Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Arkivsak: 16/76 Møtedato/tid: Kl 14:00 Møtested: Møterom Martin Tranmæl, 3.etg. rådhuset Møtedeltakere: Aud H. Kvalvik, leder Eirik Grøset Sund, nestleder Sidsel Bodsberg Anne Marte Høgsnes Ingrid Gangås Opedal, vara Forfall: Morten Wehn Andre møtende: Frode Singstad, Revisjon Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik, KonSek Midt-Norge IKS Kopi: Varamedlemmer til orientering, Ordfører, Rådmann, Revisjon Midt-Norge IKS Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim Aud H. Kvalvik (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik Konsulent, Konsek 1

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel 18/16 Rapport fra selskapskontroll med Envina IKS 19/16 Bestilling av forvaltningsrevisjon 20/16 Forslag til møteplan for 2. halvår /16 Referatsaker 22/16 Eventuelt 23/16 Godkjenning av protokoll fra dagens møte 2

3 Rapport fra selskapskontroll med Envina IKS Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 037, TI - &58 Arkivsaknr 15/131-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll Envina IKS til orientering. 2. Kommunestyret ber kommunens eierrepresentant i Envina IKS om å: Arbeide for å etablere rutiner for valg til styret slik revisjonen anbefaler i rapportens pkt 7. Arbeide for at Envina IKS får etablert en god nok kapasitet til å håndtere full innsamling av fritidsavfall fra alle 3 eierkommunene. Vedlegg Rapport fra selskapskontroll med Envina IKS Saksutredning Kontrollutvalget og kommunestyret har gjennom utarbeidelsen og vedtak av plan for selskapskontroll for Melhus kommune for lagt premissene for selskapskontrollarbeidet ut Planen ble vedtatt av kommunestyret i sak 61/2014. Selskapskontrollen av Envina IKS er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom de 3 eierkommunene Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu. Kontrollutvalget i Melhus kommune foretok en bestilling av selskapskontrollen på sitt møte Revisjon Midt-Norge IKS har på bakgrunn av bestillingen formulert følgende problemstillinger for prosjektet: 1. Er eierstyring og selskapsledelse i Envina i samsvar med gitte føringer og anbefalinger? 2. Sikrer Envina et tydelig skille mellom kommersiell virksomhet og monopolvirksomheten, og er det organisatorisk skille av ledende roller i konsernet? 3. Fattes det vedtak om delegert myndighet for innkreving av renovasjonsgebyr fra den enkelte eierkommune til selskapet? 4. Har eierkommunene etablert innsamling av hytterenovasjon i samsvar med krav? Revisors konklusjon Er eierstyring og selskapsledelse i Envina i samsvar med gitte føringer og anbefalinger? Eierstyringen i Envina preges i noen grad av at eierne er tre kommuner med til dels ulike interesser. Det kan det være krevende for selskapet å forholde seg til. De siste årene har eierkommunene og selskapet utarbeidet og fulgt rutiner for eierdialog og kommunikasjon mellom kommunestyret og selskap, som etter revisjonens syn er egnet til å sikre en mer tydelig og forutsigbar kommunikasjon. Eierne har sikret et kompetent og bredt sammensatt styre for Envina, som ser ut til å ha funnet en god arbeidsform, med gode systemer for sin virksomhet. Det er for 3

4 selskapet imidlertid ikke vedtektsfestet bruk av valgkomite for nye styrevalg, eller utarbeidet et sett med kompetansekriterier, i tråd med anbefalinger for eierstyring. Revisjonens syn er at slike virkemidler kan bidra til å sikre at også fremtidige styrer har rett sammensetning av kompetanse, som bør være vel så viktig for selskapet og eierne som styremedlemmenes parti og kommunetilhørighet. Sikrer Envina et tydelig skille mellom kommersiell virksomhet og monopolvirksomheten, og er det organisatorisk skille av ledende roller i konsernet? Envina har gjennomgående representasjon (daglig leder i morselskapet er styreleder i datterselskapet), som ikke er i tråd med gitte anbefalinger. Med unntak av dette er revisjonens syn at konsernet har etablert hensiktsmessige systemer for å hindre kryssubsidiering og sammenblanding mellom selskapene. Skillet er etablert gjennom selskapsmessig, regnskapsmessig skille, sammen med fordelingsnøkler ved fellesanskaffelser. Fattes det vedtak om delegert myndighet for innkreving av renovasjonsgebyr fra den enkelte eierkommune til selskapet? Retten til innkreving av gebyret synes å være delegert gjennom den lokale forskriften. Envina har videre etablert relevante prosedyrer for å håndtere innkreving, betalingsmislighold, inkasso og rettslig pågang for innfordring, herunder individuell overdragelse av legalpanterett og begjæring om tvangssalg. Har eierkommunene etablert innsamling av hytterenovasjon i samsvar med krav? I Melhus og Midtre Gauldal kommuner utføres det ikke hytterenovasjon, slik forurensingsloven krever. Revisors anbefalinger: Eierkommunene bør sørge for at det etableres rutiner for valg til styret som kan sikre at styret også fremover har den kompetansen selskapet har bruk for, herunder o bruk av en valgkomite o kriterier for valg til styret Eierkommunene og Envina IKS bør sørge for at det etableres innsamling av avfall fra fritidsbolig i alle eierkommuner, slik forurensingsloven krever. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat mener at selskapskontrollen av Envina IKS gir nyttig informasjon og den signaliserer en del punkter kommunen må ha fokus på i sitt eierskap av Envina IKS. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til orientering og legge den frem for kommunestyret med forslag om at kommunens eierrepresentant i Envina IKS må arbeide for å etablere rutiner vedr. valg til styret, og at Envina IKS må få etablert en god nok kapasitet vedr. fritidsavfall. 4

5 Bestilling av forvaltningsrevisjon Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 217, TI - &58 Arkivsaknr 16/63-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for og bestiller en forvaltningsrevisjon med fokus på mobbing i Melhus kommune. Prosjektplan og ressursramme legges frem for kontrollutvalget i løpet av høsten 2016 til orientering. Kontrollutvalget ber om at endelig rapport oversendes kontrollutvalgets sekretariat innen Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å følge opp prosjektet på vegne av utvalget. Utrykt vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon for , vedtatt av Melhus kommunestyre på møte den 31. mai 2016 i sak 39/2016 Saksutredning Kontrollutvalget og kommunestyret har gjennom utarbeidelsen og vedtak av plan for forvaltningsrevisjon for Klæbu kommune for , lagt premissene for forvaltningsrevisjonsarbeidet for inneværende år. Følgende fokusområder ble prioritert for forvaltningsrevisjon for : Mobbing Skolehelsetjenesten Sykefravær Ulovlighetsoppfølging Skoleskyss Melhus kommune har et budsjett på rundt 500 timer til forvaltningsrevisjon i Av disse timene er 120 brukt på en selskapskontroll av Envina IKS (ferdig rapport skal behandles på dagens møte i kontrollutvalget), 160 timer ble lånt av Midtre Gauldal kommune i 2015 for å få ferdigstilt en forvaltningsrevisjon med fokus på Buen sykehjem (behandlet av kommunestyret ), disse timene er tilbakeført til Midtre Gauldal i Det står da igjen 220 timer til rådighet til en ny forvaltningsrevisjon, dette er litt knapt til en forvaltningsrevisjon som skal gå i dybden. Kontrollutvalgets sekretariat vil derfor anbefale at det også brukes noen timer fra 2017 budsjettet og at ferdig rapport leveres i februar Det legges opp til at kontrollutvalgets møte benyttes til drøfting og fastsetting av problemstillinger som skal legges til grunn for bestillingen. En forvaltningsrevisor fra Revisjon Midt-Norge IKS vil være tilstede under behandling av bestillingen. 5

6 Vi gjengir omtalen av prosjektene fra plan for forvaltningsrevisjon for Mobbing Opplæringsloven stiller krav om at kommunene skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø ved skolene. Har grunnskolene i Melhus kommune tilstrekkelig fokus på og et godt opplegg for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing? Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon for anbefaler sekretariatet kontrollutvalget å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på mobbing i Melhus kommune. Prosjektplan og ressursramme legges frem for kontrollutvalget i løpet av høsten 2016, og endelig rapport ferdigstilles med oversendelse til kontrollutvalgets sekretariat innen Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å følge opp prosjektet på vegne av utvalget. 6

7 Forslag til møteplan for 2. halvår 2016 Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/76-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar følgende møteplan for 2. halvår 2016: August September Oktober November Desember Kommunestyret Formannskapet Kontrollutvalget Kontrollutvalgets leder gis fullmakt til å endre møteplanen, dersom dette skulle vise seg nødvendig. Saksutredning For å kunne planlegge å gjennomføre kontroll- og tilsynsarbeidet på en best mulig måte er det nødvendig å fastsette en møteplan for kontrollutvalget. Kontrollutvalgets møter vil fungere som milepæler, både for gjennomføring og presentasjon av revisjonsarbeid for kontrollutvalget, og for oppgaver som er sterkere knyttet til kontrollutvalgets egen virksomhet. Kontrollutvalget kan i tilknytning til saken diskutere tema for de enkelte møter, dersom det er ønskelig. Sekretariatet har ut fra erfaringer fra tidligere år, samt lovpålagte oppgaver, lagt inn noen foreløpige stikkord. I budsjettet for 2016 har kontrollutvalget budsjettert med å gjennomføre 6 møter i 2016, og det er naturlig å avvikle 3 på våren og 3 på høsten. Kontrollutvalgets møteplan bør tilpasses møteplanen for kommunestyret. Utvalget kan løpende gjennom året, vurdere om det er behov for endringer. Med bakgrunn i forventninger om saker så langt så kan følgende møteplan antydes for 2. halvår 2016: August September Oktober November Desember Kommunestyret Formannskapet Kontrollutvalget september 2016 I september vil utarbeidelse av budsjett for kontroll- og tilsynsvirksomheten for 2017 stå på agendaen, budsjettet skal legges frem for endelig vedtak i kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for

8 7. november 2016 Viktige saker i november er orientering fra revisor om status i den finansielle revisjonen, samt oppfølging av saker. Kontrollutvalget må starte på arbeidet med overordnet analyse i forbindelse med ny plan for selskapskontroll desember 2016 Sekretariatet foreslår å legge kontrollutvalgets siste møte til 5. desember. Tidspunktet er valgt ut fra at de fleste oppgaver for 2016 da må være ferdigstilt, samtidig kan behandling av saker 5. desember være tidsnok til å kunne få saker fremmet for kommunestyrets siste møte før jul, som er satt opp til 20. desember. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler at kontrollutvalget avvikler 3 møter 2. halvår Forslag til møteplan fremgår av kontrollutvalgssekretariatets innstilling. 8

9 Referatsaker Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/76-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg Melding om politisk vedtak - Kommunestyrets sak 24/2016 Melding om politisk vedtak - Kommunestyrets sak 23/2016 Tilbakemeldingsbrev etter årsrevisjonen Melhus kommune.pdf Vedlegg til tilbakemeldingsbrev 2015 Svar på revisjonens tilbakemeldingsbrev etter årsrevisjon 2015 Hvem skal gripe inn? vedr. Losjevn 3 Protokoll representantskapsmøte Revisjon Midt-Norge IKS Kommuneundersøkelsen bakgrunn og hovedfunn Etikkutvalget - Habil, eller kryssende interesser Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Melding om politisk vedtak, kommunestyrets sak 20 og 25/ Revisjonens tilbakemelding til Melhus kommune etter årsrevisjon Melhus kommunes svar på revisjonens tilbakemelding etter årsrevisjon Henvendelse fra innbygger vedr. Losjevegen Protokoll fra representantskapsmøter i Revisjon Midt-Norge IKS 6. For å få frem kommunenes vurdering av eget samfunnssikkerhetsarbeid, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) siden 2002 gjennomført spørreundersøkelser om samfunnssikkerhet i landets kommuner. Hele rapporten for 2016 finnes her: 7. Etikkutvalget har tatt opp tema rundt habilitet, pekt på eksempler på situasjoner i gråsonen som omfatter både ansatte og folkevalgte. Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker. 9

10 IKT- og serviceseksjonen Saksbehandler Mari Grongstad Telefon Dato Saksnr. 15/ KonSek Midt-Norge IKS v/ Eva Bekkavik Melding om politisk vedtak - Forvaltningsrevisjonsrapport, Buen sykehjem Kommunestyret har i møte , sak 24/16, fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Buen sykehjem - Medvirkning og etterlevelse av regelverket til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapporten som er som følger: - fremskaffe en oversikt over områder ved Buen sykehjem der det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, samt en plan med tiltak for å redusere risikoer - Iverksette tiltak som sikrer en forutsigbar bruker- og pårørendemedvirkning - sørge for at alle ansatte er i stand til å identifisere pasienters motstand mot helsehjelp og at vilkår for bruk av tvungen helsehjelp overholdes - sørge for at digitale systemer fungerer optimalt, at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter i bruk av dokumentasjonssystemene, og at disse brukes. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Anbefalingene oversendes til komite for helse og omsorg og kommunestyret. 4. Kommunestyret ber om at rådmannen ser forvaltningsrevisjon om Buen sykehjem i forbindelse med gjennomgangen av helse- og omsorgstjenestene. Med hilsen Mari Grongstad møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur 10 Tlf postmottak@melhus.kommune.no Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

11 IKT- og serviceseksjonen Saksbehandler Mari Grongstad Telefon Dato Saksnr. 16/ Kontrollutvalget Konsek v/ Eva Bekkavik Melding om politisk vedtak - Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Kommunestyret har i møte , sak 23/16, fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2015 til orientering. Med hilsen Mari Grongstad møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur 11 Tlf postmottak@melhus.kommune.no Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

12 12

13 13

14 14

15 Nr. 2/2013 kundebrev - bidrar til forbedring Revisjon Midt-Norge har i år sett seg nødt til å avlyse årets fagdag regnskap. Dette skyldes mangler på ressurser til å få gjennomført en slik dag. Vi ønsker derfor i dette kundebrevet å gi kommunene informasjon om nyheter og andre forhold det er viktig å ta hensyn til i forbindelse med årsoppgjøret. Vesentlige budsjettavvik Revisjonsforskriften 5 angir at revisor blant annet skal uttale seg om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og om beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap er i samsvar med budsjett. anses som et vesentlig budsjettavvik gjøres for den enkelte kunde. Vi ber om at det gjennomføres budsjettkorrigeringer løpende gjennom året, slik at det er best mulig samsvar mellom korrigert budsjett og regnskapsmessige disposisjoner i årsregnskapet. Vesentlige budsjettavvik vil, i tråd med uttalelsen fra revisjonskomiteen, omtales i revisjonsberetningen. Bruk av disposisjonsfond Vi viser til brev av 07. april 2010 fra KRD til Norges Kommunerevisorforbund om avsetning til og bruk av disposisjonsfond. Revisjonskomiteen i Norges Kommunerevisorforbund uttaler følgende om hvordan budsjettavvik skal omtales i revisjonsberetningen: Vesentlige budsjettavvik skal alltid tas med som forbehold til konklusjon om budsjett Dersom budsjettavviket ikke er tilstrekkelig redegjort for i årsberetningen, tas det også forbehold til årsberetningen Dersom budsjettavviket (vesentlig) er tilstrekkelig redegjort for, henvises det til redegjørelsen i omtalen av forbeholdet til konklusjon om budsjett Det er budsjettavvik på den enkelte linje i regnskapsskjemaene (1A, 1B, 2A, 2B) som vurderes opp mot en vesentlighetsbetraktning. Det anses som en viktig brukerinteresse hvorvidt disposisjoner er i samsvar med vedtatt budsjett i kommunal sektor som har bevilgningsregnskap. En vurdering av hva som Departementet uttaler at avsetning til og bruk av disposisjonsfond som er ført opp i budsjettskjema 1A, skal regnskapsføres i tråd med kommunestyrets vedtak. Vedtaket må angi et beløp. Det er kun strykningsreglene i regnskapsforskriften 9 som gir hjemmel for å fravike avsetning til og bruk av disposisjonsfond i tråd med kommunestyrets vedtak. Kommunestyret har anledning til å delegere fullmakter til å foreta avsetning til og bruk av disposisjonsfond innenfor de enkelte bevilgningene i skjema 1B. Det antas at en slik fullmakt vil følge av en nettobevilgning. Kommunestyret har imidlertid ikke adgang til å delegere budsjettmyndighet. Dette betyr at avsetning til og bruk av disposisjonsfond utover kommunestyrets vedtak skal inngå i årets regnskapsmessige mer- /mindreforbruk og disponeres av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet, jf. kommuneloven 48 nr. 4. Revisjon Midt-Norge IKS Sandenveien Orkanger Telefon: Telefax: E-post: post@revisjonmidtnorge.no Revisjon Midt-Norge IKS 15

16 Vi ber om at våre kunder tar hensyn til overnevnte forhold når årsregnskapet for 2013 skal avsluttes. Avsetning til eller bruk av disposisjonsfond som ikke er i tråd med kommunestyrets vedtak kan få konsekvenser for revisjonsberetningen. Regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra 2014 All merverdiavgiftskompensasjon fra investeringsutgifter skal fra 2014 føres i investeringsregnskapet. GKRS har behandlet spørsmålet i fagkomiteen og kommet frem til følgende behandling; All kompensasjonsberettiget merverdiavgift skal utgiftsføres og kompensasjonen skal inntektsføres i hhv. driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Prinsippet om at kompensasjonsberettiget merverdiavgift inngår i anskaffelseskost på anleggsmidler videreføres. Vi gjør oppmerksom på at mva til investeringsutgifter som er kompensasjonsberettiget ikke er tillatt finansiert ved bruk av lån, jf. endring i kommunelovens 50. nr. 1 vedtatt med virkning fra 1. januar Merverdiavgift og elektronisk kommunikasjon Skatt Midt-Norge har kontrollert merverdiavgiftsbehandlingen av privat bruk av elektronisk kommunikasjon (arbeidsgiverfinansiert telefon) i flere av våre kommuner. Denne gjennomgangen viste at kommunene praktiserer dette ulikt. I et brev til revisjonen av har Skatt Midt-Norge gjennomgått regelverket på området og bedt oss om å orientere de enkelte kommunene, slik at det foretas en gjennomgang av bruken av elektronisk kommunikasjon for 2013 og årene fremover. Dette med sikte på en fordeling av merverdiavgiften i samsvar med forslagene i brevet. Det er viktig at kommunene innretter seg etter dette og gjennomfører nødvendige endringer, da merverdiavgiften knyttet til privat bruk av elektronisk kommunikasjon ikke kan fradragsføres. Brevet fra Skatt Midt-Norge følger vedlagt. Bruk av rentesikringsinstrumenter Foreningen GKRS har sendt ut forslag til regnskapsstandard for regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter på høring. Høringsfristen var 28. august Standarden er foreløpig et høringsutkast. Dersom standarden fastsettes som foreløpig standard før 2014, vil vi legge standardens krav om sikringsdokumentasjon til grunn for regnskapsavslutningen Kommuner som har avtaler om finansielle instrumenter som ledd i sikring, bør derfor være forberedt på å dokumentere dette. Skattekort Fra og med 2014 vil alle arbeidsgivere motta skattekort elektronisk. Det vil da ikke være noe krav at arbeidstakere skal levere skattekort. Ved endringer på skattekort, vil dere som arbeidsgivere få beskjed. Revisjon Midt-Norge IKS Sandenveien Orkanger Telefon: Telefax: E-post: post@revisjonmidtnorge.no Revisjon Midt-Norge IKS 16

17 Fra: Lars Mo Sendt: 31. mai :36 Til: Hanne B. Tangen Kopi: Liv Randi Henden Tønnessen Morten Bostad Emne: Tilbakemelding etter gjennomført årsrevisjon 2015 Her følger tilbakemelding på skriv datert fra Melhus kommune: Fond Mottatte skjønnsmidler i 2015 skal kommenteres i regnskapssaken for 2015, vedrørende disponering uten vedtak før gjennomføring. Vurdering av skjønnsmidler med henhold på om de er bundet eller ikke, blir vurdert muntlig i møte mellom ass.rådmann, økonomisjef, regnskapsleder og rådgiver på høsten hvert år. Normalt sett mottar vi kommunestyrevedtak på avsetning av slike midler - at det ikke ble foretatt for 2015 er en forglemmelse. Vi vil for ettertiden bestrebe oss på å få kommunestyrevedtak på all avsetning til og bruk av disposisjonsfond. Når det gjelder avsetning til bundne investeringsfond direkte fra drift, er det tatt tak i og oppklart internt i økonomiseksjonen. Regelverket på området synes nå forstått. Kostraveileder er for så vidt uklar på dette området og kan tolkes forskjellig. Budsjett I 2015 ble det vurdert om det var nødvendig med en budsjettreguleringssaksak i desember. På bakgrunn av at tidsrommet mellom 2. tertial og evt. sak i desember ble svært kort ble det besluttet å ikke gjennomføre denne reguleringen. Melhus kommune tar sikte på å fatte vedtak der det er presisert for hvilket år tiltaket gjelder for. Behovet for budsjettreguleringer i kommunestyret i desember for å korrigere evt. vesentlig budsjettavvik som har oppstått skal også bli tatt opp til vurdering hvert år. Regnskapsrapportering Noter Innestående på premiefond og bruk av premiefond vil bli opplyst om i pensjonsnoten for Beløp for selvkosttjenester som er satt bort til andre, vil bli tatt tak i og vi vil etterstrebe å få opplysninger som skal inn i selvkostnoten fra de selskap det gjelder innen fristen For 2015 fikk vi tilsendt opplysningene for sent til å få dem med. Årsberetning Vesentlig avvik mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett på de enkelte linjene i skjema 1A, 1B, 2A, 2B vil i 2016 bli gjennomgått med tanke på en bedre redegjørelse for avvikene. Vi vil være spesielt oppmerksomme på ramme 9, fordelingen mellom skjema 1A og 1B. Finans Klassifisering av investeringsporteføljen Konto vil bli erstattet av 2.18 i Kostraveileder vil bli fulgt opp her. Renteinntekter obligasjonslån Trønderenergi Avsetning for påløpte renter 2014 ble ikke ført i I 2015 har vi valgt å bokføre kun to halvår, slik at det blir korrekt på året. 17

18 Dette medfører at den siste renteberegningen vil bli bokført første halvår Lønn Arbeidsdeling for godkjenning av variable lønnsgrunnlag Ansvar manglet rutiner for attestering og anvisning på kjørebok, dette blir nå ivaretatt ved at elektronisk kjørebok med saksgang er tatt i bruk. Vedr ansvar 551*: Melhus kommune tar til etterretning deres merknad vedr. manglende attestasjon på bilag, men kun anvist. Det er innført rutiner som kvalitetssikres at bilagene både anvises og attesteres. Bokføring av ordinære fakturaer på lønnsarter Rutinene tilsier at lønnsartene skal være stengt hele tiden og bare åpnes for manuell flytting av lønnsutgifter mellom ansvar og tjenester. All annen korreksjon skal gå via lønnssystemet. Ordinære fakturaer skal ikke bokføres mot lønnsarter, og de som ble ført i 2015 er feilførte og burde vært ført på andre arter. Bilag , og gjelder aller Gimse U. og burde vært ført på konto «Kjøp av tjenester fra private». Innkjøp - etterlevelse av regelverket om offentlige anskaffelser Melhus kommune tar til etterretning deres merknad vedrørende bruk av anbudsprotokoll. Det benyttes nå en mal som ivaretar innkjøpet i det enkelte tilfelle fra a-å og at denne fylles ut fullstendig. Utbetalinger til privatpersoner Forslag til enkel rutine på dette området som benyttes fra nå. Oversikt over utbetalinger sendes til økonomi for utbetaling. Ikke org.nr Kopi av utbetalinger skal sendes revisjon og skatteetaten. Kopier til oppgitte parter er det den som utbetaler pengene som skal ordne med. Økonomiseksjonen sender kopi av utbetalingen til skatteetat og revisor. Disposisjonsrett på bankkonti I løpet av høsten 2016 vil det være etablert rutiner som sier at en utbetaling i banken (manuell utbetaling eller en filoverføring) skal utføres/godkjennes av to stk i fellesskap. Samtlige på Økonomiavdelingen og Kemneren vil derfor få tilgang til samtlige bankkontoer gjennom begge bankavtalene som Melhus Kommune har. (Egen avtale på sos-filen). Kemneren får også tilgang, slik at de kan være backup ved ferier, sykdom eller andre anledninger hvor det kun er en ansatt tilstede på Økonomi. Mvh Lars Mo Økonomisjef Melhus kommune, Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Økonomiseksjonen Telefon: /

19 Kommunerevisjonen for Melhus C/O Revisjon Midt-Norge IKS Statens Hus 7300 Orkanger Hvem skal gripe inn? Melhus kommune skrev i forbindelse med klagebehandling over reguleringsplan for Losjevn 3 i Pottenområdet i Melhus slik til Fylkesmannen: «Overgangen mellom fortau og kjørebane vil bli markert med kantstein, men på en slik måte at hvis to biler møtes i Losjevegen kan den ene kjøre med et hjul inn på fortauet. Losjevegen er en privat veg som ligger på kommunal grunn. Farten i området er lav. Belastningen på vegen er ikke større enn at rådmannen vurderer vegbredden på 4 m som tilfredsstillende. Ved utarbeidelse av reguleringsplanen er det lagt vekt på at det er ønskelig med fortau for å sikre gående. Ved å legge fortauet hovedsakelig på kommunal grunn (med ett lite unntak på noen få kvadratcentimeter av Moxnes sin eiendom). Dermed blir det mer realistisk å få gjennomført planen med utbygging av fortau.» (utheving foretatt av skribenten) Trafikkreglenes 4 liker ikke at en kommune oppfordrer trafikantene til å trosse seg. 4 forbyr folk å kjøre på fortau, og har ingen telling av antall hjul som krysser ytterkanten av kantsteinen. Selv om kommunen in casu spesialkonstruerer kantsteinen slik at det blir lett å krysse kanten, og dermed bryte loven, fordi det er kommunal grunn, lever 4 sitt liv, med suveren forakt for hva et tilfeldig kommunestyre beslutter. Ved tiltredelse som politifullmektig ved daværende Trondheim politikammer ble nærværende skribent møtt med stående ordre om å bøtelegge enhver fortauskjøring, noe som mellom hundrevis av andre lovovertredere rammet en byrettsdommer. Etter at kommunens ovenstående kommentarer ble kjent for godtfolk tok Losjevegen Veglag kontakt med lensmannen i Melhus, men denne toet sine hender med at en ikke kunne blande seg inn i reguleringssaker.(!) Gjennom 40 år som privatpraktiserende advokat har nærværende skribent kun en gang kontaktet en kommunerevisjon, med det resultat at revisjonen gjennom sine kanaler la død den ulovlige anbudspraksis kommunen hadde etablert. Reguleringsplaner består selvsagt av mye politikk og skjønnsmessige vurderinger, som verken revisorer eller jurister kan legge seg opp i. Denne saken krysser imidlertid en grense. Derfor har jeg stilt spørsmålet som overskrift til dette brev, jfr komm.lov 78 nr 2. Sak saksbehandling referanser Infoncon AS (eier Båtvik) kjøpte Losjevn 3/5. Infocon AS engasjerte Norgeshus AS (eier Båtvik) til å bygge ut tomta. Kommunen vedtok en arealplan, tilpasset forhandlinger om utbygging av tomta. 5 uker senere presenterte kommunen for beboerne det saken gjelder, plan for detaljregulering av Losjevn 3. 19

20 Beboerne protesterte, og Fylkesmannen opphevet vedtaket om godkjenning av reguleringsplanen, men uttalte seg ikke om fortauet. Hoveddokumentet i saken under denne overskrift er Fylkesmannens opphevelse av vedtaket, ref 2015/ , kommunens ref 14/ Etter fylkesmannens behandling kunne beboerne lese i lokalavisa at den samme planen ville fremmes på ny, med en mer nøyaktig saksbehandling. Fra kommunen har verken klagere eller andre beboere hørt noe fra kommunen. Men i lokalavisa kunne vi nylig lese at den nye planen allerede er godkjent av Formannskapet! Noen beboere ba om et møte med kommunen. Der fikk de opplyst at Norgeshus på toppen av det hele har fått opsjon på de to eiendommer i nabogata Pottenvn som kommunen eier i dag. Pottenvn og Losjevn er de to naboveiene som utgjør adkomsten til Potten. Undersøkelser viser at ingen har dokumentert «bydelen» Pottenområdet. Det vi vet, er at området under siste krig huset en tysk militærleir. Da husene fra denne ble revet etter krigen, ble storparten av materialene brukt til å sette opp halvannen etasjes eneboliger, Disse er godt vedlikeholdt, og Potten utgjør en perle i Melhus sentrum, med velstelte plener/hager (dog unntatt på eiendommen til Norgeshus) og utgjør en overgang fra bondens åker til nye bygg og planlagte nybygg langs Melhusvn som vis a vis staten har fått betegnelsen «miljøgate.» Den har forkjørsrett(!!!) Ovennevnte opsjoner er det andre punkt vi henleder revisjonens oppmerksomhet på. Hvilke motytelser har Norgeshus prestert overfor kommunen for å få denne til å avgi to verdifulle opsjoner i Pottenvn til seg, mens en meget betent reguleringssak i Losjevn pågår? Det tredje punkt revisjonen kanskje kan se nærmere på, er den utbyggingsavtale som er lagt ut på kommunens hjemmesider. Ettersom en utbyggingsavtale ikke kan påklages, må en forvente at den iallfall tilnærmet har et innhold som avspeiler lovlig sannhet. Det gjør ikke avtalens pkt 5.1, og jeg tillater meg å vedlegge en revidert utgave av pkt (Den originale tar det for gitt at Norgeshus kunder har rett til å bruke Losjevn, men det har de jo ikke!) Fylkesmannen skriver om dette: Vegrett Som kommunen skriver i sin forberedende klagebehandling er spørsmålet om utbygger har nødvendig vegrett et privatrettslig forhold som må avklares i forbindelse med byggesaken, jfr. pbl En reguleringsplan i seg selv verken stifter eller endrer på private rettigheter. Som kommunen påpeker gir imidlertid reguleringsplanen ekspropriasjonsgrunnlag dersom veglaget og utbygger ikke blir enig, jfr. pbl Det er bakgrunnen for at pkt 5.1 i utbyggingsavtalen bør endres. Den «gjeldende» ordlyden er: 5.1 Kjøreveg (Losjevegen) og fortau Utbygger skal opparbeide og bekoste kjøreveg og fortau langs Losjevegen, som anvist i plankartet. Tiltakene skal opparbeides i samsvar med vedtatt reguleringsplan og i henhold til Melhus kommunes veg-norm, vedtatt i sak 15/1441 den Deler av det regulerte fortauet langs Losjevegen, er planlagt oppført på annens grunn (gnr/bnr 92/36). Melhus kommune forplikter seg til å bistå med gjennomføring av grunnerverv i forbindelse med etablering av fortau, dersom partene ikke kommer til enighet. Utbygger må godtgjøre at det er gjort grundige forhandlinger med eier av gnr/bnr 92/36. 20

21 Ansvaret for drift og vedlikehold av vegen og fortauet ivaretas av utbygger/fremtidige boligkjøpere i felleskap med de øvrige beboerne i Losjevegen. Revidert utkast lyder: 5.1 Kjøreveg (Losjevegen) og fortau a. Kjøreveg Losjevegen har status som privat veg, der grunnen eies av Melhus kommune og veglegemet av Losjevegen veglag, som består av nåværende grunneiere langs vegen, og hvis bruk av den er regulert i egne vedtekter. Det tilligger utbygger å forhandle med veglaget om bruk av vegen, og betingelsene for slik bruk. b. Fortau Kommunen og den privateide gnr/bnr 92/36 eier fortausgrunnen. Kommunen avgir for sin del grunn til fortau, men det tilligger utbygger å forhandle med eier av 92/36 om å få erverve dennes del av grunnen Dersom de forhandlinger som er beskrevet ovenfor i litra a og b ikke fører fram forplikter kommunen seg til å bistå med tvangserverv av henholdsvis bruk og grunn. Dersom forhandlingene fører fram eller sakene blir avgjort ved ekpropriasjonsskjønn, skal tiltakene følge vedtatt reguleringsplan og i henhold til Melhus kommunes veg-norm, vedtatt i sak 15/1441 den Sluttbemerkninger: Dette brev må nærmest oppfattes som «tips» til revisjonen, og jeg forventer ikke svar. Brevet sendes både pr. mail og i post. Når det gjelder utbyggingsavtalen, blir ikke den behandlet før endelig reuleringsplan er vedtatt, men føre var, De vet Melhus, Ø. Kollstrøm Skattebetaler og nær nabo til monsterbygget 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 Etikkutvalget: Habil, eller kryssende interesser? - Kommunalt ansatte kan selvsagt også være folkevalgte. Men det kan skape utfordringer av ulike typer, for eksempel knyttet til det faktum at en som folkevalgt er arbeidsgiver for rådmannen. Publisert Nesten halvparten av kommunestyrepolitikerne har en rolle som eier, styremedlem eller daglig leder i et selskap. I slike tilfeller kan det oppstå situasjoner som kan oppfattes å utfordre krav til upartiskhet og habilitet. Det samme gjelder for medlemskap i organisasjoner. Organisasjonsfriheten i Norge gjelder selvsagt for alle, også for kommunalt folkevalgte og ansatte. Men i begge tilfeller bør man være vàr for utfordringene i situasjonen. Etikkutvalget har tatt opp tema rundt habilitet, pekt på eksempler på situasjoner i gråsonen som omfatter både ansatte og folkevalgte. Utvalget har også gitt noen råd om hva som kan ligge til grunn i vurderinger av slike situasjoner, og noen forslag til spørsmål som kan ligge til grunn for diskusjon omkring tema. Hele saken fra etikkutvalget, med eksempler og anbefalinger finner du på de neste sidene. 27

28 Kommunesektorens etikkutvalg: Når én av to har flere roller om habilitet "Utad kan det se ut som man meler sin egen kake. Om man gjør det eller ikke, er ikke det sentrale - det sentrale er hva innbyggerne tror" Gruppeleder i kommunestyre Nesten halvparten av kommunestyrepolitikerne har en rolle som eier, styremedlem eller daglig leder i et selskap. I slike tilfeller kan det oppstå situasjoner som kan oppfattes å utfordre krav til upartiskhet og habilitet. Da er det viktig å huske at selv om det er fullt lovlig å drive privat virksomhet om en arbeider eller er folkevalgt i kommunen, kan det oppstå dilemmaer. Det samme gjelder for medlemskap i organisasjoner. Organisasjonsfriheten i Norge gjelder for alle, også for kommunalt folkevalgte og ansatte. Men i begge tilfeller bør man være vàr for utfordringene i situasjonen. Habilitetsreglene regulerer hvem som kan være med å fatte beslutning eller vedtak. Å være inhabil innebærer at man ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Det kan også være situasjoner hvor man rettslig sett ikke er inhabil, men hvor det likevel oppfattes å være bindinger som er egnet til å svekke tilliten til at beslutninger fattes på et uavhengig og upartisk grunnlag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utgitt en veileder om habilitet i kommuner og fylkeskommuner som representerer en nyttig gjennomgang av habilitetsreglene. Dette notatet trekker frem noen eksempler på situasjoner i gråsonen, de omfatter både ansatte og folkevalgte. Det gir også noen råd om hva som kan ligge til grunn for å vurdere slike situasjoner. Etikkutvalgets generelle råd rundt habilitet - Kommuner, fylkeskommuner og kommunale selskaper bør ha klare og kjente rutiner for håndtering av spørsmål om habilitet. For eksempel bør spørsmål om habilitet settes som fast punkt på dagsorden der det er relevant. - Kommuner, fylkeskommuner og kommunale selskaper bør ha etisk rammeverk som setter standarder for hva som forventes av folkevalgte og ansatte, også når det kommer til interessekonflikter og rollekombinasjoner. - Regler rundt habilitet, rollekombinasjoner og åpenhet om interesser bør også gjelde for innleide konsulenter og vikarer. - De politiske partiene bør vurdere om regler om habilitet for folkevalgte også skal gjelde i politiske møter som ikke er omfattet av forvaltningsloven og kommunelovens bestemmelser, for eksempel for partienes gruppemøter. - Ved valg til politiske utvalg bør en tenke igjennom hvor ofte en aktuell folkevalgt vil kunne komme i rollekonflikt. Det kan for eksempel være klokt å ikke la en folkevalgt med yrke som entreprenør, sitte i kommunens planutvalg. Habilitet i gråsonen eksempler og råd Hensikten med eksemplene nedenfor er å belyse bredden av situasjoner hvor spørsmål om habilitet kan eller bør reises. Det følger også noen råd fra Kommunesektorens etikkutvalg om hvordan slike situasjoner kan håndteres for å opprettholde inntrykket av en tillitskapende forvaltning bygd på en høy etisk standard, slik det er formulert i kommunelovens formålsparagraf. Grunnleggende viktig er det at spørsmål rundt habilitet og åpenhet jevnlig settes på dagsorden - i kommunestyret og blant ansatte i kommunene. Eksempel 1 - flere roller og bierverv Alle kommunalt ansatte og folkevalgte bor i en kommune og vil i kraft av det å være innbygger ofte ha flere roller i samme kommune som foreldre, som bruker av kommunale tjenester, som 28

29 organisasjonsmenneske eller som selvstendig næringsdrivende. Eksempler på det siste kan være kommunalt ansatte som har sitt eget firma eller næring, som potensielt vil kunne selge sine produkter til kommunen. Det er eksempler på kommunalt ansatte som driver eget byggefirma, sykepleier som har firma på si, eller andre som jobber deltid i konkurrerende privat næring. Det er også mange eksempler på folkevalgte som driver næringsvirksomhet og som potensielt har interesser i saker som kommer opp til politisk behandling. Etikkutvalgets råd og spørsmål til refleksjon - Det anbefales å ha rutiner som gir oversikt over bierverv hos ledere og ansatte som kan komme i konflikt med kommunens interesser og sørge for at dette gjøres kjent ved ansettelser. Rutinene kan for eksempel være i arbeidsreglementet og utgjøre et fast spørsmål ved ansettelser - Det bør også være kjent for utenforstående og andre folkevalgte dersom folkevalgte har interesser som kan gi interessekonflikt - Kommuner, fylkesting og kommunale bedrifter anbefales å slutte seg til KS styrevervregister som omfatter folkevalgte og ledere Diskuter og tilstreb forståelse for hva slags type rollekombinasjoner som kan føre til interessekonflikt gjerne med utgangspunkt i habilitetsutfordringer som har vært i virksomheten Eksempel 2- deltakelse på lokale arrangementer Folkevalgte og særlig ordførere inviteres ofte til arrangementer og tilstelninger, og det er en del av jobben særlig til ordføreren å stille opp på ulike arrangementer. Det kan være for sportsklubber, lokale bedrifter og annet. Det kan imidlertid være problematisk dersom den som inviterer samtidig har interesser knyttet til mulige oppdrag eller utfall av aktuelle politiske saker, men også mer generelt. Folkevalgte skal vise interesse for lokale arrangementer og aktører, men må samtidig være oppmerksomme på at de som inviterer kan ha spesifikke interesser hos kommunen Etikkutvalgets råd og spørsmål til refleksjon - Kommunens etiske regelverk bør gi noen retningslinjer for hvordan deltakelse på arrangementer og tilstelninger skal håndteres. Både folkevalgte, ansatte, vikarer og innleide konsulenter bør omfattes av det etiske regelverket - Sørg for åpenhet rundt hvem de folkevalgte har kontakt med i politiske beslutningsprosesser, for eksempel ved å praktisere åpne kalendere eller ved andre tilsvarende rutiner - Diskuter og skap bevissthet om i hvilke situasjoner og under hvilke forutsetninger deltakelse på ulike arrangementer kan bidra til å svekke tilliten til folkevalgtes og ansattes upartiskhet Hvor går grensen for når folkevalgte eller ansattes deltakelse på tilstelninger og arrangementer kan oppfattes å gi uheldig binding? Vurder for eksempel spørsmål om arrangøren kan ha interesse i saker som er til politisk behandling? Diskuter hvordan en kan praktisere åpenhet i situasjoner hvor folkevalgte eller ansatte inviteres/deltar i arrangementer og tilstelninger hos eksterne aktører Eksempel 3 - folkevalgt og ansatt i samme kommune Det er mange eksempler på folkevalgte i kommunestyrer som også er ansatt i kommunen. I Meråker kommune er for eksempel omkring halvparten av de folkevalgte ansatt i kommunen. Det finnes også kommuner hvor en folkevalgt er hovedtillitsvalgt for ansatte i kommunen. Dette er eksempler på rollekombinasjoner som krever at en til enhver tid har orden på hvilken rolle man har, både overfor seg selv, kollegaer og utad. Som kommunestyrerepresentant er man arbeidsgiver for de ansatte. Den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret delegeres til rådmannen. Dette gjelder likevel ikke arbeidsgiveransvaret for rådmannen. Det kan ikke delegeres til andre, og må utøves av de folkevalgte selv. 29

30 Som hovedtillitsvalgt representerer man de ansatte, mens man som kommunestyrerepresentant er arbeidsgiver. Det er en rollekombinasjon som kan være krevende og uheldig. Et annet eksempel er en situasjon hvor varaordfører også er ansatt i kommunen, og hvor personen i kraft av å være varaordfører sitter i forhandlingsutvalget med arbeidsgiveransvar for rådmannen. Slike situasjoner bør unngås. Håndtering og klargjøring av roller kan være krevende om man som folkevalgt er med å fatte vedtak i kommunestyret som også berører din egen arbeidsplass som kommunalt ansatt. Et eksempel er om man er lærer ved en skole, samtidig som man som folkevalgt skal behandle en sak om skolestruktur. Et annet eksempel er om man som ansatt utarbeider saksfremstillinger til saker i kommunestyret hvor man selv sitter. I situasjoner som disse er det viktig å ta opp spørsmål om habilitet. Etikkutvalgets råd og spørsmål til refleksjon - Dersom en hovedtillitsvalgt blir valgt inn i kommunestyret bør det vurderes om vedkommende kan fortsette som hovedtillitsvalgt. Det er krevende roller å balansere og mandatet man er gitt av innbyggerne som folkevalgt veier tungt Som prinsipp bør slike dobbeltroller unngås - Sørg for åpenhet rundt rollene, både ovenfor kollegaer på arbeidsplassen og i kommunestyret, i møte med personer utenfor virksomheten, og ev. i mediesammenheng. - Avklar grensedragningen mellom de ulike rollene den enkelte måtte ha - Det anbefales at de politiske partiene lokalt formulerer egne habilitetsbestemmelser, basert på forvaltningslovens og kommunelovens bestemmelser, til anvendelse i partiinterne møter Eksempel 4 - styremedlem i kommunale selskap er ansatt eller folkevalgt i kommunen Loven tillater at folkevalgte eller ansatte kan velges til styremedlemmer i kommunale selskap og foretak, interkommunale selskaper og lignende. Styreverv i selskaper er imidlertid personlige verv, og medlemmer av selskapsstyrer representerer bare seg selv, ikke noen av eierne. De skal ivareta selskapets interesser til det beste for alle eierne. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser og eierne kollektivt på best mulig måte, ut fra selskapets formål og innenfor lovens rammer. Utfra forvaltningslovens bestemmelser om habilitet skal ikke kommunalt ansatte eller folkevalgte håndtere saker i kommunen som gjelder selskap der de selv er styremedlem, også om selskapet er helt eller delvis kommunalt eiet. Det samme gjelder hvis en som styremedlem skal behandle saker som en har håndtert som ansatt eller folkevalgt i kommunen. Et eksempel kan være en ordfører som sitter i styret til et kommunalt selskap. Det kan være et selskap som leverer viktige kommunale tjenester. Ordfører vil da typisk bli inhabil i kommunestyret. Et annet eksempel er rådmannen som sitter i styret i et tilsvarende selskap. Rådmannen kan bli inhabil til å tilrettelegge saken for kommunestyret. Tilsvarende er det viktig å vise åpenhet rundt verv og interesser hos styremedlemmer og ansatte i kommunale foretak og selskaper. I NOU 2016:4 Ny kommunelov forslåes det at kommunestyremedlemmer ikke skal være valgbare til styrer i kommunale foretak, begrunnet nettopp med å unngå dobbeltroller og habilitetsproblemer. Etikkutvalgets råd og spørsmål til refleksjon - Dersom folkevalgte eller ansatte i kommunen er aktuelle som styremedlemmer i selskaper kommunen har eierandeler i, bør det vurderes hvor ofte vedkommende vil bli inhabil. Dersom inhabilitet vil inntre ofte, bør det vurderes om det vil være uhensiktsmessig å velge den aktuelle personen til styremedlem - I KS sine "Råd om eierstyring, selskapsledelse og kontroll" anbefales det at ordførere og rådmenn ikke bør sitte i styret i kommunale selskaper 30

31 Diskuter hvilke kryssende interesser som kan oppstå dersom en folkevalgt eller kommunalt ansatt også er styremedlem i de ulike kommunale selskapene i samme kommune. På hvilken måte og i hvilke situasjoner kan det bli problematisk? 31

32 Eventuelt Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/76-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. 32

33 Godkjenning av protokoll fra dagens møte Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/76-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra dagens møte i kontrollutvalget, , godkjennes. 33