KOMMUNEPLAN AREALDEL

Transkript

1 KOMMUNEPLAN AREALDEL DEL1: Planbeskrivelse Kommuneplanens arealdel godkjent av kommunestyret Sist revidert (Planbeskrivelse sist revidert ) Reinholdt Boll ( ) Prospekt av Lilllehammer 186-tallet. Olje på lerret. 1

2 Forord Kommuneplanens arealdel revideres for perioden Samfunnsdelen revideres ikke i denne omgang. Spørsmål om å revidere samfunnsdelen behandles i forbindelse med planstrategien for kommunestyreperioden Revisjonen av kommuneplanen er begrunnet i behov for å lokalisere nye områder for boligbygging som følge av større befolkningsvekst enn forutsatt. Arealreserver for næringsutvikling er begrenset særlig på grunn av manglende tilgjengelighet, eierstruktur og forhold knytta til trafikkavvikling. Det er behov for å samordne utbyggingsområder med sosial, teknisk og grønn infrastruktur. Det er også behov for å vurdere praksisen med spredt boligbygging og dispensasjoner. Revisjonen begrunnes videre i behovet for å tilpasse og oppdaterte kommuneplanen i henhold til ny planlov. I planperioden vektlegges å utnytte allerede avsatte, ikke utbygde boligområder, fortetting i sentrum og sentrumsnære områder, utvidelser av allerede eksisterende boligområder, samt å stimulere til økt boligbygging i grendene. Dette potensialet vil være tilstrekkelig til å dekke opp boligbehovet i hele planperioden, forutsatt at det lar seg gjennomføre en kraftig fortetting og transformasjon av eksisterende byggeområder. Det er imidlertid knyttet store utfordringer til dette, og prosjektene er vanskelig realiserbare på kort sikt. Kommunen mener derfor det er riktig og nødvendig også å legge til rette for nye boligområder utenom dette i denne revisjonen. Dette sikrer samtidig et fleksibelt tilbud av boligtyper og boformer. Det stilles krav om at en viss andel av utbyggingsområdene i høyeste prioritet skal være utbygd eller regulert for utbygging før områder i lavere prioritet kan tas i bruk. Det er avsatt arealer for spredt boligbygging i grendene og enkelttomter som fortetting i bydelene Søre Ål og Nordre Ål. Hensikten er å opprettholde bosetning i grendene og samtidig legge til rette for et variert boligtilbud. Næringsarealene er grovt differensiert i forhold til type virksomheter som kan etableres på de ulike arealene. Det foreslås å omdisponere noen næringsarealer til boligformål. Dette kan være lite attraktive arealer for næringslivet og /eller attraktive tomter for boligutvikling. Styring av handelslokaliseringen har vært et viktig tema i denne revisjonen. Det er et overordnet mål at Lillehammer skal ha et levende bysentrum med en bærekraftig detaljhandel, kombinert med et attraktivt kultur- og aktivitetstilbud. Samtidig skal det gis muligheter for utvikling av etablerte bydelssentra. Det er avsatt nytt område for fritidsbebyggelse sentralt på Nordseter. Det foreslås detaljerte retningslinjer for fritidsbebyggelse med den hensikt å gi grunnlag for likebehandling og entydighet i byggesaksbehandlingen. Det er foretatt et omfattende arbeid med innarbeiding av hensynssoner tilknyttet bestemmelser og retningslinjer. I kommuneplanrevisjonen er tidligere vedtekter innarbeidet som bestemmelser. Hovedstrukturen i planbeskrivelsen er sortert på temaer for arealbruk. Planen inneholder planbeskrivelse, planbestemmelser, retningslinjer, plankart, tematiske kartutsnitt og temakart for hensynssoner, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse og fortettingsstudie. Kommunestyret og kommuneplanutvalget har i perioden hatt flere møter/arbeidsseminarer hvor arealplanen har vært tema. Det er gjennomført tre offentlige ettersyn av plandokumentene. Deler av planen ble ikke godkjent på grunn av innsigelser. Det er foretatt mekling med innsigelsesmyndighetene. Bildematerialet er utlånt fra Lillehammer kunstmuseum til bruk i plandokumentene. Bildene representerer et utvalg av malerier fra kjente kunstnere og kunstverk knytta til Lillehammer. Espen Granberg Johnsen Ordfører Christian Fotland.. Rådmann 2

3 INNHOLD 1 Kommuneplanrevisjonen Kommuneplanens visjoner og strategier Revisjonsbehovet Kommunale, nasjonale og regionale føringer Planprosessen Organisering Framdrift Planbehandlinger Planinnhold og generelle temaer Innhold og struktur Kommunale vedtekter Trafikkvurderinger og infrastruktur veg/jernbane Konsekvensutredning Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhetsanalyser Tilpasning til klimaendringer Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler Regionalt samarbeid Byutvikling og valg av boligområder Strategiske mål Befolkningsutvikling og boligbehov Prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging (SAT) Prinsipper for byutvikling Utbyggingsprioritet og strategier for byvekst Fortettingsstudie Valg av utbyggingsområder for boliger Områdetyper boligbebyggelse Boligmønster og bokvalitet Boligbygging i grender og bydeler Strategiske mål Definisjon av spredt boligbygging og forholdet til ny planlov Prinsipper for spredt boligbygging Vurdering av områder for spredt boligbygging Næringsutvikling og senterstruktur Strategiske mål Prinsipper for næringsutvikling Næringsarealer i planperioden Varehandel Områdetyper næring Fritidsbebyggelse Strategiske mål Prinsipper for fritidsbebyggelse Føringer i kommuneplanen Nye områder for fritidsbebyggelse Hensynssoner Strategiske mål Beskrivelse av hensynssonene etter ny planlov Sikrings-, støy- og faresoner (PBL 11-8 a) Sone med særlige krav til infrastruktur (PBL 11-8 b) Hensynssoner landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø, kulturmiljø (PBL 11-8 c) Sone for båndlegging (PBL 11-8 d) Sone med krav om felles planlegging (PBL 11-8 e) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde (PBL 11-8 f)

4 1 Kommuneplanrevisjonen Kommuneplanens visjoner og strategier Revisjonen av kommuneplanen for perioden omfatter ingen endringer i samfunnsdelen eller i de visjoner som ble trukket opp av kommunestyret i forrige planperiode. Disse videreføres uendret, men vil være tema når kommunen eventuelt skal revidere samfunnsdelen av kommuneplanen i kommunestyreperioden Kommuneplanens arealdel tar utgangspunkt i og støtter opp om følgende visjoner og strategier: Lillehammer skal kjennetegnes ved et sterkt lokaldemokrati Dette er strategiene: - Stimulere til engasjement og debatt, der etiske verdier holdes levende. - La barn og unge delta i plan- og beslutningsprosesser. - Engasjere grender og bydeler i plan- og beslutningsprosesser. - Legge til rette for bred deltakelse i politiske utvalg med hensyn til alder, kjønn og bakgrunn. Lillehammer skal kjennetegnes ved et livskraftig og attraktivt regionsenter Dette er strategiene: - Tilrettelegge for attraktive bomiljø med gode levekår, trygghet og tilgjengelighet og rik tilgang på opplevelser. - Bevare og utvikle varierte arbeidsplasser og et allsidig næringsliv. - Utvikle kompetanse og næringsmiljøer og nye næringer med basis i regionens kvaliteter og fortrinn. - Arbeide for utbygging av vegnett, banetilbud og kollektivtrafikk for å bedre tilgangen til området, og internt i området. Lillehammer skal kjennetegnes ved at livskvalitet og livsgrunnlag skal forvaltes til det beste for nålevende og fremtidige generasjoner Dette er strategiene: - Forvalte kommunens ressurser rettferdig, slik at de også sikres for framtidige generasjoner. - Legge forholdene til rette, slik at alle innbyggere kan benytte egne ressurser, oppleve uavhengighet og bidra til fellesskapet. - Aktivt å forebygge kriser, uønskede hendelser og kriminalitet, og ha beredskap mot dette. - Unngå at utvikling bidrar til økt forurensing. Lillehammer skal kjennetegnes ved robuste og skapende miljøer basert på variert næringsliv, kunnskap, kultur og idrett Dette er strategiene: - Lillehammer skal både nasjonalt og internasjonalt være kjent som kultur- og idrettsbyen. - Kommunens tradisjoner og aktiviteter i institusjoner, anlegg og frivillige organisasjoner skal være til glede og nytte for innbyggere og besøkende. - Legge aktivt til rette for barn- og unges skaperkraft og virkelyst, og samspille langsiktig med frivillige aktører for å sikre et aktivt kultur-, idretts- og friluftsliv. - Satse på kompetanseinstitusjoner som kan støtte opp om hverandre og styrke regionen. Lillehammer skal kjennetegnes ved tjenestetilbud som innbyggerne er fornøyd med Dette er strategiene: - Kommunale tjenester skal være kjente og tilgjengelige når du trenger dem. - En åpen, profesjonell og serviceinnstilt organisasjon. - Utvikle tjenestene med utgangspunkt i brukernes behov og samfunnets krav. - Full behovsdekning med god nok standard skal prioriteres før standardheving. 4

5 1.2 Revisjonsbehovet Kommunestyret er gjennom planloven pålagt å vurdere behovet for revisjon av kommuneplanens arealdel hvert fjerde år. Vedtaket om å sette i gang foreliggende revisjon ble gjort , samtidig som planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i forbindelse med at planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret Revisjon av kommuneplanen er bl.a. begrunnet i måloppnåelsen på de skisserte temaer for arealbruk ut fra ambisjonsnivået som var lagt i kommuneplanen for Der ambisjonsnivået ikke er oppnådd og det heller ikke er på veg i riktig retning, må prosessene eller aktivitetene endres. Dette ble vurdert i planprogrammet. Oppsummert er det behov for å lokalisere nye områder for boligbygging som følge av større befolkningsvekst enn forutsatt. Arealreserver for næringsutvikling er begrenset særlig på grunn av manglende tilgjengelighet, eierstruktur og forhold knytta til trafikkavvikling. Det er også behov for å samordne utbyggingsområder med sosial, teknisk og grønn infrastruktur. Det er behov for å vurdere praksisen med spredt boligbygging og dispensasjoner. Revisjonen begrunnes videre i behovet for å tilpasse og oppdaterte kommuneplanen i henhold til ny planlov. Dette gjelder særlig oppdatering av plankart, planbestemmelser og bruken av hensynssoner. Ny plan- og bygningslov Dette er første kommuneplanrevisjon som gjennomføres etter at plandelen av ny plan- og bygningslov trådte i kraft Ny plan- og bygningslov av innebærer en betydelig omarbeiding av plankart og bestemmelser. Noen viktige endringer ift. tidligere lov er som følger: Ny formålsparagraf som bl.a. fremhever bærekraftig utvikling, samordning, langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger, barns og unges oppvekstsvilkår, universell utforming og estetikk. Ny inndeling av hovedformål i arealdelen (Bebyggelse og anlegg, Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, Forsvaret, Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone). Ny bestemmelse vedr. oppgaver og hensyn i planleggingen. Hensynssoner kan for eksempel gjelde støy, fare, krav til infrastruktur, landbruk, friluftsliv, miljø, bevaring av landskap eller kulturmiljø, båndlegging i påvente av vedtak, sone med krav om felles planlegging. Generelle planbestemmelser erstatter kommunale vedtekter etter loven. Pålegg om konsekvensanalyser og ROS-analyser for utbyggingsområder. 1.3 Kommunale, nasjonale og regionale føringer Kommunestyret er vedtaksmyndighet i arealplansaker, men nasjonale og regionale føringer har innvirkning på lokal arealforvaltning. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging utarbeides av regjeringen hvert fjerde år. Statlige planretningslinjer (tidligere kalt rikspolitiske retningslinjer) konkretiserer viktige planleggingstema. Statlige planbestemmelser (tidligere kalt rikspolitiske bestemmelser) er rettslig bindende bestemmelser. I denne arealplanen er særlig følgende statlige planretningslinjer og bestemmelser vektlagt og forsøkt synliggjort: Bestemmelser for kjøpesentre Retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjer for universell utforming Retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Retningslinjer for verna vassdrag Forslag til planretningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanleggingen har vært på høring mens arealplanarbeidet har pågått. Høringsforslaget inneholder blant annet anbefalte luftforurensningsgrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, og retningslinjer for luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet. Stortingsmeldinger med mer: St.meld. nr. 26 (26-27) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand inneholder følgende nasjonale arealpolitiske føringer: Legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. 5

6 Bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse, materielle verdier, samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Transportpolitikken i byområder skal bidra til reduserte utslipp og bedre bymiljø. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes. Årlig omdisponering av jordressurser skal halveres innen 21. Vassdrag skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk. St. meld. nr. 16 (28-29) Nasjonal transportplan : Nasjonal transportplan (NTP) er en stortingsmelding om hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk de neste ti åra. NTP blir lagt fram hvert fjerde år. NTP er den tredje samla nasjonale transportplanen. NTP presenterer målene for transportpolitikken og hvordan regjeringen vil oppnå disse. NTP er videre en oversikt over prioritering av midler til jernbane, veger og farleiene til sjøs i en tiårs periode, med størst vekt på de fire første åra. Disse prioriteringene er grunnlaget for den nasjonale og regionale satsningen på transportinfrastrukturen i kommunen. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, kongelig resolusjon : Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. Forventningene vil være retningsgivende for avveininger ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. Brev fra landbruks- og matdepartementet og miljøverndepartementet til kommunene om Kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene, datert Regionale føringer: Regionalt handlingsprogram 21 Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland Regional planstrategi Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland, Fylkesdelplan Rondane, revidering pågår Fylkesdelplan for varehandel i Oppland Jordvernstrategi for Oppland Kommunale planer, vedtak, prosesser, føringer med betydning for kommuneplanrevisjonen: Kommuneplanens generelle del, vedtatt Strategi- og økonomiplan kommuneplanens handlingsdel Handlingsplan for klima og energi 27 planen skal rulleres Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse, Kommunedelplan for Olympiaparken Reguleringsplan for sentrum (handel) Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer Fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer (BoSo) Folkehelse partnerskapskommune i Opplandsresepten om satsing på folkehelse folkehelseperspektivene skal heretter inngå i all planlegging Sykkelbysatsningen i Lillehammer Kommunedelplanen for trafikk og transport, vedtatt Trafikksikkerhetsplan under arbeid Hovedplan for vann og avløp Kulturstrategi for Lillehammer Prosjektet Barnetråkk Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. De registrerer selv sine skole- og fritidsveger, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker, og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Arbeidet gir barn og unge økt forståelse for sine fysiske omgivelser, og kan bidra til styrket bevissthet om lokale utfordringer. Barnetråkk gir kommunen kunnskap om barn og unges arealbruk. Registreringen framstår som et samlet temakart over barn og unges arealbruk. 6

7 I forbindelse med denne kommuneplanrevisjonen er det initiert et arbeid for å gjennomføre prosjektet Barnetråkk for utvalgte skoler og klassetrinn. Kunnskap og registreringene herfra vil komme til anvendelse ved detaljplanlegging etter kommuneplanens arealdel og senere planrevisjoner. Varehandelsanalyser/rapporter om varehandel som er gjort for Lillehammer: Handelen i Lillehammer Tilstandsrapport og noen vurderinger av fremtiden for handel v/ Per Gunnar Rasmussen, datert Handelsanalyse Rosenlund Torg av Gregor Kummen, Næringssenteret i Vestfold AS, desember 2 Handelsanalyse Rosenlund Bydelssenter av Hanne M. Toftdahl, Vista Analyse As, april 211 Notat ang. handelsutvikling i Lillehammer Sentrum av Hanne M. Toftdahl, Vista Analyse As, februar 26 Notat ang. lokalisering av handelsvirksomhet i Rosenlund til planutvalget fra planavdelingen av Per Arne Hoel, Lillehammer Kommune, juni 1999 Notat ang. lokalisering av handelsvirksomhet i Rosenlund fra planavdelingen til Fylkesmannen i Oppland av Øyvind Nyfløt og Per Arne Hoel, Lillehammer Kommune, februar 22 Rapport fra ressursgruppe fr sentrumsutvikling næringsliv (vedlegg 18 til reguleringsplan for sentrum) Trafikkanalyser: Trafikkanalyse i forbindelse med kommunedelplanen for trafikk og transport vedtatt Notat Statens vegvesen ATP og manuelle trafikkmetoder i Lillehammer 211, datert august 211. Metoden gjelder foreløpig bare boligbygging Oppstart av arbeid med trafikkmodeller høsten Planprosessen Organisering Kommunestyret, med kommuneplanutvalget som arbeidsutvalg, er beslutningsmyndighet. Fagutvalgene og planutvalget har vært koblet inn i løpet av prosessen. Administrativt ble arbeidet prosjektorganisert med rådmannen som prosjekteier, og en styringsgruppe der kommunalsjefene og lederne for tjenesteområde areal og miljø, tjenesteområde kommunalteknikk og utemiljø og fagenhet strategi og utvikling deltar. Arbeidet har vært organisert under fagenhet Strategi og utvikling med en prosjektleder og en sekretær. Det ble opprettet faglige arbeidsgrupper for å belyse utvalgte temaer. Det har vært arbeidsgrupper innenfor følgende temaer: Kartproduksjon LNFb-områder - spredt boligbebyggelse Landbruk Samordnet areal transportplanlegging Fritidsbebyggelse Grønn infrastruktur Næringsutvikling Hensynssoner Risiko- og sårbarhet (luftkvalitet m.m.) Utbyggingsavtaler Gruppene har arbeidet ut fra et gitt mandat som grunnlag for å foreslå arealer for byutvikling og ny boligbebyggelse, arealer for næringsutvikling og arealer for spredt boligbebyggelse. Det er satt i gang arbeid med areal- og transportplanlegging i samarbeid med Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune. Dette arbeidet vil fortsette som en del av revisjonen av kommunens trafikk- og transportplan, og sluttføres gjennom denne. Det er foretatt en vurdering av fortettingspotensialet innenfor byggesonen. Dette arbeidet finnes som egen del til kommuneplanen, del 6, og er nærmere beskrevet der. 7

8 1.4.2 Framdrift Uke 24/21: Planprogram politisk godkjent Uke 25: Etablere arbeidsgrupper og godkjenne mandat Uke 39: Frist for arbeidsgruppenes rapporter 1.1.1: Frist for foreløpige innspill Uke 47: Drøftingsutkast legges fram for politisk drøfting Uke 4/211: Innbyggerdialog - kveldskonferanse Uke 11/15.3: Planen legges ut til 1. gangs offentlig ettersyn (kommuneplanutvalg) Uke 12-18: Offentlig ettersyn Uke 21/7.6: Planen legges ut til 2. gangs offentlig ettersyn (kommuneplanutvalg) Uke 26-34: 2.gangs offentlig ettersyn Uke 37/14.9: Arbeidsmøte i kommuneplanutvalget Uke 39/27.9: Politisk behandling i kommuneplanutvalget Uke 39/29.9: Politisk behandling i kommunestyret vedtak om utsatt sluttbehandling Uke 41/11.1: Politisk behandling i kommuneplanutvalget vedtak om nytt offentlig ettersyn Uke 41-47: Planen legges ut til 3. gangs offentlig ettersyn Uke 49/6.12: Arbeidsmøte i kommuneplanutvalget Uke 5/13.12: Politisk sluttbehandling i kommuneplanutvalget innstilling til kommunestyret og : Politisk sluttbehandling (kommunestyret) : Mekling : Politisk behandling av meklingsresultatet i kommuneplanutvalget innstilling til kommunestyret : Politisk behandling av meklingsresultatet i kommunestyret Planbehandlinger I planprosessen har det kommet inn en rekke private forslag til nye arealer for boligbygging. I tillegg har administrasjonen gjort en vurdering av mulige arealer for boligbygging. Totalt tilsvarte dette grovt anslått ca. 3 boenheter (b.e.). For hvert av disse områdene ble det foretatt en grov konsekvensvurdering for de temaer som er opplistet i forskrift om konsekvensutredninger (vedlegg III). Arealene ble nærmere vurdert i sammenheng med valg av utviklingsretning for byvekst, som videre er basert på prinsipper for byutvikling, samordnet areal- og transportplanlegging og jordvern. Planforslag med flere alternative utbyggingsområder ble sendt på 1.gangs offentlig ettersyn i perioden 18.mars til 6.mai. I løpet av 1. gangs offentlig ettersyn kom det inn 72 merknader/uttalelser. Det kom innspill både på boligarealer, LNFb-områder, næringsarealer og fritidsbebyggelse. Følgende ble gjort etter 1. gangs offentlige ettersyn: Konsekvensutredning av arealstrategiene for byvekst og konsekvensutredning av de enkelte utbyggingsområder. Arealregnskap. Fortettingsstudie for å vurdere potensialet for boliger innenfor den sentrale byggesonen. Utarbeiding av bokvalitetskriterier for fortettingsarealer og arealer avsatt til kombinert formål bolig/næring sjekkliste. Bearbeiding av plankart og tematiske kartutsnitt. Bearbeiding av planbestemmelser og retningslinjer. Bearbeiding av planbeskrivelsen i tråd med de endringer som er gjort og de politiske valgene som er foretatt. Revidert planforslag datert juni 211 ble sendt på 2. gangs offentlig ettersyn i perioden 22. juni til 2. august. Det kom inn 34 merknader/uttalelser ved høringsfristens utløp. Fylkesmannen, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og Forsvarsbygg varslet innsigelser til deler av planforslaget. Følgende ble gjort etter 2. gangs offentlig ettersyn: Innsigelse for arealbruk som var i konflikt med jordvernhensyn, kulturminner og friluftslivshensyn er hensyntatt, med unntak av området avsatt for studenthybler ved HIL som er beholdt. Innsigelsene til å ta ut alle nye byggeområder i Røyslimoen og Søre Ål er ikke imøtekommet. Nytt boligområde i Vårsetergrenda er tatt ut. LNFb-områdene er justert etter innspill om konflikter i forhold til jordvern eller kulturminnevern. LNFb-områdene i Øvre Ålsbygda er tatt ut i sin helhet. Gjenværende utbyggingsområder her er endret til boligarealer med plankrav. I bydelene er det er stilt krav til reguleringsplan for utbygginger med tre eller flere boenheter. Krav om tomtedelingsplan er opprettholdt for LNFb-områdene i grendene. 8

9 Det er utarbeidet en grovmasket risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for arealdelen av kommuneplanen. Prioritetsrekkefølgen for boligutbygging er justert og det er stilt krav om hvor stor andel som må bygges ut innenfor hver prioritet før det tillates utbygging av områder med lavere prioritet. Illustrerte nye veglenker/omkjøringsveger er tatt ut som eget temakart. Det er foretatt en klargjøring av områdetyper både i planbestemmelser og plankart. Områdetypebetegnelsene er endret slik at det blir tydeligere hva som er boligarealer og hva som er næringsarealer. Betegnelsene er endret slik at det blir enklere og mer logisk å lese planen. Det er gitt en beskrivelse i planbestemmelsene av arealformålene for ny fritidsbebyggelse. Det er gjort endringer i planbestemmelsene for varehandel. Det er presisert hvilke hensynssoner som vises som tematiske kartutsnitt og hvilke som vises som temakart. Arealregnskapet er justert i tråd med de endringer som er foretatt. Retningslinjene er bearbeidet i henhold til innspill. Konsekvensutredningen og fortettingsstudiet er revidert for de områder som inngår i planen. Planbeskrivelse, planbestemmelser, retningslinjer, plankart og tematiske kartutsnitt er bearbeidet i tråd med dette. I tillegg er det foretatt mindre endringer, presiseringer og opprettinger etter anbefalinger fra statlige og regionale myndigheter. Disse er i hovedsak en tilpasning til ny planlov eller av redaksjonell karakter og har ingen vesentlig konsekvens for planens intensjoner. Revidert planforslag datert oktober 211 ble sendt på 3. gangs offentlig ettersyn i perioden 11. oktober til 25. november. Det kom inn 18 merknader/uttalelser ved høringsfristens utløp. Fylkesmannen, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og Forsvarsbygg varsler innsigelser til deler av planforslaget. Innsigelsene gjelder: Boligområdet avsatt for studenthybler ved HIL. Boligområdene 17 og 18 i Røyslimoen og boligområdet 13 i Søre Ål. Manglende øvre grense for totalt handelsarealet på Strandtorget. Det må stilles krav om vurdering av konsekvensene for sentrum. Samlet handelsareal utover 12. m 2 i Rosenlund. Forsvarets område på Hovemoen må avsettes til militært formål i tråd med dagens situasjon. Følgende ble gjort etter 3. gangs offentlig ettersyn: Område 17 i Røyslimoen er redusert i utstrekning og det er lagt inn grøntkorridorer. Forsvarets område på Hovemoen er vist som militært formål. Framtidig utnyttelse av dette må avklares gjennom en reguleringsplanprosess. Planbestemmelsen, plankartet og konsekvensutredningen er revidert i tråd med dette formålet. Arealregnskapet er oppdatert og supplert med eksisterende tidligere avsatte utbyggingsområder. LNFb-områdene i grendene og i øvrige områder underlegges felles planbestemmelser. Planbestemmelsene er forenklet og utdypet for LNFb-områdene, og en del av de generelle bestemmelsene er tatt ut som retningslinjer. Bestemmelsene for LNFb-områder er supplert med utdyping av innhold og behandling av tomtedelingsplan. Retningslinjer for deling av eiendom og bebyggelse i LNFb-områder er slått sammen med retningslinjer for dispensasjon for slike tiltak. Hensikten er å framstille disse mer oversiktlig. I tillegg ble det foretatt mindre endringer, presiseringer og opprettinger i dokumentene. Disse var i hovedsak av redaksjonell karakter og uten konsekvens for planens intensjoner. Kommunestyret behandlet saken i møte og Kommunestyrets behandling i møte , sak 87/11 V E D T A K: 1. Studenthybler ved HIL: Området tas ut av planen. Innsigelsen er imøtekommet. 2. Byggeområdene 16 og 17 i Røyslimoen og byggeområdet 13 i Søre Ål: Områdene opprettholdes i planen. 9

10 Områdene kan ikke bygges ut før prioritetsandelene i 1a, 1b og 1c er gjennomført. Områdene kan ikke bygges ut før det er gjennomført en trafikkutredning som omfatter all framtidig bebyggelse slik den er avsatt i denne planen. Eventuelle nye veglenker og oppgradering av eksisterende vegsystemer til omkjøringsveger skal konsekvensutredes i reguleringsplan for områdene. Før utbygging av disse områdene, skal det gjennomføres nødvendige trafikktiltak på hele vegnettet for å sikre trygge veger, skjerming mot støy, god trafikkavvikling og et godt kollektivtilbud. Jf. temakart alternative veglenker/omkjøringsveger. 3. Strandtorget: Handel med lette varer begrenses til 28. m 2, som er dagens nivå for lette varegrupper pr Det settes ingen øvre grense for handelsarealet for tunge varegrupper. Enhver utvidelse av det totale handelsarealet på Strandtorget utover dagens totale nivå, dvs. samlet både for lette og tunge varegrupper, kan ikke skje før det er foretatt en analyse av de trafikale virkningene av utvidelsen på tilstøtende vegnett og sentrum, samt at eventuelle tiltak som analysen viser behov for er gjennomført. I tillegg skal det gjennomføres en vurdering av konsekvenser for handelsbalansen mellom sentrum og Strandtorget ved enhver utvidelse av handelsarealet her. Kommunen kan forby etablering av handel med tunge varer hvis de trafikale konsekvensene for bymiljøet blir uheldige eller hvis etableringen kan fortrenge andre bydelssenterfunksjoner 4. Rosenlund: Handel med lette varer begrenses til 12. m 2, utvidelse av handelsarealet for lette varegrupper utover dagens nivå på 7.5 m 2 kan ikke igangsettes før Det settes ingen øvre grense for handelsarealet for tunge varegrupper. Av nye byggeprosjekter på mer enn 2. m 2 innenfor planområdet, skal minst 1 % av bruksarealet, BRA, anvendes til boligformål. Kommunen kan forby etablering av handel med tunge varer hvis de trafikale konsekvensene for bymiljøet blir uheldige eller hvis etableringen kan fortrenge andre bydelssenterfunksjoner 5. Kommuneplanens arealdel for Lillehammer med sist reviderte plandokumenter godkjennes (jf. vedlegg). a. Planen består av planbeskrivelse revidert desember 211, planbestemmelser revidert , retningslinjer datert , konsekvensutredning revidert , ROS-analyse revidert , fortettingsstudie revidert , plankart revidert , tematiske kartutsnitt og temakart for hensynssoner revidert b. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle med forsvaret om å få gjennomført støymålinger i stedet for støyberegninger ref. tematisk kartutsnitt: Fare- og risikosone Støysoner. 6. Forslag til endring i planbestemmelsene side 14 og 15, 5.12 Bestemmelser om eksisterende boliger i LNF-områder. Forslag til ny tekst vedrørende punkt d: Nye boliger tillates ikke. Forslag til nytt punkt e: Etablering av nye boenheter som er en del av eksisterende bygningsmasse underlegges ordinær byggesaksbehandling. 7. Kommunestyret gir administrasjonen fullmakt til å endre plandokumentene i henhold til kommunestyrets vedtak der dette avviker fra det som er lagt fram til politisk behandling. Kommunestyrets behandling i møte sak 1/12 V E D T A K: 1 Kommunestyrets vedtak av om godkjenning av kommuneplanens arealdel har rettsvirkning for de delene av planen som ikke berøres av innsigelser. Det vil si at planen godkjennes med rettsvirkning med følgende unntak: 1

11 a. Omdisponering av områdene 16 og 17 i Røyslimoen og 13 i Søre Ål til boligformål godkjennes uten rettsvirkning. b. Muligheten til å bygge ut Rosenlund bydelssenter slik at samlet handelsarealet overskrider 12. m 2, godkjennes uten rettsvirkning. c. Muligheten til å bygge ut kjøpesenterområdet på Strandtorget slik at det samlede handelsarealet overskrider 5. m 2, godkjennes uten rettsvirkning. Meklingsmøte Meklingen gjaldt innsigelser til kommuneplanens arealdel fra Statens vegvesen Region Øst, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Innsigelsene ble gruppert og meklet i slik rekkefølge: 1) Byggeområdene 16 og 17 i Røyslimoen Innsigelse: Statens vegvesen (SVV) og Fylkesmannen (FM) 2) Byggeområde 13 i Søre Ål Innsigelse: SVV 3) Bestemmelser om varehandel - Rosenlund bydelssenter Innsigelse: Fylkeskommunen (FK), SVV og FM 4) Bestemmelser om varehandel - Strandtorget Innsigelse: FK, SVV og FM Konklusjon 1) og 2): Mekling førte fram med slike planendringer: Byggeområde 13: Arealets utstrekning langs Åsmarkvegen reduseres til ca. halvparten slik at behovet for kryssing av Åsmarkvegen kan styres til et fåtall punkter. Anslaget for antall boenheter halveres som en konsekvens av dette. Byggeområde 16: Reduseres i tråd med kart (vedlagt). Byggeområde 17: Tas ut. Konsekvensen av meklingen er en reduksjon av boligarealene tilsvarende ca. 3 boenheter, alle i prioritet 2 for utbyggingsrekkefølge. Konklusjon 3): Mekling førte ikke fram. Kommuneplanens arealdel oversendes via Fylkesmannen til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse på dette punktet. Konklusjon 4): Mekling førte fram med slike endringer i planbestemmelsene: Bestemmelse om maks. 6 m 2 samlet handelsareal (inkl. maks. 28 m 2 for detaljvarer). Tilføyelse i planbestemmelsene (understreket): Enhver utvidelse av det totale handelsarealet på Strandtorget utover dagens totale nivå, dvs. samlet både for lette og tunge varegrupper, kan ikke skje før det er foretatt en analyse av de trafikale virkningene av utvidelsen på tilstøtende vegnett og sentrum, og analyse av tiltak for bedre tilgjengelighet for kollektivtrafikk, gående og syklende, samt at eventuelle tiltak som analysene viser behov for er gjennomført. 11

12 2 Planinnhold og generelle temaer 2.1 Innhold og struktur Kommunens visjoner og strategier for forvaltning av arealressurser, natur- og kulturarven konkretiseres gjennom kommuneplanens arealdel. Arealdisponeringen er i hovedsak et resultat av samordning og avveiningen mellom vern og utbygging. Kommuneplanens arealdel uttrykker kommunens langsiktige arealstrategier. Hensikten er langsiktighet og forutsigbarhet i disponeringen av kommunens arealressurser. Plankartet med utfyllende bestemmelser er rettslig bindende for arealbruken, og gir grunnlag for videre detaljplanlegging av arealene og iverksetting av tiltak for og nå definerte utviklingsmål. Kommuneplanens arealdel består av planbeskrivelse, planbestemmelser og retningslinjer, plankart, tematiske kartutsnitt for hensynssoner, konsekvensutredning av planen som helhet og de enkelte utbyggingsområder, ROS-analyse av kommuneplanens virkning på samfunnssikkerheten, samt en fortettingsstudie. Planbeskrivelsen er inndelt i fem temaer for arealbruk med strategiske mål og ønsket ambisjonsnivå i planperioden: 1. Byutvikling og valg av boligområder 2. Boligbygging i grendene 3. Næringsutvikling og senterstruktur 4. Fritidsbebyggelse 5. Hensynssoner Følgende hensyn vektlegges i målene for framtidig arealbruk innenfor utbyggingsområdene: Boligbehov og bokvalitet, næringsbehov og næringskvalitet, klima, jordvern, teknisk og sosial infrastruktur. 2.2 Kommunale vedtekter I henhold til den nye planloven ( 11-9 nr. 5) skal kommunale vedtekter nå innarbeides i kommuneplanens arealdel som planbestemmelser. For Lillehammer kommune gjelder dette vedtekter for parkering, leke- ute og oppholdsarealer (lekeplasser), skilt og reklameinnretninger og tilknytningsplikt for fjernvarme. I forbindelse med revisjonen av kommuneplanen er det foreslått endringer i vedtektene for parkering, lekeute og oppholdsarealer (lekeplasser), skilt og reklameinnretninger. Planbestemmelsene finnes i del 2 av planbestemmelsene. Krav til parkeringsplasser er revidert i planbestemmelsene 1.8. Bestemmelsene er differensiert på områder i og utenfor sentrum. Krav til leke- ute- og oppholdsarealer er revidert i planbestemmelsene 1.9. Det defineres krav til lekeplasser og norm for utforming av lekeplasser. Bestemmelsene gjelder for alle arealplaner med boligformål. Bestemmelser om skilt og reklameinnretninger er revidert i planbestemmelsene 1.1. Lillehammer kommune har i samarbeid med Hamar, Gjøvik, Ringsaker og Elverum utarbeidet felles bestemmelser for skilt og reklame. Det er lagt opp til at det kan bli lokale tilpasninger i hver kommune. For Lillehammer betyr dette i grove trekk å fortsette den restriktive holdningen en har hatt i mange år, samt opprydding og tilpasning bl.a. til nye løsninger. Lillehammers bestemmelser er dermed noe mer restriktive enn fellesbestemmelsene. 2.3 Trafikkvurderinger og infrastruktur veg/jernbane Arbeidet med en kommunedelplan for trafikk- og transportplanen for Lillehammer startet i 25, vedtatt Planen gjelder fram til 225 og det er beregnet at årsdøgntrafikken (ÅDT) vil vokse med mellom 3-11 %. I utgangspunktet har Lillehammer et bra vegnett og har ligget i forkant av trafikkveksten, men veksten de siste årene har vist at kapasitetsgrensene nås raskere enn beregnet. Det vises til kommunedelplanen for nærmere detaljer omkring dette. Revisjonen av kommuneplanen har utløst behov for en oppdatert og grundigere analyse av trafikk og transport i Lillehammer. De ulike utbyggingsområdene vil medføre økt trafikk, tiltak på vegnettet og få konsekvenser for investeringskostnader. Uten særskilte tiltak vil belastningen bli større på utsatte 12

13 veglenker og i allerede utsatte kryss. Ved detaljplanlegging av utbyggingsområdene må det undersøkes nærmere konsekvenser for trafikkbelastningen gjennom sentrum og langs allerede belastede veglenker. I forbindelse med næringsetableringer må det være et prinsipp å unngå tungtrafikk gjennom sentrum og boligområder. Utbygging av trafikkgenererende virksomheter bør derfor i størst mulig grad lokaliseres i randsonen til boligområder og områdene i Nordre Ål med tilknytning til E6. Ved etablering av handel i sentrum må hensynet til varetransport vektlegges. Lillehammer kommune, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune har startet opp et felles arbeid for samordnet areal og transportplanlegging (ATP) for Lillehammer. Arbeidet vil bli videreført i forbindelse med revisjon av kommunedelplanen for trafikk og transport som er antatt å starte opp høsten 212. Det forberedes i første fase å foreta en trafikkanalyse av de ulike utbyggingsområdene for boliger, samt vurdere effekten av relevante tiltak på vegnettet. Analysen vil også bli gjennomført for næringslokalisering med spesielt fokus på områder som avsettes for handel. Trafikkanalysen vil bestå i å foreta vurderinger knyttet til arealbruk i revidert kommuneplan, ved bl.a. å benytte Contram-modellen, vurdere bruk av eksisterende vegnett på en ny måte, samt bygge opp en modell for Lillehammer som kan brukes i arbeidet med kommunedelplanen for trafikk og transport. Contrammodellen beregner trafikkfordeling på vegnettet. Beregningene brukt i denne har tatt utgangspunkt i at de fleste arbeidsplasser finnes i sentrum eller nordre del av sentrum. RTM (regional transportmodell) er en modell som kan analysere effekt av endringer på infrastruktur, kollektivtilbud, arealbruk og bompenger. Denne skal tilpasses til bruk for kommunen. Viktige infrastrukturtiltak framover er ny E6, tospors jernbane, Storhovearmen, første fase av sykkelbyprosjektet, en del mindre gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, økt bruk og utbedring av østre omkjøringsveg, kapasitetsutbedringer i enkelte kryss, bedre forhold for kollektiv, parkeringshus i sentrum. Det er aktuelt å utrede nye veglenker som en konsekvens av foreslått ny arealbruk i kommuneplanen. Alternative veglenker og omkjøringsveger som bør utredes er: Øvre omkjøringsveg. Kapasiteten i Sigrid Undsets veg utnyttes maksimalt og kryssløsningen i Messenlivegen utbedres (ny rundkjøring). Veglenken sammenkoples med Storhovearmen/Gudbrandsdalsvegen i nord og Hamarvegen (via Roterudvegen) i sør. Fordeler trafikk nord-sør (inkl. til og fra Vårsetergrenda/Røyslimoen) ovenfor sentrum ved bruk av eksisterende veglenker. Det kreves opprusting/ombygging av eksisterende vegnett/kryss for å utnytte kapasiteten som effektive omkjøringsveger. Forlengelse Øvre omkjøringsveg med ny kryssløsning Messenlivegen - Fredrik Collets veg (rundkjøring) og veglenken utbedres sørover til Åsmarkvegen og Hamarvegen. Det kreves opprusting/ombygging av eksisterende vegnett for å utnytte kapasiteten som effektive omkjøringsveger. Ved en eventuell utbygging i søndre bydel, vurderes muligheter for tilknytning mellom E6 sør (Strandtorget) og Søre Ål. Dette vil innebære kostbare tunnelløsninger for å unngå konflikt med tett boligbebyggelse og belastede veglenker/kryss i sentrum. En slik ny opptrekksarm må sees i sammenheng med øvre omkjøringsveg i sør (forbindelse Røyslimoen, Vårsetergrenda, Skogen, Hamarvegen) dersom den skal bidra til effektiv trafikkavvikling. Forlengelse av Industrigata ned til Korgvegen og mot regulert opptrekksarm ved Storhove. Disse alternativene vil, sammen med andre relevante tiltak, bli nærmere utredet gjennom det ATP-arbeidet som det er referert til over. Alternativer til nye veglenker og oppgradering av eksisterende vegnett til omkjøringsveger, er illustrert på eget temakart. Disse er ikke rettskraftige, da det er behov for nærmere analyser i forhold til ny utbygging. Firefelts E6 og tospors jernbane Framføring av dobbeltspor på jernbane og firefelts motorveg til Lillehammer er blant de viktigste overordna rammebetingelser for en positiv nærings-/reiselivs- og samfunnsutvikling i Lillehammer. Det er viktig at disse prosjekter føres helt fram til Lillehammer parallelt med, eller som direkte fortsettelse av, tilsvarende prosjekter lenger sør. Dette er avgjørende for om Lillehammer vil være et attraktivt sted å etablere og drive næringsvirksomhet, samt Lillehammer som attraktivt reisemål. Det er i gang prosesser i forhold til firefelts E6 og tospors jernbane. Lillehammer kommune samarbeider med Statens vegvesen og jernbaneverket om dette. Framdrift og prosess styres av de statlige etatene. Det er imidlertid viktig at en både administrativt og politisk utøver påvirkning på de statlige planmyndighetene slik at tospors jernbane og firefelts E6 realiseres. 13

14 I første omgang skal det legges fram konsekvensutredninger av ulike trasevalg for prosjektene. Her er det viktig at kommunen sørger for å få utredet alle alternativer som er ønskelig. Tospors jernbane til Lillehammer bør gå helt fram til Hafjell-Hunderfossen. Gjennom den mest sentrale byggesonen må denne eventuelt legges under bakken. Arealkonfliktene synes å bli uforholdsmessig store ved andre alternativer. Intercity-tog forbindelser må utbygges med Lillehammer som endestasjon, evt. må Lillehammer ha hurtigtogforbindelser når dette kan bli aktuelt. Framføring av 4-felts E6 og 2-spors jernbane er prosjekter som vil bli underlagt alternativvurderinger og egne planprosesser. Utvidelsen av E6 på strekningen fra Biri til Vingrom er planlagt og vil bli prioritert. For denne strekningen er det utarbeidet et forprosjekt som grunnlag for en kommunedelplan. Strekningen planlegges for 4-felt på lang sikt, men vil bygges ut med 23 felt med midtrekkverk på kort sikt. Strekningen fra Vingnes til Lillehammer Nord Ensby ansees for å være svært komplisert. Utfordringene er mange, herunder bl.a. tett bebygde områder, strandområder, vannverket, Lågendeltaet naturreservat. Jernbaneverket og Statens vegvesen er i gang med utredninger som grunnlag for valg av løsninger, gjennomføring og framdrift av prosjektene. Det legges opp til etappevise gjennomføringer, og forslagene spilles inn til kommende Nasjonal Transportplan (NTP ). Kommuneplanens samfunnsdel er ikke revidert i denne omgang. En slik revisjon er planlagt å komme etter at kommunestyret har utarbeidet kommunal planstrategi. Oppfølging av disse temaene må tas opp i den kommunale planstrategien. Begge disse prosjekter er svært arealkrevende og vil ha stor betydning for arealbruken i tilgrensende områder. Det forventes at kommuneplanens arealdel må revideres i tråd med de føringer som blir lagt i kommunedelplanene for firefelts E6 og tospors jernbane når disse er vedtatt. Kommuneplanens arealdel slik den nå vedtas, er ikke til hinder for gjennomføring av prosjektene. Det ligger ikke inne nye byggeområder inntil dagens trase verken for utvidelse av E6 eller jernbane. Det legges imidlertid opp til mer intensiv bruk av allerede bebygde arealer særlig nord for byen. Framføring av firefelts E6 og tospors jernbane kan få konsekvenser for etablering av ny bebyggelse her. Det er derfor innarbeidet bestemmelser om byggegrenser både langs E6 og jernbanen. Utvidelse til firefelts E6 byggegrenser Byggegrenser langs veg skal ivareta hensynet til trafikksikkerheten, vegvedlikeholdet og driften av vegen, arealbehovet ved utbedring av vegen og miljøet langs vegen. Veglovens byggegrenser er 5 meter for riksveg og 15 meter for de gamle fylkesvegene. I tillegg brukes 5 meter for riksveg som ble konvertert til fylkesveg Det er mulig å fastsette avvikende byggegrenser på inntil 1 meter for riksveg og 5 meter for fylkesveg, jf. 29 tredje ledd. De mest aktuelle hensyn som tilsier økt byggegrense, er økende trafikk og planlagte vegutvidelser, ønske om å hindre gjenbygging i for eksempel i kryssområder, samt hensynet til miljøet til de som bor langs vegen (særlig støy). Riksvegen må tilpasse seg eksisterende byer og tettsteder, og byggegrense bør her fastsettes i samråd med kommunen. Her vil eksisterende bebyggelse i stor grad gi føringer for byggegrensa. I randsoner til byer og tettsteder vil det være aktuelt med utvidede byggegrenser; for boliger 1 meter og 5 meter for næringsområder. Byggegrenser i arealplaner anbefales i et rundskriv for Statens vegvesen Region øst. For stamveger (her E6) bør det som hovedregel være 15 meters byggegrense for boliger og 1 meter for næringsområder. Nye utbyggingsområder skal følge denne byggegrensen. Avvik fra dette må vurderes dersom dette er hensiktsmessig, for eksempel ved tettere bebyggelse, landskapsformer osv. Gjennomføring av firefelts E6 gjennom Lillehammer vil komme, men traseen er ikke fastlagt. Uansett alternativ gir bruken av arealene konsekvenser som må utredes, og traseen fastlegges gjennom egen kommunedelplan/reguleringsplan. Det bør likevel tas hensyn til dette nå, og Statens vegvesen anbefaler at kommunen forholder seg til utvidelser langs eksisterende veg. For E6 gjennom Lillehammer avsettes følgende byggegrenser (inntegnet på plankartet): - 1 meter forbi Vingnes for boliger. 14

15 - 1 meter for boliger nord for Strandtorget, sør for tunnelen (her kan det være at traseen vil bli utvidet østover mot eksisterende bebyggelse for ikke å komme for nær Mjøsa/Lågen) meter for nye boligetableringer nord for HIL, begrunnet i at dette er vanskelig terreng og at man foreløpig vet lite om hvordan firefelts veg skal løses her. - For øvrige strekninger gjelder en generell byggegrense på 15 meter for boliger. - 5 meter for næringsområder gjennom hele strekningen. Dette betyr ikke et generelt byggeforbud i denne sonen, men at søknad om tiltak vil bli oversendt Statens vegvesen for vurdering i forhold til det planarbeidet som er initiert for denne utvidelsen. Tospors jernbane - byggegrenser Det er i gang et samarbeid i regionen om en mulig utvidelse til tospors jernbane. Det er rådet fra Jernbaneverket å avvente denne problemstillingen i denne planrevisjonen til det foreligger mer konkrete planer for en slik utvidelse. Det er uansett tatt inn en planbestemmelse som sikrer at tiltak i en sone nær eksisterende jernbanespor skal oversendes Jernbaneverket for nærmere vurdering. Det er avsatt en byggegrense på 3 meter på begge sider langs jernbanesporet. 2.4 Konsekvensutredning Konsekvensutredningen finnes som egen del til kommuneplanen, del 4. Konsekvensutredningen inneholder konsekvensvurdering av arealstrategiene for byvekst og for hvert enkelt utbyggingsområde, både de som er inngår i den endelige planen og de som er vurdert men tatt ut. I tillegg inneholder konsekvensutredningen arealregnskap for nye byggeområder. Her gis et kort sammendrag av bakgrunn og utredningsnivåer. Hjemmelsgrunnlag I henhold til ny planlov 4-2, skal alle kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes som en del av planbeskrivelsen. Det er de delene av planforslaget som fastsetter rammer for utbygging og som samtidig innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som skal utredes. Både nye områder og vesentlig endringer i eksisterende byggeområder omfattes. Det er gitt bestemmelser om forhold som skal avklares i senere regulering (PBL 9-11 nr. 8). Konsekvensutredningen på kommuneplannivå tar utgangspunkt i forhold som er vesentlig for å gi godt nok beslutningsgrunnlag for vedtak på dette plannivået. Overordnet og grovmasket risiko- og sårbarhetsanalyse inngår som tema i konsekvensutredningen. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger 6 og 9, skal det ved revisjon av kommuneplanens arealdel skilles mellom utredning av enkeltområder og utredning av planen som helhet. Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn ut fra foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Utredningen skal være beslutningsrelevant og bl.a. tilpasses utbyggingens omfang og antatt konfliktgrad. Utredningsnivåer Konsekvensutredningen er gjennomført for planen som helhet - arealstrategiene for byvekst i tre hovedalternativer og for enkeltområdene. Konsekvensutredning av arealstrategier for byvekst Hovedgrepet ved utredning av alternativer for byvekst har vært å understreke én framtidig langsiktig strategi for byutvikling. Dette vil i sterkere grad enn ved spredt utbygging muliggjøre en hensiktsmessig infrastrukturbygging og effektiv trafikkavvikling. Utgangspunkt for valg av alternative utviklingsretninger er prinsippene for byutvikling, prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging og jordvern. Alternativene inneholdt et langt større utbyggingspotensial enn behovet i planperioden. Hensikten var å innarbeide samtlige innspill som var kommet i planprosessen, og vurdere disse sammen med administrasjonens egne forslag til utvikling og fortetting mellom spredte områder. Fra dette drøftingsutkastet ble alternativene bearbeidet; særlig når det gjelder konfliktnivået mot jordvern, men også med hensyn til landskap, friluftsliv og transportbehov. Alternativene er videre vurdert med grunnlag i å fortette innenfor det sentrale byområdet. Ut fra dette skisseres to utviklingsretninger: Nord, som er en videre hoved utvikling nordover, og sør, som er en videre hoved utvikling med vekt på utbygging mot sør og Røyslimoen/Vårsetergrenda. Byutvikling både mot nord 15

16 og sør er begrenset av jordbruksarealer. Alternativt kan det legges opp til at lia ovenfor byen tas i bruk. Et slikt utbyggingsmønster vil ha særlige negative konsekvenser for landskapskvaliteter. En utvidelse av Vårsetergrenda/Røyslimoen vil ikke legge beslag på dyrka mark, men vil være transportskapende og lite klimaeffektivt. Utfordringen har vært å finne en kombinasjonsløsning som først og fremst dekker behovet i planperioden, dernest å finne den kombinasjonen som gir minst mulig transportavhengighet, samtidig som dyrka mark eller viktige landskapselementer ikke nedbygges. Utbygging mot nord og/eller sør i tillegg til fortetting sentralt vil dekke boligbehovet i planperioden. Konsekvensutredningen av enkeltområder er inndelt i følgende kategorier: Kombinerte formål næring/bolig Boligområder LNFb-områder Næringsområder Fritidsbebyggelse Barnehager Konklusjon I konsekvensutredningen foretas det et utvalg/siling av utbyggingsområder, og det konkluderes med en anbefaling av utbyggingsområder og prioritering av utbyggingsrekkefølge. Før sluttbehandling av kommuneplanen har utbyggingsområdene som er beholdt fått nytt revidert planområdenummer. Dette framgår av revidert konsekvensutredning for de aktuelle områdene. 2.5 Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhetsanalyser Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er forankret i kommuneplanen Dette er fulgt opp og konkretisert bl.a. i Risiko og sårbarhet i Lillehammer, rapport juni 28. I dette arbeidet ble det lagt vekt på å samle inn data og utarbeide temakart til bruk i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Arbeidet med temakart og integrering av disse i kommunens kartløsning gir oversikt over potensiell risiko og sårbarhet når arealbruksformål skal vurderes. 4-3 i plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for å sikre at forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål belyses. Eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, avdekkes og legges til grunn for planleggingen. Slike analyser må utføres for alle nye utbyggingsområder. Dette må gjennomføres på kommuneplannivå, men i tillegg kan det være nødvendig med nærmere utredning før godkjenning av reguleringsplaner. Det utarbeidet en samlet ROS-analyse for kommuneplanens arealdel, del 5. Denne er basert på konsekvensvurderingen av de enkelte utbyggingsområdene. ROS-analyser i arealplaner Gjennom planprosessen vurderes om endringer av planlagt arealbruk medfører endringer av risikoforhold. Risikoen vurderes i forhold til mennesker, miljø og materielle verdier. Analysen skal vurdere sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser. For byggeområder som i kommuneplanens arealdel er underlagt plankrav etter plan- og bygningsloven, skal det gjennom reguleringsplan kreves en risiko- og sårbarhetsanalyse dersom områdene kan være flomeller rasutsatt, dersom det er fare for forurenset grunn, dersom områdene ligger i sikkerhetssonen for Korgen vannverk, eller dersom området er støyutsatt i henhold til støysonekartleggingen. Andre forhold kan også være aktuelle. Områder for fare, risiko eller sårbarhet er markert som hensynssoner til kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser, herunder forbud som er nødvendig for å avverge skade og tap. Hensynssonene er nærmere beskrevet i planen. Det er utarbeidet en egen sjekkliste som kan kreves brukt ved innsending av søknad om regulering av utbyggingsområder. Denne finnes som retningslinje 6 i kommuneplanen. 2.6 Tilpasning til klimaendringer Klima brukes som betegnelse på været i et 3-årsperspektiv basert på statiske data og framskrivninger. Klimaet endrer seg i foruroligende takt. Noe er utslag av naturlige variasjoner, men endringene de siste tiår viser at det i stor grad er de menneskeskapte klimaforandringene som vil by på utfordringene framover. 16

17 Selv om verden lykkes i å begrense klimagassutslippene og dermed drivhuseffekten, vil vi likevel måtte tilpasse oss de endringene som allerede har skjedd og vil skje i økende grad framover. I kommuneplanleggingen vil en derfor måtte møte klimautfordringene på flere måter: - Planlegge for tilpasning til klimaendringer som alt har skjedd og skjer i økende grad. - Planlegge for en utvikling av samfunnet som bidrar til reduksjon av klimagassutslippene en særlig utfordring i arealpolitikken på kort og lang sikt. Tilpasning til klimaendringer er vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene. Klimaendringer og klimatilpasning er dermed i økende grad tema i arealpolitikken. Det foreligger prognoser og scenarioer for mulige konsekvenser av for eksempel temperaturstigning og endringer i nedbørsmønster. Håndtering av usikkerhet blir en enda mer framtredende premiss i langsiktig planleggingen. En ting er for eksempel ikke å åpne for utbygging i risikoutsatte områder. En annen å skulle forholde seg til endringer i risikobildet for områder som allerede er utbygd. I arbeidet med arealplanen er det gjort risiko- og sårbarhetsvurderinger for arealer som inngår i forslag til utbygging / omdisponering. I videre arbeid bør det gjøres tilsvarende vurderinger for øvrige områder. Det forventes statlige retningslinjer for klimatilpasning, noe som vil være et naturlig utgangspunkt for slike vurderinger. I rapporten Risiko og sårbarhet i Lillehammer er klima et hovedtema. Her beskrives utfordringer og eventuelle hendelser som følge av den generelle temperaturstigningen med blant annet ekstremvær i form av mer konsentrert nedbør og vind. Klimaendringene medfører økt risiko for urban flom på grunn av økt nedbørintensitet og tette flater. Hensynssoner, planbestemmelser og retningslinjer er gjennomgått med tanke på at det skal tas tilstrekkelig hensyn til klimaendringer. I handlingsdelen til klimaplanen ( Handlingsplan for klima og energi 27 ) er det foreslått tiltak som skal følges opp i kommuneplanen. Dette er: Ved planlegging av videre utbygging skal det legges vekt på å begrense transportbehovet og avhengigheten av privatbil. Fortetting i områder som ligger til rette for kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og felles energiløsninger skal prioriteres. Energiforbruk og begrensninger på bruk av elektrisitet i fritidsboliger legges inn i kommunens overordnede planverk. Boligprosjekter større enn ti boenheter, og enkeltbyggverk større enn 5 m 2 brutto, skal lokaliseres, plasseres og utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger. En dokumentert utredning skal foreligge før saksbehandling i kommunen. Ved byggesaksbehandling av boliger og fritidsboliger skal utbygger få informasjon om energieffektive og miljøvennlige løsninger, og om økonomien vedrørende dette. Solforhold, vind og topografiske forhold bør vurderes med tanke på best mulige løsninger i forhold til passiv solenergi og sol/skyggeforhold for bygget. I kommuneplanens arealdel er dette fulgt opp gjennom valg og prioritering av utbyggingsalternativer, planbestemmelser og retningslinjer, samt sjekkliste for bokvalitet til bruk i detaljplanlegging og byggesaksbehandling. Metodeverktøyet KLOKT klimatiltak lokalt gjennom kommunale tiltak KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon - har lansert en ordning som nå er til vurdering i departementene, om hvordan kommunene kan selge klimakutt til staten for å bidra til å oppfylle nasjonale mål. Lillehammer kommune har meldt sin interesse for utprøving av dette verktøyet som en oppfølging av kommuneplanen. Verktøyet kan brukes for å beregne klimakonsekvenser av de ulike utbyggingsarealene for boliger, næring og handelslokalisering. 2.7 Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler Rekkefølgekrav infrastruktur For gjennomføring av sosial og teknisk infrastruktur er rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler sentrale virkemidler. Det samme gjelder for å sikre grønnstrukturen i utbyggingsområder. Dette er gitt som generelle bestemmelser i kommuneplanen. 17

18 Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler er avtaler mellom kommunen og utbygger/grunneier om utbygging av et område i samsvar med kommunal arealplan. Utbyggingsavtalene dreier seg særlig om økonomisk ansvar for anlegg og drift av teknisk infrastruktur, veg, vann, avløp og friområder. Andre forhold i avtalene kan være utbyggingstakt, boliger for særskilte grupper som vanskeligstilte på boligmarkedet m.v. I 26 ble det tatt inn en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven om utbyggingsavtaler. I henhold til disse bestemmelsene kan kommunen inngå avtaler med utbyggere/grunneiere om utbygging av et område som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet og gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtale forutsettes for investeringer i større bolig- og næringsprosjekter. Lillehammer kommune har praktisert utbyggingsavtaler siden loven trådte i kraft. Bruk av utbyggingsavtaler forankres i et kommunestyrevedtak som klargjør når utbyggingsavtaler er en forutsetning for utbygging, og hvilke typer tiltak det kan være aktuelt å forhandle om i avtalene. Kommunestyret i Lillehammer har gjort vedtak som innebærer følgende: I byggeområdene vist på kommuneplanens arealplankart, må det påregnes at utbyggingsavtale vil være en forutsetning for utbygging Dette gjelder for boligprosjekter for en utbygging på mer enn seks boliger eller investeringer i bygninger og anlegg for andre formål på mer enn 1 millioner kr. Utbyggingsavtalene skal sikre opprusting, etablering og drift av nødvendig infrastruktur/felles service, inkludert friområder. Utbyggingsavtalene kan også omhandle antall boliger, type og utforming av boliger, eventuelt fortrinnsrett til kjøp av boliger, utbyggingstakt og andre tiltak som er nødvendig for at området skal fungere hensiktsmessig. Krav om utbyggingsavtale vil også gjelde for opparbeiding av tomteområder for salg. Gjennom vedtak om krav om utbyggingsavtale framstår kommunen som en forutsigbar forhandlingspart overfor utbyggere/grunneiere, samtidig som en gjennom avtalene stiller krav til sammenheng mellom kommunens overordnede planlegging, investeringer i infrastruktur og andre tiltak i forbindelse med gjennomføring av en reguleringsplan. Det viktigste grunnlaget for kommunens forhandlinger vil være vedtatte utbyggingsstrategier / boligbyggeprogram og rekkefølgebestemmelser som inntas i reguleringsplanene med bestemmelser. Det er ikke anledning til å gjøre avtaler om at utbygger bekoster sosial infrastruktur som skoler, barnehager eller sykehjem. En bindende utbyggingsavtale kan ikke gjøres før arealplan for det aktuelle området er vedtatt. Da det vil være reguleringsplanen som vil gi forhandlingsgrunnlaget for en utbyggingsavtale, betyr dette i praksis at det ikke inngås en bindende utbyggingsavtale før det foreligger en godkjent reguleringsplan. 2.8 Regionalt samarbeid Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner har siden 9-tallet utviklet 3:1-samarbeidet til å omfatte både drifts- og forvaltningsoppgaver. Eksempler fra senere år som er relevante i plansammenheng er Mjøsstrategien fylkeskommunenes felles innspill til Nasjonal Transportplan, og felles retningslinjer for kommunene for forvaltning av strandsonene langs Mjøsa. Lillehammer-regionen som felles bolig- og arbeidsmarked kan bl.a. ha arealpolitiske aspekter som bør inngå i kommunene arbeid med planstrategier i 212. Prioriterte planoppgaver vil gi grunnlag for neste revisjon av kommuneplanens arealdel. Som en av Mjøsbyene er det interessant for Lillehammer å se nærmere på felles utfordringer i Mjøsregionen. Kommuneplanen peker blant annet på følgende utfordringer: Samarbeidet mellom Mjøsbyene i en ny Innlandsregion. Kommunikasjonsløsningene innad i regionen og mot Oslo/Gardermoen. Samarbeid om kommunale planstrategier etter ny planlov. 18

19 3 Byutvikling og valg av boligområder 3.1 Strategiske mål Strategiske mål Måles ved Ambisjon Samfunn/ innbyggere Boligbehovet Tilstrekkelige avsatte og regulerte boligarealer til å dekke behovet/etterspørselen. Lokalisere boliger ut fra folkehelse, bærekraft og klimaeffektivitet. Bokvaliteter Byutvikling som forsterker et attraktivt og levende sentrum, inkl. kulturstrategier. Variert boligtilbud innen ulike deler av kommunene, med høy utnyttingsgrad i sentrum. Visuell variasjon og gode, funksjonelle uterom i byggeprosjektene og bomiljøene. Jordvern Effektiv arealbruk med konsentrert utbyggingsmønster i sentrale områder. Klima God framkommelighet for nyttetrafikk/kollektivtrafikk. Redusere eksisterende og unngå nye forurensnings- og trafikkavviklingsproblemer ved ny boligbygging. Teknisk infrastruktur Byutvikling som forsterker framtidige vekstakser. Redusert transportavhengighet og godt tilrettelagt gang- og sykkeltrafikk. Nye boligprosjekter skal etableres med infrastruktur for miljøriktig, framtidsrettet og lønnsom energiforsyning. Sosial infrastruktur Skolekapasitet skal dokumenteres i reguleringsplaner. Tilrettelegge for sosial boligbygging. Boligbehovet Vurdering av boligbyggingsaktiviteten hvert fjerde år. Fortettingsandelen i nye byggeprosjekter. Antall boliger med livsløpsstandard i forhold til antall boliger. Prisutvikling på boliger. Jordvern BYA botetthet pr arealenhet. Klima Antall som benytter kollektivtransport. Målestasjon for klima/luftkvalitet. Bruk av modell for å beregne klimaeffekten av tiltak. Teknisk infrastruktur Bruk av trafikkmodeller og trafikktellinger. Km bygd gangveg Sosial infrastruktur Kommunale boliger for vanskeligstilte også utenom sentrum. Boligbehovet Årlig befolkningsvekst gradvis økende fra 1% til 1.5% Gjennomsnittlig 18 nye b.e. pr. år Bokvaliteter Minst 5 % av nye boligprosjekter større enn åtte boenheter skal ha livsløpsstandard Klima Nye boligprosjekter større enn 1 enheter eller enkelt bygg større enn 5 m 2 BTA skal lokaliseres, plasseres og utformes med hensyn til fleksible løsninger for miljøvennlig energiforsyning Prosesser/aktivitet Boligbehov og bokvaliteter - Fortetting i det sentrale byområdet, bydeler og grender boligtyper, tetthet/utnyttingsgrad, bokvalitet - Bruke virkemidler som krav om felles plan for eiendommer for å oppnå større grad av fortetting. - Utarbeide detaljerte bokvalitetskriterier for fortettingsområder og områder kombinert med næringsformål - Følge opp prinsipp og strategier for boligsosialt arbeid utviklet gjennom Boligsosialt utviklingsprogram - Legge til grunn estetiske retningslinjer i reguleringsplaner og byggeprosjekter - Legge til grunn universell utforming i reguleringsplaner og byggeprosjekter - Fokus på sosiale fellesarealer, stedsidentitet og god design i detaljplaner og byggeprosjekter. Samarbeid i forhold til kulturstrategier for Lillehammer (plandokument). - Bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i detaljplanleggingen Infrastruktur (teknisk, sosial og grønn infrastruktur) - Sikre arealer og tilgjengelighet for gang- og sykkelframkommelighet mellom skoler, boligområder og friluftsområder - Sikre arealer og opparbeide anlegg for lek og fysisk aktivitet, i henhold til lekeplassvedtekt og kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse (evt. frikjøpsordning) - Bevisst og aktiv bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel - Bevisst og aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser som sikrer gjennomføring av infrastrukturtiltak - Følge opp handlings- og tiltaksdelen i kommunedelplanen for trafikk og transport. Samarbeid med aktuelle aktører om revisjon av denne. - Skolestruktur og skolekapasitet vurderes for utbyggingsalternativene 19

20 Forutsetninger Boligmarkedet på tilbuds- og etterspørselssiden fungerer. Tilgang på kommunalt eide arealer/tomter. Initiativ til gjennomføring av fortetting/transformasjon for kombinerte områder bolig/næring. Aktiv involvering fra fylkeskommunen i forhold til regional utvikling, infrastruktur og klimaeffektiv. Byplanstrategi. Politisk forankring (tydelige visjoner og vilje til gjennomføring). 3.2 Befolkningsutvikling og boligbehov Befolkningsvekst I gjennomsnitt har befolkningen i Norge vokst med 1,1 % pr. år de siste fem årene. Veksten fordeler seg svært ulikt mellom kommunene. Bare 23 av 43 kommuner har befolkningsvekst pr. år på 2 % eller mer i perioden. Til sammen er det om lag 1 kommuner som har en årlig befolkningsvekst på 1 % eller mer. En gjennomgang viser at 6 av vekstkommunene ligger i nærheten av de fire største byene. Ytterligere 3 kommuner ligger i nærheten av andre store byer/regionsentra, som Kristiansand og byene i nord. De siste ti omfatter i hovedsak småkommuner, men også byene Elverum og Lillehammer, som er de eneste kommunene av noen størrelse som klarer å opprettholde en stabil og god vekst på over 1 %, til tross for et omland med svak eller negativ vekst. Det er et mål å opprettholde denne veksten videre og øke den opp mot 1,5 % pr. år etter hvert som bedre kommunikasjonsløsninger for veg og jernbane kommer på plass mot slutten av planperioden. Beregningen av befolkningsutviklingen er basert på befolkningsframskrivinger og anslag for botetthet, og tilsier at vi i 224 har behov for 18-2 nye boenheter ved 1 % vekst. pr. år i hele perioden. Nederste del av intervallet er mest sannsynlig, da det er en sammenheng mellom vekst og botetthet. Dersom veksten blir 1,5 % pr. år i hele perioden, tilsvarer dette et boligbehov på nye boenheter avhengig av botetthet. Middeltallet her gir et boligbehov på 27 boenheter innen 224. Ambisjonsnivået for befolkningsveksten er 1 % med gradvis økning til 1,5 % mot slutten av planperioden. Ved å legge til grunn et behov på 2.2 boenheter i planperioden er dette ivaretatt, forutsatt at veksten ikke blir opp mot 1.5 % før et stykke ut i perioden. I beregningen av boligbehovet ligger også en reserve i forhold usikkerhetsfaktorene knyttet til bl.a. til beregningsgrunnlaget, botetthet, markedets etterspørsel og den faktiske utbyggingen som vil finne sted pr. år. 2.2 boenheter tilsvarer en gjennomsnittlig boligproduksjon på ca. 18 nye boenheter pr. år. Muligheten til å nå den befolkningsveksten som er målet i planen avhenger ikke bare av antallet boenheter det legges til rette for, men også hvilke typer boliger nye innbyggere etterspør. Det anses derfor som viktig å legge til rette for en viss valgfrihet både når det gjelder boligtyper og boområde for å sikre ønsket befolkningsvekst. Streng bruk av rekkefølgebestemmelser gir mindre fleksibilitet i tilbudet (jf. kapitel 3.5). Skolekapasitet Med utgangspunkt i befolkningsframskrivinger utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 21, vil en befolkningsvekst på 1 % årlig kunne innpasses innenfor dagens skolekapasitet og planlagte barnehagekapasitet. Dette kan også sies på en annen måte; det kreves en befolkningsvekst på rundt 1 % for ha nok barn til å fylle barnehager og skoler med etter hvert som barn og unge utgjør en stadig mindre andel av befolkningen. Den ledige kapasiteten som vil oppstå i skolene etter hvert som dagens elever blir eldre og slutter, vil fordele seg nokså jevnt mellom skolekretsene, kanskje med unntak av Kringsjå der man ser muligheten for et visst press noe lenger. Forutsatt en befolkningsvekst på 1 % årlig anses den totale skolekapasitet å være tilstrekkelig i hele planperioden forutsatt at nye boligenheter spres på skolekretsene, nye boligenheter bygger opp under livsfasetilpasset flytting, rekkefølgebestemmelser tas i bruk. Dersom befolkningsveksten øker opp mot 1,5 % årlig, anses dagens skolekapasitet å være tilstrekkelig fram til under de samme forutsetningene. Med mindre det etableres ett større boligfelt i et nytt område, anses utvidelser av eksisterende skoler som mer realistisk enn en ny skoleutbygging. Eventuell 2

21 etablering av vegforbindelse mellom Skogen og Røyslimoen vil øke fleksibiliteten knyttet til skolekapasiteten i denne delen av kommunen. 3.3 Prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging (SAT) Hovedprinsippet for arbeidet med samordnet areal- og transportplanlegging (SAT) i kommuneplanarbeidet er å oppnå en bærekraftig utvikling, dvs. mindre transport - mindre klimautslipp. Privatbilismen bør ideelt sett vike til fordel for økt satsing på kollektivtransport og ikke-motorisert transport. Det må legges til rette for økt bruk av sykkel og kortere avstander som gjør det mulig for flere å gå. I tillegg er det viktig å sikre smidig avvikling av trafikken som likevel vil finnes. Tiltak kollektivtrafikk: - Rask fremføring og prioritering for bussen gir et effektivt kollektivnett. - Økt/fortsatt bruk av kollektivtrafikk ved etablering av nye boligområder. - Etablere nye boliger i tilknytning til allerede eksisterende kollektivruter, gjerne langs traseen. Det kreves forholdsvis stor utbygging for å opprette nye bussruter. Nye boligområder må utvikles i mange år før et tilfredsstillende kollektivtilbud kan være på plass. - Tilpasse ruteavganger. Tiltak sykkel: - Sykkelbyprosjektet skal fremme økt sykkelbruk i Lillehammer. - Utbedring av sykkelveger, gode traseer, god fremkommelighet. - Etablering av boliger langs høydekoter er bedre enn områder med stor stigning av hensyn til sykkelbruk. - Fortetting gir kortere avstander. Generelt om plassering av nye boligområder Generelt bør nye boligområder legges i tilknytning til, eller i forlengelse av, allerede eksisterende bebygde områder med infrastruktur, handel osv. for på denne måten å knytte seg til eksisterende kollektivtilbud. Dette kan være i form av fortetting i byen eller i tilknytning til bydels- og grendesentra. Det er foretatt en analyse av aktuelle utbyggingsområder ut fra SAT-prinsippene. Analysen baserer seg på arbeidsreiser, og fordeles på søndre bydeler, nordre bydeler og grendene. Analysen har tatt utgangspunkt i dagens situasjon på vegnettet og eksisterende kollektivtilbud. Ved konsekvensvurdering av de ulike innspillene i planprosessen og alternativene er det tatt hensyn til denne analysen. Konklusjonene er kort oppsummert som følger: Fortetting i byen er et viktig tiltak for å unngå å beslaglegge nytt areal, minske transportbehovet, benytte seg av eksisterende servicetilbud og å få et levende bysentrum. Større andel av trafikkøkningen kan skje i form av gang-, sykkel- eller kollektivtransport. Fortetting kan skje med enkeltutbygginger eller større prosjekt ved transformering av eksisterende bebyggelse/byområder. Blandede formål er aktuelle. En tett by er mest klimaeffektiv; det blir kortere avstand mellom bolig, arbeid og service. Utvikling sør for byen vil medføre en økende trafikk gjennom bysentrum. Utbygginger her forutsetter at det må gjøres tiltak for trafikkavviklingen fra sør til nord. Nordre bydeler nordover fra dagens sentrum med Jørstadmoen og Fåberg er godt egnet i forhold til dagens trafikksystem. Områder nord for Storhove vil kreve noe ny infrastrukturbygging. Områder som ligger i øvre bydeler (Øvre Ålsbygda) har til dels dårlig kollektivdekning i dag. Utbygging her kan medføre økt bilbruk. For grender og bydeler kan en generelt si at utbygging av boligområder bør ligge i tilknytning til viktige sentrumsfunksjoner (skole, grendehus, nærbutikker). Moderat utbygging er akseptabelt med dagens trafikksystemer og kollektivtilbud. 3.3 Prinsipper for byutvikling Sentralt i revisjonen av kommuneplanen er hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for Lillehammers byutvikling, og hvilke rammer dette setter for lokalisering av nye boligområder. 21

22 Dette er hovedprinsippene: 1. Urbanisering og fortetting i den sentrale byggesonen. 2. Redusert transportbehov ved byutvikling i sentrum og aksen nord-sør. 3. Klimahensyn - lokalisering av boliger for å redusere transportbehovet/energiforbruket. 4. Klimahensyn - nye og eksisterende boligområder må utvikles for å møte klimaendringene. 5. Jordvern. 6. Gang-/sykkel- og kollektivtilgjengelighet. 7. Variasjon i boligtyper og boligmønster innen ulike deler av kommunen. 8. Tilrettelegge for rasjonell utnytting av infrastruktur, ved bruk av eksisterende eller videreutvikling av ny. 9. Nærhet og god tilgjengelighet mellom typisk publikumsorientert/ fotgjengerorientert virksomhet og knutepunkt for kollektivtrafikken. 1. Boliger i kombinasjon med kontorer, skoler, idrettsanlegg, kulturbygg, handel og visse typer næringsvirksomhet. I kommuneplan er det lagt til grunn at hovedtyngden av byveksten skal skje mot nord. En vekstakse nord - sør gir grunnlag for å skape en kompakt by med minst mulig transportavhengighet, muligheter for effektivt kollektivnett, gang- og sykkeltrafikk. Det er et mål at nedbygging av dyrka mark skal unngås. Samtidig skal boliger lokaliseres slik at det blir minst mulig transport og god tilgjengelighet slik at flest mulig kan unngå å bruke bil. Utvikling mot nord begrenses av dyrka mark. I planrevisjonen er det derfor vurdert nye utbyggingsområder som ikke kommer i konflikt med jordvernhensynet, jf konsekvensutredningen for nye utbyggingsområder vedlagt planen. De områdene som er tatt inn i planen er i lia opp fra byen, Søre Ål og Røyslimoen. Uansett byutviklingsretning vil det være nødvendig å legge til grunn et konsentrert utbyggingsmønster, slik at det legges beslag på minst mulig dyrka/dyrkbare jordbruksarealer. 3.5 Utbyggingsprioritet og strategier for byvekst Hovedprinsippet er at byveksten skal skje nordover til tross for utfordringer knyttet til disse arealene. Det vektlegges at bærekraftig byutvikling skal legges til grunn ved lokalisering av områder for boligbebyggelse i planperioden. Det er et mål at nedbygging av dyrka mark skal unngås. Samtidig skal boliger lokaliseres slik at det blir minst mulig transport og økt tilgjengelighet, slik at flest mulig kan unngå å bruke bil. Hovedprinsippet gir følgende utbyggingsprioritet for avsatte boligarealer, jf. planbestemmelsenes 1.3: Prioritet 1a: Utbygging av tidligere avsatte byggeområder (kommuneplanen ). Minimum 4 % av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Prioritet 1b: Fortetting og transformasjon innenfor dagens byggesone og tilgrensede arealer til denne sonen. Minimum 3 % av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Prioritet 1c: Utbyggingsområder som støtter opp under hovedprinsippet byvekst nordover, og som i tillegg tar opp i seg aksen øst/vest. Minimum 5 % av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Arealene langs Nordsetervegen kan ikke bygges ut før gang- og sykkelveg er etablert slik at områdene kan knytte seg til denne. Prioritet 2: Utbyggingsområder i Søre Ål og i Røyslimoen. Områdene kan ikke bygges ut før prioritetsandelene i 1a, 1b og 1c er gjennomført. Områdene i Søre Ål og Røyslimoen kan ikke bygges ut før det er gjennomført en trafikkutredning som omfatter all framtidig bebyggelse slik den er avsatt i denne planen. Eventuelle nye veglenker og oppgradering av eksisterende vegsystemer til omkjøringsveger skal konsekvensutredes i reguleringsplan for områdene. Før utbygging av disse områdene, skal det gjennomføres nødvendige 22

23 trafikktiltak på hele vegnettet for å sikre trygge veger, skjerming mot støy, god trafikkavvikling og et godt kollektivtilbud. Uten prioritering - områder som er supplement til øvrige utbyggingsarealer: Fortetting og utbygging i grender og bydeler som bidrar til å forsterke grendesentrene/bydelssentrene. Områder for spredt boligbygging - LNFb-områder. Fortetting/utvidelse i Røyslimoen/Solhøgda-Solhøgdvegen. Boligarealene Solhøgda-Solhøgdvegen kan ikke bygges ut før det er foretatt en landskapsmessig analyse av ny bebyggelses eksponering i landskapet, og gjort tilpasninger i tråd med anbefalinger i denne i reguleringsplan for området. Hensikten med denne utbyggingsrekkefølgen og krav til hvor stor andel som skal bygges ut innenfor de ulike prioritetene, er først og fremst å utnytte allerede avsatte arealer, dernest å bygge på/fortette arealer som understreker framtidig byvekst i og i tilknytning til sentrumsområdet. Samtidig legges til grunn et variert tilbud både når det gjelder lokalisering og boformer. Lokalisering av nye boligområder i andre prioritet vil peke på muligheter i et lengre perspektiv, være forutsigbart, og gi grunnlag for investeringer i ny infrastruktur; særlig når det gjelder vegløsninger. 3.6 Fortettingsstudie Kommuneplanens arealdel legger opp til at en stor del av boligbehovet i første del av planperioden skal dekkes opp gjennom fortetting i den sentrale byggesonen. Dette omfatter området som er avgrenset av Byplanen. I denne sammenheng er det gjennomført en fortettingsstudie. Denne finnes som egen del til kommuneplanen, del 6. Fortettingsstudiet består av to faser: 1. Framskaffe grunnlagsmateriale for å sannsynliggjøre fortettingspotensialet i kommuneplanens arealdel. Eksemplifisere dette gjennom enkle skisser (prinsippløsninger). Utarbeide bokvalitetskriterier til bruk i detaljplanlegging og byggesaksbehandling. 2. Bearbeide grunnlaget videre gjennom mer detaljerte studier av muligheter og begrensninger for fortetting og transformasjon i de ulike områdekategoriene. Første fase er gjennomført til revisjonen av kommuneplanens arealdel. Områdene for studiet er inndelt i følgende kategorier: 1. Sentrum (omfatter områdene avgrenset av reguleringsplanen for sentrum). 2. Borettslagsfortetting og generell fortetting innenfor den sentrale byggesonen (omfatter områdene avgrenset av Byplanen). 3. Transformasjon nord (omfatter områdene markert med kombinert formål bolig/næring og områdetype BN på plankartet). 4. Transformasjon Busmoen og Sorgendalsjordet (omfatter områdene markert med kombinert formål bolig/næring og områdetype BN på plankartet). Det vises til del Fortettingsstudie for nærmere beskrivelse og vurdering av områdene. Det er utarbeidet en sjekkliste for bokvalitet i byen og bynære områder til bruk i detaljplanleggingen av områdene og i byggesaksbehandling av prosjekter. Denne finnes som retningslinje 3 til kommuneplanen. 3.7 Valg av utbyggingsområder for boliger I planperioden anslås et behov på 22 boenheter ved en befolkningsvekst som gradvis øker fra 1 % opp mot 1,5 % innen 224. I det følgende gis en oversikt over hvordan behovet dekkes ut fra vedtatt prioritering. For nærmere vurdering av områdene vises til revidert konsekvensutredning til planen. Uten prioritering Boligbygging i grender og bydeler i planperioden Det avsettes områder for spredt boligbygging - LNFb-områder i grendene fordelt slik: Saksumdal: ca. 4 b.e. Roterud. 5-6 b.e. Rudsbygd: ca. 1 b.e. 23

24 I tillegg avsettes mindre fortettingsområder for spredt boligbebyggelse som LNFb-områder i følgende bydeler fordelt slik: Nordre Ål: ca.1 b.e. Søre Ål: ca.1 b.e. Spredt boligbygging i grender og bydeler utgjør samlet opp mot 13 boenheter. Nye utbyggingsområder i grender og bydeler Leirvika Vingnes (småhusbebyggelse): 7-1 b.e. Berg Vingrom (småhusbebyggelse): 7-1 b.e Haugerenga vest Vingrom (småhusbebyggelse): 2 b.e Saksumdal (småhusbebyggelse): 2-3 b.e. Søre Ål (småhusbebyggelse): 5-7 b.e. Solhøgda-Solhøgdavegen (konsentrert småhusbebyggelse/blokkbebyggelse): 5-1 b.e. Granittlia Røyslimoen (småhusbebyggelse): 8-1 b.e Utbyggingsområdene Solhøgda-Solhøgdavegen og Granittlia betraktes som en mindre utvidelse og en fortetting av bebyggelsen i Røyslimoen. De har lett tilgjengelighet til eksisterende infrastruktur som vann og avløpsnett og et kollektivnett som tåler denne kapasitetsøkningen. Disse områdene kan derfor bygges ut, uavhengig av prioritetene 1a-1c. Totalt utgjør disse nye byggeområdene gjennomsnittlig 17 boenheter. Prioritet 1a Eksisterende byggeområder og fordeling av disse: Eksisterende boligarealer avsatt i kommuneplanens arealdel videreføres, unntatt boligområdene 9 Lundemyra, 27 Kringsjåvegen og 24 Vårsetervegen som er tatt ut. Potensialet som er avsatt til byggeområder i kommuneplanens arealdel utgjør totalt ca. 8 boenheter (b.e.) fordelt slik: Søre Ål: ca. 2 b.e. Øvre Ålsbygda/Nordre Ål: ca. 3 b.e. Fåberg: ca. 14 b.e. Jørstadmoen: ca. 3 b.e. Vingnes: ca. 6 b.e. Vingrom: ca. 6 b.e. Rudsbygd: 25 b.e. I tillegg kommer omdisponering av Hagefeltet i Søre Ål som utgjør 15-2 boenheter. Området består av dyrka mark. Det er tidligere avsatt til næringsformål. Det legges opp til en høg arealutnytting med et konsentrert utbyggingsmønster. Øvre del av området mot Hamarvegen beholdes til næringsformål. Prioritet 1b Fortettings- og transformasjonsområder - kombinerte arealer for næring og bolig: I fortettingsstudien som følger kommuneplanen er det foretatt en vurdering av boligpotensialet som ligger i avsatte transformasjonsområder, fortettingsmuligheter i sentrum og som borettslagsfortetting. Det vises til denne for nærmere beskrivelse av metodikk, kriterier og prinsippskisser for transformasjon og fortetting. Potensialet er svært grovt anslått. Det er behov for å gjennomføre en nærmere studie av områdene. Det anslås følgende potensialer: Transformasjon nord Områder med kombinert formål forretning / kontor / bolig / tjenesteyting: 75-1 b.e. Transformasjon Mesna-elva Busmoen og Sorgendalsjordet Områder med kombinert formål forretning / kontor / bolig / tjenesteyting: b.e. Sentrum: Kombinert med sentrumsformål: 3-5 b.e. Borettslagsfortetting og generelle fortetting innenfor den sentrale byggesonen: Rene boligformål: b.e. Totalt utgjør disse fortettings- og transformasjonsområdene ca. 2 boenheter forutsatt et konsentrert utbyggingsmønster. 24

25 Dette viser at potensialet ved fortetting i og transformasjon av næringsarealer i sentrum og mot nord er relativt stort. Arealene er imidlertid utfordrende å bygge på av flere årsaker, særlig påpekes: Grunneierstruktur og langsiktige leieavtaler Manglende kommunalt eierskap Eksisterende næringsvirksomheter Bokvalitet i kombinasjon med næring Trafikkavvikling I tillegg til eksisterende områder og områder for spredt boligbygging i bydeler og grender, vil dette potensialet være tilstrekkelig til å dekke opp boligbehovet i hele planperioden, forutsatt at det lar seg gjøre å gjennomføre en kraftig fortetting og transformasjon av kombinerte arealer for næring og bolig. Det er imidlertid knyttet store utfordringer til dette, og prosjektene er vanskelig å realisere på kort sikt. Fortettingsstudiet må gjennomføres i fase 2 for å vurdere hvordan områdene kan utformes og på det grunnlag fastsette boligpotensialet. Det er en forutsetning at kommunen både administrativt og politisk tar initiativ til gjennomføring av felles planer for områdene. Eksisterende virksomheter innenfor områdene må samtidig kunne gis levedyktige betingelser, og ha muligheter for ekspansjon. Ut fra dette anslås at minimumskravet til boligandelen i nye større byggeprosjekter i transformasjonsområdene ikke bør settes høyere enn 1 %. Det vil heller ikke være realistisk at mer enn en viss prosent av dette kan realiseres på kort sikt, anslagsvis 3 %. Kommunen mener på denne bakgrunn at det er riktig og nødvendig også å legge til rette for nye boligområder utenom fortetting og transformasjon i denne revisjonen. Prioritet 1c Nye utbyggingsområder i aksen øst/vest: Nordsetervegen Pålsrudvegen - Kantvegen (konsentrert småhusbebyggelse): 1-15 b.e. Mellom Rustadvegen og Åsstuevegen (småhusbebyggelse): 1-15 b.e. Ved Skihytta (småhusbebyggelse): ca. 5 b.e Langs Nordsetervegen vest (småhusbebyggelse): ca. 1 b.e. Totalt utgjør dette ca. 18 boenheter. Byggeområdet Nordsetervegen Pålsrudvegen - Kantvegen er delvis omdisponering av tidligere avsatte næringsarealer. Byggeområdene i Øvre Ålsbygda mellom Rustadvegen og Åsstuevegen, ved Skihytta og langs Nordsetervegen vest avsettes til mindre byggeområder. Det er en forutsetning for utbygging av disse områdene at gang- og sykkelveg er ferdigstilt langs Nordsetervegen før områdene kan tas i bruk. Område Storhove HIL er avsatt for studenthybler. Behovet for studenthybler er stort. Det er planlagt kapasitet for 36 studenthybler på Stampesletta. Ved behov utover dette, bør nye studenthybler legges i tilknytning til campus. Prioritet 2 Områder i Søre Ål og Røyslimoen: Åsmarkvegen (konsentrert småhusbebyggelse): Røislien-Veltlien (konsentrert småhusbebyggelse/blokkbebyggelse): ca.5 b.e. ca.15 b.e. Totalt utgjør dette ca. 2 boenheter. Områdene i denne prioriteten peker ut en langsiktig boligutviklingsretning etter byfortetting og transformasjon av bynære områder. Områdene har til hensikt å skape en variasjon i boligtilbudet, være et alternativ til nedbygging av dyrka mark nord og sør for bysentrum, gi grunnlag for trafikkinvesteringer og et bedre kollektivtilbud. Områdene representerer kommunens strategi for langsiktig boligvekstutvikling under forutsetning av at trafikkavviklingen kan løses gjennom investeringer på eksisterende og nytt vegnett. Det er stilt rekkefølgekrav om utredning av de trafikale konsekvensene før områdene kan utvikles. Det er en forutsetning for utbygging av områdene i Røyslimoen og Søre Ål at trafikkavviklingen kan løses gjennom investeringer på eksisterende og nytt vegnett. Det ble i planen er lagt opp til et betydelig potensial for boligvekst i Røyslimoen bl.a. slik at det kunne gis grunnlag for å forsvare eventuelle infrastrukturinvesteringer. Områdene er sterkt redusert etter mekling. Samlet utbyggingspotensial Oversikten viser at med uprioriterte områder og områder i prioritet 1 er det en overdekning i forhold til anslått behov for hele planperioden (ca. 1 boenheter mer enn anslått behov på 22 boenheter). Det er 25

26 en forutsetning at arealene skal bygges ut i forhold til vedtatt prioriteringsrekkefølge, jf. også planbestemmelser om dette. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til det anslåtte potensialet i fortettings- og transformasjonsområder, både når det gjelder antall boenheter og muligheter for gjennomføring av prosjektene. Det vil ikke være realistisk å foreta en utbygging av så mange boenheter her uten en omfattende transformasjon av områdene med bruk av kraftige virkemidler. Det settes derfor krav om at minimum 3 % av anslått potensial i prioritet 1 b skal være utbygget eller regulert for utbygging før det kan bygges ut i prioritet 2. Potensialet i eksisterende ikke utbygde områder, prioritet 1 a utgjør til sammen 9 boenheter. En noe større andel av disse bør kunne være bygd ut før prioritet 2 kan påbegynnes, og det settes krav om 4 %. I prioritet 1c skal minimum 5 % av potensialet på 18 boenheter bygges ut før det tillates utbygging i prioritet 2. Potensialet i områder uten prioritering kommer i tillegg. Oppsummert gir dette følgende potensial: Uten prioritering: Nye områder, bydeler og grender ca. 3 boenheter. Prioritet 1a: Eksisterende ikke utbygde områder avsatt i tidligere plan ca. 1 boenheter. Andel 4 % = 4 boenheter. Prioritet 1b: Fortetting og transformasjonsområder ca. 2 boenheter. Andel 3 % = 6 boenheter. Prioritet 1c: Nye utbyggingsområder øst/vest ca. 18 boenheter. Andel 5 % = 9 boenheter. Prioritet 2: Nye utbyggingsområder Søre Ål og Røyslimoen 2 boenheter. Utbyggingspotensial i prioritet 1 og områder uten prioritering er etter dette grovt anslått til 14 boenheter som dekker en planperiode på 7-8 år. Utbyggingspotensialet i prioritet 2, 2 boenheter, dekker boligbehovet i drøyt ytterligere ett år. Utover dette må større prosentandeler fra prioritet 1 og områder uten prioritet realiseres. For å dekke boligbehovet i planperioden må disse utgjøre minimum 6 boenheter. Til sammen vurderes denne muligheten å gi tilstrekkelig margin til å dekke boligbehovet i forhold til målsettingen om en økende befolkningsvekst mot 1,5 % (beregnet til 22 boenheter), selv om potensialet i prioritet 2 er redusert og ikke alle prosjekter blir realisert. Dekningen av boligbehovet må vurderes ved neste fireårige gjennomgang av kommuneplanens arealdel. 3.8 Områdetyper boligbebyggelse Områdetyper boligbebyggelse Nye boligområder med krav til reguleringsplan avsettes med ulike områdetyper B1, B2 og BN, jf. planbestemmelsene og Områdetypene er avmerket på plankartet. Hensikten med områdetyper er å kunne oppnå en ønsket utnytting av områdene i forhold til variasjon av boligtilbud og behovsdekning i planperioden. Områdetypene B1 og B2 sier noe om type boligbebyggelse, tomteutnytting og tetthet. Det angis noen førende bestemmelser og retningslinjer innenfor hver områdetype. Bestemmelser om grad av utnytting gir grunnlag for å vurdere ulike virkninger for samfunnet, som for eksempel infrastruktur. Detaljering av utbyggingsmønster, tetthet, arkitektonisk utforming, parkering, universell utforming, infrastruktur m.m. skal framgå av reguleringsplan, jf. retningslinje 2 til kommuneplanens arealdel. Områdetype B1 Småhusbebyggelse: Områdetypen omfatter småhusbebyggelse; frittliggende og/eller konsentrert, og sammenbygd småhusbebyggelse. Småhusbebyggelse er definert i planbestemmelsene Områdetype B2 Lavblokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse: I området tillates en kombinasjon av lavblokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Lavblokkbebyggelse er definert planbestemmelsene Det legges til grunn følgende hovedprinsipp: Bylandskapet bør videreutvikles etter hovedprinsippet om bybebyggelse på flatene, småhusbebyggelse i skråningene og med lisona bak byen som begrensning. Skalaen for bebyggelsens høyde holdes på 1-2 etasjer i skråningene og 3-4 etasjer på flatene. Deler av det 26

27 mest sentrale område og bygninger med spesielt viktig funksjon kan gis større høyde. Prinsippet er nedfelt i retningslinjene 2 for utforming av ny bebyggelse i denne områdetypen. Prinsippet gjelder generelt også for fortetting i eksisterende byggeområder, jf. retningslinje 1 til kommuneplanens arealdel. Kombinerte arealer bolig/næring Områdetype BN: Områdetypen omfatter transformasjons- og fortettingsområder innenfor det sentrale byområdet (Byplanen). Innenfor byggeområdet kan tillates bolig, handel med tunge varegrupper, kontor, service- og tjenesteyting, bygninger for allmennyttige formål, hoteller og garasjeanlegg. Områdene skal bygges ut under hensyn til eksisterende virksomheter og bomiljø. Utbyggingsmønster for boligdelen er blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Utnyttingen av planområdet må minimum være 7 % totalt bebygd areal (%BYA=7). Planområdet tilsvarer inndelingen av hensynssoneområder for krav om felles planlegging som er framstilt på plankartet og på eget tematisk kartutsnitt. Det er et krav at minimum 1 % og maksimum 6 % av bruksarealet (BRA) for nye byggeprosjekter over 2 m 2 innenfor hensynssoneområdet for felles planlegging skal være boliger. Bokvalitet skal vektlegges. Det er utarbeidet en sjekkliste for bokvalitet til bruk i detaljplanleggingen av områdene, retningslinje 3 til kommuneplanens arealdel. 3.9 Boligmønster og bokvalitet I utgangspunktet må det legges til rette boligområder som dekker flere ulike boformer og boligtyper i alle livsfaser. Arbeidet med dette må bl.a. koples til kommunens boligsosiale utviklingsprogram. I valg og tilrettelegging for nye boligområder må folkehelseperspektivet belyses. Dette gjøres i arealplansammenheng best ved å tilrettelegge for gang- og sykkeltrafikk, tilgjengelighet til grønnstrukturen og friluftsområder. Universell utforming er konkretisert nærmere i bestemmelser og til kommuneplanen og i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. I planbestemmelsene er det krav om at minimum 5 % av boligmassen for prosjekter med mer enn åtte boenheter skal tilrettelegges slik at den er tilgjengelig for alle i alle livsfaser. Det er et sterkt økende behov for tilgjengelige boliger. Det er nødvendig (og lønnsomt) å bygge så mange boenheter som mulig med tilgjengelige løsninger, det vil gi et større marked ved salg, og det gir bedre kommuneøkonomi at folk bor hjemme lengre. Reguleringsplaner skal synliggjøre hvordan arealene kan universelt utformes. Det er under utarbeidelse estetiske retningslinjer for sentrum. Det er et mål å utarbeide dette gjeldende for hele kommunen. Inntil dette er gjort, vil det være naturlig å se disse retningslinjene i sammenheng med byggetiltak også utenom sentrumsområdet. Bokvalitet Bokvalitet er summen av kvalitetene ved den enkelte bolig, hvordan boligen ligger i forhold til andre bygninger, til uteoppholdsareal og tilliggende grønnstruktur. Det er nær sammenheng mellom grad av utnytting og bokvalitet. Det kan være en utfordring å sikre god bokvalitet samtidig som det er krav om høy utnytting. Det samme gjelder i områder med kombinerte formål næring og bolig. Det er utarbeidet en sjekkliste til bruk i detaljplanleggingen som skal sikre en minimumsstandard for bokvalitet. Denne skal følges opp i alle byggeprosjekter. Sjekklisten er utarbeidet som en del av fortettingsstudiet, og finnes som retningslinje 3 til kommuneplanens arealdel. 27

28 4. Boligbygging i grender og bydeler 4.1 Strategiske mål Strategiske mål Måles ved Ambisjon Samfunn/ innbyggere Spredt boligbygging Bosetting i grendene skal opprettholdes. Grendesentra og bydeler skal styrkes. Tilbud om tomter i spredt bebygde områder og bydeler. Klima Utbyggingsmønster som kan utnytte eksisterende kollektivtilbud eller gi grunnlag for nytt kollektivtilbud. Jordvern Unngå utbygging på dyrka mark. Teknisk infrastruktur Utvikling konsentrert langs og med tilknytning til eksisterende infrastruktur. Spredt boligbygging Klassestørrelse - prognoser (barn/unge) Antall bebygde LNFbområder Jordvern Antall dispensasjoner fra LNF-områder Infrastruktur Kollektivtilbud Skolenedleggelser Opprettholde evt. styrke dagens boligtilbud i grender og bydeler Opprettholde evt. styrke dagens kultur- og servicetilbud i grender og bydeler Sosial infrastruktur Utvikling konsentrert rundt eksisterende sosiale og kulturelle tilbud. Prosesser/aktivitet Enklere prosess for planbehandling i LNFb-områder i grendene: Krav til tomtedelingsplan. Legge til grunn retningslinjer for spredt boligbygging og dispensasjonsbehandling i LNF-områdene. Tilrettelegge for kollektivtilbud gjennom fortetting i allerede eksisterende boligklynger. Utarbeide grunnlag for på sikt å kunne tilrettelegge flere LNFb-områder (tematiske kartlegginger, risiko- og sårbarhetsanalyser, analysere grunnforhold). Forutsetninger God etterspørsel etter boliger i grendene. Interesse for etableringer i avsatte LNFb-områder. Tilfredsstillende VA-løsninger er mulig (grunnundersøkelser). 4.2 Definisjon av spredt boligbygging og forholdet til ny planlov LNF (landbruks, natur- og friluftsliv)-formålet med spredt bolig-, fritids eller næringsutbygging er videreført i den nye plan- og bygningsloven. I den nye planloven skal LNF-områder for spredt boligbygging uttrykkes som LNFb-områder ( 11-7 nr. 5 bokstav b). Hovedregelen er at LNF-områder i det vesentligste skal være ubebygd, eller bare være bebygd i tilknytning til stedbunden næring som knyttes til landbruket. Alternativt kan det for områder der formålet i PBL 11-7 nr. 5 bokstav b blir konkret angitt, gis bestemmelser for å opprettholde eller tillate ny spredt utbygging av enkeltboliger og mindre etableringer av flere boenheter. I forarbeidene til den nye planloven fremgår det at det er de tynt befolkede områdene som normalt skal legges ut til dette hovedformålet. I lovkommentaren til den nye planloven vises det til at det ikke er meningen å åpne for spredt boligbygging i større grad enn hittil, men at hensikten er å få et bedre styringsredskap for slik utbygging. Dette innebærer at den oversiktsplanmessige siden av saken er avklart i kommuneplan, mens den detaljerte vurdering av det konkrete tiltaket på byggetomta når det gjelder blant annet landbruk, naturvern, landskap, kulturvern, 28

29 veg, vann og avløp må skje gjennom enkeltsaksbehandlingen og bruk av lokaliseringskriteriene som er gitt i planen. Et avslag på en søknad i et slikt område må være konkret begrunnet i en ulempe knyttet til disse forholdene. Dersom sektormyndighetene ikke har merknader, og planens lokaliseringskriterier er oppfylt, vil det normalt være grunnlag for å gi byggetillatelse. Bestemmelsen i nr. 2 gir hjemmel for at spredt boligbebyggelse kan tillates oppført på grunnlag av enkeltsøknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i planen. Slike bestemmelser kan gjelde for bebyggelse som kommunen ønsker å tillate i LNF-områder. Krav til reguleringsplan kan knyttes til all spredt utbygging i et område, eller til en utbygging som overstiger et visst antall enheter. Kommunen har med denne bestemmelsen hjemmel til å kreve reguleringsplan i et område som er avsatt til spredt boligutbygging, for eksempel dersom kompleksiteten av planen synes å bli for omfattende for en enkel tomtedelingsplan. Krav om regulering gir hjemmel til eventuell ekspropriasjon, og etablerer grunnlag for fellesfinansiering gjennom utbyggingsavtale. Avsetting av LNFb-områder gjennom kommuneplanen legger til rette for rask gjennomføring av aktuelle byggetiltak uten dispensasjonsbehandling, samtidig som det sikres likebehandling av disse søknadene. Det er derfor gitt en direkte hjemmel til å tillate spredt utbygging gjennom enkeltsaksbehandling der dette er angitt i planen. 4.3 Prinsipper for spredt boligbygging Spredt boligbygging er et arealpolitisk virkemiddel for å opprettholde bosetting i grendene og tilrettelegging for et variert boligtilbud i kommunen. Intensjonen med LNFb-områdene er å kunne stimulere for boligutbygging i grender og i mer spredtbygde områder. Hensikten er å ha en enklere behandlingsmåte både når det gjelder krav til kompetanse, utarbeiding av plan, samt økonomisk oppstart for grunneierne. Kommunen har krevd en enkel tomtedelingsplan for slike områder. Behandlingsformen med tomtedelingsplan er lite hensiktsmessig i bynære strøk, dvs. i områder hvor det er mange parter eller en større kompleksitet som planen skal løse/ivareta. Ut fra dette avsettes det ikke områder for spredt utbygging i buffersonene mellom byområder eller sentrumsnære bydeler. Dette er, og vil i stadig sterkere grad bli, pressområder, og det er viktig at en dermed ikke tillater utbygging i disse områdene som kan forringe fremtidige muligheter til utbygging eller vern. Lokaliseringskriter for spredt bebyggelse Grunnlaget for utvelgelse av områder for spredt boligbygging avsatt som LNFb-områder, er at omfang og lokalisering er avklart i forhold til andre interesser. Det er en definert og klar avgrensning av byggeområder i forhold til jordvern, verdifullt natur- og kulturlandskap og viktige friluftslivsområder. For lokalisering av LNFb-områder er følgende kriterier lagt til grunn: 1. Lokalisering skal være i tilknytning til grendesentra som skole, kirke, forsamlingshus. 2. Lokalisering skal skje som mindre fortetting i sentrumsnære bydeler. 3. Lokalisering skal gjøre påkobling til offentlig vann- og avløpsnett er mulig. I Roterud må lokal løsning for vann og avløp godkjennes av kommunen. 4. Avkjørselsløsning må godkjennes av Statens vegvesen. 5. Byggeområdene skal lokaliseres i en avstand på minimum 5 meter fra hovedveg (fylkesveger). 6. Nedbygging av dyrka/dyrkbar jord som drifts- og arronderingsmessig er en del av produksjonsgrunnlaget på gårdsbruk skal unngås. 7. Totalt antall boliger begrenses og konsentreres til utvalgte delområder for at områdene fortsatt skal oppleves som spredtbygde. 8. Boligene skal i prinsippet samles i husgrupper eller klynger på fem - ti hus; fortrinnsvis i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse. Eksisterende boligbebyggelse medregnes i klyngen. Bestemmelser, retningslinjer og krav om tomtedelingsplan for LNFb-områdene Det er utarbeidet planbestemmelser og retningslinjer for deling av eiendom og bebyggelse i LNFbområdene. Det stilles krav om tomtedelingsplan for alle LNFb-områder. Kommunen kan kreve reguleringsplan for delingssøknader som omhandler tre eller flere byggetomter eller kan utløse omdisponering av et så stort område. Det settes visse formalkrav til en tomtedelingsplan både når det gjelder søknad, prosess og innhold. Tomtedelingsplaner nabovarsles på lik linje med en formell planprosess før planene godkjennes administrativt i kommunen. Tomtedelingsplaner vil kunne gi grunnlag for fellesfinansiering av infrastrukturtiltak. 29

30 Ifølge bestemmelsene om LNFb-områder skal delings- eller byggetillatelse være i samsvar med en tomtedelingsplan for hele det aktuelle LNFb-området. Dette gjelder også i LNF-områder der det gis dispensasjon for slike tiltak, jf. retningslinje 8 i del 3 av kommuneplanen. Tomtedelingsplanen skal dekke et område som er tilstrekkelig stort til å vise hvordan tiltaket vil fungere sammen med de nærmeste omgivelsene arealbruksmessig, funksjonelt og estetisk. Tomtedelingsplanen skal inneholde det som er nødvendig for å sikre en god helhetlig løsning for tomtegrenser, atkomstveger og terrengtilpassing. I tillegg må den vanligvis, avhengig av planens kompleksitet og størrelse, vise bebyggelsens utforming, antall boenheter og utnyttingsgrad. Generelt avsettes områder til spredt boligbygging for frittliggende småhusbebyggelse. Det kan vurderes en tettere utnytting for enkelte områder. 4.4 Vurdering av områder for spredt boligbygging LNFb-områder har primært til hensikt å skulle stimulere til vekst og utvikling i grendene. Områdene i bydelene Nordre Ål, Søre Ål og Øvre Ålsbygda er generelt konfliktfylte i forhold til utbygging. Forholdet til blant annet landskap og dyrket mark er spesiell problematisk. Dette er i tillegg sentrumsnære områder som er under utbyggingspress, og således i en annen kategori enn i grendene Roterud, Rudsbygd og Saksumdalen. Det er derfor avsatt kun et fåtall områder her, fortrinnsvis som fortettingstomter i allerede avgrensa boligklynger. Bydeler I forrige kommuneplan var det lagt inn muligheter for 2 boenheter som spredt boligbygging i Øvre Ålsbygda langs Rustadvegen og Åsstuevegen. Kun 3 av disse er realisert i forrige planperiode. I forarbeidene til revisjonen av kommuneplanen ble det sett på flere arealer for spredt boligbygging i Øvre Ålsbygda, Nordre Ål og Søre Ål. Det ble vurdert arealer ut fra enkeltinnspill og følgende kriterier: Fortetting i allerede eksisterende husklynger, ingen nedbygging av dyrka mark, muligheter for påkobling til offentlig VAnett. En begrenset utbygging ble vurdert akseptabel med hensyn til belastningen på eksisterende vegnett. Dette arbeidet førte ikke fram til sluttbehandlingen av planen men vil være grunnlag for eventuelle dispensasjonsbehandlinger i disse områdene, jf. retningslinje 7 for dispensasjon i LNF-områder. Nordre Ål Jordbruksarealene i Nordre Ål er de aller mest produktive arealene vi har, og store deler er egnet til matkornproduksjon. Det er sett på muligheter for fortetting og evt. bruk av restarealer i denne delen av kommunen. Potensialet er svært lite. Det avsettes fortettingsarealer for 1-15 boenheter fordelt på 4 områder; to områder med tilknytning til Gamlevegen, ett ved Sørsvevegen og ett langs Bælafaret. 3

31 Øvre Ålsbygda Områdene i Øvre Ålsbygda omfatter arealer mellom Bergesvevegen og Åsstuevegen. Det avsettes ingen arealer for spredt boligbygging i Øvre Ålsbygda. Områdene oppover langs Nordsetervegen avsettes som ordinære utbyggingsarealer med krav til regulering, ikke som spredt boligutbygging. Søre Ål Etter utbyggingen av LNFb-områdene i Søre Ål synes det ikke å være hensiktsmessig med ytterligere spredt utbygging i dette området. Det er godkjent utbygging av 18 tomter. Den totale utbyggingen i løpet av inneværende planperiode har gjort denne delen til en bydel, ikke en grend. Det avsettes et begrenset antall tomter som utvidelse av eksisterende utbygd LNFb-område ved Tøndevold, totalt ca. 1 boenheter/tomter, hvorav ca. halvparten lå inne i gjeldende plan. Områdene tilknyttes kommunalt VA-nett og det er tilgjengelighet til eksisterende gang- og sykkelveg. 31

32 Grender Roterud: Avgrensingen av eksisterende områder er justert noe og noen områder er tatt ut. I Roterud er mulighetene for avløpsløsninger og utvida vegrett begrensende faktorer. De områdene som er tatt ut er vurdert til ikke å være bebyggbare grunnet dårlige avløpsforhold. To nye innspill (en tomt og et mindre område) er tatt inn som LNFb-områder. Det stilles krav til godkjent utslippstillatelse for de arealene som har behov for egne avløpsløsninger. Det er et prinsipp å samle avkjøringene til delområdene. Stor trafikk på fylkesveg 216 (ÅDT lik 15) gjør at det må stilles krav til støyberegning på de arealene som ligger nærmest vegen. Det avsettes områder for totalt 5-6 boenheter/tomter. I forrige planperiode er det godkjent to nye boligtomter her. Saksumdalen: Avgrensningen av eksisterende områder justeres noe, og noen områder tas ut i forhold til tidligere kommuneplan. Områdene som tas ut synes ikke å være aktuelle, og det er en begrensning på avløpsnettet i området. Det kom innspill om nye områder. Etter offentlig ettersyn ble disse tatt ut igjen av planen på grunn av innsigelse fra statlige og regionale myndigheter. Det er etter dette avsatt LNFb-områder for totalt ca. 4 boenheter/tomter. Den sentrale delen av området tilrettelegges for høgere utnyttingsgrad, og avsettes som framtidig boligområde med krav til reguleringsplan. Ingen nye boliger i LNFb-områdene her er godkjent i forrige planperiode. 32

33 Rudsbygd: Reguleringsplanen for Buvollen ble vedtatt i kommunestyret Det er ønskelig å gjennomføre denne planen før det legges til rette for mer spredt boligbebyggelse. Det kom imidlertid innspill på oversiden av Ellingsbergvegen. Området er delvis innenfor det arealet som lå inne i tidligere kommuneplan og utvidelsen avsettes for spredt boligbebyggelse med krav til tomtedelingsplan. Totalt anslås muligheter for inntil 1 boenheter/tomter. I forrige planperiode er det godkjent to nye boligtomter her. Fåberg/Jørstadmoen Det er ingen avsatte arealer i dette området til spredt boligbebyggelse i dag. Områder for spredt boligbygging vil være mest hensiktsmessig på de arealene som ligger utenfor sentra av Fåberg og Jørstadmoen, og kan gi et tilbud som genererer vekst i disse grendemiljøene. Det er ikke kommet inn innspill som utmerker seg til slikt formål, siden de innspillene som er kommet har potensial for en del tomter. Innspillene ble ikke tatt inn i planen på grunn av nærhet til forsvarets virksomhet på Jørstadmoen. Det vises til konsekvensutredningen. 33

34 Vingnes Det er ingen avsatte arealer i dette området til spredt boligbebyggelse i dag. Det er heller ikke kommet inn noen innspill som utmerker seg til slikt formål, siden de innspillene som er kommet inn synes å ha potensial for en del tomter. Det er avsatt et nytt område til boligformål med plankrav/regulering. Utbyggingen av dette området gir et tilbud i dette grendemiljøet. Det vil kreves tilknytning til gang- og sykkelvegnett. Vingrom Det er ingen avsatte arealer i dette området til spredt boligbebyggelse i dag. Det er heller ikke kommet inn noen innspill som utmerker seg til slikt formål, siden de innspillene som er kommet har potensial for en del tomter. Det er avsatt to nye områder til boligformål med plankrav/regulering. Utbygging av disse områdene gir et tilbud i dette grendemiljøet. Det vil kreves tilknytning til vann- og avløpsnett og gang- og sykkelvegnett. Samlet boligbygging i grender og bydeler i kommende planperiode Det avsettes mellom 1-11 boenheter/tomter for spredt boligbygging - LNFb-områder i grendene Saksumdal, Roterud, og Rudsbygd. I tillegg avsettes ca. 2 tomter for spredt boligbebyggelse i bydelene Nordre Ål og Søre Ål. Samlet avsettes opp mot 13 boenheter/tomter som LNFb-områder i planperioden. 34

35 5. Næringsutvikling og senterstruktur 5.1 Strategiske mål Strategiske mål Måles ved Ambisjon Samfunn/ innbyggere Næringsbehov Tilstrekkelige og attraktive næringsarealer skal til enhver tid være tilgjengelige for rask opparbeidelse. Samlokalisere sterke nærings- og kompetansemiljøer. Utvikle Lillehammer Campus, og styrking av kompetansemiljøer generelt. Vektlegge mål og strategier som blir vedtatt i næringsstrategidokumentet for Næringsattraktivitet og handel Lillehammer skal være et sterkt regionalt handels- og næringssenter, med et godt tilbud innen offentlig og privat service. Lillehammer skal ha et levende bysentrum med en bærekraftig detaljhandel, kombinert med et attraktivt kultur- og aktivitetstilbud. Klima Redusere eksisterende og unngå nye forurensnings- og trafikkavviklingsproblemer ved ny næringsvirksomhet. Jordvern Unngå utbygging på dyrka mark, men vektlegge behovet for arbeidsplasser og næringsetableringer. Teknisk infrastruktur Samlokalisere næringsarealer og type næring ut fra minst mulig transportavhengighet og effektiv trafikkavvikling. Nye boligprosjekter skal etableres med infrastruktur for miljøriktig, framtidsrettet og lønnsom energiforsyning. Næringsbehov Næringsetableringer på tilrettelagte næringsarealer. Studenttall og ansatte på Storhove.. Attraktivitet og handel Sysselsettingsutvikling innenfor definerte nærings- og bransjeområder. Omsetning iht. tilgjengelig statistikkmateriale. Besøkstall ved kulturinstitusjoner og definerte begivenheter. Jordvern Antall daa dyrka mark som nedbygges. Klima Bruk av modell for å beregne klimaeffekten av tiltak. Infrastruktur Trafikkavvikling: Bruk av trafikkmodeller. Næringsbehov Min. 2 da næringsarealer regulert, herav 7 da tilgjengelig til en hver tid. Attraktivitet og handel Sysselsettingsutvikling min. som landsgjennomsnittet. Omsetningsutvikling min. som landsgjennomsnittet. Omsetningsutvikling i sentrum i forhold til Strandtorget og Rosenlund. Klima Nye næringsbygg større enn 5 m2 BTA skal lokaliseres, plasseres og utformes med hensyn til fleksible løsninger for miljøvennlig energiforsyning. Sosial infrastruktur Utviklingsmuligheter i sentrum kombineres med bevaring av det historiske bygningsmiljøet i naturlige omgivelser. Prosesser/aktivitet Generelt Utarbeidelse av strategidokument for kommunens arbeid innenfor nærings- og kompetanseutvikling for perioden Definere satsings-/innsatsområder som revideres min. hvert 4. år, evt. oftere når man finner det riktig/nødvendig. Planbestemmelser som sikrer forutsigbarhet og utvikling av attraktive og tilgjengelige næringsarealer, herunder varehandelsmiljøer. Kommunen inngår avtaler, evt. erverver arealer til næringsformål. Kommunal forkjøpsrett benyttes. Gjennomføre ROS-analyser ved utvikling av næringsarealer. Handel Tilrettelegging av attraktive handelsmiljøer. Aktivitetsutvikling i sentrumsområdet. Styrke handels- og servicemiljøer som har god tilgjengelighet, også for regional befolkning og E6-reisende. Bidra til samhandling mellom og samlokalisering av handelsmiljøer. Tilrettelegge for utvikling av handelsmiljøer på definerte områder, herunder faghandel i clustermiljøer. Infrastruktur Utarbeide rekkefølgebestemmelser som sikrer gjennomføring av infrastrukturtiltak. Bygge ut teknisk infrastruktur, slik at tilgjengelighet og attraktivitet i forhold til næringsarealene sikres. Samarbeid med Statens vegvesen og fylkeskommunen om iverksetting av nødvendige infrastrukturtiltak lokalt og overordnet (E6 og tospors jernbane) ATP-samarbeid med Statens vegvesen grunnlag for revisjon av kommuneplanens arealdel og revisjon av trafikkplanen. 35

36 Forutsetninger Statlige og regionale planer og rammebetingelser. Framføring av dobbeltspor på jernbane og firefelts motorveg til Lillehammer. Kommunalt engasjement mht. til å erverve og utvikle næringsarealer i positivt samarbeid med aktuelle grunneiermiljøer. Initiativ til gjennomføring av fortetting/transformasjon for kombinerte områder bolig/næring. Hensynet til sikringssonene for Lillehammer vannverk. Tilgangen på kommunalt eide arealer/tomter. Statlig, regionalt og interkommunalt samarbeid. 5.2 Prinsipper for næringsutvikling Følgende prinsipper er lagt til grunn for framtidig næringsutvikling gjennom kommuneplanen: Tilrettelegge slik at næringsarealer er tilgjengelig for interessenter i løpet av kort/akseptabel tid. Arealer avsettes til ulike næringsformål i for sikre forutsigbarhet og for å effektivisere arealbruk, transport og infrastruktur. HiL og Lillehammer Campus sikres tilstrekkelige arealer for utvikling. Base Jørstadmoen sikres arealer for utvikling, herunder også tilrettelegging for samlokalisering/samarbeid med andre offentlige og private kompetansemiljøer/næringsliv. Lillehammer skal være et sterkt regionalt handelssenter, med et levende og attraktivt sentrum. Lillehammer må samlet sett ha et varetilbud og en tilgjengelighet til dette som er: - konkurransedyktig i Mjøsregionen/Gudbrandsdalen. - attraktivt for kommunens/regionens innbyggere - attraktivt for tilreisende og eiere av fritidsboliger - attraktivt for kjørende langs E6. Tilrettelegge for næringsmessig utvikling i Olympiaparken. Nærings- og aktivitetsarealer i Kanthaugen-området tilrettelegges for å tilfredsstille både utviklingsbehov/utbyggerattraktivitet og miljø. I et langsiktig perspektiv må det sørges for at sammenhengende, påtenkte næringsarealer ikke bli nedbygd til andre formål. Kommunalt eide næringsarealer Lillehammer kommune har i 211 ingen selveide, ferdigregulerte næringsarealer, og er dermed avhengig av andre offentlige og private grunneiere for å kunne tilby næringsarealer/-tomter til interesserte næringsaktører. Lillehammer kommune har behov for å ha selveide næringsarealer for: raskt å kunne respondere og tilrettelegge arealer/tomter for interesserte næringsaktører, å være aktive mht. til å tilby næringsaktører etableringsmuligheter i Lillehammer, å være forutsigbare mht. å tilrettelegge for arealkrevende næringsutvikling. I denne revisjonen er det tatt opp muligheter for at kommunen engasjerer seg sterkere i tilrettelegging og utvikling av næringsarealer, herunder også å ha eierskap til næringsarealer. Primært må det legges til rette for et positivt samarbeid med aktuelle grunneiere/grunneiermiljøer og vurdere formelle/uformelle samarbeidsmodeller med disse. 5.3 Næringsarealer i planperioden Hovedtyngden av næringsarealer er regulert/avsatt nord for byen mot Storhove og i Hovemoen. Arealene i Sannom/Storhove/Hovemoen framstår som de viktigste og største sammenhengende arealer mht. framtidig nærings- og kompetanseutvikling i Lillehammer. Arealene i Storhove/Hovemoen har til dels komplisert grunneierstruktur/eiendomsgrenser som erfaringsmessig vanskeliggjør en hensiktsmessig utnyttelse av arealene. Utbygging av driftsbanegård og ny veg i Storhove-området er positive utbyggingsprosjekter, men reduserer framtidige, ledige og regulerte næringsarealer i betydelig grad. Avsatte/regulerte næringsarealer i Hovemoen er til dels lite tilgjengelige for raskt utbygging pga. grusuttak på kort og lang sikt. Alle områdene i Nordre Ål vil være berørt av restriksjoner knyttet til Lillehammer vannverk. Restriksjonene gjør at arealer sør for trafostasjon v/storhove sør og høyspentlinjen øst/vest i området i liten grad kan benyttes til næringsformål. Ny kunnskap om vanntilførsel til vannverket vil virke inn på type virksomhet som kan etableres på ulike områder. Dette er nærmere konkretisert i planbestemmelser. 36

37 Avsetting av nye næringsarealer sentrumsnært berører jordbruk/dyrka mark. Det er et mål å opprettholde jordbruksarealet i kommunen totalt sett. I dette perspektivet er det aktuelt å vurdere nye områder som kan kultiveres og dyrkes opp som erstatningsområde for det som i et langsiktig perspektiv prioriteres til næringsformål. Det er ikke behov for slike arealer i denne kommuneplanperioden. Jørstadmoen bør på sikt prioriteres til utvikling av et sivilt/militært kompetansemiljø knyttet til virksomheten ved Base Jørstadmoen, og bidra til en forsterket kompetanseakse Jørstadmoen-Storhove. Kommunedelplan for Olympiaparken har påpekt attraktive utviklingsmuligheter i Kanthaugen-området. Området er avsatt i kommuneplanen til fritids- og turistformål. Det pågår egne planprosesser i området. Følgende områder er mindre attraktive for næringsvirksomhet og er tatt ut som næringsareal: - Skurvadalen (de to nederste arealene) 1 daa - Haugerenga Vingrom 47 daa - Sandbakken HV-leiren, Nordseter 68 daa - Nedre deler av næringsarealene langs Nordsetervegen. Arealer for næringsformål er oppsummert i påfølgende tabell (For områdetyper se kap. 5.5): NÆRINGSAREALER Areal (daa) Status/ tilgjengelighet Områdebeskrivelse Formål (type næring) Evt. nytt formål (type næring/aktiviteter) Områdetype Behov for ny infrastruktur (veg,va) Eksisterende arealer Sannom sør Sannom nord 2 Solgt til næringsformål 25 Solgt til næringsformål Tyngre varegrupper Tyngre varegrupper Storhove sør 55 Tilgjengelig Regulert til produksjon, lager og salg tilknyttet dette Storhove sør HIL/Fakkelgården Hovemoen Nordsetervn../ Sjøsetervn. Birkebeineren Skistadion 36 Tilgjengelig Regulert til formål med tilknytning til høgskolemiljøet 4 Delvis tilgjengelig, grus må tas ut. Sikringssone Regulert/uregulert Ca. 2 daa regulert Handel med tyngre varegrupper tillates Områdetype N2 Handel med tyngre varegrupper tillates Områdetype N2 Formål med tilknytning til høgskole-/jørstadmoenmiljøene Områdetype N3/N4 Kompetansevirksomheter Utvikling av HIL Områdetype N4 Produksjon, lager, service - arealkrevende virksomheter Områdetype N3 Tilgjengelig Regulert Områdene omdisponeres til boligformål Områdetype B1 92 Tilgjengelig Regulert til camping Må evt. omreguleres Idrett temporære kommersielle aktiviteter Områdetype N5 Vormstuen 3 Ikke tilgjengelig Uregulert Kompetansevirksomheter, kontor, service knytta til HIL/Fakkelgården, Områdetype N3 Vingrom 3 Tilgjengelig Regulert til næringsformål Huseskogen 1 Ikke tilgjengelig Regulert til næringsformål Nye arealer Hovemoen sør 284 Ikke tilgjengelig. Vesentlige hensyn må tas til vannverket Hagefeltet, Søre Ål 7 Tilgjengelig Del av området omdisponeres til boligformål Produksjon, lager, service Områdetype N3 Reiseliv, service Områdetype N5 Militært område Framtidig formål næring aktuell områdetype N3/N4 Boligområdetype B2 Næringsområdetype N3 Nei Nei Ja Noe ny vegstruktur Ja Nei Nei Ja Ja Ja Noe ny infrastruktur Ja internt i området 37

38 Fortettings- og transformasjonsarealer Fra Rosenlund bydelssenter til Lillehammer Meieri Tilgjengelig Regulert Boliger kombinert med kontor, service og handel med tyngre varegrupper Boligområdetype BN Industrigata nord Tilgjengelig Regulert Boliger kombinert med kontor, service og handel med tyngre varegrupper Boligområdetype BN Busmoen Tilgjengelig ved etablering av ny Driftsbanegård Må omreguleres Tjenesteytende virksomhet, kontor, kombinert med bolig Boligområdetype BN Sorgendalsjordet Ikke tilgjengelig Må omreguleres Tjenesteytende virksomhet, kontor, kombinert med bolig Boligområdetype BN Strandtorget Tilgjengelig Regulert Handel og service. Kjøpesenter Områdetype N1 Sentrum Tilgjengelig Regulert Handel, kontor og service. Sentrumsfunksjoner Områdetype N1 Nei Må gjennomfør es Nei Ja Ny vegstruktur. Parkering Delvis, trafikkavvikling og parkering Arealreserven pr er ca. 74 daa. Av dette er ferdig regulerte næringsarealer ca. 37 daa. Det vises til arealregnskapet i konsekvensutredningsdelen til kommuneplanen. Fortettings- og transformasjonsarealer I bynære områder er det få tilgjengelige, ledige næringsarealer. Potensialet for området Sorgendalsjordet er svært marginalt med tanke på transformasjon, enten det er til næring og/eller bolig. Busmoen: Når ny driftsbanegård er etablert i Storhove-området, kan dagens sporområde på Lurhaugen disponeres til næringsformål (kontor-, tjeneste, handels-, servicefunksjoner) i kombinasjon med boligformål. I området langs Industrigata fra Rosenlund bydelssenter til Lillehammer Meieri og fra opptrekksarmen i Sannom til Bælafaret er det rom for fortetting. Næringsformål i dette området kan kombineres med boliger. Andre næringsarealer På Storhove avsettes næringsarealer øst for jernbanelinjen og nord for ny oppkjøringsarm til utvikling av Lillehammer Campus, inkludert tilhørende servicefunksjoner. I den forbindelse må det legges opp til mer effektiv arealutnyttelse på høgskoleområdet enn i dagens situasjon, spesielt mht. parkering. Næringsarealer mellom jernbanelinje og E-6, inkl. Vormstufeltet, bør kunne utnyttes fleksibelt, men ha fokus mot kompetansenæringer som har nytte av nærhet til forsknings- og høgskolemiljøet på Storhove og Jørstadmoen. Hovemoen prioriteres til industri, produksjons-, lager- og servicevirksomhet, evt. andre arealkrevende virksomheter, eks. innenfor film/fjernsynsproduksjon evt. virksomheter som vil være spesielle i et innlandsperspektiv. En del av Forsvarets eiendom i Hovemoen (Hovedarsenalet) vurderes frigitt. Arealet er pr. i dag ikke formelt oppsagt eller avhendet. Områdets framtidige status bør avvente denne prosessen. Området opprettholdes derfor i planen til militært formål. Ved eventuell frigivelse av området til sivilt formål, vil deler av området kunne nyttes til næringsvirksomhet forutsatt at hensyn sikringssona for Lillehammer vannverk blir forsvarlig ivaretatt. Aktuelle arealer må reguleres til eventuelle framtidige formål. Næringsarealer i Hunderfossen-området beholdes som i dag. Det skal prioriteres å legge til rette for videreutvikling av sommer- og vinterattraksjoner i dette området. Birkebeineren Skistadion prioriteres til idrettslige formål/friluftsliv, men kan innenfor slik prioritering utnyttes fast/temporært til andre formål, herunder reiselivsaktiviteter. Avsatt næringsareal mot Nordsetervegen beholdes, mens øvrige regulerte næringsarealer langs Nordsetervegen mot byen omdisponeres til boligformål. 38

39 Hage-feltet: Størstedelen av arealet er i kommunalt eie. Området omdisponeres fra næringsareal i tidligere kommuneplan til boligformål med unntak av ca. 14 daa nærmest Hamarvegen. Dette arealet avsettes til næringsformål med områdetype N3. Denne delen av arealet er i privat eie. Boligformål på resten av arealet vurderes å gi en mer effektiv arealutnytting enn om arealet skulle utnyttes til næringsformål. Området ligger gunstig til i forhold til infrastruktur, kollektivtilbud, skole, nærhet til bydelssenter og sentrum. 5.4 Varehandel Definisjoner Definisjon av bydelssenter: Et bydelssenter omfatter sentrumsdannelsen i et mindre tettsted i en kommune eller bydel. Senteret dekker primært servicebehovet i en del av kommunen eller bydel og har normalt ikke influensomland utover dette. Et slikt senter har et dagligvaretilbud og som regel også et mindre utvalg av bransjehandel. Ulike typer privat og offentlig service kan finnes her. Definisjon av varegrupper: Med tunge varer menes her: - Motorkjøretøyer - Landbruksmaskiner - Trelast og andre byggevarer - Varer fra planteskoler / hagesentre - Møbler - Hvitevarer (Blant annet kjøleskap og komfyrer) - Brunevarer (Blant annet radio og fjernsyn) Med lette varer menes her andre varegrupper enn dette. Arealstørrelsene for handel i det etterfølgende skal omfatte: - Publikumstilgjengelige arealer. - Felles varemottak, søppelrom, bøttekott og andre driftsfunksjoner. - Forretningslager - Kontor for forretningsdrift - Personalrom (toaletter, garderobe, pauserom etc.) - Rene tekniske rom. - Felles møte- og oppholdsarealer for kunder til flere forretninger. - Tilleggsarealer for publikum (toaletter etc.) - Korridorer, gangarealer og ramper. - Arealer for trapper og heiser. Felles utearealer og parkeringsanlegg skal ikke regnes med. Faghandel er definert i henhold til næringskoder fra SSB og omfatter butikkhandel med unntak av dagligvarehandel og spesialforretning med omsetning av mat og drikkevarer. Uttrykket er brukt i varehandelsanalyser som det refereres til under. Den er ingen kategorisering av handel i kommuneplanens arealdel. Generelt Sentrumsplanen for Lillehammer påpeker behovet for vitalisering av varehandel i sentrum for å opprettholde balanse mellom sentrum og andre, større etablerte handelsområder. Vitalisering av sentrum er, sammen med utvikling av andre moderne og attraktive handelsmiljøer, viktig for å videreutvikle Lillehammer som et sterkt regionalt handelssenter. Sentrumshandelen er avgjørende for å opprettholde en levende og attraktiv bykjerne. Forretningslokaler her bør forbeholdes butikk-/detaljvarehandel. Tidligere analyser gjort i forbindelse med Sentrumsplanen, påpeker at det i tillegg til behov for vitalisering av handelsmiljø i sentrum, er potensial for større handel rettet mot E6-trafikanter, og ulike typer faghandel. Forutsatt gode muligheter for handelsutvikling i sentrum, kan det videreutvikles sterke handelsmiljøer utenfor selve bykjernen, med spesielt fokus på faghandelsmiljøer og tyngre varegrupper. Et utviklingstrekk i nyere handelsmiljøer, er at fagmiljøer samler seg i såkalte clustere, dvs. handelsmiljøer hvor flere handelsvirksomheter innenfor samme varegruppe har nærhet til hverandre. Slike konsentrerte handelsmiljøer har ofte tiltrekningskraft fra et større omland. På Strandtorget, i Rosenlund og i Sannom kan 39

40 det legges til rette for dette. Disse områdene vil kunne utnytte handelspotensialet som ligger i E6-trafikken, samtidig som de har nærhet til sentrum. Uansett beliggenhet må det vektlegges gode trafikale forhold både for kunder og varetransport, samt gode parkeringsforhold i tilknytning til handelsmiljøene og muligheter for bruk av kollektivtransport. Varehandelsanalyse I forbindelse med revisjon av kommuneplanen er det gjort en analyse knyttet til varehandelsutvikling i Lillehammer, ( Handelen i Lillehammer Tilstandsrapport og noen vurderinger av fremtiden for handel v/ Per Gunnar Rasmussen, datert ). I følge denne rapporten har veksten i butikkhandelen i Lillehammer vært lavere enn gjennomsnittet for Norge, og lavere enn f. eks Gjøvik og Hamar. Mens utviklingen innen dagligvarer har vært relativt stabil, så har utviklingen i faghandelen vært spesielt svak i de senere årene. Det er også en tendens at omsetningsveksten har vært lavere i sentrum enn i butikksentrene. Rapporten peker på at handelsomsetningen i Lillehammer er større enn det befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Dette skyldes at Lillehammer har et relativt stort handelsomland, og at det er mange tilreisende. Butikk-konsepter med tyngre varegrupper bør lokaliseres slik at det skapes ytterligere konkurransekraft for etablerte handelsområder. Faghandel innen området tyngre varegrupper bør samlokaliseres til allerede utpekte/etablerte handelsområder. Handel med lette varegrupper bør forbeholdes sentrumsområder, bydelssentre og kjøpesentre hvor det allerede er lagt til rette for slik varehandel. Varehandelsarealer i kommuneplanen Varehandel generelt Kommunen ønsker å styre utviklingen av varehandelslokaliseringer. Det legges til rette for å utvikle de etablerte handelsområder i tillegg til sentrum, og ikke spre handelen ytterligere. På denne bakgrunn er det innarbeidet bestemmelser for å styre handel med lette varegrupper. Handel med lette varer begrenses til sentrum, Strandtorget og bydelssentrene i Rosenlund, Hage i Søre Ål og i Røyslimoen. Sentrumshandelen skal prioriteres. Det er derfor satt en øvre grense for denne type handel i Rosenlund og på Strandtorget. Lillehammer sentrum er definert som regionalt handelssenter, og Rosenlund som bydelssenter, jf. fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel i Oppland. Det er altså en betydelig forskjell når det gjelder forholdet til bydel og dermed arealbegrensningen for de to sentrene. Sentrum skal utover et lokalt og kommunalt omland også kunne betjene etterspørselen i regionen som handelsomland. Dette er også avspeilet i gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum, som åpner for en betydelig økning av handelsarealet bl.a. i Storgata, GD- og Ricakvartalene. Handel med tunge varegrupper vurderes ikke som en trussel mot sentrumsutviklingen. Når det gjelder sentrum, Strandtorget og bydelssentrene, er det er likevel tatt inn i planbestemmelsene ( 1.6.2) at kommunen kan forby etablering av handel med tunge varer hvis de trafikale konsekvensene for miljøet blir uheldige eller hvis etableringen kan fortrenge andre bydelssenterfunksjoner. I følge fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel skal all varehandel, dvs. inkludert handel med tunge varer, lokaliseres i eller inntil en by eller et bydelssenter. I samsvar med dette innebærer kommuneplanforslaget forbud mot all handel i de mest perifere næringsområder, det vil i hovedsak si nord for Bæla. Tilsvarende inneholder ikke forslaget forbud mot sentral lokalisering av handel med tunge varer utover hjemmelen for kommunal styring nevnt ovenfor. I sentrum, på Strandtorget og i bydelssentrene ble det i utgangspunktet derfor ikke satt noen begrensninger for handel med tunge varegrupper, dvs. i totalt varehandelsareal, med de forutsetninger som er lagt i plankart og planbestemmelser for disse næringsarealene. Etter mekling ble det vedtatt en øvre grense handel med tunge varegrupper på Strandtorget, og øvre grense for total varehandel på Rosenlund på 12 m 2 ble stående fast. Strandtorget På Strandtorget ble det i kommuneplanen for satt en grense for totalt handelsareal på 5. m 2 under forutsetninger av at trafikksituasjonen ble utredet og løst. Kjøpesenteret Strandtorget er definert som regionalt handelssenter og vurderingene for handel med lette varer her blir en annen enn for bydelssentrene. Strandtorget har en beliggenhet som gir muligheter for økt handel rettet mot E6-trafikanter, og ulike typer handelskonsepter som krever store arealer og som vanskelig lar seg realisere i sentrum. 4

41 Etableringer av denne type handelskonsepter vil kunne demme opp for handelslekkasjen mot de andre byene i Mjøsområdet. Handel med lette varegrupper vil imidlertid konkurrere med sentrumshandelen, og det åpnes derfor ikke for ytterligere utvidelser på Strandtorget for denne type handel. Øvre grense for lette varer settes derfor på dagens nivå som er 28. m 2. Når det gjelder handel med tunge varer, anses som nevnt ikke slike varegrupper å være en trussel mot sentrumshandelen. Det er lite ønskelig å etablere areal og transportkrevende handelsvirksomheter i bysentrum, både i forhold til en bærekraftig sentrumsutvikling og handelsnæringens egne behov. I forhold til de trafikale konsekvensene kan en øvre grense på den totale handelen være hensiktsmessig. Etter mekling med fylkesmannen, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen ble det enighet om å sette en øvre grense for total varehandel på Strandtorget til 6 m 2, inkludert en begrensning på inntil 28 m 2 for lette varegrupper. Belastningen på vegnettet utløser allerede i dag behov for trafikale tiltak på tilstøtende vegnett og til sentrum. Det stilles derfor vilkår i planbestemmelsene om at enhver utvidelse av handelsarealet på Strandtorget utover dagens totale nivå, dvs. samlet både for lette og tunge varegrupper, krever at de trafikale konsekvensene utredes. I tillegg settes vilkår om vurdering og gjennomføring av trafikktiltak før en eventuell utvidelse. Dette betyr at inntil trafikksituasjonen er løst, vil det ikke være mulig å øke handelsarealet på Strandtorget. Det pågående ATP-arbeidet i kommunen sammen med reguleringsplanprosessen for Strandtorget-området, vil være grunnlag for trafikkanalysene knytta til Strandtorget. Rosenlund For Rosenlund bydelssenter har kommunestyret vedtatt ny reguleringsplan. Den er ikke formelt godkjent da regionale og statlige myndigheter har innsigelse til planen. Det er utarbeidet en handelsanalyse i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som inngår i grunnlaget for beregningen av grensa for handel med lette varegrupper. Denne er beregnet ut fra bl.a. handelsomlandet og økt forbruksvekst. I tillegg legges til grunn at det etter gjeldende reguleringsplan av (Skurva-Smestadmoen-Industrigata) er åpnet for 12. m 2 handel uavhengig av type. Prosjektet som presenteres innenfor disse rammene skal ivareta en utvikling av Rosenlund som et funksjonelt og attraktivt bydelssenter. Det settes også krav til at en viss andel må bestå av boliger. Kombinasjonen med boliger vil bidra til et levende og velfungerende bydelssenter. Det ble foretatt trafikkutredninger i forbindelse med tidligere reguleringsplan (Skurva- Smestadmoen-Industrigata) for området, og det ble gitt en ny vurdering i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Rosenlund. I reguleringsplanen for Rosenlund bydelssenter er det er gitt rekkefølgebestemmelser i forhold til trafikktiltak, parkering, opparbeiding av torg etc. Ut fra disse vurderinger er grensen for handel med lette varegrupper satt til 12. m 2 i Rosenlund bydelssenter. Rosenlund er definert som et bydelssenter der for stor andel av tung varehandel kan være uheldig i forhold til bydelsfunksjonene. Det er imidlertid etableringer av tungvarehandel både i Rosenlund og på næringsarealene videre nordover. I fylkesdelplanen for etablering av varehandel er det videre et prinsipp at også slik handel skal tilknyttes etablerte handelssentrum og ikke spres over store arealer. I Rosenlund kan det være plass til en viss andel tungvarehandel uten at dette går ut over bydelsfunksjonene. På denne bakgrunn er det derfor vurdert som unødvendig å sette en øvre grense for tungvarehandel her. Det overlates til detaljplanleggingen av området hvordan virksomhetene skal utformes og plasseres i forhold til hverandre for å ivareta krav til trafikkløsninger, parkering, tilgjengelighet og andre forhold som sikrer et funksjonelt og attraktivt bydelssenter. Reguleringsplanen er relativt detaljert og legger gjennom rekkefølgebestemmelser og bestemmelser en god del føringer/krav som vil sikre et bra bydelssenter med kombinert bolig/næring. Kommunen opprettholder sin vurdering for handelsetableringer i Rosenlund. Meklingen med fylkesmannen, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen førte ikke fram, og muligheten til å bygge ut Rosenlund bydelssenter slik at samlet handelsarealet overskrider 12. m 2, godkjennes uten rettsvirkning. Dette betyr at det er reguleringsplanen som gjelder, og grensen for totalt varehandelsareal i denne er 12 m 2. Hage og Røyslimoen For bydelssentrene Hage i Søre Ål og på Røyslimoen settes grensen for handel med lette varegrupper i samsvar med fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel i Oppland, dvs. 3 m 2. Det settes ingen øvre grense for tung varehandel i disse bydelssentrene da dette vil styres av den generelle planbestemmelsen i Disse bydelssentrene er dessuten av en slik størrelse og beliggenhet at de uansett ikke vurderes aktuelle for en stor utvidelse av handelsarealet. 41

42 5.5 Områdetyper næring Næringsarealene avsettes for ulike hovedformål, områdetyper N1-N5, jf. planbestemmelsene Områdetypene er avmerket på plankartet. Områdetype N1: Områder hvor varehandel er tillatt Områdetypen omfatter: Sentrum, kjøpesenterområdet Strandtorget og bydelssentrene Rosenlund, Hage og Røyslimoen. Sentrum og bydelssentrene er avsatt i på plankartet til sentrumsformål. Dette formålet inneholder en rekke funksjoner, herunder boliger. I alle disse områdene kan kommunen forby etablering av handel med tunge varer hvis de trafikale konsekvensene for bymiljøet blir uheldige eller hvis etableringen kan fortrenge andre etableringer som er mer velegnet i slike sentra. Det skal stilles krav til parkeringsløsninger og trafikkavvikling. Strandtorget: Samlet varehandelsareal skal begrenses til 6 m 2. Av dette kan maksimalt 28 m 2 benyttes til handel med lette varegrupper, som er dagens nivå for lette varegrupper pr Enhver utvidelse av det totale handelsarealet på Strandtorget utover dagens nivå, dvs. samlet både for lette og tunge varegrupper, kan ikke skje før det er foretatt en analyse av de trafikale virkningene av utvidelsen på tilstøtende vegnett og sentrum, og en analyse av tiltak for bedre tilgjengelighet for kollektivtrafikk, gående og syklende. Eventuelle tiltak som analysene viser behov skal være gjennomført før enhver utvidelse av handelsarealet. I tillegg skal det gjennomføres en vurdering av konsekvenser for handelsbalansen mellom sentrum og Strandtorget ved enhver utvidelse av handelsarealet her. Rosenlund: Handel med lette varer begrenses til 12. m 2, utvidelse av handelsarealet for lette varegrupper utover dagens nivå på 7.5 m 2 kan ikke igangsettes før Det settes ingen øvre grense for handelsarealet for tunge varegrupper. Av nye byggeprosjekter på mer enn 2. m 2 innenfor planområdet, skal minst 1 % av bruksarealet, BRA, anvendes til boligformål. Hage i Søre Ål og Røyslimoen: Handel med lette varer begrenses til 3. m 2 i hvert bydelssenter. Områdetype N2: Næringsarealer for kontor, service og handel med tunge varer Områdetypen omfatter i hovedsak næringsarealer mellom områdetype N1 og sør for Bælafaret - Fåberg transformatorstasjon. Områdetype N2 omfatter dessuten nordre del av Hovemoen (Gausdal Landhandleri). I tillegg omfattes søndre del av forsvarets område på Hovemoen av områdetypen. Handel med lette varer tillates ikke. Arealene kan kombineres med en viss boligandel under forutsetning av at bokvalitetskriterier kan opprettholdes. Områdetype N3: Næringsarealer for industri, lager og produksjon hvor handel ikke er tillatt Områdetypen omfatter arealer som ikke inngår i områdetypene N1 og N2. Kommunen kan gjøre unntak fra forbudet mot handel for: - Begrenset handel i tilknytning til lager- eller produksjonsvirksomhet, hvis handel er en klart underordnet del av bedriftens virksomhet. Områdetype N4: Næringsarealer for kompetansevirksomheter Arealene forbeholdes kompetansevirksomheter, kontor og service. Arealene kan kombineres med en viss boligandel under forutsetning av at bokvalitetskriterier kan opprettholdes. Områdetype N5: Næringsarealer for fritids- og turistformål Områdetypen omfatter arealer som skal reguleres til fritids- og turistformål, herunder service, overnatting og servering. 42

43 6. Fritidsbebyggelse 6.1 Strategiske mål Strategiske mål Måles ved Ambisjon Samfunn/ innbyggere Utvikling av fritidsbebyggelse Restriktiv hyttepolitikk mht. utbygging av nye områder. Kvalitetene knyttet til tradisjonelt friluftsliv på Nordseter skal opprettholdes og forsterkes. Følge opp intensjon om bevaring av gjenværende inngrepsfrie områder (dvs. områder definert i en viss avstand fra bygg, teknisk anlegg eller installasjoner). Utforming av bebyggelse Harmonisering av bestemmelser i regulerte områder. Klima Restriktiv hyttepolitikk mht. til utnyttingsgrad og hyttestørrelser. Jordvern Gjenværende setertun skal opprettholdes Beitemuligheter skal sikres. Utvikling Antall nye fritidsboliger i regulerte områder. Antall nye reguleringsplaner for fritidsboliger. Antall nye fritidsboliger som fortetting i regulerte områder. Prisnivå/etterspørsel etter fritidsboliger. Antall og type dispensasjoner. Jordvern Antall daa omdisponert fra landbruksarealer til fritidsbebyggelse. Antall gjenværende setre. Utvikling Ingen nye hyttefelt utenom de som avsettes i kommuneplanen. Utnytte eksisterende regulerte områder på Nordseter før nye områder vurderes. Teknisk infrastruktur Regulere skiløyper. Prosesser/aktivitet Vektlegge førende retningslinjer for eksisterende og ny fritidsbebyggelse. Vektlegge førende retningslinjer for fritidsbebyggelse i LNF-områder. Vektlegge førende retningslinjer for dispensasjonsbehandling i LNF-områder. Utarbeide føringer mht. bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig. Legge til grunn ROS-analyser i detaljplanlegging og byggesaksbehandling. Forutsetninger Begrenset vegbygging innover i fjellet. 6.2 Prinsipper for fritidsbebyggelse En restriktiv holdning til hyttebebyggelse skal legges til grunn i alle spørsmål knyttet til ny og eksisterende fritidsbebyggelse. I LNF-områder følger forbudet mot bygging direkte av arealformålet, der alle tiltak (jf. PBL 1-6) i utgangspunktet krever dispensasjon. Praksisen med restriktiv holdning til ny hyttebebyggelse videreføres. Ny hyttebebyggelse konsentreres til Nordseter, Hunderfossen-Husekampen og avsatte områder ved Sjogvatna i Fåberg vestfjell. Områdene på Nordseter og Hunderfossen-Husekampen tilrettelegges med høg standard, mens områdene ved Sjogvatna opprettholdes med lav standard. Det er fortsatt en stort antall hyttetomter i regulerte områder på Nordseter som ikke er utbygd. Disse gir et tilbud og bør disponeres før nye områder tas i bruk. Som overordnet prinsipp i saksbehandlingen, skal planlegging av nye tiltak i eksisterende fritidsbebyggelse sikre de stedegne landskaps-, natur- og kulturminnekvaliteter. Like fullt skal allmennhetens muligheter til fri 43

44 ferdsel og flerbruk prioriteres, samt at muligheten for at utøvelse av friluftsliv og tilgangen til naturopplevelser ikke forringes. Fritidsbebyggelsen skal tilpasses terrenget, og den naturlige vegetasjonen ivaretas. Fritidsbebyggelsen skal i størst mulig grad oppleves som spredt bygd. 6.3 Føringer i kommuneplanen Det er utformet detaljerte retningslinjer i revidert kommuneplan som sikrer en mer samordnet styring av ny fritidsbebyggelse, samt likebehandling og entydighet i saksbehandlingen. For å ivareta de overordnete prinsippene som er nevnt over, er det utarbeidet generelle retningslinjer som skal legges til grunn i all planlegging av nye og/eller tiltak i eksisterende fritidsbebyggelse. Det er utarbeidet retningslinjer i fire kategorier: Overordna generelle retningslinjer for oppføring av ny fritidsbebyggelse. Fritidsbebyggelse I LNF-områder innenfor 1-metersbeltet til vann og vassdrag. Fritidsbebyggelse i LNF-områder utenfor 1-metersbeltet til vann og vassdrag. Regulerte områder på Nordseter. Utgangspunktet er at det er et generelt byggeforbud i alle LNF-områder. I byggesaksbehandlingen er det er behov for å ha tydelige føringer for hytteutvidelser i LNF-områder. I kommuneplanen for er det en bestemmelse om at det kan tillates et tilbygg/nybygg på 15m 2 på eksisterende hytter, uavhengig av hyttas størrelse, men maksimum 9 m 2 bebygd areal. Denne bestemmelsen videreføres ikke. Det settes totalt byggeforbud for hytter nærmere enn 1 meter til vann og vassdrag. For annen fritidsbebyggelse i LNF-områder settes en øvre grense på 9 m 2 bebygd areal pr. tomt for nybygg/tilbygg. Hensikten er å skape likebehandling, samtidig som dette gir muligheter for å oppnå en god nok standard ved opprusting av de gamle hyttene. Det er en forutsetning at alle søknader i LNF-områdene skal behandles som dispensasjonssaker i hvert enkelt tilfelle. Det skal være en særlig streng praksis ved eventuell dispensasjon innenfor 1-meters-beltet til vann og vassdrag. I retningslinje 4 til planen uttrykkes dette som følger: Oppføring av alle typer nybygg inkludert påbygg og tilbygg til eksisterende hytter, uthus og anneks tillates ikke. På bebygde eiendommer kan det etter søknad tillates oppføring av bebyggelse tilsvarende det som har stått på eiendommen. Det må foreligge dokumentasjon på at eksisterende bygninger ikke er restaureringsobjekter og at det kan gis rivningstillatelse. I tillegg er det en forutsetning at gjenoppføring av tilsvarende bebyggelse er kulturhistorisk og miljømessig begrunnet. Regulerte områder på Nordseter Regulerte områder på Nordseter kan fortettes uten krav omreguleringsplan. Det utarbeidet retningslinjer for fritidsbebyggelse i regulerte områder på Nordseter. Disse skal legges til grunn i den grad dette ikke styres gjennom gjeldende reguleringsplaner, i saker der det kan oppstå uklarheter i tolkningen av bestemmelsene eller for eldre planer der det kan være grunn til endret praksis. Hensikten er å sikre lik praksis og byggesaksbehandling i regulerte områder. Bruksendring Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig innenfor bybebyggelsen og i spredtbygde boligområder der boligbebyggelse er dominerende bør normalt tillates. Slik søknad må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det må søkes om dispensasjon. 6.4 Nye områder for fritidsbebyggelse Det er avsatt to nye områder for fritidsbebyggelse på Nordseter, begge i tilknytning til den tidligere HV-leiren ved Landetjern. Området som omfattes av HV-leiren avsettes til kombinert fritids- og turistformål og fritidsbebyggelse. Et område som grenser mot dette avsettes til fritidsformål. Områdene betraktes som en utvidelse av hytteområdene på Nordseter, og vil ikke være i konflikt med viktige områder for friluftsliv og rekreasjon. Det forutsettes at noe av den eksisterende bygningsmassen på HV-leiren kan benyttes innenfor formålet. Det er utarbeidet bestemmelser til formålet, i tillegg er generelle retningslinjer for fritidsbebyggelse førende for detaljplanlegging av områdene. 44

45 7 Hensynssoner 7.1 Strategiske mål Strategiske mål Måles ved Ambisjon Samfunn/ innbyggere Prosesser/aktivitet Forvaltning i sikrings-, støy- og faresoner Forebygge risiko for skade, tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Forvaltning i hensynssonene landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, natur- og kulturmiljø Jordbrukslandskapet rundt sentrum skal framstå som en viktig landskapskvalitet og produksjonspotensialet skal sikres. Lillehammer skal ta sin del av ansvaret for å sikre en høy nasjonal selvforsyningsgrad av mat. Viktige kulturlandskap og kulturmiljøer skal vernes og forvaltes. Opprettholde det biologiske mangfoldet i kulturlandskap og naturområder. Ivareta historisk viktige kulturmiljøer. Utvikle og bevare viktige grønnstrukturer. Opprettholde og øke tilgjengeligheten til strandsonen, fjellet og områder for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Forvalte naturressurser (eks. vann, grus, skog og utmark) på en bærekraftig måte. Forvaltning Antall daa omdisponerte LNFområder. Antall dispensasjoner i LNFområder. Antall daa omdisponerte jordbruksarealer. Antall skjøtselsplaner for kulturlandskap. Sum friområder. Sum bevarte kulturlandskap/kulturmiljø i reguleringsplan. Forvaltning Færrest mulig dispensasjoner/ omdisponeringer i hensynssonene. Ingen omdisponering av nye arealer egnet til matkornproduksjon. Ingen tiltak skal forringe forventet miljøtilstand. Krav om konsekvensutredning og ROS-analyser i reguleringsplaner. Streng praksis i forhold til omdisponeringer eller reduksjoner av dyrka og dyrkbar mark. Streng praksis for å følge opp retningslinjer for hensynssonene. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse legges til grunn i reguleringsplaner og byggesaksbehandling. Sikre driftsenheter som muliggjør rasjonell landbruksdrift og opprettholdelse av kulturlandskapet. Muliggjøre skjøtselsplaner/-avtaler for særlig verdifullt kulturlandskap og kulturmiljø. Følge opp klimaplanen for Lillehammer. Videreutvikle hensynssonekartleggingen. Bit-for-bit-utvikling må unngås. Forutsetninger Kommunal, regional og statlig innsats og engasjement for å få i stand forvaltningsplaner for verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer. Statlige tilskuddsmidler. Konstruktivt samarbeid med aktuelle grunneiere og interesseorganisasjoner. 7.2 Beskrivelse av hensynssonene etter ny planlov PBL 11 8 Hensynssoner Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging, og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11 9 nr. 3 f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. 45

46 Oversikt hensynssoner Tabellen under gir en skjematisk oversikt over hensynssonene i kommuneplanen. Hensynssonene er enten framstilt på tematiske kartutsnitt som er juridisk bindende for arealbruken, eller som temakart med retningslinjer. For hensynssone c er det kun anledning til å gi retningslinjer etter planloven. Bestemmelser og/eller retningslinjer viser intensjonen med hensynssonene, og - så langt det er nødvendig - hvilke konkrete hensyn eller restriksjoner som gjelder. Andre lovverk som kan være avgjørende for saksbehandlingen er synliggjort i retningslinjer/bestemmelser. Hensynssone Registreringsgrunnlag Framstilling, bestemmelser / retningslinjer Sikringssone- Vannforsyning Nedslagsfelt og restriksjonssoner for Lillehammer vannverk. Hensynssone a) Tematisk kartutsnitt sikringssone for Lillehammer vannverk. Planbestemmelser og bestemmelser med hjemmel i Fare- og risikosoner Støysoner Infrastruktur Båndlegging Naturvern Båndlegging Kulturminner Landbruk Landskap og kulturlandskap Naturmiljø Friluftsliv Grønnstruktur Kulturmiljø Felles planlegging Sone for gjeldende reguleringsplaner Flom- og flomskredsoner Skredsoner (snøskred) Høyspentlinjer Jernbane Riks- og fylkesveger Skytebaner Konsesjonsområde for fjernvarme med tilknytningsplikt. Lokaliteter/områder fredet etter naturvernloven/ naturmangfoldsloven. Lokaliteter/områder fredet etter kulturminneloven. Områder vernet med hjemmel i PBL. Arealer egnet og marginalt egnet for matkornproduksjon. Skogarealer marginalt egnet for oppdyrking og matkornproduksjon. Visualitet nær- og fjernvirkning. Overordnete landskapsformer. Romdannelser. Tun og bygningsmiljøer. Skjøtta kulturmarker. Storskala kulturlandskap. Biologisk mangfold. Naturtyper. Viltforekomster. Naturvernområder (vern etter naturvernloven). Verna vassdrag. Inngrepsfrie områder. Områder registrert og prioritert i Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Områder registrert og prioritert i Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Stier, turveger og løyper. Områder registrert i NB!- registeret, Pilegrimsleden, stien langs Mesnaelva. Områder hvor det er fastsatt at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging Oversikt over vedtatte reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde, evt. hvilke som oppheves. drikkevannsforskriften Hensynssone a) Tematisk kartutsnitt for fare- og risikosoner for flom- og flomskred Tematisk kartutsnitt for fare- og risikosoner for skred Tematisk kartutsnitt for fare- og risikosoner for høyspent Planbestemmelser. Hensynssone a) Tematisk kartutsnitt for støysoner. Planbestemmelser. Byggegrenser inntegnet på plankartet. Støysoner for skytebane i reguleringsplaner. Hensynssone b) Tematisk kartutsnitt infrastruktur konsesjonsområde for fjernvarme. Tilknytningsplikten overføres fra dagens vedtekt til planbestemmelse. Hensynssone d) Båndlagte områder for naturvern er inntegnet på plankartet. Planbestemmelser Naturvern. Hensynssone d) Tematisk kartutsnitt kulturminner. Planbestemmelser Kulturminnevern. Retningslinjer kulturminner og kulturmiljø. Hensynssone c) Temakart jordbruk. Retningslinjer. Hensynssone c) Tematisk kartutsnitt landskap og kulturlandskap. Retningslinjer. Hensynssone c) Tematisk kartutsnitt naturmiljø. Retningslinjer. Hensynssone c) Tematisk kartutsnitt for friluftsliv og grønnstruktur. Retningslinjer. Hensynssone c) Hovedstrukturer er inntegnet som hensynssoner på plankartet. Tematisk kartutsnitt for friluftsliv og grønnstruktur. Stier, turveger og løyper er inntegnet på plankartet. Bestemmelser og retningslinjer. Hensynssone c) Tematisk kartutsnitt kulturmiljøer (to kart). Retningslinjer. Hensynssone e) Sonene er inntegnet på plankartet, og eget tematisk kartutsnitt gjennomføringssoner. Områdetype BN. Planbestemmelser. Hensynssone f) Tematisk kartutsnitt detaljeringssoner Generell planbestemmelse. 46

47 7.3 Sikrings-, støy- og faresoner (PBL 11-8 a) Sikrings-, støy- og faresoner Det er utarbeidet tematiske kartutsnitt for sikringssoner, fare- og risikosoner, støysoner. Sikringssona gjelder vannforsyning og omfatter sikringssone for Lillehammer vannverk. Fare- og risikosoner er vist på tematiske kartutsnitt fare- og risikosoner. Dette omfatter følgende temaer: Høyspent Flom/flomskred Skred Støysoner er vist på tematisk kartutsnitt støy og omhandler støy fra vegtrafikk, jernbane, skytebaner. Videre omhandler planbestemmelsene følgende temaer uten tematisk kart: Overflatevann Radon Historisk grunnforurensning Luftforurensning Sikringssone for Lillehammer vannverk Grunnvannskilden på Korgen er en av de viktigste ressursene i kommunen, og er beskyttet og sikret for all fremtid. Korgen Vannverks klausuleringssoner er fra Siden den gang har kunnskapen om grunnforholdene og hydrogeologien i dette området forbedret seg betraktelig. Samtidig har presset på å utnytte deler av dette området med eventuelle avbøtende tiltak økt vesentlig. NGI har hatt som oppdrag å revidere klausuleringssonene. Grunnlagsdata om grunnforholdene for disse klausuleringssonene er hentet fra diverse konsulentarbeider, NGU, Veivesenets undersøkelser langs E6 og NGIs arbeider siden 27. Samtidig med klausuleringsarbeidet pågår det en omfattende tilstandsvurdering - hydrogeologisk og vannkjemisk - av grunnvannsforekomsten og produksjonsbrønnene, for å sikre grunnvannskvaliteten og nødvendig produksjonskapasitet for fremtiden. GIN (Grunnvann i Norge) - veileder nr. 1 fra 199 gjelder fortsatt for å sikre grunnvannsressurser. Arealene rundt grunnvannsforekomsten som kan påvirke vannkvaliteten deles inn i klausuleringssoner avhengig av grunnforhold og topografi, og blir belagt med ulike restriksjoner hva angår aktiviteter og virksomhet. Det pågår flere relevante arbeider om beskyttelse av grunnvannsressurser. Det er derfor mulig at det blir nødvendig å revidere noe av det arbeidet som er lagt til grunn her. Det som imidlertid er sikkert er at yttergrensen for den ytre klausuleringssonen, sone 3, som her er definert etter det topografiske vannskillet, ikke vil bli forandret. Det kan bli aktuelt å forandre grensen mellom sonene 1 og 2A, og eventuelle tiltak i forbindelse med Bæla og Lundebekken som strømmer inn i grunnvannsområdet. Området er delt inn i fem soner;,1, 2A, 2B og 3 som er definert på hensynssonekart. Redegjørelse for soneinndelingene med beskrivelse: Sone : Det innerste området rundt brønnene som tilsvarer selve senketrakten under full produksjon av brønnene. Dette er estimert til en diameter for hver brønn lik ca. 2 m. Dette omfatter noe mer enn det oppfylte området rundt produksjonsbrønnene med de fem brønnhusene. Sone 1: (Tidligere 1A) Sone 2A: (Tidligere 1B og 2A) Det nærmeste infiltrasjonsområdet med en yttersone bestemt av 6 dagers oppholdstid i mettet sone, dvs. at bakterier og mikroorganismer kan overleve og komme frem til brønnen med grunnvannet som infiltreres innenfor denne sonen. Nedbør infiltrerer sand og grus til grunnvannet og strømmer med sikkerhet frem til brønnen og med oppholdstid i grunnvannet mer enn 6 dager. Området har en større mektighet av umettet sone, og det kan ta år for grunnvannet fra den ytre soneinndelingen i 2A å nå frem til brønnene. Dvs. at forurensning med mikroorganismer i denne sonen ikke vil overleve grunnvannstransporten frem til brønnene, og renseeffekten er stor. Overvannsledningen som går fra bebyggelsen bak brønnene og nedover mot Lågen må kontrolleres, tettes og plugges; eventuelt fjernes. 47

48 Sone 2B: (Tidligere del av sone 3) Sone 3 (Tidligere sone 3) Omfatter også områder med sand og grus hvor nedbøren infiltrerer ned til grunnvannet med større mektighet av umettet son. Den videre strømning med grunnvannet vil ta vesentlig lenger tid og nå frem til brønnene, og renseeffekten er tilsvarende større. Dette er en sone hvor det hovedsakelig er tette masser i overflaten som fjell og moren. Nedbøren renner hovedsakelig av som overflatevann til bekkene Bæla og Lundebekken, som strømmer til soner hvor grunnvannet kan strømme inn til produksjonsbrønnene. Fra grenseskillet mellom morene og breelvavsetningene (se fig. 1) til E6 er det for det meste siltig finsand etter at det meste av sand/grus er fjernet. Her foregår det både infiltrasjon og avrenning på overflaten som til slutt samles i bekkene. Utbyggingsområdene i Nordre Ål og på Hovemoen må vurderes spesielt i forhold til restriksjonssonene for Korgen vannverk. Ved regulering av disse områdene til bolig, næring og masseuttak, er det behov for å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av hensyn til grunnvannsressursen for vannverket. En eventuell utvidelse av E6 gjennom Hovemoen må underlegges krav om risiko- og sårbarhetsanalyse Fare- og risikosoner: Flom og flomskred Aktuelle flom- og flomskredutsatte områder er vist på tematisk kartutsnitt fare- og risikosoner for flom og flomskred. Det vises for øvrig til overordnet ROS-analyse fra 28. Flomfare vil gjelde byggeområder og infrastrukturanlegg langs strandsonen til Lågen og Mjøsa, samt sideelvene Åretta, Mesna, Skurva, Bæla, Rinna og Gausa. Dokumentert flomfare fra Lillehammer renseanlegg til Mosodden, og fra Vingnesvika til Leirvika er vist i tematisk kartutsnitt. Det finnes ikke tilsvarende dokumentasjon for sidevassdragene, da dette er vanskelig å registrere. Flomfare skal vurderes i forbindelse med plankrav til byggeområder og krav om gjennomføring av ROSanalyse i detaljplanleggingen, jf. planbestemmelsene 3.1, 3.7 og Elver og bekker med flom- og flomskredfare er markert i vannstrengen på tematisk kartutsnitt. NVE har i retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner (2-211) anbefalt at det markeres ei sone på minimum 2 meter på hver side av bekker og elver som potensielle fareområder. I tillegg må erosjonsforholdene i det enkelte vassdrag vurderes. Bredda på sona kan være mindre på strekninger med fast fjell eller grov stein, og på strekninger som er erosjonssikra. På strekninger med løsmasseskråninger høyere enn 2 meter bør bredda på sona minst være lik høyden. Det er ikke lagt ut noen nye byggeområder langs disse vassdragene i denne planperioden. Byggeområdet Haugerenga vest i Vingrom ligger nær Rinna, men denne er flomsikret. Eksisterende, eldre byggeområder kan være flomutsatt ved ekstreme nedbørsituasjoner. Skred Aktuelle skredutsatte områder er vist på tematisk kartutsnitt for fare- og risikosoner for skred. Rasfare vurderes som lite relevant i forhold til avsatte nye byggeområder i Lillehammer kommune, men det er ikke foretatt konkrete grunnundersøkelser. Dette skal vurderes i forbindelse med plankrav til byggeområder og krav om gjennomføring av ROS-analyse i detaljplanleggingen, jf. planbestemmelsene 3.1, 3.7 og Eksisterende byggeområder, spesielt i nedre del av Mesnavassdraget, vil ha en potensiell rasfare i ekstreme nedbørsituasjoner. Transformasjonsområdet Sorgendalsjordet kan være utsatt. Høyspent Det er utarbeidet tematisk kartutsnitt som viser buffersoner på 1 m langs høyspentlinjer på 3 Kv. Temaet skal inngå i ROS-analyser for utbyggingsområder. Støysoner Veiledende retningslinjer fra Miljøverndepartementet skal legges til grunn. Anbefalingene i disse følges opp gjennom behandling av, og bestemmelser til, detaljplaner. Følgende varige støykilder omfattes av retningslinjene: Veg, jernbane og skytebaner. Støysoner fra disse kildene er vist på tematisk kartutsnitt. Ny etablering av boligbebyggelse skal skje slik at det ikke utløses erstatningskrav eller krav om avbøtende tiltak etter støyforskriften. Plan- og bygningsloven med tilhørende byggeforskrifter, og den nye Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), setter krav til maksimal støybelastning ved etablering av ny bebyggelse, både krav til innendørs støynivå i ulike oppholdsrom (bl.a. 3 dba i soverom), og til støynivå på tilgjengelig utendørs oppholdsareal. De samme retningslinjene gjelder også i forhold til eksisterende boliger ved nyanlegg av veger, og kan utløse krav om støyskjermingstiltak langs nye veger i forhold til eksisterende bebyggelse. 48

49 Forskrift til forurensingsloven pålegger vegeieren å foreta tiltak mot for høye innendørs støynivåer for eksisterende bebyggelse langs eksisterende veger. Kravene gjelder kontinuerlig, dvs. at trafikkøkning over tid kan utløse krav om støyskjermingstiltak dersom tiltaksgrensen overskrides. Det er utarbeidet støysonekart for riks- og fylkesveger. Nøyaktigheten er tilpasset oversiktsplanlegging. Støysonekartet er ingen støyutredning for bebyggelsen, bare et tidlig varsel om at bebyggelse i sonene kan bli støybelastet over normene. Støysonen utgjør ikke grunnlag for en endelig avgjørelse for prosjekter i sonene. Støysonekartet gir føringer for kommunens plan- og byggesaksbehandling i disse sonene. Temaer som ikke omfattes av tematiske kartutsnitt: Overvann Klimaendringer tilknyttet nedbør (økt mengde og mer konsentrert), langvarige og/eller harde frostperioder på barmark er en meget stor utfordring mht. håndtering av overflatevann. Dette er forhold som spesielt må hensyntas når åpne arealer med naturlig fordrøyning reduseres gjennom fortetting eller utbygging av nye områder (bolig, næring/industri, veg/trafikkareal etc.). Disponering av overvann bør inngå tidlig i planleggingen av områder for utbygging. Tiltak for håndtering av overflatevann er innarbeidet i planbestemmelsene ( 3.3). Håndtering av overvann skal i tillegg vurderes i ROS-analyser tilknyttet krav om reguleringsplan. Det skal også vurderes i byggeprosjekter som inngår i vedtatte og gjeldende reguleringsplaner der det ikke foreligger ROS-analyse. Radon Det er gjennomført et prosjekt (28/29) med målinger av radonkonsentrasjoner i boliger i Lillehammer. Resultater fra prosjektet viser at det ikke er godt grunnlag for å skille ut enkelte områder som mer utsatte for radon enn andre. Forholdsvis høye radonverdier synes å kunne forekomme i alle deler av kommunen. Det er derfor ikke hensiktsmessig å fremstille kart som viser områder med risiko for høye radonkonsentrasjoner. For nye boliger/byggeprosjekter må krav om tiltak mot radon i byggeteknisk forskrift ligge til grunn. Historisk grunnforurensning Når det gjelder forurenset grunn, er det utarbeidet en første versjon av et aktsomhetskart for forurenset grunn, basert på historisk bruk av områdene. Dette skal legges til grunn for alle plan-, bygge- og delingssaker etter plan- og bygningsloven. Videreføring av arbeidet med temakartet prioriteres. Temaet skal belyses i ROS-analyser for utbyggingsområder. Luftkvalitet Nasjonale retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging er foreløpig ikke vedtatt. Retningslinjen skal sikre at luftkvalitet er et tema som blir ivaretatt i arealplanleggingen. Framstilling på kart krever at det benyttes et verktøy for beregning av arealmessig spredning av luftforurensing og eksponering på lokalt nivå, men disse verktøyene har, ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet, kritiske behov for oppgradering eller utskifting. Det foreligger pr. i dag ikke gode nok verktøy for å utarbeide luftkvalitetssonekart. Luftkvalitet vurderes derfor som ikke hensiktsmessig å vise på kart i forbindelse med denne kommuneplanrevisjonen. 7.4 Sone med særlige krav til infrastruktur (PBL 11-8 b) Fjernvarmeanlegg Det er utarbeidet særskilte bestemmelser om tilkopling til Eidsiva fjernvarmeanlegg. Bestemmelsene ble vedtatt som vedtekt til plan- og bygningsloven, og fastsatt av Lillehammer kommunestyre Vedtekten gjelder nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 25 m 2, og bygning som i vesentlig grad skal ombygges (hovedombygging) med bruksareal (BRA) over 25 m 2, innenfor det til en hver tid gjeldende konsesjonsområdet til Eidsiva Bioenergi AS. Bygninger som faller inn under denne definisjonen skal knyttes til fjernvarmeanlegget. Unntak gjelder i de tilfeller fjernvarmekonsesjonær verken kan levere fjernvarme eller tilby lokal varmeforsyning i påvente av utbygging av fjernvarmenettet. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Fritak kan blant annet være aktuelt der det kan tas i bruk annen alternativ energiforsyning. Også der hovedombygging vil medføre uforholdsmessig store inngrep i bygningen, eller det av andre grunner vil være urimelig eller uhensiktsmessig å kreve tilknytning, kan det gjøres unntak fra kravet om tilknytning til fjernvarmeanlegg. 49

50 Det er utarbeidet saksbehandlingsrutiner for søknader om tiltak som ligger innenfor området med krav om tilknytningsplikt. 7.5 Hensynssoner landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø, kulturmiljø (PBL 11-8 c) Hensynssonene omhandler følgende temaer tilknyttet tematisk kartutsnitt: landskap, naturmiljø, kulturminner og kulturmiljøer, friluftsliv og grønnstruktur. For landbruk og sykkelruter er det utarbeidet temakart. Kartene er grovmaskete, og tilhørende retningslinjer til sonene er generelle. Hensynssone Landbruk (PBL 11-8 c) Temakart jordbruk legges til grunn for avgrensning av hensynssonen. Det er utarbeidet retningslinjer til sonen. Det er sterkt fokus på jordvern og at matkornarealer ikke omdisponeres. Stortingsmelding (våren 211) om landbrukspolitikken vektlegger norsk matproduksjon og framtidig forsyningssikkerhet for egen befolkning. Dette vil medføre et økt fokus på å bevare produksjonsarealene i jordbruket. I tillegg til å være en viktig faktor for framtidig matvareforsyning har dyrket mark også en stor betydning for å møte klimautfordringene. Jorda er et viktig karbonlager, og en effektiv utnyttelse av arealene kan gi klimagevinster, blant annet i form av binding av karbon. Dette er bl.a. løftet fram i Stortingsmelding nr. 39 (28-29), Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Hensynssone Landskap og kulturlandskap (PBL 11-8 c) Tematisk kartutsnitt landskap og kulturlandskap legges til grunn for avgrensning av hensynssonen. Det er utarbeidet retningslinjer til sonen. Hensynssone Naturmiljø (PBL 11-8 c) Tematisk kartutsnitt naturmiljø legges til grunn for avgrensning av hensynssonen. Det er utarbeidet retningslinjer til sonen. Områdene omfatter bevaring av viktige naturområder som ikke er båndlagt etter lov om naturvern/naturmangfoldsloven. Hensynssone Friluftsliv og grønnstruktur (PBL 11-8 c) Friluftsliv Tematisk kartutsnitt friluftsliv og grønnstruktur legges til grunn for avgrensning av hensynssonen. Det er utarbeidet retningslinjer til sonen. Temakartet viser de store sammenhengende friluftsområdene i Lillehammer kommune. Kriteriene som ligger til grunn for verdivurderingene, er dagens bruk og potensialet for framtidig bruk. Det er en nasjonal målsetting at alle skal ha gode muligheter til å drive friluftsliv i sin hverdag. Ut fra denne vurderingen vil et område i/nær byen som først og fremst brukes lokalt, være et like viktig friluftsområde som områder som benyttes av flere. Markagrense utmarksområder og friluftsliv St.meld. nr. 39 (2-21) og St.meld. 23 (21-22) viser til at alle byer og tettsteder skal ha en plan for forvaltning av sine markaområder innen utgangen av 26. I tillegg er det laget en veileder fra Direktoratet for naturforvaltning om temaet. Markagrensen skiller marka fra kommunens øvrige arealer. Markagrensen i Lillehammer tilsvarer formålsgrensen mellom LNF-områder og byggeområder. Grunnlaget for dette ligger i analyser i tilknytning til hensynssoneområdene. Det er utarbeidet et eget temakart for sykkelruter i forbindelse med Sykkelby-prosjektet; Temakart sykkelruter i Lillehammer, november 211. Grønnstruktur (PBL 11-8 c) Viktige hovedtrekk i grønnstrukturer er inntegnet som hensynssone grønnstruktur på plankartet og på tematisk kartutsnitt friluftsliv. Det er utarbeidet planbestemmelser til formålet og retningslinjer for grønnstrukturen i byggeområder. Stier, turveger og løyper er inntegnet på plankartet. Grønnstrukturen omfatter friområder, friluftsområder, turdrag, stier og løyper, parker, lekeplasser og oppholdsarealer, samt vegetasjonssoner og naturområder som er en naturlig del av grønnstrukturen. 5

51 Det er et mål å utvikle og sikre velfungerende og sammenhengende grønnstrukturer i både i nye og eksisterende utbyggingsområder. Grønnstrukturen skal binde sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsone og markaområder som har betydning landskapsvirkning og friluftsliv. Gang-, sykkel- og turveger er viktig for lek, rekreasjon, mosjon og friluftsliv, og gjør det mulig å gå eller sykle til skole eller jobb. I detaljplanleggingen er det viktig å sikre felles aktivitetsområder og vegetasjonsbelter. Det er utarbeidet rekkefølgebestemmelser til kommuneplanen som skal sikre at grøntområder opparbeides før området kan bebygges. Hensynssone kulturmiljø (PBL 11-8 c) NB!-registeret (Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer) er en database over byer og tettsteder i Norge med historisk viktige kulturmiljøer, og registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. I Lillehammer kommune er det registrert fem områder: Gamlevegen, Løkkegata, Sentrum-Storgata, Sportsplassen og Vinterbrøyta. Områdene er vist som hensynssone kulturmiljø på eget tematisk kartutsnitt. Pilegrimsleden er vist på temakart Sti og løype. Den er i tillegg lagt inn som hensynssone kulturmiljø. Stien langs Mesnaelva, fra øvre del fra Badedammen opp til Svarga, har store kulturhistoriske verdier i tillegg til områdets kvalitet som turområde. Disse stiene/turvegene er vist som hensynssone kulturmiljø på eget tematisk kartutsnitt. Det er laget retningslinjer for å ivareta intensjonen med disse områdene. Hensyn må tas gjennom detaljplanlegging og i byggesaksbehandling. Temaer som ikke omfattes av tematiske kartutsnitt for hensynssoner: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Formålet er brukt for alle vann og vassdrag i kommunen. Det er gitt generelle bestemmelser om miljøkvalitet til formålet. Småbåthavn Formålet er brukt for småbåthavna på Vingnes. Naturområde i vann Formålet er brukt for Lågendeltaet naturreservat og elver/vassdrag med storaure. Det er gitt generelle bestemmelser om miljøkvalitet til formålet. 7.6 Sone for båndlegging (PBL 11-8 d) Sone for båndlegging kulturminner Områder vernet i medhold av kulturminneloven, er ivaretatt gjennom særlov og vist på tematisk kartutsnitt kulturminner. Det er utarbeidet bestemmelser og retningslinjer for vern av kulturminner og kulturmiljøer. Sone for båndlegging naturvern Områder vernet i medhold av lov om naturvern eller naturmangfoldsloven er ivaretatt gjennom særlov og vist direkte på plankartet. Det er utarbeidet bestemmelser. 7.7 Sone med krav om felles planlegging (PBL 11-8 e) Sonen er vist både på tematisk kartutsnitt gjennomføringssone for felles planlegging og direkte på plankartet. Sonen er brukt for områder som er avsatt til transformasjon og fortetting, områdetype BN. Disse er avmerket på plankartet og detaljert på eget utsnitt. Sonen har planbestemmelser knyttet til boligbebyggelse (PBL 11-9 nr. 5). 7.8 Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde (PBL 11-8 f) Sonen er vist på tematisk kartutsnitt detaljeringssoner for gjeldende reguleringsplaner. Sonen har generelle planbestemmelser. 51

52 DEL 2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESTEMMELSER Kommuneplanens arealdel godkjent av kommunestyret Sist revidert (Planbestemmelser sist revidert ) Lars Jorde, Marken i Lillehammer, 196, 66x8 cm. olje på lerret 1

53 INNHOLD DEL 1: Planbestemmelser Generelle bestemmelser Plankrav Byggeområder Råstoffutvinning Utbyggingsavtaler Alternative energiløsninger/vannbåren varme Rekkefølgebestemmelser Boligbebyggelse Generelt Fradeling av boligtomter og fortetting i eksisterende byggeområder Områdetyper boligbebyggelse... 7 Områdetype B1: Småhusbebyggelse... 7 Områdetype B2: Lavblokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse Kombinerte arealer bolig/næring... 7 Områdetype BN: Transformasjons- og fortettingsområder Næringsarealer Generelt Områdetyper næring... 8 Områdetype N1: Områder hvor varehandel er tillatt... 8 Områdetype N2: Næringsarealer for kontor, service og handel med tunge varer... 9 Områdetype N3: Næringsarealer for industri, lager og produksjon hvor handel ikke er tillatt... 9 Områdetype N4: Næringsarealer for kompetansevirksomheter... 9 Områdetype N5: Næringsarealer for fritids- og turistformål Landbruks-, natur- og friluftsområder med bestemmelser om spredt boligbygging Fritidsbebyggelse Universell utforming Byggegrenser E6 og Jernbane Parkering Leke-, ute- og oppholdsarealer Skilt og reklame Bestemmelser om miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur Miljøkvalitet Estetikk og landskapstilpasning Grønnstruktur Biologisk mangfold Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø Bestemmelser om forhold som skal avklares i videre reguleringsarbeid Flom/flomskred Skred Overvann Støy Grunnforurensning Radon Risiko- og sårbarhet

54 4 Bestemmelser til bygg- og anleggsformål Bebyggelse og anlegg - unntak for plankravet Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Forsvaret Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-områder) Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-områder) Generelt Bestemmelser om eksisterende boliger i LNF-områder Landbruksbebyggelse Landbruksbebyggelse Kårboliger Bestemmelser til hensynssoner Sikrings-, støy- og faresoner Sikringssonene for Lillehammer vannverk Støysoner Flomsoner Skredsoner Høyspent Forurensa grunn Sone med særlig krav til infrastruktur Tilknytningsplikt for fjernvarme Sone for båndlegging Båndlegging etter Lov om naturvern og Lov om naturmangfold Båndlegging etter Lov om kulturminner Sone med krav om felles planlegging Sone for gjeldende reguleringsplaner DEL 2: Utfyllende bestemmelser til 1.11, 1.12 og Parkering Leke-, ute- og oppholdsarealer Generelle bestemmelser for lekeplass iht. PBL 11.9 nr Friområder og lekeplasser Generelle kvalitetskrav Friområder og lekeplass på underjordiske anlegg (f. eks. parkeringskjeller) Krav til lekeplass i sentrumsområder Lekeplassfond Skilt og reklame

55 PLANBESTEMMELSER Planbestemmelsene er av hensiktsmessige grunner inndelt i to: 1 Del 1 omfatter alle bestemmelser. 2 Del 2 omfatter detaljering av bestemmelser for parkering, leke- ute- og oppholdsarealer, skilt og reklame (tidligere kommunale vedtekter). DEL 1: Planbestemmelser 1 Generelle bestemmelser Lovhjemmel: PBL 11-9 Bestemmelsene i 1 gjelder uavhengig av arealformål. Bestemmelsene tilhører plankart datert juni 211. Rettsvirkning Plankartet med bestemmelser er i henhold til 11-6 i plan- og bygningsloven (heretter kalt PBL) rettslig bindende for all arealbruk i Lillehammer kommune. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf. PBL 12-1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel gjelde. Kommunedelplaner Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse (siste revisjon) og Kommunedelplan for trafikk og transport er retningsgivende for arealbruken. Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er en detaljering av kommuneplanens arealbruk, og skal fortsatt ha rettsvirkning. Kommuneplanen gjelder foran eldre planer eller planbestemmelser for samme areal ved eventuell motstrid. Reguleringsplanen for sentrum vedtatt gjelder foran kommuneplanens arealdel. Rekkefølgekravene i 1.3 skal gjelde for alle planer som gjelder utbygging uansett alder. Gjeldende reguleringsplaner framgår av tematisk kartutsnitt for hensynssone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde 6.5. Forholdet til jordloven Jordlovens 9 og 12 gjelder for nye og eksisterende utbyggingsområder inntil det foreligger godkjent reguleringsplan, jf. jordloven 2 annet ledd. 1.1 Plankrav Lovhjemmel: PBL 11-9 nr Byggeområder I områder avsatt til utbyggingsformål kan tiltak i henhold til PBL 1-6 og 2-1 og 2-2 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan, jf. PBL Kapittel 12. Unntatt fra plankravet er tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling etter PBL 2-2, dersom de ikke er til hinder for utviklingen av området, eller er i strid med arealbruken og intensjonene i kommuneplanens arealde Råstoffutvinning Uttak på mineralske råstoff utover til eget bruk, eller vesentlig utvidelse av eksisterende masseuttak kan ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. 1.2 Utbyggingsavtaler Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 2 I byggeområdene vist på kommuneplanens arealplankart må det påregnes at utbyggingsavtale vil være en forutsetning for utbygging. Jf. kommunestyrevedtak Dette gjelder for boligprosjekter for en utbygging på mer enn seks boenheter eller investeringer i bygninger og anlegg for andre formål på mer enn ti millioner kroner over en treårsperiode. 4

56 Utbyggingsavtalene skal sikre opprusting, etablering og drift av nødvendig infrastruktur/felles service, inkludert friområder. Utbyggingsavtalene kan også omhandle antall boliger, type og utforming av boliger, tilrettelegging for miljøriktig energiforsyning, eventuelt fortrinnsrett til kjøp av boliger, utbyggingstakt og andre tiltak som er nødvendige for at området skal fungere hensiktsmessig. Rådmannen vurderer spørsmålet om utbyggingsavtale i forbindelse med utbyggers kontakt overfor planmyndigheten om planlegging/ utbygging av et område eller prosjekt. Rådmannen forhandler fram avtalen og legger den fram for formannskapet til godkjenning. 1.3 Alternative energiløsninger/vannbåren varme Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 3 For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 25 m 2, og bygning som i vesentlig grad skal ombygges (hovedombygging), jf. plan- og bygningslovens 87 med bruksareal (BRA) over 25 m 2, og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter utenfor konsesjonsområde for fjernvarmeanlegget til Eidsiva Bioenergi AS kan kommunen kreve at det tilrettelegges for alternative energiløsninger/vannbåren varme. 1.4 Rekkefølgebestemmelser Lovhjemmel: PBL 11-9 nr.4 Utbyggingsprioritet boligarealer i planperioden: Prioritet 1a: Utbygging av tidligere avsatte byggeområder (kommuneplanen ). Minimum 4 % (ca. 4 boenheter) av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Prioritet 1b: Fortetting og transformasjon innenfor dagens byggesone og tilgrensede arealer til denne sonen. Minimum 3 % (ca. 6 boenheter) av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Prioritet 1c: Utbyggingsområder som støtter opp under hovedprinsippet byvekst nordover, og som i tillegg tar opp i seg aksen øst/vest. Minimum 5 % (ca. 9 boenheter) av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Arealene langs Nordsetervegen kan ikke bygges ut før gang- og sykkelveg er etablert slik at områdene kan knytte seg til denne. Prioritet 2: Utbyggingsområde 13 i Søre Ål og utbyggingsområde 16 i Røyslimoen. Områdene kan ikke bygges ut før prioritetsandelene i 1a, 1b og 1c er gjennomført. Områdene kan ikke bygges ut før det er gjennomført en trafikkutredning og tilfredsstillende løsninger som omfatter all framtidig bebyggelse slik den er avsatt i denne planen. Eventuelle nye veglenker og oppgradering av eksisterende vegsystemer til omkjøringsveger skal konsekvensutredes i reguleringsplan for områdene. Før utbygging av disse områdene, skal det gjennomføres nødvendige trafikktiltak på hele vegnettet for å sikre trygge veger, skjerming mot støy, god trafikkavvikling og et godt kollektivtilbud. Jf. temakart alternative veglenker/omkjøringsveger. Uten prioritering - områder som er supplement til øvrige utbyggingsarealer: Fortetting og utbygging i grender og bydeler som bidrar til å forsterke grendesentrene/bydelssentrene. Områder for spredt boligbygging - LNFb-områder. Fortetting/utvidelse i Røyslimoen/Solhøgda-Solhøgdvegen. Boligarealene Solhøgda-Solhøgdvegen kan ikke bygges ut før det er foretatt en landskapsmessig analyse av ny bebyggelses eksponering i landskapet, og gjort tilpasninger i tråd med anbefalinger i denne i reguleringsplan. Rekkefølgekrav for teknisk og sosial infrastruktur: Utbygging i områdene avsatt til bebyggelse og anleggsformål (eksisterende og planlagte) kan ikke finne sted før følgende tekniske anlegg er etablert: 5

57 - Trafikksikker atkomstveg - Avkjørselstillatelse - Vann og avløp - Elektrisitetsforsyning og renovasjon - Tilrettelegging for tilknytning til fjernvarmeanlegget for de tiltak det er krav om dette, jf Leke- og aktivitetsområder, iht. planbestemmelser i 1.11 Leke-, ute-, og oppholdsarealer Tilgjengelighet til gang- og sykkelveg, kollektivnett og skolekapasitet skal være vurdert. I tillegg skal forholdet til sosial infrastruktur utredes og konsekvensvurdering i henhold til risiko- og sårbarhetsanalyse skal være gjennomført for planområdet/tiltaket, jf. PBL Boligbebyggelse Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 5 Til disse bestemmelsene hører retningslinje 1,2 og Generelt Områdene for framtidig boligbebyggelse er markert på plankartet, med angivelse av områdetypene B1, B2 og BN. Grad av utnytting angis i % -BYA og beregnes i samsvar med teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og veileder til denne om grad av utnytting. Prosent bebygd arealer (%-BYA) fastsetter forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomten. Antall parkeringsplasser i henhold til kommunens norm medregnes i BYA. Definisjon: Frittliggende og konsentrert, sammenbygd småhusbebyggelse: SMÅHUSBEBYGGELSE: Fellesbetegnelse på frittliggende og konsentrert sammenbygd småhusbebyggelse med inntil tre målbare plan der bygningens høyde faller innenfor høydene angitt i PBL FRITTLIGGENDE SMÅHUSBEBYGGELSE: Eneboliger og horisontalt og vertikalt delte tomannsboliger, definert med ett bolighus pr. eiendom. Enebolig defineres som frittliggende bygning beregnet på en husstand. Tomannsbolig defineres som frittliggende bygning beregnet for to husstander med to tilnærmet like store og likeverdige boenheter. Dersom det tillates enebolig med utleie enhet er dette definert slik: Enebolig med utleiedel / sekundærleilighet er frittliggende bygning som er beregnet på en husstand, men som også inneholder en del som kan benyttes som selvstendig enhet med alle nødvendige romfunksjoner. KONSENTRERT, SAMMENBYGD SMÅHUSBEBYGGELSE: Småhus, sammenbygd i kjeder og rekker, tremannsboliger og korsdelte firemannsboliger, med inntil tre målbare plan, der bygningens høyde faller innenfor høydene som er angitt i PBL Fradeling av boligtomter og fortetting i eksisterende byggeområder Bestemmelsen gjelder for frittliggende småhusbebyggelse. Bestemmelsen gjelder fradeling av boligtomter og ved fortetting i områder med godkjent reguleringsplan og i områder innenfor kommunedelplanen for det sentrale byområdet, og for uregulerte arealer avsatt til eksisterende boligbebyggelse i kommuneplanen (jf. 1.7). Generelt Fradeling av boligtomt i forbindelse med ny utbygging eller ved fortetting skal gjennomføres før det kan gis tillatelse til bygningsmessige tiltak på tomten. Etablering av flere bolighus på samme tomt kan i særlige tilfeller godkjennes etter søknad. For at søknad skal kunne innvilges, må det vises mulighet for senere å dele tomta uten at byggetettheten på tomtene hver for seg blir for stor og slik at parkerings- og atkomstløsninger fortsatt blir tilfredsstillende. Tomtedeling uten krav om ny reguleringsplan a) For delingssøknader som omhandler tre eller flere boliger kreves ny reguleringsplan. b) For at deling av bebygde eneboligtomter skal kunne innvilges, skal både gjenværende og nye tomter være minimum 6 m 2. I enkelte områder kan kommunen etter skjønn godkjenne ned til 5 m 2. c) For tomannsboliger skal tomtestørrelsen være minimum 8 m 2. I enkelte områder kan kommunen etter skjønn godkjenne ned til 7 m 2. d) I vurderingen av delingssøknader skal det legges særlig vekt på tiltakets plassering på tomten, topografi, adkomstforhold, avløpsforhold, parkering, uterom, samt forholdet til nærområdets bebyggelsesstruktur og områdekarakter. 6

58 1.5.3 Områdetyper boligbebyggelse Bestemmelsene gjelder for områdene for framtidig boligbebyggelse. Disse er markert på plankartet, med angivelse av områdetypene B1-B2. Bestemmelsene gjelder også endring av eksisterende reguleringsplaner. Boligarealer Områdetype B1: Småhusbebyggelse Områdetypen omfatter småhusbebyggelse, frittliggende og konsentrert, sammenbygd småhusbebyggelse, jf. definisjon i Områdetype er avmerket på plankartet med B1 Maksimal tomteutnyttelse: Frittliggende småhusbebyggelse: Det tillates utnyttelse av enkelteiendommer opptil 25 % BYA pr tomt. Ved totalt tomteareal på minimum 2 daa. kan utnyttelsen etter bygningsmyndighetenes skjønn økes til 3 % BYA pr tomt. Konsentrert småhusbebyggelse: Det tillates utnyttelse av enkelteiendommer opptil 35 % BYA pr tomt. Ved totalt tomteareal på minimum 2 daa. kan utnyttelsen etter bygningsmyndighetenes skjønn økes til 4 % BYA pr tomt. Tomtestørrelser: a) Frittliggende småhusbebyggelse: I Lillehammer by (Byplanens avgrensning): Minimum 6 m 2 for eneboliger og 8 m 2 for tomannsboliger. I nærområde: Minimum 7m 2 for eneboliger og 9 m 2 for tomannsboliger. I distrikt: Skjønnsvurderes. b) Konsentrert småhusbebyggelse: Pr boenhet: Minimum 4, maksimum 6 m 2. Kommunen kan etter skjønn i enkelte tilfelle godkjenne at konsentrert bebyggelse, bla. kjede- og rekkehus kan etableres på mindre tomter enn gitt i punkt b, forutsatt at bestemmelser knyttet til uteoppholdsareal, parkering m.m. blir tilfredsstillende løst. Områdetype B2: Lavblokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse I området tillates en kombinasjon av lavblokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Definisjon lavblokkbebyggelse: Bygning med fire eller flere boenheter og med inntil fire etasjer. Kommunen kan vurdere tillatelse til en femte etasje i noen områder i forhold til omgivelser og landskap. Denne må da være tilbaketrukket minimum 1 meter fra gateplan. Dette skal avklares i forbindelse med reguleringsplan. Maksimal tomteutnyttelse lavblokkbebyggelse: Det tillates utnyttelse av enkelteiendommer opptil 5 %. Ved tomteareal på minimum 2 daa. kan den samlede utnyttelse etter bygningsmyndighetenes skjønn økes opptil 7 %. Minimumsutnyttelse: Kommunen kan nekte å godkjenne byggesøknader dersom planlagt utnyttelse er svært lav i forhold til det maksimum som bestemmelsene tillater. Innenfor områdetypen bør planlagt utnyttelse ikke være lavere enn 5 % dersom ikke andre hensyn tilsier det Kombinerte arealer bolig/næring Bestemmelsen gjelder for områder for framtidig kombinert bolig- og næringsbebyggelse markert på plankartet med områdetype BN. Områdetype BN: Transformasjons- og fortettingsområder Områdetypen omfatter transformasjons- og fortettingsområder primært innenfor det sentrale byområdet (Byplanen). Områdene er inndelt i hensynssoner med krav til felles planlegging og planløsning, jf. 6.4 og tematisk kartutsnitt. Det er utarbeidet særskilte retningslinjer for fortetting som skal legges til grunn (Retningslinje 1). Innenfor byggeområdet kan tillates bolig, handel med tunge varegrupper, kontor, service- og tjenesteyting, bygninger for allmennyttige formål, hoteller og garasjeanlegg. Områdene skal bygges ut under hensyn til eksisterende virksomheter og bomiljø. Utbyggingsmønster er blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Tomteutnyttelse: Innenfor de definerte hensynssoner med krav om felles planlegging skal BYA (totalt bebygd areal) være minimum 7 %. Kommunen kan tillate at en eiendom bebygges slik at graden av utnytting blir mindre enn 7 % BYA hvis det 7

59 legges fram en akseptabel plan som viser hvordan eiendommen senere kan bygges ut slik at graden av utnytting blir minimum 7 % BYA. Av nye byggeprosjekter på mer enn 2 m 2 innenfor hvert av hensynssoneområdene for felles planlegging skal minst 1 % og maks 6 % av bruksarealet BRA anvendes til boligformål. Bokvalitet skal vektlegges. Det er utarbeidet en sjekkliste for bokvalitet til bruk i detaljplanleggingen av områdene, retningslinje 3 til planen. 1.6 Næringsarealer Lovhjemmel: PBL 11-9 nr Generelt Områdene for framtidig næringsbebyggelse er markert på plankartet, med angivelse av områdetypene N1-N5. Tomteutnyttelse: Grad av utnytting angis i prosent bebygd areal (%-BYA) og beregnes i samsvar med teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og veileder til denne om grad av utnytting. Prosent bebygd areal (%-BYA) fastsetter forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomten. Antall parkeringsplasser i henhold til kommunens norm medregnes i BYA. Næringsarealer skal bebygges slik at graden av utnytting av enkelteiendommer blir minimum 7 % BYA. Kommunen kan tillate at en eiendom bebygges slik at graden av utnytting blir mindre enn 7 % BYA, hvis det legges fram en akseptabel plan som viser hvordan eiendommen senere kan bygges ut slik at graden av utnytting blir minimum 7 % BYA. Atkomst og manøvreringsareal for varetransport og nødvendig bakkeparkering må løses på egen eiendom. Kommunen kan godkjenne at flere eiendommer betraktes om en helhet i denne sammenheng når det gjelder grad av utnytting og nevnte trafikkarealer. Definisjon av varegrupper i handelsnæringen: Med tunge varer menes her følgende varegrupper, som er plass- og transportkrevende: - Motorkjøretøyer - Landbruksmaskiner - Trelast og andre byggevarer - Varer fra planteskoler / hagesentre - Møbler - Hvitevarer (blant annet kjøleskap og komfyrer) - Brunevarer (blant annet radio og TV m.m.) Med lette varer menes her andre varegrupper enn dette. Bank, post, vinmonopol, apotek og lignende skal her regnes med som "lett" varehandel. Offentlige kultur- og fritidsvirksomheter, serveringsbedrifter, frisørsalonger, lege- / tannlegekontorer og andre service- og kontorbedrifter som ikke utgjør vesentlige deler av ordinære handelsvirksomheter på stedet, skal her ikke regnes med som handelsvirksomheter. Bruksareal til handel Arealstørrelsene for handel i det etterfølgende skal omfatte: - Publikumstilgjengelige arealer. - Felles varemottak, søppelrom, bøttekott og andre driftsfunksjoner. - Forretningslager - Kontor for forretningsdrift - Personalrom (toaletter, garderobe, pauserom etc.) - Rene tekniske rom. - Felles møte- og oppholdsarealer for kunder til flere forretninger. - Tilleggsarealer for publikum (toaletter etc.) - Korridorer, gangarealer og ramper. - Arealer for trapper og heiser. Felles utearealer og parkeringsanlegg skal ikke regnes med Områdetyper næring Områdetype N1: Områder hvor varehandel er tillatt Områdetypen omfatter: Sentrum, kjøpesenterområdet Strandtorget og bydelssentrene Rosenlund, Hage og Røyslimoen. Sentrum og bydelssentrene er avsatt i på plankartet til sentrumsformål. Dette formålet inneholder en rekke funksjoner, herunder boliger. 8

60 I alle disse områdene kan kommunen forby etablering av handel med tunge varer hvis de trafikale konsekvensene for bymiljøet blir uheldige eller hvis etableringen kan fortrenge andre bydelssenterfunksjoner. Det skal stilles krav til parkeringsløsninger og trafikkavvikling. Strandtorget: Rosenlund: Samlet varehandelsareal skal begrenses til 6 m 2. Av dette kan maksimalt 28 m 2 benyttes til handel med lette varegrupper (som er dagens nivå for lette varegrupper pr ). Enhver utvidelse av det totale handelsarealet på Strandtorget utover dagens nivå, dvs. samlet både for lette og tunge varegrupper, kan ikke skje før det er foretatt en analyse av de trafikale virkningene av utvidelsen på tilstøtende vegnett og sentrum, og en analyse av tiltak for bedre tilgjengelighet for kollektivtrafikk, gående og syklende. Eventuelle tiltak som analysene viser behov skal være gjennomført før enhver utvidelse av handelsarealet. I tillegg skal det gjennomføres en vurdering av konsekvenser for handelsbalansen mellom sentrum og Strandtorget ved enhver utvidelse av handelsarealet her. Handel med lette varer begrenses til 12. m 2, utvidelse av handelsarealet for lette varegrupper utover dagens nivå på 7.5 m 2 kan ikke igangsettes før Det settes ingen øvre grense for handelsarealet for tunge varegrupper. Av nye byggeprosjekter på mer enn 2. m 2 innenfor planområdet, skal minst 1 % av bruksarealet, BRA, anvendes til boligformål. Hage i Søre Ål og Røyslimoen: Handel med lette varer begrenses til 3. m 2 i hver av bydelssentrene.. Områdetype N2: Næringsarealer for kontor, service og handel med tunge varer Områdetypen omfatter i hovedsak næringsarealer nord for områdetype A2 i sentrum og sør for Bælafaret - Fåberg transformatorstasjon. Områdetype N2 omfatter dessuten nordre del av Hovemoen (Gausdal Land). I tillegg omfattes søndre del av forsvarets område på Hovemoen av områdetypen. Handel med lette varer tillates ikke. Arealene kan kombineres med en viss boligandel under forutsetning av at bokvalitetskriterier kan opprettholdes. Opp til 2 % av det totale bruksarealet i et kvartal kan anvendes til boligformål. Hvis 1. etasje anvendes til næringsformål og 2. etasje til boligformål, kan kommune kreve at etasjehøyden i 2. etasje dimensjoneres for næringsformål. Områdetype N3: Næringsarealer for industri, lager og produksjon hvor handel ikke er tillatt Områdetypen omfatter arealer som ikke inngår i områdetypene N1 og N2. Kommunen kan gjøre unntak fra forbudet mot handel for: o Begrenset handel i tilknytning til lager- eller produksjonsvirksomhet hvis handel er en klart underordnet del av bedriftens virksomhet. Områdetype N4: Næringsarealer for kompetansevirksomheter Arealene forbeholdes kompetansevirksomheter, kontor og service. Arealene kan kombineres med en viss boligandel under forutsetning av at bokvalitetskriterier kan opprettholdes, og at dette ikke skjer til hinder for behovet for næringsarealer i planperioden. Boligandelen kan gå opp til 2 % av den totale utnyttelsen (bruksareal). Det kan være mulighet for bolig i 2. etasje, men da skal denne dimensjoneres for kontor / service. Områdetype N5: Næringsarealer for fritids- og turistformål Områdetypen omfatter arealer som skal reguleres til fritids- og turistformål, herunder service, overnatting og servering. 1.7 Landbruks-, natur- og friluftsområder med bestemmelser om spredt boligbygging Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 1 og nr. 5. Til disse bestemmelsene hører retningslinje 8 og 11. Disse bestemmelsene gjelder for de områdene som på kommuneplankartet er vist som LNFb-områder det vil si soner for spredt boligbygging. Bestemmelsene gjelder også som retningslinjer for fradeling og ny bebyggelse i LNFområder der det gis dispensasjon, og for uregulerte arealer avsatt til eksisterende boligbebyggelse i kommuneplanen. Deling av eiendom og bebyggelse i LNFb-områder I LNFb-områdene kan det tillates spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse og fradeling til slike formål. 9

61 a) Fradeling av boligtomt skal gjennomføres før det kan gis tillatelse til bygningsmessige tiltak på tomten. b) Totalt antall boliger begrenses for at området fortsatt skal oppleves som spredtbygd, og ikke framstå som en ny boligsatellitt. Anslagsvis antall boenheter innenfor hvert område er vist på plankartet. c) Boligbygg utformes som frittliggende småhusbebyggelse. Begrepet er definert i d) Bebyggelsen skal ta hensyn til visuelle og estetiske kvaliteter i omkringliggende kulturlandskap og tilpasses lokal byggeskikk. Hva det betyr, er konkretisert i Retningslinjer for boligbygging i LNFb-områder. e) Maksimal tomtestørrelse skal ikke overstige 1 m 2, med unntak av tilfeller der topografiske forhold tilsier at det er naturlig med en annen avgrensning. f) Maksimal prosent bebygd areal fastsettes til % -BYA = 25 %, parkeringsareal inkludert. g) Bygninger skal ikke plasseres nærmere enn 15 meter fra løypetraséer, tur- og gangveger som er åpne for allmenn ferdsel. h) Delings- eller byggetillatelse skal være i samsvar med en tomtedelingsplan for hele det aktuelle LNFb-området. Tomtedelingsplanen skal dekke et område som er tilstrekkelig stort til å vise hvordan tiltaket vil fungere sammen med de nærmeste omgivelsene arealbruksmessig, funksjonelt og estetisk. Kommunen kan gi råd om hvilket område tomtedelingsplanen bør dekke. i) Tomtedelingsplanen skal inneholde det som er nødvendig for å sikre en god helhetlig løsning for tomtegrenser, atkomstveger og terrengtilpassing. Vanligvis vil den måtte vise - tomtegrenser og -størrelser - bebyggelsens størrelse, form og plassering - antall boenheter - utnyttingsgrad i % - BYA - vegløsninger med atkomster til boliger og garasjer, profiler som viser stigningsforhold og skråningsutslag - anvendelse av eventuelle fellesarealer. Tomtedelingsplanen skal godkjennes av kommunen før eller samtidig med at det gis tillatelse til deling. Før godkjenning skal naboer og ev. andre berørte parter, være gitt anledning til å uttale seg. Høringen kan i enkle tilfeller skje ved at tomtedelingsplanen legges ved søknaden om deling når tiltakshaver varsler naboer om denne. Med mindre noe annet er avklart begynner ikke tidsfristen for kommunens byggesaksbehandling å løpe før tomtedelingsplanen er godkjent. Kommunen kan kreve at tomtedelingsplanen leveres på digitalt kart. Kommunen kan kreve at ytterbegrensningen for planområdet fastsettes før tomtedelingsplanen ev. reguleringsplanen kan godkjennes. j) Kommunen kan kreve reguleringsplan for delingssøknader som omhandler tre eller flere byggetomter eller kan utløse omdisponering av så stort område. k) Søknader med inntil to boligtomter kan fradeles uten tomtedelingsplan. 1.8 Fritidsbebyggelse Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 1 og nr. 5. Til disse bestemmelsene hører retningslinje 4. Områdene for framtidig fritidsbebyggelse er markert på plankartet, med angivelse av områdetypene F1 og kombinert formål F1/E5. Arealformålet F1 omfatter arealer avsatt til fritidsbebyggelse. Arealformålet F1 /E5 avsettes til kombinert fritidsbebyggelse og turistformål. Det forutsettes at noe av den eksisterende bygningsmassen på den tidligere HV-leiren kan benyttes innenfor formålet. Generelt Områdene er underlagt plankrav iht. 1.1 i planbestemmelsene. a) Ved regulering skal byggeområdene avgrenses mot eksisterende løypetraseer med en minimumsbredde på 15 meter. b) Atkomstvegen skal legges i kulvert under skiløypa slik at det ikke oppstår interessekonflikter med skiløypene. c) Nye avkjøringer til Nordsetervegen tillates ikke. Eksisterende avkjørsler må benyttes. d) Ved regulering av byggeområdene vises til retningslinje 4 som førende for planen. 1.9 Universell utforming Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 5 a) Ved nybygging, rehabilitering og ombygging skal det vektlegges at alle boliger, næringsbygg, fellesområder og utearealer skal kunne brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming. b) For prosjekter med åtte boliger eller flere skal minimum 5 % tilrettelegges for livsløpsstandard. c) For prosjekter med færre enn åtte boliger skal det synliggjøres hvordan deler av bebyggelsen på sikt kan oppnå livsløpsstandard. 1

62 d) Planer og tiltak skal baseres på prinsippene om universell utforming i samsvar med anbefalte løsninger i til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter. 1.1 Byggegrenser E6 og Jernbane Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 5 E6 Nye tiltak på hver side av eksisterende E6 gjennom Lillehammer skal vurderes i forhold til en eventuell utvidelse av nåværende E6. Langs E6 gjelder følgende byggegrenser for nye byggetiltak: o 1 meter forbi Vingnes for boliger. o 1 meter for boliger nord for Strandtorget, sør for tunnelen (her kan det være at traseen vil bli utvidet østover mot eksisterende bebyggelse for ikke å komme for nær Mjøsa/Lågen). o 15 meter for nye boligområdet nord for HIL. o For øvrige strekninger gjelder en generell byggegrense på 15 meter for boliger. o 5 meter for næringsområder gjennom hele strekningen. Byggegrensene er inntegnet på plankartet. Dette betyr ikke et generelt byggeforbud i denne sonen, men at søknad om tiltak vil bli oversendt Statens vegvesen for vurdering i forhold til det planarbeidet som er initiert for denne utvidelsen. Jernbane Nye tiltak innenfor en sone på 3 meter til spormidt skal vurderes i forhold til en eventuell utvidelse til 2 spor. Søknader om tiltak i denne sonen vil bli oversendt Jernbaneverket for vurdering i forhold til det planarbeidet som er initiert for denne utvidelsen. Byggegrensen er inntegnet på plankartet Parkering Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 5 Utfyllende bestemmelser i del 2 av planbestemmelsene Leke-, ute- og oppholdsarealer Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 5 Utfyllende bestemmelser i del 2 av planbestemmelsene Skilt og reklame Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 5 Utfyllende bestemmelser i del 2 av planbestemmelsene. 2 Bestemmelser om miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 6 og nr Miljøkvalitet a) Bestemmelsen omfatter områder som er avsatt under hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL 11-7 nr.6). Vannkvaliteten i alle vassdrag i kommunen skal på sikt ha god økologisk og kjemisk tilstand og ha tilfredsstillende kvalitet mht. bading og rekreasjon, jordvanning og fritidsfiske. b) Bestemmelsen omfatter områder avsatt som naturområde under hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL 11-7 nr.6). Dette gjelder Lågendeltaet naturreservat og vann og vassdrag med storaure. Utfyllinger, grusuttak og inngrep som endrer de økologiske forholdene langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, deriblant sidebekker, er ikke tillatt. Naturlig kantvegetasjon skal opprettholdes og utvikles. 11

63 Anleggsarbeid som medfører slam og transport av finstoff i elv, bekk og vassdrag med storaure skal som hovedregel utføres i perioden 15. juni til 15. september (perioden da aurerogn ikke blir skadet). I forbindelse med kryssing av mindre bekker og elver skal kulverter, stikkrenner og konstruksjoner forsøkes etablert så raskt som mulig, slik at perioden med transport av slam og finstoff i vannstrengen blir kortest mulig. 2.2 Estetikk og landskapstilpasning a) Bygninger og anlegg skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen skal ha en helhetlig form og volumoppbygging, samt fremme gode gate- og uterom. Det skal legges særlig vekt på tiltakets/bygningenes form, fasade og materialvalg, slik at gate- eller plassrommet blir understreket og forsterket. Alle reguleringsplaner skal angi tillatt utnyttingsgrad og byggehøyder i koter. b) Bebyggelsen skal tilpasse seg byens viktigste landskapstrekk: Høydedragene rundt byen, strandsonen, elve- og bekkedragene, åsene, det åpne jordbrukslandskapet, sammenhengende vegetasjonsbelter/grønnstruktur, og enkeltelementer av stor landskapsmessig betydning. 2.3 Grønnstruktur Til disse bestemmelsene hører retningslinje 5 Overordna grønnstruktur framgår av tematisk kartutsnitt friluftsliv og grønnstruktur a) Formålet omfatter: Regulerte friområder, friluftsområder, turdrag, stier og løyper, parker, lekeplasser og oppholdsarealer, samt vegetasjonssoner, naturområder og kulturmiljøer som er en naturlig del av grønnstrukturen. b) Eksisterende friområder og fellesarealer som nyttes til leik og uteopphold, eller arealer som gjennom tidligere godkjent plan er avsatt til slike formål, skal ikke omdisponeres til annet formål uten at det foreligger særlige grunner. c) Det skal tilstrebes gode forbindelser mellom rekreasjonsområder og utbyggingsområder, særlig i forhold til områder som nyttes til boligformål. d) I alle utbyggingsområder til boligformål skal det ved detaljregulering avsettes arealer som sikrer tilgjengelighet til den overordna grønnstrukturen. 2.4 Biologisk mangfold Naturmangfoldloven skal legges til grunn for vedtak der tiltak kan berøre viktige artsforekomster og naturtyper. Dersom det foreligger mangelfullt kunnskapsgrunnlag, kan kommunen kan kreve at det gjennomføres kartlegging og vurdering av tiltakets virkning på biologisk mangfold. 2.5 Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 7 Ny bebyggelse skal tilpasses stedets struktur, lokal byggeskikk og det eksisterende bygningsmiljø med hensyn til plassering, dimensjonering, utforming og material- fargebruk (jf nr. 6). Verneverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø og andre kulturminner (eksempelvis teknisk-industrielle kulturminner) skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser og istandsettes (jf nr. 7). 3 Bestemmelser om forhold som skal avklares i videre reguleringsarbeid Lovhjemmel: PBL nr.8 Disse bestemmelsene gjelder for de områdene som på plankartet er vist som eksisterende eller framtidige byggeområder eller friområder. 3.1 Flom/flomskred Flom og flomskredutsatte områder framgår av tematisk kartutsnitt for fare- og risikosoner for flom og flomskred. a) All virksomhet i flom- og flomskredutsatte områder skal ta hensyn til risiko for flom og flomskred (massetransporterende skred). b) Før det gis tillatelse til bygging langs vassdrag skal det dokumenteres at området ikke er utsatt for flom eller flomskred. c) For alle byggeområder skal det utarbeides en ROS-analyse jf. 3.7 i planbestemmelsene og retningslinje 6 til kommuneplanen. 12

64 d) Nødvendige sikringstiltak må inngå i reguleringsplan der dette kan bli aktuelt. Det generelle sikkerhetskravet iht. TEK1 7-2 er tilfredsstillende sikkerhet mot 2-års flom. e) Minimum en sone på 2 meter på hver side av bekker og elver er potensielle fareområder, og skal som hovedregel ikke anvendes til utbyggingsformål. På strekninger med løsmasseskråninger høyere enn 2 meter bør bredden minst være lik høyden. f) Nødvendige sikringstiltak mot flom og flomskred skal være gjennomført før utbygging av området. g) For nybygg i de kartlagte områdene fra Lillehammer renseanlegg til Mosodden, og fra Vingnesvika til Leirvika, skal minimum byggehøyde settes til kotehøyden for 2-årsflommen pluss 5 cm. Ved dispensasjon fra denne bestemmelsen, må det stilles krav om og gjennomføres konkrete sikringstiltak. 3.2 Skred Skredutsatte områder framgår av tematisk kartutsnitt for fare- og risikosoner for skred. a) All virksomhet i skredutsatte områder skal ta hensyn til risiko for skred/ras. b) I alle byggeområder skal det dokumenteres at det ikke er fare for snøskred, steinsprang/steinskred og jordras før det gis tillatelse til bygging. c) For alle byggeområder skal det utarbeides en ROS-analyse jf. 3.7 i planbestemmelsene og retningslinje 6 til kommuneplanen. d) Kommunen kan kreve at det gjennomføres grunnundersøkelser for å dokumentere skredfaren. e) Nødvendige sikringstiltak mot 1-års skred må inngå i reguleringsplan der dette kan bli aktuelt. f) Det generelle sikkerhetskravet iht. TEK1 7-3 er tilfredsstillende sikkerhet mot 1-års skred. g) Nødvendige sikringstiltak mot skred skal være gjennomført før utbygging av området. 3.3 Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygginger/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: a) Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. b) Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger/ til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. 3.4 Støy Støyutsatte områder langs riksveger, E6 og to skytebaner er framstilt på tematisk kartutsnitt for fare- og risikosoner for støy. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til grunn ved behandling av tiltak nær støykilder. Støyømfintlige tiltak skal ikke lokaliseres innenfor kartlagt rød støysone, jf. T Ved tiltak innenfor gul sone skal det foretas støyberegninger og gjennomføres tiltak mot støy dersom grenseverdiene i retningslinje T-1442 overskrides. Ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplaner, samt enkelttiltak nær støykilder hvor det ikke foreligger støysonekart, skal støy vurderes og det kan kreves at det skal foretas støyberegninger. 3.5 Grunnforurensning I områder med forurenset grunn eller fare for forurensning i grunnen skal Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) legges til grunn for all plan- og byggesaksbehandling. 3.6 Radon For radon gjelder forskrift om tekniske krav til byggverk, FOR , Risiko- og sårbarhet Til disse bestemmelsene hører retningslinje 6 Ved utarbeidelse av planer for utbygging kreves at det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for utbyggingsformålet (jf. PBL 4-3). Dette gjelder også tomtedelingsplaner og alle enkelttiltak. ROS-analysen skal avdekke og dokumentere eventuelle risiko- og sårbarhetsforhold som ikke er avklart på overordnet plannivå, jf. konsekvensutredningen til utbyggingsområdene i kommuneplanens arealdel. 13

65 ROS-analyse skal utføres i henhold til sjekkliste for Lillehammer kommune, vedlagt kommuneplanen. Avbøtende tiltak skal inngå i ROS-analysen. Aktuelle avbøtende tiltak skal være gjennomført før det gis tillatelse til utbygging. 4 Bestemmelser til bygg- og anleggsformål Disse bestemmelsene gjelder for de områdene som på plankartet er vist som eksisterende eller framtidige byggeområder eller friområder avsatt innenfor byggeområdene. Lovhjemmel: PBL Bebyggelse og anlegg - unntak for plankravet Lovhjemmel: PBL 11-1 nr.1. Mindre utbyggingstiltak er unntatt fra plankravet i 1.1 dersom kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er ivaretatt for: Oppføring av påbygg, tilbygg, samt garasjer og uthus for eksisterende småhusbebyggelse i uregulerte områder. Forholdet til infrastruktur og annet lovverk skal være ivaretatt. 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Lovhjemmel: PBL 11-1 nr.4. Avkjørsler Nye avkjøringer til riks- eller fylkesveger skal plasseres og utformes i samsvar med godkjent rammeplan for avkjøringer utarbeidet av Statens vegvesen Oppland (jf. veglovens 41). Etablering av nye avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler fra fylkes-, riks- eller stamveger skal dersom ikke avkjørsler er hjemlet i godkjent reguleringsplan, vurderes i henhold til holdningsklasser gitt av statens vegvesen. 4.3 Forsvaret Lovhjemmel: PBL 11-1 nr. 5 Ulike militære formål Forsvarets område på Hovemoen er vist som eksisterende militært formål. Det stilles krav om godkjent reguleringsplan før området kan tas i bruk til sivile utbyggingsformål dersom eiendommen frigis av Forsvaret. Forlegning/leir Forsvarets område på Jørstadmoen er vist som eksisterende forlegning/leir. Det stilles krav om godkjent reguleringsplan før området kan tas i bruk til sivile utbyggingsformål dersom eiendommen frigis av Forsvaret. 5 Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-områder) Lovhjemmel: PBL 11-7 nr. 5 og 6 og Disse bestemmelsene gjelder for de områdene som på kommuneplankartet er vist som LNF-område. Til disse bestemmelsene hører retningslinje 7, 8, 9 og Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-områder) Disse bestemmelsene gjelder for de områdene som på kommuneplankartet er vist som landbruks-, natur- og friluftsformål Generelt I LNF-områdene er arbeid og tiltak som er nevnt i PBL 2-1 og 2-2 som ikke er tilknyttet stedbunden næring, ikke tillatt. Forbudet gjelder også fradeling og bortfesting av tomter til oppføring av ny boligbebyggelse, samt ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Det er ikke tillatt å sette i verk bygg- og anleggstiltak langs vassdrag inntil 1 m fra strandlinja målt i horisontalplanet fra gjennomsnittlig flomvannstand dersom ikke godkjente kommunedelplaner eller detaljplaner (reguleringsplaner, bebyggelsesplaner) sier noe annet. Langs vassdrag skal det opprettholdes et naturlig økologisk fungerende vegetasjonsbelte som ikke noe sted må være mindre enn 6 meter bredt til hver side, jf. vannressurslovens

66 5.1.2 Bestemmelser om eksisterende boliger i LNF-områder Lovhjemmel PBL nr. 1 Bestemmelsen gjelder ikke boliger som ligger innenfor byggeforbudssona langs vann og vassdrag. Søknader om påbygg/tilbygg her må behandles som dispensasjon fra byggeforbudet. a) Eksisterende, lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer i LNF-områder inngår i planen. b) Erstatningsbolig kan tillates der eksisterende bolig er totalskadet eller ikke er regningssvarende å renovere til dagens boligstandard. Det forutsettes at eksisterende boligbygning rives. c) Erstatningsbolig, tilbygg og påbygg på eksisterende lovlig fradelt og bebygd boligeiendom kan tillates inntil % - BYA = 25 %. Maks. bebygd areal pr. boligtomt må ikke overstige 25 m 2, parkeringsareal inkludert. d) Slik bebyggelse må gis en god estetisk utforming med utgangspunkt i eksisterende bygningsmiljø, bygningsvolumer og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. e) Gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse på boligeiendommen, eksempelvis låve eller uthus, kan i særskilte tilfeller holdes utenfor arealberegningene. f) Nye boliger tillates ikke. g) Etablering av nye boenheter som er en del av eksisterende bygningsmasse underlegges ordinær byggesaksbehandling. 5.2 Landbruksbebyggelse Lovhjemmel: nr.1. Til disse bestemmelsene hører retningslinje Landbruksbebyggelse Som landbruksbebyggelse defineres våningshus, nødvendig kårbolig, driftsbygninger, seterhus og skogshusvær. Driftsbygninger i landbruket er bygninger som er nødvendig for tradisjonelt jordbruk, hagebruk, gartneri og pelsdyravl (PBL 2-2). Anlegg for foredling av egne produkter, seterhus og skogshusvær inngår. Før overgang til annen bruk må det søkes bruksendring. Det skal gjøres en særskilt vurdering av behovet for kårbolig og skogshusvær før bygging tillates Kårboliger Det kan tillates bygging av kårbolig på landbrukseiendommer der det av hensyn til driften av eiendommen er nødvendig med to boliger på bruket, under følgende forutsetninger; Kårboligen skal plasseres på tunet til landbrukseiendommen. Kårboligene skal plasseres og utformes på en slik måte at de blir en naturlig del av det tradisjonelle kulturlandskapet i området, jfr. estetiske retningslinjer. Kårboligen skal tilpasses eksisterende bygningsmasse mht. takvinkler, materialvalg, farger og stilart. Kårboligen skal ikke overstige BYA=12 m 2 dersom ikke nødvendighetshensyn tilsier noe annet. Det kan bare tillates fradeling av kårboliger dersom det ikke forventes å være behov for kårboligen på eiendommen i framtida, og der fradeling kan skje uten store ulemper for resteiendommen. Det tillates ikke fradeling av kårbolig som ligger på tunet. Fradeling av kårbolig skal alltid behandles som dispensasjonssak fra gjeldende plan. Ved fradeling til kårbolig vil det ikke bli tillatt ny kårbolig i fremtiden. Kårboligen skal ikke skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det er kjent automatisk fredede kulturminner i nærheten, må planlagte tiltak vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndigheten i Oppland fylkeskommune Kårboligen skal ikke berøre områder der det er registrert viktige biologisk mangfold lokaliteter. 6 Bestemmelser til hensynssoner Lovhjemmel: PBL 11-8 Til disse bestemmelsene vises til retningslinje 13,14,1 6.1 Sikrings-, støy- og faresoner Lovhjemmel: PBL 11-8 a Sikringssonene for Lillehammer vannverk Tematisk kartutsnitt: Sikringssone Lillehammer Vannverk - Drikkevann. All virksomhet i dette området skal ta hensyn til at området har funksjon som nedslagsfelt for Lillehammer vannverk. Sonene er angitt på eget kart sikringssoner for Korgen Vannverk, referanser: beskyttelsesområde og NGIrapport

67 Restriksjoner: Generelt For visse typer virksomheter og anlegg er det angitt at det skal treffes forholdsregler, sikringstiltak etc. mot forurensning. Det er kommunen og Mattilsynet som avgjør om en virksomhet eller et anlegg kan medføre fare for forurensninger og om omfanget av evt. forholdsregler, sikringstiltak etc. er tilstrekkelig. I noen tilfeller kan det på spesielle vilkår gis dispensasjon fra bestemmelsene tilknyttet de til enhver tid gjeldende sikringssoner, kommunen (som vannverkseier) og Mattilsynet er også her myndighet. Sone 3 Følgende virksomheter og anlegg tillates ikke i sone 3: a) Tømming og spredning av septiktankslam, slam fra renseanlegg og pudrett. b) Lagring av stoffer med utvaskbare kjemiske forbindelser som er vanskelig nedbrytbare og/eller kjemiske elementer som er helsefarlige. c) Nyanlegg av beholdere større enn 5m 3 for olje og oljeprodukter. d) Nyanlegg av beholdere med maksimalt volum 5m 3 for olje og oljeprodukter dersom det ikke tas spesielle forholdsregler mot forurensning. e) Drivstoff- og oljeledninger. f) Lagring av tjære, fenoler og biocider. g) Bruk av persistente pesticider. h) Legging av oljegrus. i) Industri som kan medføre fare for forurensninger. Kommunen og Mattilsynet avgjør hvilke bedrifter som kan tillates. Sone 2B Følgende virksomheter og anlegg tillates ikke i sone 2B: a) Virksomheter og anlegg som omfattes av restriksjonene i sone 3. b) Bensinstasjoner, lagre av. olje- og oljeprodukter inkl. tanker for boligoppvarming. Transport og bruk av stoffer som kan være skadelige for grunnvann f.eks. olje, drivstoff og 1snings-midler. c) Lagring av søppel, skrot og avfallsstoffer. d) Renseanlegg for avløpsvann. e) Infiltrasjonsanlegg. f) Avløpsledninger som ikke er gjort spesielt tette. g) Uttak av jordmasser, (grus, sand og leire), planer for uttak og bruk av utstyr skal godkjennes av kommunen h) Bruk av husdyrgjødsel. i) Stakker med gjærende dyrefor, surfor-siloer, halmlutingsanlegg. j) Grunnvannsbrønner for grunnvannsuttak og geoenergi. Sone 2A De ovenfor nevnte restriksjoner for sone II B og III tillates ikke i delsone 2A: a) Uttak av grus, sand og leire. b) Bruk av kjemiske midler mot skadedyr og plantevekster. c) Bruk av kunstgjødsel når gjødseltype og kvantum ikke er godkjent av Mattilsynet. d) Ny bebyggelse. Sone 1 De restriksjoner som gjelder for sone 3 og delsonene 2B og 2A gjelder også for sone 1. Videre tillates ikke: a) Nye virksomheter og anlegg. b) Bruk av gjødsel. c) Virksomhet som kan skade dekksjiktene og den biologisk aktive sonen. Sone Her skal det ikke foregå noen for aktiviteter og det er adgang forbudt for uvedkommende Støysoner Tematisk kartutsnitt: Støysoner. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til grunn ved behandling av tiltak nær støykilder. Støyømfintlige tiltak skal ikke lokaliseres innenfor kartlagt rød støysone, jf. T Ved tiltak innenfor gul sone skal det foretas støyberegninger og gjennomføres tiltak mot støy dersom grenseverdiene i retningslinje T-1442 overskrides Flomsoner Tematisk kartutsnitt: Fare- og risikosoner for flom a) All virksomhet i flom- og flomskredutsatte områder skal ta hensyn til risiko for flom og flomskred. Flom- og flomskredutsatte områder framgår av tematisk kartutsnitt for fare- risikosoner for flom/flomskred. 16

68 b) Før det gis tillatelse til bygging langs vassdrag skal det dokumenteres at området ikke er utsatt for flom eller flomskred. c) For alle byggeområder skal det utarbeides en ROS-analyse jf. 3.7 i planbestemmelsene og retningslinje 6 til kommuneplanen. d) Det generelle sikkerhetskravet iht. TEK1 7-2 er tilfredsstillende sikkerhet mot 2-års flom. e) Minimum en sone på 2 meter på hver side av bekker og elver er potensielle fareområder, og skal som hovedregel ikke anvendes til utbyggingsformål. På strekninger med løsmasseskråninger høyere enn 2 meter bør bredden minst være lik høyden. f) Nødvendige sikringstiltak mot flom og flomskred skal være gjennomført før utbygging av området. g) For nybygg i de kartlagte områdene fra Lillehammer renseanlegg til Mosodden, og fra Vingnesvika til Leirvika, skal minimum byggehøyde settes til kotehøyden for 2-årsflommen pluss 5 cm. Ved dispensasjon fra denne bestemmelsen, må det stilles krav om og gjennomføres konkrete sikringstiltak Skredsoner Tematisk kartutsnitt: Fare- og risikosoner for skred Skredutsatte områder framgår av tematisk kartutsnitt for fare- og risikosoner for skred. a) All virksomhet i skredutsatte områder skal ta hensyn til risiko for skred/ras. Skredutsatte områder framgår av tematisk kartutsnitt for fare- risikosoner for flom/flomskred. b) I alle byggeområder skal det dokumenteres at det ikke er fare for flomskred, steinsprang, jord- eller snøras før det gis tillatelse til bygging. c) For alle byggeområder skal det utarbeides en ROS-analyse jf 3.7 i planbestemmelsene og retningslinje 6 til kommuneplanen. d) Kommunen kan kreve at det gjennomføres grunnundersøkelser for å dokumentere skredfaren. e) Det generelle sikkerhetskravet iht. TEK1 7-3 er tilfredsstillende sikkerhet mot 1-års skred. h) Nødvendige sikringstiltak mot skred skal være gjennomført før utbygging av området Høyspent Tematisk kartutsnitt: Fare- og risikosoner for høyspent a) Ved planer om nye bygg nær kraftledninger eller ved anleggelse av nye kraftledninger nær eksisterende bygg og bebyggelse skal fareområder omkring høyspentlinjer beregnes og dokumenteres. b) Ved ny eller endring av eksisterende bebyggelse inntil 1 meter fra kraftledninger skal det framlegges en beregning av styrken på elektromagnetisk felt. Dersom magnetfelt overstiger,4 µt skal det utredes tiltak for å redusere nivået. Nye boliger, skoler, barnehager og lekeplasser skal ikke overskride grensen på,4 µt. Noe høyere eksponering enn denne grenseverdien kan aksepteres for andre bygg dersom konsekvensene av feltreduserende tiltak blir urimelig store Forurensa grunn Sone inntegnet på plankartet Strandtorget I området angitt som hensynssone forurenset grunn skal forurensningsforskriften kap. 2 legges til grunn. Før det kan iverksettes tiltak i grunnen eller gjennomføres terrenginngrep, skal det iht. forurensningsforskriften kap. 2 utarbeides tiltaksplan. Tiltaksplan skal være godkjent før tiltaket iverksettes. 6.2 Sone med særlig krav til infrastruktur Lovhjemmel: PBL 11-8 b Tematisk kartutsnitt: Infrastruktur konsesjonsområde fjernvarme Tilknytningsplikt for fjernvarme Kommunens myndighet etter disse bestemmelsene delegeres til Rådmannen. a) Virkeområde Vedtekten gjelder nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 25 m 2, og bygning som i vesentlig grad skal ombygges (hovedombygging), jf. plan- og bygningslovens 87 med bruksareal (BRA) over 25 m 2, innenfor det til en hver tid gjeldende konsesjonsområdet for fjernvarmekonsesjon til Eidsiva Bioenergi AS i Lillehammer kommune. Bygninger som faller inn under denne definisjonen skal knyttes til fjernvarmeanlegget. Unntak gjelder i de tilfeller fjernvarmekonsesjonær verken kan levere fjernvarme, eller tilby lokal varmeforsyning i påvente av utbygging av fjernvarmenettet. b) Flere enkelttiltak/enheter Bestemmelsen i a) gjelder også for tilfeller der flere enkelttiltak/enheter ligger samlet og summen av rekken/enhetene overskrider ovennevnte arealgrense. 17

69 c) Varmebehov som skal dekkes De som har tilkoblingsplikt må installere internt fordelingsnett for vannbåren varme, slik at bygget fullt ut kan dekke sitt varmebehov med fjernvarme. d) Retningslinjer/saksbehandlingsrutiner Retningslinjer for krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg etter vedtekt til plan- og bygningslovens 27-5 legges til grunn ved kommunens behandling om fjernvarmetilknytning. e) Fritak fra tilknytningsplikt Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Fritak kan blant annet være aktuelt der det kan tas i bruk annen alternativ energiforsyning. Også der hovedombygging vil medføre uforholdsmessig store inngrep i bygningen eller det av andre grunner vil være urimelig eller uhensiktsmessig å kreve tilknytning, kan det gjøres unntak fra kravet om tilknytning til fjernvarmeanlegg. f) Klagerett Krav om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 28, jf Sone for båndlegging Lovhjemmel: PBL 11-8 d Båndlegging etter Lov om naturvern og Lov om naturmangfold Til disse bestemmelsene vises til retningslinje 14. Områder som er vernet i medhold av naturvernloven er markert på plankartet. Disse er: Svarverud naturreservat, Djupådalen naturreservat, Augga naturreservat, Lågendeltaet naturreservat og fuglefredningsområde, Flokoa naturreservat, Slåsæterlia naturreservat. Egne fredningsforskrifter gjelder for områdene. Søknad om tiltak i randsonen inntil områder som er vernet i henhold til vedtak gjort etter naturvernloven/naturmangfoldsloven skal forelegges Fylkesmannen Båndlegging etter Lov om kulturminner Tematisk kartutsnitt: Kulturminner Til disse bestemmelsene hører retningslinje 11 og 12 Sonen omfatter: - Freda bygninger - Vedtaksfreda kulturminner - Arkeologiske kulturminner - Vedtaksfreda sikringssoner - Andre kulturminner Søknad om tiltak i områder som er fredet i henhold til vedtak gjort etter Lov om kulturminner skal forelegges Oppland fylkeskommune, fagenhet for kulturvern. 6.4 Sone med krav om felles planlegging Lovhjemmel: PBL 11-8 e Tematisk kartutsnitt: Gjennomføringssone for felles planlegging Sonen omfatter utbyggingsområder markert på plankartet med arealformål kombinert bolig- og næringsbebyggelse og områdetype BN transformasjons- og fortettingsområder. Bestemmelser til arealformålet framgår av Innenfor delsonene er det krav til felles planlegging og planløsning for de eiendommer som inngår i sonen. Sonene framgår av plankartet og tematisk kartutsnitt. 6.5 Sone for gjeldende reguleringsplaner Lovhjemmel: PBL 11-8 f Tematisk kartutsnitt: Detaljeringssoner for gjeldende reguleringsplaner Sonen omfatter arealer hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. For øvrig vises til generelle bestemmelser i 1. 18

70 DEL 2: Utfyllende bestemmelser til 1.11, 1.12 og Parkering Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 5 KRAV TIL PARKERINGSPLASSER I LILLEHAMMER KOMMUNE Revidert i hht. plan- og bygningslovens 11-9 nr. 5. Generelle bestemmelser Vedtekten anvendes ved nybygg, hoveombygging, tilbygg eller ved endret bruk av eksisterende bygninger, jf. plan- og bygningslovens 1-6. Ved omdisponering av eksisterende bygg må parkeringsdekningen vurderes på nytt. For utforming av permanente parkeringsplasser skal Statens Vegvesen Håndbok 17 (28) om Veg- og gateutforming legges til grunn. Arealkrav pr. biloppstillingsplass: minimum 15m 2 for alle frittstående plasser, men for frittliggende småhusbebyggelse og carport/garasjer skal biloppstillingsplassene være 18 m 2. I parkeringsanlegg minimum 25 m 2 inkludert kjøreareal. Kommunen vurderer i hvert tilfelle om behovet for oppstillingsplasser er tilfredsstillende ivaretatt. Kommunen kan også fravike parkeringskravene der særskilte forhold tilsier det. Alle arealer beregnes etter NS 394 bruksareal BRA. Kommunen vurderer hvilke arealer som skal regnes med til BRA. Kommunen kan samtykke at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn, eller på felles areal, blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller. Samtykke til biloppstillingsplasser på annen grunn kan bare godkjennes dersom det inngår som en del av et felles parkeringsprosjekt, godkjent av kommunen. Det er frikjøpsvedtekten som til enhver tid gjelder. Ved beregning av antall p-plasser skal sluttantallet alltid rundes oppover til nærmeste hele tall. For offentlige bygg, næringsbygg, forsamlingslokaler og større boligprosjekt skal minst 1 % (minimum 2) av parkeringsplassene utformes for og reserveres bevegelseshemmede. Plassen skal lokaliseres nærmest mulig hovedinngang. For nye større utbyggingsprosjekter kan kommunen kreve parkering under bakken. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike. Hvis parkeringsplassen disponeres til annet formål enn parkering, kan kommunen kreve at den gjøres tilgjengelig. Sykkelparkering skal vurderes særskilt for kollektivknutepunkt, skoler og andre offentlige bygg og anlegg, forsamlingslokaler, handelssenter og større boligprosjekt. Det kreves parkeringsplasser i samsvar med tabellen under. a) b) c) d) e) f) g) h) Formål Innenfor sentrum Utenfor sentrum Kontor- og forretningsbygg: 1, plass pr. 1 m 2 BRA 1, plass pr. 6 m 2 BRA Lager- og industribygg: 1, plass pr. 2 m 2 BRA 1, plass pr. 15 m 2 BRA Hotell og overnattingssteder: Det skal ved byggemelding gjøres rede for hvordan bussoppstilling er tenkt løst. Utleiehytter o.l.,5 plass pr. gjesterom Inntil 4 senger, 1, plass 5-8 senger, 1,5 plasser Over 8 senger, 2, plasser,8 plass pr. gjesterom Inntil 4 senger, 1, plass 5-8 senger, 1,5 plasser Over 8 senger, 2, plasser Konferanse-, restaurant- og kafebygg: 1, plass pr. 5 m 2 BRA 1, plass pr. 25 m 2 BRA Idrettsanlegg: Store, idrettsanlegg kan vurderes spesielt. Antall plasser for funksjonshemmede og plassering av disse bestemmes i hvert enkelt tilfelle.,2 plass pr. tilskuerplass,2 plass pr. tilskuerplass Små leiligheter, 2 rom: 1, plass pr. leilighet 1, plass pr. leilighet Leilighet/bolig med 3 rom: 1,5 plasser pr. leilighet 1,5 plasser pr. leilighet Leilighet/bolig med 4 rom og mer: 2, plasser pr. leilighet 2, plasser pr. leilighet 19

71 i) j) k) l) m) n) o) Hybel/hybelbygg/1-rom leilighet,3 pr. hybel/leilighet,5 pr. hybel/leilighet Barnehage* 1, pr. ansatt 1, pr. ansatt Undervisningsinstitusjoner**,5 pr. ansatt,5 pr. ansatt Omsorgsboliger/pleiehjem,5 pr. ansatt,5 pr. ansatt Forsamlingslokaler (kino/teater/kirke),1 pr. sitteplass,2 pr. sitteplass For perifere, tette boligområder bør det i tillegg være en sentral parkeringsplass for tilfeldig parkering hvor kravet om,5 plasser pr. leilighet legges til grunn. Andre bygg som ikke omfattes av kategoriene over vurderes enkeltvis i byggesaksbehandlingen. * Etablering av parkeringsplasser skal ta hensyn til hente og bringeproblematikken. Det skal utarbeides egen plan for hvordan dette løses. ** Etablering av parkeringsplasser skal ta henysn til hente og bringeproblematikken. Parkering for elever/studenter skal i hvert tilfelle vurderes. Parkeringskravene skiller mellom innenfor og utenfor sentrum. Innenfor sentrum defineres slik sentrumsformålet er avgrenset på plankartet Leke-, ute- og oppholdsarealer Lovhjemmel: PBL 11-9 nr Generelle bestemmelser for lekeplass iht. PBL 11.9 nr. 5 Formål Nærlekeplass ( 6 år) Lek og opphold for små barn og voksne. Kvartalslekeplass (6 12 år) Lek og opphold for barn og voksne. Områdelekeplass med ball løkke (større barn 1 år oppover) Aktivitetsplass og sosial møteplass for barn og voksne. Avstand fra bolig Nær inngangsdør, Maks. 5 m Maks. 15 m Trafikksikker adkomst. Maks. 3 m Trafikksikker adkomst. Boliger pr. lekeplasser i eksisterende / nye områder Maks. 5 / 2 min. 5 boenheter Størrelse 1-2 m 2 2-3,5 daa Maks. 24 / 8 min. 7 / 25 boenheter Maks. 6 / 2 Min. 5 daa (arealet kan reduseres til (evt. 2 * 2,5 daa) 1,5 daa, forutsatt at krav til områdelekeplass er oppfylt.) Normal eierform Privat fellesareal Kommunalt friområde Kommunalt friområde Aktivitet Skal sikre mulighet for allsidig, rolig og utfordrende lek for små barn, samt være møteplass for familier. (de - 6 år trenger fysiske og kreative utfordringer innenfor trygge rammer) Skal sikre mulighet for allsidig lek, alle årstider. Enkelt ballspill. (de 6-12 år er sterkere, trenger mer plass bl.a. ballspill, sykling, sikre skoleveger, naturområder, byggelek, aking og ski) Skal sikre mulighet for allsidige aktivitet til alle årstider. Bla. ballspill, isaktivitet, skileik, sykling, skating, klatring, BMX. Samt mulighet for lokal treningsaktivitet for de yngste aldersgruppene. (de 1 år oppover trenger plass til kraftig lek og utfoldelse bla. basket, sykling, rullebrett, rulleskøyter, naturområder, harde flater viktige, byggelek, ballspill. I tillegge trenger ungdom 2

72 12-18 år uformelle treffsteder og muligheter til organisering og samhandling) Plassering I synskontakt med boligene. - ved gangveg - skjermet fra kjøreveg - solfylt og lun beliggenhet Ikke ligge så nær gate eller bebyggelse at det hindrer fri utfoldelse. Solfylt og lun beliggenhet. Fortrinnsvis som del av større sammenhengende grønnstruktur Om mulig atkomst via turveg eller grøntdrag. Fortrinnsvis som del av større sammenhengende grønnstruktur. Aktivitetselement må ikke ligge så nær gate eller bebyggelse at de hindrer fri utfoldelse. Innhold Lekeapparat tilpasset små barn Lekeapparater tilpasset litt større barn Lekeapparater og aktivitetsområder tilpasset større barn og ungdom Friområder og lekeplasser Definisjon: Friområder er områder som er eller forutsettes tilrettelagt for rekreasjon, lek og idrett i nærmiljøet. Om formålet Bestemmelsene gjelder for alle arealplaner med boligformål (også ved kombinert formål). Friområder og lekeplasser skal planlegges for samhandling mellom forskjellige alders- og brukergrupper. Når friområder og lekeplass må opparbeides med buffersone mot nabo, veg, frisiktsone, eller opparbeiding av friområder krever terrengbearbeiding, skal det avsettes særskilte areal til buffersonen. Friområder og lekeplass kan både være offentlige friområder og private fellesarealer for et enkelt boligfelt. Private arealer for den enkelte bolig skal ikke regnes med. Alle arealer skal tilrettelegges med universell utforming, jf bestemmelsenes 1.8. Plan for utforming, møblering og opparbeidelse av friområder og lekeplasser skal fremlegges for kommunen for godkjenning. Opparbeidelse: Utbygger har ansvar for opparbeidelse av påkrevd grønnstruktur, herunder nærlekeplass, kvartalslekeplass, områdelekeplass med ball-løkke samt annet fellesareal. Vedlikehold: Vedlikeholdsansvar for nærlekeplass, kvartalslekeplass og områdelekeplass med ball-løkke ligger hos de aktuelle eiendommene, det være seg beboerlagg, veglag og lignende. Rettslig bindende avtale for drift av disse arealene skal følge med byggemelding. Tekniske normer: Det skal under planlegging og gjennomføring tas hensyn til de enhver tid gjeldende sikkerhetsforskrifter og sikkerhetssoner for plassering og utforming av lekeapparater. (Jfr. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr av 19.juni 1996). Dersom ikke annet er spesifisert, utføres arbeid med utomhusanlegg i henhold til normalbestemmelsene i NS 342, som til en hver tid gjeldende. Utbygger har ansvar for sikkerhetskontroller av lekeutstyret frem til kommunal overtakelse. Ved overtakelse av lekeplassen til kommunalt vedlikehold må det følge med sertifikat for fallunderlag og lekeutstyr, samt beskrivelse av vedlikehold fra leverandør av utstyret. Alle lekeapparater og utstyr skal monteres og være godkjent iht. NS 1176, 1-7 og Sikkerhet ved lekeplassutstyr skal gjelde for alle lekeapparater, iht. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr av 19.juli Generelle kvalitetskrav Friområder og lekeplasser skal ligge sentralt i de områdene de skal betjene, og skal ha en utforming og en opparbeidelse som gir mulighet for opphold, rekreasjon, lek og spill på tvers av aldersgrupper, med nødvendig utstyr, bord og benker. Det skal tilrettelegges for varierte aktiviteter for alle årstider. 21

73 a) Lekearealer skal ferdigstilles før det gis brukstillatelse til boligbebyggelse. b) Arealene skal i størst mulig grad samordnes med overordnet grønnstruktur for å sikre et sammenhengende vegetasjonsbelte, ha trafikksikker adkomst, være solvent og skjermet for støy, fare, vind og luftforurensning. c) Eksisterende vegetasjon på lekearealene skal i størst mulig grad ivaretas og utnyttes til klimavern og lek. d) Lekearealene skal ha trygg adkomst langs overordnet grønnstruktur, sti, gang- og sykkelvei, fortau eller vei som er lite belastet av motorisert trafikk. e) Lekearealene skal være tilrettelagt for opphold for voksne og bør i størst mulig grad være tilgjengelig for funksjonshemmede. f) Kommunen kan kreve at det ved tettbebyggelse / blokker skal etableres uteoppholdsarealer nær inngangsdørene. Areal som skal brukes til stille opphold og rekreasjon, skal helst lokaliseres slik at deler er uten sjenerende innsyn fra boligene. g) Dersom en fortetting antas å medføre økt bruk av eksisterende fri- og lekeområder, må det vurderes om det skal tilpasses en mer intensiv bruk. Det må stilles krav om slik opparbeiding i planbestemmelser. h) Hvis grønnstruktur (friområde, lek, snarveger med mer) omdisponeres til annet formål skal det skaffes fullverdig erstatning i nærområdet, se rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. i) Type bane for ballspill avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Størrelsen på løkkene opparbeides så store som naturforholdene på det aktuelle sted tilsier. Der det allerede finnes ball-løkker innenfor nærområder, kan det som alternativ opparbeides flerbruksbaner. j) Alle arealer tilrettelegges med tilstrekkelig belysning Friområder og lekeplass på underjordiske anlegg (f. eks. parkeringskjeller) Friområder og lekeplass for felles bruk kan lokaliseres på parkeringskjeller eller andre underjordiske anlegg. Slike underjordiske anlegg må dimensjoneres for å tåle en jordoverdekning på minimum 1 cm., samt at det skal være mulig å plante store trær, feste store lekeapparater og annet byromsinventar Krav til lekeplass i sentrumsområder Med sentrumsområder menes Lillehammer sentrum og bydels- og lokalsentre slik de er avgrenset i henhold til kommuneplanens arealdel. Der det ikke samlet kan settes av minimum 15 m 2 lekeplass pr bolig på bakkenivå, må planen vise tilfredsstillende kompensasjon i form av felles terrasser, takhager eller frikjøp. Dette arealet kan maksimalt utgjøre 5 prosent av det totale arealkravet. Det kan tillates frikjøp fra krav om kvartals- og områdelekeplass med ball-løkke iht Lekeplassfond Lillehammer kommune vedtar en ordning med mulighet for frikjøp av kvartals- og områdelekeplass med ball-løkke i sentrumsområdene slik de er avgrenset i kommuneplanens arealdel. Der hvor det er mulig, skal utbygger tilrettelegge for og anlegge lekeplasser på egen tomt, framfor frikjøp. Frikjøpsgebyret fastsettes i 211 til (årlig prisjustering): Kvartalslekeplass: 15.,- kr per boenhet Områdelekeplass med ball løkke: 25.,- kr per boenhet Gebyret plasseres i et bundet investeringsfond øremerket til rehabilitering / ombygging av eksisterende lekeplasser, samt opparbeiding av nye. 22

74 1.13 Skilt og reklame Lovhjemmel: PBL 11-9 nr. 5 BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I LILLEHAMMER KOMMUNE Revidert i hht PBL 11-9 pkt. 5 Kapittel 1. Formål og definisjoner. 1.1 Bestemmelsene har som formål å ivareta prinsippet om universelle utforming, trafikksikkerhet og en estetisk god utforming av skilt og reklame i felles omgivelser og offentlig rom i kommunen i samsvar med for planog bygningslovens 1-1 og 3-3 og NS Definisjon av skilt: Fysisk og/eller annen innretning for montering, plassering, klebing, projisering eller på annen måte synliggjøring av fast eller utskiftbart budskap. Som utendørsskilt regnes også samme type innendørs innretning der budskapet er rettet mot utside (NS 341). Dekorelementer, som for eksempel material- og/eller fargebruk, inngår som en del av skiltingen. Det samme gjør informasjon om åpningstider, telefonnr., internettadresse og lignende. Opplysninger om avgangstider for offentlige transportmidler inngår ikke. 1.3 Skilttyper og øvrige definisjoner (fra NS 341): Fasadeskilt: skilt montert på fasade, nisje eller i vindusåpning Frest skilt (konturskåret skilt): skilt utformet som enkeltelementer uten bakplate Frittstående skilt, ID-mast, pylon/totem: skilt på stolpe, sokkel, stativ eller mast Henvisningsskilt: skilt med pilangivelse, etasjehenvisning og lignende Belyst skilt (direkte belyst skilt): skilt der belysningen er plassert utenfor skiltet Indirekte belyst skilt: lysskilt der lyskilden er montert i skiltet og belyser veggen bak skiltet (koronaeffekt) Lysskilt: skilt der lyskilden er integrert i skiltet Løsfotreklame: lett flyttbar innretning (reklamebukk, vippeskilt, roterende skilt- og reklameinnretning, parasoll), samt utendørs salgsprodukter på stativ/kasser med reklameskilt, plassert på fortau, gate, vei eller husvegg Skilt: skilt med virksomhets- eller reklamebudskap malt direkte på vegg Nedhengsskilt: skilt montert i nedheng fra tak, himling, baldakin eller lignende Orienteringsskilt: skilt med kart eller illustrasjon over et område eller en bygning Plateskilt: tett plate/kasse/søyle for montering av fast eller uskiftbart skiltbudskap Reklameskilt: skilt og lignende innretning som annonserer varer, tjenester eller arrangementer uten stedlig tilknytning Takskilt: skilt montert på/over takgesims Uthengskilt: skilt montert ut fra fasaden Vindusdekor: selvklebende folie eller annet budskap på/innenfor vindu Virksomhetsskilt: innretning som annonserer stedlig virksomhet Piktogram: grafisk tegn eller symbol som representerer et ord, en gruppe av ord eller en ide` Skiltplan: beskrivelse som viser prinsippene for plassering, utførelse, materialbruk og størrelse for skilt innenfor et avgrenset område/bygning. 23

75 Tillegg til NS 341: Temporære skilt: flagg, banner, duk og seil Markiseskilt: markiser påført virksomhetsnavn og/eller reklame Transportmiddelskilt: Skilt påført kjøretøy, tilhengere og lignende som parkeres i tilknytning til virksomheten. I pkt.1.3.8, og er det i kursiv gjort endringer fra standarden. Kapittel 2. Hensyn og plassering m.m. 2.1 Skilt og lignende innretninger i det offentlige rom skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og områdets egenart. Dette gjelder både mht. plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser samt utforming og materialvalg (NS 341). Informasjon om åpningstid, telefonnummer, internettadresse, produktnavn og lignende skal være underordnet øvrig skilting. 2.2 Det skal brukes maksimalt ett fasadeskilt pr. virksomhet pr. fasade hvor bygningen er oppført i regulert gateside. I tillegg kan det der det ligger til rette for det oppføres et uthengsskilt som skal være tilpasset gående. 2.3 Det skal fortrinnsvis være freste skilt og symboler (frittstående bokstaver, symboler med mer) når skiltet er montert på bygningen. Der det er behov for og/eller gis tillatelse til plateskilt skal bakplaten være transparent (gjennomsiktig) eller ha farge som tilpasser seg bygningens farger og arkitektur. 2.4 Takskilt og skilt på gesims er ikke tillatt. 2.5 Skilt på arkitektoniske detaljer på fasaden som søyler og pilastrer og andre karakteristiske fasadeelementer tillates ikke. 2.6 Skilt skal tilfredsstille kravene til trafikksikkerhet og viktige siktakser inn og ut av byrom og gater. 2.7 Det tillates ikke temporære skilt på bygning. Unntak: Ved større festivaler, idrettsarrangement, arrangement tilknyttet handelsstanden og lignende kan temporære skilt benyttes langs og i offentlig veg og på bygning og grunn når det foreligger tillatelse til dette fra vegmyndigheten og dette er tidsbegrenset. 2.8 Utskiftbare reklameskilt på bygning med priser og skilting av salgskampanjer tillattes ikke. Mindre skilt beregnet for gående med opplysninger om produkter og priser kan tillates. 2.9 Skilt skal monteres og holdes i slik stand at fare eller annen vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom. Det skal vedlikeholdes slik at innretningene ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. 2.1 Løse plakatrester og skilt og stativer som ikke er i bruk skal fjernes. Belysningsarrangement som ikke fungerer, skal slukkes inntil vedlikehold er utført Bevegelige lys og bevegelig skilt tillates ikke. Digitale tavler kan godkjennes når disse ivaretar trafikksikkerheten og er beregnet for de gående For skilt som oppføres i tilknytning til byggearbeider og er tidsbegrenset til gjennomføringen av byggearbeidet kan det lempes på de estetiske krav. Slike skilt skal bare gi opplysninger om aktørene i byggeprosjektet og skal være godkjent av vegmyndighet der trafikksikkerheten kan være berørt. Er det flere aktører skal det utarbeides et felles skilt for disse Løsfotreklame skal ikke oppføres i offentlig regulert vegareal (veg, fortau, rabatt) såfremt de ikke er godkjent i egen gatebruksplan/situasjonsplan. Når de plasseres på eiendommen skal de ikke være rettet mot trafikken/veifarende, men mot de gående Plasseringen skal ivareta kravene til universell utforming og fjernes i butikkens stengetid. 24

76 2.14. For bebyggelse som oppføres inntil regulert gateside skal skilt plasseres på fasaden i 1. etasje. Skilting for virksomheter over 1. etasje kan i tillegg markeres med vindusdekor i vinduene, konf pkt Ved bruk av skiltplan, konf. Pkt , kan også fasaden for øvrige etasjer inngå Frittstående skilt, med unntak av orienteringsskilt, tillates ikke innenfor området som omfattes av reguleringsplanen for Lillehammer Sentrum. 3.1 Frittstående skilt, ID-mast, pylon/tomtem. Kapittel 3. Utforming Frittstående skilt/id-mast. I området som omfattes av reguleringsplanen for Lillehammer Sentrum tillates det ikke frittstående skilt, ID-mast, pylon/totem. I tettbebygde områder med hastigheter mindre enn 6 km/t kan frittstående skilt/id-mast ha en høyde på maks. 7. m over terreng, en bredde på inntil 1.3 m og en samlet skiltflate på inntil 4 m². Utenfor tettbygde områder og med hastigheter over 6 km/t kan slike skilt oppføres i samsvar med vegdirektoratets retningslinjer Pylon/totem. Pylon/totem skal ha en høyde på maks 3. m og en bredde på maks 1.m. 3.2 Uthengsskilt skal være min. 2.5 m over gategrunn og skal ikke stikke mer enn.7m ut fra fasadelivet, inklusive innfesting. Skiltet skal plasseres i god avstand fra hushjørne, og på en måte som ikke kommer i konflikt med andre skilt slik som gatenavnskilt, trafikkskilt og andre skilt. 3.3 Nedhengsskilt skal være min. 2.5 m over gategrunn og ha en bredde på maks 1.m. 3.4 Vindusdekor Vindusdekor skal utføres som frest/konturskåret skilt på maks 1/3 av vindusflaten og fortrinnsvis benyttes på innsiden av vinduet. Plakater og lignende like innenfor vinduet, som er beregnet for publikum på utsiden, skal inngå som del av skiltingen. 3.5 Skiltbelysning. Ved flere skilt på den enkelte bygning skal det benyttes samme type lyskilde, og lysnivået skal ikke overstige det generelle lysnivået i nærområdet. Reflekser og blending skal unngås. Lysskilt, hvor hele platen inngår som lysflate, tillates ikke med unntak av logo hvor dette er nødvendig og ellers gir en god tilpasning. 3.6 Temporære skilt. På eiendommer som ikke er utbygd til regulert gateside kan det på den ubebygde delen av eiendommen tillates oppført flaggstenger for skilt og reklame. Det skal fortrinnsvis ikke oppføres flere enn 3 flaggstenger. 3.7 Transportmiddelskilt. Permanent eller midlertidig oppstilling av biler, tilhengere og lignende med skilting tilknyttet virksomheten skal inngå i vurderingen av den samlede skiltingen på eiendommen der de får en fremtredende plassering. 3.8 Markiseskilt: Markiser for solavskjerming kan kombineres med virksomhetsskilt på markisens forkant. Markisen må monteres i rammeåpninger og med form og farge tilpasses bygningen. 3.9 Universell utforming (UU). Skilt skal ha skriftstørrelse/piktogram som skal være tilpasset leseavstand og utformes slik at de kan leses og forstås av personer med funksjonsnedsettelser. Frittstående skilt skal plasseres slik at de ivaretar kravet til nødvendig tilgjengelighet. Kapittel 4. Saksbehandling 4.1 Plassering og endring av skilt- og reklameinnretninger er i henhold til plan- og bygningslovens 2-1 søknadspliktige. Etter avtale med kommunen kan mindre skilt og endringer av skilt innenfor godkjent skiltplan unntas fra søknadsplikten. Det samme kan kravet til nabovarsling og ansvarsrett. 25

77 4.2 Når det søkes om tillatelse til nye skilt på bebygde eiendommer skal det vedlegges situasjonsplan som viser plassering og fotomontasje i farger som viser hvordan dette tilpasser seg eksisterende skilting og bygningen eller området rundt. I tillegg skal det vedlegges en beskrivelse av skilttype, materialbruk, bredde, høyde og tykkelse samt valg av belysning og belysningsstyrke. 4.3 Når det søkes om tillatelse til nye bygninger hvor det skal være skilt, skal det vedlegges dokumentasjon i samsvar med pkt Fotomontasje kan erstattes av en fargelagt fasadetegning/oppriss. Skilt på grunn og bygning skal inngå som en del av prosjekteringen. 4.4 Følgende skilt er likevel ikke omfattet av bestemmelsene: når de monteres innendørs (konf. pkt. 3.4) når de monteres på arenaer og er orientert inn mot selve området og er verken skjemmende eller til sjenanse for det omkringliggende miljø. 4.5 For bygninger med flere virksomheter, hvor det ikke foreligger godkjent skiltplan, skal det sendes inn søknad om skiltplan ved endringer av skiltingen, konf. pkt. 4.1 og 4.9. Når det foreligger en godkjent skiltplan kan senere endringer av skilt og reklame i samsvar med planen og bestemmelsene oppføres uten søknad/melding. 4.6 For skilting på eiendom regulert til bevaring kan det innhentes uttalelse fra antikvarisk myndighet. For skilting på eiendom som er fredet skal det innhentes dispensasjon fra vernemyndigheten. 4.7 For skilting langs offentlig veg der trafikksikkerheten er berørt skal det innhentes uttalelse fra berørt vegmyndighet, konf. veglovens Tillatelse til skilt gis med henvisning til plan- og bygningslovens 3-3, 2. ledd, inntil videre eller for ett begrenset tidsrom. 4.9 Ved søknad om nye skilt eller endring av skilting på eiendom som har andre skilt og det ikke foreligger godkjent skiltplan, kan kommunen kreve slik plan utarbeidet. Som vilkår for tillatelsen kan kommunen kreve nødvendige endringer i den øvrige skiltingen slik at denne tilfredsstiller bestemmelsene. 4.1 Dersom tidligere tillatelse til skilt- eller reklameinnretninger er gitt før , og med varighet inntil videre eller med ikke fastsatt varighet, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver skilt- og reklameinnretning som etter kommunens skjønn strider mot bestemmelsene i denne forskriften eller plan- og bygningsloven 3-3 første ledd. For øvrig kan kommunen gi pålegg om å fjerne skilt- eller reklameinnretninger der det følger av plan- og bygningsloven 3-3 annet ledd." Ikrafttreden og oppheving av gjeldende skiltvedtekt Bestemmelsene trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves Vedtekt til plan- og bygningsloven 93 første ledd bokstav g og 17 første ledd, ikrafttreden Søknader som er innkommet før ikrafttredelsen av disse bestemmelsene skal behandles etter tidligere vedtekt. Henvisninger som er retningsgivende: Vedlegg 1. Eksempler på skilttyper som tilfredsstiller retningslinjene. (Utarbeides etter vedtak). Trykksaker: Utendørs reklame - retningslinjer for utendørs skilting og reklame, Miljøverndepartementet m.fl (utgiver SFT). Lokalisering og utforming av bensinstasjoner - retningslinjer. Norsk Form/Norsk Petroleumsinstitutt m.fl Handelens ansikt - retningslinjer for utendørs profilering. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon(HSH) og Norsk form Norsk Standard NS 341:27 Skilting. Veileder for plassering og detaljer. SINTEF- Byggforsk Kunnskapssystemer Skilt og reklame i bygningsmiljø

78 DEL 3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL RETNINGSLINJER Kommuneplanens arealdel godkjent av kommunestyret Sist revidert (Retningslinjer sist revidert ) Axel Revold, Hustak. Lillehammer, 1912, 65x81 cm. olje på lerret 1

79 INNHOLD 1 Retningslinjer for fortetting i eksisterende byggeområder Retningslinjer for utforming av bebyggelse i områdetype B1, B2 og BN Områdetype B Områdetype B Områdetype BN Retningslinjer for bokvalitet Sjekkliste Retningslinjer for fritidsbebyggelse Overordna generelle retningslinjer Retningslinjer for fritidsbebyggelse innenfor 1-metersbeltet mot vann og vassdrag LNF Retningslinjer for fritidsbebyggelse utenfor 1-metersbeltet mot vann og vassdrag LNF Fritidsbebyggelse i regulerte områder på Nordseter Retningslinjer for grønnstrukturen Retningslinjene for ivaretakelse av grønnstrukturen i eksisterende og nye byggeområder Retningslinjer for risiko- og sårbarhetsanalyser Mal for ROS-analyse Retningslinjer for dispensasjon fra bestemmelsene til LNF-områdene Vurdering av enkelttiltak Generelt Omdisponering av landbruksareal Retningslinjer for deling av eiendom og bebyggelse i LNFb-områder og i LNF-områder der det gis dispensasjon for slike tiltak Retningslinjer for strandsona langs Mjøsa og Lågen Retningslinjer for båndlagte områder Retningslinjer for vern av kulturminner og kulturmiljøer Generelle retningslinjer Retningslinjer til LNF-områder Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø (PBL 11-8 c) Retningslinjer for hensynssone landskap (PBL 11-8 c) Retningslinjer for hensynssone naturmiljø (PBL 11-8 c) Retningslinjer for hensynssone friluftsliv (PBL 11-8 c) Retningslinjer for hensynssone landbruk (PBL 11-8 c)

80 Retningslinjer Retningslinjer er ikke formelt juridisk bindende for arealbruken. Retningslinjene er utformet for å utdype planbestemmelsene og tydeliggjøre prinsippene for arealdisponeringen. De skal legges til grunn i kommunens arealforvaltning og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 1 Retningslinjer for fortetting i eksisterende byggeområder Retningslinjene gjelder generelt for småhusbebyggelse, jf. definisjon i planbestemmelsen Retningslinjene gjelder for områder med godkjent reguleringsplan og områder innenfor kommunedelplanen for det sentrale byområdet (Byplanen), og for uregulerte arealer avsatt til eksisterende boligbebyggelse i kommuneplanen. Det vises for øvrig til planbestemmelsen om fradeling av boligtomter og fortetting i eksisterende byggeområder. a) Landskapshensyn skal ivaretas ved utbygging. Utbyggingens synlighet skal vurderes og forholdet til grøntforbindelser skal ivaretas og forbedres. b) Fortetting skal fortrinnsvis tilrettelegges i bydeler med tilstrekkelig teknisk og sosial infrastruktur. c) Fortetting skal ikke gi uheldige trafikkbelastninger. d) Fortetting skal ikke føre til at grøntområder og rekreasjonsarealer nedbygges. e) Fortetting skal tilføre strøket / naboskapet kvaliteter. f) Fortetting på eksisterende boligtomter kan skje ved fradeling der tomtestørrelse og terrengform egner seg. Både gjenværende og fradelte boligtomter skal være tilstrekkelig til å romme bolig, garasje og andre bygg. Parkering skal være i samsvar med kommunens norm. g) Både ny og gjenværende boligtomt skal ha tilfredsstillende leke- og uteoppholdsarealer. h) I bymessige strøk kan det gis dispensasjon fra grense for tillatt grad av utnytting og bebyggelsestype. Det forutsettes imidlertid at grad av utnytting og type bebyggelse er tilpasset strøket for øvrig, og at krav til utendørs oppholdsareal og øvrige retningslinjer og bestemmelser etterkommes. i) Bylandskapet bør videreutvikles etter hovedprinsippet om bybebyggelse på flatene, småhusbebyggelse i skråningene og med lisona bak byen som begrensning. Skalaen for bebyggelsens høyde holdes på 1-2 etasjer i skråningene og 3-4 etasjer på flatene. Deler av det mest sentrale område og bygninger med spesielt viktig funksjon kan gis større høyde. 2 Retningslinjer for utforming av bebyggelse i områdetype B1, B2 og BN Detaljering av utbyggingsmønster (arkitektonisk utforming, byggetetthet, byggehøyder, takform, byggelinjer m.m.) skal framgå av reguleringsplan. 2.1 Områdetype B1 Utforming av bebyggelsen: a) Ny bebyggelse skal være frittliggende bygninger, som opprettholder karakteren i området. b) Dersom byggegrense ikke framgår av evt. reguleringsplan, skal nye hus følge byggeskikken i området mht. avstand fra gate og garasjeplassering. c) Andelen konsentrert småhusbebyggelse kan med fordel være høy på egna tomter. Begrepene frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse er definert i bestemmelsenes d) Byggehøyder og takform: Gesimshøyde kan være maksimum 6.1 m og mønehøyde maksimum 9.1 m, målt fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. Takform skal normalt følge byggeskikken i området. 2.2 Områdetype B2 Byggehøyder og takform blokkbebyggelse: Gesimshøyde kan være maksimum 12,5 m og mønehøyde maksimum 16. m (4 etasjer loft eller tilbaketrukket toppetasje). Når det gjelder mønehøyde kan kommunene bestemme høyde og takvinkel mer nøyaktig, enten i forbindelse med reguleringsplan eller i byggesaksbehandlingen. Det kan tillates både skråtak og flate tak. Den dominerende takformen i nabobebyggelsen er bestemmende. Hovedprinsipp for utforming av ny bebyggelse: Bylandskapet bør videreutvikles etter hovedprinsippet om bybebyggelse på flatene, småhusbebyggelse i skråningene og med lisona bak byen som begrensning. Skalaen for bebyggelsens høyde holdes på 1-2 etasjer i skråningene og 3-4 etasjer på flatene. Deler av det mest sentrale område og bygninger med spesielt viktig funksjon kan gis større høyde. 3

81 2.3 Områdetype BN Generelt om utforming: a) Områdene bygges ut under hensyn til eksisterende virksomheter og bomiljø. b) Ny bebyggelse skal komplettere eksisterende bystruktur. Nybygg skal i størst mulig grad legges ut mot gate, slik at gaterommene defineres tydelig som i de homogene sentrumskvartalene. Nybygg mot gate kan plasseres i eiendomsgrense. c) Lokaler i 1.etasje skal forbeholdes forretningsvirksomhet. d) Det skal vektlegges å utvikle funksjonelle og attraktive byrom, med bymessig utforming av bygninger, gater og grøntanlegg, og med god tilgjengelighet for alle. e) Løsning med parkering i underetasje eller parkeringhus skal tilstrebes. f) Bokvalitet skal vektlegges og sikres gjennom føringer i reguleringsplan. Det er utarbeidet en sjekkliste for krav til bokvalitet, retningslinje 3. 3 Retningslinjer for bokvalitet 3.1 Sjekkliste Følgende 12 sjekkpunkter for utendørs bokvalitet i by legges til grunn for regulerings- og områdeplanlegging, og i byggesaksbehandling: Pkt Sjekkpunkter bokvalitet Ok Merknad 1 Er forbindelsene fra boligen til omgivelsene sikre og enkle? - Lett tilgjengelige tjenester og service - Enkel veg til sentrum og til holdeplasser for kollektivtrafikk - God forbindelse til større grønne områder 2 Yter prosjektet kvaliteter til den omgivende byen? - Harmoniske skjøter mellom ulike prosjekter - Uteområdet åpent for allmennheten - Forbindelse gjennom det nye området - Funksjoner som området rundt kan nyte godt av 3 Er eksisterende natur og bygninger utnyttet på en positiv måte? - Et positivt hovedtrekk i bebyggelsen - Innarbeide eksiterende vegetasjon i planen - Nærheten til vann bør utnyttes til beste for alle 4 Er det effektive skiller mellom leke- og oppholdsareal og biler? - Trafikksikkert bevegelsesmønster for barn - Parkeringsplassene plassert slik at bilene ikke forstyrrer lek og opphold - Utearealer og bygninger skjermet mot støy og forurensning fra biltrafikk - Underjordiske fellesparkering sikker og enkel 5 Er utearealene differensierte og området lett å orientere seg i? - Tydelige skiller mellom arealer av ulik offentlighetsgrad - God størrelsesfordeling mellom utearealer - Enkelt å orientere seg i området - God og hensiktsmessig belysning av arealene 6 Er det avsatt tilstrekkelig areal for utendørs lek og opphold? - Utearealer tilrettelagt både for barn, voksne, eldre og funksjonshemmede - Tilrettelegge for tilfeldige møter - God plassering og utforming av privat uteareal på balkong eller terrasse 7 Er det avsatt tilstrekkelig plass for praktiske formål utendørs? - Enkel bortsetting av barnevogner og sykler for daglig bruk - Praktisk, men diskret plassering av anlegg for kildesortering - Tilstrekkelig og hensiktsmessig plass for snølagring 8 Er utearealene solbelyste og lune? - Minst ¼ del av uteområdet solbelyst i 5 timer eller mer ved jevndøgn - - Minimum 5 soltimer på balkongen og terrasse ved jevndøgn - Felles møte- og lekeplasser plassert i den gunstige delen av uteområdet - Bebyggelse og vegetasjon som skaper le - Prioritering av sol, utsikt eller vindforhold? - Skape best mulige løsninger i forhold til passiv solenergi og sol/skyggeforhold for bygningsplasseringer 4

82 9 Har utearealet robuste materialer, beplantning og utstyr? - Arealdisponering som gir lite vedlikehold - Materialer og beplantning som tåler vanlig bruk - Utstyr som tåler slitasje fra voksne og barns bruk - Unngå vegetasjon som framkaller allergi - Tilstrekkelig jordsmonn til levedyktig vegetasjon 1 Er overvannet håndtert lokalt? - Større andel permeable flater som gir infiltrasjon - Åpne eller lukkede bassenger som gir fordrøyning - Rensing på vegen til eksisterende vassdrag - Overvann bør utnyttes estetisk og biologisk 11 Er området planlagt kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende? - Innsyn i parkerings-, felles- og lekeområder - Smale og dype tomter - Halvprivate rom foran boligene - Langsomme interne kjøreveier - Trygge veier og stier - God belysning på kvelden/vinter av fellesområder, stier m. f. 12 Er universell utforming og tilgjengelighet for alle ivaretatt? - Generell sikring av tilgjelighet til området - Adgang til området og de enkelte bygg - Adgang til uteoppholds- og friarealer - God tilgjengelighet internt i bygget - Tydelige markeringer og ledelinier (sommer som vinter) 4 Retningslinjer for fritidsbebyggelse En restriktiv holdning til hyttebebyggelse skal legges til grunn i alle spørsmål knyttet til ny- og eksisterende fritidsbebyggelse. I LNF-områder følger forbudet mot bygging direkte av arealformålet, der alle tiltak (jf. pbl 1-6) i utgangspunktet krever dispensasjon. Som et overordnet prinsipp i saksbehandlingen skal planlegging av ny og tiltak i eksisterende fritidsbebyggelse sikre de stedegne landskaps-, natur- og kulturminnekvaliteter. Like fullt skal allmennhetens muligheter til fri ferdsel og flerbruk prioriteres, samt at muligheten for at utøvelse av friluftsliv og tilgang til naturopplevelser ikke forringes. Fritidsbebyggelsen skal tilpasses terrenget, og den naturlige vegetasjonen skal ivaretas. Fritidsbebyggelsen skal i størst mulig grad oppleves som spredtbygd. 4.1 Overordna generelle retningslinjer For å ivareta de overordna prinsippene som er nevnt over skal følgende generelle punkt legges til grunn i all planlegging av nye tiltak i eksisterende fritidsbebyggelse (både i regulerte områder og i LNF-områder): a) Nye fritidsboliger konsentreres om Nordseter-området hvor de kan knyttes til offentlig vann- og avløpsnett. Gjenværende areal mellom de regulerte områdene på Nordseter og reguleringsplanen for Heståsen skal beholdes som landbruks-, natur- og friluftsområde. b) Ved Sjogvatna legges vedtatt områdeanalyse, datert til grunn for tilrettelegging av nye områder for fritidsbebyggelse. c) Viktige utsiktspunkt og horisontlinjer/siluettdannende områder skal ikke bygges ned. d) Nye fritidsboliger skal ikke beskjære sammenhengende urørte naturområder, attraktive friluftsområder eller viktige stier og løypenett. e) Fritidsboligene kan gjerne gis et moderne preg, men på en slik måte at de forholder seg til omkringliggende bygningsmiljøer og/eller landskapsformer. f) Uttynning av vegetasjon, for å bedre utsikt og solforhold, skal skje med minst mulig inngrep. g) Alle bygninger skal ligge på langs av høydekotene, så langt dette passer. h) Det skal legges vekt på god tilpasning av hyttene i terrenget. Terrengtilpasningen skal illustreres i forbindelse med byggesaken. Ved byggesøknaden skal det vedlegges minimum 2 terrengprofiler på langs av bygningen. Der det viser seg nødvendig, skal det vedlegges 3 terrengprofiler vinkelrett på bygningen. Profilene skal strekke seg fra tomtegrense til tomtegrense. i) Fargebruk skal være avdempet i forhold til omgivelsene, en mørk jordfarge. j) Taktekkingsmateriale skal ha en matt overflate, eksempel torv, stein, tre eller shingel. k) Inngjerding av hyttene er ikke tillatt. Det kan imidlertid etter søknad vurderes behov for å beskytte en mindre uteplass mot beitedyr. Uteplassen skal være knyttet inntil bygningen, eksempel, som terrasse / platting på bakkenivå. l) Det er kun tillatt med èn atkomst til hver fritidseiendom. 5

83 m) Alle områder som blir berørt av anleggsvirksomhet skal snarest mulig tilknyttes omkringliggende terreng og den naturlige stedegne vegetasjonen skal tilbakeføres. n) Kjøring i terreng i forbindelse med byggearbeider skal være godkjent av kommunen i forkant av byggesøknaden o) Det skal stimuleres til bruk av miljøvennlig energi i fritidsboliger. Ved byggesaksbehandling skal utbygger få informasjon om energieffektive og miljøvennlige løsninger, og om økonomien vedrørende dette. 4.2 Retningslinjer for fritidsbebyggelse innenfor 1-metersbeltet mot vann og vassdrag LNF Foruten arealformålet LNF følger forbudet mot fritidsbebyggelse i 1 meters beltet direkte av kommuneplanens bestemmelser 5.4. Oppføring av alle typer nybygg inkludert påbygg og tilbygg til eksisterende hytter, uthus og anneks tillates ikke. På bebygde eiendommer kan det etter søknad tillates oppføring av bebyggelse tilsvarende det som har stått på eiendommen. Det må foreligge dokumentasjon på at eksisterende bygninger ikke er restaureringsobjekter og at det kan gis rivningstillatelse. I tillegg er det en forutsetning at gjenoppføring av tilsvarende bebyggelse er kulturhistorisk og miljømessig begrunnet. Ved dispensasjon skal følgende punkt legges til grunn: a) Kulturhistorisk verdi må dokumenteres før det kan gis rivningstillatelse. b) Arealene på et frittstående uthus tillates ikke overført til hovedhytta. c) Ny bebyggelse tillates ikke oppført nærmere vann og vassdrag enn de bygninger som det blir gitt rivingstillatelse til. d) Uteplass som terrasser/platting tillates ikke. 4.3 Retningslinjer for fritidsbebyggelse utenfor 1-metersbeltet mot vann og vassdrag LNF Oppføring av alle typer nybygg inkludert påbygg og tilbygg til eksisterende hytter, uthus og anneks tillates ikke. På bebygde eiendommer kan det etter søknad tillates oppføring av nybygg, forutsatt at det foreligger dokumentasjon på at eksisterende bygninger ikke er restaureringsobjekter og det kan gis rivningstillatelse. Ved dispensasjon skal følgende punkt legges til grunn: a) Kulturhistorisk verdi må dokumenteres før det kan gis rivningstillatelse. b) Maks bebygd areal (BYA) kan være 9 m 2, inkludert terrasser/inngangsparti og uthus på maks 1 m 2. Terrasser/inngangsparti kan være maks 2 % av hyttas BYA. BYA beregnes i henhold til Norsk Standard. c) Hyttas møne- og gesimshøyder skal være maks hhv. 5,5 meter og 3,25 meter. Høydene skal måles fra lavest ferdig planert terreng. d) Møne-/gesimshøyde på uthus kan maks være hhv 3,2 meter og 2,5 meter. Uteplass som platting kan maks være 1 m 2. Det er ikke tillatt med terrengjustering for å heve plattingsnivå. e) Takvinkel på nybygg skal være fra 22 til 35 grader. f) Maksimum grunnmurshøyde skal være til,5 meter målt fra lavest ferdig planert terreng. g) Der det er ønskelig med kjeller, skal det tilrettelegges med innvendig trapp. Dør/vinduer tillates ikke i kjellerens yttervegg/kjellermur. h) Terrengjustering skal skje med minst mulig inngrep. Der det er helt nødvendig kan det etter søknad vurderes en justering av terrenget på inn til 1,5 meter. 4.4 Fritidsbebyggelse i regulerte områder på Nordseter Retningslinjene skal, sammen med de overordna generelle retningslinjer, legges til grunn i den grad dette ikke styres gjennom gjeldende reguleringsplaner, i saker der det kan oppstå uklarheter i tolkningen av bestemmelsene eller for eldre planer der det kan være grunn til endret praksis. Områdene er avgrenset på plankartet med eksisterende fritidsformål Nordseter. a) Regulerte områder på Nordseter kan fortettes i tråd med vedtatt reguleringsplan. Det er en forutsetning at avstanden mellom nye og eksisterende hytter målt fra yttervegg til yttervegg ikke overskrider 25 meter. b) Maks tillatt samlet bebygd areal (BYA) 15 m 2, fordelt på hovedhytte 12 m 2 og uthus/anneks 3 m 2. I tillegg kan det tillates inntil 2m 2 terrasse på hovedhytte. c) Det er kun tillatt med 2 bygninger pr. tomt. d) Hyttas møne- og gesimshøyder skal være maks hhv. 5,5 meter og 3,4 meter. Høydene skal måles fra lavest ferdig planert terreng. e) For anneks/uthus er maks tillatt mønehøyde 4,2 meter. Høydene skal måles fra lavest ferdig planert terreng. f) Oppstue/ramloft kan kun tillates ved oppføring av nybygg hytte. En oppstue eller et ramloft forutsetter at taket er en egen konstruksjon som er løftet over en del av bygningen for å få plass til en annen etasje. 6

84 Møneretningen skal være på tvers av hovedtaket. Oppstue/ramloft skal ikke være plassert helt i enden av langvegg på hytta. Bredde på gavlvegg for oppstue/ramloft kan være maks 1/3 del av hovedtakets lengde, eller maks 4 meter målt på utvendig vegg. Gavlvegg på oppstue/ramloft kan maks stikke ut 1.2 meter fra vegglivet på hovedhytta. Undersiden av raft/sperre skal være maks.3 meter over mønet på bygningens hovedtak. g) Balkong i plan 2 er kun tillatt hvor det foreligger en godkjent løsning for oppstue/ramloft. h) Uteplass som platting kan maks være maks 1 m 2. Det er ikke tillatt med terrengjustering for å heve plattingsnivå. i) Takvinkel på nybygg skal være fra 22 til 35 grader. j) Maksimum grunnmurshøyde skal være til,5 meter målt fra lavest ferdig planert terreng. k) Der det er ønskelig med kjeller, skal det tilrettelegges med innvendig trapp. Dør/vinduer tillates ikke i kjellerens yttervegg/kjellermur. l) Terrengjustering skal skje med minst mulig inngrep. Der det er helt nødvendig kan det etter søknad vurderes en justering av terrenget på inn til 1,5 meter. 5 Retningslinjer for grønnstrukturen Til disse retningslinjer hører tematisk kartutsnitt friluftsliv og grønnstruktur. 5.1 Retningslinjene for ivaretakelse av grønnstrukturen i eksisterende og nye byggeområder 1. Et nett av sammenhengende grønnstruktur, som gir mulighet for "grønn transport" mellom boligområder, mellom friarealer, til skole, barnehager og idrettsanlegg, ut i marka, ned til strandsonen osv., må bevares og forsterkes. 2. Parker, lekeplasser, nærmiljøanlegg og lignende skal i hovedsak legges i tilknytning til grønnstrukturen. 3. Kontakten mellom byggesonens grønnstruktur og de store sammenhengende naturområdene, strandsonen og kulturlandskapet må ivaretas og styrkes. 4. Tverrløypa er en viktig turveg og skiløype fra Ekrom i nord til Søre Ål i sør. Tverrløypa må fullføres. Ved en eventuell byutvidelse nord- eller sørover må tverrløypa videreføres. Bilfrie tilførselsårer til tverrløypa må sikres. 5. Ved utbygging av nye boligområder må det sikres grønnkorridorer som gir rom for turveg og skiløype, samt plante og dyreliv. Grønnkorridorer i nye boligområder bør om mulig legges i tilknytning til bekker/vassdrag, eksisterende vegetasjonsbelter, historiske vegfar, kulturminner osv. Grønnkorridorene må sikres kontakt til strandsonen, marka og/eller kulturlandskapet omkring. Grønnkorridorene bør legges sentralt gjennom området, og det bør sikres bilfrie tilførselsårer. 6. Eksisterende og nye boligområder bør sikres god atkomst til strandsonen gjennom den sammenhengende grønnstrukturen. 7. Sidevassdragene til Mjøsa har viktige biologiske, visuelle og rekreasjonsmessige kvaliteter. De representerer viktige øst-vest forbindelser gjennom byen fra strandsonen til marka. Grønnsonene langs vassdrag har stort biologisk potensial, og sonen bør være bred nok til å gi rom for et rikt plante- og dyreliv, samtidig som den fungerer som turvegdrag. 8. Fortetting i byggesonen må ikke medføre at grønnstrukturen forringes. Ved fortetting vil det være behov for en økt satsing på grønne fellesarealer. 6 Retningslinjer for risiko- og sårbarhetsanalyser Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for fare- og risikosoner, støysoner, sikringssone for Lillehammer vannverk. Plan- og bygningsloven 4-3 setter krav til at det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for utbyggingsområder. Formålet er å gi et grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, mv. Bestemmelsen retter seg spesielt mot å forhindre at det gjennom arealdisponeringen skapes særlig risiko, og viser at sikkerhet skal prioriteres i samfunnsplanleggingen. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Bygging/tiltak i risikoområder kan skje, men da under forutsetning av at risikoreduserende tiltak iverksettes. For de aktuelle utbyggingsområdene skal det utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse som avklarer følgende punkter (sees i sammenheng med tabellene under): 1. Antatt/målt risiko: Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Uttrykkes ved sannsynlighet for og konsekvenser av de uønskede hendelsene. 2. Risikoundersøkelse: Utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, beregning av sannsynlighet for at hendelsene oppstår og beregning av konsekvensen av disse. 3. Risikovurdering: Sammenligning av resultater fra risikoundersøkelsen med definerte akseptkriterier (dvs. hva kommunen er villig til å godta av risiko for området). 4. Forslag til risikoreduserende tiltak. 7

85 6.1 Mal for ROS-analyse Under følger mal for ROS-analyse som kan kreves brukt ved innsending av søknad om regulering av utbyggingsområder. Tabellen og risikomatrisen danner grunnlag for en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Emne Forhold eller uønsket hendelse Aktuelt (Ja/nei) Konsekvenser Sannsynlighet Risiko Tiltak/kommentar 1.Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred/ steinsprang? Er det fare for utglidning av løsmasser? Er området utsatt for flom/oversvømmelse? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk og overvann? Er det radon i grunnen? Er området vindutsatt? Annet? (Angi) 2. Infrastruktur Kan utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: Hendelser på veg? Hendelser på jernbane? Hendelser på vann/elv? Hendelser i luften? Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: Påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: Til forretning/serviceanlegg? Til anlegg for idretts- og friluftsformål? Til busstopp/kollektivnett? Brannberedskap: Omfatter området spesielt farlige anlegg? Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil? 3. Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: Gamle fyllplasser? Skytebaner? Industrivirksomhet? Lagerplass for farlige stoffer (petroleumsprodukter, kjemikalier) Annet? (Angi) 8

86 4. Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? Medfører tiltaket økt støybelastning, eller er det virksomhet i området som kan medføre støybelastning? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Annet? (Angi) 5. Ulovlig virksomhet 6. Naturområder og kulturminner 7.Naturressurser 8. Strategiske områder/ funksjoner Sabotasje og terrorhandlinger: Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? Finnes det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: Vassdragsmiljø Kulturlandskap Sårbar flora/fauna, artsforekomster og naturtyper Automatisk fredete kulturminner Kan tiltaket redusere mulighetene for utnyttelse av løsmasser/mineralske ressurser? Er det drikkevannsressurser /interesser i området, herunder nedbørsfelt og sikringssone for grunnvannsressurser? Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: Veg, bru, bane, knutepunkt Sykehus, kirke Brann, politi, sivilforsvar Kraftforsyning Vannforsyning Drikkevannskilder Tilfluktsrom Områder for idrett/lek Park- og rekreasjonsområder, turveger/stier Risikomatrise Risiko er kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Det benyttes et eget skjema for sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens, samt fargekoder for kategorisering av risiko. Sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofalt 1. Lite sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 3. Sannsynlig 4. Meget sannsynlig 5. Svært sannsynlig Kategorisering av risiko Grønn Akseptabel risiko arealene kan benyttes som planlagt uten ekstra tiltak Gul Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes før arealene tas i bruk Rød Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes før arealene tas i bruk 9

87 7 Retningslinjer for dispensasjon fra bestemmelsene til LNF-områdene Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for kulturmiljø, naturmiljø, landskap og kulturlandskap, friluftsliv og grønnstruktur, samt temakart jordbruk. 7.1 Vurdering av enkelttiltak 1. Søknad om dispensasjon skal begrunnes, jf. plan- og bygningslovens Fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan- og bygningslovens Dispensasjon for tiltak som kan være til skade for kulturminner, kulturlandskap, andre landskapskvaliteter, jord- og skogbruk, friluftsliv eller naturverdier skal unngås, jfr. registrerte verdier i temakartene. 4. Tiltaket skal ikke ha negativ virkning for eksisterende enkeltbygninger, bygningsmiljø eller kulturlandskap. 5. Dispensasjon for tiltak som kan danne presedens for behandling av senere søknader om dispensasjon, og dermed medvirke til en langsiktig utvikling som kan skade de kvaliteter som er nevnt i punkt 1, eller på annen måte i vesentlig grad være uheldig for utbyggingsmønster eller transportbehov, bør ikke gis. 6. Nye boliger i sammenhengende landbruksområder bør unngås. 7. Hvis dispensasjon ikke bør gis ut fra punktene 1 og 2, vil byggemulighetene i noen tilfeller likevel kunne vurderes nærmere på grunnlag av analyse eller kommunedelplan for et større, sammenhengende område. 7.2 Generelt 1. Vannforsyning og avløp skal kunne løses på en tilfredsstillende måte. 2. Boligbygging nærmere hovedveg enn 5 m bør ikke tillates. Det vises til vegvesenets "Rammeplan for avkjørsler". 7.3 Omdisponering av landbruksareal 1. Lavereliggende, større, sammenhengende landbruksarealer med god matjordkvalitet hvor varmekrevende vekster kan dyrkes, er særlig viktig å bevare for framtidig matproduksjon. Det vil også være viktig å kunne bevare udyrket, men lett dyrkbare arealer med tilsvarende produksjonsmuligheter. 2. Mindre, inneklemte arealer mellom bebyggelse og i gangavstand til kollektivnett bør lettere kunne omdisponeres. 3. Spredt boligbebyggelse i landbruksområdene bør fortrinnsvis samles i mindre grupper. Det skal tas hensyn til drifts- og miljømessige forhold ved slik bebyggelse. 4. Ved omdisponering av utmarksarealer skal det tas hensyn til beiterettigheter. Naturmangfoldloven skal legges til grunn for vurderinger og vedtak i områder der tiltak kan berøre viktige artsforekomster og naturtyper. 8 Retningslinjer for deling av eiendom og bebyggelse i LNFb-områder og i LNFområder der det gis dispensasjon for slike tiltak Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for kulturmiljø, kulturminner, landskap og kulturlandskap, friluftsliv og grønnstruktur, samt temakart jordbruk. a) Boligene innenfor hvert delområde bør fortrinnsvis samles i husgrupper eller klynger i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse. I en ideell klyngestruktur består hver husklynge 3-6 hus, og avstanden mellom klyngene er minst 5 m. b) Hovedhus, uthus og eventuelt andre hus skal ha en mest mulig ensartet og sammenhengende preg i utforming, materialbruk og farger. c) Bygninger skal orienteres i forhold til terrenget og omkringliggende bebyggelse. Det vil blant annet si at husets hovedmøneretning vanligvis skal plasseres parallelt med terrengets høydekurver. d) For bygninger med skråtak skal maksimal mønehøyde ikke overstige 9, meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå (jf. TEK-1). e) Takvinkelen på skråtak skal være mellom 22 og 42 grader med mindre tilpassing til omkringliggende bebyggelse tilsier noe annet. Flatt tak kan tillates. f) For bygninger med flatt tak skal maksimal gesimshøyde ikke overstige 7, meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå (jf. TEK-1). g) Terrengets opprinnelige høyder skal ikke endres mer enn 1,5 meter med mindre større endringer er åpenbart naturlig. h) Taket skal være tekket med matt materiale. 1

88 i) Tilbygg på bebyggelse i byggeforbudssonen langs vassdrag skal ikke etableres nærmere vannlinjen enn eksisterende bebyggelse. Tilbygg skal fortrinnsvis etableres i bakkant av eksisterende bebyggelse i forhold til vannet, eventuelt som forlengelse av bygningen. Lengden på ensartede fasader som er eksponert mot vannet eller i landskapsbildet begrenses til 12 meter. Lengre fasader bør deles opp med sprang eller annen variasjon i utformingen. j) Når det gis dispensasjon for deling og bebyggelse i LNF-områder, bør det settes som vilkår at bestemmelsene til LNFb-områdene følges, jf. 1.7 i planbestemmelsene. k) I følge bestemmelsene om LNFb-områder skal delings- eller byggetillatelse være i samsvar med en tomtedelingsplan for hele det aktuelle LNFb-området. Dette gjelder også i LNF-områder der det gis dispensasjon for slike tiltak. Tomtedelingsplanen skal i slike tilfeller dekke et område som er tilstrekkelig stort til å vise hvordan tiltaket vil fungere sammen med de nærmeste omgivelsene arealbruksmessig, funksjonelt og estetisk. Kommunen kan gi råd om hvilket område tomtedelingsplanen bør dekke. Tomtedelingsplanen skal inneholde det som er nødvendig for å sikre en god helhetlig løsning for tomtegrenser, atkomstveger og terrengtilpassing, jf. for øvrig planbestemmelser 1.7 pkt. i). Annet lovverk stiller blant annet følgende krav: l) Lokal løsning for vann- og avløp skal godkjennes av kommunen. m) Avkjørselsløsning skal godkjennes av Statens vegvesen. n) Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 må være oppfylt før det kan settes i verk noen form for tiltak. Tiltak skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det er kjente automatisk fredede kulturminner i nærheten, må det planlagte tiltaket vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndigheten i Oppland fylkeskommune. o) Det skal dokumenteres at tiltak ikke vil berøre lokaliteter som er viktige for biologiske mangfoldet. p) Nedbygging av dyrket/dyrkbar jord som drifts- og arronderingsmessig er en del av produksjonsgrunnlaget på gårdsbruk skal unngås. q) Plan- og bygningslovens 26-1 Opprettelse og endring av eiendom: Opprettelse av ny grunneiendom må ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering (utdrag av lovteksten). 9 Retningslinjer for strandsona langs Mjøsa og Lågen Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for naturmiljø, landskap og kulturlandskap, friluftsliv og grønnstruktur. Retningslinjene gjelder strandsonen på land og gruntvannsområdene utenfor. 1. Videre utfylling og masseuttak i Mjøsas gruntvannsområder er ikke tillatt. Utfyllinger som er del av landbruksdrift bør vurderes på samme måte i forhold til hvordan de oppleves fra Mjøsa og som en del av strandsonen. 2. Ved behandling av søknad om tiltak i allerede bebygde områder skal det legges vekt på konsekvensene for natur/friluftsliv/tilgjengelighet/framføring av stier og estetiske forhold. 3. Nye båtplasser bør legges til eksisterende brygger og bryggeanlegg. Unntak er enkle båtfester for å øke tilgjengelighet til friluftsområder. Ved ombygging, søknad om utvidelse, ved eierskifte eller lignende bør brygger vurderes flyttet til annet bryggeanlegg. 4. Alle tiltak som berører landskapet langs Mjøsa og er synlig fra Mjøsa bør underordne seg helhetspreget i natur- og kulturlandskapet. Nye tiltak skal dokumenteres i forhold til dette helhetspreget, og i forhold til nærvirkning og fjernvirkning. 5. Av hensyn til visuell opplevelse, biologisk mangfold og forurensing bør det beholdes et variert, stedegent, naturlig vegetasjonsbelte langs Mjøsa. Bredden på vegetasjonsbeltet må være så stort at det fungerer som et vegetasjonbelte både biologisk og landskapsmessig. 6. Mjøsstranda bør i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for allmennheten. Flere atkomster ned til strandsonen og større sammenhengende strandområder bør sikres og tilrettelegges for allmennheten. Tilgjengelige arealer langs Mjøsa bør ha sammenheng med bakenforliggende friområder og friluftsområder, slik at de kan bli en del av en helhetlig grønnstruktur. Tiltak i strandsonen bør henge sammen med bakenforliggende arealer i en grønnstruktur. 7. Tilretteleggingstiltakene bør være differensierte og tilpasses gjenværende, sammenhengende naturområder. 8. Motorferdsel: Høyeste hastighet innenfor 5-metersbeltet fra land er 5 knop (iht. Forskrift av nr. 624 gitt i medhold av Sjølovens 37 nr.1). Motorferdsel i 1-metersbeltet bør ikke være til hinder for badende. Offentlige badeplasser skal være merket med slikt forbud (Lov om motorferdsel 4 siste ledd, 5,1. ledd og 8, Forskriften 2 til Sjøfartsloven og friluftslovens 6). 11

89 1 Retningslinjer for båndlagte områder Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for kulturminner. Kulturminner fra 1537 og eldre er automatisk er automatisk fredet i medhold av Lov om kulturminner 4,6 og 8. Kulturminnene er markert i tematisk kartutsnitt med hensynssone d eller rune-r. Automatisk fredet er også de til enhver tid stående byggverk med opprinnelse fra perioden Retningslinjer for vern av kulturminner og kulturmiljøer Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for kulturmiljø og kulturminner Generelle retningslinjer 1. Eldre hus (bl.a. SEFRAK-registeret) som kan ha verneverdi bør tas vare på. Bygge- og rivningssaker, etter 2-1 og 2-2, for bygninger som er eldre enn år 19 skal sendes Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten til uttalelse. 2. Søknad om riving eller vesentlig endring av byggverk eller anlegg oppført før 185 skal sendes kulturminnemyndighetene, jf. lov om kulturminner Alle reguleringsplaner skal oversendes kulturminnemyndighetene for uttalelse, jf. kulturminneloven Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette Retningslinjer til LNF-områder 1. Alle offentlige og større private tiltak skal avklares i forhold til kulturminner, jf. kml 9 første ledd. Slike tiltak som ikke er avklart gjennom reguleringsplaner, eksempelvis store driftsbygninger i landbruket, landbruksveger, gang- og sykkelveger, VA-anlegg og e-verkstiltak i LNF-områder skal forelegges kulturminnemyndighetene enten som byggesaker, dispensasjonssaker eller i forbindelse med konsesjonsbehandling. 2. Enkeltsaker i, eller i nærheten til, verneverdig bygningsmiljø skal sendes Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune for uttalelse. 3. Retningslinje om lokalisering og utforming av bygninger og anlegg i landbruket, jf nr. 1, utformes med tanke på å sikre at slike ikke oppføres i konflikt med viktige landskaps-, kultur- og naturverdier Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø (PBL 11-8 c) Retningslinjen gjelder for områder avsatt som hensynssone kulturmiljø på tematiske kartutsnitt. Disse er: 5-områder registrert i NB!-registeret; Gamlevegen, Løkkegata, Sentrum-Storgata, Sportsplassen, Vinterbrøyta Pilegrimsleden Stien langs Mesnaelva, fra Badedammen opp til Svarga. 1. All virksomhet i disse områdene skal ta hensyn til at områdene er en del av et kulturhistorisk miljø. 12 Retningslinjer for hensynssone landskap (PBL 11-8 c) Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for landskap og kulturlandskap. Retningslinjene gjelder for de områdene som er markert på tematisk kartutsnitt landskap. 1. All virksomhet i disse områdene skal ta hensyn til at de skal bevares som LNF-områder under særlige hensyn til kulturlandskapet. 2. All virksomhet i disse områdene skal ta hensyn til at de skal bevares som LNF-områder med særlige landskapsestetiske hensyn. 13 Retningslinjer for hensynssone naturmiljø (PBL 11-8 c) Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for naturmiljø. Retningslinjen gjelder for de områdene som er markert på tematisk kartutsnitt naturmiljø. 1. All virksomhet i disse områdene skal ta hensyn til at de skal bevares som LNF-områder med særlige hensyn til biologisk mangfold, herunder artsforekomster, naturtyper og funksjonsområder for vilt. 12

90 14 Retningslinjer for hensynssone friluftsliv (PBL 11-8 c) Til disse retningslinjer hører tematiske kartutsnitt for friluftsliv og grønnstruktur. Retningslinjene gjelder for de områdene som er markert på tematisk kartutsnitt friluftsliv. 1. All virksomhet i disse områdene skal ta særlig hensyn til områdenes verdi for friluftslivet. 2. Opplevelsen av urørthet/stillhet skal vektlegges. Dette skal hensyntas / være vurdert også ved tiltak i nærliggende områder. 3. Det foretas differensiert tilrettelegging i de ulike områdene, i henhold til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. 15 Retningslinjer for hensynssone landbruk (PBL 11-8 c) Til disse retningslinjer hører temakart jordbruk. Retningslinjen gjelder for de områdene som er markert på temakart jordbruk. 1. All virksomhet i disse områdene skal ta hensyn til at de skal bevares som LNF-områder med særlige hensyn til landbruksinteresser/ matproduksjon. 13

91 DEL 4 KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSUTREDNING Kommuneplanens arealdel godkjent av kommunestyret Sist revidert (Konsekvensutredning sist revidert ) Fredrik Collet, Lillehammer Latinskole, 1891, 39,5x65 cm. olje på lerret 1

92 INNHOLD 1. Metodebeskrivelse Kunnskapsgrunnlag Temavalg - Vurderingskriterier Konsekvensvurdering av arealstrategier for byvekst Konsekvensvurdering av utbyggingsområdene som inngår i planen Kombinerte formål næring/bolig Boligområder LNFb-områder Næringsarealer Fritidsbebyggelse Barnehager Konsekvensvurdering av utbyggingsområdene som er tatt ut av planen Prioritering av utbyggingsområder for boligbebyggelse Oversikt og arealregnskap for nye utbyggingsområder

93 1. Metodebeskrivelse Hjemmelsgrunnlag I henhold til ny planlov 4-2 skal alle kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes som en del av planbeskrivelsen. Det er de delene av planforslaget som fastsetter rammer for utbygging og som samtidig innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som skal utredes. Både nye områder og vesentlig endringer i eksisterende byggeområder omfattes. Det er gitt bestemmelser om forhold som skal avklares i senere regulering (pbl 9-11 nr. 8). Konsekvensutredningen på kommuneplannivå tar utgangspunkt i forhold som er vesentlig for å gi godt nok beslutningsgrunnlag for vedtak på dette plannivået. Risiko- og sårbarhetsvurdering inngår som tema i konsekvensutredningen for hvert enkelt område. I tillegg er det utarbeidet en grovmasket og overordnet ROS-analyse for kommuneplanens arealdel som helhet. Denne finnes som del 5 i plandokumentene. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger 6 og 9 skal det ved revisjon av kommuneplanens arealdel skilles mellom utredning av enkeltområder og utredning av planen som helhet. Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn ut fra foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Utredningen skal være beslutningsrelevant og bl.a. tilpasses utbyggingens omfang og antatt konfliktgrad. Utredningsnivåer Konsekvensutredningen er gjennomført for planen som helhet - arealstrategiene og for enkeltområdene hver for seg. Konsekvensene av arealstrategiene er utredet i kap. 4. Kap. 5 er omfatter konsekvensutredning for hvert enkelt utbyggingsområde, KU-ark. Områdene er inndelt i formålene bolig, barnehager, spredt boligbygging, kombinerte områder for bolig og næring, næring, fritidsbebyggelse. Konsekvensene av spredt boligbygging (LNFb) er utredet samlet for følgende områder: Nordre Ål, nedre Øvre Ålsbygda Søre Ål Roterud Rudsbygd Saksumdalen Områdene er avgrenset på tematiske kartutsnitt, som viser omfanget av utbyggingen i anslag boenheter. Metode Metodikken som er benyttet kan trinn for trinn oppsummeres slik: 1. Kunnskapsgrunnlag 2. Temavalg - vurderingskriterier 3. Presentasjon og vurdering av enkeltområder KU-ark 4. Siling av innspill/forslag 5. Anbefaling For hvert delområde beskrives følgende: Beliggenhet, nåværende og framtidig arealbruk, evt. antall daa dyrka mark, eierforhold / forslagsstiller, jf. KUarkene. For hvert delområde foretas en verdivurdering i forhold til de utvalgte temaene. Vurderingene er verbalt beskrevet i med utgangspunkt i: a) Hvor stor betydning dette temaet har for konsekvensene i dette området, fra stor, moderat til liten betydning. b) Hvor stor betydning denne utbyggingen har for konsekvensene for dette temaet (omfanget av påvirkningen fra tiltaket), fra stor, moderat til liten betydning. c) Kunnskapsgrunnlaget på utredningstidspunktet. Konsekvensene oppsummeres for hvert tema etter en tredelt skala: ingen/positiv konsekvens () liten/mindre vesentlig konsekvens () negativ/vesentlig konsekvens (-). Det foretas et utvalg av områdene basert på konsekvensutredningen for planen som helhet og de områdene som er vurdert hver for seg. De samla konsekvensene er oppsummert til en anbefaling. 3

94 2. Kunnskapsgrunnlag Aktuelle kunnskapskilder er nasjonale databaser, regionale utredninger, lokale registreringer og utredninger. Datagrunnlaget består i hovedsak av eksisterende kunnskap og registreringer. Grunnlaget er oppdatert i henhold til ny kunnskap. Sikrings-, støy- og faresoner Sikringssone for Lillehammer vannverk - tematisk kartutsnitt, hensynssone med bestemmelser Høyspent med sikringssone 1m - tematisk kartutsnitt, hensynssone med bestemmelser Flomsoner - tematisk kartutsnitt, hensynssone med bestemmelser Skredfare - tematisk kartutsnitt, hensynssone med bestemmelser Overflatevann, generelle bestemmelser Radon, generelle bestemmelser Historisk grunnforurensning - generelle bestemmelser, hensynssone Strandtorget med bestemmelser Støysonekart fylkesveger og riksveger - tematisk kartutsnitt, hensynssone med bestemmelser Byggegrense hovedvegnett Byggegrense langs jernbanen - 3 m, lagt inn på plankartet. Støysonekart Korsåsen og Jørstadmoen, inntegnet på reguleringsplankart. Sone med særlig krav til infrastruktur: Omhandler konsesjonsområdet til Eidsiva fjernvarmeanlegg hensynssone som tematisk kartutsnitt. Sone med særlig hensyn til landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av natur- eller kulturmiljø: Landbruk Arealressurskart fra databasen AR5 og lokalt utarbeidet temakart Friluftsliv - Lokalt utarbeidet temakart Grønnstruktur - Hensynssone innarbeidet på plankartet, bestemmelser for strandsona langs Lågen og Mjøsa. Stier, turveger og løyper - lokalt utarbeidet temakart, lokalkunnskap, viktige traseer inntegnet på plankartet. Landskap - lokalt utarbeidet temakart Natur Naturbase og Artskart, lokale registreringer av verdifulle naturtyper, temakart Naturvernområder - Naturbase, båndlagte områder på plankartet Kulturminner Databasen Askeladden, båndlagte områder på eget tematisk kartutsnitt Barnetråkk (under utarbeidelse) - Lokalt utarbeidet temakart høst/vinter 211/212 Kommunedelplaner, rapporter og utredninger: Kommunedelplan for trafikk og transport Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse Risiko og sårbarhet i Lillehammer, rapport juni 28 Klimaplan for Lillehammer Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel Retningslinjer for planlegging i strandsona, Prosjekt strandsone Mjøsa mai 27-juni Temavalg - Vurderingskriterier Følgende temaer lagt til grunn for vurderingene: Bokvalitet - barn og unges oppvekstvilkår (temakart Barnetråkk) - solgang - arkitektonisk og estetisk utforming - tilgjengelighet til uteområder - universell utforming/livsløpsstandard Næringskvalitet - tilgjengelighet - nærhet til viktig infrastruktur som hovedvegnett - attraktivitet Transportbehov og trafikkavvikling - topografiske forhold - klimagassutslipp - avstand til sentrumsfunksjoner - adkomst til samleveger/hovedveger uten bygging av nye veglenker - trafikkavvikling G/S-veg - tilgjengelighet til gang- og sykkelvegnett 4

95 Vann/Avløp - muligheter for tilkopling til offentlig VA-nett Skolekapasitet og barnehagebehov - behov for skolekapasitet - behov for nye barnehager ved utbygginger utover 2 boenheter Kollektivnett - dagens kollektivnett hovednett Jordvern - nedbygging av produktive jordbruksarealer (temakart) Naturmangfold - nedbygging av viktige naturområder (temakart natur) - biologisk mangfold Kulturminner/kulturmiljø - automatisk freda kulturminner (temakart) - vedtaksfreda kulturminner (temakart) - verdifulle kulturlandskap (temakart) - gårdstun - gamle ferdselsårer Friluftsliv/grønnstruktur - nedbygging av viktige friluftsområder (temakart) - nedbygging av viktige grønnstrukturer (kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser) - nærmiljø - tilgjengelighet Landskap/Estetikk - nedbygging av viktige landskapselementer (temakart landskap) - fjernvirkning (horisontlinjer) - nærvirkning - arkitektonisk og estetisk utforming Risiko og sårbarhet (hendelses- og ulykkesrisiko) - flom (fare og risikokart flom) - skred (fare og risikokart skred) - radon - drikkevann (sikringssone for Lillehammer vannverk) - støy/støv fra industri, trafikk, annet - høyspentlinjer - avfallsbehandlingsanlegg - forsvarsanlegg - trafikksikkerhet (ulykkesrisiko) Forurensning/klima - støv, luktproblemer (luftforurensning) - forurensing av jordbunn og vann (temakartlegging grunnforurensning) - landbruksforurensning - vegtrafikkstøy - nærhet til forurensningskilder - energiforbruk og energiløsninger (innenfor området med tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget) Vegutbygging Utredningen av nye veglenker og oppgradering av eksisterende veger til omkjøringsveger vil bli nærmere detaljert gjennom det ATP-arbeidet som vil resultere i en trafikk og transportplan for Lillehammer. Det er en forutsetning for tyngre utbygging i Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda at veglenkene i Nordre bydeler utredes. Dette er satt som rekkefølgekrav i planbestemmelsene. LNFb-områder For lokalisering av LNFb-områder er følgende kriterier lagt til grunn: 1. Lokalisering er i tilknytning til grendesentra som skole, kirke, forsamlingshus. 2. Byggeområdene er lokalisert slik at påkobling til offentlig vann- og avløpsnett er mulig. Lokal løsning for vann og avløp må godkjennes av kommunen. 5

96 3. Akseptabel avkjørselsløsning må godkjennes av Statens vegvesen. 4. Byggeområdene skal lokaliseres i en avstand på minimum 5 meter fra hovedveg (fylkesveger). 5. Nedbygging av dyrka/dyrkbar jord som drifts- og arronderingsmessig er en del av produksjonsgrunnlaget på gårdsbruk skal unngås. 6. Totalt antall boliger begrenses og konsentreres til utvalgte delområder for at områdene fortsatt skal oppleves som spredtbygde, og ikke utvikles til nye boligsatellitter. 7. Boligene skal i prinsippet samles i husgrupper eller klynger på fem til ti hus, fortrinnsvis i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse. 8. Innspill fra lokale grunneiere er vurdert og søkt imøtekommet der det ikke er konflikter i forhold til de øvrige kriterier. 4. Konsekvensvurdering av arealstrategier for byvekst Drøftingsutkast - forarbeid Hovedgrepet ved utredning av alternativer har vært å understreke en framtidig langsiktig strategi for byutvikling. Dette vil i sterkere grad enn ved spredt utbygging muliggjøre en hensiktsmessig infrastrukturbygging og effektiv trafikkavvikling. Med utgangspunkt i prinsippene lagt til grunn for byutvikling, prinsippene for samordna areal- og transportplanlegging og jordvern, ble det i forarbeidet til dette planforslaget utarbeidet et drøftingsutkast der det ble trukket opp hovedscenarioer for byutvikling (alternativ 1-3) basert på følgende utbyggingsmønster: 1. Hovedfokus på utvikling av horisontal kommunikasjon og naturlig utvidelse av byområdet i nord - sør retning uten nye satelittområder. Det sentrale byområdet fortettes. 2. Hovedfokus på jordvern. 3. Hovedfokus på miljø og korte avstander mellom bolig og arbeid. Alternativene inneholdt et langt større utbyggingspotensial enn behovet i planperioden. Hensikten var å innarbeide samtlige innspill som var kommet i planprosessen og vurdere disse sammen med administrasjonens egne forslag til utvikling og fortetting mellom spredte områder. Fra dette drøftingsutkastet ble alternativene bearbeidet særlig i forhold til konfliktnivået mot jordvern, men også hensynet til landskap, friluftsliv og transportbehov. Planforslag: Alternativer til 1.gangsoffentlig ettersyn Prinsippene for bærekraftig bolig- og byutvikling legges til grunn ved lokalisering av nye områder for boligbebyggelse i planperioden, samtidig vektlegges hensynet til jordvern. Det er et mål at nedbygging av dyrka mark skal unngås. Samtidig skal boliger lokaliseres slik at det blir minst mulig transport og økt tilgjengelighet slik at flest mulig kan unngå å bruke bil. Videre anbefales å lokalisere nye boligområder til en hovedutviklingsretning. Dette vil peke på muligheter i et lengre perspektiv enn denne planperioden, dermed være med forutsigbart, og gi grunnlag for investeringer i nye infrastruktur særlig når det gjelder vegløsninger. Byutvikling både mot nord og sør er begrenset av jordbruksarealer. Alternativt kan det legges opp til at lia ovenfor byen tas i bruk. Slikt utbyggingsmønster vil ha særlige negative konsekvenser for landskapskvaliteter. En utvidelse av Vårsetergrenda/Røyslimoen vil ikke legge beslag på dyrka mark, men vil være transportskapende og lite klimaeffektivt. Utfordringen er å finne en kombinasjonsløsning som først og fremst dekker behovet i planperioden, dernest å finne den kombinasjonen som gir minst mulig transportavhengighet samtidig som ikke dyrka mark eller viktige landskapselementer nedbygges. Grunnlaget er å fortette innenfor det sentrale byområdet. Ut fra dette skisseres to utviklingsretninger: Nord som er videre hovedutvikling nordover og sør som er videre hovedutvikling med vekt på utbygging mot sør og Røyslimoen/Vårsetergrenda. Utbygging mot nord og/eller sør i tillegg til fortetting sentralt vil dekke boligbehovet i planperioden. Innenfor både nord og sør alternativet kan det legges til grunn flere boenheter enn behovet. Ved å legge inn et større antall boligområder, vil det være mulig å begrense utvalget etter høringen. Følgende rammebetingelser er lagt til grunn i alternativene: Topografiske forhold Transportavhengighet og klimagassutslipp ved lokalisering av boligområder Jordvern Hovedtyngden av arbeidsplasser er i og nord for sentrum, herunder Storhove og Jørstadmoen Tett konsentrert utbygging i sentrum, sentrumsnært og på arealer som tas i bruk på dyrka mark. Antall boenheter er et grovt anslag der hensynet til bl.a. jordvern, grønnstrukturer, friområder, lekeplasser, kulturminner og nødvendig infrastruktur må innarbeides i detaljreguleringer. Det er lagt til grunn at det er avsatte boligområder i gjeldende kommuneplan tilsvarende ca. 7 boenheter, og nye/ubebygde boligområder i bydeler og grender utgjør til sammen ca 4 boenheter, der ca 2 boenheter er lagt til områder øst for Nordsetervegen og langs Kantvegen i Øvre Ålsbygda. 6

97 Grunnlagsalternativet Utbyggingsmønster: Det foreslås en kombinasjon der det i første rekke satses på en høy fortettingsgrad innenfor det sentrale byområdet, transformasjon (omforming/endring) av arealer og at visse typer næringsvirksomhet kombineres med boliger. Det anslås innenfor dette alternativet at 9 nye boenheter må tas innenfor det sentrale byområdet (Byplanen). Det forutsettes at det må gjennomføres en grundigere analyse av aktuelle fortettingsområder for å vurdere potensialet. Dette må gjennomføres i høringsperioden. Det tas utgangspunkt i det arbeidet som ble gjort til Byplanen. Dette er en betydelig fortetting, og alternativet kan ikke anbefales alene. Dersom dette ikke blir kombinert med alternativene 1a og/eller 1b, må det legges opp til at boligbehovet kun dekkes i en planperiode på 4 år (ca. 7 boenheter). Konsekvens: All ny utbygging som fortetting og som transformasjon av eksisterende bolig- og næringsområder innenfor det sentrale byområdet (Byplanen) Svært høy utnyttingsgrad i kombinasjon med næringsarealer sentralt Liten transportavhengighet, men sannsynligvis likevel økende trafikk i sentrum uten at det gjennomføres trafikkregulerende tiltak. Det må utredes konsekvenser for trafikkavviklingen, og et evt. behov for nye veglenker. Det må i stor grad brukes virkemidler som urbant jordskifte, grunneieravtaler, ekspropriasjon og krav om felles planlegging for gjennomføring av prosjektene Aksept av boligprosjekter med høy andel av mindre leiligheter, i tillegg evt. høyere bygninger Større andel blanda formål mellom nærings- og boligarealer Sannsynligvis aksept av lavere andel grønne arealer sentralt Kompromisser i forhold til vern av kultur- og bygningsmiljøer. Utviklingsretning nord Utbyggingsmønster: Hovedtyngden av ny utbygging på Fåberg/Jørstadmoen og som fortetting/transformasjon(omforming) i eksisterende bolig- og næringsområder innenfor det sentrale byområdet, ellers ved ny utbygging i Balberglia. Det legges inn en del av Skikstadjordet for utbygging med høg arealutnyttelse. Dette er produktiv jordbruksmark. Arealet er på ca. 12 daa. Ved å ta ut boligområde 9 Lundemyra og 27 Kringsjåvegen fra tidligere plan, kan disse arealene tilbakeføres til landbruksproduksjon, og dermed betraktes som erstatning for Skikstadjordet. Disse arealene utgjør samlet ca 11daa. Det anslås følgende fordeling: Fortetting i det sentrale byområdet: 65 boenheter Fåberg/Jørstadmoen: boenheter Balberglia: 5-1 boenheter Skikstadjordet 1-2 boenheter med høy utnyttingsgrad Fåberg Hunderfossen: 5-1 boenheter Total: 1-13 boenheter. Konsekvens: Høy utnyttingsgrad generelt og spesielt i innenfor det sentrale byområdet. Høy utnyttingsgrad i kombinasjon med næringsarealer sentralt Relativ stor spredning av nye boligarealer utenfor det sentrale byområdet Transportavstandene til/fra og gjennom sentrum ikke blir ideelle i forhold til SAT-prinsippene. Transportavhengighet Nedbygging av dyrka mark på Skikstadjordet og noe dyrka mark Balberglia. Noe erstattes med å ta ut andre områder fra forrige kommuneplan for tilbakeføring til landbruk. Noe negativ konsekvens for landskap Balberglia Manglende VA-nett Balberglia Opprustning av lokalveg Balberglia Det må utredes konsekvenser for trafikkavviklingen, og et evt. behov for nye veglenker. Utviklingsretning sør Utbyggingsmønster: Hensikten med alternativet er mest mulig utbygging i nord - sør aksen med noe utbygging vertikalt. Hovedtyngden av ny utbygging i Røyslimoen/Vårsetergrenda og som fortetting/transformasjon i eksisterende bolig- og næringsområder innenfor det sentrale byområdet, ellers ved ny utbygging i Søre Ål på Hagefeltet og sør for Skogenområdet. Det anslås følgende fordeling: Fortetting i det sentrale byområdet: 5 boenheter Hage: ca. 5 boenheter Søre Ål sør for Skogenområdet: 5-1 boenheter Røyslimoen: 3-4 boenheter 7

98 Vårsetergrenda: ca. 1 boenheter Solhøgdlia: 1-2 boenheter Solhøgda: 5-1 boenheter Total: boenheter. Konsekvens: Høy utnyttingsgrad i kombinasjon med næringsarealer sentralt Hovedtyngden av nye boligarealer i relativt lang avstand fra det sentrale byområdet Varierende utnyttingsgrad Transportavstandene til/fra og gjennom sentrum blir ikke blir ideelle i forhold til SAT-prinsippene. Transportavhengighet Ingen utbygging på dyrka mark Områdene i Røyslimoen og Vårsetergrenda kommer i liten grad i konflikt med jordvernet, er sentrumsnært og med godt utbygd kollektivnett Det må utredes konsekvenser for trafikkavviklingen Behov for nye veglenker Hagefeltet disponeres i sin helhet for boligbygging på bekostning av arealer i Søre Ål til næringsutvikling. Området er dyrka mark, men er gjennom tidligere planprosesser frigitt til utbyggingsformål. 8

99 5. Konsekvensvurdering av utbyggingsområdene som inngår i planen 5.1 Kombinerte formål næring/bolig 1 Sentrum Fakta/informasjon: Området omfatter Lillehammer sentrum. Areal/arealbruk: Areal: Avgrensning samsvarer med reguleringsplan for sentrum Nåværende arealbruk: Blanda formål Areal dyrka mark: daa Formål: Sentrumsfunksjoner Områdetype N1 Antall boenheter: 3-4 Eiendommer: Gnr/Bnr: Flere Eiere: Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Urbant bomiljø. Bokvalitetskriterier må legges til grunn i / byggeprosjektene. Transportbehov Korte avstander til sentrumsfunksjoner. Lite transportbehov. Gang/sykkelveg Gangavstander til sentrumsfunksjoner. Vann og avløp Offentlig VA-nett er utbygd. Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Jordvern/ landbruk Naturmangfold Hammartun skolekrets. Dagens kapasitet er liten. Omfattende fortetting vil kunne gi utfordringer mhp. skolekapasiteten. Godt tilrettelagt busstilbud i sentrum. Kort avstand til skysstasjon og jernbane. Ingen dyrk/dyrkbar mark. Fortetting vil kunne redusere presset på nye byggeområder omkring byen. Ingen registrerte lokaliteter. Området er urbanisert, og konsekvenser vurderes å være av svært liten betydning. Områder med grønnstruktur må ivaretas. Kulturminner/ Flere bevarte og bevaringsverdige bygningsmiljøer. Fortetting kan Kulturmiljø være en trussel mot bygningsvernet. Friluftsliv/ Grønnstrukturer er innregulert i sentrumsplanen. Fortetting kan Grønnstruktur medføre reduksjon i slike arealer Landskap/ Området er bebygd. Det må stilles krav til arkitektonisk og estetisk Estetikk utforming av bebyggelse Risiko og sårbarhet Utfordringer kan være overvann, forurenset jord, brannsikkerhet, trafikk etc. Flere forhold er avklart i forbindelse med reguleringsplan for sentrum. Kombinasjonen næring/bolig kan skape situasjoner med en viss ulykkes- eller hendelsesrisiko. Forurensing/ Klima Støy og luftforurensning i nærheten av støykilder og transportårer kan medføre utfordringer mhp. bokvalitet. Muligheter for tilkobling til fjernvarmenett som er under utbygging. -/ - - 9

100 Andre forhold Det kan være utfordringer mhp. å finne gode ute- og oppholdsarealer. - Konklusjon: Overvekt av temaer som taler for utbygging. Fortetting vil redusere presset på nye byggeområder, og vil kunne være gunstig mhp. transportbehov. Området er totalt sett godt egnet for fortetting under forutsetning av at det tas særskilt hensyn i forhold til bevarte og bevaringsverdige bygningsmiljøer. Det må vektlegges å skape gode urbane bomiljøer med tilstrekkelige ute- og oppholdsarealer. Området er en del av planen. Område 2 Busmoen Fakta/informasjon: Området ligger på Busmoen, nord for Mesnaelva og ved Lurhaugen. Areal/arealbruk: Areal: ca. 28 daa Nåværende arealbruk: Bolig og næringsområde. Areal dyrka mark: daa Formål: Næring/bolig Transformasjons- og fortettingsområder for bolig, forretning, kontor service og tjenesteyting. Områdetype: BN Eiendom(mer): Flere, Forslagsstiller: Lillehammer kommune Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Bokvalitet Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, vann/avløp Området vurderes som attraktivt for lokalisering næringsvirksomhet og boområder sentralt i forhold til sentrum. Transformasjon av områdene åpner for sentral utbygging med gode kvaliteter for både nærings- og boområder. Området ligger gunstig plassert geografisk med kort veg til sentrum. Eksisterende infrastruktur. Hensynet til eksisterende næringsvirksomheter begrenser muligheter for rask tilrettelegging Ligger sentralt med god tilgjengelighet for myke trafikanter. Vil medføre noe mer trafikk i sentrumsområde, men med god atkomst med kryssing via bru over jernbanen i Løkkegata. Området er godt tilrettelagt for gangog sykkelveg. Kollektivtilbudene er godt tilgjengelige og det er kort veg til togstasjonen. Eksisterende vann- og avløp ligger tett opptil området, men krever noen tilleggsutbygging. Gang- og sykkelveg med god tilgjengelighet. Jordvern/Landbruk Ingen konflikt. Naturmangfold Området allerede bygd ut. Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Konsekvenser vurderes å være av svært liten betydning. Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Ingen konflikt. Utbygging vil ikke ha konflikt med friluftsliv siden disse arealene benyttes i liten grad til slikt formål. Viktig å sikre tilgjengelighet til/fra og langs Mesna ved nye prosjekter. Området vil kunne bli eksponert ved høy bebyggelse, men med eksisterende bebyggelse rundt vil en tilrettelagt bebyggelse kunne forskjønne området. Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko eller samfunnssikkerhet er ikke kjent. På grunn av ulykkesrisiko mht. nærhet til hovedtrafikkårer og jernbane må ROS-analyse gjennomføres på detaljplannivå. 1

101 Forurensing/Klima Området kan være utsatt for støy fra jernbane, og det forventes at det må - tilrettelegges for tiltak om dette. Svevestøv vil kunne være en utfordring i sentrumsnære områder som dette. Andre forhold Kombinasjonen næring/bolig kan være en utfordring mht. bokvalitet. Eksisterende virksomheter i området må hensyntas. -/ Konklusjon: Utbygging av områdene har i hovedsak positive konsekvenser, og det forventes positive følger av en fortetting av disse områdene. Særlig positivt med nær tilgjengelighet til sentrum og jernbanestasjonen for både nærings- og boligformål. Bedre utnytting av disse arealene til kombinert formål er i tråd med overordna prinsipper for areal- og transportplanlegging og bidrar til fortetting som styrker bymiljøet generelt. Området er tatt inn i planen. Område 3 Sorgendalsjordet Fakta/informasjon: Området ligger sør for Mesnaelva og nedenfor jernbanen. Areal/arealbruk: Areal: ca. 5 daa Nåværende arealbruk: Bolig og næringsområde. Areal dyrka mark: daa Formål: Næring/bolig Transformasjons- og fortettingsområder for bolig, forretning, kontor service og tjenesteyting. Områdetype: BN Eiendom(mer): Flere Forslagsstiller: Lillehammer kommune Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Bokvalitet Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, vann og avløp Området vurderes som attraktivt for lokalisering næringsvirksomhet og boområder sentralt i forhold til sentrum. Transformasjon av områdene åpner for sentral utbygging med gode kvaliteter for både nærings- og boområder. Hensynet til eksisterende næringsvirksomheter begrenser muligheter for rask tilrettelegging Ligger sentralt med god tilgjengelighet for myke trafikanter. Vil kreve utbedring av atkomstforhold. Området er godt tilrettelagt for gang- og sykkelveg. Kollektivtilbudene er godt tilgjengelige og det er kort veg til togstasjonen. Eksisterende vann- og avløp ligger tett opptil området, men krever tilleggsutbygging dersom utbyggingen blir av stort omfang. Gang- og sykkelveg samt turveg langs Mesna. Kreves utbedring av atkomst for det sørligste området. Jordvern/Landbruk Ingen konflikt. Naturmangfold Området er preget av eksisterende bebyggelse og næringsvirksomhet. Vegetasjon langs Mesnaelva må ivaretas. Vegetasjonsbelte er avsatt i planen. Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Ingen kjente konflikter. Området er imidlertid del av et industrielt kulturmiljø langs Mesnaelva. Ved transformasjon av området bør det vektlegges å bevare spor av dette historiske miljøet. Utbygging vil ikke ha konflikt med friluftsliv siden disse arealene benyttes i liten grad til slikt formål. Viktig å sikre tilgjengelighet til/fra og langs Mesna ved nye prosjekter. Området vil kunne bli eksponert ved høy bebyggelse, men med eksisterende bebyggelse rundt vil en tilrettelagt bebyggelse kunne forskjønne området. Området kan være utsatt for støy fra jernbane, og det forventes at det må tilrettelegges for tiltak om dette. Viktig med god tilgjengelighet for utrykningskjøretøyer utbedring av atkomstveger. ROS-analyse må -/ 11

102 gjennomføres på detaljplannivå. Forurensing/Klima Vegtrafikkstøy og svevestøv kan være en utfordring i sentrumsnære - områder som dette. Andre forhold Kombinasjonen næring/bolig kan være en utfordring mht. bokvalitet. Eksisterende virksomheter i området må hensyntas. -/ Konklusjon: Utbygging av området har i hovedsak positive konsekvenser, og det forventes positive følger av en fortetting av disse områdene. Særlig positivt med nær tilgjengelighet til sentrum og jernbanestasjonen for både nærings- og boligformål. Bedre utnytting av disse arealene til kombinert formål er i tråd med overordna prinsipper for areal- og transportplanlegging bidrar til fortetting som styrker bymiljøet generelt. Området er tatt inn i planen. Område 4 Rosenlund til Lillehammer Meieri Fakta/informasjon: Området strekker seg fra Rosenlund bydelssenter, på begge sider av Industrigata,og videre fra opptrekksarm i Sannom til og med Lillehammer Meieri. Areal/arealbruk: Areal: ca 3 daa Nåværende arealbruk: Boliger og ulike næringsformål. Areal dyrka mark: daa Formål: Næring/bolig Transformasjons- og fortettingsområder for bolig, forretning, kontor service og tjenesteyting. Områdetype: BN Eiendom(mer): Flere Forslagsstiller: Lillehammer kommune og private parter Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Bokvalitet Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, vann og avløp Området vurderes som attraktivt for lokalisering næringsvirksomhet og boområder sentralt i forhold til sentrum. Området ligger gunstig plassert geografisk med umiddelbar nærhet til bydelssenteret Rosenlund og kort veg til sentrum. Gode muligheter fortetting av boområder. Ved større utbygginger for flere eiendommer kan det tilrettelegges for attraktive bomiljøer i disse områdene. Hensynet til eksisterende næringsvirksomheter begrenser muligheter for rask tilrettelegging Lite transportbehov da det ligger langs hovedveger og kollektivakser. Trafikkutvikling synliggjort i KDP TT. Egen reguleringsplan for Skurva- Smestadområdet som utreder trafikk og har regulert inn flere trafikktiltak. Området er godt tilrettelagt for gang- og sykkeltrafikk. Eksisterende vann- og avløp ligger i området, men krever noe tilleggsutbygging. Gang- og sykkelveg med god tilgjengelighet. Utbygging av regulerte tiltak må gjennomføres i forbindelse med utbygging. Kreves utbedring av atkomst med bl.a. etablering av rundkjøringer. Jordvern/Landbruk Ingen konflikt. Naturmangfold Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i områder. Området er allerede utbygd, og konsekvenser vurderes å være av svært liten betydning. Kulturminner/ Kulturmiljø Ingen konflikt. 12

103 Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/Klima Andre forhold En tilrettelegging av næring her vil komme i liten konflikt med friluftsliv siden arealene benyttes i liten grad til slikt formål. Viktig å få til gode fellesarealer og utemiljøer ved tilrettelegging av nye boenheter. Området har i dag mye eksisterende bebyggelse og vil med ny utbygging kunne få en opprusting som vil kunne forskjønne området. Store byggevolumer kan bli synlige, bør vurderes nærmere ved regulering. Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko- eller samfunnssikkerhet er ikke kjent. Området kan være utsatt for støy fra vegtrafikk og jernbane. Det forventes at det må tilrettelegges for tiltak mot dette. På grunn av ulykkesrisiko mht. nærhet til hovedtrafikkårer, jernbane og produksjonsvirksomheter må ROS-analyse gjennomføres på detaljplannivå. Vegtrafikkstøy og svevestøv vil kunne være en utfordring i sentrumsnære områder som dette. Kombinasjonen næring/bolig kan være en utfordring mht. bokvalitet. Eksisterende virksomheter i området må hensyntas. Konklusjon: Utbygging av områdene har i hovedsak positive konsekvenser, og det forventes positive følger av en fortetting av disse områdene. Særlig positivt med nær tilgjengelighet til bydelssenter kollektivtilbud for boligformål. Attraktivt for næringsformål mht. eksponering og nærhet til hovedtrafikkårer. Bedre utnytting av disse arealene til kombinert formål er i tråd med overordna prinsipper for areal- og transportplanlegging og styrker en byvekst mot nord. Området er tatt inn i planen. -/ - -/ Område 5 Industrigata nord Fakta/informasjon: Området strekker seg fra opptrekksarm i Sannom, mellom Industrigata og jernbanen, til Bælafaret. Avgrenset i nord og øst av dyrka mark. Areal/arealbruk: Areal: ca. 177 daa Nåværende arealbruk: Spredt boligbygging og ulike næringsformål. Areal dyrka mark: daa Formål: Næring/bolig Transformasjons- og fortettingsområder for bolig, forretning, kontor service og tjenesteyting. Områdetype: BN Eiendom(mer): Flere Forslagsstiller: Lillehammer kommune Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Bokvalitet Transportbehov Området vurderes som attraktivt for lokalisering næringsvirksomhet og boområder sentralt i forhold til sentrum. Det er eksisterende næringsbebyggelse til ulike formål i området i dag. Området bør fortettes både til næring og boligformål. Området ligger gunstig plassert geografisk med kort veg til sentrum og HIL. Ved større utbygginger for flere eiendommer kan det tilrettelegges for attraktive bomiljøer i disse områdene. Hensynet til eksisterende næringsvirksomheter begrenser muligheter for rask tilrettelegging. Lite transportbehov da det ligger langs hovedveger og kollektivakser. Trafikkutvikling synliggjort i KDP TT. Flere reguleringsplaner har regulert inn løsninger for trafikk. Tidligere utredninger for trafikk har forutsatt trafikktiltak. 13

104 Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, vann og avløp Eksisterende vann- og avløp ligger i området, men krever noe tilleggsutbygging. Gang- og sykkelveg med god tilgjengelighet. Utbygging av regulerte tiltak må gjennomføres i forbindelse med utbygging. Kreves utbedring av atkomstløsninger. Jordvern/Landbruk Ingen konflikt. Naturmangfold Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i områder. Området er allerede utbygd, og konsekvenser vurderes å være av svært liten betydning. Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/Klima Andre forhold Ingen konflikt. En tilrettelegging av næring/boliger her vil komme i liten konflikt med friluftsliv siden arealene i liten grad benyttes til slikt formål. Viktig å få til uteplasser og utemiljøer ved tilrettelegging av nye boenheter. Området har i dag mye eksisterende bebyggelse og vil med ny utbygging kunne få en opprusting som vil kunne forskjønne området. Store byggevolumer kan bli synlige, bør vurderes nærmere ved regulering. Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko- eller samfunnssikkerhet er ikke kjent. Området kan være utsatt for støy fra trafikk, jernbane, og det forventes at det må tilrettelegges for tiltak mot dette. På grunn av ulykkesrisiko mht. nærhet til hovedtrafikkårer, jernbane og produksjonsvirksomheter må ROS-analyse gjennomføres på detaljplannivå. Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko- eller samfunnssikkerhet er ikke kjent. Området kan være utsatt for støy fra vegtrafikk og jernbane. Det forventes at det må tilrettelegges for tiltak mot dette. På grunn av ulykkesrisiko mht. nærhet til hovedtrafikkårer, jernbane og produksjonsvirksomheter må ROS-analyse gjennomføres på detaljplannivå. Kombinasjonen næring/bolig kan være en utfordring mhp bokvalitet. Eksisterende virksomheter må hensyntas. Konklusjon: Utbygging av områdene har i hovedsak positive konsekvenser, og det forventes positive følger av en fortetting av disse områdene. Særlig positivt med nær tilgjengelighet til bydelssenter og HIL for både næringsog boligformål. Bedre utnytting av disse arealene til kombinert formål er i tråd med overordna prinsipper for areal- og transportplanlegging og styrker en byvekst mot nord. Området er tatt inn i planen. -/ -/ Område 6 Røyslimoen. Status: Området er avsatt til formål sentrumsfunksjoner - bydelssenter Fakta/informasjon: Området ligger ved Røyslimoen, mellom Røyslivegen og Solhøgdavegen. Areal/arealbruk: Areal: ca. 5,2 daa Nåværende arealbruk: Regulert næringstomt - ikke bebygd/utnyttet Areal dyrka mark: daa Formål: Sentrumsfunksjoner - bydelssenter Kombinert formål blokkbebyggelse/konsentrert småhusbebyggelse, handel med lette varer - bydelssenter Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Del av 85/6 Arnt Sverre Høstmælingen Privat innspill fra Rema 1 14

105 Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet / Beliggende sentralt tilknyttet eksisterende bydelssenter på Røyslimoen. bokvalitet God tilgjengelighet for næring som kan kombineres og utvikles med god bokvalitet. Arealene bør utvikles med næring i 1. etg og leiligheter i øvre etasjer. Tomten kan dekke fremtidig behov for utvidelse av Røyslimoen bydelssentrum ved etablering av flere boenheter i området. Transportbehov Utvidelse av bydelssenter vil kunne føre til mindre trafikk ned til sentrum. / Ny boligbebyggelse vil kunne øke transportbehovet når det gjelder arbeidsreiser og handel generelt. Tomten ligger inntil eksisterende bydelssenter og nærmeste skole er i gangavstand. Det er mange boliger rundt som vil være i gangavstand til butikk og bydelssenteret. Gang/sykkelveg Næringsbebyggelse her vil dele bydelssentrumet fra øvrig etablering ved atkomstvegen inn til Røyslimoen. Mulighetene for utvidelse av dagens bydelssenter på samme side er svært begrenset av ulike forhold. Det er gang- og sykkelveg på motsatt side av vegen. Trafikksikringstiltak må vurderes i forbindelse med etablering av bebyggelse på tomten dersom denne skal ha utbredt publikumstilgang fra bakkeplan. Må forventes investeringer til dette. Vann og avløp Offentlig VA-nett i nærheten. Begrensede innvesteringer kreves. Skolekapasitet Skolekrets Røyslimoen. God nærhet til skole som har kapasitet. Eksisterende barnehage, samt avsatt arealer for utvidelser og ny barnehage i nærheten. Kollektivnett Bussforbindelser fra Lillehammer sentrum til Røyslimoen bydelssenter og langs Nordsetervegen. Jordvern/Landbruk Skogsmark. Ikke dyrka mark. Tidligere avklart i overordnet plan. Naturmangfold Området består av skogsmark. Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for dette vurderes som begrenset. Konsekvenser vurderes å være av liten betydning. Kulturminner Ingen kjente lokaliteter. /Kulturmiljø Friluftsliv/ Gode muligheter til friluftsliv, nærhet til natur/turområder, samt Grønnstruktur idrettsanlegg i forbindelse med skolen. Landskap/Estetikk Utforming av bygningsmasse må følges opp i kommende regulering. Bebyggelse vil bli synlig fra omkringliggende bebyggelse, men ikke fra nede i dalen. Risiko og sårbarhet Ingen spesielle utfordringer eller risiko som krever analyse er kjent. Forurensing/Klima Ingen kjente utfordringer. Andre forhold En begrenset utvidelse av bydelssenteret vil neppe tiltrekke seg nye reisende fra Lillehammer sentrum, men demme opp for kjøring / handelslekkasje fra Røyslimoen og ned mot Lillehammer sentrum. Konklusjon: Eventuell ny større utbygging i Røyslimoen/vårsetergrenda område kan generere behov for utvidelse av bydelssenter på sikt. Beliggenheten er sentralt på Røyslimoen og arealbruken til utbyggingsformål er tidligere avklart. God tilgjengelighet, men kreves innvesteringer for myke trafikanter, ellers er øvrig infrastruktur i nærheten og det kreves begrensede investeringer til dette. Positivt med sentral tilrettelegging av boenheter i bydelssenteret. Området er avsatt i planen som utvidelse av bydelssenteret. 15

106 5.2 Boligområder Område 7 Søre Ål Hagefeltet. Status: Avsatt til boligformål på nedre del og næringsformål på øvre del Fakta/informasjon: Området ligger vest for Hamarvegen på Søre Ål og er tidligere avsatt til næringsformål. Areal/arealbruk: Areal: ca. 65 daa Nåværende arealbruk: Avsatt til næringsformål. Areal dyrka mark: 49 daa Formål: Bolig Områdetype B2: Konsentrert småhusbebyggelse, lavblokkbebyggelse. Antall boenheter: 15-2 Eiendom(mer): Kommunalt eid Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Bokvalitet Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, vann og avløp Jordvern/Landbruk Området vurderes som attraktivt for næringsetablering. Området ligger gunstig plassert geografisk i Søre Ål. Også attraktivt til boligformål; nærhet til bydelssenter og sentrum, solrikt, utsikt, mv. I en kombinasjon med næring må det tas hensyn til hvilke næringsformål som lar seg kombinere med boliger, jf bokvalitetskriterier. Lite transportbehov da området ligger langs hovedveger og kollektivakser. Trafikkutvikling synliggjort i KDP TT. Utbyggingen vil ikke endre forutsetningene, men viktig at handelsutviklingen begrenses slik at funksjonene betjener Søre Ål og ikke skaper trafikk fra andre siden av byen. Kollektivtilbudet er bra. Eksisterende vann- og avløp ligger tett opptil området. Gang- og sykkelveg helt inn til sentrum. Utbygging vil belaste Bankenkrysset. Konsekvenser er synliggjort i KDP TT. Området berører dyrka mark. Utbyggingsformålet foreslås på arealer avsatt som næringsområde i gjeldende plan. Naturmangfold Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for dette vurderes som begrenset. Konsekvenser vurderes å være av liten betydning. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Generell aktsomhets- og Kulturmiljø undersøkelsesplikt i forbindelse med reguleringsplan. Friluftsliv/ Ingen konflikt i forhold til friluftsliv. Det er god nærhet til attraktive Grønnstruktur friluftsområder, sti og skiløypenett. Det er sikret en grønnstruktur på sørog vestsiden av planområdet (jf. plankartet). Landskap/Estetikk Området vil kunne bli eksponert ved høy bebyggelse. For å utnytte -/ arealressursene, bør arealene her bebygges i flere etasjer. Det er sikret en grønnstruktur på sør- og vestsiden av planområdet (jf. plankartet). Risiko og Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko- og sårbarhet er ikke sårbarhet kjent. Forurensing/Klima Nærhet til landbruksvirksomhet kan medføre luktplager i perioder av året. -/ Ellers ingen konkrete forurensningskilder. Andre forhold Kombinasjonen næring/bolig kan være en utfordring mht. bokvalitet. -/ Konklusjon: Området er i kommunalt eie, og kommunen kan med dette tilby og utvikle tilgjengelige næringsarealer. Det bør åpnes for mulig kombinert utbyggingsformål der det også tilrettelegges for boliger. / 16

107 Bokvalitetene er positive, og nærheten til et bydelssentrum tilsier at området bør avsettes til boligformål. For å unngå eksponering i landskapet, skjerming mot dyrka mark og sikring av grønne forbindelser mellom eksisterende og framtidige utbyggingsområder er det avsatt en hensynssone for grønnstruktur som skjermer eksponeringen mot vest og sør. Utforming av reguleringsplan bør vurderes med tanke på sårbarhet for eksponering. Området er tatt inn i planen med boligformål på nedre del og næringsformål på øvre del, hvorav boligdelen er utgjør mesteparten av det tidligere avsatte området. Jf. område 42. Område 8 Nordsetervegen Pålsrudvegen - Kantvegen Fakta/informasjon: Området omfatter gjenværende ubebygde arealer mellom Nordsetervegen og Kantvegen, og består av skogsmark og gjengrodd kulturmark. Deler av området er i gjeldende plan avsatt til næringsformål. Deler av forslaget er basert på innspill fra grunneiere. Areal/arealbruk: Areal: 233 daa Nåværende arealbruk: LNF1, næring Areal dyrka mark:,4 daa Formål: Bolig Områdetype: B1 Antall boenheter: 1-15 Eiendom(mer): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Solrikt i deler av området. God utsikt. Utbygging vil skje i form av småhusbebyggelse, som kan være konsentrert på egna tomter. Plass til lekearealer må avsettes ved regulering. Området vurderes å være sentrumsnært selv om det er noe avstand og høydeforskjell. Kort avstand til frilufts- og rekreasjonsområder, samt idrettsanlegg. Transportbehov Gang/sykkelveg Vann og avløp Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Jordvern Naturmangfold Relativt nær sentrum, men med en del høydeforskjell. Høydeforskjell kan fremme bruk av bil. Noe avstand til funksjoner og servicetilbud kan bidra til økt bilbruk. Gang- og sykkelveg er under planlegging langs Nordsetervegen, og etablering av denne er aktuelt uavhengig av en fremtidig utbygging. Utbygging forutsetter etablering av gang- og sykkelveg. Utbygging krever tilknytning til vann- og avløpsledninger. Dette vurderes som mulig for området, men kan kreve en del infrastrukturbygging. Tilhører Kringsjå skolekrets. Omfattende utbygging vil kunne skape utfordringer mht. skolekapasitet. Busstilbud langs Nordsetervegen. Utbygging vil kunne styrke grunnlaget for kollektivtransport. Utbygging består overveiende av skogsmark med middels til høy bonitet. Mindre arealer med gjengrodd kulturmark finnes i området. Utbygging berører ikke dyrka mark eller områder viktige for landbruket. Spesielt viktige naturtyper eller artsforekomster er ikke kjent. Potensialet for dette vurderes som begrenset. Mye av området består av sterkt hogstpåvirket granskog. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som middels godt og tilstrekkelig. -/ / 17

108 Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/ Estetikk Iht. kulturminnedatabasen Askeladden er det registrert kulturminner i form av kullgroper i området langs Nordsetervegen. I enkelte områder kan det være behov for undersøkelser av kulturminner, og evt. må det settes av areal som sikrer kulturminner, men det vurderes å være begrenset potensiale ut over enkelte kjente kulturminner i området. Gamle Nordseterveg må opprettholdes og det må sikres tilstrekkelig avstand mellom byggeområdet og vegen. Gamle Nordseterveg er viktig turforbindelse og må tas hensyn til. Turveger går inn i Olympiaparken fra Kantvegen og disse må ivaretas. Kort avstand til områder for friluftsliv/rekreasjon/idrett. Området ligger i lia ovenfor byen. Beliggenheten vurderes ikke som spesielt eksponert eller utfordrende ved dette utbyggingsmønsteret (småhusbebyggelse) Risiko og sårbarhet Ingen spesielle utfordringer kjent. Forurensing/ Klima Ingen spesielle utfordringer kjent. Utbygging berører ikke områder med forurenset grunn etter skytebaneaktiviteter i Skurvadalen. Støytiltak kan være aktuelt for områder nærmest Nordsetervegen. Høydeforskjell i forhold til byen kan bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Andre forhold Flere grunneiere kan være utfordrende i forhold til planprosess. Ved - utvelgelsen av området er det lagt vekt på muligheter for atkomst. Konklusjon: Utbygging i dette området vil bidra til noe fortetting av områder med eksisterende bebyggelse. Utbygging berører ikke dyrka mark eller områder som er spesielt viktig for biologisk mangfold. Sammenlignet med områder lenger oppover i Øvre Ålsbygda, vurderes en utbygging som lite konfliktfylt i forhold til jordvern, biologisk mangfold og landskap. Avstand og høydeforskjell i forhold til byen gir noe transportbehov. Området er tatt inn i planen. Områdene 9, 1 og 11 Øvre Ålsbygda. Status: Områder er endret fra LNFb-områder til boligformål med plankrav, jf. planbeskrivelse og plankart Fakta/informasjon: Vurderingsområdet omfatter arealene langs Bergesvevegen, Olasvevegen, Rustadvegen, Åsstuevegen, Nordsetervegen/Sjøsætervegen. Tidligere kommuneplan satte begrensninger på antall boenheter (2 boenheter i perioden frem til 23). Det ble først valgt ut flere LNFb-områder etter lokaliseringskriteriene for spredt boligbygging, jf. konsekvensvurdering av områder som er tatt ut av planen. I endelig plan ble spredt boligbygging i Øvre Ålsbygda vurdert på nytt og områder ble tatt ut. Gjenværende arealer er avsatt til boligformål med plankrav. Areal/arealbruk: Areal: Flere delområder Nåværende arealbruk: LNF1 og LNF2 med spredt boligbygging Areal dyrka mark:,2 daa Formål: Bolig Antall boenheter: Åsstuevegen/Rustadvegen: 1-15 Ved Skihytta: 5 Langs Nordsetervegen: 1 Områdetype: B1 Eiendom(mer): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området vurderes som attraktivt mht. spredt boligbygging, og som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder. Utbygging vil skje i form 18

109 av enkelttomter og mindre klynger. Plass til lekearealer må avsettes ved regulering av enkeltområder. Transportbehov Bygging i dette området medfører transportbehov i form av økt behov for bruk av bil. Høydeforskjell i forhold til byen. Kollektivtilbud langs Nordsetervegen, samt bestillingsbuss. Økt antall boliger vil kunne øke grunnlaget for kollektivtilbud. Ingen bydelsfunksjoner eller servicetilbud i nærmiljøet. Ikke behov for nye veger, eller større behov for vegutbedring. Ved utvelgelse av områder er det lagt vekt på at kapasiteten på Bergesvevegen og Olasvevegen kan være begrenset. Gang/sykkelveg Gang- og sykkelveg er planlagt langs Nordsetervegen nedenfor krysset med Sjøsætervegen. Deler av området vil ikke få tilbud om gang/sykkelveg. Trafikkbelastning langs vegene fra Nordsetervegen og inn i området vurderes som akseptabel sett i forhold til at antall boenheter er begrenset. Enkelte tverrforbindelser mellom hovedvegene er mulige å benytte for myke trafikanter og for turgåere. Vann og avløp Muligheter for tilknytning til offentlig nett i deler av området og langs Nordsetervegen. Fradeling/utbygging forutsetter at tiltakshaver på et tidlig tidspunkt utreder avløpsforhold/muligheter for avløpsløsning. Skolekapasitet/ Området hører til Kringsjå skolekrets. Spredt utbygging over tid vurderes å barnehagebehov ha en begrenset virkning på skolekapasitet. Kollektivnett Busstilbud langs Nordsetervegen, samt bestillingsbuss. Økt antall boliger vil kunne øke grunnlaget for kollektivtilbud langs Nordsetervegen. Jordvern Nye områder for boliger berører ikke dyrka mark og landbruksinteresser direkte. Bygging i dette området kan på sikt øke presset på landbruksinteresser og medføre konflikter. Naturmangfold Øvre Ålsbygda har betydelige innslag av viktige områder for biologisk mangfold. Ved utvelgelsen av områder som kan bebygges er det lagt vekt på at byggeområder ikke skal berøre viktige områder for biologisk mangfold. Konsekvenser for biologisk mangfold vurderes som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som relativt godt. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, men det kan stedvis være Kulturmiljø potensiale for funn av dette. Det være behov for undersøkelser av kulturminner. Generell aktsomhetsplikt. Friluftsliv/ Store deler av området har korte avstander til sti- og løypenett. Områder Grønnstruktur for spredt boligbygging er ikke i konflikt med løyper/stier. Landskap/ Ved utvelgelsen av områder som kan bebygges er det lagt vekt på at Estetikk spesielt eksponerte områder i forhold til byen unngås. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Ved regulering av enkeltområder må det bla. tas hensyn til radon, avstander til høyspentlinjer, trafikksikkerhet og beredskap. Forurensing/ Klima Høydeforskjell i forhold til byen kan bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Deler av området berører nedslagsfelt for Korgen vannverk, med tilhørende restriksjoner. Lokalisering vurderes som lite problematisk i forhold til drikkevannssonen. Andre forhold Konklusjon: Området er et pressområde mht. dispensasjoner og deler av området har i kommuneplanens arealdel for vært avsatt for spredt boligbygging. Det er ønskelig med klarere rammer for hvor det kan aksepteres noe spredt boligbygging i forhold til kvalitetene i området som helhet. I Øvre Ålsbygda er det ved utvelgelsen av områder for nye boliger tatt hensyn til landskap/fjernvirkning, kapasitet på enkelte veger, biologisk mangfold, landbruk og muligheter for avløpsløsninger. Spredt boligbygging i dette området er likevel problematisk da det på sikt ytterligere kan øke presset på området og nye mer sårbare arealer trues. Det kan også oppleves urettferdig at det kun er få utvalgte arealer som gis denne muligheten. Arealene som beholdes for boligutbygging avsettes til boligformål med krav til reguleringsplan. - / -/ -/ 19

110 Område 13 Åsmarkvegen. Status: Endret avgrensning av området Fakta/informasjon: Områdene omfatter arealer nedenfor og sørøst for Åsmarkvegen. Arealene består overveiende av skogsmark, men også arealer med gjengrodd kulturmark. Areal/arealbruk: Areal: 285 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark:,3 daa. Formål: Bolig Områdetype: B1 Antall boenheter: 5-1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: 92/1 Eier(e): Ole Magnus Engh Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Deler av området er vestvendt, mens andre deler er noe mer nordvendt, men slakt. Solforholdene vurderes som forholdsvis gode. Kort avstander til frilufts- og rekreasjonsområder. Noe avstand til sentrum. Nærhet til Roverudmyra avfallsstasjon med periodevis noe lukt kan trekke ned mht. bomiljø. / Transportbehov Gang/sykkelveg Vann og avløp Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Jordvern Naturmangfold Noe avstand til sentrum, men flere bydelsfunksjoner i områdene sør for sentrum. Begrenset høydeforskjell muliggjør bruk av sykkel. Eksisterende gang og sykkelveg langs Åsmarkvegen. Full utbygging kan kreve noe etablering av gang- og sykkelveger internt i området. Utbygging krever tilkobling til offentlige ledninger, og dette vurderes som mulig. Større utfordringer er ikke kjent. Tilhører Søre Ål skolekrets og Åretta ungdomsskole. Barnehagebehovet i området må vurderes i detaljplanleggingen av området. God kollektivdekning. Utbygging vil kunne styrke grunnlaget for busstilbud ytterligere. Området består overveiende av skogsmark, men noe gjengrodd kulturmark forekommer. Dyrka mark i aktiv drift blir ikke berørt, men byggeområde vil til en viss grad grense opp mot arealer som er i drift. Området består av skogsmark. Granskog dominerer. Partier med løvblandingsskog forekommer. Området er generelt sterkt preget av hogst. Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster innenfor området, og potensialet for dette vurderes som begrenset. Sørøst for byggeområdet ligger Igletjern som er leveområde for storsalamander (sårbar VU). Lokaliteten blir ikke direkte berørt. Skogsområder kan imidlertid være av betydning for næringssøk, spredning og overvintring, og det er viktig at det beholdes sammenhengende skogsområder omkring tjernet. Utbyggingsområdet som er foreslått kommer ikke nærmere enn ca. 45 meter fra Igletjern, og dette er trolig ikke i konflikt med forslag til forskrift for storsalamander som prioritert art, hvor det er lagt opp til et økologisk funksjonsområde med radius på 3 meter omkring dammer/tjern med forekomst av storsalamander. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Potensialet for funn av dette Kulturmiljø vurderes som begrenset i størstedelen av området, men må avklares. Friluftsliv/ Kort avstand til skogsområder for friluftsliv og rekreasjon. Utbygging vil til / -/ 2

111 Grønnstruktur en viss grad berøre skogsområder som kan ha betydning for rekreasjon. Det går lysløype gjennom deler av området, og denne må tas hensyn til ved en utbygging. Utbygging vil i begrenset grad berøre landskapsmessige kvaliteter. / Landskap/ Estetikk Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Forurensing/ -/ Klima Andre forhold Støytiltak må vurderes langs Åsmarkvegen. Utbygging sør for sentrum kan bidra til utfordringer vedrørende luftkvalitet i sentrum på grunn av økt biltrafikk inn mot og gjennom byen. Utbygging kan i teorien muliggjøre utnytting av biogass ved Roverudmyra avfallsanlegg. Avfallsbehandling ved Roverudmyra kan i perioder medføre noe lukt. Det må gjennomføres trafikkanalyse før utbygging av område og rekkefølgebestemmelse i planforslaget. Konklusjon: Overveiende positive konsekvenser av utbyggingen. De negative konsekvensene er særlig knyttet til kort avstand til Roverudmyra avfallsanlegg, samt transportavhengighet. En utbygging vil bidra til en videreføring av byggeområdene som har blitt etablert langs Åsmarkvegen i gjeldende planperiode. Utbyggingsområdene sør for byen krever trafikkvurdering av kapasitet, trafikkavvikling og mulige tiltak. Området er avgrenset i forhold til eksisterende løypenett etter offentlig ettersyn. Området er redusert etter mekling både i areal og antall boenheter, jf. revidert planbeskrivelse og plankart. - Område 14 Solhøgda - Solhøgdavegen Fakta/informasjon: Området ligger vest for Røyslimoen. Areal/arealbruk: Areal: 47,9 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark:,7 daa Formål: Bolig Områdetype: B1/B2 Antall boenheter: 5-1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier(e): Flere Forslagstiller: Veidekke Eiendom AS Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Relativt kort avstand til bydelsfunksjoner på Røyslimoen. God utsikt, særlig i øvre deler av området. Kort avstand til friluftslivs- og rekreasjonsområder. Områdene rundt Solhøgda (tidligere institusjon) kan bygges ut med noe høgere tetthet enn resten av området. Transportbehov Høydeforskjell i forhold til sentrum kan medføre økt transportbehov. - Gang/sykkelveg Gang- og sykkelveger finnes mellom Røyslimoen og byen. Vann og avløp Utbygging forutsetter tilknytning til offentlig ledningsnett. Dette vurderes som mulig. Skolekapasitet/ Røyslimoen skolekrets. Omfattende utbygging vil kunne medføre barnehagebehov utfordringer mht. skolekapasitet, og evt. behov for arealer til barnehage. Kollektivnett Busstilbud mellom Røyslimoen og byen eksisterer. Utbygging vil kunne styrke grunnlaget for kollektivtilbud. Jordvern Området består overveiende av skogsmark. Utbygging berører ikke dyrka mark. Naturmangfold Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for slike vurderes som svært begrenset, men kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, og potensialet for slike / 21

112 Kulturmiljø vurderes som begrenset. Friluftsliv/ Utbygging berører ikke områder som er spesielt viktige for friluftsliv. Grønnstruktur Røyslimoen har kort avstand til skogsområder for friluftsliv/rekreasjon. Landskap/ Estetikk Deler av området kan være noe eksponert i forhold til byen, og dette må tas hensyn til. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Høyspentlinjer går gjennom området, og det må etableres tilstrekkelig byggeavstand og/eller jordkabel. Forurensing/ Ingen spesielle utfordringer i utbyggingsområdet. Utbygging sør for -/ Klima sentrum kan bidra til utfordringer vedrørende luftkvalitet i sentrum på grunn av økt biltrafikk inn mot og gjennom byen, men omfanget av utbyggingen er begrenset. Andre forhold Noe økt trafikkbelastning på Messenlivegen. Det må gjennomføres trafikkanalyse før utbygging av område rekkefølgebestemmelse i planforslaget. - Konklusjon: Utbygging i dette området bidrar til en utvidelse av Røyslimoen som bydel, og vil kunne styrke grunnlaget for kollektivtransport, samt bydelsfunksjoner. Utbyggingsrekkefølge og utbyggingsvolum må sees i forhold til forslag om utbygging i området Røyslistuen - Hesmervegen, samt ved Veltlien - Røyslien. Høydeforskjell, avstand til byen og kapasitet på eksisterende vegnett er generelle ulemper ved en utvidelse av Røyslimoen. Utbyggingsområdene sør for byen krever trafikkvurdering av kapasitet, trafikkavvikling og mulige tiltak. Området er tatt inn i planen. Område 15 Granittlia Fakta/informasjon: Utvidelse av eksisterende boligområde på Røyslimoen etter innspill fra grunneier. Areal/arealbruk: Areal: 6 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: daa Formål: Bolig Områdetype: B1 Antall boenheter: Under 1 tomter Eiendom(mer): En grunneier Forslagstiller: Planråd AS Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Relativt kort avstand til bydelsfunksjoner på Røyslimoen. Allerede etablert boligområde. God tilgjengelighet via etablerte veger og god kvalitet på tilrettelagte grønne arealer i nærområde. Kort avstand til større friluftslivsog rekreasjonsområder. Transportbehov Gang/sykkelveg Vann og avløp Skolekapasitet/ barnehagebehov Høydeforskjell og avstand i forhold til sentrum kan medføre økt transportbehov. Utbyggingsforslaget har svært begrenset omfang, og vil dermed ha svært liten betydning i forhold til kapasitetsøkning på eksisterende vegnett. Utbyggingen bør imidlertid sees i sammenheng med øvrige utbyggingsforslag på Røyslimoen. Gang- og sykkelveger finnes mellom Røyslimoen og byen. Også etablert gangveger/fortausløsninger innen deler av Røyslimoen-området. Utbygging av boliger vil kreve små investeringer til utbygging av veg og VA-nett siden dette allerede er etablert i området. Røyslimoen skolekrets har kapasitet og barnehagen i området har noe kapasitet. Det legges opp til nye områder til offentlige formål i kommuneplanen. -/ / 22

113 Kollektivnett Bussforbindelse mellom Røyslimoen og byen eksisterer. Busstilbud for området vil kunne styrkes i fremtiden som følge av mer utbygging i Røyslimoen som egen bydel. Nye vegforbindelser vil kunne muliggjøre nye kollektivruter. Jordvern Utbygging beslaglegger skogsmark. Dyrket mark berøres ikke. Naturmangfold Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for dette vurderes som begrenset. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Potensialet vurderes som Kulturmiljø begrenset. Friluftsliv/ Utbygging berører ikke områder som er spesielt viktige for friluftsliv. Grønnstruktur Røyslimoen har kort avstand til skogsområder for friluftsliv/rekreasjon. Landskap/ Utbygging vurderes å ikke berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Estetikk Risiko og Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. God tilgjengelighet for sårbarhet utrykningskjøretøyer via etablerte veger. Forurensing/ Ingen kjente forurensningskilder eller problematiske forhold. Klima Andre forhold Konklusjon: Styrking av Røyslimoen som bydel vurderes som positivt og fortetting av allerede utbygde arealer er i tråd med nasjonale og kommunale føringer. Lite behov for investeringer for å igangsette utbyggingen. Fortettingen vil ikke berøre eksisterende bebyggelse mer en hva en må kunne forvente ved fortetting. Området er tatt inn i planen. Område 16 Røyslien - Veltlien Fakta/informasjon: Forslaget omfatter flere delområder sør og sørvest for Røyslimoen, og er basert på innspill fra grunneiere. Areal/arealbruk: Areal: ca. 3 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 11,5 daa Formål: Bolig Områdetype: B1 Antall boenheter: 3-35 Eiendom(mer): Flere Forslagstiller: Planråd AS Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Relativt kort avstand til bydelsfunksjoner på Røyslimoen. Utsikt og solforhold vil variere noe innenfor området, men området er relativt slakt. Kort avstand til friluftslivs- og rekreasjonsområder. Transportbehov Høydeforskjell i forhold til sentrum kan medføre økt transportbehov. - Gang/sykkelveg Gang- og sykkelveger finnes mellom Røyslimoen og byen. Nye vegforbindelser må etableres med gang- og sykkelveg. Vann og avløp Utbyggingsvolumet vil kreve utbygging av offentlig ledningsnett. -/ Skolekapasitet/ barnehagebehov Røyslimoen og/eller Søre Ål skolekrets. Omfattende utbygging vil kunne medføre utfordringer mht. skolekapasitet. Det avsettes areal for barnehage / Kollektivnett innenfor området. Bussforbindelse mellom Røyslimoen og byen eksisterer. Busstilbud for området vil kunne styrkes i fremtiden som følge av mer utbygging i Røyslimoen som egen bydel. Nye vegforbindelser vil kunne muliggjøre nye kollektivruter. Jordvern Området består overveiende av skogsmark. Mindre arealer med dyrka / 23

114 mark og gjengrodd dyrka mark forekommer i området. Arealer i aktiv drift og gårdstun må ivaretas i detaljplanleggingen. Naturmangfold Området består av skogsmark og gjengrodd kulturmark. Gran er dominerende treslag. Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området, og potensialet for slike vurderes som begrenset. Jordsmonnet fremstår som fattig i mye av området, og bare lite krevende planter har blitt påvist. Skogen er preget av skogbruk og at skog stedvis ser ut til å være etablert på tidligere kulturmark. Kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Potensialet vurderes som Kulturmiljø begrenset, men må avklares. Friluftsliv/ Utbygging berører ikke områder som er spesielt viktige for friluftsliv. Grønnstruktur Røyslimoen har kort avstand til skogsområder for friluftsliv/rekreasjon. Eventuelle stier må ivaretas. Landskap/ Estetikk Utbygging vurderes å ikke berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Høyspentlinjer går gjennom området, og det må etableres tilstrekkelig byggeavstand og/eller jordkabel. Forurensing/ Ingen spesielle utfordringer i utbyggingsområdet. Utbygging sør for -/ Klima sentrum kan bidra til utfordringer vedrørende luftkvalitet i sentrum på grunn av økt biltrafikk inn mot og gjennom byen. Andre forhold Boligutbygging kan utløse behov for betydelig utbygging av infrastruktur i form av veger og vann- og avløp. Økt trafikkbelastning på Messenlivegen. Det kan være behov for en vegforbindelse mellom Åsmarkvegen og Messenlivegen, og mulig trase for denne er angitt i kommuneplanens arealdel. Det må gjennomføres trafikkanalyse før utbygging av område rekkefølgebestemmelse i planforslaget. -/ Konklusjon: Styrking av Røyslimoen som bydel vurderes som en positiv effekt av utbygging i dette området. Utbyggingsområdet vurderes å være i liten konflikt med jordvern, kulturminner, landskap og biologisk mangfold. Avstand til sentrum og muligheter for at utbygging i dette området utløser økt bilbruk og belastning på eksisterende innfartsveger til byen er en ulempe. Utbygging vil imidlertid kunne danne bedre grunnlag for kollektivtilbud. Utbyggingsområdene sør for byen krever trafikkvurdering av kapasitet, trafikkavvikling og mulige tiltak. Området er tatt inn i planen med krav om trafikkutredning. Området er redusert etter mekling både i areal og antall boenheter, jf. revidert planbeskrivelse og plankart. Område 18 Leirvika. Status: Justert avgrensning på grunn av hensyn til bekkedrag og kulturminne Fakta/informasjon: Lite område i tilknytning til eksisterende boliger ved Kastrudvegen/Leirvika. Areal/arealbruk: Areal: 16 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 2 daa. Formål: Bolig Områdetype: B1 Antall boenheter: 7-1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier(e): O.H Akeleye Braastad Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Noe skyggefullt siden det ligger på vestsida, men ellers god beliggenhet. / Landlige omgivelser. Begrenset tilbud mht. grende- og bydelsfunksjoner. Transportbehov Avstand og beliggenhet kan medføre behov for bilbruk. Gang/sykkelveg Gang- og sykkelveg fram til området fra Vingnes langs Jørstadmovegen. Vann og avløp Utbygging krever tilkobling til offentlig ledning langs Jørstadmovegen. 24

115 Dette vurderes som greit. Skolekapasitet/ Vingar skolekrets. Begrenset antall boliger medfører liten virkning på / barnehagebehov skolekapasitet. Utbyggingen vil styrke Vingar som grendeskole. Kollektivnett Kollektivtilbud i Kastrudvegen. Jordvern Utbygging berører ikke dyrka mark i aktiv drift. Naturmangfold Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for slike vurderes som begrenset, og utbygging vurderes å være av liten betydning. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner i området er ikke kjent, men må avklares. Kulturmiljø Eldre kirkegård finnes i området denne er ikke vurdert som fredningsobjekt. Friluftsliv/ Utbygging berører ikke områder som er spesielt viktige for friluftsliv. Gode Grønnstruktur friluftslivsforbindelser til turområder i Fåberg vestside. Landskap/ Estetikk Utbygging vurderes å ikke berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Risiko og sårbarhet Det er kjent høye verdier av radon fra boliger i nærområdet. Dette tilsier at - det ved utbygging må tas særlige hensyn, og at det kan være aktuelt med mer omfattende tiltak enn normalt. Ellers ingen. Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Klima Andre forhold Konklusjon: Utbyggingen har overvekt av positive konsekvenser. Den gir tilbud til alternative boligtomter som styrker grendemiljøet på Vingnes og i Fåberg. Området er tatt inn i planen. Leirvika kirkegård avsettes til formål grønnstruktur - kulturmiljø. Området er redusert mot bekken. Område 19 Berg Fakta/informasjon: Området ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse langs Døsvegen. Areal/arealbruk: Areal: 16,5 daa. Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 3,8 daa Formål: Bolig Områdetype: B1 Antall boenheter: 7-1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: 14/8 Eier: Astrid Krum Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Solrikt. Enkelte tettstedfunksjoner finnes i tilknytning til Vingrom. Kort avstand til skogsområder. Transportbehov Avstand og beliggenhet medfører behov for bruk av bil. Nærhet til - arbeidsplasser i Vingrom. Gang/sykkelveg Det er ikke gang- og sykkelveg langs Døsvegen, og utbygging i dette området kan medføre behov for etablering av dette. Gang- og sykkelforbindelse til Burmavegen er et alternativ. - Vann og avløp Utbygging krever tilknytning til offentlige ledninger. Prosjektering av dette for eksisterende bebyggelse langs Døsvegen pågår, og det forutsettes at eventuell ny bebyggelse knyttes til offentlig ledning. Skolekapasitet/ Tilhører Vingrom skolekrets. Begrenset antall nye boliger vurderes å ha en 25

116 barnehagebehov ubetydelig virkning på skolekapasiteten. Kollektivnett Det er begrenset busstilbud for området. Vingrom sentrum har imidlertid -/ kollektivtilbud til byen og langs E6, men noe avstand i forhold til dette. Jordvern Byggeområdet berører noe dyrka mark, men denne vurderes som -/ marginal og er ikke i aktiv drift. Naturmangfold Det er ikke kjent spesielt verdifulle naturtyper eller artsforekomster i området, og potensialet for dette vurderes som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, men må avklares. Kulturmiljø Friluftsliv/ Utbygging berører ikke områder som er spesielt viktige for friluftsliv. Kort Grønnstruktur avstand til store friluftsområder og tilrettelagt badeplass. Landskap/ Estetikk Utbyggingen vurderes ikke å berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Avstand i forhold til byen kan Klima bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Andre forhold Konklusjon: Området har totalt sett liten/mindre vesentlig konsekvens i forhold til utredningstemaene. Transportbehov og manglende gang- og sykkelveg er ulemper, og kan gjøre det aktuelt å ta ut området fra planforslaget. Utbygging forutsetter etablering av VA-ledninger i området Burmavegen og Døsvegen. Utbygging vil kunne styrke Vingrom som tettsted/grend. Området er tatt inn i planen. Område 2 Haugerenga vest Fakta/informasjon: Området ligger langs Elveskarvegen og er i gjeldende kommuneplanens arealdel avsatt som næringsareal. Næringsvirksomhet kan være vanskelig å realisere i dette området, og arealet ønskes omdisponert til boligformål. Areal/arealbruk: Areal: 3 daa. Nåværende arealbruk: Avsatt til industriformål i gjeldende kommuneplan Areal dyrka mark: daa Formål: Bolig Områdetype: B1 Antall boenheter: ca. 2 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier: Marit Olive Lindstad Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området kan være noe skyggefullt. Enkelte tettstedfunksjoner finnes i tilknytning til Vingrom. Boligområdet blir en forlengelse av bebyggelsen innover langs Elveskarvegen og vil generelt styrke dette bomiljøet. / Transportbehov Gang/sykkelveg Vann og avløp Avstand til byen/sentrum kan bidra til transportavhengighet og bruk av bil. Enkelte tettstedfunksjoner finnes i Vingrom sentrum. Kort avstand til skole og enkelte arbeidsplasser i Vingrom. Det er ikke gang- og sykkelveg til området. Trafikkbelastning vurderes som begrenset. Alternative forbindelser for myke trafikkanter på deler av strekningen. Utbygging forutsetter tilkobling til offentlige vann- og avløpsledninger. VAledninger er under prosjektering innover Elveskarvegen. Tilhører Vingrom skolekrets Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Vingrom sentrum har kollektivtilbud til byen og langs E6. Jordvern Utbygging berører ikke dyrka mark. Området er fra tidligere avsatt til -/ 26

117 nærings/industriformål i kommuneplanens arealdel. Naturmangfold Området består av løvblandingsskog og krattskog. Området vurderes å ha begrensede kvaliteter for biologisk mangfold. Flommark langs Rinda er preget av at det er gjennomført sikringstiltak langs elva. Det er ikke kjent spesielt verdifulle naturtyper og artsforekomster i området for utbygging og potensialet for dette vurderes som begrenset. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, men må avklares. Kulturmiljø Friluftsliv/ Utbygging berører ikke områder som er spesielt viktige for friluftsliv. Kort Grønnstruktur avstand til skogsområder og idrettsanlegg. Landskap/ Estetikk Området for eventuell utbygging ligger i dalbunnen og utbygging vil være av liten landskapsmessig betydning. Risiko og sårbarhet Det er ikke kjent spesielt problematiske temaer. Bygging på arealer i dalbunnen kan kreve at det gjøres vurderinger i forhold til flom i Rinda. Det er gjennomført sikringstiltak langs Rinda på strekningen forbi det foreslåtte byggeområdet. Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Avstand i forhold til byen kan Klima bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Andre forhold Atkomstveg kan medføre utfordringer i forhold til økt trafikkbelastning og eksisterende bebyggelse langs ytre deler av Elveskarvegen. - Konklusjon: Området har totalt sett liten/mindre vesentlig konsekvens i forhold til utredningstemaene. Skyggefull beliggenhet og atkomstforhold kan tale i mot boligbygging. Området vurderes som bedre egnet til boliger enn industri/næring. Kort avstand til Vingrom sentrum med enkelte funksjoner og skole vurderes som positivt. Utbyggingen vil styrke Vingrom som tettsted/grend. Området omdisponeres til boligformål i planen. Område 21 Saksumdal. Status: Området sentralt avsettes til boligformål med plankrav områdenummer 2, jf. revidert plankart Fakta/informasjon: Forslaget omfatter en begrenset utvidelse av områder avsatt i gjeldende kommuneplan for spredt boligbygging i Saksumdal. Forslaget omfatter ikke vesentlig flere boenheter enn i gjeldende arealdel, men bidrar til noe større fleksibilitet mht. muligheter for utbygging og bedre utnyttelse av kommunale investeringer i offentlige avløpsledninger. Lokaliseringskriteriene for spredt boligbygging er lagt til grunn for utvelgelsen av arealer. Området sentralt er tilrettelagt for en noe høyere botetthet enn de øvrige arealene. Det avsettes derfor som boligformål med plankrav. Areal/arealbruk: Areal: Flere delområder Nåværende arealbruk: LNF og LNF2 med spredt boligbygging Areal dyrka mark: 31,5 daa. Formål: Spredt boligbygging og boligbebyggelse med plankrav Områdetype: LNFb og områdetype B1 Antall boenheter LNFb: ca. 4 Antall boenheter B1: 2-3 Eiendom(mer): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området vurderes som attraktivt mht. spredt boligbygging, og som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder. Utbygging vil skje i form av enkelttomter og mindre klynger. Kort avstand til grendeskole. Transportbehov Avstand og beliggenhet bidrar til bruk av bil til byen/sentrum og servicefunksjoner. -/ 27

118 Gang/sykkelveg Ingen gang- og sykkelveg i området. Trafikkbelastning vurderes som begrenset. Vann og avløp Det pågår utbygging av offentlig avløpsanlegg for deler av Saksumdal. Ny bebyggelse forutsetter i hovedsak tilknytning til offentlig anlegg. Skolekapasitet/ Saksumdal skolekrets. Begrenset utbygging vurderes å ha en begrenset barnehagebehov virkning på skolekapasiteten. Kollektivnett Begrenset busstilbud mellom Saksumdal og byen. Økt boligbygging kan gi - grunnlaget for bedret kollektivtilbud. Jordvern Utbygging berører enkelte arealer med dyrka mark som ikke er i aktiv drift /- eller som vurderes som marginal mht. jordbruk. Naturmangfold Det er betydelige kvaliteter mht. biologisk mangfold i deler av Saksumdal. Nye områder for boligbygging berører ikke viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster. Kulturminner/ Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i områdene som er avsatt Kulturmiljø til spredt boligbygging. Forholdet til kulturminner må avklares for deler av de nye områdene. Generell aktsomhetsplikt. Friluftsliv/ Utbygging berører ikke områder som er viktige for friluftsliv. Kort avstand til Grønnstruktur områder for rekreasjon/friluftsliv. Landskap/ Estetikk Utbygging vurderes å i begrenset grad berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Avstand i forhold til byen kan -/ Klima bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Andre forhold Konklusjon: Forslaget er en begrenset utvidelse i forhold til det som tidligere har vært avsatt for spredt boligbygging i Saksumdal. Det legges opp til nye arealer for boliger øst i grenda, samt et lite areal i vest. Forslaget bidrar til noe større valgmuligheter med tanke på utbygging. Tilrettelegging for spredt boligbygging her vurderes som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder, og vil bidra til å styrke grenda. Området er tatt inn i planen. 28

119 5.3 LNFb-områder LNFb: Søre Ål. Status: Flere områder er tatt ut i revidert plan Fakta/informasjon: Det avsettes mindre arealer for spredt boligbygging langs Hamarvegen fra Søre Ål skole til Tøndevold. Lokaliseringskriteriene for spredt boligbygging er lagt til grunn for utvelgelsen av arealer. Områdene er sentrumsnære og ved utbygging av tre eller flere boenheter kreves reguleringsplan. Areal/arealbruk: Areal: Flere delområder Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 18,9 daa Formål: Bolig Områdetype: LNFb Antall boenheter: ca. 1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier(e): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Områdene for boliger er relativt nær byen. Området vurderes som attraktivt mht. spredt boligbygging, og som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder. Utbygging vil skje i form av enkelttomter og mindre klynger. Plass til lekearealer må avsettes ved regulering av enkeltområder. Transportbehov Relativt kort avstand til byen og begrenset høydeforskjell. / Gang/sykkelveg Gang- og sykkelveg langs Hamarvegen. Vann og avløp Muligheter for tilknytning til offentlige vann- og avløpsledninger. Skolekapasitet/ Områdene hører til Søre Ål skolekrets. Begrenset antall nye boliger barnehagebehov vurderes å ha ubetydelig virkning på skolekapasiteten. Kollektivnett God kollektivdekning. Jordvern Områdene omfatter restarealer mellom eksisterende dyrka mark. I deler av områdene vil ny bebyggelse fortette eksisterende boligklynger/spredt bebyggelse. Mindre arealer med dyrka mark kan bli berørt. - Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Ingen spesielle artsforekomster eller spesielt viktige naturtyper er kjent, men enkelte områder kan ha funksjon (hekkebiotoper, skjul, næringssøk) for fugl/vilt. Kantsoner mot dyrka mark og mosaikk i jordbrukslandskapet kan bli negativt berørt. Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, men det kan stedvis være potensiale for funn av dette. Det kan være behov for undersøkelser av kulturminner. Generell aktsomhetsplikt. Områdene berører ikke sti- og løyepenett, eller viktige områder for friluftsliv. Grønnstruktur i kulturlandskapet kan bli noe berørt. I deler av områdene vil ny bebyggelse fortette eksisterende boligklynger/spredt bebyggelse. Grønnstruktur i kulturlandskapet kan bli noe berørt. Utbygging vurderes å kunne berøre enkelte landskapskvaliteter negativt. Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Ved et av delområdene for boliger har det tidligere vært en bensinstasjon hvor oljeforurenset grunn kan forekomme. Hensyn til støy langs Hamarvegen. Forurensing/Klima Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Andre forhold Lite behov for utbygging av infrastruktur for områdene.langs -/ Hamarvegen må det avsettes byggegrenser iht. krav fra Vegvesenet. -/ -/ - 29

120 Konklusjon: Begrenset transportbehov, gang- og sykkelveg, samt kollektivtilbud kan tale for flere boliger i dette området. Fortetting i forbindelse med enkelte eksisterende boligklynger kan være akseptabelt. Hensynet til kulturlandskapet, biologisk mangfold og landbruk kan tale i mot. Arealene som beholdes for boligutbygging avsettes til boligbebyggelse med krav til reguleringsplan for 3 eller flere boenheter. LNFb: Nordre Ål. Status: Noen områder er tatt ut i revidert plan Fakta/informasjon: Gudbrandsdalsvegen Gamlevegen, inkludert Bælafaret, Sannheimsvegen. Områdene omfatter flere arealer for spredt boligbygging på restarealer i tilknytning til eksisterende spredt bebyggelse. Lokaliseringskriteriene for spredt boligbygging er lagt til grunn for utvelgelsen av areaer. Områdene er sentrumsnære og ved utbygging av fire eller flere boenheter kreves reguleringsplan. Areal/arealbruk: Areal: Flere delområder Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 5,9 daa Formål: Boliger Områdetype: LNFb Antall boenheter: 1 Eiendom(mer): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Områdene for boliger er relativt nær byen. Området vurderes som attraktivt mht. spredt boligbygging, og som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder. Utbygging vil skje i form av enkelttomter og mindre klynger. Plass til lekearealer må avsettes ved regulering av enkeltområder. Transportbehov Relativt kort avstand til byen og begrenset høydeforskjell. / Gang/sykkelveg Gang- og sykkelveg mellom Fåberg og byen. Gamlevegen lite trafikkbelastet. Vann og avløp Muligheter for tilknytning til offentlige vann- og avløpsledninger. Skolekapasitet/ Områdene hører til Ekrom skolekrets. Begrenset antall nye boliger barnehagebehov vurderes å ha begrenset virkning på skolekapasiteten. Kollektivnett Bussforbindelse mellom Fåberg/HiL og byen, samt mellom Ekrom og byen. Jordvern Områdene omfatter restarealer mellom eksisterende dyrka mark. I deler av områdene vil ny bebyggelse fortette eksisterende boligklynger/spredt bebyggelse. Mindre arealer med ikke oppdyrket, men dyrkbar jord kan bli berørt. -/ Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Områdene omfatter i første rekke partier med krattskog og løvblandingsskog. Ingen spesielle artsforekomster eller spesielt viktige naturtyper er kjent, men enkelte områder kan ha funksjon (hekkebiotoper, skul, næringssøk) for fugl/vilt. Kantsoner mot dyrka mark og mosaikk i jordbrukslandskapet kan bli negativt berørt. Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, men det kan stedvis være potensiale for funn av dette. Det være behov for undersøkelser av kulturminner. Generell aktsomhetsplikt. Gamlevegen har kulturhistorisk verdi/ betydning. Friluftsliv/ Områdene berører ikke sti- og løyepenett eller viktige områder for -/ -/ 3

121 Grønnstruktur friluftsliv. Kulturlandskapet nord for byen er attraktivt for rekreasjon. Grønnstruktur i kulturlandskapet kan bli noe berørt. Landskap/ Estetikk I deler av områdene vil ny bebyggelse fortette eksisterende boligklynger/spredt bebyggelse. Grønnstruktur i kulturlandskapet kan bli noe berørt. Utbygging vurderes å kunne berøre enkelte landskapskvaliteter negativt. - Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Forurensing/ Områdene inngår i restriksjonssone for Korgen vannverk. Ny Klima bebyggelse vurderes å ikke være problematisk i forhold til drikkevannskilden/ restriksjoner. Utover dette ingen kjente risikofaktorer. Andre forhold Lite behov for utbygging av infrastruktur for de fleste av områdene. Langs Gudbrandsdalsvegen og i områder ned mot jernbanen må det avsettes byggegrenser iht. krav fra Vegvesenet og Jernbaneverket. -/ Konklusjon: Begrenset transportbehov, gang- og sykkelveg, samt kollektivtilbud kan tale for flere boliger i dette området. Fortetting i forbindelse med enkelte eksisterende boligklynger kan være akseptabelt. Hensynet til kulturlandskapet og landbruk kan tale i mot. Det beholdes noen få arealer for spredt boligbygging som fortetting i eksisterende boligområder. Det er krav til reguleringsplan for 3 eller flere boenheter. LNFb: Roterud Fakta/informasjon: Forslaget omfatter en videreføring av områder avsatt for spredt boligbygging i Roterud. Enkelte områder er tatt ut i forhold til gjeldende kommuneplans arealdel. Begrunnelsen for å ta ut arealer er at disse vurderes som dårlig egnet mht. grunnforhold/avløpsløsninger. Nye innspill til LNFb-områder i Roterud er ikke tatt inn i planforslaget. Lokaliseringskriteriene for spredt boligbygging er lagt til grunn for utvelgelsen av arealer. Areal/arealbruk: Areal: Flere delområder Nåværende arealbruk: LNF2 med spredt boligbygging Areal dyrka mark: 2,3 daa Formål: Spredt boligbygging Områdetype: LNFb Antall boenheter: 5-6 Eiendom(mer): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området vurderes som attraktivt mht. spredt boligbygging, og som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder. Utbygging vil skje i form av enkelttomter og mindre klynger. Transportbehov Beliggenhet og avstand til byen/sentrum bidrar til bruk av bil. - Gang/sykkelveg Det er gang- og sykkelveg langs Messenlivegen og store deler av LNFbområdet vil kunne nyttiggjøre seg dette. Vann og avløp I store deler av området forutsettes det at avløpsløsninger kan finnes på stedet. Mulighetene til å etablere avløpsløsninger kan stedvis være utfordrende/begrensede, og utelukke enkelte områder for boligbygging. Grunneiere må ta initiativ til og bekoste tilknytning til offentlig ledning. -/ Skolekapasitet/ Røyslimoen skolekrets. Begrenset utbygging vurderes å ha en ubetydelig barnehagebehov virkning på skolekapasiteten. Kollektivnett Det er begrenset busstilbud langs Messenlivegen Jordvern Utbygging berører ikke dyrka mark i aktiv drift, men det er innslag av arealer som ikke er i aktiv drift. Ny plan medfører ikke endringer. Naturmangfold Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i områder for boligbygging. Potensiale for slike vurderes som begrenset. 31

122 Kunnskapsgrunnlaget vurderes som relativt godt. Kulturminner/ Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i områdene som er avsatt Kulturmiljø til spredt boligbygging. Potensialet vurderes som begrenset. Generell aktsomhetsplikt. Friluftsliv/ Utbygging berører ikke områder som er viktige for friluftsliv. Kort avstand til Grønnstruktur områder for rekreasjon/friluftsliv. Landskap/ Estetikk Utbygging vurderes i begrenset grad å berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Avstand og høydeforskjell i -/ Klima forhold til byen kan bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Andre forhold Konklusjon: Områdene er avsatt til spredt boligbygging i eksisterende arealdel til kommuneplanen. Enkelte delområder tas ut pga. problematiske avløpsforhold. Nye områder tas ikke inn. Tilrettelegging for spredt boligbygging her vurderes som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder, og vil bidra til å styrke grenda. Områdene er tatt inn i planen som spredt boligbygging. LNFb: Rudsbygd Fakta/informasjon: Lokaliseringskriteriene for spredt boligbygging er lagt til grunn for utvelgelsen av arealer. Areal/arealbruk: Areal: Nåværende arealbruk: LNF2 med spredt boligbygging Areal dyrka mark: 4,8 daa Formål: Spredt boligbygging Områdetype: LNFb Antall boenheter: 5-1 Eiendom(mer): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området vurderes som attraktivt mht. spredt boligbygging, og som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder. Utbygging vil skje i form av enkelttomter og mindre klynger. Sørvestvendt og solrikt. Landlige omgivelser. Noe avstand til funksjoner og servicetilbud. Kort avstand til grendeskole. Transportbehov Beliggenhet og avstand til byen/sentrum og servicefunksjoner bidrar til - bruk av bil. Gang/sykkelveg Det er gang- og sykkelveg langs Gausdalsvegen. Vann og avløp Utbygging forutsetter tilknytning til offentlig ledning langs Gausdalsvegen. Skolekapasitet/ Buvollen skolekrets. Begrenset utbygging vurderes å ha en ubetydelig barnehagebehov virkning på skolekapasiteten. Kollektivnett Det er busstilbud langs Gausdalsvegen. / Jordvern Utbygging berører ikke dyrka mark i aktiv drift. Naturmangfold Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i områder for boligbygging. Potensialet for slike vurderes som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som begrenset. Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i områdene som er avsatt til spredt boligbygging, men det er kjent kulturminner i området, og dette må avklares. Generell aktsomhetsplikt. Utbygging berører ikke områder som er viktige for friluftsliv. Kort avstand til områder for rekreasjon/friluftsliv. -/ 32

123 Landskap/ Estetikk Utbygging vurderes i begrenset grad å berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Avstand i forhold til byen kan -/ Klima bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Andre forhold Konklusjon: Tilrettelegging for spredt boligbygging her vurderes som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder, og vil bidra til å styrke grenda. Områdene er tatt inn i planen som spredt boligbygging. LNFb: Saksumdal. Status: Områder mot øst er tatt ut i revidert plan. Del av område avsatt til boligformål med plankrav områdenummer 2, jf. revidert plankart Fakta/informasjon: Forslaget omfatter en begrenset utvidelse av områder avsatt i gjeldende kommuneplan for spredt boligbygging i Saksumdal. Forslaget omfatter ikke vesentlig flere boenheter enn i gjeldende arealdel, men bidrar til noe større fleksibilitet mht. muligheter for utbygging og bedre utnyttelse av kommunale investeringer i offentlige avløpsledninger. Lokaliseringskriteriene for spredt boligbygging er lagt til grunn for utvelgelsen av arealer. Areal/arealbruk: Areal: Flere delområder Nåværende arealbruk: LNF og LNF2 med spredt boligbygging Areal dyrka mark: 31,5 daa. Forslag: Formål: Spredt boligbygging Områdetype: LNFb Antall boenheter LNFb: ca. 4 Eiendom(mer): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området vurderes som attraktivt mht. spredt boligbygging, og som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder. Utbygging vil skje i form av enkelttomter og mindre klynger. Kort avstand till grendeskole. Transportbehov Gang/sykkelveg Vann og avløp Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Jordvern Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Avstand og beliggenhet bidrar til bruk av bil til byen/sentrum og servicefunksjoner. Ingen gang- og sykkelveg i området. Trafikkbelastning vurderes som begrenset. Det pågår utbygging av offentlig avløpsanlegg for deler av Saksumdal. Ny bebyggelse forutsetter i hovedsak tilknytning til offentlig anlegg. Saksumdal skolekrets. Begrenset utbygging vurderes å ha en ubetydelig virkning på skolekapasiteten. Begrenset busstilbud mellom Saksumdal og byen. Økt boligbygging kan gi grunnlaget for bedret kollektivtilbud. Utbygging berører enkelte arealer med dyrka mark som ikke er i aktiv drift eller som vurderes som marginal mht. jordbruk. Det er betydelige kvaliteter mht. biologisk mangfold i deler av Saksumdal. Nye områder for boligbygging berører ikke viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i områdene som er avsatt til spredt boligbygging. Forholdet til kulturminner må avklares for deler av de nye områdene. Generell aktsomhetsplikt. Utbygging berører ikke områder som er viktige for friluftsliv. Kort avstand til områder for rekreasjon/friluftsliv. -/ - /- 33

124 Landskap/ Estetikk Utbygging vurderes å i begrenset grad berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Avstand i forhold til byen kan -/ Klima bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Andre forhold Konklusjon: Forslaget er en begrenset utvidelse i forhold til det som tidligere har vært avsatt for spredt boligbygging i Saksumdal. Det legges opp til nye arealer for boliger øst i grenda, samt et lite areal i vest. Forslaget bidrar til noe større valgmuligheter med tanke på utbygging. Tilrettelegging for spredt boligbygging her vurderes som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder, og vil bidra til å styrke grenda. Området sentralt er avsatt til boligformål med plankrav. Områdene som ble foreslått mot øst er tatt ut på grunn av konflikter i forhold til kulturminnevern og jordvern. Øvrige arealer er tatt inn i planen som spredt boligbygging. 34

125 5.4 Næringsarealer Område 42 Søre Ål Hagefeltet. Status: Avsatt til boligformål på nedre del og næringsformål øvre del Fakta/informasjon: Området ligger vest for Hamarvegen på Søre Ål og er tidligere avsatt til næringsformål. Areal/arealbruk: Areal: ca.41 daa Nåværende arealbruk: Avsatt til næringsformål. Areal dyrka mark: 13,5 daa Formål: Næringsarealer for industri, lager og produksjon Områdetype: N3 Eiendom(mer): Næringsdelen er privat eid. Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Bokvalitet Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, vann og avløp Jordvern/Landbruk Området vurderes som attraktivt for næringsetablering. Området ligger gunstig plassert geografisk i Søre Ål. Også attraktivt til boligformål; nærhet til bydelssenter og sentrum, solrikt, utsikt, mv. I en kombinasjon med næring må det tas hensyn til hvilke næringsformål som lar seg kombinere med boliger, jf. bokvalitetskriterier. Lite transportbehov da området ligger langs hovedveger og kollektivakser. Trafikkutvikling synliggjort i KDP TT. Utbyggingen vil ikke endre forutsetningene, men viktig at handelsutviklingen begrenses slik at funksjonene betjener Søre Ål og ikke skaper trafikk fra andre siden av byen. Kollektivtilbudet er bra. Eksisterende vann- og avløp ligger tett opptil området. Gang- og sykkelveg helt inn til sentrum. Utbygging vil belaste Bankenkrysset. Konsekvenser er synliggjort i KDP TT. Området berører dyrka mark. Utbyggingsformålet foreslås på arealer avsatt som næringsområde i gjeldende plan. Naturmangfold Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for dette vurderes som begrenset. Konsekvenser vurderes å være av liten betydning. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Generell aktsomhets- og Kulturmiljø undersøkelsesplikt i forbindelse med reguleringsplan. Friluftsliv/ Ingen konflikt i forhold til friluftsliv. Det er god nærhet til attraktive Grønnstruktur friluftsområder, sti og skiløypenett. Det er sikret en grønnstruktur på sørog vestsiden av planområdet (jf. plankartet). Landskap/Estetikk Området vil kunne bli eksponert ved høy bebyggelse. For å utnytte -/ arealressursene, bør arealene her bebygges i flere etasjer. Det er sikret en grønnstruktur på sør- og vestsiden av planområdet (jf. plankartet). Risiko og Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko- og sårbarhet er ikke sårbarhet kjent. Forurensing/Klima Nærhet til landbruksvirksomhet kan medføre luktplager i perioder av året. -/ Ellers ingen konkrete forurensningskilder. Andre forhold Kombinasjonen næring/bolig kan være en utfordring mht. bokvalitet. -/ Konklusjon: Området er i kommunalt eie, og kommunen kan med dette tilby og utvikle tilgjengelige næringsarealer. Det bør åpnes for mulig kombinert utbyggingsformål der det også tilrettelegges for boliger. Bokvalitetene er positive, og nærheten til et bydelssentrum tilsier at området bør avsettes til boligformål. For å unngå eksponering i landskapet, skjerming mot dyrka mark og sikring av grønne forbindelser mellom / 35

126 eksisterende og framtidige utbyggingsområder er det avsatt en hensynssone for grønnstruktur som skjermer eksponeringen mot vest og sør. Utforming av reguleringsplan bør vurderes med tanke på sårbarhet for eksponering. Tidligere avsatt område er tatt inn med boligformål på nedre del, og næringsformål på øvre del, jf. område 7 Område: Hovemoen sør. Status: Området er avsatt til forsvarsvirksomhet i revidert plan Fakta/informasjon: Området omfatter del av Forsvarets eiendom på Hovemoen. Forsvaret vurderer å avhende store deler av dette arealet til sivilt formål og ønsker å utvikle arealet til ulike typer næringsformål. De har signalisert et ønske om samarbeid med kommunen om en felles reguleringsplan for resten av Hovemoen som ikke er regulert. Det er utarbeidet en arealbruksplan for Hovemoen som skal ligge til grunn for framtidig regulering av arealene. Areal/arealbruk: Areal: Nåværende arealbruk: Regulert til ulike næringsformål. Areal dyrka mark: daa Formål: Militært formål Eiendom(mer): Eier: Forsvaret Forslagsstiller: Skifte eiendom Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, Vann og avløp Området vurderes som attraktivt for lokalisering næringsvirksomhet for områder som ikke skal knyttes direkte opp mot sentrum. Området ligger lett tilgjengelig fra E6, attraktivt for næringsutvikling som bør lokaliseres i utkanten av sentrum. Infrastruktur må bygges ut. Noe transportbehov da området ikke er bygget ut med kollektivnett eller gang/sykkelveger. God tilgjengelighet til E6 uten å måtte belaste atkomstveger via sentrum. Ikke sentralt i forhold til sentrums kollektivtilbud. Det er eksisterende infrastruktur i området når det gjelder vann, avløp og el-teknikk. Avhengig av hvilke virksomheter som kan etablere seg i området kreves relativt store investeringer til hovedatkomst inn i området. Jordvern/Landbruk Ikke dyrket mark. Naturmangfold Området består av skogsmark og arealer preget av masseuttak. Det er en mulig hekkelokalitet for hønsehauk i området. Potensialet for sårbare arter vurderes som begrenset. Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv /Grønnstruktur Ingen registrerte forekomster av kulturminner. Området antas å være intensivt brukt av forsvaret og funn av kulturminner dermed lite sannsynlig. Nærhet til friluftsområdet langs Lågen, og interne turvegsystemer i Hovemoen kan kreve spesielle hensyn. Utbygging av området må / -/ 36

127 Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/Klima gjennom detaljplanlegging sikre sammenhengende grønnstrukturer inn og ut av området. Området fremstår i dag som ubebygd selv om det er regulert til næringsformål. Det er viktig å begrense og tilpasse en utbygging til landskapet og bevare vegetasjon mot tilgrensende friluftsområder og Lågen slik at landskapet ikke forringes. Området ligger i sikringssonen for Lillehammer vannverk. Størstedelen av arealet ligger innenfor strengeste restriksjonssone og enhver form for utbygging vil være problematisk. Utbygging av området krever ROSanalyse på detaljnivå. Virksomhet knytta til masseuttakene i Hovemoen kan medføre støy og støvplager. Før området kan bygges, ut må konsekvensene av dette utredes nærmere. Andre forhold Konklusjon: Utbygging av området har flere positive konsekvenser for lokalisering av næring som ikke bør være eller trenger å være sentrumsnær. En utbygging i dette området vil måtte ta særlig hensyn til Korgen vannverk. Arealet som ligger innenfor strengeste restriksjonssone anbefales på denne bakgrunn tilbakeført til grønnstruktur dersom forsvaret ikke lenger skal ha sin virksomhet her. Resten av området kan utvikles til virksomheter som lar seg forene med restriksjonene for drikkevannforsyningen. Det må sikres akseptabel atkomst til området. Området er avsatt i planen til militært formål Forsvaret

128 5.5 Fritidsbebyggelse Område 5: Nordseter HV-leiren endret arealbruk på tidligere avsatt forsvarseiendom Fakta/informasjon: Området ligger ved Landetjern på Nordseter. Tidligere arealet for Forsvaret HV-leir. Forsvaret har ikke lenger noen virksomhet her, og arealet er tilbakeført grunneier. Areal/arealbruk: Areal: ca. 75 daa Nåværende arealbruk: Forsvarsvirksomhet. Areal dyrka mark: daa Formål: Fritidsbebyggelse og turistformål. Områdetype: F1/N5 Eiendom(mer): En grunneier Forslagsstiller: Privat grunneier Tema Analyse Konsekvens Kvalitet for fritidsog turistformål Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, Vann og avløp Området vurderes som attraktivt for lokalisering for fritids- og turistformål nær sentrum av Nordseter. Eksisterende tidligere oppførte bebyggelse til forsvarsformål bør utnyttes til å styrke Nordseter som destinasjon. Området ligger lett tilgjengelig, attraktivt for næringsutvikling som bør lokaliseres i utkanten av sentrum. God tilgjengelighet og kapasitet via Nordsetervegen. Beliggenheten er svært sentralt på Nordseter som har et godt kollektivtilbud med buss mot Sjusjøen og Lillehammer sentrum. Det er utbygget infrastruktur i området. En større utbygging av området vil imidlertid kreve utbyggingsinvesteringer til veg, vann, avløp og el-teknisk utbygging. Jordvern/Landbruk Ikke dyrket mark, men skogområder omkring eksisterende bebyggelse. Naturmangfold Sårbare naturtyper eller artsforekomster er ikke kjent. Området er preget av bebyggelse og veger. Potensialet for krevende naturtyper og arter er begrenset. Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/Klima Ingen kjent konflikt med kulturminner/kulturmiljøer. En tilrettelegging og ivaretakelse av eksisterende turvegnett og friluftslivskvaliteter i området må ivaretas i regulering av området. Helhetlig plan kan gjøre tilgjengeligheten bedre. Området fremstår i dag som beskjedent utbygget. Det er viktig å begrense og tilpasse en utbygging til landskapet og bevare vegetasjon mot tilgrensende friluftsområder og området ned mot Landetjernet slik at landskapet ikke forringes. Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko- eller samfunnssikkerhet er ikke kjent, men viktig med tilrettelegging for utrykningskjøretøyer. Kan være forurensning etter forsvarets virksomhet på stedet. Ved tiltak i grunnen må området analyseres og konsekvensene utredes. Andre forhold Konklusjon: Området vurderes som attraktivt for lokalisering for fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål i sentrum av Nordseter. Eksisterende tidligere oppførte bebyggelse til forsvarsformål bør utnyttes til å styrke Nordseter som destinasjon. Arealer for forsvarsvirksomhet endres til kombinert formål for fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål. / 38

129 Område 51: Nordseter ny fritidsbebyggelse. Status: Endret avgrensning av området i revidert plan Fakta/informasjon: Området ligger sør- vest for Landetjern i tilknytning til Forsvarets område på Nordseter. Areal/arealbruk: Areal: ca. 178 daa Nåværende arealbruk: Areal dyrka mark: daa Formål: Fritidsbebyggelse Områdetype: F2 Eiendom(mer): En grunneier Forslagsstiller: Privat grunneier Tema Analyse Konsekvens Kvalitet for fritidsog turistformål Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, Vann og avløp Området vurderes som attraktivt for lokalisering av ny fritidsbebyggelse på Nordseter. Sentralt beliggende hytteområde tett knyttet opp mot sentrum, som det eneste innspillet som åpner for videreutvikling av fritidsbebyggelse på Nordseter. Infrastruktur må bygges ut, men utbyggingen her sees i sammenheng med videreutvikling på den tidligere avsatte forsvarseiendommen. God tilgjengelighet via Nordsetervegen med og kapasitet. Beliggenheten er svært sentralt på Nordseter som har et godt kollektivtilbud med buss mot Sjusjøen/ Lillehammer sentrum Det er ikke utbygget infrastruktur i området og det kreves derfor utbyggingsinvesteringer til veg, vann, avløp og el-teknisk utbygging. Utbygging sees i sammenheng med videre utvikling av den tidligere forsvarseiendommen. Jordvern/Landbruk Ikke dyrket mark, men skogområder med begrenset bonitet. Naturmangfold Området består av granskog i veksling med mindre myrer. Området er påvirket av plukkhogster og småflatehogster. Av rødlistearter ble den vedlevende soppen duftskinn (Nær truet - NT) påvist et par steder i området i 211. For øvrig sparsomme forekomster av gubbeskjegg og sprikeskjegg (begge i rødlistekategori NT). Rødlisteartene er typiske for granskogsmiljøer i høyereliggende områder i Lillehammer, og har forholdsvis gode forekomster i kommunen. Potensialet for ytterligere funn av krevende arter vurderes som begrenset. Det bør likevel vurderes å foreta nærmere undersøkelser i forbindelse med regulering av området. -/ Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Ingen kjent konflikt med kulturminner/kulturmiljøer. Området bør begrenses mot Gropmarka. Turvegnett og friluftslivskvaliteter i området må ivaretas ved regulering av området. Det er viktig å begrense og tilpasse en utbygging til landskapet og bevare vegetasjon mot tilgrensende friluftsområder slik at landskapet ikke forringes. Risiko og Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko- eller samfunnssikkerhet sårbarhet er ikke kjent, ut over drikkevannskilde i Korgen. Korgen som drikkevannskilde er utredet som eget forhold tidligere og det er nedfelt ulike restriksjonssoner tilknyttet dette. Restriksjonssonene tillater utbygging gitt enkelte restriksjoner. Forurensing/Klima Ingen kjente forurensningskilder. Andre forhold 39

130 Konklusjon: Området vurderes som attraktivt for ny fritidsbebyggelse sentralt på Nordseter. Sentralt beliggende hytteområde tett knyttet opp mot sentrum av Nordseter, som det eneste innspillet som åpner for videreutvikling av fritidsbebyggelse. Infrastruktur må bygges ut, men utbyggingen her bør sees i sammenheng og en helhet med videreutvikling på den tidligere avsatte forsvarseiendommen. Nytt areal for fritidsbebyggelse er tatt inn i planen, men begrenses noe mot vest (mot Gropmarka). 4

131 5.6 Barnehager Barnehage: Birkebeineren friluftsbarnehage Fakta/informasjon: Forslag om egen tomt og barnehagebygning for allerede eksisterende barnehage i tilknytning til Birkebeineren skistadion. Nøyaktig plassering er ikke endelig avklart, og et større område enn det som det er behov for blir avsatt. Det mest sannsynlige er at barnehagen plasseres på østsiden av Birkebeinervegen, vis à vis ridesenteret. Areal/arealbruk: Areal: Lokalisering må avklares, 17 daa avsatt Nåværende arealbruk: LNF1, idrettsanlegg Areal dyrka mark: daa Forslag: Formål: Offentlig/privat tjenesteyting Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier(e): Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Ikke relevant Transportbehov Noe isolert beliggenhet i forhold til byen. Beliggenhet er gunstig i forhold til Øvre Ålsbygda. Det forventes at bil vil være viktigste transportmåte til barnehagen. Gang/sykkelveg Vann og avløp Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Jordvern Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Gang- og sykkelveg under planlegging i Nordsetervegen. Gang- og sykkelveg vurderes som mindre viktig i forhold til hente- og bringeproblematikk, da beliggenheten er relativt isolert i forhold til bebyggelse/boligområder. Muligheter for tilkobling til offentlig ledning i området ved Birkebeineren skistadion. Formålet vil generelt styrke barnehagetilbudet i kommunen. Friluftsbarnehage bidrar til mangfold mhp. barnehagetilbud. Det forventes at bil vil være viktigste transportmåte til barnehagen. Busstilbud langs Nordsetervegen. Neppe tilfredsstillende mhp. behov i forbindelse med henting/levering av barn. Området for barnehagetomt består av skogsmark. Utbygging av barnehage berører ikke dyrka mark. Området for barnehage består av skogsmark. Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for slike vurderes som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Potensialet for dette vurderes som begrenset. Tomt for barnehage vil ikke berøre viktige områder for friluftsliv/idrett/rekreasjon. Beliggenheten gir mulighet for at barnehagen kan bruke natur- og friluftsområder, samt idrettsanlegg i nærområdet. Landskap/ Lokalisering av barnehage her vurderes å ikke berøre landskapsmessige Estetikk kvaliteter. Risiko og sårbarhet Spesielle utfordringer er ikke kjent, men må avklares ved eventuelt planarbeid. Forurensing/ Klima Spesielle utfordringer er ikke kjent. Det er områder vest for Birkebeineren skistadion med forurenset grunn (nedlagt skytebane). Lokalisering av barnehage berører ikke områder med forurenset grunn, og beliggenheten vurderes ikke spesielt problematisk i forhold til barnehagens bruk av friluftsområder 41

132 Andre forhold Barnehagen er allerede etablert ved Birkebeineren skistadion, og ny tomt vil sikre videre drift med fokus på uteaktiviteter. Dagens lokaler er ikke tilfredsstillende for videre drift. Konklusjon: Barnehageformålet her har totalt sett liten/mindre vesentlig konsekvens i forhold til utredningstemaene. Barnehagen er allerede etablert ved Birkebeieneren skistadion, men har behov for egne/nye lokaliteter. Forholdet til annen aktivitet i området (idrettsanlegg) blir ikke endret. Transportbehov blir tilsvarende som i dag. Konsekvenser av å sette av arealer til barnehageformål er først og fremst at det vil bli noe mer bygningsmasse i området. Området er tatt inn i planforslaget til barnehageformål. Barnehage: Randgårdsjordet/Hans Aanrudsveg Fakta/informasjon: Forslag om tomt for idrettsbarnehage og areal for parkering og henting/bringing. Området for ny barnehage ligger på Randgårdsjordet i tilknytning til Hans Aanrudsveg. Det legges opp til atkomst via Nordsetervegen/Gamle Kringsjåveg. Areal/arealbruk: Areal: 2,2 daa parkering 3, daa for barnehage Nåværende arealbruk: Bolig, friareal Areal dyrka mark: daa Bokvalitet Forslag: Formål: Offentlig/privat tjenesteyting Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier(e): Lillehammer kommune Forslagsstiller: Idrettsbarnehage AS -/ Beliggenhet i eksisterende boligområde. Det legges opp til atkomst via Nordsetervegen/Gamle Kringsjåveg slik vegnettet i boligområdet belastes minst mulig, men det kan være utfordringer mht. å få brukere til å benytte denne atkomsten. Uteområder vil kunne innebære noe støy for boliger i nærområdet. Transportbehov Sentral beliggenhet i eksisterende boligområde. Det forventes at bil vil være viktigste transportmåte til barnehagen. Atkomst via Nordsetervegen Gang/sykkelveg Det er gang- og sykkelveger i området. Vann og avløp Det er bygd ut vann- og avløpsledninger i området. Skolekapasitet/ barnehagebehov Formålet vil generelt styrke barnehage tilbudet i kommunen, og spesielt ved tyngre boligutbygging i denne delen av kommunen. Idrettsbarnehage Kollektivnett Jordvern Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur bidrar til mangfold mhp. barnehagetilbud. Bussforbindelse langs Nordsetervegen og Sigrid Undsetsveg. Det forventes at bil vil være viktigste transportmåte til barnehagen. Barnehagen er sentralt plassert i forhold til eksisterende boligområde. Dette kan redusere behovet for biltransport noe. Utbygging til barnehageformål skjer i allerede etablert boligområde, og vil ikke berøre dyrka mark eller områder som er viktige for landbruket. Området for utbygging til barnehage og parkeringsareal består av et friområde med krattskog og grasbakker. Utbygging berører ikke områder som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Automatisk fredet kulturminner er ikke kjent. Potensialet for dette vurderes som begrenset. Etablering av barnehage i dette området bidrar til at et friareal blir omdisponert. Friarealet består i dag av grasbakke og kratt, og er ikke opparbeidet til lek. Området har funksjon som et grønt innslag i boligområdet, og det går en turveg gjennom området. Uteområdet vil til en viss grad kunne brukes som allment tilgjengelig lekeareal for 42

133 Landskap/ Estetikk omkringliggende boliger. Det vil ikke være mulig å skaffe erstatningsareal for friområdet som omdisponeres. Boligområdet har forholdsvis god tilgang på grønt-/friområder. Kort avstand til idrettsanlegg ved Stampesletta. Det legges opp til at disse skal benyttes aktivt av barnehagen. Barnehage etableres i et område hvor det allerede er bygd ut boliger. Utbygging vil kunne medføre at området fremstår som noe mer tettbygd enn i dag. Risiko og sårbarhet Utfordringer er særlig knyttet til atkomst og trafikksikkerhet. ROS-analyse -/ er utarbeidet i forbindelse med påbegynt reguleringsplanarbeid. Forurensing/ Spesielle utfordringer er ikke kjent. Klima Andre forhold Omdisponering av arealer avsatt til boligformål vil kunne gi reduserte muligheter for flere boenheter i dette området. - Konklusjon: Barnehagen vil kunne gi bedre barnehagedekning for Nordre Ål. Det er utfordringer mht. omdisponering av friareal, atkomst og støy i forhold til etablerte boliger. Dette må løses gjennom detaljplanleggingen/prosjekteringen av barnehagen. Området anbefales tatt inn i planen som barnehageformål. Barnehage: Røyslimoen Fakta/informasjon: Det er avsatt tomt til barnehageformål/skole innenfor planområdet Røyslien-Veltlien. Dette er et stort utbyggingsområde med potensielt 3-4 nye boenheter. Dette vil utløse behov for flere barnehageplasser. Areal/arealbruk: Areal: 13 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: daa Forslag: Formål: Offentlig/privat tjenesteyting Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier(e): Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Ikke relevant Transportbehov Sentral beliggenhet på Røyslimoen. Det forventes at bil vil være viktigste transportmåte til barnehagen. Ved en fremtidig utbygging i området Røyslien Veltlien vil barnehagen kunne gi et lokalt barnehagetilbud med begrenset transportbehov. Gang/sykkelveg Vann og avløp Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Det er gang- og sykkelveg langs Røyslivegen. Ved en eventuell utbygging i området Røyslien Veltlien må det etableres nye interne gangvegforbindelser. Det er vann- og avløpsledninger i området. Utbygging av nye boligområder i området vil kreve ytterligere utbygging av vann- og avløpsledninger. Formålet vil generelt styrke barnehage tilbudet i kommunen, og spesielt ved tyngre utbygging i Røyslimoen. Det forventes at bil vil være viktigste transportmåte til barnehagen. Det er busstilbud ved Røyslimoen, og dette forventes å bli styrket ved en eventuell utbygging av nye boliger. Barnehagen er sentralt plassert i forhold til utbyggingsområdene for nye boliger. Dette kan redusere behovet for biltransport noe. Jordvern Området består av skogsmark. Utbygging berører ikke dyrka mark. Naturmangfold Området for barnehage består av skogsmark. Det er ikke kjent spesielt viktige naturtyper eller artsforekomster, og potensialet for dette vurderes / / 43

134 som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Potensialet vurderes som Kulturmiljø begrenset. Friluftsliv/ Skogsområder omkring eksisterende boligområder ved Røyslimoen blir Grønnstruktur berørt. Areal for barnehagetomt vurderes ikke som spesielt viktig for friluftsliv/rekreasjon. Tilgjengelighet til friluftsområder større friluftsområder er svært god. Landskap/ Estetikk Lokalisering av barnehage vurderes å ikke berøre landskapsmessige kvaliteter. Risiko og sårbarhet Spesielle utfordringer er ikke kjent, men må avklares ved eventuelt planarbeid. Forurensing/ Spesielle utfordringer er ikke kjent. Klima Andre forhold Kort avstand til trafikkert veg som vil fungere som hovedatkomst til boligområder er ikke ideelt. - Konklusjon: Området settes av til skole-/barnehageformål da det kan være behov for arealer til dette i forbindelse med en omfattende boligutbygging ved Røyslimoen. Området sees i sammenheng med byggeområder i området Røyslien Veltlien, og er tatt inn i som barnehageformål i planen. 44

135 6. Konsekvensvurdering av utbyggingsområdene som er tatt ut av planen Med bakgrunn i konsekvensutredningen for de enkelte utbyggingsforslagene er følgende områder tatt ut: - Skikstadjordet - Balberglia - Jørstadmoen nord - Jørstadmoen sør - Børkdal - Diserud - Uroa - Hunderfossen - Husekampen - Næringsareal Skikstadjordene - Næringsareal Hindkleiv - Næringsareal Kanthaugen Med bakgrunn i offentlige ettersyn og innsigelser er følgende områder tatt ut underveis i planprosessen: - Askjellrud Vårsetergrenda tatt ut etter andre gangs offentlig ettersyn av planforslaget - Boligområdet ved HIL, studentboliger tatt ut etter andre gangs offentlig ettersyn av planforslaget - LNFb-områder i Øvre Ålsbygda tatt ut etter andre gangs offentlig ettersyn av planforslaget - Område Røyslistuen-Hesmervegen tatt ut etter meklingsmøte Konsekvensvurderingen av disse områdene er gjengitt i det følgende: Skikstadjordet. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området ligger i Nordre Ål og området omfatter arealer med dyrka mark. Forslaget er ikke basert på innspill fra grunneier. Areal/arealbruk: Areal: 13 daa Nåværende arealbruk: LNF1 - jordbruk Areal dyrka mark: 129 daa Forslag: Formål: Bolig Antall boenheter: 1-2 Områdetype: B1 Eiendommer: Gnr/Bnr: 4/2, 4/53 Eier: Elin Skikstad Ottesen Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området må bygges ut arealeffektivt. Solrikt og attraktive boligtomter. Relativt kort avstand til sentrum og bydelsfunksjoner. Plass til barnehage/lekearealer må avsettes ved regulering. Transportbehov Gang/sykkelveg Vann og avløp Avstand og beliggenhet til sentrum og bydelsfunksjoner kan redusere behovet for bruk av bil. Begrenset høydeforskjell og avstander muliggjør bruk av bla. sykkel. Gang- og sykkelveger finnes i nærområdet. Trolig noe behov for gang- og sykkelveg i nedre del av Sigrid Undsetsveg. Tilkobling til offentlig ledningsnett mulig, og dette vurderes å ikke skape spesielle utfordringer. 45

136 Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Jordvern Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/ Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/ Klima Ekrom skolekrets. En større samlet utbygging i nord vil skape utfordringer - for skolekapasiteten er. Det bør vurderes om det må avsettes areal til ny skole/barnehage i nord. Korte avstander til busstilbud. Flere tilbud i området (Gudbrandsdalsvegen, Fagabergvegen/Sigrid Undsetsveg). Utbygging vil kunne styrke grunnlaget for nye kollektivforbindelser. Utbygging medfører omdisponering av dyrka mark av høy kvalitet. -- Området er en del av et sammenhengende jordbruksområde. Etter utbygging vil området grense opp mot andre jordbruksarealer, noe som kan medføre konflikter. Spesielt viktige naturtyper eller artsforekomster er ikke kjent. Potensialet for dette vurderes som begrenset. Dyrka mark og kantsoner kan ha en viss funksjon for fugl. Det kan være potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. - Utbygging krever undersøkelser. Området grenser mot Gamlevegen i øvre del, og den må tas hensyn til denne. Utbygging berører ikke områder for friluftsliv. Det er begrenset med - friluftsområder i nærområdet, men kulturlandskapet nord for byen kan ha en funksjon for rekreasjon, og dette vil kunne bli berørt. Området inngår i et landskap karakterisert som et viktig landskap omkring - byen. Jordbrukslandskapet nord for byen blir berørt, og utbygging vil berøre landskapsmessige kvaliteter. Ingen spesielle utfordringer kjent. Området inngår i restriksjonssone 3 for Korgen vannverk. Ny bebyggelse vurderes å ikke være problematisk i forhold til drikkevannskilden/ restriksjoner. Tilknytning til fjernvarme kan være mulig. Støytiltak må vurderes nærmest Sigrid Undsetsveg. Andre forhold Konklusjon: Utbygging i dette området bidrar til forlengelse av eksisterende byggesone omkring sentrum og byutvikling langs aksen nord-sør. Utbygging langs denne aksen vurderes å være klimaeffektivt (lite transportbehov) og i tråd med overordna prinsipper for samordna areal og transportplanlegging. Relativt kort avstand til sentrum, samt tilknytning til eksisterende boligområder kan tale for utbygging i dette området. Utbygging medfører omdisponering av dyrka mark av høy kvalitet og dette taler mot utbygging. Området er tatt ut av planforslaget ut fra hensynet til dyrka mark. Balberglia. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området omfatter arealer langs Balbergvegen, nedenfor Balberg gård, og lia mellom HiL og Balberg gård. Sør- og vestvendt li preget av løvskog og kulturmark. Noe eksisterende spredt bebyggelse langs Balbergvegen. Forslaget er delvis basert på innspill fra grunneier. Areal/arealbruk: Areal: 29 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 45,9 daa Forslag: Formål: Bolig Antall boenheter: 5-6 Områdetype: A1/B1 Eiendom(mer): Eier: Kristin Haugstad Andersen mfl. Forslagstiller: BoligPartner 46

137 Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Attraktivt mht. solforhold og utsikt. Transportbehov Avstand til byen og noe høydeforskjell innenfor området medfører økt - transportbehov sammenlignet med utbygging på arealer nærmere sentrum. Ingen bydelsfunksjoner eller servicetilbud i nærmiljøet. Nærhet til Høyskolen/Fakkelgården. Sykkelforbindelse til byen, men høydeforskjell innenfor byggeområdet kan være negativt og fremme bilbruk. Gang/sykkelveg Gang- og sykkelveg i nedkant av området mellom Fåberg og byen. Ved / utbygging må det etableres gang- og sykkelveg langs atkomstveg til området. Vann og avløp Utbygging forutsetter utbygging av offentlig ledningsnett. Nærmeste - kommunale ledninger er nedenfor E6 og i området ved høyskolen. Bratt terreng, høydeforskjeller og avstand til eksisterende ledninger kan medføre utfordringer og store kostnader. Skolekapasitet/ Tilhører Ekrom og/eller Jørstadmoen skolekrets. Smestad ungdomsskole. barnehagebehov Kollektivnett Busstilbud i nedkant av byggeområdet. Utbygging i øvre deler av området og høydeforskjell kan imidlertid bidra til å fremme bilbruk. Jordvern Området består av både skogsmark, landbruksarealer og kulturmark -/ under gjengroing. Deler av byggeområdet kan berøre noe dyrka mark. Naturmangfold Store deler av området vurderes som viktig for biologisk mangfold, og er -- generelt artsrikt. Området innehar innslag av varmekjær vegetasjon. Innslag av rik løvskog, edelløvskog og kulturmark, men også partier med gran. Det er forekomster av rødlistearter, bla. to lokaliteter med forekomst av dragehode (sårbar VU), andre rødlistede karplanter (smalfrøstjerne, vårveronika, alm), samt lokalt og regionalt sjeldne karplanter. Områder med kulturmark langs Balbergvegen kan karakteriseres som eng under gjengroing, og det er betydelig behov for skjøtsel. Det er potensiale for ytterligere funn av krevende/rødlistede arter innenfor andre artsgrupper enn karplanter. Området har sannsynligvis viktig funksjon for fugl. Kunnskapsgrunnlaget for området vurderes som relativt bra mht. karplanter, men dårlig mht. insekter og sopp. En utbygging vil komme i betydelig konflikt med hensynet til biologisk mangfold i store deler av området, og vil medføre tap av forekomster av rødslistearter og lokalt sjeldne arter. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner ikke kjent, men det kan være potensiale -/ Kulturmiljø for dette i deler av området. Nærmere undersøkelser må påregnes. Friluftsliv/ Grønnstruktur Stier/løypenett ikke direkte berørt. Utbygging kan forringe landskap/kulturlandskap og den betydning dette har for bynært -/ Landskap/ Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/ Klima Andre forhold friluftsliv/rekreasjon. Området vurderes som en del av viktig landskap rundt byen, og krever at det tas særlige hensyn ved utbygging av infrastruktur og bebyggelse. Bratt terreng kan skape utfordringer mhp. naturinngrep. Utbygging vil berøre landskapsmessige kvaliteter. Spesielt problematiske temaer er ikke kjent, men deler av området er bratt og kan utløse behov for geotekniske undersøkelser. Deler av området berører nedslagsfelt for Korgen vannverk, med tilhørende restriksjoner. Lokalisering vurderes som lite problematisk i forhold til drikkevannssonen. Balbergvegen slik den er i dag er ikke egnet for ytterligere boligbygging. Utbygging krever etablering av ny atkomstveg til området. Terrenget er bratt og kan medføre utfordringer. Konklusjon: Forslaget til byggeområde er basert på konkrete innspill. Innpillet er vurdert som aktuelt fordi det har en beliggenhet i tilknytning til HiL/Storhoveområdet, og fordi dette området berører mindre dyrka mark sammenlignet med arealene nærmere byen. Utbygging vil kunne bidra til at det dannes en ny boligsatelitt. Store negative konsekvenser for biologisk mangfold, landskap og at en utbygging krever omfattende infrastrukturutbygging (veg, vann- og avløp) taler i mot en utbygging i dette området. En begrenset utbygging kan være aktuell, men dersom forslaget reduseres i omfang vil dette kunne skape utfordringer i forhold til lønnsomheten i investeringer i infrastruktur. Området er tatt ut av planforslaget ut fra hensynet til landskap, store utfordringer med infrastruktur og konsekvenser for biologisk mangfold. -- -/ -/ -- 47

138 Jørstadmoen nord. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området omfatter del av forsvarets område på Jørstadmoen. En del av området foreslås avsatt til kombinert formål næring/ bolig. Areal/arealbruk: Areal: 22 daa Nåværende arealbruk: LNF1, Forsvarsformål Areal dyrka mark: 66,5 daa Forslag: Formål 1: Bolig Antall boenheter: ca. 2 Områdetype: B1 Formål 2: Bolig/næring Områdetype: B1/A2 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier(e): Forsvaret Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området er ikke spesielt solrikt og kan være kaldt om vinteren. Enkelte bydelsfunksjoner eksisterer i tilknytning til Jørstadmoen og utbygging vil til en viss grad kunne styrke dette. Boligutbygging her vil styrke Jørstadmoen som grend. / Næringskvalitet Transportbehov Området er godt egnet til næringsvirksomhet, sentralt beliggende, flatt og med lett tilgang til hovedvegnett Avstand og beliggenhet medfører transportbehov i forhold til byen/sentrum. Enkelte funksjoner og servicetilbud finnes på Jørstadmoen. Kort avstand til arbeidsplasser knyttet til Forsvaret, HIL og nordre bydeler. Gang/sykkelveg Gang og sykkelveg finnes langs Baklivegen og Jørstadmoen. Trolig ikke behov for store innvesteringer. Vann og avløp Tilknytning til offentlig ledningsnett mulig. Skolekapasitet/ Jørstadmoen skolekrets. Kort avstand til skole og barnehage. barnehagebehov Kollektivnett Busstilbud mellom Jørstadmoen og byen er tilgjengelig i nærområdet og utbygging vil kunne styrke grunnlaget for kollektivtilbud. Jordvern Utbygging beslaglegger ikke dyrka mark i aktiv drift. Naturmangfold Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for dette vurderes som begrenset, og utbygging vurderes å være av liten betydning. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som relativt godt. Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/ Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/ Klima Andre forhold Automatisk fredete kulturminner ikke kjent, og potensialet for dette vurderes som begrenset, men må avklares. Muligheter for rekreasjon i nærområdet. Turveg og lysløype i området. Området vurderes som lite eksponert, og utbygging vil i liten grad berører landskapsmessige kvaliteter. Området vil bli liggende på tidligere militært område, og det vill fortsatt - være forsvarsvirksomhet på resterende del av området. Det kan være forurensa grunn. Opprettholdelse av en del av forsvarets aktiviteter, bl.a. skytebane, kan medføre støy og andre ulemper. Radon må hensyntas. ROS-analyse må utarbeides på detaljnivå. Spesielle utfordringer er ikke kjent. - Området er brukt av forsvaret til militær aktivitet. Hele området har vært brukt av forsvaret til øvingsaktivitet samt aktiviteter under 2. verdenskrig. Det er ikke kjent om dette kan medføre problemer/risiko ved gravearbeider/anleggsaktivitet. Området må omdisponeres fra militært til -/ - 48

139 sivilt formål før det kan tas i bruk. Forsvarsbygg har gjennom høringen signalisert fortsatt bruk av Jørstadmoen leir og innsigelse til omdisponering av dette arealet Konklusjon: Sentral beliggenhet på Jørstadmoen kan tale for å utvikle område til boligformål når arealet ikke lenger skal benyttes til forsvarsformål. Nærhet til militært område, og Forsvarets behov kan tale mot en utbygging. Støy fra militær skytebane kan være problematisk. Utbygging vil kunne bidra til å styrke Jørstadmoen som tettsted. Området er tatt ut av planforslaget ut fra hensynet til Forsvarets interesser. Jørstadmoen sør. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området ligger ved Kastrudvegen og Hauklivegen i lia ovenfor og sør for Jørstadmoen leir. Området omfatter arealer med skogsmark. Areal/arealbruk: Areal: 22 daa boliger 2 daa kombinert Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 5,4 daa Forslag: Formål: Bolig Antall boenheter: 15 Områdetype: A1/B1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Flere Eier(e): Flere Innspill fra bla. Ola Rånnerud Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området er noe skyggefullt, og nedre deler kan være kaldt om vinteren. / Enkelte bydelsfunksjoner eksisterer i tilknytning til Jørstadmoen og utbygging vil til en viss grad kunne styrke dette. Transportbehov Avstand og beliggenhet medfører transportbehov i forhold til -/ byen/sentrum. Enkelte funksjoner og servicetilbud finnes på Jørstadmoen. Kort avstand til arbeidsplasser knyttet til Forsvaret, Hil og nordre bydeler. Gang/sykkelveg Gang- og sykkelveg langs Jørstadmovegen. Utbygging vil trolig kunne kreve utbygging av noe mer gang- og sykkelveg, bla langs Kastrudvegen. Vann og avløp Utbygging vil kreve tilknytning til offentlig ledningsnett. For deler av - området kan dette kreve vesentlig utbygging. Bratt terreng og høydeforskjeller kan medføre utfordringer. Skolekapasitet/ Tilhører Jørstadmoen skolekrets. Barnehager finnes på Jørstadmoen. barnehagebehov Kollektivnett Busstilbud mellom Jørstadmoen og byen eksisterer og utbygging vil kunne styrke grunnlaget for kollektivtilbud. Jordvern Området består overveiende av skogsmark. Det er partier med høy bonitet. Utbygging berører ikke dyrka mark. Naturmangfold Området består av skogsmark. Granskog dominerer. Det er innslag av rik granskog og små bergvegger med noe rikere preg. Området er generelt sterkt preget av skogbruk. Lav- og mosefloraen virker utarmet, og bare enkelte typiske moser for rike bergvegger har blitt påvist. Det er noe usikkerhet mht. marklevende sopp i rik granskog, men området er sterkt preget av skogbruk, noe som reduserer potensialet for krevende arter. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent og potensialet for funn av Kulturmiljø dette vurderes som begrenset. Friluftsliv/ Området vurderes å ha en begrenset funksjon for friluftsliv. Kort avstand 49

140 Grønnstruktur til naturområder. Landskap/ Området ligger øst- og nordvendt ovenfor Jørstadmoen. Utbygging vil i Estetikk begrenset grad berøre landskapsmessige kvaliteter. Nye boliger vil bli synlig fra Jørstadmoen og østsiden av Lågen. Risiko og Radon må hensyntas. Området ligger nært militært område. Forsvarets - sårbarhet aktiviteter, bl.a. skytebane, kan medføre støy og andre ulemper. Store deler av området ligger innenfor rød støysone for skytebanen. ROSanalyse må utarbeides på detaljnivå. Andre temaer er ikke kjent. Forurensing/ Skyggefull og øst-/nordvendt beliggenhet kan medføre noe økt Klima energibruk. Andre forhold Kort avstand til Jørstadmoen leir. Deler av militærområdet vil kunne bli mer eksponert, men det er ikke kjent om dette vil være problematisk for Forsvarets virksomhet. -/ Konklusjon: Ulemper med forslaget er knyttet til noe skyggefull beliggenhet, og transportavhengighet i forhold til byen. Det kan være utfordringer med VA-ledninger til området. Det er betydelige negative konsekvenser for bomiljøet i forhold til den militære aktiviteten som i dag foregår på Jørstadmoen. Området berører ikke dyrka mark, og konsekvenser for biologisk mangfold vurderes som begrenset. Utbygging vil kunne bidra til å styrke Jørstadmoen som tettsted. Området må reduseres betydelig ut fra nærhet til Jørstadmoen leir, med bl.a. støy fra skytebane. Svært små arealer med ugunstig beliggenhet blir igjen. Forslaget er som helhet tatt ut av planforslaget ut fra hensynet til Forsvarets interesser. Askjellrud Vårsetergrenda. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området ligger ovenfor Vårsetergrenda, og består av arealer med skogsmark. Innspill fra grunneiere. Areal/arealbruk: Areal: 18 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark:,6 daa Forslag: Formål: Bolig Antall boenheter: 5-1 Områdetype: A1 Eiendom(mer): Eier: Stein Askjellrud Forslagstiller: Areal Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Relativt kort avstand til bydelsfunksjoner på Røyslimoen. Området er solrikt og har god utsikt. Kort avstand til friluftslivs- og rekreasjonsområder. Transportbehov Avstand og høydeforskjell i forhold til byen/sentrum medfører noe økt -/ transportbehov. Gang/sykkelveg Det er gang- og sykkelveger i nærområdet. Vann og avløp Utbygging av boliger krever tilkobling til offentlige ledninger. Dette kan kreve noe utbygging av ledningsnett. Høydeforskjell og kapasitet kan skape noen utfordringer. -/ Skolekapasitet/ Røyslimoen skolekrets. Omfattende utbygging vil kunne medføre barnehagebehov utfordringer mht. skolekapasitet, og evt. behov for arealer til barnehage. Kollektivnett Busstilbud for Vårsetergrenda finnes, og utbygging vil kunne styrke dette. Jordvern Utbygging berører ikke dyrka mark 5

141 Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/ Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/ Klima Andre forhold Området består overveiende av skogsmark. Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for slike vurderes som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset, og det kan være behov for undersøkelser. Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Potensialet vurderes som begrenset. Utbygging berører områder som kan være viktige for friluftsliv og rekreasjon for eksisterende boligområder i Vårsetergrenda. Vårsetergrenda har korte avstander til skogsområder for friluftsliv/ rekreasjon. Stier/turveger må ivaretas. Området ligger i tilknytning til allerede eksisterende byggeområde, og utbygging vurderes å ikke berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Ringsveen er forutsatt opprettholdt, men vil kunne bli noe negativt berørt av endringer i omgivelsene. Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Deler av området grenser opp mot høyspentlinje, og ved eventuell utbygging må det sikres tilstrekkelig avstand i forhold til denne, både mht. magnetfelt og sikkerhet. Ingen spesielle utfordringer i utbyggingsområdet. Utbygging sør for sentrum kan bidra til utfordringer vedrørende luftkvalitet i sentrum på grunn av økt biltrafikk inn mot og gjennom byen. Avstand og høydeforskjell i forhold til byen kan bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Omfattende utbygging vil kunne gi økt trafikkbelastning på Messenlivegen. Det må gjennomføres trafikkanalyse før utbygging av område rekkefølgebestemmelse i planforslaget. Konklusjon: Beliggenhet og avstand i forhold til byen kan bidra til noe økt trafikkbelastning og transportbehov. Sett i forhold til områdene nord for sentrum er dette et område som i liten grad berører dyrka mark. Det kan være utfordringer knyttet til etablering av infrastruktur (veg, VA). Vårsetergrenda er gjennomtidligere kommuneplanrevisjoner vurdert til å være et avslutta byggeområde. Den utvidelsen endrer denne forutsetningen, og flytter markagrensa lenger ut. Utbyggingsområdene sør for byen krever trafikkvurdering av kapasitet, trafikkavvikling og mulige tiltak. Området er tatt ut av planforslaget. -/ -/ - Børkdal. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området ligger nord for Vingar skole og Pinnikhaugen. Areal/arealbruk: Areal: 71 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 6,3 daa Forslag: Formål: Bolig Antall boenheter: 3-5 Områdetype: A1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: 36/2 Eier(e): Marit Brinch Gundersen Forslagstiller: SG Arkitekter AS Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Noe skyggefullt. Kort avstand til skole. Enkelte bydelsfunksjoner finnes i tilknytning til Vingnes. Transportbehov Avstand og beliggenhet kan medføre behov for bruk av bil. Gang/sykkelveg Ingen gang- og sykkelveg i Saksumdalsvegen. Gang- og sykkelveg tilgjengelig i områdene mot sør. Vann og avløp Utbygging krever tilknytning til offentlige ledninger. Dette vurderes som greit. 51

142 Skolekapasitet/ Vingar skolekrets. Utbyggingen vil styrke Vingar som grendeskole. barnehagebehov Kollektivnett Busstilbud er tilgjengelig i nærområdet. Utbygging vil kunne styrke tilbudet noe. Jordvern Utbygging berører noe dyrka mark, men denne er ikke i aktiv drift. Naturmangfold Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for slike vurderes som begrenset, og utbygging vurderes å være av liten negativ betydning. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Kulturminner/ Kulturmiljø Automatisk fredete kulturminner i form av et gravfelt med 5 gravrøyser er kjent. Gravfeltet må ivaretas, og vil begrense mulighetene for arealet som kan disponeres til utbygging. Resterende deler av området må - Friluftsliv/ Grønnstruktur avklares mht. kulturminner. Utbygging vurderes å ikke berøre viktig grønnstruktur eller områder som er viktige for friluftsliv. Friområde omkring Vingar skole muliggjør idrett/lek. Landskap/ Området ligger forholdsvis lite eksponert, og utbygging vurderes å ikke Estetikk berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Risiko og Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. sårbarhet Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Klima Andre forhold Konklusjon: Området har totalt sett liten/mindre vesentlig konsekvens i forhold til utredningstemaene. Utbyggingen gir tilbud til alternative boligtomter som styrker grendemiljøet på Vingnes og i Fåberg. Utbygging i dette området bidrar til en utvidelse av bebyggelsen på Vingnes. Forekomst av automatisk fredete kulturminner reduserer mulighetene for å bygge ut i dette området betraktelig, og forholdet til kulturminner må avklares for resterende arealer. Området er tatt ut av planforslaget av hensyn til kulturminner. Diserud Uroa. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området ligger ovenfor Gausdalsvegen sørøst for Buvollen. Areal/arealbruk: Areal: 22 daa Nåværende arealbruk: LNF Areal dyrka mark: daa Forslag: Formål: Antall boenheter: 2 Områdetype: A1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: 156/1, 156/2 Eier(e): Kristian Diserud/ Lene Sandaker Rønningen Forslagstiller: Planråd AS Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Sørvestvendt og relativt solrikt. Noe avstand til tettstedfunksjoner. Transportbehov Avstand og beliggenhet kan bidra til økt bruk av bil. -- Gang/sykkelveg Det er gang- og sykkelveg langs Gausdalsvegen. Vann og avløp Ved eventuell utbygging kan boliger knyttes til vann- og avløpsledninger langs Gausdalsvegen. Skolekapasitet/ Tilhører Buvollen skolekrets. Utbygging vil kunne styrke grunnlaget for barnehagebehov skole i dette området. Kollektivnett Det er busstilbud langs Gausdalsvegen. 52

143 Jordvern Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/ Estetikk Risiko og sårbarhet Utbyggingsområdet berører ikke dyrka mark eller områder viktige for landbruket. Området er dominert av granskog. Partier består av lågurtgranskog. - Området er sterkt preget av skogbruk, og deler av området er i dag hogstflate. Det er ikke påvist spesielt viktige naturtyper eller artsforekomster i området. Potensialet for krevende arter vurderes som begrenset. Det er noe usikkerhet mht. marklevende sopp da det er en del rik granskog, men denne er sterkt preget av skogbruk, noe som reduserer potensialet for særlig krevende arter. Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, men må avklares. Utbygging berører ikke områder som er spesielt viktige for friluftsliv. Bebyggelsen vil få kort avstand til skogsområder, samt relativt kort avstand til lysløype ved Buvollen. Utbygging vurderes å ikke berøre spesielle landskapskvaliteter negativt. Rudsbygd steinbrudd ligger nær det foreslåtte byggeområdet, og med aktiv drift av dette kan det være potensiale for konflikter mht. støy. Boligetablering i dette området kan vanskeliggjøre driften av steinbruddet og eventuelle utvidelser av dette. Forurensing/ Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Avstand i forhold til byen kan Klima bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Andre forhold Konklusjon: Utbygging i dette området bidrar til å etablere en ny boligsatelitt, som bidrar til økt avhengighet av bil. Muligheter for tilkobling til VA-ledning uten store etableringer av ytterligere infrastruktur, samt mulighetene for å benytte gang- og sykkelveg og busstilbud er positivt. Forholdet til Rudsbygd steinbrudd må vurderes nærmere. Området er tatt ut av planforslaget av hensyn til transportbehov og mulig konflikt med steinbrudd i nærområdet. - Hunderfossen Huseskogen. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området ligger langs Hunderfossvegen sør for bob- og akebanen. Areal/arealbruk: Areal: 1 daa. Nåværende arealbruk: LNF Areal dyrka mark: daa. Forslag: Formål: Bolig Antall boenheter: 5-1 Områdetype: A1 Eiendom(mer): Gnr/Bnr: 173/3 Eier: Ingeborg Huuse Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området er slakt, og beliggenheten vest for Lågen tilsier at området kan være noe skyggefullt om vinteren. Det er ingen eksisterende tettstedfunksjoner i nærområdet, nærmeste funksjoner ligger i Øyer kommune. -/ Transportbehov Gang/sykkelveg Beliggenhet og avstand til sentrum medfører transportbehov og behov for bruk av bil. Nærmeste arbeidsplasser og tettstedfunksjoner ligger på andre siden av Lågen i Øyer kommune. Enkel gang- og sykkelveg langs Hunderfossvegen ved bob- og akebanen mot Hunderfossen familiepark og Vegmuseet. Utbygging kan kreve en

144 utbedring av dette. Langs Hunderfossvegen mot Fåberg/byen er det ikke gang- og sykkelveg. Vann og avløp Utbygging krever tilknytning til offentlige ledninger. Tilknytning kan skje til ledninger i området ved bob- og akebanen. Skolekapasitet/ Tilhører Jørstadmoen skolekrets. Begrenset antall nye boliger vurderes å barnehagebehov ha en liten virkning på skolekapasiteten. Maksimal utbygging her (1 b.e.) kan ha betydning for skolekapasiteten. Relativt lang skoleveg og transportbehov knyttet til skolen. Kollektivnett Begrenset busstilbud langs Hunderfossvegen. Togstasjon ved -/ Hunderfossen. Jordvern Området består av skogsmark og berører ikke dyrka mark. Naturmangfold Området består av skog. Barskog dominerer og denne er preget av skogbruk. Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Potensialet for slike vurderes som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Potensialet for dette Kulturmiljø vurderes som begrenset, men må avklares. Friluftsliv/ Utbygging vurderes å ikke berøre viktige områder for friluftsliv. Kort Grønnstruktur avstand til skogsområder for friluftsliv. Landskap/ Estetikk Området er relativt flatt. Utbygging vurderes å ikke berøre viktige landskapsmessige kvaliteter. Omfattende utvikling i et skogsområde vil / Risiko og sårbarhet Forurensing/ Klima Andre forhold endre områdets karakter. Kort avstand til bob- og akebane. Uhell med amoniakkbasert kjøleanlegg kan medføre uakseptabel risiko. Ulykker ved kjøleanlegget er omfattet av Storulykkeforskriften. Ut over dette ingen spesielt problematiske temaer kjent. Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Avstand i forhold til byen kan bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Utbygging innebærer etablering av en ny boligsatelitt i et område som i dag er preget av jord- og skogbruk. Det er ingen boligområder i umiddelbar nærhet. Konklusjon: Utbygging kan innebære en etablering av en ny boligsatelitt. Det er fra tidligere bare enkelte boliger og gårdsbruk i denne delen av kommunen. Transportbehov, begrenset kollektivtilbud og manglende gang- og sykkelveger taler mot utbygging. Det er planer for utvikling av området Hunderfossen Husekampen til fritidsboliger og anlegg for turisme. Etablering av boliger kan/må eventuelt sees i sammenheng med og avklares i forbindelse med disse planene. Utbygging må sees i forhold til tettstedfunksjoner og arbeidsplasser i Øyer kommune, og avstand og beliggenhet er noe gunstigere i forhold til Øyer sentrum enn Lillehammer sentrum. Ulykker ved kjøleanlegget ved bob- og akebanen kan medføre uakseptabel risiko for nye boliger i nærområdet. Området er tatt ut av planforslaget av hensyn til eksisterende etableringer for turisme og kommersielle tilrettelegginger i dette området, risiko- og sårbarhet, samt transportbehov. Søre Ål (Hindkleiv), mot Ringsaker grense. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området ligger på Søre Ål, øst for Hindkleiv og fylkesvegen mot Ringsaker grense -- - Areal/arealbruk: Areal: ca. 94,5 daa Nåværende arealbruk: LNF skogsområde - lav/middels bonitet. Areal dyrka mark: daa Forslag: Næring C2: Industri, lager og produksjon handel ikke tillatt. Eiendom(mer): Flere Forslagsstiller: Lillehammer kommune 54

145 Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Området vurderes som attraktivt for næringsaktivitet i form av lager og / industri/produksjon som bør lokaliseres i utkant av bysentrum. Sentralt i forhold til sentrum for lagerkapasitet. Et godt alternativ til tilrettelegging i Nordre Ål hvor presset er større. Transportbehov Trafikkutvikling synliggjort i KDP TT. Innspill vil ikke endre -/ forutsetningene, men atkomst fra nord via sentrum belaster trafikkapasitet på allerede belastede vegløsninger. Atkomst fra sør via fylkesveg uten å komme via sentrum. Vanskelig tilgjengelighet til E6. Investeringer til Behov for tilrettelegging for teknisk infrastruktur i form av vei, vann, avløp - teknisk infrastruktur Vei, vann og avløp og strøm/fiber. Nytt område vil kreve relativt store innvesteringer for å tilrettelegge for utvikling. Behovet er noe avhengig av type næringsetablering. Jordvern/Landbruk Næringsarealet foreslås på tidligere avsatt LNF-område. Foreslått område -/ for næring berører ikke dyrka mark. Området vil imidlertid beslaglegge skogsområde med middels og høy bonitet. En tilrettelegging av næring i et nytt område forventes ikke å medføre press på dyrket mark i søre Ål, men kan gi en slik virkning på sikt. Naturmangfold Området er nokså variert mhp. vegetasjonstyper, med både fattige og rike skogtyper representert, og stor spennvidde i fuktighetsforholdene. Granskog dominerer, stedvis med lågurtpreg med bla. en del blåveis. Deler av området kan ha vært kulturmark tidligere, men er plantet igjen med gran. Det er innslag av fuktig skog i området, men sumpskog er preget av grøfting. For øvrig er det innslag av tørrere skog med furu på tynt jorddekt berg. Det er enkelte små myrer hvor furu er dominerende. Skogen er sterkt preget av skogbruk, og har begrensede kvaliteter mhp. krevende arter. I forbindelse med at det foreslås å bruke området til næringsformål, ble området befart i mai 211. Sprikeskjegg Bryoria nadvornikiana (nær truet NT) ble påvist sparsomt i kanten av ei lita myr. Arten har ellers gode forekomster i fjellskog/høyereliggende skog i kommunen. Dalfiol Viola selkirkii (nær truet NT) ble påvist i rik granskog. Det er usikkerhet mhp. marklevende sopp (i rik granskog), men potensialet for krevende arter er begrenset ut fra at området er sterkt preget av skogbruk. Ved avgrensning av området bør rik granskog med dalfiol nedenfor Bårdsengringen opprettholdes. -/ Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/Klima Bårdsengringen ligger nær det foreslåtte området. Automatisk fredet kulturminner er ikke kjent, og potensialet for dette vurderes som begrenset, men må avklares nærmere. Området grenser mot viktig kulturlandskap ved Hindkleiv. En tilrettelegging av næring her vil i svært begrenset grad forringe eller komme i konflikt med friluftsliv/grønnstruktur. Området vil ikke være særlig eksponert, større industribygg kan gi noe synlighet. Bør utredes nærmere ifb regulering og fastsetting av høydebestemmelser. Det er lager for sprengstoff innenfor området, samt et anlegg for husdyrgjødsel. Forholdet til sprengstofflagrene må avklares. En tilrettelegging her vil trolig medføre mer trafikk av tyngre kjøretøy via Sorgendalstunellen og Banken-krysset. Kan gi Økt forurensning i sentrum i form av støy/støv. Andre forhold Konklusjon: Positiv konsekvens: Tilrettelegging av næringsarealer sør for sentrum kan dempe press og åpne for alternativ arealbruk på mer sentrale arealer i Nordre ÅL-/Hove-området. Dette kan åpne for alternativ utbygging i Storhoveområdet hvor i mer lettere nærings- eller sentrumsnære formål kan lokaliseres. Beslaglegger ikke dyrket mark eller verdifull skog. Forringer ikke friluftsliv eller natur-/biologisk mangfold. Negativ konsekvens: Tilrettelegger for utbygging i et område som tidligere ikke er utbygget. Kan gi press på dyrkede eller dyrkbare arealer på lang sikt. Tilgjengelighet til området fra nord og fra E6 vil medføre økt trafikkbelastning i/gjennom sentrum på allerede belastede strekninger. Dersom området skal avsettes til slikt formål, bør det begrenses i omfang og det bør legges inn krav til utredninger i forbindelse med regulering. Området er tatt ut av planforslaget. -/

146 Kanthaugen. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Beliggenhet ved Kanthaugen, sør for Kanten Kro. Arealet inngår i tematisk kommunedelplan for Olympiaparken. Arealbruken er ikke avklart i den tematiske kommunedelplanen. Areal/arealbruk: Areal: ca. 231 daa Nåværende arealbruk: LNF skogsområde viktig område for friluftsliv og kulturlandskap Areal dyrka mark: daa Forslag: Næring E2: Fritids- og turistformål, herunder service, overnatting og servering. Eiendom(mer): Flere Forslagsstiller: Lillehammer kommune Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, Vann og avløp Jordvern/Landbruk Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/Klima Området vurderes som attraktivt for næringsaktivitet til fritids- og turistformål. Det har tidligere vært vurdert lokalisering av overnatting med tilhørende turistformål i dette området tilknyttet Olympiaparken. Trafikkapasitet synliggjort i KDP TT. Innspill vil ikke endre forutsetningene, men avgjørende omfanget som reguleres inn. Bør vurderes nærmere ifb med regulering. Behov for tilrettelegging for teknisk infrastruktur i form av vei, vann, avløp og strøm/fiber. Nytt område vil kreve relativt store innvesteringer for å tilrettelegge for utvikling. Næringsarealet foreslås på tidligere avsatt LNF-område. Foreslått område for næring berører ikke dyrka mark. Området vil imidlertid beslaglegge noe skogsområde. Området består av skogsmark. Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i områder. Konsekvenser for biologisk mangfold vurderes som begrenset. Automatisk fredete kulturminner ikke kjent. Generell aktsomhetsplikt og undersøkelsesplikt i forbindelse med reguleringsplan. Viktig område for friluftsliv med løyper, stier og lignende. En utbygging må ikke gå på bekostning av friluftslivskvalitetene. Kan tilrettelegge for bedre tilgjengelighet til løyper etc. Største delen av området vil ikke være særlig eksponert, men høye bygg kan bli svært eksponert. Bør utredes nærmere ifb regulering og fastsetting av Området grenser mot viktig kulturlandskap og utbygging kan medføre visualitet fra sentrumsområdene. Bør stilles krav til dokumentasjon/visualisering ved regulering. Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko og samfunnsikkerhet er ikke kjent. En reguleringsprosess bør ha fokus på sårbarhet for marka/visualitet/kulturlandskap/friluftslivskvaliteter. En tilrettelegging her vil trolig medføre mer trafikk langs adkomstveger. Tilrettelegging av overnatting vil kreve transport til/fra sentrum og andre kollektivknutepunkt. Andre forhold Konklusjon: En utbygging i dette området bør utredes nærmere i forbindelse med en mer detaljert -/ - - -/ -/ - 56

147 reguleringsplan. Området er så viktig at det ikke bør bli avsatt til et vilkårlig og generelt fritids- og turistformål. Et konkret tiltak bør formes i en detaljert reguleringsplan og konsekvensutredes sett i sammenheng med tiltakets omfang og tilhørende behov. Området er tatt ut av planforslaget. Nordre Ål Skikstadjordet. Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området omfatter Skikstadjordet i Nordre Ål Areal/arealbruk: Areal: ca. 317 daa Nåværende arealbruk: LNF fulldyrket. Areal dyrka mark: 289 daa Forslag: Næring C2: Industri, lager og produksjon handel ikke tillatt. Eiendom(mer): Flere Forslagsstiller: Lillehammer kommune Tema Analyse Konsekvens Næringskvalitet Transportbehov Investeringer til teknisk infrastruktur Vei, vann/avløp Jordvern/Landbruk Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/Klima Området vurderes som attraktivt for lokalisering næringsvirksomhet i Nordre Ål. Området ligger gunstig plassert geografisk i Nordre Ål med kort veg til sentrum og med god tilgjengelighet til E6 ved gjennomføring av Storhove-armen. Eksisterende infrastruktur. Lite transportbehov da området ligger nær hovedtrafikkårer og kollektivakser. Trafikkutvikling synliggjort i KDP TT. Ny Storhove-arm vil gi direkte atkomst til og fra E6, samt nærhet til sentrum. Eksisterende vann- og avløp ligger tett opptil området. Gang- og sykkelveg helt inn til sentrum. Utbygging vil belaste Bankenkrysset. Næringsarealet foreslås i sin helhet på fulldyrket mark. Konflikten til landbruksinteresser er svært stor. Området er fulldyrka. Det er ikke kjent viktige naturtyper eller verdifulle artsforekomster i områder. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Automatisk fredete kulturminner ikke kjent. Generell aktsomhetsplikt og undersøkelsesplikt i forbindelse med reguleringsplan. En tilrettelegging av næring her vil komme i liten konflikt med friluftsliv siden arealene benyttes i liten grad til slikt formål. Området vil kunne bli eksponert ved høy bebyggelse. For å utnytte arealressursene bør området ha en høy utnyttingsgrad. Arealet ligger i viktig kulturlandskap og bebyggelse vil bli visuelt uheldig. Spesielt problematiske temaer vedrørende risiko eller samfunnssikkerhet er ikke kjent. Nærhet til landbruksvirksomhet kan medføre luktplager i perioder av året. Ellers ingen konkrete forurensningskilder. Andre forhold Konklusjon: Konsekvensen i forhold til jordvern er så stor at området foreslås tatt ut av planforslaget. Området er tatt ut av planforslaget / 57

148 Område Storhove HiL Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området ligger på oversiden av Gudbrandsdalsvegen ved HiL. Området er tenkt utnyttet til studentboliger. Areal/arealbruk: Areal: 11 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 11 daa Formål: Bolig Områdetype: B2 Antall boenheter: 5 studentboliger Eiendom(mer): Gnr/Bnr: Eier(e): Forslagstiller: HIL Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Ideell beliggenhet for studentboliger. Kort avstand til HiL Noe avstand til / sentrum og funksjoner, men kort avstand til busstilbud. Transportbehov Lite transportbehov i forhold til HiL. Noe avstand til sentrum. Liten høydeforskjell muliggjør bruk av sykkel. Gang/sykkelveg Det er gang- og sykkelveg fra området og inn til sentrum. Vann og avløp Tilkobling til offentlig ledningsnett mulig. Skolekapasitet/ Tilhører Ekrom skolekrets. Utbygging til studentboliger vil i liten grad barnehagebehov medføre utfordringer for skolekapasiteten. Kollektivnett Eksisterende kollektivtilbud. Jordvern Utbygging vil berøre et mindre område med dyrka mark. - Naturmangfold Øvre deler av området går over i gjengroende eng og tørrbakke. Det er -/ ikke kjent spesielt interessante artsforekomster og potensialet vurderes som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Kulturminner/ Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, men må avklares. Kulturmiljø Friluftsliv/ Viktige områder for friluftsliv blir ikke berørt. Begrenset virkning på Grønnstruktur Landskap/ Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/ Klima grønnstruktur. Kulturlandskapet vil til en viss grad bli berørt, men utbyggingen er av begrenset omfang og ligger i tilknytning til høyskolen og allerede eksisterende bebyggelse/studentboliger. Øvre deler av området ligger nær den bratte lia under Balberg, hvor det kan forekomme steinsprang, men området vurderes likevel som ikke spesielt utsatt. Bratt terreng ovenfor området kan utløse behov for geotekniske undersøkelser. ROS-analyse må gjennomføres på detaljnivå. Deler av området berører nedslagsfelt for Korgen vannverk, med tilhørende restriksjoner. Lokalisering vurderes som lite problematisk i forhold til drikkevannssonen. Andre forhold Konklusjon: Nærhet til høyskolen, kollektivtilbud, gang- og sykkelveg kan tale for å utnytte arealet til studentboliger. Tap av noe dyrka mark kan tale mot å utnytte arealet. Det er behov for flere studentboliger knytta til høgskolen. Området vurderes som en hensiktsmessig utvidelse av eksisterende studentboliger ved HIL. Området ble tatt ut av planen på grunn av innsigelse fra Fylkesmannen av hensyn til jordvern. -/ 58

149 LNFb-områder i Øvre Ålsbygda. Status: Alle områder er tatt ut som LNFb-områder i godkjent plan. Arealene som beholdes for boligutbygging avsettes til boligbebyggelse med krav til reguleringsplan. Områdenummer 9, 1 og 11 i planbeskrivelse og plankart Fakta/informasjon: Bergesvevegen, Olasvevegen, Rustadvegen, Åsstuevegen, Nordsetervegen/Sjøsætervegen. Avgrensning av LNFb-områder i Øvre Ålsbygda viderefører LNF2-kategorien i kommuneplanens arealdel For å unngå sårbare områder og for å få en bedre styring med områdene som kan bebygges, er områder tatt ut i forhold til gjeldende plan. Det er supplert med andre arealer, bl.a. på bakgrunn av innspill fra grunneiere. Lokaliseringskriteriene for spredt boligbygging er lagt til grunn for utvelgelsen av arealer. Områdene er sentrumsnære og ved utbygging av fire eller flere boenheter kreves reguleringsplan. Areal/arealbruk: Areal: Flere delområder Nåværende arealbruk: LNF1 og LNF2 med spredt boligbygging Areal dyrka mark:,2 daa Formål: Spredt boligbygging endret til boligformål med plankrav Antall boenheter: Avgrenset til 3 Områdetype: LNFb endret til områdetype B1 Eiendom(mer): Flere Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Området vurderes som attraktivt mht. spredt boligbygging, og som et alternativ til bygging i mer sentrumsnære områder. Utbygging vil skje i form av enkelttomter og mindre klynger. Plass til lekearealer må avsettes ved regulering av enkeltområder. Transportbehov Gang/sykkelveg Vann og avløp Skolekapasitet/ barnehagebehov Bygging i dette området medfører transportbehov i form av økt behov for bruk av bil. Høydeforskjell i forhold til byen. Kollektivtilbud langs Nordsetervegen, samt bestillingsbuss. Økt antall boliger vil kunne øke grunnlaget for kollektivtilbud. Ingen bydelsfunksjoner eller servicetilbud i nærmiljøet. Ikke behov for nye veger, eller større behov for vegutbedring. Ved utvelgelse av områder er det lagt vekt på at kapasiteten på Bergesvevegen og Olasvevegen kan være begrenset. Gang- og sykkelveg er planlagt langs Nordsetervegen nedenfor krysset med Sjøsætervegen. Deler av området vil ikke få tilbud om gang/sykkelveg. Trafikkbelastning langs vegene fra Nordsetervegen og inn i området vurderes som akseptabel sett i forhold til at antall boenheter er begrenset. Enkelte tverrforbindelser mellom hovedvegene er mulige å benytte for myke trafikkanter og for turgåere. Muligheter for tilknytning til offentlig nett i deler av området og langs Nordsetervegen. Planer om offentlige ledninger også for området Rustadvegen og deler av Åsstuevegen, men det er usikkert om dette vil være aktuelt å realisere. Nye boliger forutsetter derfor at det kan etableres avløpsløsninger på stedet. Ved utvelgelsen av områder som kan bebygges er det lagt vekt på erfaringer med separate avløpsanlegg. Områder som er kjent å være vanskelige mht. grunnforhold og drikkevannsbrønner er forsøkt unngått. Fradeling/utbygging forutsetter at tiltakshaver på et tidlig tidspunkt utreder avløpsforhold/muligheter for avløpsløsning. Enkelte steder er det trolig at avløp ikke kan løses, og dette vil være begrensende for antall boenheter i området. Området hører til Kringsjå skolekrets. Spredt utbygging over tid vurderes å ha en begrenset virkning på skolekapasitet. - / -/ 59

150 Kollektivnett Jordvern Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/ Estetikk Risiko og sårbarhet Forurensing/ Klima Busstilbud langs Nordsetervegen, samt bestillingsbuss. Økt antall boliger vil kunne øke grunnlaget for kollektivtilbud langs Nordsetervegen. Nye områder for boliger berører ikke dyrka mark og landbruksinteresser direkte. Bygging i dette området kan på sikt øke presset på landbruksinteresser og medføre konflikter. Øvre Ålsbygda har betydelige innslag av viktige områder for biologisk mangfold. Ved utvelgelsen av områder som kan bebygges er det lagt vekt på at byggeområder ikke skal berøre viktige områder for biologisk mangfold. Konsekvenser for biologisk mangfold vurderes som begrenset. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som relativt godt. Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent, men det kan stedvis være potensiale for funn av dette. Det være behov for undersøkelser av kulturminner. Generell aktsomhetsplikt. Store deler av området har korte avstander til sti- og løypenett. Områder for spredt boligbygging er ikke i konflikt med løyper/stier. Ved utvelgelsen av områder som kan bebygges er det lagt vekt på at spesielt eksponerte områder i forhold til byen unngås. Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Ved regulering av enkeltområder må det bla. tas hensyn til radon, avstander til høyspentlinjer, trafikksikkerhet og beredskap. Høydeforskjell i forhold til byen kan bidra til økte klimagassutslipp ved transport. Deler av området berører nedslagsfelt for Korgen vannverk, med tilhørende restriksjoner. Lokalisering vurderes som lite problematisk i forhold til drikkevannssonen. Andre forhold Konklusjon: Området er et pressområde mht. dispensasjoner og deler av området har i kommuneplanens arealdel for vært avsatt for spredt boligbygging. Det er ønskelig med klarere rammer for hvor det kan aksepteres noe spredt boligbygging i forhold til kvalitetene i området som helhet. I Øvre Ålsbygda er det ved utvelgelsen av områder for nye boliger tatt hensyn til landskap/fjernvirkning, kapasitet på enkelte veger, biologisk mangfold, landbruk og muligheter for avløpsløsninger. Spredt boligbygging i dette området er likevel problematisk da det på sikt ytterligere kan øke presset på området og nye mer sårbare arealer trues. Det kan også oppleves urettferdig at det kun er få utvalgte arealer som gis denne muligheten. Gjeldende kommuneplan setter begrensninger på antall boenheter (2 boenheter i perioden frem til 23). Dette videreføres ved at det settes en grense på 2 boenheter i Rustadvegen/Åsstuevegen, og 1 boenheter i Olasvevegen/Bergesvevegen. Områdene avsatt som LNFb-områder gir derfor rom for valgmuligheter, for et begrenset antall boliger. Områdene ble anbefalt tatt inn i planforslaget, men er tatt ut i endelig plan. Gjenværende områder er avsatt til boligformål med plankrav, jf. konsekvensvurdering av områdene 8, 9 og 1. Område Røyslistuen Hesmervegen (område 17) Status: Tatt ut av planforslaget Fakta/informasjon: Området strekker seg fra indre del av Hesmervegen til Røyslistuen i nord. Innspill fra grunneiere. -/ 6

151 Areal/arealbruk: Areal: 157 daa Nåværende arealbruk: LNF1 Areal dyrka mark: 11,7 daa Formål: Bolig Områdetype: B1 Antall boenheter: 1-15 Eiendom(mer): Flere Forslagstiller: Planråd AS Tema Analyse Konsekvens Bokvalitet Relativt kort avstand til bydelsfunksjoner på Røyslimoen. Deler av området er solrikt og har god utsikt. Kort avstand til friluftslivs- og rekreasjonsområder. Transportbehov Høydeforskjell i forhold til sentrum tilsier noe økt transportbehov. Etablering av hensiktsmessige veg- og gangforbindelser kan redusere behovet for bil noe. Gang/sykkelveg Utbygging kan kreve etablering av gang- og sykkelveger. -/ Vann og avløp Utbygging av boliger vil kreve utbygging av offentlig ledningsnett. Det kan være utfordringer knyttet til utbygging som følge av avstand og høydeforskjell, noe avhengig av utbyggingsmønster/rekkefølge. -/ Skolekapasitet/ barnehagebehov Kollektivnett Jordvern Naturmangfold Kulturminner/ Kulturmiljø Friluftsliv/ Grønnstruktur Landskap/ Estetikk Søre Ål eller Røyslimoen skolekrets. Omfattende utbygging vil kunne medføre utfordringer mht. skolekapasitet, og evt behov for arealer til barnehage. Busstilbud i Messenlivegen og Åsmarkvegen, men noe avstand i forhold til dette. Eventuelle nye vegforbindelser vil kunne muliggjøre nye kollektivruter. Området består overveiende av skogsmark. Mindre arealer med gjengrodd dyrka mark forekommer i området. Det er jordbruksarealer i området nedenfor det foreslåtte byggeområdet, og en utbygging vil på sikt kunne øke presset på disse arealene. Området består av skogsmark og gjengrodd kulturmark. Treslagssammensetninger er forholdsvis variert, men gran dominerer i partier. Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området. Jordsmonnet fremstår som fattig i mye av området, og bare lite krevende planter har blitt påvist. Skogen er preget av skogbruk og at skog stedvis ser ut til å være etablert på tidligere kulturmark. Potensialet for interessante artsforekomster vurderes som begrenset. Deler av området kan ha funksjon for fugl, men det er noe kunnskapsmangel omkring dette. Automatisk fredete kulturminner er ikke kjent. Potensialet vurderes som begrenset, men må avklares. Kulturminne etter 2. verdenskrig i lia ovenfor Røyslistuen, men vil ikke berøres, og det er aktuelt å avsette dette til bevaring i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Utbygging berører i begrenset grad områder som er viktige for friluftsliv. Turveger/stier forekommer og må tas hensyn til. Deler av området har kort avstand til skogsområder for friluftsliv/rekreasjon. Deler av området kan være eksponert i forhold til byen/sentrum. Utbygging kan medføre enkelte utfordringer og at det tas hensyn til at området kan være noe eksponert. Risiko og sårbarhet Spesielt problematiske temaer er ikke kjent. Høyspentlinjer går gjennom området, og det må etableres tilstrekkelig byggeavstand og/eller jordkabel. Forurensing/ Ingen spesielle utfordringer i utbyggingsområdet. Utbygging sør for Klima sentrum kan bidra til utfordringer vedrørende luftkvalitet i sentrum på grunn Andre forhold av økt biltrafikk inn mot og gjennom byen. Dagens atkomstveger til området er ikke egnet for ytterligere boligbygging. Utbygging kan kreve etablering av ny atkomstveg til området eller vesentlig utbedring/endring av eksisterende. Atkomst fra Messenlivegen berører eksisterende boligområde, og kan være problematisk avhengig av antall boenheter det åpnes for i den nordre delen av området. Fra sør vil Hesmervegen være aktuell som atkomst. Dette vil kreve en del vegutbedring. Det må gjennomføres trafikkanalyse før utbygging av område rekkefølgebestemmelse i planforslaget. Konklusjon: Beliggenhet og avstand i forhold til byen kan bidra til noe økt trafikkbelastning og transportbehov. Sett i forhold til områdene nord for sentrum er dette et område som i liten grad berører dyrka mark. Det er utfordringer knyttet til etablering av infrastruktur (veg, VA), og eksisterende høyspentlinjer i området. Utbyggingsområdene sør for byen krever trafikkvurdering av kapasitet, trafikkavvikling og mulige tiltak. Området er tatt ut av planen etter mekling. - -/ / -/ -/ -/ 61

152 7. Prioritering av utbyggingsområder for boligbebyggelse Strategier for byvekst De er vedtatt som hovedprinsipp at byveksten skal skje nordover. I tillegg vektlegges å utnytte allerede avsatte, ikke utbygde boligområder, fortetting i sentrum og sentrumsnære områder, utvidelser av allerede eksisterende boligområder, samt å stimulere til økt boligbygging i grendene. Hovedprinsippet gir følgende utbyggingsprioritet for avsatte boligarealer: Prioritet 1a: Utbygging av tidligere avsatte byggeområder (kommuneplanen ). Minimum 4 % av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Prioritet 1b: Fortetting og transformasjon innenfor dagens byggesone og tilgrensede arealer til denne sonen. Minimum 3 % av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Prioritet 1c: Utbyggingsområder som støtter opp under hovedprinsippet byvekst nordover, og som i tillegg tar opp i seg aksen øst/vest. Minimum 5 % av dette utbyggingspotensialet skal være utbygget eller regulert for utbygging før områdene i prioritet 2 kan tas i bruk. Prioritet 2: Utbyggingsområder i Søre Ål og Røyslimoen. Områdene kan ikke bygges ut før prioritetsandelene i 1a, 1b og 1c er gjennomført. Områdene kan ikke bygges ut før det er gjennomført en kommunal trafikkutredning som omfatter all framtidig bebyggelse slik den er avsatt i denne planen. Eventuelle nye veglenker og oppgradering av eksisterende vegsystemer til omkjøringsveger skal konsekvensutredes i reguleringsplan for områdene. Før utbygging av disse områdene, skal det gjennomføres nødvendige trafikktiltak på hele vegnettet for å sikre trygge veger, skjerming mot støy, god trafikkavvikling og et godt kollektivtilbud. Uten prioritet - områder som er supplement til øvrige utbyggingsarealer: Fortetting og utbygging i grendene som bidrar til å forsterke grendesentrene LNFb-områder. Øvrige LNFb-områder. 62

153 8. Oversikt og arealregnskap for nye utbyggingsområder Kombinerte arealer næring/bolig Omr. Områdenavn Ant. b.e. Ant. daa Daa Områdetype Prioritet nr. dyrka mark 1 Sentrum N1 1b Fortetting 2 Busmoen BN 1b Transformasjon 3 Sorgendalsjordet BN 1b Transformasjon 4 Rosenlund til Lhr. Meieri BN 1b Transformasjon 5 Industrigata nord 177 BN 1b Transformasjon Borettslagsfortetting m.m B2 1b Fortetting 6 Røyslimoen bydelssenter N1 Uten prioritet Totalt: Boligarealer Omr. nr. Områdenavn Ant. b.e. Ant. daa Daa dyrka mark Område type Prioritet 7 Søre Ål - Hage B2 1a Søre Ål 8 Nordsetervegen-Pålsrudvegen B1 1c Øvre Ålsbygda Kantvegen 9 Rustadvegen/Åsstuevegen B1 1c Øvre Ålsbygda 1 Ved Skihytta B1 1c Øvre Ålsbygda 11 Nordsetervegen vest 1 39 B1 1c Øvre Ålsbygda 13 Åsmarkvegen B1 2 Søre Ål 14 Solhøgda - Solhøgdavegen B1/B2 Uten prioritet Røyslimoen 15 Granittlia B1 Uten prioritet Røyslimoen 16 Røyslien-Veltlien B1 2 Røyslimoen 18 Leirvika B1 Uten prioritet Grendemiljø 19 Berg B1 Uten prioritet Grendemiljø 2 Haugerenga vest 2 3 B1 Uten prioritet Grendemiljø 21 Saksumdalen B1 Uten prioritet Grendemiljø 22 Søre Ål B1 Uten prioritet Bydel Totalt nye boligarealer: LNFb Nordre Ål LNFb Uten prioritet Bynært LNFb Søre Ål LNFb Uten prioritet Bynært LNFb - Roterud LNFb Uten prioritet Grendemiljø LNFb - Rudsbygd LNFb Uten prioritet Grendemiljø LNFb - Saksumdal LNFb Uten prioritet Grendemiljø Totalt LNFb-områder: Totalt nye boligarealer og LNFb: Eksisterende udisponerte boligarealer Omr. Områdenavn Ant. Ant. Planstatus Merknad Prioritet nr. b.e. daa 23a Søre Ål Skogen sør Regulert Under utbygging 1a 23b Søre Ål Skogen nordre/nedre 3 Regulert Under utbygging 1a 24 Nordre Ål Knipen Uregulert 1a 25 Øvre Ålsbygda Fagstadlia Regulert Under utbygging 1a 26 Øvre Ålsbygda Sagbakken 6 2 Regulert Under utbygging 1a 27 Øvre Ålsbygda Ersgård 7 Regulert Under utbygging 1a 28 Øvre Ålsbygda Akebakken 4 Regulert Klart for utbygging 1a 29a Vingnes Ravnum 2 Regulert Plan fra 199 1a 29b Vingnes Øyjordet 3 65 Uregulert Regulert til landbruk 1a 29c Vingnes Øyresrønningen 1 37 Regulert Nær utbygd 1a 3 Jørstadmoen Mønningen 15 Uregulert 1a 31 Jørstadmoen Onsumbrenna 15 Uregulert 1a 32 Jørstadmoen Lundgårdsløkka 17 Regulert Ikke påbegynt 1a 33 Fåberg Prestgardsskogen 6(7) 196 Uregulert 1a 34 Fåberg Steinkista 1 Uregulert 1a 35 Fåberg Tune 1 13 Uregulert 1a 63

154 36 Fåberg Søreng Uregulert 1a 37 Vingrom Spakrud 2 44 Uregulert 1a 38 Vingrom Jevnebakken 2 16 Uregulert 1a 39 Vingrom Haugerenga 2 23 Regulert Klart for utbygging 1a 4 Rudsbygd Almebakken Regulert Klart for utbygging 1a 41 Fåberg nord Skog 2 52 Uregulert 1a Totalt boligarealer: 82 Næringsarealer Omr. Områdenavn Ant. Daa Områdetype Merknad nr. daa. dyrka mark 42 Hage N3 Tidligere avsatt byggeområde Hovemoen sør - Forsvaret Militært formål Må frigis til sivilt formål før omdisponering til evt. næringsformål Eksisterende udisponerte næringsarealer (211): 43 Hovemoen 4 N3 Ca. 2 daa regulert, noe vanskelig tilgjengelig pga. av grusressurser og drikkevannsrestriksjoner 44 Vormstuen 3 N4 Uregulert. Kompetanse 45 Storhove sør 55 N3/N4 Regulert. Næring/Kompetanse 46 Storhove sør HIL 36 N4 Regulert. Kompetanse 47 Birkebeineren 92 N5 Regulert. Reiseliv skistadion 48 Huseskogen 1 N5 Regulert. Reiseliv 49 Vingrom 3 N3 Regulert. Næring Totalt ant. daa Fritidsbebyggelse Omr. nr. Områdenavn Ant. e. Ant. daa Daa dyrka mark Områdetype 5 Nordseter HV-leir 79, skog N5/F1 51 Nordseter v/landetjern 86, skog F2 Totalt: 165 Merknad Eksisterende udisponerte arealer til fritidsbebyggelse Omr. Områdenavn Ant. e. Ant. Daa Planstatus Merknad nr. daa dyrka mark 52 Fåberg Vestfjell Sjogvatna 4 Delvis regulert Områdeanalyse 53 Hokna 33 Under regulering Planprogram 54 Bårdsengsetra 2 Regulert Under utbygging Totalt: 57 64

155 DEL 5 KOMMUNEPLANENS AREALDEL RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Kommuneplanens arealdel godkjent av kommunestyret Sist revidert (Risiko- og sårbarhetsanalyse sist revidert ) Lars Jorde, Fra Mesna, 1935, 42x49 cm. olje på treplate 1

156 INNHOLD 1. INNLEDNING STATUS UTFORDRINGER OG BESKRIVELSE AV AKTUELLE RISIKOFORHOLD METODIKK ANALYSEOBJEKTER RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL AVBØTENDE TILTAK LITTERATUR

157 1. INNLEDNING Plan- og bygningsloven av 28 sier at all planlegging skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdier mv. I henhold til plan- og bygningslovens 4-3 skal planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Formålet med analysen er å gi en overordnet fremstilling av virkningen revisjonen av kommuneplanens arealdel kan ha på samfunnssikkerheten. For temaer som ikke er omfattet av risiko- og sårbarhetsanalysen for revisjonen av kommuneplanens arealdel henvises det til rapporten Risiko og sårbarhet i Lillehammer (Lillehammer kommune 28). 2. STATUS Lillehammer kommune har i gjeldende kommuneplanperiode gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (Lillehammer kommune 28). I forbindelse med dette arbeidet har det blitt gjennomført flere prosjekter innen temaet risiko- og sårbarhet. Prosjektene har hatt til hensikt å styrke kunnskapsgrunnlaget for flere temaer, være et hjelpemiddel ved saksbehandling og danne grunnlag for fremtidige risikovurderinger. Tabell 1. Risiko- og sårbarhetsrelaterte prosjekter gjennomført i Lillehammer kommune i perioden Løsmassekartlegging Hele kommunen er kartlagt med hensyn på kvartærgeologi/løsmasser. Det er utarbeidet løsmassekart for kommunen, rapport med beskrivelse, samt gjennomført vurderinger av enkelte antatt utsatte områder mhp. skred og utglidninger av løsmasser. Forurenset grunn Det er gjennomført en grovkartlegging av områder med forekomst av kjent eller mulig forurenset grunn i kommunen. Kartleggingen tar utgangspunkt i historiske opplysninger om virksomheter, og konkret informasjon om forurenset grunn i forbindelse med virksomheter, byggetiltak, omdisponering av arealer etc. Lokaliteter med kjent eller mulig forurenset grunn er kartfestet og kategorisert etter type. Radon I perioden er det gjennomført målinger av radon i et større antall boliger i Lillehammer. Sammen med tidligere målinger er det nå rapportert inn målinger i omkring 1 boliger. Målingene er kartfestet. Radonmålingene danner ikke grunnlag for å utarbeide eget risikokart for Kartlegging av private brønner Revisjon av drikkevannssoner Korgen vannverk radon. Drikkevannsforsyninger i spredt bebyggelse er kartlagt. Kartleggingen har resultert i at omkring 8 brønner/drikkevannskilder er innrapportert til kommunen. Sammen med NGUs brønndatabase danner kartleggingen grunnlag for vurderinger i forbindelse med avløp i spredt bebyggelse. NGI har gjennomført utredninger av klausuleringssonene for Korgen vannverk. Det er utarbeidet reviderte bestemmelser, og ny soneinndeling. Kommune har parallelt med dette gjennomført en kartlegging av risiko for forurensning knyttet til bekker og elver i drikkevannssonen. I perioden har det også blitt opprettet en nasjonal skreddatabase med en karttjeneste (Skrednett.no). I gjeldende kommuneplanperiode har det skjedd flere uønskede hendelser, slik som 5-årsflom i Lågen/Mjøsa i 211, flom og massetransport i sidevassdrag, bla. i Skurva og Åretta, mindre jordskred, ekstremnedbør og problemer med overvann og kapasitet på ledningsnett, ulykke med farlig gods i drikkevannssonen for Lillehammer vannverk, trafikkulykker og branner. Nedbygging av landbruksarealer og tap av naturområder og biologisk mangfold kan sies å være resultat av mer tilsiktede hendelser, og foregår i ujevnt tempo. 3

158 3. UTFORDRINGER OG BESKRIVELSE AV AKTUELLE RISIKOFORHOLD Naturgitte forhold Målestasjonen Sætherengen på Søre Ål har 66 mm nedbør som snitt i perioden Største mengde nedbør per døgn som er registrert i Lillehammer er 6 mm/døgn ( ). Det er ventet at klimaendringer vil kunne øke hyppigheten av ekstremnedbør. Intens nedbør vil kunne øke risikoen for forekomst av flom, skred og erosjon. Det er store utfordringer knyttet til det å ta hensyn til stor usikkerhet knyttet til effekter av klimaendringer, langsiktig planlegging og både ny og eksisterende arealbruk. Det er utarbeidet flomsonekart for deler av området omkring utløpet av Lågen i Mjøsa. Flom i sidevassdragene som renner gjennom byen og andre bebygde områder kan skape problemer ved snøsmelting og stor nedbør. Eksisterende flomverk og tilpasninger for å motvirke flom og flomskader langs vassdragene i kommunen kan kreve vedlikehold. Spesielt etter større flommer kan det ha oppstått skader på flomverk. Kommunen skal føre tilsyn med flomverkene og er ansvarlige for å rapportere skader til NVE. I forbindelse med ekstremnedbør kan kapasiteten for ledningsnettet, grøfter og bekker overskrides. Tette flater kan medføre raskere avrenning. Ved utbygginger må det vurderes om det skal gjennomføres tiltak som øker tiden for avrenningen. Fordrøyningsbassenger, grønne tak, infiltrasjonsanlegg og kantsoner med vegetasjon langs vann og vassdrag er tiltak som kan være aktuelt å gjennomføre. Bekker som erfaringsvis kan være utsatte ved stor nedbør er Skurva, Bæla, Åretta, Lundebekken, Vottestadbekken, Øyresbekken og deler av Rinna. Hovedplan for vann og avløp er under revisjon og ny plan vil bli vedtatt av kommunestyret i 212. I forbindelse med dette arbeidet vil det bli gjennomført vurderinger mhp. klimatilpasning, kapasitet og konsekvenser for fremtidig utbygging I Lillehammer er det damanlegg i forbindelse med kraftverkene i Hunderfossen og Mesnaelva. I forbindelse med tidligere arbeider med ROS i Lillehammer er risikoen for dambrudd vurdert. Det er utarbeidet skredsonekart for Lillehammer kommune som er tilgjengelig gjennom internettjenesten Skrednett.no. Områder angitt som skredsone for snøskred danner grunnlag for hensynssoner for skred. Det er ikke registrert større skredhendelser i Lillehammer. Mindre jordskred og steinsprang kan forekomme, og noen historiske hendelser er registrert i Skrednett.no. Hyppighet av skred må sees i forhold til klimaendringer. Økt hyppighet av ekstremnedbør eller lengre nedbørsperioder kan øke risikoen for jord- og flomskred. Temperaturvariasjoner og økt nedbør kan øke risikoen for steinskred og steinsprang i fremtiden. Ved planlegging/byggetiltak i bratt terreng eller områder med mistanke om ustabile masser kan det være aktuelt å kreve geotekniske undersøkelser av området. Med dagens klima er risikoen for snøskred begrenset, men mindre snøskred i bratte skråninger i høyereliggende områder i kommunen kan forekomme. Berggrunn og løsmasser kan avgi radongass til inneluft i bygninger. Det er gjennomført målinger av radon i omkring 1 boliger i kommunen. Målinger gjort i perioden viser at verdier omkring 4 Bq/m 3 kan forekomme i enkelte boliger. 45 % hadde nivåer over tiltaksgrense (1 Bq/m 3 ), 17 % hadde nivåer over maksgrensen (2 Bq/m 3 ). Det er foreløpig usikkert om det er områder i Lillehammer kommune som er mer utsatt enn andre mhp. høye radonnivåer. Berggrunnen i kommunen består jevnt over av feltspatrik sandstein i veksling med innslag av skifer. Det antas imidlertid at bebyggelse på grove løsmasseavsetninger enkelte steder kan være noe mer utsatt. Infrastruktur Uønskede hendelser som følge av trafikkøkning ved utbygginger kan dreie seg om ulykker med materielle skader, personskader og død, ulykker med farlig gods, nedsatt fremkommelighet for utrykningskjøretøyer, støy og redusert luftkvalitet. Det er gjennomført trafikkvurderinger i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Trafikkutredningene sier først og fremst noe om forventet trafikkøkning ved ulike utbyggingsalternativer, og har ikke analysert risikoen for ulykker. Utbygging i 4

159 Åsmarkvegen og Røyslimoen vil innebære utfordringer for eksisterende vegnett. For disse utbyggingene forutsettes det at det gjennomføres trafikkanalyser og konkretisering av vegutbedringer og nye vegforbindelser. I deler av Lillehammer sentrum er det utfordringer med hensyn på luftkvaliteten vinterstid. Det er opprettet målestasjoner for luftkvaliteten, og det iverksettes tiltak ved overskridelser av normverdier for luftkvalitet. Tiltak i form av renhold på vegnettet og salting mot støv har de siste årene medført færre overskridelser av normverdiene. Biltrafikk er viktigste bidragsyter til støv. Utbygging som medfører økt trafikk i sentrum vil kunne føre til flere hendelser med dårlig luftkvalitet og økt behov for tiltak ved overskridelser av normverdier. Det er planlagt å etablere gang- og sykkelveg langs Nordsetervegen i kommende planperiode. Videre kan prosjektet «Sykkelbyen Lillehammer» være aktuelt med hensyn på å realisere nye gang- og sykkelveger. Prosjektet er en avtale mellom Lillehammer kommune, Fylkeskommunen og Statens vegvesen. Avsatte midler for perioden 21 til 213 skal brukes til blant annet en handlingsplan for sykkelbyen, bygge og forbedre priorterte sykkelanlegg, blant annet ved utvikling av et hovedvegnett, samt holdningsskapende og adferdsrelaterte tiltak. Høyspentlinjer og transformatorstasjoner kan medføre elektromagnetisk stråling som kan være helseskadelig. Statens Strålevern anbefaler at det settes en grense på,4 µt (mikrotesla) der mennesker kan bli utsatt for langvarig/kontinuerlig eksponering. Redusert fremkommelighet i forbindelse med trafikk-kork eller ulykker kan være kritisk. Ved utbygging i nye områder kan det oppstå situasjoner hvor det ikke er alternative omkjøringsveger for utrykningskjøretøyer. Tilgang til slokkevann og atkomstløsninger for utrykningskjøretøyer må også ivaretas ved detaljplanlegging. Ved bob- og akebanen ved Hunderfossen er det ammoniakkbasert kjøleanlegg. Ulykker ved anlegget kan ha stort skadeomfang mhp. liv og helse. Tidligere bruk Lillehammer kommune har gjennomført en grovkartlegging av virksomheter som kan ha medført forurenset grunn. I tillegg er det kjente grunnforurensninger i forbindelse med tankanlegg, fyllinger, skytebaner og annen virksomhet, samt grunnforurensning påvist i forbindelse med gravearbeider og sanering av bygninger og anlegg. I Strandtorget-området er det omfattende arealer med grunnforurensinger som skyldes gamle fyllinger og industrivirksomhet. Generelt kan store deler av bysentrum ha mer eller mindre forurensede masser. Nedlagte bensinstasjoner og tankanlegg for oljeprodukter er steder hvor det er sannsynlig at grunnforurensninger kan forekomme. Ved riving/renovering av eldre bygg må det tas i betraktning at det kan ha vært lekkasjer fra nedgravde oljetanker. Ved bygge- og gravetiltak i områder hvor det er kjente grunnforurensninger eller mistanke om at dette kan forekomme, må det utarbeides en tiltaksplan iht. Forurensningsforskriften kapittel 2. Spesielt i sentrum og sentrumsnære områder er det viktig at det tas hensyn til at masser kan være forurenset, og slike masser må ikke forflyttes til områder som ikke er forurenset. Omgivelser Vannmagasiner og regulerte vassdrag kan medføre risiko ved dambrudd, føre til usikker is og raske endringer i vannivå. Risikoen knyttet til dambrudd er tidligere vurdert i forbindelse med Risiko og sårbarhet i Lillehammer (Lillehammer kommune 28). Det er ikke lagt opp til ny eller endret arealbruk som forventes å være i konflikt med vannmagasiner/regulerte vassdrag. Ny eller endret arealbruk kan medføre økt biltrafikk som igjen kan innebære økt støybelastning på eksisterende veger. Ved fortetting i eksisterende byggeområder kan det være utfordringer mhp. å sikre uteområder for lek og rekreasjon mot støy. Krav om etablering av støyskjermer vil måtte påregnes. Terrengformasjoner som bratte skråninger og skrenter kan utgjøre fare for bebyggelse og aktiviteter i området. Bruken/aktiviteten vil kunne avgjøre hva som er akseptabel risiko og hvilke tiltak som må gjennomføres for å sikre området. 5

160 Ulovlig virksomhet Sabotasje- eller terrormål er ikke vurdert spesielt i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel. Det vises til tidligere arbeider med risiko og sårbarhet i Lillehammer (Lillehammer kommune 28). Et fåtall anlegg/virksomheter i Lillehammer er omfattet av Storulykkeforskriften. Dette gjelder ammoniakkanlegg ved bob- og akebanen, samt et gasstankanlegg i Nordre Ål. For øvrig kan institusjoner, offentlige virksomheter og drikkevannsforsyning være objekter som er utsatt mhp. sabotasje eller terror. Naturområder og kulturminner De internettilgjengelige databasene og karttjenestene Artskart og Naturbase har oversikt over registrerte artsforekomster og naturtyper. Naturmangfoldloven trådte i kraft 29, og i forbindelse med vedtak som kan berøre naturmangfoldet skal dette vektlegges og vurderes i henhold til loven. Konsekvensutredningen i forbindelse med kommuneplanens arealdel har behandlet temaet spesielt, og områder med betydelige konflikter er valgt bort. Ved utbygginger i enkelte områder kan kommune kreve at det gjennomføres særskilte vurderinger av virkningene på biologisk mangfold dersom dette er ufullstendig kjent. Forskrift for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven trådte i kraft i 211. I Lillehammer kan naturtypen slåtteng være omfattet av forskriften. For øvrig er Forskrift om dragehode som prioritert art aktuell for Lillehammer, da kommunen har flere lokaliteter for arten. Vassdragsmiljø er for øvrig viktige leveområder for planter og dyr. Vannressursloven og flere forskrifter legger føringer for forvaltning av kantsoner langs vann og vassdrag. EUs vanndirektiv legger for øvrig føringer på forvaltningen av vassdrag, og et hovedmål er god kjemisk og økologisk status. Forslag om bygging i en del områder med konflikter i forhold til kulturminner er tatt ut undervegs i planprosessen. Ved reguleringsplanarbeid må imidlertid hensynet til eventuelle kulturminner avklares ytterligere. Funn av automatisk fredete kulturminner kan ikke utelukkes i enkelte områder, og kulturminnelovens krav om stans i bygge- og gravearbeider ved funn av automatisk fredete kulturminner gjelder. Naturresurser Nedbygging av løsmasseforekomster kan redusere mulighetene for utnyttelse av disse direkte. For øvrig kan etablering av for eksempel bebyggelse i nærheten av uttak av løsmasser eller steinbrudd vanskeliggjøre utnyttelsen/driften av uttakene, da støy og støv vil kunne medføre konflikter. I den reviderte arealdelen er det ikke lagt opp til ny bebyggelse/virksomhet i områder for uttak av løsmasser eller steinbrudd. I Hovemoen er det eksisterende reguleringsplan og driftsplan for løsmasseressursene. For nedslagsfeltet til Korgen vannverk som forsyner store deler av Lillehammer med drikkevann, gjelder egne klausuleringsbestemmelser. Klausuleringsbestemmelsene og restriksjonssonene er blitt revidert de siste årene, og de reviderte bestemmelsene blir tatt inn i kommuneplanens arealdel som bestemmelser. Det er ikke lagt opp til vesentlige endringer i arealbruken for områder som omfattes av nedslagsfelt for vannforsyningen, men eksisterende arealbruk, ulykker med kjøretøy, utslipp fra oljetanker, brann i næringsbygg etc. kan være kritisk i dette området, og kan medføre alvorlige og uopprettelige skader på drikkevannsforsyningen. Type virksomhet og omfang av denne kan være avgjørende for hvor sårbar drikkevannsforsyningen er og øke risikoen for ulykker/uhell. Vannverkseier (Lillehammer kommune) og Mattilsynet avgjør hvilke virksomheter som kan tillates i restriksjonssonene for vannverket, og hvilke sikringstiltak som må kreves i tilknytning til bygninger, virksomheter og omgivelser. Strategiske områder/funksjoner Utbygging av infrastruktur i form av veger og vann- og avløpsledninger vil være nødvendig for flere byggeområder. Private brønner vil kunne bli mer sårbare ved ny og endret arealbruk og økt aktivitet i området. For en del nye byggeområder vil det bli etablert nye vann- og avløpsledninger, som vil kunne medføre at eksisterende bebyggelse blir knyttet til offentlig anlegg. Bensinstasjoner og andre tankanlegg for olje og gass, ulykker med farlig gods er eksempler på virksomheter og aktiviteter som kan medføre risiko for utslipp av farlige stoffer. Med utslipp av farlige stoffer menes utslipp i større mengder. 6

161 Iht. Storulykkeforskriften er storulykker definert som «en hendelse som f.eks. et større utslipp, en brann eller eksplosjon i forbindelse med at en aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier». I Lillehammer er kjøleanlegget ved bob- og akebanen ved Hunderfossen, samt et gasstankanlegg i Nordre Ål, virksomheter/anlegg som kommer inn under Storulykkeforskriften. Det er ikke lagt opp til ny eller endret arealbruk i dette området, men det er tidligere avsatte områder for fritidsboliger, reiseliv og idrett omkring Huseskogen/Hunderfossen, og det pågår arbeider med regulering. I forbindelse med dette arbeidet kan det være aktuelt at hensynet til kjøleanlegget vies spesiell oppmerksomhet. I Nordre Ål er det avsatt områder for transformasjon/fortetting. Dersom planer i dette området kommer i konflikt med anlegg definert iht. Storulykkeforskriften må dette avklares ved eventuell regulering. Områder for idrett/lek, park og rekreasjonsområder, turveger og stier er viktig for bokvalitet og folkehelse, og må ivaretas ved detaljplanlegging. Opplevelsesverdi knyttet til turområder, løyper og stier vil kunne bli redusert ved utbygginger. Ny eller endret arealbruk vil stedvis kunne komme i konflikt med eksisterende løyper og stier, og avbøtende tiltak må vurderes i forbindelse med regulering. Ved fortetting kan det være betydelige utfordringer mhp. å sikre tilstrekkelige arealer for lek og rekreasjon. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging legger føringer på mulighetene for å omdisponere friområder til andre formål. 4. METODIKK Risiko er definert som kombinasjonen av sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe og konsekvensene av denne hendelsen. Metodikken for inndeling i klasser av sannsynlighet og konsekvenser tar utgangspunkt i rapporten Risiko og sårbarhet i Lillehammer (Lillehammer kommune 28) og rapporten Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (DSB 21a). Revisjon av kommuneplanens arealdel legger til rette for ny og endret arealbruk. ROS-analysen har til hensikt å identifisere uønskede hendelser som er knyttet til den nye eller endrete arealbruken, vurdere sannsynligheten for at hendelser skal inntreffe og konsekvensen av hendelsene dersom de inntreffer. Med bakgrunn i risikoen som avdekkes knyttet til arealbruken, blir det foreslått avbøtende tiltak. Sårbarhetsvurderingene tar utgangspunkt i Lillehammer kommunes ROS-skjema som er utarbeidet i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel. Skjemaet er en videreføring av tidligere utarbeidet skjema og sjekkliste bla. i rapporten Risiko og sårbarhet i Lillehammer (Lillehammer kommune 28). Sannsynlighet Ved vurdering av sannsynlighet er sannsynligheten gruppert i 5 klasser. Tabell 2. Sannsynlighet 1. Svært sannsynlig Mer enn 1 hendelse per år 2. Meget sannsynlig Mer enn 1 hendelse hvert 1. år, men mindre enn 1 hendelse per år 3. Sannsynlig Mer enn 1 hendelse hvert 5. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 1. år 4. Mindre sannsynlig Mer enn 1 hendelse hvert 1. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 5. år 5. Lite sannsynlig 1 hendelse hvert 1. år eller sjeldnere Konsekvens Konsekvenser er vurdert ut fra temaene liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier/produksjonstap. Det temaet som gir den høyeste verdien danner grunnlag for tallfestingen av konsekvens. Tabell 3. Konsekvenser. Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier/ produksjonstap Ufarlig Ingen personskader Ingen skader Skader for < 1. kr En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Skader for 1. kr til 1 mill. kr 7

162 Farlig Alvorlige personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år Kritisk Alvorlige skader/ en død Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt En eller flere døde Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Skader for 1-1 mill. kr Skader for 1-1 mill. kr Skader for > 1 mill. kr Kategorisering av risiko Risiko er kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Det benyttes et eget skjema for sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens, samt fargekoder for kategorisering av risiko. Tabell 4. Sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofalt 1. Lite sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 3. Sannsynlig 4. Meget sannsynlig 5. Svært sannsynlig Tabell 5. Kategorisering av risikoer Grønn Akseptabel risiko arealene kan benyttes som planlagt uten ekstra tiltak Gul Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes før arealene tas i bruk Rød Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes før arealene tas i bruk 5. ANALYSEOBJEKTER Ny eller endret arealbruk i kommuneplanens arealdel for perioden legges til grunn for vurderinger av risiko og sårbarhet. Nummereringen viser til plankartet (rev. sept Områder for boligbebyggelse Nr. Områdenavn Ant. b.e. Ant. daa Områdetype 7 Søre Ål - Hage B2 8 Nordsetervegen-Pålsrudvegen B1 Kantvegen 9 Rustadvegen/Åsstuevegen B1 1 Ved Skihytta 5 13 B1 11 Nordsetervegen vest 1 39 B1 12 Storhove HIL 5 11 B2 13 Åsmarkvegen B1 14 Solhøgda - Solhøgdavegen B1/B2 15 Granittlia B1 16 Røyslien-Veltlien B1/B2 17 Røyslistuen-Hesmervegen B1 18 Leirvika B1 19 Berg ,5 B1 2 Haugerenga vest 2 3 B1 21 Saksumdalen B1/B2 22 Søre Ål

163 Spredt boligbygging i grendene (LNFb-områder) Områdenavn Ant. b.e. LNFb Nordre Ål 1 LNFb Søre Ål 1 LNFb - Roterud 5-6 LNFb - Rudsbygd 1 LNFb - Saksumdal 4 Fortettingsområder/kombinert næring/bolig Nr. Områdenavn Ant. b.e. Ant. daa Områdetype 1 Sentrum N1 2 Busmoen BN 3 Sorgendalsjordet BN 4 Rosenlund til Lhmr BN Meieri 5 Industrigata nord 177 BN Borettslagsfortetting B2 6 Røyslimoen N1 Industri/næring Nr. Områdenavn Ant. daa Områdetype Merknad 23 Hovemoen sør 12 N3 Ved frigivelse fra forsvaret 24 Hage 14 N3 Tidligere avsatt byggeområde Eksisterende udisponerte næringsarealer (211): Hovemoen 4 N3 Ca 2 daa regulert Vormstuen 3 N4 Uregulert. Kompetanse Storhove sør 55 N3/N4 Regulert. Næring/Kompetanse Storhove sør HIL 36 N4 Regulert. Kompetanse Birkebeineren 92 N5 Regulert. Reiseliv skistadion Huseskogen 1 N5 Regulert. Reiseliv Vingrom 3 N3 Regulert. Næring Fritidsbebyggelse Områdenavn Ant. daa Områdetype Merknad Nordseter HV-leir 79 E2/F1 Nordseter v/landetjern 86 F2 LNF-områder Landbruks-, natur- og friluftsområder avsettes som LNF-områder i planen. I disse områdene gjelder et generelt byggeforbud. Infrastruktur Nye veganlegg og utbedringer på vegnettet er angitt på eget temakart. Idrettsanlegg Ingen nye idrettsanlegg er foreslått. Masseuttak Ingen nye områder er foreslått. Eksisterende større massetak i Hovemoen, Hunderfossvegen, Rudsbygd, samt flere mindre. 9

164 6. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL Risiko og sårbarhetsanalysen tar utgangspunkt i ny eller endret arealbruk i kommende planperiode. Analysen er en samlet vurdering for alle områder med ny eller endret arealbruk. Tabell 6: Analyseskjema Emne Forhold eller uønsket hendelse Aktu elt (Ja/n ei) Sannsynlighet Konsekvenser Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier/produksjonstap Risiko Kommentar 1. Naturgitte forhold Er det områder i arealplanen som er utsatt for: 1.1 Snø- eller steinskred/ JA steinsprang? 1.2 Utglidning av JA Se kap. 7 løsmasser? 1.3 Flom/oversvømmelse? JA Se kap Flom i elv/bekk, herunder lukket bekk og overvann? JA Se kap Radon i grunnen? JA Se kap Vindutsatt? JA Annet? (Angi) 2. Infrastruktur Kan utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: 2.1 Hendelser på veg? JA Se kap Hendelser på jernbane? NEI 2.3 Hendelser på vann/elv? NEI 2.4 Hendelser i luften? NEI Ikke vurdert Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: 2.5 Påvirkes området av magnetisk felt fra el. linjer? 2.6 Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: 2.7 Til forretning/ serviceanlegg? 2.8 Til anlegg for idretts- og friluftsformål? 2.9 Til busstopp/kollektive forbindelser? Brannberedskap: 2.1 Omfatter området spesielt farlige anlegg? 2.11 Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? JA Se kap. 7 NEI Ikke vurdert JA Se kap. 7 JA Se kap. 7 JA Se kap. 7 JA Se kap. 7 JA Se kap. 7 1

165 2.12 Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil? JA Se kap Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: 3.1 Gamle fyllplasser? JA Se kap Skytebaner? NEI Ny eller endret arealbruk kommer ikke i konflikt med tidligere skytebaner 3.3 Industrivirksomhet? JA Se kap Lagerplass for farlige JA Se kap. 7 stoffer (petroleumsprodukter, kjemikalier) 3.5 Annet? (Angi) 4. Omgivelser 4.1 Er det regulerte JA Mjøsa/Lågendeltaet vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 4.2 Er det regulerte JA Lågen, Mesnaelva vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? 4.3 Medfører tiltaket økt JA Se kap. 7 støybelastning, eller er det virksomhet i området som kan medføre støybelastning? 4.4 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare JA Se kap Ulovlig virksomhet 6. Naturområder og kulturminner 7. Naturressurser 8. Strategiske områder/ funksjoner 4.5 Annet? (Angi) Sabotasje og terrorhandlinger: 5.1 Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? 5.2 Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? NEI JA Se kap. 7 Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 6.1 Vassdragsmiljø JA Se kap Kulturlandskap JA Se kap Sårbar flora/fauna, artsforekomster og naturtyper 6.4 Automatisk fredete kulturminner 7.1 Kan tiltaket redusere mulighetene for utnyttelse av løsmasser/mineralske ressurser? 7.2 Er det drikkevannsressurser/interesser i området, herunder nedbørsfelt og sikringssone for grunnvannsressurser? Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 8.1 Veg, bru, bane, knutepunkt JA Se kap. 7 JA Se kap. 7 NEI Hovemoen avsatt til næringsområde. Gjeldende reguleringsplan legger føringer JA Se kap. 7 JA Se kap. 7 11

166 8.2 Sykehus, kirke NEI 8.3 Brann, politi, sivilforsvar NEI 8.4 Kraftforsyning NEI 8.5 Vannforsyning JA Se kap Drikkevannskilder JA Se kap Tilfluktsrom NEI Ikke vurdert 8.8 Områder for idrett/lek JA Se kap Park- og rekreasjonsområder, turveger/stier JA Se kap. 7 Tabell 7. Risikomatrise 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofalt 1. Lite sannsynlig Mindre sannsynlig , Sannsynlig , Meget sannsynlig 1.2, 2.2, 4.3, 6.1, 6.2, 6.3, 8.6, 8.8, , 2.11, 2.12, Svært sannsynlig , 2.7, 2.8, 3.1, 3.3, , 2.9 Risikomatrisen tar utgangspunkt i høyeste verdi mhp. Konsekvenstemaene «Liv og helse», «Ytre miljø» og «Økonomiske verdier/ produksjonstap». 12

167 7. AVBØTENDE TILTAK Med avbøtende tiltak menes tiltak som kan redusere risiko, forebygging og beredskap. Områder med fare, risiko eller sårbarhet er avmarket som hensynssoner i planen. Detaljerte ROS-analyser skal inngå i all arealplanlegging, jf. Plan- og bygningslovens. Dette innebærer at det ved område- eller detaljregulering skal utarbeides ROS-analyser. Normalt er det forslagsstiller som utarbeider ROS-analyse. Hensynssoner med tilhørende bestemmelser er avsatt for en del tema knyttet til risiko og sårbarhet i kommuneplanens arealdel. Dette må stedvis detaljeres ytterligere ved regulering. Følgende temaer er avsatt som fare- og risikosoner på plankartet: Flom Skred Høyspentlinjer Steinbrudd Skytebaner Følgende temaer er angitt som «sårbarhetssoner» på plankartet: Biologisk mangfold Kulturminner/kulturmiljøer Jordvern Grønnstruktur Friluftsliv Landskap/kulturlandskap Båndlagte naturområder Risiko for uønskede hendelser må reduseres gjennom tiltak. Noen tiltak kan redusere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen oppstår, mens andre kan redusere konsekvensen av den uønskede hendelsen. Noen hendelser kan ikke forebygges tilstrekkelig, eller utelukkes selv om det iverksettes tiltak. Hendelser karakterisert som «røde» og «gule» innebærer at tiltak må iverksettes før arealene tas i bruk. En rekke hendelser og tiltak må avklares ved regulering, mens andre må ivaretas i forbindelse med byggesaker. Lover og forskrifter legges til grunn for hvilke tiltak mot uønskede hendelser som er aktuelle å gjennomføre. Hva som regnes som akseptabel risiko følger til en viss grad av bestemmelser angitt i lover og forskrifter, samt bestemmelser som følger av kommuneplanens arealdel. Ut over dette er en del akseptkriterier angitt i ulike veiledere og retningslinjer, hvor faglige og skjønnsmessige vurderinger og erfaring må legges til grunn. 13

168 Rød risiko HENDELSE PLANLAGT AREALBRUK OG AKTUELLE TILTAK AKSEPTKRITERIE Utglidning av løsmasser Geotekniske vurderinger av hvilke tiltak som må gjennomføres for å redusere risiko må gjennomføres ved regulering og byggesaksbehandling. Generelt gjelder dette ved bygging i eller under bratte skråninger. I områder som ved utløpet av Åretta/ TEK1 7-1 PBL 28-1 Flom/oversvømmelse Flom i elv/bekk, lukket bekk, overvann Radon Hendelser på veg Bruk av transportnett Årettadalen og langs Mesnaelva kan det være aktuelt med spesielle vurderinger. Utvidelse av Strandtorget vil komme i berøring med flomsoner i Lågen/Mjøsa. Arealer er vist som hensynssone i tematisk kartutsnitt og temakart. NVE-retningslinjer 2/211 (NVE 211) legges til grunn for regulering og byggetiltak i flomsoner og flomutsatte områder. For tiltak i flomsonene skal det tas utgangspunkt i grensen for 2-årsflom. Det skal legges inn en sikkerhetsmargin på,5 meter over vannivået for en 2- årsflom. Sidevassdrag og overvann må ivaretas ved regulering og i byggesaksbehandling. Sidevassdrag vurdert som spesielt problematiske pga. massetransport, risiko for stor vannføring, begrenset kapasitet eller bratt terreng er vist i temakart. Overvann kan være en utfordring i alle byggeområder. Fortetting i sentrumsnære områder kan innebære utfordringer. Kommuneplanens arealdel har tatt inn bestemmelser vedrørende overvann. Som grunnlag for planlegging av tiltak vises det til veiledere for overvannshåndtering, for eksempel NORVAR Prosjektrapport 144/25 Veiledning i overvannshåndtering (NORVAR 25). Revidert hovedplan for vann og avløp vil bli vedtatt i løpet av 212, og vil legge føringer på bla. håndtering av overvann. Radonverdier over tiltaksgrensen kan forekomme i hele kommunen. Byggteknisk forskrift stiller krav om tiltak mot radon i forbindelse med nye bygg for opphold. Iht. Byggteknisk forskrift 13-5 skal det for nye byggverk gjennomføres tiltak mot inntrenging av radon, og legges til rette for eventuelt ytterligere tiltak ved behov. Med byggverk menes bygning for varig opphold. Måling av radon og ytterligere tiltak mot radon må vurderes for eksisterende bygninger, ved bruksendringer etc. Krav om sikring mot radon kan tas inn i planbestemmelser ved regulering. Gang- og sykkelveger må stedvis bygges ut, f.eks. Nordsetervegen. Kryssutbedringer vurderes ved detaljregulering og søknader om avkjøringstillatelse. Utbygging i Røyslimoen-området forutsetter utredning av trafikkforhold. Utbedringer av veger og etablering av løsninger for myke trafikkanter kan sikres med rekkefølgebestemmelser ved regulering. Utfordringer ved fortetting/ transformasjonsområder for eksempel i Nordre Ål. Gangog sykkelveg må etableres i Nordsetervegen. Sykkelbyprosjektet kan medføre bedrete forhold i enkelte områder. TEK1 7.2 PBL 28-1 NVE-retningslinjer 2/211 KPA 3.1 KPA TEK1 7.2 TEK1 kap. VI PBL 28-1 KPA 3.1 KPA 3.3 KPA KPA retningslinje 3 Forurensningsloven 22 NVE-retningslinjer 2/211 NORVAR Prosjektrapport 144/25 TEK KPA 3.6 KPA 1.2 KPA 1.3 KPA 4.2 Rammeplan for avkjørsler langs Fylkesvegene KPA 1.2 KPA 1.3 Rammeplan for avkjørsler langs Fylkesvegene 14

169 Brannberedskap Forurenset grunn Drikkevannsressurser Strategiske områder/ funksjoner - veg Slukkevannsforsyning og atkomst må ivaretas ved regulering/ byggesak. Ved utbygging i Røyslimoenområdet vil kun Messenlivegen være atkomst for utrykningskjøretøy. Utbygging i dette området forutsetter utredning av trafikkforhold. Gamle fyllplasser, forurensning fra industrivirksomhet/verksteder og lagerplasser for oljeprodukter/kjemikalier kan ikke utelukkes i forbindelse med byggetiltak i sentrum/ sentrumsnære områder. Kommunen har gjennomført grovkartlegging av lokaliteter med kjent eller mulig forurenset grunn. Tiltaksplaner må påregnes ved en del byggetiltak. Omkring Strandtorget må det tas særlige hensyn til grunnforurensning. Rekkefølgebestemmelser ved regulering kan sikre at hensyn til grunnforurensning blir tatt før utbygging. Drikkevannsforsyning for byen. Aktiviteter, uhell og ulykker som innebærer utslipp til grunn kan medføre store og uopprettelige skader på drikkevannsforsyningen. Egne bestemmelser gjelder for drikkevannssonen. Vannverkseier (Lillehammer kommune) og Mattilsynet avgjør hvilke virksomheter som kan tillates i restriksjonssonene for vannverket. Utbedring av veger og nye veglenker må vurderes i forbindelse med evt. utbygging i Røyslimoen-området. Forskrift om brann- og eksplosjonsvern 5-4 og 5-5. KPA 1.3 TEK1 9-3 Forurensningsforskriften kap. 2 KPA 3.7 KPA PBL 28-1 Drikkevannsforskriften KPA KPA 1.2 KPA 1.3 Gul risiko HENDELSE PLANLAGT AREALBRUK OG AKTUELLE TILTAK AKSEPTKRITERIE Elektromagnetiske felt Høyspentledninger, transformatorstasjoner. Høyspenttrasèer er angitt med hensynssone i arealplanen. Hensynssoner er aktuelt å opprette også ved regulering Det er tatt inn bestemmelser til arealdelen vedrørende stråling omkring høyspentlinjer skal utredes i forbindelse med regulering og bygging. Statens Strålevern anbefaler at det settes en grense på,4 µt (mikrotesla) der mennesker kan bli utsatt for langvarig/kontinuerlig eksponering. Dersom magnetfelt overstiger,4 µt skal det utredes tiltak for å redusere nivået. Nye boliger, skoler, barnehager og lekeplasser skal ikke overskride grensen på,4 µt. Med bakgrunn i utredning av det elektromagnetiske feltet kan det kreves at det settes en byggegrense for bygninger, uteoppholdsarealer og tomtegrenser. Farlige anlegg Støy Anlegg definert iht. Storulykkeforskriften. I Lillehammer gjelder dette ammoniakkbasert kjøleanlegg ved bob- og akebanen, samt et gasstankanlegg i Nordre Ål. Ingen ny eller endret arealbruk er planlagt i området ved bob- og akebanen, men tidligere avsatte arealer for reiselivsutvikling i området må ta hensyn til risikoen for ulykker ved ammoniakkanlegget. Trafikk i forbindelse med næringsetableringer, nye boligutbygginger og fortettinger kan medføre økt støybelastning på eksisterende bebyggelse. Støyskjermingstiltak må stedvis vurderes. Det kan være utfordringer ved fortetting/ transformasjonsområder hvor boliger kombineres med næring og andre aktiviteter. Krav til tiltak mot støy gjelder både innendørs og utendørs. Strålevernforskriften 26 KPA Storulykkeforskriften TEK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 Forurensningsforskriften kap. 5 KPA

170 Naturlige terrengformasjoner Sabotasje/terror Vassdragsmiljø Konsekvenser for kulturlandskap Konsekvenser for sårbar flora/fauna, artsforekomster og naturtyper Lia ovenfor Storhove, mindre skrenter og skråninger kan utgjøre en fare mhp. fallulykker, steinsprang og utrasninger. Lia ovenfor Storhove er definert som område for mulige skredhendelser iht. Skrednett.no. Området er derfor avsatt som hensynssone. Selv om det ikke er kjente skredhendelser i dette området må risikoen for eventuelle steinsprang, steinskred og/eller løsmasseskred vurderes nærmere. Risikoen for hendelser knyttet til andre terrengformasjoner må vurderes ved reguleringsplanarbeider. Anlegg definert iht. Storulykkeforskriften, drikkevannsforsyning, offentlige institusjoner. Kantsoner med vegetasjon langs vann- og vassdrag skal bevares og utvikles. Kantsonenes økologiske funksjon skal ivaretas. Bestemmelser er tatt inn i kommuneplanens arealdel vedrørende kantvegetasjon, miljøkvalitet etc. For øvrig gjelder et generelt byggeforbud i 1-metersbeltet langs vann- og vassdrag. Det er satt en målsetting om god økologisk og kjemisk status for alle vassdrag i kommunen. EUs vanndirektiv vil i årene som kommer legge føringer for forvaltningen av vann- og vassdrag. Hensyn til kulturlandskap innebærer bla. at det skal tas estetiske hensyn ved bygging og reguleringsplanarbeid. Hensyn ved plassering av nye boliger i forhold til dyrka mark og landskapskvaliteter må vektlegges. Konflikter og andre forhold som kan vanskeliggjøre driften av dyrka mark må vektlegges. Det er tatt inn flere bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel som gir mulighet for å ta hensyn til kulturlandskap. Verdifulle landskap/kulturlandskap er vist i tematisk kart. Ved utvelgelsen av nye områder for bygging er det lagt vekt på at viktige områder for biologisk mangfold i minst mulig grad skal berøres. Temaet er bla. belyst i forbindelse med konsekvensutredningen som er gjennomført. Sårbare artsforekomster kan ikke utelukkes, da kunnskapen for en del områder er ufullstendig. Ved mangelfull kunnskap kan det kreves utredning av temaet. Hensynssoner for viktige områder for biologisk mangfold er vist i temakart. Vurderinger iht. Naturmangfoldloven må legges til grunn der biologisk mangfold kan bli berørt av tiltak. Forskrift om utvalgte naturtyper og Forskrift om dragehode som prioritert art må legges til i forbindelse med tiltak som berører naturtypen slåttemark KPA 3.4 KPA TEK1 7-3 PBL 28-1 KPA 3.2 Storulykkeforskriften Vannressursloven kap. 2 PBL 1.8 Naturmangfoldlovens 6 KPA 2.1 KPA 5.4 KPA retningslinje 4 KPA retningslinje 1 Forurensningsforskriften TEK1 9-4 Jordloven 9 Jordloven 12 KPA 1.6 KPA 2.2 KPA 5.1 KPA 5.2 KPA retningslinje 7 KPA retningslinje 9 KPA retningslinje 13 KPA retningslinje 16 Naturmangfoldloven 4 12 Forskrift om utvalgte naturtyper Forskrift om dragehode som prioritert art TEK1 9-4 KPA KPA 2.4 KPA KPA retningslinje 14 16

171 Automatisk fredete kulturminner Vannforsyning Drikkevannskilder Områder for lek Park- og rekreasjonsområder, turveger/stier og lokaliteter med arten dragehode. Tematisk kart for verdifulle naturområder, karttjenestene Artskart og Naturbase må legges til grunn for saksbehandling. Ved utvelgelsen av nye områder for bygging er det lagt vekt på at områder med kjent forekomst av automatisk fredete kulturminner i minst mulig grad skal berøres. Iht. Kulturminneloven gjelder en generell aktsomhetsplikt ved tiltak, og forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Eventuelle undersøkelser av kulturminner må avklares ved regulering. Hensynssoner kan avsettes ved regulering. Utbygging og utbedring av VA-ledninger nødvendig i en del nye byggeområder. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler kan fastsettes ved regulering. Private brønner må vurderes og ivaretas ved utbygging, etablering av avløpsløsninger etc. Hensynssoner kan avsettes ved regulering. Arealer for lek avsettes ved regulering. Det er egne bestemmelser om krav til lekearealer i kommuneplanens arealdel. Det kan i forbindelse med fortetting/ transformasjonsområder være kvalitative og kvantitative utfordringer med lekearealer. Rekkefølgebestemmelser ved regulering kan sikre at lekearealer blir opparbeidet. Utomhusplan ved byggesaker som viser planlagte løsninger. Hensyn til og avklaringer mhp. eksisterende stier/ løyper/turveger må tas ved regulering. Hensynssoner for spesielt viktige områder for friluftsliv, samt turdrag. Friområder avsatt som arealformål i KPA. Hensynssoner kan være aktuelt ved regulering. Ved kryssing av skiløyper med veg, kan det være aktuelt å etablere kulverter/broer. Videre kan det være aktuelt med omlegginger, avsetting av vegetasjonsbelter, byggegrenser etc. Områder for lek forutsettes avsatt ved regulering av områder for dette. Ved fortetting kan det være utfordringer med å finne plass til lekearealer, friområder og andre arealer som sikrer bokvalitet. Kulturminneloven kap. 2 Kulturminneloven 8 KPA KPA KPA retningslinje 12 KPA 1.3 KPA 1.3 KPA 1.11 KPA retningslinje 3 Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging KPA 1.7 KPA 2.3 KPA retningslinje 4 KPA retningslinje 5 KPA retningslinje 15 Grønn risiko HENDELSE PLANLAGT AREALBRUK OG AKTUELLE TILTAK AKSEPTKRITERIE Snø- eller steinskred/steinsprang Byggeområde ved Storhove berører hensynssone skred. Ved eventuell regulering/utbygging må det gjennomføres geotekniske vurderinger. Se også «Naturlige terrengformasjoner». TEK1 7.3 PBL 28-1 KPA 3.2 KPA Vind Skader på bygg, vindfall av trær etc. kan ikke utelukkes. TEK1 7-1 Regulerte vannmagasiner og vassdrag Ny eller endret arealbruk vurderes å ikke komme i direkte berøring med regulerte vannmagasiner. Se også «Flom/oversvømmelse». 17

172 8. LITTERATUR DSB 21a. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB 21b. Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Lillehammer kommune 28. Risiko og sårbarhet i Lillehammer. NORVAR 25: Veiledning i overvannshåndtering. NORVAR prosjektrapport 144/25. NVE 28. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVEretningslinjer 1/28. Norges Vassdrags- og Energidirektorat. NVE 211. Flaum- og skredfare i arealplanar. NVE-retningslinjer 2/211. Norges Vassdrags- og Energidirektorat. 18

173 DEL 6 KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORTETTINGSSTUDIE Kommuneplanens arealdel godkjent av kommunestyret Sist revidert (Fortettingsstudie sist revidert ) Einar Sigstad, Ark, 1988, 15x2 cm. olje på lerret. 1

174 INNHOLD 1. Opplegg for arbeidet Områdetype BN Bokvalitetskriterier og sjekkliste Områdekategorisering Kriteriegrunnlag Utbyggingspotensialet i fortettings- og transformasjonsområder Prinsippskisser (eksempler)... 7 Sentrum... 7 Borettslagsfortetting... 8 Transformasjon nord... 9 Transformasjon Busmoen

175 1. Opplegg for arbeidet Kommuneplanens arealdel legger opp til at en stor del av boligbehovet i denne planperioden skal dekkes opp gjennom fortetting av den sentrale byggesonen. Dette omfatter området som er avgrenset av Byplanen. Tjenesteområdet areal og miljø har satt ned en arbeidsgruppe som vurderer dette potensialet. Representanter for frittstående arkitekter (Arkitektforum), fylkeskommunen, fylkesmannen og Statens vegvesen bidrar med fagkompetanse i det innledende arbeidet. Arbeidet vil bestå av to faser: 1. Framskaffe grunnlagsmateriale for å sannsynliggjøre fortettingspotensiale i kommuneplanens arealdel. Eksemplifisere dette gjennom enkle skisser (prinsippløsninger). Utarbeide bokvalitetskriterier til bruk i detaljplanleggingen. Foreslå planbestemmelser for fortetting og transformasjonsområdene. 2. Bearbeide grunnlaget videre gjennom mer detaljerte studier av muligheter og begrensninger for fortetting og transformasjon i de ulike områdekategoriene. Første fase gjennomføres til revisjon av kommuneplanens arealdel. 2. Områdetype BN Områder aktuelle for transformasjon er avmerket på kommuneplankartet som områdetype BN. Innenfor disse områdene åpnes det for en kombinasjon av visse typer næring og boliger. Planbestemmelse for områdetype BN: Transformasjons- og fortettingsområder Områdetypen omfatter transformasjons- og fortettingsområder primært innenfor det sentrale byområdet (Byplanen). Områdene er inndelt i hensynssoner med krav til felles planlegging, jf tematisk kartutsnitt. Det er utarbeidet særskilte retningslinjer for fortetting som skal legges til grunn (Retningslinje 1 til kommuneplanen). Innenfor byggeområdet kan tillates bolig, handel med tunge varegrupper, kontor, service- og tjenesteyting, bygninger for allmennyttige formål, hoteller og garasjeanlegg. Områdene skal bygges ut under hensyn til eksisterende virksomheter og bomiljø. Utbyggingsmønster er blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Tomteutnyttelse: Innenfor de definerte hensynssoner med krav om felles planlegging skal BYA være minimum 7 %. Kommunen kan tillate at en eiendom bebygges slik at graden av utnytting blir mindre enn 7 % BYA hvis det legges fram en akseptabel plan som viser hvordan eiendommen senere kan bygges ut slik at graden av utnytting blir minimum 7 % BYA. Av nye byggeprosjekter på mer enn 2 m 2 innenfor hensynssoneområdet for felles planlegging skal minst 1 % og maks 6 % av bruksarealet BRA anvendes til boligformål. Bokvalitet skal vektlegges. Det er utarbeidet en sjekkliste for bokvalitet til bruk i detaljplanleggingen av områdene (Retningslinje 3 til kommuneplanen). Retningslinjer for områdetype BN (Retningslinje 2 til kommuneplanen) Generelt om utforming: o Områdene bygges ut under hensyn til eksisterende virksomheter og bomiljø. o Ny bebyggelse skal komplettere eksisterende bystruktur. Nybygg skal i størst mulig grad legges ut mot gate, slik at gaterommene defineres tydelig som i de homogene sentrumskvartalene. Nybygg mot gate kan plasseres i eiendomsgrense. o Lokaler i 1.etasje skal forbeholdes forretningsvirksomhet. o Det skal vektlegges å utvikle funksjonelle og attraktive byrom, med bymessig utforming av bygninger, gater og grøntanlegg, og med god tilgjengelighet for alle. o Løsning med parkering i underetasje eller parkeringhus skal tilstrebes. o Bokvalitet skal vektlegges og sikres gjennom føringer i reguleringsplan. Det er utarbeidet en sjekkliste for krav til bokvalitet som skal legges til grunn i regulerings, områdeplanlegging og byggesaksbehandling. 3

176 3. Bokvalitetskriterier og sjekkliste Grunnlaget for utarbeidelsen av sjekkliste for bokvalitet i byen og bynære områder er NIBR-notat 28:113. Boligområdet bør tenkes i form av tre uavhengige, men samvirkende strukturer: - Bebyggelsesstrukturen. Hvordan bygninger er ordnet i form av gjenkjennelig mønster - Veg og infrastruktur. Består av ferdselsårer for biler, sykler, gående, samt parkering for biler og sykler. I tillegg kommer håndtering av overvann og systemet av ledninger og kabler i grunnen - Grønnstrukturen. Definert som veven av grønne flater, naturlige som anlagte. I grønnstrukturen er også inkludert maøte- og lekeplasser med fast belegg. Disse strukturene må balanseres mot hverandre. Følgende 12 sjekkpunkter for utendørs bokvalitet i by legges til grunn for regulerings- og områdeplanlegging, ogi byggesaksbehandling (Retningslinje 3 til kommuneplanen): Pkt Sjekkpunkter bokvalitet Ok Merknad 1 Er forbindelsene fra boligen til omgivelsene sikre og enkle? - Lett tilgjengelige tjenester og service - Enkel veg til sentrum og til holdeplasser for kollektivtrafikk - God forbindelse til større grønne områder 2 Yter prosjektet kvaliteter til den omgivende byen? - Harmoniske skjøter mellom ulike prosjekter - Uteområdet åpent for allmennheten - Forbindelse gjennom det nye området - Funksjoner som området rundt kan nyte godt av 3 Er eksisterende natur og bygninger utnyttet på en positiv måte? - Et positivt hovedtrekk i bebyggelsen - Innarbeide eksiterende vegetasjon i planen - Nærheten til vann bør utnyttes til beste for alle 4 Er det effektive skiller mellom leke- og oppholdsareal og biler? - Trafikksikkert bevegelsesmønster for barn - Parkeringsplassene plassert slik at bilene ikke forstyrrer lek og opphold - Utearealer og bygninger skjermet mot støy og forurensning fra biltrafikk - Underjordiske fellesparkering sikker og enkel 5 Er utearealene differensierte og området lett å orientere seg i? - Tydelige skiller mellom arealer av ulik offentlighetsgrad - God størrelsesfordeling mellom utearealer - Enkelt å orientere seg i området - God og hensiktsmessig belysning av arealene 6 Er det avsatt tilstrekkelig areal for utendørs lek og opphold? - Utearealer tilrettelagt både for barn, voksne, eldre og funksjonshemmede - Tilrettelegge for tilfeldige møter - God plassering og utforming av privat uteareal på balkong eller terrasse 7 Er det avsatt tilstrekkelig plass for praktiske formål utendørs? - Enkel bortsetting av barnevogner og sykler for daglig bruk - Praktisk, men diskret plassering av anlegg for kildesortering - Tilstrekkelig og hensiktsmessig plass for snølagring 8 Er utearealene solbelyste og lune? - Minst ¼ del av uteområdet solbelyst i 5 timer eller mer ved jevndøgn - - Minimum 5 soltimer på balkongen og terrasse ved jevndøgn - Felles møte- og lekeplasser plassert i den gunstige delen av uteområdet - Bebyggelse og vegetasjon som skaper le - Prioritering av sol, utsikt eller vindforhold? - Skape best mulige løsninger i forhold til passiv solenergi og sol/skyggeforhold for bygningsplasseringer 9 Har utearealet robuste materialer, beplantning og utstyr? - Arealdisponering som gir lite vedlikehold - Materialer og beplantning som tåler vanlig bruk - Utstyr som tåler slitasje fra voksne og barns bruk - Unngå vegetasjon som framkaller allergi - Tilstrekkelig jordsmonn til levedyktig vegetasjon 4

177 1 Er overvannet håndtert lokalt? - Større andel permeable flater som gir infiltrasjon - Åpne eller lukkede bassenger som gir fordrøyning - Rensing på vegen til eksisterende vassdrag - Overvann bør utnyttes estetisk og biologisk 11 Er området planlagt kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende? - Innsyn i parkerings-, felles- og lekeområder - Smale og dype tomter - Halvprivate rom foran boligene - Langsomme interne kjøreveier - Trygge veier og stier - God belysning på kvelden/vinter av fellesområder, stier m. f. 12 Er universell utforming og tilgjengelighet for alle ivaretatt? - Generell sikring av tilgjelighet til området - Adgang til området og de enkelte bygg - Adgang til uteoppholds- og friarealer - God tilgjengelighet internt i bygget - Tydelige markeringer og ledelinier (sommer som vinter) 4. Områdekategorisering Områdene for studiet er inndelt i følgende kategorier: 1. Sentrum (omfatter områdene avgrenset av reguleringsplanen for sentrum). 2. Borettslagsfortetting og generell fortetting innenfor byggesonen (omfatter områdene avgrenset av Byplanen). 3. Transformasjon nord, områdene Rosenlund til Lillehammer Meieri og Industrigata nord 4. Transformasjon Mesna-elva, områdene Busmoen og Sorgendalsjordet 5. Kriteriegrunnlag Overordna kriterier for fortetting og transformasjon: - Byplanens kartlegging av grønnstrukturer og kulturmiljøer. - Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. - Krav til parkering og lekeplasser iht. bestemmelser om dette. - Trafikkavvikling - Trafikksikkerhet - Muligheter for bruk av kollektivtilbud, å gå og sykle. - Nærhet til støykilder og annen forurensning. - Vektlegging av næring og forretning i sentrum Byplanen og sentrumsplanens rammebestemmelser er lagt til grunn for anslått potensial. 6. Utbyggingspotensialet i fortettings- og transformasjonsområder Anslått potensial er vurdert ut fra følgende faktorer: - Antatt / anslått boligandel ved utbygging (utover eksisterende bebygd areal og eller bruksendring av eksisterende bygg) av de 4 fire områdekategorier i forhold til det som gjeldende planer muliggjør. Følgende benyttes; Sentrum: 2 %, Borettslag: 1 %, transformasjon mot nord: 4 %, transformasjon Mesna-elva: 75 % - Prinsippskisser/illustrasjoner for utvalgte områder innenfor kategoriene. Det vises til avsnitt 6. - Punktene fra sjekklisten i kapitel 3. Sentrum Formål: Områder med kombinert formål forretning / kontor / bolig / tjenesteyting Næring og forretning må vektlegges Bedre utnyttelse av dagens boligarealer Type bygningsmasse: Kare- / blokkbebyggelse Anslått potensial: 3-5 boenheter Borettslagsfortetting og generell fortetting innenfor byggesonen Anslått potensial: boenheter Transformasjon nord Områder med kombinert formål forretning / kontor / bolig / tjenesteyting Anslått potensial: 75-1 boenheter 5

178 Transformasjon Mesna-elva Områder med kombinert formål forretning / kontor / bolig / tjenesteyting Anslått potensial Busmoen: 2-35 boenheter Anslått potensial Sorgendalsjordet: 5-1 boenheter Totalt utgjør transformasjonsområder mellom 1-15 boenheter. Videre viser fortettingsstudiet at det er stort potensial for fortetting i sentrum og som borettslagsfortetting. Dette anslås fra boenheter. Dette viser at potensialet ved fortetting og transformasjon av næringsarealer i sentrum og mot nord er relativt stort. Arealene er i imidlertid utfordrende å bygge på av flere årsaker, særlig påpekes: Grunneierstruktur og langsiktige leieavtaler Manglende kommunalt eierskap Eksisterende næringsvirksomheter Bokvalitet i kombinasjon med næring Trafikkavvikling Potensialet er svært grovt anslått. Det er behov for å gjennomføre en nærmere studie av områdene. Følgende elementer må vurderes i forbindelse med videre mulighetsstudier for fortetting : Bydelens struktur: Fysiske kjennetegn og avgrensninger, knytning til eksisterende by og snarveie Landskapet : Fysiske kjennetegn og avgrensninger, grønnstruktur som bør bevares og styrkes Infrastruktur: Forbindelser og uttrykk Grønnstruktur og byrom: Skapelse av offentlige rom og torg, oppholds- og rekreative arealer Bebyggelsesmønster: Sammenheng og romdannelse, åpen eller lukket struktur, bla. ift. Støy Høyder og volum Lys og skygge Støy og annen ekstern påvirkning. 6

179 7. Prinsippskisser (eksempler) Sentrum 7

180 Borettslagsfortetting 8

181 Transformasjon nord 9

182 Transformasjon Busmoen 1