Kopi: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: mandag 15. juni, kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk språk), Ingrid Nymoen (nordisk litteratur), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Tor Trolie (teatervitenskap), Gisle Kristiansen (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Gjert Vestrheim (klassisk), Hilde Corneliussen (humanistisk informatikk), Henning Laugerud (kunsthistorie), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Erling Aadland (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lektorutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Magnus Bøe Michelsen (student, litt.vit), Sunniva P. Johansen (student, nordisk). Kopi: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 23/09: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 24/09: Godkjenning av referat fra møtet 24. april Referat vedlagt. UUI-sak 25/09: Orienteringssaker 1. Internasjonale avtaler. Muntlig orientering. 2. Orientering om møte angående Prismestudiet i Oslo. Muntlig orientering. 3. Fagstrategi og dimensjonering. Tilbakemelding fra LLE. Dokumentasjon vedlagt. 4. Programkoordinator oppnevnt for Digital kultur. Dokumentasjon vedlagt. 5. Utnevning til lærerutdanningsutvalget ved HF og programstyre for lektorutdannigen. Dokumentasjon vedlagt. 6. Høstens masteropptak. Antall studieplasser og søkertall. Dokumentasjon vedlagt. Vedtakssaker: UUI-sak 26/09: Oppretting av spesialisering i norsk som andrespråk m.m. Dokumentasjon vedlagt.

2 2 UUI-sak 27/09: Oppretting av tverrfaglig emne KOD201 og justering av emneplan på PAL201. Dokumentasjon vedlagt. UUI-sak 28/09: Oppretting av nytt emne på teatervitenskap våren 2010 Dokumentasjon vedlagt. UUI-sak 29/09: Møtedatoer høsten Dokumentasjon vedlagt. Diskusjonssaker: UUI-sak 30/09: BA-programporteføljen. Orientering om prosessen videre. Dokumentasjon vedlagt. UUI-sak 31/09: Eventuelt.

3 3 UUI-sak 24/09 Referat fra UUI-møte 24. april 2009 ThI/RL Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Referat fra møte Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Tid: fredag 24. april 2009, kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Helge Dyvik, Gjert Vestrheim, Hilde Corneliussen, Tor Trolie, Erling Aadland, Gisle Selnes, Henning Laugerud, Ellen Mortensen, Erling Aadland, Live Havro Bjørnstad (student), Ranveig Lote (sekr.). Meldt forfall: Ingrid Nymoen, Endre Brunstad, Jens Elmelund Kjeldsen, Atle Kristiansen. Møtte ikke: Magnus Bøe Michelsen. Saksliste UUI-sak 17/09: Godkjenning av innkalling og saksliste. Ingen merknader. UUI-sak 18/09: Godkjenning av referat fra møtet 30. mars UUI-sak 19/09: Orienteringssaker 1. KVIK204. Ingen merknader. 2. Søkertall for studieåret , Samordna opptak. I lys av de høye søkertallene, ber nordisk om at det meldes inn til fakultetet at nordisk og norsk som andrespråk kan og ønsker å ta opp betydelig flere studenter enn de hhv. 15 og 20 studieplassene som er lyst ut.. Det var videre mange spørsmål og kommentarer til søkertallene. Dimensjoneringen av antall studieplasser på det enkelte BA-program/årsstudium virker ikke tilpasset den reelle kapasiteten på fagene og man etterlyste forklaringer på hvordan dimensjoneringen blir bestemt. Digital kultur er usynliggjort i søkertallene til Historie- og kulturfag som har 85 studieplasser og 200 søkere. Litteraturvitenskap rekrutterer gjennom litteraturstudier (kun 20 studieplasser på BAHF-LITT), men også gjennom Retorikk, Kjønnsstudier, Estetiske fag. Kunsthistorie rekrutterer gjennom årsstudiet i

4 4 kunsthistorie, men også gjennom Estetiske fag, Antikke studier, Retorikk og Middelalderstudier 3. Fagstrategi og dimensjonering. Undervisningsleder gir en tilbakemelding til instituttleder om at rapportene som fagkoordinatorene allerede har sendt inn til instituttets fagdimensjoneringskomité. Videre bør instituttet be fakultetets arbeidsgruppe om å en tydeligere avklaring av hvilken informasjon de egentlig er ute etter. En del av informasjonen om faglig samarbeid vil foreligge i studieplaner i program og emner, og denne informasjonen har fakultetet selv tilgang til. 4. Nordisk master. Det ble ikke orientert om saken. 5. Nettbasert arbeidsrom. Presentasjon ved Helge Dyvik. UUI-sak 20/09: Oppretting av emne i latvisk Følgende punkter ble kommentert i møtet: - Dersom emneansvarlig skal pålegges å lage ekstra sett med eksamensoppgaver, må dette budsjetteres inn i kostnadene knyttet til emnet. - Emnet annonseres som et tverrfaglig tilbud. Vedtak: UUI anbefaler opprettelsen av LATVISK101 for høsten UUI-sak 21/09: BA-porteføljen Behandlingen av saken skjer på bakgrunn av tidligere utredning i saken, brev fra fakultetet til instituttene nå i vår, instituttledelsens forslag til BA-portefølje for fagene ved LLE og fagmiljøene og programmenes uttalelser. Tolv fagmiljø/program har uttalt seg om instittuts forslag til modell. De fleste uttalelsene støtter en disiplinbasert modell, mens noen støtter en modell med et felles program i humanistiske fag. Flere av fagmiljøenes uttalelser baserer seg på vurderinger av administrative kostnader og merarbeid. For å belyse de administrative oppgavene knyttet til drift og organisering av programporteføljen best mulig, har administrasjonen utarbeidet et dokument som beskriver de viktigste oppgavene. Dette ble sendt ut til medlemmene torsdag ettermiddag og delt ut i møtet. Diskusjonen gikk rundt strukturen i hhv. disiplinbaserte og felles program i humanistiske fag. Det var enighet om at et disiplinbasert studieløp ut over de generelle kravene til en bachelorgrad- kun kan legge føringer på det faglige innholdet i spesialiseringen, mens de resterende 60 studiepoengene må være helt frie. Det ble også sagt at selve studieløpet i de to modellene er likt, det vil si at både i et felles program i humanistiske fag og i et disiplinbasert løp, tar studenten 30 sp førstesemesteremner, 90 studiepoeng spesialisering, og 60 helt frie studiepoeng etter eget valg. Fagene som støtter disiplinbaserte program vektlegger blant annet synlighet for disiplinene i søknads- og informasjonssammeheng, mulighet for å skape faglige

5 5 fellesskap og identitet for studentene, mulighet for å kunne velge faget allerede ved opptak. Fagene som støtter en modell med et felles program for humanistiske fag vektlegger blant annet muligheten for å forandre retning underveis i studiet og til å utsette valget av spesialiseringsfag. Man ser delvis for seg at det blir vanskelig for studentene å endre kurs underveis, delvis at det vil være mye administrativt merarbeid knyttet til studentenes endringer underveis. 1 Konklusjoner: 1) Valget mellom felles program i humanistiske fag eller disiplinbaserte program. Utvalg for undervisning og internasjonalisering voterte over de to hovedmodellene. Fire av medlemmene foretrakk primært en modell med ett felles program i humanistiske fag, mens fire foretrakk en modell med disiplinbaserte program. To medlemmer stemte ikke. Alle de tilstedeværende sa seg enig i at en modell med disiplinbaserte program ville være akseptabel, også de som primært foretrakk modellen med et felles program i humanistiske fag. 2) Spørsmålet om videreføring av de fakultetsinterne programmene ved HF: Litteraturstudier, Antikke studier, Middelalderstudier, Språk og informasjon. Utvalget ble enige om å avvikle bachelorprogrammet i litteraturstudier under forutsetning av at det blir opprettet et disiplinbasert program i litteraturvitenskap. Utvalget uttaler seg ikke om de resterende tre programmene, da disse blir administrert av andre institutt. De av fagmiljøene ved LLE som er involvert med programemner og/eller spesialiseringer i de nevnte programmene, uttaler seg spesifikt om dette punktet i sine separate uttalelser, som følger med saken til instituttrådet. 3) Spørsmålet om videreføring av årsstudiene. UUI går inn for å videreføre de årsstudiene som ligger ved instituttet i dag, dvs nordisk, norsk som andrespråk, kunsthistorie. Teatervitenskap ønsker også fortsatt muligheten til å opprette et årsstudium i sitt fag. I tillegg kommer fjernstudiene i nordisk og i norsk som andrespråk, der opptaket gjøres lokalt, dvs at de ikke lyses ut gjennom Samordna opptak. UUI-sak 22/09: Eventuelt Kinn tok opp følgende sak: fakultetet ber i brev til instituttene fagmiljøene om å stille en faglig kontaktperson tilgjengelig gjennom sommeren, i tilfelle det er spørsmål om søkeres faglige kvalifikasjoner. Kinn reagerte på at fakultetet ber sine ansatte være tilgjengelig når de har ferie. Lote har allerede tatt saken opp med fakultetet og fått til svar at det fakultetet trenger er en liste over faglig ansvarlige. Deretter vil Maj Brit Iden som er ansvarlig for masteropptaket kontakte den enkelte for å avtale når vedkommende kan kontaktes. Instituttet oversende listen over fagkoordinatorer til fakultetet i denne forbindelse. 1 Per i dag har man forflytning av studentene mellom programmene og man har en nettbasert løsning der studentene søker intern overgang mellom programmene. Dette er en ordning som fungerer greit og som vil fortsette å brukes også med ny struktur.

6 6 Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Ranveig Lote sekretær/studieleder

7 7 UUI-sak 25/09 Orienteringssaker, pkt. 3 Fagstrategi og dimensjonering. Tilbakemelding fra LLE. Vedlegg 1 Vedlegg 2 LLE-fagenes representasjon i BA-program ved UiB: Tilbakemelding fra Norsk som andrespråk

8 8

9 9

10 Vedlegg 1: 10

11 11

12 Vedlegg 2: 12

13 13

14 14

15 UUI-sak 25/09 Orienteringssaker, pkt. 4 Programkoordinator oppnevnt for digital kultur. 15

16 UUI-sak 25/09 Orienteringssaker, pkt. 5 Utnevning til lærerutdanningsutvalget ved HF og programstyre for lektorutdannigen. 16

17 17 UUI-sak 25/09 Orienteringssaker, pkt. 6 Høstens masteropptak Brev fra LLE antall studieplasser Vedlegg Søkertall til masterprogrammene ved HF

18 18 Vedlegg: Søkertall Masteropptaket høst 2009 Antall av personnr prioritetsnr studieprogramnavn 1 Totalt Mastergradsstudium i allmenn lingvistikk 1 1 Mastergradsstudium i allmenn litteraturvitenskap Mastergradsstudium i arabisk 4 4 Mastergradsstudium i arkeologi Mastergradsstudium i datalingvistikk og språkteknologi 1 1 Mastergradsstudium i digital kultur 4 4 Mastergradsstudium i engelsk Mastergradsstudium i etnomusikologi og musikkvitenskap 2 2 Mastergradsstudium i filosofi - studieretning i filosofi Mastergradsstudium i filosofi - studieretning i idehistorie 1 1 Mastergradsstudium i fransk 5 5 Mastergradsstudium i historie Mastergradsstudium i kulturvitenskap 6 6 Mastergradsstudium i kunsthistorie Mastergradsstudium i musikkterapi Mastergradsstudium i nordisk språk og litteratur Mastergradsstudium i norrøn filologi 4 4 Mastergradsstudium i region og regionalisering Mastergradsstudium i religionsvitenskap 9 9 Mastergradsstudium i russisk 9 9 Mastergradsstudium i spansk språk og latinamerikastudier Mastergradsstudium i teatervitenskap 3 3 Mastergradsstudium i tysk 8 8 Totalt

19 19 UUI-sak 26/09 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Oppretting av spesialisering i norsk som andrespråk m.m. Brev fra fagkoordinator Torodd Kinn Emneplan NORAN250 Bachelornivå i norsk som andrespråk Torodd Kinn 14. mai 2009 fagkoordinator for nordisk språk LLE ved undervisningsleiar og studieleiar Oppretting av spesialisering i norsk som andrespråk m.m. På vegner av fagmiljøet i norsk som andrespråk og med samrøystes støtte frå kollegiemøtet for nordisk 7. mai 2009 gjer eg framlegg om (1) at det vert definert ei spesialisering i norsk som andrespråk, (2) at vi opprettar emnet NORAN250 Andrespråkslingvistikk frå våren 2011, (3) at årsstudiet i norsk som andrespråk får oppstart om våren, frå våren 2011 og utan oppstart hausten 2010 og (4) at spesialiseringa i norsk som andrespråk vert ordinært opptaksgrunnlag til masterstudiet i nordisk. Bakgrunn Det faste studietilbodet i norsk som andrespråk (studiefaget) er frå hausten 2009 oppbygd slik: HAUSTSEMESTERET NORAN101 Norsk språk som andrespråk (15 stp) NORAN104 Andrespråkslæring og -undervisning (15 stp) VÅRSEMESTERET NORAN115 Litteratur og tekst i eit andrespråksperspektiv (15 stp) NORAN117 Sosiolingvistikk og tospråklegheit (5 stp) NORAN119 Språktesting og språkvurdering (10 stp) I tillegg har det vore vanleg å tilby Andrespråkslingvistikk som eitt av temaa på NOSP208/-209/-308/-309 kvar haust. Det er mogleg å byggje på 100-nivået med to nordiskemne til ei spesialisering som kan godkjennast etter søknad og gje grunnlag for opptak til nordisk master, jf. definisjonen av spesialisering i nordisk: Alternativ spesialisering bygd på norsk som andrespråk Etter søknad kan følgjande emnekombinasjon godkjennast som spesialisering i nordisk: 100-nivå 60 studiepoeng i norsk som andrespråk

20 nivå Anten NOLI102 eller NOLI103 og anten NOLI208, NOSP208 eller NOFI211. Dersom studenten vel NOFI211, må eksamensforma vere semesteroppgåve og munnleg eksamen. Av dei skriftlege eksamensarbeida på 200-nivå skal minst eitt vere på bokmål og minst eitt på nynorsk. Opptak til studiet går to vegar: (1) bachelorprogram for språk, (2) årsstudium i norsk som andrespråk. Problem (1) Vegen fram til ein master er svært lite synleg; mange studentar trur at det ikkje er mogleg å gå via norsk som andrespråk til ein master. (2) Dersom det vert oppretta disiplinbaserte bachelorstudium, vil det verte bortimot umogleg å oppnå den alternative spesialiseringa (med mindre ein studerer berre norsk som andrespråk og nordisk). (3) Etter at vi avvikla valemnesystemet på nordisk 100-nivå, har det vore umogleg for studentar på integrert lektorutdanning å byggje inn norsk som andrespråk i utdanninga. Løysing (1) Vi opprettar emnet NORAN250 Andrespråkslingvistikk. Det vert ei vidareføring av temaet som har vore tilbode innanfor NOSP. Eksamensform: semesteroppgåve og munnleg eksamen. Emnet går første gong våren (2) Vi definerer spesialisering i norsk som andrespråk som: NORAN101, NORAN104, NORAN115, NORAN117, NORAN119, NORAN250 og NOLI102. (3) Spesialiseringa vert ei retning innanfor anten bachelor i nordiske fag (ved sida av nordisk og norrøn filologi) eller innanfor ein open HF-bachelor eller bachelorprogram i språk alt etter kva studiestruktur fakultetet vel. (4) NORAN101 og NORAN104 får undervisning om våren, første gong våren 2011; inga undervisning hausten NORAN1115, NORAN117 og NORAN119 får undervisning om hausten, første gong hausten 2011; inga undervisning våren Vi forskyv mao. årsstudiet. (5) Spesialisering i norsk som andrespråk vert likestilt med spesialisering i nordisk språk og litteratur som opptaksgrunnlag for master i nordisk. Merknader Sidan Andrespråkslingvistikk har vore eit fast tilbod i fleire år, er det ingen auka ressursbruk med desse endringane. Men vi må kunne rekne med fleire studentar på alle nivå, noko som vi i sum vil tene på. NORAN104 er det emnet som er best eigna for lektorutdanninga. Ved at det vert plassert om våren, vil det verte mogleg å tilby det for lektorutdanninga, som heisemne på 200-nivå. (Dette vedtek vi ikkje no. For å kunne gjennomføre det må vi gje anten NORAN104 eller NOLI210-L semesteroppgåve som eksamensform for å tilfredsstille kravet om bacheloroppgåve.) NOLI102 er med i spesialiseringa for å gje studentane litteraturkompetanse til bruk i skulen. Sidan NOLI102 er grunnlagsemnet i litteratur, er det eit meir naturleg val enn NOLI103. Bachelorstudiet vil ha to moglege strukturar, jf. tabellen. Når ein tek dei frie studiepoenga, vil vere avhengig av om andrefaget har studiestart vår eller haust.

21 21 Semester Bachelor, struktur A Bachelor, struktur B 1 (H) ex.phil. og ex.fac. ex.phil. og ex.fac. 2 (V) NORAN101, NORAN104 NORAN101, NORAN104 3 (H) NORAN115, NORAN117, NORAN119 NORAN115, NORAN117, NORAN119 4 (V) NORAN250, NOLI102 frie studiepoeng 5 (H) frie studiepoeng frie studiepoeng 6 (V) frie studiepoeng NORAN250, NOLI102 Med ein regel om at spesialisering i norsk som andrespråk kvalifiserer til nordisk master, vert andrespråksstudiet meir attraktivt, og studentane slepp den utryggleiken som er knytt til ordninga med søknad om godkjenning. På masternivået følgjer studentane same reglar som dei andre. I den planlagde nye strukturen er det m.a. eit språkleg valemne der dei kan leggje opp eit andrespråkslingvistisk pensum. Framlegg Oppretting av nytt emne NORAN250 Andrespråkslingvistikk Emnet vert halvdelen av 200-nivået og dekkjer kravet om bacheloroppgåve. Det vert kombinert med heisemnet NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900, som saman med NORAN115 Litteratur og tekst i eit andrespråksperspektiv utstyrer studentane med naudsynt breidd i den litterære delen av studiet. Emnet vert oppretta med vedtaking av emneplanen nedanfor. Endring av emneplanar for NORAN-emne på 100-nivå og av studieplan for ÅRHF-NORAN Årsstudium i norsk som andrespråk Studiet får oppstart i vårsemesteret, mot haustsemesteret no. Det vil seie at emna på 100-nivå får endra undervisningssemester. Årsstudiet startar ikkje hausten 2010, men våren NORAN101 og -104 går ikkje hausten 2010, men våren 2011, og NORAN115, -117 og -119 går ikkje våren 2011, men hausten (Endringa gjeld ikkje fjernundervisninga.) Emneplanane og studieplanen for årsstudiet vert altså endra slik: NORAN101 får undervisning om våren. NORAN104 får undervisning om våren. NORAN115 får undervisning om hausten. NORAN117 får undervisning om hausten. NORAN119 får undervisning om hausten. Oppretting av spesialisering i norsk som andrespråk Dersom fakultetet går inn for eit felles bachelorprogram for HF, vert norsk som andrespråk ei spesialisering på linje med andre disiplinar. Dersom fakultetet går inn for disiplinspesifikke bachelorprogram, vert norsk som andrespråk ei mogleg spesialisering innanfor bachelorprogram i nordisk, ved sida av nordisk språk og

22 22 litteratur og norrøn filologi. Dersom gjeldande programstruktur vert ført vidare, vert norsk som andrespråk ei spesialisering innanfor bachelorprogram i språk. Spesialiseringa vert oppretta med vedtaking av studieplanen nedanfor. Endring av spesialisering i nordisk språk og litteratur Heile avsnittet Alternativ spesialisering bygd på norsk som andrespråk vert stroke. Endring av studieplanen for MAHF-NORD Masterprogram i nordisk språk og litteratur Spesialisering i norsk som andrespråk vert opptaksgrunnlag til nordisk master på lik linje med spesialisering i nordisk språk og litteratur. I Studieplanen vert setninga endra til Opptaksgrunnlaget er ei spesialisering på 90 studiepoeng i nordisk språk og litteratur frå Universitetet i Bergen, eller tilsvarande godkjend spesialisering i nordisk frå anna universitet og/eller høgskule, og oppnådd bachelorgrad. Opptaksgrunnlaget er ei spesialisering på 90 studiepoeng i nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk frå Universitetet i Bergen, eller tilsvarande godkjend spesialisering frå anna universitet og/eller høgskule, og oppnådd bachelorgrad. Tilllegg nedanfor: 1. Emneplan for NORAN Studieplan for spesialisering Torodd Kinn sign.

23 23 Vedlegg 1: Emneplan for NORAN250 Overskrift/Leietekst Namn på emnet, nynorsk Name of the Course Unit, nynorsk Namn på emnet, bokmål Name of the Course Unit, bokmål Namn på emnet, engelsk Name of the Course Unit, English Talet på studiepoeng Amount of Credits Emnekode Code of the Course Unit Kva studienivå gjeld emnet (bachelor, master, ph.d.)? Course Unit Level Kva institutt tilbyd emnet? Name of the Department(s) Providing the Course Unit Er emnet ope eller berre for studentar på visse program? Is there open access to the Course Unit? Undervisningsspråk Language of Teaching Mål og innhald Aim and Content of the Course Unit Innhald Andrespråkslingvistikk Andrespråkslingvistikk Second language linguistics 15 NORAN250 bachelor Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Ope Norsk, ev. i nokon grad dansk og svensk Emnet skal gje ei grundigare, djupare og meir teoretisk forankra innføring i utvalde temaområde innafor andrespråksfeltet enn det dei NORAN-emna studenten har studert på 100-nivå gjev høve til. Det førebur studenten til eit masterstudium med masteroppgåve i norsk som andrespråk. Emnet femner om alle aspekt av det som fell under samleomgrepet andrespråkslingvistikk, og både språkstrukturelle, pragmatiske,

24 24 læringsteoretiske, sosiolingvistiske og didaktiske problemstillingar kan verte handsama. Kva for tema som blir fokusert og undervist i det einskilde semesteret, kan såleis ymse frå år til år, Læringsutbyte: Kva kunnskaper, dugleik og haldninger ventar ein at studenten skal ha etter fullført emne? Learning outcomes: Expected learning outcomes (knowledge, skills and attitudes) upon successful completion of the course unit Fagleg overlapp Overlapping Courses Krav til forkunnskapar, eventuelt andre emne som skal være greidde Pre-requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended Previous Knowledge Undervisning og omfang av aktiviteten Teaching Methods Eksamens- /vurderingsformer Assessment Methods Pensumet er på ca vekta sider. Etter å ha studert NORAN250, skal studentane ha tileigna seg så gode kunnskaper og slik grad av fagleg mognad at dei kan drøfte og resonnere kritisk rundt sentrale faglege problemstillingar som er handsama i undervisninga gje fagleg baserte råd til lærarar i norsk som andrespråk og andre om andrespråksrelaterte spørsmål Ingen NORAN101, NORAN104, NORAN115, NORAN117 og NORAN119 eller tilsvarande. Om lag 26 timar førelesing, ev. kombinasjon av førelesings- og seminarform. Rettleiing under skriving av semesteroppgåva. + standardformulering om redusert undervisning ved få studentar. Semesteroppgåve på inntil 5000 ord, skriven under rettleiing, og munnleg prøve. Det vert sett separate karakterar på eksamensdelane, og dei vert rekna om til éin endeleg karakter. Semesteroppgåva tel 60 % og den munnlege prøva 40 %. Studenten må stå på begge eksamensdelane i same semester for å stå på eksamenen. Ingen hjelpemiddel er tillatne ved den munnlege prøva. Obligatoriske arbeidskrav Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåve og motta rettleiing etter dei reglane og innan dei fristane som den

25 25 Compulsory Requirements Læremiddelomtale Reading List Karakterskala eller bestått/ikke bestått Grading scale or Pass/Fail Undervisningssemester haust/vår Teaching provided Spring/Fall Undervisningsstad (Bergen, stad utanfor Bergen) Place of Teaching Emneevaluering Course Unit Evaluation Kontaktinformasjon Contact Information emneansvarlege fastset. Karakterskala frå A til F, der F er stryk. Vår Bergen Standardformulering Standardformulering

26 26 Vedlegg 2: Bachelornivå i norsk som andrespråk Fagomtale Sjå emneplanane for dei einskilde emna og studieplanane for årsstudia. Emneoversyn Kode Emnenamn Stp. Semester Byggjer på NORAN101 Norsk språk som andrespråk 15 V NORAN104 Andrespråkslæring og - 15 V undervisning NORAN115 Litteratur og tekst i eit andrespråksperspektiv 15 H NORAN101, NORAN104 NORAN117 Sosiolingvistikk og tospråklegheit 5 H NORAN101, NORAN104 NORAN119 Språktesting og språkvurdering 10 H NORAN101, NORAN104 NORAN250 Andrespråkslingvistikk 15 V NORAN101, NORAN104 NOLI102 Nordisk: Litteratur etter H og V Krav til spesialisering i bachelorgraden 100-nivå NORAN101, NORAN104, NORAN115, NORAN117 og NORAN119 er obligatoriske emne. NORAN101 kan bytast ut med NORAN101-F. NORAN104 kan bytast ut med NORAN104-F eller med NORAN102A(-F) og NORAN103B(-F) eller med NORAN102B(-) og NORAN103A(-F). 200-nivå NORAN250 og NOLI102 er obligatoriske emne. NOLI102 kan bytast ut med NOLI102-F eller NOLI101(-F) eller NOLI103(-F). Spesialiseringa kan inngå i følgjande bachelorprogram: Bachelorprogram i nordisk

27 27 Forslag til vedtak: UUI anbefaler: (1) at det blir definert en spesialisering i norsk som andrespråk (2) at emnet NORAN250 Andrespråklingvistikk blir opprettet fra våren 2011 (3) at årsstudiet i norsk som andrespråk får oppstart om våren, fra våren 2011 og uten oppstart høsten 2010 og (4) at spesialiseringen i norsk som andrespråk blir ordinært opptaksgrunnlag til masterstudiet i nordisk.

28 28 UUI-sak 27/09 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Oppretting av tverrfaglig emne KOD201 og justering av emneplan på PAL201. Emneplan KOD201 Emneplan PAL201 FORSLAG TIL KODIKOLOGIKURS VÅREN 2010 Kodikologi (bokvitskap) er ein viktig hjelpevitskap for fleire fag, både innanfor latin, norrøn filologi og historiske fag, og er særs viktig med omsyn til studiar av mellomalderhandskrifter, på same måte som paleografi (skrifthistorie). Det er lenge sidan det vart undervist i kodikologi ved Universitetet i Bergen, og me vurderer det slik at det er studentgrunnlag for å halde eit kurs våren Eit kurs i kodikologi vil vere ei naturleg vidareføring av kurset i paleografi (PAL 201), som våren 2009 blei gjennomført med stor oppslutnad både blant studentar og tilsette. PAL 201 var eit samarbeidsprosjekt mellom CMS og LLE, der undervisninga vart halden av oss tre som underteiknar dette brevet, og der det var medverknad frå Spesialsamlingane ved UB ved Rune Kyrkjebø. PAL 201 gjekk som eit intensivkurs over to veker med 6 dobbelttimar undervisning. Det studentane fekk presentert i PAL 201, var siste forskingsstatus, både innanfor latinsk og folkespråkleg handskriftsmateriale. Det blei stilt krav om minst 75% oppmøte, med mappeevaluering som eksamensform med minst to godkjente innleveringsoppgåver. Gjennomført kurs ga fem studiepoeng. Kodikologikurset vil bli bygd opp over same malen som paleografikurset. Kurset i kodikologi vil gje ei generell innføring i den materielle delen av skriftkulturen, først og fremst med fokus på boka som skriftmedium. Handskrifter produserte i perioden vil stå i sentrum for undervisninga, men det vil også vere presentasjonar av innskrifter på stein, trepinnar, bjørkebark og liknande. Eit føremål er å tilby studentar som allereie arbeider med mellomalder og mellomaldertekstar ei kompetanseheving innanfor området. I vidare perspektiv er det også eit mål å gjere studentar meir medvitne om kor avhengig ein tekst er av skriftmediet, noko som er relevant i ei tid der media er i stadig endring. Målgruppa er studentar på både bachelor- og masternivå, til dømes i latin/gresk, norrøn filologi, historie eller arkeologi. Kurset vil gå intensivt over to veker og gje fem studiepoeng. Eit fem-poengskurs er ikkje ideelt i høve til studieplanane for fag som til dømes latin, norrønt og historie. Likevel viste PAL 201 at eit såpass lite og konsentrert kurs var noko uventa mange studentar tok seg tid til, og dette gjorde at ein nådde ut til fleire enn den primære målgruppa (51 studentar meldte seg opp, og 34 gjennomførte kurset). Det ville vere noko tidleg å gjenta eit paleografikurs allereie våren 2010, i og med at me nådde størstedelen av målgruppa i år. I staden kan kodikologikurset fungere som ei påbygging for dei som allereie har tatt PAL201, i tillegg til at kurset også kan takast sjølvstendig, utan forkunnskapen frå PAL201. I og med at CMS berre er sikra å eksistere til utgangen av 2012, vil det vere bra å nytte høvet no med å leggje vekt på

29 29 mellomalderfag medan senteret er aktivt ved UiB. Med relativt korte kurs som er lagde opp utan krav til forkunnskapar, og som er opne for nye studentar i tillegg til masterstudentar, har me von om å fange opp studentar til fag som ikkje nødvendigvis rekrutterer seg sjølv, som latin og norrønt. Ei liknande oppslutning som for PAL 201 er nok ikkje å forvente, men også med halve talet på studentar vil tilbodet likevel ha nådd fram til mange. Vi har også drøfta opprettinga av eit kurs i edisjonsfilologi og tekstkritikk, TEK 201, etter same mal og med same omfang som PAL 201 og KOD 201 (5 studiepoeng). Vi trur at eit slikt kurs vil kunne fungere både sjølvstendig og som ei påbygging/oppfølging av PAL 201 og KOD 201. Av ressursomsyn kunne ikkje dette kurset gjevast før våren I så fall kunne ein sjå for seg ein turnus der desse tre kursa gjekk i vårsemestera, først PAL, deretter KOD og til slutt TEK. Før vi går vidare med planane om eit slikt kurs bør vi sjå korleis mottakinga av KOD 201 blir. Neste år vil vi truleg også vite meir om resurssane ved LLE enn vi no gjer, særleg innanfor latinfaget. I denne omgangen gjer me derfor framlegg om at det blir oppretta eit fem-poengs kurs i kodikologi med fagkoden KOD 201 som skal gå første gong våren Åslaug Ommundsen (CMS) Aidan Conti (CMS) Odd Einar Haugen (LLE),

30 30 Vedlegg 1: EMNEPLAN for KOD201 Overskrift/Ledetekst Emnenavn, nynorsk Name of the Course Unit, nynorsk Emnenavn, bokmål Name of the Course Unit, bokmål Emnenivå, engelsk Name of the Course Unit, English Antall studiepoeng Amount of Credits Emnekode Code of the Course Unit Studienivå Course Unit Level Hvilket institutt(er) tilbyr emnet Name of the Department(s) Providing the Course Unit Krav til studierett Is there open access to the Course Unit Undervisningsspråk Language of Teaching Mål og innhold Aim and Content of the Course Unit Innhold Innføringskurs i kodikologi Innføringskurs i kodikologi Introductory course in codicology 5 KOD201 Bachelor- og masternivå. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Norsk og engelsk. Kurset i kodikologi (bokvitskap) gjev ei generell innføring i den materielle delen av skriftkulturen, først og fremst med fokus på boka som skriftmedium. Kurset vil også komme inn på bruken av andre typar av skrivemateriale, som stein og tre. Vekta vil ligge på mellomalderhandskrifter produserte i perioden , måten dei er bygde opp på og materiala dei er laga av: pergament (av kalve- eller saueskinn), blekk og pigment. Eit mål med kurset er å gjere studentane medvitne om overleveringa av skrift og tekstar gjennom forskjellige typar skriftmedium, i ei tid då media er i stadig endring. Kurset kan vere eit verdifullt fagleg supplement for studentar som held på med studium i historie, latin/gresk, norrøn filologi, arkeologi eller mellomalderstudiar.

31 31 Læringsutbytte: Learning outcomes: Faglig overlapp Overlapping Courses Krav til forkunnskaper, eventuelt andre emner som skal være bestått Pre-requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended Previous Knowledge Undervisning og omfang Teaching Methods Etter fullført kurs har studenten kunnskap om historia bak boka som medium og historiske alternativ til boka, samt den materielle delen av skriftkulturen i mellomalderen. Studenten har og blitt kjend med ein del av den grunnleggjande terminologien innanfor fagdisiplinen. Ingen. Det er ein fordel med elementære kunnskapar i latin, norrønt eller historie. Kurset vil ha tolv undervisningstimar fordelte over to veker med ein kombinasjon av undervisning og praktiske oppgåver. Vurderingsformer Assessment Methods Obligatoriske arbeidskrav Compulsory Requirements Læremiddelomtale Reading List Karakterskala eller bestått/ikke bestått Grading scale or Pass/Fail Undervisningssemester høst/vår Teaching provided Spring/Fall Undervisningssted (Bergen, sted utenfor Bergen) Place of Teaching Emneevaluering Course Unit Evaluation Kontaktinformasjon Contact Information Mappevurdering som femner om minst to oppgåver. Oppmøte på minst 75 % av undervisninga. Studentane må ha levert minst to oppgåver. Dei obligatoriske arbeidskrava er berre gyldige i undervisningssemesteret. Det blir delt ut eit kompendium med relevant litteratur om emnet. Godkjent/ikkje godkjent Våren Bergen. Kursopplegget vil bli evaluert i etterkant, m.a. ut frå tilbakemeldingar frå studentane. Åslaug Ommundsen, CMS (aslaug.ommundsen@cms.uib.no, )

32 32 Vedlegg 2: Justering av emneplan på PAL201. Endringer er markert med rødt/kursiv. EMNEPLAN for PAL201 Overskrift/Ledetekst Emnenavn, nynorsk Name of the Course Unit, nynorsk Emnenavn, bokmål Name of the Course Unit, bokmål Emnenivå, engelsk Name of the Course Unit, English Antall studiepoeng Amount of Credits Emnekode Code of the Course Unit Studienivå Course Unit Level Hvilket institutt(er) tilbyr emnet Name of the Department(s) Providing the Course Unit Krav til studierett Is there open access to the Course Unit Undervisningsspråk Language of Teaching Mål og innhold Aim and Content of the Course Unit Innhold Innføringskurs i paleografi Innføringskurs i paleografi Introductory course in palaeography 5 PAL201 Bachelor- og masternivå. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Norsk og engelsk. Kurset i paleografi (læra om skrifthistorie) gjev ei generell innføring i utviklinga av det latinske alfabetet og den europeiske skriftkulturen frå 500 til Studentane får eit innblikk i utfordringane ved å lese mellomalderhandskrifter, og korleis skrift blir nytta til datering av handskriftsmateriale. Kurset kan vere eit verdifullt fagleg supplement for studentar som held på med studium i historie, latin, norrøn filologi eller mellomalderstudiar. Læringsutbytte: Learning outcomes: Etter fullført kurs har studenten kunnskap om hovudtrekka i skriftutviklinga i mellomalderen og kjennskap til skrivekonvensjonar og nokre av utfordringane desse byr på i transkripsjon av tekstar. Studenten har og blitt kjend med ein del av den grunnleggjande terminologien innanfor fagdisiplinen.

33 33 Faglig overlapp Overlapping Courses Krav til forkunnskaper, eventuelt andre emner som skal være bestått Pre-requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended Previous Knowledge Undervisning og omfang Teaching Methods Ingen. Det er ein fordel med elementære kunnskapar i latin, norrønt eller historie. Kurset vil ha tolv undervisingstimar fordelt over to veker med ein kombinasjon av undervising og praktiske oppgåver. Vurderingsformer Assessment Methods Obligatoriske arbeidskrav Compulsory Requirements Læremiddelomtale Reading List Karakterskala eller bestått/ikke bestått Grading scale or Pass/Fail Undervisningssemester høst/vår Teaching provided Spring/Fall Undervisningssted (Bergen, sted utenfor Bergen) Place of Teaching Emneevaluering Course Unit Evaluation Kontaktinformasjon Contact Information Mappevurdering som femner om minst to oppgåver. gjort i undervisninga og to av fire heimeoppgåver. Dersom studenten har levert fleire enn to heimeoppgåver, vel han eller ho ut to av desse til mappa. Oppmøte på minst 75 % av undervisinga. Studentane må ha levert minst to av fire heimeoppgåver. Dei obligatoriske arbeidskrava er berre gyldige i undervisningssemesteret. Det blir delt ut lagt ut eit kompendium på Mi Side med relevant litteratur om emnet. Greidd/Ikkje greidd. Godkjent/Ikkje godkjent Våren Vår. Neste undervisningssemester vil vere våren Bergen. Kursopplegget vil bli evaluert i etterkant, m.a. ut frå tilbakemeldingar frå studentane. Åslaug Ommundsen, CMS (aslaug.ommundsen@cms.uib.no, ) Forslag til vedtak: UUI vedtar følgende: 1) oppretting av det tverrfaglige emnet KOD201 2) justering av emneplan på PAL201

34 34 UUI-sak 28/09 Oppretting av nytt emne på teatervitenskap våren 2010: Forestillingsforberedende dramaturgi: TEATFORDRA Fremlegg fra fagkoordinator Vedlegg Emnebeskrivelse Fremlegg fra fagkoordinator: Forestillingsforberedende dramaturgi Forestillingsforberedende dramaturgi er et praktisk kurs som gir 5 stp. Det består av 2*2t forelesninger og 4*3t praktiske øvelser. Deltakerne skal bearbeide litterære tekster ned tanke på at den skal danne utgangspunkt for en scenisk realisering. Den litterære teksten skal bearbeides for en scenisk presentasjon. Målet er å oppøve kunnskap om hvordan nødvendig informasjon om handlingselementer overføres til andre deler av teksten og hva stryking i teksten kan få som implikasjoner andre steder. Målet for bearbeidelsen er at teksten til slutt skal fremstå som et helhetlig korpus og som en ny enhet i en ny kontekst. Forelesningene vil inneholde grunnleggende teaterdramaturgi knyttet opp til de forskjellige teaterhistoriske epokene. Det blir kort gjennomgang av teatrets bestanddeler og forholdet dem imellom. De praktiske øvelsene vil bestå i å forta strykninger i tekster for å forberede dem til en aktuell teateroppføring. Det betyr at strykningen må være praktisk fundert og kommunikativt tenkt. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og gjennomført kurs og tilfredsstillende gjennomførte praktiske oppgaver gir karakteren bestått og 5 stp. Kurset egner seg for studenter i teatervitenskap eller andre som ønsker å arbeide med dramaturgisk tekstarbeid.

35 35 Læringsmål: Etter endt kurs skal studentene kunne foreta forestillingsforberedende arbeide med en dramatisk tekst. Læringsutbytte: Få forståelse for hva dramaturgisk arbeide består av og hvordan handlingsforløp skapes. Dersom det blir tilstrekkelig mange påmeldte vil kurset bli gjennomført i løpet av 14 dager på ettermiddag kveldstid i vårsemesteret. Litteraturliste ca 300 s. Og oversikt over dramatiske verk vil bli sendt deltakerne etter påmelding. Maksimum 12 deltakere.

36 36 Vedlegg: Emneplan TEATFORDRA Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk TEATFORDRA Forestillingsforberedende dramaturgi Emnenamn, engelsk Studiepoeng 5 Undervisningssemester Vår Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Norsk Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Mål og innhald Målet er å oppøve kunnskap om hvordan nødvendig informasjon om handlingselementer overføres til andre deler av teksten og hva stryking i teksten kan få som implikasjoner andre steder. Målet for bearbeidelsen er at teksten til slutt skal fremstå som et helhetlig korpus og som en ny enhet i en ny kontekst. Kurset egner seg for studenter i teatervitenskap eller andre som ønsker å arbeide med dramaturgisk tekstarbeid. Læringsutbyte/resultat Studentene skal kunne gjøre slikt arbeid som er nevnt under mål og innhold, selvstendig Studenten skal også få forståelse for hva dramaturgisk arbeide består av og hvordan handlingsforløp skapes. Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar Ingen. Undervisning og omfang Det består av 2*2t forelesninger og 4*3t praktiske øvelser. Deltakerne skal bearbeide

37 37 litterære tekster ned tanke på at den skal danne utgangspunkt for en scenisk realisering. Den litterære teksten skal bearbeides for en scenisk presentasjon. Forelesningene vil inneholde grunnleggende teaterdramaturgi knyttet opp til de forskjellige teaterhistoriske epokene. Det blir kort gjennomgang av teatrets bestanddeler og forholdet dem imellom. De praktiske øvelsene vil bestå i å forta strykninger i tekster for å forberede dem til en aktuell teateroppføring. Det betyr at strykningen må være praktisk fundert og kommunikativt tenkt. Dersom det blir tilstrekkelig mange påmeldte vil kurset bli gjennomført i løpet av 14 dager på ettermiddag kveldstid i vårsemesteret. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen (100%) Eksamen er den endelege vurderinga av kursdeltakingen og de gjennomførte praktiske oppgavene. Bestått/Ikkje bestått Pensum ca. 300 s Bergen Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Forslag til vedtak: UUI anbefaler å opprette emnet TEATFORDRA med oppstart våren 2010.

38 38 UUI-sak 29/09 Møtedatoer høsten Foreslåtte datoer er: 24. august, 28. september, 26. oktober og 30. november. Forslag til vedtak: UUI går inn for følgende møtedatoer høsten 2009: 24. august, 28. september, 26. oktober og 30. november.

39 39 UUI-sak 30/09 BA-programporteføljen. Thgi Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Milepæler fra fakultetet i prosessen videre Forslag til revidert studieplanmal for studieprogram Utkast til studieplan for litteraturprogrammet From: Torsteinn Gudmundur Indridason [mailto:torsteinn.indridason@lle.uib.no] Sent: Friday, June 05, :45 AM To: fagkoordinator-lle@uib.no Cc: Thorsteinn G Indridason; Ranveig Lote; Marianne Eskeland Subject: UUI-møtet 15. juni Hei, i UUI-møtet 15. juni vil vi bl.a. sette opp en sak om BA-saken og veien videre fram til høsten. Som dere allerede vet vedtok Fakultetsstyret i møte 26. mai å innføre disiplinbaserte BA-programmer i alle fag ved HF fra høsten Dette medfører at det må lages studieplan for hvert enkelt BA-program, enten det er i teatervitenskap eller digital kultur eller nordisk osv. Studiekonsulentene har allerede startet dette arbeidet og årsaken til det er at disse fagvise planene skal være klare i begynnelsen av september til videre behandling i Fakultetsstyret i slutten av september. Universitetsstyret vil deretter ha en endelig behandling i saken i oktober. Alt dette er nødvendig å gjøre for oppstart av programmene høsten På møtet 15. vil vi legge fram utkast til studieplan til ett av våre fag ved LLE for å vise hvordan dette skal gjøres. Oppgavene som fagkoordinatorene må gjøre er å skrive inn korte tekster i BA-planen om mål og innhold, læringsutbytte og yrkesveier. Mye av denne teksten finnes allerede i systemet men her er det anledning til å skjerpe på teksten og gjøre andre moderate modifikasjoner. Vi tar sikte på å ha disse BA-planene for hvert enkelt fag klare før 10. juli. Årsaken til det er at august er en vanskelig måned til slikt arbeid grunnet bl.a. ferie, undervisningsoppstart og andre ting. Vi vil diskutere dette nærmere 15. juni men dette er planen i grove trekk videre. Mvh., Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Det humanistiske fakultet Tlf: Kontor: 452, HF-bygget

40 40 Vedlegg 1: Milepæler fra fakultetet: Juni 2009 Fakultetets forslag legges fram for Utdanningsutvalget til orientering. August 2009 Fakultetet starter arbeidet med vurderingen av de tilrettelagte programmene, i samråd med instituttene og programstyrene. September 2009 Studieplanene for de nyopprettete programmene ferdigstilles. Studieplanen og emnebeskrivelsene for et 5-årig integrert MA i musikkterapi ferdigstilles. Oktober 2009 Fakultetets forslag for programporteføljen behandles i Utdanningsutvalget. November 2009 Fakultetet melder inn opptaksrammer for studieåret Opptaksrammene diskuteres H09 sammen med instituttene. Februar 2010 Arbeidet med vurderingen av de tilrettelagte programmene ferdigstilles. April 2010 Fakultetets utdanningsmelding oversendes UA. Meldingen skal bl.a. inneholde beskjed om eventuelle forandringer i programporteføljen (oppretting/nedlegging). August 2010 Oppstart av de nye programmene.

41 41 Vedlegg 2: Forslag til revidert studieplanmal for studieprogram Studieplanmal for studieprogram ved HF-fakultetet Vedtatt i UiB-reglementet med virkning fra , og i fakultetsstyret ved HF (utfyllende regler) juni Sist oppdatert ved LLE, Brukes som mal for studieplan på: Årsstudium BA-program i allmenn litteraturvitenskap MA-program Kategoriar (?) Programnamn, norsk (?) Programnamn, engelsk (?) Undervisningsspråk (?) Studiepoeng (?) 180 Mål og innhald Læringsutbyte Opptakskrav Tilrådde forkunnskapar (?) Nødvendig kategori (?) Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ingen. Innføringsemne Standard tekst, for eksempel: Bachelorprogrammet i ( ) skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet) og er sett saman av: EXPHIL EXFAC00AK-Akademisk skriving EXFAC00TK-Tekst og kultur eller EXFAC00SK-Språk og kommunikasjon. (Obligatoriske emne/spesialisering) ( ) er tilrådd. Spesialisering(?)

42 42 (Tilrådde valemne) Frie studiepoeng (?) Rekkefølgje for emne i studiet Krav til progresjon i studiet Delstudium i utlandet Standard tekst, for eksempel: Full studieprogresjon er 30 studiepoeng kvart semester. Undervisningsmetodar Nødvendig kategori (?) Vurderingsformer Nødvendig kategori (?) Kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Standard tekst, for eksempel: Sjå studieplanar for det enkelte emnet. Standard tekst, for eksempel: Sjå studieplanar for det enkelte emnet. Standard tekst, for eksempel: Bachelorprogrammet i ( ) kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i ( ). Evaluering Oppstart (?) Undervisningsstad (?) Kontaktinformasjon (?) Standard tekst, for eksempel: Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Haust Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no

43 43 Vedlegg 3: Utkast til studieplan for litteraturprogrammet Studieplanmal for studieprogram ved HF-fakultetet Vedtatt i UiB-reglementet med virkning fra , og i fakultetsstyret ved HF (utfyllende regler) juni Sist oppdatert ved LLE, Brukes som mal for studieplan på: Årsstudium BA-program MA-program Kategoriar (?) Programnamn, norsk (?) Programnamn, engelsk (?) Undervisningsspråk (?) Studiepoeng (?) 180 Mål og innhald Bachelor i allmenn litteraturvitskap Målet med studieprogrammet er å gi eit fast og breitt grunnlag for arbeid med litteratur i ulike yrke. Studentane skal tileigne seg det sentrale litteraturvitskaplege omgrepsapparatet, og lære å bruka det i arbeidet med litterære tekstar. Dessutan skal litteraturteorien gi studentane innsikt i litteraturvitskapleg forsking og litteraturkritikk, og djupare forståing av korleis skiftande epokar har drøfta litteraturen som teoretisk problem. Det vil bli lagt vekt på korleis litteraturen har hatt ulike funksjonar og spela ulike roller i samfunnet opp gjennom historia. Forholdet mellom litteratur, kjønn og sosiale klassar er vesentleg i denne samanhengen. Studiet skal gi kunnskap om litterære sjangrar og teksttypar, og dei historiske variasjonane deira. Studiet gir også ei oversikt over teoretiske grunnlagsproblem (litteraturens forhold til t.d. forfattar, lesar, historie, kultur, samfunn, og til seg sjølv, og korleis litteraturen arbeider med å både konstituere og å endre slike storleikar). Studiet lærer studentane å bruke teori på ein kritisk og medviten måte. Studiet skal gi historiske og analytiske innføringar i litterære kanondanningar, der også endringar i måtar å oppfatte denne kanonen på har sin plass. Allmenn litteraturvitskap har på alle fagnivå ein teoretisk profil og ei internasjonal, komparativ orientering. Emna ALLV101, ALLV102, ALLV103, ALLV104 og spesialiseringsemna på 200-nivå tek sikte på å utvikle evna til å analysere,

44 44 tolke og formidle litteratur frå ulike land og epokar og frå ulike genrar. Dette inneber eit praktisk og teoretisk studium av dei formelle sidene og den historiske utviklinga til litteraturen, med vekt på genrelære, genrehistorie og dei viktigaste litteraturhistoriske periodane. Det blir lagt stor vekt på å fremje ei kritisk holdning til den litterære og litteraturteoretiske tradisjonen. Faglærarane vil freiste å halde studentane orienterte om nyare relevant internasjonal forsking. Læringsutbyte Opptakskrav Tilrådde forkunnskapar (?) Nødvendig kategori (?) Studentane vil få øving i å formulere seg munnleg og skriftleg om tekstar ein har lese og om allmenne litteraturteoretiske problemstillingar. Eigne skrivekurs, og studentoppgåver i samband med førelesingar og seminar, er viktige delar av studiet. Studentane vil få eit historisk og systematisk overblikk over dei fire hovudgenrane innanfor litteratuvitskapen og innsikt i grunnleggjande problemstillingar innanfor moderne litteraturteori. Dei vil også få ein generell oversikt over litteraturhistoria frå antikken og fram til i dag, og lære å reflektere og arbeide sjølvstendig med litteraturteoretiske problemstillingar og litterære tekstar. Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ingen Innføringsemne Bachelorprogrammet i allmenn litteraturvitskap skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet) og er sett saman av: EXPHIL EXFAC00AK-Akademisk skriving EXFAC00TK-Tekst og kultur eller EXFAC00SK-Språk og kommunikasjon. Obligatoriske emne/spesialisering (?) Spesialisering(?) EXFAC00TK-Tekst og kultur er tilrådd. Spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap krev til saman tre semester, 90 studiepoeng. Spesialiseringa er sett saman av dei fire emna ALLV101, ALLV102, ALLV103 og ALLV104, eller tilsvarande godkjend fagkombinasjon, og to

45 45 emne på 200-nivå. På 200-nivå skal studenten sette saman eit litteraturteoretisk emne og eit litterært emne. Som litteraturteoretisk emne kan studenten velje mellom: ALLV201/Litteraturteoretisk særemne ALLV251/Litteraturteoretisk særemnebacheloroppgåve RET206/Litteraturvitskapleg retorikk LITTEHF/Fellesemne i litteraturteori KVIK201/Kjønnsteori KVIK204/Litteratur, kjønn, teori og analyse. Som litterært emne kan studenten velje mellom: ALLV202/Litterært særemne ALLV252/ Litterært særemnebacheloroppgåve ANT202/Antikkens litteratur KVIK203/Litteratur, kjønn og kultur. Eitt av emna på 200-nivået må ha bacheloroppgåve som eksamensform. Faggruppa for allmenn litteraturvitskap er ansvarleg for undervisninga innanfor emna ALLV201/ALLV251, ALLV202/ALLV252 og RET206. Faggruppa for klassiske studiar er ansvarleg for undervisninga innanfor ANT202, sjå eigen emneplan. Undervisningsansvaret for KVIK-emna ligg delvis på SKOK (Senter for kvinne-og kjønnforsking), og delvis på faggruppene innanfor allmenn litteraturvitskap, nordisk og engelsk. LITTEHF er eit fellesemne for fleire fagmiljø ved fakultetet, sjå eigen emneplan. Faggruppa på allmenn litteraturvitskap rår til at begge emneeksamenane på 200-nivå blir avlagde i same semester. Også relevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan, etter særskild søknad, reknast inn i

46 46 Tilrådde valemne (?) Frie studiepoeng (?) Rekkefølgje for emne i studiet Krav til progresjon i studiet Delstudium i utlandet Undervisningsmetodar (?) Nødvendig kategori (?) Vurderingsformer (?) Nødvendig kategori (?) Kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Evaluering Oppstart (?) Undervisningsstad (?) Kontaktinformasjon (?) dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa. Spesialiseringa er identisk med opptaksgrunnlaget til mastergraden. Bachelorprogrammet i allmenn litteraturvitskap har 60 frie studiepoeng. Tilrådd progresjon: Førstesemesterstudiet, ALLV101, ALLV102, ALLV103, ALLV104, spesialiseringsemna på 200-nivå; eitt litteraturteoretisk og eitt litterært emne, 60 frie studiepoeng. Full studieprogresjon er 30 studiepoeng kvart semester. Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. På Bachelorprogrammet i allmenn litteraturvitskap vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for våre studentar. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden. Valet av utanlandsopphald blir teke i samråd med studierettleiaren. Sjå studieplanar for det enkelte faget. Sjå studieplanar for det enkelte faget. Bachelorprogrammet i allmenn litteraturvitskap kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap. Bachelorprogrammet kan gi grunnlag for arbeid med litteratur i forsking, undervisning, bibliotek og innanfor andre felt der litteratur blir produsert og formidla: forlag, mediebransje, næringsliv (f.eks. reklamebransjen) og offentleg forvalting. Ved påbygging til mastergrad kan du kvalifisere deg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Haust Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no