Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Fylkeshuset, Kongsten Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roar Høisveen Leder Arbeiderpartiet Marlene Annabella Martin Medlem Miljøpartiet De Grønne Ole Johan Lakselv Medlem Fremskrittspartiet Tone Lillestølen Medlem Brukerrepresentant Gerd Sissel Møller Medlem Brukerrepresentant Jane Thon Kristiansen Medlem Brukerrepresentant Sten Wange Medlem Brukerrepresentant Svein Erik Andersen Medlem Brukerrepresentant Celina Sjøberg Nestleder Brukerrepresentant Anne Mette Følkner Observatør NAV Per Inge Bjerknes Observatør Statens vegvesen region øst Stein Roger Jørgensen Observatør Fylkesmannen i Østfold Sarpsborg, 29. august 2017 Roar Høisveen leder 1

2 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 24/2017 Diskusjonsnotat. Østfold i bevegelse - Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet PS 25/2017 Orientering. Nytt kapittel 9A om skolemiljø PS 26/2017 Prosjektbeskrivelse videregående skole som nærmiljøarena PS 27/2017 Retningslinjer regionale folkehelsemidler - Parsellhager PS 28/2017 Orienteringssaker for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7. september

4 Saksnr.: 2017/9471 Løpenr.: /2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Styret i Østfoldhelsa Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet Opplæringskomiteen /2017 Samferdselskomiteen Næring og kulturkomiteen Fylkesutvalget /2017 Diskusjonsnotat. Østfold i bevegelse - Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vedlegg 1 Kunnskapsgrunnlaget - foreløpig versjon Bakgrunn for saken Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet rulleres i , i henhold til vedtak i regional planstrategi. Planprogrammet ble vedtatt av fylkesutvalget Fakta I planprogramprosessen ble hovedmål og innsatsområder for planen diskutert. Det var stor enighet både om hovedmålet «Økt fysisk aktivitet for alle», og innsatsområdene «Aktiv hele livet», «Varierte anlegg, områder og ferdselsårer», «Prinsipper for lokalisering, areal- og virkemiddelbruk» og «Kompetanse og innovasjon». I arbeidet med selve planen er et femte innsatsområde kommet til: «fysisk aktivitet og verdiskapning». Det er mange aktører som må medvirke for at Østfoldsamfunnet skal lykkes med å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Kommunene, idretten og friluftslivets organisasjoner er blant de viktigste her. Det er derfor lagt opp til bred medvirkning i arbeidet med planen. I mai ble det arrangert dialogmøter med kommunale og frivillige organisasjoner innen friluftsliv og idrett. Planarbeidet ble også presentert på idrettskonferansen og på regionalt møte for kultursjefer i kommunene. 4

5 I september vil det bli invitert til dialogmøter med kommunale og frivillige aktører. I tillegg utfordres fylkeskommunens komiteer til å gi innspill til planen. Det er også lagt til rette for at innbyggere kan delta i diskusjonen gjennom vår nettside hvor alle kan komme med innspill. Kunnskapsgrunnlag Fylkesrådmannen har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om temaet idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kunnskapsgrunnlaget samler tilgjengelig statistikk på fylkes- og kommunalt nivå. Der slik statistikk ikke finnes er det benyttet regionale eller nasjonale tall. Foreløpig siste versjon av kunnskapsgrunnlaget er vedlagt. Befolkningen i Østfold er noe mindre aktive i fritiden enn resten av landet, særlig er dette tydelig blant ungdom i alderen år. Om lag 20 % av østfoldingene sier at de driver hard trening flere ganger i uka. Her er mennene og de yngre klart overrepresentert. 26 % av østfoldinger sykler eller går til jobb. Det er ca. 440 idrettslag i Østfold, som til sammen representerer litt i overkant av medlemskap. Norges idrettsforbund sine nøkkeltall for 2015 viser at Østfold skårer nest dårligst i landet på aktivitetstall (antall aktive medlemskap) i forhold til befolkningens størrelse. Siden mange, særlig barn, deltar i flere aktiviteter kan aktivitetstallene telle samme person flere ganger. En av de viktigste forutsetningene for å kunne drive idrett, er god anleggsdekning. Kunnskapsgrunnlaget viser at Østfold skårer lavt på Kulturdepartementets og Norges idrettsforbunds statistikk for spillemidler til idrettsanlegg, bare Oslo har lavere dekning. Anleggsdekning måles i antall innbyggere per idrettsanlegg etter en vekting av ulike typer anlegg. Utviklingen i anleggssituasjonen gjenspeiler også at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder planlegging av ordinære anlegg for idrett og trening. Østfold har over flere år hatt få søknader om spillemidler. En mulig årsak til dette kan være kommuneøkonomi, ettersom kommunene ofte må stille opp økonomisk for de anleggene som ønskes realisert. Inntektssystemet for kommunene viser at Østfold kommer dårlig ut når det gjelder alle typer økonomiske overføringer. Kommunene i Østfold er i ferd med å utarbeide oversikt over friluftsområder, inkludert oversikt over turveier, turstier og skiløyper. Så langt er det totalt registrert rundt 3000 km merkede løyper i fylket. Fylkesrådmannens vurdering For å lykkes med målet om økt fysisk aktivitet for alle må planen beskrive hvordan vi kan kombinere tilgjengelig kunnskap og forskning om fysisk aktivitet med de ulike virkemidlene Østfoldsamfunnet har til rådighet. Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet anbefaler fem innsatsområder for å øke aktivitetsnivået i befolkningen; skole, arbeidsliv, by- og tettstedsutvikling og aktiv transport, friluftsliv og helse-, omsorg- og sosialtjeneste. Disse må tas med i arbeidet for å nå målet for planen. 2 5

6 Nasjonale myndigheter utga i 2014 nye nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting (IS-2170). Anbefalinger for barn og unge er 60 minutter fysisk aktivitet hver dag og for voksne 150 minutter moderat eller 75 minutter høy intensitet fysisk aktivitet pr uke. I tillegg gis det anbefalinger om intensitet, styrking av store muskelgrupper og redusert stillesitting. Beregninger gjort av Helsedirektoratet viser at fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med god helse i et livsløpsperspektiv i forhold til inaktive. Dette betyr både økt levetid og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er inaktive. En fysisk aktiv befolkning er robust, lite syk og kan være i arbeid lenger. Dette er viktig for god samfunnsøkonomi. Å gå fra å være inaktiv til moderat fysisk aktiv gir høyest gevinst. Nasjonale mål for friluftslivspolitikken er at friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle, og at naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. Fylkeskommunene har ansvar for utvikling, koordinering og samarbeid med kommunene i friluftslivsarbeidet. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er derfor et sentralt arbeidsredskap for fylkeskommunen i friluftslivsarbeidet og forvaltning av friluftslivsressurser. Helsedirektoratet utga i 2017 rapporten «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet». Den viser at deltakelse i friluftsliv og uorganisert trening har fått økt betydning blant voksne de siste 20 årene, og at færre deltar i organisert idrett og bruker idrettsanlegg. Andelen voksne som trener i private helsestudio øker, særlig blant ungdom og kvinner. Rapporten dokumenterer også at norske kommuner ikke prioriterer nærturanleggene når de planlegger og søker spillemidler. Samtidig viser den nylig publiserte undersøkelsen «Ungdata 2017» at hele 93 prosent av norske ungdommer har deltatt i organisert idrett i løpet av livet. Undersøkelsen viser også at ungdom som er aktive i organisert idrett får høyere status i vennegjengen, at de har det bedre med seg selv, med foreldrene og på skolen. Sammen med vårt eget kunnskapsgrunnlag gir disse rapportene ny kunnskap som kan danne grunnlag for rett innsats, dersom vi evner/tør/klarer å prioritere og tenke utradisjonelt. Østfold er i en dobbel utfordring: Samtidig med at befolkningens aktivitetsvaner endrer seg, er vi i den situasjonen at vi har for få anlegg til den tradisjonelle idretten. En spørreundersøkelse blant idrettslag i Østfold viser at mangel på treningstid i anlegg er en årsak til utfordringer knyttet til rekruttering til idretten. Når de tradisjonelle idrettslagene ikke får nok treningstid vil det være vanskelig å prioritere treningstid for andre ikke-organiserte grupper i anleggene. Østfold fylkeskommune har i den senere tid utviklet nye strategier innenfor idrettsområdet der det er økt fokus på idretts- og aktivitetsarrangementer, og ringvirkninger av disse. Det er videre et politisk ønske om å legge enda bedre til rette for at frivillige lag og foreninger i større grad skal kunne arrangere større mesterskap i Østfold, som igjen vil gi gode ringvirkninger i form av utvikling av klubbmiljø og utøvere, en god omdømmebygging for fylket og skape økonomiske ringvirkninger. 3 6

7 Østfold fylkeskommune, kommunene, frivillige organisasjoner og næringslivet har til sammen en rekke virkemidler i arbeidet med å øke befolkningens aktivitetsnivå. I arbeidet med regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet jobber vi nå med å definere mål innenfor hvert av innsatsområdene, samt delmål og strategier for å nå de ulike delmålene. Styret for Østfoldhelsa, komiteene og fylkesutvalget utfordres til å diskutere og gi innspill underveis i prosessen. Konkrete forslag til delmål, strategier og tiltak presenteres i de politiske møtene i september. Mål, delmål og strategier er til diskusjon fram til midten av oktober. Til diskusjon: 1. Barnehage og skole er de viktigste arenaene for opplæring og for utjevning av sosial ulikhet. God fysisk form er en grunnleggende forutsetning for læring: Hvordan kan kommuner og fylkeskommunen bruke sin rolle som skoleeier for å bidra til at alle barn og unge lærer og opplever bevegelsesglede, uavhengig av oppvekstforhold? 2. Gange er den aktivitetsformen flest nordmenn bedriver: Hvordan kan kommuner og fylkeskommunen bruke sin rolle som arealplanlegger og veieier til å legge til rette for ferdsel til fots i skog, utmark, nærturområder og som transport til skole, arbeid og fritid? 3. Samtidig med at planen skal gi prioriteringer for anlegg for friluftsliv skal den også være fylkeskommunens redskap for å forvalte friluftslivsoppgaver i regionen. Hvordan sikrer vi dette på best mulig måte? 4. Nærmiljøanlegg er viktig for barns oppvekstsvilkår og muligheter for lek og fysisk utfoldelse, og ikke minst et viktig virkemiddel for å skape like muligheter for alle. At det settes av tilstrekkelig med arealer og stilles krav om rekkefølge i utbyggingssaker er viktig. Hvordan kan regional plan for fysisk aktivitet bidra til god standard og prioritet til nærmiljøanlegg ved fremtidige utbygginger og i etablerte bomiljøer i Østfold? 5. Det er tett sammenheng mellom klubbaktivitet og utvikling av idrettsanlegg. Det er gjennom aktive utøvere og aktive klubber engasjementet for å bygge ordinære idrettsanlegg gjerne kommer, og det er de samme lagene som arrangerer små og store mesterskap. Betydningen av oppfølging og støtte fra kommune og fylke når det gjelder planlegging og bygging av nye idrettsanlegg, framheves av idretten. Hvordan kan regional plan for fysisk aktivitet stimulere enda flere lag og klubber til å satse? Og hvordan kan planen bidra til at kommunene i enda større grad samarbeider om bygging og drift av regionalt viktige anlegg? Arbeidsgruppa for planen har en intens arbeidsperiode første del av høsten. Et høringsforslag skal etter framdriftsplanen være klar til politiske møter i november. 4 7

8 Fylkesrådmannens anbefaling Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Sarpsborg, 21. august 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Sarpsborg, 29. august 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 5 8

9 Kunnskapsgrunnlag til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

10 Forord Planprogram for rullering av Regional plan for fysisk aktivitet beskriver følgende behov for kunnskap: Fylkesplanens statusbeskrivelse for Østfoldsamfunnet er på et overordnet nivå. For å kunne være mer presise innenfor temaene folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv trengs ytterligere statistikk og oversikt innenfor innsatsområdene skole, arbeidsliv, by- og tettstedsutvikling og aktiv transport, fritid, idrett og friluftsliv. Det er grunn til å tro at de nasjonale dataene for aktivitetsnivå og aktivitetsmønster i befolkningen også er aktuelle for Østfolds befolkning. Det er imidlertid interessant å se på disse dataene på Østfold-nivå i planarbeidet, dersom slike tall finnes. Videre trengs en sammenstilling og oversikt over arealer og anlegg for idrett, friluftsliv, aktiv skoledag og aktiv transport i Østfold. Identifiserte kartleggingsbehov er: Aktivitetsmønster og aktivitetsnivå i ulike alders- og sosiale grupper. Udekket behov for tid i idrettsanleggene. Områder og anlegg for hverdagsaktivitet, herunder gang- og sykkelveier, barnehager og skoler og fritidsarenaer. Områder og anlegg for friluftsliv. Områder og anlegg for idrett. Økonomisk oversikt over hva samfunnet bruker på ulike anlegg. Basert på dette har Østfold fylkeskommune utarbeidet dette kunnskapsgrunnlaget. Rapporten samler tilgjengelig statistikk på regionalt og kommunalt nivå. I noen tilfeller har vi valgt å fremstille data fra alle landets fylker, mens i andre tilfeller sammenligner vi Østfold med Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, i tillegg til gjennomsnittet for landet. Dette er fylker som sammen med Østfold, utgjør «Østlandet ellers» i SSB sin statistikk, dvs. Østlandet uten Akershus og Oslo. Utvalget av fylker er basert på de som er tenkt å være mest mulig like Østfold og dermed mest relevante sammenligningsfylker. Akershus og Oslo har andre geografiske og demografiske kjennetegn som f.eks. høyere befolkningstetthet, høy grad av attraktivitet og tilflytting, mer utbygd kollektivtrafikk og mindre tilgang til parkeringsplasser. 2 10

11 Innhold Forord...2 Innledning...4 Fysisk aktivitet...4 Hvor aktive er vi i Østfold?...5 Aktivitet kommunenivå...11 Om fysisk aktivitet fra Østfold helseprofil Medlemskap i idrettslag...17 Informasjon fra Østfold idrettskrets (status per september 2013) Oppsummert om fysisk aktivitet i Østfold...25 Funn fra Levekårsundersøkelsen i Barn og unges deltakelse i frilufts- og idrettsaktiviteter. Nasjonale tall Voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner...32 Områder og anlegg for hverdagsaktivitet...34 Oppsummert om områder og anlegg for hverdagsaktivitet...36 Områder og anlegg for friluftsliv...37 Oppsummert om områder og anlegg for friluftsliv...45 Områder og anlegg for idrett...46 Fordeling av ulike typer anlegg i fylkene, Har bruken av anlegg endret seg over tid?...56 Innvandrere og fysisk aktivitet...56 Oppsummert om områder og anlegg for idrett...58 Økonomi...59 Inntektssystemet...64 Oppsummert om økonomi...66 Sosial ulikhet...67 Anbefalinger fra rapporten til Breivik og Rafoss...68 Kilder

12 Innledning Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er gjeldende for perioden 2017 til 2028/2029. Figur 1 viser forventet befolkningsvekst i ulike aldersgrupper i planperioden. Den største veksten er forventet blant de over 67 år. 35,0 Forventet vekst i for fem aldersgrupper 30,0 29,1 25,0 20,0 15,0 10,0 9,8 9,0 5,0 4,7 4,3 0,0 0-5 åringer 6-15 år år åringer 67+ åringer -5,0 Haldenregionen Nedre Glommaregionen Mosseregionen Indre Østfold regionen Hele Østfold Figur 1. Befolkningsvekst. Kilde: Østfold Analyse Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling. Det foreligger overbevisende dokumentasjon om en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. All bevegelse er positiv. Hverdagsaktivitet slik som hus- og hagearbeid, trappegang, aktiv transport og regelmessige 4 12

13 pauser i løpet av skole- og arbeidsdagen, er viktig for å redusere stillesitting og øke aktiviteten (Helsedirektoratet). Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskelskjelettplager og enkelte former for kreft. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Det er stor variasjon mellom ulike aldersgrupper når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Om lag en av fem voksne når opp til minimumsanbefaling med minst 30 minutter fysisk aktivitet per dag i gjennomsnitt. Eldre er en heterogen gruppe og det er store forskjeller i aktivitetsnivået mellom ulike grupper eldre med ulikt funksjonsnivå. I aldersgruppen over 65 år oppfyller 34 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene anbefalingene. I aldersgruppen år var de vanligste aktivitetene blant dem som har vært fysisk aktive siste året raske turer, skiturer, jogging og svømming. I aldersgruppen over 65 år er det 15 prosent som oppfyller anbefalingene om muskelstyrkende aktivitet. Andelen av dagen som brukes i ro er uforandret blant eldre fra til Det finnes ingen data om andelen eldre som oppfyller anbefalingene relatert til fallforebygging (Helsedirektoratet). Den nasjonale kartleggingen i 2014/2015 fant ingen kjønnsforskjeller i totalt fysisk aktivitetsnivå (all registrert bevegelse delt på antall minutter måleren har vært i bruk) blant de yngste og eldste deltakerne, men i aldersgruppen hadde menn et noe gjennomsnittlig høyere totalt aktivitetsnivå enn kvinner. Aktivitetsnivået var stabilt i alle aldersgrupper, men lavere hos eldre (65+) hvor man ser et tydelig fall etter fylte 75 år. For eksempel har kvinner og menn over 80 år et aktivitetsnivå som er henholdsvis 35 % og 47 % prosent lavere enn kvinner og menn i aldersgruppen år. Det er for øvrig betydelig spredning i aktivitetsnivået hvor de mest aktive har fire ganger så høyt totalt aktivitetsnivå som de minst aktive etter å ha justert for alder. I gjennomsnitt tar deltakerne i kartleggingen 8712 skritt per dag. Deltakere i aldersgruppene år tok gjennomsnittlig flere skritt daglig enn deltakerne i den yngste aldersgruppen og den eldste gruppen. Deltakerne over 65 år gikk i gjennomsnitt (SD) 6989 skritt per dag (Helsedirektoratet). Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Fysisk aktivitet er av særlig betydning i forebygging av overvekt og fedme (Norgeshelsa). Hvor aktive er vi i Østfold? Befolkningen mellom 16 og 79 år i Østfold er noe mindre aktive på fritiden enn befolkningen i de fleste andre fylkene i landet, men forskjellene er små. 5 13

14 Andel som er fysisk aktive på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke (2015). Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Buskerud Nordland Telemark Vestfold Nord-Trøndelag Hordaland Rogaland Oslo Troms Hele landet Vest-Agder Oppland Akershus Finnmark Aust-Agder Østfold Hedmark Figur 2 a. Andel som oppgir at de vanligvis ufører fysisk aktivitet på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke, Kilde: Norgeshelsa.no Figuren under viser at det er 28 % som oppgir å være aktive under en time om dagen, mens landssnittet er 26 %. Sogn og Fjordane har en andel på 19 %. 6 14

15 Hedmark 33 Rogaland Vest-Agder Østfold 28 Akershus 27 Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Telemark Oslo hele landet Troms Vestfold Buskerud 22 Aust-Agder Oppland Sogn og Fjordane Figur 2 b. Fysisk aktive under en time per uke år Kilde: Norgeshelsa 2016, Andelen i aldersgruppen år som er fysisk aktive under en time per uke er altså litt høyere i Østfold enn hva som er gjennomsnittet for landet, men forskjellene er små. Det er også en noe mindre andel som er aktive 3 timer eller mer i Østfold sammenlignet med landssnittet (se figur 3). Aktivitetsnivået er målt som andelen som oppgir at de ufører fysisk aktivitet slik at de blir svette og andpustne 1) under 1 time per uke, 2) 1-2 timer per uke og 3) 3 timer eller mer per uke de siste 12 månedene. 7 15

16 60 Prosent Hele landet Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark under én time per uke 1-3 timer per uke 3 timer i uka eller mer Figur 3. Fysisk aktivitetsnivå, Østfold sammenlignet med Østlandet ellers og landsgjennomsnittet år Kilde: Norgeshelsa 2016, Andelen som er fysisk inaktive blant de unge er noe høyere i Østfold enn landssnittet. Figuren under gir en oversikt over andelen som oppgir å være lite fysisk aktive blant åringer. Prosent Vestfold Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Troms Rogaland Akershus Aust-Agder Møre og Romsdal Buskerud hele landet Telemark Hordaland Nordland Hedmark Vest-Agder Oppland Figur 4. Andel unge som er fysisk inaktive år Kilde: Norgeshelsa Østfold Oslo Finnmark 16

17 Østfold har den klart største andelen som oppgir at de aldri mosjonerer i landet, og dette gjelder både blant menn og kvinner. Det er relativt store variasjoner mellom fylkene. Sogn og Fjordane og Oppland har den laveste andelen med personer som oppgir at de aldre mosjonerer. Finnmark - Finnmárku Troms - Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Hele landet Kvinner Menn Figur 5. Andel kvinner og menn som oppgir at de aldri mosjonerer, 16 år og oppover, etter fylke Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen, publisert 2016, Spesielt menn i Østfold kommer dårlig ut, med en andel på hele 28 % som sier at de aldri mosjonerer, sammenlignet med 17 % som er gjennomsnittstallet for hele landet, se figur 6. Det er også langt mer vanlig for kvinner i Østfold å oppgi at de aldri mosjonerer enn det som er landssnittet, 21 % sammenlignet med 14 %. 9 17

18 Menn Hele landet Kvinner Menn Østfold Kvinner Figur 6. Andel personer som oppgir at de aldri mosjonerer, etter kjønn. Østfold og hele landet. 16 år og oppover Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen, publisert 2016, Østfold ligger litt under landssnittet når det gjelder å sykle eller gå til og fra jobben. 28 prosent av alle oppgir at de går til jobben en halv time eller mer, sammenlignet med 26 prosent i Østfold. 6 prosent av alle oppgir at de sykler en halvtime eller mer en typisk hverdag mot 4 prosent av østfoldingene. Det er generelt noe mer vanlig for kvinner å gå til jobben, og tilvarende er det mer vanlig for menn å sykle til jobben (se tabell under)

19 Finnmark - Finnmárku Troms - Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Hele landet Sykler til/fra jobb, skole eller butikk. En halv time eller mer en typisk hverdag Går til/fra jobb. En halv time eller mer en typisk hverdag Figur 7. Andel personer som oppgir at de sykler eller går en halvtime eller mer til/fra jobb. Begge kjønn, 16 år og over Kilde: SSB, levevaner Aktivitet kommunenivå Andelen som er lite eller aldri fysisk aktive blant ungdom varierer en del mellom kommunene i Østfold. Figuren under viser for eksempel at i Trøgstad er andelen lite aktive på 11 % mens andelen er 20 % i Marker og Hvaler

20 Marker Hvaler Moss Askim Sarpsborg Østfold Hobøl Halden Fredrikstad Råde Eidsberg Hele landet Skiptvet Trøgstad Figur 8. Andel ungdomsskoleelever som oppgir å være sjelden eller aldri fysisk aktiv Kilde: Ungdata (ikke alle kommuner gjennomførte Ungdata i denne perioden). Om fysisk aktivitet fra Østfold helseprofil Hva angår hyppigheten av fysisk aktivitet, sport eller mosjon, så svarer ca. en fjerdedel av både menn og kvinner, at de er fysisk aktive minst 4 dager i løpet av en typisk uke. Det er forbausende små forskjeller mellom de ulike aldersgrupper, især blant kvinnene. Blant menn i aldersgruppen finner vi flest (38 %) som er fysisk aktive minst 4 dager i uken. De eldste har den nesthøyeste andel aktive blant mennene (26 %). Blant kvinner er det de yngste og de nest eldste (45-64 år), som har flest fysisk aktive (27-28 %). Det er et klart utdannelsesmessig trekk at de med kortest utdannelse har den laveste andel (20 %), mens de øvrige utdannelsesgrupper ligger på noenlunde samme nivå (både hos menn og kvinner). Blant yrkesgruppene ser vi at de yrkesaktive og alderspensjonistene har den laveste andel som er fysisk aktive - med et litt forskjellig mønster blant menn og kvinner

21 I forhold til sivilstatus tenderer de gifte/samboende hos både menn og kvinner til et litt lavere nivå enn de øvrige grupper. Dog har gruppen av menn med brutt forhold også et relativt lavt nivå av fysisk aktivitet. Mellom kommunene er det relativt store forskjeller, idet andelen av fysisk aktive varierer mellom 20 % og 30 %. Figur 9 viser andel som er fysisk aktiv 4 dager eller mer i en typisk uke. Østfold helseprofil

22 Tabell 1. Fysisk aktivitet i Østfold. Et annet aspekt enn hyppigheten av fysisk aktivitet er intensiteten. Andelen i Østfold helseprofil som svarer at de driver hard trening eller tungt hagearbeid m.m. i fritiden flere ganger i uken, er 20 %. Det er klart høyere blant menn enn blant kvinner

23 Det er klart flere yngre enn eldre som er intensivt fysisk aktive. De høyest utdannede er klart mer fysisk aktive enn de kortere utdannede og spesielt dem som har grunnskole som sin høyeste utdanning. De yrkesaktive er likeledes mer intensivt fysisk aktive enn de andre grupper, bortsett fra de som er under utdannelse, som imidlertid også er klart yngre enn de yrkesaktive. Den samme virkning fra alderssammensetningen sees ved oppdelingen etter sivilstatus, hvor det ikke er noen forskjell mellom gruppene. Et unntak er gruppen ugifte/aleneboende, som dog gjennomgående er yngre, og dermed også mer fysisk aktive

24 Tabell

25 Medlemskap i idrettslag Oversikt over antall medlemmer i Østfold Idrettskrets i Tabell 3. Medlemmer i Østfold Idrettskrets i 2015 Aremark Idrettsråd (5/6) 691 Askim Idrettsråd (23/25) 3717 Eidsberg Idrettsråd (18/19) 3055 Fredrikstad Idrettsråd (90/99) Halden Idrettsråd (45/47) Hobøl Idrettsråd (5/5) 887 Hvaler Idrettsråd (6/7) 1419 Marker Idrettsråd (8/9) 930 Moss Idrettsråd (47/49) 9669 Rakkestad Idrettsråd (13/14) 2443 Rygge Idrettsråd (20/23) 4129 Rømskog Idrettsråd (2/2) 257 Råde Idrettsråd (6/6) 1515 Sarpsborg Idrettsråd (80/91) Skiptvet Idrettsråd (5/5) 620 Spydeberg Idrettsråd (6/8) 1953 Trøgstad Idrettsråd (17/22) 2069 Våler Idrettsråd (5/5) 702 Østfold Idrettskrets (401/442) Tallene i parentes viser hvor mange av idrettslagene som har oppgitt medlemstall. Medlemstall over tid Tabellene under viser totalt antall medlemmer i ØIK pr for ordinære idrettslag og bedriftsidretten er medlemskap. Vi har ikke noen tall som gjør at vi kan sammenligne disse tallene for å si noe om Østfold har få eller mange medlemmer sammenlignet med andre fylker. Det vi kan se på i tabellene under er utviklingen i antall medlemmer i perioden fra 2011 til 2014 i Østfold

26 18 26

27 Informasjon fra Østfold idrettskrets (status per september 2013). I 2013 gjorde Østfold idrettskrets en analyse av anleggsdekningen i fylket og om det er en sammenheng med medlemstallene. Konklusjonen fra denne ble at det til en viss grad kan se ut til at dårlig anleggsdekning fører til begrensninger i aktivitetstallet. Man fant også at de største byene i fylket har et prekært behov for nye idrettsanlegg. For eksempel svarte 76 av klubbene at det er lag i deres klubb som ønsker mer treningstid enn det de får i dag. I 2013 var det ca. 525 ordinære idrettsanlegg i fylket. Ordinære idrettsanlegg omfatter anlegg hvor de tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbund

28 Figur 10 viser aktive medlemmer i idrettslag i forhold til kommunens innbyggertall og er basert på medlemsregistrering gjort av idrettslag i Østfold. Tabellen viser at Rømskog har høyest aktivitetstall (ca. 40 %) basert aktive medlemmer Våler Råde Moss Hobøl Eidsberg Askim Skiptvet Rakkestad Marker Aremark Fredrikstad Hvaler Rygge Halden Sarpsborg Trøgstad Spydeberg Rømskog Figur

29 Tabellen under viser anlegg i kommunene i Østfold per Anlegg defineres som de som er spillemiddelberettiget og hvor en kan utøve en særidrett (altså ikke garderobe-, tribuneanlegg etc.). ØIK har i utregningen ført opp at f.eks et skyteanlegg som har 100- metersbane og 200-metersbane kun blir registrert som ett anlegg i utregningen

30 Figuren under viser antall innbyggere per eksisterende ordinære anlegg i Østfold i Moss Askim Fredrikstad Halden Rygge Sarpsborg Råde Eidsberg Hobøl Skiptvet Hvaler Spydeberg Våler Trøgstad Rakkestad Marker Rømskog Aremark Figur 11. Kilde: Østfold idrettskrets Figuren under viser oversikt over antall idrettslag i kommunene i 2013 og viser at byene med flest innbyggere også har flest registrerte idrettslag som må kjempe om anleggstid

31 Våler Trøgstad Spydeberg Skiptvet Sarpsborg Råde Rømskog Rygge Rakkestad Moss Marker Hvaler Hobøl Halden Fredrikstad Eidsberg Askim Aremark Figur Figuren under (fig. 13) viser at Moss, som har dårligst anleggsdekning per innbygger i 2013, også har kortest reiseavstand til de anleggene som finnes i kommunen. Med kort reiseavstand og dårlig anleggsdekning betyr det stort press på de eksisterende hallene. Figuren kan også forklare hvorfor kommuner som kommer høyt på anlegg-score kommer lavt på aktivitetstall. Aremark har best anleggsdekning, men kommer på 9. plass på aktivitetsstatistikken. Avstanden til de ulike idrettsanleggene betyr at medlemmene i stor grad er avhengig av transport som bil, buss etc., som igjen fører til at man som barn/ungdom er avhengig av voksne som kjører til/fra aktivitet

32 Rømskog Aremark Marker Våler Halden Råde Rakkestad Hobøl Skiptvet Trøgstad Eidsberg Spydeberg Hvaler Sarpsborg Askim Rygge Fredrikstad Moss Figur Figuren under viser anleggsbehov i byene i I denne figuren har variablene for anleggssituasjonen, aktivitetstallene, befolkningsgrunnlaget og kommunens areal blitt satt opp mot hverandre. Figuren viser at det er de tre høyest befolkede byene i Østfold som har størst behov for flere ordinære idrettsanlegg

33 Fredrikstad Moss Sarpsborg Askim Halden Mysen Figur Oppsummert om fysisk aktivitet i Østfold Å gå til fots, spaserturer, korte og lange i nærmiljøet, skog eller fjell er den hyppigst brukte aktivitetsform i alle aldersgrupper, og mer dominerende som aktivitetsform med økende alder (SSB, Levekårsundersøkelsen 2014). Befolkningen mellom 16 og 79 år i Østfold er noe mindre aktive enn befolkningen i de fleste andre fylkene i landet, men forskjellene er små. Andelen som er fysisk inaktive blant de unge er noe høyere enn landssnittet. Andelen i befolkningen som oppgir at de aldri mosjonerer er høyere i Østfold enn landssnittet, både blant kvinner og menn. Spesielt menn i Østfold kommer dårlig ut, med en andel på hele 28 % som sier at de aldri mosjonerer

34 Andelen som er lite eller aldri fysisk aktive blant ungdom varierer en del mellom kommunene i Østfold. Den er lavest i Trøgstad med 11 % mens det er 20 % lite aktive ungdom i Marker og Hvaler. Østfold Idrettskrets gjorde en analyse av sammenhengen mellom anleggsdekning og medlemstallene i Konklusjonen fra denne analysen var at det til en viss grad kan se ut til at dårlig anleggsdekning fører til begrensninger i aktivitetstallet. Man fant også at de største byene i fylket har et prekært behov for nye idrettsanlegg. Funn fra Levekårsundersøkelsen i 2016 Ifølge Levekårsundersøkelsen 2016 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir 83 prosent av befolkningen i alderen 16 år eller eldre, at de trener minst én gang i uka. Aktivitetsnivået i befolkningen er klart høyere enn før: I 2001 var det 66 prosent som trente ukentlig, mens andelen var 73 prosent i 2004 og Bare 5 prosent trener eller mosjonerer aldri. Denne andelen er mer enn halvert siden Dette er i tråd med Levekårsundersøkelsen om helse som viser at nordmenns levevaner blir stadig bedre. Unge er som tidligere, mer aktive enn eldre. Mens mer enn 80 prosent av personer i aldersgruppen år trener ukentlig, gjelder dette 75 prosent av dem som er over 67 år. Andelen som aldri mosjonerer, ligger mellom 2 og 5 prosent i aldersgruppene mellom 16 og 66 år, mot 12 prosent i den eldste aldersgruppen. Samtidig har aktivitetsnivået blant eldre økt over tid, både blant menn og kvinner. Den vanligste treningsaktiviteten blant de eldste er raske turer. Over 60 prosent har gått rask tur det siste året. Raske turer er også den mest utbredte formen for mosjon i befolkningen som helhet. 73 prosent oppgir å ha gått raske turer i løpet av de siste 12 månedene. Andre vanlige aktiviteter er styrketrening (40 prosent), jogging (39 prosent) og andre utendørsaktiviteter som sykling (36 prosent) og langrenn (35 prosent). Styrketrening er den aktiviteten som har økt mest over tid. Om lag 40 prosent hadde drevet med styrketrening i 2013 og 2016, mot 24 prosent i Jogging har også blitt mer utbredt i samme periode. Nytt i levekårsundersøkelsen i 2016 er at det er stilt spørsmål om spinning eller annen kondisjonstrening med treningsapparater. Én av tre har drevet med slik trening i befolkningen som helhet. Denne treningsformen er populær både blant menn og kvinner, men er mer utbredt blant unge enn blant eldre. Kvinner og menn trener omtrent like mye, men det er forskjeller i type treningsaktivitet. Menn driver oftere enn kvinner med ballspill, mens kvinner oftere enn menn driver med dans og med gruppetrening som aerobic, yoga eller liknende. Det er også en større andel menn enn kvinner som driver med golf. Hvor man bor, har lite å si for treningsvanene. En noe større andel trener ukentlig i tettsteder med mer enn innbyggere enn i mindre sentrale strøk. Det er også relativt 26 34

35 små forskjeller i aktivitetsnivå mellom landsdeler. Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og fysisk aktivitet. Mens 90 prosent av dem som har utdanning på universitets- eller høyskolenivå trener ukentlig, gjelder det samme for 75 prosent av dem som har utdanning på grunnskolenivå. Det er også forskjeller i fysisk aktivitet etter selvdefinert økonomisk status. Det er flest studenter og yrkesaktive som trener ukentlig, mens det er flest som aldri trener eller mosjonerer blant uføre og pensjonister. Samtidig er aktivitetsnivået høyt også i disse gruppene: 76 prosent av pensjonistene og 70 prosent av uføre mosjonerer minst én gang i uka De vanligste idretts-/treningsaktivitetene for voksne over 16 år i området Østlandet ellers, er raske gåturer, sykling, langrenn, styrketrening og jogging. Østlandet ligger omtrent som på landsnittet, men har noe høyere andel som holder på med skisport og typisk treningsstudioaktivitet som styrketrening og spinning. Akershus har gjennomgående høyere aktivitetsnivå enn Østlandet ellers. Tabellen under viser andel personer som i løpet av de siste 12 måneder har deltatt i ulike treningsaktiviteter 1 gang eller mer, begge kjønn og alder fra 16 år og eldre, hele landet, Akershus/Oslo og Østlandet ellers (Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark) Hele landet Akershus og Oslo Østlandet ellers Vært på joggetur Drevet med langrenn eller gått på skitur Drevet med svømming Drevet med sykling eller vært på sykkeltur Drevet med organisert dans Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim Drevet med styrketrening Spilt fotball Spilt håndball Spilt ishockey, bandy eller innebandy Spilt tennis, squash eller badminton Spilt basketball Spilt volleyball Drevet med friidrett Drevet med kampsport Kjørt slalåm, telemark eller snowboard Spilt golf

36 Gått på skøyter Gått raske turer Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat Drevet med annen trening eller mosjon Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Antallet personer som svarte Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2016, SSB, tabell Nordmenn er aktive friluftsmennesker. Levekårsundersøkelsen EU-SILC fra 2014 viser at vi deltar i flere ulike aktiviteter enn før. Nesten åtte av ti har vært på kortere fotturer i skog eller fjell. Det norske friluftslivet kjennetegnes av mangfold, fra rolige spaserturer i nærmiljøet til sykling, bading, fjellklatring og elvepadling. De rolige og lite ressurskrevende aktivitetene er mest populære. Men det er også endringer som kan ha sammenheng med at flere av oss bor i bymessige områder, befolkningen er mer sammensatt enn tidligere og menneskene har mer varierte preferanser og erfaringer med natur og naturopplevelser. Menn er mer aktive, både på skiturer og fiske og jakt enn kvinner. Kvinner går mer på korte spaserturer og på sopp- og bærturer enn menn. Kjønnsforskjellene i deltakelse i ulike friluftsaktiviteter er blitt mindre i 2014 enn det var i tidligere år. Høyere utdannede og yrkesaktive er mest aktive i friluftslivsaktiviteter. Disse kjønnsforskjellene blir også bekreftet i TNS-Gallup s undersøkelse om «Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål» natur- og miljøbarometeret, som gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet. Tabellen under viser andel personer som i løpet av de siste 12 måneder har deltatt i ulike friluftsaktiviteter 1 gang eller mer, begge kjønn og alder fra 16 år og eldre, hele landet, Akershus/Oslo og Østlandet ellers (Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark) Hele landet Akershus og Oslo Østlandet ellers Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere spasertur Vært på bær- eller sopptur Vært på jakttur Vært på fisketur Vært på tur i kano/kajakk/robåt Vært på tur i motor- eller seilbåt

37 Vært på tur med sykkel i naturen Vært på ridetur i naturomgivelser Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Stått alpint, snowboard eller telemark Badet i salt- eller ferskvann Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2016, SSB, tabell Lengre fotturer eller skiturer er turer med mer enn 3 timers varighet. Kortere fotturer og skiturer har en varighet under 3 timer. Barn og unges deltakelse i frilufts- og idrettsaktiviteter. Nasjonale tall. Åtte av ti barn i aldersgruppen 6-15 år trener minst én gang i uka viser tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013 (SSB). Trenden er at barn og unge deltar like ofte på frilufts- og idrettsaktiviteter som de gjorde i 2004 og Tallene er ikke brutt ned på regions- eller fylkesnivå, så her vises bare nasjonale tall. Andelen som trener er større blant de eldre barna (11-15 år), enn blant de yngre (6-10 år). Dette er på linje med de foregående årene. Bare fire prosent av de eldste barna opplyser at de aldri trener. For de yngste barna gjelder dette 13 prosent. Blant de eldste barna er det en større andel gutter enn jenter som aldri trener Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Prosent 29 37

38 Figur 15. Barn i alderen 6-15 år som i løpet av de siste 12 md. har deltatt på ulike treningsaktiviteter, etter kjønn og årstall (prosent). Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Samordnet levekårsundersøkelse 2007 og Statistisk sentralbyrå, tabell: Figuren under viser at sykling, svømming og langrenn var fortsatt de mest populære formene for idrett blant barn i Norge i Mer enn åtte av ti svarer at de har drevet med enten sykling, svømming og/eller langrenn de siste 12 månedene, og jenter er like aktive som gutter innen disse idrettsformene

39 Sykling eller vært på sykkeltur Svømming Langrenn eller gått på skitur Fotball Slalåm, telemark eller snowboard Joggetur Styrketrening Organisert dans Skateboard eller rolleblades Tennis, squash eller badminton Aerobic, yoga eller trim Håndball Volleyball Ishockey, bandy eller innebandy Ridning Spilt basketball Friidrett Kampsport Annen lagidrett Allidrett Prosent Figur 16. Andelen barn (6-15 år) som har deltatt på ulike idrettsaktiviteter de siste 12 mnd Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC, Statistisk sentralbyrå. Tabell: Lagidretten hadde en liten oppgang i 2007, men tallene for 2013 viser et aktivitetsnivå innen lagidretten tilsvarende nivået i Fotball er den mest populære lagidretten blant barn, særlig blant de yngste guttene (6-10 år) hvor hele 84 prosent har sparket fotball. Det er fortsatt en betydelig større andel gutter enn jenter som spiller fotball (henholdsvis 76 og 50 prosent). Jogging og styrketrening er også blant de mer foretrukne treningsaktivitetene. Andelen barn som har jogget i løpet av et år, har vært stabil, nær 60 prosent siden Jogging er spesielt utbredt blant jenter i aldersgruppen år, hvor hele 82 prosent har vært på minst én joggetur, og 25 prosent har vært på 25 joggeturer eller mer i løpet av ett år. Styrketrening har blitt mer populært blant barn, særlig blant de eldste barna (11 15 år). Siden 2007 har rundt fire av ti barn drevet med styrketrening, som utgjør en økning på rundt 10 prosentpoeng fra I begge de siste undersøkelsene (2007 og 2013) fortalte rundt 60 prosent av de eldste barna at de har drevet med styrketrening. Dette gjaldt for begge kjønn. Noen idrettsaktiviteter er mer kjønnsdelte enn andre. I aktiviteter som jogging, skiturer, sykling, svømming, tennis, squash, badminton, allidrett og styrketrening, er jenter og gutter i aldersgruppen 6 15 år like deltakende. Dans, aerobics, turn, håndball og ridning er aktiviteter som har en større andel jenter enn gutter, mens ishockey/bandy/innebandy, skateboard/rollerblades og fotball har en overvekt av gutter

40 Det å bade i salt- eller ferskvann den mest populære aktiviteten blant barn, se figur 17. Barn er ellers aktive turgåere, både med og uten ski på beina. Ni av ti barn i aldersgruppen 6-15 år har vært på en kortere fottur i skog, mark og fjell i løpet av de siste 12 månedene. Over halvparten har vært på en lengre fottur. Barn er også mer aktive skigåere enn voksne, både på korte og lengre skiturer. Åtte av ti barn gikk på en kortere skitur i Badet i salt- eller ferskvann Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Vært på tur med sykkel i naturen Vært på fisketur Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på bær- eller sopptur Stått alpint, snowboard eller telemark Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på tur i kano/kajakk/robåt Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Vært på ridetur i naturomgivelser Prosent Figur 17. Andelen barn (6-15 år) som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter de siste 12 mnd Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC, Statistisk sentralbyrå. Tabell: Levekårsundersøkelsen viser at det ikke er noen forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder andelen som har vært på fottur eller skitur. Ser vi derimot på andelen som har vært på ridetur, sopp- og bærtur eller fisketur, finner vi de samme kjønnsforskjellene som blant voksne. Jenter drar i større grad på ridetur og sopp- og bærtur, mens gutter drar på fisketur. Voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner Den nasjonale reisevaneundersøkelsen som Transportøkonomiske institutt (TØI) gjennomfører hvert fjerde år, gir kunnskap om hvor stor andel gange og sykling utgjør av alle reiser med ulike transportmidler for aldersgruppen 13 år og eldre. Siste undersøkelse ble gjennomført i årsskiftet 2013/2014 (forkortet til RVU 2013/14). Undersøkelsen viser at nordmenn i liten grad velger å gå til fots eller sykle til ulike gjøremål. Andelen som går til fots 32 40

41 er større enn andelen som sykler, for alle formål og over tid. I 2013/2014 var gangandelen på 21 prosent og sykkelandelen på 5 prosent, totalt 26 prosent. Den samme undersøkelsen viste at for de som sykler, har gjennomsnittlig reiselengde med sykkel økt jevnt i perioden , fra 2,6 5,1 km. Sykkelbruken er kun 1,1 prosent i vinterperioden desember mars, mens den ligger på i underkant av 6-7 prosent resten av året (TØI 2014, nasjonale tall). Kvinner går oftere til fots enn menn, mens menn sykler oftere enn kvinner. De fleste reiser under én km foretas til fots. Størst er sykkelandelen når reiseavstanden ligger mellom 1 3 km. Men allerede for reiser mellom 1 3 km foretas de fleste med bil. Siden de aller fleste daglige reiser er korte (39 prosent under tre km og 28 prosent 10 km eller lengre), er det et stort potensial for økt gange og sykling (TØI 2014). Reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) ble gjennomført fra august 2013 til september Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningen reiseaktivitet og reisemønstre. Sarpsborg og Fredrikstad var to av kommunene som hadde tilleggsutvalg. Det gir muligheter for å analysere tallene for området litt mer i detalj. Samarbeidspartnerne i Nedre Glomma (Sarpsborg og Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen region øst) har finansiert tilleggsutvalget og rapporten Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14. Hovedfunn: Andelen som oppgir at de har bil i husholdningen er høyere i Sarpsborg og i Fredrikstad enn landsgjennomsnittet. I begge kommunene har det vært en økning i andelen som oppgir at de ikke har bil i husholdningen i perioden 2009/10 til 2013/14. Kollektivtilbudet er noe bedre i Fredrikstad enn i Sarpsborg hva gjelder antall avganger på dagtid. Kollektivtilbudet for de to kommunene sett under ett er imidlertid noe dårligere enn i andre mellomstore byområder i Norge. Mens 26 prosent svarer at de har svært god tilgang til kollektivtransport i mellomstore byområder, er den tilsvarende andelen for Sarpsborg og Fredrikstad 20 prosent. I gjennomsnitt foretar bosatte i Sarpsborg og Fredrikstad 3,2 reiser i snitt hver dag. Dette har ikke endret seg siden 2009/10. Antallet reiser per dag/person skiller seg ikke ut fra resten av landet. Sammenliknet med 2009/10 har det imidlertid vært en økning i andelen som oppgir at de ikke har foretatt en reise på registreringsdagen i de to kommunene. 62 prosent av reisene gjennomføres som bilfører i de to kommunene. I Sarpsborg er det signifikant flere reiser som gjennomføres som bilfører enn i Fredrikstad (66 mot 59 prosent). I Sarpsborg har vært en økning i andelen reiser som bilfører i perioden 2009/10 til 2013/14, mens andelen reiser til fots og som bilpassasjer har gått ned i samme periode. Transportmiddelfordelingen har holdt seg mer eller mindre stabil i Fredrikstad i perioden 2009/10 til 2013/

42 De fleste reisene ender og starter innenfor hver av kommunene (75 prosent i Fredrikstad og 72 prosent i Sarpsborg). Ellers går reisene enten til nabobyen (Fredrikstad eller Sarpsborg) eller til andre deler av Østfold fylke. Kun tre prosent av reisene som starter i Sarpsborg eller Fredrikstad ender i Oslo/Akershus. Områder og anlegg for hverdagsaktivitet I følge hjemmesidene til Østfold fylkeskommune har fylkeskommunen ansvaret for 179 km gang- og sykkelvei. Halden 87 Råde 63 Skiptvet Trøgstad Fredrikstad 34 Spydeberg Rygge Askim Sarpsborg Marker Moss Hvaler Aremark Våler (Østf.) Rakkestad Eidsberg 9 Hobøl Figur 18. Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innbyggere Kilde: SSB.no Det foreligger relativt god evidens for at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehager og i skoler, på arbeidsplasser og i helsetjenesten mm

43 Skolenes uteareal Rapporten Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2014) viser at barn som får et attraktivt sted å leke øker bevegelsesaktiviteten (s. 52). En amerikansk undersøkelse av skoleanlegg og fysisk aktivitet fra 2001, viste at de fysiske omgivelsene på skoleområdet forklarte 42 % av variasjonen for jentene og 59 % for guttene som var med i undersøkelsen. En rekke andre studier peker i samme retning. En norsk oversiktsartikkel oppsummerer at en bedre tilrettelegging av skolegården tilpasset kjønn og aldersgrupper vil kunne ha særlig stor effekt på økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Haug fant at utstyr i skolegården økte elevenes muligheter til å være fysisk aktive. Dette var spesielt for gutter på ungdomstrinnet. En systematisk gjennomgang av litteratur som dokumenterer tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge, konkluderer også med at tiltakene virker. Andre studier viser at skolens uteareal kan ha betydning for barns fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen. 263 Selv enkle tiltak som oppmerking av paradisområder, geometriske figurer og dyrefigurer, virker motiverende for økt aktivitet i skolegården. Oppmerking av lekeplassområdet har vist å kunne øke aktiviteten totalt fra 37 % til 50 %. Videre er det vist at bedre organisering av aktivitetene i friminuttene bidrar til å øke aktivitetsnivået hos elevene. I en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet angående skolens uteareal, beskrives behov for arealnormering og virkemidler. Schmidts studie av nærmiljøanlegg på skolegårder viser interessante funn. I denne studien ble særlig Skudeneshavn skole, Karmøy, løftet fram som et positivt eksempel. Typisk for dette skoleanlegget er et variert utformet utemiljø med mye natur, mange aktivitetstilbud som både appellerer til gutter og jenter og mange store og små nisjer for aktivitet. Et slikt miljø viser seg å stimulere til samhandling mellom elever av begge kjønn, i forskjellige aldere og med forskjellig mestringsnivå. Schmidt dokumenterer i tillegg at så å si alle barn var i aktivitet samtidig. Anlegget fungerer ellers som nærmiljøanlegg, en fritidspark og er i bruk både før, i og etter skoletid. En nyere nasjonal studie av fysisk aktivitet blant barn og unge i aldersgruppene 6, 9 og 15 år, viste at det ikke var korrelasjoner mellom fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og netto bruksareal. Det var heller ingen sammenheng mellom en del undersøkte landskapsfaktorer som for eksempel vegetasjonsinnhold og aktivitetsnivåer. Det var i studien ikke sett på fysisk aktivitet i friminutt. Uansett om fysisk aktivitet foregår i elevens friminutt-tid eller som en del av det pedagogiske opplegget, så viser flere studier at den beste garanti for fysisk aktivitet er aktivitet utendørs. Faktorer i nærmiljøet som fremmer fysisk aktivitet National Institute of Clinical Excellence (NICE) har gjennomført en omfattende litteraturstudie av intervensjoner i det fysiske miljøet med sikte på økt fysisk aktivitet (Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014, s. 54). Deres konklusjoner er at følgende tiltak har god/tilstrekkelig evidens for å implementeres: - å innføre fartsdempende tiltak for biltrafikken (for eksempel fartshumper, innsnevring av veger, opphevede overgangsfelt på steder der ubeskyttede trafikanter 35 43

44 må krysse vegbanen, rundkjøringer) leder til økt fotgjengertrafikk, mer sykling og mer lek ute blant barn. Samtidig minsker trafikkulykkene og andelen skadde kraftig - anlegge gang- og sykkelstier og veier som stimulerer til et mangfold av muligheter til bevegelse - å stenge boliggater for gjennomfartstrafikk og/eller å minske trafikkvolumene leder til at flere går og antagelig også økt sykling - å anlegge bilfri infrastruktur for sykling i tettsteder og på landsbygda leder til økt sykling og en kraftig reduksjon av trafikkulykker og andelen trafikkskadde - å utforme sikre og trygge skoleveger for barn leder til mer gange og sykling til og fra skolen - å forandre struktur og miljø i tilknytning til gatenettet (for eksempel innføre gågater, «den trygge gaten», gi mer plass til fotgjengere, å etablere mer grøntareal på bekostning av vegareal) leder til at flere går og mer uteopphold blant barn - å fornye og utvikle parker og grøntområder leder til at flere går og økt bevissthet blant innbyggerne om parken som et velegnet sted for mosjon og rekreasjon - å utvikle skolegårdenes funksjonalitet og attraktivitet (for eksempel ved å male ruter og mønstre på asfalten) gir økt fysisk aktivitet i friminuttene, i alle fall på kort sikt Mesteparten av forskningen fokuserer på bymiljøer, men en nylig gjennomført oversikt over studier i mer rurale områder, fant at en rekke faktorer har sammenheng med fysisk aktivitet blant voksne i slike kommuner. Viktige faktorer er: - at service og ulike viktige målpunkter finnes innen gangavstand fra boligen, - at omgivelsene ble oppfattet som estetisk tiltalende (for eksempel at områdene var velskjøttet, at landskapet var vakkert og interessant å se på), - god tilgang på områder med gangstier, parker og anlegg for rekreasjon - at det fysiske miljøet var utformet slik at innbyggerne opplevde det som trygt med tanke på kriminalitet og trafikksituasjonen - I 2011 kom det en norsk rapport som anbefalte følgende hovedsatsingsområder for økt fysisk aktivitet i befolkningen: a) kollektiv-, gang- og sykkeltransport, b) områder for friluftsliv i nærmiljøet, c) uteanlegg knyttet til skoler og barnehager og d) ulike tilpassede aktivitetstiltak i lokalmiljø særlig rettet mot inaktive og lite aktive grupper. Oppsummert om områder og anlegg for hverdagsaktivitet Det foreligger relativt god evidens for at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehager og i skoler, på arbeidsplasser og i helsetjenesten. Barn som får et attraktivt sted å leke øker bevegelsesaktiviteten. Skolens uteareal kan for eksempel ha betydning for barns fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen

45 Områder og anlegg for friluftsliv Om friluftsliv Nærhet til nærmiljøanlegg er en forutsetning for bruk. Dette gjelder spesielt for de eldste og de yngste (Thorén og kolleger, 2015). De skriver videre at ifølge Grahn (1991) så faller mer enn 50 % av brukerne fra hvis de må gå mer enn 10 minutter til grøntområder. Resultatene fra en stor dansk studie viser at individer som bor mer enn 1 km fra grøntområder, i gjennomsnitt bruker grøntområdene mindre til fysisk aktivitet og er mer overvektige, sammenlignet med individer som bor nærmere enn 300 meter fra et grøntområde. Studien konkluderer med at avstand til grøntområder er relatert til fysisk aktivitet og fedme. Å trene og holde seg i form er en viktig grunn for å besøke grøntområder, og avstanden til grøntområder er assosiert med fysisk aktivitet i fritiden (Toftager m fl., 2011). I følge Thorén, Skjeggedal & Vistad (2016) så legger myndighetene vekt på at en større andel av spillemidlene skal gå til egenorganisert fysisk aktivitet. Turgåing i nærmiljøet er løftet frem som en særlig viktig aktivitet fordi den kan utøves av mange og kan dermed bidra til bedre folkehelse. De viktigste anleggstypene for NÆRTUR i spillemiddelordningen er turløyper, skiløyper, turstier og turveier. En kan søke om tilskudd til alle disse anleggstypene både innenfor ordinære spillemidler og midler til nærmiljøanlegg. Forskjellen mellom anleggstypene og de to ordningene er knyttet til opparbeidingsstandard og søknadsprosedyrer. Departementet krever at det skal foreligge en kommunalt vedtatt plan for å få tildelt spillemidlene» (fra NINA kortrapport 26. Thorén, Skjeggedal & Vistad, 2016). En hovedkonklusjon fra rapporten, hvor Østfold er en av fire fylker som er undersøkt, er at spillemidlene trass i myndighetenes intensjoner, ikke blir benyttet i særlig stor grad til å fremme denne formen for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er anlegg for organisert fysisk aktivitet som dominerer prioriteringene. Dette betyr ikke at kommunene unnlater å tilrettelegge turveier etc. Mye arbeid foregår lokalt og kommunene bygger ofte selv. Men i rapporten konkluderes det med at spillemidlene er en uutnyttet ressurs i forhold til finansiering av turstier, turveier og løyper (Thorén, Skjeggedal & Vistad, 2016). Natur-og-miljøbarometeret 2014 fra TNS-gallup publiseres på norskfriluftsliv.no. Der finner man følgende fakta: Interessen for naturforvaltning er relativt uendret, men interessen for friluftsliv viser en svakt økende trendutvikling fra 2001 til Det er først og fremst turgåing og frisk luft som motiverer befolkningen til friluftsliv

46 Det er først og fremst menn som bedriver jakt og fiske, mens kvinners friluftsliv preges av større bredde enn menns friluftsliv. De yngste (under 30 år) er de som i størst grad utøver friluftsliv motivert av trening, mens de eldre (60år+) er de som i størst grad er motivert av turgåing. Hyppigheten av det å være ute i naturen går ned; pr 2014 er om lag 1 av 4 ute i naturen daglig, mens 1 av 5 er ute 3-4 ganger pr uke. 11 % er ute i naturen månedlig eller sjeldnere. 2 av 3 ønsker imidlertid å være mer ute og det som er av størst betydning for å få det til er bedre tid. Det å få merket stier/løyper i nærmiljøet og at man har noen å være ute sammen med er også viktige betingelser for økt friluftsliv. Befolkningen er om lag tredelt når det gjelder å overnatte ute i forbindelse med friluftsliv; 37 % overnatter aldri, 38 % av og til (1-10 overnattingsdøgn pr år), mens 26 % overnatter mer enn 10 døgn pr år. Menn overnatter ute fortsatt oftere enn kvinner, men forskjellen er minkende. Flest som overnatter ute i forbindelse med friluftsliv er i aldersgruppa år. DNT er den klart mest kjente tilbyder av overnatting/ hytter, men kjennskapet til Statskog som tilbyder er økende og pr 2014 er det 14 % som kjenner til dette. Når det gjelder bruk av nærmiljøet så viser Natur-og-miljøbarometeret 2014 at 22 % av befolkningen utøver friluftsliv eller aktiviteter i nærmiljøet daglig. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2012, men endringen er ikke signifikant. Undersøkelsen viser også at 93 % av befolkningen har, som tidligere, tilgang på natur og turmuligheter i nærmiljøet. Det er signifikant flere kvinner enn menn som er ute i nærmiljøet daglig; 27 % kvinner versus 17 % menn. Prosentandelen som er ute daglig er økende med alder og lavest i Oslo/Akershus og høyest på Sør- og Vestlandet Friluftsliv i Østfold Kommunene i Østfold har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide oversikt over friluftsområder. Dette presenteres i kartform på de ulike kommunenes hjemmesider

47 Så langt vi kjenner til er status på dette kartleggingsarbeidet at Råde og Fredrikstad er ferdig. Trøgstad, Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Sarpsborg og Askim har startet arbeidet. Hvaler, Rakkestad, Eidsberg, Askim, Moss og Våler har sagt de skal starte. Rygge, Hobøl, Skiptvedt og Spydeberg er vi usikre på. Et av friluftstilbudene i Østfold er Kyststien. Prosjektet "Kystnær vandringsleder" er et samarbeid mellom kystkommunene i Østfold og deler av Bohuslän. Målet har vært å etablere en mest mulig sammenhengende kyststi fra Orust i Sverige til Moss. Resultatet har blitt flott og det er i dag milevis av fine kyststier i Østfold. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Rakkestad Våler Fredrikstad Sarpsborg Halden Marker Eidsberg Råde Moss Rygge Askim Rømskog Skiptvet Hvaler Figur 19. Kilde: SSB.no Trygg tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng. SSB benytter i denne statistikken to definisjoner av trygg tilgang: En for korte avstander til relativt små arealer (1 - leke- og rekreasjonsarealer) og en for lengre avstand til de større arealene (2 - nærturterreng): 39 47

48 1) For de minste arealene (rekreasjonsareal); hvis man ikke må krysse en vei med forholdsvis mye trafikk eller over en viss fartsgrense (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk = ÅDT) 3000, fartsgrense 30). I tillegg regnes bane som barriere. 2) I utgangspunktet foreslår vi at en kan ferdes trygt langs veier med høyere trafikk og fartsgrense for å nå nærturterreng. SSB regner at en har tilgang hvis en kan ferdes langs eller over veier, gangveier og stier unntatt langs eller i plan over barriereveier. SSB regner følgende veier som barriere for trygg tilgang til nærturterreng: Minst 3000 ÅDT og 30 km/t i fartsgrense Minst 2000 ÅDT og 50 km/t i fartsgrense Minst 1000 ÅDT og 70 km/t i fartsgrense. I tillegg regnes bane (jernbane og t-bane) som barriere. Nærturterreng Figuren under viser at under halvparten av de unge (under 20 år) i Østfold oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. SSB definerer nærturterreng som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert

49 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng (under 20 år) Troms Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Oppland Hordaland Buskerud Telemark Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Oslo Rogaland prosent Figur 20. Kilde: SSB 41 49

50 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng, alle aldre, 2013 Troms Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Aust-Agder Oppland Hordaland Buskerud Telemark Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Oslo Rogaland prosent Figur 21. Kilde: SSB Landstallene for endring fra 2011 til 2013 viser at det er nær uendret tilgang til nærturterreng

51 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng, alle aldre, Hvaler Våler Skiptvet Marker Trøgstad Eidsberg Hobøl Aremark Rygge Halden Fredrikstad Moss Spydeberg Sarpsborg Askim Råde Rakkestad Rømskog Prosent Figur 22. Kilde: SSB Det er stor variasjon i trygg tilgang til nærturterreng i kommunene i Østfold, se figur 22. Rekreasjonsareal Figuren viser at Østfold har den laveste andelen som oppgir at de bor i tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsarealer. Rekreasjonsområde defineres som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert

52 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal, alle aldre Troms Finnmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Nordland Vest-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Akershus Møre og Romsdal Rogaland Oslo Sogn og Fjordane Telemark Oppland Buskerud Hedmark Vestfold Østfold Prosent Figur 23. Kilde: SSB Østfold har den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge (se figur 24 under)

53 Trygg tilgang til rekreasjonsareal, 2016 (barn/unge under 20 år) Aust-Agder Troms Finnmark Sør-Trøndelag Nordland Vest-Agder Hordaland Akershus Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Oppland Rogaland Buskerud Hedmark Sogn og Fjordane Telemark Vestfold Oslo Østfold Figur 24. Kilde: SSB Oppsummert om områder og anlegg for friluftsliv Tettsteder og byers evne til å integrere grøntområder i alle typer av lokalsamfunn har effekt på folks helse, både fysisk og psykisk. Avstanden til områdene har mye å si for hvor ofte og hvor lenge man bruker områdene. Østfold har den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge. Under halvparten av de unge (under 20 år) i Østfold oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. Noen funn i Natur- og miljøbarometeret for 2014 er at: 45 Interessen for friluftsliv er økende i befolkningen. Flest legger vekt på turgåing og frisk luft som viktigste motivasjonsfaktor for friluftsliv. Andelen som svarer turgåing er noe lavere i 2014 enn i Flere legger vekt på frisk luft, ro og stillhet, fiske og fjellet, trening, sykling, utsikt og vakker natur i 2014 enn i Andelen som ønsker å være mer ute har ikke endret seg fra 2012 (64 %), men er likevel lavere enn tidligere år (høyest i 2008 med 76 %). 53

54 Østlandet ellers er omtrent like aktive som landsgjennomsnittet. Det er litt mer vanlig å oppgi bær- eller sopptur, det samme gjelder jakt, ellers er det små forskjeller. Områder og anlegg for idrett Den enkeltes mulighet for å drive med idrett og fysisk aktivitet har sammenheng med en rekke strukturelle forhold som blant annet tilgang og tilgjengelighet til idrettsanlegg (Breivik & Rafoss, 2012). Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har i samarbeid utarbeidet rapporten Spillemidler til idrettsanlegg. Den siste statistikksamlingen gir en oversikt over idrettsanlegg og tilskuddsordningen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Idrettsanleggsregisteret er hovedkilden til anleggsdata i Norge for alle typer idrettsanlegg og aktivitetsanlegg under ett. Idrettsanleggsregisteret er sentral i tilskuddsordningene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og vedlikeholdes av kommunene som ledd i dette arbeidet. Figuren under viser at det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder planlagte investeringer pr innbygger i Østfold ligger under landssnittet. Antall nye søknader med tilhørende investeringskostnader vil variere fra år til år. Figuren under viser investering per innbygger for nye søknader fremmet i perioden Ved å se på en treårs periode vil tilfeldige årlige variasjoner utjevnes og en får et bedre bilde på investeringsviljen i de forskjellige fylkene

55 Figur

56 Figur 26. Figuren viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger. To fylker, Troms og Vest- Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Fire fylker, Østfold, Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer på fra i underkant av kroner og nedover. Oslo har passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. Figur 27. spilemiddelandel i 2016 Variasjonen spillemiddelandel henger i stor grad sammen med gjennomsnittskostnaden 48 56

57 for anleggene. De tre fylkene hvor søkerne mottar minst relativt sett, har de høyeste gjennomsnittskostnadene på anleggene. Kun Sogn og Fjordane har lavere gjennomsnittskostnad på søknadene enn Vestfold og Telemark som mottar den høyeste tildelingen relativt sett. Andre faktorer som spiller inn er først og fremst hvilke type anlegg som bygges, men også hvorvidt et fylke har mange søknader fra pressområder og fra interkommunalt samarbeid påvirker spillemiddelandelen noe. Figur 28. Figuren over (fig. 28) er hentet fra Breivik og Rafoss, 2017 og den viser at den fylkesvise fordelingen av tippe-/spillemidler avdekker to mønster. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det investert 9234 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall for Østfold er 2521 kroner. Det andre fordelingsmønsteret angår folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre. Finnmark er for eksempel blitt tildelt et tre ganger større beløp per innbygger enn Vestfold

58 Figur 29. Anleggsdekningen i fylkene viser at i ytterkantene finner man det mest folkerike og det minst befolkede fylket, Oslo og Finnmark, med henholdsvis lavest og høyest anleggsdekning. Disse fylkene er også henholdsvis minst og størst i areal. Mellom disse ytterpunktene er det riktignok noe svakere sammenheng mellom folketall og geografi, og anleggsdekning. Figur

59 51 59

60 Fordeling av ulike typer anlegg i fylkene, Figur 31. Figur

61 I kategorien skyteanlegg inngår alle eksisterende enheter under kategorien for skyteanlegg. Det vil si at disse tallene representerer alle enheter i skyteanlegg, slik at for eksempel en 100-meter og en 200-meter skytebane på samme anleggssted vil telle som to skyteanlegg. Figur 33. Figur

62 For idrettshall er medregnet alle normal- og storhaller, det vil si fleridrettshaller med mål fra 23x44 og oppover. Storhaller utgjør kun 5 % av totalen og er ikke skilt ut som egne enheter. Tabellene under viser hvor mye midler de enkelte fylkene fikk tildelt i henholdsvis 2014 og

63 Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er en kategori som omfatter mange forskjellige typer mindre anlegg, som skal være et tilbud for egenorganisert aktivitet i nærmiljøet. Nasjonalt ser man at det har vært en jevn økning i antall nærmiljøsøknader, og det ble for første gang godkjent over søknader i Figur 35. Nærmiljøanlegg er medregnet samtlige eksisterende enheter registrert med anleggsklasse nærmiljøanlegg, som innebærer en anleggsmasse på over anleggsenheter. En alternativ tilnærming ville kunne vært antall anleggssteder med eksisterende nærmiljøenheter, med henblikk på nærmiljøanleggenes møteplassfunksjon og de enkelte enhetenes omfang. Begge tilnærminger ville sannsynligvis gitt noenlunde like forhold mellom fylkene

64 Figur 36. Har bruken av anlegg endret seg over tid? Forskning viser at fire anleggstyper har hatt en økning i perioden 1999 til En økende andel av befolkningen bruker turstier/turløyper, private helsestudio/treningssenter, vekt- /styrketreningsrom og lysløype. Det har i samme periode vært en beskjeden tilbakegang i andelen av befolkningen som svarte at de bruker fotballanlegg, gymsaler og idrettshaller (Breivik & Rafoss, 2012: 82). Et hovedtrekk ved utviklingen er at en mindre andel av den voksne befolkningen benytter seg regelmessig av tradisjonelle idrettsanlegg som blant annet fotballanlegg, gymsal og flerbrukshall (Breivik & Rafoss, 2012: 85). Men det er viktig å merke seg at dette kan komme av manglende tilbud, ikke bare manglende ønske eller etterspørsel. Innvandrere og fysisk aktivitet Rundt 13 % av innbyggerne i Østfold har innvandrerbakgrunn. Det er derfor av interesse å undersøke aktivitetsnivået, oppslutning om aktiviteter, bruk av treningssammenhenger, motiv/barrierer og anleggsbruk blant innvandrere og ikke-innvandrere. I følge Breivik og Rafoss, 2017, viser en studie av barn og ungdom at det er forskjell i aktivitetsnivå mellom vestlige innvandrere og deltakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn (Kolle mfl. 2011). I sin analyse fant Breivik og Rafoss (2017) at innvandrere er i flertall når det gjelder uorganisert trening/mosjon, fitness og organisert trening/mosjon, mens ikke-innvandrere står sterkest innenfor friluftslivsaktiviteter

65 Figur 37. Prosentandeler som driver med ulike aktivitetstyper, knyttet til innvandrerbakgrunn. Alder 15 år og eldre Vi ser av figuren over at det er noen markante forskjeller i aktivitetsnivå mellom ulike innvandrergrupper. Vi ser for det første at en større andel av innvandrere fra verden ellers deltar i fitness-aktiviteter og i organisert og uorganisert trening. Videre finner vi små forskjeller mellom aktivitetstyper blant innvandre som kommer fra Sverige/Danmark og Europa/Nord-Amerika. Oppsummert skriver Breivik og Rafoss (2017) på side 111 at: «Det er liten forskjell mellom innvandrere og ikke-innvandrere i prosentandel som tilfredsstiller kravet til helsegevinst, det såkalte ACSM-kriteriet. Når det gjelder oppslutning om ulike typer aktiviteter, er andelen aktive høyere blant innvandrere sammenliknet med ikke-innvandrere innenfor uorganisert trening/mosjon, fitness/kommersiell trening, organisert trening og andre aktiviteter. Ikkeinnvandrere står sterkere innen friluftslivsaktiviteter. Kvinnelig innvandrere driver oftere med friluftslivsaktiviteter og andre aktiviteter enn mannlig innvandrere, mens en langt større andel mannlige innvandrere er aktive i organisert trening i idrettslag sammenliknet med kvinnene. De som ikke kommer fra Europa eller Nord-Amerika, men verden for øvrig, har høyere prosentandel aktive særlig innenfor fitness og organisert trening, men lavere oppslutning om friluftslivsaktiviteter. Det er klare klasseforskjeller knyttet til de ulike aktivitetstypene. Dette gjelder både innvandrere og ikke-innvandrere, men med visse forskjeller i klassemønstrene. Friluftslivsaktiviteter er den mest egalitære aktivitetstypen på tvers av innvandrings- og klassebakgrunn, men med en klar underrepresentasjon fra lavere klasse blant innvandrere. Også uorganisert trening er relativt egalitær på tvers av klasse, men med noe svakere representasjon av lavere klasse blant ikke-innvandrere. Fitness har klare klasseforskjeller som viser samme mønster, både blant innvandrere og ikkeinnvandrere. Forskjellene er enda større knyttet til livsstilsaktiviteter, men her er middelklassen blant innvandrere underrepresentert i forhold til ikke-innvandrere. Når det 57 65

66 gjelder organisert trening, er klassemønsteret mer komplisert, med høyere oppslutning blant innvandrere enn ikke-innvandrere i lavere klasse og middelklasse, men med klart lavere oppslutning i den høyeste klassen. En større andel innvandrere trener og mosjonerer i idrettsanlegg og anlegg for egenorganisert aktivitet sammenliknet med ikke-innvandrere. Innvandrere er noe svakere representert på naturpregede anlegg. De er derimot sterkere representert på anlegg for egenorganisert aktivitet» (Brevik og Rafoss, 2017: 111). Oppsummert om områder og anlegg for idrett Det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger. To fylker, Troms og Vest-Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Fire fylker, Østfold, Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer på fra i underkant av kroner og nedover. Oslo har passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det investert 9234 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall for Østfold er 2521 kroner. Det andre fordelingsmønsteret angår folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre. Finnmark er for eksempel blitt tildelt et tre ganger større beløp per innbygger enn Vestfold. Ser man på innbygger per anlegg så har Oslo og Østfold lavest dekning

67 Økonomi Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet (Regjeringen.no). Fordeling av spillemidler i perioden (prisjustert i 2010) Oslo Hordaland Nordland Rogaland Akershus Oppland Møre og Romsdal Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Troms Telemark Sogn og Fjordane Vestfold Vest-Agder Østfold Finnmark Aust-Agder Antall kr i millioner Figur 38. Kilde: Breivik & Rafoss, 2012 Som tidligere vist avdekker den fylkesvise fordelingen av tippe-/spillemidler to mønstre. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det blitt investert 9234 kroner per innbygger, mens det i Østfold er 2521 kroner. Det andre mønsteret henger 59 67

68 sammen med folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre (Breivik & Rafoss, 2012). Antall kr per innbygger i spillemidler, perioden Finnmark Nord-Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Nordland Troms Aust-Agder Hedmark Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland Oslo Vestfold Akershus Østfold Figur 39. Breivik & Rafoss, 2012 Overføringene fra Norsk Tippings overskudd til idrettsformål økte med 403 millioner kroner fra 2014 til 2015, og utgjorde i år millioner kroner. Overføringene har aldri større. Økningen kommer som et resultat av endringen av tippenøkkelen og fordi Norsk Tippings overskudd øker. Det ble for første gang overført over en milliard kroner til idrettsanlegg i kommunene (Spillemidler til Idrettsanlegg, 2015). Ventetid på utbetaling av spillemidler 16 av fylkene har en ventetid på mellom 2 og 3,6 år. Oslo har i praksis ikke noe etterslep. Alle søknader fremmet i Oslo i 2014 fikk tildelt spillemidler samme år. I tillegg til Oslo har Østfold betydelig kortere ventetid på utbetaling av spillemidler enn øvrige fylker. Den korte ventetiden i disse to fylkene skyldes i hovedsak at disse fylkene har fremmet få nye spillemiddelsøknader de siste årene, og har dermed søkt om relativt lite spillemidler (Spillemidler til Idrettsanlegg, 2015)

69 Figuren under viser at det er stor forskjell i planlagte investeringer fra Vest-Agder hvor det planlegges investeringer for kroner og til Finnmark og Oslo hvor planlagte investeringer utgjør cirka 400 kroner per innbygger

70 Figur 40. Figuren under viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge nye idrettsanlegg. Fem fylker ligger vesentlig høyere enn gjennomsnittet på drøye kroner. Dette er Vest-Agder, Oppland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fylkene Oslo, Telemark, Østfold og Hordaland ligger vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Oslo planlegger å investere under halvparten av landsgjennomsnittet

71 Figur 41. Tilgangen til anlegg er dårligst i områdene rundt Oslofjorden og i fylker med store byer som Bergen og Trondheim, ref. kapittel 8.2 om anleggstilbudet i de største kommunene. Det er verdt å merke seg at blant fylkene med lav anleggstetthet synes det også å være en dårligere investeringsvilje enn ellers i landet. Unntak er Sør-Trøndelag og Vestfold. Av den totale søknadssummen på millioner kroner gjelder millioner kroner idrettsanlegg, mens 194 millioner kroner gjelder nærmiljøanlegg

72 Figur 42. I Finnmark og Troms bidrar staten gjennom spillemidler med i overkant av 30 prosent av anleggskostnaden, mens anleggsutbyggere i Oslo vil motta rundt halvparten av dette. Den høye tildelingen til Finnmark og Troms skyldes at anleggsbyggere i disse fylkene får et ekstra Nord-Norge tilskudd. Anleggseiere i Tromsø kommune får i tillegg økt tilskuddet med ytterligere 15 prosent siden Tromsø er definert som et pressområde. Inntektssystemet Statistikken viser at Østfold får en liten andel av spillemidlene til anlegg sammenlignet med de andre fylkene. Dette kommer blant annet av at det kommer færre søknader fra Østfold. En mulig årsak til det kan være kommuneøkonomien. Kommunene må stille egenandel til anleggene, og forskning viser at kommunene i Østfold kommer dårlig ut i inntektssystemet slik det fungerer i dag. Det overordnede formålet med inntektssystemet, er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Inntektssystemet søker samtidig å ivareta andre politiske prioriteringer og prinsipper, som dels kan forsterke denne utjevningen, dels motvirke og redusere den. Inntektssystemet for kommunene består av 64 72

73 flere element; et rammetilskudd med et innbyggertilskudd og regionalpolitiske tilskudd, og ulike skatteelementer. Virkningen av disse ulike elementene må sees i sammenheng. Folkehelseforskningen indikerer at innbyggere med lav utdanning og inntekt også vil ha et høyt behov for tjenester innen barnehage og grunnskole, barnevern og sosialhjelp, kommunehelse og pleie og omsorg, dersom tjenestetilbudet skal være likeverdig (Dahl 2014: 13-14, 141, 156). Det innebærer at kommuner med en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, vil få høyere kostnader per innbygger til disse tjenestene, enn tilsvarende kommuner med en lav andel innbyggere med lav utdanning og inntekt. Kommuner med en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, vil imidlertid normalt også ha lave skatteinntekter fra personskatt. Sosiale ulikheter i helse fremstår som en av vår tids store helseutfordringer. De nasjonale velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for innen barnehage og skole, barnevern og sosialtjenester, helsetjenester og pleie og omsorg, står sentralt i arbeidet med å møte disse utfordringene. Det er et spørsmål om sosial rettferdighet at statens fordeling av ressurser til kommunene, tar hensyn til variasjonen fra kommune til kommune i befolkningens behov for disse tjenestene. Fordelingen av ressurser mellom kommunene skjer gjennom inntektssystemet, og utgiftsutjevningen i dette systemet har en helt sentral funksjon innen folkehelsearbeidet. Figuren under er hentet fra KMD s Forslag til nytt inntekstsystem som ble sendt ut i Figuren viser at Østfold er det fylket som får minst tilskudd per innbygger. Kommunene i Østfold mottar i snitt i underkant av 100 kroner per innbygger i regionalpolitiske tilskudd, mens kommunene i Finnmark mottar nærmere kroner per innbygger. Selv om de regionalpolitiske tilskuddene totalt sett er relativt små som andel av rammetilskuddet, viser den blå linjen i figur 6.2 at denne andelen varierer betydelig mellom kommuner i de ulike fylkene. For kommunene i Finnmark utgjør i snitt de regionalpolitiske tilskuddene om lag 30 prosent av rammetilskuddet i 2015, mens tilsvarende tall er 1 prosent for kommunene i Østfold

74 Figur 43. Oppsummert om økonomi Statistikken viser at Østfold får en liten andel av spillemidlene til anlegg sammenlignet med de andre fylkene. Dette kommer blant annet av at det kommer færre søknader fra Østfold. En mulig årsak til det kan være kommuneøkonomien. Kommunene må stille egenandel til anleggene, og forskning viser at kommunene i Østfold kommer dårlig ut i inntektssystemet slik det fungerer i dag

75 Sosial ulikhet Teksten i kapitelet under er hentet fra Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Breivik & Rafoss, Sammenligner vi brukerne i den laveste sosiale klassen med brukerne i den høyeste sosiale klassen, finner vi at det en høyere andel brukere fra den øverste klassen i 15 av 19 anleggstyper. Turstier, større utmarksarealer, park og grønt områder fremstår som egalitære arenaer for trening, mens forskjellen i bruk av andre anleggstyper viser større forskjeller. De største klasseforskjellene finner vi for bruk av private helsestudio og lysløype. I den laveste klassen brukte henholdsvis 25,1 prosent private helsestudio og 12 prosent lysløype, mens tilsvarende tall for den høyeste klassen var 42,2 prosent for private helsestudio og 23,9 prosent for lysløype. Svømmebasseng og skyteanlegg skiller seg ut ved at den største andelen brukere tilhører den laveste klassen. Utdanning har positiv betydning for anleggsbruken. I alle anleggstypene er brukerne med høy utdanning mer aktive enn de med lav utdanning. Anleggsbruken gjenspeiler på mange måter de forskjellige gruppenes aktivitetsnivå. Det er få personer med høyere akademisk utdannelse som aldri trener (Vaage, 2004). Ikke overraskende er det grupper med høy inntekt som bruker anlegg oftest. Dette bildet er imidlertid ikke entydig. Noen anleggstyper brukes hyppigere av lavinntektsgrupper, mens forskjellene mellom inntektsgruppene er betydelig innen andre anleggstyper. De med lav inntekt er overrepresentert i bruken av svømmebasseng, mens de med høy inntekt er overrepresentert i bruken av private helsestudio. Golfere er den gruppen anleggsbrukere som har den største prosentvise andel med høy inntekt. «Det at svømmebasseng brukes hyppigere av bredden i befolkningen, dvs. også av en stor gruppe av folk med lav inntekt og utdanning, gjør at denne anleggstypen bør prioriteres med tanke på å utjevne sosial ulikhet.» (Breivik & Rafoss, 2012). I følge Groven & Kleppe (2017) i Norsk idrettsindeks 2016 så har Østfold oppsiktsvekkende begrenset tilfang av svømmeanlegg. Aktivitetsandelen innen svømming ligger derfor 48 % under landssnittet. Barrierer for deltagelse Breivik & Rafoss (2012) finner en tydelig forskjell mellom høy og lav klasse når det gjelder aktivitetsnivå. Mens det er 21 prosent aktive i den laveste klassen, er det 36 prosent i den høyeste. Stigningen fra lav til høy klasse gjennom middelklassen er bortimot lineær. Det betyr at for å øke andelen aktive i de laveste klassene, må man overvinne visse barrierer knyttet til utdannelse og inntekt. Men hva slags barrierer er det egentlig snakk om? Det kan tenkes at det både enkeltvis og samlet er ulike typer faktorer som slår ut og oppleves som barrierer. Det kan være materielle faktorer som penger og utstyr, strukturelle faktorer som tilgang til klubber og anlegg og kulturelle faktorer som verdier og motiver. Vi skal senere se 67 75

76 at både når det gjelder deltakelse i idrettsforeninger og bruk av anleggene, har de øvre sosiale lag hatt og har en dominerende posisjon. Den største barrieren som folk oppgir er mangel på tid. Sosial klasse har betydning for opplevelse av barrierer. Særlig når det gjelder organisering og utstyr/anlegg opplever de som tilhører de lave sosiale klasser større barrierer enn andre. I 2011 var det nesten dobbelt så stor andel i den laveste sosiale klassen som følte at organisering var en meget stor barriere. I forhold til utstyr/anlegg var det mer enn fire ganger så mange i den laveste som i den høyeste sosiale klassen som mente dette var en barriere av meget stor betydning. På den annen side oppleves manglende tid som en større barriere for den høyeste sosiale klasse enn de for andre klassene (Breivik, G. & Rafoss, K., 2012). Anbefalinger fra rapporten til Breivik og Rafoss I følge Breivik og Rafoss (2012) bør man øke satsingen på friluftsaktiviteter (fotturer og skiturer) og egenorganisert aktivitet (styrketrening, sykling, jogging, langrenn), som representerer de store aktivitetene, med mer enn 20 prosent oppslutning. De sier videre at det må være mest hensiktsmessig å øke satsingen på denne type aktiviteter, både fordi de er lavterskeltilbud med tanke på spesifikke ferdigheter, og krever beskjedne anlegg. I tillegg kan de drives hele livsløpet. Det er langt mer å hente via friluftsliv og egenorganisert aktivitet, enn ved videre utbygging av for eksempel fotballbaner som dekker bare 10 prosent av befolkningens aktivitetsbehov, stort sett menns. De fleste spesifikke idrettsgrener er dominert av de unge, av menn og av den øverste sosiale klasse. Aktiviteter som på ulik vis motvirker mannsdominans og klasseperspektiv, er friluftsliv i skog og mark, svømming, gymnastikk og dans. I de senere år ser man også at utholdenhetsaktiviteter slik som sykling og langrenn, og ulike former for styrketrening, har hatt en sterk utvikling (Breivik & Rafoss, 2012:89). Dagens anleggsmasse har ikke blitt tilpasset de endringene i aktivitet som man ser. Det ser ut til at flere velger å drive egenorganisert trening, noe som skaper et stort behov for rom og steder som kan benyttes til spontan, selvorganisert fysisk aktivitet (Breivik & Rafoss, 2012). Dette understreker også behovet for fellesanlegg som dekker flere behov. For eksempel ved at man legger opp til flere aktiviteter (muligheter for egentrening) i nærheten av anlegg for organisert idrett. Det vil si at man bør stimulerer til utvikling av idrettsanlegg og aktivitetsmiljø som både er attraktive for, og tilgjengelige for, så vel foreningsidrett som mosjonsidrett (Breivik & Rafoss, 2012). Satsing på turstier, lysløyper, private helsestudio, og vekt- og styrkerom, når store brukergrupper, og ikke minst gir det muligheter til å aktivisere den økende andelen eldre som forventes i tiden fremover (Breivik & Rafoss, 2012)

77 «Det er en dramatisk nedgang i fysisk aktivitet og et stort frafall fra organisert idrett i ungdomstiden fra 15 til 20 år. For å motvirke dette vil det være nødvendig å styrke kroppsøving i skolen og det vil være fornuftig å bygge relevante anlegg i tilknytning til skolene som også kan brukes av den frivillige idretten og ungdomsklubber etter skoletid» (Breivik & Rafoss, 2012:93). Kilder Breivik og Rafoss, Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet Publikasjonsnummer: IS ISBN Breivik, G. & Rafoss, K., Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon. Helsedirektoratet.no Helsedirektoratet, Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge. Nasjonal kartlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Forslag til nytt inntektssystem. otat-forslag-til-nytt-inntektssystem-for-kommunene-002.pdf Kommunehelsa.no Kulturdepartementet Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknader og anleggssituasjonen. spillemidler_til_idrettsanlegg_en_gjennomgang_av_spillemiddelsoknadene_og_anleggssitua sjonen_2016..pdf Natur-og-miljøbarometeret, TNS-gallup, Norskfriluftsliv.no Negaard, Arve, forsker ved Høgskolen i Østfold, forskning om inntektssystemet (personlig kommunikasjon)

78 Norgeshelsa.no Groven, S. & Kleppe, B. Norsk Idrettsindeks Resultater for Østfold. TF-notat nr 1/2017. SSB.no Regjeringen.no: Spillemidler til Idrettsanlegg, _spillemidler_til_idrettsanlegg_2015en_gjennomgang_av_spillemiddelsoknadene_og_a nleggssituasjonen.pdf Thorén, H.K., Skjeggedal, T. & Vistad, O.I., Kommunale planer for idrett og aktivitet. NINA kortrapport wed=y Thorén, H.K., Wold, L.C., & Vistad, O.I, Skår, M., Gundersen, V., Bærum, K.M., Nordh, H & Skjeggedal T., Å gå i nærmiljet i Moss hvem, når og hvorfor ikke? Norsk friøuftsliv Forskning i friluft Toftager, M., Ekholm, O., Schipperijn, J., Stigsdotter, U., Bentsen, P., Grønbæk, M., Randrup, T.B., Kamper-Jørgensen, F. (2011). Distance to green space and physical activity: a Danish national representative survey. J Phys Act Health. Aug; 8(6):

79 Saksnr.: 2017/9952 Løpenr.: /2017 Klassering: Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Opplæringskomiteen /2017 Orientering. Nytt kapittel 9A om skolemiljø Vedlegg 1 Østfold fylkeskommunes styringsdokument om elevenes skolemiljø 2 Lenke til vedlegg i saken: Skolemiljø Udir Bakgrunn for saken I Prop. 57 L ( ) foreslo regjeringen, i tråd med anbefalingene fra Djupedalutvalget i NOU 2015:2 Å høre til, endringer i opplæringsloven som omhandler elevenes skolemiljø. Det nye regelverket i kapittel 9 A er ment å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, og være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlige skolemiljøer. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et nytt rundskriv (Udir ) knyttet til lovendringene i kapittel 9 A, og fylkesrådmannen har som et supplement til det, laget et felles styringsdokument for de videregående skolene i fylket. Styringsdokumentet inneholder en kort beskrivelse av lovendringene, føringer for skolenes forebyggende arbeid og en felles mal for skolenes aktivitetsplikt. Nytt kapittel 9 A Elevenes skolemiljø i opplæringsloven trådte i kraft 1. august Fakta Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. 9 A- 2. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljøet og sikkerheten til elevene. Rektor har ansvar for at dette blir gjort jf. 9 A-3. Aktivitetsplikt Skolens plikt til å handle i mobbesaker er skjerpet og konkretisert gjennom en ny aktivitetsplikt jf. 9 A-4. Skolen har: Plikt til å følge med 79

80 Plikt til å gripe inn i akutte situasjoner Plikt til å varsle all mistanke og kjennskap Plikt til å sette inn tiltak når eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø Alle ansatte ved skolen skal aktivt følge med på, og følge opp elevenes skolemiljø. Dersom en ansatt observerer krenkelser skal han eller hun så langt det er mulig gripe inn. Dersom en ansatt mistenker eller får informasjon om at elever krenkes eller ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, skal den ansatte informere rektor. Skolen plikter å undersøke saken umiddelbart og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det er innført en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som er ansatt ved skolen krenker en elev. Skolen skal også dokumentere hva som gjøres for å oppfylle aktivitetsplikten. Plikten til å sette inn tiltak gjelder helt til eleven har et trygt og godt skolemiljø. Tiltaksplan erstatter enkeltvedtak Skolen skal ikke lenger fatte enkeltvedtak om tiltak i saker der eleven ikke opplever sitt skolemiljø som trygt og godt. Heretter skal skolen skrive en tiltaksplan der det står: hvilket problem tiltakene skal løse hvilke tiltak skolen har planlagt når tiltakene skal gjennomføres hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene når tiltakene skal evalueres. Endret klageadgang fylkesmann Tidligere kunne elever og deres foreldre klage skolens enkeltvedtak inn for fylkesmannen. Klageadgang til fylkesmannen er endret. En uke etter at rektor har fått melding om at elev ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, kan eleven eller elevens foresatte kontakte fylkesmannen om saken, hvis de mener skolen ikke utfører sin plikt. Fylkesmannen vil gjennomgå saken, og kan pålegge skolen tiltak og tidsfrist for gjennomføring av tiltakene. Skoler som ikke gjør jobben sin, kan få tvangsmulkt i form av dagbøter. Fylkesrådmannens vurdering Rundskrivet som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet vil sammen med fylkesrådmannens styringsdokument danne et godt rammeverk for å sikre at skolenes håndteringer av saker som omfattes av kapittel 9 A er i tråd med loven. Skolenes forståelse av loven og oppfølging av eventuelle mobbesaker blir tema i fylkesrådmannens styringsdialog- og utviklingsdialog med de videregående skolene i skoleåret Fylkesrådmannens anbefaling Sak om nytt kapittel 9a om skolemiljø, tas til orientering. 2 80

81 Sarpsborg, 18.august 2017 Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør Frid Sandmoe ass. fylkesdirektør Komitélederens behandling For å få et bedre kunnskapsgrunnlag om læringsmiljøet på våre videregående skoler og kunne følge opp målene i Østfoldskolen mot 2020 om et godt læringsmiljø for alle, mener komiteleder at vi bør utvide omfanget av elevundersøkelsen. I dag gjennomføres den som hovedregel på vg.3. komiteleder anbefaler at fra skoleåret 2017/2018 gjennomføres elevundersøkelsen på vg.1, vg.2 og vg.3 på alle våre videregående skoler. Komitélederens forslag til vedtak 1. Sak om nytt kapittel 9a om skolemiljø, tas til orientering. 2. Fra skoleåret 2017/2018 gjennomføres elevundersøkelsen på vg.1, vg.2 og vg.3. Sarpsborg, 29. august 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 3 81

82 RETTEN TIL ET TRYGT OG GODT SAMMENDRAG Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing og krenkelser. Alle som arbeider på skolen har plikt til å gripe inn mot krenkelser og plikt til å handle for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. SKOLEMILJØ Kapittel 9A i opplæringsloven 82