SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2019

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE 2 208/209 Saksnummer Tittel Side SST2 00 Konstituering SST /9 Konstituering SST2 0 Rapporter og orienteringer 5 SST /9 Rapporter 5 SST /9 Protokollsaker 2 SST2 02 Økonomi- og fullmaktsaker 22 SST /9 Plan for strategiske midler 22 SST2 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 23 SST /9 Resolusjoner 23 SST2 04 Valg 26 SST /9 Valg av vedtektskomité 26 SST /9 Supplering av leder til læringsmiljøpolitisk komite 27 SST2 05 Styringsdokumenter - Ingen saker - SST2 06 Innkomne saker 28 SST /9 Foreløpig saksliste til landsmøtet SST /9 Innspill til prinsipprogramkomiteen - Diskusjonssak 3 SST /9 Mandat for komité for utredning av NSOs politikk om private institusjoner 38 SST /9 Søknad om medlemskap i NSO - Studentunionen Høyskolen Kristiania 4 SST /9 Mandat til arbeidsgruppe for utredning om styring og medvirkning 49 Her finner du elektroniske sakspapirer og lenke til skjema for å levere endringsforslag: student.no/sst2-89

2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Konstituering 2 3 Vedlegg til saken:. Forslag til saksliste 2. Forslag til tidsplan 4 KONSTITUERING 5 6 FORMÅL Behandle konstitueringssakene til sentralstyremøtet SAKSPRESENTASJON SST /9 Godkjenning av innkalling Innkalling og foreløpig saksliste ble sendt og lagt ut på student.no innen fristen 5. oktober. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no innen fristen 9. oktober. SST /9 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg. Frist for å melde saker til møtet var 0. oktober. Arbeidsutvalget (AU) har mottatt forslag til en diskusjonssak til SST2 angående AUs vurderinger om hvem som inviteres til NSO-arrangement. AU har valgt å avvise saken. AU mener at dette er regulert i interne rutiner og budsjett, og går inn under daglig drift. Derfor trenger det ikke å være en diskusjonssak på et sentralstyremøte. I AUs vurdering tas det også høyde for at det allerede er mange saker som må opp, og at møtet er samme dag som Høstkonferansen. Derfor ser vi ikke at det er tid til å legge flere saker inn i sakslisten til dette møtet. SST /9 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST /9 Godkjenning av møteledelse Arbeidsutvalgets (AU) innstilling er at Anine Klepp og Tord Øverland velges som ordstyrer. SST /9 Godkjenning av tillitsperson I henhold til NSOs prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur skal det være tillitspersoner fra arbeidsutvalget, sekretariatet og deltakerne på alle arrangement. Fam Karine Heer Aas er tillitsperson fra arbeidsutvalget og Wenche D. Åsheim er tillitsperson fra sekretariatet. Bjørn Olav Østeby foreslås som tillitsperson blant møtets deltakere. Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO: SST /9 Konstituering 2 sider

3 INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Anine Klepp og Tord Øverland godkjennes som ordstyrere. Bjørn Olav Østeby godkjennes som tillitsperson fra møtets deltakere. SST /9 Konstituering side 2

4 3 SST /9 Konstituering vedlegg VEDLEGG : FORSLAG TIL SAKSLISTE SST2 00 Konstituering SST /9 Konstituering SST /9 Godkjenning av innkalling SST /9 Godkjenning av saksliste SST /9 Godkjenning av tidsplan SST /9 Godkjenning av møteledelse SST /9 Godkjenning av tillitsperson SST2 0 Rapporter og orienteringer SST /9 Rapporter SST /9 Protokollsaker SST2 02 Økonomi- og fullmaktsaker SST /9 Plan for strategiske midler SST2 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser SST /9 Resolusjoner SST2 04 Valg SST /9 Valg av vedtektskomité SST /9 Supplering av leder til læringsmiljøpolitisk komite SST2 05 Styringsdokumenter Ingen saker SST2 06 Innkomne saker SST /9 Foreløpig saksliste til landsmøtet 209 SST /9 Innspill til prinsipprogramkomiteen - Diskusjonssak SST /9 Mandat for komité for utredning av NSOs politikk om private institusjoner SST /9 Søknad om medlemskap i NSO - Studentunionen Høyskolen Kristiania SST /9 Mandat til arbeidsgruppe for utredning om styring og medvirkning sider

5 4 SST /9 Konstituering vedlegg 2 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN FREDAG 26. OKTOBER SST /9 Konstituering 08.0 SST /9 Rapporter SST /9 Protokollsaker SST /9 Foreløpig saksliste til landsmøtet SST /9 Søknad om medlemskap i NSO - Studentunionen Høyskolen Kristiania Muntlig orientering om statsbudsjettet 0.5 SST /9 Plan for strategiske midler 0.45 SST /9 Mandat til arbeidsgruppe for utredning om styring og medvirkning.30 Lunsj 2.5 SST /9 Valg Vedtektskomité og supplering av leder til læringsmiljøpolitisk SST /9 komité 2.45 SST /9 Mandat til komité for utredning av NSOs politikk om private institusjoner 3.30 SST /9 Innspill til prinsipprogramkomiteen - diskusjonssak 4.30 SST /9 SST /9 Valgresultat 4.45 SST /9 Resolusjoner 5.5 Avslutning av møtet 5.30 Møteslutt sider

6 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken:. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport fra internasjonal komite 4. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite 5. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite 7 RAPPORTER 8 9 FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet til arbeidsutvalget (AU) og de politiske komiteene. 0 SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer til sentralstyret VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som er gjort siden forrige sentralstyremøte INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. SST /9 Rapporter sider

7 6 SST /9 Rapporter vedlegg VEDLEGG : RAPPORT FRA ARBEIDSUTVALGET RAPPORT TIL SENTRALSTYRMØTE 2 Ledersamling september arrangerte vi ledersamling i Bergen for lokallagslederne. Fredagen fikk vi introduksjon av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) fra direktør Harald Nybølet, og hadde en lang erfaringsutveksling mellom lederne. Lørdagen besto av innledere som rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, ekspert på frafallsproblematikk, Harald Åge Sæthre, og professor i vitenskapsteori, Roger Strand. I tillegg var det gjennomgang av UH-lovarbeidet. Søndag fikk vi et kritisk innblikk i vår egen politikk fra Læringslabben v/uib der blant annet problematikk med klage og sensur ordninger fra et undervisningsperspektiv ble diskutert. Det var også åpen bolk der lokallagsledere la frem tanker og prosjekter de jobber med lokalt, samt en gjennomgang av plan for statsbudsjettet og statsbudsjettsprioriteringene. Universitets- og høyskolelovmøte.-2. september var Sofie på første møte i Universitets- og høyskolelovutvalget. Grunnet enighet i utvalget har det ikke vært publisert informasjon om møtet på student.no, men det kommer. Møtet omhandlet i hovedsak sosialisering mellom utvalgsmedlemmene og diskusjon rundt mandatet og det videre arbeidet mot februar Det skal være innspillsmøter med diverse relevante grupper fra sektoren frem mot sommeren 209, og innspillsmøte som går på studenters rettigheter og plikter skjer i mars. Utvalgsmøtene arrangeres omtrent én gang i måneden. AU legger nå en plan om hvordan vi kan inkludere flest mulige innspill fra lokallag og NSOs organer. Neste utvalgsmøte er torsdag 8. oktober og omhandler prinsipper (deriblant gratisprinsippet, prinsipp om lik rett til utdanning og lignende). Dette kan legges frem muntlig på møtet om ønskelig. Det er kommet en nettside fra Kunnskapsdepartementet (KD) om prosessen, der eksterne kan følge med Statsbudsjett 8. oktober kom forslaget til statsbudsjett fra regjeringen. Dere finner informasjon om NSOs tallknusing her: Arbeidsutvalget vil holde en egen muntlig orientering om arbeidet med statsbudsjettet på sentralstyremøtet. 8 sider

8 Vedlegg til sak SST /9: Rapport fra arbeidsutvalget side 2

9 Langtidsplan Same dag som statsbudsjettet, 8. oktober, kom òg Langtidsplanen for forsking og høgarere utdanning. AU tok del i pressekonferansen og lanseringa meldinga. Planen vart reagert på med pressemelding 9. oktober: Medan det vert løfta gode satsingsområde innanfor forsking, kvalitet i høgare utdanning står nemnd, og ein opptrappingsplan på 250 millionar over fire år har vorte kunngjort, så ser ein fyrst og framst få konkrete forslag til kvalitetsfremjande tiltak i planen. Vidare er planen proporsjonalt veldig forskingstung, og syner samstundes få teikn til å sjå studentar og forsking i samanheng. Dette, saman med anbefalingar om å trekkja inn fokus på praksis og sentre for framifrå utdanning (SFU) dannar grunnlaget for NSO si pressemelding knytt til langtidsplanen. Planen er no til handsaming i utdannings- og forskingskomiteen på stortinget, og tida framover vil mellom anna gå ut på å ta del i innspelsrundar og høyringar for å få gjennomslag for NSO sin politikk på så mange område som mogleg. Avslutningsvis skal det nemnast at langtidsplanen mellom anna trekk fram honours-program som er starta opp i sektoren, og ymtar til å vera positiv til dette. Dette er noko av årsaka til arbeidsutvalet sitt forslag til resolusjon på emnet. Dersom det ligg eit ønskje om å reagera på slike ordningar, må det skje no. Vedlegg til sak SST /9: Rapport fra arbeidsutvalget side 3

10 Praksis og praktikantstillingar I perioden har arbeidsutvalet arbeidd med praksis og praktikantstillingar frå ei rekkje forskjellige vinklar. Den. september offentleggjorde NOKUT ein rapport om ståa i praksisordningane i landet: ksis_i_hoyere_utdanning_2-208.pdf Rapporten teiknar eit klårt bilete om at ikkje alt er som det skal der ein allereie har praksis, men fordrar òg ei rekke spørsmål og behov for meir informasjon, noko statsråd Iselin Nybø òg ytra i etterkant av rapportkunngjeringa. Sidan då har arbeidsutvalet forsøkt å undersøkja kva for oppfølging som er aktuell frå departementet si side, òg elles nytta rapporten i dialog med potensielle samarbeidspartnarar, med mål om å anten få meir informasjon, eller å koma fram til tiltak. Døme på dialogpartnarar er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO), og Arbeidarpartiet (Ap). Ikkje heilt urelatert har arbeidsutvalet i perioden opplevd framgong innanfor utfordringane knytt til praktikantordningar og internships. Bakgrunnen er resolusjonen vedteke 9. desember 207, som mellom anna slår fast at slike ordningar må regulerast i lov: Den 4. september møtte arbeidsutvalet LO, Skolenes Landsforbund og Arbeiderpartiet v/ Arild Grande, for å diskutera innspel til sistenemnde sitt arbeidslivsutval som i skrivande stund har kunngjort sitt fyrsteutkast til morgondagens arbeidslivspolitikk. Her har dei, etter teitt dialog med NSO, mellom anna inkludert ordlyden: «praktikant- og internshipordninger bør reguleres bedre slik Vedlegg til sak SST /9: Rapport fra arbeidsutvalget side 4

11 at nyutdannede og studenter ikke skal se seg tvunget til å jobbe gratis for å få tilbud om arbeidsplass.» Høyring: Stillingsstruktur I perioden har det vorte sendt inn eit svar på høyringa om endring i stillingsstruktur i akademia. Til grunn for høyringa låg ein rapport som vart utarbeidd av eit utval leia av Arild Underdal. I rapporten kjem dei med ei rekke forslag til endringar og justeringar, mellom anna med mål om å redusera talet mellombelse stillingar og styrka og tydeleggjera balansen mellom utdanning og forsking. Medan me, i høyringssvaret, kunne seia oss samde i fleire av måla, så hadde me derimot nokre kommentarar til dei konkrete tiltaka dei foreslo. Høyringssvaret kan lesast i sin heilskap her: Høyring: Aktivitets- og reiegjeringsplikt Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte i perioden ut ei høyring om aktivitetsog reiegjeringsplikta til arbeidsplassar og arbeidsgjevarar. I høyringa vart det presentert forslag til ei rekke endringar, med mål om å styrka førebyggjande tiltak og rapportering knytt til diskriminering, likestilling og trakassering. Heile høyringssvaret kan lesast her: Høyring: Forskrift om godskriving og fritak Kunnskapsdepartementet sendte ut på høyring ein del stadfestingar og tydeleggjeringar knytt til forskrift om godskriving og fritak, samt forslag til endringar i denne for å fjerne rom for feiltolking. Arbeidsutvalet handsama høyringa, og sendte som svar at det var ingenting å kommentera, då endringane og tydeleggjeringane vart vurderte som hensiktsmessige. SHOT Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kom 5. september. Håkon deltok i debatt med blant annet Iselin Nybø om resultatene og satsingen på studenthelse. Tallene viste ikke en god utvikling for norske studenter, og vi reagerte på at ikke nok tiltak er rettet mot å bedre tilværelsen gjennom høyere utdanning. I etterkant har arbeidsutvalget vært i kontakt med helse- og omsorgsministeren som lager en stortingsmelding om folkehelse der ensomhet blant studenter skal komme med. Vi har fått signaler på at studenthelse vil få en større plass i Folkehelsemeldingen, men er usikker på hva som vil komme av konkrete tiltak. Carl Erik Grimstad (V) som er stortingsrepresentant og sitter i helse- og omsorgskomiteen. I jevnlige samtaler med Iselin Nybø har også SHoT vært et tema, og AU jobber for en stortingsmelding om studenthelse. Folkehelseinstituttet arbeider for tiden med forskning knyttet til tallene fra årets SHoTundersøkelse som skal publiseres gjennom høsten. I sammenheng med statsbudsjettet har AU også etterlyst de 5 millionene som skal gå til rus og psykisk helse som ble bevilget i forrige statsbudsjett men som ikke enda en utlyst. Pressemeldingen på SHoT-dagen kan leses her med AUs reaksjon: Vedlegg til sak SST /9: Rapport fra arbeidsutvalget side 5

12 Pedagogisk kompetanse Regjeringen kom med en forskriftsendring om opprykk og ansettelser i forskerstillinger som vektla å heve statusen til undervisningsdelen av akademiske stillinger. AU reagerte på at denne endringen i praksis ikke ville nå målet om likestilling av forskning og undervisning. Håkon var på Dagsnytt 8 i debatt med Iselin Nybø. European student convention Høstens konferanse i Den europeiske studentunionen (ESU) ble arrangert av Østerrike. Tema var samfunnsansvaret til høyere utdanning. Blant sakene som ble diskutert var eurostudentundersøkelsen og lån- og stipendordninger i Europa. Vi vurderer å samarbeide med den nederlandske studentorganisasjonen om en større undersøkelse om dette. NSO hadde også selv en bolk om «best practise»-ordninger for samlinger og arrangementer for organisasjonene der vi fikk hentet inn gode innspill. Studentenes Fredspris 9. oktober ble vinneren av Studentenes Fredspris 209 offentliggjort. Vinneren er Faihsa Hassan fra Sør-Afrika som har jobbet med fredlige protester for lik rett til utdannig i Sør-Afrika. NSO har vært representert i utvelgeseskomiteen med fire medlemmer (Håkon Mikalsen, Jone Trovåg, Rebekka Ringholm og Kai Steffen Østensen): Mobilitetsmeldingen Første innspillsrunde på mobilitetsmeldingen er annonsert. Vi har gjennomført noen innledende runder med departementet og andre relevante aktører, NOKUT, med flere. Vi har konsentrert oss om noen områder som blir viktig. Deriblant økt antall utreisende, bedre muligheter for praksisutveksling, ordninger for innreisende gradsstudenter, utveksling som kvalitetsfremmende tiltak og enklere ordninger for utreisende med tanke på både avtaler og ettergodkjenninger av fag. Åpning av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) Det ferskeste direktoratet under Kunnskapsdepartementet hadde offisiell åpning 3. september. Diku har fått ansvar for kvalitetsfremmende tiltak som for eksempel senter for fremragende undervisning og nasjonal arena for kvalitet. NSO har beholdt sin plass i styret slik vi tidligere hadde i Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU). Podcast Vi har satt ned en prosjektgruppe bestående av personer fra arbeidsutvalget og sekretariatet som skal arbeide med podcasten. Gruppen har hatt flere møter hvor de har diskutert temaer de ønsker å løfte, hvilke gjester som skal inviteres og hvem vi ønsker å nå ut til. Det har også vært flere møter hvor resten av kontoret har hatt anledning til å komme med innspill. Gruppen har diskutert hvordan de kan finne ut av hvilke temaer som engasjerer studenter og unge, og håper på å få lagt inn det som et spørsmål i en spørreundersøkelse i nærmere fremtid. Det er også blitt diskutert hvordan vi kan øke lyttertallene og engasjementet rundt podcasten, og hvordan vi best mulig kan markedsføre den. Stay tuned! Vedlegg til sak SST /9: Rapport fra arbeidsutvalget side 6

13 NSO i media Siden 3. september 208 til skrivende stund (. oktober 208) har NSO hatt omtrent 589 ulike oppslag. Sammenliknet med tidligere år er dette på omtrent samme nivå, men noe lavere. Dette gir omtrent 5, oppslag om dagen. NSO oppslag 3. september 208. oktober 208, sammenlignet med tidligere år: 3. september 208. oktober 208: september 207. oktober 207: september 206. oktober 206: september 205. oktober 205: september 204. oktober 204: Vedlegg til sak SST /9: Rapport fra arbeidsutvalget side 7

14 3 70 Vedlegg til sak SST /9: Rapport fra arbeidsutvalget side 8

15 4 SST /9 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT FRÅ FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITE Fag- og forskingspolitisk komité vil i denne rapporten gjere greie for sin aktivitet sidan forgje rapportering 0. august. Rapporten vil i hovudsak innehalde aktivitet frå komitens samling i Oslo og arbeid med mandat. Rapporten har følgjande inndeling ) endringar blant komiteens medlemar, 2) Samling september, 3)liste over komande aktivitet for komiteen, 4) arbeid med mandatet, og 5) høringssvar til prinsipprogramkomiteen. Vi ynskjer å understreke at denne rapporten blei skriven før forslag til statsbudsjettet 209 blei lagt fram for stortinget. Vi ynskjer god lesing.. Endingar blant komiteen sine medlemar Val av nestleiar i komiteen: Nestleiar i komiteen har som hovudoppgåve å væra leiaren sin avløysar og vara der leiar ikkje har høve til å møte. På samling blei Kari Anne Andersen blei utpeikt som nestleiar. Sjukemelding: Andreas Trohjell er tilbake etter sjukemelding sidan avspark. Han tek del i arbeidet med utviklingsavtalar saman med Gaute Kornberg og Andreas Gravdhal. 2. Samling september Samlinga var hos Karl Johans gate 25. Komiteens samling inneheldt orienteringar, rapportering av arbeid med mandatet, relevante diskusjonstema, høyringssvar til prinsipprogramkomiteen (PPK), deltaking på relevante seminar, val av nestleiar, og planlegging av neste seminar. Orienteringar: besto av endring av budsjett etter dialog med AU og staben, invitasjon til haustkonferansen, og sentralstyre 3. september. Arbeidet med mandatet: sjå punkt 4 i denne rapporten. Relevante diskusjonstema var formålet å høyre komitens meldemers ulike synspunkt og skape god diskusjon. Føljande problemstillingar ble diskutert: Kor tidlig bør studentar introduserast i forskinga? Kva føresetnadar bør studentar som deltek tidleg i forskinga ha? Utviklingsavtalar pisk eller gulrot? Skapar utviklingsavtalar meir autonomi eller byråkrati? Høyringssvar til prinsipprogramkomiteen: sjå punkt 5 i denne rapporten. Deltaking på relevante seminar: Etter diskusjon kom komiteen fram til UHR-konferansen som relevant då tema på konferansen er nært kopla til komiteens fagområde og arbeid. Komiteen søker middlar for å delta. Val av nestleiar: Sjå punkt om endringar blant komiteens medlemer. Planlegging av neste samling: Komiteen vedtok Oslo som stad for samling oktober. Fyst blei UiO valt som møtestad, men blei seinare endra til NSOs lokalar. Saksliste til neste samling ble vedteke. 3 sider

16 Det er laga eige detaljert referat frå samlinga dersom det er ynskje om meir informasjon. 3. Liste over komande aktivitet for komiteen 9-2. okt Samling i NSOs lokalar, Oslo okt Haustkonferansen, Oslo Nov (Skypemøte ein av dagane) 2. Nov UHR-konferansen (dersom frifondssøknaden blir godkjent) Nov, Samling i NSOs lokalar, Oslo. 4. Arbeid med mandatet Gjennomgang av utviklingsavtaler FFPK har som mål å kunne gje organisasjonen eit godt nok kunnskapsgrunnlag om utviklingsavtalar, og gje svar på om utviklingsavtalar hjelp intuisjonar med å utvikle gode profilar. Dette arbeidet er både eit tids- og resurskrevjande arbeid mykje grunna omfanget til mandatet og tal på utviklingsavtalane som er i sektoren. Komiteen har fått tilgang til dei fleste utviklingsavtalane i sektoren. Kvar intuisjon har ulik struktur på avtalane og omfang (tal på sider). Nokon er detaljerte, medan andre er meir overordna. Mål og indikatorar som dei ulike institusjonane har i sine avtalar blir no systematisk satt opp. Det skal også lagast ein oversikt der man kan sjå alle dei overordna satsingsområda som skal brukast i diskusjonsdelen. Komiteen har samla inn erfaringar frå andre land som har innført utviklingsavtalar basert på rapportar får EU, OECD, og andre statlege rapportar og artiklar. Dei ulike landa har ulike strategiar og modellar for bruk av utviklingsavtalar samt ulike formål. Nokon av formål med avtalane er for å skape beitre dialog mellom institusjonar og myndigheiter, beitre og tydligare profillar, institusjonar blir flinkare med å tenkje rundt seine eigne styrkar, beitre styring av institusjonane. Sidan landa brukar utviklingsavtalar på forskjellege måtar (eks. strategisk, økonomisk, dialog) gjev det også ulike positive og negative erfaringar. Danmark er det einaste landet, som komiteen har erfart, som avviklar sin ordning med utvikingsavtalar etter einigheit mellom politiske parti i Folketinget. Komiteen vil følge med når statsbudsjettet blir lagt fram om korleis ordninga rundt finansieringa utviklingsavtalar blir. Vi held kontakt med AU om utviklinga på dette området. «best pratice» ved studentinvolvering i forskinga tidleg i studielaupet I dette arbeidet ynskja komiteen på avspark å gje ein forskingsbasert tilnærming om kva som er «best pratice». Det har fram til fyrste samling blikt bruk tid på å finne relevante artiklar og rapportar på området for å gje eit godt teorigrunnlag. Etter ein vurdering av sakspapira til sentraltyret 6 om komiteens mandat og dialog med fag- og forskingspolitisk ansvarlig i AU vil komiteen gjer ei samanlikning av ulike praksisane som eksistera i sektoren med tanke på «best pratice» med anbefalingar frå komiteen. Komiteen kjem difor til neste samling å være i kontakt med fleire intuisjonar og ulike fagrettingar for å skaffe seg nødvendig kunnskap om eksisterande praksisar. 5. Høringsnotat til prinsipprogramkomiteen (PKK) FFPK vedtok ved samling å koma med svar i fyrste høyringsrunde på høyringsnotat frå PKK 8. september om innspel til nytt prinsipprogram som skal handsamast på landsmøtet 209. FFPK sin vurdering er at det er medlemslaga sine innspel som bør vektleggast tyngst i utforminga av nytt Vedlegg 2 til sak SST /9: Rapport frå fag- og forskningspolitisk komite side 2

17 prinsipprogram for Norsk Studentorganisasjon. Komiteen der difor på sine innspel som rådgjevande med formål å skape best mogleg diskusjon rundt nokon problemstillingar innafor komiteens fagområde. Tema som komiteen ynsker å sette ekstra fokus på er statens styringsverktøy og institusjonell autonomi då dette er nært kopla til komitens mandat om utviklingsavtaler som har blitt innført i sektoren. Det er føremålstenleg at organisasjonen har ein debatt rundt dette spørsmålet, då dette kan ha konsekvensar for institusjonanes økonomi, profil og kultur. Her ynskjer komiteen å bidra med sin innsikt i utforminga av politikk. Andre tema som høyringssvaret diskutera er styringsmodell og forholdet mellom partane, globale endringar som tradisjonell akademisk kultur vs. marknadsvenleg retting, krav til pedagogisk kompetanse ved tilsetting, kjønnspoeng og kvotering, og styring av utdanningstilbod med fokus på dei som er rammeplanstyrt. Vidare visar vi til kometens høyringssvar. Med dette takkar vi for mogligheita å rapportere til sentralstyret om vår aktivitet. Med gode helsingar Gaute Kornberg (Leiar) Kari Anne Andersen (Nestleiar) William Sæbø Andreas Trohjell Andreas Gravdahl 7. oktober 208 Vedlegg 2 til sak SST /9: Rapport frå fag- og forskningspolitisk komite side 3

18 7 SST /9 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITE Kjære sentralstyret, IK orienterer På Studenters og Akademikernes Internasjonale Hjelpefonds, SAIHs, høstsamling holdt Victoria, leder av IK, en bolk om hvordan man kan påvirke studentpolitikken mot en mer internasjonalt rettet politikk. Veldig spennende og Victoria kan melde at det er stort engasjement blant de nye frivillige studentene i SAIH, noe som gleder alle studentpolitikeres engasjerthjerter. Videre hadde internasjonal komité sin første komitehelg september i Bergen. Da stod oppfølging av rapport om flyktninger og asylsøkere på agendaen samt å sette frister for fullføring av mandat punkter og nærmere planlegging om fremgang. Vi er blitt enige om følgende frister og form for fullføring: For dere i SST, betyr det at dere kan se frem til de gitte datoene for å se hva vi har resonnert oss frem til i arbeidet med mandatet. Arbeid med mandatet er godt i gang etter første helg, og det ser ut som fristen blir overholdt med stor margin. Første helg var veldig effektiv, men også veldig intens, mye å lære da rapporten er skrevet med et underliggende høyt kunnskapsnivå på mer enn hva rapporten består av. For videre arbeid med rapporten om asylsøkere og flyktninger raskere ut i arbeid, har Internasjonal komite valgt å utforme en plan for hvordan NSO kan bruke rapporten i arbeidet fremover. Høringssvar fra medlemslag og resolusjonen Støtt studenter og akademikere som ble vedtatt på sentralstyremøtet 3. juni 208 er tatt i betraktning og blitt brukt som veiledende for fokuset brukt i dette dokumentet. Komiteen valgte å se på konkrete tiltak og veilede NSO til hvordan man kan 2 sider

19 jobbe med det i organisasjonen og hvilke aktører som er viktige å påvirke. Det er valgt ut noen tiltak hvor det er tatt utgangspunkt i resolusjonen rapporten og høringssvarene, samt hva komiteen så på som høyest prioritet av disse. Det er også sendt ut en mail til studentdemokratiene for videresendelse til de aktuelle for Bærekraftsmålene. Det ble sendt ut 2. oktober med svarfrist. november. Med denne mailen ønsker internasjonal komite å få kartlagt hvilken tilnærming, eventuelle strategier, høyere utdanningsinstitusjoner har i dag. Svarene skal brukes til å få en forståelse av hvordan HUI arbeider med dette, slik at internasjonal komite kan komme med realistiske og gode løsninger for å implementere FNs bærekraftsmål, eventuelt videreutvikle eksisterende strategier. Internasjonal komite har en anelse om at strategier som innebærer FNs bærekraftsmål eksisterer, men mer i formalitet og lite som konkret strategi for implementering. Det blir spennende å høre hva institusjonene leverer, vi gleder oss og håper på spennende og læringsrike svar! En kort oppsummering fra vår første helg sammen i internasjonal komite, med det kan jeg meddele at det er en super gjeng som gleder seg til å presentere de ferdigstilte svarene på bestillingene (mandatet). Ha et trivelig møte! Mvh. Internasjonal komite Vedlegg 3 til sak SST /9: Rapport fra internasjonal komite side 2

20 9 SST /9 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE Status: Leder av komiteen, Charlotte Gliddi, trakk seg i midten av september. Ingrid Folstad (nestleder) er komiteens fungerende leder fram til ny leder blir valgt på SST2. Susann Andora Biseth-Michelsen har også trukket seg som medlem.. vara Sandra Dvergastein fra Høyskolen Kristiania er dermed tatt opp i komiteen. Komiteen består i dag av: - Ingrid Folstad (nestleder/fungerende leder) - Robin Amir Rondestvedt Mondnib - Emma Øren - Sandra Dvergastein Ingrid har vært i dialog med Sofie (AU) angående komiteens situasjon. Arbeid med mandat: Komiteen har ikke startet arbeidet med mandatet, som lyder følgende: Arbeide med å definere og identifisere muligheter og utfordringer med det digitale læringsmiljøet, sett i sammenheng med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitetsog høgskolesektoren, samt revideringen av lovverket., på grunn av diverse oppstartsproblemer. Dette skyldes blant annet at lederen av komiteen trakk seg og manglende kommunikasjon internt. Vi synes mandatet vårt er lite presist og vet ikke helt hva vi ønsker å oppnå med det, annet enn noe håndfast, som for eksempel en resolusjon eller rapport. Dette vil vi bruke tid på under komitésamlingen. Møter: Komiteen, med dagens medlemmer, hadde et nettmøte hvor det ble satt dato for en komitéhelg, snakket litt om mandatet og forventinger. I tillegg ble det fordelt oppgaver til forarbeid for mandatet før møtet i Oslo. Andre møtedatoer, utenom komitéhelg, er ikke satt ettersom det er utfordrende når komiteen ikke er fullstendig. Ønskes et møte med alle medlemmer så fort som mulig etter at leder er valgt og så ta det videre derfra. Komitéhelg: LMPK skal ha komitéhelg oktober i Oslo på kontoret til NSO. Dette blir uten leder, ettersom det er helga før valget. Sofie vil være tilgjengelig om vi trenger ekstra bistand. Komiteen vil drive godt forarbeid i forkant av denne samlingen, slik vi får to gode arbeidsdager. Vil herfra finne ut av hvordan vi skal arbeide videre med mandatet. sider

21 20 SST /9 Rapporter vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT FRA VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE Oversikt over interne møter: o Komtémøte september. Arbeid med mandatet: På forrige komitémøte planla vi hvordan vi skulle jobbe med mandatet om finansiering av studenthelse. Det skal innen kort tid bli sendt ut en forespørsel gjennom NSO for å innhente informasjonen komitéen skal bruke i det videre arbeidet. Punktet om mangfoldsstrategi i akademia står enda på vent, men de som har tid fra komitéen kommer til å delta på en konferansen Diversity in the academy - from concepts to measures 8. november. Andre aktuelle saker: Forrige komitémøte var første gangen hele komitéen møttes og ble kjent med hverandre. Utover planlegging av hvordan vi skulle arbeide med mandatet gjorde vi oss kjent med resultatene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. Det var en nyttig gjennomgang av rapporten og vi utvekslet informasjon om tiltak som har blitt gjort og skal bli gjort lokalt. I tillegg utarbeidet vi innspill til prinsipprogrammet. Det er fortsatt et sterkt ønske om å kunne jobbe med utarbeidelse av politikk for studentfrivillighet. Neste møte er november i Stavanger da skal vi utarbeide et dokument om hvordan studenthelsetilbudene er finansiert. Med vennlig hilsen, Velferds- og likestillingspolitisk komité sider

22 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Protokollsaker Vedlegg til saken:. Protokoll sentralstyremøte 208/209 (kun elektronisk) 2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 2 4 PROTOKOLLSAKER FORMÅL Godkjenne protokollen fra sentralstyremøte 208/209 og ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering SAKSPRESENTASJON For å spare papir er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no/dokumenter INNSTILLING Protokollen fra sentralstyremøte 208/209 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU04-8/9 til AU09-8/9, tas til orientering. Protokoll SST-8/9: 2 Protokoller AU04-7/8 til AU09-8/9: SST /9 Protokollsaker sider

23 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Plan for strategiske midler 22 PLAN FOR STRATEGISKE MIDLER FORMÅL Legge frem arbeidsutvalgets (AU) plan for disponering av budsjettposten strategiske midler for budsjettåret SAKSPRESENTASJON På sentralstyremøte, 3. september, behandlet sentralstyret sak «SST /9 Bruk av strategiske midler». Det ble fattet følgende vedtak: Sentralstyret tolker sentralleddet som arbeidsutvalget og sentralstyret, og at begge disse kan disponere posten strategiske midler. Sentralstyret ber arbeidsutvalget utarbeide en plan for disponering av midlene til behandling på neste møte i sentralstyret VURDERING For budsjettåret 208 har arbeidsutvalget følgende plan for disponering av budsjettposten strategiske midler: Gjøre NSO-kontoret mer bærekraftig Samarbeid med LSVb (Nederland) om utredning av konsekvenser av studielån. Innledende kostnader til EU-prosjekt AU vil se på muligheten til å gjennomføre sentralstyremøte 3 i kombinasjon med seminar i Skandinavia Sammenligning av Nordens lånekasser inntil Arbeidsutvalget avventer med å legge en plan for bruk av strategiske midler for budsjettåret INNSTILLING Arbeidsutvalgets plan for disponering av budsjettposten strategiske midler for budsjettåret 208 tas til orientering. SST /9 Plan for strategiske midler sider

24 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Resolusjoner 23 2 Vedlegg til saken:. Kvalitet for eliten, eller kvalitet for alle? 3 RESOLUSJONER 4 5 FORMÅL Behandle innkomne forslag til resolusjoner SAKSPRESENTASJON En resolusjon er en uttalelse som konkretiserer og supplerer Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk på et bestemt område. Forslag til resolusjoner sendes til nso@student.no. Fristen for å foreslå resolusjoner til behandling er 2. oktober. Eventuelle innkomne forslag til resolusjoner blir ettersendt. Det sendes med sakspapirene ut forslag til resolusjon om elitestudier VURDERING Høsten 209 vil Universitetet i Oslo tilby det som skal være en skreddersydd bachelorgrad for studentene med høyest motivasjon og læreevne. Programmet skal tilby studentene bedre veiledning, oppfølging og tverrfaglighet, gjennom 5 studiepoeng utover normalen per semester. Universitetsstyret i Bergen diskuterte høsten 208 muligheten for å opprette et tilsvarende program, for å delta i konkurransen om de sterkeste studentene. Når ordningene nå også har blitt nevnt og trukket frem i Langtidsplanen for høyere utdanning, er det grunn til å stoppe opp og for alvor tenke over om dette er veien vi vil gå i sektoren. Dette er et tema NSO ikke har dekkende politikk på i dag, vi tar utgangspunkt i utdanningspolitisk plattform som sier at All høyere utdanning skal være av høy kvalitet, NSO mener at utdanninger skal ha en gradsstruktur som består av 80 studiepoeng på bachelorutdanninger og Alle studenter skal ha krav på kontinuerlig god veiledning Prinsipprogrammet sier i tillegg at Alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta høyere utdanning. Det betyr at det må arbeides med å utjevne de ulikheter som hindrer dette, ved å legge til rette for de individuelle behovene hos den enkelte DISSENS Et mindretall i AU bestående av Marte Øien ønsker å avvise resolusjonen kvalitet for eliten, eller kvalitet for alle? Dissensbegrunnelse SST /9 Resolusjoner 2 sider

25 Mindretallet i AU stiller seg bak intensjonen til resolusjonen som går mot elitestudier, men ønsker ikke å støtte retorikken i resolusjonen. Mindretallet mener retorikken som blir brukt går for langt i å trekke konklusjoner vi ikke kan trekke ut fra det vi per nå har datagrunnlag til, og er for bastant. Det er et ønske om å levere et helhetlig endringsforslag som går imot elitestudier, men tar i bruk annen retorikk og argumentasjon INNSTILLING Sentralstyret vedtar følgende resolusjon: Kvalitet for eliten, eller kvalitet for alle? SST /9 Resolusjoner side 2

26 25 SST /9 Resolusjoner vedlegg 2 VEDLEGG : FORSLAG TIL RESOLUSJON KVALITET FOR ELITEN, ELLER KVALITET FOR ALLE KVALITET FOR ELITEN, ELLER KVALITET FOR ALLE? God studiekvalitet og faglig oppfølging er tiltak som alle studenter bør kunne nyte godt av, ikke et lite antall. Det er uforståelig hvordan de foreslåtte elitestudiene bidrar til bedre studiekvalitet. Fra og med høsten 209 vil Universitetet i Oslo tilby det som skal være en skreddersydd bachelorgrad for studentene med høyest motivasjon og læreevne. Programmet skal tilby studentene bedre veiledning, oppfølging og tverrfaglighet, gjennom 5 studiepoeng utover normalen per semester. Norsk studentorganisasjon - NSO er tvilende til at økt antall studiepoeng i seg selv vil gi økt kvalitet. Et ønske om å bruke flere ressurser på studentene er noe Norsk studentorganisasjon lenge har vært forkjemper for, men disse programmene fokuserer på et fåtall studenter og dette skaper ubalanse i sektoren. Norsk høyere utdanning skal utjevne sosiale forskjeller og sørge for kompetent arbeidskraft etter endt utdanning. Elitestudier vil utfordre disse prinsippene ved at høyere utdanning blir mindre tilgjengelig og store ressurser blir satt inn på de som har minst behov for det fra før. All høyere utdanning skal være av høy kvalitet. Elitestudier er problematisk fordi de ekstra ressursene som blir brukt på studentene ved elitestudier må nødvendigvis tas fra tiltak for alle studentene. Dette kan bidra til å svekke det helhetlige læringsmiljøet. NSO mener at tiltaket vil oppleves som demotiverende og skape negativ og usunn konkurranse både mellom studenter og hos elever ved videregående skoler. Elitestudier blir forsøkt legitimert av at de representerer gode veier inn mot et akademisk karriereløp. Selv om en skulle si seg enig i dette målet, så er det ingenting som tyder på at elitestudiene er planlagt på en slik måte at de bedrer sjansene for rekruttering til master- og doktorgradsnivå. Utdanninger som fokuserer på forskningskompetanse eksisterer allerede i form av for eksempel forskerlinjer. Disse utgjør en viktig del av høyere utdanning, men grunnleggende skjevprioritering av læringsressurser, som elitestudiene representerer, er noe helt annet, og må aldri få en etablert plass i norsk høyere utdanning. NSO mener: Elitestudier er ikke en løsning på kvalitetsutfordringene i høyere utdanning. Elitestudier kan være direkte skadelig på studentenes læringsmiljø og trivsel i høyere utdanning. Norske institusjoner må investere i et helhetlig kvalitetsløft for alle studenter, slik oppfordringen er i kvalitetsmeldingen. sider

27 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Valgkomiteen Saksnummer SST /9 Gjelder Valg av vedtektskomite 26 VALG AV VEDTEKTSKOMITE 2 3 FORMÅL Velge medlemmer til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtektskomite (VTK) SAKSPRESENTASJON Vedtektene er det øverste styringsdokumentet til NSO. Her reguleres alt fra formålet med NSO til måten organisasjonen er bygd opp, og hvem som tar hvilke beslutninger. Fra vedtektenes.2 Vedtektskomite: Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer av vedtektene og innstille disse til landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremme omforente forslag. Vedtektskomiteen består av tre personer. Valgkomiteen innstiller på et helhetlig forslag til vedtektskomite, jf. vedtektenes Valget gjennomføres som preferansevalg. En stiller til vedtektskomiteen ved å fylle ut et elektronisk kandidatskjema på student.no. 2 For å bli vurdert av valgkomiteen må en stille innen 2. oktober. Endelig frist er 24. oktober 208. Alle innkomne kandidatpresentasjoner gjøres tilgjengelig på student.no INNSTILLING Valgkomiteens innstilling til vedtektskomite legges frem på møtet. NSOs vedtekter: 2 Kunngjøring av valget til vedtektskomiteen: SST /9 Valg av vedtektskomite sider

28 Sentralstyret Sakspapir 27 Møtedato Ansvarlig Valgkomiteen Saksnummer SST /9 Gjelder Supplering av leder til læringsmiljøpolitisk komite SUPPLERING AV LEDER TIL LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE 2 3 FORMÅL Supplere en leder til læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON Charlotte Gliddi har orientert NSO om at hun har trukket seg om leder av læringsmiljøpolitisk komite. Når medlemmer av de politiske komiteene trekker seg, rykker ordinært høyest prioriterte vara opp til fast plass i komiteen. Lederne for komiteene er imidlertid valgt separat på landsmøtet og må derfor suppleres av sentralstyret, jf. vedtektenes 3.6 Suppleringsvalg.Frem til ny leder er valgt fungerer konstituert nestleder som leders stedfortreder, jf. vedtektenes 7.3. Fra vedtektenes kapittel 7 Politiske komiteer: 7.2 Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Valg av politiske komiteer er regulert i Myndighet De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene konstituerer selv en nestleder som fungerer som leders stedfortreder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. Valgkomiteen innstiller til sentralstyret ved suppleringsvalg på leder til de politiske komiteene, jf. vedtektenes Valget gjennomføres som preferansevalg. En stiller til leder til læringsmiljøpolitisk komite ved å fylle ut et elektronisk kandidatskjema på student.no. For å bli vurdert av valgkomiteen må en stille innen 2. oktober. Endelig frist er 24. oktober 208. Alle innkomne kandidatpresentasjoner gjøres tilgjengelig på student.no INNSTILLING Valgkomiteens innstilling på leder til læringsmiljøpolitisk komite legges frem på møtet. Kunngjøring av suppleringsvalget til leder av LMPK: SST /9 Supplering av leder til læringsmiljøpolitisk komite sider

29 Sentralstyret Sakspapir 28 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Foreløpig saksliste for landsmøtet Vedlegg til saken:. Forslag til saksliste 3 FORELØPIG SAKSLISTE FOR LANDSMØTET FORMÅL Vedta foreløpig saksliste til Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 209 (LM9) SAKSPRESENTASJON Sentralstyret (SST) er innstillende organ til landsmøtet (LM). Foreløpig saksliste legger grunnlaget for organisasjonens saksforberedelser. Sakslisten sendes ut som en orientering sammen med kunngjøringen av landsmøtet. Endelig saksliste innstilles til landsmøtet på sentralstyremøte 5, den 3. april 209, dagen før landsmøtet starter. NSOs vedtekter sier følgende om hva som skal behandles av landsmøtet: 3. Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Landsmøtet skal behandle følgende: Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.. Landsmøtet godkjenner Norsk studentorganisasjons regnskap. Andre innkomne saker Landsmøtet skal gjennomføre valg av: Verv nevnt i 3.7 Midlertidige landsmøteverv NSOs vedtekter: SST /9 Foreløpig saksliste for landsmøtet sider

30 30 Revisor VURDERING Utover de faste sakene som landsmøte vedtar ønsker arbeidsutvalget (AU) å redegjøre for vurderingene rundt revidering av plattformer, og dokumentet prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur. Revidering av plattform På sentralstyremøte (SST) var det en diskusjonssak om hvilke plattformer det er behov for revidere på landsmøtet i 209. AU tolket tilbakemeldingene som at det er ønskelig å revidere utdanningspolitisk plattform (UPP) 2 og velferdspolitisk plattform (VPP) 3, men at forskningspolitisk plattform ikke nødvendigvis trenger å revideres i 209 om den ikke skal slås sammen med utdanningspolitisk plattform. AU foreslår derfor at UPP og VPP revideres på landsmøtet i 209. Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur 4 ble første gang vedtatt av landsmøtet i 205, og har siden ikke vært behandlet. Siden 205 har seksuell trakassering, mobbing, likestilling- og inkludering, med mer, vært tilbakevendende temaer både i og utenfor organisasjonen. AU mener det er nødvendig å løfte dokumentet til landsmøtet for revisjon etter den samfunnsutviklingen vi har sett de siste årene INNSTILLING Foreløpig saksliste til NSOs landsmøte 209 vedtas. 2 Utdanningspolitisk plattform: 3 Velferdspolitisk plattform: 4 Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur: SST /9 Foreløpig saksliste for landsmøtet 209 side 2

31 30 SST /9 Foreløpig saksliste for landsmøtet 209 vedlegg VEDLEGG : FORSLAG TIL SAKSLISTE LM9 00 KONSTITUERING LM Godkjenning av innkalling LM Godkjenning av møteledelse LM Godkjenning av forretningsorden LM Godkjenning av saksliste LM Godkjenning av tidsplan LM Godkjenning av fullmaktskomite LM Godkjenning av tellekorps LM Godkjenning av redaksjonskomiteer LM Godkjenning av tillitsperson LM Godkjenning av delegater LM9 0 RAPPORTER OG ORIENTERINGER LM Rapport arbeidsutvalget LM Rapporter komiteer LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 208 LM9 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER LM Regnskap for 208 LM Rammebudsjett for 2020 LM9 03 RESOLUSJONER OG UTTALELSER LM Resolusjoner LM9 04 VALG LM Valg av arbeidsutvalg LM Valg til kontrollkomiteen LM Valg av valgkomite LM Valg av politiske komiteer LM Valg av sentralstyre LM9 05 STYRINGSDOKUMENTER LM Vedtekter LM Handlingsplan 208/209 LM Prinsipprogram LM Velferdspolitisk plattform LM Utdanningspolitisk plattform LM NSOs prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur LM9 06 INNKOMNE SAKER LM Generaldebatt sider

32 Sentralstyret Sakspapir 3 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Innspill til prinsipprogramkomiteen - Diskusjonssak Vedlegg til saken:. Spørsmål fra prinsipprogramkomiteen 2. Høringsbrev fra prinsipprogramkomiteen 3. Gjeldende prinsipprogram for NSO 5 INNSPILL TIL PRINSIPPROGRAMKOMITEEN - DISKUSJONSSAK FORMÅL Prinsipprogramkomiteen (PPK) har sendt ut åpen høring i organisasjonen om prinsipprogrammet. På bakgrunn av dette tas komiteens spørsmål til diskusjon i høringen opp med sentralstyret, slik at komiteen kan få innspill fra sentralstyret. Prinsipprogrammet som behandles på landsmøtet i 209 skal gjelde for perioden Se vedlegg for spørsmål til diskusjon SAKSPRESENTASJON NSOs prinsipprogram er regulert av vedtektene. Disse sier i 3..2 at: «Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter.» I tillegg sier vedtektenes. at: «Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende Landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Alle organisasjonsledd har høringsrett.» Prinsipprogramkomiteen utarbeider forslag til prinsipprogram for NSO. Landsmøtet velger ordinært en prinsipprogramkomite hvert tredje år. Prinsipprogramkomiteen består av en leder og fire øvrige medlemmer. Komiteen utarbeider endringsforslag til gjeldende prinsipprogram, og innstiller direkte til landsmøtet. Prinsipprogramkomiteens medlemmer deltar på landsmøtet for å presentere innstillingen sin. Prinsipprogrammet er overordnet andre politiske dokumenter i NSO, og behandles av landsmøtet hvert tredje år. Dokumentet fastsetter grunnprinsippene til organisasjonen. Prinsipp brukes i betydningen grunnsetning, som i en overordnet eller grunnleggende setning for tenkning eller handling. Prinsipprogrammet skal derfor ikke inneholde virkelighetsbeskrivelser eller tiltak. I vedlegg ligger det spørsmål til diskusjon, og i vedlegg 2 finnes komiteens høringsbrev. I vedlegg 3 ligger gjeldende prinsipprogram for NSO. 30 SST /9 Innspill til prinsipprogramkomiteen - Diskusjonssak 2 sider

33 INNSTILLING Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. SST /9 Innspill til prinsipprogramkomiteen - Diskusjonssak side 2

34 33 SST /9 Innspill til prinsipprogramkomiteen - Diskusjonssak vedlegg VEDLEGG : SPØRSMÅL FRA PRINSIPPROGRAMKOMITEEN ÅPNE SPØRSMÅL Hva skal NSO mene er formålet med høyere utdanning? Hva innebærer akademias samfunnsansvar? Skal NSO realisere heltidsstudenten? Hva bør være studentens viktigste læringsmiljørettigheter? Hva bør NSO mene om private institusjoner sin rolle i norsk høyere utdanning? Hvor går grensen mellom institusjonell autonomi og statens styringsverktøy? Er det noe du ønsker å legge til i prinsipprogrammet? Er det noe mer NSO bør mene noe om? Er det noe du ønsker å fjerne fra prinsipprogrammet? Er det noe NSO ikke trenger eller bør mene noe om? Er noe overflødig? AVKRYSSINGSSPØRSMÅL Hva skal veie tyngst av faglig og pedagogisk kompetanse ved ansettelser? NSO skal åpne for innføring av skolepenger. Positiv særbehandling som for eksempel kjønnspoeng og kvotering er et godt verktøy for å sikre lik rett til utdanning. Prinsipprogrammet bør inneholde mer om velferdsordninger/-tilbud. I hvor stor grad skal institusjonene fritt kunne organisere sine studier og velge satsingsområder? Universiteter og høyskoler skal selv eie og forvalte sine bygg. sider

35 34 SST /9 Innspill til prinsipprogramkomiteen - Diskusjonssak vedlegg 2 VEDLEGG 2: HØRINGSBREV FRA PRINSIPPROGRAMKOMITEEN FØLGEBREV TIL INNSPILLSRUNDE OM PRINSIPPROGRAMMET Kjære medlemmer av NSO og andre interesserte, Vi i prinsipprogramkomiteen er godt i gang med arbeidet med det som skal bli NSO sitt nye prinsipprogram for perioden Prinsipprogrammet er organisasjonens overordnede politikk og gjelder for tre år av gangen. Prinsipper sier hvordan man ønsker at verden skal være, og er ikke virkelighetsbeskrivelser eller tiltak. Prinsipprogramkomiteens jobb er å legge til rette for en god prosess i organisasjonen og komme med en helhetlig vurdering av hva som blir det beste prinsipprogrammet. Komiteen legger opp til to høringsrunder hvor organisasjonen og andre interesserte får sagt sin mening om programmet. Høringsrunden er åpne slik at alle som vil kan komme med innspill. Til slutt skal landsmøtet i april vedta programmet. Gjeldende prinsipprogram kan leses her september Høringsfrist første runde 7 januar Høringsfrist andre runde 5 februar Komiteens endelige forslag er ferdig April 209 Landsmøtet vedtar prinsipprogrammet Innspill i denne omgangen gis via dette skjemaet. I vedlegget til høringen finnes alle spørsmålene, slik at man kan sette seg inn i disse på forhånd. Vi gleder oss til å lese innspillene som kommer. Ta gjerne kontakt med komiteen om det er noe dere lurer på ved å sende epost til ppk@student.no. Med vennlig hilsen, Prinsipprogramkomiteen: Kristian Hovd Sjøli, NTNU Stian Magelssen, NMBU/UiB Ane Larsen Mjøen, OsloMet Bjørn-Åge Nilsen, NORD Julie Iversen, OsloMet sider

36 35 SST /9 Innspill til prinsipprogramkomiteen - Diskusjonssak vedlegg 3 VEDLEGG 3: GJELDENDE PRINSIPPROGRAM FOR NSO PRINSIPPROGRAM Vedtatt av NSOs landsmøte 206. Prinsipprogrammet fastsetter grunnprinsippene til organisasjonen. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter i Norsk studentorganisasjon (NSO) STUDENTEN OG HØYERE UTDANNING Gratisprinsippet og lik rett til utdanning Offentlig høyere utdanning i Norge skal være gratis. Alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta høyere utdanning. Det betyr at det må arbeides med å utjevne de ulikheter som hindrer dette, ved å legge til rette for de individuelle behovene hos den enkelte. For å sikre dette er positiv særbehandling i noen tilfeller nødvendig for å sikre mangfoldet i akademia. Det rettslige vernet av studentenes læringsmiljø må styrkes, og staten skal forsikre studenter mot ulykker og skader på lik linje med arbeidstakere. For å sikre at studentenes rettigheter og rettsvern ivaretas skal alle studenter ha tilgang til studentombud, som skal være en uavhengig bistandsperson. Studentenes velferdstilbud skal skape trygge rammer som gjør alle i stand til å begynne på og gjennomføre høyere utdanning. Heltidsstudenten skal realiseres. Alle studenter skal ha en trygg og forutsigbar plass å bo under studieløpet. Kvalitet i utdanningen Høyere utdanning skal være av høy kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Vurdering av studentenes kompetanse skal skje på en rettferdig, faglig begrunnet måte, og samtidig bidra til økt læring hos studentene. Studenten skal anerkjennes som en ressurs i akademia, og studentmedvirkningen skal ivaretas i alle ledd. For å oppnå en økt kvalitet i høyere utdanning må pedagogisk kompetanse vektes likt som faglig kompetanse ved vitenskapelige tilsetninger. Dette bør gjenspeiles i utformingen av nasjonal karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte. Internasjonalisering Høyere utdanning skal være en arena for tilgjengeliggjøring og internasjonalisering av utdanning, kunnskap og kultur. Internasjonalisering skal sees på som en ressurs for utdanningsinstitusjonene, og må vektlegges både finansielt og administrativt. Den enkelte institusjon må legge til rette for at internasjonale studenter og forskere blir inkludert og integrert i institusjonsfelleskapet. 3 sider

37 Dannelse i utdanningen Høyere utdanning skal bidra til akademisk dannelse. Den skal gjøre studentene til kritisk tenkende individer som kan delta i og reflektere over samfunnet, både som personer og som yrkesutøvere. Studentene er en del av og en ressurs for det akademiske fellesskapet, og har derfor rett og plikt til å ta ansvar for akademias utvikling. Solidaritet Studenters rett til trygghet, akademisk frihet, demokratiske rettigheter, samt utdanning, er verdensomfattende og skal ivaretas. I situasjoner der studenters rettigheter innskrenkes eller trues skal Norsk studentorganisasjon være en solidarisk bidragsyter som en del av den internasjonale studentbevegelsen AKADEMIA Akademias samfunnsansvar Utdanning, forskning og innovasjon har stor samfunnsmessig verdi. Derfor har akademia et samfunnsansvar. Dette er viktig for hvordan vi bygger opp og videreutvikler samfunnet. Derfor må akademia kunne svare på utfordringene menneskene står overfor, både nasjonalt og globalt. For å sikre gjennomsiktighet og høyest mulig samfunnsmessig verdi, må all offentlig finansiert forskning publiseres i åpne kanaler og være tilgjengelig for alle. Akademias samfunnsansvar gjelder også overfor det internasjonale samfunnet ved å inkludere spesielt utsatte mennesker i utdanningssystemet. Akademisk frihet Akademisk frihet er en viktig grunnstein i akademia. Denne friheten omfatter blant annet ytringsfrihet, rettigheter tilknyttet eget arbeid, og retten til å velge tema, metode, kilder og konklusjoner. Institusjonenes autonomi Institusjonens akademiske autonomi er viktig for å bygge opp om den frie, kritiske forskningen og utdanningen. Den frie forskningen og utdanningen er verdifull for samfunnet gjennom kontinuerlig å utvikle samfunnet og kritisk vurdere samfunnets organer. Samtidig som den enkelte forsker skal ha akademisk frihet, så er forskning og utdanning avhengig av finansiering. Denne finansieringen må imidlertid ikke komme fra uetisk eller miljøfiendtlig virksomhet. Hver enkelt institusjon bør kunne prioritere områder som de ønsker å satse på gjennom sine strategier. For å sikre bredde i forskningen må det allikevel være nok frie midler og stillinger til at en betydelig andel forskere har mulighet til å forske på områder som ikke er innenfor disse satsingene. Høyere utdanning i Norge finansieres gjennom offentlige midler og tilbys gratis av offentlige utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner kan supplere det offentlige tilbudet og skal underordnes de samme kravene som offentlige institusjoner. Private institusjoner kan delfinansieres av det offentlige, så lenge de ikke tar utbytte. Vedlegg 3 til sak SST /9: Gjeldende prinsipprogram for NSO side 2

38 Mangfold i akademia Like muligheter er viktig for å skape mangfold i utdanning og forskning. Et mangfold av studenter og forskere gir merverdi i form av at mennesker med ulik bakgrunn og erfaring har ulike tankesett. Derfor skal utdanning være tilgjengelig for alle. Rekrutteringen til akademia bør ha de nødvendige tilpasninger for å ivareta dette mangfoldet. Vedlegg 3 til sak SST /9: Gjeldende prinsipprogram for NSO side 3

39 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Mandat til komité for utredning av NSOs politikk om private institusjoner Vedlegg til saken:. Forslag til mandat for komité for utredning av NSOs politikk om private institusjoner MANDAT TIL KOMITÉ FOR UTREDNING AV NSOS POLITIKK OM PRIVATE INSTITUSJONER FORMÅL Vedta mandat for komité som skal utrede Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk om private institusjoner SAKSPRESENTASJON NSO representerer mange studenter fra private institusjoner. Samtidig er private institusjoner i liten grad representert i NSOs politikkutviklende organer. Derfor er det et behov for å gjennomgå NSOs politikk og vurdere hvorvidt de private institusjonenes egenart er godt nok ivaretatt. I NSOs handlingsplan for perioden 208/209 står det at NSO skal sette ned en komité som skal se på NSOs politikk om private institusjoner VURDERING Arbeidsutvalget (AU) mener sentralstyremøte 2 (SST2) må fastsette et mandat for gruppen slik at komiteen kan begynne å jobbe så snart som mulig. Mandatet må si noe om avgrensningen i arbeidet som skal gjøres, samt representasjon i komitéen. AU mener det er viktig at mandatet gir en klar bestilling til oppgavene komitéen skal gjøre, uten at man låser komitéen for mye i detaljer slik at dersom det dukker opp uforutsette problemstillinger skal komitéen kunne håndtere disse. Rapport AU mener det er hensiktsmessig at gruppen avleverer en rapport som presenteres på sentralstyremøte 6 (SST6). Formen på rapporten kan bestemmes av komitéen selv. Arbeidsutvalget mener det er mest hensiktsmessig at komiteen kun gjør en vurdering av NSOs politikk, uten å komme med anbefalinger til hvordan vurderingene skal følges opp. Rapporten bør brukes som et grunnlagsdokument for en helhetstankegang i senere politikkutvikling. For eksempel når det skal gjøres politiske vurderinger i forbindelse med revidering av plattformer, politiske dokumenter og resolusjoner. Prosess for innspill Det foregår mange prosesser samtidig knyttet til organisatoriske og politiske vurderinger i NSO. NSOs medlemslag får mange henvendelser fra sentralleddet om høringer og andre innspill. Det er SST /9 Mandat til komité for utredning av NSOs politikk om private institusjoner 2 sider

40 viktig for arbeidsutvalget at det ikke utvikles en tretthet blant NSOs medlemslag når det best om innspill. Samtidig er det viktig at komitéen får mulighet til å hente innspill der de mener det er hensiktsmessig. Derfor foreslår AU at komiteen ikke skal pålegges en bred høringsprosess, men i samråd med AU har muligheten til å hente inn denne kunnskapen dersom komiteen mener det er relevant. Sammensetning I vedtektenes -3 heter det at landsmøtet, arbeidsutvalget eller sentralstyret kan nedsette ad hoc-komiteer ved behov. Siden de politiske komiteenes mandat ikke sier noe om dette punktet, mener arbeidsutvalget det er mest hensiktsmessig at man nedsetter en ad hoc-komité for formålet. AU foreslår at sentralstyret begrenser komitéens størrelse til oppad fire personer, og at komiteen skal ha representanter med studentpolitisk bakgrunn fra privat og offentlig institusjon. Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett for kalenderåret 209 på sentralstyremøte 3 (SST3) DISSENSER Et mindretall bestående av Jone Trovåg har to dissenser i saken. Dissensene er strykning av punktet på linje 4 og punktet på linje 9. Dissensbegrunnelse for dissens og dissens 2 Mindretallet, bestående av Jone Trovåg, mener at punkt og 3 i mandatet er overflødig og skaper en unødig negativ vinkling inn i arbeidet INNSTILLING Mandat for komité for gjennomgang av NSOs politikk om private institusjoner vedtas. SST /9 Mandat til komité for utredning av NSOs politikk om private institusjoner side 2

41 40 SST /9 Mandat til komité for utredning av NSOs politikk om private institusjoner vedlegg VEDLEGG : FORSLAG TIL MANDAT FOR UTREDNING AV NSOS POLITIKK OM PRIVATE INSTITUSJONER Mandat for komite for utredning av NSOs politikk på private institusjoner: Komitéen skal utrede om NSOs politikk kan ha utilsiktede konsekvenser for studenter ved private institusjoner. Dissens : Et mindretall bestående av Jone Trovåg ønsker å stryke punktet over. Komitéen skal utrede om dagens politikk i NSO er dekkende for private institusjoners egenart. Komitéen skal kun utrede problemstillinger knyttet til de to overstående punktene. Rapporten skal ikke inneholde anbefalinger. Dissens 2: Et mindretall bestående av Jone Trovåg ønsker å stryke punktet over. Komitéen kan innhente innspill og kunnskap fra relevante ledd i organisasjonen, der de mener det er nødvendig. Dette må avklares med NSOs arbeidsutvalg. Komitéen nedsettes av arbeidsutvalget. Inntil fire personer skal sitte i komiteen. Komiteen skal ha personer med bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved både private og offentlige institusjoner. Komitéen skal levere en utredning til NSO sentralstyre til SST6 våren 209. sider

42 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /9 Gjelder Søknad om medlemskap i NSO - Studentunionen Høyskolen Kristiania Vedlegg til saken:. Søknad med protokoll og vedtekter 4 3 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I NSO - STUDENTUNIONEN HØYSKOLEN KRISTIANIA FORMÅL Behandle søknad om medlemskap (vedlagt) i Norsk studentorganisasjon (NSO) fra Studentunionen ved Høyskolen Kristiania i henhold til NSOs vedtekter 2. og SAKSPRESENTASJON Høyskolen Kristiania (HK) er en privat høyskole som tilbyr bachelor- og mastergrader innen kommunikasjon, kunstfag, teknologi og kreativ ledelse. Per. januar 208 er høyskolen Westerdals Oslo ACT fusjonert med HK. Ved opptak til studieåret 208/209 var det 6 24 studenter ved institusjonen. Studentunionen er det øverste studentdemokratiske organet ved Høyskolen Kristiania. Et styre bestående av fem styremedlemmer fungerer som øverste ledelse mellom generalforsamlinger VURDERING Søknaden vurderes etter NSOs vedtekter og krav til søknad om medlemskap. I henhold til NSOs vedtekter 2. kan «studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høgskolelover [ ] søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon». Høyskolen Kristiania er en NOKUT-akkreditert privat høyskole og oppfyller dermed kravet i 2.. Videre sier vedtektenes 2.2 at «vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen». Ved generalforsamlinger ved alle studiestedene har det blitt vedtatt å søke om medlemskap i NSO. I tillegg ble dette avstemt av det øverste studentorganet ved institusjonen, og oppfyller dermed kravet i 2.2 i NSOs vedtekter INNSTILLING Søknaden om medlemskap i Norsk studentorganisasjon fra Studentunionen ved Høyskolen Kristiania Oslo Bergen godkjennes. NSOs vedtekter: SST /9 Søknad om medlemskap i NSO - Studentunionen Høyskolen Kristiania sider