Forslag til tema for politisk kampanje SAIH

Transkript

1 Forslag til tema for politisk kampanje SAIH Denne første delen skal fylles inn av alle som vil fremme forslag til tema for politisk kampanje. For at forslaget skal kunne behandles av styret og for at de skal ha mulighet til å innstille på det, må forslaget sendes inn før 8. april. Det er mulig å fremme forslag helt frem til strek settes i behandling av saken på selve Årsmøtet. Forslag nr: 2 A. Forslagsstiller Navn på lokallag/organisasjon: SAIH Blindern Kontaktperson: Sunniva Folgen Høiskar E-postadresse: Sunnivafh95@gmail.com B. Forslaget Tema (det er dette som velges på Årsmøtet): Kapasitetsbygging for høyere utdanning internasjonalt: utdanning for utvikling! Bakgrunn: SAIHs kampanje våren 2018, University Inc., satte søkelys på hvordan mange studenter går på dårlige, profittsøkende universiteter uten å være sikre på at utdanningen de oppnår er godkjent. At opprettelsen og driften av denne typen institusjoner er mulig, og at såpass mange ser på dem som eneste mulighet til å få seg en grad, vitner om at man i verden trenger et løft på utdanningsinfrastruktur. Lånekasser, NOKUTer, lover og forskrifter må på plass for å sikre studenter og akademikere gode, frie institusjoner hvor studenter har råd til å studere, og akademikere har tryggere arbeidsrammer. Dette vil bidra til å sikre akademisk frihet, tilgjengelig utdanning og utvikling. Byråkratier og systemer kan være tunge og urettferdige, men ofte er alternativet verre. Høyere utdanning internasjonalt trenger kapasitetsbygging. I verden ser vi en utvikling hvor stadig mer formell kompetanse ettersøkes, og i mange vestlige land er ufaglærte arbeidsplasser på vei bort. Det hevdes at vi er på vei inn i kunnskapsøkonomien. I den utviklingen henger utviklingsland allerede etter. Ønsket om utenlandske investeringer overskygger behovet for å bygge egen økonomi med egen kunnskap. I kunnskapsøkonomien trengs nasjonal kunnskapsproduksjon. Samtidig har vi med fremveksten av sosiale medier og internett sett en oppblomstring av sosiale bevegelser mot urett. De engasjerer mange, men de trenger ledere og langsiktig, hardt arbeid. Studenter og akademikere er i mange land i front i disse bevegelsene, og har kunnskapen

2 og organiseringen som trengs for å beholde momentum og få til varige endringer. Sterke student- og akademikerbevegelser er viktige endringsaktører, men de kommer ikke av seg selv. Utdanning for frigjøring i et større perspektiv En kunnskapsrik befolkning er den sikreste ressursen et land kan ha. Å sikre muligheten til å ta god høyere utdanning for unge mennesker i utviklingsland er helt essensielt for at disse landene skal kunne bygge sine egne bedrifter, institusjoner og sin egen fremtid. Uten å satse på høyere utdanning vil mange land mangle grunnlag for å skape egne næringer, og gjøre seg avhengige av at selskaper fra vestlige land vil investere i stedet. Disse selskapene leter ofte igjen etter en utdannet lokalbefolkning å ansette. For å kunne være økonomisk uavhengig og i stand til å produsere sin egen kunnskap, trenger utviklingsland å ta ansvar for å utdanne sin egen befolkning. Dette gir også land mulighet til å sørge for utdanning som tar hensyn til lokale forhold, historie, språk og andre faktorer. SAIH ønsker å utfordre urettferdige strukturer i verden og ressurs- og kunnskapsgapet mellom rike og fattige land trenger å utfordres. Utdanning for frigjøring er viktig for den enkelte student og akademiker, men også for hele land. En utdannet befolkning gir også reflekterte, kritiske endringsaktører som kan åpne og bygge samfunn. Høyere utdanning er ikke noe stater kan satse på når de har overskudd og alt annet er dekket, det er en byggekloss og katalysator for utvikling som bidrar til store deler av samfunnet. Høyere utdanning må prioriteres. Mulighetsrom i norsk utviklingspolitikk En viktig del av Norges bistandspolitikk har bestått av kunnskapsoverføring som Olje/Fisk/Skatt for Utvikling, fordi vi tradisjonelt har hatt gode systemer for forvaltning av natur- og økonomiske ressurser her hjemme. Ikke alle land har naturressurser, men alle land har kapable innbyggere som er i stand til å tilegne seg og bruke kunnskap for å utvikle sine land. Disse ressursene er de viktigste og mest stabile i alle land, men systemene de hører til i er i mange tilfeller for dårlige. Norad skal gjennom en reform, og kunnskapsbanken skal utvikles. Dette er en ypperlig mulighet for SAIH til å bidra i utformingen av nye NORHED og å få inn nye tiltak i norsk kapasitetsbyggingsbistand. Denne typen bistand er også viktig om man globalt skal klare å komme frem til en globalkonvesjon for godkjenning av utdanning, som det arbeides med i UNESCO, og som Norge bør støtte. Å gå fra regionale til globale retningslinjer for dette feltet vil være en styrke. Bærekraftsmål 4: finansieringsbehov og for enkle løsninger

3 I bærekraftsmål 4 er det to delmål som omhandler høyere utdanning spesifikt. Delmål 4.3 skal sikre lik tilgang til høyere utdanning til en overkommelig pris. Høyere utdannning er dyrt, og både i nasjonale budsjetter og i bistand prioriteres grunnutdanning. Der finansiering av grunnutdanning monitoreres nøye, finnes det knapt noen internasjonale data på hvor mye penger land bruker på høyere utdanning. For å kunne sammenligne, og legge press på stater som ikke oppfyller dette delmålet, er det nødvendig med informasjon. Institusjoner som Verdensbanken har også etterlyst bedre koordinering på finansieringsfeltet og internasjonal monitorering av finansiering av høyere utdanning. Delmål 4.3 innebærer at stater må prioritere penger til høyere utdanning, for å sikre at det er tilgang, og til en overkommelig pris. Da må beslutningsmyndigheter kunne gås etter i sømmene. Delmål 4.b skal gi en vesentlig økning på verdensbasis i antall stipender som er tilgjengelige for studenter fra utviklingsland. Det er fint for studenter fra utviklingsland å få benytte seg av gode universiteter i rikere land, men det er et plaster på et sår, ikke en varig god løsning. At unge mennesker og landene de er i skal være avhengige av økonomisk velvilje og kapasitet på institusjoner i rikere land for å få tilgang på kunnskap, er først og fremst en sementering av allerede urettferdige strukturer og ressursfordeling i verden. I mange tilfeller leder dette også til hjerneflukt, ved at de som får muligheten til å studere i rike land også ønsker å bosette seg der og ha en høyere levestandard. Dermed får ikke deres hjemland nytte av kunnskapen de har tilegnet seg. Høyere utdanning må styrkes, hva gjelder både finansiering og infrastruktur. Løsningene er lokale, koster mye og det haster å få dem på plass. Resultatene blir viktige, og vil bidra til utvikling. Videreføring av University Inc og kunnskapsbygging Med kampanjen University Inc. løftet SAIH kommersialisering av høyere utdanning som en internasjonal problemstilling. Tematikken er fortsatt ny og spennende for SAIH og for våre målgrupper, og med dette kampanjeforslaget vil man ikke trenge å forlate temaet. Der University Inc. beskrev en problemstilling, vil dette kampanjeforslaget presentere løsninger, med kommersialisering og useriøse aktører i høyere utdanningssektoren som symptom på en større, bakenforliggende mangel på infrastruktur. Gjennom å videreføre tematikken vil organisasjonen fortsette å bygge kompetanse på tema, og styrke vårt eierskap til feltet høyere utdanning som rettighet og ressurs alle skal ha tilgang på. Å bygge eierskap og styrke kompetanse kan også bidra til å gjøre SAIH til en anerkjent ressurs på delmål 4.3 i bærekraftsmål 4, som er en rolle organisasjonen bør etterstrebe å ha. Kilder

4 - Powell, Walter & Kaisa Snellmann, 2004, The knowledge economy, Annual Review of Sociology - Global Education Monitoring report 2017/2018: accountability in education - World Bank Group, 2011, Learning for all World Bank Group education strategy 2020 Beskriv hvordan dette temaet henger sammen med SAIHs gjeldende visjon og strategier: Fra SAIHs prinsipprogram Linje 9-10: SAIHs visjon er at alle har tilgang til inkluderende og god utdanning i en verden med rettferdig fordeling, uten brudd pa demokrati og menneskerettigheter. Linje 65-67: SAIH mener at ethvert samfunn har et kollektivt ansvar for a utdanne sin befolkning. Videre har et lands myndigheter et overordnet ansvar for utdanningens relevans, gjennomføring, kvalitet og tilgjengelighet. Linje 80-81: SAIH arbeider for a sette høyere utdanning og utvikling pa den politiske dagsorden, og gjennom dette bedre rammevilka r globalt. Fra politisk plattform: Utdanning er et ma l i seg selv, samtidig som det er et viktig virkemiddel for a nå andre utviklingsmål fordi god utdanning kan gi folk nødvendige redskaper til å bryte ned strukturer som skaper og opprettholder fattigdom. Fra strategi for utviklingssamarbeid Linje 31-39: Utdanning er en menneskerettighet og et eget bærekraftsmål, men også et viktig verktøy for oppna andre bærekraftsmål. Utdanning kan bidra til å nå mål knyttet til fattigdomsreduksjon, utryddelse av sult, bedre helse, likestilling, bærekraftig jordbruk, bedre infrastruktur og mer inkluderende og rettferdige samfunn. Hele syv av bærekraftsmålene har forskning i et eller flere delma lene, og en av de sentrale funksjonene til høyere utdanning er nettopp å produsere ny og videreføre eksisterende kunnskap. Høyere utdanning er også essensielt for gjennomføringen av sentrale samfunnsoppgaver.

5 Ved å stimulere til kritisk tenkning kan høyere utdanning gi folk de nødvendige redskapene til å bryte ned strukturer som skaper og opprettholder fattigdom. Linje : Studenter og akademikere er ofte de første som sier ifra når samfunnsutviklingen stagnerer eller staten ikke oppfyller grunnleggende menneskerettigheter. Pa denne måten fyller de en viktig rolle som menneskerettighetsforkjempere, nasjonalt og globalt. Linje : Stipendordningene ma være innrettet slik at de bidrar til utvikling og hindrer hjerneflukt. Linje i forslaget til Strategi for kommunikasjon: Arbeidet for rettferdig høyere utdanning verden over er en viktig del av SAIH sitt arbeid. I dette innga r lik rett og tilgang til en høyere utdanning av god kvalitet, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, i tra d med bærekraftsmål 4 om god utdanning. Vi mener at dette ma let fremmes gjennom økt offentlig støtte til høyere utdanning globalt, reduksjon i studentavgifter, brede og progressive la n- og stipendordninger og lik tilgang til forskning. SAIH vil jobbe for bedre vilka r for høyere utdanning globalt, herunder at høyere utdanning i større grad blir prioritert i norsk utviklingspolitikk. Kampanjen vil forhåpentligvis bidra til å utdype hva SAIH mener når vi sier at Vi oppfordrer regjeringen til å ha et mer helhetlig syn på utdanningsløpet i utviklingspolitikken - som i større grad realiserer delmål 4.3: at alle skal ha tilgang til god høyere utdanning til en overkommelig pris., og få frem hvor viktig høyere utdanning er for utvikling. Vedtatt/Avvist Denne neste delen er valgfri. Her kan man komme med innspill til kampanjeutvalget som skal utarbeide kampanjen i 2018/2019. Dette er innspill til debatt på Årsmøtet og skal ikke regnes som en del av forslaget. C. Kampanje Forslag til tittel på en konkret politisk kampanje: Kunnskap den evige olja /den nye olja Utdanning for utvikling! Forslag til politiske mål og handlingsalternativer: (Hva ønsker vi å få gjennomslag for politisk, kortsiktige vs. langsiktige mål, hva er det politiske

6 handlingsrommet, hvilke politiske prosesser har vi mulighet til å påvirke. Hvordan kan denne kampanjen gjøres relevant for Norge og norske beslutningstagere?): Kortsiktige mål: - Økt støtte til høyere utdanning i norsk bistand - Få infrastruktur for høyere utdanning inn i Norads kunnskapsbank som en del av reformeringen av NORHED (Lånekassen, NOKUT etc.) - Se programmene i kunnskapsbanken i sammenheng, f.eks at Skatt for Utvikling kan bidra til å gi land råd til å satse på høyere utdanning etc. Langsiktige mål - Økt støtte til høyere utdanning i norsk bistand - Monitorere finansiering av høyere utdanning internasjonalt - Norsk støtte til Globalkonvensjonen i UNESCO - Fremme fri tilgang til forskning gjennom Open Access eller lignende Forslag til informasjonsmål og handlingsalternativer: (Hva skal hovedbudskapet være? Hva er det SAIH ønsker å kommunisere ut gjennom denne kampanjen?) - Utviklingsland må forvalte kunnskapen sin på en best mulig måte for å lykkes - Internasjonalt har man systemer, organer, monitorering etc. for forvaltning av mange ressurser, men kunnskapen (studenter og akademikere) har ikke samme prioritet. - Høyere utdanning får land ut av fattigdom, men da må den være kvalitetssikret og tilgjengelig for mange - Utdanning som byggekloss for samfunn (del av flere bærekraftsmål mtp forskning) - Høyere utdanning er et redskap for frigjøring for den enkelte, men også for land. Å ha en utdannet befolkning og kunnskapsressurser gir mindre avhengighet av vestlige land, multinasjonale selskaper osv. Å utdanne til arbeidsmarked og innovasjon hjemme gir økonomisk trygghet og må prioriteres. - Noen ting er for viktige til å overlate til markedet (politikk, naturressursforvaltning, klima, forsvar). Offentlig utdanningsinfrastruktur må styrkes for å forhindre de verste utfallene av kommersialisering av høyere utdanning - Å sende studenter fra utviklingsland på stipender til rike land kan ikke være den eneste løsningen, på lang sikt må alle land være i stand til å utdanne egen befolkning for å takle kunnskapsøkonomien.

7 Hvem ønsker vi å nå, og hvorfor: (Bred målgruppe og smal målgruppe, hvem ønsker vi å nå politisk og hvilke grupper med informasjon) Kampanjeforslaget omhandler SAIHs kjerne både politisk og visjonsmessig, men også utviklingssamarbeidet vårt. Om dette utnyttes godt kan det bli en infokampanje som også vil gjøre SAIHs arbeid mer kjent hos målgruppene. Bred målgruppe informasjon - Studenter og akademikere i Norge (og verden) - Generell befolkning - Potensielle donorer/støttespillere Smal målgruppe - politikk - Utenriksdepartementet, Norad og utviklingsministeren: for å komme med innspill og presse på om utformingen av kunnskapsbanken og muligheten til å ekspandere på høyere utdanning - Stortinget: for å gjøre de politiske målene om til praktisk politikk og påvirke utenriksdepartementet - Relevante internasjonale fora: UNESCO først og fremst. Aktuelt å forsøke å få konsultasjonsplass på forhandlingene om globalkonvensjonen før neste års generalkonferanse. Forslag til aktiviteter og tiltak under kampanjeuka og ellers i kampanjen: - Rapport for eksempel om finansiering av høyere utdanning globalt - Debatt - Kreativ kampanje - Små SoMe-delbare filmer om tema, gjerne fra partnerorganisasjoner

8 Hvilke ressurser har SAIH lokalt og sentralt til å gjennomføre de foreslåtte aktivitetene: - Ressurser fra våre partnere, f.eks. ZANECs gjennomslag for låneordning i Zambia og ECOZIs arbeid i Zimbabwe. Studentbevegelsene (ZINASU, ZANASU, ACEU) og andre partnerorganisasjoner som jobber for denne typen bedret infrastruktur, URACCAN med akkreditering/universitets rolle, kanskje en av de nye partnerne i Sør-Afrika. Vi kan hente inn mange gode problembeskrivelser, men også arbeid med løsninger i kampanjen. Dette vil potensielt også gjøre det lettere å jobbe med støttespillerrekruttering gjennom kampanjen, da man kan vise til SAIHs partnerarbeid som en del av løsningen. - God problemforståelse fra 2018s kampanje. Organisasjonen er grundig skolert i behovet for mer ryddige forhold for høyere utdanning internasjonalt, og følgene av for små, for svake høyere utdanningssystemer i lav- og mellominntektsland, men også i rike land (ref. Trump Univeristy, Degree windmills etc.) - En utbrodering av slagordet utdanning for frigjøring, forhåpentligvis muligheter for å bygge bro mellom forskjellige deler av SAIHs arbeid, samt vise vår relevans for myndigheter, donorer og studenter og akademikere. Her kan mange medlemsorganisasjoner og deler av organisasjonen internt jobbe sammen. Hvem kan det være interessant å samarbeide med: - Akademikerne - Forskerforbundet - NTL - Samfunnsviterne - NSO - ANSA - SAIHs partnerorganisasjoner - Universitetsstyrene ved de universitetene som deltar i NORHED - Den norske UNESCO-kommisjonen