Norsk kulturliv om 20 år. Moglegheiter og utfordringar. På kva måte bør samfunnet imøtekomme desse utfordringane?

Transkript

1 Innspel til Kulturmeldinga frå FolkOrg: Norsk kulturliv om 20 år. Moglegheiter og utfordringar. På kva måte bør samfunnet imøtekomme desse utfordringane? Folkemusikk- og folkedanstradisjonane i Noreg er gamle, gamle fordi dei er gode, og fordi det finst både gode miljø og verkemiddel som har halde tradisjonane i live. Dei har blitt overførte frå generasjon til generasjon, og er i stadig utvikling. Det finst ulike dialekter av musikken og dansen rundt om i landet. Desse er med på å oppretthalde eit mangfald. Og tradisjonane våre er med på å gjere mangfaldet i verda rikare. Samstundes er det slik at mange av oss som bur i Noreg har liten eller ingen kunnskap om eller kjennskap til våre eigne nedervde musikkog dansetradisjonar. Dette er ein kunnskap som kunne ha gjort oss alle tryggare i møte med andre kulturuttrykk i eit fleirkulturelt Noreg, ein kunnskap som også kunne gjort integrering enklare. Når vi snakkar om mangfald i Noreg, må vi hugse å ta med vår eigen kulturarv. Norsk folkemusikk var på 1800-tallet ein kultur som fleirtalet i samfunnet var ein del av. I dag er det ein mindretalskultur som er under press. Om 20 år skal vi framleis ha levande folkemusikk- og folkedanstradisjonar i heile landet. I tillegg skal kunnskapen om og i desse tradisjonane vere allmenne. Det finst då fleire moglegheiter, men sjølvsagt også utfordringar. Som ein start må Noreg verkeleg ta inn over seg at vi har ratifisert Unescos konvensjon om vern av immateriell kulturarv, og sette av ressursar til å følge opp pliktene våre. I kulturmeldinga frå 2003 formulerte dei det godt: "Noreg er åleine om å kunna verna, forvalta, og føra vidare den norske folkemusikken og folkedansen. Det er ei viktig oppgåve å syta for at denne kulturressursen er tevlefør i eit moderne, profesjonelt kulturliv." For å sikre levande tradisjonar og allmenn kunnskap om desse, treng vi at heile økosystemet fungerer. Grunnmuren i folkemusikken og folkedansen Grunnmuren i folkemusikken og folkedansen har mange element, som alle gjer sin del for å halde det heile i live. Spel- og danselag Spelemannslaga og dansarlaga rundt om i landet er sjølve hjartet i folkemusikken og dansen. Her finn ein miljøet, tradisjonsberarane, eldsjelene, generasjonsmøta, den sosiale fellesskapen, vennskapa, kunnskapen og sjølve utøvinga. Dei har øvingar, konsertar, dei arrangerer kappleik, festar og driv opplæring. Utan desse hadde vi ligge tynt an, og det hadde også blitt få profesjonelle utøvarar. Grasrota og dei profesjonelle utøvarane er tett knytte saman i folkemusikkmiljøet. For å sikre liv også framover for desse, treng dei gode og enkle tilskotsordningar: Frifond ei viktig ordning for opplæring og rekruttering av unge utøvarar. Denne må styrkast og forenklast. Momskompensasjon ei viktig ordning for eit felt som elles ikkje får refusjon av momsutgifter. Diverre er det slik at det stadig har blitt større avkorting av utbetalingane. Det må snuast, og ordninga må framleis vere like enkel å administrere. KOMP ei tilskotsordning for kortare kurs, opplæringsprosjekt og andre kompetansehevande tiltak innan rytmisk musikk, forvalta av Norsk Musikkråd. Tiltaka er initiert av brukarane sjølve, nyttast lokalt og er viktig for musikklivet i heile landet. Ordninga må styrkast og løftast ut av ramma for tilskot til landsomfattande organisasjonar. Instruktørlønn på korfeltet vart det på bakgrunn av kulturutgreiinga innført ei kordirigentordning, der ein får tilskot til å lønne profesjonelle kordirigentar. Det er ei god ordning som bør vere breiare, slik at den også femnar om folkedansinstruktørar og musikalske leiarar i spelemannslaga. Kommunale tilskot kommunane må ha økonomi til og forståing for å gi tilstrekkelege tilskot til spel- og dansarlaga. Musikkutstyrsordninga: Gir tilskot til øving- og framføringsutstyr, og akustiske tiltak.

2 Dei treng dessutan: ein sterk sentralorganisasjon som kan hjelpe dei i lagsarbeid, rekruttering, søknadsskriving og tilrettelegging for kappleikar, kurs og samlingar. Dvs. ein sentralorganisasjon som set folkemusikken og folkedansen på den politiske dagsordenen og som kjempar for vilkåra til sjangeren. å bli sett og nytta i lokalsamfunnet. at folkemusikk og folkedans blir nytta i samfunnet, som i media, i skolen, av regjering og storting og når verda ser til Noreg. gode kulturskolar med tilbod om undervisning i folkemusikk og folkedans. øvings- og framføringsarenaer som er tilpassa aktiviteten, og som ikkje skadar helsa. NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse må nyttast som premiss ved prosjektering av lokale som nyttast til musikkføremål. Sommarkurs Sommarkursa i folkemusikk og folkedans er viktige både for å auke kompetansen i folkemusikk og folkedans, og ikkje minst for å skape vennskap og sosialt miljø på tvers av distrikta. Det gjer at sjølv om det er små miljø der ein bur, kan ein finne likesinna andre stader i landet. Kursa har høg kvalitet og gir gode resultat. Utfordringa er at arrangørane slit med økonomien. Her må finansieringa styrkast, og éin måte er gjennom å auke KOMP-ordninga. Folkemusikk og folkedans inn i skole og barnehage Det er i dag tilfeldig om barn og unge får opplæring i og kunnskap om folkemusikk og folkedans i skolen og barnehagane. Tradisjonane må ha ein naturleg plass i undervisninga i heile landet for at unge skal få kjenne sin eigen kulturarv, ein snarveg til å bli tryggare i møte med andre kulturar. Kulturskolar Kulturskolane i Noreg må styrkast. Dei må ha både kvalitative og kvantitative mål, og satse både på breidde og topp. Ei undersøking frå 2007 viste at berre 4 % av kulturskolane i Noreg har undervisning i folkedans, og berre 42 % har undervisning i folkemusikk. Det er liten grunn til å tru det har blitt særleg betre. Kommunane i Noreg må ta sin del av ansvaret for den immaterielle kulturarven, og må få midlar nok til å bli sett i stand til det. Eit godt opplæringstilbod i folkemusikk og folkedans, med godt samarbeid mellom kulturskolar og spel- og danselag, er avgjerande for å halde tradisjonen i live. FolkOrg støttar dessutan Musikernes Fellesorganisasjon sitt framlegg til ein forskrift for kulturskolar. Men i tillegg bør det kome fram at kulturskolane har eit særskilt ansvar for dei lokale kulturtradisjonane i sitt område. Vi meiner dessutan at for å sikre eit godt kulturskoletilbod i heile landet, er det naudsynt å øyremerke tilskot til desse i overføringane til kommunane. Arrangørar og festivalar. Vi treng små og store arrangørar i heile landet som arrangerer konsertar med folkemusikk, dansefestar og danseframsyningar. Vi treng alt frå Riksscenen til den vesle folkemusikkpuben. Vi treng Førdefestivalen og alle dei andre festivalane. Det gir gode kulturopplevingar, gode førebilete, kompetanse og ikkje minst arbeid for dei profesjonelle utøvarane. Om 20 år håpar vi at arrangørleddet innan folkemusikk og folkedans er langt sterkare i heile landet. Elles syner vi til innspelet om arrangørar frå Arrangørforum, der FolkOrg er med. Utdanning i folkemusikk, folkedans og instrumentmakeri Om 20 år skal vi framleis ha dei gode høgare utdanningane vi har innan folkemusikk, både på Noregs Musikkhøgskule, Ole Bull-Akademiet og Høgskolen i Søraust-Noreg, Rauland. Desse skal utdanne utøvarar med høg tradisjonskunnskap, god teknikk, bransjekunnskap og pedagogiske evner. Landslina i folkemusikk på Vinstra skal vere sterk og framleis skape dei gode utøvarane som søker høgare utdanning på feltet. I tillegg må folkedans vere eit fast tilbod her. På vidaregåande skolar med musikk, dans og drama, må folkemusikk og folkedans vere eit naturleg tilbod på line med klassisk musikk og dans. Om 20 år har vi ei godt etablert høgare utdanning i folkedans. Det er per i dag inga utdanning i folkedans på heiltid på høgskulenivå. Det må etablerast både for å sikre undervisning i folkedans og i scenisk folkedans som er i vekst. I dag er det faktisk slik at det er fleire jobbar innan scenisk folkedans enn det er personar med rett kompetanse.

3 Vi har ei stabil og god utdanning i å lage norske tradisjonsinstrument om 20 år. Ole Bull-Akademiet har endeleg fått etablert ei hardingfelemakarutdanning. Vi ser likevel at den må sikrast og styrkast, og vi må òg har fokus på kunnskapen i å lage andre norske tradisjonsinstrument spesielt, og feler generelt. Døme på slike instrument er langeleik, seljefløyte, bukkehorn og lur. Det er en del av kulturarven vår, og vi treng utdanning i desse faga. Det frie feltet kunstnarane Om 20 år treng vi framleis gode, profesjonelle utøvarar innan folkemusikk og folkedans. Vi treng dei både på scena, som pedagogar og viktige førebilete. Vi treng dei for å ta vare på og utvikle tradisjonane våre, og for å gjere dei kjende i inn- og utland. Utdanningane skapar gode utøvarar, og det gir store moglegheiter. For å utnytte dette, er følgjande punkt sentrale: Tilskotsordningane og kunstnarstipenda i Norsk Kulturråd er viktige for å oppretthalde breidde og kvalitet, og desse må styrkast. Stipendperiodane for kunstnarstipenda innan folkemusikk og folkedans må forlengast for å skape den arbeidsroa som trengst. Talet på skolekonsertar må ikkje gå ned etter omlegginga frå Rikskonsertane til Kulturtanken. Konsertar for barnehagar bør vidareførast. Det er ein utmerkt arena for barn i Noreg til å bli kjent med sin eigen kulturarv og musikk, til å oppleve musikarar, instrument og musikken i tette, nære relasjonar. Ein arena som er naturleg for folkemusikkens vesen. Det må sikrast at produksjonsdelen av Rikskonsertane blir vidareført i Kulturtanken. Lønns- og arbeidsvilkåra for musikarane må ikkje bli svekt ved overgangen til Kulturtanken. Vi må ha sterke arrangørar i heile landet. FolkOrg må framleis vere sterke nok til å jobbe kulturpolitisk for feltet, arrangere Folkelarm, Landskappleik og Landsfestival i gammaldansmusikk, og ha prosjekt som fremmer det profesjonelle feltet. Kulturmidlane i Utanriksdepartementet må tilbake til 2013-nivå. Vi må sørge for ein sterk musikkbransje i Noreg. I dag er det få folkemusikarar som har støtteapparat som management eller agentar. Norsk radio og fjernsyn må ha folkemusikk og folkedans som ein naturleg og merkbar del av si sendeflate. Instruktørlønn i spel- og dansarlaga. Regionale folkemusikksenter Om 20 år håpar vi at vi har ein vel etablert struktur med regionale folkemusikksenter i alle regionar i Noreg, og at dei alt i mange år har hatt arbeidsro til å gjere eit viktig arbeid for breidde og topp i folkemusikken. Dei driv med produksjon, turné- og konsertverksemd og er med på å styrke arrangørane i sin region. Vi vil understreke verdien av å oppretthalde sjangersenter (folkemusikk, jazz etc). Dei tek vare på spisskompetanse, spesialinteresse, dedikasjon og identitet, og kunnskapen om dei enkelte musikksjangrane som eigne fagfelt. Det er viktig at desse sentra bygger på eksisterande miljø, som til dømes festivalar, arkiv osv., slik at ein ikkje bygger dyre, nye strukturar, men heller bygger vidare på den kompetansen og den organisasjonen som finst. I dag har vi berre to folkemusikksenter, eitt for dei tre nordligaste fylka og eitt for Trøndelag og Møre og Romsdal. Styrking av folkeopplysninga om folkemusikk og folkedans Nettportalen Folkepedia Kunnskapen om folkemusikk- og folkedanstradisjonane i Noreg er låg hos store deler av det norske folk. Ofte møter ein stereotype haldningar til sjangeren, som ikkje alltid stemmer med røyndomen. Informasjonen i skuleverket er manglande, og media formidlar fint lite om sjangeren. Det er tydelegvis tale om manglande interesse, men det er nok like mykje tale om manglande innsikt og kunnskap. Dette ønskjer vi å gjere noko med, i samarbeid med Noregs Ungdomslag. Vi ser for oss en nettportal, der målet er å skape større merksemd om, forståing og interesse for dei levande tradisjonane innan folkemusikk og -dans. Arbeidet med innhald og materiale vil skje i samarbeid med interesseorganisasjonar, folkemusikkarkiv, utdanningsinstitusjonar, pedagogar, utøvarar og eldsjeler på feltet. Portalen skal bygge på Noreg Ungdomslag si side ei nettside med opplæringsfilmar i folkedans, og skal utvidast med eit langt vidare innhald. Til dømes: Utvikling og formidling av undervisningsopplegg og materiell for skuleverket og barnehagar. Både kulturskole og vanleg skole.

4 Produksjon av informasjonsmateriell tekst, bilete, lyd og video. Om sjangeren, musikkog danseuttrykk, instrument, kappleikar med meir Ein utøvar- og instruktørkatalog og biografibase. Formidling av aktuell informasjon om utgjevingar, arrangement, viktige hendingar m.m. Idébank for samarbeid mellom lag og kulturskolar. Forskingsresultat. Informasjon om folkemusikk og folkedans på engelsk. Nettpublisering og utnytting av dei digitale nyvinningane gjev mange nye måtar å spreie kunnskap om folkemusikk- og folkedanstradisjonar på, og fleire utvegar til å skape ein betre arbeidsmarknad for dei profesjonelle utøvarane. For å få til ei slik satsing treng vi ekstra finansiering. Ein sterk FolkOrg Det norske kulturlivet er bygd på demokratisk oppbygde kulturorganisasjonar, gjerne med lokal-, regional- og sentralledd. Slik er også FolkOrg bygd opp. Sentralleddet i landsomfattande frivillige organisasjonar er viktige støttespelarar for sine regional-og lokalledd. Om sentralleddet har musklar til det, kan det hjelpe til med å forenkle og effektivisere arbeidet regionalt og lokalt. Til dømes kan vi utarbeide malar for styrearbeid, rekrutteringsarbeid, søknadar, skape blåst om feltet, reise rundt, lage kurs og samlingar m.m. Tilsvarande kan vi også jobbe for å lette arbeidet til dei profesjonelle utøvarane, utvikle prosjekt som styrker marknaden deira og vere dei som ser heilskapen. Det blir vanskelegare å få til når driftstilskota går ned, slik dei har gjort dei siste åra. Om 20 år håpar vi at grunnpilaren i norsk kulturliv er sterk og oppegåande, og at det er ein sjølvsagd ting at sentralleddet har finansiering som følger med på prisveksten og gjer det mogleg å utvikle feltet til det beste. Tilskotet må vere plassert på kulturdepartementets budsjett, og ikkje i Kulturrådet, der utvala har kompetanse på kunstnarleg verksemd og ikkje drift av interesseorganisasjonar, og der retningslinene ikkje passar organisasjonar som vår. For å spare tid og pengar, både for organisasjonane og dei som gir tilskot, må dessutan tilskota vere fleirårige. Oppgåve- og ansvarsfordeling mellom stat, fylkeskommunar og kommunar Kva er statens rolle og ansvar? Noreg er eit lite land, og det er difor viktig at det er nokon som kan sjå heilskapleg på kulturpolitikken og strategiar for kulturen i landet. Det gjeld også tilskotsordningar. Vi bør difor vere forsiktige med å flytte for mange tiltak ut til regionalt og lokalt nivå. Dersom det meste blir regionalisert, som t.d. i Sverige, kan det bli vanskeleg å få til prosjekt som gjeld heile landet og prosjekt der vi samarbeider med andre land. Statens rolle og ansvar bør vere: Lage ein heilskapleg kulturpolitikk gjennom god dialog med kulturfeltet, Gi tilskot til landsomfattande organisasjonar (via kulturdepartementets budsjett). Oppretthalde eit sterkt Kulturråd som gir tilskot til ulike kulturprosjekt i heile landet. Syte for gode tilskotsordningar til det frivillige kulturlivet gjennom m.a. Frifond, momskompensasjon, studieforbunda og KOMP. Følge opp ratifiseringa av Unescos konvensjon om immateriell kulturarv på eit overordna nivå. Syte for at folkemusikk og folkedans blir nytta i samfunnet, som i media, i skolen, av regjering og Storting og når verda ser til Noreg. Hjelpe norsk kultur ut i verda ved hjelp av ressursane og tilskotsordningane i Utanriksdepartementet. Å syte for at Den kulturelle skolesekken har ei breidde i musikktilbodet, og sikrar høg kvalitet og høg kompetanse på produksjon og rette lønnsnivå. Å syte for at det også i framtida blir barnehagekonsertar i heile landet.

5 Kva ansvar og oppgåver bør ligge til fylkeskommunane? Fylkeskommunane har moglegheit til å sjå sine regionar under eitt, og vere med på å stø opp om viktige prosjekt både i enkeltkommunar og på tvers av kommunar. Deira ansvar må mellom anna vere: Kulturminnevern, inkludert den immaterielle kulturarven. Ta vare på folkemusikk- og folkedanstradisjonane i sine fylke, og med det ta ansvar for Unescos konvensjon om immateriell kulturarv. Det kan gjerast mellom anna ved å syte for gode folkemusikkarkiv og at ingen av desse vert lagt ned, tilskot til arrangørar og festivalar innan folkemusikk, fylkesmusikarar og fylkesdansarar, tilskot til regionalledda i kulturorganisasjonane og forankring av arbeidet i forpliktande planer. Gi tilskot til festivalar og arrangørar saman med stat og kommunar. Syte for gode og profesjonelle tilbod gjennom den kulturelle skolesekken, der breidda og kvaliteten i tilbodet er godt ivareteke. Bidra til barnehagekonsertar og Den kulturelle spaserstokken. Stø opp om regionale musikksentra generelt og folkemusikksentra spesielt. Kva ansvar og oppgåver bør ligge til kommunane? Kommunane har eit særskilt ansvar når det gjeld grasrota i kulturlivet. Deira ansvar må mellom anna vere å syte for: gode tilskotsordningar for lag og foreiningar, både for born, unge og vaksne amatørar. gode og tilpassa øvings- og framføringsarenaer for kultur. godt samarbeid mellom kommunale kulturtilbod, frivillig kulturliv og profesjonelt kulturliv, og tilskot som sikrar det. gode kulturskolar med eit breitt tilbod der mellom anna dei lokale kulturtradisjonane blir tekne vare på. tilskot til arrangørar og festivalar saman med stat og fylkeskommune. tilrettelegging gode arbeidsvilkår for profesjonelle utøvarar i kommunen. at det blir gitt undervisning i folkemusikk og folkedans i grunnskolen. barnehagekonsertar og tilskipingar finansiert av Den kulturelle spaserstokken.

6 Foto: Thomas Westling FolkOrg Organisasjon for folkemusikk og folkedans har som føremål å arbeide for folkemusikken og folkedansen i Noreg ved å styrke deira rolle og vilkår i samfunnet. Organisasjonen har i dag om lag 4500 medlemmer og 162 medlemslag. Blant våre medlemmer er både profesjonelle musikarar og dansarar, amatørar, spel- og danselag, arrangørar, instrumentmakarar og pedagogar. Vi vil engasjere medlemmer og publikum gjennom å vise mangfald, eigenart, aktivitet, musikkglede, danseglede, og vil vere ein livskraftig, moderne kulturorganisasjon med røter i tradisjon. FolkOrg har eit breitt arbeidsfelt. Vi arbeider med utøvarutvikling, lokallagsutvikling og arrangørutvikling. Her er nokre av prosjekta våre: Magasinet Folkemusikk er det einaste landsomfattande folkemusikkmagasinet i landet, og har i tillegg nettsida Landskappleiken årleg samling og Noregsmeisterskap i folkemusikk Landsfestivalen i gammaldansmusikk årleg samling og Noregsmeisterskap i gammaldans. Folkelarm bransjetreff for nordisk folkemusikk og verdsmusikk. INTRO-folk talentkonkurranse for folkemusikarar og folkedansarar. Rekrutteringsprosjekt i samarbeid med Dextra Musica. Styreleiar: Hilde Reitan: e-post: hilde.reitan@folkorg.no Mobil: Dagleg leiar: Linda Dyrnes, e-post: linda@folkorg.no, mobil: