UNGDOM SOM EKSPERIMENTERER MED RUSMIDLER:

Transkript

1 UNDER RADAREN? UNGDOM SOM EKSPERIMENTERER MED RUSMIDLER: SER VI DEM? NÅR VI DEM? GJØR VI DET TIDLIG NOK, OG PÅ RIKTIG VIS? KARTLEGGING I REGI AV UTEKONTAKTEN I TØNSBERG KOMMUNE HKH-rapport nr

2 Utgitt av Ungdomskontoret, Tønsberg kommune, Virksomhet kultur, idrett, folkehelse Tønsberg 2018 Forfattere: Arve Howlid Torild Gunn Kristoffersen HKH-team: Martin Bekken Arna Bragvin Sandra Hjertås Arve Howlid Torild Gunn Kristoffersen Per-Egil Aas Prosjektleder: Arve Howlid Veileder: Rosanne Kristiansen (KoRus Sør) Nettreferanse: ISBN-nummer:

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 Kapittel 1: Innledning Bakgrunn for kartleggingen Hovedproblemstilling Kartleggingstemaet og forankring i kommunen... 6 Kapittel 2: Ungdoms rusbruk - nasjonale funn og generell teori Kapittel 3: HKH prosessen Metoder og kilder Kategorisering av data Kapittel 4: Funn fra kartleggingen Funn rusbruk Hva viser Ungdata om rusbruk blant ungdom i Tønsberg? Hva sier informantene om rusbruk blant ungdom? Hvilke tiltak finnes for målgruppen i forhold til rus? Funn arena Familie/privat Vestfold Kollektivtrafikk AS (VKT) Fritid/«hengesteder» Skole Hvilke tiltak har kommunen ved ulike arenaer Funn tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig team Samordnede lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) Kapittel 5: Oppsummering og anbefalinger av videre tiltak Tre hovedgrep: Ungdom må ha noen å gå til Voksne må få økt kunnskap om og forståelse av ungdoms rusbruk Tverrfaglige samarbeid må forbedres og tiltakene må gjøres tilgjengelige Kapittel 6. Handlingsplan Litteratur

4 Sammendrag Målet med kartleggingen er å få kunnskap om hvordan tjenesteapparatet kan nå ungdom som begynner å eksperimentere med rusmidler på et tidligere tidspunkt enn i dag. Denne rapporten er ment som et innspill og et kunnskapsgrunnlag som vi håper flere tjenester kan dra nytte av. Hovedproblemstilling: Hva kan gjøres annerledes i Tønsberg kommune for at ungdom i alderen år som har begynt å bruke rusmidler, fortrinnsvis alkohol og cannabis og som kan utvikle en problematferd, skal oppdages tidligere og møtes av gode forebyggende tiltak? For å få svar dette ble det innhentet informasjon fra flere kilder. Ungdataundersøkelsen sier noe om omfanget av hasj- og alkoholbruk blant ungdom i vår målgruppe, samt om dette er et voksende problem. Undersøkelsen kan også si noe om hva som kan kjennetegne disse ungdommene på andre områder. Videre ble det avholdt to konsultasjonsmøter der ansatte i kommunen, fylkeskommunen og frivillig sektor deltok. Det ble også gjort intervjuer med nøkkelinformanter. Sist, men ikke minst, ble det innhentet informasjon ved å ha intervju med ungdommer både i grupper og enkeltvis. Oppsummert viser kartleggingen at noen ungdommer ikke oppdages tidlig nok med hensyn til bekymringsfull bruk av rusmidler. Kartleggingen viser samtidig at ungdom i vår målgruppe som rapporterer tidlig og gjentagende bruk av alkohol og hasj også har kontakt med ulike deler hjelpeapparatet. Skolehelsetjeneste, sosiallærer, utekontakt og fritidsklubber er i praksis lagt opp for å være tilgjengelig alle hverdager. Ungdommene sier likevel at de ønsker seg en åpen dør med lav terskel der de kan ta kontakt med voksne uten avtale. Det har blitt pekt på at miljøterapeut i skolen ville være et positivt supplement til det eksisterende. En person med sosialfaglig kompetanse også på rus og som er aktiv i forhold til å oppsøke ungdommene på deres arena, ikke fast knyttet til et kontor. Der rusbruk ikke avdekkes og adresseres, viser kartleggingen to hovedgrunner. Den ene er at ungdommene skjuler sitt bruk av rusmidler og at dette foregår i fritiden og på private arenaer. Den andre grunnen er at voksne for eksempel foreldre og lærere - mangler kunnskap om ungdoms rusmiddelbruk. I tillegg savner mange fagpersoner et bredere fora i skolen der bekymringer kan drøftes. Ungdommene savner informasjon om hvor de kan gå med egne problemer eller melde bekymring for venner. Tilgjengelig tjenesteapparat, fenomenkunnskap om rusmiddelbruk og kjennskap til intervensjonsmetoder er sentrale elementer for at ungdom som begynner å bruke rusmidler skal oppdages tidlig og få hjelp. Oversikt over tiltak og samarbeidspartnere er like nødvendig. Vi håper vår rapport kan være nyttig for å gjøre tjenesteapparatet bedre i stand til å oppdage og adressere tidligere. 4

5 Kapittel 1: Innledning 1.1 Bakgrunn for kartleggingen Utekontakten i Tønsberg erfarer at det er unge i alderen år som går «under radaren» når det gjelder å bli sett av hjelpeapparatet. Tønsberg kommune søkte midler fra Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) til en kartlegging knyttet til ungdoms bruk av rusmidler og hva som gjør at risikobruk i denne aldersgruppa ikke fanges opp tidlig nok. Ungdom i alderen år er i skolepliktig alder, bor i hovedsak hjemme og mange deltar i ulike fritidsaktiviteter. De er under myndighetsalder og er i kontakt med flere voksne personer/systemer. Det er all mulig grunn til at de skal bli sett. Utekontakten erfarer at flere av ungdommene de kommer i kontakt med på videregående skole, forteller at rusbruken startet i ungdomsskolealder, uten at det ble oppdaget eller tatt tak i den gang. Utekontaktens kontakt med ungdom har ofte bakgrunn i rusbruk. Tjenesten blir dermed godt kjent med debutalder og debutsitasjoner. Utekontakten møter ungdom ute ved feltarbeid, og følger opp ungdom ved ruskontrakt i forbindelse med straffesak 1. Ungdata viser andelen ungdom i ungdomsskolealder i Tønsberg som har erfaring med bruk av alkohol og cannabis. Gjennom HKH-rapporten kartlegges rusmønsteret til ungdom i alderen år i Tønsberg ytterligere. Vi ser etter kjennetegn på situasjoner for rusdebut og bruk, hvor, med hvem og til hvilken tid, samt hvordan ungdom som ruser seg skjuler disse. Slik kunnskap kan gi mulighet til å oppdage rusbruk tidligere og gi tjenesteapparatet en bedre mulighet til å snakke med ungdom om inngangen til rusbruk. I denne rapporten defineres «under radaren» som en situasjon eller signal som burde vært fanget opp, men som ikke blir oppdaget eller adressert. Med «radar» forstås tiltak, tjenester og personer som kan være i posisjon til å bli oppmerksom på disse. 1.2 Hovedproblemstilling Problemstillingen retter seg mot kommunalt tjenesteapparat: Hva kan gjøres annerledes i Tønsberg kommune for at ungdom i alderen år som har begynt å bruke rusmidler, fortrinnsvis alkohol og cannabis og som kan utvikle en problematferd, skal oppdages tidligere og møtes av gode forebyggende tiltak? Nøkkelspørsmål i kartleggingen: I hvilken grad stemmer det at ungdom som bruker rusmidler ikke fanges opp tidlig nok av fagfolk, som skole, barnevern, helsestasjon, utekontakt og fritidssektor? I hvilken grad er hjelpetjenestene kjent og tilgjengelige for ungdom? Hva kan være grunner til at rusbruk blant ungdom ikke avdekkes og adresseres? 1 Ungdom under 18 som blir tatt for brudd på narkotikalovgivningen og inngår en ruskontrakt, må avlegge jevnlige urinprøver. Fullfører man kontrakten får man påtaleunnlatelse. Se mer 5

6 Avgrensninger Rapporten begrenses til ungdoms bruk av rusmidler med vekt på alkohol og cannabis. Gjennom kartleggingsprosessen så kartleggingsteamet en oppmerksomhet også mot nikotin/tobakk og doping. Dette kan ha liknende preg med hensyn til introduksjon og sårbarhet for å utvikle problematikk, men er ikke tema for denne rapporten. 1.3 Kartleggingstemaet og forankring i kommunen Kartleggingsteamet i Tønsberg er basert på de ansatte i Utekontakten, Arna Bragvin, Per-Egil Aas, Martin Bekken og Arve Howlid, og rådgiver (i kommunen) Torild Gunn Kristoffersen. Leder for Ungdomskontoret, Sandra Hjertås, har fulgt HKH arbeidet og deltatt i deler av det. Videre har ungdomskontoret ved ungdomsklubbledere Alagie Joof, Elisabeth Dyre- Hansen og Tommy Løvig-Larsen vært involvert i organisering og gjennomføring av innledende og avsluttende konsultasjoner. Virksomhetsleder i Kultur, idrett og folkehelse, og SLT-koordinator er med i oppfølgingssamtaler for å sikre at rapporten er forankret i kommunen. SLT-koordinator er den som følger opp Ungdata i kommunen. KoRus Sør gir veiledning gjennom prosessen. Kapittel 2: Ungdoms rusbruk - nasjonale funn og generell teori. Kartleggingen har Tønsberg-ungdom i alderen år som målgruppe. Nasjonale funn viser at på 8. trinn er det 5 % som svarer at de har drukket seg fulle, mens på VG1 svarer 51 % det samme. Det å bruke alkohol som rusmiddel går altså fra å være et marginalt fenomen til å bli del av en normal ungdomskultur i dette aldersspennet 2. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom. Cannabis et det mest brukte illegale rusmiddelet. Rett over 1 % av 8. klassingene har brukt dette, og litt over 8 % på VG1 3. Når det gjelder cannabis er det litt flere gutter enn jenter som bruker dette. Det er ikke store kjønnsforskjeller når det gjelder alkohol. Forskning viser at ungdomstiden er den perioden i livet hvor det er størst risiko for å utvikle rusproblemer (Clark, Thatcher, & Tapert, 2008), og prevalensen av rusbruk er høy blant unge også i Norge (Guttormsen, et al., 2009) (Pedersen & Skrondal, 1998) (Wichstrøm, 1998). Dette er urovekkende når mye tyder på at den helseatferden man etablerer i ungdomstiden er avgjørende for helse videre i livet. De aller fleste som kommer til å drikke alkohol eller innta andre rusmidler, vil debutere i ungdomstiden dette kan anses som normativt (Clark, Thatcher, & Tapert, 2008) og del av en symbolsk overgang fra ungdom til voksen (Hellandsjø Bu, Watten, Foxcroft, Ingebrigtsen, & Relling, 2002). Bentsen og Møllers rapport om alkoholbruk i ungdomstida (Møller & Bentsen, 2015) viser at jo mer tid eleven bruker på lekser, jo mer fornøyde elevene er med karakterer, desto mindre sannsynlig er det for at de har ruset seg på alkohol. Jo mer skoleproblemer 2 Nasjonale Ungdata-tall for perioden Ibid. 6

7 eleven har, desto større sannsynlighet for å ha ruset seg på alkohol. Skolen som læringsarena mestring av fag og aksept av normative rammer har betydning for hele ungdomstiden. Studien viser videre at jo flere vennerelasjoner en ungdom har, desto mer sannsynlig er det at ungdommen har ruset seg på alkohol. Fritidsarenaer spiller også en sentral rolle når det gjelder alkoholbruk blant ungdom. Inntak av alkohol er en sosial aktivitet ungdom drikker svært sjelden alene. Ungdommer som tilbringer mye av fritida med familie eller alene reduserer sannsynligheten for alkoholberuselse. Møller og Bentsen finner at betydningen av foreldrerelasjonene svekkes noe etter hvert som ungdommene blir eldre, men finner likevel at foreldres alkoholregler og eget alkoholbruk har en permanent betydning uavhengig av klassetrinn. Ung i Agder 2017 (Vardheim, 2017) viser at foreldres regler for alkoholbruk og relasjonene i familien i stor grad påvirker ungdoms rusbruk. De som får lov til å drikke alkohol av foreldre drikker mer alkohol enn de som ikke får lov. Jo dårligere tillitsforhold ungdommene har til sine foreldre, desto oftere drikker de alkohol. Ungdom som har minst en forelder med stort alkoholkonsum drikker seg oftere beruset enn andre ungdommer. Disse faktorene blir viktigere jo eldre ungdommene blir. Foreldre som rollemodell svekkes altså ikke fra 8. trinn til VG1. Særlig gjelder dette ungdom som får lov av foreldrene å drikke alkohol. Generelle og strukturelle rammer regulerer tilgang og bruksområder for rusmidler, mens holdninger og vaner skapes i familiene. Der disse holdningene likner holdninger i vennemiljøene vil de være aksepterende. Strenge foreldreregler og gode foreldrerelasjoner forebygger mot rusbruk. Dette er forhold skole/hjem-samarbeidet kan styrke. Overfor vennemiljøet er det likefullt viktig å legge til rette for rusfrie arenaer. Ungdoms viktigste påvirkningskilder er familie og venner. Veilederen «Fra bekymring til handling» (Helsedirektoratet, 2012) peker på at offentlig ansatte som kommer i kontakt med barn og unge voksne i risiko, ofte unnlater å handle på bakgrunn av bekymring. De som ikke daglig arbeider med rusrelaterte problemstillinger, anser ikke som sin oppgave å finne ut om et problem kan være rusrelatert. Mange offentlig ansatte opplever at de ikke har nok kompetanse eller tid til å ta tak i bekymringene (Helsedirektoratet, 2012). Studier av ungdom som ruser seg viser at gutter er mer risikovillige enn jenter, samt at atferdsproblemer (rus, kriminalitet, skoleopposisjon) forekommer hyppigere hos gutter. Ungdom med psykiske lidelser har større risiko for å utvikle rusproblemer i ungdomsalderen. Noen risikofaktorer er kjønnsspesifikke. Jenter som utvikler problemer ser ut til å ha svake venninnerelasjoner og mangler positive erfaringer med den støtte som knyttes til vennskap. Gutters bruk av rusmidler brukes for å få bekreftelse på egne prestasjoner (Helsedirektoratet, 2012, ss ). En Actis-rapport fra 2017 viser elever og læreres kjennskap til kjøp/salg og bruk av rusmidler i skolen (Actis, 2017). Det deltok 747 elever i alderen år, (207 fra i videregående skole) og 452 lærere i både grunnskole og videregående skole. Her forteller 31 % av alle respondentene, og 17 % av lærerne at de kjenner til at kjøp/salg har forekommet på deres skole. 20 % av elevene og 13 % av lærerne kjente til at elever hadde møtt ruset på skolen. Rapporten viser at rusbruk oppdages på skolen. I de tilfellene lærerne oppdaget at elevene hadde ruset seg, hadde de bare i ca. halvparten av tilfellene tatt initiativ til en samtale med eleven om rusbruk. Lærere har en unik 7

8 posisjon til å formidle hjelp til elever og deres familier. Den enkelte skole må ha rutiner for tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeide (Actis, 2017). Kapittel 3: HKH prosessen KoRus Vest og Utekontakten i Bergen utviklet kartleggingsmetoden HKH etter modellen Rapid Assement & Response (RAR), utviklet av WHO. Ved siden av å kartlegge et problem kartlegges pågående innsats på området. (KoRus Vest, 2014). Kartleggingsmodellen er utviklet for sosiale og helsemessige problemområder. Prosessen starter med en problemopplevelse. Fra Utekontakten kom en bekymring rundt ungdom som går «under radaren» i forhold til rusbruk. En foreløpig problemstilling ble formulert og forankret på virksomhetsledernivå, en forenklet referansegruppe. Deretter inviterte vi til en innledende konsultasjon. Målet var å klargjøre problem, hvilke tiltak som eksisterer, og øvrige resurspersoner vi burde kontakte. Vi kartla problemet ved å innhente eksisterende informasjon, intervjuer med nøkkelinformanter Behov/forespørsel Innledende konsultasjon Etablere referansegruppe Kartlegge problemet Analyse Kartlegge pågående innsats Avsluttende konsultasjon Rapport og handlingsplan Figur 1 Modell for kartlegging etter HKH-metodikken og strukturerte gruppesamtaler, samt observasjon. Parallelt kartla vi eksisterende tiltak i kommunen, hvilke tjenester kommunen har, og hvordan «problemet» håndteres. Deretter foretok vi analyse av funn som omhandler problemene, og av instansenes nåværende håndtering av problemene. Vi så etter «hull» mellom problem og tiltak. Vi presenterte våre funn for en bred gruppe ved avsluttende konsultasjon. Her fikk vi tilbakemeldinger som vi arbeidet videre med. Gjennom rapportskriving ble vi oppmerksom på mangler i analysen og gikk på ny gjennom innsamlet materiale og ferdigstilte rapport og handlingsplan. Kartleggingsteamet får tett veiledning av 8

9 Rosanne Kristiansen fra KoRus-Sør ved kartlegging, analyse og skriving av rapporten med anbefalinger og handlingsplan. KoRus har og bidratt til planlegging, gjennomføring og analyser av innledende og avsluttende konsultasjon. En viktig del av dette HKHarbeidet er at kommunen tilegner seg en ny kartleggingsmetode. 3.1 Metoder og kilder Våre data er sammensatt av flere typer, fra flere kilder. Utekontaktens feltrapporter legges til grunn. Erfaring fra hasjavenningskurs og ruskontrakter gir kunnskap om ungdoms rusbruk. Kartleggingsteamet har gjennomført innledende og avsluttende konsultasjoner, og intervju av nøkkelinformanter fra lokalt tjenesteapparat. Kunnskap fra øvrige HKH-rapporter, Ungdata-undersøkelser og faglitteratur er tatt med. Videre er målgruppa med gjennom intervju med enkeltinformanter og strukturerte gruppeintervju. Innledende konsultasjon er det første møtet med informanter. Formålet er å sikre ulike gruppers medvirkning, og å danne et grunnlag for veien videre. Dette møtet var en halv dag 10. januar Her deltok 44 fagpersoner som jobber med barn og ungdom i vår aldersgruppe, inkludert frivillige organisasjoner og private aktører. De som møtte var: Tønsberg kommunes rusteam og flere tjenester for barn og unge, herunder helsestasjon, barnevern, fritidsklubber og tiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Ungdomsskoler og videregående skoler møtte med ulike funksjoner, som rektorer, inspektører og sosiallærere. Oppfølgingstjenesten, politiet, vektertjeneste fra kjøpesenteret og enkelte nabokommuner med en ungdomsbefolkning som sogner til Tønsberg. Fra frivilligheten deltok Røde Kors og Barne- og ungdomsrådet i Vestfold. Det ble valgt ut 9 nøkkelinformanter, 5 fra tjenestene + 4 ungdommer: leder for forebyggende seksjon i politiet, leder for barnevernets ungdomsteam, rådgiver i virksomhet Barn og Unge (BOU) 4, sosiallærer ved den største ungdomsskolen, kommunens SLT-koordinator, og fire ungdommer, som har hatt kontakt med utekontakt med bakgrunn i rusbruk Kartleggingsteamet har hatt semistrukturerte gruppeintervju med ungdom fra forskjellige miljø ved tre ulike fritidstiltak. En gruppe av 12 unge ved en ideell fritidsklubb med unge i alder år, likt fordelt mellom gutter og jenter. En gruppe fra en kommunal fritidsklubb hvor 8 ungdom fra år deltok, overvekt gutter. Ved UngInfo hadde vi en mindre gruppe, fire unge i alder år fra risikoutsatte miljø i sentrum, tre jenter og en gutt. Videre hadde vi fire ungdommer som nøkkelinformanter. Kartleggingsteamet har valgt å lage en overordnet intervjuguide for bruk i samtlige intervjuer, både overfor grupper og enkeltinformanter. Denne inneholdt spørsmål om: 4 Informanten er mangeårig leder for barnevernvakta i Vestfold, i permisjon derfra for å arbeide som rådgiver. 9

10 1) Debutsituasjon. Alder, sted, tid på dag, hvem man er sammen med, forventning til debuten, fører dette til at man gjentar, trapper opp eller avslutter. 2) Vedvarende bruk. Hva gjør at det går over til vedvarende bruk? Eksempel på bekymring; hva så man, hva tenkte man, hva gjorde man? 3) Usynlig bruk. Hvordan skjules ungdoms rusbruk, hvordan unge og fagpersoner tenker at dette burde noen sett. Hva ser vi etter, og hva gjør vi med det vi ser? 4) Tiltak. Hvilke tiltak finns i kommunen? Hvilke tiltak kjenner ungdom og fagfolk til? Hvilke tiltak burde kommunen hatt? Kartleggingsteamet har gått gjennom informasjonsmateriell inn mot ungdoms- og videregående skoler i Tønsberg for å se hva som vektlegges. Sommeren 2017 inviterte kartleggingsteamet til avsluttende konsultasjon, hvor det ble lagt fram foreløpige funn med målsetting om å kontrollere om prosessen så langt var riktig, og ingen vesentlige deler var utelatt. Her deltok 35 fagfolk, både deltakere fra innledende konsultasjon, og andre som kom med i prosessen. 3.2 Kategorisering av data Data er kategorisert under tre overskrifter, som ligger til grunn for analysen; rusbruk, arena og tverrfaglig samarbeid. Inndeling er gjort da dette er spesifikke tema både i forhold til kunnskapsinnhenting og sammenstilling. Dette er tema som er sentrale for Utekontaktens arbeid opp mot rusbruk generelt, og som er lett å koble opp mot problemstillingen for rapporten. De neste kapitlene presenterer hva kartleggingen viser av problemområder og tiltak innen disse ulike overskriftene. Deretter analyseres funn og det legges fram forslag om hva som bør gjøres videre i Tønsberg kommune for at ungdom som bruker rusmidler ikke skal gå under radaren i framtiden. Kapittel 4: Funn fra kartleggingen Dette kapittelet omhandler hva kartleggingen har vist når det gjelder problemområdet, og hvilke tiltak som allerede finnes. Funn er delt inn i kategoriene: «rusbruk», «arena» og «tverrfaglig samarbeid». 4.1 Funn rusbruk Hva viser Ungdata om rusbruk blant ungdom i Tønsberg? Ungdata-undersøkelsene fra 2011, 2014 og 2017 viser at mye er stabilt når det gjelder ungdoms bruk av rusmidler i Tønsberg kommune. Ungdata viser også at funn for Tønsberg er relativt likt tall far Vestfold og landet for øvrig. I Tønsberg oppgir 4 % av ungdomsskoleelevene og 11 % av VG1-elevene at de minst en gang siste året har brukt cannabis, noe mer enn for fylket og landet med 3 % på ungdomsskolen og 11 % på videregående skole. For alkoholbruk skårer vi høyere enn landsgjennomsnitt på ungdomsskoletrinnet, i Tønsberg har 14 % vært beruset siste året, mot 12 % for landet og 16 % for Vestfold. Tallmaterialet ble presentert på avsluttende konsultasjon, og det ble klart i konsultasjonen at fagmiljøene har tiltro til Ungdata. Samtaler med ungdomsgrupper viser stor tiltro til tallene, men også at ungdommen i det ene gruppeintervjuet mener det forekommer en underrapportering knyttet til bruk av rusmidler. 10

11 Figur 2 viser at andelen som har drukket seg beruset to ganger eller mer øker for hver trinn, og at de største hoppene i omfang er mellom 9. og 10. trinn og mellom 10. trinn og VG1. Når det gjelder cannabis, er dette et rusmiddel som brukes i mye mindre omfang. Også her er økningen i bruk mest markant mellom 9. og 10. trinn, og 10. trinn og VG1. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 42% 18% 5% 4% 3% 2% 2% 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 7% Drukket seg beruset 2 ganger eller mer Brukt cannabis 2 ganger eller mer Figur 2 Ungdom i Tønsberg som har drukket seg beruset/brukt cannabis to ganger eller mer siste 12 mnd. Når kartleggingsteamet ser nærmere på kjønnsforskjeller og alkoholbruk, ser vi ikke store forskjeller mellom jenter og gutter. Noen flere gutter enn jenter, både på ungdomsskolen og på videregående skole, har drukket seg beruset to ganger eller mer det siste året. Blant de som har røyket cannabis to ganger eller mer det siste året, er det en stor overvekt av gutter på begge skolenivå. På ungdomstrinnet er det dobbelt så mange gutter som jenter som har røyket cannabis, mens det på videregående er seks ganger så mange gutter som jenter som har brukt cannabis to ganger eller mer det siste året Ser vi røyking opp mot annen rusbruk, er det en sterk samvariasjon mellom det å røyke og det å drikke seg beruset og/eller det å røyke cannabis. Av de som røyker daglig, som riktignok ikke er mange, har 82 % drukket seg beruset to ganger eller mer og 66 % har brukt cannabis to ganger eller mer. Det er også en sterk samvariasjon mellom å ha drukket seg beruset og å ha røyket cannabis to ganger eller mer. Av de som aldri har drukket seg beruset er det heller ingen som har røyket cannabis 2 ganger eller mer, mens det er 41 % av dem som har drukket seg beruset 11 ganger eller mer som har brukt cannabis to ganger eller mer Hva sier informantene om rusbruk blant ungdom? Ungdom sier de bruker rusmidler fordi det er spennende og gøy, fordi man vil ta bort noe ubehagelig, eller på grunn av press fra venner. Dette er en samstemt oppfatning fra ungdom og faginformanter i så vel informantintervju som ved innledende og avsluttende 11

12 konsultasjon. Det er viktig for kartleggingsteamet å ha den positive motivasjonen med som et grunnlag for å forstå rusbruk. Ved innledende konsultasjon var det flere som også påpekte at mønsteret alltid har vært slik og at spenning og utprøving av nye ting er en viktig del av dette bildet. Her ble det også påpekt at unge gjør det fordi de opplever seg selv som voksne, eller for å demonstrere overfor voksne, som en form for opposisjon. Tidlig rusbruk holdes hemmelig for foreldre. Det er både for å skjerme seg selv og venner. Det er skam knyttet til det å bli «tatt» av foreldre/voksne. Når kartleggingsteamet spør ungdommene om hvem det er viktigst å holde dette skjult for, viser det seg at det er «mamma», hun er «mest bekymra». Ungdommer som går på frivillig ruskontrakt hos Utekontakten bekrefter at når familie avdekker cannabisbruk, er det ofte mor som avdekker rusbruk og ber om ekstern hjelp. «mamma er mest bekymra» Alkohol oppleves av ungdomsgruppa som vanlig fra slutten av ungdomsskolen. Ungdom sier de ofte får tak i alkohol via eldre ungdommer. Andre ungdommer forteller at de får lov å drikke hjemme, eller får med seg øl hjemmefra når de drar på fest, sjelden gjelder dette ungdomsskoleungdom. Såkalt «sprit-taxi» som leverer alkohol rett til ungdom for en rimelig penge, er også utbredt. Dette er innsmuglet hjemmebrent, på flasker som ser ut som originalvarer. Noen ungdom forteller om venner som stjeler i butikker. Noen har vært på «dagsfylla» i helger og ferie, altså drukket midt på dagen for at de skal være edru når de kommer hjem på kvelden. Ungdommene forteller at de drikker alkohol ved hjemme-alene-fester, i ferier eller når de skulker. Med cannabis er bildet et noe annet. Her er det vanlig å få tilbud på fest, og debut skjer gjerne samtidig med alkoholbruk. Ungdommene HKH-teamet snakker med forteller om eldre ungdommer/unge voksne som har med seg cannabis. Ungdom selv definerer disse som «feil folk», og at det ofte er «sårbar ungdom» som blir med. «Feil folk» defineres av ungdommene som «De som får deg til å gjøre noe du ikke burde». Dette kan være alle typer folk og det legges til: «Det er både pappagutter med vaffeljakker, VKT-ere 5 med caps og hettegenser og innvandrerungdom». Ungdom definerer «sårbar ungdom» som «ungdom som sliter», som ikke liker seg på skolen hverken i timene eller friminuttene, de har få venner, blir mobba, har lav selvtillit og mangler et sted å gå. Dette støttes av Bentsen og Møllers funn om at ungdom som bruker hasj har en klarere fremtidspessimisme enn øvrig ungdom, altså negativ forventning til egen framtid (Møller & Bentsen, 2015). Ungdommene forteller at det er lett å få tak i hasj, de vet hvem som har/selger og at hasj er billigere enn alkohol. Fra avsluttende konsultasjon ble det også sagt av flere informanter at ungdom som ruser seg endrer atferd, har dårligere karakterer, skulker, og øker risikovillighet på flere områder. Samtidig pekes det på at ressurssterk ungdom som klarer å balansere venner 5 VKT er forkortelse for Vestfold Kollektivtrafikk AS. Ungdom benevner området ved rutebilstasjonen i Tønsberg som VKT og ungdom som henger der som VKT ere. 12

13 og fritid med rusbruk skaper press i jevnaldermiljø. Det pekes på at endring av omgangskrets kan være et tegn som en skal se nærmere på. Ved overgang til ny skole vil endring av omgangskrets være naturlig, og dette kan være en utfordring for foreldre. Det ble også pekt på at endring av for eksempel hvordan ungdom ser på og snakker om cannabisbruk er noe både lærere og voksne som møter ungdom bør være obs på, og ta opp med ungdommene. Flere voksne sier under avsluttende konsultasjon at de trenger å trene «radaren» sin, eller mangler kunnskap til å se om noen har brukt rusmidler. Når barnevernet starter undersøkelser avdekker de ofte at rusbruken har vedvart, og at ungdommene er del av et jevnaldermiljø som bruker rusmidler. Barnevernet mener at de bare får melding om bruk av rusmidler for en mindre del av det som foregår av rusbruk i Tønsberg kommune. Når politiet tar ungdom for bruk eller besittelse av cannabis, er dette ofte ungdom politiet kjenner fra tidligere, eller som tilhører miljøer politiet kjenner. Politiet mener at det er flere ungdommer som ruser seg enn det antall de har saker på. I 2016 hadde politiet 25 straffesaker med rus hvor unge år var involvert. Noen foreldre kontakter selv barnevernet, politi eller Utekontakten for råd og eventuell rustesting. Gjennomgang av ruskontrakter viser en utvikling med flere frivillige kontrakter. Opplevelsene fra politi og barnevern støttes av Utekontaktens feltrapporter som viser arenaer med synlige spor etter ungdom og rusbruk. Dette er parker, barnehager, forlatte hus og andre tilgjengelige steder. Gjennom samtaler med unge på gata, ved oppfølging og støttesamtaler, og gjennom ruskontrakt forteller ungdom om rusbruk Hvilke tiltak finnes for målgruppen i forhold til rus? Tønsberg kommune er en stor organisasjon med mange tjenester og tiltak. Det er tre virksomhetsområder som i all hovedsak treffer målgruppen og temaet for denne kartleggingen. Virksomhet Barn og Unge som omfatter alle hjelpetiltak for barn/unge, virksomhet Kultur, Idrett og Folkehelse som omfatter fritidstiltak, og Fagenhet oppvekstskole som møter alle i vår målgruppe. Ungdom forteller at ikke alle vet hvor de kan gå med egne problemer, eller med bekymring for andre ungdommer. De får informasjon fra venner, men da må man ha venner, alle har ikke det. Virksomhet Barn og Unge (BOU) driver lovpålagte tjenester og tiltak overfor vår målgruppe: Barnevern, barnevernvakt, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon og skolehelsetjeneste, tiltak for funksjonshemmede (TFF) og senter for forebygging. I tillegg har virksomheten rådgiver for vold i nære relasjoner, SLTkoordinator og kommunelege for barn og unge. Virksomheten har egne institusjoner for enslig mindreårige flyktninger og asylsøkere (TEMFA). Flere av tiltakene treffer risikoutsatte og/eller risikovillige unge som også utvikler rusbruk. Av tiltakene er få rettet direkte mot ungdoms rusbruk, i hovedsak barneverntiltakene multisystemisk terapi (MST) og rusbehandling i institusjon. Barneverntjenesten bruker Utekontakten som tiltak ved for eksempel ruskontrakt og veiledning til foreldre der ungdom bruker rusmidler. Barneverntjenesten og helsestasjonen kan henvise ungdom videre til Sykehuset i Vestfold ved PUT og BUPA som tilbyr behandling for ungdom og deres familier. Virksomhet Kultur Idrett og Folkehelse (KIF) har tiltak som er universelt rettet, og omfatter folkehelsearbeidet i kommunen. Ungdomskontoret er i denne virksomheten, med Utekontakt, fritidsklubber, UngInfo, ferietiltak og prosjekter. KIF organiserer videre kulturarenaer for ungdom som musikkverkstedet Haugarrock, svømmehallen og UKM. 13

14 Biblioteket og kulturskolen er egne virksomheter innen denne delen av kommunens tiltak. Disse er treffsteder for unge, og dermed steder der voksne ansatte kan fungere som «radarer». For at de skal virke må de også ha noe kunnskap om rus, og de må vite hvor de tar opp eventuelle bekymringer for ungdom eller ungdomsmiljø. Skolene. Skolene berører rus gjennom mål i lærerplanen. Alle skolene har sosiallærere, mellom 30 og 65 % stilling. Helsesøster har mellom 30 og 50 % stilling på hver av de kommunale ungdomsskolene. På de to skolene som har fra 1. til 10. klasse er helsesøster mer tilgjengelig. På den største ungdomsskolen var det i tillegg til helsesøster ansatt sosionom i 30 %, og det arbeides for miljøterapeutstilling fra Alle ungdomsskoler har tverrfaglig team der barnevern, PPT og helsesøster deltar. Teamet diskuterer enkeltsaker, foreldre og ungdom kan også delta. Noen drøftinger konkluderes med en bekymringsmelding til barnevernet. Skolene har også halvårlige oppfølgingssamtaler med elev og foreldre. Oppfølgingssamtalene følger en gitt struktur gjennom hele skolegangen slik at endringer og bekymringer kan bli synlig. Alle ungdomskolene i Tønsberg har rusforebygging som tema og benytter «Mitt valg» i samarbeid med Lions. Dette omfatter overnattingstur til Hudøy ved oppstart 8. trinn, oppfølging gjennom ungdomsskolen og avsluttes våren 10. trinn (Lions, 2018). Utekontakten driver systematisk oppsøkende arbeid på arenaer som er nevnt under kapitlet arenaer i denne rapporten, inkludert inne på kommunale og ideelle fritidsklubber. Utekontakten har to team som er ute to kvelder i uka. Utekontakten mottar også bekymringer for miljøer fra samarbeidspartnere, frivillige lag og befolkning for øvrig. Utekontaktens ansatte er tilgjengelig ved lavterskeltiltaket UngInfo sammen med kolleger med sosialfaglig utdanning. Utekontakten er fast ved ungdoms- og videregående skoler i kommunen, og har møter med sosiallærere og elevtjenester. Tjenesten har i tillegg faste samarbeidsmøter med barnevern og seksjon forebyggende politi. Ved siden av det oppsøkende arbeideidet driver Utekontakten med kartlegging, oppfølging og veiledning for ungdom, foreldre og familier. Utekontakten tilbyr hasjavenningskurs og samarbeider med politiet om gjennomføring av ruskontrakter. Utekontakten igangsatte og driver prosjektet Knarresmed, et aktivitetsstiltak i samarbeid med Oseberg båtlag som knytter unge opp mot et etablert miljø som ivaretar vikingtradisjoner. Alle ansatte ved Utekontakten er kurset i motiverende intervju (MI) og benytter MI ved oppfølgings- og endringsarbeid. Ruskontrakter lages mellom politi og ungdom/familie og er enten basert på straffesak, eller som frivillig middel å takle ungdommens rusbruk. Siden 2012 har i overkant av 10 unge årlig vært på kontrakt, en høy andel går gjennom uten brudd. Med ett unntak er sakene knyttet til cannabisbruk. Ungdommen debuterte i hovedsak i alderen 13-16, likt kartleggingens målgruppe. Ved at ungdommene snakker med ansatte i Utekontakten annenhver uke i inntil ett år får Utekontakten god innsikt i ungdoms forhold til rusbruk. 14

15 4.2 Funn arena. Her skisseres hva kartleggingen viser når det gjelder arenaer hvor ungdommene bruker rusmidler. Hvilke arenaer finnes i Tønsberg, hvilke tiltak finnes på arenaene og hvordan brukes de? Kartleggingsteamet legger her til grunn de samme informanter som for øvrig, mens informasjon fra politi og utekontakt blir sterkere vektlagt overfor fritidsarenaer med få voksne tilstede da disse tjenestene er de eneste som er systematisk til stede her Familie/privat Ungdoms viktigste påvirkningskilder er deres nære familie og venner. For vår målgruppe er hjemmet, den private sfære, en av de viktigste arenaene hvor unge blir introdusert for, debuterer med og bruker rusmidler. Det skjer enten hjemme hos en selv, eller hjemme hos venner. Ungdom forteller om hjemme-alene-fester som debutarena for rusbruk. Noen ungdommer flytter også tidlig ut eller kjenner noen som bor alene, slik at de har et sted å gå hvor de voksne ikke er. Flere informanter forteller om dette. Fagfolk fra ulike etater trekker fram at populære og resurssterke ungdom «får til» å ruse seg: «idrettsungdommene på 10. trinn på ungdomsskolen drar i gang festmiljø, de kombinerer dette med skole og prestasjoner ellers, men de legger press på andre». Ungdomsinformantene sier at foreldrene må «røske tak i» ungdommene, de kjenner også enkelte ungdom som ruser seg, hvor foreldre fornekter det selv etter at venner har sagt ifra. I tillegg forteller ungdommene at noen foreldre lar ungdom drikke alkohol hjemme og kjøper alkohol de kan ta med på fest. Foreldre som tar opp bekymringer med Utekontakten forteller ofte at de er usikre på hvor de skal henvende seg ved uro for egne barn eller deres jevnaldermiljø. Noen av ungdommene som er på frivillig ruskontrakt er kommet til Utekontakten etter at foreldre har oppdaget eller bekymrer seg for at deres barn ruser seg. Når en sammenligner tall for ruskontrakt gjennom flere år, har antall frivillige kontrakter økt tydelig Vestfold Kollektivtrafikk AS (VKT) Rutebilstasjonen kalles VKT og er treffsted for unge fra hele fylket, og ungdom som ikke finner innpass der de bor. Utekontakten gjennomførte en kartlegging av området i 2005 hvor unges egne tanker om bruk av området var sentralt, «Unge med hyppig tilhold her omtaler seg selv som VKT-gjengen. Ved rutebilstasjonen opplever de frihet fra de to sentrale oppdragerenhetene: hjem og skole.» (Howlid, 2005). VKT er det enkeltområdet de aller fleste informantene tydeligst kobler til rusbruk. Ungdommene kartleggingsteamet snakker med beskriver rutebilstasjonen i sentrum som en magnet. Her får man innpass, og tatt opp i gjengen. VKT er også et sted med lett tilgang til rusmidler, både alkohol og cannabis. Dette bekreftes i stor grad av informanter som barnevern, politi og vektere. Noen unge bruker mye tid her, ofte på jakt etter nettverk. Bruk og omsetning av alkohol, cannabis og annen narkotika foregår relativt åpenlyst. En ungdom som er mye ved VKT sa at rusbruk er en fellesnevner og tilbakevennende tema i samtaler dem imellom: «Når du hører noe ofte nok blir det vanlig». Ikke slik å forstå at alle ved VKT bruker rusmidlene, men de blir eksponert for det og tar det inn i livet sitt som en hverdagslig sak. Sosiallærere viser også til VKT som et samlingssted hvor for de som ikke bruker rusmidler. 15

16 Kartleggingsteamet opplever at en sentral grunn til å dra til VKT er deltakelse, fellesskap og inkludering. Er du utstøtt hjemme blir du inkludert her. Dette er Utekontaktens erfaring fra feltarbeid. En gang tjenesten kom til VKT og traff noen ungdommer som ikke var kjent, gikk feltarbeiderne bort og presenterte seg og spurte: «Er det greit om vi setter oss ned litt?» Svaret fra ungdommene var: «Så klart, her er det plass for alle». Mange av de som påtreffes her forteller Utekontakten at de er eller har vært i kontakt med hjelpeapparatet. I gruppesamtale med ungdommer kom det fram at ungdommene også trodde at Utekontakten visste hvem som solgte hasj til andre ungdommer. «du må jo vite hvem det er!» For ungdommen var det kjent hvem som solgte, de mente at andre ved VKT også visste. Utsagnet over kan tyde på at ungdom tror Utekontakten vet det de selv vet. Alle informanter: vektere, ungdom, barnevern, politi, skole, frivillige og fritidssektor, er samstemt i at VKT er en sentral arena for kontaktetablering. Unge får tak i rusmidler her. Det er ingen tiltak utover Utekontakten og politiet som retter blikket systematisk mot VKT. Utekontaktens tiltak her er observasjon og kartlegging av miljø, kontaktetablering og støttesamtaler på stedet, invitasjon til ytterligere oppfølging, eventuelt veiledning til andre hjelpetiltak som barnevern, helse- og psykiatritjenester eller NAV Fritid/«hengesteder» Kartleggingsteamet har delt «hengesteder» opp i sentrum og offentlige arenaer utenfor sentrum (skoler, idrettsarenaer og liknende). Med «hengested» menes steder ungdom kommer for å treffe jevnaldrende. Dette er uformelle arenaer som egner seg for ungdom. Ungdom kaller det ofte å henge, de kaller dem som henger ved VKT som VKT-ere. I sentrum treffer Utekontakten ungdom ved Haugar og Slottsfjellet, ved skateparken og i skoler/barnehager på ettermiddag/kveld. Arenaene er tilgjengelige og gir det privatliv ungdommene søker. Her finner Utekontakten rester av rusbruk: flasker, bokser, bonger, sprøyter og pillebrett. Ungdom som bruker disse arenaene er fra hele Vestfold, de bruker også åpne møtesteder i sentrum; UngInfo (Kommunen), Quasimodo (Domkirkens kafe), Fellesverket (Røde kors) og Don t tell Mama (Fri). Utenfor sentrum finns flere treffsteder. Disse er ulike og av stort omfang. Utekontakten er innom skolegårder og barnehager, tomme hus, idrettsanlegg og skogområder med både bålplasser og lavvoer. Messeområdet er godt besøkt, både av unge i organisert aktivitet og de som søker et sted å være. Messeområdet ligger inntil både Byskogen skole som er sentrumsungdomsskolen, og den største videregående skolen, Greveskogen vgs. Ved gangveier i skogen, ganske tett innpå skolene finner Utekontakten spor etter rusbruk, naturlig nok mest i sommerhalvåret. Barnevern, politiet og utekontakt kontaktes av foreldre som er bekymret for unges rusbruk. Det er i hovedsak cannabis som er bekymringen når det kommer til rus, men også bruk av alkohol og hærverk blir tatt opp. I slike tilfeller blir også steder beskrevet, som et tomt hus her eller en barnehage der. En idrettsleder Utekontakten snakker med på en feltrunde forteller om ungdom fra års alder som kommer til idrettsplassen 16

17 når aktiviteten der slutter, de drikker, røyker og kan virke litt skumle på andre barn og unge, og foreldre blir bekymret for miljø og forsøpling. Kommunale fritidsklubber ligger i bo-områdene rundt sentrum, på Eik, Sem og Tolvsrød. De benyttes av unge fra år. Slike organiserte aktiviteter er forebyggende og en viktig arena for tilhørighet og deltakelse. Fritidsklubbene gir unge en arena, og de gir kommunen en kontaktflate inn mot uorganisert og risikoutsatte unge Skole Ungdata rapporterer hyppigere ureglementert fravær (skulk) blant ungdom som har brukt rusmidler. Skoleskulkere finner hverandre i gangene på skolen og på skolevei. Noen unge er ensomme på skolen. De møter, men deltar i liten grad sosialt eller faglig. Dette er en gruppe som sosiallæreren mente lett vil gå under radaren. Som en ungdomsinformant sa: «Når du er vant til å ikke bli sett, er det lett å skjule seg». «Se etter han som står midt i gruppa i storefri mandag, han har noe spennende å fortelle» Ungdomsinformantene sier at lærere ikke forventer rusbruk hos ungdom i ungdomsskolen og ikke har nok kunnskap om rusmidler og rusbruk. Ungdom vil både skryte av helgens fest, og de vil ikke bli sett av læreren. En ungdom sier: «Se etter han som står midt i gruppa i storefri mandag, han har noe spennende å fortelle». Videre forteller ungdomsinformantene at røykereglene gjør det vanskelig for skolens ansatte å ha oversikt over disse miljøene. Røyking i skoletiden er dermed skjult. Holdes dette opp mot at mange av de som røyker sigaretter har brukt cannabis er dette miljøer skolene kan ha bedre oversikt over. Ungdomsinformantene trekker fram mobbing som sentral variabel som gjelder nesten alle som får et omfattende rusbruk, dette kan peke ut en retning for tiltak. Slike forhold kan fanges opp i skole-familie-samarbeid. Actis-rapporten om rusbruk i skolen viser at rus oppdages på skolen, men bare i ca. halvparten av tilfellene tas det initiativ til samtale med eleven om rusbruk (Actis, 2017). En kan tenke at ansatte på skolene mistenker rus, er usikre og unnlater å ta dette opp med ungdommen eller foreldre, eller melde til barnevernet. Det er derfor avgjørende at den enkelte skole har gode kunnskaper og rutiner for tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid knyttet til blant annet bekymring for ungdom og bruk av rusmidler. Det er samstemthet blant ungdom, fagfolk og funn fra Ungdata om at det ikke finnes enkelte «problemskoler» i Tønsberg. Kommunens ungdomsskoler har en forholdsvis lik elevsammensetning, både i forhold til kjønn og sosioøkonomiske forhold. Problemer med ungdom og rus vil oppstå fra tid til annen på de ulike skolene Hvilke tiltak har kommunen ved ulike arenaer Utekontakten er jevnlig ved VKT, med kartlegging, kontaktetablering og oppfølging. Her møter Utekontakten vektere. Vekterne er ikke et rusforebyggende tiltak, de er en servicetjeneste for Farmandstredet. De gjør sine oppgaver uten å kontakte unge med 17

18 mindre de er mye til stede eller gjør uønskede ting. De ser daglig unge som er ruset, men ikke nødvendigvis de samme ungdommene hver dag. Politiet er også ved VKT, men er sjeldnere og mer orientert mot ordensproblemer enn sosiale problemer. Politiet har forebyggende seksjon og forebyggende kontakter ved alle operative team. I sentrum er flere aktiviteter lagt opp ved skateanlegget. I boligområdene generer klatreparker og liknende ved skoler aktivitet fra en større del av befolkningen. De stedene Utekontakten treffer ungdom i risiko er som regel offentlig tilgjengelige steder som VKT, sentrumsbarnehager, Haugar og Messe-området utenfor sentrum. I sentrum er det flere åpne tilbud, som UngInfo, Fellesverket, Quasimodo og Fri. Her har ungdom som bruker sentrum som fritidsarena åpne møteplasser med voksne som kan veilede videre i hjelpesystemet der det trengs. I alle boområdene er det rusfrie fritidsklubber for ungdom. Klubbene som drives av Tønsberg kommune har alle ledere med sosialfaglig utdanning og er gode faglige tiltak. De brukes også som «kulturhus» for barn og ungdom gjennom utleie til klassefester og bursdager. Kommunen har også kommunalt eide idrettsanlegg hvor mange frivillige ledere møter ungdom. Det har vært natteravn i Tønsberg, dette er ikke operativt nå Helsestasjonen er et tilbud for barn og unge i alderen 0 20 år. Oppgaver den er satt til å løse er å forebygge sykdom og skade og jobbe for å fremme psykisk og fysisk helse, samt fremme gode sosiale forhold. Alle ungdoms- og videregående skoler i Tønsberg har helsesøstre i varierende stillingsprosenter. Helsestasjonen for ungdom er åpen en ettermiddag i uken, her er det i tillegg til helsesøstre også lege og psykologer. Helsestasjonen har DU-kurs (kurs i mestring av depresjon) rettet inn mot ungdommer, og oppfølgingssamtaler med ungdom med ulike utfordringer/ behov, herunder rusbruk. Ungdomsskolene har godt etablert familiesamarbeid og jobber også med nettverk mellom foreldre. Tilgang på sosiallærere og helsetjenester i skolen gir ungdom i vår målgruppe tilgang til hjelpetjenester på en tilnærmet daglig basis. Ungdomsgruppene forteller at de ved bekymring først og fremst henvender seg til sosiallærer og kontaktlærer. Deretter kommer helsesøster og utekontakt. Skolene samarbeider med Lions i sitt rusforebyggende arbeid og bruker programmet «Mitt valg» (Lions, 2018). Programmet har fokus på et styrket klassemiljø og redusert rusbruk og startes med en overnattingstur til Hudøy for alle 8. klasser. Programmet følges gjennom hele ungdomsskolen, og er en arena for forebyggende arbeid. Alle lærere er involvert i en form for rusmiddelforebyggende arbeid i skolen. Dette er integrert i ulike fagplaner, men blant lærere er det ulik kompetanse. Kompetansen er gjerne tilegnet gjennom interesse og/eller erfaring, og ikke gjennom lærerutdanningen eller en plan ved den enkelte skole. Fra 2018 er skolevegringsteamet styrket med LOS-funksjon som kan reise hjem til familier og følge opp unge som ikke møter på skole. Tjenesten er lagt til ungdomskontoret. Slottsfjellfestivalen er en arena Utekontakten har hatt fokus på. De første årene arbeidet Utekontakten i og rundt festivalområdet. Konklusjoner da var at dette var en god arena, bredt sammensatt aldersmessig og ikke preget av mye rusbruk verken blant de over eller under 18 år. Grunnen til at Utekontakten ikke er fast ved Slottsfjell etter dette, er at det har ikke vært så tydelig påkrevd, ung-til-ung-arbeid ble avviklet og at festivalen er midt i 18

19 juli med ferieavvikling for en tjeneste uten faste vikarer. Ungdomskontoret hadde deretter flere år aktiviteter i sentrum før, under og etter festivalen. Signaler kommunen har fått nå tilsier mer rusbruk ved og rundt festivalen. Slottsfjellfestivalen innfører 18-årsgrense fra 2018, der personer under 18 år kun kan delta på festivalen hvis de er med en edru person over 25 år. 4.3 Funn tverrfaglig samarbeid Alle ungdomsskolene har tverrfaglig team som kan benyttes til å ta opp bekymringer knyttet til enkeltungdommer. I de tverrfaglige teamene sitter representanter for skolen, helsesøster, PPT og barnevernet. Teamene kan kontaktes av ungdommen selv og deres foreldre. Saker kan drøftes uten navn, eller med navn etter samtykke fra dem det gjelder. Sosiallærer savner informasjonsflyt mellom skole, utekontakt, barnevern og ungdomsetterforsker om miljø og enkeltungdom og at ungdomskontoret deltar ved skoleturer/klasseturer. For skolen er første kontakt rettet mot foreldre ved å bygge relasjon og skape tillitt. Overfor mobbing, vold og skulk finnes det rutiner, slike rutiner burde eksistere for rusmistanke, og innebære forpliktende familiesamarbeid. Skolen etterspør arenaer de kan drøfte sine bekymringer på. Det er tverrfaglige team på alle ungdomskoler hvor dette ligger i mandatet. På avsluttende konsultasjon kom det fram ønske om at disse teamene burde endres ved at flere instanser, for eksempel Utekontakten burde delta. Videre at for eksempel politiet kunne være med i perioder. Dette kan bety en dreining fra et klart individfokus til også å favne miljøfokus. Barnevernet er avhengig av at det kommer en bekymringsmelding før det åpnes undersøkelse. Barnevernets har ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg, samt å bidra til trygge oppvekstsvilkår. Ved rusbruk kan det settes inn tiltak som MST, institusjonsbehandling og samarbeid med politiet og Utekontakten. Politiet etterforsker saker der ungdom har brukt eller vært i besittelse av rusmidler. Politiets påtaleenhet kan bestemme at ungdommer skal få tilbud om ruskontrakt. Utekontakten jobber direkte med ungdommene med hensyn til urinprøvekontroller og oppfølgingssamtaler. Politi og Utekontakt har jevnlige samarbeidsmøter. Helsesøster har fra 30 % til 50 % stilling ved hver av de kommunale ungdomsskolene. Ut over dette er helsestasjon for ungdom (HFU) åpent tirsdager kl. 14:30 til 17:00 og lavterskeltilbudet Villa Adler for barn og unge 0-20 år og deres familier har variert tilbud gjennom uka. Skolehelsetjenesten sitter i tverrfaglige team ved alle skoler. Ved de to videregående skolene har elevtjenesten både rådgivere og miljøarbeidere, i tillegg til faste samarbeidsfora med eksterne fagmiljø. Skolehelsetjenesten er fast ved de videregående skolene. Utekontakten har en fast kontaktperson overfor hver enkelt skole. Ungdommene har i prinsipp mulighet for å snakke med helsesøster eller sosialarbeider nesten hver dag, men helsesøster har pålagte oppgaver som begrenser tilgjengelighet. Folkehelsearbeidet vil berøres av Regjeringens plan for at alle kommuner innen 2027 har økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette inkluderer også 19

20 rusforebyggende arbeid (Regjeringen, 2017). KPMG reviderte kommunens rusarbeid i forkant av forrige Ruspolitisk handlingsplan, og konkluderte da med: «Dårlig struktur og oppfølging av rusarbeid i planarbeidet». (KPMG 2010). Her var ikke Utekontakten nevnt. Nytt planarbeid startes i forbindelse med kommunesammenslåing med Re kommune. Inntil det gjelder Rusplan Tønsberg kommune har 2 definerte team som skal samarbeide knyttet til målgruppen i denne kartleggingen; tverrfaglige team ved ungdomskolene og SLT Tverrfaglig team Teamet oppnevnes av rektor på den enkelte ungdomsskole og består av ansatte fra skolen, ofte sosiallærer, samt PPT, helsesøster og representant fra barnevernet. Retningslinjene for tverrfaglige team sier at arbeidet i team bygger på følgende grunnlag: drøfte unge med etablerte eller påbegynte psykososiale vansker, skal være et lavterskeltilbud, skal drøfte videre oppfølging av skolen eller tiltak fra Virksomhet barn og unge, involvere eleven, foreldre, nettverk, lærere. dersom foreldre ikke deltar skal de ha gitt skriftlig samtykke til drøftingen saker kan drøftes anonymt dersom foreldre ikke gir samtykke Samordnede lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) Samordning av det lokale rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) ble etablert i Tønsberg kommune i 2013 i samarbeid med Nøtterøy kommune. Tønsberg kommune er i gang med en større gjennomgang av SLT-organiseringen. Organiseringen avhenger av samarbeid med Færder kommune og sammenslåingen av Tønsberg og Re kommuner i Satsingsområdene for SLT-arbeidet i 2018 er rusbruk, regelbrudd, vold og nettbevissthet, i tillegg til psykisk helse. Arbeidet skal vurderes i forhold til ungdataresultatene på hver enkelt skole. Foreldrene har her mulighet til å danne nettverk og kan lettere ta kontakt med hverandre for eksempel i forbindelse med å komme fram til felles oversikt, regler og grenser knyttet til ungdommene. Kommunen har mange tilbud, mange arenaer, men det framstår uoversiktlig. Kommunen må se hvordan dagens tiltak virker for ungdom og familier. Fagpersoner blir usikre på hvordan de tar opp uro og bekymring. 20