Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune. Rutinar for tildeling og oppfølging av drosjeløyve i Hordaland fylkeskommune

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Rutinar for tildeling og oppfølging av drosjeløyve i Hordaland fylkeskommune Audit & Advisory Januar 2011

2

3 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Metode Dokumentanalyse Intervju Verifiseringsprosessar Revisjonskriterium Innleiing Løyver og løyvemynde Kven som kan tildelast løyve Tildeling av løyve med og utan fortrinnsrett Krav til den som har fått løyve Rett og plikt til å drive persontransport Krav til løyvehavar sin vandel, alder og heildagsstilling og til dagleg leiar av selskap Andre moglege tilleggskrav som kan bli stilt i samband med drosjeløyve Drosjesentralar Vilkår for det einskilde løyvet Statistikk Dispensasjon Tilbakekalling av løyver Drosjereglement for Bergen køyreområde Tilslutning til drosjesentral Maksimal løyveandel for drosjesentralane på 60% Drosjesentralane si rapporteringsplikt Justering av løyvetalet Nyoppretta og ledige løyve Køyreplan/vaktliste Data Organisering av løyvemynda i Hordaland Fylkeskommune Retningsliner for tildeling og oppfølging av drosjeløyve Rutinar og praksis ved tildeling av drosjeløyve Kven får løyve? Utlysning av løyve Krav til løyvehavarar Sakshandsamingsrutinar ved tildeling av løyver Rutinar og praksis omkring oppfølging av drosjeløyve Talet på løyve Drosjesentralane sitt ansvar og oppfølginga av dette Oppfølging av løyvehavarane Spesielle utfordringar knytt til drosjeløyve utanfor Bergen køyredistrikt Sanksjonar Vurdering Retningsliner og rutinar... 21

4 5.2 Tildeling av drosjeløyve Oppfølging av drosjeløyve Forslag til tiltak Vedlegg 1: Rådmannen sine kommentarar Vedlegg 2: Oversikt over sentrale dokument og litteratur... 26

5 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn Deloitte har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet , saknr. 34/10, gjennomført forvaltningsrevisjon av rutinar i samband med tildeling og oppfølging av drosjeløyve i Hordaland fylkeskommune. Oppdraget er utført i samsvar til gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 1.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å kartlegge og vurdere dei rutinar Hordaland fylkeskommune har for tildeling og oppfølging av drosjeløyve. Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. Har Hordaland fylkeskommune utarbeidd retningsliner for tildeling og oppfølging av drosjeløyve? 2. I kva grad har Hordaland fylkeskommune rutinar og praksis som sikrar at regelverk og eventuelle eigne retningsliner og målsettingar blir følgt ved tildeling av drosjeløyve? 3. I kva grad har Hordaland fylkeskommune rutinar og praksis som sikrar at tildelte drosjeløyve blir følgt opp i tilstrekkeleg grad? 4

6 2. Metode 2.1 Dokumentanalyse Dokument i form av mellom anna lover og anna regelverk, reglement, statistikk og anna relevant informasjon frå fylkeskommunen, er samla inn og gjennomgått. Informasjonen er brukt som bakgrunnsdata, revisjonskriterium og faktagrunnlag. 2.2 Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med seksjonsleiar i Samferdselsavdelinga i Hordaland Fylkeskommune. Det vart dessutan gjennomført eit møte med Samferdselsavdelinga der sakshandsamingssystemet blei gjennomgått. Etter intervju og møte er det også stilt tilleggsspørsmål per e-post til Samferdselsavdelinga. 2.3 Verifiseringsprosessar Referat frå intervju er verifisert av intervjuobjektet og informasjon frå det verifiserte intervjureferatet er nytta i rapporten. Notat frå møte med Samferdselsavdelinga er også verifisert og nytta i rapporten. Rapportutkast med revisjonskriterium og datadel er sendt til fylkesrådmannen for verifisering. Høyringsutkast til rapport er sendt til fylkesrådmannen for uttale. Fylkesrådmannen sin uttale vil bli vedlagt den endelege rapporten. 5

7 3. Revisjonskriterium 3.1 Innleiing Innsamla data er vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lovar, regelverk og andre relevante fylkeskommunale vedtak og retningsliner. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon, RSK Løyver og løyvemynde Eit drosjeløyve er ei godkjenning på at ein oppfyller krav til å drive drosjeverksemd. Eit løyve gir tilgang til marknaden. Når det gjeld tildeling av Iøyve framgår følgjande av 4 i Yrkestransportlova 1 : (1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass. Vidare går det fram av 9 i same lov: (1) Den som mot vederlag vil drive persontransport utanfor rute med motorvogn registrert for inntil 9 personar, må i tillegg til løyve etter 4 ha særskilt drosjeløyve. Det kan og tildelast reserveløyve til innehavarar av ordinert drosjeløyve. Dette går fram av Yrkestransportforskrifta 2 49 der det står at: Løyve for reservedrosje kan, innenfor det løyvetall løyvemyndigheten fastsetter, tildeles innehaver av ordinært drosjeløyve i løyvedistriktet. Eit løyve gjeld for transport med ei motorvogn. 3 Av 12 i Yrkestransportlova går det fram at drosjeløyve vert tildelt av fylkeskommunen. Søknad om løyve må derfor sendast til den fylkeskommunen der verksemda høyrer heime. 3.3 Kven som kan tildelast løyve Eit selskap eller annan juridisk person kan tildelast løyve på vilkår som vert nærare fastsett av departementet, jf. 25 i Yrkestransportlova. Når det gjeld krav til den som kan tildelast Iøyve står det følgjande i 4 i Yrkestransportlova: (2) Løyve kan tildelast den som har 1 LOV nr 45: Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (Yrkestransportlova) 2 FOR nr 401: Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (Yrkestransportforskriften) 3 FOR nr 401: Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (Yrkestransportforskriften) 13 6

8 a) god vandel, b) tilfredsstillande økonomisk evne og c) tilstrekkeleg fagleg kompetanse. I Yrkestransportforskrifta 4 går det fram at løyve kan tildelast etter a)-c) ovanfor om ikkje særlege grunner taler mot det. Kravet til vandel er nærare omtala i 6 i Yrkestransportforskrifta: Søknad om løyve skal vedlegges politiattest jf. 10. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder og den skal makuleres etter at klagefristen på løyvetildelingen har gått ut. Kravet til vandel anses ikke å være oppfylt dersom søkeren a. Er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, eller b. Er ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område, eller c. Er ilagt straff for alvorlige, gjentatte overtredelser av gjeldende bestemmelser om førernes kjøre- og hviletid, nyttekjøretøyets vekt og dimensjoner, trafikksikkerhet og kjøretøyets sikkerhet og lønns- og arbeidsvilkår innen transportyrket. Kravet til økonomi er også nærare omtalt i Yrkestransportforskrifta 7: Søkeren må ved søknad om ett løyve fremlegge en garantierklæring frå bank eller forsikringsselskap på en kroneverdi tilsvarende Euro. For løyve utover dette gjelder en kroneverdi tilsvarende Euro for hvert løyve. Euroens verdi i kroner fastsettes for en periode på fem år i samsvar med retningslinjer i Rdir 98/76/EF artikkel 1. Vidare står det same stad at: Økonomikravet anses likevel ikke oppfylt dersom søkeren har vesentlige forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser som er under konkursbehandling. Søknaden skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift m.v. frå kommunekasserer og skattefogd og bekreftelse frå konkursregisteret. Når det gjeld faglege kvalifikasjonar står det i Yrkestransportforskrifta 8 at: Søkeren anses å være faglig kvalifisert dersom vedkommende enten kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen frå en av departementet godkjent teoretisk opplæring eller innehar løyve for den løyvetypen det søkes om. 3.4 Tildeling av løyve med og utan fortrinnsrett Yrkestransportforskriftas omtalar korleis tildeling av løyve skal gjerast. I 43 går det bl.a. fram at dersom ikkje særlige grunnar taler mot det har ( ) søker med minst to års ansiennitet som full tids drosjesjåfører i løyvedistriktet fortrinnsrett til løyve som blir ledig ved at en løyvehavar dør eller opphører med virksomheten. (2) Ansiennitet som full tids drosjefører regnes kun hvis drosjeyrket er utøvd som vedkommendes hovederverv. (3) Er det flere søkere som oppfyller dette krav, gis den søker som har lengst ansiennitet fortrinn. Fortrinnsretten gjelder bare for tildeling av ett løyve. I 44 i Yrkestransportforskrifta står det om tildeling av løyve utan fortrinnsrett at fylkeskommunen etter eige skjønn avgjer kven som skal tildelast løyve i dei tilfella det ikkje er søkjarar som har fortrinnsrett etter 43. Av 44 går det også fram at det kan gjevast løyve til innehavar av drosjeløyve, til selskap eller til annan juridisk person. 7

9 3.5 Krav til den som har fått løyve Rett og plikt til å drive persontransport I Yrkestransportforskrifta 1 står det at drosjeløyve gir løyvehavar rett og plikt til å drive persontransport utanfor rute: ( ) drosjeløyve, herunder reservedrosjeløyve, løyve som gir innehavaren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for høyst 16 sitteplasser i tillegg til førersete. I same forskrift 51 står det om Opphør av virksomhet at: Løyvehaver må ikke uten samtykke frå løyvemyndigheten trekke drosjen ut av kjøring uten at det foreligger tvingende grunn for dette. Dersom løyvehaver i mer enn en måned ikke vil være i stand til å opprettholde virksomheten, skal melding straks sendes til løyvemyndigheten ( ). I Yrkestransportforskrifta 46 står det om drosjesentralane si rolle i forhold til køyreplanar: (6) I den utstrekning det trengs for å sikre en effektiv drosjetjeneste, kan styret i drosjesentralen fastsette en bindende detaljert kjøreplan som angir det tidsrom den enkelte drosje skal gjøre tjeneste. Løyvemyndigheten kan gi pålegg om endring av slik kjøreplan. Vidare står det om reserveløyve i Yrkestransportforskrifta 49 : Er løyvehaveren tilslutta drosjesentral, bestemmer denne når reservedrosje skal nyttes ( ) Krav til løyvehavar sin vandel, alder og heildagsstilling og til dagleg leiar av selskap I Yrkestransportforskrifta 6 går det fram at (3) Politiattest skal forelegges løyvemyndigheten på nytt hvert 5. år ( ) På samferdselsdepartementet sine nettsider står det vidare: Vandelskravet må dokumenteres hvert femte år. Ny politiattest skal derfor oversendes løyvemyndigheten hvert femte år fra sist utstedte politiattest. Du vil få beskjed fra løyvemyndigheten i god tid før du må forelegge ny politiattest. 4 Det er og eit krav om at løyvehavar skal vere under 70 år jf Yrkestransportlova 9: (2) Løyve for drosjekøyring gjeven til fysisk person fell bort når innehavaren fyller 70 år. Av 45 i Yrkestransportforskrifta går det fram at den som vert tildelt drosjeløyve som hovudregel ikkje kan ha anna hovuderverv eller heildagsstilling. Løyvemynda kan når særlige grunner taler for det etter søknad gje samtykke til at drosjeyrket blir kombinert med anna hovuderverv eller heildagsstilling

10 I Yrkestransportforskrifta 10 går det fram at er søkjaren eit selskap eller en annen juridisk person må den til ein kvar tid daglege leiar fylle krava til vandel og faglege kvalifikasjonar. Om søkjaren er eit selskap må og den daglege leiaren fylle kravet til økonomi. 3.6 Andre moglege tilleggskrav som kan bli stilt i samband med drosjeløyve Drosjesentralar Løyvestyresmakta kan gje påbod om at det skal skipast drosjesentralar og korleis dei skal drivast. Dette går fram av Yrkestransportlova 9, 3. ledd: Løyvestyresmakta kan gje påbod om at det skal skipast drosjesentralar og om korleis dei skal drivast, om plikt til å betale innskot og avgift til sentralen og om at sentralen skal ha rett til å fastsetje køyreordninga og gje andre reglar for verksemda. Slike føresegner kan gjerast gjeldande både for løyvehavar og førar, og ha med pålegg om bruk av uniform.(...). Yrkestransportforskrifta 46 beskriver drosjesentralar nærare og det står mellom anna at: (1) Løyvemyndigheten kan i samråd med kommunale myndigheter bestemme om det skal være en eller flere drosjesentraler i et distrikt. (2) Løyvemyndigheten bestemmer om løyvehaver skal være tilsluttet godkjent drosjesentral, eller hvilket sted løyvehaveren skal ha stasjon. (3) Løyvehavere som i medhold av annet ledd skal være tilknytt drosjesentral, plikter å betale avgift til dekning av sentralens driftskostnader og innskudd til finansiering av de faste anlegg som er nødvendig for sentralens drift. Uttredende løyvehavere refunderes andel av sentralens kapital. Ny løyvehaver kan pålegges tilsvarende innskudd. (4) Regler om drosjesentralens organisasjon og virksomhet fastsettes i vedtekter som skal godkjennes av løyvemyndigheten. ( ) (7) Løyvemyndigheten kan fastsette nærmere regler for drosjevirksomheten i løyvedistriktet. Slike regler kan i detalj foreskrive hvordan virksomheten skal utøves, herunder løyvehaver og drosjeførers plikter overfor publikum, drosjesentral mv Vilkår for det einskilde løyvet Løyvestyresmakta kan etter Yrkestransportlova 11 setje vilkår for det einskilde løyvet. I Yrkestransportforskrifta 5 går det fram at vilkår kan bli endra eller supplert i løyveperioden Statistikk Løyvehavaren skal gje dei økonomiske og statistiske opplysningar som Samferdselsdepartementet eller fylkeskommunen bestemmer og på den måten som desse ber om dette jf 21 i Yrkestransportforskrifta. I Yrkestransportforskrifta står det vidare i 50 at: Løyvemynda har rett til å innhente opplysninger og pålegge drosjesentral og de enkelte løyvehaver å føre de oppgaver som trengs slik at en kan se om antallet drosjer dekker behovet. 9

11 3.7 Dispensasjon I Yrkestransportforskrifta står det om dispensasjon i 23: Løyvemyndigheten kan når transportmessige hensyn tilsier det gjøre unntak fra krav om løyve i det enkelte tilfelle for avgrenset transport som utføres etter avtale med annen løyvehaver og innen rammen av dette løyvet. Slikt unntak gjelder bare når transporten skal utføres med personbil, jf. forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) 2-2 nr. 2 a) og gis for inntil ett år om gangen. Det kan stilles vilkår for slikt unntak. Det kan også gjevast unntak frå regelen om at tildelt drosjeløyve bortfaller ved fylte 70 år jf 52 i Yrkestransportforskrifta (andre ledd): Løyvemyndighetene kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen ( ), hvis det ikke er kvalifiserte søkere til ledig løyve og det er påkrevd for å opprettholde en nødvendig drosjetjeneste. 3.8 Tilbakekalling av løyver Av 29 i Yrkestransportlova går det fram at løyvestyresmakta kan kalle tilbake løyve når løyvehavaren ikkje fyller dei krava som er sette i forskrifter og vilkår, eller ikkje rettar seg etter forskrifter og vilkår som gjeld for å drive verksemda. 3.9 Drosjereglement for Bergen køyreområde Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit eige drosjereglement for Bergen køyreområde. Dette gjeld for kommunane Bergen, Askøy, Fjell og Sund. Det er ikkje utarbeidd reglement for andre køyreområde i Hordaland Tilslutning til drosjesentral Av punkt 3 i reglementet går det fram at alle løyvehavarar i Bergen køyreområde har rett og plikt til å vere tilslutta drosjesentral godkjent av fylkeskommunen. Det må ligge føre skriftleg avtale mellom løyvehavar og sentral som regulerer partane sine rettar og plikter (formidlingsavtale). Det går vidare fram at drosjesentralane har plikt til å oversende kopi av formidlingsavtale med løyvehavar til fylkeskommunen innan 14 dagar etter at avtalen er inngått. Av punkt 6 i reglementet går det dessutan fram at løyve ikkje vil gjelda før fylkeskommunen har fått stadfesting frå drosjesentral om at løyvehavar har inngått formidlingsavtale med sentralen Maksimal løyveandel for drosjesentralane på 60% Ein drosjesentral kan ikkje ha tilknytt meir enn 60 % av dei totale løyva i Bergen køyreområde jf. punkt 4 i drosjereglementet. Kjem ein sentral over 60% av dei totale løyva, kan den ikkje knytte til seg nye løyve eller ta overgang frå andre sentralar før løyveandelen kjem under 60%. Fylkesutvalet i Hordaland fatta 18. november 2009 vedtak om at reduksjon til maksimalt 60% av det samla løyvetalet, skal skje over 2 år fram til , hovudsakleg gjennom auke i dei 10

12 samla løyva. Det samla talet på løyve blei i same vedtak auka med 30 i 2010 og 20 i 2011 til totalt Drosjesentralane si rapporteringsplikt Drosjesentralane si rapporteringsplikt er nærare omtala i reglementet: Drosjesentralane pliktar innan 1. september kvart år å uoppfordra sende inn følgjande statistikk til fylkeskommunen: Informasjon om totalt tal køyreoppdrag, fordelt på type køyring for veke Informasjon om disposisjon av drosjebilparken for veke Informasjon om årleg omsetning. Drosjesentralane pliktar også etter krav frå fylkeskommunen å oversende annan relevant statistikk som fylkeskommunen måtte ha behov for, jf. yrkestransportforskrifta 21. Ved brot på denne plikta kan fylkeskommunen fatte vedtak om at sentralen ikkje skal ha høve til å inngå formidlingsavtale med fleire løyvehavarar Justering av løyvetalet Av reglementet går det fram at fylkeskommunen ein gong per år vil vurdere justering av løyvetalet. Eventuell justering av løyvetalet vil i hovudsak vere basert på ei vurdering av behovet for drosjetenester i køyreområdet basert på følgjande statistikk: Endringar i folketalet i Bergensregionen. Endringar i talet arbeidsplassar i Bergensregionen. Annan relevant informasjon som løyvestyresmaktene måtte sitte inne med, til dømes vurderingar og statistikkmateriale frå drosjesentralane Nyoppretta og ledige løyve Både nyoppretta løyve og løyve som blir ledige fordi løyvehavaren legg ned verksemda eller døyr, vert kunngjort ledige i lokalpressa. Av reglementet går det vidare fram at tildeling av både nyoppretta og ledige løyve skjer i samsvar med Yrkestransportforskrifta 43 eller 44. Ledige løyve vil verte kunngjort to gonger i året, i mars og oktober månad, medan tildeling skjer ein gong per månad. Både nyoppretta løyve og ledige løyve skal tildelast etter søkjarane sin ansiennitet. Løyvehavarar kan endra tilknyting til drosjesentral. Når det gjeld tildeling av løyve går det fram av reglementet at det vil vere ei søkjarliste for nye søkjarar og ei liste over overgangssøkjarar, begge rangert etter ansiennitet. Når det skal takast inn nye løyvehavarar i ein sentral vil den med høgst ansiennitet ha førsteretten uavhengig om det er overgangssøkjar eller søkjar til nytt løyve. Av reglementet går det og fram at fylkeskommunen vil krevje utskrift frå arbeidstakarregisteret når det vert søkt om drosjeløyve Køyreplan/vaktliste Løyvehavarar i Bergen køyreområde er pålagt å innrette seg etter fastlagt køyreplan/vaktliste utarbeidd av drosjesentralen jf. punkt 9 i drosjereglementet. Denne køyreplanen skal 5 Saksnr. 279/09 i Fylkesutvalet 11

13 godkjennast av fylkeskommunen. Løyvehavar med reserveløyve er pålagt å la dette gå inn i køyreplanen/vaktliste når det vert vurdert som nødvendig. Drosjesentralane pliktar å i verksette nødvendige tiltak for å sikre at det er tilstrekkeleg med bilar i drift i forhold til etterspurnaden i marknaden. Av reglementet går det fram at fylkeskommunen ved misleghald av driveplikta, kan tilbakekalle drosjeløyve. 12

14 4. Data 4.1 Organisering av løyvemynda i Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelinga har ein tilsett i fulltidsstilling og to tilsette i 60 % - stillingar som arbeider med forvaltning av løyve. Forvaltninga inkluderer både gods-, turvogn og drosjeløyve. Dei tilsette har i følgje seksjonsleiar for Forvaltningsseksjonen i Samferdselsavdelinga, arbeidd med dette området i fleire år og har god kompetanse på feltet. Seksjonsleiar fortel at det innan løyveforvaltninga stort sett er kort sakshandsamingstid og at arbeidet til tider er hektisk. Seksjonsleiar meiner at drosjeverksemda i Hordaland Fylkeskommune generelt fungerer godt, og at det er få klager frå kommunane eller andre instansar. 4.2 Retningsliner for tildeling og oppfølging av drosjeløyve Seksjonsleiar ved Samferdselsavdelinga fortel at fylkeskommunen ikkje har utarbeidd skriftlege rutinar for arbeidet med tildeling og oppfølging av drosjeløyve. Han fortel at grunnlaget for løyveforvaltninga i hovudsak er yrkestransportlova med tilhøyrande forskrifter. Revisjonen får opplyst at Samferdselsavdelinga si målsetjing for løyveforvaltninga er å etterleve regelverket og å leggje til rette for eit marknadstilpassa drosjetilbod i alle deler av fylket. Reglementet som er utarbeidd for Bergen køyredistrikt inneheld ikkje noko punkt om korleis fylkeskommunen eventuelt skal følgje opp dei enkelte drosjeløyva. Det finst ikkje noko tilsvarande reglement for kommunar eller køyreområde utanfor Bergen køyredistrikt. 4.3 Rutinar og praksis ved tildeling av drosjeløyve Sjølv om Samferdselsavdelinga ikkje har skrivne rutinar for arbeidet med tildeling og oppfølging av drosjeløyve, er det likevel etablert rutinar og praksis for arbeidet. Det er dessutan utvikla eit sakshandsamingssystem som vert nytta i løyveforvaltninga Kven får løyve? I intervju blir det opplyst at drosjeløyve i utgangspunktet blir gitt til enkeltpersonar. Det betyr at eit løyve gjeld ein bil, og personar som blir tildelt løyve må registrera drosjeverksemda som eige føretak. Det blir opplyst at drosjeløyve i særskilte tilfelle kan tildelast selskap etter politisk avgjerd. I samband med verifikasjon av rapporten vart det opplyst at Taxi 1 AS har fått tildelt 68 løyve til selskapet. I ein periode kunne også løyvehavarar i Norges Taxi få tildelt ekstra løyve då det ikkje var nok søkjarar i forhold til den løyveporteføljen som selskapet hadde. Nokre få løyvehavarar i Norges Taxi kan derfor ha inntil to hovudløyve og to reserveløyve. 13

15 4.3.2 Utlysning av løyve Revisjonen får opplyst at Samferdselsavdelinga lyser ut drosjeløyve to gonger i året for Bergen køyreområde, medan det i kommunar utanfor regionen blir utlyst løyve når dei blir ledige. Samferdselsavdelinga utlyser drosjeløyve gjennom aviser og eigne nettsider. I utlysninga av drosjeløyve viser Samferdselsavdelinga til søknadsskjema som finst på avdelinga si nettside. I søknadsskjemaet er vilkår og krav til dokumentasjon som må leggast ved presisert. Seksjonsleiar meiner at søkjarane generelt ser ut til å vere godt informerte om dei krava som gjeld for å kunne bli tildelt løyve. Seksjonsleiar peiker på at det for enkelte søkjarar, spesielt søkjarar med utanlandsk opphav, kan være vanskeleg å sette seg inn i regelverket, vilkåra og kva dokumentasjon som må skaffast. Det er derfor svært vanleg at søkjarar møter opp personlig på Samferdselsavdelinga, med ønske om oppklaringar omkring eigen søknadsprosess. Det blir opplyst at det kan være krevjande å få desse søkjarane til å forstå kva krava er, og at dette til tider kan oppta mykje av saksbehandlarane si tid. Seksjonsleiar fortel at erfaring har vist at det kan være vanskelig å formidle informasjon skriftleg på grunn av språklege utfordringar. Tilsette i løyveforvaltninga prioriterer derfor å bruke tid på å snakke med søkjarane Krav til løyvehavarar Av Hordaland fylkeskommune sine nettsider går det fram at det fins eit sett med søknadsskjema for drosjeløyve knytt til Bergen køyreområde og eit sett med søknadsskjema knytt til andre køyreområde i fylket. Det er ulike skjema for hovudløyve og reserveløyve. I skjema knytt til hovudløyve går det fram kva dokumentasjon søkjarane må legge ved søknaden. Frå Samferdselsavdelinga får revisjonen opplyst at alle vedlegga må vere på plass før løyve blir tildelt. Dette gjeld: Utskrift frå arbeidstakarregisteret Attest frå kommunekasserar/kemnar (Skjema RF-1244 B) Attest frå skattefut/fylkesskattekontor (moms)* (Skjema RF-1244 B) Kopi av lønns- og trekkoppgåver for den perioden det blir kravd ansiennitet for Attest frå Konkursregisteret i Brønnøysund Politiattest Tilsagn om bankgaranti Det går vidare fram at attestane ikkje må vera eldre enn 3 månader. Også når det gjeld reserveløyve er det i hovudsak stilt dei same krava til dokumentasjon som skal vedleggast søknaden. 6 Her vert det også stilt krav om: Hordaland: Kopi frå føretaksregisteret i Brønnøysund Bergen køyredistrikt: utskrift av arbeidstakarregisteret og utskrift av enhetsregisteret i Brønnøysund 6 Utskrift frå arbeidstakarregisteret, attest frå kommunekasserar/kemnar (skatt, skattetrekksmidlar og arbeidsgjevaravgift), Attest frå skattefut/fylkesskattekontor og attest frå Konkursregisteret i Brønnøysund (konkurs-/ gjeldsforhandlingar) 14

16 4.3.4 Sakshandsamingsrutinar ved tildeling av løyver Revisjonen får opplyst at tildeling av løyve blir gjort ein gong per månad etter søkjarliste og ansiennitet. Samferdselsavdelinga bruker sakshandsamingssystemet Transportløyveweb der det blant anna blir haka av når ulike dokument frå søkjarane er mottekne. Sakshandsamingssystemet som vert nytta er utvikla og eigd av Hordaland Fylkeskommune, men vert og brukt av alle dei andre fylkeskommunane i landet. Dato for motteke dokument (for eksempel motteken politiattest) blir registrert i sakshandsamingssystemet av saksbehandlar. Seksjonsleiar peiker på at all dokumentasjon søkjarane leverer til fylkeskommunen blir registrert i sakshandsamingssystemet. Revisjonen fekk opplyst at sakshandsamingssystemet sikrar at dokumentasjon av politiattest, økonomisk garantibevis og dokumentasjon på fagleg kompetanse frå søkjaren, er motteken før søknaden blir behandla. I sakshandsamingssystemet kan fylkeskommunen også innhente opplysningar frå Brønnøysundregisteret om adresseendringar og kunngjeringar, som til dømes opning av konkurs. Det er oppretta ei saksmappe pr. organisasjonsnummer (person), der all dokumentasjon knytt til organisasjonsnummeret blir oppbevart. Her blir også dokumentasjon knytt til søknad om løyve oppbevart. Politiattestar blir makulert eller returnert til søkjar etter behandling av søknad, om søkjar ønskjer dette. Samferdselsavdelinga opplyser at løyvehavar ikkje får ut løyvet utan at det er avlagt og bestått eksamen frå løyvekurs. Dette gjeld utan unntak i Bergen køyreområde. I distrikta hender det at det blir utstedt løyvedokument med avgrensa varigheit (til eksamen kan bli avlagt) slik at ikkje skuleskyss og andre kritiske transportar stoppar opp. I sakshandsamingssystemet er det ikkje mogleg å legge inn informasjon om tidsavgrensa løyve, eller å søke fram oversikter over kven som ikkje har levert eksamensbevis. Samferdselsavdelinga opplyser at slike saker har eit lite omfang (per november 2010 er det ein løyvehavar som har fått starta opp i ein kommune der det berre er eitt løyve) og at det derfor er enkelt å halda oversikt over dei sakene det gjeld. Opplysningar om kva frist som er gitt vert lagra i saksmappa til løyvehavar. Revisjonen får opplyst at saksmappa i desse sakene ikkje vert arkivert, men ligg hjå sakshandsamar til alt er i orden og permanent løyve er utskrive. Sakshandsamingssystemet gjer det mogleg å generere oversikt over nøkkelinformasjon som fylkeskommunen skal følgje opp. Det er likevel ikkje mogleg å legge inn varslingar i systemet som til dømes varsling om fristar. Saksbehandlar må sjekke dei ulike oversiktslistene for å få greie på status. Sakshandsamingssystemet reknar automatisk ut ansiennitet for den enkelte søkjar på bakgrunn av dokumentasjon frå søkjarane. Samferdselsavdelinga opererer med eigen klagefrist knytt til ansiennitetsberekninga, og tildeling skjer etter at denne fristen har gått ut og eventuelle klager er handsama. Seksjonsleiar peiker på at det i Bergen køyreområde som hovudregel er nok søkjarar med ansiennitet til å fylle ledige løyve, og at det derfor sjeldan har vore nødvendig å gjere vurderingar etter eige skjønn eller andre vilkår. I andre kommunar kan det førekomme at søkjarar ikkje har ansiennitet, men dersom dei oppfyller vilkåra som er sett i yrkestransportslova, vil dei i følgje Seksjonsleiar få tildelt løyve. I slike tilfelle er det som oftast berre éin søkjar, så det har ikkje vore nødvendig å vurdere kandidatar utan ansiennitet opp mot kvarandre. Ved tildeling av drosjeløve utanfor Bergen køyreområde, vil fylkeskommunen sende si innstilling til tildeling av løyve på høyring til kommunen. Dette er ikkje eit krav, men ein mangeårig fast praksis i Hordaland fylke. 15

17 Ved tildeling av drosjeløyvet blir løyvehavar skriftleg informert om det regelverket tildelinga av løyve er heimla i (Yrkestransportlova). Løyvehavar blir også informert om dei vilkåra som er knytt til løyvet. Dette er vanlegvis: Om løyvet gjeld liten eller stor bil (inntil 9 eller passasjerar) Krav om å vere tilknytt drosjesentral Kva løyvedistrikt løyvet gjeld for 4.4 Rutinar og praksis omkring oppfølging av drosjeløyve Talet på løyve Samferdselsavdelinga opplyser at det i samsvar med politisk vedtak, kvart år blir gjennomført ei evaluering av talet på løyve for Bergen køyreområde. Ei oversikt over fordelinga av løyve i Bergen køyreområde syner ein gradvis auke i talet på tildelte løyve og endring i marknadsdelar mellom dei ulike sentralane. Talet på løyve per desember 2010 var på 730. Av desse er 527 løyve ordinære, medan 169 var reserveløyve. 29 (4 %) av løyva var på dette tidspunktet ledige. Tabellen nedanfor gir oversikt over fordelinga av løyve per sentral i Bergen køyreområde. SENTRAL Ordinære i drift Reserve i drift Totalt Bergen Taxi Norgestaxi Bergen Taxi 1 Bryggen Taxi Tal løyve pr. 13.desember %vis del av 730 løyve Samferdselsavdelinga opplyser at av dei 29 ledige løyva er det 19 ikkje tildelte reserveløyve. Dette skuldast at det ikkje er søkjarar til reserveløyva. Vidare vert det opplyst at dei 10 ordinære løyva er tildelte, men per 13.desember 2010 ikkje tekne ut. Siste halvår 2010 har det vore ein nedgang frå 36 til 29 ledige løyve (eksklusiv dei 10 tildelte løyva som ikkje er tatt ut). I kommunar utanfor Bergen køyreområde kan Samferdselsavdelinga gjere vurderingar av talet på løyve med utgangspunkt i signal frå løyvehavarar, sentralen, kommunen, helseføretak eller andre instansar. Det er ingen faste reglar for kor ofte talet på løyve blir vurdert. Seksjonsleiar peiker på at kommunen alltid vil vere involvert i spørsmål om oppretting av drosjesentralar og/eller justering av talet på løyve, og at slike saker skal avgjerast politisk. I område utanfor Bergen køyreområde, varierer talet på løyve frå 2 28 løyve per køyreområde Drosjesentralane sitt ansvar og oppfølginga av dette Seksjonsleiar ved Samferdselsavdelinga opplyser at løyvehavar i kommunar der det er drosjesentralar, har plikt til å knytte seg til ein sentral. Drosjesentralane har plikt til å organisere vakt- / køyreordningar som oppfyller påbodet om 24 timars køyreplikt, og gje eit tilbod som dekkjer etterspørselen i marknaden. Samferdselsavdelinga opplyser at det finst drosjesentralar i dei fleste kommunane i fylket. Enkelte stader dekkjer ein sentral fleire kommunar eller deler av fleire kommunar. Dersom det berre er ein drosjesentral i den aktuelle kommunen der eit løyve skal lysast ut, vil Samferdselsavdelinga i utlysinga knytte løyvet til drosjesentralen. Løyveinnehavarar i kommunar utan drosjesentral, har i utgangspunkt vaktplikt heile døgnet. 16

18 Seksjonsleiar ved Samferdselsavdelinga forklarar at det i hovudsak er drosjesentralane som tar seg av oppfølginga av dei enkelte løyvehavarane. Dei lovmessige vilkåra (politiattest og økonomisk garantisum) vert følgt opp av Samferdselsavdelinga. Fylkeskommunen meiner at det prinsipielt er sentralane si plikt å syta for ei vaktordning som til ei kvar tid er tilpassa etterspurnaden i marknaden, mellom anna på grunn av at sentralane har fyrstehandskjennskap til transportbehovet. Det blir opplyst at fylkespolitikarane i 2009 vedtok at vaktlistesystemet skulle evaluerast. 7 Dette vart gjort i 2010, men det vart ikkje funne grunn til å gjera endringar i vaktlistesystemet. Kvar drosjesentral har eigne vedtekter som regulerer forholdet mellom sentralen og løyvehavarane som er knytt til sentralen. Drosjesentralane utformer vedtekter sjølv. Fylkeskommunen godkjenner vedtektene og gjennom desse vert og drifta godkjent. Fylkeskommunen har ikkje sett spesifikke minimumskrav til innhaldet i vedtektene for drosjesentralane. I følgje seksjonsleiar kan godkjenninga ofte vere ein lang prosess. Dei vanlegaste diskusjonstema i samband med godkjenning av vedtekter, er i følgje seksjonsleiar føremålet. Det blir peika på at drifta av sentralane skal vera non-profit, dvs. at den ikkje skal gje forteneste. Seksjonsleiar viser til yrkestransportforskrifta 46 og teksten i 3. avsnitt som seier at det skal betalast sentralavgift som dekker sentralen sine drifts- og kapitalkostnader, og ikkje meir enn det. I samband med verifikasjon av rapporten vart det opplyst at det frå ymse hald er stilt spørsmål ved om drifta i Norgestaxi er i samsvar med nemnde krav, ettersom selskapet er eit privateigd selskap med føremål å driva taxisentral. Samferdselsseksjonen er kjent med at det er levert inn klage til departementet vedrørande dette. Samferdselsseksjonen har ikkje inngått samarbeidsavtaler med sentralane, men seksjonsleiar meiner det er eit tett og godt samarbeid mellom Samferdselsavdelinga og drosjesentralane. Saker som vedkjem drift av løyve, blir tatt opp med den sentralen det gjeld. Dersom det til dømes kjem klagar på løyvehavar, blir dei handsama i Samferdselsavdelinga. I følgje seksjonsleiar avheng dette av at sentralane melder i frå, noko dei i følgje seksjonsleiar stort sett gjer. Drosjesentralane vil til dømes kunne varsle Samferdselsavdelinga om løyveinnehavarar som ikkje oppfyller vaktpliktene sine. Det vil då vere Samferdselsavdelinga si oppgåve å gje løyvehavar åtvaring. Dersom ikkje løyveinnehavar følgjer dette opp, kan konsekvensen i verste fall bli at løyvet vert trekt tilbake. I intervju får revisjonen opplyst at sentralane rapporterer til fylkeskommunen om at det kan vere vanskeleg å få løyvehavarar/sjåførar til å overhalde vaktplanen. Dette gjeld særleg tidleg om morgonen og nattekøyringa. Det kan føre til at det er for få bilar i desse periodane. Dette har truleg samanheng med at løyvehavarar som berre har ein bil, ikkje har tilsett sjåførar. Etter reglementet for Bergen køyreområde pliktar drosjesentralane å melde inn statistisk informasjon til Samferdselsavdelinga. Seksjonsleiar opplyser at dette dreier seg om aggregert informasjon for sentralen, og ikkje informasjon knytt til den enkelte løyvehavaren. Seksjonsleiar fortel at det er vanskeleg å få inn statistikken, og at den ofte viser seg å vere mangelfull i forhold til det fylkeskommunen har bedt om. Dette meiner han heilt klart er eit område med potensial for forbetring. Seksjonsleiar viser også til at løyvehavar er rapporteringspliktig etter Yrkestransportforskrifta 21. Dokumentet Evaluering av drosjeverksemda i Bergen køyreområde 2010 blir mellom anna utarbeidd på bakgrunn av statistikk frå drosjesentralane. Av evalueringa går det fram at det i Saksnr. 279/09 i Fylkesutvalet (18. november 2009) 17

19 berre var ein sentral som leverte fullgod statistikk. I følgje fylkeskommunen grunngjev ein av sentralane dette med at levering av statistikk kom opp i samband med skifte av taksametersystem. Ein annan sentral hevdar at dei ikkje har eit taksametersystem som kan gje slike opplysningar som det vert bedt om og at alternativet er manuelle registreringar som er svært ressurskrevjande. Ein av sentralane har ikkje gjeve tilbakemelding, og fylkeskommunen meiner det kan stillast spørsmål ved om selskapet har ein organisasjon som kan fylgja opp denne type spørsmål. Samferdselsavdelinga har laga informasjonsbrev til sentralane om kva statistisk informasjon dei ønskjer å få inn. Det er i tillegg sendt ut purrebrev. Det er også sendt ut rekneark der statistikken skal fyllast inn. Drosjesentralane utanfor Bergen køyreområde er ikkje pliktige å levere statistikk til fylkeskommunen, men alle sentralane leverer tal til SSB Oppfølging av løyvehavarane Fylkeskommunen har ikkje utarbeidd ei samla oversikt over kva område og på kva måte dei skal følgje opp løyvehavarar. Frå Samferdselsavdelinga får revisjonen opplyst at dei følgjer opp følgjande forhold: Politiattest Samferdselsseksjonen opplyser at dei ber om fornya politiattestar (kvart femte år) på grunnlag av informasjon frå sakshandsamingssystemet. Fylkeskommunen sender ut massebrev til personane på lista der ny politiattest blir etterspurt. Det blir sett ein frist for kva tid ny politiattest skal vere motteke, og dersom løyvehavarane ikkje leverer innan fristen vil dei bli purra. Oversikt over fristar og om ny politiattest er motteken, finst i permar hos sakshandsamar. Sakshandsamar kontrollerer at dokumentasjon blir motteke innan frist. I sakshandsamingssystemet er det ikkje mogleg å leggje inn varslingar dersom fristar ikkje blir halde. Når fylkeskommunen mottek ny politiattest vil den bli registrert i sakshandsamingssystemet, og lista over dei som manglar gyldig politiattest vil bli oppdatert. På revisjonstidspunktet hadde fylkeskommunen per november 2010 eit etterslep med å innhente fornya politiattestar på om lag 1,5 år. Dette arbeidet blei umiddelbart prioritert og alle som manglar gyldig politiattest har no fått brev om dette. Etterslepet blei forklart med ein vanskeleg ressurssituasjon ved Samferdselsavdelinga. Seksjonsleiar fortel at politiet skal melde frå om alvorlege lovbrot til Hordaland Fylkeskommune. Han fortel vidare at dei har motteke tre slike meldingar og at det er fleire år mellom sakene. Økonomisk garanti Banken som har gjeve økonomisk garanti gjev melding til Samferdselsavdelinga dersom garantisummen blir endra. Ved opphøyr av løyve skal banken ha melding om dette. Sakshandsamingssystemet gir oversikt over dei løyvehavarar dette gjeld. Dersom Samferdselsavdelinga får melding om endringar i garantisum, vert det sendt brev til løyveinnehavar om at garantisummen må tilfredsstilla fastsette vilkår innan to månader elles vil løyvet bli inndratt. Ved konkurs blir løyvet kalla tilbake umiddelbart. 18

20 70 års grensa Sakshandsamingssystemet gir oversikt (liste) over løyvehavarar som fyller 70 år i næraste framtid. Ved fylte 70 år vil løyvet vere ugyldig. Samferdselsavdelinga opplyser at dei er à jour med omsyn til å inndra løyve frå løyvehavarar som har fylt 70 år. Oppfølging av andre krav Fylkeskommunen meiner at dei har ansvar for å følgje opp: Brot på køyreplikta At taksameter er installert i bil At drosjeyrket skal vere hovuderverv At løyvehavar ikkje låner/leiger ut løyve Samferdselsavdelinga opplyser at dei i si oppfølging av brot på køyreplikta er avhengig av rapportering frå sentralane 8, og av informasjon frå publikum. Dei opplyser at når dei mottek tips om at løyvehavarar ikkje innfrir sine plikter, skriv dei til løyvehavar og ber om tilbakemelding på dei forholda det gjeld. Samferdselsavdelinga foretar ikkje fysisk kontroll av at det er installert taksameter i drosjene, men det blir vist til at sentralane har god kontroll på dette. Dersom drosjene ikkje har taksameter får dei ikkje tildelt turar gjennom sentralen. Løyvehavarar som ikkje er tilknytt sentral, vil m.a. vere utelukka frå TT-køyring 9 noko som er viktig for distriktsdrosjene. Samferdselsavdelinga nyttar arbeidstakarregisteret for å kontrollera om drosjeyrket er hovuderverv. Arbeidstakarregisteret vert ikkje rutinemessig kontrollert, men kontroll blir utført når det kjem inn tips eller dei på anna måte finn grunn til å sjå nærare på einskilde løyvehavarar. Det vart opplyst i samband med verifikasjon av rapporten at det så langt ikkje er dokumentert at løyve er lånt eller leigd i Hordaland, men frå einskilde hald i drosjenæringa i Bergen vert det hevda at det finn stad utleige av løyve og at løyve vert drifta på vegne av andre. Det vert peika på at fylkeskommunen vil vera avhengig av varsling og aktiv medverknad frå sentralane for å avdekka slike forhold. Oppfølging av trafikkstasjonane sine kontrollar Sakshandsamingssystemet gir oversikt over talet på løyve totalt og talet på løyve knytt til kvart einskild distrikt og kvar drosjesentral. Trafikkstasjonane ber om ei slik oversikt ca ein gong i året, for å undersøke om det er registrert bil på alle løyva. Fylkeskommunen vil få kopi av resultatet av kontrollen. I denne kontrollen vil det ikkje komme fram om bilane er leasa. Samferdselsavdelinga vil ved avvik skrive brev til løyvehavar om at det må registrerast bil på løyvet for å unngå at løyvet vert trekt tilbake. Samarbeidet med trafikkstasjonane er ikkje formalisert, men seksjonsleiar meiner at samarbeidet mellom Samferdselsavdelinga og Trafikkstasjonane fungerer godt Spesielle utfordringar knytt til drosjeløyve utanfor Bergen køyredistrikt Seksjonsleiar meiner det er utfordringar knytt til å overhalde kravet om køyreplikt/vaktplikt 24 timar i døgnet utanfor Bergen køyredistrikt. Samferdselsavdelinga mottek nokre klager på at drosjesentralar og løyvehavarar ikkje følgjer opp køyreplikta, og at det kan vere vanskeleg å få tak i drosje, spesielt om natta. Løyvehavarar gjev i nokre tilfelle uttrykk for at dei har vanskar med å få sjåførar til å ta nattevakter sidan det i enkelte distrikt er svært lite inntektsgrunnlag på dette tidspunktet av døgnet. 8 Jf. kap Tilrettelagt transport for funksjonshemma 19