Det vil bli avholdt temadag, i tråd med plan for driftskomiteens tema-/fagdager i 2012.

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Ytterøy skole, Ytterøy Dato: Tid: 12:00 Avreise med ferja til Yttterøy! Merk! Tidspunkt!! Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 32/12 Referatsaker PS 33/12 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS/34/12 Høringsuttalelse til forslag til endring av barnevernloven Levanger kommune PS/35/12 Endring av retningslinjer for tildeling av det kommunale kulturstipendet Det vil bli avholdt temadag, i tråd med plan for driftskomiteens tema-/fagdager i TEMA: Befaring på Ytterøy barnehage, Ytterøy helsetun og Ytterøy skole Ramme for dagen: Befaring barnehagen, skolen og helsetunet. Det legges også opp til et møte med Ytterøyutvalget. Avreise med ferja til Ytterøy kl. 12. Retur fra Ytterøya settes til Tid Tema Avreise Ytterøy Ankomst Ytterøy. Leder i Ytterøyutvalget tar i mot og gir orienteringer i bussen Ankomst barnehagen. Orientering og kort omvisning v/styrer Sissel Skjørstad Avreise fra barnehagen Ankomst til Ytterøy helsetun. Omvisning i hovedbygget på helsetunet v/avd.leder Kristin Haugdahl Nøst Avgang til skolen. Vi går til fots Ankomst skolen Omvisning i gamle kommunebygget og skolebygget v/enhetsleder og rektor Frode Nøst Komiteen og gjester ankommer møterommet på skolen Kaffeservering fra Rampa Orientering om skolen v/frode Nøst Orientering fra helsetunet v/kristin Haugdahl Nøst Orientering fra Ytterøyutvalget v/leder Kjell Vandsvik Spørsmål fra komiteen til innlederne Formelt møte settes Avreise fra skolen i buss

2 Tid Tema Avreise Ytterøy med ferje Ankomst Levanger Levanger, den 18. oktober 2012 Per Anker Johansen leder Innhold PS 32/12 Referatsaker... 2 PS 33/12 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll... 2 Høringsuttalelse til forslag til endring av barnevernloven - Levanger kommune... 3 Endring av retningslinjer for tildeling av det kommunale kulturstipendet PS 32/12 Referatsaker RS 6/12 Rapport etter tilsyn om venteliste situasjonen i PPT RS 7/12 Barneverntjenestens kvartalsrapportering - 3. kvartal 2012 PS 33/12 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll 2 av 11

3 Levanger kommune Sakspapir Høringsuttalelse til forslag til endring av barnevernloven - Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/63 - /F40 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune fremmer følgende høringsuttalelse til forslag til endring i barnevernloven: Det er prisverdig at man tar barnevernloven opp til debatt på bakgrunn av kunnskap og erfaring. Levanger kommune er av den oppfatning at dokumenterte utfordringer i barnevernet krever mer enn en justering av loven. Dagens utfordringer krever en bredere tilnærming til utfordringene enn hva det er lagt opp til i denne høringen. Slik Levanger kommune ser forslaget, så legges det opp til at man forholder seg til utgiftsveksten i barnevernet og ikke selve årsakssammenhengene som gir denne veksten. Levanger kommune vil hevde at høringsdokumentet låser tenkingen i feil ende av handlingskjeden når man fokuserer så vidt mye på juss, økonomi, struktur osv. (BUFetat). Det blir derfor en prinsippløs tilnærming som Levanger kommune er uenig i. Kort sagt: Denne tilnærmingen bringer oss ikke lenger i en nødvendig debatt om en av de største og mer grunnleggende velferdsutfordringene generelt og barnevernet spesielt. Levanger kommune vil derfor på det sterkeste advare mot en økning i kostnadene for kommunene og en styrking av BUF-etat. BUF-etats rolle må snarest råd omdefineres og nedtones kraftig og frigjorte midler stilles til disposisjon for det kommunale forebyggende arbeidet med barn og unge i kommunene. Levanger kommune støtter tanken om et tydeligere kommunalt barnevern, men forslaget bygger ikke opp omkring denne tenkingen. Vi er av den klare oppfatning at de forslag som ligger ute til høring i prinsippet forsterker dagens utfordringer idet forslagene legger opp til økt innsats på behandlingssiden(finansiering-antall stillinger) og økt fokus på uheldige sidene ved strukturen (BUF-etats rolle). Levanger kommune tror på et opprustet kommunalt barnevern; ikke et barnevern som i stadig større grad arbeider med tungvinte refusjonsordninger, en uklart BUF-etat som har fullmakter langt utover loven og et barnevern som i stadig sterkere grad blir opphengt i dokumentasjon og juridiske utredninger. 3 av 11

4 Levanger kommune forventer økt oppmerksomhet på følgende områder: -Fra reparasjon til forebygging. -Frivillighetens viktige rolle(barnevern som ikke oppfattes som barnevern) -Ledelse i barnevernet -Tidlig intervensjon -Fra et lukket til et åpent barnevern -Det formelle barnevernet jussens og paragrafenes inntog -Rydding i betalingsordningene -Akuttberedskap - Adopsjon og mindre muligheter for å ta opp saker etter kort tid og gang på gang. -Tilsynsfunksjonen Levanger kommune anbefaler at det legges opp til en tenking i tråd med de intensjoner som ligger i Samhandlingsreformen hvor det prioriteres a) å forhindre/forebygge, b) gi tjenesten nærmest bruker, c) premiere de som lykkes med å forebygge, d) likeverdighet mellom 1 og 2- linje osv. Vi ser store likhetstrekk i forhold til de oppgaver og utfordringer begge disse områdene står overfor. Å gjøre dette i den samme ideologiske retning vil også kunne gi mange gevinster utover selve barnevernstenkningen. Dette vil kunne gi flere aktører mulighet til å bli en del av arbeidet med barn og unge, jfr. helse, omsorg, rehabilitering osv. Vi trenger en utvikling som gjør barnevern til en naturlig del av en bredere samfunnstenkning, og ikke som et «hermetisert regime» på utsiden. BUF-etat oppleves av kommunene å a) ha store ressurser b) en rolle langt utover loven( 2). Levanger kommune er av den klare oppfatning at BUF-etats rolle må nedtones og kommunenes rolle som ansvarlig må styrkes både gjennom både loven og økonomiske virkemidler. På noen områder kan det synes som om departementet legger opp til at BUF-etat skal gis en styrket rolle. Dette er for Levanger kommune en besynderlighet da samme etat skal være en tilbyder rådgiver og kontrollør. Dette strider, etter vårt syn, mot mange prinsipper. Levanger kommune er derfor av den oppfatning at skal BUF etat styrkes og tjenesten derigjennom indirekte ytterligere sentraliseres så bør staten vurdere å overta ansvaret for barnevernet som sådan. Forslaget som er ute til høring kan også tolkes dithen at BUF-etat skal ha en slags «supervisorrolle». Ønsker man dette så må det sies i klartekst. Det legges opp til en videreføring av eksisterende struktur og ansvarsdeling. Man justerer på oppgaver og innhold i stedet for å foreta en mere prinsipiell avklaring om det skal være ett kommunalt og statlig barnevern. Levanger kommune er av den oppfatning at det bør skje en nedbygging av BUF-etat og ressurser overføres slik at hovedtrykket av ressursinnsats kommer nærmere der barna er, jfr. de prinsipielle likhetene vi mener man kan finne mellom dette området og Samhandlingsreformen. En ytterligere økning i kommunenes kostnader, slik endringsforslaget legger opp til, vil derimot legge betydelige hindringer i veien for kommunenes muligheter til å prioritere forebyggende arbeid. Forslaget kan bare av den grunn ikke aksepteres. Det vil også presse kommunene til å finne «billige» løsninger, noen ingen er tjent med hverken på kort eller lang sikt. 4 av 11

5 Levanger kommune er av den oppfatning at det kommunale arbeidet på dette området må styrkes gjennom at midler frigjøres (BUF-etat) og overføres til de tjenester/områder i kommunesamfunnet som tradisjonelt ikke oppfattes som barnevern. Kanskje burde langt flere av ressursene i kommunene settes inn i «mestringsteam» som går tidlig inn i familiene og gir veiledning/støtte for problemene tårner seg opp og nedturen starter for den enkelte/familiene, jfr. erfaringene med familieambulatoriet i NT. Levanger kommune er også av en oppfatning at en slik desentralisering av ressursene, jfr. samhandlingsreformens ideologi, også vil bedre de utfordringene man i dag ser med vansker å rekruttere kvalifisert arbeidskraft på området. Etablering av store kompetansemiljø (jfr. BUF-etat) langt fra brukerne bidrar til at vi får kapasitet og kompetanse alt for langt borte fra der utfordringene oppstår og skal løses. Levanger kommune har og er kjent med at også andre kommuner har store utfordringer med å ha nok kompetent personell til å ivareta nødvendige tilsyn(tilsynsfører) med barn i fosterheim etter dagens lov. Det blir derfor, tror vi, feil å lovfeste retten til egen tillitsperson før dette systemet fungerer. Vi anmoder derfor om at dette forslaget vurderes pånytt da en lovfesting vil skape forventninger kommunene trolig ikke kan oppfylle. Hjemmel/bakgrunn for saken: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet la i brev datert 5. september 2012 forslag til endring i barnevernloven til på høring. Det var vedlagt et høringsnotat. Høringsfrist: 12. november. Vedlegg: 1 Høringsnotat fra KS om forslag til endringer i barnevernloven 2 Utkast til høringsnotat fra KS i NT om endring i barnevernloven Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, datert 5. november Høringsnotat fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Saksopplysninger: Forslaget omhandler endringer i finansieringsansvaret og endring i faglig samhandling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Forslaget innebærer videre styrking av barns rettigheter. Høringsbrevet beklager at det gis en kortere tidsfrist enn tre måneder men presiseres at det ikke vil være mulig å få en fristutsettelse. Høringsnotatet fra departementet ble utsendt til driftskomiteens medlemmer på epost Vedlagt denne saken ligger notat fra KS sentralt til KS sine regionkontor og KS i Nord-Trøndelag sitt utkast til høringssvar. Disse notatene tar tak i de viktigste momentene i denne høringen. Vurdering: På grunn av stort arbeidspress i vårt kommunale barnevern, har de ikke hatt kapasitet til å arbeide seg gjennom det omfattende høringsnotatet. Levanger kommune har imidlertid mottatt et høringsnotat fra KS sentralt og KS i Nord-Trøndelag og disse notatene er 5 av 11

6 gjennomgått av barnevernleder. Barnevernleder deler de synspunkter som kommer fram fra KS i Nord-Trøndelag og KS sentralt. Levanger kommune legger derfor disse til grunn i sin høringsuttalelse. 6 av 11

7 Endringer i barnevernloven uttalelse fra KS Nord Trøndelag(forslag). Det er prisverdig at man tar barnevernloven opp til debatt på bakgrunn av kunnskap erfaring. KSNT er av den oppfatning at dokumenterte utfordringer i barnevernet krever mer enn en justering av loven. Dagens utfordringer krever en bredere tilnærming til utfordringene enn hva det er lagt opp til i denne høringen. Slik KSNT ser forslaget så legges det opp til at man forholder seg til utgiftsveksten i barnevernet og ikke selve årsakssammenhengene som gir denne veksten. KSNT vil hevde at høringsdokumentet låser tenkingen i feil ende av handlingskjeden når man fokuserer så vidt mye på juss, økonomi, struktur osv(buf-etat) Det blir derfor en prinsippløs tilnærming som KSNT er uenig i. Kort sagt: Denne tilnærmingen bringer oss ikke lenger i en nødvendig debatt om en av de største og mer grunnleggende velferds-utfordringene generelt og barnevernet spesielt. KS Nord Trøndelag vil derfor på det sterkeste advare mot en økning i kostnadene for kommunene og en styrking av BUF-etat. BUF-etats rolle må snarest råd omdefineres og nedtones kraftig og frigjorte midler stilles til disposisjon for det kommunale forebyggende arbeidet med barn og unge i kommunene. KSNT støtter tanken om et tydeligere kommunalt barnevern, men forslaget bygger ikke opp omkring denne tenkingen. KSNT er av den klare oppfatning at de forslag som ligger ute til høring i prinsippet forsterker dagens utfordringer idet forslagene legger opp til økt innsats på behandlingssiden(finansiering-antall stillinger) og økt fokus på uheldige sidene ved strukturen (BUF-etats rolle). KSNT tror på et opprustet kommunalt barnevern; ikke et barnevern som i stadig større grad arbeider med tungvinte refusjonsordninger, en uklart BUF-etat som har fullmakter langt utover loven og et barnevern som i stadig sterkere grad blir opphengt i dokumentasjon og juridiske utredninger. KSNT forventer økt oppmerksomhet på følgende områder: -Fra reparasjon til forebygging. -Frivillighetens viktige rolle(barnevern som ikke oppfattes som barnevern) -Ledelse i barnevernet -Tidlig intervensjon -Fra et lukket til et åpent barnevern -Det formelle barnevernet jussens og paragrafenes inntog -Rydding i betalingsordningene 7 av 11

8 -Akuttberedskap - Adopsjon og mindre muligheter for å ta opp saker etter kort tid og gang på gang. -Tilsynsfunksjonen KSNT anbefaler at det legges opp til en tenking i tråd med de intensjoner som ligger i Samhandlingsreformen hvor det prioriteres a) å forhindre/forebygge, b) gi tjenesten nærmest bruker, c) premiere de som lykkes med å forebygge, d) likeverdighet mellom 1 og 2- linje osv. Vi ser store likhetstrekk i forhold til de oppgaver og utfordringer begge disse områdene står overfor. Å gjøre dette i den samme ideologiske retning vil også kunne gi mange gevinster utover selve barnevernstenkningen. Dette vil kunne gi flere aktører mulighet til å bli en del av arbeidet med barn og unge, jfr. helse, omsorg, rehabilitering osv. Vi trenger en utvikling som gjør barnevern til en naturlig del av en bredere samfunnstenkning, og ikke som et «hermetisert regime» på utsiden. BUF-etat oppleves av kommunene å a) ha store ressurser b) en rolle langt utover loven( 2). KSNT er av den klare oppfatning at BUF-etats rolle må nedtones og kommunenes rolle som ansvarlig må styrkes både gjennom både loven og økonomiske virkemidler. På noen områder kan det synes som om departementet legger opp til at BUF-etat skal gis en styrket rolle. Dette er for KS NT en besynderlighet da samme etat skal være en tilbyder rådgiver og kontrollør. Dette strider, etter vårt syn, mot mange prinsipper. KSNT er derfor av den oppfatning at skal BUF etat styrkes og tjenesten derigjennom indirekte ytterligere sentraliseres så bør staten vurdere å overta ansvaret for barnevernet som sådan. Forslaget som er ute til høring kan også tolkes dithen at BUF-etat skal ha en slags «supervisorrolle». Ønsker man dette så må det sies i klartekst. Det legges opp til en videreføring av eksisterende struktur og ansvarsdeling. Man justerer på oppgaver og innhold i stedet for å foreta en mere prinsipiell avklaring om det skal være ett kommunalt og statlig barnevern. KSNT er av den oppfatning at det bør skje en nedbygging av BUF-etat og ressurser overføres slik at hovedtrykket av ressursinnsats kommer nærmere der barna er, jfr. de prinsipielle likhetene vi mener man kan finne mellom dette området og Samhandlingsreformen. En ytterligere økning i kommunenes kostnader, slik endringsforslaget legger opp til, vil derimot legge betydelige hindringer i veien for kommunenes muligheter til å prioritere forebyggende arbeid. Forslaget kan bare av den grunn ikke aksepteres. Det vil også presse kommunene til å finne «billige» løsninger, noen ingen er tjent med hverken på kort eller lang sikt. KSNT er av den oppfatning at det kommunale arbeidet på dette området må styrkes gjennom at midler frigjøres (BUF-etat) og overføres til de tjenester/områder i kommunesamfunnet som tradisjonelt ikke oppfattes som barnevern. Kanskje burde langt flere av ressursene i kommunene settes inn i «mestringsteam» som går tidlig inn i familiene og gir veiledning/støtte for problemene tårner seg opp og nedturen starter for 8 av 11

9 den enkelte/familiene, jfr. erfaringene med familieambulatoriet i NT. KSNT er også av en oppfatning at en slik desentralisering av ressursene, jfr. samhandlingsreformens ideologi, også vil bedre de utfordringene man i dag ser med vansker å rekruttere kvalifisert arbeidskraft på området. Etablering av store kompetansemiljø (jfr. BUF-etat) langt fra brukerne bidrar til at vi får kapasitet og kompetanse alt for langt borte fra der utfordringene oppstår og skal løses. KSNT er kjent med at kommunene har store utfordringer med å ha nok kompetent personell til å ivareta nødvendige tilsyn(tilsynsfører) med barn i fosterheim etter dagens lov. Det blir derfor, tror vi, feil å lovfeste retten til egen tillitsperson før dette systemet fungerer. KSNT anmoder derfor om at dette forslaget vurderes pånytt da en lovfesting vil skape forventninger kommunene trolig ikke kan oppfylle. 9 av 11

10 Levanger kommune Sakspapir Endring av retningslinjer for tildeling av det kommunale kulturstipendet Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gjeldende retningslinjer for tildeling av det kommunale kulturstipendiet beholdes uforandret. 2. Ved utlysning av stipendiet på kommunens hjemmeside skal det opplyses om at tidligere søknader må gjentas hvis disse skal bli vurdert. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ved tildeling av kulturstipendet for 2011 ble spørsmålet om «gamle» søknader skulle tas med i vurderingen tatt opp. Dette framgår ikke av de gjeldende retningslinjer for tildeling av kulturstipendet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: På kommunens hjemmeside er kriteriene for tildeling av kulturstipendiet beskrevet slik: Retningslinjer for tildeling: Formål Stipendet er ment å være: en oppmuntring til personer fra Levanger kommune som har valgt å utdanne seg innen arbeidsområdet kultur en anerkjennelse av stipendmottakerens innsats for arbeid med kultur. Stipendet forutsettes brukt til utdannelse/videreutvikling. Søknad Stipendet kan søkes av: Tillitskvinne/-mann innen det frivillige organisasjonslivet innen kultur Aktiv utøver eller instruktør med relasjon til arbeid knyttet til kultur (amatør eller profesjonell) Søknad om stipend skal inneholde opplysninger om søkerens tidligere utdannelse og virksomhet. Søkeren skal også legge fram en plan for bruken av stipendet. De som mottar stipend skal avgi 10 av 11

11 en rapport til Driftskomiteen om bruken av midlene. Levanger kommune Driftskomiteen sakliste Søknadsfristen fastsettes for hvert år av Driftskomiteen. I god tid før fastsatt søknadsfrist kunngjøres stipendet på høvelig måte. Tildeling Stipendet deles ut årlig av Driftskomiteen. I 2011 ble stipendiet tildelt med bakgrunn i en tidligere søknad. Av retningslinjene for tildeling framgår det ikke om eldre søknader kan komme i betraktning ved tildeling for et nytt år uten at søknaden er gjentatt. Rådmannen er av komiteens leder bedt om at gjeldende vedtekter blir gjennomgått. Vurdering: Rådmannen har gjennomgått de gjeldende de gjeldende tildelingsregler regler. Spørsmålet om tildeling av stipendiet ut fra «gamle» søknader, framgår ikke av gjeldende tildelingsregler. Etter rådmannens vurdering burde dette klart ha gått fram av utlysningen hvis dette skulle ha vært gjeldende praksis. Rådmannen finner det ikke naturlig at «gamle» søknader skal tas opp til ny behandling etter at søknadsfristen har gått ut. Ved utleggelse på vår hjemmeside kan det imidlertid gjøres oppmerksom på at «gamle» søknader kan gjentas. Dette må da gjøres innenfor søknadsfristen. Spørsmålet om driftskomiteen selv kan foreslå kandidater er reist. Rådmannen vil ikke anbefale en slik adgang med bakgrunn i at dette er et stipend det skal søkes på ut fra visse kriterier og med rapport om bruken av stipendiet, jfr. Retningslinjenes bestemmelser om søknadens innhold. Det vil ikke være naturlig at driftskomiteen påvegne av andre skal «legge fram en plan for bruken av stipendet, og at «De som mottar stipend skal avgi en rapport til Driftskomitéen om bruken av midlene» slik det er beskrevet i retningslinjene for tildeling. 11 av 11