MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 64/18 18/1 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 65/18 17/513 Økonomirapport med finansrapport 66/18 13/1040 Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniorpolitikk 67/18 18/734 Vertskommunesamarbeid - PPT, Barnevern, Helsestasjonstjenester inkl. jordmor 68/18 13/42 Opphør av samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og Klæbu Industrier AS om introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne 69/18 15/106 Klæbu helse- og velferdssenter - rammer for videre planlegging 70/18 11/1609 Navnsetting av veger i nytt boligområde, Hallset 71/18 18/593 Prinsippsak - detaljregulering boliger, Flatheimvegen gnr 39/7 og 39/214

2 72/18 15/880 Utflytting fra Klæbu - fritak 73/18 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Middag kl I starten av møtet: - En gruppe vil overlevere underskrifter for institusjonskjøkken på det nye helse- og velferdssenteret. - Orientering om produksjonskjøkkenet i Trondheim kommune. - Orientering fra AtB om busstilbudet. - Orientering om Klæbu Industrier. Klæbu, ordfører

3 Sak 64/18 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 64/18 Kommunestyret /18 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over delegerte vedtak tom Rapport over refererte journalposter tom Side 3 av 31

4 Sak 65/18 Økonomirapport med finansrapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Hakan Narci Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 65/18 Kommunestyret /18 Formannskapet Formannskapet innstilling: Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Økonomirapport med finansrapport til orientering. 2. Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer i driftsbudsjettet (tall i kr): a. Tjenesteområdet Rådmannen tilføres b. Tjenesteområdet Kultur og Oppvekst reduseres c. Tjenesteområdet Helse og Omsorg reduseres 700 d. Tjenesteområdet PEK tilføres e. Fellesområdet tilføres f. SUM Klæbu kommune endring Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet (tall i kr): a. Kulturhus (svømmehall, kjøkken og garderobe) økes med SUM økning i investeringsbudsjettet b. Finansiering, i. momskompensasjon 760 ii. økt låneopptak iii. SUM finansiering SAKSUTREDNING Det er utarbeidet en økonomirapport pr 2.tertial (pr august) mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk (se vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en egen finansrapport pr august, der det blant annet måles rammer opp mot finansreglementet (se vedlegg 2). Side 4 av 31

5 Sak 65/18 Rapporten tilsier et driftsbudsjett og prognose for året viser som helhet at det forventes et kommunebudsjett som er i balanse med de endringer som følger. De frie disponible inntektene forventes å bli lavere enn budsjettert, det forventes høyere statstilskudd enn budsjettert og det er meldt inn både mer og mindreforbruk på tjenesteområdene. Omdisponeringer i driftsbudsjettet skyldes også endring i netto inntekt og ikke nødvendigvis endring i driftsrammen til tjenesteområdet. Henviser til rapporten for nærmere detaljer. Investeringene er generelt sett i henhold til plan, men det råder usikkerhet i forhold til gjennomføringsgraden. Rådmannen vil vurdere behovet for å rebevilge midler fra 2018 til 2019 investeringsbudsjettet i sammenheng med økonomirapport pr 3.tertial Rådmannen ber om økt budsjettmidler til investeringsprosjektet på Kulturhuset. Henviser til rapporten for nærmere detaljer. Finansrapporten viser ingen rammebrudd. Videre viser finansrapporten at Klæbu kommune har meget god likviditet i 2018, låneopptaket i 2018 utsettes derfor til vår 2019, dette vil spare kommunen for tilhørende renteutgifter. Vedlegg Vedlegg 1, Økonomirapport Vedlegg 2, Finansrapport Side 5 av 31

6 Sak 66/18 Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniorpolitikk Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Gunhild Ørjasæter Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 66/18 Kommunestyret /18 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at «Retningslinje Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune» opphører fra og med Kommunestyret vedtar endring i «Retningslinje Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune» som medfører at alle avtaler om seniortiltak mellom arbeidsgiver og ansatt ikke kan inngås lenger enn inntil SAKSUTREDNING Vedlegg - «Retningslinje Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune» med endringer i rød skrift. - Retningslinjer i Trondheim kommune, «Medarbeideroppfølging». - Saksfremlegg felles PSU fra Kommunaldirektør for organisasjon Elin Rognes Solbu. Saksopplysning «Retningslinjen Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune» (Retningslinjen) er en retningslinje som ble vedtatt av Kommunestyret Retningslinjen omhandler oppfølging av ansatte som er seniorer mellom år. Retningslinjen sier at ansatte mellom år kan få tilbud om redusert arbeidsplikt med inntil 10% av fast stillingsprosent uten reduksjon i lønn eller seniorbonus på kr ,- pr. år. En forutsetning er at ansatte ikke går av med avtalefestet pensjon (AFP) og har minst fem Side 6 av 31

7 Sak 66/18 års tjenestetid i Klæbu kommune forut for fylte 62 år. Arbeidsgiver inngår individuell avtale innenfor de nevnte rammene med aktuelle ansatte i kommunen begrenset til et år. Retningslinjen har en økonomisk side ut fra at AFP for personer mellom utgjør en ekstrakostand for kommunen. Det vises til tidligere saker i kommunestyret og Dialogmøte og drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte Saken om endringer av Retningslinjen har vært lagt frem for hovedtillitsvalgte i dialogmøte og drøftingsmøte Det var ingen kommentarer til avvikling av reglementet i noen av møtene. I drøftingsmøtet ble det stilt spørsmål ved tidsavgrensning av individuelle avtaler til Rettslig utgangspunkt for medarbeideroppfølging Arbeidsmiljølovens formål er hjemlet i 1-1. I lovens 1-1, c) beskrives formålet overfor den enkelte ansatte på følgende måte: «å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon». Beskrivelse av Trondheim kommunes medarbeideroppfølging Kommuner i Norge legger opp til forskjellig livsfasepolitikk. Trondheim kommune har ikke tilsvarende seniorpolitikk som Klæbu. De tilbyr utviklingssamtaler med seniorperspektiv til ansatte over 60 år. I tillegg følger Trondheim opp ansatte med livsfasesamtaler med utgangspunkt i ansattes livsfaseperspektiv, og det tilrettelegges ut fra behov. Denne oppfølgingen skjer uavhengig av alder. Trondheim har ikke tilsvarende økonomiske tiltak overfor seniorer som Klæbu. Som bakgrunn vises det til vedlagte retningslinjer i Trondheim kommune om medarbeideroppfølging jfr. pkt livsfasesamtaler og saksfremlegg fra kommunaldirektør Elin R. Solbu i felles PSU som beskriver medarbeideroppfølgingen i Trondheim. Rådmannens vurdering I arbeidet med kommunesammenslåingen skal retningslinjer innen personalforvaltningen harmoniseres, jfr. omstillingsavtalen. Rådmannen ser det er lite sannsynlig at Retningslinjen til Klæbu kommune blir videreført i ny kommune. Dette ut fra de store forskjellene i medarbeideroppfølgingen i de to kommunene og de økonomiske tiltakene i Retningslinjen til Klæbu, som Trondheim ikke har. I drøftingsmøtet stilte hovedtillitsvalgte spørsmål ved avgrensning av avtaleperioden. Med bakgrunn i rettslig utgangspunkt for medarbeideroppfølging i arbeidsmiljøloven er rådmannen av den oppfatning at alle ansatte skal følges opp ut fra den enkeltes ståsted. Rådmannen mener det er viktig å ivareta alle ansatte uavhengig av alder og livssituasjon. Videre mener rådmannen at alle ansatte bør behandles likt etter kommunesammenslåingen og ha samme utgangspunkt og retningslinjer å forholde seg til. Derav avgrensning av avtaleperioden inntil Side 7 av 31

8 Sak 66/18 På bakgrunn av ovennevnte innstiller rådmannen på følgende endringer i Retningslinjen: «Overgangsordning i 2014: Reglementet gjelder til og med Etter denne datoen opphører dette reglementet.» «Ikrafttreden og varighet Det presiseres i avtalen med den enkelte at avtalene som inngås gjelder for ett år av gangen, men ingen avtale kan inngås lenger enn til og med , og at nye avtaler vil kunne ha endret innhold som følge av endret arbeidssituasjon, eller fordi kommunestyret endrer retningslinjene for kommunens seniorpolitikk.» Retningslinjen er vedlagt med endringer i rød skrift. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske og administrative konsekvenser for Klæbu kommune. Side 8 av 31

9 Sak 67/18 Vertskommunesamarbeid - PPT, Barnevern, Helsestasjonstjenester inkl. jordmor Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Gunhild Ørjasæter Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 67/18 Kommunestyret /18 Formannskapet /18 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid /18 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for oppveksts innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for omsorgs innstilling 1. Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om barneverntjenesten i henhold til vedlegg Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om PP-tjenesten i henhold til vedlegg Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten i henhold til vedlegg 3. Integrasjonen av tjenestene i Trondheim kommune og avtalene om vertskommunesamarbeid iverksettes fra Klæbu kommunestyre ber rådmannen igangsette prosessen med virksomhetsoverdragelse av Klæbu kommunes ansatte i barneverntjenesten, PP-tjenesten og helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten til Trondheim kommune, barne- og familietjenesten. Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om barneverntjenesten i henhold til vedlegg 1. Side 9 av 31

10 Sak 67/18 2. Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om PP-tjenesten i henhold til vedlegg Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten i henhold til vedlegg 3. Integrasjonen av tjenestene i Trondheim kommune og avtalene om vertskommunesamarbeid iverksettes fra Klæbu kommunestyre ber rådmannen igangsette prosessen med virksomhetsoverdragelse av Klæbu kommunes ansatte i barneverntjenesten, PP-tjenesten og helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten til Trondheim kommune, barne- og familietjenesten. Saksutredning Vedlegg Vedlegg 1 Vertskommuneavtale med Trondheim kommune om barneverntjenesten. Vedlegg 2 Vertskommuneavtale med Trondheim kommune om PP-tjenesten. Vedlegg 3 Vertskommuneavtale med Trondheim kommune om helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Bakgrunn Som ledd i tidlig integrering ønsker Klæbu kommune å inngå avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om barneverntjenesten, PP-tjenesten og helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten fra Dette innebærer at Trondheim kommune blir vertskommune for driften av disse tjenestene i Klæbu kommune, og utøver myndigheten og ansvaret som tilligger kommunen etter barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven og helse- og omsorgslovens for disse tjenestene. Kommuneloven 28-1-a er hjemmel for at en kommune kan overføre lovpålagte oppgaver, herunder delegere vedtaksmyndighet, til en vertskommune. Verken barnevernet, PP-tjenesten eller helsestasjonen, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten fatter prinsipielle avgjørelser, og modell etter 28-1-b om administrativt vertskommunesamarbeid kan dermed benyttes. Dette innebærer at Klæbu kommunestyre vedtar at rådmannen i Klæbu delegerer myndighet til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i enkeltsaker innenfor disse tjenestene. Saker av prinsipiell betydning må vertskommunen fremlegge for samarbeidskommunen. Formålet med dette er å opprettholde faglige robuste tjenester til barn og unge i begge kommunene frem mot kommunesammenslåingen fra , som ivaretar habilitet og rettssikkerhet i tjenestetilbudet. Et vertskommunesamarbeid vil også gi et større fagmiljø, bredere kompetanse og mindre sårbarhet i overgangen til ny kommune. Virksomhetsoverdragelse av ansatte I forbindelse med vertskommunesamarbeidet legges det opp til at ansatte i disse tjenestene overdras til Trondheim kommune i.h.t. reglene om virksomhetsoverdragelse i Side 10 av 31

11 Sak 67/18 arbeidsmiljøloven kap. 16. Per i dag vil dette omfatte 5,20 årsverk i barnevernet, 4 årsverk i PP-tjenesten og 5,6 årsverk i helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Lokalisering De tre tjenestene vil inngå i barne- og familietjenesten i Trondheim kommune. Ansatte i barnevern og PPT vil etter dette få kontorsted på Heimdal bydel, mens helsestasjonen opprettholder lokalisering i Klæbu. Involvering av ansatte Vertskommuneordning med virksomhetsoverdragelse er drøftet med tillitsvalgte og ansatte i begge kommunene, som har gitt sin tilslutning. Virksomhetsoverdragelsen medfører arbeidsavtale med ny arbeidsgiver der lønn og andre arbeidsvilkår videreføres, eller justeres i forhold til gjeldende tariff i Trondheim kommune. Informasjon til innbyggerne Innbyggervarsling sendes ut rett etter vedtak i begge kommuner er fattet. Det legges også ut Informasjon på kommunens hjemmeside, facebookside, Klæbuposten, Adresseavisa og oppslag på venterom. Aktive brukere informeres muntlig og skriftlig. Økonomiske konsekvenser I hht vertskommuneavtalen vil Klæbu kommune dekke de faktiske lønns- og driftsutgiftene for ansatte og tjenestene som overdras, samt barnevernutgiftene for sine innbyggere. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Avtalen har ingen betydning for klima eller det ytre miljø Konsekvenser for arbeidsmiljøet Saken har ingen konsekvenser for arbeidsmiljøet utover skifte av arbeidsgiver og arbeidssted for ansatte i Klæbu kommune. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen vurderer at det vil være hensiktsmessig med en tidlig integrasjon av barnevernet, PP-tjenesten og helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten gjennom vertskommunesamarbeid og virksomhetsoverdragelse. Dette vil sikre tjenestenes standard, kompetanse og kontinuitet før kommunesammenslåingen fra Rådmannen tilrår på denne bakgrunn at vertskommuneavtalene trer i kraft Side 11 av 31

12 Sak 68/18 Opphør av samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og Klæbu Industrier AS om introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Camilla Storseth Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 68/18 Kommunestyret /18 Formannskapet /18 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for oppveksts innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar at samarbeidsavtalen mellom Klæbu kommune og Klæbu Industrier AS om introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, opphører fra og med 1. januar SAKSUTREDNING Bakgrunn Samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og Klæbu Industrier AS. Kommunestyret vedtok den en samarbeidsavtale med Klæbu Industrier AS for operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring for flyktninger. Avtalen trådte i kraft den 1. januar 2017 og gjaldt i første omgang som et 1-årig prosjekt. Dette var en oppfølging av kommunestyrets vedtak 17. mars 2016, sak 14/16. Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDI Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca. 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Side 12 av 31

13 Sak 69/18 Grunnet et mindre behov for bosetting utover årene 2017 og 2018 har antallet bosatte flyktninger i Klæbu blitt betraktelig lavere enn først antatt. Evaluering av samarbeidsavtalen. I møte i kommunestyret den 9. november 2017, sak 81/17, ble avtalen evaluert og besluttet videreført. Avtalens nest siste punkt omhandler endringer, varighet og oppsigelsesfrist: Om det oppstår vesentlige endringer i rammevilkårene for eller måloppnåelsen i avtalen, kan begge parter kreve avtalen reforhandlet med tre måneders varsel. Avtalen gjelder så lenge Klæbu kommune består som en egen kommune, det vil si til og med I avtaleperioden gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på seks (6) måneder. Vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune Klæbu kommune henvendte seg i mai 2018 til Trondheim kommune med en forespørsel om vertskommunesamarbeid om flyktningtjenesten. Samarbeidsavtalen med Klæbu Industrier AS om gjennomføringen av introduksjonsprogrammet og norskopplæring var et sentralt tema under utarbeidelsen av utkast til vertskommuneavtale. Underveis i prosessen endret forutsetningene seg. Trondheim kommune så et behov for å redusere kapasitet ved innvandrertjenesten (INN) i Trondheim kommune. Det planlegges en nedbemanning med ca. 50 % i løpet av 2018/19. Det betyr også at ansatte ved flyktningtjenesten i Klæbu kommune ville blitt omfattet av denne nedbemanningen som følge av virksomhetsoverdragelse med utgangspunkt i en vertskommuneavtale. Dette ble daglig leder ved Klæbu Industrier AS informert om. I et møte mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune var det en omforent enighet om at flere argumenter understøtter at flyktningtjenesten forblir i Klæbu fram til endelig virksomhetsoverdragelse Fra Trondheim kommune sin side ble det framholdt at det var kapasitet til å overføre norskopplæringen til Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO) fra Dette vil ivareta god kontinuitet for dagens brukere i Klæbu. Faktaopplysninger Antallet deltakere på introduksjonsprogrammet vil reduseres suksessivt gjennom året Fra å være 32 deltakere på introduksjonsprogrammet pr vil det pr være 28 deltakere igjen. I løpet av første semester avslutter ytterligere 19 deltakere opplæringen. Det betyr at fra juli 2019 vil det kun være 9 deltakere igjen med et behov for introduksjonsprogram. Et så lavt antall deltakere vil bli sårbart både i forhold til lærerkrefter og å opprettholde god kompetanse. Kostnadene Klæbu Industrier får for å drifte et introduksjonsprogram vil også bli for høye når antallet deltakere reduseres. Side 13 av 31

14 Sak 69/18 Daglig leder ble informert om prosessen underveis, og fikk anledning til å uttale seg. Daglig leder ønsket en formell henvendelse om alternative løsninger for samarbeidsavtalen. Den ble det sent en formell henvendelse til daglig leder der rådmannen fremmet følgende alternativer for Klæbu Industrier AS som avtalepart og tilbyder av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring: Klæbu kommune ønsker primært at samarbeidsavtalen med Klæbu Industrier AS om introduksjonsprogrammet og norskopplæringen opphører den Det vises til punktet i avtalen om vesentlige endringer i rammevilkårene. Klæbu kommune sier opp avtalen med 6 måneders oppsigelsesfrist. Kommunen er åpen for å drøfte endelig oppsigelsestidspunkt. Daglig leder svarte på forespørselen pr. mail den , hvor Klæbu Industrier AS stiller seg positiv til at deltakere overføres til Trondheim kommune fra og med Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen i Klæbu kommune, Trondheim kommune og Klæbu Industrier AS ønsker at tilbudet om introduksjonsprogram for deltakere i Klæbu skal tilbys i Trondheim fra Dette begrunnes med at antallet deltakere fra Klæbu allerede tidlig i 2019 vil reduseres betraktelig. Med utgangspunkt i dette, vil det bli en økonomisk og administrativ utfordring for Klæbu Industrier AS å gi et kvalitativt godt introduksjonsprogram. Det helhetlige tilbudet vil bli bedre ved TROVO. Trondheim kommune ønsker en suksessiv innfasing av tjenester det er mulig å samarbeide om tidligere enn Klæbu kommune kjøper allerede grunnskoleopplæring- og spesialundervisning for voksne av Trondheim kommune, og har tidligere samarbeidet godt både om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere. Klæbu Industrier AS vil få noen ekstra kostnader ved avvikling av tilbudet den Kostnadene er stipulert til ca. kr ,-. Dette er kostnader knyttet til opprydding og tilbakestilling av lokaler samt ansattressurs for å sikre god overføring av elever til TROVO. Kostnadene vil bli håndtert innenfor Flyktningetjenestens eksisterende budsjett. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som er nevnt i saken. Side 14 av 31

15 Sak 69/18 Klæbu helse- og velferdssenter - rammer for videre planlegging Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lasse Overgaard Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 69/18 Kommunestyret /18 Formannskapet /18 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for omsorgs innstilling 1. Kommunestyret tar redegjørelsen om planleggingen av Klæbu helse- og velferdssenter til orientering. 2. Kommunestyret legger til grunn at det videre prosjekteringsarbeidet baseres på følgende premisser: a. Klæbu helse- og velferdssenter dimensjoneres for 60 sykehjemsplasser b. antall omsorgsboliger må planlegges ut ifra et kartlagt behov, og vil kunne realiseres etter at det nye helse- og velferdssenteret står klart c. aktivitetsfunksjoner legges til rådhuset, med mål om å skape et godt møtested for nærmiljøet 3. Kostnadsrammen for det nye helse- og velferdssenteret er estimert til 303 millioner kroner. Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: 1. Kommunestyret tar redegjørelsen om planleggingen av Klæbu helse- og velferdssenter til orientering. 2. Kommunestyret legger til grunn at det videre prosjekteringsarbeidet baseres på følgende premisser: Side 15 av 31

16 Sak 69/18 a. Klæbu helse- og velferdssenter dimensjoneres for 60 sykehjemsplasser b. antall omsorgsboliger må planlegges ut ifra et kartlagt behov, og vil kunne realiseres etter at det nye helse- og velferdssenteret står klart c. aktivitetsfunksjoner legges til rådhuset, med mål om å skape et godt møtested for nærmiljøet 3. Kostnadsrammen for det nye helse- og velferdssenteret er estimert til 303 millioner kroner. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet tar redegjørelsen om planleggingen av Klæbu helse- og velferdssenter til orientering. 2. Formannskapet legger til grunn at det videre prosjekteringsarbeidet baseres på følgende premisser: a. Klæbu helse- og velferdssenter dimensjoneres for 60 sykehjemsplasser b. antall omsorgsboliger må planlegges ut ifra et kartlagt behov, og vil kunne realiseres etter at det nye helse- og velferdssenteret står klart c. aktivitetsfunksjoner legges til rådhuset, med mål om å skape et godt møtested for nærmiljøet 3. Kostnadsrammen for det nye helse- og velferdssenteret er estimert til 303 millioner kroner. SAKSUTREDNING Saken gjelder I etterkant av vedtak i fellesnemnda sak 4/18 Klæbu helse- og velferdssenter - ramme for videre planlegging har rådmennene arbeidet med forprosjektet for nye Klæbu helse- og velferdssenter. Det er behov for en presentasjon og forankring av prosjektet på dette stadiet. Politisk vedtak Flere saker som angår nytt helse- og velferdssenter i Klæbu er behandlet politisk de siste årene, de siste to sakene er behandlet i fellesnemnda: februar 2018, sak 4/18 Klæbu helse- og velferdssenter - rammer for videre planlegging Side 16 av 31

17 Sak 69/ september 2017, sak 18/17 Klæbu helse- og velferdssenter - tilpasning til antatt demografiske behov Likelydende sak skal også til behandling i formannskapet i Trondheim kommune samt fellesnemnda i løpet av november Status Det ble utarbeidet et areal- og funksjonsprogram som lå til grunn for gjennomført skisseprosjekt høsten Videre bearbeidelse av dette ble gjort gjennom et forprosjekt, som nå danner grunnlaget for konkurranse om bygging av det framtidige helse- og velferdssenteret. Under forutsetning av godkjenning i formannskapet i både Klæbu kommune og Trondheim kommune samt fellesnemnda er forventet framdrift følgende: Aktivitet - sykehjem Tidsperiode Forprosjekt april september 2018 Utarbeidelse av konkurranseunderlag og kontrahering av entreprenør september jan/feb Finansieringsvedtak mars 2019 Kontraktsinngåelse mars 2019 Byggeperiode: Riving Bygging april juni 2019 juni juni 2021 I operativ drift september 2021 Beskrivelse av prosjektet Forprosjektet har jobbet med å se på hvordan det nye helse- og velferdssenteret kan bidra med gode kvaliteter til nærmiljøet, i tillegg til gode bokvaliteter for beboerne og gode arbeidsforhold for ansatte. Side 17 av 31

18 Sak 69/18 Figur 1: grønn strek Målet er å skape et torg mellom eksisterende omsorgsboliger i Vikingveien 22, rådhuset, det nye helse- og velferdssenteret og de framtidige nye omsorgsboligene. Inngangspartiet til det nye helse- og velferdssenteret vil henvende seg ut mot dette torget. Torget vil ikke kunne bli helt bilfritt, men det vil være begrenset biltrafikk, kun innutkjøring til eiendommene rundt torget. Med foreslått løsning vil torget kunne bli en god uformell møteplass i lokalsenteret, og det er viktig å se plassen sammenheng med utviklingen av rådhuset. Det planlegges videre for en enkel tursti rundt det nye helse- og velferdssenteret. Stien kan benyttes av både beboere på helse- og velferdssenteret og av nærmiljøet. Figur 2: landskapsplan Helse- og velferdssenteret er planlagt som en hageby, med en stor indre sanse- /atriumshage. Beboerrommene ligger i ytterkant av bygningskroppen med gode bokvaliteter, mens fellesareal vender inn mot atriumshagen. Side 18 av 31

19 Sak 69/18 Figur 3: illustrasjoner fugleperspektiv Det planlegges for en sanse-/atriumshage på ca 800 m2. Det har vært et viktig prinsipp at hagen skulle være lett synlig og tilgjengelig for beboerne og ansatte. Hagen skal være variert opparbeidet med busker og trær, stauder, bærbusker og kjøkkenhage. Videre skal det legges til rette for gode vandremuligheter. Utearealet har som mål å skape minner, aktiviteter og stimulere sansene. Det er viktig at hagen skal kunne brukes hele året. Figur 4: skisser av sanse-/atriumshagen Det nye helse- og velferdssenteret planlegges med 60 sykehjemsplasser over to etasjer, med 30 beboerrom i hver etasje. Anlegget vil få to etasjer, med 30 beboerrom i hver etasje. Hver etasje vil bli delt inn i fire bogrupper med 7-8 beboere. Det er fellesareal for den enkelte bogruppe, men to og to bogrupper kan slå sammen kjøkken. Tjenesteareal vil være lokalisert ved hver bogruppe samt i to nav/knutepunkt, med lette forbindelser også til kjelleretasjen. Side 19 av 31

20 Sak 69/18 Figur 5: plan 1 med sanse-/atriumshage Omsorgsboliger Klæbu kommune har ikke omsorgsboliger som tildeles av kommunen til eldre. Det er dermed vedtatt at et byggetrinn 2 skal være omsorgsboliger. Forprosjektet har vist muligheten for omsorgsboliger på tomten til eksisterende Klæbu sykehjem. Disse boligene vil da kunne realiseres først etter at det nye helse- og velferdssenter står klart september Rådmannen i Klæbu kommune har tidligere også signalisert muligheten for omsorgsboliger i rådhuset. Dette skal utredes nærmere. Rådmennene jobber parallelt med byggetrinn 2, herunder lokalisering og antall omsorgsboliger. Det er vesentlig å avklare behovet for omsorgsboliger i Klæbu. Rådmennene har innhentet opplysninger om flyttemønster tilbake til I tillegg er det foretatt en beregning ut i fra dekningsgraden i Trondheim kommune. Flytting til Klæbu kommune Side 20 av 31

21 Sak 69/18 Figur 6 viser flyttinger mellom Trondheim kommune og Klæbu kommune for personer over 67 år. Før 2012 så var det en nettoflytting fra Trondheim kommune til Klæbu kommune, mens det fra og med 2012 har vært en nettoflytting fra Klæbu kommune til Trondheim kommune for personer eldre enn 67 år Figur 6: tall innhentet fra byplankontoret, Trondheim kommune august 2018 Side 21 av 31

22 Sak 69/18 Dekningsgrad I løpet av perioden så er det i Trondheim kommune etablert 828 omsorgsboliger for eldre med funksjonsnedsettelse. I Trondheim var det per 1. januar personer over 67 år, noe som gir en dekningsgrad målt per innbygger over 67 år på 3,5%. Klæbu hadde 686 innbyggere over 67 år. Noe som skulle tilsi et behov på 24 leiligheter, økende til totalt ca. 35 omsorgsboliger i Som nevnt så har utbyggingen i Trondheim skjedd over en tjue års periode. Slik at tallene over viser hva som burde vært bygd i Klæbu kommune i samme periode. Det antatt nye behovet er det estimerte behovet fra i dag fremskrevet fram til 2030, altså ca 10 omsorgsboliger. Rådmennene legger uansett til grunn at behovet kan antas å være noe mer enn dette, og tar som utgangspunkt at behovet er ca 20 omsorgsboliger. Framdrift Framdriften for bygging av omsorgsboligene vil være avhengig av om de lokaliseres på tomten til eksisterende Klæbu sykehjem eller evt i rådhuset. Under følger en antatt fremdrift dersom omsorgsboligene lokaliseres på tomten til eksisterende Klæbu sykehjem Aktivitet - omsorgsboliger Tidsperiode Skisse og forprosjekt januar desember 2020 Utarbeidelse av konkurranseunderlag og kontrahering av entreprenør januar juni 2021 Finansieringsvedtak september 2021 Kontraktsinngåelse september 2021 Byggeperiode: Riving Bygging oktober 2021 januar oktober 2023 Innflytting/drift januar 2024 Økonomi Klæbu kommune har i sitt forslag til handlings- og økonomiplan lagt til grunn et antatt budsjett på kr 197,5 millioner for bygging av nye omsorgsboliger. Lokasjon av omsorgsboligene vil ha betydning for budsjettet. Side 22 av 31

23 Sak 69/18 Rådhuset Innholdet og aktivitetene i rådhuset etter 1. januar 2020, blir viktig og må bidra til vitalisering og utvikling av lokalsenteret, i og rundt rådhuset. Det må være et mål at rådhuset kan bli et godt møtested, som oppleves attraktivt og tilgjengelig for innbyggerne i bydelen på tvers av generasjoner. Rådmennene har satt ned en prosjektgruppe som skal jobbe videre med innhold og utvikling av rådhuset i tråd med intensjonsavtalen. Klæbu kommune har i sitt forslag til handlings- og økonomiplan lagt til grunn et antatt budsjett på kr 37,8 millioner for rehabilitering/oppgradering av rådhuset til samfunnsnyttige formål i Kunst Trondheim kommune har en kunstordning hvor bevilgningene til formålet utgjør 1,25 prosent av de årlige kommunale investeringene i kommunen. Klæbu helse- og velferdssenter er ikke tatt med når det gjelder bevilgningen for kunstnerisk utsmykning. Det er ønskelig og viktig at det nye helse- og velferdssenteret får kunst, både utvendig og inne. Prosjektet vil sette av inntil kr 2 millioner av prosjektets midler til kunst. Innkjøp av kunst til Klæbu helse- og velferdssenter vil bli organiseres i henhold til kunstordningen i Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Konkurransen om bygging av det framtidige helse- og velferdssenteret, vil bli annonsert primo november 2018, med en tilbudsfrist i januar Evaluering av tilbudene vil bli gjort i januar/februar 2019, i tillegg til en usikkerhetsanalyse. Bystyre i Trondheim og kommunestyret i Klæbu vil bli forelagt sak når kostnadsoverslag basert på innkomne anbud samt finansieringsplan foreligger. Prosjektet vil bli finansiert med kommunekasse finansiert lån samt investeringstilskudd fra Husbanken. Klæbu kommune har i sitt forslag til handlings- og økonomiplan lagt til grunn et kostnadsestimat på kr 303 millioner for det nye helse- og velferdssenteret. Rådmennenes vurdering og konklusjon Klæbu helse- og velferdssenter vil bli en unik hageby som setter beboerne i sentrum. I tillegg legger prosjektet vekt på gode utomhuskvaliteter, slik som torget og turstien, som kan bidra positivt for etablering av lokalsenteret rundt rådhuset. Side 23 av 31

24 Sak 70/18 Navnsetting av veger i nytt boligområde, Hallset Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 70/18 Kommunestyret Rådmannens innstilling Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret følgende adressenavn i nytt boligområde på Hallset-Trøbakken: Jordtausvegen Rådsdrengvegen SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, område markert med rød sirkel 2. Flyfoto, nye veger markert med rød strek 3. Reguleringskart, nye veger markert med rød strek Saksopplysninger Det er vedtatt regulering for nytt boligområde på Hallset. Det er her behov for to vegnavn. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Vedtak i henhold til matrikkelloven er i Klæbu delegert til tjenesteområde plan, eiendom og kommunalteknikk. I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som ønskes adressert, et navn som skal være entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet i størst mulig grad bør følge den lokale namneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen. Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 pkt.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Side 24 av 31

25 Sak 70/18 Lov om stadnamn: Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at navnekonsulentene skal gi tilråding om skrivemåten før det blir gjort vedtak. Videre har grunneiere/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven «har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn» klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Navnekomiteens behandling Navnekomiteen har foreslått Jordtausvegen og Rådsdrengvegen som vegnavn. Det har vært gårdsdrift i området, og navnene er knyttet til dette. Jordtaus er kvinnelig enebarn på en gård, dvs. odelsjente. Rådsdreng er lederen for gårdsguttene på større gårder. Ei jordtaus har vokst opp på gården Hallset som lå i dette området. Fjøsekkerstien er navn på en gangveg som går igjennom området. Navnekomiteen foreslår at veger i området tildeles samme type navnemiljø, her tilknyttet landbruket. Navnekomiteen har sendt forslag til navn på høring til historielaget, naboer og utbygger i området. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Innkomne uttalelser Det kom inn en uttalelse. Klæbu historielag: «Vi er enige om at dette er utmerkede forslag og slutter oss til disse vegnavn.» Språkrådets tilråding Navnekomiteens forslag og innkommet uttalelse ble sendt språkrådet for tilråding. Språkrådet har ingen merknader til valg av navn. De anbefaler at Rådsdreng(s)vegen skrives uten binde-s, dvs. Rådsdrengvegen. Dette da navnet blir lettere å uttale uten binde-s. Vurdering Rådmannen slutter seg til Navnekomiteens forslag til navn, dvs. Jordtausvegen og Rådsdrengvegen. Å benytte samme type «navnemiljø» i området er ryddig og gjør det lettere å finne fram. Økonomiske og administrative konsekvenser Vegskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Grunneier er pliktig til å bekoste nummerskilt. Side 25 av 31

26 Sak 71/18 Prinsippsak - detaljregulering boliger, Flatheimvegen gnr 39/7 og 39/214 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 71/18 Kommunestyret /18 Formannskapet Formannskapet innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret fastholder formannskapets beslutning slik det framgår av vedtak i sak 96/18, møte SAKSUTREDNING Vedlegg Valbo AS kommentar, begrunnelse brev dat Formannskapets sak 96/18, møte , med vedlegg: 1. Øy Arkitekter AS/Valbo AS, varsel om oppstart av planarbeid, dat Valbo AS, grunnlag for oppstartmøte, dat Kommunens tilbakemeldingsbrev etter oppstartmøte, dat Tegninger av leilighetsbygg, Langmo 5. Valbo AS, kommentar mottatt Saksopplysninger og vurdering Formannskapet behandlet i møte prinsippsak om regulering av eiendommene gnr 39/7 og 39/214 ved Flatheimvegen. Formannskapet vedtok stopp i planarbeidet. Valbo AS har bedt om at formannskapets beslutning om stopp skal legges fram for kommunestyret til endelig avgjørelse. I denne forbindelse er det innsendt en ny kommentar og begrunnelse, jf. vedlagte brev datert Ved oversendelse av melding om formannskapets vedtak kom administrasjonen fram til at Valbo AS hadde anledning til å kreve at beslutningen om stopp legges fram for kommunestyret til endelig avgjørelse. Bakgrunnen for dette var plan- og bygningsloven 12-8, der bl.a. følgende framgår: Side 26 av 31

27 Sak 71/18 «Finner kommunen at et privat planinitiativ ikke bør føre frem, kan kommunen beslutte at initiativet skal stoppes. Slik beslutning må tas så tidlig som mulig i oppstartsfasen, og hvis ikke annet er avtalt, senest like etter at oppstartsmøte er avholdt. Beslutningen kan ikke påklages, men forslagsstilleren kan kreve å få den forelagt for kommunestyret til endelig avgjørelse.» I dette tilfellet ble det ikke først besluttet stopp fra rådmannens side. Beslutningen ble tatt av formannskapet I rundskriv H-6/17 framgår bl.a. følgende: «I de tilfeller hvor beslutningen om å stoppe planinitiativet blir avgjort av administrasjonen i kommunen, kan kommunestyret delegere kompetansen til å behandle spørsmålet til et politisk utvalg. Dersom beslutningen om å stoppe planinitiativet blir fattet av et politisk utvalg, skal kommunestyret selv behandle foreleggelsen. I praksis vil krav fra forslagsstiller om foreleggelse for kommunestyret følgelig bare kunne fremsettes i de tilfeller hvor kommunestyret har delegert avgjørelsesmyndigheten til annen instans i kommunen.» Selv om loven og rundskrivet tar utgangspunkt i at eventuell stopp skjer i forbindelse med eller like etter oppstartmøte, og før kunngjøring om oppstart, mener rådmannen det er riktig å legge nevnte lovbestemmelse og rundskriv til grunn også i dette tilfellet. Det er videre et poeng at når et reguleringsforslag legges fram til 1. gangs behandling, og formannskapet avslår, kan forslagstiller be om at reguleringsspørsmålet legges fram for kommunestyret. Formannskapet har gitt tydelige føringer gjennom tidligere behandling av saken. Rådmannen kan ikke ut fra de siste kommentarene fra Valbo AS, se at det er lagt fram viktige nye momenter som medfører at beslutningen om stopp bør endres. Side 27 av 31

28 Sak 72/18 Utflytting fra Klæbu - fritak Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 72/18 Kommunestyret /18 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret gir Øyvind Hågenstad Ranum fritak som 2.vara til kommunestyret for partiet Høgre. Varalisten til partiet Høgre blir etter dette: 1. Jan Erik Engan 2. Håvard Sollie 3. Steinar Noem SAKSUTREDNING Vedlegg Meddelelse om utflytting fra Klæbu. Saksopplysninger Øyvind Hågenstad Ranum har i e-post av 17.oktober 2018 meddelt at han ikke lenger er bosatt i Klæbu kommune. Ranums verv i Klæbu kommune: - 2.vara til kommunestyret for partiet Høgre. Vara på listen rykker opp slik at Håvard Sollie blir 2.vara og Steinar Noem blir 3.vara. Vurdering Ihht. valgloven 3-3 pkt. 2 er forutsetningen for å være valgbar at en er: «folkeregisteret som bosatt i kommunen» Og kommuneloven sier: «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette» Kommuneloven Hvis medlemmer av kommunestyret, herunder vara, trer endelig ut: «trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg». Side 28 av 31

29 Sak 72/18 Valgnemnda innstiller til kommunestyret. Så ser rådmannen at varalisten til partiet Høgre siden valget i 2015 er halvert, og foreslår at det nå samtidig foretas suppleringsvalg. Egen sak om dette legges fram for valgstyret. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 29 av 31

30 Sak 73/18 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 73/18 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret ble orientert om arbeidet med sammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim i det forrige møtet den 18. oktober Etter sist orientering har det vært følgende møter: Fellesnemnda den 30.oktober med følgende saker til behandling: - Retningslonjer for innplassering av ledere i nye Trondheim kommune - Markering av kommunesammenslåing - Møteplan 2019 for politiske organ - Spørsmål og orienteringer: o Orientering angående tidlig overføring o Orientering om bru Fv 704 o Orientering om klagesak/garantisak fra Freidig IL o Spørsmål om omsorgsboliger i Klæbu Partssammensatt utvalg den 17.oktober med følgende saker til behandling: - Retningslinjer for innplassering av ledere i nye Trondheim kommune Fellesnemndas og partssammensatt utvalgs sakspapir og protokoll klikk på lenke til Trondheim kommunes innsynsløsning. Se også Klæbu kommunes hjemmesider Politikk Saksdokument. Møteplan for 2.halvår 2018: - Partssammensatt utvalg har møte: 14.november - Fellesnemnda har møter: 20.november, 11.desember Den administrative arbeidsgruppen har siden sist statusrapport hatt møter med og fulgt opp kontaktpersonene innen virksomhetsområdene. Side 30 av 31

31 Sak 73/18 Økonomiske og administrative konsekvenser Ihht. budsjett for fellesnemnda. Side 31 av 31

32 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/1-19 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over delegerte vedtak tom Rapport over refererte journalposter tom

33 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/ EIEN/KOM/B/E/A/FSO 10603/18 Kvam, Randi Behandling av klage på godkjent oppføring av redskapsbod, platting med boblebad, dukkehus og grillhytte - Klæbu 29/45 - kommunens vedtak stadfestes 18/ RÅD/STAB/STØ/HAKNAR /18 Fylkesmannen i Trøndelag Fordeling av skjønnsmidler for 2018 Trøndelag 11/ RÅD/STAB/STØ/HAKNAR S /18 LVK LVK - høringsnotat om endringer i LVKs vedtekter og kontingentgrunnlag - påminnelse 17/ EIEN/KOM/B/E/A/FSO GNR /18 Husby, Marit Hombornes Behandling av klage - avslått søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt samt tilbygg til eksisterende bolig - Klæbu 18/9 - kommunens vedtak stadfestes

34 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 17/ DS BYG 72/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Marianne Harsjøen Nørholm Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om å få areal godkjent til boligformål - Granheimvegen 11 - gnr 39/99 18/ DS BYG 111/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Robert Kurpiel Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - gnr 21/120 18/ DS BYG 112/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tine Rådgiving Søknad innvilget Igangsettingstillatelse - gnr 11/1 nytt tilbygg 11/ DS BYG 115/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Selberg Arkitekter AS Søknad avslått Avslag på søknad om dispensasjon 18/ DS BYG 116/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO BOLIG PARTNER AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Sak 18/448-5-GNR / DS BYG 118/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Hans-Jørgen Buvarp Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Tilbygg enebolig 18/ DS BYG 120/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Jakub Lupa Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - tilbygg

35 17/ DS BYG 122/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO SAROS KONSULT AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggsøknad gnr 42/26, Skjøla, garasje 16/ DS BYG 123/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Rambøll Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser - Granmo 18/ DS BYG 124/18 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søbstad AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 37/1 - øvingssenter Statnett 18/ DS DEL 117/18 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Gunn Toril Haagensli Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 28/2 Side 2

36 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hakan Narci Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/ Økonomirapport med finansrapport Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Økonomirapport med finansrapport til orientering. 2. Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer i driftsbudsjettet (tall i kr): a. Tjenesteområdet Rådmannen tilføres b. Tjenesteområdet Kultur og Oppvekst reduseres c. Tjenesteområdet Helse og Omsorg reduseres 700 d. Tjenesteområdet PEK tilføres e. Fellesområdet tilføres f. SUM Klæbu kommune endring Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet (tall i kr): a. Kulturhus (svømmehall, kjøkken og garderobe) økes med SUM økning i investeringsbudsjettet b. Finansiering, i. momskompensasjon 760 ii. økt låneopptak iii. SUM finansiering SAKSUTREDNING Det er utarbeidet en økonomirapport pr 2.tertial (pr august) mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk (se vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en egen finansrapport pr august, der det blant annet måles rammer opp mot finansreglementet (se vedlegg 2). Rapporten tilsier et driftsbudsjett og prognose for året viser som helhet at det forventes et kommunebudsjett som er i balanse med de endringer som følger. De frie disponible inntektene forventes å bli lavere enn budsjettert, det forventes høyere statstilskudd enn budsjettert og det er meldt inn både mer og mindreforbruk på tjenesteområdene. Omdisponeringer i driftsbudsjettet skyldes også endring i netto inntekt og ikke nødvendigvis endring i driftsrammen til tjenesteområdet. Henviser til rapporten for nærmere detaljer. Investeringene er generelt sett i henhold til plan, men det råder usikkerhet i forhold til gjennomføringsgraden. Rådmannen vil vurdere behovet for å rebevilge midler fra 2018 til 2019 investeringsbudsjettet i sammenheng med økonomirapport pr 3.tertial 2018.

37 Rådmannen ber om økt budsjettmidler til investeringsprosjektet på Kulturhuset. Henviser til rapporten for nærmere detaljer. Finansrapporten viser ingen rammebrudd. Videre viser finansrapporten at Klæbu kommune har meget god likviditet i 2018, låneopptaket i 2018 utsettes derfor til vår 2019, dette vil spare kommunen for tilhørende renteutgifter. Vedlegg Vedlegg 1, Økonomirapport Vedlegg 2, Finansrapport

38 Økonomirapport 2, 2018 med revidering av budsjett for Klæbu kommune

39 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 1. Innledning Hensikten med rapporten er å gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske stilling ved utgangen av august og anslå hvordan resultatet blir ved utgangen av året. Rapporten gir informasjon om overordnede inntekter og utgifter, samt informasjon om den økonomiske situasjonen og anslag på årsresultat for tjenesteområdene. Rapporten omfatter både drift og investering. Det legges spesielt vekt på å forklare reelle avvik fra årets budsjett på ansvarsnivå. Rådmannen legger frem forslag til budsjettkorreksjoner i økonomirapporten der dette antas formålstjenlig. Budsjettkorreksjoner foretas på poster og områder hvor man med rimelig sikkerhet kan anta at det blir vesentlige endringer i forhold til budsjettet, og hvor det dreier seg om endringer knyttet til spesielle hendelser det aktuelle året. Som en følge av denne rapport fremmer rådmannen forslag til budsjettkorreksjoner på drift i saksfremlegget og ber om økt midler i forhold til investeringsprosjekt på Kulturhuset. Finansrapport 2, 2018 følger saken som vedlegg. 1

40 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 2. Drift 2.1 Resultat pr ansvarsområde med revidering av budsjett (ex. VAR) Prognosen for året viser som helhet at det forventes et kommunebudsjett som er i balanse med de endringer som følger. De frie disponible inntektene forventes å bli lavere enn budsjettert, det forventes høyere statstilskudd enn budsjettert og det er meldt inn både mer og mindreforbruk på tjenesteområdene. I tabellen under fremgår budsjett og forbruket pr august på kommune-, tjeneste- og enhetsnivå (ansvarsnivå), med forslag til budsjettkorrigeringer på ansvarsnivå. Det legges spesielt vekt på å forklare vesentlige reelle avvik fra årets budsjett på ansvarsnivå. Forslag ENHETENES RAPPORT (1B) Budsjett Forslag revidert Regnskap pr 2018 inkl. budsjett budsjett august endring korrigering 2018 ALLE Rådmannen RÅDMANNEN ØKONOMI OG LØNN POST & ARKIV PERSONAL IKT POLITISKE ORGANER Kultur og oppvekst SLETTEN BARNEHAGE BRANNÅSEN BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE TANEM BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE KLÆBU UNGDOMSSKOLE FLYKTNINGETJENESTEN FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRITID Helse og omsorg HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKENENHETEN Eiendom og kommunalteknikk PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA EIENDOMSKONTORET DOV BYGG OG EIENDOM DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) DOV RENHOLDERE FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE Fellesformål FELLESFORMÅL Herav bruk av disposisjonsfond FELLESFORMÅL ekskl. disp.fond

41 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE Kommentarer vedrørende de ulike ansvar: Rådmannsområdet (184 ) 110 Rådmannen (184`) Dette gjelder kjøp av tjenester fra Trøndelag brann og redningstjeneste (TBRT). Klæbu kommune betaler en årlig avgift som beregnes ut ifra antall innbyggere i Klæbu. Ny revidering viser at årets budsjett må økes med 184`. Kultur og oppvekstområdet ( ) Barnehager (-717`) Det understrekes at prognosen for barnehager er usikker, både på grunn av innføring av pedagognorm høsten 2018, minoritetsspråklige barn og utviklingen i spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Generelt er det økende utgifter til spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging. 210 Sletten barnehage (-727 ) I 2018 fikk Sletten/Rydland barnehage øremerket tilskudd fra staten på om lag 460` for å oppfylle bemanningsnormen. Videre har barnehagen noe økt refusjonsinntekter og lavere vikarutgifter. Rådmannen har som mål i 2018 å tilfredsstille bemanningsnormen. 213 Hesteskoen barnehage (-140 ) Hesteskoen barnehage anslår et mindreforbruk på om lag 140`. Årsaken er lavere bemanning som følge av barn begynner seinere på barnehage på høst 2018 enn planlagt. 214 Tanem barnehage (150 ) (271`) Tanem barnehager anslår et merforbruk på om lag 271`. Årsaken er to nye enkeltvedtak på spesialpedagogiske tiltak som øker behovet for bemanning. Barnehage området har blant annet 125` på fond som foreslås som finansiering på barnehageområdet i Tiltaket som fondet var tiltenkt er gjennomført og dokumentert. Skoler (966`) Det understrekes at prognosen for skoler er usikker, både på grunn av minoritetsspråklige barn og utviklingen i spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging for elever med nedsatt funksjonsevne. 220 Sørborgen skole (611 ) Kombinasjon av økt behov for spesialpedagogisk kompetanse, høyere antall elever enn forutsatt (1 ny klasse) og nye minoritetsspråklige elever som i sum gir anslagsvis et merforbruk på om lag 611` i 2018 for Sørborgen skole. 221 Tanem skole (81 ) Tanem skole anslår et mindre merforbruk på 81`. Årsaken er økt bemanning i tilknytting til nye elever med behov for særskilt norsk og morsmålsopplæring. 3

42 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 222 Klæbu ungdomsskole. (274 ) Klæbu ungdomsskole anslår et merforbruk på om lag 274`. Årsaken til merforbruket skyldes økt bemanning i tilknytting til nye elever med behov for særskilt norskopplæring og andre forhold. 280 Flyktningetjenesten ( ) I 2017 bosatte norske kommuner flyktninger og pr 30.juni 2018 er det bosatt Dette betyr at det er en dramatisk reduksjon i antall bosettinger som får økonomiske konsekvenser for norske kommuner. I Klæbu kommune har kommunestyre vedtatt å bosette 10 flykninger i 2018, dette ser ikke ut til å bli realisert. Økonomisk medfører dette mindre utbetalinger til flyktninger og lavere utgifter ytelse til livsopphold (økonomisk støtte), til tross for dette opprettholdes statlige tilskudd tiltenkt dette formål som i hovedsak skyldes familiegjenforening. 410 Kulturenheten (263 ) (303`) Kulturenheten anslår et merforbruk på 303`. Årsaken er reduksjon i de forventede leieinntektene på idrettsbygg og behov for å skifte vedlikeholds utstyr for å ivareta bygget. Kultur området har blant annet 40` på fond som foreslås som finansiering på kulturområdet i Tiltaket som fondet var tiltenkt er gjennomført og dokumentert. Helse og omsorgsområdet (-700 ) 320 Hjemmetjenesten (-600 ) Hjemmetjenesten anslår et mindreforbruk på om lag 600`. Årsaken er at fast ansatte som har vært sykmeldt ikke har blitt erstattet med vikar, enheten har derfor omprioritert innenfor enheten og vært mer effektiv. 330 Helsetjenesten (-100 ) Helsetjenesten anslår er mindre mindreforbruk på om lag 100`. Årsaken er lavere lønnskostnader enn budsjettert. Eiendom og kommunalteknikk (796 ) 422 Eiendomskontoret (1.013 ) Rådmannen anslår at eiendomskontoret vil få betydelig lavere husleieinntekter enn det budsjettforutsetningene tilsier. Årsaken er tredelt. For det første ble fraflyttingen fra Viktigveien 12, 14 og 16 fremskyndt ettersom bygget skal rives og erstattes med nye Klæbu helse og velferdssenter. Tap av husleieinntekter tilknyttet dette utgjør om lag 700`. For det andre viser det seg at det tar lengre tid med å tilpasse husleie prisene til «gjengsleie» og samtidig harmonisere med Trondheim kommune sitt nivå slik opprinnelig planlagt. Kommunen kan først øke husleieprisene etter at husleiekontrakten er utløpt, de fleste beboere har en 3 års kontrakt. Hittil i år har kommunen økt husleieprisen på om lag 20 boenheter av 100. Den tredje årsaken som medfører reduksjon i husleieinntekter er vedtak om å selge tre leiligheter i Buevegen og tre leiligheter i Skjoldvegen og rivning av Skarvegen Fellesutgifter Teknisk område (-217 ) Dette gjelder maling av hele kirken i Klæbu som er feilført på driftsbudsjettet. Driftsbudsjettet reduseres med - 271`og midler er lagt inn i investeringsbudsjettet i 2019 til dette formål. 4

43 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 14 - Fellesområdet (1.229 ) Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er rammeinntekter og skatteinntekter. I statsbudsjettet for 2019 øker regjeringen anslaget på skatteinntekter med 2,4 milliarder kroner. Anslaget til regjeringen er fortsatt lavere enn det skatteinntektene til kommunene har ligget på hittil i år. Skatteveksten for kommunene er pr august på 3,3 %. Dette innebærer at regjeringen forutsetter at nedgangen i skatteinntekter fortsetter ut 2018 og at veksten blir 2,4 %. Skatteinngangen har vært lavere enn budsjettert de 8 første månedene for Klæbu kommune. Rådmannen antar at årets skatteinntekter blir om lag 6 millioner kroner lavere enn budsjettert. I 2018 er det budsjettert med ` i skatteinntekter, pr august er det regnskapsført `, sammenlignet med samme periode i fjor er dette en reduksjon på -0,1 %. Deler av den reduserte skatteinngangen vil motsvares av økt inntekt gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet. Her råder det usikkerhet i anslaget om økningen i rammetilskudd vil være tilsvarende reduksjonen i skatteinntekter. Rådmannen har derfor valgt å legge et forsiktig anslag til grunn på kommunens rammetilskudd som er oppjustert med 4,5 millioner kroner. Noe som innebærer en reduksjon i anslag på kommunens inntekter på om lag 1 500`. Om lag 270`gjelder avskrivninger som er en teknisk endring som ikke har resultateffekt. 5

44 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 2.3 Vann, avløp og renovasjon Nedenfor vises inntekter og utgifter pr 2.tertial for områdene vann, avløp og renovasjon. Disse tjenestene finansieres av avgifter og regnskapsførers etter selvkostprinsippet, noe som krever at det balanseres mot selvkostfond i slutten av året. Årsaken til budsjettavviket pr august på VAR-området skyldes periodiseringsavvik. Når vi sammenligner regnskap pr august 2018 med samme periode i fjor ser vi at avgiftsøkningene som ble vedtatt for vann og avløp har sin virkning. Budsjett Regnskap inkl. Budsjett inkl endring pr Avvik i Forbruk i Regnskap Endring endring 2.tert. 2.tert. NOK % 2017 fra i fjor 2018 ALLE PRODUKSJON AV VANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DISTRIBUSJON AV VANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DELSUM VANN AVLØPSRENSING LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER TØMMING AV SEPTIKKTANKER LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DELSUM AVLØP INNSAMLING AV AVFALL LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DELSUM AVFALL

45 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 3. Investeringsregnskapet inkl. tiltak Budsjett inkl. Forslag Forslag INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap endring endring revidert Merknad pr august 2018 ØR budsjett 2018 nr IKT/EDB GRANMO UTBYGGINGSAVTALE EIENDOMSOMSETNING % Tomteopparbeidelser KJØP SVEAN MOODDEN GRANMO - TOMTEOPPARBEIDELSE SUM RÅDMANNEN SLETTEN TOMT OPPARBEIDING SØRBORGEN SKOLE STANDARDHEVING KULTUR- OG OPPVEKSTBYGG SØRBORGEN SKOLE NYBYGG INVENTAR INVENTAR/UTSTYR SKOLE & BARNEHAGE SØRBORGEN KUNSTGRESSANLEGG UNDERVARME SØRBORGEN KUNSTGRESSANLEGG MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER - TOMT INVENTAR MIDLERTIDIG FLYKTNINGEBOLIGER KULTURHUS (KJØKKEN, GARDEROBE, SVØMMEHALL) KULTURHUS VENTILLASJON / AVFUKTING LADEPUNKT EL-BIL SØRBORGEN SKOLE (KJØKKEN, SFO, UTEOMRÅDE) TANEM BARNEHAGE (KJØKKEN, UTEOMRÅDE) SLETTEN BARNEHAGE (UTEOMRÅDE) SUM KULTUR OG OPPVEKST VELFERDSTEKNOLIGI HELSE KLÆBU HELSESENTER TRINN STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG SYKEHJEMSDEL - KLÆBU HVS SUM HELSE OG OMSORG KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER, KREMATORIER KVIKKLEIRE SENTRUM MILJØGATE VANN AVLØP VANNLEDNING FV 704 / TANEM - NIDENG AVLØPSLEDNING FV KALSIUMTILTAK FREMO AVLØP TRONDHEIM RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM PRESTEGÅRDSKRYSSET ASFALTERINGSPROGRAM STANDARDHEVING BYGG STANDARDHEVING, TEKNISK GS-VEGFORBEREDENDE TILTAK SENTRUM-LYSKLETT-KAMBRUA TRAFIKKSIKRING, EGENANDEL MINDRE PROSJEKTER TRAFIKKSIKRING TANEM SKOLE SANERING GRINDVOLLEN BARNEHAGE VEGLYS KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER, OMBYGGING ÅSVEGEN SUM EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK SUM ALLE FINANSIERING MVA-KOMPENSASJON BRUK AV LÅN TILSKUDD/REFUSJONER SALG EIENDOM/TOMT

46 Kommentarer til investeringsregnskapet: ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE Generelt sett er status for framdrift og økonomi for investeringsprosjektene i henhold til plan men her råder det usikkerhet. Der det er hensiktsmessig har rådmannen som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen Rådmannen vil i tredje økonomirapport komme tilbake med eventuelle behov for rebevilgning av 2018 midler over til investeringsbudsjettet i Rådmannen 1) Granmo utbyggingsavtale Granmo prosjektet går etter plan og siste fase i prosjektet blir ferdigstilt i Ved ferdigstillelse vil prosjektet i regnskapet gå i null for kommunen, dette er i henhold til utbyggingsavtalen som styres etter såkalte «anleggsbidragsmodellen». 2) Eiendomsomsetning Dette gjelder salg av eiendommene i Buevegen og Skjoldvegen, samt tomt/parkeringsplass. Kostnaden som er kommet inn i regnskapet er relatert til fradeling av eiendommer. 3) Kjøp Svean Moodden Prosjekt er ferdigstilt. Sluttkostnaden for prosjektet ble noe dyrere på grunn av at kontrollmålt areal var større enn det som lå til grunn for budsjettforutsetningene. Rådmannen løser merforbruket innenfor lånerammen til kommunen. 4) Granmo tomteopparbeidelse Prosjektet gjelder Klæbu kommune sin andel av kostnaden tilknyttet opparbeidelsen for infrastruktur. Det er usikkerhet tilknyttet gjennomføringsgraden i Rådmannen vil komme tilbake til behovet for rebevilgning av 2018 midler over til 2019 investeringsbudsjettet i tredje økonomirapport. Tjenesteområde Kultur og Oppvekst 5) Sletten tomte opparbeiding Dette gjelder ferdigstilling av aktivitetsparken på Sletten tomt. 6) Sørborgen skole Prosjektets framdrift og økonomi er i henhold til plan. 7) Sørborgen skole nybygg inventar Prosjektets framdrift og økonomi er i henhold til plan. Det er noe usikkerhet om budsjettrammen må økes noe. Rådmannen vil komme tilbake til dette ved behov i fremtidige økonomirapporter. 8) Inventar/utstyr skole & barnehage Gjelder inventar og utstyr til skoler og barnehager, inklusiv IKT-hardware. Kommunalsjef godkjenner alle bestillinger og sørger for at beløpet ikke overskrides. 9) Kulturhus Som orientert til formannskapet 25. september inneværende år, er alle tilbudene over kommunens budsjett for totalkostnad i prosjektet. Samtlige tilbydere ble invitert til konkurranse med forhandlinger, der det ble igangsatt en prosess for å optimalisere prosjektet. Prosjektkostnader 8

47 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE Fastsetting av kostnadsrammen for prosjektet er basert anbudskonkurranse med forhandlinger. En endring fra gjeldende plan er oppgradering av WC i første etasje som rådmannen anser hensiktsmessig da fasilitetene er om lag 45 år og tilstandsvurderinger krever det. De totale prosjektkostnadene inkluderer detaljprosjektering, svømmehallen (garderober, dusj) og kjøkken/wc fram til ferdigstillelse. I gjeldende budsjett for 2018 er prosjektkostnaden beregnet til 1 800`. I anbudsprosessen fremkom det at rådmannens kostanslag er for lavt. Rådmannen gikk da inn i forhandlinger med de 2 gjenværende leverandørene, og de har levert reviderte endelige tilbud. Disse er nå evaluert. Murtec AS har det laveste tilbudet og samlet det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Murtec AS vil bli utførende entreprenør under forutsetning av at prosjekt og kostnad blir godkjent av kommunestyret. I etterkant av anbudsprosessen er det gjennomført en ny usikkerhetsanalyse. De totale prosjektkostnadene er nå beregnet til 5,6 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Momskompensasjon utgjør om lag 1,1 millioner kroner resterende beløp på om lag 4,5 millioner kroner finansieres med låneopptak. Videre ser det ut til at plan for framdrift endres noe slik at deler av arbeidet skyves til Det råder usikkerhet i foreløpige anslag. Rådmannen kommer tilbake til behov for rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i ØR3. 9) Kulturhus ventilasjon/avfukting Framdrift og økonomi er i henhold til plan. 10) Tanem barnehage (kjøkken, uteområde) Anbudsprosessen er gjennomført og videre plan er å ferdigstille prosjektet høst ) Sletten barnehage (uteområde) Påbegynt, ferdigstilles ila Tjenesteområde Helse og Omsorg 12) Klæbu HVS Sykehjemsdel Forprosjektet er i sluttfasen. Planlagt oppstart med konkurranseforespørsel i november Det forutsettes fortsatt å brukes 14 mill kr i Tjenesteområde Plan, eiendom 13) Kvikkleire sentrum Opplysninger fra NVE. Planen er å ferdigstille prosjektet i 2018, men noe mindre arbeid kan bli utsatt til Prosjektet er i henhold til budsjett, men det er imidlertid en usikkerhet rundt kostnaden vedr. riving av gamle hus og rydding. Rådmannen kommer tilbake til behov for rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i tredje økonomirapport. 14) Miljøgate Arbeidet er påbegynt høst Det råder usikkerhet om gjennomføringsgraden i 2018 i forhold til plan. Rådmannen vil komme tilbake til evt. behov for å rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i tredje økonomirapport ) Vann Granmo vann: påløpt anleggsbidrag for vannledning til Granmo Saneringstiltak eksisterende ledningsnett: tiltak er ute på anbud Revisjon hovedplan vannforsyning: tiltak ikke startet opp Beredskapsplan/klausulering vannforsyning: tiltak ikke startet opp Fåttådalen, vann-del: tiltak under ferdigstillelse, økonomi i henhold til plan 9

48 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 16) Avløp Seminarplassen Hallset sanering: anbudsprosessen er gjennomført, pris er innenfor budsjettramme, oppstart av prosjektarbeidet på forvinteren Sanering av spillvannsledning Brannåsen er påbegynt Bromstadtrøa RA: utsettes på grunn av avklaringer tilknytting til FV704. I 2018 er det budsjettert midler til planleggingsarbeidet. Andre øvrige tiltak er i henhold til framdrift og økonomi 17) Vannledning FV 704 / Tanem-Nideng Tiltaket ferdigstilles i år. Sluttregninger fra Statens vegvesen vil bli oversendt Klæbu kommune før årsskiftet. 18) Avløpsledning FV 704 Tiltaket ferdigstilles i år. Sluttregninger fra Statens vegvesen vil bli oversendt Klæbu kommune før årsskiftet. 19) Avløp Trondheim Etappen 1 er ferdigstilt. Planlagt byggestart for etappe 2 og 5 er høst Det råder usikkerhet i gjennomføringsgraden til etappe 2 som ser ut til å bli skyvet ut til Rådmannen vil komme tilbake til evt. behov for å rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i tredje økonomirapport ) Reservevannsløsning Trondheim Pågår. Prosjektet fortsetter i Det råder usikkerhet om gjennomføringsgraden i 2018 i forhold til plan. Rådmannen vil komme tilbake til evt. behov for å rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i tredje økonomirapport ) Asfalteringsprogram Pågår. Prestegårdsvegen er planlagt asfaltert høsten Det råder usikkerhet om gjennomføringsgraden i 2018 i forhold til plan. Rådmannen vil komme tilbake til evt. behov for å rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i tredje økonomirapport ) Standardheving bygg Ingen indikasjoner på overskridelser på dette tidspunktet. 23) GS-vegforberedende tiltak sentrum-lysklett-kambrua Tiltak er under planlegging. 24) Trafikksikring Tanem skole Foreløpige vurderinger tilsier at prosjektoppstart blir i Rådmannen vil komme tilbake til evt. behov for å rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i tredje økonomirapport Prosjektet skal finansieres 100% av tilskudd (900 ). 25) Sanering Grindvollen barnehage Foreløpige vurderinger tilsier at prosjektoppstart blir i Rådmannen vil komme tilbake til evt. behov for å rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i tredje økonomirapport ) Kommunale utleieboliger, ombygging Åsvegen 1 Foreløpige vurderinger tilsier at prosjektoppstart blir i Rådmannen vil komme tilbake til evt. behov for å rebevilgning av midler over til 2019 budsjettet i tredje økonomirapport

49 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE Finansiering 27) Låneopptak Som en konsekvens av høyere kostanslag enn gjeldende budsjettramme på investeringsprosjektet på Kulturhuset medfører dette økt lånebehov på kr. Flerårige investeringsprosjekter Nedenfor har vi laget en tabell over pågående prosjekter som har gått eller vil gå over flere år, slik at man kan se påløpte totalkostnader. Tallene for den vedtatte totalrammen skal stå i økonomiplanen for Her er det også en kolonne for estimert gjenstående beløp, samt om det bes om endring i totalrammen. Prosjektene er kommentert under de samme merknader som i forrige tabell. Tot. Påløpt Regnskap Totalt pr jan-aug 2018 påløpt 9801 KVIKKLEIRE SENTRUM MILJØGATE AVLØP TRONDHEIM RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM SØRBORGEN SKOLE KLÆBU HELSESENTER TRINN SØRBORGEN KUNSTGRESSANLEGG UNDERVARME SØRBORGEN KUNSTGRESSANLEGG MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER - TOMT SYKEHJEMSDEL - KLÆBU HVS

50 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 4. Ansattrelaterte forhold 4.1 Sykefraværsrapport Som det fremgår av figuren nedenfor har sykefraværet vist en negativ trend siden oktober Sykefraværet siden oktober 2017 har økt fra underkant av 8 prosent til ca. 10 prosent ved utgangen av august Det er ikke funnet gode forklaringer på denne økningen, men rådmannen har stort fokus på problemstillingen. 12

51 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 4.2 Årsverksrapport Som det fremgår av rapporten har antall faste årsverk vært relativt stabil siste året. Det har imidlertid vært en nedgang i antall vikarer og engasjementstillinger i perioden som utgjør om lag årsverk årlig. Årsverk Endring Årsverk pr. mai Årsverk pr. maisept. Kommentar des 2017 Ansvar Rådmannen 3,7 4,1 4,1 0,0 Økonomi og lønn 7,0 7,1 6,1-1,0 Økonomisjef leies inn fra Tr.h.kommune Post og Arkiv 3,8 3,9 3,9 0,0 Personal 1,0 1,0 0,0-1,0 Leies inn fra Tr.heim kommune IKT 1,0 1,0 1,0 0,0 Politiske organer 1,4 1,4 1,4 0,0 Sum rådmann 17,9 18,5 16,5-2,0 Sletten barnehage 21, ,2-0,8 Brannåsen barnehage 13,6 13,6 15,6 2,0 Hesteskoen barnehage 13,4 13,4 13,4 0,0 Tanem barnehage 12,3 12,3 14,1 1,8 Sørborgen skole 55,4 55,4 52,6-2,8 Tanem skole 25,5 25,8 25,9 0,1 Klæbu ungdomsskole 40,8 39,8 40,4 0,6 Flyktningetjenesten 3,0 2 2,0 0,0 Kultur og fritid 11,5 11,4 11,0-0,4 PPT, Barnevern, komm.sjef stab 12,2 10,5 10,0-0,5 Sum Kultur og oppvekst 208,7 206,2 206,2 0,0 Hjemmetjenesten 60,1 61,4 60,9-0,5 Klæbu sykehjem 44,3 43,5 42,5-1,0 Helse 14,6 16,2 15,3-0,9 NAV 3,0 0,0 0,0 0,0 Kjøper tjenesten fra Tr.h. Kommune Kjøkken 4,3 4,3 4,3 0,0 Kommunalsjef stab 2,5 2,5 2,5 0,0 Sum Helse og omsorg 128,8 127,9 125,5-2,4 PEK 10,5 9,5 10,5 1,0 DOV 24,7 24,7 24,7 0,0 Kommunalsjef stab 0,3 0,3 0,3 0,0 Sum Plan, eiendom, vedlikehold 35,5 34,5 35,5 1,0 0,0 Totalt faste ansatte årsverk 390,9 387,1 383,7-3,4 13

52 Finansrapport 2. tertial 2018 Denne rapporten gir en oversikt over sentrale nøkkeltall og deres utvikling for gjeldsporteføljen Lån til investeringsformål i Klæbu kommune. Denne låneporteføljen er eksklusive lån til videreformidling (startlån) og inklusive lån til VAR-formål (selvkost). Beløpene vises i NOK. Innhold 1 Rentemarkedet 2 Trender 3 Gjeldsprofil 4 Fordeling fast og flytende rente 5 Finansiell risiko 6 Rentekostnader 7 Renterisiko 8 Långivere og motparter 9 Rammer i finansreglementet 10 Aktivaforvaltning / likviditet 1

53 1 Rentemarkedet På rapportdagen var NIBOR3M-1,03%, NIBOR6M-1,16%-og 10-års swaprente-2,15%. Grafer og tabeller nedenfor viser en nærmere oversikt. Korte renter (NIBOR) INDEKS SISTE -1m -3m NIBOR1M 0,81% 0,78% 0,81% NIBOR3M 1,03% 1,03% 1,00% NIBOR6M 1,16% 1,19% 1,14% Nibor er en rentebasis som norske banker benytter ved lån seg imellom, for 1, 3 eller 6 måneder. Nibor er ofte brukt som referanserente i ulike låneprodukter. Lån tilknyttet Nibor har normalt et marginpåslag fra banken. Som det fremgår av graf og tabell ovenfor har altså 3 mnd NIBOR-rente, som er bestemmende for de fleste av kommunens lån holdt seg stabil på rundt 1 prosentpoeng de siste 3 måneder. Lange renter (Swap) LØPETID SISTE -1m -3m Swap 2Y 1,46% 1,54% 1,36% Swap 3Y 1,61% 1,70% 1,50% Swap 4Y 1,73% 1,84% 1,64% Swap 5Y 1,83% 1,94% 1,76% Swap 6Y 1,91% 2,02% 1,86% Swap 7Y 1,99% 2,09% 1,96% Swap 8Y 2,04% 2,15% 2,03% Swap 9Y 2,10% 2,20% 2,09% Swap 10Y 2,15% 2,26% 2,15% Swap 11Y 2,18% 2,29% 2,19% Swap 12Y 2,22% 2,33% 2,22% Swap 15Y 2,28% 2,40% 2,30% Swap 20Y 2,33% 2,44% 2,34% Swap 25Y 2,33% 2,44% 2,35% Swaprenten er den faste renten i en rentebytteavtale. Bankene bruker denne renten som utgangspunkt for å prise sine fastrenteutlån. Et fastrentelån har normalt i tillegg et marginpåslag fra banken. En lang fastrente på f.eks 10 år (10Y) er normalt høyere enn en kort fastrente på 3 år (3Y). Grafene sammenligner hvordan de ulike rentene har endret seg fra analysedato (seneste) og hhv. 1 og 3 måneder tilbake i tid. 2

54 Forventede NIBOR-renter Tabellen nedenfor viser forventede renter frem i tid (implisitte renter), basert på markedsdata på analysetidspunktet. Indeks Siste Forventet om 1 år Forventet om 2 år Forventet om 3 år NIBOR1M Endring 0,81% 1,30% 0,49% 1,58% 0,77% 1,82% 1,01% NIBOR3M Endring 1,03% 1,40% 0,37% 1,70% 0,67% 1,93% 0,90% NIBOR6M Endring 1,16% 1,54% 0,38% 1,82% 0,66% 2,03% 0,87% Da tilsvarende tabell ble laget pr april 2018 (ØR1) var forventning om at 3 mnd NIBOR om 3 år skulle ligge på 2,0%, så dette illustrerer fortsatt en renteøkning men en gradvis økning over flere år. Norges bank økte styringsrenten september 2018 for første gang på 7 år med 0,25 prosentpoeng, ifølge Pengepolitisk rapport vil neste renteøkning komme i slutten av Trender Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkeltall for gjeldsporteføljen for Lån til investeringsformål i Klæbu kommune Utestående nettobalanse Utestående bruttobalanse Utestående nominelt i derivater Derivater i % av restgjeld 20,08% 29,91% 29,73% Gjennomsnittlig rente siste 12 mnd 2,37% 2,44% 2,50% Gjennomsnittlig rente eks. derivater siste 12 mnd 1,63% 1,60% 1,60% Rentekostnader siste 12 mnd Rentekostnader eks. derivater siste 12 mnd Rentebinding (år) 1,20 1,29 1,41 Andel rentebinding < 1 år 61,80% 61,81% 61,87% Rentebinding (år) eks. derivater 0,55 0,59 0,64 Andel rentebinding < 1 år eks. derivater 81,88% 81,75% 81,69% Kapitalbinding (år) 14,09 14,25 14,41 Andel av kapitalbinding < 1 år 2,60% 2,58% 2,56% På analysedagen var snittrenten (siste 12 mnd)-2,37%-(30/360 basis) på utestående nettobalanse kr. Rentekostnad (siste 12 mnd) frem til analysedato er kr. 3

55 4

56 3 Gjeldsprofil Dette er en prognose på fremtidig gjeldsprofil og gjennomsnittlig rente, som også fremstiller effekten av forventede refinansieringer i gjeldsporteføljen. Gjennomsnittlig rente, som på analysedato er-2,34%, forventes å være ca.-3,12%-for Periode Gjennomsnittlig hovedstol i perioden Gjennomsnittlig hovedstol til refinansiering Gjennomsnittlig hovedstol hensyntatt refinansiering Snittrente Snittrente hensyntatt refinansiering ,30% 4,30% ,58% 2,58% ,34% 2,34% ,43% 2,43% ,63% 2,63% ,80% 2,80% ,76% 2,76% ,80% 2,80% ,91% 2,91% ,99% 2,99% ,05% 3,05% ,10% 3,10% ,12% 3,12% 5

57 4 Fordeling fast og flytende rente Gjeldsporteføljen for-lån til investeringsformål-i-klæbu kommune-(ikke hensyntatt refinansieringer) har- 43,76%-andel fast rente for inneværende år. Uten derivater er andelen-19,08%. Den fremtidige utviklingen av fordelingen vises i nedenfor. 5 Finansiell risiko Diagrammene nedenfor viser fordeling av kapitalbinding og rentebinding per rullerende år. Kapitalbinding gir et bilde av den samlede porteføljens gjeldsstruktur (kun kapitalen, ikke rentene). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har et avdragsfritt 10 års lån ved oppstart en kapitalbinding på 10. Har derimot samme lån serieavdrag ned til null etter 10 år, halveres kapitalbindingen til 5. En stor andel kort kapitalbinding indikerer at store deler av porteføljen snart forfaller og må refinansieres eller innløses innen kort tid. 6

58 Rentebinding gir et bilde av den samlede porteføljens rentestruktur (kun rentene, ikke gjelden). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har en 10 års fastrente på et avdragsfritt lån ved oppstart en rentebinding på 10. Følger derimot samme fastrente en avdragsprofil ned til null etter 10 år, halveres rentebindingen til 5. Lån med flytende rente har rentebinding lavere enn 1 år. En stor andel kort rentebinding eksponerer porteføljen for endringer i rentemarkedet. Gjeldsporteføljens gjennomsnittlige kapitalbinding er-14,09-år og den gjennomsnittlige rentebindingen er-1,20- år. I porteføljen har -2,60%-en kapitalbinding på 1 år eller mindre, og -61,80%-har en rentebinding på 1 år eller mindre. Uten derivater hadde-81,88%-av porteføljen hatt en rentebinding på 1 år eller kortere. Rentebinding (år) Rentebinding (kr) Kapitalbinding (år) Kapitalbindning (kr) 0-1 År 0, , År 1, , År 2, , År 3, , År 0,00 0 4, År 0,00 0 5, År 0,00 0 6, År 0,00 0 7, År 0,00 0 8, År 0,00 0 9, Over 10 År 0, , Totalt 1, ,

59 6 Rentekostnader For inneværende kalenderår-(2018)-forventes rentekostnader hensyntatt forventede refinansieringer å bli kr-av dette beløpet utgjør-0 kr-rentekostnader for forventede men ikke utførte refinansieringer. Grafen nedenfor viser forventet utvikling av rentekostnader 10 år frem i tid. Periode Rentekostnader, inkludert derivater og forventede refinansieringer Rentekostnader inkludert derivater, uten forvententede refinansieringer Rentekostnad kun for forventede refinansieringer

60 7 Renterisiko Tabellen og grafen nedenfor viser endring i rentekostnader på porteføljen, hensyntatt forventede refinansieringer, ved en parallelll forhøyning av hele rentekurven med 100 bp (1%). Periode Rentekostnad Rentekostnad +1 % Andel økning renterisiko 1% Denne endringen med 100 bp (1%) vil potensielt medføre kr-høyere rentekostnad for inneværende år, og inntil totalt kr-over de 10 kommende årene. 9

61 8 Långivere og motparter Største långiver er-kommunalbanken-som har en andel på-56%. Nest størst er-klp Kommunekreditt-med-44%. Långiver Gjeld Andel i % KommunalBanken ,98% KLP Kommunekreditt ,82% Andre ,21% Største motpart for derivater er-danske Bank-med en andel på-100,00%. Motparter vises i tabellen nedenfor. Motpart Nominellt (derivat) Andel i % Danske Bank ,00% Derivater er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er utledet av ett eller flere andre finansielle instrumenter, slik at kontraktsverdien bestemmes av (derives from = utledes fra) utviklingen i de underliggende instrumenter. Eksempler på derivater er opsjoner, futures, renteswapper og FRA-avtaler (fremtidig renteavtale). Den vanligste typen derivater benyttet i kommunal gjeldsforvaltning er renteswapper (rentebytteavtaler). En renteswap kan benyttes på flere måter. I den mest benyttede varianten av en renteswap betaler man en fastrente, og mottar samtidig en flytende rente (normalt 3 mnd nibor). En renteswap er altså kun en avtale om å betale en rente og motta en annen rente, og inkluderer ikke selve lånet. Et alternativ til bruk av renteswap for å sikre renten er å inngå et ordinært lån med fastrente. Nedenfor vises markedsverdien på derivater per motpart. En negativ verdi tilsvarer en kredittrisiko til motparten. Motpart Markedsverdi Danske Bank

62 9 Rammer i finansreglementet Tabellen nedenfor viser gjeldsporteføljens status i forhold til rammer angitt i finansreglementet. Grenseverdier Finansreglement Klæbu kommune vedtatt juni 2017 Andel fastrente 33,33-66,67 (Prosent) 39,05% 49,01% 48,88% Antall lån som overstiger 25.0 % av total gjeld Tid til endelig forfall (kun derivater) 1,00-5,00 (Levetid) 3,80 År 4,05 År 4,31 År Som det fremgår av tabellen er det ingen brudd på finansreglementet pr _Aktivaforvaltning / likviditet Rapportering likviditet pr Driftslikviditet: Kr Rentesats Sparebank1 SMN ,56 % Klæbu Sparebank ,90 % SUM Plasseringer (32 dager oppsigelse) ,68 % Total likviditet Ubenyttet trekkrettighet: Sparebank1 SMN

63 Likviditeten har så langt i år vært meget god, da det er brukt lite investeringsmidler. Låneopptaket for 2018 kan derfor utstå til over nyttår. 12

64 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunhild Ørjasæter Arkiv: 403 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniorpolitikk Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at «Retningslinje Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune» opphører fra og med Kommunestyret vedtar endring i «Retningslinje Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune» som medfører at alle avtaler om seniortiltak mellom arbeidsgiver og ansatt ikke kan inngås lenger enn inntil SAKSUTREDNING Vedlegg - «Retningslinje Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune» med endringer i rød skrift. - Retningslinjer i Trondheim kommune, «Medarbeideroppfølging». - Saksfremlegg felles PSU fra Kommunaldirektør for organisasjon Elin Rognes Solbu. Saksopplysning «Retningslinjen Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune» (Retningslinjen) er en retningslinje som ble vedtatt av Kommunestyret Retningslinjen omhandler oppfølging av ansatte som er seniorer mellom år. Retningslinjen sier at ansatte mellom år kan få tilbud om redusert arbeidsplikt med inntil 10% av fast stillingsprosent uten reduksjon i lønn eller seniorbonus på kr ,- pr. år. En forutsetning er at ansatte ikke går av med avtalefestet pensjon (AFP) og har minst fem års tjenestetid i Klæbu kommune forut for fylte 62 år. Arbeidsgiver inngår individuell avtale innenfor de nevnte rammene med aktuelle ansatte i kommunen begrenset til et år. Retningslinjen har en økonomisk side ut fra at AFP for personer mellom utgjør en ekstrakostand for kommunen. Det vises til tidligere saker i kommunestyret og

65 Dialogmøte og drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte Saken om endringer av Retningslinjen har vært lagt frem for hovedtillitsvalgte i dialogmøte og drøftingsmøte Det var ingen kommentarer til avvikling av reglementet i noen av møtene. I drøftingsmøtet ble det stilt spørsmål ved tidsavgrensning av individuelle avtaler til Rettslig utgangspunkt for medarbeideroppfølging Arbeidsmiljølovens formål er hjemlet i 1-1. I lovens 1-1, c) beskrives formålet overfor den enkelte ansatte på følgende måte: «å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon». Beskrivelse av Trondheim kommunes medarbeideroppfølging Kommuner i Norge legger opp til forskjellig livsfasepolitikk. Trondheim kommune har ikke tilsvarende seniorpolitikk som Klæbu. De tilbyr utviklingssamtaler med seniorperspektiv til ansatte over 60 år. I tillegg følger Trondheim opp ansatte med livsfasesamtaler med utgangspunkt i ansattes livsfaseperspektiv, og det tilrettelegges ut fra behov. Denne oppfølgingen skjer uavhengig av alder. Trondheim har ikke tilsvarende økonomiske tiltak overfor seniorer som Klæbu. Som bakgrunn vises det til vedlagte retningslinjer i Trondheim kommune om medarbeideroppfølging jfr. pkt livsfasesamtaler og saksfremlegg fra kommunaldirektør Elin R. Solbu i felles PSU som beskriver medarbeideroppfølgingen i Trondheim. Rådmannens vurdering I arbeidet med kommunesammenslåingen skal retningslinjer innen personalforvaltningen harmoniseres, jfr. omstillingsavtalen. Rådmannen ser det er lite sannsynlig at Retningslinjen til Klæbu kommune blir videreført i ny kommune. Dette ut fra de store forskjellene i medarbeideroppfølgingen i de to kommunene og de økonomiske tiltakene i Retningslinjen til Klæbu, som Trondheim ikke har. I drøftingsmøtet stilte hovedtillitsvalgte spørsmål ved avgrensning av avtaleperioden. Med bakgrunn i rettslig utgangspunkt for medarbeideroppfølging i arbeidsmiljøloven er rådmannen av den oppfatning at alle ansatte skal følges opp ut fra den enkeltes ståsted. Rådmannen mener det er viktig å ivareta alle ansatte uavhengig av alder og livssituasjon. Videre mener rådmannen at alle ansatte bør behandles likt etter kommunesammenslåingen og ha samme utgangspunkt og retningslinjer å forholde seg til. Derav avgrensning av avtaleperioden inntil På bakgrunn av ovennevnte innstiller rådmannen på følgende endringer i Retningslinjen: «Overgangsordning i 2014: Reglementet gjelder til og med Etter denne datoen opphører dette reglementet.» «Ikrafttreden og varighet Det presiseres i avtalen med den enkelte at avtalene som inngås gjelder for ett år av gangen, men ingen avtale kan inngås lenger enn til og med , og at nye avtaler vil kunne ha endret innhold som følge av endret arbeidssituasjon, eller fordi kommunestyret endrer retningslinjene for kommunens seniorpolitikk.»

66 Retningslinjen er vedlagt med endringer i rød skrift. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske og administrative konsekvenser for Klæbu kommune.

67 Klæbu kommune Livsfaseorientert personalpolitikk i Klæbu kommune Reglement for Seniortiltak fra 1. januar 2014 Ny avtale Overgangsordning i 2014: Nytt reglement for seniorpolitikk gjøres gjeldende for alle som ikke er fylt 62 år pr For de som er fylt 62 år før gjelder dagens ordning frem til den dato de fyller 67 år. Reglementet gjelder til og med Etter denne datoen opphører dette reglementet. Dagens ordning med fridager, alternativt bonus, for aldersgruppen 59 til 61 år tas ut av ordningen fra For denne aldersgruppen er tilbud om seniorsamtale eneste tiltak etter Løpende avtaler inngått i 2013 er gyldige i ett år fra avtaledato. Ny avtale: For medarbeidere fra og med 62 år til og med 66 år gjelder en av følgende tre ordninger, når skriftlig avtale er inngått med arbeidsgiver om dette: 1. Redusert arbeidstid. Innebærer ekstra fri inntil 10 % av fast stillingsprosent uten reduksjon i lønn. Gjelder for: - Medarbeidere i turnus fra og med 80 % fast stilling - Medarbeidere i alle andre stillinger fra og med 90 % fast stilling 2. Seniorbonus kr for hvert år arbeidstakeren arbeider i sin opprinnelige stillingsstørrelse i 100 % stilling. Ved lavere stillingsprosent reduseres bonus tilsvarende. Gjelder for: - Medarbeidere i turnus fra og med 60 % fast stilling - Medarbeidere i alle andre stillinger fra og med 80 % fast stilling 3. For ledere med personalansvar kan annen ordning avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, innenfor de økonomiske rammene som er angitt under punkt 1 og 2 over. Tiltakene gjelder for: Ansatte som fyller kravene for å kunne gå av med avtalefestet pensjon (AFP), men velger å arbeide lenger Ansatte med minst 5 års sammenhengende tjenestetid i Klæbu kommune de siste årene før fylte 62 år Tiltakene gjelder ikke for: Ansatte som har mindre enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune

68 Klæbu kommune Ansatte som tar ut hel eller delvis avtalefestet pensjon (AFP), eller sier opp i løpet av avtaleperioden Ansatte med mindre deltidsstilling enn 60 % i turnus, eller 80 % i alle andre stillinger Ansatte som er i sykmelding eller permisjon lengre enn en måned Ansatte under 62 år og over 66 år Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS 2213 Arbeidsgivers styringsrett og praktisk gjennomføring: I seniorsamtalene skal arbeidsgiver og arbeidstaker drøfte hvilken av ordningene som skal gjelde. Valgt ordning skal begrunnes i skriftlig avtale på fastsatt skjema for seniortiltak. Ved uenighet om hvilken ordning som skal gjelde, gjelder arbeidsgivers styringsrett. Arbeidstakers valg skal dog ikke kunne overstyres uten etter saklig grunn. Det skal avtales med nærmeste leder når fridager med lønn skal kunne tas ut. Undervisningspersonale kan etter fylte 62 år velge om de vil benytte seg av ordningen som følger av SFS 2213, eller kommunens seniorpolitiske avtale. Fraværet skal registreres med kode for seniorfri i fraværssystemet. Det er ikke anledning til å overføre dager som ikke er avviklet til neste år, eller samle opp bonus for flere år. Seniorbonus utbetales månedlig, for enklere å følge opp utbetalingene. Tillegget stoppes ved sykefravær eller permisjon over en måned. Fridager, redusert stillingsstørrelse og bonus utregnes i forhold til stillingsstørrelse Øvrige tiltak: Alle Ansatte skal ha minst en utviklings-samtale hvert år. For ansatte over 60 år skal motta informasjon om reglement for seniorpolitikk. Ansatte over 60 år skal inviteres til orientering om trygde- og pensjonsrettigheter hos våre pensjonsleverandør og NAV, og om muligheter for kombinasjon av arbeid og alderspensjon fra 62 år. Enhetsleder er ansvarlig for løpende informasjon. Rådmannen arrangerer informasjonsmøter med pensjonsleverandør. Ikrafttreden og varighet: Tiltakene for seniortiltak gjelder fra den 1. i måneden etter fylte 62. Tiltakene må til en hver tid være i samsvar med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Avtalen inngås med den enkelte ansatte for ett år av gangen. Ordningen evalueres i utviklingssamtalen senest en måned før eventuelt ny avtale kan inngås. Det presiseres i avtalen med den enkelte at avtalene som inngås gjelder for ett år av gangen, men ingen avtale kan inngås lenger enn til og med , og at nye avtaler vil kunne ha endret innhold som følge av endret arbeidssituasjon, eller fordi kommunestyret endrer retningslinjene for kommunens seniorpolitikk.

69 Klæbu kommune Ledige stillingsandeler skal tilbys ansatte som i dag innehar en deltidsstilling, og som har meldt ønske om utvidelse av denne, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Økonomi: Utgifter til avtalefestet pensjon (AFP) belastes den enkelte enhet. Seniortiltakene belastes enheten hvor arbeidstakere for tiden er tilsatt. Stillingsbudsjettet skal ikke økes som følge av AFP eller seniortiltak. Det kan tilføres midler ved behov etter gjennomgang med kommunalsjef på de enheter seniortiltakene medfører ekstra stor belastning. Vedtatt av Kommunestyret 12. desember 2013.

70 Medarbeideroppfølging Samtaler i forbindelse med medarbeideroppfølging Nr Kapittel 12.1 Medarbeideroppfølging generelt 12.2 Utviklingssamtale 12.3 Prøvedtidssamtale 12.4 Livsfasesamtale 12.1 Medarbeideroppfølging generelt Medarbeideroppfølging i Trondheim kommune Trondheim kommunes kjerneverdier er åpen, kompetent og modig. Disse kjerneverdiene skal prege vår praksis og gjenspeiles i våre daglige handlinger. Både ledere og ansatte skal møte hverandre og nye utfordringer med åpenhet. Ledere skal legge til rette for kompetanseutvikling, og den enkelte leder og medarbeider har ansvar for å holde seg faglig à jour slik at vi opptrer kompetent overfor omverdenen. Alle skal være modige og våge å ta nye utfordringer, nødvendige avgjørelser og vanskelige samtaler. Ledelsesplattformen oppsummerer kunnskaper, holdninger og adferd som bør kjennetegne ledere i Trondheim kommune. Ledelse foregår mellom mennesker. Plattformen legger også føringer for et godt medarbeiderskap Link til veiledning for medarbeideroppfølging i HR-Portalen 12.2 Utviklingssamtale En utviklingssamtale er en personlig samtale mellom en medarbeider og nærmeste leder. Samtalen skal: Avklare sammenheng mellom enhetens mål og medarbeiderens arbeidsoppgaver Avklarer forventning til resultat og rammene for å løse oppgaven Kan følges opp i form av forpliktende utviklingsmål Hva er hensikten med en utviklingssamtale? Forankre kommunens samfunnsoppdrag og målsetninger i alle ledd Sikre samsvar mellom kompetanse og oppgaver i kommunen Utvikle og benytte potensialet som ligger i alle kommunens medarbeidere for å løse oppgavene Hva er innholdet i utviklingssamtalen?

71 Oppnådde resultater (fortid) Arbeidssituasjon (nåtid) Eventuell justering av oppgaver og ansvar (fremtid) Hva innebærer en utviklingssamtale for medarbeider? Mulighet for å få tilbakemelding på jobben du gjør Tydeliggjøring av forventning til resultat og rammene for å løse oppgaven Mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon Hva en utviklingssamtale IKKE er: Konflikthåndtering Avviksregistrering Forhold knyttet til den ansattes utfordrende livs- og helsesituasjon AKAN (Rus- og avhengighetsproblematikk) Dokumentasjon ved tilrettevisninger eller irettesettelser (advarsler) Link til veiledning for medarbeideroppfølging i HR-Portalen 12.3 Prøvetidssamtale En prøvetidssamtale er en samtale mellom nærmeste leder (oppfølgingsansvarlig) og medarbeider i medarbeiderens prøvetid hvor man diskuterer medarbeiderens tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet og pålitelighet. I prøvetiden er nærmeste leder (oppfølgingsansvarlig) ansvarlig for å følge opp og sørge for rettledning av den nytilsatte (jfr. kommunens tilsettingsreglement) Det kan avtales prøvetid på inntil seks måneder Det skal gjennomføres minimum tre prøvetidssamtaler. Samtalene skal gjennomføres to uker, tre måneder og fem måneder etter oppstart Hvilke medarbeidere skal ha prøvetidssamtaler? Det skal gjennomføres prøvetidssamtaler med alle medarbeidere der det er avtalt prøvetid ved ansettelse Hva er hensikten med prøvetidssamtaler? Hensikten med prøvetidssamtaler er å formidle forventninger, krav og øvrige forhold knyttet til arbeidsutførselen Hva er resultatet av prøvetidssamtaler? Det skrives referat fra prøvetidssamtalene Basert på samtalene, kan det avtales tiltak mellom leder og medarbeider

72 Link til veiledning for medarbeideroppfølging i HR-Portalen Retningslinjer for prøvetid ligger i tilsettingsrutinene Livsfasesamtaler En livsfasesamtale er en samtale mellom nærmeste leder (oppfølgingsansvarlig) og medarbeider som omhandler medarbeiderens arbeidssituasjon med bakgrunn i medarbeiderens livssituasjon. Hva er hensikten med en livsfasesamtale? Bidra til at arbeidsgiver har kjennskap til medarbeideren livssituasjon Bidra til at medarbeideren fortsetter å stå i jobb og fortsetter å utvikle seg med bakgrunn i livssituasjonen som medarbeideren er i Hvorfor gjennomføre livsfasesamtaler? Vi lever et helt liv i livsfaser og akkurat nå. Over tid er det viktig at vi opplever en god balanse mellom livet i og utenfor jobb. En god balanse er å ta hensyn til, og tilpasse arbeidssituasjonen og privatlivet til hverandre. I noen perioder kan jobben kreve mye og få høyere prioritet, i andre perioder må privatlivet få høyere prioritet. I en småbarnsperiode er det godt hvis arbeidssituasjonen tilrettelegges i forhold til det. Når barna er på vei til å bli voksne, blir det ofte rom for større fleksibilitet i forhold til jobben, midt i livet kan omsorgsbehovet overfor egne foreldre øke. Link til veiledning for medarbeideroppfølging i HR-Portalen

73 Saksdokumenter - sak PS 0003/18 Eventuelt - Sluttpakker til seniorer i Klæbu kommune

74 Saksprotokoll PS 0003/18 Saksprotokoll - Eventuelt - Sluttpakker til seniorer i Klæbu kommune Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Klæbu og Trondheim kommuner - Partssammensatt utvalg Møtedato: Sak: 3/18 Tittel: Saksprotokoll - Eventuelt - Sluttpakker til seniorer i Klæbu kommune Resultat: Delvis godkjent Arkivsak: 18/16294 VEDTAK: Henvendelsen fra fagforbundet i Klæbu oversendes til Klæbu kommune v/rådmannen. Dette skal utredes videre medhenhold i alder, antall, kostnader. PSU ønsker en tilbakemelding på behandlingen Behandling: Etter diskusjon ble det fremmet følgende forslag fra Sissel Trønsdal. Henvendelsen fra fagforbundet i Klæbu oversendes til Klæbu kommune v/rådmannen. Dette skal utredes videre medhenhold i alder, antall, kostnader. PSU ønsker en tilbakemelding Innstillingen ble vedtatt mot 2 stemmer (H og V) Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Klæbu og Trondheim kommuner - Partssammensatt utvalg

75 Saksframlegg PS 0003/18 Eventuelt - Sluttpakker til seniorer i Klæbu kommune Trondheim kommune Saksframlegg Eventuelt - Sluttpakker til seniorer i Klæbu kommune Arkivsak.: 18/16294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Henvendelsen fra fagforbundet i Klæbu oversendes til Klæbu kommune v/rådmannen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Saken gjelder Videresendt e-post Fra: Fagforbundet-611 <Fagforbundet611@klabu.kommune.no> Dato: 8. mai 2018 kl. 21:25 Emne: Felles partssammensatt utvalg Til: "ledergruppenkontortjenesten@trondheim.kommune.no" <ledergruppenkontortjenesten@trondheim.kommune.no> Kopi: Aarlott Svein Olav <svein-olav.aarlott@trondheim.kommune.no>, Frode Vikhals <frode.vikhals@ou.trondheim.kommune.no>, Kenneth Frantz Stagl <Kenneth.Frantz.Stagl@klabu.kommune.no>, "mona.berge@trondheim.kommune.no" <mona.berge@trondheim.kommune.no> Arbeidstakerorganisasjonene i felles partssammensatt utvalg i forbindelse med kommunesammenslåingen ønsker å fremme følgende sak til møte i PSU den «Seniorer» i Klæbu kommune som i forbindelse med kommunesammenslåingen får endret arbeidssted / oppgaver får tilbud om en sluttpakke. I den grad dette vil gjelde seniorer i Trondheim kommune skal dette også omfatte de. På vegne av arbeidstakerorganisasjonene. Ingvar Sund Fagforbundet Klæbu kommune. Bakgrunn: Rådmannen mottok denne henvendelsen 9/5-18. Det var ei uke etter frist for innmelding av saker. På grunn av det har det ikke vært tid til ordinær saksbehandling av henvendelsen. Rådmannen har derfor valgt å sette den opp under eventuelt. Følgende redegjørelse er skrevet ut i fra Trondheim kommunes perspektiv. Saksfremlegg - arkivsak 18/ / 18

76 Trondheim kommune Generelt om sluttpakker: En sluttpakke er en fratredelsesavtale som inngås i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold. Opphør av arbeidsforhold kan enten skyldes 1. oppsigelse fra arbeidstaker, 2. forhold i virksomheten (f.eks. nedbemanning) 3. arbeidsgivers oppsigelse av arbeidstaker pga forhold den enkelte arbeidstaker er skyld i Sluttpakker brukes vanligvis i forbindelse med nedbemanning i en virksomhet der det er vanskelig å finne alternativ tjenesteplassering, eller der en virksomhet som må nedbemanne bruker sluttpakker for å stimulere til frivillig avgang (jfr. pkt 2 over). Sluttpakker kan også avtales i forbindelse med opphør av arbeidsforhold som skyldes arbeidstakers forhold. (jfr. pkt 3 over). En sluttpakke er ingen rettighet. Rådmannen oppfatter at forslaget fra fagforbundet i Klæbu handler om å tilby sluttpakke til de som ønsker/selv velger å slutte i forbindelse med kommunesammenslåingen. (jfr. pkt 1 over) IA-avtalen og Trondheim kommunes seniorpolitikk I henvendelsen fra fagforbundet i Klæbu er ikke senior definert. Ansatte i Trondheim kommune betraktes som seniorer fra fylte 55 år. Fra fylte 60 år skal leder tilby utviklingssamtale med seniorperspektiv. Seniorer har derfor pr definisjon mange år igjen i arbeidslivet. Et av IA-avtalens hovedmål er at seniorer skal stå lengre i jobb. I Trondheim kommune er det et arbeidsgiverpolitisk mål at flest mulig arbeidstakere ikke skal gå ut av arbeidslivet før fastsatt pensjonsalder. Kommunen har som mål at seniormedarbeiderne får brukt sine erfaringer og kunnskap og å sikre at kommunen drar nytte av senioransattes kompetanse. Trondheim kommunes personalsammensetning skal dessuten representere samfunnet og være mangfoldig både når det gjelder kjønn, etnisitet, alder, funksjonsnedsettelser og seksuell orientering. I Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitiske plattform står det: Organisasjonen dyrker mangfold for mangfoldets del og bekjemper alle former for diskriminering. Trondheim kommune har rutiner for overtallighet. I kriteriene for utvelgelse av overtallige legges det vekt på enhetens behov for kompetanse samt tjenesteansiennitet. Ansatte som er overtallige overføres til Det interne arbeidsmarkedet der de formidles til nytt tjenestested. Alder er i denne sammenhengen ikke relevant. Endret arbeidssted/ oppgaver i seg selv trenger ikke være en ulempe. Tilbud om en sluttpakke i kommunesammenslåingen kan også skape forventninger om det samme i alle andre endringsprosesser der arbeidstakere må skifte arbeidssted. Det er viktig for rådmannen å formidle at Trondheim kommune har samme forventninger til prestasjoner, læring og utvikling hos seniorer som til alle andre medarbeidere. Kommunen skal gi seniorer tilpasning på samme måte som alle aldersgrupper har rett på tilpasning i arbeidslivet når det er nødvendig for å utføre arbeidet. Denne tilpasningen må gjøres individuelt. Et tilbud fra arbeidsgiver om sluttpakke til alle seniorer som må skifte arbeidssted kan oppfattes som at arbeidsgivers holdning er at seniorer er mindre tilpasningsdyktige til endringer i arbeidslivet enn andre arbeidstakere. Tidligere rektor på Nansenskolen, Inge Eidsvåg, kaller dette Saksfremlegg - arkivsak 18/ / 18

77 Trondheim kommune stakkarsliggjøring av eldre arbeidstakere. Dette i motsetning til en holdning der nettopp seniorer med sin erfaring kan være viktige i endringsprosesser. Er dette en sak for Fellesnemda eller for den enkelte kommune? Fra omstillingsavtalen: Kommunesammenslåingen innebærer en virksomhetsoverdragelse fra de to opprinnelige kommunene til den nye kommunen og arbeidsmiljølovens kap. 16 om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Arbeidsforholdet til de ansatte i de to kommunene blir overført til den nye kommunen som blir ny arbeidsgiver. Dette skjer i tråd med reglene i AML kap. 16 og innebærer både en informasjonsplikt til ansatte og tillitsvalgte og en drøftingsplikt med tillitsvalgte. Det fremgår av AML 16-2 at tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til den nye arbeidsgiver. Dette innebærer blant annet at arbeidsavtale, lønn, ansiennitet, feriepenger, feriefritid og fravær blir overført til ny arbeidsgiver. Alle ansatte i Klæbu og Trondheim har rett til å få overført sitt arbeidsforhold til den nye kommunen. Videre står det i omstillingsavtalen: Det fremgår av Intensjonsavtalens pkt. 10 at ingen medarbeider vil motta oppsigelse som følge av at de to kommunene slås sammen. Arbeidsmiljøloven 16 nr 4 lyder: Overdragelse av virksomhet til annen arbeidsgiver er ikke i seg selv grunn for oppsigelse eller avskjed fra tidligere eller ny arbeidsgiver. Hvis noen ansatte i Klæbu frivillig ønsker å si opp sitt arbeidsforhold før sammenslåingen, mener rådmannen at det er en sak for den enkelte kommune å ivareta. En eventuell sluttpakke vil komme fra Klæbu kommune og ikke fra den nye kommunen. Klæbu kommune bør da se på saken i lys av egne retningslinjer, seniorpolitikk, velferdsgoder som gavepensjoner etc. og hvorvidt Klæbu kommune vil betale seniorer for å slutte før oppnådd pensjonsalder. På bakgrunn av det mener rådmannen i Trondheim at fagforbundet i Klæbu bør ta opp denne saken med rådmannen i Klæbu. Rådmannen i Trondheim, Elin Rognes Solbu kommunaldirektør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 18/ / 18

78 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunhild Ørjasæter Arkiv: G11 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/734-4 Vertskommunesamarbeid - PPT, Barnevern, Helsestasjonstjenester inkl. jordmor Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om barneverntjenesten i henhold til vedlegg Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om PP-tjenesten i henhold til vedlegg Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten i henhold til vedlegg 3. Integrasjonen av tjenestene i Trondheim kommune og avtalene om vertskommunesamarbeid iverksettes fra Klæbu kommunestyre ber rådmannen igangsette prosessen med virksomhetsoverdragelse av Klæbu kommunes ansatte i barneverntjenesten, PP-tjenesten og helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten til Trondheim kommune, barne- og familietjenesten. Saksutredning: Vedlegg: Vedlegg 1 Vertskommuneavtale med Trondheim kommune om barneverntjenesten. Vedlegg 2 Vertskommuneavtale med Trondheim kommune om PP-tjenesten. Vedlegg 3 Vertskommuneavtale med Trondheim kommune om helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Bakgrunn Som ledd i tidlig integrering ønsker Klæbu kommune å inngå avtale om vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om barneverntjenesten, PP-tjenesten og helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten fra Dette innebærer at Trondheim kommune blir vertskommune for driften av disse tjenestene i Klæbu kommune, og utøver myndigheten og ansvaret som tilligger kommunen etter barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven og helse- og omsorgslovens for disse tjenestene. Kommuneloven 28-1-a er hjemmel for at en kommune kan overføre lovpålagte oppgaver, herunder delegere vedtaksmyndighet, til en vertskommune. Verken barnevernet, PP-tjenesten eller helsestasjonen, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten fatter prinsipielle avgjørelser, og modell etter 28-1-b om administrativt vertskommunesamarbeid kan dermed benyttes. Dette innebærer at Klæbu kommunestyre vedtar at rådmannen i Klæbu delegerer myndighet til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i enkeltsaker innenfor disse

79 tjenestene. Saker av prinsipiell betydning må vertskommunen fremlegge for samarbeidskommunen. Formålet med dette er å opprettholde faglige robuste tjenester til barn og unge i begge kommunene frem mot kommunesammenslåingen fra , som ivaretar habilitet og rettssikkerhet i tjenestetilbudet. Et vertskommunesamarbeid vil også gi et større fagmiljø, bredere kompetanse og mindre sårbarhet i overgangen til ny kommune. Virksomhetsoverdragelse av ansatte I forbindelse med vertskommunesamarbeidet legges det opp til at ansatte i disse tjenestene overdras til Trondheim kommune i.h.t. reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16. Per i dag vil dette omfatte 5,20 årsverk i barnevernet, 4 årsverk i PP-tjenesten og 5,6 årsverk i helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Lokalisering De tre tjenestene vil inngå i barne- og familietjenesten i Trondheim kommune. Ansatte i barnevern og PPT vil etter dette få kontorsted på Heimdal bydel, mens helsestasjonen opprettholder lokalisering i Klæbu. Involvering av ansatte Vertskommuneordning med virksomhetsoverdragelse er drøftet med tillitsvalgte og ansatte i begge kommunene, som har gitt sin tilslutning. Virksomhetsoverdragelsen medfører arbeidsavtale med ny arbeidsgiver der lønn og andre arbeidsvilkår videreføres, eller justeres i forhold til gjeldende tariff i Trondheim kommune. Informasjon til innbyggerne Innbyggervarsling sendes ut rett etter vedtak i begge kommuner er fattet. Det legges også ut Informasjon på kommunens hjemmeside, facebookside, Klæbuposten, Adresseavisa og oppslag på venterom. Aktive brukere informeres muntlig og skriftlig. Økonomiske konsekvenser I hht vertskommuneavtalen vil Klæbu kommune dekke de faktiske lønns- og driftsutgiftene for ansatte og tjenestene som overdras, samt barnevernutgiftene for sine innbyggere. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Avtalen har ingen betydning for klima eller det ytre miljø Konsekvenser for arbeidsmiljøet Saken har ingen konsekvenser for arbeidsmiljøet utover skifte av arbeidsgiver og arbeidssted for ansatte i Klæbu kommune. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen vurderer at det vil være hensiktsmessig med en tidlig integrasjon av barnevernet, PPtjenesten og helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten gjennom vertskommunesamarbeid og virksomhetsoverdragelse. Dette vil sikre tjenestenes standard, kompetanse og kontinuitet før kommunesammenslåingen fra Rådmannen tilrår på denne bakgrunn at vertskommuneavtalene trer i kraft

80 VERTSKOMMUNEAVTALE MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG KLÆBU KOMMUNE OM DRIFT BARNEVERNTJENESTEN Kommunene Klæbu og Trondheim inngår administrativt vertskommunesamarbeid om kommunale tjenester etter Lov om barnevern 2-1, 1. ledd jf 4. ledd, jf i Lov om kommune og fylkeskommune (kommuneloven) 28 1-b. Trondheim kommune skal være vertskommune. Klæbu kommune skal være samarbeidskommune. 1. Formålet Formålet med samarbeidet er å etablere faglige robuste barneverntjenester for begge kommunene som god og bred kompetanse, habilitet og rettssikkerhet i tjenestetilbudet. 2. Avtalens omfang Vertskommuneavtalen gjelder myndighet til å utføre oppgaver og treffe vedtak og avgjørelser i enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning i henhold til barnevernlovens 2-1, tredje ledd. herunder myndighet som underinstans i klagesaker. Myndigheten omfatter følgende oppgaver: - råd og veiledning til barn, unge og deres familier - saksbehandling knyttet til bekymringsmeldinger, undersøkelser og vedtak - forberede saker for behandling i fylkesnemnda og evt ankebehandling - iverksette og følge opp tiltak - saksbehandling, oppfølging og tilsyn av barn og unge som er plassert i fosterhjem og institusjon Vertskommunen gis myndighet til å representere samarbeidskommunen overfor Fylkesmannen i Trøndelag. 3. Personvern Vertskommunen behandler personopplysningene på Klæbu sine innbyggere i tråd med personopplysningsloven. Det utarbeides en databehandleravtale mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune som regulerer behandlingen av personopplysninger jfr. personopplysningsloven. 4. Arkivering Vertskommunen arkiverer samarbeidskommunens opplysninger og saker i tråd med arkivloven i sitt arkivsystem. 5. Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen har det faglige og administrative driftsansvaret for tjenesten i henhold til gjeldende lover og regler. Vertskommunen skal stille til disposisjon bygg og utstyr for barneverntjenesten. Det daglige ansvaret legges til BFT Heimdal, som skal organisere kunde- og publikumskontakt og informasjon for begge kommunene. 6. Saker av prinsipiell betydning Saker av prinsipiell betydning skal behandles av samarbeidskommunen. Er det tvil om en sak er av prinsipiell betydning skal det drøftes med rådmannen i samarbeidskommunen. 7. Styring, rapportering og internkontroll

81 Barne- og familietjenesten Heimdal skal etablere styrings- og rapporteringssystemer overfor samarbeidskommunen på en slik måte at lovkrav er tilfredsstilt, herunder krav til internkontrollsystem. Fagsystemet ACOS barnevern skal benyttes av begge kommuner. 8. Oppsigelse Avtalen er tidsbegrenset til kommunesammenslåingen Virksomhetsoverdragelse av personalet i barnevernet i Klæbu Personalet ved barneverntjenesten i Klæbu kommune blir etter reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16 overført til Trondheim kommune samtidig som denne avtalen trer i kraft. Barneverntjenesten i Klæbu kommune har i dag 5,20 årsverk. 10. Årsbudsjett Forslag til driftsbudsjett og tiltaksbudsjett for 2019 år utarbeides av enhetsleder for BFT, Heimdal og oversendes samarbeidskommunen. Forslaget drøftes i møte mellom rådmennene og kommunalsjefene i begge kommuner som godkjenner budsjettforslaget. Budsjett og budsjett for administrasjonsbidrag til vertskommunen blir behandlet og godkjent av kommunestyret i Klæbu kommune. 11. Økonomi og regnskap Vertskommunen utarbeider årlig handlings-og økonomiplan med mål og resultatindikatorer for barneverntjenesten som blir fulgt opp i rådmannens styringsdialog, og økonomistyring skal utføres i henhold til Trondheim kommunes rutiner og tidsfrister. Alle utgifter og inntekter vedrørende barneverntjenesten i Klæbu skilles ut i Trondheims regnskap for driften av tjenesten. Klæbu kommune skal dekke alle direkte kostnader til driften (nettoutgifter) av denne tjenesten dvs.: Alle personalrelaterte kostnader (herunder pensjonskostnader) for ansatte/innleide i tjenesten Kontorhold og reiseutgifter Relevante inntekter som vertskommunen mottar spesielt Fellesutgifter for ledelse og administrative støttetjenester (regnskap, lønn og personal) Fellesutgiftene for ledelse og administrative støttetjenester utgjør kr pr. måned og faktureres hvert halvår. For 2019 oppjusteres beløpet med kommunal deflator. Vertskommunen og Klæbu kommune skal ha gjennomgang av økonomien hver annen måned for å følge med økonomiutviklingen, og foreta nødvendige justeringer av beløpet på disse fellesutgiftene I tillegg dekker kommunen kostnadene til barneverntiltak der Klæbu er stønadsmottakers bostedskommune iht. rapport som spesifiserer beløp og type stønad/ vedtak. Vertskommunen fakturerer til Klæbu tiltaksutgifter mv. i etterkant annenhver måned innen den 5. i påfølgende måned sammen med en spesifisert rapport over utbetalingene. Det skal ikke faktureres for husleie mellom kommunene. 12. Tvistemål

82 Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningen av denne avtalen, skal tvisten først søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlinger ikke frem innen 2 måneder, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. Som verneting vedtas Sør-Trøndelag tingrett. Denne avtalen er vedtatt i kommunestyret i Klæbu 2018 og i bystyret i Trondheim Avtalen gjelder fra 1.januar 2019 Dato.... ordfører Rita Ottervik Trondheim kommune ordfører Kirsti Tømmervold Klæbu kommune

83 VERTSKOMMUNEAVTALE MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG KLÆBU KOMMUNE OM DRIFT AV PP-TJENESTEN Kommunene Klæbu og Trondheim inngår administrativt vertskommunesamarbeid om kommunale tjenester etter Lov om barnehager (barnehageloven) 19 c og Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) 5-6, jf i Lov om kommune og fylkeskommune (kommuneloven) 28 1-b. Trondheim kommune skal være vertskommune. Klæbu kommune skal være samarbeidskommune. 1. Formålet Formålet med samarbeidet er å etablere faglige robuste PP-tjenester for begge kommunene med god og bred kompetanse, habilitet og rettssikkerhet i tjenestetilbudet. 2. Avtalens omfang Vertskommuneavtalen gjelder myndighet til å utføre oppgaver i enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning i henhold til barnehagelovens 19 c og opplæringslovens 5-6 Myndigheten omfatter følgende oppgaver: Utarbeidelse av lovpålagte sakkyndige vurderinger. Bistå barnehager og skoler i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for innbyggere med særlige behov. PP-tjenesten kan utføre forebyggende arbeid etter avtale med Klæbu kommune. Vertskommunen gis myndighet til å representere samarbeidskommunen overfor barnehagemyndigheten og Fylkesmannen i Trøndelag. 3. Personvern Vertskommunen behandler personopplysningene på Klæbu sine innbyggere i tråd med personopplysningsloven. Det utarbeides en databehandleravtale mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune som regulerer behandlingen av personopplysninger jfr. personopplysningsloven. 4. Arkivering Vertskommunen arkiverer samarbeidskommunens opplysninger og saker i tråd med arkivloven i sitt arkivsystem. 5. Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen har det faglige og administrative driftsansvaret for tjenesten i henhold til gjeldende lover og regler.

84 Vertskommunen skal stille til disposisjon bygg og utstyr for PP-tjenesten. Det daglige ansvaret legges til BFT Heimdal, som skal organisere kunde- og publikumskontakt og informasjon for begge kommunene. 6. Saker av prinsipiell betydning Saker av prinsipiell betydning skal behandles av samarbeidskommunen. Er det tvil om en sak er av prinsipiell betydning skal det drøftes med rådmannen i samarbeidskommunen. 7. Styring, rapportering og internkontroll Barne- og familietjenesten Heimdal skal etablere styrings- og rapporteringssystemer overfor samarbeidskommunen på en slik måte at lovkrav er tilfredsstilt, herunder krav til internkontrollsystem. Fagsystemet PPI skal benyttes i begge kommunene. 8. Oppsigelse Avtalen er tidsbegrenset til kommunesammenslåingen Virksomhetsoverdragelse av personalet i PP-tjenesten i Klæbu Personalet ved PP-tjenesten i Klæbu kommune blir etter reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16 overført til Trondheim kommune samtidig som denne avtalen trer i kraft. PP-tjenesten i Klæbu kommune har i dag 4 årsverk som overføres til Trondheim kommune. 10. Årsbudsjett Forslag til driftsbudsjett for 2019 utarbeides av enhetsleder for BFT, Heimdal og oversendes samarbeidskommunen. Forslaget drøftes i møte mellom rådmennene og kommunalsjefene i begge kommuner som godkjenner budsjettforslaget. Budsjett og budsjett for administrasjonsbidrag til vertskommunen blir behandlet og godkjent av kommunestyret i Klæbu kommune. 11. Økonomi og regnskap Vertskommunen utarbeider årlig handlings-og økonomiplan med mål og resultatindikatorer for PPtjenesten som blir fulgt opp i rådmannens styringsdialog, og økonomistyring skal utføres i henhold til Trondheim kommunes rutiner og tidsfrister. Alle utgifter og inntekter vedrørende PP-tjenesten i Klæbu skilles ut i Trondheims regnskap for driften av tjenesten. Klæbu kommune skal dekke alle direkte kostnader til driften (nettoutgifter) av denne tjenesten dvs.: Alle personalrelaterte kostnader (herunder pensjonskostnader) for ansatte/innleide i tjenesten Kontorhold og reiseutgifter Relevante inntekter som vertskommunen mottar spesielt Fellesutgifter for ledelse og administrative støttetjenester (regnskap, lønn og personal) Fellesutgiftene for ledelse og administrative støttetjenester utgjør kr pr. måned og faktureres hvert halvår. For 2019 oppjusteres beløpet med kommunal deflator.

85 Vertskommunen og Klæbu kommune skal ha gjennomgang av økonomien hver annen måned for å følge med økonomiutviklingen, og foreta nødvendige justeringer av beløpet på disse fellesutgiftene Det skal ikke faktureres for husleie mellom kommunene. 12. Tvistemål Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningen av denne avtalen, skal tvisten først søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlinger ikke frem innen 2 måneder, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. Som verneting vedtas Sør-Trøndelag tingrett. Denne avtalen er vedtatt i kommunestyret i Klæbu 2018 og i bystyret i Trondheim Avtalen gjelder fra 1.januar 2019 Dato.... ordfører Rita Ottervik Trondheim kommune ordfører Kirsti Tømmervold Klæbu kommune

86 VERTSKOMMUNEAVTALE MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG KLÆBU KOMMUNE OM DRIFT AV HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG JORDMORTJENESTE Kommunene Klæbu og Trondheim inngår administrativt vertskommunesamarbeid om kommunale tjenester etter Lov om helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, jf 3-2 pkt. 1 og 2., jf i Lov om kommune og fylkeskommune (kommuneloven) 28 1-b. Trondheim kommune skal være vertskommune. Klæbu kommune skal være samarbeidskommune. 1. Formålet Formålet med samarbeidet er å etablere faglige robuste tjenester for begge kommunene som god og bred kompetanse, habilitet og rettssikkerhet i tjenestetilbudet. 2. Avtalens omfang Vertskommuneavtalen gjelder myndighet til å utføre oppgaver i enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, jf 3-2 pkt. 1 og 2 Myndigheten omfatter følgende oppgaver: Helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjon Skolehelsetjeneste Jordmortjenester Vertskommunen gis myndighet til å representere samarbeidskommunen overfor Fylkeslegen i Trøndelag. 3. Personvern Vertskommunen behandler personopplysningene på Klæbu sine innbyggere i tråd med personopplysningsloven. Det utarbeides en databehandleravtale mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune som regulerer behandlingen av personopplysninger jfr. personopplysningsloven. 4. Arkivering Vertskommunen arkiverer samarbeidskommunens opplysninger og saker i tråd med arkivloven i sitt arkivsystem. 5. Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen har det faglige og administrative driftsansvaret for tjenesten i henhold til gjeldende lover og regler. Det daglige ansvaret legges til BFT Heimdal, som skal organisere kunde- og publikumskontakt og informasjon for begge kommunene. 6. Saker av prinsipiell betydning

87 Saker av prinsipiell betydning skal behandles av samarbeidskommunen. Er det tvil om en sak er av prinsipiell betydning skal det drøftes med rådmannen i samarbeidskommunen. 7. Styring, rapportering og internkontroll Barne- og familietjenesten Heimdal skal etablere styrings- og rapporteringssystemer overfor samarbeidskommunen på en slik måte at lovkrav er tilfredsstilt, herunder krav til internkontrollsystem. Fagsystemet Hspro skal benyttes av begge kommuner. 8. Oppsigelse Avtalen er tidsbegrenset til kommunesammenslåingen Virksomhetsoverdragelse av personalet ved helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten i Klæbu Personalet ved helsestasjon, skolehelsetjeneste og jordmortjenesten i Klæbu kommune blir etter reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16 overført til Trondheim kommune samtidig som denne avtalen trer i kraft. Tjenestene i Klæbu kommune har i dag 5,6 årsverk, fordelt slik: Skolehelsetjenesten: 2,6 årsverk Helsestasjon: 2 årsverk Jordmor: 0,6 årsverk Merkantil: 0,4 årsverk 10. Årsbudsjett Forslag til driftsbudsjett og tiltaksbudsjett for 2019 år utarbeides av enhetsleder for BFT, Heimdal og oversendes samarbeidskommunen. Forslaget drøftes i møte mellom rådmennene og kommunalsjefene i begge kommuner som godkjenner budsjettforslaget. Budsjett og budsjett for administrasjonsbidrag til vertskommunen blir behandlet og godkjent av kommunestyret i Klæbu kommune. 11. Økonomi og regnskap Vertskommunen utarbeider årlig handlings- og økonomiplan med mål og resultatindikatorer for helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten som blir fulgt opp i rådmannens styringsdialog, og økonomistyring skal utføres i henhold til Trondheim kommunes rutiner og tidsfrister. Alle utgifter og inntekter vedrørende helsestasjon, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten i Klæbu skilles ut i Trondheims regnskap for driften av disse tjenestene. Klæbu kommune skal dekke alle direkte kostnader til driften (nettoutgifter) av denne tjenesten dvs.: Alle personalrelaterte kostnader (herunder pensjonskostnader) for ansatte/innleide i tjenesten Kontorhold og reiseutgifter Relevante inntekter som vertskommunen mottar spesielt Fellesutgifter for ledelse og administrative støttetjenester (regnskap, lønn og personal)

88 Fellesutgiftene for ledelse og administrative støttetjenester utgjør kr pr. måned og faktureres hvert halvår. For 2019 oppjusteres beløpet med kommunal deflator. Vertskommunen og Klæbu kommune skal ha gjennomgang av økonomien hver annen måned for å følge med økonomiutviklingen, og foreta nødvendige justeringer av beløpet på disse fellesutgiftene Det skal ikke faktureres for husleie mellom kommunene. 12. Tvistemål Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningen av denne avtalen, skal tvisten først søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlinger ikke frem innen 2 måneder, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. Som verneting vedtas Sør-Trøndelag tingrett. Denne avtalen er vedtatt i kommunestyret i Klæbu 2018 og i bystyret i Trondheim Avtalen gjelder fra 1. januar 2019 Dato.... ordfører Rita Ottervik Trondheim kommune ordfører Kirsti Tømmervold Klæbu kommune

89 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Storseth Arkiv: F3 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Opphør av samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og Klæbu Industrier AS om introduksjonsprogram og norskopplæring. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar at samarbeidsavtalen mellom Klæbu kommune og Klæbu Industrier AS om introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, opphører fra og med 1. januar SAKSUTREDNING Bakgrunn Samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og Klæbu Industrier AS. Kommunestyret vedtok den en samarbeidsavtale med Klæbu Industrier AS for operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring for flyktninger. Avtalen trådte i kraft den 1. januar 2017 og gjaldt i første omgang som et 1-årig prosjekt. Dette var en oppfølging av kommunestyrets vedtak 17. mars 2016, sak 14/16. Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDI Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca. 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Grunnet et mindre behov for bosetting utover årene 2017 og 2018 har antallet bosatte flyktninger i Klæbu blitt betraktelig lavere enn først antatt. Evaluering av samarbeidsavtalen. I møte i kommunestyret den 9. november 2017, sak 81/17, ble avtalen evaluert og besluttet videreført. Avtalens nest siste punkt omhandler endringer, varighet og oppsigelsesfrist: Om det oppstår vesentlige endringer i rammevilkårene for eller måloppnåelsen i avtalen, kan begge parter kreve avtalen reforhandlet med tre måneders varsel. Avtalen gjelder så lenge Klæbu kommune består som en egen kommune, det vil si til og med I avtaleperioden gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på seks (6) måneder. Vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune Klæbu kommune henvendte seg i mai 2018 til Trondheim kommune med en forespørsel om vertskommunesamarbeid om flyktningtjenesten.

90 Samarbeidsavtalen med Klæbu Industrier AS om gjennomføringen av introduksjonsprogrammet og norskopplæring var et sentralt tema under utarbeidelsen av utkast til vertskommuneavtale. Underveis i prosessen endret forutsetningene seg. Trondheim kommune så et behov for å redusere kapasitet ved innvandrertjenesten (INN) i Trondheim kommune. Det planlegges en nedbemanning med ca. 50 % i løpet av 2018/19. Det betyr også at ansatte ved flyktningtjenesten i Klæbu kommune ville blitt omfattet av denne nedbemanningen som følge av virksomhetsoverdragelse med utgangspunkt i en vertskommuneavtale. Dette ble daglig leder ved Klæbu Industrier AS informert om. I et møte mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune var det en omforent enighet om at flere argumenter understøtter at flyktningtjenesten forblir i Klæbu fram til endelig virksomhetsoverdragelse Fra Trondheim kommune sin side ble det framholdt at det var kapasitet til å overføre norskopplæringen til Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO) fra Dette vil ivareta god kontinuitet for dagens brukere i Klæbu. Faktaopplysninger Antallet deltakere på introduksjonsprogrammet vil reduseres suksessivt gjennom året Fra å være 32 deltakere på introduksjonsprogrammet pr vil det pr være 28 deltakere igjen. I løpet av første semester avslutter ytterligere 19 deltakere opplæringen. Det betyr at fra juli 2019 vil det kun være 9 deltakere igjen med et behov for introduksjonsprogram. Et så lavt antall deltakere vil bli sårbart både i forhold til lærerkrefter og å opprettholde god kompetanse. Kostnadene Klæbu Industrier får for å drifte et introduksjonsprogram vil også bli for høye når antallet deltakere reduseres. Daglig leder ble informert om prosessen underveis, og fikk anledning til å uttale seg. Daglig leder ønsket en formell henvendelse om alternative løsninger for samarbeidsavtalen. Den ble det sent en formell henvendelse til daglig leder der rådmannen fremmet følgende alternativer for Klæbu Industrier AS som avtalepart og tilbyder av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring: Klæbu kommune ønsker primært at samarbeidsavtalen med Klæbu Industrier AS om introduksjonsprogrammet og norskopplæringen opphører den Det vises til punktet i avtalen om vesentlige endringer i rammevilkårene. Klæbu kommune sier opp avtalen med 6 måneders oppsigelsesfrist. Kommunen er åpen for å drøfte endelig oppsigelsestidspunkt. Daglig leder svarte på forespørselen pr. mail den , hvor Klæbu Industrier AS stiller seg positiv til at deltakere overføres til Trondheim kommune fra og med Rådmannens vurdering og konklusjon

91 Rådmannen i Klæbu kommune, Trondheim kommune og Klæbu Industrier AS ønsker at tilbudet om introduksjonsprogram for deltakere i Klæbu skal tilbys i Trondheim fra Dette begrunnes med at antallet deltakere fra Klæbu allerede tidlig i 2019 vil reduseres betraktelig. Med utgangspunkt i dette, vil det bli en økonomisk og administrativ utfordring for Klæbu Industrier AS å gi et kvalitativt godt introduksjonsprogram. Det helhetlige tilbudet vil bli bedre ved TROVO. Trondheim kommune ønsker en suksessiv innfasing av tjenester det er mulig å samarbeide om tidligere enn Klæbu kommune kjøper allerede grunnskoleopplæring- og spesialundervisning for voksne av Trondheim kommune, og har tidligere samarbeidet godt både om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere. Klæbu Industrier AS vil få noen ekstra kostnader ved avvikling av tilbudet den Kostnadene er stipulert til ca. kr ,-. Dette er kostnader knyttet til opprydding og tilbakestilling av lokaler samt ansattressurs for å sikre god overføring av elever til TROVO. Kostnadene vil bli håndtert innenfor Flyktningetjenestens eksisterende budsjett. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som er nevnt i saken.

92 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lasse Overgaard Arkiv: 614 &40 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Klæbu helse- og velferdssenter - rammer for videre planlegging Rådmannens innstilling 1. Formannskapet tar redegjørelsen om planleggingen av Klæbu helse- og velferdssenter til orientering. 2. Formannskapet legger til grunn at det videre prosjekteringsarbeidet baseres på følgende premisser: a. Klæbu helse- og velferdssenter dimensjoneres for 60 sykehjemsplasser b. antall omsorgsboliger må planlegges ut ifra et kartlagt behov, og vil kunne realiseres etter at det nye helse- og velferdssenteret står klart c. aktivitetsfunksjoner legges til rådhuset, med mål om å skape et godt møtested for nærmiljøet 3. Kostnadsrammen for det nye helse- og velferdssenteret er estimert til 303 millioner kroner. SAKSUTREDNING Saken gjelder I etterkant av vedtak i fellesnemnda sak 4/18 Klæbu helse- og velferdssenter - ramme for videre planlegging har rådmennene arbeidet med forprosjektet for nye Klæbu helse- og velferdssenter. Det er behov for en presentasjon og forankring av prosjektet på dette stadiet. Politisk vedtak Flere saker som angår nytt helse- og velferdssenter i Klæbu er behandlet politisk de siste årene, de siste to sakene er behandlet i fellesnemnda: februar 2018, sak 4/18 Klæbu helse- og velferdssenter - rammer for videre planlegging september 2017, sak 18/17 Klæbu helse- og velferdssenter - tilpasning til antatt demografiske behov Likelydende sak skal også til behandling i formannskapet i Trondheim kommune samt fellesnemnda i løpet av november Status Det ble utarbeidet et areal- og funksjonsprogram som lå til grunn for gjennomført skisseprosjekt høsten Videre bearbeidelse av dette ble gjort gjennom et forprosjekt,

93 som nå danner grunnlaget for konkurranse om bygging av det framtidige helse- og velferdssenteret. Under forutsetning av godkjenning i formannskapet i både Klæbu kommune og Trondheim kommune samt fellesnemnda er forventet framdrift følgende: Aktivitet - sykehjem Tidsperiode Forprosjekt april september 2018 Utarbeidelse av konkurranseunderlag og kontrahering av entreprenør september jan/feb Finansieringsvedtak mars 2019 Kontraktsinngåelse mars 2019 Byggeperiode: Riving Bygging april juni 2019 juni juni 2021 I operativ drift september 2021 Beskrivelse av prosjektet Forprosjektet har jobbet med å se på hvordan det nye helse- og velferdssenteret kan bidra med gode kvaliteter til nærmiljøet, i tillegg til gode bokvaliteter for beboerne og gode arbeidsforhold for ansatte. Målet er å skape et torg mellom eksisterende omsorgsboliger i Vikingveien 22, rådhuset, det nye helse- og velferdssenteret og de framtidige nye omsorgsboligene. Inngangspartiet til det nye helse- og velferdssenteret vil henvende seg ut mot dette torget. Torget vil ikke kunne bli helt bilfritt, men det vil være begrenset biltrafikk, kun innutkjøring til eiendommene rundt torget. Med foreslått løsning vil torget kunne bli en god uformell møteplass i lokalsenteret, og det er viktig å se plassen sammenheng med utviklingen av rådhuset. Figur 1: grønn strek Det planlegges videre for en enkel tursti rundt det nye helse- og velferdssenteret. Stien kan benyttes av både beboere på helse- og velferdssenteret og av nærmiljøet.

94 Figur 2: landskapsplan Helse- og velferdssenteret er planlagt som en hageby, med en stor indre sanse- /atriumshage. Beboerrommene ligger i ytterkant av bygningskroppen med gode bokvaliteter, mens fellesareal vender inn mot atriumshagen. Figur 3: illustrasjoner fugleperspektiv

95 Det planlegges for en sanse-/atriumshage på ca 800 m2. Det har vært et viktig prinsipp at hagen skulle være lett synlig og tilgjengelig for beboerne og ansatte. Hagen skal være variert opparbeidet med busker og trær, stauder, bærbusker og kjøkkenhage. Videre skal det legges til rette for gode vandremuligheter. Utearealet har som mål å skape minner, aktiviteter og stimulere sansene. Det er viktig at hagen skal kunne brukes hele året. Figur 4: skisser av sanse-/atriumshagen Det nye helse- og velferdssenteret planlegges med 60 sykehjemsplasser over to etasjer, med 30 beboerrom i hver etasje. Anlegget vil få to etasjer, med 30 beboerrom i hver etasje. Hver etasje vil bli delt inn i fire bogrupper med 7-8 beboere. Det er fellesareal for den enkelte bogruppe, men to og to bogrupper kan slå sammen kjøkken. Tjenesteareal vil være lokalisert ved hver bogruppe samt i to nav/knutepunkt, med lette forbindelser også til kjelleretasjen. Figur 5: plan 1 med sanse-/atriumshage Omsorgsboliger Klæbu kommune har ikke omsorgsboliger som tildeles av kommunen til eldre. Det er dermed vedtatt at et byggetrinn 2 skal være omsorgsboliger. Forprosjektet har vist muligheten for omsorgsboliger på tomten til eksisterende Klæbu sykehjem. Disse boligene vil da kunne realiseres først etter at det nye helse- og velferdssenter står klart september Rådmannen i Klæbu kommune har tidligere også signalisert muligheten for omsorgsboliger i rådhuset. Dette skal utredes nærmere.

96 Rådmennene jobber parallelt med byggetrinn 2, herunder lokalisering og antall omsorgsboliger. Det er vesentlig å avklare behovet for omsorgsboliger i Klæbu. Rådmennene har innhentet opplysninger om flyttemønster tilbake til I tillegg er det foretatt en beregning ut i fra dekningsgraden i Trondheim kommune. Flytting til Klæbu kommune Figur 6 viser flyttinger mellom Trondheim kommune og Klæbu kommune for personer over 67 år. Før 2012 så var det en nettoflytting fra Trondheim kommune til Klæbu kommune, mens det fra og med 2012 har vært en nettoflytting fra Klæbu kommune til Trondheim kommune for personer eldre enn 67 år Figur 6: tall innhentet fra byplankontoret, Trondheim kommune august 2018

97 Dekningsgrad I løpet av perioden så er det i Trondheim kommune etablert 828 omsorgsboliger for eldre med funksjonsnedsettelse. I Trondheim var det per 1. januar personer over 67 år, noe som gir en dekningsgrad målt per innbygger over 67 år på 3,5%. Klæbu hadde 686 innbyggere over 67 år. Noe som skulle tilsi et behov på 24 leiligheter, økende til totalt ca. 35 omsorgsboliger i Som nevnt så har utbyggingen i Trondheim skjedd over en tjue års periode. Slik at tallene over viser hva som burde vært bygd i Klæbu kommune i samme periode. Det antatt nye behovet er det estimerte behovet fra i dag fremskrevet fram til 2030, altså ca 10 omsorgsboliger. Rådmennene legger uansett til grunn at behovet kan antas å være noe mer enn dette, og tar som utgangspunkt at behovet er ca 20 omsorgsboliger. Framdrift Framdriften for bygging av omsorgsboligene vil være avhengig av om de lokaliseres på tomten til eksisterende Klæbu sykehjem eller evt i rådhuset. Under følger en antatt fremdrift dersom omsorgsboligene lokaliseres på tomten til eksisterende Klæbu sykehjem Aktivitet - omsorgsboliger Tidsperiode Skisse og forprosjekt januar desember 2020 Utarbeidelse av konkurranseunderlag og kontrahering av entreprenør januar juni 2021 Finansieringsvedtak september 2021 Kontraktsinngåelse september 2021 Byggeperiode: Riving Bygging oktober 2021 januar oktober 2023 Innflytting/drift januar 2024 Økonomi Klæbu kommune har i sitt forslag til handlings- og økonomiplan lagt til grunn et antatt budsjett på kr 197,5 millioner for bygging av nye omsorgsboliger. Lokasjon av omsorgsboligene vil ha betydning for budsjettet.

98 Rådhuset Innholdet og aktivitetene i rådhuset etter 1. januar 2020, blir viktig og må bidra til vitalisering og utvikling av lokalsenteret, i og rundt rådhuset. Det må være et mål at rådhuset kan bli et godt møtested, som oppleves attraktivt og tilgjengelig for innbyggerne i bydelen på tvers av generasjoner. Rådmennene har satt ned en prosjektgruppe som skal jobbe videre med innhold og utvikling av rådhuset i tråd med intensjonsavtalen. Klæbu kommune har i sitt forslag til handlings- og økonomiplan lagt til grunn et antatt budsjett på kr 37,8 millioner for rehabilitering/oppgradering av rådhuset til samfunnsnyttige formål i Kunst Trondheim kommune har en kunstordning hvor bevilgningene til formålet utgjør 1,25 prosent av de årlige kommunale investeringene i kommunen. Klæbu helse- og velferdssenter er ikke tatt med når det gjelder bevilgningen for kunstnerisk utsmykning. Det er ønskelig og viktig at det nye helse- og velferdssenteret får kunst, både utvendig og inne. Prosjektet vil sette av inntil kr 2 millioner av prosjektets midler til kunst. Innkjøp av kunst til Klæbu helse- og velferdssenter vil bli organiseres i henhold til kunstordningen i Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Konkurransen om bygging av det framtidige helse- og velferdssenteret, vil bli annonsert primo november 2018, med en tilbudsfrist i januar Evaluering av tilbudene vil bli gjort i januar/februar 2019, i tillegg til en usikkerhetsanalyse. Bystyre i Trondheim og kommunestyret i Klæbu vil bli forelagt sak når kostnadsoverslag basert på innkomne anbud samt finansieringsplan foreligger. Prosjektet vil bli finansiert med kommunekasse finansiert lån samt investeringstilskudd fra Husbanken. Klæbu kommune har i sitt forslag til handlings- og økonomiplan lagt til grunn et kostnadsestimat på kr 303 millioner for det nye helse- og velferdssenteret. Rådmennenes vurdering og konklusjon Klæbu helse- og velferdssenter vil bli en unik hageby som setter beboerne i sentrum. I tillegg legger prosjektet vekt på gode utomhuskvaliteter, slik som torget og turstien, som kan bidra positivt for etablering av lokalsenteret rundt rådhuset.

99 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L32 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Navnsetting av veger i nytt boligområde, Hallset Rådmannens innstilling Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret følgende adressenavn i nytt boligområde på Hallset-Trøbakken: Jordtausvegen Rådsdrengvegen SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, område markert med rød sirkel 2. Flyfoto, nye veger markert med rød strek 3. Reguleringskart, nye veger markert med rød strek Saksopplysninger Det er vedtatt regulering for nytt boligområde på Hallset. Det er her behov for to vegnavn. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Vedtak i henhold til matrikkelloven er i Klæbu delegert til tjenesteområde plan, eiendom og kommunalteknikk. I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som ønskes adressert, et navn som skal være entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet i størst mulig grad bør følge den lokale namneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen. Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 pkt.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Lov om stadnamn: Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol.

100 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at navnekonsulentene skal gi tilråding om skrivemåten før det blir gjort vedtak. Videre har grunneiere/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven «har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn» klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Navnekomiteens behandling Navnekomiteen har foreslått Jordtausvegen og Rådsdrengvegen som vegnavn. Det har vært gårdsdrift i området, og navnene er knyttet til dette. Jordtaus er kvinnelig enebarn på en gård, dvs. odelsjente. Rådsdreng er lederen for gårdsguttene på større gårder. Ei jordtaus har vokst opp på gården Hallset som lå i dette området. Fjøsekkerstien er navn på en gangveg som går igjennom området. Navnekomiteen foreslår at veger i området tildeles samme type navnemiljø, her tilknyttet landbruket. Navnekomiteen har sendt forslag til navn på høring til historielaget, naboer og utbygger i området. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Innkomne uttalelser Det kom inn en uttalelse. Klæbu historielag: «Vi er enige om at dette er utmerkede forslag og slutter oss til disse vegnavn.» Språkrådets tilråding Navnekomiteens forslag og innkommet uttalelse ble sendt språkrådet for tilråding. Språkrådet har ingen merknader til valg av navn. De anbefaler at Rådsdreng(s)vegen skrives uten binde-s, dvs. Rådsdrengvegen. Dette da navnet blir lettere å uttale uten binde-s. Vurdering Rådmannen slutter seg til Navnekomiteens forslag til navn, dvs. Jordtausvegen og Rådsdrengvegen. Å benytte samme type «navnemiljø» i området er ryddig og gjør det lettere å finne fram. Økonomiske og administrative konsekvenser Vegskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Grunneier er pliktig til å bekoste nummerskilt.

101 Oversiktskart over Klæbu 1: Norkart AS

102

103 Navnsetting av veger på Hallset 1:2500 Norkart AS

104

105 Hallset - reguleringskart 1: Norkart AS

106

107 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L13 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/ Prinsippsak - detaljregulering boliger, Flatheimvegen gnr 39/7 og 39/214 Rådmannens innstilling Kommunestyret fastholder formannskapets beslutning slik det framgår av vedtak i sak 96/18, møte SAKSUTREDNING Vedlegg Valbo AS kommentar, begrunnelse brev dat Formannskapets sak 96/18, møte , med vedlegg: 1. Øy Arkitekter AS/Valbo AS, varsel om oppstart av planarbeid, dat Valbo AS, grunnlag for oppstartmøte, dat Kommunens tilbakemeldingsbrev etter oppstartmøte, dat Tegninger av leilighetsbygg, Langmo 5. Valbo AS, kommentar mottatt Saksopplysninger og vurdering Formannskapet behandlet i møte prinsippsak om regulering av eiendommene gnr 39/7 og 39/214 ved Flatheimvegen. Formannskapet vedtok stopp i planarbeidet. Valbo AS har bedt om at formannskapets beslutning om stopp skal legges fram for kommunestyret til endelig avgjørelse. I denne forbindelse er det innsendt en ny kommentar og begrunnelse, jf. vedlagte brev datert Ved oversendelse av melding om formannskapets vedtak kom administrasjonen fram til at Valbo AS hadde anledning til å kreve at beslutningen om stopp legges fram for kommunestyret til endelig avgjørelse. Bakgrunnen for dette var plan- og bygningsloven 12-8, der bl.a. følgende framgår: «Finner kommunen at et privat planinitiativ ikke bør føre frem, kan kommunen beslutte at initiativet skal stoppes. Slik beslutning må tas så tidlig som mulig i oppstartsfasen, og hvis ikke annet er avtalt, senest like etter at oppstartsmøte er avholdt. Beslutningen kan ikke påklages, men forslagsstilleren kan kreve å få den forelagt for kommunestyret til endelig avgjørelse.» I dette tilfellet ble det ikke først besluttet stopp fra rådmannens side. Beslutningen ble tatt av formannskapet I rundskriv H-6/17 framgår bl.a. følgende: «I de tilfeller hvor beslutningen om å stoppe planinitiativet blir avgjort av administrasjonen i kommunen, kan kommunestyret delegere kompetansen til å behandle spørsmålet til et politisk utvalg. Dersom beslutningen om å stoppe planinitiativet blir fattet av et politisk utvalg, skal kommunestyret selv behandle foreleggelsen. I praksis vil krav fra forslagsstiller om foreleggelse for kommunestyret

108 følgelig bare kunne fremsettes i de tilfeller hvor kommunestyret har delegert avgjørelsesmyndigheten til annen instans i kommunen.» Selv om loven og rundskrivet tar utgangspunkt i at eventuell stopp skjer i forbindelse med eller like etter oppstartmøte, og før kunngjøring om oppstart, mener rådmannen det er riktig å legge nevnte lovbestemmelse og rundskriv til grunn også i dette tilfellet. Det er videre et poeng at når et reguleringsforslag legges fram til 1. gangs behandling, og formannskapet avslår, kan forslagstiller be om at reguleringsspørsmålet legges fram for kommunestyret. Formannskapet har gitt tydelige føringer gjennom tidligere behandling av saken. Rådmannen kan ikke ut fra de siste kommentarene fra Valbo AS, se at det er lagt fram viktige nye momenter som medfører at beslutningen om stopp bør endres.

109 Vedlegg til Kommunestyremøte Trondheim Begrunne hvorfor vi mener 3 etasjer kan og bør godkjennes Formannskapets vedtak Formannskapet viser til framlagt planinitiativ med formål å bygge et leilighetsbygg med 3 etasjer og parkeringskjeller på eiendommene gnr 39/7 og 39/214, og vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-8 at planinitiativet stoppes. Begrunnelse: - Byggets utforming og størrelse er ikke tilpasset eksisterende småhusbebyggelse i området. - Den eksisterende bebyggelsen i Flatheimvegen ligger tett på det aktuelle leilighetsbygget, og har en neddempet utforming med lavere gesimser. -Ut fra kravene til høyder og utnytting i gjeldende regulering for Flatheim har naboene har grunn til å forvente at ny bebyggelse skal ha et småhuspreg. -Byggets utforming og størrelse er ikke tilpasset eksisterende småhusbebyggelse i område. hus i nærmiljøet har ikke småhuspreg, men store rekke-eneboliger som er temmelig lik vårt bygg i høyde. Området i umiddelbar nærhet er av nyere dato og her er det stor variasjon av hustyper og størrelser, store rekkehus med og uten flatt tak 2 etasjes og 2,5 etasjes hus med vanlig tak som er like høye som vårt hus. Byggets utforming og størrelse er allerede godkjent med 2 etasjer, nå med 3 etasjer i høyden, på vårt hus er høyde lik nabobebyggelse. - Den eksisterende bebyggelsen i Flatheimvegen ligger tett på det aktuelle leilighetsbygget, og har en neddempet utforming med lavere gesimser. Vi har to naboer, Nærmeste nabo-vegg ligger 13m unna i nord og bolig i sør mer en 20m unna. Bygget blir ikke nødvendigvis høyere en nabo hus. Høyden kan vi justere lik nabohøyder, noen cm som vi kan justere inn, dette viser også tegninger og illustrasjoner. Nabohusene er plassert høyt i terrenget og med 2,5 etasjer, med møne. Vi har ikke fått naboklager på denne planlagte bebyggelsen. Sol-diagram er laget som viser at det ikke blir noe forringelse av solforhold for naboer. -Ut fra kravene til høyder og utnytting i gjeldende regulering for Flatheim har naboene har grunn til å forvente at ny bebyggelse skal ha et småhuspreg. Hus i nærmiljøet har ikke småhuspreg, men er nye store rekke-eneboliger og leilighets-bygg som har forskjellig høyde, lengden på nabobebyggelse er lengre en i vårt prosjekt Tanem har stor variasjon av hustyper og størrelser, der vi skal bygge, med store rekkehus med og uten flatt tak 2 etasjes og 2,5 etasjes hus med vanlig tak som er like høye som vårt hus. Med BYA 38% er godkjent og er under flere av nabo-tomtene. Med 3 etasjer og kjøp av nabotomt går BYA ned til 32% uteområde blir stort og romslig da enebolig på tomten rives for at området skal benyttes til uteområder. Bygget med 3 etasjer får betydelig bedre bokvalitet, parkeringsplass under jorden. Forbedret utsikt inn og utkjøring da bygget kan flyttes 2m inn på tomten. Osv.osv

110 Leilighetene blir små og med Husbankfinansiering, for eldre og førstegangskjøpere, slike leiligheter må man ut av Klæbu for å kunne kjøpe i dag. Det er et paradoks at ungdommer flytter fra Klæbu/Tanem fordi alternativ bolig ikke finnes i dette området, det lages for store og dyre enheter. Dette gjelder også skilte familier og eldre som må flytte ut av Tanem fordi alternativ bosted ikke finnes her. Vi har også sett litt på fortetning og kommunens fordeler, det er helt åpenbart klart flere positive fordeler med fortetning, gamle og førstegangskjøpere velger små leiligheter (spurt meglere om dette) i fortettet bomiljø framfor sokkel i enebolig, dette forenkler jobben fra helsepersonell og Kommunens øvrige tjenester. Våren 2018 stoppet vi videre arbeid med 2 etasjes hus, vi ønsker å hjelpe vår nabo. Farlige utkjøringen til Rv 704, skrevet brev til Kommunen om hvor farlig denne utkjøringen er, Naboen er redd for at liv går tapt her, vi har ved befaring sett dette og skjønner engstelsen. Mulig denne veien blir kommunal vei om noen år. Nabotomten ligger innenfor byggesonen med mesteparten av eiendommen. myndigheter vil stenge tilkomsten til Fv.704. Dette resulterer i at naboen må etablere ny vei til Flatheimvegen. Eiere skriver i brev om at dem ikke har midler til dekke kostnader ved å etablere ny trygg vei fra eiendommen til Flatheimsveien, lurer på om hvem kan dekke dette. Oppsummering Byggets utforming og størrelse er allerede godkjent med 2 etasjer. Bygget har like mye variasjon i utforming og som resten av bebyggelsen i umiddelbar nærhet. (der er også store eneboliger i rekke.) Området i umiddelbar nærhet har ikke småhusbebyggelse mener vi, det er store enheter, leilighetskompleks og store rekke-hus, sør for vår tomt har vi en enebolig som har samme høyde som vårt bygg. Vi har ikke har noen klager fra naboer. Fylkeskommunen fik vi positive tilbakemeldinger Fotavtrykket på 2 eller 3 etasjer blir tilnærmet uforandret BYA går betydelig ned ved å få bygge 3 etasjer. Tomten er romslig og uteområdet ligger mot vest og kan bli et svært fint område. Vi hjelper en nabo i en vanskelig situasjon. Inn og utkjøring av bygget blir mere oversiktlig da hygget flyttes 2 m fra Flatheimvegen. Håper på positiv utfall på vår søknad Med Vennlig hilsen Palmer Nerland Bård Valberg

111 Sak 96/18 Prinsippsak - detaljregulering boliger, Flatheimvegen, gnr 39/7 og 39/214 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 96/18 Formannskapet Formannskapets vedtak Formannskapet viser til framlagt planinitiativ med formål å bygge et leilighetsbygg med 3 etasjer og parkeringskjeller på eiendommene gnr 39/7 og 39/214, og vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-8 at planinitiativet stoppes. Begrunnelse: Byggets utforming og størrelse er ikke tilpasset eksisterende småhusbebyggelse i området. Den eksisterende bebyggelsen i Flatheimvegen ligger tett på det aktuelle leilighetsbygget, og har en neddempet utforming med lavere gesimser. Ut fra kravene til høyder og utnytting i gjeldende regulering for Flatheim har naboene har grunn til å forvente at ny bebyggelse skal ha et småhuspreg. Utbygging kan gjennomføres innenfor rammene av tidligere vedtatt dispensasjon, eventuelt med mindre tilpasninger. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen vedtatt med 6 mot 1 (SP) stemme. Rådmannens innstilling Formannskapet viser til framlagt planinitiativ med formål å bygge et leilighetsbygg med 3 etasjer og parkeringskjeller på eiendommene gnr 39/7 og 39/214, og vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-8 at planinitiativet stoppes. Begrunnelse: Byggets utforming og størrelse er ikke tilpasset eksisterende småhusbebyggelse i området. Den eksisterende bebyggelsen i Flatheimvegen ligger tett på det aktuelle leilighetsbygget, og har en neddempet utforming med lavere gesimser. Ut fra kravene til høyder og utnytting i gjeldende regulering for Flatheim har naboene har grunn til å forvente at ny bebyggelse skal ha et småhuspreg. Utbygging kan gjennomføres innenfor rammene av tidligere vedtatt dispensasjon, eventuelt med mindre tilpasninger. Side 1 av 4

112 Sak 96/18 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Øy Arkitekter AS/Valbo AS, varsel om oppstart av planarbeid, dat Valbo AS, grunnlag for oppstartmøte, dat Kommunens tilbakemeldingsbrev etter oppstartmøte, dat Tegninger av leilighetsbygg, Langmo 5. Valbo AS, kommentar mottatt Saksopplysninger Bakgrunnen for saken er at Valbo AS har satt i gang arbeid med reguleringsendring for eiendommene gnr 39/7 og 39/214, mellom fv. 704 og Flatheimvegen på Tanem. Aktuelt område er i dag regulert til boligbebyggelse med inntil 2 etasjer. Hensikten med reguleringsendringen er å legge til rette for bygging av et leilighetsbygg med 3 boligetasjer og parkeringskjeller. Det er planlagt 27 boenheter. Det er ved behandling i formannskapet gitt dispensasjon fra gjeldende regulering for bygging av 18 boenheter i et bygg med 2 boligetasjer og parkeringskjeller. Formannskapet behandlet i møte søknad om reguleringsendring for Langmo, med sikte på bygging av et leilighetsbygg med 3 etasjer og parkeringskjeller. Søknaden ble avslått, med følgende begrunnelse, jf. møte : «Lavblokkas utforming og størrelse er ikke tilpasset eksisterende småhusbebyggelse i området, og heller ikke planlagt bebyggelse for øvrig på Langmo-området». Valbo AS har gitt en kommentar til saken se vedlegg 5. Her er en oppsummering: Når det gjelder utforming og tilpasning til naboskapet, peker de bl.a. på at området består for det meste av nyere bebyggelse med variert byggestil, at de planlegger med trekledning, og at husene vil ligge lavest mulig og ikke bli vesentlig høyere enn den øvrige bebyggelsen. De har ikke mottatt merknader fra naboene. Utnyttingsgraden (BYA) vil bli lavere enn det som var forutsatt ved tidligere innvilget dispensasjon. Ut fra saksdokumentene for Langmo ser de ingen umiddelbar sammenheng Valbo AS sitt prosjekt er et lite prosjekt. Eierne av Brøttemsv. 494, gnr 39/7, har tilbudt tiltakshaver å kjøpe eiendommen. Boligen har behov for omfattende rehabilitering, har en trafikkfarlig avkjørsel fra fylkesvegen, og byggegrensen tillater ikke å bygge nytt på samme sted. Tiltakshaver har tilbudt seg å kjøpe eiendommen forutsatt at omsøkte boligprosjekt med 3 etasjer godkjennes. Dette for at prosjektet skal bli økonomisk forsvarlig. Alle leilighetene tilfredsstiller universell utforming, og er godt egnet for eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Det er planlagt relativt rimelige boliger basert på Husbankfinansiering. Tanem har kort avstand til Tiller, et av Trondheims største områder for handel, industri og arbeidsplasser. Vurdering Vedtaket for Langmo gir føringer for behandling av lignende prosjekt på Tanem. Rådmannen ser derfor behov for en prinsipiell avklaring av forutsetningene for utbygging av eiendommene gnr 39/7 og 39/214 ved Flatheimvegen. Formannskapet må ta standpunkt til om Side 2 av 4

113 Sak 96/18 arbeidet med planen skal stoppes, ut fra at det planlegges 3 boligetasjer og parkeringskjeller, eller om en slik plan kan fremmes. Som grunnlag for en sammenligning av prosjektene, skal følgende trekkes fram fra foreliggende tegninger, jf. også vedlegg 2 og 4: Gnr 39/7 og 39/14 ved Flatheimvegen: Gjeldende reguleringsplan forutsetter boligbebyggelse med inntil 2 etasjer, maks. BYA=25 %, gesimshøyde 6 m, takvinkel o Felt B4 (på motsatt side av Flatheimvegen) gjeldende regulering forutsetter konsentrert småhusbebyggelse med gesimshøyde inntil 8 m, maks. BYA %, ikke konkrete krav til takform området er utbygd med delvis flate tak Tomta er ca m 2, planlagt bebygd areal 805 m 2, 27 leiligheter, BRA 1527 m 2 Byggets utstrekning lengste side 40,5 m, vinkel 24,5 m Byggets høyde i forhold til nabobebyggelse 0,5-0,9 m over møner på nabohus, gesimsen er ca. 1 etasje over gesimsen på nabohus Langmo: Gjeldende regulering forutsetter i hovedsak konsentrert småhusbebyggelse med gesimshøyde inntil 9 m, maks. BYA %, ikke konkrete krav til takform Tomta er ca m 2, planlagt bebygd areal 1233 m 2, 32 leiligheter, BRA 2093 m 2 Byggets utstrekning lengste side 63,8 m, vinkel 35,3 m Byggets høyde i forhold til planlagt nabobebyggelse gesims 1-1,5 m over gesims på planlagt nabohus, flate tak, en kort fløy av bygget har to boligetasjer Det foreslåtte bygget på Langmo hadde altså en noe større utstrekning. Bygningshøyden er omtrent den samme i begge prosjekt. Bebygd andel av tomta er også ganske lik. Etter rådmannens oppfatning er tilpasning til omgivelsene et viktigere tema ved Flatheimvegen enn på Langmo. Den eksisterende bebyggelsen i Flatheimvegen ligger tettere på det aktuelle leilighetsbygget, og har en mer neddempet utforming med lavere gesimser. Kravene til høyder og utnytting i gjeldende reguleringsplan for Flatheim er strengere. Ut fra planen og det tidspunktet den ble vedtatt, i 2003, har omgivelsene grunn til å forvente at ny bebyggelse skal ha et småhuspreg. På Langmo er det nærmeste naboskapet ikke etablert ennå, og det er god avstand til eksisterende bebyggelse. Argumentene ovenfor medførte at det for prosjektet ved Flatheimvegen ble krevd en ordinær reguleringsendring, mens det for Langmo ble vurdert som tilstrekkelig med en forenklet prosess (mindre endring). Rådmannen har for så vidt ikke innvendinger til Valbos kommentarer når det gjelder utforming og tilpasning, men er uenig i at prosjektet er lite sammenlignet med Langmo. Et spørsmål som kan tillegges vekt, er om beliggenheten ved Flatheimvegen taler for en tettere utnytting og lavblokk, i større grad enn på Langmo. Rådmannen kan forstå at det er fordeler med å ta gnr 39/7 inn i prosjektet, men det er her tale om økonomiske betraktninger som det er vanskelig å bruke som argument. Det er arealbruk og utforming som må tillegges størst vekt i en reguleringssak. Kvaliteten som oppnås på boligene med universell utforming og heis, ved å bygge i 3 etasjer, samt beliggenhet i forhold til Trondheim, kan stort sett oppnås uavhengig av hvor man bygger på Tanem. Side 3 av 4

114 Sak 96/18 Avstand til buss kan være et argument. Imidlertid har ikke Tanem i dag typiske sentrumsfunksjoner ved rundkjøringen og bussknutepunktet. Andre viktige lokale funksjoner skole, barnehager og idrettsanlegg ligger på en annen kant. Rådmannen hadde ikke innvendinger til Langmo-prosjektet, og har for så vidt ikke sterke innvendinger til prosjektet ved Flatheimvegen, forutsatt at det ved eventuell videre behandling ikke oppstår større konflikter. Ut fra formannskapets føringer i Langmo-saken, og de forutsetninger som er lagt til grunn for etasjetall og omfang, mener rådmannen imidlertid at arbeidet med reguleringsendringen for området ved Flatheimvegen bør stoppes. Hvis formannskapet likevel skulle anbefale at planen fremmes, kan rådmannen gis fullmakt til å legge planen ut til offentlig ettersyn. Også et slikt positivt vedtak bør begrunnes. Side 4 av 4

115 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID Flatheim vegen 22. august 2018 REGULERINGSPLAN GNR/BNR 39/ 7 og 214 Tanem I henhold til 12-8, varsles herved igangsatt regulering for eiendommene gnr/bnr 39/7 og 214 i Klæbu kommune. Formålet med planen er bygging av boliger i 3 etasjer samt parkeringskjeller. Området er regulert til boligformål og måler totalt 2355m2 Kommunen stiller ingen krav til konsekvensutredning, eventuelle innspill eller merknader til planen sendes: Øy Arkitekter AS andre@oyarkitekter.no Valbo AS valboas@online.no Innherredsveien 26 Granåsvegen 1A 7042 Trondheim 7069 Trondheim Frist for innspill Informasjon om igangsatt planarbeid finnes på følgende nettsted

116

117 1 VALBO AS Flatheimveien - Tanem Oppstartsmøte for regulering av tomt av eiendommene Gnr Bnr. 39/7 og 39/214 Dato Kl

118

119

120

121

122

123 Oppstartsmøte om regulering 39/7 og 39/214 Tirsdag kl Valbo AS MØTER med følgende personer: Bård Valberg, Janne Rishaug, Kenneth L Valberg og Palmer Nerland 7 Valbo har vert i dialog med Klæbu kommune Geir Magne Sund. Torsdag kl var vi i møte med Geir Magne Sund og Elisabeth Høyem. Videreføring av plan med 3etg. For å få til å innlemme nabotomt 39/7 i vår tomt

124 Plan nå Ansvarlig søker Øy Arkitekter AS: MVA Tlf Valbo AS har engasjert Øy Arkitekter AS som har utarbeidet et forslag til tegninger på et hus med 3etg. (se forsiden) 8 Øy arkitekter har tegnet underjordisk garasjeanlegg med innkjøring på ca. midten av huset i plan med flatheimveien. (gunstig i forhold til plan og oversikt øvrige veier.) Vi må fortsette dialog med kommunen og naboer om våre planer. Vi har sendt ut nabovarsler på dette huset med 2etg. hus uten negativ tilbakemelding, (en positiv tilbakemelding at dette var et fint bygg) Husbanken har nye retningslinjer pr som vi har fulgt for å kunne tilby kjøpere husbankfinansiert og husbank lån. Tilby kommunen å kjøpe leiligheter. Vi må ta hensyn til at tomt 39/7 innlemmes i prosjektet og huset på denne eiendommen i sin helhet fjernes og plassen omgjøres til Gjesteparkering 6-9 stk. (hva krever Kommunen) Grøntareal Lekeplass

125 Plan videre Vi må få avklart om vi får bygge med 4 etasjer med 3 etg. over bakkeplanet slik tegninger viser og med BYA. utnyttelsesgrad på tomta er 30% svært lite i området, vi har godkjent fra Klæbu opp til 38%. 9 Videre prosess med tillatelse om vårt nye bygg og videre søknad om igangsettingstillatelse

126 Hva har vi gjort etter siste møtet med Kommunen 10 Valbo AS har engasjer Øy Arkitekter AS til å se på planløsninger og universell utforming. Vi har vurdert tomt 39/7 nabo eiendom, som ikke bebyggelig eller restaurering som noe aternativt (hus i svært dårlig forfatning og farlig utkjøring til Riksvei) Tegnet om parkeringskjeller og fått prosjektert inn 3 stk. Hc parkeringsplasser 29 stk. parkeringsplasser 6 9 Gjesteparkeringer utvendig på eget område. Boder til alle leiligheter minimum 5m2 (boder i eget rom og boder tilhørende parkeringsplass) Sykkelparkering er tegnet inn. Heis er prosjektert. Garasje inn/utkjøring er lagt til midten av bygget for å få tilnærmet lik høyde Flatheimveien og gulv garasjekjeller

127 11 Tegninger: Reguleringer: Naboer: Bygget: Tomt: Infrastruktur: Risiko: Hvor langt er vi kommet Planbeskrivelse er utarbeidet. Høyder på bygget er kjent, tegninger er utarbeidet Høyde på bygg, gjennomsnitt over terreng er kjent, tegninger er utarbeidet Tegninger og situasjonsplan med høyder også i forhold til naboer er utarbeidet. (Terengsnitt er utarbeidet) Bestilt reguleringskart til Kartverket SOSI, DVG og PDF format har vi også Bygget er utarbeidet etter Husbankens nye krav fra og med , alle boder min.5m2 osv. Området er ferdig regulert til hus bebyggelse og denne ingår i den originale reguleringsplan. Nabogrenser er avklart. Naboer har ingen innvendinger mot tidligere 2etg. Hus (følges videre opp) Det er utarbeidet soldiagram som viser at ingen naboer blir skadelidende, nærmeste nabo blir ca 12-13m unna. Innkjøring til garasjeanlegget er flyttet for å få tilnærmet lik høyde som kommuneveien Boder, parkering, gjesteparkering utvendig og sykkeloppstillingsplass er tatt høyde for. Bygget blir utformet med hensyn på god belysning store vinduer og lys overflate. Tomten får en BYA på 34% slik det ser ut etter de siste tegningene, godkjent 38%, totalt størrelse 2355m2 Tomten skrår opp de første metrene og flater ut, meget gunstig i forhold til garasjeanlegg og høyder over bakkenivå. Garasjeanlegg og utvendige gjesteparkering 5-6 plasser. ( vi har god plass for utvidelse) På Tanem er fritids-,idretts- og kulturtilbud i nærområdet, og kort vei til skole og barnehage. Bussholdeplasser er i umiddelbar nærheten. Vei vann er godt utbygget i området Søppelhåndtering er også med i planene, nedgravd containere. Gang og sykkelsti er utbygget og vi har tatt høyde for dette i planleggingen av bygget. Risiko som ras, flom, snø er vurdert og finner ikke noen risiko her

128

129

130

131

132

133 Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk Valbo AS Granåsv. 1 A 7069 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 18/593-2-L13 GSU/EIEN/KOM Tilbakemelding etter oppstartmøte - detaljregulering boliger, Flatheimvegen, gnr 39/7 og 39/214 Bakgrunn Vi viser til planinitiativ med materiale mottatt og til møte mellom representanter for Valbo AS, Nerland Prosjektutvikling og Klæbu kommune Innsendt materiale er akseptert som grunnlag for oppstartmøte, i tråd med forskrift om behandling av private reguleringsforslag 1. Planarbeidet gjelder et område ved Flatheimvegen, på Tanem. Nedenfor er vist kart med omriss av aktuelt planområde: Planens navn er Detaljregulering boliger, Flatheimvegen, gnr 39/7 og 39/214. Plankonsulent er Øy Arkitekter AS, Innherredsv. 26, 7042 TRONDHEIM, e-post andre@oyarkitekter.no. Forslagstiller er Valbo AS, Granåsv. 1 A, 7069 TRONDHEIM, e-post valboas@online.no Kontaktperson i kommunen er Geir Magne Sund, Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 KLÆBU; e-post geir.magne.sund@klabu.kommune.no Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

134 Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er bygging av boliger i 3 etasjer og parkeringskjeller, dvs. lavblokk. I foreliggende materiale er det vist 27 leiligheter. Det forutsettes dessuten opparbeiding av tilhørende fellesareal. Forholdet til overordnet plan Planforslaget er i samsvar med formålet i overordnet plan. I gjeldende kommuneplans arealdel, vedtatt , er arealet vist som boligområde. Kommuneplanen inneholder ikke konkrete bestemmelser om utnytting i området, men bl.a. følgende felles mål og prinsipper: Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum Tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen Prosjektet innebærer fortetting. Her inneholder kommuneplanen følgende retningslinjer, utover en henvisning til punktet om barn og unge ovenfor: Ny utbygging bør ikke føre til overskridelse av vedtatt utnyttingsgrad Bebyggelsens karakter beholdes ny bebyggelse bør ikke skille seg vesentlig fra det som er vanlig i området med hensyn til form, størrelse og avstand mellom bygninger Trafikksikkerhet Solforhold, utsikt og innsyn Vedtatte retningslinjer i IKAP (Interkommunal arealplan) Viktige utfordringer i planområdet Området er i gjeldende reguleringsplan for Flatheim avsatt til småhusbebyggelse, og ligger mellom eksisterende og delvis eldre bebyggelse. Eksisterende bebyggelse har lavere utnytting enn det som ønskes nå. Hensynet til naboer er derfor en viktig utfordring. Selv om gjeldende kommuneplan ikke legger klare føringer for utnyttingen av området, er det en utfordring at planen først og fremst prioriterer større leilighetsprosjekter og høy utnytting i og nært Klæbu sentrum. Det er imidlertid også behov for leiligheter på Tanem. Støy fra fv. 704 må hensyntas. Prosjektets omfang tilsier at det har konsekvenser for offentlig infrastruktur og tjenester. Tanem skole og barnehagene på Tanem har i dag muligheter til å ta imot flere barn, og isolert sett er det ikke noe som taler for at prosjektet vil medføre kapasitetsproblem. Det kan likevel være aktuelt med rekkefølgekrav om at tilstrekkelig skolekapasitet skal være dokumentert før igangsettingstillatelse. Slik bestemmelse er vedtatt for bl.a. Langmo. Det er ikke forhold som tyder på at prosjektet gir utfordringer med hensyn til veg-, vann- og avløpsanlegg. Det er bygd samleveg med fortau, med tilstrekkelige bredder, fram til området.

135 Råd for oppstart av arbeid med reguleringsplan Vi har ikke merknader til at det settes i gang arbeid med reguleringsendring. Prosjektet skiller seg vesentlig fra eksisterende bebyggelse og fra opprinnelig vedtatt reguleringsplan med hensyn til form, bygningstype, antall boliger og utnytting. Prosjektet ligger dermed utenfor rammene i gjeldende plan, og må behandles som en ordinær reguleringsendring etter plan- og bygningsloven Vi kan således ikke gå inn for behandling etter en forenklet prosess. Oppstart av planarbeidet må kunngjøres offentlig og ved brev til berørte. I møtet ble ellers følgende mer konkrete forhold gjennomgått: Parkeringsdekning Med en vesentlig andel mindre leiligheter vurderes en dekning på 1,2 plasser pr. leilighet som tilstrekkelig, med 1 plass pr. leilighet i kjeller, og 6 gjesteplasser ute. Lekeareal Behovet bør vurderes ut fra Trondheim kommunes retningslinjer. Det antas at minimum 10 m 2 lekeareal pr. leilighet innenfor planområdet er tilstrekkelig. Ladepunkter for elbiler Strømnettet bør dimensjoneres slik at det generelt kan etableres ladepunkter. Avfall Løsning for avfall må avklares med Trondheim kommune, Kommunalteknikk, eventuelt direkte med TRV. Nødvendig areal må vises i planen. Eiendomsgrensen mot sør Tidligere uklarhet skal nå være avklart, i følge opplysninger fra Valbo AS etter oppstartmøtet. Vi ser ikke at prosjektet vil medføre behov for tiltak på offentlig, teknisk infrastruktur. Ut fra dette vil det ikke være behov for utbyggingsavtale. Vi må ellers ta forbehold om senere endrede vurderinger som følge av nye momenter som kommer inn ved behandlingen. Krav til komplett planmateriale Vi er nå i en overgangsfase når det gjelder sammenslåing med Trondheim kommune, og forsøker å tilpasse oss deres rutiner og krav. Vi går derfor ut fra at planmaterialet i størst mulig grad utarbeides i samsvar med Trondheim kommunes veileder for utarbeidelse av private plansaker: Med komplett planmateriale skal det alltid følge plankart i digital form. Plankartet må være utformet i tråd med kart- og planforskriften, kapittel 3. Forskriften finnes her: Planprogram og konsekvensutredning Reglene for planprogram og konsekvensutredning gjelder ikke for dette planarbeidet. Utredningstema som tas med i planbeskrivelsen Trondheim kommunes mal for planbeskrivelse brukes ved utarbeidelsen av forslaget. Tidligere utredning av støy må revideres.

136 Risiko- og sårbarhetsanalyse Planmaterialet skal inneholde en risiko- og sårbarhetsanalyse. Illustrasjoner En illustrasjonsplan må følge planmaterialet. I bestemmelsene må det fastsettes at illustrasjonsplanen er retningsgivende for utbyggingen av området. Samarbeid Kommunen skal ha tilsendt kopi av varsel om oppstart av planarbeid med planomriss tegnet inn på kart. Det er enighet om at kommunen skal legge varselet på kommunens hjemmeside. Kommunen skaffer oversikt over naboer, offentlige instanser og andre som skal varsles ved brev. Forslagstiller vil i oppstartfasen ta kontakt med naboene. Utover dette og de høringer som loven forutsetter, ser ikke kommunen behov for samrådsmøter eller andre former for medvirkning i prosessen. Ved behov kan vi så langt det er mulig delta i møter underveis i arbeidet med planforslaget. Behandlingsfrist Det er enighet om at plan- og bygningslovens 12 ukers frist skal gjelde for kommunens behandling av planforslaget. Gebyr Kommunen fakturerer behandlingsgebyret til forslagstiller i samsvar med kommunens gebyrreglement: pdf Planareal og planlagt bebyggelse blir lagt til grunn for beregningen. Kommunen sender faktura etter første vedtak. Med hilsen Kopi: Nerland Prosjektutvikling, Granåsv. 1, 7069 TRONDHEIM Øy Arkitekter AS, Innherredsv. 26, 7042 TRONDHEIM

137 838/11 38/12 4 Snitt 1. A323 Snitt 2. A323 F B B B B B B B F 10 Snitt 3. A323 A A A A 6 38/13 A A A A A A A C A A C A C C C CB4b 2.1 daa C C D D C C C C C C C C C C A A A Oppstillingsplass stigebil 4,1 m felt B7 L1 38/5 Hoved inngang Oppstillingsplass stigebil Snitt 1. A323 Snitt 2. A323 Snitt 3. A323 N Se snitt tegn. A323 Nr. Beskrivelse Dato A Oppgradert iht. veiprosjektering og kotehøyder B Oppdatert til nabovarsel C Justert parkering Langmo AS Langmo boliger Situasjonsplan felt B7 Prosjektnummer Dato Tegnet kmr Kontrollert map Skala A103 C 1 : :40:06

138 Hustype B i felt B3 Terreng iht. kartunderlag Terreng oppfylt Snitt 1. 1 : 500 Hustype F i felt B1 Hustype B i felt B3 L1 leilighetsblokk Maksimal gesimshøyde iht. godkjent reg.plan ( ) Terreng iht. kartunderlag Terreng oppfylt Terreng iht. godkjent reg.plan ( ) h=9 m h=9m P.kjeller Snitt 2. 1 : Hustype B i felt B2 Hustype F i felt B1 Terreng iht. kartunderlag Terreng endret Snitt 3. 1 : 500 Nr. Beskrivelse Dato A Oppgradert iht. veiprosjektering og kotehøyder B Oppdatert til nabovarsel Langmo AS Langmo boliger Terrengsnitt 1,2 og 3 med bygg L1 Prosjektnummer Dato Tegnet kmr A323 B Kontrollert map Skala 1 : :07:59

139 A B C DE F G IH Fasade Sør Fasade Vest Nr. Beskrivelse Dato A Div. suppleringer Langmo AS Bygg L1 - Fasader sør og vest Langmo boliger Prosjektnummer Dato Tegnet Kontrollert kmr gvt Skala A331 A 1 : :56:52

140 HI G F ED C B A Fasade Nord Fasade Øst Nr. Beskrivelse Dato A Div. suppleringer Langmo AS Bygg L1 - Fasader nord og øst Langmo boliger Prosjektnummer Dato Tegnet Kontrollert kmr gvt Skala A332 A 1 : :59:03