Revisjon av reguleringsplan for Valsneset industriområde, Bjugn kommune

Transkript

1 Revisjon av reguleringsplan for Valsneset industriområde, Bjugn kommune Kopparn Utvikling AS OPPDRAG Ny reguleringsplan for Valsneset, Bjugn kommune (PlanId ) EMNE DOKUMENTKODE PLAN-PBL-001_rev Revidert utgave BØS AL BØS Utgave for offentlig høring BØS/AL TSS BØS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf www. ID:

2 Detaljregulering for Valsneset, Bjugn kommune RAPPORT OPPDRAG Reguleringsplan for Valsneset, Bjugn kommune DOKUMENT KODE PLAN-PBL-001_rev00 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kopparn Utvikling AS ANSVARLIG ENHET 3032 Arealplan og landskap KONTAKTPERSON Ådne Røkkum SAKSBEHANDLER Bård Øyvind Solberg, Anders Lund SAMMENDRAG Multiconsult Norge AS har på oppdrag fra Kopparn Utvikling AS, revidert reguleringsplan for Valsneset industriområde i Bjugn kommune. Reguleringsplanen for Vågan er også lagt inn i revidert reguleringsplan for Valsneset. Det foreslås ingen nye tiltak eller arealbruksformål i Vågan-området. Det er også utarbeidet ROSanalyse til revisjonen av reguleringsplanen. Reguleringsplanen er en revisjon av eksisterende reguleringsplan. Hovedformålet med reguleringsplanen er å til rette legge for flytting av en vindturbin ytterst på Valseneset, etablere et deponiområde innenfor planområdet, endre dagens Forsvarsformål knyttet til nedlagt radiosender til næringsbebyggelse, endre spesialområde kulturminner til næringsbebyggelse og endre noe areal utenfor dagens steinbrudd fra havneområde i sjø til kombinertformål havn, havneområde i sjø, næringsbebyggelse. Det foreslås til sammen xxx dekar med nytt næringsareal og xxx dekar med nytt areal som kombinert havn/havneområde i sjø og industri/lager. Restriksjonsnivået fra gjeldende planverk er beholdt, men planbestemmelsene er oppgradert i henhold til ny planlov. I gjeldende reguleringsplan var det høydebegrensinger på bygg i radarsonen fra Kopparn radar. Disse begrensingene er tatt bort i og med at Kopparn radar er lagt ned. Samlet sett er det vurdert små negative konsekvenser av det reviderte planforslaget. Planforslaget foreslår ingen arealbruksendringer knyttet til tidligere Vågen næringsområde og heller ikke i områdene i de vester deler av planområdet. Det er ingen endringer knyttet til forsvarets skytefelt i nordvest av planområdet. Støyproblematikk knyttet til dette området er da heller ikke vurdert.

3 Detaljregulering for Valsneset, Bjugn kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Bakgrunn for planarbeidet Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredning Planprosessen, medvirkning Kunngjøring og varsling Medvirkning Planstatus og rammebetingelser Overordnede føringer og gjeldende planstatus Pågående planer i området Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet, avgrensning størrelse på planområdet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier/naturmangfold Grønnstruktur, rekreasjonsområder, uteområder (nærmiljø og friluftsliv) Naturressurser, inkl. landbruk Trafikkforhold Barns interesser Teknisk infrastruktur Grunnforhold Miljøfaglig forhold Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Næring Beskrivelse av planforslaget Endringer i arealbruk i planforslaget Beskrivelse av planlagt endret arealbruk Parkering Trafikkløsninger Landbruksfaglige vurderinger Konsekvenser /virkninger av planforslaget Kulturminner Naturmangfold Friluftsliv Landskap Sikring av jordressurser Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Forurensning Avveininger av konsekvenser /virkninger Risiko og sårbarhet, ROS-analyse Innspill... 27

4 1 Sammendrag 1 Sammendrag Planforslaget er en revisjon av dagens reguleringsplan for Valsneset industriområde. I tillegg er Reguleringsplan for Vågan industriområde også inkludert i planforslaget. Det ble ikke utarbeidet noen egen planbeskrivelse til gjeldende reguleringsplan for Valsneset industriområde. Planforslaget inneholder følgende arealbruksendringer: Område Dagens formål Nytt formål Areal 1 Forsvarsformål Næringsbebyggelse 51 dekar 2 Friområde Kombinert bebyggelse og anlegg; vindkraft og næringsbebyggelse. 3 Havneområde i sjø Kombinertformål havn, havneområde i sjø og næringsbebyggelse (SAA1) 4 Havneområde i sjø Kombinertformål havn, havneområde i sjø og næringsbebyggelse (SAA2) 189 dekar 44 dekar 51 dekar 5 Næringsbebyggelse Deponi 8,2 dekar 6 Vindkraftområde Vindturbin, faresone 45 dekar 7 Aut. Fredet kulturminner 8 Friområde i sjø og vassdrag Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse 11 dekar 68 dekar 9 Område for vindkraft Næringsbebyggelse 163 dekar Under oppstartsmøte med Bjugn kommune var det ikke krav om egen konsekvensutredning. Det er følgelig kun vurdert/utredet konsekvenser av de foreslåtte endringene som vist i tabellen ovenfor. Planbestemmelsene er hentet fra de to gjeldende reguleringsplanene og tilpasset dagens plan- og bygningslov. Restriksjonsnivået er videreført. Når det gjelder begrensinger av byggehøyde knyttet til radarsonen i gjeldende plan er de tatt ut. Det medfører at byggehøyder i radarsonene blir tilpasset resten av reguleringsplanen. Tabell 1-1: Nøkkelinformasjon om planforslaget Tema Bydel/område Gårdsnavn /adresse Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Nøkkelinformasjon Valsneset, Bjugn kommune 3/17, 3/20 med flere Industriområde, forsvarsanlegg og LNF Tiltakshaver (vår oppdragsgiver) Grunneiere (sentrale) Forslagstiller /Plankonsulent Kopparn Utvikling AS Kopparn Utvikling AS, Marine Harvest, Forsvaret Kopparn Utvikling AS / Multiconsult Norge AS Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Grad av utnytting Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Industri Ca daa Ikke aktuelt Ikke aktuelt Grunnforhold, kulturminne, byggehøyder, naturmangfold, støy

5 1 Sammendrag Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt (annonse Adresseavisen og Fosna-folket) Nei Komplett planmateriale består av: - med ROS - Planbestemmelser - Plankart i målestokk 1:7500 i A2 - Samlede innspill ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet - Masterplan for Valsneset industriområde

6 2 Bakgrunn for planarbeidet 2 Bakgrunn for planarbeidet n er utarbeidet av Multiconsult AS på vegne av Kopparn Utvikling AS. Planforslaget er utført i samsvar med plan- og bygningsloven 12 og 4-2. Hensikten med revidering av planen er to-delt. For det første skal eksisterende reguleringsplan for næringsformål på Valsneset endres i tråd med dagens og framtidige behov. Det er også behov for justeringer i tråd med at forsvaret avslutter sin virksomhet knyttet til radar-området. Videre har Bjugn kommune krevd at hele planområdet skal inkluderes i ny plan for å få en ny reguleringsplan i tråd med plan- og bygningsloven fra Endringene går noe på endrede bestemmelser og noe på endrede formål. Planlagt arealbruk er i hovedsak næringsbebyggelse, havneformål, forsvarsformål og LNFR. 2.1 Tidligere vedtak i saken Gjeldene reguleringsplan for Valsneset ble vedtatt i 2003, og reguleringsplan for Vågan ble vedtatt i I 2015 ble det startet en prosess med sikte på en mindre justering av gjeldene reguleringsplan. Fylkesmannen krevde den gang at det måtte foretas en reguleringsendring med offentlig høring. 2.2 Krav om konsekvensutredning Planen er vurdert i henhold til plan- og bygningsloven 12-10, 1.ledd jf. 4-2 med tilhørende forskrift om konsekvensutredning. Bjugn kommune har konkludert med at planen ikke faller inn under forskriften sitt virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. Figur 1. Gjeldende plankart.

7 3 Planprosessen, medvirkning 3 Planprosessen, medvirkning 3.1 Kunngjøring og varsling Igangsatt regulering ble kunngjort i Adresseavisen og Fosna-Folket og på internett, Offentlige myndigheter, grunneiere og berørte naboer er varslet per brev og e-post, datert Medvirkning Oppstartsmøte med Kopparn utvikling AS og Bjugn kommune ble holdt Det er kommet inn til sammen 13 merknader fra offentlige instanser og privatpersoner til varsling av oppstart av planarbeid. Disse er oppsummert i kapittel 9. Følgende har kommet med innspill til oppstartsvarslet: Elfrid Fjøsne (3/51), Torbjørn Eide (3/129), Morten og Eleni Kverven (3/32), Eleni Kverven på vegne av flere naboer og grunneiere (Siw Therese og Ross John Mckinlay, Jack og Gunni Selven, John Walter og Magdele P. Johansen, Solaug Valle og Torbjørn Eide), Johan Walter Johansen (3/13, 133), Lise og Kurt Haukaas (3/18), Kystverket, Direktoratet for mineralforvaltning, NVE, NTNU Vitenskapsmuseet, seksjon for arkeologi og kulturhistorie, Statens vegvesen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

8 4 Planstatus og rammebetingelser 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus I gjeldende reguleringsplan for Valsneset (Plan ID ) er området avsatt i hovedsak til industriformål, havneformål, forsvarsformål, vindkraft og LNFR. Bjugn kommune har i Strategisk næringsplan for Bjugn , en overordna målsetting om at Bjugn skal være en offensiv næringskommune, der et av hovedmålene i handlingsplanen er en fordobling av antall ansatte med 100 nye arbeidsplasser på Valsneset innen Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag fra 2015, sier dette om arealbruk i kystsonen i fylket: «Arealbruken i kystsonen i Sør-Trøndelag er sammensatt, og kystsonen er arena for mange ulike aktiviteter og interesser. Utviklingen de siste årene har gått i retning av økende konkurranse om arealene i kystsonen. Ulike og til dels motstridende interesser og hensyn fører til at det lett oppstår konflikter om disponering av arealer. Ressursene i kystsonen får stadig større betydning for næringsaktivitet og verdiskaping, og kystnæringenes betydning for verdiskaping forventes å øke.» 4.2 Pågående planer i området Planprogram til Kommunedelplan for strandsonen i Bjugn, ble fastsatt i februar Den er tenkt å være et viktig verktøy for å sikre allmenhetens frie ferdsel i strandsonen og vil tilrettelegge for aktiv bruk av natur- og kulturinteressene.

9 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet, avgrensning størrelse på planområdet Planområdet ligger i et åpent landskap på Valsneset, ca. 15 km nord for kommunesenteret Botngård (Figur 2Figur 2). Planområdet er på ca daa og består av følgende arealklasser: sjø, industriområde, innmarksbeite, jordbruk, åpen fastmark. Figur 2 Beliggenheten til planområdet. Ca. 15 km nord for kommunesenteret Botngård. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Dagens arealformål i gjeldende reguleringsplaner på Valsneset er i hovedsak industri, forsvars-, og friområder, vindmøller, boliger og fritidsboliger og LNF-områder. Tilstøtende areal i sør er Valsfjorden og i nord og vest Frohavet. I øst grenser den bl.a. til Valstad hytteområde. Følgende eiendommer blir berørt av planforslaget: 3/13,15,17,18,20,32,33,42,51,67,80,97,132,133,139,140,183,184,185,187,188,189,190,191,192,193,195,196 og 3/20/2 5.3 Stedets karakter 5.4 Landskap Valsneset er en halvøy som stikker ut fra fastlandet og mot Frohavet. Valsneset er preget av å være et flatt kystlandskap omgitt av skjær og holmer. Bortsett fra allerede etablert industri består området i hovedsak av åpen fastmark, dyrket mark og innmarksbeite (Figur 3Figur 3). Området avgrenses mot

10 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Valsfjorden i sør, Valsholmen i vest og Frohavet i nord. Øst for området er det de siste årene etablert hytteområder. Figur 3. Kart som viser flybilde av planområde med arealbruk per Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert et arkeologisk kulturminne innenfor planområdet i dag. Dette er et gravfelt som er automatisk fredet. 5.6 Naturverdier/naturmangfold Innenfor planområdet er det kjent seks naturtyper på land og tre naturtyper i sjø (Kilde: Figur 4): Land Navn Type Verdi Areal Skipparvika Kystlynghei C lokalt viktig 42 dekar Øver Vågan Kystlynghei C lokalt viktig 78 dekar Valsneset sørøst Strandeng og strandsump B viktig 29 dekar Valsneset nordvest Strandeng og strandsump B viktig 5,0 dekar Sump på Valsneset Strandeng og strandsump B viktig 6,2 dekar Nord for Solheim Tangvoll B viktig 7,9 dekar Sjø

11 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Valsneset Bløtbunnsområder i strandsonen A svært viktig 944 dekar Større tareforekomster B viktig 860 dekar Valsneset Bløtbunnsområder i strandsonen C lokalt viktig 259 dekar Naturtypene på land er beskrevet i henhold til metodikken i DN-håndbok 13 og alle er godt dokumentert. Naturverdien for alle disse naturtypene er vurdert til å være lokalt viktig og viktig og alle med unntak av Skipparvika og Øver Vågan er omregulert til industriformål eller andre utbyggingsformål. Forslag til ny arealbruk og endrede forskrifter vil ikke påvirke eksisterende naturtyper på land utover dagens reguleringsplan. De tre naturtypene i sjø er ikke beskrevet i henhold til instruksen fra Miljødirektoratet. Det er usikkert hvor detaljert de er kartlagt. Potensialet for viktige naturverdier antas å være stort, men konkrete verdier er i liten grad kjent fra tilgjengelig litteratur. Forslag til ny arealbruk vil påvirke naturtypen Valsneset med lokal verdi da et område utenfor dagens steinbrudd foreslås omregulert fra havneområde sjø til havne-/kaiområde sjø. Det foreslås også at et areal ved Eleseusskjæret endrer formål fra friområde til industriområde-vindkraftanlegg. Dette vil påvirke naturtypen Valsneset med svært viktig verdi gjennom at det legges til rette for å bygge ned et naturområde med potensielle naturverdier. Det er godt kjent og dokumentet at det er et rikt fugleliv på Valsneset og i nærområdene. Lokale ornitologer har registrert totalt 149 arter i Artsobservasjoner fra Artsdatabanken. I artskart er det registrert 41 rødlistede arter, hvor av 38 er fuglearter. Valsneset har betydelige verdier som fugleområde og er særlig mye bruk i trekket vår og høst (Svein Melum pers.medd). Det må likevel understrekes at det meste av arealene på Valsneset er allerede regulert til utbyggingsformål, slik at de foreslåtte tiltakene i endringen av reguleringsplanen i liten grad ytterligere vil påvirke verdien som fugleområde. Det er ingen verneområder som blir direkte berørt av tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilfredsstillende.

12 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 4. Naturtyper fra naturbase. 5.7 Grønnstruktur, rekreasjonsområder, uteområder (nærmiljø og friluftsliv) Den kommunale kartleggingen av friluftslivsområder har kartlagt Valsneset og Valsnesholmen som et viktig lokalt friluftsområde ( Området har noe bruk, men er vurdert til kun å brukes av personer med lokal tilknytning. Området er også godt egnet og brukt av ornitologer. Tilgjengeligheten til området er god. Tilbakemeldinger på oppstartsvarslet bekrefter at området per i dag er et viktig nærturområdet for lokalbefolkningen og hytteeiere. Det må imidlertid legges til grunn at i dagens reguleringsplan er stort sett hele det landfaste området som er kartlagt som et viktig friluftslivsområdet regulert til industriområder og forsvarsområder. Det er derfor betimelig å stille spørsmål med hvor egnet området er til friluftsliv om dagens to reguleringsplaner bygges ut i henhold til vedtatte planer. Størstedelen av det kartlagte friluftsområde er sjøareal og Valsholman. Det meste av sjøarealet ligger utenfor planområdet og Valsholman inngår heller ikke i planområdet. 5.8 Naturressurser, inkl. landbruk Innenfor planområdet er det en pukkforekomst klassifisert som regionalt viktig av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Denne forekomsten er i drift som steinbrudd. Steinbruddet er regulert og ligger inne i dagens reguleringsplan.

13 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Det meste av dyrka marka innenfor planområdet er allerede omregulert til utbyggingsområder. Dette planforslaget foreslår ingen ny omdisponering av dyrka mark, med unntak ved utvidelsen av vegen fram til Valsneset. Her foreslås det omdisponering av x dekar dyrka mark til en utvidelse av vegen. 5.9 Trafikkforhold Atkomst til planområdet er kommunalveg Kommunevegen er atkomstveg til Bakkan hyttefelt, Bakkavarden hyttefelt, Valstad hyttefelt, flere frittstående hytter, cirka 10 husstander og til industriområdet. Fartsgrensen er 50 km/t. Vegen er i dag noe smal i forhold til bruken Barns interesser Ut ifra kjent kunnskap er det ingen spesielle interesser for barn og unge, utover de generelle interessene knyttet til friluftsliv. Bruksfrekvensen er ikke kartlagt Teknisk infrastruktur Det ligger offentlige og private VA-ledninger i planområdet. Bjugn kommune har lagt fram vannledning som forsyner næringsområdet med vann. Det er ikke antatt at det er nye behov for høyspentnett og transformatorstasjoner, men nærmere detaljer rundt dette må vurderes i forbindelse med byggesaker når de eventuelt kommer Grunnforhold I følge NGU sin løsmassedatabase, består området hovedsakelig av marine strandavsetninger, hav- og fjordavsetnigner, bart fjell og fyllmasse. Det er ikke registrert jord-/snøskred, steinsprang eller fare for større kvikkleireskred i området. Grunnundersøkelser fra kaibygging i viser kvikkleire eller lignende på sjøbunnen utenfor almenningskaia. Dette gir grunnlag for å tro at det kan være ustabile grunnforhold på sjøbunnen i større deler av planområdet. Det er gjennomført grunnundersøkelser på land i området sør for Marine Harvest, med tanke på oppfylling og etablering av nytt industriareal Miljøfaglig forhold Industrivirksomhet er underlagt krav om utslippstillatelser i medhold av forurensingsloven. Dette håndteres av annet lovverk uavhengig av reguleringsplanen. I forbindelse med grunnundersøkelser knyttet til planlegging av nytt industriområdet i 2015/2016 ble det gjennomført miljøtekniske undersøkelser av grunnen. Det var stort sett rene masser, men det ble funnet innslag av forurensede masser i klasse II. Dette tilsier at det er behov for en vurdering av miljøtekniske grunnundersøkelser ved omfattende utbygginger Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Det er utarbeidet en egen ROS-analyse som er vedlagt planbeskrivelsen. Kommuneplanens arealdel har omtalt risiko og sårbarhet for naturmangfold i sjø, strandsoneforvaltning; utbyggingstiltak i strandsonen og kulturturminner og kulturlandskap som relevante for Valsneset. Det vises for øvrig til eget kapittel i planbeskrivelsen og vedlagte ROS-analyse.

14 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.15 Næring Planområdet er et viktig industriområde i Bjugn og er et av fire områder i kommunen der det er avklart for næringsaktivitet fremover. Marine Harvest er den største bedriften som er etablert på Valsneset og har stor betydning for kommunen og regionen. Botngaard AS er også et firma i stor vekst og utvikler, produserer og distribuerer produkter innen industritekstiler til oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen har lyse framtidsutsikter i Norge og det er avgjørende at Marine Harvest, Botngaard AS og andre aktører som har vist interesse for området kan få gode vekstvilkår for sin virksomhet i fremtiden. Per i dag har Trønder-Energi konsesjon for drift av 5 vindturbiner i planområdet. Videre er det et testsenter for vindturbiner med 2 vindturbiner. Testvindparken er det VIVA AS som eier. Det er Kopparn Utvikling AS som står som hovedeier av VIVA AS. NCC driver steinbruddet som ligger innenfor planområdet. Det tas ut cirka x m 3 med pukk årlig. Pukk herfra kan også brukes internt på industriområdet. Følgende næringsvirksomheter er etablert på Valsneset per oktober 2017: Virksomhet Antall ansatte Diverse Marine Harvest Fish Feed 109 Fiskefór Botngård AS 36 Arbeidsklær Gustav Melum AS 10 Entreprenør NCC 0 Driver steinbruddet Hallbrødrene AS 0 Utleie lagerhaller Statssnail AS 12 Eksport av sjømat, snegler Trønder Energi AS 0 Eier og driver 5 vindturbiner VIVA AS 0 Testvindturbiner

15 6 Beskrivelse av planforslaget 6 Beskrivelse av planforslaget Planforslaget er en revisjon av gjeldende reguleringsplan. Endringene som foreslås er listet opp nedenfor. Det er kun konsekvenser av disse endringene som skal vurderes i planforslaget. Nullalternativet er dagens plan fullt utbygd, og det er kun endringene i foreslåtte plan som skal vurderes. Bjugn kommune har i oppstartsmøte ikke krevd konsekvensutredning av planforslaget. Kunngjøring av planforslaget har medført at naboer og hytteeiere har framlagt krav om utredninger av støy fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Forslagsstiller understreker at det foreslås ingen endringer i planforslaget knyttet til skytefeltet. Skyte- og øvingsfeltet ligger følgelig innenfor rammene av nullalternativet og vil ikke bli utredet videre. Figur 5. Plankart Følgende endringer er foreslått sammenlignet med dagens planstatus: 1. Endring av formål for Forsvarets radarområde sentralt på Valsneset. Dette arealet foreslås nå regulert til kombinert areal for vindkraft og næringsbebyggelse. Det vurderes at det gir få konsekvenser for andre samfunnsinteresser at dette endres fra forsvarsformål til næringsbebyggelse. 2. Kombinert areal for vindkraft og næringsbebyggelse. Det legges inn en sone for plassering av to vindturbiner nordvest i planområdet. Tidligere offentlig friområde blir omregulert til kombinert areal vindkraft, næringsbebyggelse. 3. Nytt havneområde kombinert med havneområde i sjø og næringsområde (SAA2) i sjø utenfor dagens steinbrudd. Dette arealet er også i dag havneområde i sjø, men nå legges det til rette

16 6 Beskrivelse av planforslaget for kombinerte formål. Dette for å sikre sammenheng med dagens steinbrudd som vil bli industri når steinbruddet avsluttes. 4. Dagens havneområde land/sjø endres til kombinert formål havn-havneområde i sjø og industri/lager (SAA1). Arealet utvides også noe sørover ut i fjorden. Arealet inkluderer ny kai utenfor Marine Harvest sitt anlegg. 5. Det etableres et deponiområde på et areal som tidligere har vært industriformål. 6. Vindturbin T4 flyttes til Gjemsøyskjæra som i dag er areal avsatt til vindkraft. 7. Areal for kulturminner endres til næringsformål og det legges inn et bestemmelsesområde som krever utgraving av kulturminnene før arealet kan tas i bruk til næringsformål. 8. Det foreslås næringsbebyggelse helt i vest av planområdet der det i dagens reguleringsplan er friområde i sjø og vassdrag. 9. Vindkraftområdet i sørvest foreslås regulert til nye areal for næringsbebyggelse. 10. Endring av hensynssoner knyttet til Forsvarets radaraktivitet. 11. Reguleringsplan for Vågan legges inn i denne reguleringsplanen. Arealbruk fra reguleringsplan for Vågan videreføres fullt ut. Planbestemmelser er tilpasset ny plan- og bygningslov og det er foreslått noen forenklinger. I det store og hele videreføres restriksjonsnivået i planbestemmelsene fra de to reguleringsplanene Endringer i arealbruk i planforslaget Hensikten med planforslaget er å legge til rette for videreutvikling av i hovedsak industri på Valsneset. Det meste av landarealet er i dag er industri og Forsvarsanlegg. Planforslaget legger opp til å ta i bruk større areal til industri og gir muligheter til et nytt kaianlegg utenfor steinbruddet. Det foreslås sjøareal som omreguleres til næringsbebyggelse. Det foreslås følgende konkrete arealbruksendringer (Figur 6Error! Reference source not found.): Område Dagens formål Nytt formål Areal 1 Forsvarsformål Næringsbebyggelse 51 dekar 2 Friområde Kombinert formål vindkraft og næringsbebyggelse (BKB1) 3 Havneområde i sjø Kombinertformål havn, havneområde i sjø og næringsbebyggelse (SAA2) 4 Havneområde i sjø Kombinertformål havn, havneområde i sjø og næringsbebyggelse (SAA1) 189 dekar 44 dekar 51 dekar 5 Næringsbebyggelse Deponi (BAB) 8,2 dekar 6 Vindkraftområde Vindturbin, faresone 45 dekar 7 Aut. Fredet kulturminner 8 Friområde i sjø og vassdrag Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse 11 dekar 69 dekar

17 6 Beskrivelse av planforslaget 9 Område for vindkraft Næringsbebyggelse 163 dekar 10 Havneområde i sjø Kombinertformål havn, havneområde i sjø og næringsbebyggelse (SAA1) 11 dekar Det foreslås ingen eller i liten grad endringer i arealbruk nord og nordøst for Marin Harvest Fish Feed og heller ikke i den gamle reguleringsplanen for Vågan-eiendommen. Det vurderes derfor ingen konsekvenser for disse arealene. Figur 6. Kart som viser endringer i formål fra dagens reguleringsplan Beskrivelse av planlagt endret arealbruk Forsvarsformål. Forsvaret har hatt et areal for radar sentralt ytterst på Valsneset (Figur 7). Radaren er nå tatt ned og området er frigitt for annen bruk. Planforslaget foreslår at dette arealet reguleres til næringsbebyggelse.

18 6 Beskrivelse av planforslaget Figur 7. Figur som viser Forsvarsformål i rød farge og friområde i grønn farge fra eksisterende reguleringsplan. Friområde: I gjeldende reguleringsplan er det avsatt areal som friområde på land nordvest for dagens forsvarsformål og vestover mot dagens test-vindturbin. I revidert reguleringsplan foreslås en sone for kombinert formål med vindkraftanlegg og næringsbebyggelse. Friområde blir dermed tatt ut av planforslaget. Det tillates to vindturbiner innenfor formålet, og dette er vindturbiner som skal flyttes fra dagens lokasjoner. Kombinert samferdselsanlegg med havn/industri/lager og havneområde i sjø: I gjeldende reguleringsplan er arealet utenfor steinbruddet avsatt som havneområde i sjø. I planforslaget foreslås et areal mot land og sammen med dagens steinbrudd omregulert til kombinert formål havneområde, havneområde i sjø og næringsbebyggelse. Dette begrunnes med at dette arealet henger sammen med steinbruddet som på sikt vil bli et nærings-/industriareal. Kombinert samferdselsanlegg med havn/industri/lager og havneområde i sjø. Dagens havneområde i land/sjø endres til kombinert formål og utvides noe sørover ut i fjorden. Det er tillatt med utfylling og etablering av kai/molo/havneområder både i gjeldende reguleringsplan og ny reguleringsplan. Den reelle endringen er at arealet økes noe sørover ut i fjorden. Deponiområde på land: Bruk av Valsneset har vist at det er behov for et deponiområde som ligger i industriområdet. Det foreslås derfor omregulert 8,2 dekar fra industriformål til deponiformål. Deponiområdet tillates oppfylt 6 meter høyt. Vindturbin: Det reguleres inn etablering av en vindturbin ved Gjemsøyskjæra. Denne vindturbinen er allerede etablert og flyttes fra området vest for Marine Harvest sin fabrikk. Næringsbebyggelse i sjø. Det foreslås større arealet til næringsbebyggelse i sjø i sørvest av planområdet. I dagens reguleringsplan er deler av dette arealet avsatt som område for vindkraft, mens det vestligste arealet er avsatt som friområde i sjø og vassdrag. 6.2 Parkering Det legges opp til at parkering skal foregå innenfor tomta til de bedriftene som etablerer seg i området. Det avsettes ingen arealer som offentlig parkering. 6.3 Trafikkløsninger Dagens atkomstveg, kommuneveg 1454, beholdes som i dag. 6.4 Landbruksfaglige vurderinger Det foreslås ingen omregulering av landbruksområder i planforslaget.

19 7 Konsekvenser /virkninger av planforslaget 7 Konsekvenser /virkninger av planforslaget 7.1 Kulturminner Det er registrert et automatisk fredete kulturminner i planområdet. En gravhaug datert til jernalderen. Dette kulturminne er skadet av to tekniske inngrep og saken er per juni 2017 meldt til politiet. Kulturminnet ansees så vidt skadet at arealet foreslås regulert som industriområde med et bestemmelsesområde. Arealet kan ikke utnyttes til industriformål før utgraving og/eller faglig undersøking av kulturminnet er gjennomført. Det er tidligere gjennomført marinarkeologiske undersøkelser av planområdet. NTNU Vitenskapsmuseet har stadfestet at det ikke er krav om ytterligere undersøkelser i forbindelse med planforslaget. Iht. kulturminnelovens 8 er det generell aktsomhets- og meldeplikt. Dersom det under arbeidet skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. 7.2 Naturmangfold Innenfor allerede regulerte områder er 6 naturtyper på land og 3 naturtyper i sjø allerede påvirket av eksisterende reguleringsplan (kapittel 5.6). Naturtypene i sjø er ikke beskrevet i henhold til instruksen fra Miljødirektoratet. Det er heller ikke kartlagt arter som er beskrevet i Naturbase eller på Artskart. Potensialet for viktige naturverdier antas å være stort, men konkrete verdier er mindre kjent. Nye arealformål, der utbyggingsformål berører friområder, berører følgende naturtyper: - Valsneset (C-verdi) Her foreslås det å endre formål fra havneområde i sjø til kombinert formål havn og havneområde i sjø med næringsområde. - Valsneset (A-verdi). For et areal ved Eleseusskjæret og sørover mot Gjemsøyskjæra og vestover foreslås det å endre formål fra friområde og vindkraftområde til næringsbebyggelse. - Valsneset NV (B-verdi). Det meste av naturtypen er i dag allerede regulert til vindkraftområde, mens noe areal er regulerig til friområde. I planforslaget foreslås hele naturtypen regulert til kombinert formål vindkraft og næringsbebyggelse. Valsneset er kjent for et rikt fugleliv. De nærliggende verneområdene Tarva og Været har svært store verdier knyttet til fuglelivet (Ring m.fl. 2004). Gjennom lokale ornitologer er det kjent et stort mangfold av fuglearter som benytter seg av Valsneset. Data fra artskart viser at det er observasjoner av fugler hele året. Det er grunn til å tro at Valsneset har viktig funksjoner knyttet til de fleste viktige funksjonsområder for fugl. Valsneset er viktig som trekkområde, først og fremst for grågås, men også andre arter (Svein Melum pers.medd ). Det er flere arter som har tilhold ved Valsneset gjennom store deler av året som ærfugl, storskarv, storspove og andre vadefugler. Det er mest småfugl som hekker på Valsneset (Svein Melum pers.medd ). Det pekes spesielt på at Valsholmene er et viktig delområde. I de senere år har det vært en oppblomstring av måker på Valsneset (Svein Melum pers.medd ). Dette forklares ut i fra god mattilgang etter at fiskefórfabrikken ble etablert. VIVA AS viser i sin konsesjonssøknad fra 2014 til at Valsneset sin viktigste funksjon for fugler er som rasteplass for vadere og andefugler under trekket.

20 7 Konsekvenser /virkninger av planforslaget Tiltakshaver har ikke hatt tilgang til rapporter som beskriver og vurdere fuglelivet på Valsneset, men det skal være utarbeidet en rapport fra noen år tilbake fra Hans Olav Ring. Norsk Ornitologisk forening avdeling Fosen viser til at det gjennom Artsobservasjoner er registrert 149 unike arter på Valsneset. På artskart er det registrert 38 rødlistede fuglearter med mer enn en observasjon på Valsneset. I tillegg er det registrert cirka 6-7 rødlistede fuglearter med kun én observasjon. Videre er det registrert ytterligere tre rødlistearter fra andre artsgrupper innen planområdet. Tabell. Oversikt over registrerte rødlistarter på Valsneset: Navn Funn Status Fugler Lomvi 2016 CR Krykkje 2017 EN Vipe 2017 EN Alke 2017 EN Brushane 2016 EN Havhest 2015 EN Makrellterne 2017 EN Svarthalespove 2004 EN Polarsnipe 2017 EN Sjøorre 2017 VU Bergand 2011 VU Teist 2017 VU Storspove 2017 VU Lappfiskand 2011 VU Hettemåke 2017 VU Lunde 2016 VU Horndykker 2015 VU Dvergmåke 2016 VU Sandløper 2016 VU Sanglerke 2017 VU Stjertand 2014 VU Gjøk 2017 NT Gulnebblom 2017 NT Havelle 2017 NT Hønsehauk 2016 NT Jaktfalk 2014 NT Blåstrupe 2011 NT Havelle 2017 NT Bergirisk 2017 NT Ærfugl 2017 NT Fiskemåke 2017 NT Stær 2017 NT Gulspurv 2017 NT Toppdykker 2015 NT Ringgås 2017 NT Sivspurv 2017 NT Svartand 2017 NT Tjuvjo 2017 NT Andre arter Kysthumle 2017 NT Oter 2010 VU Nebbstarr 2000 NT

21 7 Konsekvenser /virkninger av planforslaget I tillegg er også følgende ansvarsarter registrert på Valsneset: bleiksøte, dvergvassoleie, fjellfrøstjerne, steinvender, vandrefalk, svartbak, havørn, gråsisik bergirisk, bjørkefink, skjærpiplerke, heipiplerke, gråtrost og jordugle. Samlet sett har Valsneset stor verdi for naturmangfold. Først og fremst med bakgrunn i et rikt fugleliv, men også tilstedeværelse av to lokaliteter kystlynghei som er en utvalgt naturtyper. De aktuelle lokalitetene regnes ikke som utvalgt naturtyper da de kun har C-verdi. Det understrekes at det er relativt små areal med kartlagte naturverdier som får nytt utbyggingsformål i planforslaget. Naturtypen Valsneset NV er i per i dag stort sett avsatt til utbyggingsformål Vindkraft, og med planforslaget vil hele naturtypen bli omregulert til vindkraft/næringsbebyggelse. Den største formålsendringen er at et areal på cirka 50 dekar ved Eleseusskjæret ytterst på Valsneset som foreslås omregulert fra friområde til kombinert formål vindkraft og næringsbebyggelse. Det er også et større areal sør for Eleseusskjæret som omreguleres fra friområde i sjø og vassdrag til næringsbebyggelse. Samlet sett kan de foreslåtte arealbruksendringene påvirke viktige naturtyper negativt og næringsområder for sjøfugler kan også bli negativt påvirket av de foreslåtte arealbruksendringene. Samlet sett vurderes det at dette gir et lite til middels negativt omfang av planforslaget. Konsekvensene av planforslaget vurderes som små til middels negative for naturmangfold. 7.3 Friluftsliv I dagens reguleringsplan er det avsatt et friområde ytterst på Valsneset på cirka 50 dekar. Dette arealet vil bli fragmentert gjennom at det åpens for næringsbebyggelse på den tidligere Forsvarseiendommen og flytting av dagens vindturbin ved Eleseusskjæret. I forslaget foreslås det nå et kombinert formål vindkraft og næringsbebyggelse, der dagens friområde ligger. Den strandnære nordlige delen av dette friområdet foreslås som LNFR-område. Med dette planforslaget legges det til rette for at Valsneset i det vesentligste kun blir tilrettelagt som industriområde, og utøvelse av friluftsliv henvises til andre områder i nærområde og kommunen for øvrig. Til tross for at Bjugn kommune har kartlagt Valsneset som et viktig friluftslivsområde er det vår vurdering at dagens verdi av Valsneset som friluftslivsområde vurderes som liten. Dette begrunnes med at det aller meste av arealet er regulert til nærings- og forsvarsformål i gjeldende reguleringsplan. Etter vår vurdering har man ved vedtak av gjeldende reguleringsplan prioritert næringsbebyggelse og industriformål framfor friluftsliv. Omfanget av planforslaget vurderes som lite negativt. Konsekvensene av planforslaget på friluftsliv er samlet sett små negative til ubetydelige. 7.4 Landskap Planområdet er et forholdsvis flatt, åpent landskapsrom på halvøya Valsneset ca. 15 km nord for kommunesenteret Botngård. Sammenlignet med dagens planstatus vil de foreslåtte endringene i reguleringsplanen være moderate. Det foreslås å åpne for noe høyere bygninger innenfor en forbudssone fra radaranlegget. Tiltaket vurderes å kunne endre landskapet eller stedets karakter i mindre grad. Verdien av landskapet på Valsneset er liten, gitt at store deler av området er regulert til næringsformål og utbygd som vindkraftverk. Omfanget av tiltaket vurderes også som lite negativt. Samlet sett vurderes konsekvensene av tiltaket på landskapet som små negative.

22 7 Konsekvenser /virkninger av planforslaget 7.5 Sikring av jordressurser Planforslaget vil ikke berøre nye arealer av dyrka jord. Planforslaget har heller ingen negativ påvirkning for driften av resterende dyrka mark. Konsekvensene av tiltaket på landbruket vurderes som ubetydelige. 7.6 Teknisk infrastruktur Vannforsyning til området kan ifølge kommuneplanen trolig løses innen eksisterende vannkilde og behandlingsanlegg, men det kan imidlertid komme til å bli krevd ny overføringsledning fra behandlingsanlegg til Valsneset. 7.7 Trafikkforhold Gjennom området går den kommunale vegen, Valsnesveien, med fartsgrense 50 km/t. Valsnesveien har i dag funksjon som atkomstveg til cirka ti fastboende, hytter/fritidseiendommer og til Valsneset industriområde. Vegen er i dag cirka 5 meter bred og vurderes som noe smal for dagens bruk. Vegen foreslås videreført som i dag, da det er lite trafikk på vegen. 7.8 Forurensning Det er ikke registrert forurensning innenfor planområdet og sannsynligheten for at tiltaket berører forurenset grunn vurderes å være liten. Det er riktignok kartlagt forurensede masser i klasse II i forbindelse med planlegging av nytt industriområde sør for Marine Harvest i (Multiconsult 2016). Dette gir grunn for noe varsomhet knyttet til nye utbygginger, og ved nye byggetiltak må det gjøres en vurdering av dette, jamfør planbestemmelsene 2.5. Per i dag er det knyttet utfordringer til støy og støv fra steinbruddet og Marine Harvest sin fórfabrikk. Steinbruddet er avhengig av driftstillatelse med hjemmel i mineralloven og bestemmelser i forurensingsloven. Marine Harvest må ha utslippstillatelse for sin virksomhet. Man må anta at økt industriell aktivitet i området kan føre til en økning i potensialet for luft- eller støvplager. Dette bestemmes i stor grad av hvilke virksomheter som blir etablert på Valsneset. Det er mest relevant og riktig at særlovgivningen knyttet til forurensingsloven håndterer disse spørsmålene. Trafikkmengden vil være lav og vil ikke gi dimensjonerende støy som krever støydempende tiltak. Det legges til rette for at mye av transporten til og fra industriområdet vil være sjøbasert. I forbindelse med etablering av ny virksomhet eller endring av eksisterende virksomheter skal det i sammenheng med byggesøknad søkes om tillatelse etter Forurensningsloven. Pålegg om avbøtende tiltak kan da pålegges til den som forårsaker forurensingen. Dette gjelder også støy og støv. 7.9 Avveininger av konsekvenser /virkninger Tiltaket gir følgende negative konsekvenser for andre samfunnsinteresser og miljø: - Dagens friområder innenfor planområdet blir omregulert til vindkraft/næringsbebyggelse. Dette gir redusert kvalitet på friområder og muligheter for friluftsliv. - Økt press på og noe nedbygging av viktige naturtyper i strandsonen og grunntvannsområdene rundt Valsneset. Tiltaket vil også gi et ytterligere økt press og reduserer kvaliteten på viktige fuglebiotoper. - Det åpnes opp for høyere bygninger i den gamle radarsonen, og dette gir noe større landskapsvirkninger enn i dagens reguleringsplan.

23 7 Konsekvenser /virkninger av planforslaget Tiltaket gir ubetydelige konsekvenser for følgende arealbruk: - Tidligere forsvarsareal åpnes opp for industriformål, men det er usikkert om dette skal vurderes som en negativ konsekvens eller ikke. Det er gode argumenter for at denne endringen kan vurderes som ubetydelig eller nøytral. - Etablering av massedeponi på areal som i dag er regulert til industriformål. Dette gir ingen ytterligere negative konsekvenser enn dagens situasjon. - Etablering av industriformål i sjø på areal som i dag er regulert til havneformål. Begge formål åpner for tiltak på sjøbunnen og påvirkning av det maritime miljø. Selv om de to formålene hører til hvert sitt hovedformål og har noe ulike påvirkning på miljøet, vurderes konsekvensene som ubetydelige til små negative. Tema Verdi Omfang Konsekvens Naturmangfold Stor Lite negativt Små-middels negative Friluftsliv Liten Lite negativt Små negative til ubetydelige Landskap Liten Lite negativt Små negative Naturressurs (landbruk) Liten Intet Ubetydelige Kulturminner Middels Stort negativt Middels til stor negativ Når det gjelder trafikk, støy og forurensing må konsekvensene vurderes opp imot nullalternativet. Nullalternativet er dagens situasjon med utbygd industri og dagens formål i reguleringsplanen. Planforslaget innebærer noe økte arealer til næringsbebyggelse og dette kan medføre større negative konsekvenser for miljøpåvirkning som trafikk, støy og forurensing. Det meste av arealet på Valsneset er allerede disponert til en eller annen form for næringsvirksomhet slik at endringene vurderes som små negative på det ytre miljø. Samlet sett vurderes det likevel at den totale miljøbelastning på Valsneset er stor. Om hele Valsneset bygges ned i tråd med reguleringsplanen vil hele Valsneset framstå som et industriområde med en dominerende virkning på landskap og trolig store effekter både på friluftsliv og naturmangfold. Det er likevel slik at endringene som foreslås i denne revisjonen ikke vurderes som store negative på noen av de vurderte temaene. Størst negative konsekvenser er det på gruntvannsområder som viktige fuglebiotoper. Når det gjelder forurensing og støy spesifikt, må konkrete forhold vurderes ved etablering av den enkelte virksomhet. Større virksomheter vil få krav om utredninger som en del av byggesaksbehandlingen og krav til utslippstillatelse når det er påkrevd.

24 8 Risiko og sårbarhet, ROS-analyse 8 Risiko og sårbarhet, ROS-analyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplan for Valsneset. Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av mulige uønskede hendelser som har betydning for om arealet er egnet til foreslått utbyggingsformål, for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet ev. bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå, jf. plan- og bygningslovens 4-3. Oppsummerende tabell over mulige uønskede hendelser før mottiltak er vurdert Konsekvens Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig 9, 22 1 Mindre sannsynlig ,7 Lite sannsynlig 26,27,28 For hendelser som faller inn under rød og gul kategori er mulige mottiltak vurdert. Dette gjelder temaene: - Jordras/jordskred (1) - Sekundærvirkning av skred (f. eks. oppdemming eller flodbølge) (6) - Områdestabilitet/fare for utglidning (7) - Stormflo (9) - Grunnvann (14) - Fare for akutt forurensing (22) ROS-analysen peker først og fremst på at det er forhold knyttet til ras/skred, sekundærvirkning av skred og områdestabilitet som er hendelser som er kritiske innen planområdet. Dette innebærer at geotekniske vurderinger og stabiliserende tiltak er sentralt i forbindelse med utnyttelse av planområdet til ny industri- og næringsvirksomhet. ROS-analysen peker på avbøtende tiltak som vil redusere risikoen for og konsekvensene av de ulike hendelsene. Tiltak for å redusere risiko er inkorporert i planarbeidet og i planbestemmelsene. Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse til et akseptabelt nivå. Følgende avbøtende tiltak er foreslått for mulig uønskede hendelser som er kommet ut med gult eller rødt i ROS-analysen: - Punkt 1: Jordras/jordskred o Ivaretakelse av lokal stabilitet gjøres gjennom geoteknisk prosjektering i hver enkelt tiltak/byggesak. Det stilles krav i planbestemmelsene til vurdering av geoteknisk stabilitet i forbindelse med byggetiltak.

25 8 Risiko og sårbarhet, ROS-analyse o De avbøtende tiltak utføres i henhold til krav i SAK10/TEK17 so støtter seg til føringer/krav i NVEs retningslinjer av 2/2011 og veileder 7/2014. Med dagens kunnskapsgrunnlag kan man ikke si hvor mye sannsynligheten for uønskede hendelser reduserer, og sannsynlighetsnivået beholde. - Punkt 6: Sekundærvirkning av skred (f. eks. oppdemming eller flodbølge) o o For å redusere risikoen gjennom f.eks. stabilitetsforbedrende tiltak, tilrådes stabilitetsforholdene utredet. Dette vil omfatte supplerende geotekniske grunnundersøkelser, geotekniske stabilitetsberegninger og rapportering. De avbøtende tiltak utføres i henhold til krav i SAK10/TEK17 so støtter seg til føringer/krav i NVEs retningslinjer av 2/2011 og veileder 7/2014. Med dagens kunnskapsgrunnlag kan man ikke si hvor mye sannsynligheten for uønskede hendelser reduserer, og sannsynlighetsnivået beholde. - Punkt 7: Områdestabilitet/fare for utglidning o o For å redusere risikoen gjennom f.eks. stabilitetsforbedrende tiltak, tilrådes stabilitetsforholdene utredet. Dette vil omfatte supplerende geotekniske grunnundersøkelser, geotekniske stabilitetsberegninger og rapportering. De avbøtende tiltak utføres i henhold til krav i SAK10/TEK17 so støtter seg til føringer/krav i NVEs retningslinjer av 2/2011 og veileder 7/2014. Med dagens kunnskapsgrunnlag kan man ikke si hvor mye sannsynligheten for uønskede hendelser reduserer, og sannsynlighetsnivået beholde. - Punkt 9: Stormflo o o Industriarealene skal sikres innenfor stormflo etter sikkerhetsklasse 2, noe som innebærer 258 cm på Valsneset. Dette innebærer krav til byggehøyde på 300 cm. Dette vil redusere sannsynligheten for hendelsen til lite sannsynlig (1). Avbøtende tiltak vil ikke påvirke sannsynligheten for stormflo, men vil redusere konsekvensene for hendelsen fra mindre alvorlig til ufarlig. (2 til 1). - Punkt 14: Grunnvann o o Ivaretakelse av utfordringer grunnet endring i grunnvannsnivå, gjøres gjennom geoteknisk prosjektering i hver enkelt tiltak/byggesak. Det stilles krav i planbestemmelsene til vurdering av påvirkning av grunnvannstilstand i forbindelse med byggetiltak. Avbøtende tiltak kan redusere sannsynligheten for hendelsen fra mindre sannsynlig til lite sannsynlig. (2 til 1). - Punkt 22: Fare for akutt forurensing o o Forurensingsloven stiller krav til utslippstillatelser for industrivirksomhet. Det er lite hensiktsmessig å regulere forurensing til ytre miljø i planbestemmelsene, med unntak av støy. Avbøtende tiltak vil redusere sannsynligheten for hendelsen fra sannsynlig til mindre sannsynlig. (3 til 2).

26 8 Risiko og sårbarhet, ROS-analyse Tabell 2. Oppsummerende tabell etter avbøtende tiltak. Konsekvens Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig 1 Mindre sannsynlig 12 10, 22 6, 7 Lite sannsynlig 9 26, 27, 28 14

27 9 Innspill 9 Innspill Det er ved melding om oppstart av planarbeidet kommet innspill fra 7 statlige eller regionale myndigheter og fra 5 private grunneiere. Disse er kommentert i tabellen under. Avsender og sammendrag av innspill Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen har innspill til følgende tema: Landbruk og bygdeutvikling Planavgrensningen er stor og omfatter en del dyrka mark. Det fremgår at planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen viser til skjerpede føringer for jordvernet, herunder nasjonal jordvernstrategi, og legger til grunn at planforslaget ikke medfører omdisponering av jordressurser som ikke er avklart i overordnet plan. Ut fra formålsendringene som oppgis ser det heller ikke ut til at det vil være tilfelle. I det videre planarbeidet er det viktig at landbruksmessige konsekvenser beskrives, herunder driftsmessige virkninger og arronderingsmessige forhold. Atkomst til tilgrensende/omkringliggende landbruksareal må også sikres. Det er videre viktig at det legges vekt på løsninger som ivaretar kulturlandskapsverdier. Det må komme frem hvordan dette er hensyntatt og vurdert. Miljøvern For Fylkesmannen som miljømyndighet vil ivaretakelse av klima, naturmangfold, strandsonen, landskap og friluftsinteresser være sentrale tema i arealforvaltningen. Problematikk knyttet til forurensning i form av støv, støy og forurensning i grunnen er også viktig for Fylkesmannen som miljømyndighet. Valsneset er allerede tungt belastet med tyngre tekniske inngrep, og mange ulike brukergrupper har interesser innenfor området. Det er viktig at de områdene i strandsonen som er relativt urørte av tekniske inngrep i dag skjermes i størst mulig grad, og at det legges vekt på å ivareta verdiene i planområdet. Varsel om oppstart sier lite om hvilke tiltak det planlegges for. Det er viktig at behovet for nye byggeområder vurderes opp mot tilgjengelige areal til formålet andre steder i denne delen av kommunen. Spesielt gjelder dette behovet for småbåtanlegg. Når det gjelder næringsareal bør behovet vurderes i en interkommunal sammenheng. Vi har tidligere pekt på Valsnesets spesielle betydning som fugleområde, mange arter har trekkrute over området vår Forslagsstillers kommentar Tatt til etterretning. Endring i arealbruk omfatter cirka 2 dekar med dyrka mark. Dette er knyttet til en liten utvidelse av atkomstvegen. Resterende dyrka mark er allerede omregulert til industriformål. Etter vår vurdering får ikke forslaget noen virkninger for arronderingsmessige forhold for landbruket. Atkomst til tilgrensede/ omkringliggende landbruksareal blir ikke berørt. Planforslaget legger opp til å omregulere dagens friområder til industriformål og LNFR. Etter forslagsstiller sitt synspunkt er det bedre å konsentrere industriformål på et begrenset areal framfor å spre det rundt i kommunen. Det planlegges ikke nye småbåtanlegg. Næringsarealet er vurdert i kommunal sammenheng og Valsneset er prioritert for næringsareal.

28 9 Innspill og høst. Konsekvensene av foreslåtte tiltak for fugleliv og annet naturmangfold må vurderes i planen. Dagens aktiviteter kan også medføre støy- og luktplager for annen bebyggelse i området. Det må vurderes behov for tiltak for å redusere eventuelle ulemper for boliger og fritidsbebyggelse i nærområdene. Samfunnssikkerhet Vi forutsetter at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tråd med PBL 4-3, og viser til DSB sin nye veileder fra 2017; Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. Fylkesmannen vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er å anse som en ROS-analyse. Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Se mer informasjon på ROS-analysen skal legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til regulerings-plan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Fylkesmannen vil påpeke at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROSanalysen i henhold til PBL 4-3. For planområder under marin grense må det vises aktsomhet for mulige forekomster av skredfarlig kvikkleire. Dette gjelder også utenfor kartlagte kvikkleiresoner. For oppfølging av eventuelle fareområder viser vi til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sektormyndighet på skred og flom. Sosial og helse Ingen merknad. Barn og unge Ingen merknad. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Videre arbeid Valsneset er allerede regulert til næringsformål og forsvarsformål. Av nye arealer som foreslås omregulert er cirka 50 dekar med friområde som nå blir kombinert formål/lnfr. Det meste av næringsarealet ligger 1 km fra nærmeste bebyggelse. Det vil bli krav i planbestemmelsene om å holde seg innenfor anbefalte støygrenser. Luktplager reguleres av forurensingsloven og det legges til grunn at det stilles krav der. Det er gjennomført en selvstendig ROS analyse. Sammendraget er tatt inn i planbeskrivelsen og selve ROSanalysen følger saken som et vedlegg. Det stilles krav i planbestemmelsene i forhold til kvikkleire og hensyn.