Formannskap INNKALLING. Humor Raushet - Driftighet. Utsira kommune. Dato: :00. Allrommet - Siratun. Notat:

Transkript

1 Utsira kommune Formannskap Dato: :00 Sted: Allrommet - Siratun Notat: INNKALLING De som ikke kan møte eller mener de er inhabile i noen av sakene innkaller selv varamedlem fra egen liste. Utsira Ordfører Marte Eide Klovning Humor Raushet - Driftighet

2 Saksliste Saker til behandling 31/18 Godkjenning av innkalling, saksliste og habilitet /18 Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål 5 33/18 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS 10 34/18 Referatsaker og meldinger 20

3 31/18 Godkjenning av innkalling, saksliste og habilitet / Godkjenning av innkalling, saksliste og habilitet-2018 : Godkjenning av innkalling, saksliste og habilitet-2018 UTSIRA KOMMUNE Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Arnstein Eek Saksframlegg Saksgang Møtedato Formannskap GODKJENNING AV INNKALLING, SAKSLISTE OG HABILITET-2018 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Ingen Grunnlagsdokumenter og vedlegg Lovverk/Retningslinjer/Kommunale planer: Skriv inn vedlegg her Humor Raushet Driftighet

4 31/18 Godkjenning av innkalling, saksliste og habilitet / Godkjenning av innkalling, saksliste og habilitet-2018 : Godkjenning av innkalling, saksliste og habilitet-2018 Humor Raushet Driftighet

5 32/18 Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål - 18/ Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål : Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål UTSIRA KOMMUNE Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Rune Solevåg Saksframlegg Saksgang Møtedato Formannskap Kommunestyre FINANSIELLE MÅLTALL FOR UTSIRA KOMMUNE - VEDTAK OM MÅL Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Formelle måltall for netto driftsresultat, størrelse på disposisjonsfond, gjeldsgrad og arbeidskapital innarbeides i budsjett og økonomiplaner. Følgende måltall settes i forhold til driftsinntekter: Netto driftsresultat: 1,75 % (inkl evt rådveldesummer) Disposisjonsfond: 7,5 % Ikke øremerkede disposisjonsfond bør sammen med udisponerte driftsresultater utgjøre minst kr 2 millioner. Gjeldsgrad: Netto lånegjeld mindre enn 60 %. Arbeidskapital: 15 % Grunnlagsdokumenter og vedlegg Lovverk/Retningslinjer/Kommunale planer: Prop 46 L Kommuneloven Humor Raushet Driftighet

6 32/18 Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål - 18/ Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål : Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål Bakgrunn for saken: I forslag til ny kommunelov som trer i kraft fra 2020, får kommunene en plikt til å fastsette finansielle måltall for egen kommune. Hensikten er å øke bevisstheten om langsiktig økonomiforvaltning i budsjettprosessene og bedre kunnskap om kommunenes økonomiske stilling, og hvilke politiske ambisjoner det er rom for i et lengre perspektiv. Det er ikke satt nasjonale måltall, og det er understreket at måltallene skal fastsettes lokalt ut fra kommunenes økonomiske situasjon. Kommunene har forskjellig utgangspunkt både i inntektsgrunnlag, og økonomiske utsikter. Ambisjonen bør være at måltallene blir førende for våre lokalpolitiske vedtak, slik at den økonomiske handleevnen kan styrkes over tid. Altså at måltallene er et uttrykk for en lokal økonomisk politikk, der måltallene fungerer som lokale handlingsregler. Saksopplysninger: Hos oss har det vært et mål å sikre positive netto driftsresultater. Tidligere var kravet brutto driftsresultat på 5 % av driftsinntektene. I trangere tider har positivt netto driftsresultat vært ok. Vi har videre vurdert låneopptak i forhold til avdragene skal «få plass» innenfor netto driftsresultat. Vi har hatt god oversikt over våre fond og vært bevisste på at arbeidskapitalen må være på ca kr 3 millioner. Dagens situasjon, er at vi er midt i en kommunereform der mange slår seg sammen og vi ikke vet sikkert hvilke rammebetingelser vi står overfor. Gjennom øykommunesamarbeidet har vi så langt fått et visst grunnlag for bærekraft. Samtidig er innbyggertallet pr 15. september bare 200. Dette kan gi trangere økonomi på litt sikt, om vi ikke får til bærekraftig endring. Uansett vil god økonomisk styring være en forutsetning for fortsatt å være egen kommune. Ny kommunelov gjeler fra 2020, men vi kan like godt ta måltallene i bruk nå. Rådmannens vurdering: Rådmannen vil ha få og forståelige måltall. Vi er en liten økonomi med relativt god oversikt. Netto driftsresultat Vi bør fortsette med måltall for netto driftsresultat. Netto driftsresultat indikerer om de årlige inntektene totalt sett er større enn driftsutgiftene. Etter kommuneloven må tallet over tid være større enn 0. Dersom vi skal være litt robuste for uforutsette hendelser i løpet av året, enn å spare penger til senere år, må vi ha et visst nivå på Humor Raushet Driftighet

7 32/18 Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål - 18/ Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål : Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål driftsresultatet. Vi har siste årene operert med en rådveldesum, reservepott til uspesifiserte formål. Det vil være riktig å inkludere denne i måltallet i forhold til robusthet gjennom året, men ikke i forhold til sparing, siden tanken med rådveldesum nettopp er at den skal være en bruksreserve. Et måltall må være realistisk. Tøffe krav til driftsresultat vil kreve redusert kvalitet, eller kutt i tjenestetilbudet. Samtidig bør resultatet være stort nok til at vi mestrer uforutsatte hendelser. Resultatet inklusiv rådveldesum, bør etter rådmannens vurdering ikke være på under kr Et måltall knyttes gjerne opp i mot driftsinntekter og angis i % av disse. I 2018 har vi Kr 38,8 millioner i inntekter. Rådmannen vil foreslå et måltall på minimum 1,75 % som gir kr i Dette tallet er gjerne en generell anbefaling blant kommuner. Disposisjonsfond For å kunne ha en viss handlefrihet i forhold til uventede driftsutfordringer, er det viktig å ha disposisjonsfond, eller udisponerte regnskapsresultater fra tidligere år å ty til. Med stort disposisjonsfond, er det ikke så nøye med de årlige driftsresultatene. På den annen side krever det å bygge opp disposisjonsfond høye driftsresultater, eller udisponerte regnskapsresultater. Vi bør tilstrebe å ha ca kr 2 millioner på disposisjonsfond som ikke er øremerkede til tiltenkte formål. En generell anbefaling er at disposisjonsfond samlet (inklusive midler som er øremerket til et gitt formål, men kan omdisponeres) skal utgjøre 7,5 % av driftsinntektene. Begge disse tallene kan være rettesnorer. Arbeidskapital Arbeidskapital er «politikernes penger» og uttrykk for handlefrihet. Den består av pengebeholdning og kortsiktige omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapital er viktig om vi skal sikre likviditet, altså at vi kan betale våre regninger til rett tid. Arbeidskapitalen kan økes f eks ved låneopptak, eller gode driftsmarginer. Denne bør utgjøre % av årlig omsetning, eller i overkant av kr 3 millioner. Kommunestyret har et særskilt ansvar for å vurdere arbeidskapital og likviditet i budsjettsammenheng. Da kan vi like godt ha et måltall også. Gjeld Hva som er høvelig gjeldsgrad er vanskelig å si. Vi hadde tidligere så lite gjeld at vi endte opp med positivt resultat på renteposter, vi var «rentenister». Det er vi ikke i dag. Vi må skille mellom gjeld til VAR-tjenester som skal være selvkostbaserte og hvor lånerenter kan overveltes på bruker direkte, formidlingslån via Husbanken som rentebalansen skal være 0 for over tid, og renter på lån til andre investeringer. Humor Raushet Driftighet

8 32/18 Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål - 18/ Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål : Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål Uansett må nivået på gjelden være slik at ikke renter og avdrag spiser opp hele driftsresultatet. Herunder må det tas høyde for renteendringer. Måltall som gjeld pr innbygger, eller måltall på % av driftsinntekter, er mye brukt og vil være aktuelle parametere, uten at noen av de vil være gode for vår del. Innbyggertallet er lite og gir store tall som ikke er sammenlignbare med andre kommuners tall. Rådmannen foreslår at vi bruker netto lånebelastning i % av inntekter og at måltallet settes litt i overkant av dagens nivå. Vi har pr oktober kr 21,336 millioner i netto lånegjeld som er 55 % av driftsinntektene. Konklusjon: Å definere økonomiske handlingsregler, eller finansielle måltall, skal bidra til å styrke langsiktig økonomisk planlegging. De vil i trange tider oppleves som en begrensning av mulighetene til å realisere politisk ønskede tiltak på kort sikt. Måltallene vil være gode siktepunkt i planarbeidet, men vi må ikke «skjære av oss haken» i bestrebelser på å nå de. Erfaringer tilbake i tid viser at vi oftest ender med udisponerte driftsresultater, vi rekker ikke over alt vi kalkulerer med i budsjettet. Vi må bruke vett og se utvikling over mer enn ett år. Rådmannen mener vi fortsetter med de samme vurderinger som vi har gjort. Måltallene formaliseres med konkrete definisjoner, slik at vi kommer i takt med ny kommunelov. Dagens "score" i forhold til aktuelle måltall: Måltall: Budsjett 2018 Budsjett 2017 Netto driftsresultat 1,75 % 4,90 % 1,04 % (inkl evt rådveldesum) Regnsk 2017 Regnsk 2016 Disposisjonsfond kr 2 mill Kr 3,6 mill kr 1,6 mill Ikke disponert driftsresultat kr 1,3 mill kr 2,1 mill Sum Disposisjonsfond 7,50 % 19,40 % 9,50 % Gjeldsgrad (netto lån) 60,00 % 55,00 % 44,00 % Arbeidskapital 10,00 % 31,00 % 25,70 % Konsekvenser grønn øy - energiøkonomisering: Kun indirekte. Konsekvenser for folkehelsen: Kun indirekte. Humor Raushet Driftighet

9 32/18 Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål - 18/ Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål : Finansielle måltall for Utsira kommune - vedtak om mål Økonomiske konsekvenser: Bør stimulere langsiktig tenkning. Innebærer økonomiske handlingsregler. Humor Raushet Driftighet

10 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS UTSIRA KOMMUNE Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Arnstein Eek Saksframlegg Saksgang Møtedato Formannskap FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Nye Haugaland Vekst etableres som et rent regional utviklingsselskap med virkning med virkning fra 1/ Selskapet finansieres med et årlig bidrag fra eierkommunene på 6,1 millioner kroner. Årlig sats settes til kr per år per kommune samt kr 45 per innbygger per år. I tillegg legges det inn følgende faktorer ved beregning av årlig innbetaling (pr. innbyggerdelen ganges opp med faktor): Haugesund kommune 1,4 Karmøy kommune 1,0 Tysvær kommune 1,0 Bokn kommune 1,0 Sveio kommune 1,0 Vindafjord kommune 0,6 Etne kommune 0,6 Sauda kommune 0,6 Suldal kommune 0,6 Utsira kommune 0,5 Det forutsettes at satsene skal indeks-justeres. Rogaland og Hordaland fylkeskommuner søkes om med-finansiering. 3. Oppdaterte selskaps- og tjenesteleveranse avtaler legges fram til godkjenning av eierkommunene i løpet av høsten. 4. Nye Haugaland Vekst og ambisjonsnivå evalueres innen våren Rådmannen får fullmakt til å starte prosess med å vurdere hvordan næringsarbeidet skal utføres i Utsira kommune. 6. Samlet økonomisk konsekvens blir å ta med i rådmannens framlegg ny økonomiplan Grunnlagsdokumenter og vedlegg Lovverk/Retningslinjer/Kommunale planer: Representasjonsskapets behandling av saken den Humor Raushet Driftighet

11 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS Bakgrunn for saken: De fleste kommunene i Haugaland Vekst IKS har vedtatt å si opp næringssamarbeidet med selskapet. På bakgrunn av dette må selskapet se på den videre finansiering/organisering av selskapet innen regionalt samarbeid. Representasjonsskapets fattet følgende vedtak i saken: 1. Nye Haugaland Vekst etableres som en slagkraftig aktør for regional utvikling på Haugalandet med virkning fra avtalt dato i løpet av Ambisjonsnivået til organisasjonen skal til enhver tid bygges på uttalte målsetninger om utvidet regionalt samarbeid og samhandling samt gjennomføring av vedtatt regional utviklingsplan. 3. Selskapet finansieres med et årlig bidrag fra eierkommunene på 6,1 millioner kroner. Årlig sats settes til kr pr år pr kommune samt kr 45 pr innbygger pr år. I tillegg legges det inn følgende faktorer ved beregning av årlig innbetaling; Haugesund kommune 1,4 Karmøy kommune 1,0 Tysvær kommune 1,0 Bokn kommune 1,0 Sveio kommune 1,0 Vindafjord kommune 0,6 Etne kommune 0,6 Sauda kommune 0,6 Suldal kommune 0,6 Utsira kommune 0,5 Det forutsettes at satsene skal indeks-justeres. Rogaland og Hordaland fylkeskommuner søkes om medfinansiering. 4. Selskapet fortsetter eksisterende organisering som interkommunalt selskap. Nåværende avtaler mellom eierne og selskapet oppdateres i henhold til endret mandat. 5. Styret bes utarbeide reviderte avtaler og forslag til felles saksutredning som kan benyttes ved beslutninger i kommunestyrene. 6. Nye Haugaland Vekst og ambisjonsnivå evalueres innen våren Saksopplysninger: Haugaland Vekst IKS er organisert som eit interkommunalt føretak med heimel i «Lov om Interkommunale foretak». Selskapet vert styrt av representantskap (Kvar kommune har ei stemme) og styre i tråd med ordlyden i selskapsavtalen. Ordninga med regionråd (Ordførar og rådmann deltek) og arbeidsutval er og fastsett i selskapsavtalen. Det vil bli foreslått endringar i selskapsavtalen. Oppdatert selskapsavtale vil bli lagt fram til godkjenning av kommunestyra og fylkestinget i løpet av hausten, etter forslag frå styret i Haugaland Vekst. Rådmannens vurdering: Det er viktig for Utsira kommune å delta videre i det regionale samarbeidet på Haugalandet. I og med at næringssamarbeidet med Haugaland Vekst IKS er sagt opp er det midler disponibelt på budsjett Humor Raushet Driftighet

12 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS Konsekvenser grønn øy - energiøkonomisering: Ingen. Konsekvenser for folkehelsen: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Kostnader/Finansiering Det er berekna ein årleg kostnad på 6,7 millionar kroner. Det er føresett at Rogaland og Hordaland fylkeskommune bidreg med midlar til å finansiera ei styrking av det regionale samarbeidet med inntil kr , kr frå Rogaland og kr frå Hordaland fylkeskommune. Dette gir eit finansieringsbehov frå eigarkommunane på 6,1 millionar kroner. Finansieringsmodell er basert på følgjande formel for berekning av den enkelte kommune sitt bidrag: Pris (kr) = ( * tal innbyggjarar) * faktor Faktor er ulik frå kommune til kommune, og er basert på eit skilje mellom ytre og indre Haugalandet, samt at Haugesund som vertskommune tar ein høgare faktor. Bakgrunnen for dette er ein tanke om at Haugesund som regionsenter vil ha aller mest nytte av ein sterk region, og at kommunane nærast dette senteret også vil ha meir nytte av næringsarbeid, statlege etableringar og liknande som selskapet bidreg til. Faktor for den enkelte kommune og berekna årleg tilskot er vist i tabellen under: Innbyggertall Faktor Årlig beløp per kommune Tysvær , Sveio , Utsira 208 0, Haugesund , Bokn 844 1, Karmøy , Vindafjord , Humor Raushet Driftighet

13 33/18 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : Signert protokoll fra representasjonsskapet

14 33/18 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : Signert protokoll fra representasjonsskapet

15 33/18 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : Signert protokoll fra representasjonsskapet

16 33/18 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : Signert protokoll fra representasjonsskapet

17 33/18 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : Signert protokoll fra representasjonsskapet

18 33/18 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : Signert protokoll fra representasjonsskapet

19 33/18 FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS - 18/ FRAMTIDIG ORGANISERING OG FINANSIERING AV HAUGALAND VEKST IKS : Signert protokoll fra representasjonsskapet

20 34/18 Referatsaker og meldinger - 18/ Referatsaker og meldinger : Referatsaker og meldinger UTSIRA KOMMUNE Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Arnstein Eek Saksframlegg Saksgang Møtedato Formannskap REFERATSAKER OG MELDINGER Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Ingen. Grunnlagsdokumenter og vedlegg Lovverk/Retningslinjer/Kommunale planer: Ingen. Postliste siden siste møte. Se vedlegg. Arbeidsliste fra administrasjonen. Se vedlegg. Byggesaker. Se vedlegg. Oppmålingssaker. Se vedlegg Rådmannen orienterer om boligprosjektet på Hovland. Informasjon om Enøk/ventilasjonsprosjekt på Siratun. Informasjon om Utsira Laks AS. Informasjon om FOU prosjekt Haugaland Kraft AS. Status for opptrekk Sørevågen og Allmenning ved Dalanaustet. Status for driften ved Siratun Sykestue/bakvaktstjenesten. Informasjon om TV innsamlingsaksjonen. Informasjon om henvendelse til Utsira kommune fra Utsira Mat AS om eventuell kjøp av kommunalt areal/bygging av næringslokale Blodteigen, Nordevågen Saksgang videre. Bruk av næringsfond (Rådveldesum næring) til grunderopplæring. Humor Raushet Driftighet

21 34/18 Referatsaker og meldinger - 18/ Referatsaker og meldinger : Referatsaker

22 34/18 Referatsaker og meldinger - 18/ Referatsaker og meldinger : Referatsaker

23 34/18 Referatsaker og meldinger - 18/ Referatsaker og meldinger : Referatsaker

24 34/18 Referatsaker og meldinger - 18/ Referatsaker og meldinger : Referatsaker

25 34/18 Referatsaker og meldinger - 18/ Referatsaker og meldinger : Referatsaker

26 34/18 Referatsaker og meldinger - 18/ Referatsaker og meldinger : Referatsaker