Den avgjørende OMSORGEN

Transkript

1 Den avgjørende OMSORGEN OMSORG legger til rette for barns fysiske og mentale utvikling, utbytte av skolegang og tilgang til helsetjenester. Å investere i god og stabil foreldreomsorg er blant de mest lønnsomme investeringene vi kan gjøre som samfunn. OMSORGENS betydning for utvikling I norsk innenrikspolitikk er OMSORG et godt innarbeidet begrep. Vi snakker om «omsorgspermisjon», «barneomsorg», «rus-, helse- og eldreomsorg». Alle med tilhørende budsjettposter. Men OMSORG som begrep i utviklingsdebatter, i FN og i norsk bistandspolitikk er fraværende, og uten de nødvendige budsjettposter. I dag har 1 av 10 barn, mistet eller lever i så vanskeligstilte familier at de risikerer å miste stabil omsorg fra trygge voksne. Dette er et enormt hinder for utvikling og for at verden skal nå FNs bærekraftsmål mot SOS-barnebyer mener OMSORG er selve grunnsteinen i utviklingen av både mennesker og samfunn. OMSORG en lønnsom investering Tidlig innsats innebærer å gi nødvendig hjelp så tidlig som mulig i et barns liv for å sikre best mulig utvikling og utjevne sosiale forskjeller. Tidlig innsats som sørger for at barn vokser opp med god foreldreomsorg, er samfunnsøkonomisk lønnsomt og nødvendig for å skape varig positiv endring og vekst for mennesker og samfunn. Familie- og hjemmesituasjon spiller en enorm stor rolle for barns utvikling. OMSORG fra tilstedeværende voksne er det aller mest avgjørende for at barna får muligheten til å ta del i samfunnet som voksne. Det er fordi barna trenger noen som tar dem med til helsestasjonen, sørger for at de kommer seg på skolen, har nok å spise, noen som skaper gode relasjoner og gir oppmuntring og støtte fra vugge til arbeidskraft. Stabil OMSORG er en forutsetning for at barn skal blir inkludert i og ha nytte av andre utviklingstiltak. OMSORG er nødvendig for at barn skal få mulighet til å bli ressurssterke voksne, og ikke (i verste fall) bli en «utgiftspost» på nasjonale velferdsog internasjonale bistandsbudsjett. «Ingen skal utelates» Verden står ovenfor store endringer, miljø- og konfliktutfordringer. Dette påvirker også familiers mulighet til å kunne ta seg av og beskytte barna sine. Verdenssamfunnet har gjennom FNs bærekraftsmål satt som målsetting at «ingen skal utelates» (leave no one behind). SOS-barnebyer er svært bekymret for at de aller mest sårbare barna går under radaren. I dag har 1 av 10 barn, altså 220 millioner barn, mistet eller lever i så vanskeligstilte familier at de risikerer å miste stabil omsorg fra trygge voksne. Verdenssamfunnet mangler oversikt over disse barnas omsorgslivssituasjon. Uten OMSORG er disse barna særlig utsatt for rettighetsbrudd, fattigdom og utestengelse fra samfunnet, dårlig fysisk og psykisk helse, vold og vanskjøtsel, mangel på utdanning og etter hvert arbeidsledighet. Forebygge at barn mister foreldreomsorg Barn har det best i sin egen familie, så lenge den er i stand til å gi stabil omsorg. God OMSORG handler ikke bare om fravær av vold og nok mat, men også om tilstedeværende voksne som møter barnets behov og gir det mulighet til å utvikle seg og lære gjennom lek og aktiviteter. 1

2 Med enkle, konkrete og tilpassede tiltak, god oppfølging og støtte gjør SOS-barnebyers familieprogram familier i stand til å løfte seg ut av fattigdom og selv kunne dekke barnas grunnleggende behov for OMSORG, skolegang og helsehjelp, og bli familier som bygger sterke nettverk og lokalsamfunn. TV-aksjonen vil løfte frem betydningen av OMSORG i hvert enkelt barns liv, og for utviklingen av samfunnet. TV-aksjonen vil styrke familier slik at de selv kan ta vare på barna sine, i sju land i Afrika sør for Sahara. Samfunnsutvikling og bærekraft Stabil familie Kjøpekraft og skattebetaler Tilgang til utdanning og helse Muligheter i arbeidslivet Utbytte av skolegang og helse til å leve med Fysisk og sosial utvikling Barn som vokser opp i en stabil familie har noen som tar dem med til skolen og helsestasjonen for å få vaksiner. Barna får også utbytte av skolegangen sin. De har nok mat til å konsentrere seg, kan fortsette på skolen i stedet for å jobbe for å skaffe familien inntekt. Barna får nok næring til å utvikle seg normalt, og medisiner når de er syke. Hjernen utvikles normalt, og grunnlaget legges for å kunne regulere emosjoner, konsentrere seg og løse problemer som voksne. Med utdanning og sosiale ferdigheter har de gode muligheter i jobbmarkedet, kan betale skatt, kjøpe tjenester lokalt og holde flere i arbeid. De bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling, også fordi de har forutsetninger for å lykkes i å knytte sunne relasjoner, og selv stifte familie og gi barna stabil omsorg. Dette kaller vi OMSORGSeffekten 2

3 Om SOS-barnebyers arbeid - OMSORG satt i system SOS-barnebyer er en humanitær organisasjon som jobber for at barn skal vokse opp med god omsorg i en familie. Vår målgruppe er barn som har mistet eller lever med stor risiko for å miste omsorg fra familien sin. Vi er verdensledende på alternativ omsorg for barn. OMSORG er et fag SOS-barnebyer tar svært seriøst. I 70 år har vi jobbet for at alle barn skal få vokse opp i en stabil familie, med voksne som kan dekke deres grunnleggende behov og som ser, anerkjenner og beskytter dem. Vi er til stede i 135 land og har lokalt ansatte med god forståelse for lokale utfordringer og barnas behov. SOSbarnebyer jobber tett opp mot lokale partnere og myndigheter for å bedre omsorgssystemer for barn og finne gode løsninger der det offentlige ikke har kapasitet. Vi forebygger at barn mister omsorgen fra sin biologiske familie gjennom å styrke familier og lokalsamfunn. Der det er til barnas beste, kan vi tilby et nytt hjem i en SOS-familie eller fosterfamilie. Vårt mål er at barna blir selvstendige voksne og ressurser i sine lokalsamfunn. SOS-barnebyers arbeid for å sikre barn god omsorg er et viktig bidrag til å redusere fattigdom og skape varig endring. Fordi vi jobber med de aller mest sårbare, har vi barns beskyttelse og oppfylling av barns rettigheter øverst på agendaen til enhver tid. Alle som jobber i SOS-barnebyer i alle land underskriver vår code of conduct. Alle som ansettes ute i våre programmer bli grundig bakgrunnssjekket. Vi har en direkte varslerkanal på våre internasjonale nettsider, og alle varsler om misbruk, vold, korrupsjon eller andre alvorlige bekymringer, blir håndtert av et internasjonalt team. SOS-barnebyer Norge har de siste 20 årene vært en av de viktigste bidragsyterne til SOS-barnebyers internasjonale arbeid, både faglig og økonomisk. År 2000 TV-aksjonen som doblet seg SOS-barnebyer hadde TV-aksjonen sist i år 2000 og det var en stor suksess. I tillegg til å samle inn til det som den gangen var det nest høyeste beløpet noen sinne, fikk vi nye faddere som gjennom årene doblet innsamlingsresultatet. Disse bidrar fortsatt til finansering av SOS-familiene, familieprogrammene og de andre programmene som ble etablert i TV-aksjonen SOS-barnebyer ønsker å bidra til en vellykket TV-aksjon i samarbeid med NRK. Vi tror at vårt formål motiverer det norske folk til innsamling, og gir en opplevelse av å være med på noe viktig. En TV-aksjon til SOS-barnebyer gir: et formål som engasjerer nordmenn på tvers av alder, bosted, interesser, politisk, kulturell eller religiøs tilhørighet og livssituasjon en profesjonell og pålitelig innsamlingsorganisasjon og samarbeidspartner faglig interessant og viktig innhold mulighet til å fortelle gode historier og opplyse det norske folk SOS-barnebyers organisasjonsstruktur består av et nasjonalt sekretariat, i tillegg til fylkesledere og lokale gruppeledere som rår over hundrevis av frivillige landet over. Vi har tro på at vårt apparat med støttespillere - frivillige, faddere ( fadderskap i Norge), skoler og barnehager, bedrifter og organisasjoner vil løfte aksjonen og styrke det enestående apparatet av alle dem som år etter år engasjerer seg for TV-aksjonen. For oss vil det derfor være både klokt og lønnsømt å bruke strukturen, og den kompetanse og de erfaringer som finnes i TV-aksjonens sekretariat. 3

4 TV-aksjonen 2019: Gi barn OMSORG - gi verden muligheter Det er nå vi har muligheten til å sørge for at dagens generasjon med barn får den nødvendige omsorgen som legger til rette for utdanning og god helse, kan de bli en voksengenerasjon som kan bidra til vekst og utvikling. I motsatt fall er det stor risiko for store sosiale utfordringer, mer fattigdom og dårligere helse- og utdanningsnivå i befolkningen. Økt press på familier vil bidra til at flere barn mister sin foreldreomsorg. Barn blir fratatt mulighetene til et godt liv, og å bli en ressurs for seg selv og samfunnet sitt. TV-aksjonen 2019 skal ikke bygge barnebyer for barn som er alene, men bygge sterke familier og forhindre at barn blir alene. TV-aksjonen 2019 vil: 1) Styrke familier slik at barn i 20 lokalsamfunn Afrika sør for Sahara får en oppvekst med stabil og forutsigbar OMSORG. Barna vil få den nødvendige omsorgen for å kunne få tilgang til, og utbytte av, skolegang, god helse og en mulighet til å bli en ressurs for samfunnet sitt. Ringvirkningene fra TV-aksjonen vil nå enda flere, fordi investeringen i tillegg til å bidra til utvikling både for barna og familien deres, også skaper vekst i lokalsamfunnet. Mye forskning viser også at investering i omsorg for barn i dag har positiv effekt for deres barn igjen. 2) Øke folks bevissthet om hvor avgjørende OMSORG er for hvert enkelt menneskes utvikling, og for utviklingen av samfunnet vårt. At barn trenger omsorg for å utvikle seg er noe de fleste voksne forstår rent intuitivt, og vi vet at dette er et tema som engasjerer det norske folk. I Norge har vi et sikkerhetsnett og velferdssystem som skal sørge for at barn sikres god omsorg, uavhengig av familiesituasjon. Det betyr at de aller fleste barn kan ta den magiske omsorgen som en selvfølge. Vi har tro på at TV-aksjonen gjennom mediedekning, materiell til skole og samarbeid med frivillige vil kunne synliggjøre hvilken nøkkelrolle omsorg spiller som virkemiddel for å oppnå varig endring og utvikling og hvordan omsorg er nødvendig for at barn skal utvikle seg, tilegne seg kunnskap og læring, fullføre skolegang og ha god helse. Her vil TV-aksjonen skape endring I Afrika sør for Sahara er svært mange familier i dyp krise, og systemer som kan fange dem opp og gi nødvendig støtte i stor grad fraværende. Fattigdom fører ikke bare til sult og sykdom, men fratar også barn den omsorg og beskyttelse de trenger for å utvikle seg. 65 prosent av befolkningen er i dag under 25 år. I det ligger det betydelige utfordringer som kan føre til økte sosiale forskjeller. Men også store muligheter for fattigdomsreduksjon og avgjørende samfunnsutvikling, hvis dagens generasjon barn får god omsorg. 4

5 Med pengene fra TV-aksjonen vil vi etablere flere SOS-familieprogram i Angola, Malawi, Mosambik, Nigeria, Swaziland, Zimbabwe og Zambia. Disse sju landene er valgt fordi: I disse områdene er det mange barn som er uten omsorg eller risikerer å miste omsorg fra familie sin. Vi har solide SOS-organisasjoner i disse landene, med lang erfaring i OMSORG og med gode resultater. Landene har flere fellestrekk når det gjelder barns situasjon, utfordringer og behov for tiltak. Det gjør innsatsen mer effektiv og formålet lettere å kommunisere til det norske folk. SOS-barnebyer har grunnleggende infrastruktur, fasiliteter og kompetente medarbeidere allerede på plass. Vi har god kjennskap til og et godt samarbeid med lokale myndigheter og andre organisasjoner. Planene for hvordan midlene fra TV-aksjonen skal finansiere en økning av våre forebyggende tiltak de neste fem årene er klare. SOS-barnebyer i disse landene har kapasitet og kompetanse til å sette dem ut i livet. Sørge for en formidabel økning i antall familier som får nødvendig støtte til å kunne gi stabil omsorg til barna. Spesielt fokus på familier hvor besteforeldre og eldre søsken er omsorgspersoner. 1) Slik styrker vi familiene: I samarbeid med lokale myndigheter, lokale organisasjoner eller frivillige indentifisere vi de mest utsatte familiene. Faktorer av betydning for omsorgssituasjonen er: omsorgspersonens tilstedeværelse omsorgspersonens tilgang til ressurser stabiliteten i omsorgssituasjonen Lokale grupper og nettverk Familierådgiving Helse I våre programmer i Afrika sør for Sahara er familiene vi jobber med ledet av en aleneforsørger, besteforeldre, søsken, slektninger med ansvar for mange barn, kronisk syke eller på annen måte marginaliserte. Skole SOS-barnebyers metode er helhetlig støtte gjennom enkle, men sammensatte tiltak tilpasset hver enkelt familie og deres behov og muligheter. På den måten får familiene mulighet til å løfte seg selv ut at fattigdom. Midlene fra TV-aksjonen vil brukes på fem innsatsområder som til sammen sikrer OMSORG: Stabil inntekt a) Familierådgiving Våre familierådgivere er lokalt ansatte og frivillige som kjenner området og vet hvilke utfordringer som møter barn og familier hver dag. I samarbeid med familien kartlegges behov og muligheter, og ut fra det lages en individuell utviklingsplan. SOS-familieprogrammene tar utgangspunkt i de ressurser som finnes i familien og stiller som forutsetning at omsorgspersonen(e) i familien bidrar. Når familien er i stand til å klare seg selv, fases den ut av programmet. 5

6 Veiledning av foreldre og andre omsorgspersoner gir de voksne større trygghet i foreldrerollen, bedre selvtillit og tro på at de kan dekke familiens behov og skape en god omsorgssituasjon for barna. Våre familierådgivere utfordrer holdninger og tradisjoner som er skadelige eller ikke gagner barn, som fysisk og psykisk avstraffelse, vold i familien, kjønnsrollemønstre og brudd på barn og kvinners rettigheter. De jobber systematisk både i familiene og i lokalsamfunnet med påvirknings- og informasjonsarbeid om helse, ernæring, utdanning og rettigheter. Familieprogrammenes rådgivere har faglig bakgrunn eller erfaring slik at de kan støtte og løfte foreldre og andre voksne omsorgspersoner, gi dem tro på at det finnes muligheter til å snu en tilsynelatende håpløs livssituasjon og klare å dekke sine egne og barnas behov. TV-aksjonen vil vi blant annet: Gi omsorgspersoner veiledning i omsorgsrollen og kunnskap om barns rettigheter, helse, ernæring og betydningen skolegang. Gjennom metodisk samarbeid med familiene sikre varig, god omsorg til barna. Familierådgiveren gir familien jevnlig oppfølging og den psykososiale støtten som trengs for at familien skal få tro på at situasjonen kan snus. Ansette flere familierådgivere med lokalkunnskap, kompetanse og erfaring. b) Helse Å leve i dyp fattigdom har psykososiale konsekvenser som kan svekke foreldre og andre omsorgspersoner i omsorgsrollen. SOS-barnebyers familieprogram: Gir tidlig og helthetlig innsats som forebygger. Gjør at barn kan vokse opp i sin egen familie. Skaper robuste lokale nettverk. Flere land i Afrika sør for Sahara er kraftig rammet av hiv/aidsepidemien, og et enormt antall barn har foreldre som er hiv-positive eller er hiv-positive selv. Tilgang til medisiner, næringsrikt kosthold og anstendige boforhold er grunnleggende for at barn skal ha voksne som er i stand til å ta seg av dem og gi omsorg. Et enkelt og effektivt tiltak for å sørge for bedre matvaresikkerhet er å hjelpe familien i gang med grønnsaksdyrking og kyllingoppdrett eller annet dyrehold. Dette skaffer også familien inntekt. TV-aksjonen vil vi blant annet: Sørge for at barn og voksne i familien får tilgang til helsetjenester og nødvendige helseundersøkelser. Sørge for nødvendig behandling for underernærte og syke. Spre kunnskap om smitteforebygging og hygiene, og utbedre sanitære forhold. Sørge for kunnskap om og tilgang til mat og ernæring. c) Stabil inntekt Stabil og tilstrekkelig inntekt er helt grunnleggende for at en familie skal kunne sørge for barna sine. Yrkesopplæring og/eller støtte til å komme i gang med aktiviteter som generer stabil inntekt, gjør at omsorgspersoner kommer seg ut i arbeidslivet. Etablering av mindre bedrifter og utsalg bidrar også til næringsvekst som gjør at familier kan handle varer og tjenester lokalt. Å sørge for gratis barnehage 6

7 er et tiltak som både gagner barna pedagogisk og utviklingsmessig, og gir de voksne muligheten til å arbeide uten at barna blir overlatt til seg selv. TV-aksjonen vil vi blant annet: Tilby relevant yrkesopplæring, kartlegge jobb- og forretningsmuligheter i lokalsamfunnet. Støtte til matproduksjon, dyrking eller husdyrhold, til eget bruk og salg. Etablere spare- og lånegrupper. Bidra med midler til større investeringer som boligbygging eller utvidelse av bedrift, bistå små foretak med bedre tilgang til markeder. d) Skole Fordi utdanning er avgjørende for utvikling, dekker familieprogrammet utgifter til skolegang frem til familien er i stand til dette selv. Familieprogrammer legger også til rette for at barna skal ha muligheter og tid til lekser og at barna får næringsrik mat. Begrensede ressurser og tradisjonelle holdninger gjør at mange foreldre ikke sender døtrene på skolen. Våre familierådgivere jobber med hver eneste familie for å overbevise om hvilken betydning skolegang, yrkesopplæring og annen utdanning har for både gutter og jenter, og muligheten til å skape seg en bedre fremtid. TV-aksjonen vil vi blant annet: Sørge for at barn blir registrert og får ID-papirer som gir rett til skoleplass Legge til rette for at barn får skolegang og nødvendige forutsetninger for å lære. Sørge for at omsorgspersonene støtter og følge opp barnas skolearbeid Etablere flere tiltak slik at jenter som er blitt mødre tidlig, kan fullføre skolegangen. Motivasjon, støtte og veiledning av de unge til å ta høyere utdanning. e) Lokale grupper og nettverk Selvstendige og ressurssterke familier danner robuste lokalsamfunn. Robuste lokalsamfunn står bedre rustet til å støtte familier i krise. Spare-og-låne-grupper gir mennesker uten tilgang til banktjenester mulighet til å spare på en trygg måte og kunne ta opp lån. Kvinner er i et klart flertall i disse gruppene, som også danner viktige lokale nettverk. SOS-barnebyers familieprogram samarbeider med og etablerer nye lokale organisasjoner, så kalte CBO-er (Community Based Organisations). De er gode støttespillere i arbeidet med å nå ut til flere barn og familier. Flere steder går spare-og-låne-grupper over til å bli CBO-er som bidrar til mye samfunnsnyttig arbeid. Mange av familiene blir frivillige i SOS-familieprogram etter at de selv har kommet seg på beina. TV-aksjonen vil vi blant annet: Mobilisere og styrke organisasjoner i lokalsamfunnet. Styrke lokal matproduksjon og bedre lokal sysselsetting. Jobbe overfor nasjonale myndigheter for prioritering av omsorg for barn 7

8 SOS-familieprogram har positiv langtidseffekt for barn og familier I SOS-barnebyer ser vi betydningen av god omsorg hver eneste dag. En ekstern evaluering av langtidseffekten for barn støttet av SOS-familieprogrammet i sju afrikanske land viser at: 79 prosent av familiene i familieprogrammet gjør det bra i hele seks av åtte parameter på livskvalitet (omsorg, mat, skole, psykisk helse, familiens levebrød, opplevelse av misbruk/diskriminering og hvor fornøyd man er med livet). Ingen av barna som deltok i familieprogrammet mistet omsorgen fra sine biologiske foreldre. Programmene gir mer enn 14 euro tilbake til samfunnet, for hver euro investert. 2) Slik øker vi folks bevissthet om den avgjørende omsorgen TV-aksjonenes posisjon hos det norske folk gir en unik mulighet til å sette dagsorden. Vi har lang erfaring med å engasjere folk i Norge til å bidra slik at barn får vokse opp med god omsorg. Sammen med TV-aksjonen kan vi løfte frem omsorgens betydning for hvert enkelt menneske og for samfunnet. Hvert eneste år investerer det norske samfunnet millioner av kroner i barns oppvekst og utvikling. Ikke bare av godhet eller moralsk forpliktelse men også fordi den samfunnsøkonomiske verdiskapingen overstiger investeringen. God omsorg har den samme betydningen andre steder i verden. I land preget av fattigdom hvor et høyt antall familier sliter med å klare seg uten hjelp og langt flere barn faller utenfor tidlig i barndommen, vil effekten av hver enkelt investering være enda større enn i Norge. Mye er gjort globalt for å forebygge og forhindre spedbarnsdødelighet og øke overlevelsen for barn i aldersgruppen 0-5 år. Men når denne innsatsen ikke blir fulgt opp med tiltak som sikrer barnas videre utvikling, svikter vi både barna og samfunnet. Undersøkelser viser at fattigdom er en av de viktigste årsakene til at familier ikke klarer å holde sammen. I flere land i Afrika sør for Sahara presser fattigdom og mangel på ressurser familier til randen, og gjør at foreldre resignerer, gir opp eller forlater familier for å finne arbeidet andre steder. De fleste familier i krise i dette området har sammensatte utfordringer. Enkeltstående tiltak er ikke løsningen for å skape varig endring, hverken for dem eller lokalsamfunnet. Barns erfaringer, opplevelser og utviklingsanledninger har konsekvenser som varer livet ut. Det er derfor tidlig innsats er så viktig. Likevel er ikke alt håp ute. Barn har evne til å reparere emosjonelle og kognitive skader og tilpasse seg, hvis de får riktig oppfølging og stabil omsorg fra en forelder eller annen voksen omsorgsperson. OMSORGENS avgjørende betydning for barns utvikling SOS-barnebyer tror på de ressursene som bor i alle barn. Men barns utvikling skjer ikke av seg selv. Og det holder ikke å bare sørge for at de overlever de første kritiske barneårene. Barn er totalt avhengig av voksen beskyttelse og omsorg. Og deres utviklingssystem er avhengig av at tilstedeværende omsorgspersoner sørger for stimulering, trygg tilknytning, omsorg og beskyttelse, sier barnepsykolog Magne Raundalen. 8

9 Barns grunnlag for læring og sosiale og følelsesmessige utvikling starter i svangerskapet og er på topp i løpet av barnets første leveår. Mangel på omsorg påvirker denne utviklingen negativt og skader barnehjernen. Forskning innen fagområder som blant annet nevrovitenskap, psykologi og sosiologi har vist hvor stor rolle omgivelser, omsorg, tilknytning og trygghet spiller for barns utvikling. Et liv i ekstrem fattigdom tvinger foreldre og andre omsorgsgivere til å kun fokusere på overlevelse, mat og sykdom, og barna blir i stor grad overlatt til seg selv. Slike oppvekstforhold kan skade nervesystemet og gi barna livsvarige problemer med læring, adferd og fysisk og psykisk helse. Barn som vokser opp i fattige og svakerestilte miljø, med manglende stimuli, oppfølging og ernæring, har mindre sjanse for å lykkes på skolen og i voksenlivet. Det beste tidspunktet for å plante et tre er for tjue år siden. Det neste beste tidspunktet er i dag De fleste foreldre er gode nok. Men når barn utsettes for omsorgssvikt kan det gi både utviklingsskader og helseskader. For disse barna er ikke tiltak på ett enkelt område nok til å at de får muligheten til å vokse og utvikle sine potensielle ressurser. OMSORGENS avgjørende betydning for utdanning Oppvekst med stabil omsorg fra foreldre eller andre som kan ta voksenansvar, er grunnleggende nødvendig for at barn skal få tilgang til og utbytte av skolegang. Det å vokse opp uten omsorg fra biologisk familie er en faktor som i mange land i seg selv fører til dårligere tilgang på skole og utdanning. Jenter er enda mer utsatt enn gutter for å bli fratatt muligheten til skolegang. I tillegg vet vi at mangel på omsorg kan ha store negative konsekvenser på kognitiv og motorisk utvikling og evnen til å tilegne seg og ta i bruk læring og kunnskap, senere i livet. Barn uten omsorg er blant dem som det er absolutt vanskeligst å nå og inkludere i utdanningstiltak. I de mist utviklede landene har barn som har mistet en eller begge foreldrene 12 prosent mindre sannsynlighet for å få skolegang. I vår rapport Learning and Education for Development (2016) viser tall fra 19 land i Afrika sør for Sahara at barn som bor hos slektninger får mindre skolegang enn barn som bor med en av foreldrene. Barn som bor i husholdninger hvor de ikke er i slekt med omsorgsgiverne, har enda dårlige muligheter til å få skolegang. Erfaringer fra flere land i det sørlige Afrika viser at nye skolebygg og flere lærere ikke har hatt den ønskede effekten på utdanningsnivået. Philip Tegha i SOS-barnebyer i Malawi mener blikket må løftes ut av klasserommet hvis bærekraftmålet om utdanning skal nås. Han forklarer at fattigdom gjør at barn ikke får utbytte av skolesatsingen i landet. Ofte er sulten så sterk, eller barna er syke fordi de har gått lenge uten ordentlig mat, at de ikke orker eller klarer å konsentrere seg. Mange faller fra i årsalderen, spesielt jentene. Et tiltak for å bøte på dette er gratis skolemat. Men det løser ikke problemet, påpeker Tegha. Det er riktignok flere barn som kommer på skolen når det er gratis lunsj, men de går igjen så snart de har spist. De må hjem for å hjelpe til å skaffe mat, nødvendig inntekt eller passe søsken eller syke foreldre. Så selv om de kommer på skolen, lærer de svært lite hvis noe i det hele tatt. OMSORGENS avgjørende betydning for helse En trygg og stabil familie er et barns førstelinjeforsvar. Barn som lever uten beskyttende 9

10 foreldreomsorg er i større grad utsatt for vanskjøtsel, vold, misbruk og helseskadelige forhold i forbindelse med barnearbeid, menneskehandel og annen kriminalitet som går ut over fysisk og mental helse. Marginaliserte og hardt pressede foreldre vil ofte ha store utfordringer med å dekke barnas helsemessige behov. Mangelfull smitteforebygging, dårlig hygiene og ensidig og næringsfattig kost gjør barn feil- og underernærte, medfører dårlig immunforsvar og gir fysiske og psykologiske senskader. Sammen med dårlige boforhold, anstendige sanitære forhold og mangel på medisinsk behandling, fører dette til ulike sykdommer. Barn må ha voksne omsorgspersoner som kan ta dem med til helsestasjon eller sykehus for å få tilgang til livsviktige vaksiner og helsehjelp, Flere steder i Afrika sør for Sahara har hiv/aids-epidemien gjort et stort antall barn helt eller delvis foreldreløse, og mange foreldre er satt ut av sykdom. At de voksne har god psykisk helse, er også nødvendig for å sikre barn god omsorg. OMSORGENS avgjørende betydning for samfunnet Fattigdom og omsorgssvikt går i arv. Når familier blir i stand til å gi barna sine god omsorg, brytes denne negative spiralen. Det skaper vekst og utvikling, og gir en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Kjell Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen i Bergen, påpeker at familiebakgrunn er det som skaper de største sosiale ulikhetene, og at investering i omsorg for barn både i tid og ressurser, gir høy avkastning i form av bedre helse, bedre utdanning og bedre jobbmuligheter når barna er voksne. Dette blir bekreftes av internasjonal samfunnsøkonomisk forskning: 1 investert dollar i tidlig barndom kan gi mellom 4 og 10 dollar tilbake til samfunnet, viser en undersøkelse fra Harvard Universitetet. Hvert år med skolegang kan i snitt knyttes til 18 prosent høyere BNP per innbygger, viser tall fra samfunnsforskere i Østerrike (Cresbo-Cuaresma, Lutz og Sanderson) 1 euro investert i å forhindre vold, kan gi 88 euro tilbake til samfunnet, viser tall fra EU. Verdens Helseorganisasjon forventer minst ti-gangen tilbake til samfunnet ved investeringer i tidlig barndom. TV-aksjonen til SOS-barnebyer 2019 vil gi barn OMSORG og skape varige, positive endringer for samfunnet. 10