Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Torsdag 15. mars 2018

Transkript

1 Til medlemmane i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2018/01 RSR Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Torsdag 15. mars 2018 Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Tid: Torsdag 15. mars 2018 kl 10:00. Stad: Ålesund sjukehus, Styrerommet Saksliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, randi.spjelkavik.ramnefjell@helsemr.no. Vi ynskjer alle vel møtt! Ingrid Løset Brukarutvalsleiar Sign Espen Remme Adm. direktør Kopi: Varamedlemmane Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: Org.nr.:

2 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE Torsdag , kl Ålesund sjukehus, Styrerommet BU 12/2018 BU 13/2018 BU 14/2018 BU 15/2018 BU 16/2018 BU 17/2018 BU 18/2018 Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 01/18 frå møte (utan saksframlegg) Orientering frå Ass. direktør Orienteringssaker Munnleg orientering frå møter i råd og utval HMR (utan saksframlegg) Referatsaker (utan saksframlegg) Godkjenning mandat Prosjektstyret for gjennomføringsfasen - Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) (Styresak ) Eventuelt BU 19/2018 Godkjenning av protokoll 02/18 frå møte

3 Saksframlegg Orientering frå Ass. direktør Saksnr Utvalsnamn Møtedato 13/2018 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2018/1471 Saksutgreiing: Ass. direktør vil i møtet orientere om aktuelle saker i helseføretaket. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek orienteringa frå Ass. direktør til vitande. Espen Remme adm.direktør

4 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 14/2018 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2018/1471 Saksutgreiing: Tidspunkt: Orienteringssak: 1. Val av representant til planleggingsgruppe overtakelse av bygg til Hjelpemiddelsentralen/NAV(vedlegg 01) 2. Brukarrepresentasjon i formelle råd og utval i klinikkar (vedlegg 02) 3. Dekning av egenandel for ungdom med psykiske lidelser. 4. Årsmelding 2017 Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal (vedlegg 03) 5. Invitasjon til styresamling Helse Midt-Norge 26. og 27. april Fellesmøte for brukarutvala i HMN Val av brukerrepresentant til planlegging av revisjon for pasientforløpet i «Barseltida i HMR». 8. Henvendelse fra kreftavdelinga vedrørande telefontid i ekspedisjon 10:30 11:30 9. Orientering vedrørande bruk av tvang i psykisk helsevern v/avdelingssjef Ole Lorvik 12:00 12: Orientering Egenkost sjukehushotellet Ålesund sjukehus v/avdelingssjef Jorunn Bøyum Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek sakane til orientering Espen Remme

5 2 adm.direktør

6 Hei! Hjelpemiddelsentralen/NAV vil i løpet av kort tid flytte ut av dagens lokaler som ligger like nord for Ålesund sykehus. I denne sammenheng ønsker Helse Møre og Romsdal HF å leie hele bygget forutsatt at bygget kan tilpasses foretakets behov. Helseforetaket oppretter derfor en planleggingsgruppe bestående av representanter fra aktuelle brukere, Statsbygg og arkitekt under ledelse av konsulentselskapet Semco, til å vurdere mulige tilpasninger av bygget. Bygget har for øvrig et samlet bruttoareal på om lag m 2 fordelt over tre plan. Planleggingsgruppen settes sammen slik; - Lasse Berg prosjektleder fra Semco - Hanne Hemsen Nordic - Geir Skaaren Statsbygg - Rolf Strømsheim eigedomsforvaltning og utbygging - Anne Helen M. Ulvestad barne- og ungdomshabiliteringen (etter avtale med klinikksjef Erdal) - Magne Storvik voksenhabiliteringen (etter avtale med klinikksjef Remvik) - Leif-Erling Løvoll teknologi og utvikling - Siv Ulstein Trondheim Ortopediske Verksted (etter avtale med adm.dir. TOV Vestli) - Toril Kvisvik Lærings- og mestringssenteret - Bjarte Jensen - FVO Helse Møre og Romsdal ser for seg at følgende bruk kan være aktuell; - Barne- og ungdomshabiliteringen - Regional funksjon - Voksenhabiliteringen - Trondheim Ortopediske Verksted (leie areal av HMR) - Annen teknisk virksomhet HMR Denne informasjonen kommer dessverre sent til vernetjenesten. Det er planlagt et oppstartsmøte med planleggingsgruppen allerede i morgen kl (i Hjelpemiddelsentralen). Det settes stor pris på om vernetjenesten stiller i dette møtet på kort varsel! Brukerutvalget bes opprette en representant til denne planleggingsgruppen i førstkommende møte (medio mars). Med vennleg helsing Mona Aagaard-Nilsen Klinikksjef Klinikk for drift og eigedom Helse Møre og Romsdal HF Mona.Aagaard-Nilsen@helse-mr.no helse-mr.no facebook.com/helsemoreogromsdal

7 ORIENTERINGSAK Til: Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal Kopi: Leiargruppa Frå: Ass.direktør Helge Ristesund Dato: Vår ref.: 2018/1471 Brukarrepresentasjon i formelle råd og utval i klinikkar Helse Møre og Romsdal vedtok i oktober 2016 prinsipp for organisering av klinikkar og stabsavdelingar og prinsipp for organisering av råd og utval. I praksis inneber dette at alle klinikkar skal ha følgjande råd og utval: - Klinikkråd - Samarbeidsråd - Kvalitets- og pasientsikkerheitsråd - Internrevisjonsutval Vidare skal det i kvar klinikk etablerast arenaer og strukturar som ivaretek behovet for forsking, samhandling, fagnettverk etc. Brukarrepresentasjon i dei overordna utvala vart ikkje avklart gjennom OU-prosessen i Adm.dir. si leiargruppe drøfta derfor desse prinsippa i sitt møte Konklusjonen på denne drøftinga var at det skal vere brukarrepresentasjon i følgjande råd/utval i klinikkane: Samarbeidsråd Kvalitets- og pasientsikkerheitsråd Sidan det i helseføretaket framleis er klinikkar som er relativt nyetablerte, vil det kunne ta litt tid før desse utvala er operative i alle klinikkane.

8 i Møre og Romsdal Foto: Torill Aspholm Brosundet i Ålesund Årsmelding 2017

9

10 FORORD Pasienter, brukere og pårørendes opplevelser i helse- og omsorgstjenestene er en viktig kilde til læring og forbedring av tjenestene. Utviklingen går i retning av at brukerne av helse- og omsorgstjenestene får stadig sterkere rettigheter og det forventes og kreves at de skal bli sett, hørt og tatt på alvor. De fleste som kontakter pasient- og brukerombudet har opplevd at deres forventninger på dette området ikke er tilstrekkelig imøtekommet. Denne årsmeldingen viser en oversikt over aktiviteten hos pasient- og brukerombudet i løpet av Vi etterlyser at helse- og omsorgstjenestene i sterkere grad involverer pasienter, brukere og pårørende i utviklingen av tjenestene og bruker deres erfaringer for å utvikle «pasientens helsetjeneste». Ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene som trådte i kraft fra 2017 legger større vekt på at ledelsen skal «sørge for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende». Det er betydelig fokus på å utvikle og forbedre eldreomsorgen og ta tak i de utfordringer som er på dette området. Vi har over flere år omtalt disse utfordringene i våre årsmeldinger der vi erfarer at mange kommuner ikke er godt nok rustet til å innfri de forventninger som overordnede myndigheter har til både omfang og kvalitet i disse tjenestene. Regjeringen har nå oppnevnt en Eldreminister og det planlegges å opprette et nasjonalt «eldreombud» i tilknytning til pasient- og brukerombudsordningen. Dette ønskes velkommen da det kan bidra til et sterkere trykk på at eldre får innfridd sine behov, interesser og rettigheter innen eldreomsorgen. Kristiansund Runar Finvåg pasient- og brukerombud

11 INNHOLD 1. Innledning Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse Om Møre og Romsdal Arbeidsområde Arbeid med enkeltsaker og å bidra til økt kvalitet i tjenestene Økonomi og drift Resultat regnskap i forhold til budsjett Personal- og kompetanseutvikling Utadrettet informasjonsvirksomhet Statistikk - nye henvendelser og problemstillinger Hvilke tjenester gjelder problemstillingene Problemstillinger angående spesialisthelsetjenesten Problemstillinger fordelt på tjenester i kommunene Fokusområder i Omsorgen for våre eldre leve hele livet? Betydningen av en «Beklagelse» Klageordninger som rettssikkerhetsgaranti Kjernejournal

12 1. Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Helsedirektoratet administrerer ombudsordningen, men ombudene er faglig uavhengig og selvstendig. Det er i utgangspunktet et pasient- og brukerombud i hvert fylke. 2. Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse 2.1 Om Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke har: 36 kommuner 4 sykehus Ca innbyggere Areal på km2 2.2 Arbeidsområde Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Selv om arbeidsområdet gjennom pasient- og brukerrettighetsloven er avgrenset til offentlige helse- og omsorgstjenester, så mottar ombudet også henvendelser på andre områder som for eksempel privat helsetjeneste, tannbehandling, NAV og vergemål. 2.3 Arbeid med enkeltsaker og å bidra til økt kvalitet i tjenestene Ombudet er en viktig mottaker og formidler av pasient- og brukeropplevelser. Enhver kan henvende seg til ombudet. De som tar kontakt er pasienter, brukere, pårørende eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Det er mulig å ta kontakt anonymt, og tjenesten er gratis. Ombudet skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud for de som har spørsmål, tilbakemeldinger eller klager til helse- og omsorgstjenestetilbudene. Bistanden går ofte ut på å lytte, stille spørsmål, gi informasjon om muligheter, hjelpe til å sortere og gi råd. Dersom det er grunnlag for å gå videre med saken, skjer det i samarbeid med pasienten. Alternativene vil ofte være ett eller flere av disse: ta opp saken direkte med tjenestestedet, gi tilbakemelding eller be om et dialogmøte klage til fylkesmannen søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning Ombudets videreformidling av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer og opplevelser i helse- og omsorgstjenestene, kan bidra til økt kvalitet i tjenestene. Dette skjer i enkeltsaker, i dialog med helsepersonell, tjenestene og tilsynsmyndighetene, og ikke minst i gjennom årlig melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. 2

13 3. Økonomi og drift Pasient- og brukerombudskontoret i Møre og Romsdal ligger i Kristiansund og har 4 årsverk: Pasientog brukerombud Runar Finvåg, seniorrådgiver Marianne Glærum, rådgiver Reidun Helgheim Swan og rådgiver Torill Avnsnes Aspholm. 3.1 Resultat regnskap i forhold til budsjett Budsjett og regnskap for de tre siste årene (tall i hele tusen): Budsjett Regnskap Økonomistyringen gjennom året har vært god med et regnskapsresultat på 98,8 % i forhold til budsjett. 3.2 Personal- og kompetanseutvikling Helse- og omsorgstjenestene er i stadig endring, både med hensyn til organisering, innhold og utforming av lover, forskrifter og veiledere. Dette stiller krav til ansatte om kontinuerlig å tilegne seg ny kunnskap og kompetanse på disse områdene. Ansatte har deltatt på ulike kurs og konferanser i løpet av året. For at kontoret kan yte ombudstjenester effektivt og med god kvalitet, er det viktig med god personalforvaltning. Ombudskontoret er forholdsvis lite med fire medarbeidere og dermed sårbart med hensyn til sykefravær. Det er derfor kontinuerlig fokus på HMS-arbeid på kontoret. 3.3 Utadrettet informasjonsvirksomhet At pasient- og brukerombudsordningen er kjent i befolkningen er en viktig forutsetning for at ombudsordningen skal bli benyttet av de som trenger den. Arbeidet med å gjøre ordningen kjent skjer i hovedsak gjennom kontakt med den enkelte pasient, bruker og pårørende og foredragsvirksomhet på konferanser, hos pasient- og brukerorganisasjoner og helsepersonell. I 2017 gjennomførte ansatte 17 foredrag i hele fylket. Sosiale medier er blitt en viktig informasjons- og formidlingskanal i befolkningen. Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal opprettet i 2016 en egen profil på Facebook. Siden formidler lokale og nasjonale nyheter innen helse- og omsorgstjenesten. I tillegg har Pasient- og brukerombudet egen nettside på 3

14

15

16 Sykehjem og helsetjenester i hjemmet Problemstillinger knyttet til korttids- og langtidsopphold i sykehjem og helsetjenester i hjemmet utgjør 27% (28% i 2016) av henvendelsene innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er i hovedsak pårørende som kontakter ombudet i disse sakene. Årsaken til kontakt omhandler i hovedsak manglende tildeling av tjenester, manglende medvirkning i utforming av tjenestetilbudet og klage på kvalitet i tjenestetilbudet. Noen opplever at verdighetsgarantien ikke oppfylles. Legevakt Problemstillinger knyttet til legevaktstjenesten (5%) omhandler i hovedsak at pasientene mener seg feildiagnostisert og ikke får riktig behandling og oppfølging. Det kan i enkelte tilfeller innebære betydelig risiko for pasientene hvis alvorlig sykdom ikke blir diagnostisert og fulgt opp innen kort tid. Det er viktig at helsepersonell setter av tilstrekkelig tid for å lytte til pasientens eller pårørendes beskrivelse av plagene fordi dette er et viktig bidrag til å stille riktig diagnose. Vi hører dessverre ganske ofte at pasienter som har oppsøkt legevakt opplever at legen har dårlig tid og dette kan innebære en risiko for at riktig diagnose og behandling ikke blir gitt. Andre kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet får også noen henvendelser angående andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder blant annet fysioterapi, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse og avlastning. Problemstillinger knyttet til disse tjenestene omhandler i hovedsak at pasient/bruker ikke får tilstrekkelig omfang av tjenesten eller at kvaliteten i tjenesten ikke er god nok. 5. Fokusområder i 2017 Fokusområdene er av prinsipiell betydning og vi mener at våre erfaringer på disse områdene kan benyttes til læring og forbedring av kvaliteten i tjenestene. 5.1 Omsorgen for våre eldre leve hele livet? Kommunene har ansvaret for å gi kvalitativt gode tjenester og god og omsorgsfull hjelp til den enkelte. Mye fungerer bra, og vi vet at det i økende grad arbeides med kvalitetsforbedringer og økt fokus på pasientsikkerhet i kommunene. Men vi hører også om hjemmetjenesten som ikke kommer til avtalt tid, for korte besøk, stadig nye hjelpere, mangelfull kompetanse, mangelfull klinisk registrering, og feil i medikasjonen. Slike erfaringer skaper utrygghet og engstelse både hos brukeren og pårørende. Tjenestene gis den enkelte avhengig av hvilket behov man har. En sykehjemsplass er kun aktuelt dersom helse- og omsorgshjelpen ikke tilfredsstillende kan gis i hjemmet. Sykehjemsplass vil i utgangspunktet først bli aktuelt når den enkelte har behov for en slik omfattende bistand. Vi erfarer ulik praktisering av når man tilbys eller innvilges sykehjemsplass. Noen kommuner har for få sykehjemsplasser, mens andre har så mange plasser at de leier ut plasser til andre kommuner. Vi erfarer at spesielt de store bykommunene i fylket har betydelige utfordringer med å ha tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Når det gjelder tjenester til de eldre er det ofte pårørende som kontakter ombudene. Vi hører om pasienter som skrives ut fra sykehus og sendes rett hjem til egen bolig, til tross for at sykehuspersonalet klart har uttrykt et behov for rehabiliteringsplass. Pårørende spør seg hvorfor kommunen ikke følger de faglige råd som sykehuslegen gir om hva pasienten trenger etter utskriving. Mange pårørende undrer seg over at tilbudet fra kommunen er mindre enn det sykehuslegen på faglig grunnlag har ment er det rette for pasienten. Systemet er slik at sykehuset ikke har 6

17 instruksjonsmyndighet overfor kommunen i forhold til hvilke tjenester pasienten skal tilbys. Sykehusets vurderinger skaper imidlertid klare forventninger hos pasienten, og mange opplever det som vanskelig å forstå at disse ikke forplikter kommunene. Pårørende forteller også om innvilgede rehabiliteringsopphold, men hvor innholdet i rehabiliteringen synes svært sparsomt. En del etterlyser mer aktivitet, og gir beskrivelser av oppholdene som «oppbevaring». Vi blir kontaktet av fortvilte pårørende som ikke får sykehjemsplass for sine nærmeste. Sykehjemsplass er fortsatt i mange kommuner et «knapphetsgode». Vi hører om varierende kvalitet, med variasjoner fra en avdeling til en annen. Det kan være manglende legetilsyn eller svikt i hjelpen til basale behov som spising og toalettbesøk. Viktige tiltak som individuell tilrettelegging av tjenestene og rehabilitering blir ikke gjennomført. Vi hører om fallskader, liggesår, uoppdagede brudd og feilmedisinering, og saker med mangelfull ernæring og dehydrering. Mangler i kvaliteten og kompetansen i den helsehjelpen som gis fører til unødvendige innleggelser og reinnleggelser på sykehuset, og det oppleves utrygt og belastende for pasienten. Dette bekymrer ombudet. Vi mottar også historier om skrøpelige eldre som i sine sykdomsforløp har svært mange forflyttinger, fra hjemmet, via fastlege/legevakt, til sykehus eller til øyeblikkelig hjelp døgn, hjem igjen, nytt sted ny seng forflyttet i sin skrøpelige tilstand. Mange reagerer på de mange forflytningene. Noen ganger kan det være vanskelig å forstå forskjellen på tilbudet i en sykehjemsplass og i en bemannet omsorgsbolig. Hvilke tjenester de eldre skal søke om forutsetter kunnskap om de ulike tilbudene, og hva som vurderes som best for den enkelte. Det er ulikt lovverk for sykehjemsplass i forhold til tjenester i omsorgsbolig. I en omsorgsbolig betaler man husleie for boligen og man må søke om helse- og omsorgstjenester. Ved behov for lege er det fastlegen som skal benyttes. Pasienter på sykehjem betaler for oppholdet. Betalingen avhenger av om man har korttidsplass eller langtidsplass. Som pasient på sykehjem er det sykehjemslegen som er ansvarlig for det medisinske tilsynet og oppfølgingen. Pasientene på et sykehjem har også rett til andre helsetjenester avhengig av behov. Dette skal ivaretas av sykehjemmet, og er ikke avhengig av at pasienten må søke særskilt om disse tjenestene slik som pasienter i en omsorgsbolig må. Disse ulikhetene kommer ikke alltid like klart frem, og kan være vanskelig å forstå. Enkelte ganger er også tilbudene lokalisert samme sted, og hvor betegnelsene på tilbudene kan skape forvirring. Kommunene har gjennomgående mange tilbud til de eldre. En økende andel tilbyr forebyggende hjemmebesøk. Vi er enig i at dette er et sentralt virkemiddel i kommunenes forebyggende arbeid. Slike samtaler kan gi informasjon om muligheter, skape trygghet, forebygge og sikre at rettigheter ivaretas. Ombudet mener at forebyggende hjemmebesøk bør være et tilbud til alle eldre over 80 år som ikke allerede mottar helse- og omsorgstjenester. 5.2 Betydningen av en «Beklagelse» De fleste som tar kontakt med pasient- og brukerombudet har hatt dårlige opplevelser i kontakt med helse- og omsorgstjenestene. Mange vil klage eller gi en tilbakemelding til tjenestene fordi de håper å bidra til at slike hendelser ikke skal skje igjen, og at andre pasienter ikke skal bli utsatt for liknende hendelser. Pasient- og brukerombudet støtter denne tilnærmingen, og bistår mange med å klage eller gi tilbakemelding til tjenestene. Mange pasienter, brukere og pårørende har før de har kontaktet ombudet, prøvd å gi en direkte tilbakemelding til tjenestene etter en dårlig opplevelse. Mange uttaler at hvis bare tjenestene hadde imøtekommet dem på en bedre måte, tatt seg bedre tid til å lytte til deres tilbakemelding og beklaget forholdet, så ville de ikke gått videre med saken. Dessverre opplever en del at dette ikke 7

18 imøtekommes, men derimot at tjenesten er mer i forsvarsposisjon når de får kritikk, i stedet for å imøtekomme og ta kritikken konstruktivt for å avdekke mulige feil og finne forbedringspunkter. God kommunikasjon i kombinasjon med en beklagelse der dette er aktuelt, kan bidra til å gjenopprette pasientens tillit til helse- og omsorgstjenesten. Pasienten kontaktet ombudet etter at hun hadde fått et urovekkende brev fra sykehuset. For et år siden hadde pasienten vært innlagt og tatt MR-røntgen av hodet og hadde da fått informasjon om at det ikke var gjort funn på bildene. Nå ett år senere står det i brevet fra sykehuset at hun har hatt et lite hjerneinfarkt og at hun burde ha startet med behandling. Vi bisto med en klage til sykehuset for å få avklart hva som hadde skjedd. I svaret fra sykehuset viste de til at de hadde hatt en grundig gjennomgang av saken. Det ble gitt en grundig redegjørelse med god informasjon om hva som har skjedd og at pasienten burde vært fulgt opp med utredninger og iverksatt nødvendige behandlingstiltak. Sykehuset beklaget hendelsen og avsluttet brevet: «Det er svært viktig for oss å få slike tilbakemeldinger fra pasienter, da dette også bidrar til at vi kan kontinuerlig forbedre våre rutiner til det beste for pasientene». 5.3 Klageordninger som rettssikkerhetsgaranti Gode klageordninger er en rettssikkerhetsgaranti for pasienter og brukere. Innen helse- og omsorgstjenesten har vi et ganske omfattende og for mange ganske komplekse klageordninger. Pasient- og brukerombudet bistår mange pasienter, brukere og pårørende med å fremme klage til helse- og omsorgstjenesten og tilsynsmyndighetene, og bistår dem med å søke om erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning. I en del tilfeller når klager frem med sin klage eller sitt erstatningskrav, men i mange tilfeller når de ikke frem. Likevel mener vi det er viktig at pasient, bruker og pårørende fremmer sin klage og erstatningskrav fordi det gir en tilbakemelding til tjenesten om at klager ikke var fornøyd med kontakten med tjenesten. I mange tilfeller er disse tilbakemeldingene til tjenestene viktig for at de skal tilstrebe og utvikle stadig bedre tjenester. Vi opplever at det er høy terskel for mange pasienter, brukere og pårørende til å klage på tjenester de har fått/eller ikke fått innen helse- og omsorgstjenesten. Årsakene til dette kan være mange. Noen uttrykker skepsis om at det ikke nytter å klage, mens andre er redd for at en klage skal medføre negative konsekvenser neste gang de som pasient eller pårørende skal i kontakt med tjenesten eller helsepersonellet de har klaget på. Noen uttrykker at de ikke vil klage fordi klagesaksbehandlingen tar altfor lang tid, og noen uttrykker mistillit til at de tror tilsynsmyndigheter er mer på parti med helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten enn pasient, bruker og pårørende. Befolkningens tillit til at klageordningene fungerer godt og effektivt er svært viktig for at klageordningene skal bli brukt etter sine intensjoner. Saken som er omtalt i dette kapittelet er en spesiell sak, men illustrerer hvordan klageordningene våre ikke alltid fungerer like godt. Saken viser at det kan være vanskelig å nå frem med sin klage, og at for noen så krever det både langvarig innsats og stå-på vilje for å få prøvd sin klage i alle klageinstanser. 8

19 Pasienten tok kontakt med pasient- og brukerombudet etter at hun mente seg feilbehandlet etter at hun hadde hatt et hjerteinfarkt. Hun hadde en kjent hjertesykdom og hadde innsatt pacemaker. Hun var sykepleier og hadde kunnskaper både om sykdommen og behandling av denne. Hun hadde i januar 2013 blitt kjørt til sykehus av ambulanse med mistanke om hjerteinfarkt. På sykehuset hadde det gått for lang tid før oppstart av behandlingen av hjerteinfarktet slik at deler av hjertet hadde blitt veldig skadet. Dette medførte at hun i etterkant fikk transplantert inn nytt hjerte. Pasienten mente at sykehuset hadde gjort feil bl.a. i feildiagnostisering og feilbehandling av infarktet, og at dette fikk alvorlige konsekvenser for henne. Det ble først sendt en klage til Fylkesmannen som konkluderte med at pasienten hadde fått adekvat behandling. Det ble sendt erstatningssøknad til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) der pasienten ikke fikk medhold. Sakkyndige hadde konkludert med at behandlingen ikke avvek fra god praksis. Hun klaget saken til Pasientskadenemnda og fikk heller ikke medhold her. Nemnda hadde innhentet ny sakkyndigvurdering som igjen hadde vurdert at behandlingen ikke avvek i tilstrekkelig grad fra god praksis til at det ble gitt erstatning. Pasienten ga seg ikke og tok den økonomiske risikoen det er med å ta saken til retten. I tillegg hadde hun klaget saken inn til Statens helsetilsyn for å prøve saken der. Tingretten oppnevnte en ny sakkyndig som trakk motsatt konklusjon av det som tidligere sakkyndige hadde kommet frem til og mente pasienten var utsatt for feil behandling i flere ledd under behandlingen av hjerteinfarktet. Det ble inngått forlik mellom pasienten og Pasientskadenemnda og hun ble tilkjent erstatning. Statens helsetilsyn konkluderte i juni 2017 med at pasienten var utsatt for uforsvarlig behandling på sykehuset. Pasienten hadde etter nesten 5 års klagebehandling i ulike instanser nådd frem med sin klage. I denne saken fikk klager til slutt medhold etter langvarig klagebehandling i flere klageordninger som til slutt endte i rettssystemet. Pasienten uttalte mange ganger at hun opplevde å måtte kjempe «mot» klageordningene. I og med at klageordningene skal bidra til at rettssikkerheten til pasientene skal bli ivaretatt, er det grunn til å stille spørsmål om ordningene fungerer godt nok når det går så mange år fra en klage fremmes til et endelig vedtak foreligger. Historien er gjengitt med tillatelse fra pasienten. 5.4 Kjernejournal «Kjernejournal» er en elektronisk tjeneste som alle fastboende i Norge har fått, med unntak av de som har reservert seg mot dette. Kjernejournalen inneholder viktig helseinformasjon og er tilgjengelig på alle sykehus, kommuner og fylker i Norge. Dersom en blir akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene. Pasienten kan selv legge inn varsel slik at en får vite når andre har vært inne i kjernejournalen. Pasient- og brukerombudet ble kontaktet av en nå voksen kvinne som i ungdomstiden gikk til konsultasjoner hos BUP (barn- og ungdoms psykiatrisk). Da hun sjekket sin kjernejournal var hun oppført med nesten 200 konsultasjoner, selv om det reelle tallet var ca. 50 besøk. Dette opplevde hun som belastende og det kunne oppfattes at hun hadde hatt et svært omfattende behandlingsforløp hos BUP. Det viste seg at alle henvendelser mottatt hos BUP på denne pasienten telte som en konsultasjon; hvis både mor og far ringte til BUP i løpet av en dag, da telte det som to «konsultasjoner». Hvis jenta selv hadde en samtale med behandler og deretter tok en test hos en annen på BUP, da telte dette også som to «besøk». Det var registrert opp til 4 «besøk» på en dag. POBO veiledet henne og ga informasjon om hvordan hun via Min Helse på nett kunne rette sin kjernejournal slik at den ble riktig i forhold til de reelle besøkene på BUP. Pasient- og brukerombudet anbefaler alle å logge seg inn på «Min helse» på Helsenorge.no og sjekke hva som er registrert. Når en er innlogget får en tilgang til tjenester som hjelper en å følge opp egen helse. Der er oversikt over Egenandeler, Resepter, Pasientreiser, Bytte fastlege, Europeisk helsetrygdekort, Vaksiner og Velg behandlingssted. Det er også flere andre plattformer som er under utvikling. En kan i tillegg legge inn informasjon og endre det som allerede er registrert og dette gjøres enkelt og digitalt når en er innlogget fra portalen «Min helse». 9

20 Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8. Pasient- og brukerombud 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient- og brukerombud. 10

21 i Møre og Romsdal Adresse: Astrups gate Kristiansund Telefon: E-post: mr@pobo.no Hjemmeside: pasientogbrukerombudet.no Følg oss gjerne på Facebook 11

22 Protokoll Regionalt brukerutvalg kl Deltok Navn Organisasjon Forfall Fra RBU Snorre Ness, leder SAFO/NFU x Arne Lyngstad, nestleder Kreftforeningen x Mona Sundnes SAFO/NHF x Steinar Waksvik FFO/Afasiforbundet x Lisbeth Nygård FFO/NAAF x Berit Rødseth FFO/MS x Eilin Reinaas SAFO/NHF x Veronika Kjesbu FFO/Mental Helse x Hanne-Lilian Søvik LHL x Jens Solem RIO x Joar Tapper Brobakk FFO/Norges Parkinsonforbund Fra administrasjonen Daniel Haga Helse Midt-Norge RHF Mette Nilstad Helse Midt-Norge RHF Marte Bjørnelv Helse Midt-Norge RHF Elise Solheim Helse Midt-Norge RHF Toril Grøtte, referent Helse Midt-Norge RHF PROTOKOLL Nr. Sak 01/18 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Innkalling og saksliste godkjennes. 02/18 Godkjenning av møteprotokoll datert Protokoll fra møtet i RBU godkjennes og oversendes administrasjonen i HMN RHF for oppfølging. 03/18 Orienteringer Det ble orientert om: RBUs arbeid med tema «Folkskikk» o Steinar Waksvik opplever at det er en utsettende reaksjonstid fra HFene o Temaet bør tas opp i fbm oppdragsdokumentet 2018 overfor HFene Steinar Waksvik har fortsatt som oppgave å ha hovedansvar for tema «Folkskikk». 1

23 04/18 Konstituering fordeling av arbeidsoppgaver RBU s årshjul Snorre Ness gjennomgikk notat om arbeidsform og arbeidsoppgaver Punkt 3 Møteplan o Ekstra møte i RBU den 23. mai 2018 Punkt 7 Arbeidsutvalg (AU RBU) o Ordningen med Arbeidsutvalg videreføres og leder, nestleder og sekretær utgjør arbeidsutvalget Punkt 8 Bruk av vararepresentanter i RBU o Ordningen med å kalle inn en vararepresentant til alle møtene videreføres, men at dette alternerer mellom de 3 vararepresentantene Punkt 10 Møtedeltakelse i styremøtene i HMN RHF o Innarbeidet praksis videreføres o I styremøtene møter, i tillegg til leder, følgende: 8. februar Arne Lyngstad 15. mars Mona Sundnes 26. april Steinar Waksvik 21. juni Berit Rødseth 13. september Lisbeth Nygård 18. oktober Hanne Lilian Søvik 15. november Veronika Kjesbu 13. desember Eilin Reinaas 05/18 Saker til styremøte Helse Midt-Norge RHF Samhandlingsdirektør Daniel Haga orienterte om saker til styremøte i HMN RHF den RBU tar styresakene til orientering. 06/18 Styresak «Oppfølging av oppdragsdokument og protokoll fra foretaksmøtet» Samhandlingsdirektør Daniel Haga orienterte om styresak 09/18 «Oppfølging av oppdragsdokument og protokoll fra foretaksmøtet» RBU tar saken til orientering. 07/18 Styresak «Styringskrav og rammer 2018 til helseforetakene i Midt-Norge» Seniorrådgiver Mette Nilstad orienterte om styresak 10/18 «Styringskrav og rammer 2018 til helseforetakene i Midt-Norge» RBU ønsker at følgende formulering skal innarbeides i styringsdokumentene til HFene: «Innarbeide og iverksette tiltak for å få bukt med uønsket adferd (utilbørlig oppførsel) overfor pasient og pårørende». 2

24 08/18 Pasientstrøm TSB Rådgiver Elise Solheim orienterte om pasientstrøm TSB RBU er usikker på om endringer av finansieringsmodell har bidratt til bedre pasientbehandling for pasienter innen TSB. RBU registrerer av Finansieringsmodellen har ført til endring i pasientstrømmer. RBU appellerer til at det blir gjennomført pasientundersøkelser. RBU ber Regionalt ledernettverk TSB om å ta kontakt med brukerrepresentant underveis i arbeidet. Jens Solem oppnevnes som brukerrepresentant. RBU vil ta saken opp med brukerutvalgene i HFene i HMN. RBU anmoder om at aktuelle statlige tilsynsrapporter blir vurdert i videre arbeid. 09/18 ROP-rapporten Rådgiver Elise Solheim orienterte om «Tjenestetilbudet til pasienter med ruslidelser og psykiske lidelser rapport fra arbeidsgruppe» RBU tar ROP-rapporten til orientering. 10/18 Ernæring i sykehus Oppfølging av sak 99/17 av RBU ber om at ernæring i sykehus blir aktualisert i plan- og tiltaksarbeid i Helse Midt Norge RHF gjennom: At det etableres Utdanningstilbud i Midt-Norge; klinisk ernæringsfysiologi. At saken tas opp i Regionalt samarbeidsutvalg for utdanning. At Helseforetakene må bli bedre på rådgiving og veiledning for pasienter og pårørende for spesifikke diagnosegrupper. Lærings- og mestringssentrene må benyttes i større grad. Helseforetakene må kunne samarbeide bedre med brukerorganisasjonene om likepersonsarbeid. At ernæring må være en del av pasientsikkerhetsarbeidet (kompatibelt med medisinering). At ernæring er en del av Folkehelsearbeidet. At det må legges til rette for individuelle behov og individuelle behov må avklares i forbindelse med innlegging. At servering av mat i sykehus må gjøres apetittvennlig. 11/8 Oppnevning av brukerrepresentanter Regionalt Samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon (SUFI): Brukerrepresentant: Snorre Ness Vara: Arne Lyngstad a) Regionalt samarbeidsutvalg for forskning og innovasjon: Brukerrepresentant: Arne Lyngstad Vara: Mona Sundnes b) Regionalt samarbeidsutvalg for utdanning: Brukerrepresentant: Hanne-Lilian Søvik Vara: Lisbeth Nygård Innføringsprosjektet i Helseplattformen: Brukerrepresentant: Steinar Waksvik Vara: Berit Rødseth Styringsgruppe Helseplattformen: Brukerrepresentant: Snorre Ness Vara: Arne Lyngstad 3

25 Nasjonalt nettverk for klinisk fagrevisjon: Brukerrepresentant: Eilin Reinaas Anskaffelse private sykehustjenester: Brukerrepresentant: Arne Lyngstad Intensiv rehabilitering av barn og unge: Brukerrepresentant: Veronika Kjesbu Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) innen rusområdet: Brukerrepresentant: Jens Solem Prosjektgruppe handlingsplan avtalespesialister: Brukerrepresentant: Lisbeth Nygård 12/18 Eventuelt Gjennomgang av årsrapporter fra Pasient og brukerombud 2017 (spesialisthelsetjenesten): o Ansvarlig: Eilin Reinaas o Presentasjon i ekstra RBU møte i mai 2018 Årlig melding 2017 o Ansvarlig: Snorre Ness Årsrapport 2017 o Ansvarlig: Administrasjonen HMN og Snorre Ness Navn Snorre Ness, leder Signatur Arne Lyngstad, nestleder Mona Sundnes Steinar Waksvik Lisbeth Nygård Berit Rødseth Eilin Reinaas Veronika Kjesbu Hanne-Lilian Søvik Jens Solem Joar Tapper Brobakk 4

26 Protokoll Regionalt brukerutvalg kl Navn Organisasjon Forfall/frafall Regionalt brukerutvalg Snorre Ness, leder NFU Arthur Mandal, nestleder ADHD Norge Steinar Waksvik Afasiforbundet Mona Sundnes NHF X Johan Solheim Diabetesforbundet Arne Lyngstad Kreftforeningen Heidi Normann Austad FMS X Berit Rødseth MS Lisbeth Nygård NAAF Pål Sand Mental Helse X Fra administrasjonen Stig Slørdahl Helse Midt-Norge RHF Lars Magnussen Helse Midt-Norge RHF Ingrid I. Mostad St Olavs Hospital HF Ruben Angell Helse Midt-Norge RHF Toril Grøtte Helse Midt-Norge RHF Kjell Åge Nilsen, referent Helse Midt-Norge RHF PROTOKOLL Nr. Sak 92/17 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Innkalling og saksliste godkjennes 93/17 Godkjenning av møteprotokoll Protokoll fra møtet i RBU godkjennes og oversendes administrasjonen i HMN RHF for oppfølging. 94/17 Orienteringer Evaluering av inneværende periode: Følgende punkter ble nevnt under samtale om inneværende periode i RBU - det regionale brukerutvalget: o Det formelle fungerer bra o Store og tunge orienteringssaker o Ikke alle innledere er like flink til å få fram hovedbudskapet o Lite tid til høyt-tenkning og refleksjon i etterkant etter orientering o Behov for å bruke mer på hver enkelt sak o Godt møteklima i RBU 1

27 o God opplevelse i Styremøtene - RBU synes å blir hørt o Hvordan få gode innspill fra organisasjonene medlemmene representerer? o Rollen til RBU krever at RBU har god kunnskap om saker til behandling. o Hvordan kan RBU få fram de sakene som RBU tar initiativ til? o Fordeling av arbeidsoppgaver - «saksordførere» o Kartlegge hvert enkelt medlem sine interesseområder o Tydeligere «bestilling» på innlegg som presenteres irbu Opplæring/introduksjon for nytt RBU i januar 2018 Gjennomgang av utkast til program Utkast til program legges fram for ledermøtet i HMN RBU gir Arne Lyngstad, Toril Grøtte og Snorre Ness fullmakt til å fastsette program for opplærings- og introduksjonsdagen for nye RBU. 95/17 Saker til styremøtet HMN RHF Administrerende direktør Stig Slørdahl orienterte om saker til styremøte i HMN RHF den RBU tar styresakene til orientering. 96/17 Økonomisk bærekraft i HMN RHF Administrerende direktør Stig Slørdahl orienterte RBU tar saken til orientering og støtter forslag til vedtak. 97/17 Gjennomgang av forprosjekt SNR Eiendomssjef Lars Magnussen orienterte. RBU tar saken til orientering og støtter behandlingen som brukerutvalget i Helse Møre og Romsdal har tatt i saken. 98/17 Konseptrapport sikkerhetspsykiatri St Olav Eiendomssjef Lars Magnussen orienterte. RBU tar saken til orientering. 99/17 Ernæring i sykehus Klinisk ernæringsfysiolog og koordinator for ernæringsutvalget ved St. Olavs hospital Ingrid I. Mostad orienterte om arbeid med ernæring i ved St Olavs hospital. I diskusjonen etter orienteringen ble følgende forhold omtalt og kommentert. Det må være brukerrepresentant i ernæringsutvalgene i HF-ene Ernæring i sykehus bør være tema i utviklingsplanarbeid slik at strategier for ernæring blir innarbeidet i planverket. Kunnskap om ernæring må bedre inn i helseutdanningene 2

28 Helseforetakene må bli bedre på rådgiving og veiledning for pasienter og pårørende for spesifikke diagnosegrupper. Lærings- og mestringssentrene må kunne benyttes. Ernæring må være en del av Folkehelsearbeidet Helseforetakene må kunne samarbeide bedre med brukerorganisasjonene og likepersonarbeid Ernæring må være en del av pasientsikkerhetsarbeidet Det må legges til rette for individuelle behov og individuelle behov bør avklares in forbindelse med innlegging. Servering av mat i sykehus må gjøres apetittvennlig. RBU tar saken til foreløpig orientering og vil følge opp Ernæring i sykehus i RBUs arbeid framover. 100/17 Nasjonale faglige retningslinjer for helse- og sosialfaglige utdanninger HR-rådgiver Ruben Angell orienterte om sak som er til behandling hvor det skal avgis uttalelse i løpet av I diskusjonen etter innledningen ble tema omtalt og kommentert som innspill fra RBU til HMN uttalelse: «Folkskikk» Kunnskap om ernæring Kunnskap om «brukerorganisasjoner» Kunnskap om rettigheter til brukermedvirkning Kunnskap om pasientforløp Kunnskap og grunnleggende etiske holdninger Dialog som virkemiddel som grunnlag for god behandling Pårørende og nær familie som ressurs i vellykket behandling Kunnskap om fysisk aktivitet som god behandling. Vedtak. RBU tar saken til orientering og oversender innspillene til administrasjonen til oppfølging. 101/17 Oppsummering av brukerkonferansen 2017 Arne Lyngstad oppsummerte fra brukerkonferansen. Det ble gitt meget positive tilbakemeldinger på både tema, innlegg og opplegg. I tillegg ble det gitt innspill på aktuelle tema for neste års konferanse; bl. a kroniske lidelser, kå morbiditet RBU tar oppsummeringen til orientering 102/17 Oppnevning av brukerrepresentanter Innføringsprosjektet i Helseplattformen Steinar Waksvik (Vara velges i 2018) 3

29 Medlemmer som går ut av RBU etter denne perioden sender oversikt over oppnevninger/representasjoner de fortsatt har på vegne av RBU til sekretær. 103/17 Eventuelt Innlegg på Helsepolitisk konferanse i HMN sendes/legges ut Notat fra møte i regionalt nettverk for brukerutvalgene legger/sendes ut til medlemmene. Medlemmer som deltok på sitt siste møte i RBU Arthur Mandal og Johan Solheim - ble gitt takk og oppmerksomhet av administrerende direktør for brukermedvirkning i HMN RHF. Mangeårig sekretær for RBU Kjell Åge Nilsen ble takket for meget godt og engasjerende arbeid for RBU i mange år. 104/17 Signering av protokoll Navn Snorre Ness, leder Signatur Arthur Mandal, nestleder Johan Solheim Steinar Waksvik Lisbeth Nygård Berit Rødseth Arne Lyngstad 4

30 Protokoll Regionalt brukerutvalg kl Deltok Navn Organisasjon Forfall Fra RBU Snorre Ness, leder SAFO/NFU x Arne Lyngstad, nestleder Kreftforeningen Mona Sundnes SAFO/NHF x x Steinar Waksvik FFO/Afasiforbundet x Lisbeth Nygård FFO/NAAF x Berit Rødseth FFO/MS x Eilin Reinaas SAFO/NHF x Veronika Kjesbu FFO/Mental Helse x Hanne-Lilian Søvik LHL x Jens Solem RIO x Ragnhild Hauan FFO/HLF Fra administrasjonen Stig Slørdahl Helse Midt-Norge RHF May Britt Kjelsaas Helse Midt-Norge RHF Gunn Fredriksen Helse Midt-Norge RHF Arild Pedersen Helse Midt-Norge RHF Marte Bjørnelv Helse Midt-Norge RHF Toril Grøtte, referent Helse Midt-Norge RHF PROTOKOLL Nr. Sak 13/18 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Innkalling og saksliste godkjennes. 14/18 Godkjenning av møteprotokoll datert Protokoll fra møtet i RBU godkjennes og oversendes administrasjonen i HMN RHF for oppfølging. 15/18 Orienteringer Det ble orientert om: Kopi av brev fra Norges Handikapforbund Trøndelag vedr. rekvirering av drosje til planlagte timer Innspill til Årlig melding 2017 Brev fra Norsk Register for Gastrokirurgi vedr. RHF enes BU og problematisk dekningsgrad i nasjonale kvalitetsregistre Mail fra Helsetilsynet vedr utlokalisering av pasienter Mail fra Wideroe Ground Handling vedr. passasjer i rullestol og problemer med taxi 1

31 RBU tar sakene til orientering. RBU viser til henvendelsene om pasienttransport fra NHF og Widerøe og ber administrasjonen om å følge opp disse forhold overfor avtaleselskapene. Det er meget bekymringsfullt at slike uønska hendelser oppstår. RBU vedtar at følgende endring gjøres «RBU startet i 2016 et arbeid med tema «Folkskikk», det vil si redusere uønsket adferd fra helsepersonell, overfor pasienter og pårørende». RBU ber om tilbakemelding fra administrasjonen i HMN om det jobbes med utlokalisering av pasienter. 16/18 Saker til styremøte Helse Midt-Norge RHF Adm.dir. Stig Slørdahl orienterte om saker i og i tilknytning til styremøte i HMN RHF den RBU tar gjennomgangen til orientering. 17/18 Styresak «Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling - overordnet plan for å sikre måloppnåelse av den gylne regel» Adm.dir. Stig Slørdahl orienterte om styresak 26/18/ «Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling - overordnet plan for å sikre måloppnåelse av den gylne regel» RBU tar saken til orientering. RBU er fornøyd med at arbeidet med den gylne regel tas ut og behandles som en egen sak og vil følge utviklingen i sakene framover. 18/18 Styresak «Langtidsplan og budsjett prinsipper og forutsetninger» Adm.dir Stig Slørdahl orienterte om styresak 29/18 «Langtidsplan og budsjett prinsipper og forutsetninger» RBU tar saken til orientering. RBU er opptatt av at forebyggende arbeid må bli ivaretatt. 19/18 Styresak - «Helhetlig risikostyring 10 på topp» Adm.dir Stig Slørdahl orienterte om styresak 31/18 «Helhetlig risikostyring 10 på topp» RBU tar saken til orientering. RBU støtter de valgte områdene som er tatt ut til risikovurdering og er fornøyd med at Endringsevne er tatt med som ett av risikoområdene. RBU henviser til at det er nødvendig å ha fokus på muligheter og forbedringer i alle områdene. 20/18 Styresak «Orientering om forskning, regionale forskningsmidler og samarbeid med utdanning og høyskole (UH) sektoren i Helse Midt-Norge» Rådgiver May Britt Kjelsaas orienterte om orienteringssak 37/18 «Orientering om forskning, regionale forskningsmidler og samarbeid med utdanning og høyskole (UH) sektoren i Helse Midt-Norge» 2

32 RBU tar saken til orientering. Hver enkelt brukerrepresentant tar med seg innspillene i sitt videre arbeid i de utvalgene hvor de deltar. 21/18 Utviklingsplan RHF Kst. Eierdirektør Gunn Fredriksen orienterte om utviklingsplan RHF RBU tar gjennomgangen til foreløpig orientering. De innspillene som kom i møtet blir benyttet i videre arbeid fram til saken sluttbehandles. 22/18 Nasjonal veileder for brukermedvirkning i helseforskning Rådgiver May Britt Kjelsaas orienterte om arbeidet med Nasjonal veileder for brukermedvirkning i helseforskning RBU ber rådgiver May Britt Kjelsaas ta med seg de innspill som ble gitt i saken inn i videre arbeid. RBU forventer at den regionale veilederen evt. blir justert når den nasjonale veilederen foreligger. RBU forutsetter at den regionale veilederen gjelder til den nasjonale veilederen er vedtatt. 23/18 Personvernforordningen, GDPR Rådgiver Arild Pedersen orienterte om personvernforordningen, GDPR RBU tar saken til orientering. 24/18 Arbeidet med antikorrupsjonsprogrammet Rådgiver Marte Bjørnelv orienterte om tidligere styresak 12/18 «Etablering av program for antikorrupsjon» RBU tar saken til orientering. RBU er positiv til å delta i prosjektgruppa for arbeidet. 25/18 Oppnevning av brukerrepresentanter Deltakelse i arbeidsgruppe i prosjekt for utredning av prioriterte fagområder for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre (nasjonalt) Brukerrepresentant: Arne Lyngstad Møte med Diabetesforbundet Brukerrepresentant: Steinar Waksvik Program for antikorrupsjon Brukerrepresentant: Berit Rødseth og Ragnhild Hauan som vararepresentant 3

33 Innlegg på regional utdanningskonferansen i HMN RHF Brukerrepresentant: RBU er bedt om å holde et innlegg den 6. juni om «Brukerens blikk på utfordringer». Hanne-Lilian Søvik gir tilbakemelding om hun kan holde innlegg. RBU er invitert til konferansen «Bli med no» onsdag 18. april (Konferanse for og med barn og unge) o Veronika Kjesbu deltar Brukermedvirkning i forskning Samarbeidsorganets utlysning o Leder og nestleder avtaler med Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet hvordan brukermedvirkning gjennomføres i årets innstillingsprosess. To representanter oppnevnes: AU RBU utnevner 26/18 Styresak «Status for innføring av ny modell for spesialistutdanninger for leger (LIS) del 2 og 3» Rådgiver Ruben Angell orienterte om orienteringssak 37/18 «Status for innføring av ny modell for spesialistutdanninger for leger (LIS) del 2 og 3» RBU tar saken til orientering. RBU ber om at helhet og god kommunikasjon med pasienter blir ivaretatt i LIS utdanningen. 27/18 Eventuelt LMS RBU bør engasjere seg i hvordan kurs planlegges og gjennomføres Navn Snorre Ness, leder Signatur Arne Lyngstad, nestleder Steinar Waksvik Lisbeth Nygård Berit Rødseth Eilin Reinaas Veronika Kjesbu Hanne-Lilian Søvik Jens Solem Ragnhild Hauan 4

34 5

35 Saksframlegg Godkjenning Mandat prosjektstyre for gjennomføringsfasen SNR Saksnr Utvalsnamn Møtedato 17/2018 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2018/1471 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2018/17 Godkjenning Mandat prosjektstyre for gjennomføringsfasen SNR. Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til vitande. Espen Remme adm.direktør

36 Saksframlegg Godkjenning mandat Prosjektstyret for gjennomføringsfasen - Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) Saksnr Utvalsnamn Møtedato 17/2018 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 16. mars 2018 Saksbehandlar: Helge Ristesund Arkivreferanse: 2015/1525 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal godkjenner prosjektstyret SNR sitt mandat for gjennomføringsfasen med tilhøyrande fullmaktsmatrise. Ålesund, 09. mars 18 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: 1. Framlegg til mandat prosjektstyret SNR gjennomføringsfasen. 2. Fullmaktsmatrise som vedlegg til mandatet. 3. Bemannings- og ressursplan Sykehusbygg HF. 1

37

38 Saksutgreiing: Bakgrunn for saka: I styresak 2013/82 Organisering av tidlegfasen nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, vart det vedteke at Helse Møre og Romsdal HF skulle nytte Helsebygg Midt-Norge til alle større byggeprosjekt i føretaket (jfr. prinsipp vedtekne av styret i Helse Midt-Norge RHF). I ettertid er Helsebygg Midt-Norge verksemdsoverdrege til Sykehusbygg HF. Styret i Helse Midt-Norge gjorde i sak 2014/83 mellom anna følgjande vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til at planleggingen av nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal videreføres i en konseptfase. Styret forutsetter at Helse Møre og Romsdal HF oppretter et Prosjektstyre snarest i tråd med tidligere vedtak. Helsebygg Midt-Norge/Sykehusbygg HF overtar gjennomføringsansvaret for prosjektet ved oppstart av Konseptfasen. Med bakgrunn i det ovannemnde oppnemnde administrerande direktør prosjektstyre for (SNR) med tilhøyrande organisasjonsplan og mandat. Status: Styret består i dag av seks medlemmar. Tre eksterne medlemmar med omfattande erfaring frå store nasjonale og internasjonale byggeprosjekt, ein representant frå Helse Midt-Norge, ein representant frå Helse Møre og Romsdal og ein representant får tilsette. Prosjektstyret har eige mandat med tilhøyrande fullmaktsmatrise. Føremålet med mandatet er å klargjere ansvar og mynde for prosjektstyret. I dette ligg avgrensingar mot ansvarsområdet for administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal og styret for helseføretaket. Mandatet for prosjektstyret vert evt. revidert og godkjent før overgang til ny prosjektfase. SNRprosjektet går no over i gjennomføringsfasen. I samband med denne overgangen til ny fase, skal nytt mandat vedtakast. Vedl. ligg framlegg til mandat for gjennomføringsfasen. I forhold til forprosjektasen, er det gjort to presiseringar i mandatet. Dette gjeld prosjektstyret si fullmakt til kontraktuell oppfølging av Sykehusbygg HF sine leveransar, og kravet om ytterlegare intensivering for å finne løysingar og tiltak som reduserer investeringskostnaden under vedteke styringsmål.

39 Helse Møre og Romsdal HF Mandat prosjektstyret SNR Gjennomføringsfase 1

40 Helse Møre og Romsdal HF Innhold Formål med dokumentet... 3 Gjennomføringsfasen... 3 Organisering og oppgaver... 3 Spesielle føringer for gjennomføringsfasen... 4 Håndtering av endringer... 4 Styresammensetning... 4 Fullmakter... 4 Økonomisk styringsramme... 5 Rapportering... 5 Vedlegg:

41 Helse Møre og Romsdal HF Formål med dokumentet Formålet med mandat for Prosjetstyret for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) er å klargjøre ansvar og myndighet for prosjektstyret for gjennomføringsfasen, herunder avgrensing mot ansvarsområdet til administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF og styret for helseforetaket. Prosjektstyret skal ta utgangspunkt i beslutninger fra styrene for Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF henholdsvis og , der forprosjektet med tilhørende kostnadsramme ble vedtatt og lagt til grunn for gjennomføringen. Gjennomføringsfasen Gjennomføringsfasen består av tre faser: kontraheringsfase, gjennomføringsfase og testfase. Kontraheringsfasen strekker seg over flere år og dekker kontrahering for rivning, infrastruktur, bygging, rehabilitering (Kristiansund), MTU, øvrig utstyr og IKT. Gjennomføringsfasen strekker seg også over flere år og dekker gjennomføring av ovennevnte kontraheringer. Testfasen skjer etter gjennomføringsfasen er ferdig og kan igjen deles inn i ferdigstillelse, verifikasjon og ibruktaking Organisering og oppgaver Helse Møre og Romsdal HF (HMR) har ansvar for spesialhelsetjenesten innenfor sitt geografiske ansvarsområde i samsvar med gitte nasjonale, regionale og lokale vedtak og føringer, herunder styring av investeringsvedtak. HMR har opprettet et prosjektstyre for planlegging og bygging av sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) med akuttsjukehus på Hjelset og et godt poliklinisk tilbud/distriktsmedisinsk senter i Kristiansund, fra konseptfase til fullført bygg og overlevering. Adm. dir. i HMR gir prosjektstyret for SNR gjennom herværende mandat i oppdrag å lede gjennomføringen av utbyggingen av prosjektet på Hjelset og i Kristiansund i samsvar med de styrevedtakene som er gjort og eventuelle senere endringer som besluttes av HMR. Det er inngått avtale mellom HMR og Sykehusbygg HF (feb 2016) om at ressurser fra Sykehusbygg HF skal være HMR sin utbyggingsorganisasjon for å gjennomføre prosjektet fra konseptfase til fullført bygging, testing og overlevering. Utbyggingsorganisasjonen ledes av prosjektdirektør som rapporterer til prosjektstyret. Prosjektstyret er delegert fullmakt til kontraktuell oppfølgning av Sykehusbygg HF sine leveranser. Prosjektstyret skal påse at arbeidet utføres i henhold til lover og forskrifter og innenfor de rammer som er fastsatt av HMR og føringer gitt av Helse Midt-Norge RHF og Helse og omsorgsdepartementet. Forberedelser for omstilling og innflytting, herunder resultat av OU arbeidet i Helse Møre og Romsdal er Helse Møre og Romsdal sitt ansvar. 3

42 Helse Møre og Romsdal HF Spesielle føringer for gjennomføringsfasen Premisser som krav til funksjonalitet, omfang, kvaliteter samt forutsetninger for fremdrift og økonomisk styringsrammer fremgår av forprosjektmaterialet og vedtakene som er gjort. Både investeringskostnadene og driftskostnadene for det nye sykehuset er imidlertid svært utfordrende for HMR sin økonomi og følgende føringer gjøres derfor også gjeldende som en del av prosjektstyrets mandat. Prosjektstyret skal i gjennomføringsfasen intensivere arbeidet med å finne løsninger og tiltak som reduserer investeringskostnaden under styringsmålet, men uten at de reduserer funksjonalitet eller øker driftskostnader. Ved valg av tekniske løsninger eller materialkvaliteter som besluttes av prosjektorganisasjonen skal lavest mulig livssykluskostnader legges til grunn for valget, forutsatt at de oppfyller funksjonskravene og kan gjennomføres innenfor den økonomiske styringsrammen. Ansvaret for å planlegge og realisere gevinster i klinisk og byggeteknisk drift ligger utenfor prosjektstyrets mandat. Valg og prioriteringer må gjøres i tett samhandling mellom helseforetaket. Det er utbyggingsorganisasjonen som har det overordnede leveranseansvaret i gjennomføringsfasen i det som er beskrevet over. Håndtering av endringer Prosjektstyret skal gjennomføre prosjektet i samsvar med de premisser og føringer som er beskrevet i herværende mandat og de rammebetingelser som er lagt til grunn. Prosjektstyret skal sørge for at det etableres gode rutiner for håndtering og beslutning av eventuelle endringer eller forslag om endringer. Eventuelle endringer eller nye krav som tilføres prosjektet skal behandles i henhold til slike rutiner og loggføres. Eventuelle premissendringer eller tilførsel av nye oppgaver til prosjektstyret og utbyggingsorganisasjonen skal godkjennes av HMR der også eventuell finansiering må avklares. Styresammensetning Prosjektstyret er sammensatt av: Styreleder: Olaf Melbø Nestleder: Ingard Nicolai Nilsen Styremedlem: Dagne Hordvei Styremedlem: Lars Magnussen, Helse Midt-Norge RHF Styremedlem: Tor Rune Aarø, ansatte repr. HMR HF Styremedlem: Helge Ristesund, ass.dir. HMR HF Fullmakter Prosjektstyret har fullmakt til å treffe beslutninger i følgende saker som vedrører planlegging, prosjektering og bygging av prosjekt SNR innenfor de gitte rammer: Valg av gjennomføringsmodell og gjennomføringsstrategi 4

43 Helse Møre og Romsdal HF Valg av bygningsmessige og tekniske løsninger innenfor de funksjonskrav og rammebetingelser som er gitt av HMR Kontrahering av rådgivere, entreprenører for tidliginvolvering og andre leverandører i henhold til gjeldende fullmaktmatrise. Disponering av den budsjettramme som fastsettes av HMR i henhold til gjeldende fullmaktmatrise. Prosjektstyret skal legge følgende saker frem for HMR for behandling/godkjenning: Evt. endring av premisser i forhold til foreliggende styrevedtak eller andre endringer som kan påvirke kvalitet, funksjonalitet, sluttprognosen eller tidspunkt for ferdigstillelse Oppdatering av budsjett og likviditetsbehov Adm. dir. HMR, eller ved den han lar seg representere med i prosjektstyret, kan også forlange andre saker forelagt styret for HMR. Prosjektstyret kan delegere myndighet til daglig leder i prosjektorganisasjonen (prosjektdirektøren), jfr. vedlagte fullmaktmatrise. Dette innarbeides i eget styringsdokument. Økonomisk styringsramme Det er etablert en økonomisk styringsramme lik 4,1 mrd. NOK for prosjektet. Denne inkluderer allerede gjennomført forprosjektfase (prisnivået i desember SSBs byggekostnadsindeks for «boligblokk i alt»). Prosjektstyret kan disponere innenfor den økonomiske styringsrammen og den fullmaktmatrisen som til enhver tid fastsettes av HMR. Budsjettreserver skal gjøres synlige i rapporteringen (tertialrapport). Rapportering Prosjektstyret skal avgi skriftlig tertialrapport til HMR, ved administrerende direktør. Tertialrapporten skal minimum angi følgende: Status i arbeidet Ved eventuelle avvik i forhold til budsjett, fremdriftsplaner eller kvalitet skal avviket og korrigerende tiltak beskrives. Oppdatert sluttprognose for totalprosjektet ut fra kostnadsstyrt prosjektutvikling Oppdatert sluttprognose for tid Risikovurdering og tiltak HMS Hovedaktiviteter neste periode Vedlegg: Fullmaktmatrise Bemanning og ressursplan for

44 FULLMAKTMATRISE i PROSJEKT SNR (vedlegg til mandat for prosjektstyret) Fullmakten gjelder kun under forutsetning av at den forventede kostnaden ligger innenfor godkjent budsjettet for den aktuelle anskaffelsen evt. med «tilskudd» fra reservepost Vedtatt dato: OMRÅDER: Prosjekt Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Oppdragsgiver: Prosjektstyret SNR Prosjektdirektør SNR Helse Møre og Romsdal Attestasjon innen eget budsjett x Anvisning av bilag x Innleie personell x Ressurser fra Sykehusbygg HF x 1) Mediauttalelse x x 2) x Underskriftsfullmakt innenfor korrespondanse x 3) Disponering av reserver Byggereserve (P85) Prosjektreserve (P70) Prosjektreserve (P50) x x x Forplikte ved inngåelse av kontrakt, endringer og tilleggsavtaler Tjenester (beløp er inkl. mva) over 3 mill kr x opp til 3 mill kr x opp til ,- kr x 3) Utstyr, varer og kunst (beløp er inkl. mva) over 5 mill kr x opp til 5 mill kr x opp til ,- kr x 3) Entrepriser inkl medisinteknisk utstyr over 20 mill kr x opp til 20 mill kr x opp til 2 mill. kr x 3) 1) mandatet gjelder innenfor godkjent "bemanning og ressursplan", av feb ) gjelder Styreleder 3) ansvarlig Prosjektleder har underskriftsfullmakt innenfor sitt ansvarsområde Sak Vedlegg 02 - Fullmaktsmatrise i prosjekt SNR, matrise

45 Organisering SNR

46 Organisasjonsstruktur til 3. kvartal 2018 Prosjektdirektør Helle Jensen (100 %) Virksomhetsleder medvirkning Pål Ingdal (100%) Virksomhetsleder økonomi (PSL) Anders Eikrem, (100 %) Sykehusplanlegger Hilde Tradin (30 %) Sykehusplanlegger, kunst Gunn Håberget (50 %) Sykehusplanlegger, utstyr Kjell Magne Gerhardsen (30 %) Sykehusplanlegger, utstyr Thomas Olavesen (30 %) Prosjektkoordinator Reidun Gaarden (100 %) Prosjektleder Kalkulasjon Anders Solem (100 %) Sykehusplanlegger, lab/apotek Kari Solem Aune (30 %) Virksomhetsleder prosjektering Harald Hasfjord (100 % Prosjektleder Logistikk Bjørn Bakken (40 %) Prosjektstøtte Anskaffelse - Lillian Slåtsve HMS/KS - Aage Ertsgaard Off. kontakt - Gudmund Moen Diverse: Utbyggingsavtale, sekretær, avhending Prosjektleder Bygg Bjørn Laugen (80 %) Prosjektleder Elektro Morten Grunnhov (100 %) Prosjektleder VVS Finn Drangsholt (40 %) Prosjektleder Spesialrom Jo Inge Aae (80 %) Prosjektleder Riving Svein Wiggen (50 %) Prosjektleder Infrastruktur Jasmin Dervišević (100 %) Prosjektleder IKT Tore Indreråk (60 %)

47 Organisasjonsstruktur fra 3. kvartal 2018 Prosjektdirektør Helle Jensen (100 %) Virksomhetsleder prosjektering Harald Hasfjord (100 % Virksomhetsleder program Pål Ingdal (100%) Virksomhetsleder økonomi (PSL) Anders Eikrem, (100 %) Prosjektkoordinator Reidun Gaarden (100 %) Prosjektleder Logistikk Bjørn Bakken (40 %) Sykehusplanlegger, kunst Gunn Håberget (50 %) Prosjektleder Kalkulasjon Anders Solem (100 %) Prosjektstøtte Anskaffelse - Lillian Slåtsve HMS/KS - Aage Ertsgaard Off. kontakt - Gudmund Moen LO-representant - NN Prosjektleder Riving Svein Wiggen (50 %) Prosjektleder Infrastruktur Jasmin Dervišević (100 %) Prosjektsjef Bygg NN (100 %) Prosjektleder IKT Tore Indreråk (80 %) Prosjektleder Utstyr NN (100 %) Byggeleder DMS NN (100 %) Prosjektleder Bygg Bjørn Laugen (80 %) Sykehusplanlegger, utstyr Kjell Magne Gerhardsen (30 % Prosjektleder Elektro Morten Grunnhov (100 %) Prosjektleder VVS Finn Drangsholt (40 %) Prosjektleder Spesialrom Jo Inge Aae (80 %)