Rapport fra NJFFs regionutvalg

Transkript

1 Rapport fra NJFFs regionutvalg Regionutvalget Norges Jeger- og Fiskerforbund

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Bakgrunn for utvalget... 4 Utvalgets sammensetning og mandat... 4 Utvalgets arbeidsmetoder... 7 Organisering av det offentlige Norge - status i endringsprosessene... 8 Kommunereformen... 8 Regionreformen Spørreundersøkelser i organisasjonen Foreningsundersøkelsen Fylkeslagsundersøkelsen Fylkessekretærundersøkelsen NJFF som arbeidsgiver Lokalisering av region-/fylkeskontor NJFFs fylkeslag Faktaopplysninger Finansiering av fylkeslagene NJFFs organisasjonsmodell Oppgavefordelingen mellom organisasjonsnivåene Foreningene Fylkeslagene NJFF sentralt Planlegging av virksomheten i organisasjonen Dagens planstruktur Planleggingsarbeidet Utvalgets vurderinger og konklusjoner Utfordringer for jakt og fiske og NJFF Utvalgets tolkninger av de gjennomførte spørreundersøkelsene Dagens organisasjonsstruktur Oppgavefordelingen mellom organisasjonens ulike nivåer Prinsipper for finansiering av det regionale nivået Organisasjonsmodell og demokratiske prinsipper Mer enhetlig virksomhet i fylkene/regionene og NJFF sentralt Plassering av regionskontor Ivaretakelse av organisasjonens ansatte

3 Oppfølging av kommunereformen Endringer av NJFFs vedtekter Oppsummering av utvalgets forslag Vedlegg Fylkessekretærordningen Vedlegg STILINGSINSTRUKS FOR FYLKESSEKRETÆRER

4 Sammendrag Høsten 2016 nedsatte NJFFs forbundsstyre et utvalg som skulle utrede konsekvenser for organisasjonen ut fra de offentlige prosessene i landet med endringer i kommune- og fylkesstrukturene. Utvalget ble bedt om å rådgi forbundsstyret i forhold til de organisasjonsmessige tilpasninger NJFF står overfor i tiden som kommer. NJFFs regionutvalget er blitt ledet av Arild Gjertsen, 1. nestleder i forbundsstyret. Utvalget har arbeidet gjennom et trekvart år, og avla sin innstilling i september 2017 For å involvere hele organisasjonen og for å få et solid faktagrunnlag å bygge vurderinger og konklusjoner på, gjennomførte utvalget vinteren 2017 tre spørreundersøkelser - en overfor foreningene, en overfor fylkeslagene og en overfor fylkessekretærene. Svarene som innkom er framstilt i tre ulike rapporter som er tilgjengelige for alle som ønsker innsikt i dem. Disse har vært viktige for arbeidet i utvalget. Utvalgets flertall har konkludert med at NJFF-organisasjonen raskt bør tilpasse seg endringene i det offentlige Norge, og da spesielt regionaliseringen av landets 19 fylker. Utvalgsflertallet mener at dagens fylkeslag i NJFF bør fusjoneres til regioner som følger grensene for de nye offentlige regionene (10 stk.). Utvalget slutter seg til innspill fra NJFFs fylkeslag i Oslo og Akershus om at Oslo fusjoneres inn i den nye regionen som også omfatter Akershus. Det er viktig at organisasjonen får robuste regionale enheter som i større grad enn i dag har en aktiv virksomhet overfor lokalforeningene. Utvalget mener det aller viktigste for en god organisasjonsutvikling er å påvirke til at foreningene i størst mulig grad gir medlemmene tilbudene de ønsker og har behov for. Mer robuste regionale enheter i organisasjonen mener utvalget oppnås ved at administrasjonskontorene styrkes ved at det er flere enn en ansatt per kontor. Dette lar seg gjøre med samme kostnadsramme som i dag ved at det blir færre kontorer. Utvalget mener også at det blir bedre og mer enhetlig styring på virksomheten dersom instruksjonsmyndigheten overfor de daglige lederne i regionene samles hos NJFF sentralt. Utvalget mener også at det vil bli en styrking av organisasjonen å innføre årlige landsmøter i stedet for å ha disse hvert tredje år som nå. Det vil gi raskere muligheter for avgjørelse i viktige saker, og det kan føre til større inspirasjon for virksomhet og utvikling hos foreningene. Årlige landsmøter vil naturlig medføre at Representantskapet avskaffes som ledd i organisasjonen. I tillegg til de foreslåtte strukturendringene i organisasjonen, mener utvalget at det er nødvendig med økt organisasjonsmessig innsats fra NJFF sentralt og fylkeslagene/regionene overfor foreningene. Foreningene svarer i foreningsundersøkelsen at de ønsker å videreutvikle seg, men de trenger bistand fra de øvrige organisasjonsnivåer for å få dette til. Utvalget råder NJFFs forbundsstyre til å fremme de nødvendige saker overfor landsmøtet i 2018 for å få endelig besluttet og gjennomført forslagene. Da vil en ha ett år på seg til å forberede den store regionale strukturendringen per 1. januar

5 Innledning Bakgrunn for utvalget Gjennom de senere årene har temaene om sammenslåing av norske kommuner til større lokale, offentlige enheter, og tilsvarende for fylker til større regionsenheter, blitt mye diskutert og satt i prosess. En del enkeltstående, tillitsvalgte personer i NJFF-organisasjonen, og også organisasjonsledd, har vært opptatt av denne samfunnsutviklingen og hva den etter hvert kan bety for jakt- og fiskeinteressene og for NJFF som organisasjon. Denne interessen førte blant annet til at det på NJFFs landsmøte i 2015 ble besluttet å pålegge Forbundsstyret en utredningsjobb. Følgende vedtak ble gjort: NJFF skal i landsmøteperioden utgreie kva konsekvenser kommunereforma har for organisasjonen og komme med tilrådingar som ivaretek organisasjonen sine mål som sentral aktør innan NJFF sine interesseområde. Etter det landsmøtet har det fra Regjeringen og andre deler av det offentlige Norge vært arbeidet mye med temaet. Sammenslåing av både kommuner og fylker er sommeren 2017 allerede i gang. NJFFs forbundsstyre behandlet temaet i 2016, og konkluderte med å få gjennomført en grundig utredning av tematikken. Styret valgte å nedsette et adhocutvalg. Utvalgets sammensetning og mandat I sitt møte 18. november 2016 vedtok forbundsstyret følgende mandat for og oppnevning av sitt regionutvalg: 1 Det oppnevnes et utvalg for å rådgi Forbundsstyret i forhold til de organisasjonsmessige tilpasninger NJFFs landsmøte i 2018 bør gjennomføre i forbindelse med den forestående regionreformen. 2 Utvalget bes gjennomføre en bred organisatorisk prosess som involverer alle nivåer i organisasjonen, med mål om at NJFF som organisasjon på best mulig vis skal kunne ivareta jakt-, fiske- og andre friluftslivsinteresser i fremtiden. Utvalget skal på den bakgrunn blant annet: beskrive utfordringer organisasjonen bør være forberedt på å håndtere på kort og lang sikt, evaluere dagens organisasjonsstruktur slik den har fungert fra 2000, anbefale løsninger som gir organisasjonen robuste regionale enheter, herunder ivaretakelsen av organisasjonsdemokratiet og framtidig oppgavefordeling mellom organisasjonens ulike nivåer, beskrive løsninger for god ivaretakelse av organisasjonens ansatte, vurdere prinsipper for plassering av regionskontorer og finansiering av det regionale organisasjonsnivået. 4

6 3 Utvalget ledes av forbundsstyrets nestleder Arild Gjertsen, for øvrig består utvalget av Anders Reitan, fylkesleder NJFF Nord-Trøndelag, Steinar Høgås, fylkesleder NJFF Nordland, Kari Røysland, fylkessekretær NJFF Vest-Agder (tillitsvalgt), Olaf Schjøll, fylkessekretær NJFF Oslo (tillitsvalgt), Hallgeir Henriksen, Vang JFF, Ove Bjørlo, Eid JFL, Bjørn Mathisen, fylkesleder Akershus, Kjell Ove Våg, fylkessekretær NJFF Rogaland. NJFFs administrasjon er utvalgets sekretariat. 4 Innstilling med anbefalinger skal overleveres Forbundsstyret innen 1. september Forbundsstyret besluttet senere å utvide NJFFs regionutvalg, og forbundsstyremedlem Bjarte Erstad ble oppnevnt som medlem av utvalget, siden han hadde ledet et annet adhoc-utvalg i NJFF; medlemskategoriutvalget. Olaf Schjøll har ikke vært tilstede i noen av utvalgsmøtene og har heller ikke for øvrig deltatt i utvalgsarbeidet på grunn av sykemelding gjennom hele perioden. Ved oppnevning av medlemmer til utvalget la forbundsstyret vekt på en bred representasjon fra organisasjonen. En ønsket å få med personer med virksomhet og god erfaring både fra foreninger, fylkeslag og NJFF sentralt. Det var også ønske om en god geografisk fordeling. I NJFFs administrasjon er det opplæringssjef Bjarne Oppegård og konsulent Silje Klæbo som har utført sekretariatsfunksjonene for utvalget. Utvalget har tolket mandatet til at det er de pågående offentlige prosessene med kommune- og regionsreformene som er det bakenforliggende utgangspunktet for den jobben utvalget er bedt om å gjøre av forbundsstyret. Landsmøtet i 2015 ba om at kommunereformens konsekvenser for organisasjonen skulle utredes. Etter den tid har også regionreformen vært drevet framover, og i forbundsstyrets utvalgsmandat er det den som er påpekt som en vesentlig grunn for de utredninger utvalget er bedt om å gjøre. Mandatet beskriver at utvalget skal gjennomføre en bred organisatorisk prosess som involverer alle nivåer i organisasjonen. Dette mener utvalget det har oppfylt ved å gjennomføre tre store spørreundersøkelser i organisasjonen; en mot foreninger, en mot fylkeslagene og en mot fylkessekretærene. Utvalget har tolket mandatet dit hen at det har kunnet stå helt fritt i sine vurderinger og konklusjoner, og at det dermed ikke ligger noen rammer (føringer) fra tidligere i organisasjonen som en har måttet holde seg innenfor. Likevel har utvalget forstått mandatet slik at den pågående offentlige regionreformen er den viktigste samfunnsmessige endringen som organisasjonen må forholde seg til i tiden fremover, og som forbundsstyret har beskrevet i mandatets punkt nr. 1. Derfor har utvalget hatt stort fokus på å finne gode løsninger for at organisasjonen skal utvikle robuste regionale enheter i tida framover. 5

7 Arild Gjertsen, foto: Vegard Veberg Bjørn Mathisen, foto: Vegard Veberg Steinar Høgaas, foto: Vegard Veberg Kari Røysland, foto: Vegard Veberg Bjarte Erstad, foto: privat Hallgeir Henriksen, foto: privat Ove Bjørlo, foto: privat Anders Reitan, foto: Vegard Veberg Kjell Ove Våg, foto: Vegard Veberg 6

8 Utvalgets arbeidsmetoder Utvalget har gjennomført sitt arbeid ved å ha fysiske møter, supplert med bruk av skype. Mellom møtene har det vært kommunikasjon via mail og telefon. Følgende møter er holdt: 13. desember 2016 på Gardermoen januar 2017 på Gardermoen 15. mars Skypemøte 21. april på Gardermoen, i kombinasjon med at noen utvalgsmedlemmer deltok på skype 3. mai 2017 på Gardermoen juni 2017 i Bergen 3. juli 2017 på Gardermoen 23. august 2017 på Gardermoen 21. september 2017 på Gardermoen Mellom møtene er utredningsarbeidet mest gjennomført av administrasjonen, men utvalgslederen har også bidratt i dette. Det har vært kontakt mellom lederen og administrasjonen gjennom hele prosessen, både ved bruk av telefon og mailutvekslinger. Utvalgsdokumentene har vært plassert i egen mappe på SharePoint, som alle involverte har hatt tilgang til. 7

9 Organisering av det offentlige Norge - status i endringsprosessene Kommunereformen Fusjoneringen av både kommuner og fylkeslag er sommeren 2017 allerede i gang flere steder i landet. Regjeringen fremla i april 2017 forslag til å slå sammen kommuner. Jfr. prop 96 S ( ) fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. 8. juni 2017 behandlet Stortinget kommunereformen, og besluttet da sammenslåing av følgende kommuner (her også ført på hvilke av NJFFs foreninger som hører til de respektive kommuner, og som en kommunefusjonering kan få direkte betydning for): Sandefjord, Andebu, Stokke o Sandefjord JFF, Andebu JFF, Stokke JFL Larvik, Lardal o Larvik og Omegns JFF, Lardal JFL, Hedrum JFL, SFK Pimpel Sør, Brunlanes JFF, Tjølling JFF Hof, Holmestrand, Sande o Holmestrand JFF, Holmestrand JSF, Østre Sande JFF, Hof JFF, Vestskogen Vilt- og Fiskevernforening, Sande JFF Tjøme, Nøtterøy o Nøtterøy Jegerlag Tønsberg, Re o Tønsberg og Omegn JFF Rygge, Moss o Moss og Omegn JFF, Moss og Våler JFL, Moss SFK Hobøl, Askim, Spydeberg, Eidsberg o Askim og Omegn JFF, SFK Acerina, Eidsberg JFF, Spydeberg JFF, Hobøl og Omegn JFF Rømskog, Aurskog-Høland o Aurskog JFF, Nordre Rømskog JFF, Bjørkelangen JFF, Vestre Rømskog JFF, Tunsjø JFF, Vestre Setskog JFF, Høland JFF, Hemnes JFF, Høland JSK Oppegård, Ski o Oppegård JFF, Ski JFF Skedsmo, Fet, Sørum o SFK Stimen, Farshatten JFF, SFK Horken, Sørumsand og Omegn JFF, Sørum JF, Blaker JFF, Lillestrøm og Strømmen JFF, Lillestrøm SF, Fet JFF Røyken, Asker Hurum o Søndre Hurum JFF, Asker JFF, Spikkestad JFF, Røyken og Åros JFF, Nordre Hurum JFF Svelvik, Drammen, Nedre Eiker o Svelvik Bruk JF, Konnerud JFF, Buskeruds JFF, Svelvik JFF, Drammens SFK, Krokstadelva JFF, Solbergelvens JFF Bø, Sauherad o Sauherad Skytterlag JSK, Sauherad JFF Audnedal, Lyngdal 8

10 o Audnedal JFF, Farsund og Lyngdal JFF Kristiansand, Søgne, Songdalen o Kristiansand S JFF, Søgne JFF, Songdalen JFF Mandal, Marnardal, Lindesnes o Marnardal og Mandal JFF, Lindesnes JFF Stavanger, Rennesøy, Finnøy o Stavanger og Rogaland JFF Forsand, Sandnes o Forsand JFF, (Stavanger og Rogaland JFF) Fjell, Sund, Øygarden o Sotra og Øygarden JFF Radøy, Lindås, Meland o Nordhordland JFL Os, Fusa o Os JFL, Fusa JFL Ullensvang, Odda, Jondal o Jondal JFL, Ullensvang JFL Voss, Granvin o Voss JFL Førde, Jølster, Gaular, Naustdal o Førde JFL, Naustdal JFL, Gaular JFL, Jølster JFF Eid, Selje o Selje JFF o Eid JFL Sogndal, Balestrand, Leikanger o Balestrand JFL, Leikanger JFL, Sogndal JSL Volda, Hornindal o Volda JSL, Stryn og Hornindal JSFL Ålesund, Sandøy, Skodje, Ørskog, Haram o Ålesund og Sunnmøre JFF, Ålesund JSF, Haram JFF, Skodje JFF, Ørskog Jeger og Sportsskyttere Nordal, Stordal o Valldal JFF Fræna, Eide o Fræna JFF, Eide JFF Molde, Midsund, Nesset o Molde JFF, Midsund JFF, Nesset JSL, Hjelset JFF, Skåla JFF Hemne, Halsa, Snillfjord (en del) o Snillfjord JFF, Hemne JFF, Halsa JFF Hitra, Snillfjord, (en del) o Snillfjord JFF, Hitra JFF 9

11 Orkdal, Agdenes, Snillfjord (en del) o Snillfjord JFF, Orkla JFF Trondheim, Klæbu o Trondheim JFF, Nidaros JSK, Klæbu JFF Bjugn, Ørland o Ørland/Bjugn JFF Roan, Åfjord o Åfjord JFF, Roan JFF, Osen JFF Rissa, Leksvik o Leksvik JFF Steinkjer, Verran o Steinkjer JFF, Beitstad JSK, Malm JFF, Verran JSK Namdalseid, Namsos, Fosnes o Namdalseid JFL, Namsos JFF, Salsnes JFF, Flatanger JFF Vikna, Nærøy, Leka, Bindal o Vikna JFF, Salsbruket JFF, Nærøy JFF Narvik, Ballangen, Tysfjord (en del) o Narvik og Omegn JFF, Ballangen JFF, Tysfjord JFF Hamarøy, Tysfjord (en del) o Hamarøy JFF, Sagvatnan JFF, Tysfjord JFF Tjeldsund, Skånland o Skånland og Astafjord JFF, Ramsund og Omegn JFF, Ofoten og Sør-Troms JFF Tranøy, Lenvik, Torsken, Berg o Tranøybotn og Omegn JFF, Søndre Torsken JFF, Berg JFL, Indre Senja JFF Hammerfest, Kvalsund o Hammerfest Elgjaktforening, Hammerfest JSK, Kvalsund JFF 10

12 Kartet viser de områder hvor Stortinget har vedtatt kommunesammenslåinger (fargene gul, oransje og rød angir kun geografisk de nye sammenslåtte kommunene, og forteller ingenting om prosessene): Kilde: 11

13 Dette innebærer at 118 kommuner berøres av regjeringens forslag til sammenslåinger, og at dagens 428 kommuner reduseres til 354. En reduksjon på 74 kommuner. Hva dette til slutt ender med, og som også blir et resultat av det som skjer etter stortingsvalget høsten 2017, gjenstår å se. At det blir en reduksjon i antallet kommuner, er uomtvistelig. Som følge av kommunereformen, blir dagens fylkesgrenser justert noen steder. Det skjer der nabokommuner som i dag ligger på hver sin side av en fylkesgrense, slås sammen til en ny kommune. I hver av disse situasjonene vil minst en kommune bli flyttet over til et annet fylke enn det som er tilhørigheten i dag (i noen tilfeller havner slike kommuner i nytt og større fylke). Dette skjer i følgende fylkesgrenseområder: Østfold- Akershus Buskerud- Akershus Vestfold- Buskerud Rømskog går fra Østfold til Akershus Hurum og Røyken går fra Buskerud til Akershus Svelvik går fra Vestfold til Buskerud Sogn og Fjordane- Møre og Romsdal Hornindal går fra S. og Fj. til M. og R. Møre og Romsdal- Sør-Trøndelag Nordland- Nord-Trøndelag Nordland- Troms Halsa går fra M. og R. til S.-Tr. Bindal går fra Nordland til N.-Tr. Tjeldsund går fra Nordland til Troms Regionreformen Samtidig med kommunereformen behandlet Stortinget 8. juni også regionreformen. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag til ny fylkesstruktur. Dagens 19 fylker reduseres til 11. I fylkene har prosessene endt med at noen fusjoneringer ser ut til å skje gjennom frivillighet, mens det i andre distrikter er motstand mot regjeringens forslag. Trøndelags-fylkene har gjort vedtak om sammenslåing med virkning allerede fra 1. januar Agder-fylkene ser ut for også å ende med frivillig fusjonering, og det samme blir sannsynligvis utfallet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Dette er i tråd med Regjeringens forslag og Stortingets beslutning. Stortinget vedtok at Østfold, Akershus og Buskerud skal bli en Viken-Region, mens Oslo er holdt utenfor og består som eget fylke. Hedmark og Oppland slås sammen til en innlandsregion. Vestfold og Telemark slås også sammen, mens Rogaland og Møre og Romsdal skal fortsette med de avgrensninger de har i dag. Det samme gjelder Nordland. Helt i nord slås Troms og Finnmark sammen til en region. Noen fylkesgrenser blir justert som følge av kommunefusjoner i grenseområdene. 12

14 Ny regioninndeling/fylkesinndeling: Østfold Akershus Buskerud Oslo Hedmark - Oppland Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I Trøndelag har sammenslåingen av de to fylkene allerede kommet langt, og det nye fylket trer i kraft 1. januar De øvrige endringer i fylkesstrukturen gjøres gjeldende 1. januar Kartet viser Norge inndelt i 11 nye fylker slik Stortinget har vedtatt i juni 2017: Kilde: 13

15 Spørreundersøkelser i organisasjonen Tidlig i sitt arbeid bestemte utvalget seg for å gjennomføre noen større spørreundersøkelser i organisasjonen, i tråd med utvalgsmandatet og forbundsstyrets krav om en bred organisatorisk prosess. Dette for både å kartlegge ressurser og virksomhet, og for å få hele organisasjonens synspunkter på viktige problemstillinger tilknyttet de utredninger utvalget skulle gjøre. Det ble gjennomført tre slike prosesser: en foreningsundersøkelse, en overfor fylkeslagsstyrene og en overfor fylkessekretærene. Spørreundersøkelsene og resultatene av disse er tidligere lagt ut på njff.no Her følger en punktvis oppsummering av de svarene som regionutvalget mener har vært mest relevante for utvalgets arbeid. Det kan legges til at mange av svarene gir mye god faktainformasjon om organisasjonen og dens virksomhet, og som det er viktig å ha kunnskap om i mange sammenhenger i årene fremover, og ut over det som utvalget har direkte nytte av i sitt arbeid. Foto: istock Foreningsundersøkelsen Denne er så stor og med så betydelig svarandel at det er all grunn til å stole på hovedkonklusjonene. 228 foreninger (40 %) svarte. Svarene representerer til sammen medlemskap, det vil si 54 % av medlemsmassen. Av de ni store foreningene med mer enn medlemskap, svarte fem foreninger. Det bør nevnes at svarandelen var sterkt varierende mellom fylkene. Rogaland hadde størst svarandel. Der svarte 12 av de 15 foreningene, og svarene representerer (93 %) medlemskap. Lavest svarandel hadde Hordaland, hvor bare 5 (19 %) av 27 foreninger svarte. Svarene representerer kun 912 (13 %) medlemskap. Det er ingen ting som tyder på at den ulike svarandelen mellom fylkene betyr noe for resultatene i foreningsundersøkelsen. Det som kan bety litt, er at de største foreningene har større svarandel enn de minste. Rapporten med svarene fra foreningsundersøkelsen er lagt ut på njff.no 14

16 Kap 1 - Kartlegging av foreningenes ressurser, aktiviteter og tilbud Svarene her bekrefter det vi vet fra før, at foreningene totalt sett har en meget stor virksomhet og en mengde tilbud til medlemmene og andre jeger og fiskere. Den informasjonen som finnes i alle disse svarene vil først og fremst være nyttig for diverse arbeid/virksomhet i organisasjonen i tida framover, men gir nok ikke så mye nyttig kunnskap for det videre utvalgsarbeidet. Hvor stort volum foreningene totalt sett har på de ulike aktiviteter og tilbud, er umulig å konkludere helt sikkert på. De angitte volum er minimumsstørrelser. Vi har testet ut hvilken faktor som sannsynligvis kan være fornuftig å multiplisere svarstørrelsene med, og kommer til 1.5 kan være i nærheten av virkeligheten. I hvert fall passer det for jegerprøvevirksomheten, hvor vi fra før vet at våre foreninger totalt sett arrangerer kurs i året. Fra kapittel 1 nevnes bare: Kursvirksomheten er stor og viktig, med jegerprøven som «flaggskipet». Nesten alle foreninger har behov for flere instruktører for gjennomføring av sin kursvirksomhet. Skyting og skytebanevirksomheten er et av foreningenes største og viktigste virksomhetsområder. Mange har utfordringer/problemer vedrørende sine skytebaner. Det er ingen tvil om at de jaktrelaterte aktivitetene har et langt større volum enn de fiskerelaterte, selv om en del foreninger gjør mye også for fiskeinteressene, da mest ved å forvalte fiske og drive kultivering. Friluftsliv og fiske har et stort potensiale mht. å rekruttere unge medlemmer. Kap 2 - Hvordan er foreningen organisert og driftet? Også i dette kapittelet bekrefter svarene mest det vi vet om organisasjonen fra før. Noe som kan være verdt å nevne her, er: % av foreningene bruker ikke NJFF-portalen. Kanskje ikke så stor andel, men det betyr at nærmere 100 foreninger, kanskje flere, ikke benytter den viktigste kommunikasjonskanalen i organisasjonen mht. organisasjonsmessig virksomhet. Noe å tenke på! Enda flere foreninger har hjemmeside utenfor portalen. Nesten alle foreninger benytter Facebook. Et flertall av foreningene har samarbeid med andre foreninger. Skytebaner og kursvirksomhet er de temaer det samarbeides mest om. Ca. 10 % av foreningene har vurdert fusjonering med andre. Årlig legges det ned i størrelsesorden dugnadstimer, eller mer enn årsverk i alle foreningene våre. Ved å benytte en timepris på kr. 350,-, som myndighetene sier vi skal bruke bl.a. i søknadssammenheng, ender vi med en årlig verdi på dugnadsinnsatsen på kr 700 millioner. Dette er en betydelig samfunnsinnsats! Kap 3 - Videreutvikling av foreningen Dette er et kapittel med spørsmål og svar som gir langt mer input i utvalgsarbeidet. Det er interessant å se hva foreningene selv mener om sin egen videreutvikling. En punktvis oppsummering: Nesten alle foreninger ønsker å videreutvikle seg og sin virksomhet. Skytebanevirksomhet, arbeidet med barn og unge samt kurs og annen opplæring nevnes oftest. Deretter følger bedre kvinnesatsing og bedre kommunikasjon med medlemmene. Bistand til utdanning og oppfølging av instruktører er et etterspurt tema 15

17 Kap 4 - Forholdet til fylkeslaget Også dette kapittelet gir interessant informasjon for utvalget. Alle de vanlige kommunikasjonsformene kommer nokså likt ut mht. benyttelse i foreningene overfor sine fylkeslag. Med mailkommunikasjon som en liten «vinner». Det langt vanligere å ha kontakt med de ansatte på fylkeskontorene enn de tillitsvalgte i fylkeslagene. Ca. en fjerdedel av foreningene sier de ikke har hatt behov for å ha kontakt med sitt fylkeslag. Noe over halvparten av foreningene har behov for mer kontakt med og bistand fra sitt fylkeslag. Informasjon om tilskuddsordninger og kurs/opplæring etterspørres mest. Kurs er det desidert viktigste tilbudet fra fylkeslagene som foreningene benytter seg av. Foreningene er meget godt fornøyde med fylkeslagenes tilgjengelighet. Foreningene svarer også positivt mht. fylkeslagenes oppfølging de får i etterkant av sine henvendelser. Foreningsrepresentanter besøker sjelden fylkeskontorene. En tredjedel av foreningene har aldri besøk fra sitt fylkeslag. Foreningene gir fylkeslagene gode skussmål mht. tjenester og tilbud. Kap 5 - Forholdet til NJFF sentralt Dette er også et kapittel som har spørsmål og svar som er viktige for utvalget. Nesten tre fjerdedeler av foreningene følger med på NJFFs hjemmeside, som er den viktigste kontaktflaten mellom de to organisasjonsnivåene. Også mailkommunikasjon og telefonisk kontakt får høy score. En av fem foreninger svarer at de ikke har kontakt med NJFF sentralt fordi de ikke har behov for slik kontakt. Dette er omtrent samme antall foreninger som svarer det samme mht. kontakt med sitt fylkeslag. NJFF sentralt får meget godt skussmål fra foreningene om hvor tilgjengelig det er. Det gis raske svar på de fleste henvendelser. De aller fleste foreninger er fornøyde eller enda bedre fornøyde med oppfølgingen henvendelsene får i etterkant. Riktignok er ikke scoren her like god som for tilgjengeligheten. Det er administrative og organisatoriske spørsmål og oppgaver som flest foreninger gjør henvendelser om, tett fulgt av såkalte tematiske støttefunksjoner. Når det gjelder behovet foreningene har for bistand fra og kontakt med NJFF sentralt i fremtiden, er det støttefunksjonene, administrativ og organisatorisk virksomhet og profilering/markedsføring, som nevnes mest. De aller fleste foreningene er fornøyde eller godt fornøyde med tjenestene og tilbudene som NJFFsentralt totalt sett har. Sannsynligvis er det lite kunnskap om NJFF og det politiske arbeidet i organisasjonen. Kap 6 - Regionalisering Dette kapittelet hadde bare ett spørsmål, men meget viktig for utvalgsarbeidet. Hele 70 % av foreningene mener at den offentlige regionreformen ikke bør få noen konsekvenser for vår organisasjon, mens ca. 30 % mener dette bør få konsekvenser. 16

18 Kap 7 - Gjennomføring av foreningsundersøkelsen Dette kapittelet er lite interessant for det videre utvalgsarbeidet. Det kan her bare konstateres at det er en eller flere personer i foreningsstyrene som stort sett har svart på foreningsundersøkelsen. Fylkeslagsundersøkelsen Alle 19 fylkeslag har svart, så svarene kan ikke bli mer representative. Det har vært varierende om det bare har vært leder og kanskje noen til som har gjennomført undersøkelsen, eller hele styret har deltatt i dette. Rapporten med svarene i fylkeslagsundersøkelsen er lagt ut på njff.no Kap 1 - Virksomhet overfor foreningene I gjennomsnitt har fylkeslederne ca. månedlig kontakt med foreningene i fylket. De øvrige fylkesstyremedlemmene har slik kontakt litt sjeldnere. Kurs og opplæring, skyting, ungdomsarbeid og diverse faglige temaer er det mest kontakt om. I tillegg mener fylkeslagene det er viktig å bistå foreningene mht. kommunikasjon og informasjonsarbeid og kvinnesatsingen. Kap 2 - Virksomhet overfor NJFF-sentralt Halvparten mener de har god nok kontakt med NJFF sentralt, mens den andre halvparten mener de ikke har god nok kontakt. I gjennomsnitt er det ca. månedlig kontakt med sentraladministrasjonen. Kontakten mellom fylkesstyret og forbundsstyret oppgis til månedlig til kvartalsvis, altså noe sjeldnere enn med administrasjonen. Fagsaker og administrativ bistand dominerer kontakten. Det er verdt å legge merke til at hele 12 fylkeslag mener de ikke får god oppfølging ved kontakt med NJFF sentralt. Kap 3 - Drift av fylkeslaget Fylkessekretærene er de dominerende i utføringen av de interne driftsoppgavene i fylkeslaget. Men i forberedelsene til styremøtene og i høringssaker har fylkesstyremedlemmer en like stor innsats, totalt sett. Det er en jevn fordeling mellom fylkessekretærene og styremedlemmene når det gjelder kontakt og tilstedeværelse hos foreningene og NJFF-sentralt, men i noen fylkeslag tar fylkessekretærene seg av denne virksomheten. På foreningsårsmøtene representerer ofte både styremedlemmer og fylkessekretær. Fylkessekretærene deltar ofte på mange av internmøtene, også utvalgsmøter. Et flertall av fylkeslagene mener de ikke har nok ressurser til å løse alle oppgavene. Fylkeslagene er nokså delte i synet på om de har nok instruktører/ressurspersoner for å drive god service overfor foreningene. Dette bør ses i sammenheng med foreningenes svar på kursvirksomhet og kursbehov. 17

19 Fylkeslagene er også delte i synet på om fylkeskontoret skal være et besøkskontor. Det er virksomheten overfor foreningene som fremheves mest mht. når det gjelder hvilke oppgaver som er viktige for fylkesadministrasjonen i fremtiden. Kap 4 - Fordeling av instruksjonsmyndighet overfor fylkessekretær De aller fleste fylkeslagene er fornøyde med den delte instruksjonsmyndigheten sammen med NJFF sentralt overfor fylkessekretærene. Fylkeslagene er delt på midten i synet på om fylkeskontoret er robust nok til å løse oppgavene bra. Kap 5 - Samarbeid med andre Nesten alle fylkeslag har samarbeid med noen av de fylkeslagene. Det er også et utstrakt samarbeid med andre organisasjoner. Fylkeslagene har delte meninger om sin nytte av Forum for Natur og Friluftsliv. Kontaktfrekvensen fylkeslagene har med fylkesmyndighetene er i gjennomsnitt månedlig, men svært sprikende. En tredjedel har ukentlig kontakt, mens to fylkeslag oppgir kun årlig kontakt. Kap 6 - Oppgaver/ansvarsområder i tiden fremover Flere temaer oppgis som viktige i tiden fremover. Barne- og ungdomsarbeid, kursvirksomhet, jaktfaglige temaer og rekruttering er mest nevnt. Viktige utviklingsområder mener fylkeslagene stort sett er innen de samme virksomhetsområder. Virksomhet overfore foreningene blir understreket. Fylkeslagene mener at NJFF sentralt best kan bistå dem ved å være tilstede (besøke) hos dem. Opplæring og materiell gir også nyttig bistand. Kap 7 - Fusjonering av fylkeslag Flertallet av fylkeslagene (11) mener at fusjonering av fylkene innen det offentlige Norge, ikke bør ha konsekvenser for vår organisasjon. Mindretallet mener at dette bør få konsekvenser. Nærhet til lokalforeningene og medlemmene nevnes mest mht. hvor kontorer bør være plassert. Også befolkningstetthet, kommunikasjon og sted for den offentlige fylkesadministrasjon nevnes. Det nevnes flere temaer som er viktig å ivareta ved en eventuell sammenslåing av fylkeslag, bl.a. medlemmenes og foreningenes interesser (lokal tilknytning/tilhørighet), lokaldemokratiet, de ansattes interesser mm. Med større regioner kan det bli økende utfordringer mellom by og land. Fylkessekretærundersøkelsen En stor del av fylkessekretærundersøkelsen gir status over ulike fakta. En del av disse er nok ikke spesielt relevante for utvalgsarbeidet, men er i likhet med kapittel 1 i foreningsundersøkelsen, fint å ha oversikt over til forskjellige formål. Svarene på en del spørsmål taler for seg, og utdypes ikke noe nærmere her. 18

20 Halvparten oppgir at prisen er viktigst mht. kontorlokaliseringen, mens bare tre svarer at fylkessekretærens bosted er avgjørende. Plassering i tilknytning til kommunikasjonsknutepunkt i fylket oppgis også som vesentlig for plasseringen. Litt over halvparten har kontorfellesskap med andre organisasjoner, bedrifter med flere. Nesten alle fylkeskontor har møtefasiliteter. Kontorene fungerer bare i liten grad som besøkskontor for foreningene, men brukes mye som møtested for fylkeslaget. Nesten alle ansatte i fylkene har fylkeskontorene som arbeidsplass. Unntakene skyldes bl.a. den ansattes bosted. De fleste fylkessekretærer bor under km fra fylkeskontoret. NJFF som arbeidsgiver NJFF er i dag en mellomstor bedrift, med nærmere 80 ansettelsesforhold. De fleste ansatte har fulle stillinger. Cirka halvparten arbeider hos NJFF sentralt med kontor på Hvalstad i Asker, mens den andre halvparten er plassert på eller i tilknytning til de 19 fylkeskontorene. De 19 fylkessekretærene er ansatt hos NJFF sentralt, og får sin lønn og øvrige godtgjørelser fra sentralleddet. De øvrige ansatte i fylkene er formelt sett også ansatt hos NJFF sentralt, men personalkostnadene vedrørende disse blir viderefakturert ut til fylkeslagene. Per dags dato forholder man seg til fire tariffavtaler. NJFF har lagt vekt på å være ryddig i sitt forhold som arbeidsgiver. Forbundet har tradisjoner for å ta godt vare på sine ansatte, bl.a. har en gode pensjons- og forsikringsavtaler. Som naturlig er for en frivillig og i stor grad dugnadsbasert organisasjon, er NJFF på ingen måte lønnsledende i forhold til sammenlignbare miljøer i landet. Det kan også legges til at Jakt- og Fiskesenteret på Flå har fem ansatte. Senteret er eget aksjeselskap, heleid av JFF-organisasjonen. Som vedlegg 1 til denne rapporten følger de retningslinjer som NJFFs representantskap har vedtatt for samarbeidet mellom NJFFs sentralledd og fylkeslagene, og som inneholder bestemmelser også for fylkessekretærordningen. Som vedlegg 2 følger stillingsinstruksen for fylkessekretærene. Også denne er vedtatt av Representantskapet. 19

21 Lokalisering av region-/fylkeskontor Hva som skal tas hensyn til ved plassering av eventuelle nye regions-/fylkeskontorer i NJFF, vil være omtrent det samme som ved plassering av dagens fylkeskontorer. De forhold som kan bety mest, er: Plassering av offentlige administrasjoner. Fylkeskommunens og Fylkesmannens administrasjoner er oftest plassert i samme område, som regel i dag i det som kan defineres som fylkets «hovedstad». Befolkningstetthet. Det tillegges ofte vekt hvor hoveddelen av et områdes befolkning er bosatt. Der det bor mest folk, er det også oftest flest medlemmer i organisasjonen. Dette forholdet er som regel sammenfallende med hvor offentlige administrasjoner er plassert. Kommunikasjonsknutepunkt. På grunn av reisevirksomhet kan det tillegges vekt hva som er det viktigste, eller de viktigste, kommunikasjonsknutepunkt i distriktet. Det kan være flyplass, togstasjon eller der viktige veier møtes. Geografisk sentrum. For å minimalisere reiseavstandene til alle «hjørner» av regionen/fylket, kan det ses som en fordel å ha kontorplassering nokså midt i, slik at reiseavstander og tidsbruk kan fordeles mest mulig likt på de fleste potensielle aktører. Ansattes bosted. Noen ganger velges kontorsted ut fra den eller de ansattes bosted av hensyn til disse, slik at de slipper å flytte eller få lang reisevei. Lokaliseringsdebatter har gjennom all tid vært blant de mest engasjerende temaer i samfunnet, ikke minst i de politiske miljøene. Det har vært viktig hvor institusjoner har blitt plassert av flere grunner. Arbeidsplasshensyn har betydd mye. Reisemulighetene til/fra har vanligvis også blitt tillagt stor vekt. Foto: BrianAJackson, istock 20

22 NJFFs fylkeslag Faktaopplysninger Både landets 19 fylker og NJFFs fylkeslag er meget forskjellige. Geografisk utstrekning, befolkningsstørrelse og antall medlemmer i NJFF er noe av det som varierer mye. Disse ulikhetene er forsøkt tatt hensyn til når det gjelder kontingentfordeling til de enkelte fylkeslag. I den påfølgende tabellen er det synliggjort noen fylkesvise faktaopplysninger, hvorav flere har betydning for kontingentinntektene til fylkeslagene. Fylkeslag Areal Folketall Medl. I NJFF % medl. % av medl. Ant. i kv.km i 1000 av befolkn. i NJFF foren. Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Direktemedlemmer utland 14 TOTALT

23 Finansiering av fylkeslagene Egen andel av medlemskontingenten Som lokalforeningene og NJFF sentralt, vedtar hvert fylkeslag sin kontingentandel for de forskjellige medlemskategoriene. Denne fylkesandelen varierer mye mellom fylkene. Den etterfølgende tabellen viser laveste og høyeste fylkesandel av medlemskontingenten i 2017, samt fylkeslagenes gjennomsnittspris på de ulike medlemskategorier: Medlemskategori Laveste Høyeste Gjennomsn. fylkesl.andel fylkesl.andel pris Hovedmedlemskap med tidsskrift Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift Pensjonist-/uføremedlemskap med tidsskrift Familiemedlemskap uten tidsskrift Sidemedlemskap uten tidsskrift Medlemmene i NJFF betaler i gjennomsnitt cirka kr 40,- i kontingent til fylkeslagene. I den etterfølgende tabellen går det fram hvilken årlig inntekt det enkelte fylkeslag i 2016 hadde av sin egen besluttede kontingentandel, samt dennes gjennomsnittsstørrelse for medlemmene i fylket. Fylkeslag Kontingentinntekt 2016 i kr. Gj.snittlig kont. per medl.skap i kr. Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

24 Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold TOTALT Overføring fra andelen som NJFF sentralt vedtar Helt fra 1980-tallet har det vært faste overføringer av kontingentinntekter fra sentralleddet til fylkeslagene. I et vedtak som NJFFs landsstyre gjorde i 1987, ble noen av prinsippene besluttet. Disse benyttes fortsatt. Sitat: Refusjonen skal bestå av: a) et fast grunnbeløp uansett størrelse i geografi og antall medlemmer. b) et fast grunnbeløp avhengig av fylkesorganisasjonens kommunikasjonsutgifter. c) en variabel del med kronebeløp pr. medlem. Den viktigste beslutningen i organisasjonen for den ressurstilførselen som i dag skjer til fylkeslagene, skjedde på NJFFs landsmøte i Da ble det vedtatt en stor satsing på fylkeslagene og med det som den gangen ble kalt ny fylkessekretærordning. I den ordningen var det viktigste prinsippet at fylkessekretærer skulle ansettes på heltid i alle fylker, og at personalkostnadene for disse skulle dekkes av NJFF sentralt gjennom økt medlemskontingent. Det omfattende vedtaket på 1997-landsmøtet var: Det innføres en ny fylkessekretærordning ut fra følgende forutsetninger: Fylkessekretærer med nødvendig kompetanse innen fag og organisasjon ansettes i fulle stillinger i alle fylker. Det understrekes at en må se på organisasjonens totale kompetansebehov i tillegg til de enkelte fylkenes behov ved tilsetting. Det opprettes fylkeskontorer med standardiserte minimumsløsninger mht. innhold. NJFF dekker kostnadene til opprettelse. Fylkeslagene bidrar selv med det utstyr de har fra før. Fylkessekretærene ansettes i NJFF, som dekker alle personalkostnader og har instruksjonsmyndigheten i samarbeid med fylkeslagene. 23

25 NJFFs sentralledd foretar en kraftig oppjustering av informasjon/opplæring og service overfor fylkessekretærene i forhold til opplegget i den gamle ordningen. Fylkeslagene skaffer selv økonomi for virksomhet ut over de kostnader NJFF dekker vedrørende administrativ drift av fylkeslagene, og for å dekke kostnadene ved den organisatoriske driften. I ressursoverføringen fra NJFF til fylkeslagene, benyttes et fast grunnbeløp likt til alle fylker som først og fremst dekker personalkostnadene til sekretærene. Den øvrige overføringen av kontingentmidler differensieres fylkesvis etter tidligere benyttede modell. Eksisterende ordning med støtte til fylkessekretærstillinger opprettholdes. NJFFs merkostnader med den nye ordningen dekkes gjennom økte kontingentinntekter. Ekstrakostnadene i forhold til tidligere vil bli kr. 6.1 millioner de to første årene, deretter kr. 4.5 millioner pr. år. De totale årlige kostnader for ny fylkessekretærordning (personalkostnader og kostnader til standard minimumsløsninger for administrasjonskontor) forutsettes å bli ca. kr. 7.6 millioner. Kontingenten til NJFF skal være lik for alle medlemmer i de ulike fylker, men differensiert mht. medlemskategorier. Rammen for NJFFs medlemskontingent fom fastsettes til: o Medlemskap med tidskrift: kr o Redusert betalende medlemskap med tidskrift: kr o Sidemedlemskap/familiemedlemskap uten tidsskrift: kr o Æresmedlemskap med tidsskrift: kr o Direktemedlemskap med tidsskrift: kr Kontingenten tas opp til ny vurdering på landsmøtet i år Innføringen av den nye fylkessekretærordningen skjer i løpet av de to årene 1999 og Etter at vedtaket ble gjort i 1997, er det ikke gjort noen nye beslutninger som i stor grad påvirker overføringene av kontingentinntekter fra NJFF sentralt til fylkeslagene. De beløp som ble benyttet i etterkant av 1997-vedtaket, er riktignok hele tiden blitt indeksregulert. Selv om det i beløp ikke betyr så mye, gjorde landsmøtet i år 2000 et vedtak om at fylkeslagene også skal overføres en del av den kontingenten som direktemedlemmene betaler. Beslutningen var: ( ) NJFF skal refundere fylkeslagskontingent også for direktemedlemmer. Refusjonen skal tilsvare den fylkeslagskontingent som kreves inn for hovedmedlem med tidsskrift. Årlig dreier dette seg nå om litt over kr ,-, totalt til fylkeslagene. Dagens modell for overføring av kontingentinntekter fra NJFF sentralt til fylkeslagene kan summeres opp i følgende punkter: NJFF sentralt, ut fra sitt medlemsregister, krever inn all medlemskontingent. Alle ledd i organisasjonen tre nivåer beslutter selv sin kontingentandel. De tre delene legges sammen til det som blir det enkelte medlems totale kontingent, og som NJFF sentralt krever inn. 24

26 Etter innkreving av det enkelte medlems totale kontingent, overfører NJFF sentralt det enkelte fylkeslag og den enkelte forenings kontingentandeler til disse. Av den andelen som besluttes av og kreves inn til NJFF sentralt, overføres noe til fylkeslagene. Dette bygger på nokså kompliserte beregninger som er besluttet gjennom flere saker i organisasjonen. Disse kontingentoverføringene kan deles i fire: o Et fast grunnbeløp, like stort til alle fylkeslag. I 2016 var dette kr Beløpet reguleres årlig ut fra endringer i konsumprisindeksen. o Fast kommunikasjonsandel. Denne varierer mellom fylkene og er regnet ut fra blant annet geografiske og kommunikasjonsmessige ulikheter i fylkene. Fylkene er tidligere gitt vekttall på en skale fra 0.5 til 4.5. Ved starten tilsvarte ett poeng kr i overføring. I 2016 ga hvert poeng kr i overføring. Beløpet reguleres årlig ut fra endringer i konsumprisindeksen. o Variabel refusjon. Denne overføringen er avhengig av antall medlemskap. Grunnlaget er antall betalte medlemskap i kategoriene; hovedmedlemskap med tidsskrift, pensjonist- /uføremedlemskap med tidsskrift og æresmedlemskap. I 2016 var beløpet kr per medlemskap. Beløpet reguleres årlig ut fra endringer i konsumprisindeksen. o Refusjon for direktemedlemmer. Dette beregnes ut fra antall direktemedlemmer i det respektive fylke, multiplisert med det beløpet som fylkeslaget har besluttet som sin kontingentandel for hovedmedlemskap. Videre overføres det for antall direktemedlemmer i Fiskeklubben, multiplisert med den satsen som fylkeslaget har som sin kontingentandel for barn/ungdom uten tidsskrift NJFF sentralt dekker personalkostnadene for de 19 fylkessekretærene. Beslutningen om dette ligger i «pakkeløsningen» fra landsmøtet i 1997 som en del av den store fylkeslagssatsingen. Den gangen ble medlemskontingenten hevet en god del for å dekke inn de merkostnader som påløp. Den nokså kompliserte kontingentoverføringen fra NJFF sentralt til fylkeslagene har det tidligere vært gjort forsøk på å forenkle, uten at det ble tilslutning til å gjøre det. Tabellen som følger viser hvilke beløp som i 2016 ble overført fylkeslagene av den kontingenten som ble krevd inn som andelen til NJFF sentralt: Fylke Grunnbeløp Komm.andel Beløp/medl. Direktemedl. SUM Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal

27 Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold TOTALT Selv om det ikke er overføringer av økonomiske midler, ligger det en betydelig ressursoverføring fra NJFF sentral til fylkeslagene i ordningen med at sentralleddet dekker personalkostnadene for alle fylkessekretærene. Dette er en ressursoverføring til en økonomisk verdi på gjennomsnittlig kr ,- per fylkeslag i Totalt til alle 19 fylkeslag utgjør verdien cirka kr ,-. Da er ikke kostnadene hos NJFF sentralt for administrasjonsarbeidet vedrørende denne ordningen medregnet. Den totale ressursoverføringen fra NJFF sentralt til fylkeslagene i løpet av et år, inklusive andel av sentralleddets kontingent og personalkostnadene vedrørende fylkessekretærene, men eksklusivt fylkeslagenes egen besluttede kontingentandel, er som følger: Fylke Kontingentoverf. Fylkessekr.kostn. SUM Overf. i gj.sn. per medl. Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag

28 Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold TOTALT Til sammen for 2016 fikk fylkeslagene tilført ressurser på ca. kr ,- med utgangspunkt i medlemskontingenten. Altså et gjennomsnitt på nærmere en million kroner per fylkeslag. Mest fikk Hedmark med kr ,-, mens Aust-Agder fikk minst med kr ,-. Andre inntekter i fylkeslagene Fylkeslagene skaffer seg i varierende grad inntekter i tillegg til kontingentinntektene. Dette er midler fra ulike tilskuddsordninger i egne fylker, prosjektmidler fra ulike aktører i fylket (fylkeskommunen, fylkesmannen m.fl.), og også noe prosjektmidler fra statlige ordninger via NJFF sentralt. Sistnevnte har de siste årene vært i størrelsesorden kr millioner, og har mest vært midler til gaupesporing og skolevirksomheten. NJFF Hordaland er det fylkeslaget som skaffer seg mest midler fra aktører i eget distrikt. Dette som et resultat av deres store satsing på TAM-prosjektet, hvor de har inntekter til å dekke personalkostnadene med mer for fem stillinger. 27

29 NJFFs organisasjonsmodell Foto:iStock Den eksisterende organisasjonsmodellen i NJFF er i stor grad tilpasset organiseringen av det offentlige Norge. NJFF har lokalforeninger i nesten alle kommuner. Per august 2017 var det 573 lokalforeninger tilsluttet forbundet. Det vil si at det i en del kommuner er flere foreninger, siden det på samme tidspunkt er 428 kommuner. Det er ved noen anledninger blitt stilt spørsmål om det er fornuftig å ha så mange foreninger, og dermed også en del meget små. Det er en kjensgjerning at enkelte av forbundets medlemsforeninger bare har et fåtall medlemmer, og at virksomheten der er nærmest fraværende. Det er ved flere anledninger gjennom årene satt fokus på dette, men det har vist seg tungt og vanskelig å få «ryddet» opp i det. Det må legges til at enkelte fylkeslag har satt fokus på temaet og har klart å få «sovende» foreninger i gang igjen, eller har slått sammen foreninger, og i noen tilfeller også lagt ned foreninger. Fra de siste årene kan Østfold og Hedmark nevnes som eksempler på slik virksomhet. I dagens forbundsvedtekter er det nedfelt at det skal være ett fylkeslag i hvert fylke. Riktignok kan det gjøres unntak. Vedtektenes 5, pkt. 2 lyder: Samtlige av de tilsluttede foreninger i et fylke skal utgjøre NJFFs fylkesorganisasjon. Fylkesorganisasjonen skal hete: Norges Jeger- og Fiskerforbund (fylkesnavnet). Fylkeslagene skal arbeide for å koordinere foreningenes virksomhet og bistå forbundet i alle spørsmål som vedrører fylket. De skal følge fylkesgrensene. Representantskapet kan dispensere fra denne regel. 28

30 Organisasjonsmodellen: NJFF sentralt - ledes av forbundsstyret, som velges av landsmøtet, med administrasjonskontor på Hvalstad, Asker. Fylkeslag - ett i hvert av de 19 fylker, og med fylkeskontor i hvert fylke. Lokalforeninger foreninger fordelt over hele landet. Oppgavefordelingen mellom organisasjonsnivåene Innenfor den organisasjonsmodellen vi har i dag, er det godt avklart hvilke oppgaver som skal utføres av de tre nivåene. Likevel er det av og til spørsmål og diskusjoner om hvem som skal gjøre hva av oppgaver. Oppsummert er oppgavefordelingen som følger: Foreningene Det er foreningene som skal tilby og gjennomføre aktiviteter og annen virksomhet til medlemmene og andre persongrupper. Det er de som selger jakt- og fiskekort for de områder de forvalter, utøver skytebanevirksomheten, gjennomfører jegerprøvekursene, holder fluekastekursene osv. Det er fra foreningene medlemmene får de fleste og viktigste medlemsfordelene sine. Det er foreningene som utfører den lokal naturfaglige virksomheten, og det er de som forestår det politiske arbeidet overfor sin kommune. Foreningene har også oppgavene med å drive det lokale informasjonsarbeidet, bl.a. å holde kontakt med de lokale mediene. Fylkeslagene En av fylkeslagenes oppgave er å være bindeleddet mellom foreningene og NJFFs sentralledd. Fylkeslagene er foreningenes talerør overfor NJFF sentralt, og tilsvarende bindeleddet mellom organisasjonens sentralledd og foreningene i fylket. I tillegg har fylkeslagene egne utspill med mer overfor organisasjonen for øvrig. Dette gjelder både overfor foreningene, og overfor NJFF sentralt. En annen oppgave er å arbeide overfor de fylkesvise myndigheter og forvaltere, ikke minst fylkeskommunen og fylkesmannen. Regionalt informasjonsarbeid er også viktig, deriblant å holde kontakt med de regionale mediene. Mange fylkeslag utgir egne fylkesblader, de aller fleste på papir, men noen gjør dette digitalt. Å svare på høringer er viktig og tar ofte mye tid for fylkeslagene og de ansatte der. I fylker hvor Forum for natur og friluftsliv (FNF) er velfungerende, tar dette samarbeidsforumet unna mye av høringsarbeidet, og avlaster dermed fylkeslagene i denne ofte tidkrevende virksomheten. Fylkeslagenes viktigste oppgaver ligger innenfor tematikken å motivere og bistå foreningene i sin virksomhet og utvikling. De skal sørge for at foreningene gjør en best mulig jobb! Ett eksempel: Å arrangere instruktørkurs for de personer fra foreningene som ønskes utdannet til nye instruktører. 29

31 I noen tilfeller driver fylkeslagene supplerende virksomhet til det som i utgangspunktet er foreningsvirksomhet. Det gjelder aktiviteter og andre tilbud som er for avanserte for at foreningene skal kunne ta seg av dem, eller «markedet» er for lite til at en forening kan ta hånd om det. NJFF sentralt Forbundet sentralt har de nasjonale og dermed overordnete oppgavene for hele organisasjonen. Det vil bl.a. si å utvikle og drifte de systemer og hjelpe-/virkemidler som organisasjonen kan benytte seg av. Ett eksempel: medlemsregisteret. Sentralleddet har koordineringsoppgavene overfor fylkeslagene, og skal også bistå disse. Det er viktig at NJFF sentralt motiverer og legger til rette for at fylkeslagene gjør en god jobb overfor foreningene. En meget viktig oppgave for NJFF sentralt, er å drive god jakt- og fiskepolitisk virksomhet. Ikke minst i konkrete prosesser med lover og forskrifter. Det er også NJFF sentralt som tar seg av det nasjonale informasjonsarbeidet, og deriblant forholder seg til riksmediene. Planlegging av virksomheten i organisasjonen Dagens planstruktur Det mest overordnete plandokumentet i organisasjonen er handlingsprogrammet. Det vedtas av landsmøtet, og har et seksårig tidsperspektiv. Likevel rulleres det på hvert landsmøte, det vil si hvert tredje år. Handlingsprogrammet gjelder for hele organisasjonen. Det vil si alle 573 foreninger, alle 19 fylkeslag og for NJFF sentralt. Med utgangspunkt i handlingsprogrammet beslutter NJFFs representantskap i sine høstmøter neste års arbeidsprogram. Dette er mer detaljert enn handlingsprogrammet. Også arbeidsprogrammet er et plandokument for hele organisasjonen. I medhold av et års arbeidsprogram, og dermed med utgangspunkt i det landsmøtevedtatte handlingsprogrammet, skal i prinsippet alle 693 organisasjonsledd ( ) utarbeide og vedta sine ulike virksomhetsplaner. Dette er detaljerte driftsplaner for hva som konkret skal gjøres gjennom et år. I foreningene og ofte også i fylkeslagene er virksomhetsplanen ett årsdokument som viser hele virksomheten. Hos NJFF sentralt utarbeides det mange virksomhetsplaner, blant annet avdelingsvis. Gjennom mange år er det fra NJFF sentralt forsøkt å få til en mer og mer enhetlig virksomhet i hele organisasjonen, og da ikke minst at fylkeslagene og NJFF sentralt satser på og arbeider med de samme saker/temaer til samme tid. Det er ingen tvil om at utviklingen har gått i den ønskede retningen (fylkeslagene og sentralleddet har nå en virksomhet som «henger mer sammen» enn tidligere). Hvor godt foreningenes virksomhet sammenfaller med det som skjer i fylkeslag og sentralledd er mer uvisst. Likevel 30

32 er det sikkert at mange foreninger er bevisste på mye av den virksomheten de holder på med, og at denne ligger innenfor rammene som gis av landsmøtet og representantskapet gjennom handlingsprogram og arbeidsprogram. Dette ser en bl. a. både i en del av de mer prosjektrelaterte satsinger som gjøres og i noen av de mer driftsmessige oppgavene; fiskesommer, introjakter, aversjonsdressur osv. Planleggingsarbeidet Handlingsprogrammet er det plandokumentet i organisasjonen som blir grundigst behandlet før det blir besluttet. Under landsmøtene har det ofte vært grundige diskusjoner om innholdet. Under forberedelsene har som regel både NJFF sentralt og også fylkeslagene god involvering i det forslaget som blir fremlagt for landsmøtet. Foreningsnivået er den delen av organisasjonen som har minst involvering i dette. Det årlige arbeidsprogrammet som representantskapet vedtar i sine høstmøter, har en mindre grundig forberedelse enn handlingsprogrammet. Det er NJFF sentralt som nokså alene utarbeider det forslaget som representantskapet behandler. Foreningene har ingen involvering i denne prosessen. De ulike organisasjonsledds virksomhetsplaner er svært ulike både mt. innhold og form. Egentlig skal disse være konkretiseringer av de føringer som organisasjonen har besluttet gjennom handlingsprogram og arbeidsprogram. Virksomhetsplanene skal vise hvordan forening, fylkeslag og NJFF sentralt gjennom året skal gjennomføre de viktige oppgavene. Ett eksempel: virksomhetsplanen for et fylkeslag bør angi hvilke instruktørkurs som skal gjennomføres, og tid og sted for arrangementene. Annet eksempel: virksomhetsplanen for en forening bør beskrive hvor og når årsmøtet skal holdes. Mange organisasjonsledd er gode til å planlegge sin virksomhet. Likevel er det en kjensgjerning at det er forbedringspotensial i denne virksomheten. Mottoet kan være: god virksomhetsplanlegging gir god resultatoppnåelse! 31

33 Utvalgets vurderinger og konklusjoner Foto: istock Utfordringer for jakt og fiske og NJFF Gjennom mandatet for utvalget ba forbundsstyret om at det blir gitt en beskrivelse av de største utfordringer en ser for våre interesser i tida framover. Utvalget har hatt en diskusjon om dette, og har kommet fram til følgende: Urbanisering og fremmedgjøring til høstingsbasert friluftsliv Utvalget mener det blir avgjørende for framtidas jakt og fiske at disse aktivitetene har et stort omfang, det vil si at mange personer er utøvere, og at flest mulig av den øvrige befolkningen (det store flertallet) har et positivt forhold til og syn på denne høstingsbaserte delen av friluftslivet. Hvis en ikke klarer å opprettholde et totalt sett positivt syn på dette, mener utvalget at grobunnen for negative holdninger i befolkningen vil utvikle seg, og at dette igjen over tid vil føre til unødvendig stramme rammebetingelser for jakt og fiske. Det blir viktig at jakt og fiske utøves på gode måter, slik at utøvelsen har aksept i befolkningen. Organisasjonen må i størst mulig grad spre de glade budskap om hvor fantastisk jakt og fiske er. By mot land Utvalget mener å se en samfunnsutvikling hvor by står mot land i sterkere grad enn tidligere. Dette har selvsagt en naturlig sammenheng med og er et resultat av urbaniseringen og fremmedgjøringen som nevnt foran. For tiden er dette tydelig i rovdyr- og spesielt ulvedebatten. Siden organisasjonen står sterkere på landsbygda enn i byområdene, blir det viktig å klare å få til en god organisasjonsutvikling og medlemstilslutning i områdene med stor befolkningskonsentrasjon, blant annet byområdene. 32

34 Forvaltning av jakt og fiske Utvalget mener det har vært en forvaltningsmessig utvikling gjennom mange år i retning av stadig sterkere kommersialisering av utmarksressursene. Dette har hos noen vært en villet utvikling ut fra at landbruket/rettighetshaverne skal skaffe seg «flere økonomiske bein å stå på». Utvalget mener dette over lang tid er en trussel mot den brede allmennhetsdeltakelsen i jakt og fiske. Det er viktig at organisasjonen står opp mot kommersialiseringen, så den ikke går så langt at deltakelsen i befolkningen synker. For å opprettholde den store aksepten for jakt og fiske i befolkningen, og spesielt jakt, mener utvalget det er avgjørende at allmennheten har stor deltakelse i disse aktivitetene gjennom god adgang. Derfor blir det i tida framover en stor oppgave for hele NJFF-organisasjonen å ivareta allmennhetens adgang til jakt og fiske. Utvalget mener at dette sannsynligvis blir mer krevende i tida framover, siden urbaniseringen av samfunnet bare forsterkes. Flere og flere personer bor i byene, og by-landproblematikken kan lett forsterke seg. Utvalget mener at NJFF må tørre å ta standpunkt i de viktigste jakt- og fiskepolitiske spørsmålene vedrørende ressursfordeling og -tilgang, selv om slike saker kan være konfliktfylte også internt i organisasjonen. Ha gode medlemsfordeler Mange utøvere føler nok i dag at det er færre grunner til å være medlem i NJFF enn tidligere. Det er flere årsaker til dette. Teknologiutviklingen har ført til at «Hvermannsen» i dag mye enklere enn tidligere har muligheter til å skaffe seg jakt og/eller fiske på egenhånd. All informasjon finner man på nettet. Og der kan man også kjøpe seg kort eller andre muligheter. Utvalget mener det blir svært viktig at organisasjonen har gode medlemsfordeler i årene framover, slik at jegere og fiskere ser nytten av å være medlem. Det er også viktig at organisasjonen synliggjør overfor medlemmer og potensielle medlemmer hvilken jaktog fiskepolitisk slagkraft NJFF får ved økt antall medlemskap. Utvalget mener at en av de viktigste medlemsfordelene å videreutvikle i tida fremover er at hele organisasjonen operer med prisdifferensiering på de tjenester de tilbyr jegerne og fiskerne. Det må lønne seg, også økonomisk, å være medlem! Da er det aller viktigst at det er prisforskjell mellom medlemmer og ikke-medlemmer i organisasjonen. Er du medlem i NJFF, skal prisen være lavere enn for ikke-medlemmer. Forskjellen bør være så stor at det lønner seg å være medlem og betale medlemskontingenten. Utvalget vet at det i en god del foreninger opereres med prisdifferensiering, men da mellom egne foreningsmedlemmer og alle andre. Det vil si at ikke-medlemmer og andre medlemmer i organisasjonen likestilles mht. pris. Utvalget mener dette er uheldig. Skal en operere med en to-delt prissetting, bør skille gå mellom å være medlem i organisasjonen og de som ikke har noe medlemskap. Den ideelle løsningen for at foreningene skal kunne verdsette medlemmenes innsats i egen forening, er å ha en tredelt prissetting. Den billigste prisen for egne foreningsmedlemmer, en noe høyere pris for andre NJFF-medlemmer, og dyrest pris for ikke-medlemmer i NJFF. Dette er mer komplisert rent administrativt å håndtere i foreningene, men utvalget mener at det skal la seg gjøre. Kjennskap og synlighet Å synes godt i samfunnet, med en informasjonsflom uten tidligere sidestykke, blir et utfordrende men meget viktig innsatsområde for organisasjonen i tida framover. I tillegg til god synlighet av selve utøvelsen, 33

35 blir det viktig at allmennheten ser alt det gode arbeidet organisasjonen gjør. For å lykkes best mulig med dette, blir det viktig at foreningene kommer godt med i det informasjons- og markedsføringsarbeidet som organisasjonen legger opp til. Vi kan for eksempel ikke leve med at bare cirka halvparten av foreningene er aktivt med organisasjonens nettportal. Stagnasjon i organisasjonen Organisasjonsutvikling er alltid viktig. Mye tyder på at den gode utviklingen NJFF-organisasjonen hadde fra tusenårsskiftet og mange år framover, har stoppet opp de siste årene. Dette kan blant annet måles gjennom medlemstilslutningen, hvor det, bortsett fra i 2016, har vært en liten medlemsnedgang. «All time high» ble nådd i Det blir vesentlig for organisasjonens framtid at en igjen får til en organisasjonsutvikling som gjør at mange personer finner nytte og glede av å være medlem, slik at en igjen får medlemsvekst. Kommune- og regionreformene kan bli springbrett får å skape engasjement i organisasjonen. NJFF sentralt, i samarbeid med fylkeslagene, må øke sin virksomhet for å påvirke foreningsnivået til positiv organisasjonsutvikling. Dette må skje på flere ulike måter. God informasjon og opplæring blir vesentlig. Utvalget mener dette er en konklusjon som kan trekkes ut av de gjennomførte spørreundersøkelsene. Foreningene ønsker å videreutvikle seg, men trenger påvirkning og hjelp for å få dette til. For eksempel må NJFF sentralt legge bedre til rette for kurs og annen opplæringsvirksomhet i foreningene, ikke minst gjennom intensivering av instruktørvirksomheten. Foreningene trenger flere aktive instruktører. Fylkeslagene må ha en kontinuerlig og aktiv rolle overfor foreningene for å få disse til å fremskaffe flere personer som kan utdannes til instruktører, gjennomføre instruktørkurs for disse, og holde dem oppdaterte. Et større aktivt instruktørkorps vil kunne være et vesentlig bidrag til mer aktivitet i mange av foreningene. IT-virksomheten i foreningene er et annet innsatsområde som utvalget mener det bør legges innsats i å videreutvikle, og som vil bidra til større synlighet av foreningene og bedre kommunikasjon med medlemmene. NJFF sentralt og fylkeslagene må påvirke foreningene slik at flere av disse benytter seg av de moderne IT-løsningene (nettportalen) som er utviklet, ikke minst lokal medlemsadministrasjon og publiseringsløsningene. 34

36 Utvalgets tolkninger av de gjennomførte spørreundersøkelsene Utvalget har med stor interesse og grundighet satt seg inn i og diskutert svarene i de tre spørreundersøkelsene som ble gjennomført overfor foreningene, fylkeslagene og fylkessekretærene. Disse gir et stort og mangesidig grunnlag for å utvikle organisasjonen og virksomheten i årene fremover, og er ikke bare et fundament for dette utvalgets vurderinger og konklusjoner. Svarene i foreningsundersøkelsen viser at vi har en organisasjon lokalt som legger ned en enorm årlig innsats for jakt, fiske og medlemmenes interesser. Samtidig er de meget villige til å utvikle seg videre, men trenger bistand fra de overliggende organisasjonsnivåer (fylkeslagene og NJFF sentralt) for å klare det. Arbeidet overfor barn og unge, skytebaneaktivitetene og opplæringsvirksomheten oppgis som de tre viktigste områdene foreningene selv nevner at det er størst ønske og behov for å utvikle seg på. Størst bistand gir de uttrykk for å trenge «ovenfra» til opplæringsvirksomheten, inklusive instruktørdelen. Foreningene svarer at de er meget godt fornøyde med den bistanden og servicen de i dag får fra sine fylkeslag og NJFF sentralt, men at de trenger mer hjelp for å komme videre. Utvalget ser på dette som en bekreftelse på at det i årene fremover blir viktig å utvikle sentralleddet og fylkeslagene/regionslagene til i enda større grad enn i dag å bistå foreningene i videreutviklingen. I dette arbeidet blir det viktig å ha robuste regionale enheter i organisasjonen som kan være mer i kontakt med foreningene og gjennomføre den virksomheten som disse ber om bistand til. Utvalget har også merket seg at dagens fylkeskontorer ikke er besøkskontorer fra foreningene. Det er bare i liten grad foreningsrepresentanter besøker fylkeskontorene. Dette er et viktig punkt å ha med seg når det skal konkluderes på framtidas kontorløsninger. Foreningsundersøkelsen bekrefter at det meste av kommunikasjonen foreningene har med fylkeslag og NJFF sentralt skjer via de digitale løsningene - portalløsningene og mail. Utvalget vil dog bemerke at foreningene totalt sett har et stort utviklingspotensial i å benytte de fellesløsninger som NJFF har utviklet og satt i drift de senere årene. Dette bør det gjøres noe med. Alle de 19 fylkeslagsstyrene svarte på fylkeslagsundersøkelsen. Også disse svarene gir mye god informasjon med hensyn til videreutvikling av organisasjonen. Fylkeslagsundersøkelsen bekrefter svarene i foreningsundersøkelsen når det gjelder hvilke saker/temaer de oftest har kontakt med foreningene om. Kurs og annen opplæringsvirksomhet blir framhevet som meget viktig. Også barne- og ungdomsvirksomheten understrekes og informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Utvalget registrerer at det er store forskjeller mellom fylkene med hensyn til de tillitsvalgte personers engasjement i utøvende virksomhet. I noen fylker er fylkesstyremedlemmene aktivt med i virksomheten, f.eks. når det gjelder kontakten med fylkeskommune og fylkesmann. I andre fylker gjøres det aller meste av fylkessekretær og eventuelt andre ansatte personer. Utvalget mener at det blir viktig i årene fremover å få samordnet bedre den fylkesvise/regionale virksomheten i organisasjonen. Utvalget mener at det i dag er for mye sprik i hva det jobbes med og hvordan arbeidet blir utført. Dette gjør det vanskelig totalt sett å oppnå målene som organisasjonen definerer. 35

37 Fra fylkeslagsundersøkelsen kommer det fram at fylkesstyrene er mindre fornøyde enn foreningene med hensyn til den oppfølgingen de mener å få ved henvendelser til NJFF sentralt. Hele 12 av fylkeslagene svarer nei på spørsmålet om de er fornøyde med oppfølgingen de får fra NJFF sentralt etter henvendelser dit. Utvalget har også merket seg at flertallet av fylkeslagene (12) mener de i dag ikke har tilstrekkelige ressurser for å løse nødvendige oppgaver som fylkeslaget mener å ha. Det kan nevnes at hele 16 fylkeslag svarer at de er fornøyde med den delte instruksjonsmyndigheten med NJFF sentralt overfor fylkessekretærene. Fylkeslagene er delt i spørsmålet om regionreformen i det offentlige Norge bør ha konsekvenser for organisasjonen på fylkes-/regionnivå. I fylkessekretærundersøkelsen svarte alle 19 fylkessekretærer. Svarene gir konkret informasjon på mange områder. Hvordan kontorlokaliseringen er, avstanden fylkessekretæren har mellom hjem og kontor osv. Denne undersøkelsen gir bare i mindre grad informasjon som er viktig for utvalget når det konkluderer og gir anbefalinger om framtidsløsningene i organisasjonen. Dagens organisasjonsstruktur Utvalget er bedt om å vurdere dagens organisasjonsstruktur, og har definert dette til først og fremst å gjelde organisasjonsmodellen. Som tidligere nevnt i denne rapporten, fikk hele organisasjonen et «løft» i etterkant av de viktige beslutninger som ble gjort på NJFFs landsmøte i Da la en grunnlaget for en betydelig satsing på fylkeslagene, og mange tiltak ble gjennomført i de kommende årene. En god medlemsvekst gjennom mer enn 10 år ble et av resultatene. Det er mye som tyder på at det nå er «lite saft igjen av 1997-sitronen». Sagt på en annen måte: mye tyder på at organisasjonen så å si har nådd taket med hensyn til resultatutvikling som følge av beslutningene om fylkeslagssatsingen på det landsmøtet. Det er ikke enkelt å se hvilke tiltak som nå bør gjøres for å bringe organisasjonen videre. Likevel er det klart for utvalget at det viktigste målet må være å få foreningene i gjennomsnitt opp på et høyere nivå enn det vi ser i dag. Mange foreninger driver meget bra, men det er en kjensgjerning at dette ikke gjelder alle. For å klare og øke innsatsen overfor lokalforeningene, kreves det robuste fylkes-/regionslag innenfor NJFF som totalt sett kan være tettere på foreningene i sine distrikter, og påvirke og bistå dem med de oppgaver som til enhver tid er mest presserende å få gjort. Dette vil være svært ulikt fra forening til forening, og fylkes-/regionslaget må være robust nok til å gjøre det arbeidet. Blant annet må de både ha nok kapasitet og tilstrekkelig grad av fagkompetanse for å drive denne virksomheten overfor foreningene. Utvalget mener at det er dagens fylkeslag som i hovedsak vil få de største utfordringene med å løse de ekstra oppgaver utvalget ser for seg i årene framover; større og bedre virksomhet for å påvirke og bistå foreningene til å utvikle seg. Derfor mener utvalget at det er på dette nivået ressursene nå må settes inn for å utvikle organisasjonen. Utvalgets har også diskutert Jakt- og Fiskesenteret (JFS) sine roller og plass i organisasjonen. Utvalget mener at det nå bør bli mer bevissthet om dette. Den spisskompetansen og de muligheter innenfor 36

38 opplæringsvirksomheten som senteret har, bør utnyttes bedre enn det man har klart til nå. JFS bør få utvidete roller med hensyn til utdanning og oppdateringer av NJFFs instruktørkorps. Utvalget mener også at JFS sin posisjon bør styrkes. Dette kan gjøres ved at noe av den virksomheten som i dag utføres fra sentraladministrasjonen på Hvalstad, kan flyttes til Flå. Dette gjelder først og fremst arbeidet som gjøres med utøvelsen av jakt og fiske og opplæring. Gjennom samlokalisering av denne virksomheten på Flå, vil en kunne få både bedre samarbeid og større synergier mellom disse delene av NJFFs virksomhet. Utvalget foreslår også at korpset av fylkes-/regioninstruktører i sterkere grad knyttes opp mot JFS enn slik det er i dag. Den spisskompetansen som finnes på JFS, bør i sterkere grad komme til nytte rundt om i landet via instruktørkorpset. Oppgavefordelingen mellom organisasjonens ulike nivåer Utvalget har diskutert den oppgavefordelingen som per i dag er mellom de tre organisasjonsnivåene. Utvalget mener at den stort sett bør fortsette. Det vil si: Foreningene skal først og fremst gi de tilbud som medlemmene og andre enkeltpersoner har behov for og ønsker. I tillegg skal foreningene forholde seg lokalsamfunnet, bl.a. sin kommune. Fylkeslagene skal være bindeleddet mellom foreningene og NJFF sentralt, samtidig som de skal være motivatorer og pådrivere for at foreningene har den virksomheten som medlemmene og organisasjonen ønsker. Fylkeslagene har også oppgaver som koordinatorer for foreningenes virksomhet. I noen tilfeller skal de supplere foreningstilbudene. De skal også forholde seg til samfunnet på fylkes-/regionnivå, bl.a. fylkeskommunen og fylkesmannen. NJFF sentralt skal først og fremst legge til rette for fylkeslagenes og foreningenes virksomhet, gjennom konseptutvikling og drift av de nasjonale fellesoppgavene som f.eks. organisasjonens medlemsregister, andre IT-løsninger, kursvirksomheten osv. Den fagpolitiske virksomheten er også meget viktig. Den justeringen som utvalget mener er nødvendig, er å styrke NJFFs fylkes-/regionnivå slik at dette nivået blir mer robust i sin virksomhet. Dette gjøres best ved å ha fylkes-/regionadministrasjoner som er bedre bemannet enn gjennomsnittet av dagens fylkeskontorer. Periodevise bemanningsutfordringer som enmannskontorer naturlig har (i ferietid, sykdomsperioder mv.), kan unngås dersom kontorene bemannes med flere personer. Med flere ansatte kan en i større grad også spesialisere arbeidsoppgavene, og dermed få bedre kvalitet på innsatsen. Utvalget mener at en fremtidig utvikling av organisasjonen vil være sterkt avhengig av et sterkere fokus på primæroppgavene. Det mener også at de fremtidige fylkes- /regionskontorene minst bør ha to til tre ansatte hver som arbeider med disse oppgavene. Dette vil det være mulig å få til hvis antallet kontorer reduseres fra dagens 18 (Akershus og Oslo har felles kontor), til f.eks. 10 i tråd med Stortingets vedtatte nye fylkesstruktur, og forutsatt at Oslo inngår i regionen sammen med Oslo med flere. Hvis en også plasserer større sektorvise landsdelsoppgaver (oppgaver som dekker flere av de nye fylkene/regionene) hos personer på noen av fylkes-/regionskontorene, vil det være mulig å kunne flytte noen oppgaver ut fra NJFF sentralt til disse kontorene og stillingene der. Dette kan f.eks. gjelde innsatsområder innenfor opplæring, IT-bistand, organisasjonsutvikling mv. Et eksempel: Rogaland skal ut fra den offentlige regionreformen bestå som eget fylke. Hvis NJFF-organisasjonen utvikles i tråd med det offentlige Norge, vil det fortsatt bli et regionskontor i Rogaland. Dette er i dag et enmannskontor. 37

39 For å gjøre dette mer robust kan det løses ved at dette tilføres en stilling til som har ansvars- og oppgaveområde for hele Vestlandet. Kurs- og annen opplæringsvirksomhet er et innsatsområde som kan tillegges en slik stilling. For utførelse av slike sektorvise oppgaver, mener utvalget at landet kan deles i landsdeler som følger: Østlandet - Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Oppland og Hedmark. Sør-Østlandet og Sørlandet - Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet - Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Midt-Norge - Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge - Nordland, Troms og Finnmark. I praksis vil dette si at to og to av de nye fylkene-/regionene samarbeider om slike oppgaver. For Østlandets del blir det tre fylker/regioner. Utvalget mener at NJFF sentralt må øke sin tilstedeværelse ute i organisasjonen i forhold til dagens situasjon. Også tilstedeværelsen i samfunnet utenom organisasjonen må økes. Å få større synlighet av organisasjonen blir viktig! Internt i organisasjonen er det vesentlig med tilstedeværelse av sentralleddet både i fylkeslagene og «arenaer» hvor foreningene deltar. Det gir inspirasjon og fører til kunnskapsbygging i ytre organisasjon. Økt tilstedeværelse ute i organisasjonen og samfunnet ellers mener utvalget skal tilstrebes både fra de tillitsvalgte, først og fremst forbundsstyret, og administrasjonen. Prinsipper for finansiering av det regionale nivået Utvalget mener en må ta utgangspunkt i de ordninger man har fra før, men gjøre forenklinger og noen tilpasninger. Utvalget mener også at det bør justeres noe på fordelingen av ressurser fra NJFF sentralt til de ulike regioner/fylker. Utvalget mener det er viktig at de totale overføringer fra NJFF til regionene/fylkene ikke reduseres som en følge av organisatoriske endringer. Dagens overføringer kan grovt deles i tre: Ressursoverføring som følge av at fylkessekretærenes lønn og øvrige personalkostnader dekkes av NJFF sentralt (ca. kr ,- i 2017). Overføring av deler av NJFFs sentrale andel av medlemskontingenten. I 2016 var den overføringen på til sammen kr ,-. Overføring av prosjektmidler/tilskuddsmidler som ikke er faste. Slike midler varierer over tid. Årlig dreier det seg om i størrelsesorden kr millioner. De to viktigste oppgavene/prosjektene som tilføres midler via NJFF sentralt, er gaupesporingsprosjektet (kr ,- siste sesong) og prosjektet om friluftsliv i skoleverket (kr ,- i 2016). Denne type midler og overføring av dem, vil ikke påvirkes av organisatoriske endringer i vår organisasjon. Utvalget mener også at fylkeslagene/regionslagene fortsatt skal kunne beslutte sin egen kontingentandel. De fremtidige daglige lederne i regionene bør få dekket sine personalkostnader fra NJFF sentralt som dagens løsning for fylkessekretærene. Utvalget mener det er viktig at den totale ressursoverføringen fra NJFF sentralt til fylkes-/regionsnivået ikke reduseres. Det vil da si, siden antallet daglige ledere reduseres, 38

40 at det fortsatt skal skje en ressursoverføring fra NJFF sentralt til de nye regionale leddene i organisasjonen for å dekke også ca. åtte andre stillinger i tillegg til de daglige ledere. De nevnte ca. åtte stillinger må bemannes ut fra det ansvar de skal ha og de oppgaver som skal utføres. Utvalget mener det er naturlig at de eksisterende fylkessekretærer som ikke går inn i de nye daglige lederstillingene på regionskontorene, søker på de øvrige stillingene i ansettelsesprosessene for disse. Utvalget mener også at den økonomiske kontingentoverføringen som nevnt i avsnittet foran, i større grad enn nå skal bygge på antallet medlemmer i den enkelte region. Utvalget foreslår at alle regioner overføres et grunnbeløp på kr ,-. Som totalt sett gir kr. 0.5 millioner hvis det blir 10 regioner. Ut over det, overføres regionene et beløp basert på et fast kronebeløp per medlemskap innenfor kategoriene som til enhver tid gjelder. Dersom en ender med at noen av dagens fylkeslag fusjoneres til større regioner, vil det for noen påvirke størrelsen av den kontingentandelen som fylkeslagene nå bestemmer. Det er vanskelig å se for seg at det skal være ulik størrelse på denne kontingentandelen innenfor en region. Organisasjonsmodell og demokratiske prinsipper Endring av NJFFs organisasjonsmodell vil først og fremst si to store forandringer i organisasjonen på fylkes- /regionsnivå: endringer av den demokratiske fylkeslagsstrukturen og endringer i antall og lokalisering av fylkeskontorene. I teorien ser utvalget for seg fire alternativ til løsninger på fylkesnivå: 1. Beholde strukturen som i dag. 2. Fusjonere fylkeslagene i tråd med den nye regioninndelingen, men beholde dagens struktur på fylkeskontorene. 3. Beholde dagens fylkeslag, men fusjonere fylkeskontorene i tråd med den nye regioninndelingen. 4. Fusjonere både fylkeslagene og fylkeskontorene i tråd med den nye regioninndelingen. Uansett valg av modell, mener utvalget at Oslo og Akershus skal slås sammen til ett organisasjonsledd slik de selv har signalisert, eventuelt som en del av en større regionsenhet. I det etterfølgende beskrives de viktigste fordeler og ulemper som utvalget mener å se: 1. Beholde strukturen som i dag. Fordeler Krever ingen ekstra ressurser på kort sikt for å gjøre endringer. Beholder i størst mulig grad geografisk og fysisk nærhet til lokalforeninger og medlemmer. Dagens ansatte personer på fylkeskontorene slipper å gjennomgå endringsprosesser som følge av nye plasseringer av fylkes-/regionskontorer. 39

41 Ulemper Får to til tre sidestilte demokratiske fylkeslag i en ny offentlig region, hvor begge/alle skal drive politisk påvirkning opp mot den nye regionens politikere m.fl. Kanskje må det etableres en fellesoverbygning over fylkeslagene som blir det utadrettede organet i de tilfellene? Oppnår ingen synergier og administrativ styrking siden det ikke kan medføre flere personer ansatt på samme fylkes-/regionskontor. Dette alternativet krever at dagens forbundsvedtekter endres og åpner for at det kan være flere fylkeslag/fylkesorganisasjoner innen hver ny offentlig enhet på fylkes-/regionsnivå. Alternativet krever ikke at det gjøres endringer i opplegget for de økonomiske overføringene fra NJFF sentralt til fylkeslagene. 2. Fusjonere fylkeslagene i tråd med den nye regioninndelingen, men beholde dagens struktur på fylkeskontorene. Fordeler Blir ett demokratisk organisasjonsledd som skal forholde seg til den nye offentlige regionen med bl.a. politisk påvirkning. Beholder geografisk og fysisk nærhet til lokalforeninger og medlemmer for de ansatte i fylkene. Ulemper Krever noen ekstra ressurser på kort sikt for å gjøre endringer. Blir mindre geografisk og fysisk nærhet mellom de tillitsvalgte personer i fylkene/regionene og foreninger og medlemmer. Fylkes-/regionstyret får to administrasjoner/kontorer å lede. Oppnår ingen synergier og administrativ styrking ved at det blir flere personer ansatt på samme fylkes-/regionskontor. Alternativet krever at det gjøres vurderinger av den nye regionens representasjon i NJFFs representantskap hvis dette skal bestå. Det må også gjøres vurderinger av prinsippene for de økonomiske overføringene fra NJFF sentralt til fylkeslagene. 3. Beholde dagens fylkeslag, men fusjonere fylkeskontorene i tråd med den nye regioninndelingen. Fordeler Beholder geografisk og fysisk nærhet til lokalforeninger og medlemmer for de tillitsvalgte i fylkeslagene/regionene. Oppnår synergier og administrativ styrking ved at det blir flere personer ansatt på samme fylkes- /regionskontor. Ulemper 40

42 Krever noen ekstra ressurser på kort sikt for å gjøre endringer. Får to til tre sidestilte demokratiske fylkeslag innen en offentlig region, hvor begge/alle skal drive politisk påvirkning opp mot de samme politikerne m.fl. Kanskje må det etableres en felles overbygning over fylkeslagene som blir det utadrettede organet? To fylkeslag/regionsenheter skal utøve ledelse mm overfor en administrasjon/ett kontor. Dette kan også tilsi en overbygning. Det må gjøres vurderinger av prinsippene for de økonomiske overføringene fra NJFF sentralt til fylkeslagene. 4. Fusjonere både fylkeslagene og fylkeskontorene i tråd med den nye regioninndelingen. Fordeler Blir ett organisasjonsledd som skal forholde seg til den nye offentlige regionen med bl.a. politisk påvirkning. Oppnår synergier og administrativ styrking ved at det blir flere personer ansatt med på samme fylkes-/regionskontor. Blir bare ett tillitsvalgt ledd og en administrasjon som skal forholde seg til hverandre (som i alternativ 1, men i motsetning til alternativene 2 og 3 som får 1 2 (3)-konstellasjoner. Ulemper Krever mest ekstra ressurser på kort sikt for å gjøre endringer. Får mindre fysisk nærhet til regionens foreninger og medlemmer både for de tillitsvalgte og for de ansatte. Hvis en fortsetter organisasjonsmodellen som i dag, det vil si velger alternativ 1, så trengs det egentlig ikke gjøres noen ytterligere utredninger og vurderinger av den indre virksomheten i organisasjonen. Men velger en å gjøre endringer, det vil si faller ned på alternativ 2, 3 eller 4, så bør de interne reglene i organisasjonen ses på. Det gjelder da først og fremst to forhold: Den demokratiske representasjonen fra fylkeslagene/regionene inn mot NJFF sentralt. Økonomimodellen med kontingentoverføringer ut til fylkeslag/regioner. Dersom en velger alternativ 2 eller 4 som ny organisasjonsmodell, vil antallet fylkes-/regionsledere, og dermed medlemmer i NJFFs representantskap reduseres. Noen distrikter/landsdeler får da færre ledere og dermed mindre representasjon i representantskapet enn i dag. Hvis en endrer NJFFs organisasjonsmodell, dvs. velger å gå inn i alternativ 2, 3 eller 4, så bør det gjøres vurderinger av prinsippene for kontingentoverføringene, spesielt for de andeler som overføres til 41

43 fylkeslagene/regionene av den sentrale kontingenten. Hvis en ikke gjør endringer i dette, så vil det medføre at nye og større regioner vil komme dårligere ut økonomisk enn de fylkeslag som ikke blir med i fusjoneringer. Riktignok er ikke dette snakk om store beløp og differanser. Regionutvalget har diskutert temaet og har kommet til at kontingentberegningene/-overføringene bør forenkles. Det vil medføre mindre administrativt arbeid og det vil bli enklere å forstå for alle. Et annet forhold som er verdt å nevne, er den mulige innføringen av familiemedlemskap som NJFFs medlemskategoriutvalg har foreslått skal innføres, og som blir sak på det kommende landsmøtet. Et slikt medlemskap vil føre til at kontingentinntektene og fordelingen av dem, må bli gjenstand for vurderinger også ut fra det forholdet. Uansett endelig resultat av regionaliseringsprosessen med ny fylkesinndeling, så vil de nye offentlige regionene bli svært forskjellige, også mht. folketall. Det vil si at NJFF fortsatt vil få ulike medlemstall i sine fusjonerte enheter dersom en følger de offentlige grensene. De vil også som før bli meget forskjellige i geografi og utstrekning. Utvalget mener derfor at det bør fastlegges nye prinsipper for representasjon i NJFFs representantskap, dersom det skal bestå. Et mer radikalt forslag er å fjerne representantskapet og innføre årlige landsmøter. Med årlige landsmøter unngår en dilemmaet med å måtte ha et annet organ som endelig godkjenner regnskap og virksomhetsberetning. Dette fordrer at landsmøtet flyttes fram og holdes i perioden mai juni, i stedet for dagens november-møter. Disse må avsluttes etter hvert driftsår på grunn av statlige krav/regler for blant annet økonomiske tilskudd. Å ha landsmøte hvert år vil gjøre representantskapet nokså overflødig sett fra en formell synsvinkel. Løsningen vil kunne føre til bedre involvering i viktige saker fra større deler av organisasjonen, dvs. en kan få et mer aktivt demokrati. Samtidig er det en kjensgjerning at det er krevende på flere måter å arrangere landsmøter hvert år. Årlige landsmøter vil i sum over tid kreve mer forberedelser av administrasjonen. I dag er representasjonen fra det enkelte fylke til landsmøtene vektet i forhold til medlemsantallet i hvert fylke. En slik løsning vil det være naturlig å videreføre også i en ny organisasjonsmodell med større regioner innen NJFF enn dagens fylkesstruktur. Det er svært ulike medlemstall bak hver person i NJFFs representantskap i dag. Siden hvert fylke har en representant, fylkesleder, og hver representant har en stemme, så er det cirka fire ganger flere medlemmer bak en stemme fra f.eks. Akershus sammenlignet med de minste fylkene som f.eks. de to Agder-fylkene. Utvalget setter spørsmål ved om dette er rettferdig nok at fra en demokratisk rettferdighetstenkning. Hvis ordningen med representantskap skal fortsette, mener utvalget at fylkene og de nye regionene bør ha stemmetall i representantskapet som avspeiler bedre det antall medlemskap som den enkelte representant representerer. Utvalget mener at forbundsstyret kan overta den beslutningsmyndigheten som Representantskapet har i dag med endelig å vedta organisasjonens arbeidsprogram for det kommende år og budsjettet for NJFF sentralt. Også de øvrige beslutninger som i dag er tillagt representantskapet, kan overføres til forbundsstyret. Med en slik løsning vil en også fjerne dagens prinsipielle problem i NJFFs organisasjonsmodell; representantskapet kan være misfornøyd med forbundsstyret og dets resultater, men får ikke gjort noe med styret, siden dette velges av landsmøtet og kan bare avsettes av landsmøtet. 42

44 Utvalget mener at årlige landsmøter vil gjøre organisasjonen mer effektiv til å ta opp viktige saker som dukker opp og som bør få raske avklaringer. Mede dagens løsning med landsmøter hvert tredje år, kan det i verste fall gå nærmere tre år før en sak får sin endelige avklaring i organisasjonen hvis den må behandles på landsmøtet. Utvalget mener at årlige landsmøter kan «tas mye ned» i forhold til dagens landsmøter, som er nokså store og omfattende både i form og innhold. Dette vil også kunne redusere kostnadene. Utvalget foreslår at antallet valgte delegater reduseres fra 150 til 75 for å få ned møtevolumet og kostnadene. I antallet på 75 inkluderes fylkeslederne, mens forbundsstyret kommer i tillegg. Utvalget mener også at den administrative deltakelsen kan reduseres for å spare kostnader. Valget av landsmøtedelegater kan skje på samme måte og utfra de samme prinsipper som i dag; de velges på fylkeslagenes/regionenes årsmøter, og antallet fra hvert distrikt styres av antall medlemskap. Plasseringen av landsmøtene bør være styrt av reiseeffektivitet. Derfor mener utvalget at en skal slutte med ordningen om å arrangere landsmøtene rundt om i landet, og i stedet holde dem sentralt mht. reiseeffektivitet. Dette vil også bidra til å holde kostnadene nede. Med årlige landsmøter mener utvalget at organisasjonsnivåene vil komme «tettere» på hverandre, og at en dermed vil få et mer levende demokrati. Enkeltmedlemmer i NJFF vil dermed kunne få en langt mer direkte mulighet til å påvirke organisasjonen hvert år. Det vil kunne anspore til sterkere motivasjon og større engasjement i temaer og saker som det er viktig at hele organisasjonen arbeider med. Utvalget mener at fylkes-/regionstyrene skal rendyrkes til å større grad å bli politiske organ i organisasjonen, og fjernes i større grad fra de administrative og organisatoriske ansvars- og oppgaveområdene. Disse mener utvalget bedre kan ivaretas administrativt i direkte linje mellom fylkes- /regionskontorene og NJFF sentralt. Dette innebærer også at utvalget foreslår å fjerne den såkalte delte instruksjonsmyndigheten som fylkeslagene og NJFF sentralt i dag har overfor fylkessekretærene. Utvalget mener at den i framtida bør tilligge kun NJFF sentralt. Da blir det mindre tvil om hvem som skal utøve styringsretten som arbeidsgiver har. Utvalget er tydelig på at NJFF i framtida bør ha ett fylkes-/regionskontor i hver av de nye offentlige fylkene/regionene. Mer enhetlig virksomhet i fylkene/regionene og NJFF sentralt Utvalgets flertall mener at virksomheten i dagens fylkeslag er nokså forskjellig og i noen tilfeller gir dette uheldige utfordringer. En mener at dette blir bedre ved at instruksjonsmyndigheten overfor de ansatte plasseres kun hos NJFF sentralt, men det fordrer at det hos sistnevnte må benyttes mer ressurser på kontakten med fylkene/regionene enn det som gjøres i dag. Det må utvikles flere «arenaer» for god kommunikasjon og et tettere samarbeid. Utvalgets flertall mener også at det for hvert driftsår bør gis sterkere konkrete føringer for oppgaveprioritering og beskrivelse av virksomheten som de ansatte på fylkes-/regionskontorene skal utføre. Dagens arbeidsprogram er for generelt til å være et godt styringsverktøy for oppgaveutførelsen. Utvalget mener at dette enkelt kan justeres ved at det med hvert års arbeidsprogram (hvis det beholdes cirka som nå) skal følge en opplisting og beskrivelse som helt konkret angir oppgaver som skal utføres. Som eksempel kan nevnes at en slik oppgave kan være å gjennomføre oppdateringssamling for en 43

45 instruktørgruppe. Forbundsstyret kan tillegges oppgaven med å beslutte en slik oppgavebeskrivelse, enten samtidig med at arbeidsprogram vedtas, eller i etterkant av at dette er fastlagt. Utvalgets mindretall (Anders Reitan) mener at den delte instruksjonsmyndigheten overfor fylkessekretærene skal fortsette. Dette begrunnes med at svarene i foreningsundersøkelsen har et klart flertall om at organisasjonen ikke skal forandres nå som følge av de offentlige reformene. Plassering av regionskontor Utvalget mener at det bør være ei prioritert momentliste å gå ut fra når en skal velge sted for region- /fylkeskontor. Ut fra en utvalgsdiskusjon kom en fram til følgende punkter i prioritert rekkefølge: Kontorlokaliseringen for den offentlige regionadministrasjonen («fylkeskommunen» og «fylkesmannen») mener utvalget bør være førsteprioritet. Der dette fordeles på to steder, bør førstnevnte prioriteres høyest. Nærhet til andre fagmiljøer er vesentlig. En bør unngå at våre ansatte blir sittende alene. Regionens kommunikasjonsknutepunkt vurderes som tredjeprioritet. Siden slike kontorer bare i liten grad er besøkskontorer, så betyr ikke plasseringen noe særlig for foreningene. Likevel betyr det en del for de ansatte når de skal ut å reise til foreningene. Kontoret kan med fordel være plassert i det distriktet med størst befolkningskonsentrasjon (største byen), så det blir kortest mulig avstand for de ansatte å reise ut «til folket». Geografisk midtpunkt i regionen vurderes som lavest prioritert blant de momenter som utvalget ønsker å trekke fram. Utvalget vil understreke at det ikke bare må legges vekt på ett element med hensyn til valg av kontorsted. Det blir «summen av alt» en må ta hensyn til. Målet må være at de ansattes effektivitet skal maksimeres. Ivaretakelse av organisasjonens ansatte I mandatet er utvalget bedt om å vurdere ivaretakelsen av organisasjonens ansatte personer i en eventuell organisatorisk endringsprosess. Utvalget er klart på at en endring av dagens fylkeskontor til færre regionskontorer nødvendigvis vil måtte få betydelige konsekvenser for noen av dagens fylkessekretærer og en del andre ansatte i fylkeslagene. Endringene vil mest bestå i nye kontorlokaliseringer og stillingsinnplasseringer da det blir færre fylkessekretærer eller lignende stillinger dersom en reduserer antall fylker. Regionskontor i NJFF med flere ansatte, vil kreve en daglig leder hvert sted med utvidet personalansvar enn det som er vanlig på dagens fylkeskontorer. Alle dagens fylkessekretærstillinger vil ikke kunne gå inn i slike daglig leder stillinger, siden det blir en reduksjon av stillinger som daglige ledere fra dagens 19 fylker (fylkessekretærstillingene), til et mindre antall regioner etter endringene. Utvalget mener det blir viktig hele tiden å ha full åpenhet om de prosesser som eventuelt skal skje. De ansatte må få jevnlige statusoppdateringer slik at de er godt informert. Dagens ansatte på fylkeskontorene bør få tilbud om å besette de nye regionstillingene før disse eventuelt lyses ut offentlig. Det bør også gis lovnad om at ingen ansatte skal gå ned i lønn og øvrige godtgjørelser som følge av endringer. 44

46 I en endringsprosess må NJFF som arbeidsgiver ha et tett forhold til de ansattes organisasjoner og representanter. Alle viktige saker bør være gjenstand for diskusjoner i slike fora. Et mindretall i utvalget (Anders Reitan) bemerker at dagens fylkessekretærer kan fungere videre som daglige ledere i en struktur med regionskontor. Tilsvarende den rollen fylkessekretærene har i dag i fylkeslagene. NJFFs regionutvalg mener at fylkessekretærene er en gruppe blant de ansatte medarbeiderne som har vært for lite påaktet og verdsatt i organisasjonen. Utvalget mener at organisasjonen kunne fått mer ut av ordningen som ble besluttet på NJFFs landsmøte i Den delte instruksjonsmyndigheten mellom fylkeslagenes styrer og NJFFs sentralledd blir fremhevet som en av grunnene til at virksomheten rundt om i fylkene har vært sprikende og ikke har gitt så store positive effekter som den ellers ville kunne gitt. Med mer enhetlig og målstyrt virksomhet ville organisasjonen totalt sett fått bedre resultater av denne store ressursen. Oppfølging av kommunereformen Kommunereformen med sammenslåing av en god del kommuner, vil føre til at det blir en enda større andel kommuner med flere lokalforeninger tilsluttet NJFF. Også i dag er det mange kommuner som har flere/mange lokalforeninger innenfor sine grenser. Utvalget mener at NJFF ikke skal sette i gang noen prosesser hvor en bruker tvang for å slå sammen lokalforeninger, verken i områder med sammenslåtte kommuner, eller i andre distrikter. Det ville være meget ressurskrevende, og utvalget er i tvil om det vil føre til bedre foreningsdrift etter tvangssammenslåinger av foreninger. I en del tilfeller kan det være naturlig og beste løsning at det er flere foreninger innen samme kommune. «Sovende» foreninger De foreninger som blir definert som «sovende», må fylkeslagene og NJFF sentralt sørge for at får hjelp til å komme godt videre. For foreninger som vurderes som umulig å få opp å gå igjen, bør satsingen ha som mål å få fusjonert sammen med mer aktive naboforeninger. I noen tilfelles kan det være aktuelt å legge ned foreninger. Uansett kommunesammenslåing mener utvalget det bør settes i gang et større arbeid i organisasjonen for at det gjennom frivillighet kan «ryddes opp» i områder med små og sovende/døde lokalforeninger. NJFF sentralt bør ta initiativ til dette, og fylkeslagene må gjennomføre det konkrete arbeidet overfor de aktuelle foreninger. Prosjektet må startes med en kartlegging av hvilke foreninger som skal inngå i dette arbeidet. Kartleggingen foreslås startet i NJFF sentralt fastsetter kriteriene for utvelgelse av foreninger, og fører liste over disse. Fylkeslagene må kvalitetssikre sine respektive foreningslister, og tar så fatt i virksomheten overfor de aktuelle foreningene. Uansett små og sovende/døende foreninger, så mener utvalget at spesielt de små foreningene skal oppfordres til å utvikle samarbeid med naboforeninger for at en i større grad kan dra veksler på hverandres ressurser og muligheter. Fylkeslagene bør være pådrivere til å få på plass samarbeid innen ulike aktivitetsområder. 45

47 Det bør vurderes om det kan finnes og benyttes «gulrøtter» overfor foreningene i et slikt organisasjonsprosjekt. Slike goder kan være økonomisk tilskudd, administrativ og organisatorisk bistand med mer. Å få «ryddet» opp blant foreninger som ikke har virksomhet, vil kunne være et godt grunnlag for bedre tilbud til jegere og fiskere i disse distriktene. Det vil også kunne føre til medlemsvekst. For de av NJFFs foreninger som befinner seg i kommuner som flyttes til nytt fylke på grunn av sammenslåing med kommune(r) i det annet fylke, mener utvalget skal flyttes tilsvarende innenfor vår organisasjon. Dette gjelder foreningene i Rømskog, Hurum, Røyken, Svelvik, Hornindal, Halsa, Bindal og Tjeldsund. For de tre første tilfellene vil ikke dette medføre spesielle konsekvenser, siden dagens fylker Østfold, Akershus og Buskerud er besluttet å bli ett nytt fylke. De havner derfor uansett i nytt felles fylke. Dersom organisasjonen velger å beholde dagens struktur for sine fylkesorganisasjoner, vil det få betydning for også de tre nevnte områdene. Endringer av NJFFs vedtekter Foto: istock Hele vedtektsettet må gjennomgås og justeres slik at benevnelser samsvarer med det som blir den nye virkeligheten dersom utvalgets forslag blir vedtatt og skal gjennomføre. Uansett må noen beskrivelser justeres slik at de passer med beskrivelsene i «det nye offentlige Norge». For eksempel bør ordet «fylke» endres til «region». Flere av forslagene fra utvalget fordrer at NJFFs vedtekter må endres også med hensyn til viktig realitetsinnhold. Her listes opp de paragrafer og deler av paragrafer som må endres/justeres dersom utvalgets forslag får gjennomslag. 3. Pkt. 2 Fylkeslag endres til regionlag og representantskapet endres til forbundsstyret. Pkt. 4 Representantskapet endres til forbundsstyret. 46