BIM i Høyer Finseth. -Kartlegging av kompetanse. Lina Martínez. BIM2002 BIM Modelleringscase (15 stp) Tema/ Problemstilling: BIM i Høyer Finseth

Transkript

1 BIM i Høyer Finseth -Kartlegging av kompetanse Lina Martínez BIM2002 BIM Modelleringscase (15 stp) Tema/ Problemstilling: BIM i Høyer Finseth Innlevert: 28. Mai 2017 Veileder: Bjørn Arild Godager Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for vareproduksjon og byggteknikk

2 Oppgavens tittel: BIM i Høyer Finseth Dato: Navn: Lina Martinez Veileder: Bjørn Arild Godager Sammendrag: Høyer Finseth er en bedrift som i hovedsak gjennomfører oppdrag som rådgivende ingeniører. Bedriften har erfaring fra prosjekter som er basert på BIM, men ønsker å utvikle seg på til å bli en enda sterkere aktør på dette fagfeltet. Hovedmålet med oppgaven er å kartlegge nåværende kompetanse innen BIM for Høyer Finseth. Kartleggingen er gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse hos de ansatte som potensielt kan ha befatning med BIM i sin arbeidsdag. I tillegg til kompetanse etterspør undersøkelsen også hvilke fagområder man mener det er viktig at bedriften har sin styrke i. Kartleggingen sammenlignes med bedriftens strategi for å heve sin kompetanse innen BIM. Som en del av strategien for utvikling av BIM kompetanse, er det hensiktsmessig å utarbeide en intern BIM manual for bedriften. Det er i denne oppgaven lagt et utgangspunkt for denne utarbeidelsen, basert på fagfelt som står sentralt i bedriften og programvare relatert til BIM som bedriften til daglig bruker, samt Statsbygg sin BIM manual. BIM BIM Modelleringscase Side II Lina Martínez

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Prosjektbeskrivelse og prosjektmål Delmål Delmål Delmål Delmål Bedriftens ønskede styrke innen BIM Kartlegging av bedriftens kompetanse innen BIM Bruk av spørreundersøkelser Kompetansekartlegging Formål Utarbeidelse og gjennomføring av spørreundersøkelse Analyse av resultatene Spørsmål 1: Bakgrunn og generell erfaring Spørsmål 2: Arbeidsoppgaver i bedriften Spørsmål 3: Generelle ferdigheter innen BIM Spørsmål 4: Bruk av informasjonskilder Spørsmål 5: Kompetanse på programvare Spørsmål 6 og 7: Detaljerte ferdigheter innen BIM Spørsmål 8: BIM i Høyer Finseth Spørsmål 9 og 10: Kompetansegap i bedriften vurdert mot viktighet av kompetanse Utarbeidelse av BIM manual Formål Begrensning Utarbeidelse Konklusjoner Litteraturliste Vedlegg A: Data fra spørreundersøkelse Vedlegg B: Utdrag fra Statsbyggs BIM manual BIM BIM Modelleringscase Side III Lina Martínez

4 Figurliste Figur 1: Flytskjema for gjennomføring av spørreundersøkelse (IEEE, 2017)... 5 Figur 2: Eksempel på fargeskalering, samt nøytral «Vet ikke» kategori (Spørreundersøkelser, 2017).. 5 Figur 3: Antall personer med bakgrunn og år med erfaring... 8 Figur 4: Tekniske arbeidsoppgaver og hvor stor andel i prosent som gjør disse... 9 Figur 5: Ferdigheter i BIM fordelt på fem nivå Figur 6: Hyppighet i bruk av forskjellige informasjonskilder Figur 7: Vektet gjennomsnitt av bruk av informasjonskilder Figur 8: Kompetansenivå for teknisk programvare Figur 9: Vektet gjennomsnitt av kompetanse innen teknisk programvare Figur 10: Detaljert ferdighetsnivå for diverse tekniske områder innen BIM Figur 11: Vektet gjennomsnitt av detaljert ferdighetsnivå Figur 12: Innføring av BIM i bedriften fordeler og ulemper Figur 13: Viktigheten av at bedriften har høy kompetanse i fagfelt innenfor BIM Figur 14: Kompetansegap i bedriften Figur 15: Vektet gjennomsnitt for spørsmål 9 og 10 vurdert mot hverandre BIM BIM Modelleringscase Side IV Lina Martínez

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Høyer Finseth er en betydelig aktør innen bygningsteknisk prosjektering og rådgivning. Bedriften har lang historie, og har vært involvert i en rekke store, prestisjetunge prosjekter. I den siste tiden har også BIM-baserte prosjekter vært gjennomført, og potensiale til BIM har gjennom disse prosjektene blitt tydeliggjort. Det er med bakgrunn i dette at det er ønskelig å heve bedriftens BIM kompetanse på utvalgte områder. Temaet i denne prosjektoppgaven er valgt for å kunne bidra til denne kompetansehevingen. Prosjektet er delt i fire følgende deloppgaver: 1. Identifisere bedriftens ønskede styrke i BIM 2. Kartlegging av kompetanse 3. Vurdering av kartlagt kompetanse mot ønsket kompetanse 4. Hovedtrekk for BIM manual Disse deloppgavene har en naturlig kronologi, og blir også besvart i denne rekkefølgen i rapporten. Konklusjon er lagt som eget kapittel til slutt. En sentral del av prosjektet er en spørreundersøkelse for å kartlegge kompetanse innen BIM hos Høyer Finseth. For å oppnå en formålstjenlig kartlegging, er det i prosjektet lagt vekt på å utarbeide en hensiktsmessig og effektiv spørreundersøkelse. Del 2 av besvarelsen tar derfor for seg en del teori og strategi som ligger bak utarbeidelsen av spørreundersøkelsen, samt gjennomføringen av den. Videre tar del 3 for seg selve analysen av besvarelsene fra spørreundersøkelsen, og gir grunnlag for det meste av konklusjonene i denne besvarelsen. 1.2 Prosjektbeskrivelse og prosjektmål Som beskrevet i forprosjektet er detaljert prosjektbeskrivelse og prosjektmål som følger: Delmål 1 Jobbe sammen med ledergruppen for å evaluere hvilke områder bedriften ønsker å ha sin styrke innen BIM Fremskaffe en liste eller beskrivelse av fagområder bedriften ønsker å ha sin styrke. Disse områdene er ikke nødvendigvis de samme områdene bedriften er sterkest i BIM i dag. Områdene må være tilpasset bedriftens overordnede BIM strategi. BIM BIM Modelleringscase Side 1 Lina Martínez

6 1.2.2 Delmål 2 Kartlegge bedriftens nåværende kompetanse innenfor BIM Delmål: Fremskaffe en spørreundersøkelse eller lignende, og gå gjennom denne med de ansatte som potensielt kan ha befatning med BIM i sin arbeidsdag. Spørsmålene i undersøkelsen bør gi så entydige svar som mulig, samtidig som nyanser i de ansattes kompetanse registreres. Undersøkelsen bør være på 5-10 spørsmål, hvor flere av disse kan ha skalert svarmulighet. Selve kartleggingen må gi et tydelig bilde på kompetansenivået i bedriften basert på gjennomført undersøkelse Delmål 3 Vurdere kartlagt kompetanse opp mot områdene bedriften ønsker å ha sin styrke innen BIM for å identifisere hvor kompetanseheving er nødvendig Fremskaffe en så entydig liste som mulig som peker på gapene mellom faktisk og ønsket kompetansenivå Delmål 4 Sette opp hovedtrekkene for en BIM manual for bedriften Hovedtrekkene må være avstemt med bedriftens BIM strategi. Det må legges vekt på fagområdene hvor det er ønskelig å ha høy kompetanse, slik at manualen blir rettet mot disse fremfor å bli for generell og omstendelig for å dekke et stort område. Det må tydeliggjøres hva som er krav for bedriften, samt hva som er tips og «Best Practice». BIM BIM Modelleringscase Side 2 Lina Martínez

7 2 Bedriftens ønskede styrke innen BIM Høyer Finseth har som strategi å styrke sin kompetanse innen BIM mot Det er en forståelse av at BIM i stor grad kommer til å prege bransjen fremover, og bedriften har som mål å bli et anerkjent rådgiverselskap innen BIM for bygg. Dette skal gjøres ved: Å innhente kunnskap fra organisasjonen og eksternt Opplæring og utveksling av kunnskap om BIM og samhandling, og teknisk kunnskap Rekrutering Faglige oppdateringer og informasjon om nye markedsmuligheter Tenke muligheter for BIM i ethvert prosjekt. Høyer Finseth har etablert «HF-Skolen» som har som formål å styrke kompetansen hos de ansatte gjennom interne og eksterne kurs, så her vil også mye av styrkingen av kompetanse innen BIM bli utført. BIM BIM Modelleringscase Side 3 Lina Martínez

8 3 Kartlegging av bedriftens kompetanse innen BIM 3.1 Bruk av spørreundersøkelser Som ledd i å utvikle Høyer Finseth sin BIM strategi, er kartlegging av nåværende kompetanse nødvendig. Spørreundersøkelser er effektive på den måten at man når mange samtidig, og siden alle får de nøyaktig samme spørsmålene ligger det gode muligheter for å bearbeide dataene. Det er imidlertid essensielt for en spørreundersøkelse at spørsmålene er godt tilpasset målet med undersøkelsen. På nettsiden whatisasurvey.info i regi av American Statistical Association legges det vekt på nettopp arbeidet før selve undersøkelsen gjennomføres, og i veloverveide spørsmål (American Statistical Association, 2017): In survey taking it is clear that special training and expertise are required to draw the sample, or to create any necessary computer programs. But what about writing the questions for the survey questionnaire? We've all been asking questions and obtaining answers from those around us throughout our lives. Aren't we already "question-asking experts"? Maybe. Maybe not! Where to Start The place to start in designing a questionnaire is with your data collection goals-what information do you need and from whom? Once these objectives have been clearly identified, the next step is to decide what pieces of specific information are needed to satisfy these objectives Det er surveymonkey.com som er valgt som nettbasert verktøy for å gjennomføre spørreundersøkelsen. Også her legges det vekt på arbeidet i forkant av utsendelse av spørreundersøkelsen, og det anbefales å jobbe etter følgende trinn (surveymonkey.com, 2017): 1. Spør deg selv hvorfor 2. Kartlegg demografien 3. Sett fart 4. Velg ditt øyeblikk Disse trinnene ligner et flytskjemaet Institute of Electrical and Electronics Engineers har laget for å beskrive prosessen, se Figur 1. Som for mange prosesser er også prosessen rundt en spørreundersøkelse illustrert gjennom diverse flytskjemaer for å visualisere prosessen fra start til mål for å gi en god og rask oversikt. Flytskjemaet i Figur 1 har vært brukt som utgangspunkt for prosessen rundt spørreundersøkelsen i denne besvarelsen. BIM BIM Modelleringscase Side 4 Lina Martínez

9 Figur 1: Flytskjema for gjennomføring av spørreundersøkelse (IEEE, 2017) Skalerte svaralternativ gir et mer nyansert resultat enn kun ja/nei spørsmål. Det er også hensiktsmessig å bruke farger på skalaen, og gjerne fra rødt som dårligst til grønt som best, ifølge spørreundersøkelser.no. I tillegg er det fornuftig å legge med en «Vet ikke» kategori i nøytral farge, se eksempel i Figur 2. Figur 2: Eksempel på fargeskalering, samt nøytral «Vet ikke» kategori (Spørreundersøkelser, 2017) Skalerte svaralternativer med intuitiv fargeskala og nøytral «Vet ikke» kategori er utstrakt brukt gjennom spørreundersøkelsen i denne besvarelsen. 3.2 Kompetansekartlegging Kompetansekartleggingen er gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse. Selve undersøkelsen er anonym, så det er ikke mulig å se hva den enkelte ansatte har svart. Dette gjør at kompetansen ikke kan kvalitetssikres gjennom f. eks. medarbeidersamtale, og det vil heller ikke være mulig å planlegge heving av den enkeltes kompetanse basert hans eller hennes svar. Det er imidlertid BIM BIM Modelleringscase Side 5 Lina Martínez

10 mulig å studere besvarelsene hver for seg, noe som åpner muligheter for videre analyse, ved f. eks. å sammenligne besvarelsene for de med høy kompetanse med de med lav kompetanse. Et av formålene med en kompetansekartlegging er å fremskaffe et realistisk bilde av kompetansenivået i bedriften, for så å bruke denne informasjonen til å justere kursen inn mot et definert målbilde. For Høyer Finseth ligger det til grunn at det ønskes å styrke kompetansen i BIM inn mot BIM er imidlertid et relativt nytt fagfelt, og det er en dynamisk utvikling på både omfang i bruk, metodikk og digitale verktøy på området. Å navigere en organisasjon mot et stadig bevegelig mål, krever ifølge Arnhoff (1999) helt andre verktøy og prosesser enn detaljerte planer utledet fra den tradisjonelle kompetansekartleggingen. Det kan være andre ferdigheter eller fagområder som ville blitt etterspurt om en tilsvarende spørreundersøkelse blir gjennomført på et senere tidspunkt. Spørreundersøkelsen må også ansees som et stillbilde av kompetanse på tidspunktet den blir gjennomført, og vil således være mest relevant for bruk i strategi og måloppnåelse umiddelbart etter dens gjennomføring. 3.3 Formål Formålet med spørreundersøkelsen er å kartlegge kompetanse innen BIM i Høyer Finseth. I tillegg til generell kompetansen innen programvare, bør det komme frem kompetansenivå innen detaljerte fagområder. Spørsmålene i undersøkelsen er utformet for å gi så entydige svar som mulig, samtidig som nyanser i de ansattes kompetanse registreres gjennom skalerte svarmuligheter. Selv om kompetansenivået er basert på egenvurdering, vil de kunne gi en indikasjon på hvilke områder bedriften har sine styrker og sine svakheter innen BIM. Ved å også kartlegge hvilke områder det er ansett at det er viktig å ha sterk kompetanse innen BIM, kan disse områdene kryssjekkes mot områder med styrker og svakheter for å identifisere de største og de viktigste gapene i kompetansen i Høyer Finseth. Kompetanseområdene som er valgt for kartleggingen er listet nedenfor. Disse er basert på de kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen beskrevet i studieplanene til Årsstudium i BIM, samt erfaringer fra- og kunnskap om bedriften gjennom prosjektarbeid hvor BIM har vært brukt. IFC viewer for å betrakte IFC filer Planlegging o g gjennomføring av tverrfaglige BIM-prosjekter BIM og ÅpenBIM Beregninger basert på BIM BIM prosjektering for nybygg BIM prosjektering for rehabilitering BIM for kalkyle og mengdeuttak Tverrfaglig koordinering av 3D-geometri "4D"-analyse "5D"-analyse Eksport av andre modellformater BCF filer BIM BIM Modelleringscase Side 6 Lina Martínez

11 Prosjekter hvor BIM er med fra tidlig fase Utarbeide BIM fra laserskanning/punktsky Anbudsbeskrivelser (f.eks. Revit med ISY beskrivelser) Bruke BIM for LCC, klima og energi beregninger Brannprosjektering og modellering i BIM Fullstendig kollisjonskontroll eget fag Fullstendig kollisjonskontroll eget fag mot andre fag Armering i BIM Produsere BIM som kan brukes for FDV Samarbeid innenfor BIM med andre fag / entreprenør / byggherre I tillegg til generelt og detaljert kompetansenivå innen BIM, brukes spørreundersøkelsen til å kartlegge følgende: Bakgrunn og erfaring hos de ansatte Arbeidsoppgaver relatert til BIM i Høyer Finseth Bruk av informasjonskilder i forbindelse med BIM Erfaring med programvare i forbindelse med BIM 3.4 Utarbeidelse og gjennomføring av spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av den nettbaserte tjenesten surveymonkey.com. Spørsmålene i undersøkelsen ble utarbeidet med vekt på skalerte svaralternativer, og ble deretter gjennomgått med BIM ansvarlig i bedriften før undersøkelsen ble sendt til de utvalgte ansatte. Utvalget for undersøkelsen er alle ansatte som potensielt kan jobbe med BIM i bedriften. Disse ble nådd ved å bruke eksisterende epostgrupper. Antall personer som mottok spørreundersøkelsen: 120 Dato for første utsendelse: Dato for påminnelse: Dato for lukking: Antall besvarelser: 67 (56%) BIM BIM Modelleringscase Side 7 Lina Martínez

12 ANTALL 4 Analyse av resultatene I analysen av undersøkelsen drøftes hvert spørsmål i kronologisk rekkefølge. Det er spørsmål 6 og 7 som omhandler detaljert kompetanse innen BIM, og er således sentrale i undersøkelsen. Videre er det spørsmål 9 og 10 som sammenligner viktigheten av kompetanse med kompetansegap i bedriften. Kompetansenivået blir gjennom undersøkelsen basert på egenvurdering. Resultatet av analysen må sees i lys av dette, og bør ikke brukes ovenfor kunder eller eksternt på andre måter, men kun internt i bedriften. 4.1 Spørsmål 1: Bakgrunn og generell erfaring Spørsmålstekst: Hva er din bakgrunn? Av de 67 som besvarte undersøkelsen er majoriteten ingeniører og sivilingeniører. Antall år med erfaring er noenlunde jevnt fordelt, med en liten overvekt på gruppe med 5-10 års erfaring. Bakgrunn og generell erfaring 35 Erfaring <5år Erfaring 5-10år Erfaring år Erfaring >20år Ingeniør Sivilingeniør Arkitekt/Sivilarkitekt Teknisk tegner Annet Figur 3: Antall personer med bakgrunn og år med erfaring BIM BIM Modelleringscase Side 8 Lina Martínez

13 4.2 Spørsmål 2: Arbeidsoppgaver i bedriften Spørsmålstekst: Hvilke av følgende er en del av din arbeidshverdag? Vennligst sett et eller flere kryss. Av arbeidsoppgavene som innebærer en form for teknisk modellering eller annen tilknytning til BIM så er det produksjon / arbeid med IFC filer som får flest avkrysninger, se Figur 4. Videre er det henholdsvis BIM modellering i 3D og 2D som har flest kryss, mens alle BIM-spesialiserte arbeidsoppgaver får jevnt over færrest avkrysninger. Dette kan være et tegn på at arbeid med BIM fortsatt er nytt i bedriften, selv om det er rimelig at arbeid i 3D og 2D får mange avkrysninger av teknisk personell i en bedrift for rådgivende byggingeniører. Merk at dette spørsmålet ikke reflekterer hvor mye tid som blir brukt på hver oppgave. Eksempelvis er det 20 prosentpoeng flere avkrysninger i kategorien «Lager 3D modeller» enn i «Tegner for hånd», selv om det trolig er adskillig mer som skiller disse i tidsforbruk. Arbeidsoppgaver i bedriften Tegner for hånd Bruker 2D CAD Lager 3D modeller Lager 3D modeller med bruk av BIM (Building Information Modeling) Produserer BIM objekter Jobber i BIM prosjekter Jobber i åpenbim prosjekter Produserer/jobber med IFC filer Ingen av dem 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur 4: Tekniske arbeidsoppgaver og hvor stor andel i prosent som gjør disse BIM BIM Modelleringscase Side 9 Lina Martínez

14 Antall ansatte 4.3 Spørsmål 3: Generelle ferdigheter innen BIM Spørsmålstekst: Hvordan anser du dine BIM ferdigheter? Undersøkelsen gir et bilde av at det er en noen få med høyt ferdighetsnivå-, en god del med middels ferdigheter-, og en god del med lite kjennskap til BIM, se Figur 5. Gjennomsnittlig ferdighetsnivå på skalaen fra 0 til 4 er 1,5, altså noe under middels nivå. Generelle ferdigheter innen BIM Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Figur 5: Ferdigheter i BIM fordelt på fem nivå BIM BIM Modelleringscase Side 10 Lina Martínez

15 4.4 Spørsmål 4: Bruk av informasjonskilder Spørsmålstekst: Hvor ofte bruker du følgende informasjonskilder for BIM? Figur 6 viser hvor ofte de fire etterspurte informasjonskildene blir brukt. Bruk av informasjonskilder Svært ofte Ganske ofte Noen ganger Sjelden Aldri 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Statsbygg BIM manual Hjelp og veiledninger for teknisk programvare Kollegaer Internett Figur 6: Hyppighet i bruk av forskjellige informasjonskilder Av de fire informasjonskildene som ble spurt om, er det kollegaer som er blir hyppigst brukt, noe som illustreres ved å vekte gjennomsnittet av det skalerte svaret, se Figur 7. «Aldri» gir 0 poeng og «Svært ofte» gir 4 poeng. Her er også avkrysningene fra de på høyeste ferdighetsnivå (nivå 4) vist med egne søyler for å vise hvordan denne gruppen skiller seg ut fra gjennomsnittet ved at disse bruker kollegaer sjeldnest av de fire er informasjonskilden. Det er også verdt å merke at de på nivå 4 benytter seg betydelig mer av Statsbygg sin BIM manual, og at også «Internett» og Hjelp og veiledninger for teknisk programvare» brukes vesentlig mer. Informasjonskilder - vektet gjennomsnitt Alle Nivå 4 3,00 3,67 2,33 1,34 1,91 2,00 1,62 0,55 Statsbygg BIM manual Hjelp og veiledninger for teknisk programvare Kollegaer Internett Figur 7: Vektet gjennomsnitt av bruk av informasjonskilder BIM BIM Modelleringscase Side 11 Lina Martínez

16 4.5 Spørsmål 5: Kompetanse på programvare Spørsmålstekst: Vennligst vurder din kompetanse på følgende programvare: For kompetanse innen programvare relatert til BIM, ligger gjennomsnittsnivået for ArchiCAD og drofus godt under nivå 1, på skalaen fra 0 til 5, mens gjennomsnittsnivået for Autodesk Revit, Tekla Structures og Solibri Model Checker ligger rundt nivå 1. Dette vises i det skalerte søylediagrammet i Figur 8 og i søylediagrammet for vektet gjennomsnitt i Figur 9. Kompetanse på programvare Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Autodesk Revit Tekla Structures ArchiCAD Solibri Model Checker drofus Figur 8: Kompetansenivå for teknisk programvare Kompetanse på programvare 1,32 1 0,98 0,35 0,23 Autodesk Revit Tekla Structures ArchiCAD Solibri Model Checker drofus Figur 9: Vektet gjennomsnitt av kompetanse innen teknisk programvare BIM BIM Modelleringscase Side 12 Lina Martínez

17 4.6 Spørsmål 6 og 7: Detaljerte ferdigheter innen BIM Spørsmålstekst: Hvordan vurderer du dine egne ferdigheter innen BIM for følgende: Merk at dette var spørsmålsteksten for både spørsmål 6 og 7, og at analysen av begge disse to spørsmålene blir dekket i dette underkapittelet. Områdene det blir spurt om i disse to spørsmålene spente bredt i både detaljnivå og disiplin. Figur 10 viser hvordan de ansatte vurderte sitt eget nivå på skala fra 0 til 4 innen hvert av områdene det ble spurt om. Det var også mulig å krysse av for ikke relevant. Rekkefølgen som vises er den samme som det ble spurt i. Ved å vekte gjennomsnittsnivået for hvert av områdene og sortere dem fra høyeste nivå til laveste nivå får man et bilde av hvor de detaljerte ferdighetsnivåene ligger i forhold til hverandre, se Figur 11. Avkrysningene for «Ikke relevant» er ekskludert fra det vektede søylediagrammet. Her ser man også at det kun er «Bruk av IFC viewer for å betrakte IFC filer» som ligger over middels ferdighetsnivå (2 på skalaen). Denne ferdigheten kan anses som elementær i BIM sammenheng, og ferdighetene på alle de andre områdene er altså under middels. Gjennomsnittet av nivået på alle de detaljerte ferdighetene er 0,8. Til sammenligning ble gjennomsnittet når det ble spurt om generelle BIM kunnskaper 1,5 (spørsmål 3). Både det generelle- og det detaljerte ferdighetsnivået er skalert fra 0 til 4. BIM BIM Modelleringscase Side 13 Lina Martínez

18 Detaljerte ferdigheter innen BIM Ikke relevant Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 0 Bruke IFC viewer for å betrakte IFC filer Forståelse for hvordan tverrfaglige BIM-prosjekt kan planlegges og gjennomføres Kjenner forskjellen mellom BIM og ÅpenBIM Beregninger basert på BIM BIM prosjektering både nybygg og rehabilitering BIM for kalkyle og mengdeuttak Tverrfaglig koordinering av 3D-geometri "4D"-analyse "5D"-analyse Eksport av andre modellformater BCF filer Prosjekter hvor BIM er med fra tidlig fase Utarbeide BIM fra laserskanning/punktsky Anbudsbeskrivelser (f.eks. Revit med ISY beskrivelser) Bruke BIM for LCC, klima og energi beregninger Brannprosjektering og modellering i BIM Fullstendig kollisjonskontroll egen fag Fullstendig kollisjonskontroll egen fag mot andre fag Armering i BIM Produsere BIM som kan brukes for FDV Samarbeid innenfor BIM med andre fag / entreprenør / byggherre 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Figur 10: Detaljert ferdighetsnivå for diverse tekniske områder innen BIM BIM BIM Modelleringscase Side 14 Lina Martínez

19 Vektet gjennomsnitt Bruke IFC viewer for å betrakte IFC filer Forståelse for hvordan tverrfaglige BIM-prosjekt kan planlegges og gjennomføres Prosjekter hvor BIM er med fra tidlig fase Samarbeid innenfor BIM med andre fag / entreprenør / byggherre BIM prosjektering både nybygg og rehabilitering Tverrfaglig koordinering av 3D-geometri Armering i BIM BIM for kalkyle og mengdeuttak Eksport av andre modellformater Fullstendig kollisjonskontroll egen fag Produsere BIM som kan brukes for FDV Kjenner forskjellen mellom BIM og ÅpenBIM Fullstendig kollisjonskontroll egen fag mot andre fag Beregninger basert på BIM Anbudsbeskrivelser (f.eks. Revit med ISY beskrivelser) Utarbeide BIM fra laserskanning/punktsky "4D"-analyse BCF filer Bruke BIM for LCC, klima og energi beregninger Brannprosjektering og modellering i BIM "5D"-analyse 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Figur 11: Vektet gjennomsnitt av detaljert ferdighetsnivå BIM BIM Modelleringscase Side 15 Lina Martínez

20 4.7 Spørsmål 8: BIM i Høyer Finseth Spørsmålstekst: Fra dine erfaringer med å bruke BIM, hvor enig eller uenig er du med følgende uttalelser En rekke ulike påstander blir presentert under denne delen av spørreundersøkelsen hvor man skal ta stilling til om hvor enig man er i disse. Denne delen gir ikke direkte noe indikasjon av kompetansenivå i bedriften, men er ment for å gi et bilde av de ansattes meninger om å ta i bruk BIM i Høyer Finseth. Påstandene er blandet når det gjelder å favorisere og å disfavorisere BIM, så fargeskalaene i Figur 12 må leses deretter. BIM i bedriften Helt enig Delvis enig Nøytral Delvis uenig Helt uenig Ulempene med BIM er større en fordelene Vi burde ha ventet med å ta i bruk BIM til teknologien har modnet seg ytterligere Bruk av BIM medfører store drifts- og vedlikeholdskostnader BIM passer best for større firmaer Vi har tatt i bruk BIM med suksess Jeg mener at vi ikke burde tatt i bruk BIM Kundene vil i økende grad kreve at BIM brukes i deres prosjekter Innføring av BIM har økt samordning av dokumentasjon Innføring av BIM har gjort oss i stand til å arbeide i nye sektorer og typer prosjekter Innføring av BIM har gjort Høyer Finseth mer kostnadseffektiv Innføring av BIM har krevd store endringer i våre arbeidmetoder, praksis eller prosedyrer Figur 12: Innføring av BIM i bedriften fordeler og ulemper BIM BIM Modelleringscase Side 16 Lina Martínez

21 4.8 Spørsmål 9 og 10: Kompetansegap i bedriften vurdert mot viktighet av kompetanse Disse to spørsmålene er utarbeidet for å vurderes sammen. De samme fagområdene blir etterspurt, men altså i to forskjellige spørsmål. Formålet med dette er å kunne vurdere besvarelsene for disse to spørsmålene opp mot hverandre etter at de har blitt evaluert hver for seg. Spørsmålstekst Spørsmål 9: Hvilke fagområder relatert til BIM mener du det er viktig for Høyer Finseth å ha høy kompetanse innen? Det første av disse to spørsmålene har til hensikt å danne et bilde av fagområder hvor de ansatte mener det er viktig å inneha kompetanse i, se Figur 13. Det er «Byggeteknikk» som får desidert høyeste poengsum. Dette kan forklares med at byggeteknikk er generelt langt fremme på å benytte BIM, samtidig som byggeteknikk også er tungt representert hos Høyer Finseth. Viktighet av kompetanse Svært viktig Ganske viktig Nøytral Lite viktig Ikke viktig Byggeteknikk Kulturminnerådgiving Rehabilitering Brannteknikk Miljø Bygningsfysikk og energi Tilstandsanalyser, kalkyler, beskrivelser Prosjektadministrasjon Figur 13: Viktigheten av at bedriften har høy kompetanse i fagfelt innenfor BIM BIM BIM Modelleringscase Side 17 Lina Martínez

22 Spørsmålstekst Spørsmål 10: Hvor enig er du i at Høyer Finseth har kompetansegap i BIM innenfor følgende fagområder: Spørsmål 10 har til hensikt å danne et bilde av om de ansatte mener Høyer Finseth har et kompetansegap på de samme fagområdene, se Figur 14. Her er fordelingen jevnere enn for spørsmål 9, og det kan sees at «Nøytral» er det mest brukte svaralternativet. Dette kan tolkes som om det er noe vanskeligere å gjøre seg opp en mening om hvorvidt det er et kompetansegap på et fagområde. Byggeteknikk skiller seg også noe ut i spørsmål 10 ved å få høyest avkryssning på både «Delvis enig» og «Delvis uenig». Dette kan igjen tolkes som at fagområdet er sterkt representert, noe som fører med seg tydeligere oppfatninger om hvorvidt det er et kompetansegap på fagområdet. Enig i at bedriften har kompetansegap Helt enig Delvis enig Nøytral Delvis uenig Helt uenig Byggeteknikk Kulturminnerådgiving Rehabilitering Brannteknikk Miljø Bygningsfysikk og energi Tilstandsanalyser, kalkyler, beskrivelser Prosjektadministrasjon Figur 14: Kompetansegap i bedriften BIM BIM Modelleringscase Side 18 Lina Martínez

23 Sammenhengen mellom hvor viktig hvert fagområde er kan deretter vurderes opp mot hvor stort kompetansegap de ansatte mener det er for det aktuelle fagområdet for å identifisere om det er noen «viktige fagfelt» hvor de ansatte mener kompetansegapet er relativt stort. Dette er fremstilt i Figur 15, som viser det vektede gjennomsnittet for hvert fagfelt for spørsmål 9 og 10. Det vektede gjennomsnittet viser tydelig at alle fagområdene ligger svært nær «Nøytral» når det gjelder kompetansegap, mens det spriker noe mer når det gjelder viktigheten av kompetanse for de forskjellige fagområdene. Merk at disse to spørsmålene har motsatt fortegn, dvs. at når «viktigheten» av kompetanse innen et fagområde får høy poengsum, så er det mer betydningsfullt at «gapet» i kompetansen får en relativt lav poengsum. Viktighet av kompetanse vurdert mot kompetansegap Viktighet av kompetanse Enighet i at bedriften har kompetansegap Byggeteknikk Kulturminnerådgiving Rehabilitering Brannteknikk Miljø Bygningsfysikk og energi Tilstandsanalyser, kalkyler, beskrivelser Prosjektadministrasjon 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Figur 15: Vektet gjennomsnitt for spørsmål 9 og 10 vurdert mot hverandre BIM BIM Modelleringscase Side 19 Lina Martínez

24 5 Utarbeidelse av BIM manual 5.1 Formål Formålet med en egen BIM manual for Høyer Finseth er å gi retningslinjer for hvordan vi skal jobbe med BIM. Det er viktig for et ethvert BIM prosjekt at modellen kan bli brukt gjennom alle fasene i livsløpet til prosjektet hvor det er tiltenkt at BIM skal brukes. Det er derfor essensielt at oppstart av BIM prosjekter bør stå sentralt i bedriftens interne BIM manual. 5.2 Begrensning I de fleste prosjektene Høyer Finseth vil ta del i som involverer BIM, vil det være byggherren som setter kravene til BIM. Det er derfor ikke hensiktsmessig å liste opp interne krav til hvordan bedriften skal jobbe med BIM, siden kravene vil være prosjektavhengig. Bedriftens BIM manual bør derfor begrenses til å gi retningslinjer for hvordan vi i bedriften skal jobbe med BIM, slik at vi oppnår en god og enhetlig praksis. 5.3 Utarbeidelse Når BIM manualen utarbeides må bedriftens BIM strategi legges til grunn. Videre må Høyer Finseths interne praksis, samt hvilke programvarer bedriften bruker være hensyntatt i manualen. Statsbygg er toneangivende for bruk av BIM i større prosjekter i Norge. Statsbygg setter som krav at deres prosjekter skal være basert på BIM, og fremmer dermed bruk av BIM i bransjen. Deres manual er åpen, og er ofte referert til. Hovedpunktene nedenfor er basert på Statsbygg sin BIM manual, men avpasset Høyer Finseth som Rådgivende Ingeniører. Disse hovedpunktene kan være et utgangspunkt for utarbeidelse av en intern BIM manual for Høyer Finseth. I tillegg er Statsbygg sitt kapittel som omhandler praksis innenfor bygningsinformasjonsmodellering vedlagt i Vedlegg B, siden dette kapittelet beskriver sentrale temaer som bør dekkes av Høyer Finseth sin BIM manual (Statsbygg, 2013). Betraktninger før modellering setter i gang. Plassering, origo, omfang av prosjektet, etc. Regler om hvordan BIM bør være slik at modellen kan utveksles og brukes i andre faser. Relasjoner mellom objekter, egenskaper på objekter. Opprydding rundt modellen Alminnelige modelleringsfeil og misforståelser Interne sjekklister BIM - Egenkontroll Tverrfaglig kontroll BIM BIM Modelleringscase Side 20 Lina Martínez

25 6 Konklusjoner Selv om Høyer Finseth har ambisjoner om å heve kompetansen innen BIM betraktelig, er det ikke utarbeidet en detaljert strategi for denne prosessen. Det er derfor ikke formålstjenlig å gjøre en direkte sammenligning bedriftens strategi og den kartlagte kompetansen. Det er imidlertid verdt å merke at den generelle kompetansen innen BIM ligger på 1,5 på skalaen fra 0 til 4, altså noe under middels. Dette er som forventet, da fortsatt de færreste prosjektene Høyer Finseth er involvert i er BIM baserte, og mange av de ansatte derfor i liten grad er eksponert for BIM. Ettersom andelen BIM prosjekter øker, kan man også anta at den generelle kompetansen heves tilsvarende. Når det ble spurt om detaljerte ferdigheter innen BIM, ble det vektede gjennomsnittet av disse om lag 0,8 på en skala fra 0 til 4. Det ble spurt om ferdigheter innen 21 områder, og noen av disse var snevrere enn andre. Det er derfor forventet at de detaljerte ferdighetene er lavere enn den generelle kompetansen, men at kun to av disse ligger over den generelle BIM kompetansen er noe påfallende. Disse to områdene er «Bruke IFC viewer for å betrakte IFC filer» og «Forståelse for hvordan tverrfaglige BIM-prosjekt kan planlegges og gjennomføres», hvor den førstnevnte er en elementær ferdighet, og den sistnevnte kan anses som grunnleggende forståelse av hvordan BIM fungerer. Det er derfor tydelig at av andelen som har en viss forståelse av BIM, så er det noen få som har kompetanse på de mer detaljerte områdene. Litt av det samme bildet som ved «detaljerte ferdigheter» tegnes når kompetanse innen programvare kartlegges. Nivået ligger noe under den generelle kompetansen for de utbredte programvarene innen BIM, mens for de mer spesialiserte programvarene som drofus nær ikkeeksisterende. Det er verdt å merke seg at dette er det vektede gjennomsnittet, for det er fortsatt 2 personer på nivå 3 for drofus. Det er med andre ord kompetanse også innen disse programvarene i bedriften, den er bare ikke så utbredt. Det ble ikke funnet noen umiddelbare overraskelser i besvarelsene for spørsmålene som omhandlet viktigheten av kompetanse for diverse fagområder, og kompetansegap i Høyer Finseth for de samme fagområdene. Det var også en viss sammenheng mellom besvarelsene for disse to spørsmålene. Det er allikevel en tilsynelatende overensstemmelse om at BIM kompetanse innen fagområdet byggeteknikk er særlig viktig. Dette er også et fagområde hvor BIM er relativt godt utbredt, og hvor en betydelig del av de ansatte hos Høyer Finseth har høy kompetanse. Det er derfor anbefalt å fokusere på dette fagfeltet som det første steget i å heve kompetansen i BIM for Høyer Finseth. BIM BIM Modelleringscase Side 21 Lina Martínez

26 Litteraturliste American Statistical Association (2017) What is a survey. Tilgjengelig fra: (Hentet: 23. februar 2017) Institute of Electrical and Electronics Engineers (2017) Conducting Survey Research. Tilgjengelig fra: (Hentet 3. mars 2017) Surveymonkey (2017) Beste praksis for hver del av opprettelsen av spørreundersøkelser. Tilgjengelig fra: (Hentet 15. mars 2017) Spørreundersøkelser.no (2017) Tips til ulike skalaer i spørreundersøkelser. Tilgjengelig fra (Hentet 15. mars 2017) Geir Arnhoff (1999) Kompetansekartlegging, og hva så? Tilgjengelig fra (Hentet 17. mars 2017) Statsbygg (2013) Statsbyggs BIM manual Tilgjengelig fra: (Hentet 4. februar 2017) BIM BIM Modelleringscase Side 22 Lina Martínez

27 Vedlegg A: Data fra spørreundersøkelse Her gjengis dataene fra spørreundersøkelsen i tabellform. Spørsmål 1: Hva er din bakgrunn? [antall] Erfaring <5år Erfaring 5-10 år Erfaring år Erfaring >20 år Totalt Ingeniør Sivilingeniør Arkitekt/Sivilarkitekt Teknisk tegner Annet Spørsmål 2: Hvilke av følgende er en del av din arbeidshverdag? Vennligst sett et eller flere kryss Ingen av dem 14 % Produserer/jobber med IFC filer 65 % Jobber i åpenbim prosjekter 12 % Jobber i BIM prosjekter 45 % Produserer BIM objekter 24 % Lager 3D modeller med bruk av BIM (Building Information Modeling) 42 % Lager 3D modeller 55 % Bruker 2D CAD 50 % Spørsmål 3: Hvordan anser du dine BIM ferdigheter [antall] Nivå 0 20 Nivå 1 12 Nivå 2 20 Nivå 3 11 Nivå 4 3 Spørsmål 4: Hvor ofte bruker du følgende informasjonskilder for BIM Svært ofte Ganske ofte Noen ganger Sjelden Aldri Statsbygg BIM manual 0 % 5 % 12 % 17 % 66 % Hjelp og veiledninger for 2 % 15 % 31 % 20 % 32 % teknisk programvare Kollegaer 6 % 29 % 34 % 11 % 20 % Internett 9 % 14 % 35 % 12 % 29 % Spørsmål 5: Vennligst vurder din kompetanse på følgende programvare Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Ikke relevant Autodesk Revit 32 % 32 % 11 % 19 % 5 % 2 % Tekla Structures 57 % 10 % 6 % 11 % 10 % 6 % ArchiCAD 67 % 17 % 5 % 2 % 0 % 10 % Solibri Model Checker 35 % 37 % 22 % 3 % 2 % 2 % BIM BIM Modelleringscase Side 23 Lina Martínez

28 Spørsmål 6 og 7: Hvordan vurderer du dine egne ferdigheter innen BIM for følgende: Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Ikke relevant Bruke IFC viewer for å betrakte IFC filer 19 % 5 % 38 % 22 % 11 % 5 % Forståelse for hvordan tverrfaglige BIMprosjekt 22 % 17 % 33 % 24 % 0 % 3 % kan planlegges og gjennomføres Kjenner forskjellen mellom BIM og 54 % 17 % 14 % 10 % 2 % 3 % ÅpenBIM Beregninger basert på BIM 54 % 24 % 14 % 5 % 0 % 3 % BIM prosjektering både nybygg og 35 % 27 % 22 % 11 % 0 % 5 % rehabilitering BIM for kalkyle og mengdeuttak 46 % 22 % 19 % 6 % 2 % 5 % Tverrfaglig koordinering av 3D-geometri 37 % 27 % 19 % 13 % 0 % 5 % "4D"-analyse 84 % 6 % 2 % 3 % 0 % 5 % "5D"-analyse 84 % 11 % 0 % 0 % 0 % 5 % Eksport av andre modellformater 48 % 21 % 17 % 8 % 2 % 5 % BCF filer 84 % 3 % 3 % 3 % 0 % 6 % Prosjekter hvor BIM er med fra tidlig fase 29 % 22 % 30 % 10 % 2 % 8 % Utarbeide BIM fra laserskanning/punktsky 71 % 10 % 5 % 3 % 2 % 10 % Anbudsbeskrivelser (f.eks. Revit med ISY 59 % 17 % 10 % 2 % 0 % 13 % beskrivelser) Bruke BIM for LCC, klima og energi 76 % 3 % 2 % 0 % 2 % 17 % beregninger Brannprosjektering og modellering i BIM 68 % 6 % 2 % 0 % 0 % 24 % Fullstendig kollisjonskontroll egen fag 44 % 22 % 19 % 5 % 2 % 8 % Fullstendig kollisjonskontroll egen fag mot 49 % 24 % 14 % 3 % 2 % 8 % andre fag Armering i BIM 43 % 19 % 13 % 5 % 5 % 16 % Produsere BIM som kan brukes for FDV 44 % 21 % 19 % 5 % 2 % 10 % Samarbeid innenfor BIM med andre fag / entreprenør / byggherre 30 % 21 % 32 % 11 % 0 % 6 % BIM BIM Modelleringscase Side 24 Lina Martínez

29 Spørsmål 8: Fra dine erfaringer med å bruke BIM, hvor enig eller uenig er du med følgende uttalelser Helt enig Delvis enig Nøytral Delvis uenig Helt uenig Innføring av BIM har krevd store 11 % 16 % 60 % 8 % 5 % endringer i våre arbeidmetoder, praksis eller prosedyrer Innføring av BIM har gjort Høyer 8 % 21 % 63 % 5 % 3 % Finseth mer kostnadseffektiv Innføring av BIM har gjort oss i 21 % 34 % 44 % 0 % 2 % stand til å arbeide i nye sektorer og typer prosjekter Innføring av BIM har økt 10 % 35 % 44 % 8 % 3 % samordning av dokumentasjon Kundene vil i økende grad kreve at 53 % 27 % 19 % 0 % 0 % BIM brukes i deres prosjekter Jeg mener at vi ikke burde tatt i 2 % 0 % 18 % 13 % 68 % bruk BIM Vi har tatt i bruk BIM med suksess 6 % 35 % 58 % 0 % 0 % BIM passer best for større firmaer 2 % 10 % 37 % 13 % 39 % Bruk av BIM medfører store drifts- 0 % 10 % 58 % 21 % 11 % og vedlikeholdskostnader Vi burde ha ventet med å ta i bruk 2 % 0 % 31 % 24 % 44 % BIM til teknologien har modnet seg ytterligere Ulempene med BIM er større en fordelene 0 % 0 % 29 % 23 % 48 % Spørsmål 9: Hvilke fagområder relatert til BIM mener du det er viktig for Høyer Finseth å ha høy kompetanse innen Svært viktig Ganske viktig Nøytral Lite viktig Ikke viktig Prosjektadministrasjon 30 % 23 % 43 % 3 % 0 % Tilstandsanalyser, kalkyler, 20 % 37 % 37 % 7 % 0 % beskrivelser Bygningsfysikk og energi 40 % 30 % 27 % 3 % 0 % Miljø 18 % 32 % 47 % 3 % 0 % Brannteknikk 30 % 45 % 20 % 5 % 0 % Rehabilitering 25 % 38 % 32 % 5 % 0 % Kulturminnerådgiving 10 % 25 % 52 % 8 % 5 % Byggeteknikk 82 % 13 % 5 % 0 % 0 % Spørsmål 10: Hvor enig er du i at Høyer Finseth har kompetansegap i BIM innenfor følgende fagområder? Helt enig Delvis enig Nøytral Delvis uenig Helt uenig Prosjektadministrasjon 3 % 13 % 73 % 10 % 0 % Tilstandsanalyser, kalkyler, 12 % 8 % 70 % 10 % 0 % beskrivelser Bygningsfysikk og energi 7 % 15 % 70 % 7 % 2 % Miljø 7 % 10 % 77 % 7 % 0 % Brannteknikk 12 % 12 % 70 % 7 % 0 % Rehabilitering 7 % 13 % 73 % 5 % 2 % Kulturminnerådgiving 8 % 5 % 80 % 2 % 5 % Byggeteknikk 8 % 35 % 38 % 17 % 2 % BIM BIM Modelleringscase Side 25 Lina Martínez

30 Vedlegg B: Utdrag fra Statsbyggs BIM manual De neste seks sidene er direkte hentet fra Statsbyggs BIM manual, og omhandler «Praksis innenfor bygningsinformasjonsmodelering». Dette er ansett for sentralt for utarbeidelse av intern BIM manual for Høyer Finseth. BIM BIM Modelleringscase Side 26 Lina Martínez

31 D.3 Praksis innenfor bygningsinformasjonsmodellering (normativt) D.3 Praksis innenfor bygningsinformasjonsmodellering (normativt) Dette kapittelet omhandler Statsbyggs syn på hva som er normativ BIM-praksis i de situasjonene hvor prosjektrammer og godkjente DAK/BIM-verktøy tillater det. Fordi en BIM (en digital modell eller en prosess) alltid tjener et formål, er det av avgjørende betydning at modellen er entydig og har de forventede komponentene på plass. Dette styres av kravene som stilles i hver fase eller i en forretningsprosess. For at BIM-en skal ha tilstrekkelig nytteverdi under produksjonsfasen (bygging), bør modellen ha en produksjonssentrert logisk struktur dvs. at modellen bør gjenspeile måten entreprenøren faktisk bygger f.eks. at vegger bygges etasje for etasje og bør ikke modelleres over flere etasjer. Viktig informasjon for entreprenøren er mengder og geometri (produksjonssentrert logisk modellering). Før modelleringen påbegynnes 1. Undersøk BIM-leveranseplanen for prosjektet. 2. Lag en plan for bruk av modellen innenfor fasen. NB! Fokuser på det som er viktig for prosjektet mens prosjektering pågår. Avtal hva som skal fremlegges av modeller på prosjekteringsmøter. 3. Kontroller at BIM-leveranser og krav er relevante i forhold til definerte beslutningspunkter i prosjektet. 4. Kontroller at BIM-formål (tiltenkt formål/bruk av BIM-en) er kommunisert og forstått av de prosjekterende fagene, inklusive modelleringsfaget. 5. Kontroller at modelleringsverktøyene (DAK-verktøy osv.) har relevant og tilstrekkelig støtte til å oppfylle BIM-kravene. 6. Organiser et arbeidsmøte hvor alle fag/disipliner er til stede, for å utveksle modeller på tvers av de valgte programvareverktøyene i prosjektet Lag en testmodell som involverer alle fag. Kontroller at den lar seg modellere i henhold til kravene i de tiltenkte modelleringsverktøyene. Finn alternative løsninger for krav som ikke kan redegjøres for med én gang Arbeidsmøtet skal i utgangspunktet avdekke eventuelle tekniske problemer og sikre at alle fag kan begynne modelleringen. Utveksling av erfaringer med kjente problemer er i midlertid vel så viktig. 7. Etabler en kontaktliste for de involverte programvareleverandørene for å sikre tiltenkt bruk av programvaren og kontinuerlig dokumentasjon av tekniske feil og mangler hvis det oppstår problemer. 8. Etabler en plattform for interaksjon, der alle prosjektdeltakere kan få tilgang til den nyeste versjonen av modellen(e). Denne kan være filbasert gjennom et webhotell eller lignende struktur, eller det kan gjøres ved å bruke en modellserver. 9. Avklar alle grensesnitt mellom fag/roller, inklusive innholdsinformasjonen i hver av del- /fagmodellene. 10. Etabler nye, effektive arbeidsprosesser med BIM i prosjektet Identifiser hvilke arbeidsprosesser som kan sløyfes fordi man bruker BIM i prosjektet. Kontroll av mengder og arealer er to gode eksempler på prosesser som gjøres mer effektivt med BIM. Statsbygg BIM Manual

32 D.3 Praksis innenfor bygningsinformasjonsmodellering (normativt) Hvordan lage en god modell 1. Vurder modellens konsistens/struktur/sammensetning 2. Modellkonsistens er avgjørende for at den skal kunne brukes og være nyttig for nedstrøms prosesser. Hvis modellen har kritiske strukturfeil, er ikke modellinformasjonen troverdig. 3. Bruk riktig objekttype som gjenspeiler objektets faktiske funksjon. Det er mulig å modellere en hel bygning ved å bruke kun wall-typeobjektet, men dette vil gjøre modellen nær sagt ubrukelig for nedstrøms prosesser. 4. Alle objekter i modellen skal være fornuftig gruppert. 5. Modellen skal skille mellom typeobjekter og forekomst (instans)-objekter. 6. Modellen skal skille mellom generisk og produktspesifikk informasjon (egenskaper osv.). 7. Modellen skal ikke inneholde "løse ender" eller objekter uten relasjon til andre objekter. 8. Dublerte og overlappende objekter skal unngås. Dette bør fortrinnsvis kontrolleres i modelleringsverktøyet før BIM-eksport. 9. GUID-en (global unique identifier) for den enkelte forekomsten skal bevares når modellen oppdateres ved f.eks. å flytte et objekt fra en posisjon til en annen, eller når orienteringen av objektet endres. 10. Dette vil gjøre versjonshåndtering og sporing av endringer i modellen enklere. Ikke alle DAK-verktøy oppfyller dette kravet til fulle tiltak for å løse dette i prosjektet må planlegges og aksepteres av prosjektledelsen. 11. Bruk riktige relasjoner mellom objekter. De fleste relasjoner vil sannsynligvis genereres automatisk i DAK-verktøyet, derfor er det viktig å bruke DAK-verktøyene riktig. I praktisk modellering kan det å velge riktig objektverktøy for den tiltenkte funksjonen (veggverktøy, dekkeverktøy, trappeverktøy, romverktøy osv.) og arbeide fra riktig etasje ved plassering av objektene, være viktig. 12. Andre viktige relasjoner er soner (grupperingen av romobjekter) og systemer (grupperingen av (hovedsakelig tekniske) objekter). 13. Følg retningslinjer for bruk av tekstfelt i objektattributter og egenskaper hvis det skal brukes navnekonvensjoner for objektnavn, typenavn osv. i prosjektet, er det viktig å overholde de etablerte standardene, nedtrekkslistene osv. for å sikre at BIM-en kan brukes i nedstrøms prosesser. 14. Begrens bruken av objektegenskaper til de faktiske kravene/detaljgraden i hver fase av prosjektet. Bruk av for mange egenskaper i tidlige faser vil "fylle opp" modellen ved å gjøre den unødvendig stor og kompleks, og kan føre til unødvendig reprosjektering. 15. Kontroller modellen internt før den eksporteres og deles med andre fag. De fleste DAK-verktøy har en form for kvalitetskontrollfunksjoner de bør brukes! En tredjeparts modell-viewer eller modellchecker kan ofte vise seg å være nyttig for å "luke ut" de groveste feilene. Det anbefales sterkt å anskaffe seg et verktøy for å avdekke modellfeil. Vanlige modelleringsfeil og misoppfatninger Med modelleringsfeil mener vi avvik fra våre BIM-krav, vanligvis elementer i IFC-modellen. Feil skyldes enten brukeren eller DAK-verktøyet. En feil gjort av brukeren er ofte et resultat av manglende kunnskap om BIM-leveranser og medfølgende krav, eller hvordan man bruker DAK-programmet på best mulig måte. Dette kan løses ved å gi god dokumentasjon og retningslinjer til brukeren. Modellfeil som skyldes DAK-programmet kan være en bug eller en dårlig implementering av IFC-skjemaet. Men den viktigste kilden til avvik generelt er at våre krav ikke alltid er kompatible med den interne prosesseringen av modeller i det enkelte DAK-systemet. Den ideelle verden er for langt fra den virkelige Statsbygg BIM Manual

33 D.3 Praksis innenfor bygningsinformasjonsmodellering (normativt) versjonen. Resultatet er frustrasjon og svært tidkrevende prosesser for å fylle gapet midt i prosjektet. Noe av dette kan løses ved å følge rådene i kapitlene ovenfor. Dette kapittelet beskriver noen av de feilene vi ser i våre daglige prosjekter. Listen er ikke uttømmende (vi foreslår at et nettforum eller wiki kan ta hånd om disse vanlige feilene og fungere som en "løsnings"- database for prosjekter som bruker åpen BIM). Vi vil imidlertid her forsøke å fokusere på de brukerinitierte feilene som kan rettes opp. Objektidentifikasjon Statsbygg har til hensikt å videreføre det aktuelle kravet knyttet til identifikasjon av IfcProject, IfcSite, IfcBuilding og IfcBuildingStorey. Dette er vanlige objekttyper der GUID og navn må være identiske i alle modeller. Vi er kjent med at enkelte programmer har problemer med å bevare IFC-GUID-en. Dette gjør imidlertid riktig navngivning ekstremt viktig. Identifikasjon og navnekonvensjoner for objekter som IfcProject, IfcBuilding og IfcBuildingStorey kan enkelt løses ved å eksportere alle elementene med de riktige konvensjonene fra en modell til IFC. Importer deretter filen til alle andre modeller som grunnlag. Denne fremgangsmåten kan også bidra til å koordinere definisjonen av prosjektnull, justeringen av etasjehøyder osv. Ettersom IFC-spesifikasjonen ikke dekker alle kontruksjonstyper eller -elementer, er navnekonvensjoner og/eller proxy-elementer nyttige. Dette innebærer imidlertid at andre attributter må ha gyldige navn og koder. Kontroller at du bruker riktig sett med navn, koder hvis dette er spesifisert. Vær oppmerksom på bruk av store og små bokstaver. Navngivning og nummerering av romarealer Romobjektet (IfcSpace) brukes i flere databaser. Primærnøkkelen er romfunksjonsnummeret (RFN), som er en database-id for hvert planlagte rom. Dette er beskrevet i kravkapittelet. Figur 1: Romarealer blir ikke gjenkjent på grunn av feil navngivning/nummerering Statsbygg BIM Manual

34 D.3 Praksis innenfor bygningsinformasjonsmodellering (normativt) Opprydding rundt modellen Figur 2: Irrelevante objekter som ligger "strødd" rundt modellen må fjernes før IFC-eksport. Dette kan innebære å fjerne enkelte DAK-lag før IFC-eksport Relasjoner mellom objekter Figur 3: Søyle og vegg er ikke relatert til etasjen som de fysisk hører til Statsbygg BIM Manual

35 D.3 Praksis innenfor bygningsinformasjonsmodellering (normativt) Objektet består av flere bygningsdeler Figur 4: Veggobjekt er både ytter- og innervegg, noe som fører til feil i mengdeuttrekk og energianalyse Objektklasse/-type basert på funksjon Når man modellerer et objekt, er det ikke alltid like åpenbart hvilken entitet det representerer i IFCskjemaet. Vi anbefaler at modellmakeren bruker en entitet basert på objektets funksjon. Hvis en bygning har en glassdør, er entiteten IfcSlab, ikke IfcWindow. Inntaksrist IfcFlowTerminal, IfcDuctFittingType=Entry Overlysvindu IfcWindow Inspeksjonsluke IfcDoor I andre eksempler er objekttypen helt feil, og er åpenbart opprettet i et annet verktøy enn det tiltenkte. Statsbygg BIM Manual