Befolkningsundersøkelser i nord - kortversjon

Transkript

1 Foto: Lars Åke Andersen Befolkningsundersøkelser i nord - kortversjon Visjon og mål Befolkningsundersøkelser i nord skal være et kraftsenter for innovasjon og forskning som styrker helsen til kommende generasjoner. Befolkningsundersøkelser i nord» har som mål å styrke helsen til kommende generasjoner ved å fremskaffe mer, bedre og raskere kunnskap om helse og levekår i befolkningen. Satsingen adresserer nasjonale og internasjonale helseutfordringer med særlig fokus på nordområdene. Kunnskapen skal komme befolkningen til gode gjennom kunnskapsbasert helsepolitikk, utvikling av forebyggende tiltak, planlegging av helsetjenester og bedre pasientbehandling En aldrende befolkning, omfanget av livsstilsrelaterte sykdommer, teknologisk utvikling og økt mobilitet påkaller nytenkning i gjennomføringen av befolkningsundersøkelser. Befolkningsundersøkelser i nord representerer et metodisk paradigmeskifte i gjennomføringen av befolkningsundersøkelser gjennom ny teknologi, løpende livsstils-intervensjoner og aktiv dialog med befolkningen. Tromsøundersøkelsen som plattform Tromsøundersøkelsens rike datamateriale og sterke epidemiologiske metodemiljø kombinert med langsiktig ekstern finansiering, danner plattformen for satsingen. Tromsøundersøkelsen ble etablert i 1974 på bakgrunn av den høye hjerte- og kardødeligheten i Nord-Norge. Undersøkelsen er Norges lengstvarende, best besøkte og mest rikholdige samling av helsedata fra spørreskjemaer og målinger, biologiske prøver og kliniske undersøkelser. Tromsøundersøkelsen er utgangpunkt for en rekke understudier og fremragende forskningsmiljøer og kunnskapen fra undersøkelsen kommer befolkningen til gode gjennom utvikling av forebyggende tiltak og bedre pasientbehandling. 1

2 Innsatsområder Etter modell fra Tromsøundersøkelsen skal det utvikles fremragende forskningsmiljøer på tvers av fakulteter og fagmiljøer. Forskningen bygges rundt følgende innsatsområder; I. Teknologi: som grunnlag for et metodisk paradigmeskifte i befolkningsundersøkelser og ny standard for personvern, etikk og brukermedvirkning II. Livsstil og Helse: utvikle og teste strategier for forebygging gjennom livsstils-intervensjoner III. Sosial ulikhet i helse: Historisk Befolknings Register lenkes til Tromsøundersøkelsen på individnivå, og sammenstilles med data på kommunenivå (Gator) for å gi oss ny kunnskap som skal bidra til å forklare og utjevne helseforskjeller IV. Barne- og ungdomshelse: «Tromsøundersøkelsens barn» med fysiske helseundersøkelser, løpende registrering av psykisk helse, mobbing, livskvalitet m.m. blant barn. V. Miljøgifter: belyse sammenhenger mellom eksponering av miljøgifter og biologiske helseeffekter i befolkningen i de nordlige områdene VI. Andre datakilder i nord: samle og tilgjengeliggjøre uutnyttede datakilder i Finnmark, Troms, Nordland og nord-vest Russland Områdene som både forsterker og er gjensidig avhengig av hverandre, er utfyllende beskrevet i søknaden. Forebygging, sikkerhet for personvern og etikk, og dynamisk brukermedvirkning er fanebærere i satsingen som også omfatter innovasjon og samarbeid med næringslivet. Strategisk forankring Satsingen operasjonaliserer universitetets strategi Drivkraft i nord og kunnskapsområdet helse, velferd og livskvalitet, med særlig vekt på folkehelse, sykdomsbekjempelse og levekår i alle livets faser. Satsingen etableres i samarbeid med UNN, Helse Nord og øvrige partnere regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vår geografiske plassering, omfattende data og sterke kompetansemiljøer innen miljøgifter og befolkningsundersøkelser gir oss et unikt utgangspunkt for å fremskaffe kunnskap om miljøeksponering, livsstil og ernæring i befolkninger i nord. Satsingen svarer på målbildet i den nasjonale helse- og omsorgsstrategien (HO21) Satsingen svarer på målbildet om God og nyttig kunnskap i HO21-strategien. Samlet utgjør satsingen en helhet som operasjonaliserer universitetets strategi og innfrir fakultetenes mål knyttet til forskning og utdanning. 2

3 Utdanning Forskningsbasert utdanning er et krav fra utdanningsmyndighetene til de høyere utdanningsinstitusjonene. Gjennom satsingen generelt og innsatsområdet Andre datakilder i nord spesielt, legger satsingen godt til rette for at data med stor faglig bredde og faglig høy kvalitet kan tilbys fremtidens studenter (bachelor-, master- og phd-oppgaver), på tvers av fakulteter. Det forskningsbaserte femårige, integrerte (siv.ing) masterstudiet i helseteknologi vil dra stor nytte av kompetanse, behov og problemstillinger relevante for helseinformatikere innen helsevesen, forvaltning og industri, i nord. Satsingen vil også bidra til å rekruttere studenter, profilere studiet og bidra til økt teknologiinteresse hos kvinner. Et senter for studentforskning hvor studenter tilbys forskningsoppgaver med utspring i befolkningsundersøkelser planlegges i samarbeid med Studentsamskipnaden og Tromsø kommune, i lokalene til Kraft helsesenter (Kraft sportssenter- bygget). Her skal studenter gis mulighet til å lære om og ta del i alle stadier av forskningsprosjekter, fra utforming av prosjektskisse, spørreskjema og valg av måleverktøy til datainnsamlinger og analyser. Idéer og problemstillinger kan meldes inn både fra interne og eksterne miljøer. Samfunnskontakt og innovasjon Samfunnsoppdraget legger sentrale føringer for satsingen, herunder å synliggjøre og tilgjengeliggjøre forskning og resultater ovenfor befolkningen, forskningsdeltakere, forskere, forvaltning og politikere, nasjonalt og internasjonalt. UiTs, Forskningsrådets og EUs prinsipper for forvaltning av forskningsdata «Åpen som standard» og «As open as possible, as closed as necessary», legges til grunn for databehandlingen, herunder publisering av forskningsresultater i åpne tidsskrifter og/eller tilgjengeliggjøring i et vitenarkiv. Det er et uttrykt mål at det skal jobbes målrettet og systematisk med globalt samarbeid både mht. forskning og formidling. Den brede innretningen i satsingen er svært godt egnet for samarbeid med Arctic Frontiers som vil være en sentral arena for å synliggjøre satsingen og resultater. Det ligger et stort uutnyttet potensial for innovasjon basert på forskningsresultater, teknologisk utvikling, og etisk forsvarlig utnyttelse av data i befolkningsundersøkelser. Innovasjonspotensialet er særlig unikt for helseteknologiprodukter bygd av og for analyse av data i Tromsøundersøkelsen. Utvikling av strategi og retningslinjer og tilrettelegging for kommersiell utnyttelse av data fra Tromsøundersøkelsen og andre datakilder, skal gjøres i samarbeid med Tromsøundersøkelsen og Norinnova (UiT TTO) og i tråd med nasjonale miljøer (Helsedatautvalget, BiobankNorge m.fl) og føringer. Organisering og gjennomføring Befolkningsundersøkelser i nord bygger på Tromsøundersøkelsens unike data og epidemiologiske metodekompetanse, store gjennomføringskraft og betydelige eksternfinansiering. Satsingen forankres ved ISM med Helsefak som vertsfakultet. Ved oppstart inngår fagmiljøer ved Helsefak-, IRS-, NT-, HSL- og Kunstfak samt en rekke andre miljøer ved UiT, UNN, Helse Nord, Folkehelseinstituttet, Tromsø kommune m.fl. Det juridiske fakultet og BFE planlegges innlemmet senere. Satsingen etableres i samarbeid med UNN, Helse Nord og øvrige partnere regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Satsingen organiseres med et styre (evt. styringsgruppe med tydelig og avklart mandat), leder og tilknyttede prosjektdeltakere ut fra prosjektporteføljen. For å ivareta høy kvalitet, internasjonalisering og et globalt perspektiv vurderes det å etablere et internasjonalt ekspertpanel. Forskere skal ha sin daglige tilhørighet og kontorplass ved sine respektive institutter og miljøer for å sikre at fagmiljøene vokser lokalt som følge av aktiviteten i satsingen. Forskere fra alle miljøer ved UiT inviteres til å knytte seg til rammeverket som gir rike muligheter for samarbeid mellom fakulteter og fagmiljøer. 3

4 Helsefak bidrar til satsingen med administrativ og teknisk støtte fra ISM v/ Tromsøundersøkelsen. Det vurderes å etablere et administrativt forum med deltakere fra flere fakulteter som kan understøtte satsingen internt og bidra ved felles og overbyggende aktiviteter. Befolkningsundersøkelser i nord bygges opp gjennom tre faser; Fase 1 ( ) etablere ledelse, konsolidere faglig profil Fase 2 ( ) faglig utviklingsfase, posisjonering for ekstern finansiering Fase 3 (2021 -) - videreføring i form av SFF eller annen bærekraftig, ekstern finansiering Kostnader, finansiering og bærekraft (revidert budsjett foreligger) UiT dugnaden Befolkningsundersøkelser i nord skal bygge opp fremragende forskningsmiljøer på tvers av fakulteter. Som hovedprinsipp fordeles kostnadene mellom nivå 1 og nivå 2, men det foreligger også betydelige bidrag fra nivå 3 og Helse Nord. ISM ved Helsefak bidrar gjennom prioritering av stipendiatstillinger og ved at betenkninger i nye UFF-stillinger vinkles mot forskning tilknyttet satsingen. Faglig profil, forankring og videreføring av lederstillingen bør vurderes strategisk ved rekruttering. Satsningen bidrar dermed til en varig faglig dreining ved fakultetene/instituttene. Nivå 1 Nivå 2 Helse Nord Samlet Postdoktorer* Stipendiater* Professorater* Andre stillinger* Drift Vitenskapelig utstyr Samlet * Inkl. indirekte kostnader Totale kostnader fordelt på nivå 1 og nivå 2. 4

5 Følgende kostnader søkes dekket fra Fond for strategiske midler og rekrutteringsstillinger ved UiT: 62,8 mill. kroner (herav 12 mill. kroner i indirekte kostnader) fordelt på fem postdoktorstillinger, to stipendiatstillinger, rundt 3,5 vitenskapelige årsverk (professorater/forskere), teknisk/administrative stillinger, drift og investeringer Totalt Postdoktorer* Stipendiater* Professorater* Andre stillinger* Drift Vitenskapelig utstyr Indirekte kostnader Samlet * Ekskl. indirekte kostnader Nivå 1 sine kostnader fordelt over fireårsperioden Målrettet innsats rettet mot ekstern finansiering vil være et hovedanliggende for fagmiljøene, ledelsen, styret og deltakende fakulteter gjennom hele perioden. Leveransene i innsatsområdene i fase 1 og 2 vil posisjonere UiT for ekstern forskningsfinansiering etter En oversikt over eksterne finansieringskilder som initialt utpeker seg etter 4 års perioden, følger søknaden. Summen av strategiske midler fra UiT, fakultetenes egeninnsats og Tromsøundersøkelsens finansiering vil utløse et unikt forskningspotensial ved UiT som ellers ikke vil kunne realiseres og posisjonerer UiT for ekstern forskningsfinansiering i forlengelsen av perioden. 5