Møtenotat samling i faggruppe ledning 28. og

Transkript

1 Møtenotat samling i faggruppe ledning 28. og Til stede: Asgeir Haugen Glitre energi Åshild Utvik Norgesnett/Fredrikstad energi Erik Solberg Høland og Setskog elverk Asle Olav Garnaas Hallingdal kraftnett Knut Borge Nore energi Erik Thalerud Midtkraft Petter Stokke Ringerikskraft Anita Bjørklund Hafslund Geir Wamstad Øvre Eiker nett (dag to) Siri Oestreich Waage Kartverket Andreas Dyken Kartverket Jon Otter Skaaret Kartverket Francisca Quayson - Kartverket Morten Hoff Kartverket (dag en) Sted: Norgesnetts lokaler på Vinterbro og Thon hotell Ski Agenda 1. Hvordan Norgesnett jobber i/med NIS og utfordringer med datahåndtering 2. Orientering fra gruppemedlemmene 3. Status analyse av trasedata og målsetninger videre 4. Status på Geovekst-prosjektene 5. DOK hvilke datasett er interessante, hva kan E-verkene bidra med? 6. Geonorge praktisk hvordan finne frem og ta i bruk 7. Høring av endring av forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder 8. Orientering om Ny 2-3 i PBL: dokumentasjon av ledninger i grunnen Hvordan Norgesnett jobber i/med NIS og utfordringer med datahåndtering Se egen presentasjon fra Norgesnett. Kommentarer og diskusjoner som kom opp i løpet av presentasjonen: - Hafslund opplever til tider å ha dårligere kart enn entreprenørene sine, dette er uheldig. De er i dialog med Powel for å forbedre dette, men det går tregt. Kanskje en eventuell løsning/bestilling kan samkjøres fra denne faggruppen, GLA-gruppen eller andre fora som nettalliansen for de som er medlemmer der. Det er utfordringer med kartvisning i alle systemene, selv GeoNIS som er noe mer tilpasset kart/arcgis. - I Setskog benyttes WMS-tjenester koblet via NIS som grunnlag for det meste. Henter både FKB-data og plandata på denne måten, selv om kvaliteten varierer noe fra kommune til 1

2 kommune. SOSI-data er lagret lokalt for eventuell beredskap, men de oppdateres ikke like ofte. - Dokumentasjon er en utfordring fra entreprenører, flere e-verk melder at de ikke betaler for oppdraget før dokumentasjon er på plass, for eksempel i Elsmart med dokumentasjonskontroll. Det er fortsatt noen utfordringer med at feil data legges inn, at enkelte elementer som stikkrenner ikke kan registreres i enkelte system osv. - Norgesnett har gjort litt ulike forsøk på kvalitetsheving av sine data, blant annet innmåling av master i forbindelse med råtekontroll, men Z-dataene (topp mast) dataene viser seg lite verdifulle da firma kun har anslått høyden på øyemål fra bakken (det ble ikke brukt noe verktøy i arbeidet). Mulig at det som er tenkt innmålt her (x, y og z på stolpe) kan komme fra FKB-laser- ledningsprosjekt på sikt. o For øvrig er data blitt justert etter kontroll hos Kartverket med noe synfaring i felt. - Hafslund har laserdata med millimeters nøyaktighet på alle traseer, men det er utfordrende å få disse dataene/geometrien implementert i programmer som viser det strømførende nettsystemet. Foreløpig kjøres geoanalyser mellom uttrekk fra nettsystemet og vektordata fra laser hvor områder med større avvik merkes slik at man kan gå inn og rette i disse områdene. - Det kom innspill på at det kanskje bør leveres manus på ledningsnettet fra ledningseierne ved kartleggingsprosjekter for å få en så god konstruksjon tilbake som mulig. Det kan være vanskelig å se stolper i flybildene. - Etter FKB-spesifikasjonen skal alle master måles inn, der det er flere master skal det registreres et masteomriss basert på de stolpene (ikke sidedragere og liknende) som går ned i bakken. - Fellesføringer skal i utgangspunktet også leveres inn i FKB (fram til 2009 så var det Telenor som leverte dette). Det ble en god del diskusjon på hvordan dette skal gjøres i praksis, hvem som skal rapportere osv. Den med høyeste heng/ledning (sterkest strøm øverst) har ansvaret for stolpen. Kartlegging av fellesføringer er noe å jobbe med videre! o At E-verket fjerner lavspentledningene sine (flytte eller legge ned i grøft) betyr ikke at masten fjernes, andre aktører kan ha igjen sine ledninger der (type Telenor). o I forvaltningsarbeid kan det være lurt å ta opp ulike baser/ledningseiere for å kryssjekke for fellesføringer. o Vi må ta utgangspunkt i hvilket NIS dataene ligger har med konsesjonsrettigheter å gjøre. Den som drifter linja må ha det liggende i sitt system. - Bardunmaster (ikke noe elektrisitet her) må være inne i NIS med tomme linjeføringer for å få med masten. Dette er positivt i forhold til eventuelle NRL-krav. - Det er varierende hos e-verkene om og hvordan masteromriss er registrert. Før det gjøres storstilt arbeid på å registrere dette bør Kartverket sjekket ut behovet for masteomriss (er nå generert) slik at det ikke gjøres unødvendig arbeid. - Det er veldig varierende om mastene driftsmerkes (i FKB-spesifikasjonen så står det at denne egenskapen skal være med), altså har nummermerking i NIS-systemet med tilsvarende merking ute i felt på masten. På høyspentmaster er det lovkrav om merking og nummerering av master, men ikke på alt annet. o Alle objekter har en objektid i NIS men kodene i everk X kan være lik kodene benyttet/generert i everk Y. 2

3 - Det ble kort informert om testkonstruksjonsprosjektet i regi av Geovekstforum endringer i FKB-spesifikasjonen kan komme. Blant annet er det anbefalt at Skap trekkes ut av fotogrammetrisk registreringsinstruks. Mer informasjon her: - Det ble informert noe om GLA-gruppas arbeid. 2. Orientering fra gruppemedlemmene - Se stikkordsmessige notater i vedlegg. 3. Status analyse av trasedata og målsetninger videre - Se egen presentasjon. - Generelt mange e-verk som nå har levert høyspentdata til Kartverket, som så har kjørt en analyse av dataene mot FKB. Det er mye bra og det er positivt å være i gang med forvaltningen. o Det ble vist enkelte eksempler på data og typiske problemstillinger som er avdekket under analysene. Noen utfordringer med å tolke tilbakemeldinger/kommentarer fra e-verkene. Ønsker info på eventuell eierskifte. o Det må ikke settes bedre kvalitetskoding enn kvaliteten er være litt bevisst o Det oppfordres til å få inn høydereferanse o Det ble en diskusjon på datomerking og at den er viktig E-verkene vet egentlig ikke når data ble lagt inn/fanget/innmålt, men de har dato på når det ble satt i drift. Noen har dato på når traseen er lagt, men ikke datafangstdatoen (det fanges så mye data samtidig). Som egenskapsdata er man ute etter driftsdato og oppdateringsdato (på når det ble noen endringer / noe ble fikset). Ingen klare svar på om dette kan tas ut av et NIS. Kvalitet og dato er nøkkelen for å vite noe om helheten på datasettet og om hvor bra dataene er. Husk å endre på/vurdere kvalitet når data endres/oppdateres!!! o Det kan være utfordrende med data som går over administrative grenser. - Veien videre blir å o Fullføre alle oppdateringer av FKB-Ledning basert på utførte analyser med tilhørende tilbakemeldinger. o Få utført analyser for alle E-verk som ikke har levert data hittil. o Gjennomføre en ny analyse første halvdel av 2018 for de e-verkene som ønsker det forvalte data! o Ha en pilot på et E-verk som er klar for å oppdatere FKB-Ledning selv Noe må ryddes før det kan legges over i SFKB løsning o På lengre sikt se på kvalitetsforbedring - Det ble nevnt at Hamarkontoret har kjørt noen geometriprosjekter via ESRI-programvare, Kartverket Oslo undersøker hva dette dreide seg om. 3

4 - Det arbeides med en egen spesifikasjon for FKB-LedningLaser-gruppen bør følge opp eventuelle høringer og arbeid på dette. 4. Status på Geovekst-prosjektene - Se egen presentasjon - E-verkene ble oppfordret fra Kartverket til å se på foreløpige data som blir sendt til partene ved kontroll av Geovekstprosjekter. o Ny analyse mellom eksisterende FKB-data og prosjektleveransen (endringsanalyse) utføres nå og bør fange opp dersom noe trasédata er fjernet. - Det kom opp spørsmål rundt FKB-dataene, da noen opplever å få tilbakemelding i egen bedrift om at ikke alle data er like gode og at data fra andre aktører dermed heller brukes. Forskjell i kvalitet kan skyldes: o FKB-standard lavere nøyaktighet i FKB-C områder enn B områder. o Gamle data før endring i spesifikasjon eller fordi det er lenge siden det ble kartlagt der. o Dårlig innsyn i flybildene og at firma ikke har hatt manus slik at det blir vanskelig å fange opp alle detaljer. - NDH-prosjektet og endringer i omløpsfotografering ble omtalt. 5. DOK hvilke datasett er interessante, hva kan E-verkene bidra med? - Se egen presentasjon. - Tom Joar Kristiansen fra Kartverket presenterte hva Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er, litt om datasett som inngår og hvorfor det kan være viktig å forholde seg til disse datasettene. 6. Geonorge praktisk hvordan finne frem og ta i bruk - Henrik Gulliksen Schüller fra Kartverket viste hvordan fungerer og hva som ligger av innhold i løsningen. - Enkelte moment fra presentasjonen: o NGU er pilot for å implementere sine data i handlekurvløsningen til Geonorge ved hjelp av en visningsløsning. Det betyr at dataene deres vises i Geonorge på lik linje med andre datasett, men beholdes og lastes i realitet ned fra NGU-sine en handlekurvløsning ved å beholde data i sin løsning (men visningen skjer via geonorge) - Metadataene i løsningen oppdateres ved workshop og partsmøter. - Muligheter for nedlasting er først og fremst gml, sosi, men enkelte andre datasett er også tilgjengelig i varierende grad. - Tegnforklaringer/kartografi for kan lastes ned; sld-filer - Tjenestevarsler via Atom-feed (bruk crome!) o Tjenestestatus logg, tjenestene sjekkes hvert 5 minutt om de fungerer og er i henhold til krav 4

5 - Visning av bruk av nedlastede data, WMS/WFS via QGIS det kom opp ønske om en oppsummering/forklaring i etterkant som kan tas videre til leverandører. Punktet tas antagelig videre på neste samling i faggruppen. o Ønskelig med workshop på bruk av geonorge hvordan få ut ønskede data raskest mulig og få dem implementert. - Kart.geonorge.no kommer rundt jul - Forenklet veiledningsdokumentasjon utarbeides og sendes ut. 7. Høring av endring av forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder - Se egen presentasjon - 4 Hindereier skal rapportere 30 dager i forkant før igangsetting av oppføring eller endring av luftfartshinder o Det er praktisk umulig å overholde 30-dagers fristen for rapportering (alt over 15 m/store prosjekt her søker man konsesjon så da er fristen grei. Men for øvrig blir det vanskelig sett i forhold til blant annet beredskap og at ting kan bestemmes en dag og utføres neste, eksempelvis på fiber) - Krav til rapporteringsnøyaktighet - 5 m i horisontalplanet (XY) - 1 m i vertikalplanet (Z, høyde på hinder) eller mer nøyaktig - Målt plassering aksepterer avvik på +- 5 m horisontalt og +- 1 m vertikalt - Luftspenn høyde måles eller beregnes med en nøyaktighet på 2 m, avrundes oppover til nærmeste hele meter ved innrapportering o Det meste av linjer og infrastruktur ligger inne i e-verkenes systemer men ikke den kvaliteten som nå kreves. o Hafslund foreslår å levere ved normallast og ikke levere laveste høyde. o De skal i utgangspunktet ikke fly under linjer så spørsmålet er da hvorfor det er så viktig å få «den laveste» linja registrert. o Det viktigste er å få registrert hvor linjene går! Ikke akkurat fasebredde kanskje etc. o Det er sagt at kvaliteten i høringsforslaget til ny forskrift er satt fordi utstyret i dag er så bra. På nye innmålinger er det greit, men ikke alle eksisterende infrastruktur vil holde disse kravene om ikke vesentlige ressurser brukes på å få kvaliteten bedre. Kravene som er satt tar heller ikke inn over seg vær og temperaturforhold. - Om denne forskriften iverksettes bør det bli en slags synkronisering inn i en nasjonal base! - 2c Alle ikke strømførende ledning/kabel/vaier, uansett høyde som krysser ERF-veier eller følger langs ERF-vei nærmere enn 10 meter fra veikant o Barduner er ikke detaljert registrert - Fellesføring må sikre seg at alle aktører må rapportere på fellesføringer eller eventuelt hvem som har ansvar for hva. - Det ble i forkant og under møtet formulert et høringssvar på vegne av tilstedeværende e-verk. Svaret ble sendt inn etter møtet. 8. Orientering om Ny 2-3 i PBL: dokumentasjon av ledninger i grunnen. - Se siste foil i agenda presentasjonen 5

6 - Punktet ble kort diskutert, en del av det som kreves blir allerede utført i dag. - Mer informasjon tilgjengelig her: 9. Annet Det ble ikke tid til å vise WMS-løsningene fra hoydedata.no. Dette utsettes til neste møte. Neste møte: - I Oslo hos Hafslund på Skøyen den 11.april. Det legges opp til en workshop hvor vi ser mer på Geonorge og implementering av kartdata i våre system. Powel inviteres. 6

7 Vedlegg; Orientering fra gruppemedlemmene Glitre Fusjon for 2 år siden fått en felles NIS-base. Smallworld (Lier) inn i Netbas. Driftssentral fra Powel hvor NIS-leverer data en gang i timen hatt en runde på merking/nummerering og hatt mye opprydding. Kverner. Laget en egen veileder for de som planlegger nett. Mange ulike ståsted/rutiner i de tre selskapene jobber fortsatt for å gjøre ting likt. Mye jobbing på retting av trasser for å få en god sammenheng. Topologien er nogelunde men ikke alltid riktig geometri. Mye spennende arbeid det trengs tid. Hvor vil man hen og hvorfor? Ringerikskraft: Holdt på i to år med et erfaringsprosjekt hvor montører går opp infrastruktur basert på manuskart oppimot 900 kretser oppdatert. Runde på høyspentnettet i sommer på bakgrunn av ledningsfagggruppen ser at det er en del feil på solper og linjer største avviket man fant var at en del som er lagt i kabel fortsatt er i kartet. Henges opp smarte målere avhenger også at nettet bak er korrekt i sammenheng. En del transformaterer som er for lavt belastes og omvendt og som bør skiftes/kobles om. Registrerer ikke mer enn det man mener er fornuftig, alt skal jo vedlikeholdes. Spent på hvordan fremtidig registrering blir. Først når det er spikret er det lettere å forankre rutiner og registreringer opp i organisasjonen. Hallingdal kraftnett: Rimelig kontroll på høyspentlinjenett og lavspent luftnett. Bygger lite nytt på linje det legges mest i kabel når det bygges nytt nå. Ikke tatt i bruk driftssentralssystem. Arbeid i nettalliansen - Nettalliansen (46-47 e-verk) myntet på en innkjøpsallianse (felles IT-plattform, innkjøp av målere HMS etc.) så gått videre og sett på om det er mulig å få noen gode synergier på andre områder. Midtnett: Utfordring med innmåling av alle stolper og strekk. Høland og Settskog: Grei oversikt på kart, noen utfordringer med å være små. Nok å henge fingra i. Nore energi: Kontroll på nett spesielt luftnett fått ting på plass via flyfoto. Hatt en del opprydding i hyttekretser (fantes ikke reguleringsplaner der tidligere). En del tid på merking i NIS-systemer hvor står det sikringer, merking av skap og stolper. Hafslund: 7

8 Trodde de hadde kontroll på høyspentnettet en del avvik og jobb etter kontroll hos KV. Konvertert og flyttet mange data etter ulike system og oppkjøp fra mange år tilbake. Flyttet en del over til NEtBas håpet var at sammenbygging av moduler/program snart skulle skje fra leverandørsiden men har nå fått bekreftelse at dette ikke vil bli prioritert. Netbas god på beregning GeoNIS (med Arcgis moduler) på nettverk/kart. Kjører en synkronisering hver natt over i nettbas hvor det kjøres beregninger. Retter i GeoNIS sånn at det passer og kan synkroniseres til Netbas. Utfordring med entreprenører som planlegger, bygger og dokumenterer mye oppfølgingsarbeid og diskusjoner på hvem som skal gjøre hva og når. Mye feilleveranser på måling på åpen grøft de sier at de måler slik, men man ser på dataene at de ikke er gode nok. Vanskelig å bevise! Vurderer å sette i gang mer kontroller på dette tilsyn ute stikkprøver. Noen få gravemaskiner kan måle dette på grabben og kan ta bilder fra grabben. Kjøpt et prosjekt med georadar forholdsvis kostbart finner kabler og hvordan grunn det er lagt i uten å grave laser som strenger ned i bakken. Kjøpt noe tjeneste for å avdekke juks fra entreprenør. Øvre Eiker nett: Mange store byggefelt mye jobb og kostnader. potensielt salg av e-verket. Gravd mye fra luft ned i kabel. Registrerer mye data har fiber, gatelys (intelligente gatelys), mye rør. Hvem eier røra når det er fiber i dem en god del krangling rundt det. Kjøpt opp noe trase fra Skagerak Registrert fellesføring av fiber på høyspent og lavspent. 22 ansatte med kunder. Mange må gjøre mange forskjellige ting. Legger inn og måler inn data selv. bruker vinteren på å gå over data og rette opp/legge inn egenskaper. 8