Bachelorstudiet i ergoterapi

Transkript

1 1 Bachelorstudiet i ergoterapi Bachelor programme in occupational therapy 180 studiepoeng Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for ergoterapeututdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag 12. juni 2002 med siste endring godkjent Fullført studium kvalifiserer for bachelorgrad i ergoterapi og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til autorisasjon som ergoterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Rammeplanen for ergoterapeututdanning har en felles innholdsdel som omfatter samfunnsfaglige emner med omfang 30 studiepoeng. Emnene er vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk Ettersom dette innholdet er felles for helsefagutdanningene, organiseres det i størst mulig grad som felles moduler for alle studentene ved Avdeling for helsefag. Ergoterapistudiet er et 3-årig høgskolestudium der målet er å utdanne ergoterapeuter til arbeid innen behandlende, rehabiliterende, habiliterende og helsefremmende og forebyggende arbeid. I sitt arbeid møter ergoterapeuter brukere i alle aldre, både enkeltpersoner og grupper. Ergoterapeutisk virksomhet har som mål å fremme det enkelte individs mulighet til å fungere i sine omgivelser i samsvar med egne evner, ønsker og behov. Osloregionen har mange kompetansemiljøer og spesielle faglige utfordringer. Dette åpner for store muligheter når det gjelder variasjon og mangfold i valg av praksisplasser for studentene. Det betyr også at utdanningen har god tilgang på spisskompetanse innen de ulike fagområdene. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten ved HiO på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i student- og lærerutveksling både i og utenfor Europa. Avdeling for Helsefag har internasjonalisering som et av sine satsingsområder. Mål Ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo skal utdanne velkvalifiserte og brukerorienterte ergoterapeuter som vil være i stand til å møte utfordringene i fremtidens helsearbeid, både innenfor og utenfor det offentlige helse- og sosialvesen. Høgskolen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og fremtidsrettet. Høgskolen vil legge til rette for at studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter, og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med samfunnets behov for ergoterapifaglige tjenester. Studentene skal stimuleres til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse i ergoterapifaglige arbeidsoppgaver hvor samhandling med bruker er i fokus. Høgskolen skal: a) utdanne ergoterapeuter som er ansvarsbevisste, brukerorienterte og godt kvalifiserte til å delta i arbeidet med å fremme befolkningens helse og livskvalitet gjennom metodisk bruk av aktivitet b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, fremtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder

3 3 Etter endt studium skal studentene være kvalifisert til å kunne: - utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid - arbeide innen sektorer i helse- og sosialtjenester, kultur og utdanning - arbeide med et internasjonalt perspektiv i tråd med internasjonale standarder for ergoterapeututdanning - arbeide etisk fundert og klientsentrert - utføre faglig oppdatert, fremtidsrettet og forskningsbasert - arbeide i dialog med praksisfeltet og i tråd med gjeldende lovverk Læringsmålene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert emne under Innhold. Innhold I tillegg til inndeling i tverrfaglige/felles moduler er den utdanningsspesifikke delen av studiet delt inn i fem temaer som alle har "virksomhet og helse" som et gjennomgående fokus. Temaene er: - Tema 1: Ergoterapi fundament - Tema 2: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for barn og ungdom - Tema 3: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne og eldre - Tema 4: Ergoterapi metode og teori - Tema 5: Ergoterapi fagutvikling Innholdet har et livsløpsperspektiv. Menneskelig virksomhet varierer i forhold til kultur og samfunn, alder, sosiale roller, kjønn, livssituasjon og interesser. Ergoterapi vektlegger sammenhenger mellom menneskelig virksomhet, utvikling, menneskets forutsetninger for mestring, og samfunnets og miljøets påvirkning. I første studieår er barn og ungdoms virksomhet og helse i fokus, mens det i andre studieår er voksnes og eldres virksomhet. I tredje år er hovedtemaet ergoterapi med fokus på teori og refleksjon, forskning og utvikling. Oversikt over hoved- og delemer i fagplanen står på siste side i fagplanen. 1. studieår Tverrfaglig modul 1 - Helsefagenes fellesgrunnlag 10 sp I Helsefagenes fellesgrunnlag legges det vekt på at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. Læringsmål Studenten skal - vise relasjonskompetanse og respekt for andre - mestre problemløsning og arbeid i gruppe - dokumentere ferdighet i skriftlig arbeid - ha innsikt i feltarbeid som metode - kjenne til ulike kunnskapsbegrep - ha innsikt i etiske grunnbegreper og dilemmaer - ha kunnskaper om fagets og utdanningens grunnleggende idéer og historie - beskrive yrkesrolle og arbeidsområder

4 4 Sentrale tema Vitenskapsteori og forskningsmetode - Vitenskapsteori - Tradisjon og tenkemåter i helsefagene - Feltarbeid - Vurdering av skriftlig arbeid - Kilder og referanser Etikk - Etiske grunnbegreper - Etiske prinsipper for helse- og sosialpersonell - Dagsaktuelle etiske dilemmaer Kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning - Gruppearbeid, samhandling og konfliktløsning - Relasjonskompetanse Fag/yrke/utdanning - Yrkesrolle, arbeidsområder og samarbeidspartnere - Lovverk for helsepersonell - Helse- og sykdomsforståelse TEMA 1: Ergoterapi fundament Læringsmål Studentene skal: - ha kunnskap om sammenhengen mellom menneskelig virksomhet og helse - kunne dokumentere ergoterapifaglig yrkesutøvelse og arbeidsområder - ha kjennskap til ulike kommunikasjonsteorier - ha kunnskap om egne og andres holdninger til brukere og pårørende - bli klar over egne forventninger til faget ergoterapi og eget yrkesvalg Følgende emner inngår i tema 1: Idé-, teori- og erfaringsgrunnlag - Sentrale begrep som virksomhet og helse, deltaking, mestring, utvikling Ergoterapi yrkesutøvelse - Helsefremmende og forebyggende arbeid - Habiliterende og utviklende arbeid - Behandlende arbeid - Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid - Allmennhelse - Folkehelse - Arbeidshelse - Mental helse - Somatisk helse - Ergoterapiutøvelse med ulike brukergrupper - Klinisk arbeidsmodell - Refleksjon og klinisk resonnering

5 5 Psykologi og pedagogikk - Pedagogiske arbeidsformer i studiet - Formidlingsmetoder - Veiledning og rådgiving - Gruppedynamikk TEMA 2: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for barn og ungdom Læringsmål Studentene skal - kunne gjøre rede for anatomiske strukturer, fysiologiske prosesser og kroppens funksjon - kunne kartlegge, analysere og reflektere over forholdet mellom barns forutsetninger, virksomhet, aktivitetsproblemer og omgivelser som rammebetingelser for mestring og helse - ha kjennskap til ergoterapeutisk intervensjon med barn og ungdom med vekt på tiltak som fremmer utvikling og helse - kunne utføre aktivitetsanalyse - kunne gjøre rede for metodisk bruk av aktivitet i ergoterapeutisk arbeid - kunne gjøre rede for systematisk ergoterapeutisk arbeid med basis i fag- og arbeidsmodeller med vekt på problemløsning, empati, yrkesetikk og refleksjon - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om barns og ungdoms virksomhet med basis i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet med vekt på lek, utdanning og utvikling av ADLferdigheter - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om barn og ungdoms sosiale omgivelser og sosialisering med basis i sosiologi, sosialantropologi og psykologi med vekt på barn og ungdoms roller i samfunn og familie - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om menneskets psykiske funksjon med basis i psykologi med vekt på kognitiv og emosjonell utvikling - kunne gjøre rede for sykdommer og funksjonshemninger som spesielt opptrer hos barn og ungdom med vekt på tilstander som påvirker vekst og utvikling - utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger gjennom praktisk yrkesutøvelse, fortrinnsvis i forhold til barn og ungdom innenfor områdene helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering - kunne delta i systematisk ergoterapeutisk arbeid og beskrive dette ut fra en arbeidsmodell - resonnere faglig og kunne begrunne handlinger med utgangspunkt i teori - vise evne til kommunikasjon og samhandling - kunne dokumentere og formidle sitt arbeid skriftlig og muntlig - kunne beskrive og diskutere holdninger og verdier ut fra yrkesetiske retningslinjer - ta initiativ og vise ansvar - kjenne til praksisstedets og veileders organisatoriske plassering i helse- og sosialtjenesten Følgende emner inngår i tema 2: Idé, teori og erfaringsgrunnlag - Begrepsavklaringer: virksomhet, aktivitet, ADL og lek/leketeori - Barn og unges livsroller - Barn og unges virksomhet i hjem, barnehage, skole og fritid - Barn og unges motivasjon for å mestre dagliglivets aktiviteter - Barn og unges opplevelse og erfaring med dagliglivets aktiviteter - Fysiske, psykiske og sosiale funksjoner som kreves av barn i virksomhet - Ergoterapi; teorier og modeller - Historikk og ergoterapi - Samfunnssyn og ergoterapi - Menneskesyn og ergoterapi - Barns virksomhet ved sykdom, skade og/eller funksjonshemning

6 6 - Syn på sykdom og helse i ergoterapi - Sammenheng mellom mennesket, virksomhet og omgivelser - Problemløsningsmodeller og arbeidsmodeller i ergoterapi Ergoterapi yrkesutøvelse - Aktivitetsanalyse - Empatisk kommunikasjon - Klinisk arbeidsmodell i ergoterapi - Ergoterapi metode - Ergoterapi: helsefremmende og forebyggende arbeid - Ergoterapi: habilitering og rehabilitering - Ergoterapi: vedlikehold av funksjon - Klinisk resonnering Sosiologi og sosialantropologi - Normer og verdier - Familieinstitusjonen i dagens samfunn - Sosiale systemer - Roller - Nettverk - Kontroll og makt - Sosial ulikhet - Kontekst - Kultur - Etnisitet - Identitet - Emisk og etisk perspektiv - Rasjonalitet - Symboler og myter - Ritualer og magi - Feltarbeid Psykologi og pedagogikk - Utviklingspsykologiske teorier - Personlighetsutvikling - Sosialiseringsteorier - Læring og læringsproblemer - Kognitiv og emosjonell utvikling - Motivasjon og motivasjonsproblemer - Kommunikasjon - Formidlingsmetoder - Veiledning og rådgiving Anatomi og fysiologi - Muskel- og skjelettsystemets struktur, utvikling og funksjon - Sentralnervesystemets struktur, utvikling og funksjon - Det perifere og autonome nervesystemet - Sanseorganenes oppbygning og funksjon - Begreper og prinsipper i biomekanikk - Funksjonell anatomi og overflateanatomi - Indre organer; hjerte og lunger - Bevegelsesanalyse - Motorisk utvikling, læring og kontroll - Sanseintegrasjon og sansemotorikk

7 7 Sykdomslære og funksjonshemning - Atferdsforstyrrelser - Emosjonelle forstyrrelser - Psykosomatiske sykdommer - Barn i utsatte livssituasjoner - Medfødt eller ervervet fysisk funksjonshemning - Ortopediske og reumatiske lidelser - Nevrologiske lidelser - Konsekvenser av inaktivitet og feilbelastning - Forebygging av ulykker i hjem, barnehage, skole og fritid 2. studieår TEMA 3: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne og eldre Læringsmål Studentene skal - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om psykiske lidelser med vekt på konsekvenser for deltakelse i virksomhet - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om ulike sykdommer og skader i bevegelsesapparatet hos voksne med vekt på konsekvenser for deltakelse i virksomhet - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om voksnes virksomhet med basis i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet med vekt på ADL og aktiviteter knyttet til arbeids- og familieroller - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om voksnes psykologiske og sosiale utvikling og funksjon - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om kognitive funksjoner og prosessferdigheter i utførelse av aktivitet - kunne anvende funksjonell anatomi, bevegelsesvitenskap og ergonomi for å analysere og fremme fysisk aktivitet med vekt på arbeid - kunne integrere og anvende kunnskap for å planlegge og iverksette tiltak som fremmer deltakelse i voksnes virksomhet med vekt på forebyggende og rehabiliterende tiltak - kunne integrere kunnskap for å kartlegge og vurdere forholdet mellom individets forutsetninger, omgivelser og individets evne til å delta i aktiviteter knyttet til voksnes virksomhet - kunne integrere kunnskap for å gjennomføre ergoterapi med eldre med vekt på rehabilitering og vedlikehold - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om eldres virksomhet med utgangspunkt i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet med vekt på ADL- og fritidsaktiviteter - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om eldres roller i samfunnet og konsekvensene for virksomhet og helse - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om psykiske lidelser hos eldre - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om aktuelle sykdommer og skader i bevegelsesapparatet hos eldre - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om utviklings- og aldringsprosesser fysisk, psykisk og sosialt hos eldre - utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger gjennom praktisk yrkesutøvelse - kunne beskrive og utøve ergoterapi under veiledning, fortrinnsvis i forhold til voksne - vise ferdigheter og forståelse innen helsefremmende og forebyggende arbeid, rehabilitering og vedlikehold, og innen behandling - kunne resonnere klinisk og begrunne sine handlinger med utgangspunkt i teori - kunne kommunisere og samarbeide med brukere og samarbeidspartnere - kunne dokumentere sitt arbeid skriftlig og muntlig

8 8 - kunne handle ut fra yrkesetiske retningslinjer og kunne begrunne sine handlinger ut fra etiske verdier - ta initiativ og ansvar - kunne reflektere og vise klinisk skjønn Følgende emner inngår i tema 3: Idé, teori og erfaringsgrunnlag - Mestring av roller og daglige aktiviteter - Voksnes og eldres roller - Voksnes virksomhet i hjem, arbeid og fritid - Voksnes og eldres motivasjon for å mestre dagliglivets aktiviteter - Voksnes og eldres opplevelse og erfaring med dagliglivets aktiviteter - Fysiske, psykiske og sosiale funksjoner som kreves av voksne og eldre i virksomhet - Ergoterapi teorier og modeller - Voksnes og eldres virksomhet ved sykdom, skade og/eller funksjonshemning - Eldres virksomhet ved tap av roller - Sammenheng mellom mennesket, virksomhet og omgivelser - Problemløsningsmodeller og arbeidsmodeller i ergoterapi Ergoterapi yrkesutøvelse - Empatisk kommunikasjon - Ergoterapi metode - Ergoterapi utøvelse med ulike brukergrupper - Ergoterapi: helsefremmende og forebyggende arbeid - Ergoterapi: habilitering og rehabilitering - Ergoterapi: behandling og vedlikehold av funksjon - Ergonomi og belastningslidelser - Samfunnsplanlegging og boligutforming - Funksjonshemmedes og kronisk sykes livsvilkår - Klinisk resonnering - Metodisk bruk av aktivitet i ergoterapi med voksne og eldre - Geriatri og eldres livsvilkår Anatomi og fysiologi - Ergonomi og arbeidsfysiologi - Funksjonell anatomi: overflateanatomi og bevegelsesanalyse - Sentralnervesystemet med nevroanatomi og bevegelsesanalyse - Fysisk aktivitet og opptrening - Fordøyelsesorganer, urinveier, ansiktets muskler og årer - Endokrine systemer - Aldring Sykdomslære og funksjonshemning - Ulike typer av psykiske lidelser - Personlighetsforstyrrelser - Organiske personlighetsforstyrrelser - Psykodynamiske grunnbegreper - Forebyggende psykiatri - Psykiatri og samfunn - Forebyggende helsevern - Ortopediske og reumatiske lidelser - Nevrologiske lidelser - Belastningslidelser - Indremedisinske lidelser

9 9 - Psykosomatiske lidelser - Ervervet fysisk funksjonshemning som følge av skade - Konsekvenser av inaktivitet og feilbelastning - Alderssykdommer; symptomer og prognose - Kroniske lidelser - Komplekse og diffuse sykdomsbilder Sosiologi og sosialantropologi - Stemplingsteori - Normer og verdier - Verdsetting av sosial rolle - Nettverksteorier - Arbeidsbegrepet i historisk og kulturelt perspektiv - Rolletap - Selvhjelpsgrupper - Forståelse av helse og livskvalitet Psykologi og pedagogikk - Sosialpsykologiske perspektiver på familie og arbeidsliv - Interaksjon og gruppedynamikk - Kriseteorier - Personlighetsutvikling - Normalitet og avvik - Motivasjonsarbeid med vekt på kompetanse og mestring - Kognitiv og emosjonell endring - Pedagogisk tilrettelegging i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid - Veiledning og rådgiving i forhold til helseopplysning Fellesmodul 2- Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Læringsmål Studenten skal - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - kunne plassere egen yrkesgruppe og yrkeskompetanse i forhold til samarbeidspartnere i helsetjenesten - reflektere over og fremme forslag som ivaretar brukermedvirkning - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - kjenne til generelle og faglige normer for helse- og sosialarbeid, yrkesetiske retningslinjer og kunne avsløre verdikonflikter i tilknytning til praksis - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - ha ferdigheter i konfliktløsning - ha kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapelige arbeidsmåter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom aktuelle samarbeidspartnere Sentrale tema Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning Vitenskapsteori og metode - Intervju som metode - Faglig formidling og kildekritikk

10 10 Etikk - Etiske dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Yrkesetiske retningslinjer - Normer for helsefaglig arbeid 3. studieår International Public Health 15 ECTS 5. semester The module consists of three parts. Part 1 - Health and Society 5 ECTS Learning objectives Students should be able to - show insight into main historical, socioeconomic and sociocultural perspectives that impact on population health, both national and international - identify main factors which promote health and prevent disease - demonstrate knowledge of the mechanisms influencing the politics of healthcare and social services - evaluate causes and effects of healthcare and social services priorities - plan health promotional initiatives derived from current framework agreements and guidelines - analyse ethical dilemmas Core topics - Determinants of health - UN and EU s public health strategies - Human Rights - Public Health planning and universal design/accessibility - Empowerment - Quality assurance and improvement - Framework agreements and guidelines Part 2 - Health Promotion and Preventative Work 1 5 ECTS Learning objectives Students should be able to - review the factors which promote health and prevent disease - describe the main methods to assess population health, as adopted in the field of public health - discuss the necessity of interdisciplinary and intersectional cooperation in relation to their own professional practice - plan a project including quality assurance Core topics - Salutogenesis and pathogenesis - Methods in mapping and epidemiological design - Promotion of environmental and population health - Ergonomics, occupational health and safety - Interdisciplinary and intersectional work - Non-governmental orgaisations (NGO) - Empowering and mastering - Quality assurance and innovation

11 11 Part 3 - Health Promotion and Preventative Work 2 5 ECTS Learning objectives Students should be able to - document their work both orally and in writing - critically review their own interventions Core topics - All the topics included in part 2 of the module. Tema 4: Ergoterapi - metode og teori Læringsmål Studentene skal kunne 4.1 selvstendig beskrive og utøve systematisk ergoterapeutisk arbeid 4.2 anvende kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen helsefremmende og forebyggende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid 4.3 resonnere klinisk og begrunne og evaluere sin yrkesutøvelse opp mot teori fra temaene kommunisere og samhandle med brukere og samarbeidspartnere 4.5 dokumentere skriftlig og muntlig og formidle sitt arbeid 4.6 handle ut fra yrkesetiske retningslinjer og begrunne sine handlinger ut fra etiske verdier 4.7 ta initiativ og vise ansvar 4.8 delta aktivt i tverrfaglig og/eller tverretatlig arbeid 4.9 reflektere og vise klinisk skjønn 4.10 gjøre rede for, kritisk reflektere og drøfte ulike ergoterapiteorier og modeller 4.11 vise en analytisk og konstruktiv tilnærming til ergoterapifagets utøvelse og utvikling 4.12 redegjøre for arbeid som menneskelig virksomhet og arbeidets betydning for deltakelse i samfunnet 4.13 gjennomføre funksjonsvurderinger og vurdere arbeidskapasitet 4.14 intervenere på individ, gruppe- og systemnivå med fokus på å fremme mestring og deltagelse i arbeid 4.15 vise ferdighet i veiledning, rådgivning, og/eller undervisning i forhold til enkelt personer og grupper 4.16 reflektere over ergoterapifaglige oppgaver og metoder innenfor arbeidshelse Følgende emner inngår i tema 4: Idé-, teori- og erfaringsgrunnlag - Ergoterapifagets historikk, idégrunnlag og yrkesetikk - Det teoretiske og metodiske grunnlaget i ergoterapi - Anvendelse av teorier og modeller i ergoterapi - Rehabiliterende og vedlikeholdende ergoterapi - Habiliterende og utviklende ergoterapi - Behandlende ergoterapi - Helsefremmende ergoterapi Ergoterapi yrkesutøvelse - Temaer knyttet til arbeidsoppgaver og problemstillinger i praksisperioder; kartlegging, vurdering og/eller intervensjon etter en klinisk arbeidsmodell - Administrasjon - Helsefremmende arbeidsplasser

12 12 - Ergoterapifaglige metoder innenfor arbeidshelse - Tilpasning og tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsplassen - Funksjonsvurdering, arbeidsplassvurdering, jobb- og risikoanalyse - Temaer knyttet til arbeidsoppgaver og problemstillinger i praksisperioder; kartlegging, vurdering og/eller intervensjon etter en klinisk arbeidsmodell - Administrasjon Sosiologi og sosialantropologi - Kulturforståelse med fokus på ulike brukeres bakgrunn og virkelighetsoppfattelse til helse og livskvalitet - Identitetsforståelse i det moderne samfunn - Arbeidsrollen i samfunnsmessig og kulturelt perspektiv Psykologi og pedagogikk - Veiledning og rådgivning - Interaksjon og gruppedynamikk - Pedagogisk tilrettelegging og formidling - Arbeidspsykologi Tema 5: Ergoterapi fagutvikling Læringsmål Studentene skal - kunne anvende grunnprinsippene i forskningsmetoder - kunne gjøre rede for ulike kunnskapssyn, herunder erfaringsbasert og vitenskapsbasert kunnskapssyn - kunne skriftlig dokumentere, formidle og presentere ergoterapeutisk fagutviklingsarbeid - kunne anvende og integrere kunnskap fra de ulike hoved- og delemnene - drøfte ulike problemstillinger - analysere eget og andres arbeid - reflektere over eget arbeid Følgende emner inngår i tema 5: - Prosjektarbeid og fagfordypning - Rapportering og dokumentasjon - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling - Interaksjon og gruppedynamikk - Pedagogisk tilrettelegging knyttet til formidling av fagutvikling og prosjekter - Evaluering av eget og andres arbeid Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet er organisert etter et livsløpsperspektiv. Det første året er barn og ungdoms virksomhet og helse i fokus. I andre år er fokus på voksnes og eldres virksomhet, mens det i tredje år er på teori og refleksjon, forskning og utvikling. Innholdet er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Organiseringen legger vekt på fagintegrasjon og på at læring og oppgaver skal ha en sammenheng med senere yrkesutøvelse. Studiet er i utstrakt grad organisert slik at studentene kan arbeide etter den pedagogiske arbeidsmåten som kalles problembasert læring (PBL). Problembasert læring gjenspeiler arbeidsformen i klinisk arbeid,

13 13 som er problemløsende og teambasert. Metoden legger hovedvekt på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet. Dette kan foregå ved å samarbeide, reflektere over, diskutere, ta stilling til, formulere muntlig og skriftlig og praktisere øvelser. Studentene vil derfor bli organisert i grupper. Se Gruppearbeid under Arbeidsmåter. Ved studiestart organiseres studentene i studieveiledningsgrupper med egen veileder. I den grad det er mulig, følger samme studieveileder studentene gjennom hele studiet. Oversikt over organiseringen av studiet Tema 2: Ergoterapi med fokus på virksomhet for barn og ungdom 3. Tema 4: Ergoterapi metode og teori Interprofessional module 3: International Public Health Tema 5: Ergoterapi fagutvikling og fordypning Studiekrav - Felles mod. 2 År Tema Studiekrav Praksis Eksamen. Tverrfaglig modul 1- Tverrfaglig modul I 10 sp Helsefagenes fellesgrunnlag Tema 1: Ergoterapi fundament Introduksjonspraksis Ergoterapi fundament, og pedagogikk 20 sp Praksis med barn og unge Praksisstudier 2. Tema 3: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne og eldre inkl. Fellesmodul 2 - Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Praksisstudier II, 15 sp Praksisstudier III Bevegelse, anatomi og fysiologi 10 sp Ergoterapi og barn unges helse 20 sp Ergoterapi og psykisk helse 15 sp Ergoterapi og somatisk helse 15 sp Ergoterapi og eldres helse 15 sp Ergoterapi metode og yrkesutøvelse 15 sp Ergoterapi og arbeidshelse 5 sp Ergoterapi - teori og fundament 10 sp International Public Health 15 sp Bacheloroppgave 15 sp Praksisstudier Studentene skal gjennom praksisstudiene tilegne seg ergoterapifaglige metoder og gjøre erfaringer med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon. Gjennom praksisstudier skal studentene anvende og fordype seg i teori og tilegne seg ny kunnskap, ferdigheter og holdninger. Praksisstudiene har egne læringsmål. Det er viktig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Erfaringer fra praksisperiodene skal knyttes til teorigrunnlaget. Til praksisstudiene hører obligatoriske arbeider som refleksjons- og fagnotater. I praksisstudier får studentene veiledning av ergoterapeut eller annen fagperson.

14 14 Arbeidsmåter Verdigrunnlaget i ergoterapi legger vekt på egenaktivitet, samarbeid og læring gjennom handling. Organisering og arbeidsmåter skal fremme læringsprosesser som gjør studentene ansvarlig for egen læring. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom arbeidsoppgaver og studiekrav. Det forventes at studentene arbeider problemløsende og utvikler evne både til samarbeid og til å jobbe selvstendig. Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, på skriftlige arbeider og i praksis. Arbeidsoppgaver underveis i studiet er et viktig grunnlag for å kunne følge forventet studieprogresjon. Arbeidsoppgavene samles i studentens arbeidsmappe og kan inngå som hjelpemiddel til eksamen og/eller være gjenstand for tilbakemelding fra veileder eller medstudenter. Arbeidsoppgaver kan være rapporter, kartlegginger, evalueringer og ferdighetstrening. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Gjennom hele studiet må studentene arbeide med skriftlige oppgaver, individuelt og/eller i gruppe. Ferdighetstrening Ferdighetstrening er sentralt i utdanningen. Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte mestrer og utfører etter trening. Ferdighetene forutsetter sansing og praktisk utprøving. Den terapeutiske bruken av aktiviteter trenes ved høgskolen for å dyktiggjøre studentene i ulike metoder og danner et nødvendig grunnlag for yrkesutøvelsen. Teori og prinsipper blir undervist og demonstrert underveis i ferdighetstreningen for at studentene skal erkjenne den praktiske nytten av teoretisk fundament. Omvendt blir det også reflektert og diskutert over teori, aktiviteter og ferdigheter for å utvikle evne til vurdering av egen praksis. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Såkalte ressursforelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Studentene vil bli organisert i grupper, både basisgrupper, PBL-grupper, storgrupper og studieveiledningsgrupper. Mye av gruppearbeidet er problembasert. Studentene skal klargjøre problemer samt velge og begrunne en problemstilling for videre arbeid. Videre må studentene sette læringsmål for seg selv og gruppen og utarbeide plan for sitt eget og gruppens arbeid. Arbeidet kan avsluttes med en presentasjon, i form av en demonstrasjon, forelesning, video, rollespill og lignende, og/eller en skriftlig oppgave/notat. Presentasjonen blir vurdert av medstudenter og/eller lærere. Prosjektoppgaver og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene opparbeider erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Utdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å kunne ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Ergoterapeututdanningen tilrettelegger for utveksling i 4., 5. og 6. semester. Det gis mulighet for utenlandsopphold for 3 9 mnd.

15 15 Utdanningen tilbyr en modul på engelsk i 2. studieår og prosjektarbeid på engelsk i 6. semester. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og frammøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Frammøtepliktig studiedeltakelse Ergoterapeututdanningen følger felles bestemmelser for utdanningene ved Avdeling for helsefag vedrørende krav om frammøtepliktig studiedeltakelse. Det kreves frammøte på minst 80% i klinisk praksis, ferdighetstrening samt de deler av studiet som organiseres som problembasert læring i 1. og 2. studieår. Studiekrav, praksis og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister. Det vises til fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt frammøteplikten og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. For å kunne gå opp til eksamen må kravene til frammøtepliktig studiedeltakelse være oppfylt. 1. studieår Eksamen i Tverrfaglig modul 1 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier. Introduksjonspraksis Tidspunkt: 1. semester Introduksjonspraksis må være godkjent før praksisstudier I. Eksamen i Ergoterapi fundament, og pedagogikk 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmål for tema 1 Eksamensform: Skriftlig individuell eksamen 4 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer 20% av kandidatene. Praksis med barn og unge Tidspunkt: 2. semester

16 16 Eksamen i Bevegelse, anatomi og fysiologi 10 sp Eksamensinnhold: Første læringsmål i listen for Tema 2 Eksamensform: Muntlig individuell eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. Praksisstudier I Tidspunkt: 2. semester Praksisstudier I må være bestått for å fremstille seg til eksamen i Ergoterapi og barn unges helse. Eksamen i Ergoterapi og barn unges helse 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmål i tema 2 med unntak av det første på listen Eksamensform: Muntlig individuell eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være bestått. 2. studieår Eksamen i Ergoterapi og psykisk helse 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 3 Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 3 dager Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelse av eksamensoppgavene og vurderingskriterier. Eksamen i Ergoterapi og somatisk helse 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 3 Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor vurderer 20% av kandidatene. Praksisstudier II - 15 sp Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Bestått /ikke-bestått 4. semester Studiekrav i Tverrfaglig modul 2 Innhold: Læringsmålene for modulen Form: Skriftlig fagnotat og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 4. semester Studiekravet må være bestått for å fremstille seg til eksamen i Ergoterapi og eldres helse. Eksamen i Ergoterapi og eldres helse 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 3 Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 20% av kandidatene.

17 17 For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være bestått. 3. studieår Praksisstudier III Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke-bestått Tidspunkt: 5. semester Praksis må være bestått for å fremstille seg til eksamen i Ergoterapi metode og yrkesutøvelse Eksamen i Ergoterapi - metode og yrkesutøvelse 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 4: 4.1, 4.2, 4.3, 4.5, 4.6, 4.9 og 4.11 Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen knyttet til praksis Vurderingsform: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Examination in Public Health 15 ECTS Examination content: Learning objectives Health and Society and Health Promotion and Preventative Work 1 and 2 Examination form: Individual oral exam based on a project assignment Grading: A-F scale Time: 5 th semester An external examiner evaluates 10% and an internal examiner evaluates 100% of the candidates. Eksamen i Ergoterapi og arbeidshelse 5 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 4: 4.12, 4.13, 4.14, 4.15 og 4.16 Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Eksamen i Ergoterapi - teori og fundament 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra tema 4: 4.2, 4.3, 4.10 og 4.11 Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Bacheloroppgave 15 sp Eksamensinnhold: Fra tema 5 Eksamensform: Bacheloroppgave i gruppe på 4 studenter med individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester For å fremstille seg til muntlig eksamen må skriftlig del være vurdert til A-E Ekstern sensor vurderer alle kandidatene.

18 18 Pensum Det tas forbehold om endringer i litteraturlisten. Tverrfaglig modul 1 og 2. Den litteraturen som spesielt anbefales for TM1, er merket med *. Litteratur for TM2 er merket **. Fellesmodul 3 se egen liste. Det tas forbehold om endringer. Vitenskapsteori og vitenskapelige arbeidsmåter Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2000) Medisinsk kunnskapshåndtering. Oslo, Gyldendal Akademisk Bjørndal, C.R.P. (2002) Det vurderende øyet: Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning.. Oslo, Gyldendal Akademisk* Dalland, O. (2000) Metode og oppgaveskriving. 3. utgave. Oslo, Universitetsforlaget* Fangen, K. (2004) Deltagende observasjon. Bergen, Fagbokforlaget Fjelland, R. & Gjengedal, R. (1995) Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. Oslo, Ad Notam Gyldendal Horntvedt, T. (2003) Helsearbeid i flerkulturell sammenheng. 2. utg. Nesbru, Vett og Viten* Lorensen, M. red. (1998) Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo, Universitetsforlaget Magnus, P. & Bakketeig, L.S. (2000) Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo, Gyldendal Akademisk Pedersen, A.V. & Oterhals, G. (2002) Litteratursøk. Søk etter artikler i tidsskriftdatabaser for medisin og helsefag. Dragvoll, NTNU-trykk Ryen, A. (2002) Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen, Fagbokforlaget** Thurén, T. (1993) Vitenskapsteori for nybegynnere. Oslo, Universitetsforlaget * Wadel, C. (1991) Feltarbeid i egen kultur. Flekkefjord, SEEK* Aadland, E. (2004) Og eg ser på deg- Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. ** Etikk Christoffersen, S.A. (1997) Handling - Person - Samfunn. En innføring i grunnlagsetikk for helse- og sosialfagene. Oslo, Tano Aschehoug* Christoffersen, S.A. (1999) Etikk, eksistens og modernitet. Innføring i Løgstrups tenkning. Oslo, Tano Achehoug Henriksen, J.O. & Vetlesen, A.J. (2000) Nærhet og distanse. Grunnlagsverdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo, Gyldendal Akademisk** Tranøy, K.E. (1999) Medisinsk etikk i vår tid. Bergen, Fagbokforlaget Vetlesen, A.J. (1996) Følelser og moral. Oslo, Ad Notam Gyldendal * og **

19 19 Aadland. E. (1998) Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Oslo, Det Norske Samlaget Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Eide, H. & Eide, T. (1996) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsing, etikk.. Oslo, Ad Notam Gyldendal* Eriksen, T. H. red. (2001) Flerkulturell forståelse. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget** Hanssen, I. (2001) Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo, Gyldendal Horntvedt, T. (2003) Helsearbeid i flerkulturell sammenheng. 2. utg. Nesbru, Vett og Viten* Hotvedt, T. (1997)Konflikt og konflikthåndtering i arbeidslivet. Oslo, Ad Notam Gyldendal Kringlen, E. & Finset, A. (1999) Den kliniske samtalen kommunikasjon og pasientbehandling. Oslo, Universitetsforlaget** Lundstøl, J. (2002) I dannelsens tegn. Profesjonell selvforståelse i arbeid med mennesker. Oslo, Gyldendal. Røkeness, O.H. & Hanssen, P-H. (2002) Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen, Fagbokforlaget Svebakk, S. (2000) Forlenger en god latter livet? 3. utg. Stavanger, Vigmostad & Bjørke* Thornquist, E. (1998) Klinikk, kommunikasjon, informasjon. Oslo, Ad Notam Gyldendal* Weihe, H.J. W.(1997) Relasjonsarbeid og kommunikasjon. Oslo, Tano Aschehoug* Fellesmodul 3 Interprofessional Module 3 International Public Health The main books for the essential reading are *marked in the list below. Health and Society (Prox 353 pp.) *Beaglehole, R. (2003) Global Public Health: a new era. Oxford University Press. Chap 13. [Compendium]. 17 pp. *Beaglehole, R., Bonita, R. & Kjellström, T. (2006) Basic epidemiology. Geneva, WHO Press. Chap pp. Briss, P.A., Fielding, J. et al. (2000) Developing an Evidence-Based Guide to Community Preventive Services-Methods. Am J Prev Med 18: pp. *Merson, M. H. Black, R. E. Mills A. J. (2001) International Public Health Diseases, Programs, Systems, and Policies. Gaithersbrug, Maryland, Aspen Publishers.Chap 1, 2, 4, 6,10, 11, 14 and pp. *Moore, N. (2006) How to do research A Practical Guide to Designing and Managing Research Projects. London, Facet. Chap. 1 and pp. National Health Plan ( ) Ministry of Health and Care Services. 4 pp. T-5/99E Accessibility for all. 15 pp.

20 20 Framework agreements and guidelines from websites as WHO, EU, Norway and own country. Health Promotion and Preventative Work 1 (331 pp.) 40 pp. relevant for your study from books in Essential and/or Suggested Reading A Dictionary of (Ecological) Epidemiology. *Beaglehole, R., Bonita, R & Kjellström, T. (2006) Basic epidemiology. Geneva, WHO. Chap.1, 2, 3 and pp. Critical Appraisal Tools. D Amour, D., Ferrada-Videla, M., Rodriguez San Martin, L. & Beaulieu, M. D. (2005) The conceptual basis for interprofessional collaboration: Core concepts and theoretical frameworks. Journal of Interprofessional Care, Supplement 1: pp. Eriksson, M. & Lindström, B. (2005) Validity of Antonovsky s sense of coherense scale: a systematic review. J. Epidemiol. Community Health. 59: pp. Eriksson, M. & Lindström, B. (2006) Antonovsky s sense of coherence and the relation with health: a systematic review. J. Epidemiol. Community Health 60: pp. Evidence Based Medicine Glossary. Koelen, M. A. & Lindström, B. (2005) Making healthy easy choises: the role of empowerment. European Journal of Clinical Nutrition 59: pp. Lie. A,, Baranski, B., Husman, K. & Westerholm, P. (Ed.)(2002) Good Practice in Occupational Health Services. A Contribution to Workplace Health. Copenhagen, Health Documentation Service, WHO. Chap 2, 3, and pp. Lindström, B. & Eriksson, M. (2006) Salutogenesis. J. Epidemiol. Community Health 59: pp. Lindström, B. & Eriksson, M. (2006) Contextualizing salutogenesis and Antonovsky in public health development. Health Promotion International Vol. 21 No. 3. 6pp. *Merson, M.H. Black, R.E. & Mills A.J. (2001) International Public Health Diseases, Programs, Systems, and Policies Gaithersbrug, Maryland, Aspen. Chap 9, 12 and pp.. *Moore, N. (2006) How to do research A Practical Guide to Designing and Manageing Research Projects. London, Facet. Chap.2, 3, 9 and 11. Choose chap between 12 or pp. *Nutbeam, D. & Harris, E. (2005) Theory in a Nutshell a practical guide to health promotion theories Australia, McGraw-Hill Australia Pty 35 pp. Overbye, E. (2005) Extending social security in developing countries: a review of three main strategies. International Journal of Social Welfare 14: pp. Framework agreements and guidelines from websites as WHO, EU, Norway and own country in health promotion and preventative work.

21 21 Health Promotion and Preventative Work 2 (Prox 214 pp.) Batalden, P. B. & Stoltz, P. K. (1993) A Framework for the Continual Improvement of Health Care. Buliding and Applying Professional Improvemnet Knowledge to test changes in Daily Work. Journal of Quality Improvement Oct. Volume 19 no 10: [Compendium]. 20 pp. Batalden, P. B. & Davidoff, F. (2007) What is quality improvement and how can transform healthcare. Qual. Saf. Health Care 16: p. *Beaglehole, R., Bonita, R & Kjellström, T. (2006) Basic epidemiology. Geneva, WHO. Chap. 4, 6, 7, 8 and pp. Koelen, M.A., Vaandrager, L. & C. Colomer. Health promotion research: Dilemmas and challenges. Journal of Epidemiology and Community Health. London: Apr Vol. 55, Iss. 4; p pp. Lie, A.., Baranski, B., Husman,K. & Westerholm,P. (Eds.)(2002) Good Practice in Occupational Health Services. A Contribution to Workplace Health. Copenhagen, Health Documentation Service, WHO. Chap pp. *Moore, N. (2006) How to do research A Practical Guide to Designing and Managing Research Projects. London, Facet Publishing. Chap. 5, 6, 7 and 8. Choose between 13 or pp. Nord, E (1999) Towards Cost Value Analysis in Health Care? Health Care Analysis 7: pp. Nord, E. (2001) Qalys and Dalys. Rose, G. (1985) Sick Individuals and Sick Populations. International Journal of Epidemiology Vol 14, No. 1:32 38 [Compendium]. 6 pp. Suggested Reading Allsop. S. (2007) What is this thing called motivational interviewing? Addiction 102 (3), Antonovsky, A. (1987) Unravelling the Mystery of Health How People Manage Stress and Stay Wel.l San Fransisco, California, Jossey-Bass Publishers. Chap 2, 5 and 7. Basch, P. F. (Ed) Textbook of International Health (2002) 3 rd ed. New York, Oxford University Press. Bayer, R. et al. (Eds.) (2007) Public Health Ethics: Theory, Policy and Practice. Oxford, Oxford University Press. Clinton, M. (Ed.) (2004) Management in the Australian Health Care Industry, 3 rd ed. NSW Australia., Prentice Hall. Miller, W. R. (2005) Motivational interviewing. In M. Hersen & J. Rosqvist. Encyclopedia of Behavior Modification and Cognitive Behavior Therapy. Adult Clinical Applications, Vol 1. pp Thousand Oaks, CA, Sage Publications. Miller, W. R. & Rollnick, S. (2002) Motivational interviewing: Helping people change, 2 nd ed. N.Y., Guilford. (Chap 4). Ross C., Brownson, R. C. & Baker, E. A. et al. (2002) Evidence-Based Public Health. USA, Oxford University. 252 pp.

22 22 Tellnes, G. (Ed). (2005) Urbanisation and Health New Challenges in Health Promotion and Prevention. Oslo, Unipub, Academic Press. Welch, G., Rose G., & Ernst, D. (2006) Lifestyle and Behavior. Motivational Interviewing and Diabetes, What Is It, How Is It Used, and Does It Work? Diabetes Spectrum, 19, Tema 1-5 Andersen, M. et al. (2003) Ergoterapi og børn. Köbenhavn, FADL. Borg, T., Runge, U. & Tjørnov, J. (red.) (2003) Basisbog i ergoterapi: aktivitetet og deltagelse i hverdagslivet. København, Munksgaard Bredland, E. et al. (2002) Det handler om verdighet. Oslo, Universitetsforlaget Bunkholdt, V. (2002) Psykologi. En innføring for helse- og sosialarbeidere. Oslo, Tano Carr, J. & Shepherd, R. (1998) Neurological rehabilitation: Ortomizing Motor Performance. Oxford, Butterworth-Heinemann Case-Smith, J. (2001) Occupational Therapy with Children. St. Louis, Mosby Creek, J. (2002) Occupational Therapy and Mental Health. Edinburgh, Churchill Livingstone Dahl, H.A. & Dahl, H.P.M. (1994) Kroppen, delene og helheten. Oslo, Cappelen Dahl, H.A. & Rinvik, E. (1999) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo, Cappelen Akademisk Dalland, O. (1999) Pedagogiske utfordringer for helse og sosialarbeidere. Oslo, Universitetsforlaget Dalland, O. (2000) Metode og oppgaveskriving. 3.utg. Oslo, Universitetsforlaget Davies, P. (2001) Skridt for skridt. København, FADL Dekkers, M. (1996) Ergoterapeutiske undersøkelser av somatiske pasienter. København, FADL Engedal K. (2000) Urunde hjul alderspsykiatri i praksis. Nasjonalt Kompetansesenter for aldersdemens Engelstad Snoek, J. & Engedal, K. (2004) Psykiatri. 2. utg. Oslo, Akribe Engstrøm, B. (2002) ERGONOMI sittande & rullstolar- Analysera, upplev och förstå. Hässelby, Posturalis Books Ergoterapeuten (1997/13) Temahefte: Teorier om aktivitet. NETF Fortmeier, S. & Tanning, G. (2003) Set med patientens øjne. 2. udg. København, FADL Gjærum, B. & Ellertsen, B. (2002) Hjerne og atferd: utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom i et nevrobiologisk perspesktiv. ett skritt videre.. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk Grøholt, B, Sommerschild, H. & Garløv, I. (2001) Lærebok i barnepsykiatri. 3. utg. Oslo, Tano Aschehoug Hagedorn, R. (1995) Occupational Therapy Perspectives and Processes. Edinburgh, Churchill Livingstone Hagedorn, R. (2001 Foundations for practice in Occupational Therapy. 2 nd ed. Edinburgh, Churchill Livingst.

23 23 Handal, G. & Lauvås, P. (1999) På egne vilkår. 3. utg. Oslo, Cappelen Hernes, T. et al (red.) (2003) Veien til en vanlig jobb. Nytt perspektiv på attføring. Oslo, Pensumtjeneste Jacobsen, D. et al. (2001) Sykdomslære indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo, Gyldendal Akademisk Jerlang, E. (2000) Utviklingspsykologiske teorier. 3.utg. Oslo, Gyldendal Juhler, M. et al. (2004) Nevrologi og nevrokirurgi. 6. utg. København, Munksgaard Kaae Kristensen, H.K. & Egmont Nielsen, G. (2003) Ergoterapi og hjerneskade. 2. udg.. København, FADL Kielhofner, G. (2002) A Model of Human Occupation. 3 rd ed. Baltimore, Lippincott, Williams & Wilkins Kunnskap om aktivitet (2003) NETF's temahefte nr. 11, 2003/46 Kvale, S. (1997) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Ad Notam Lie, I. (1996) Rehabilitering og habilitering: prinsipper og praktisk organisering. Oslo, Gyldendal Lund, B. & Jørgensen, U. (2001) Ortopædkirurgi. 4. udg. København, Munksgaard Mossige, H. & Schjetlein, E. (1997) Fra menneskekryp til gående barn. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget Mæland, J.G. (1999) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo, Tano Olsen, B. et al. (2002) Undersøgelse af patienter med apopleksi et grundlag for ergoterapeutisk arbejde. 2. udg. OK Repro Parham, L.D. & Fazio, L.S. eds. (1997) Play in Occupational Therapy for Children. St. Louis, Mosby Svabø, A. (2000) Sosiologi og sosialantropologi. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget Statens Helsetilsyn (1998) Veiledning i habilitering av barn og unge, Statens Helsetilsyns Veiledningsserie, nr. 1/98 Sumsion, T. ed. (1999) Client-Centred Practice in Occupational Therapy. Edinburgh, Churchill Livingstone Townsend, E. ed. (2002) Enabling Occupation. An Occupational Therapy Perspective. Ottawa, Canadian Association of Occupational Therapists Tyldesley, B. & Grieve, J.I. (2002) Muscles, nerves and movement. Oxford, Blackwell Science von Tetzchner, S. & Schiørbeck, H. (1992) Habilitering. Oslo, Ad Notam Gyldendal Wekre, L.L. & Vardeberg, K. (ed.) (2004) Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes. Nesodden, Vigmostad & Bjørke Aadland, E. (2004) Og eg ser på deg. Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. 2. utg. Oslo, Tano

24 24 Annen aktuell litteratur Chapparo, C. & Ranka, J. eds. (1997) Occupational Performance Model, Monograph 1. Sydney Engedal, K. & Bruun Wyller, T. (2003) Aldring og hjernesykdommer. Oslo, Akribe Laake, K. (2003) Geriatri I praksis. Oslo, Gyldendal Akademisk Meyer, A. (1977) The Philosophy of Occupational Therapy. American Journal of Occupational Therapy, Vol. 31, no.10. Ness, N.E. (1999) Temahefte nr.1: Helse gjennom aktivitet fagprofil og yrkesfunksjoner for ergoterapeuter, NETF Opsahl, K. (1997) Klinisk arbeidsmodell for ergoterapi, kompendium. Oslo, HiO, Ergoterapeututdanningen