Fagplan for ergoterapeututdanningen

Transkript

1 Fagplan for ergoterapeututdanningen Kull studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 Innledning ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN «Rammeplan og forskrift for 3-årig Ergoterapeututdanning» fastsatt av Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet 16. desember 1997 er grunnlaget for fagplanen. Rammeplan og forskrift for studiet er hjemlet i «Lov om universiteter og høgskoler» i henhold til 46, nr.2 av 12. mai 1995 nr.22. Fagplanen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag Studiet kvalifiserer til offentlig godkjent ergoterapeut i henhold til lov av 14.juni 1974 nr.47 om godkjenning av helsepersonell, gjennom forskrift ved kongelig resolusjon av 24. juni Studiet har 30 felles studiepoeng for helse- og sosialutdanningene - VEKS. VEKS står for Vitenskapsteori, Etikk, Kommunikasjon og samhandling, Stats- og kommunalkunnskap - helse- og sosialpolitikk. VEKS skal bidra til at studentene danner en felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse og bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Deler av VEKS er integrert i utdanningens temaer, mens størsteparten av VEKS vil gjennomføres felles for alle studentene ved Avdeling for Helsefag. Se fagplan for VEKS som ligger sist i dette dokumentet. Ergoterapeututdanningen gir 180 studiepoeng i henhold til Forskrift om godskriving av grad, yrkesutdanning, utdanningsprogram, fag eller emne fra institusjon under lov om universitetet og høgskoler som del av cand.mag.-grad fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Den første utdanning for ergoterapeuter (den gang arbeidsterapeuter) ble opprettet i Oslo i I 1974 ble utdanningen 3-årig og yrkestittelen ergoterapeut ble tatt i bruk og beskyttet ved "Lov om godkjenning av helsepersonell". Med høgskolereformen i 1994 ble Ergoterapeututdanningen en del av Høgskolen i Oslo og tilknyttet Avdeling for Helsefag. Ergoterapeutstudiet er et 3-årig høgskolestudium der målet er å utdanne ergoterapeuter til arbeid innen rehabiliterende, habiliterende og helsefremmende og forebyggende arbeid. I sitt arbeid møter ergoterapeuter brukere i alle aldre, både enkeltpersoner og grupper. Ergoterapeutisk virksomhet har som mål å fremme det enkelte individs mulighet til å fungere i sine omgivelser i samsvar med egne evner, ønsker og behov. Fagplanen beskriver hvordan Ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo vil planlegge, organisere, gjennomføre, tilrettelegge og vurdere studiet Fagplanen er oppdelt i tema, hvor hvert tema integrerer ulike fag beskrevet i rammeplanen. Det legges stor vekt på studentaktive læringsmetoder. Dette bygger blant annet på at dagens samfunn stiller store krav til problemløsende handlingskompetanse og forutsetter blant annet evne til fornying og omstilling. Ergoterapeututdanningen vil utnytte de muligheter som tilhørighet til en stor og mangfoldig høgskole gir. Oslo-regionen er mangfoldig når det gjelder ulike kompetansemiljøer, spesielle faglige utfordringer og problemstillinger. Dette åpner for store muligheter når det gjelder variasjon og mangfold i valg av praksisplasser. Utvikling og bruk av avdelingens bevegelseslaboratorium gir studentene muligheter til å lære seg biomekaniske og fysiologiske undersøkelser og bevegelsesanalyser. Høgskolen i Oslo har tilbud om tverrfaglig videreutdanning blant annet i psykisk helsearbeid, praksisveiledning og billedterapi. Mål Rammeplanen beskriver følgende formål med ergoterapeututdanning: Høgskolen skal: a) utdanne ergoterapeuter som er ansvarsbevisste, brukerorienterte og godt kvalifiserte til å delta i arbeidet med å fremme befolkningens helse og livskvalitet gjennom metodisk bruk av aktivitet. b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon.

3 c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse. d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, framtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder. Rammeplanen har formulert følgende kvalifiseringsmål: Målene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge, men utdanningen ønsker likevel å sette målet j) øverst, fordi dette målet kan ses på som overordnet alle de andre målene. Studentene skal etter endt utdanning: a) kunne rehabilitere for å gjenoppbygge tapt aktivitet etter sykdom eller skade og arbeide for å fremme tilpasning til ny livssituasjon. b) kunne vedlikeholde etablerte aktiviteter og ferdigheter c) kunne habilitere til nye ferdigheter og aktiviteter d) kunne behandle for å gjenopprette funksjoner som er grunnleggende for å mestre daglige aktiviteter. e) være i stand til å forebygge sykdomsutvikling, ulykker og belastningslidelser og hindre tilbakefall av sykdom. f) fremme helse og aktivitet g) utføre pedagogiske oppgaver, drive fagutvikling og administrere eget arbeid. h) kunne samarbeide, og ha kunnskap om andre yrkesgrupper. i) utvise en kritisk og reflekterende holdning j) ha utviklet et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne møte pasienter med innlevelsesevne og moralsk ansvarlighet Ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo skal utdanne velkvalifiserte og brukerorienterte ergoterapeuter, som vil være i stand til å møte utfordringene i fremtidens helsearbeid, både innenfor og utenfor det offentlige helse- og sosialvesen. Høgskolen vil legge til rette for at studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med samfunnets behov for ergoterapifaglige tjenester. Studentene skal stimuleres til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse i ergoterapifaglige arbeidsoppgaver hvor samhandling med bruker er i fokus.

4 Organisering av studiet ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN 1. STUDIEÅR Tema 1 VEKS I Tema 2 Tema 3 2. STUDIEÅR Tema 4 VEKS II Tema 5 Tema 6 3. STUDIEÅR Tema 7 VEKS III Tema 8 Introduksjon til ergoterapi; faget og studiet Helsefagstudenten i dag Ergoterapi, med fokus på virksomhet og helse for barn og ungdom Praksisstudier (P1) Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis Praksisstudier (P2) Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for eldre Praksisstudier (P3) Snart profesjonell helsearbeider Ergoterapi med fokus på teori og refleksjon, forskning og utvikling (inkl. fordypningsoppgave) 1 V V 1 V Tema 1 Minip r. 1 Tema 2 Forts. tema 2 Tema 3- Praksis P1 T. 2 1.år Tema 4 T.6 V Tema 5- Praksis P2 Inkl. 1,5 sp VT VEKS Tema 6 Inkl. 3 sp VEKS V 2.år Tema 7- Praksis P3 Inkl. 1,5 sp VEKS V V Tema 8 Inkl. 3 sp VEKS 3.år V = VEKS

5 Innhold ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN Emner Studiepoeng 1. Medisinske og naturvitenskapelige emner 30 1A Anatomi og fysiologi 15 1B Sykdomslære og funksjonshemning Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 45 2A Sosiologi og sosialantropologi 9 2B Psykologi og pedagogikk herunder kommunikasjon, samhandling 18 og konfliktløsning 2C Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 9 2D Etikk 9 3. Ergoterapi fundament og utvikling 30 3A Idé, teori og erfaringsgrunnlag 15 3B Vitenskapsteori og forskningsmetode* 6 3C Forskning og utvikling i ergoterapi 9 4. Ergoterapi yrkesutøvelse 75 4A Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid 33 4B Habiliterende og utviklende arbeid 15 4C Behandlende arbeid 12 4D Helsefremmende og forebyggende arbeid 15 Utdanningen har valgt å sette virksomhet og helse som et bærende fokus i temaene. For å organisere studieforløpet er livsløpsperspektivet valgt. Menneskelig virksomhet varierer blant annet i forhold til alder, sosiale roller, kjønn, livssituasjon og interesser. Ergoterapi vektlegger sammenhenger mellom menneskelig virksomhet, menneskets forutsetning for mestring og samfunnets og miljøets påvirkning. Første året er barn og ungdoms virksomhet og helse i fokus, i annet år voksnes og eldres virksomhet. I tredje år er hovedtemaet ergoterapi med fokus på teori og refleksjon, forskning og utvikling. 1. Studieår TEMA 1: Introduksjon til ergoterapi; faget og studiet 9 studiepoeng Eksempler på sentrale spørsmål Hva er ergoterapi? Hva betyr virksomhet/aktivitet for mennesket? I hvilke sammenhenger arbeider ergoterapeuter? Hvilke problemområder er ergoterapeuter opptatt av? Hvordan kommunisere og samhandle med andre? Hva innebærer ergoterapistudiet? Kvalifiseringsmål fra rammeplanen Studenten skal h) kunne samarbeide, og ha kunnskap om andre yrkesgrupper. i) utvise en kritisk og reflekterende holdning. j) ha utviklet et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd, og kunne møte pasienter med innlevelsesevne og moralsk ansvarlighet.

6 Læringsmål Studentene skal - kunne dokumentere ergoterapifaglige arbeidsområder - kunne utføre en aktivitetsanalyse - kunne gjøre rede for begrepene virksomhet og aktivitet - kunne reflektere over egen kommunikasjonsform i samhandling med medstudenter, medarbeidere og brukere - kunne reflektere over egne og andres holdninger til brukere og pårørende - kunne identifisere egne forventninger til faget ergoterapi og eget yrkesvalg Delemner Idé-, teori- og erfaringsgrunnlag Ergoterapeutens yrkesrolle Ergoterapi yrkesutøvelse Virksomhetsbegrepet og aktivitetsbegrepet Aktivitetsanalyse Begrepsavklaring: Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid Habiliterende og utviklende arbeid Behandlende arbeid Helsefremmende og forebyggende arbeid Ergoterapi utøvelse med ulike brukergrupper Kliniske arbeidsmodeller Empati og refleksjon Klinisk resonnering Psykologi og pedagogikk Pedagogiske arbeidsformer i studiet Formidlingsmetoder TEMA 2: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for barn og ungdom 31,5 studiepoeng Sentrale spørsmål - Hvilke virksomheter er dominerende i barns og ungdoms liv og hvordan påvirker disse helse og utvikling? - Hvilken betydning har oppvekstvilkår for barns og ungdoms utvikling? - Hvordan kan ergoterapeuter påvirke barns og ungdoms oppvekstvilkår for å fremme virksomhet og helse? - Hvordan er menneskekroppen bygget opp, og hvordan fungerer den? - Hvordan utvikler barn og ungdom seg fysisk, psykisk og sosialt? - Hvilke metoder bruker ergoterapeuter for å fremme barns utvikling og helse? Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal a) kunne rehabilitere for å gjenoppbygge tapt aktivitet etter sykdom eller skade og arbeide for å fremme tilpasning til ny livssituasjon c) kunne habilitere til nye ferdigheter og aktiviteter e være i stand til å forebygge sykdomsutvikling, ulykker og belastningslidelser og hindre tilbakefall av sykdom f) fremme helse og aktivitet

7 Læringsmål Studentene skal - ha kjennskap til ergoterapeutisk intervensjon med barn og ungdom. Tiltak som fremmer utvikling og helse vektlegges - kunne integrere kunnskap for å kartlegge, analysere og reflektere over forholdet mellom barns forutsetninger, virksomhet, aktivitetsproblemer og omgivelser som rammebetingelser for mestring og helse. - kunne gjøre rede for metodisk bruk av aktivitet i ergoterapeutisk arbeid - kunne gjøre rede for systematisk ergoterapeutisk arbeid med basis i fag- og arbeidsmodeller. Problemløsning, empati, yrkesetikk og refleksjon vektlegges. - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om barns og ungdoms virksomhet med basis i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet. Lek, utdanning og utvikling av ADL-ferdigheter skal vektlegges. - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om sosiale omgivelser og sosialisering med basis i sosiologi, sosialantropologi og psykologi. Barn og ungdoms roller i samfunn og familie skal vektlegges. - kunne gjøre rede for sykdommer og funksjonshemninger som spesielt opptrer hos barn og ungdom. Tilstander som påvirker vekst og utvikling vektlegges. - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om menneskets psykiske funksjon med basis i psykologi. Kognitiv og emosjonell utvikling skal vektlegges. - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om kropp og bevegelse med basis i anatomi og bevegelsesvitenskap. Utvikling og funksjon hos barn og ungdom skal vektlegges. DELEMNER Idé, teori og erfaringsgrunnlag Begrepsavklaringer; virksomhet, aktivitet, ADL og lek/leketeori Begrepsavklaringer; helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering, rehabilitering og behandling Barn og unges livsroller Barn og unges virksomhet i hjem, barnehage, skole og fritid Barn og unges motivasjon for å mestre dagliglivets aktiviteter. Barn og unges opplevelse og erfaring med dagliglivets aktiviteter. Fysiske, psykiske og sosiale funksjoner som kreves av barn i virksomhet Ergoterapi; teorier og modeller Historikk og ergoterapi Samfunnssyn og ergoterapi Menneskesyn og ergoterapi Barns virksomhet ved sykdom, skade, og/eller funksjonshemning Syn på sykdom og helse i ergoterapi Integrasjon mellom mennesket, virksomhet og omgivelser Problemløsningsmodeller og arbeidsmodeller i ergoterapi Begrepsavklaringer; virksomhet, aktivitet, ADL og lek/leketeori habilitering og rehabilitering behandling Ergoterapi yrkesutøvelse Empatisk kommunikasjon Klinisk arbeidsmodell i ergoterapi Ergoterapi metode Ergoterapi; helsefremmende og forebyggende arbeid Ergoterapi; habilitering og rehabilitering Ergoterapi; vedlikehold av funksjon Klinisk resonnering med refleksjon Anatomi og fysiologi Muskel- og skjelettsystemets struktur, utvikling og funksjon Sentralnervesystemets struktur, utvikling og funksjon Det perifere og autonome nervesystemet Sanseorganenes oppbygning og funksjon, motorisk kontroll

8 Sanseintegrasjon og sansemotorikk Biomekanikk, begreper og prinsipper, bevegelsesanalyse, funksjonell anatomi og overflateanatomi Indre organer; hjerte og lunger Sykdomslære og funksjonshemning Atferdsforstyrrelser Emosjonelle forstyrrelser Psykosomatiske sykdommer Barn i utsatte livssituasjoner Medfødt eller ervervet fysisk funksjonshemning Ortopediske og reumatiske lidelser Nevrologiske lidelser Konsekvenser av inaktivitet og feilbelastning Forebygging av ulykker i hjem, barnehage, skole og fritid Sosiologi og sosialantropologi Normer og verdier Familieinstitusjonen i dagens samfunn Sosiale grupper Roller Ulike kulturelle virkelighetsoppfatninger Psykologi og pedagogikk Utviklingspsykologiske teorier Personlighetsutvikling Sosialiseringsteorier Læring og læringsproblemer Kognitiv og emosjonell utvikling Motivasjon og motivasjonsproblemer TEMA 3: Praksisstudier I 12 studiepoeng Eksempler på sentrale spørsmål - Hva gjør ergoterapeuter for å fremme helse og forebygge aktivitetsproblemer? - Hvordan tilrettelegger ergoterapeuter for nylæring og utvikling av aktivitetsutførelse fortrinnsvis hos barn og unge? - Hvordan behandler ergoterapeuter fortrinnsvis barn og unges aktivitetsproblemer, og hva innebærer vedlikehold av funksjon? - Hvordan kommuniserer og samhandler jeg med brukere og samarbeidspartnere? Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Praksisstudiene retter seg mot alt ergoterapeutisk arbeid, og dermed alle kvalifiseringsmålene. Læringsmål Studentene skal - kunne beskrive og utøve ergoterapi ut fra kliniske arbeidsmodeller under veiledning fortrinnsvis i forhold til barn og ungdom - utvikle ferdigheter og forståelse hovedsakelig innen helsefremmende og forebyggende arbeid og innen habilitering - vise evne til faglig refleksjon, og kunne begrunne sine handlinger med utgangspunkt i teori fra tema 1 og 2 - vise evne til kommunikasjon og samhandling - skriftlig kunne dokumentere eget arbeid og rapportere muntlig - kunne beskrive og diskutere egne holdninger til brukere ut fra yrkesetiske retningslinjer - kjenne til praksisstedets og veileders organisatoriske plassering i helse- og sosialtjenesten.

9 - ta initiativ og vise ansvar ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN DELEMNER Ergoterapi yrkesutøvelse Viser til delemnene under tema 1 og Studieår TEMA 4: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for voksne 24 studiepoeng Eksempler på sentrale spørsmål - Hvilke virksomheter er dominerende i voksnes liv og hvordan påvirker disse livskvalitet og helse? - Hvilken betydning har roller for voksnes virksomhet? - Hvilke fysiske, psykiske og sosiale faktorer påvirker mestring av aktivitet? - Hvilke metoder bruker ergoterapeuter for å fremme deltakelse i aktiviteter knyttet til sentrale roller? Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal a) kunne rehabilitere for å gjenoppbygge tapt aktivitet etter sykdom eller skade og arbeide for å fremme tilpasning til ny livssituasjon d) kunne behandle for å gjenopprette funksjoner som er grunnleggende for å mestre daglige aktiviteter e) være i stand til å forebygge sykdomsutvikling, ulykker og belastningslidelser og hindre tilbakefall f) fremme helse og aktivitet Læringsmål Studentene skal - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om psykiske lidelser. Konsekvenser for deltakelse i virksomhet vektlegges - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om ulike sykdommer, og skader i bevegelsesapparatet hos voksne. Konsekvenser for deltakelse i virksomhet vektlegges. - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om voksnes virksomhet med basis i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet. ADL og aktiviteter knyttet til arbeids- og familieroller vektlegges - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om voksnes psykologiske og sosiale utvikling og funksjon - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om kognitive funksjoner og prosessferdigheter i utførelse av aktivitet - kunne anvende funksjonell anatomi, bevegelsesvitenskap og ergonomi for å analysere og fremme fysisk aktivitet. Arbeid vektlegges. - kunne integrere og anvende kunnskap for å planlegge å iverksette tiltak som fremmer deltakelse i voksnes virksomhet. Forebyggende og rehabiliterende tiltak vektlegges. - kunne integrere kunnskap for å kartlegge og vurdere forholdet mellom individets forutsetninger, omgivelser og individets evne til å delta i aktiviteter knyttet til voksnes virksomhet. DELEMNER Idé, teori og erfaringsgrunnlag Mestring av roller og daglige aktiviteter Voksnes livsroller Voksnes virksomhet i hjem, arbeid og fritid Voksnes motivasjon for å mestre dagliglivets aktiviteter. Voksnes opplevelse og erfaring med dagliglivets aktiviteter. Fysiske, psykiske og sosiale funksjoner som kreves av voksne i virksomhet

10 Ergoterapi; teorier og modeller Voksnes virksomhet ved sykdom, skade, og/eller funksjonshemning Integrasjon mellom mennesket, virksomhet og omgivelser Problemløsningsmodeller og arbeidsmodeller i ergoterapi ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN Ergoterapi yrkesutøvelse Empatisk kommunikasjon Ergoterapi metode Ergoterapi utøvelse med ulike brukergrupper Ergoterapi; helsefremmende og forebyggende arbeid Ergoterapi; habilitering og rehabilitering Ergoterapi; behandling og vedlikehold av funksjon Ergonomi og belastningslidelser Samfunnsplanlegging og boligutforming Funksjonshemmedes og kronisk sykes livsvilkår Klinisk resonnering med refleksjon Metodisk bruk av aktivitet i ergoterapi med voksne Anatomi og fysiologi Ergonomi og arbeidsfysiologi Funksjonell anatomi; overflateanatomi og bevegelsesanalyse Sentralnervesystemet med nevroanatomi og bevegelsesanalyse Fysisk aktivitet og opptrening Fordøyelsesorganer, urinveier, ansiktets muskler og årer Endokrine systemer Sykdomslære og funksjonshemning Ulike typer av psykiske lidelser Personlighetsforstyrrelser Organiske personlighetsforstyrrelser Psykodynamiske grunnbegreper Forebyggende psykiatri Psykiatri og samfunn Forebyggende helsevern Ortopediske og reumatiske lidelser Nevrologiske lidelser Belastningslidelser Ervervet fysisk funksjonshemning som følge av skade Konsekvenser av inaktivitet og feilbelastning Samfunns/livsstilsykdommer Sosiologi og sosialantropologi Kulturforståelse med fokus på ulike brukeres bakgrunn og virkelighetsoppfattelse til helse og livskvalitet Identitetsforståelse i det moderne samfunn Stemplingsteori Normer og verdier Verdsetting av sosial rolle Nettverksteorier Arbeidsbegrepet i historisk og kulturelt perspektiv Psykologi og pedagogikk Sosialpsykologiske perspektiver Sosialpsykologiske perspektiver på familie og arbeidsliv Interaksjon og gruppedynamikk Kriseteorier Personlighetsutvikling Normalitet og avvik Motivasjonsarbeid med vekt på kompetanse og mestring

11 Pedagogisk tilrettelegging i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid TEMA 5: Praksisstudier II 19,5 studiepoeng Eksempler på sentrale spørsmål - Hva gjør ergoterapeuter for å fremme helse og forebygge aktivitetsproblemer hos voksne? - Hvilken rolle spiller ergoterapeuter i rehabiliteringsprosessen hos voksne? - Hvordan behandler ergoterapeuter aktivitetsproblemer hos voksne? - Greier jeg å møte brukerne med innlevelsesevne og moralsk ansvarlighet? - Hvordan bruker ergoterapeuter andre yrkesgruppe og etater for å fremme rehabiliteringen av brukeren? Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal - kunne samarbeide, og ha kunnskap om andre yrkesgrupper - utvise en kritisk og reflekterende holdning - ha utviklet et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne møte brukere med innlevelsesevne og moralsk ansvarlighet Utover dette er læringsmålene nedenfor relatert til alle kvalifiseringsmålene. Læringsmål Studentene skal - kunne beskrive og utøve ergoterapi under veiledning fortrinnsvis i forhold til voksne. - vise ferdigheter og forståelse innen helsefremmende og forebyggende arbeid, rehabilitering og vedlikehold, og innen behandling. - kunne resonnere klinisk, og begrunne sine handlinger med utgangspunkt i teori fra - temaene kunne kommunisere og samarbeide med brukere og samarbeidspartnere - kunne dokumentere sitt arbeid skriftlig og muntlig - kunne handle ut fra yrkesetiske retningslinjer, og kunne begrunne sine handlinger ut fra etiske verdier. - ta initiativ og ansvar og diskutere fagutøvelse med veileder DELEMNER Ergoterapi yrkesutøvelse Delemnene som er presentert under tema 1-4, samt VEKS II. TEMA 6: Ergoterapi med fokus på virksomhet og helse for eldre 13,5 studiepoeng Eksempler på sentrale spørsmål - Hvilke virksomheter er dominerende i eldres liv og hvordan påvirker disse helse? - Hvilke fysiske, psykiske og sosiale endringer kjennetegner aldringsprosessen? - Hvilken betydning har rolleendring og rolletap for eldres virksomhet og helse? - Hvilke metoder bruker ergoterapeuter for å vedlikeholde eldres deltakelse i aktiviteter knyttet til sentrale roller? Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal a) kunne rehabilitere for å gjenoppbygge tapt aktivitet etter sykdom eller skade og arbeide for å fremme tilpasning til ny situasjon b) kunne vedlikeholde etablerte aktiviteter og ferdigheter d) kunne behandle for å gjenopprette funksjoner som er grunnleggende for å

12 mestre daglige aktiviteter e) være i stand til å forebygge sykdomsutvikling, ulykker og belastningslidelser og hindre tilbakefall av sykdom Læringsmål Studentene skal - kunne integrere kunnskap for å gjennomføre ergoterapi med eldre. Rehabilitering og vedlikehold vektlegges - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om eldres virksomhet med utgangspunkt i ergoterapiteori, modeller og analyse av aktivitet. ADL- og fritidsaktiviteter vektlegges - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om eldres roller i samfunnet og konsekvensene for virksomhet og helse - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om psykiske lidelser hos eldre - kunne gjøre rede for og anvende kunnskap om aktuelle sykdommer og skader i bevegelsesapparatet hos eldre - kunne gjøre rede for og anvende kunnskaper om utviklings- og aldringsprosesser fysisk, psykisk og sosialt hos eldre DELEMNER Idé-, teori- og erfaringsgrunnlag Mestring av roller og daglige aktiviteter Eldres livsroller Eldres virksomhet i hjem, arbeid og fritid Eldres motivasjon for å mestre dagliglivets aktiviteter. Eldres opplevelse og erfaring med dagliglivets aktiviteter. Fysiske, psykiske og sosiale funksjoner som kreves av eldre i virksomhet Ergoterapi; teorier og modeller Eldres virksomhet ved tap av roller, sykdom, skade, og/eller funksjonshemning Integrasjon mellom mennesket, virksomhet og omgivelser Problemløsningsmodeller og arbeidsmodeller i ergoterapi Ergoterapi yrkesutøvelse Empatisk kommunikasjon Ergoterapi metode Ergoterapi; helsefremmende og forebyggende arbeid Ergoterapi; habilitering og rehabilitering Ergoterapi; behandling og vedlikehold av funksjon Klinisk resonnering med refleksjon Geriatri og eldres livsvilkår Metodisk bruke av aktivitet i ergoterapi med eldre Sykdomslære og funksjonshemning Alderspsykiatri Organiske personlighetsforstyrrelser Demens Aldringsprosessen Indremedisinske lidelser Psykosomatiske lidelser Forebyggende helsearbeid Belastningslidelser Symptomer og prognose for de vanligste sykdommene hos eldre, og deres betydning for aktivitet Kroniske lidelser Komplekse og diffuse sykdomsbilder Sosiologi og sosialantropologi Rolletap

13 Nettverksgrupper Selvhjelpsgrupper Ulik forståelse av helse og livskvalitet Stemplingsteori ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN Psykologi og pedagogikk Motivasjonsarbeid med vekt på mestring i forhold til tap av roller og funksjoner, og funksjonsopprettholdelse Veiledning og rådgivning i forhold til helseopplysning Kriseteori Kognitiv og emosjonell endring 3. Studieår TEMA 7: Praksisstudier III 19,5 studiepoeng Eksempler på sentrale spørsmål - Hva gjør ergoterapeuter for å fremme helse og forebygge helseproblemer hos eldre? - Hvordan forholder ergoterapeuter seg til kompleksiteten i aktivitetsproblemene hos eldre? - Hvordan kan man koordinere rehabiliterings- arbeidet for eldre, og hva er ergoterapeuters rolle i dette? - Hvordan kan ergoterapeuter hjelpe eldre til å oppnå god livskvalitet? Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal a) kunne rehabilitere for å gjenoppbygge tapt aktivitet etter sykdom eller skade, og arbeide for å fremme tilpasning til ny livssituasjon b) kunne vedlikeholde etablerte aktiviteter og ferdigheter d) kunne behandle for å gjenopprette funksjoner som er grunnleggende for å mestre daglige aktiviteter e) være i stand til å forebygge sykdomsutvikling, ulykker og belastningslidelser og hindre tilbakefall av sykdom f) fremme helse og aktivitet h) kunne samarbeide, og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i) utvise en kritisk og reflekterende holdning j) ha utviklet et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne møte pasienter med innlevelsesevne og moralsk ansvarlighet Læringsmål Studentene skal - kunne selvstendig beskrive og utøve ergoterapeutisk arbeid - kunne anvende kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen helsefremmende og forebyggende arbeid, rehabilitering og vedlikehold og innen behandling. - kunne resonnere klinisk, og begrunne og evaluere sin yrkesutøvelse opp mot teori fra - temaene kunne kommunisere og samarbeide med brukere og samarbeidspartnere - kunne dokumentere skriftlig og muntlig - kunne handle ut fra yrkesetiske retningslinjer og begrunne sine handlinger ut fra etiske verdier. - kunne ta initiativ og vise ansvarlighet samt administrere eget arbeid. - selvstendig lage og dokumentere behandlingsopplegg for ergoterapi DELEMNER Ergoterapi yrkesutøvelse Viser til delemnene under tema 1-6.

14 TEMA 8: Ergoterapi med fokus på teori og refleksjon, forskning og utvikling 30 studiepoeng Temaet inneholder hovedsakelig fordypningsoppgave og tema fra VEKS 3. Eksempler på sentral spørsmål - Hva er kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi? - Hvilke teorier og modeller anvender ergoterapeuter i praksis? - Hvordan drive fagutvikling? - Hvordan lese og vurdere fagartikler? - Hvordan vurdere og evaluere ergoterapi kritisk? Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal g) utføre pedagogiske oppgaver, drive fagutvikling og administrere eget arbeid I) utvise en kritisk og reflekterende holdning Læringsmål Studentene skal - kunne gjøre rede for å kritisk reflektere over ulike ergoterapiteorier og modeller - kunne forholde seg analytisk og konstruktivt til ergoterapifagets utøvelse og utvikling - kunne skriftlig dokumentere, formidle og gjennomføre ergoterapeutisk utviklingsarbeid - kunne anvende grunnprinsippene i forskningsmetoder - kunne gjøre rede for ulike kunnskapssyn, herunder erfaringsbasert og vitenskapsbasert kunnskapssyn DELEMNER Idé-, teori- og erfaringsgrunnlag Ergoterapifagets historikk, idégrunnlag og yrkesetikk Det teoretiske og metodiske grunnlaget i ergoterapi Anvendelse av teorier og modeller i ergoterapi i: Rehabiliterende og vedlikeholdende ergoterapi Habiliterende og utviklende ergoterapi Behandlende ergoterapi Helsefremmende ergoterapi Vitenskapsteori og forskningsmetode - se fagplan for VEKS. forskning og utvikling i ergoterapi teori prosjektarbeid og fagfordypning rapportering og dokumentasjon kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Psykologi og pedagogikk Veiledning Arbeids- og studieformer Ved ergoterapeututdanningen er det et pedagogisk prinsipp at arbeids- og studieformer som benyttes, skal være i samsvar med yrkespraksis og dermed ha størst mulig overføringsverdi til ergoterapifaglig yrkesutøvelse og utviklingsarbeid. Arbeids- og studieformer er dermed med på å utvikle handlingskompetanse og beredskap hos studentene. Verdigrunnlaget i ergoterapi legger vekt på egenaktivitet, samarbeid og læring gjennom handling. Det legges vekt på fagintegrasjon og at læring og oppgaver har en sammenheng med senere yrkesutøvelse. Gjennom tilrettelegging av rammer og relevante arbeids- og studieformer er målet å fremme læringsprosesser som gjør studentene ansvarlig for egen læring. Det forventes derfor at studentene

15 arbeider problemløsende og utvikler evne både til samarbeid og til å jobbe selvstendig. Evne til å tilegne seg og oppsøke ny kunnskap er viktige egenskaper både i løpet av studiet og i fremtidig yrkesutøvelse. Ved ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo vil det i utstrakt grad arbeides etter den pedagogiske metode som kalles problembasert læring (PBL), som sammen med andre studieformer vil utgjøre utdanningens arbeids- og studieformer. Selvstudier Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer bl.a. at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Problembasert læring (PBL) PBL bygger på et humanistisk menneskesyn som hevder at ethvert menneske må ses på som aktivt skapende, med egne evner og vilje til å skaffe seg kunnskap og kompetanse. Det pedagogiske grunnsynet i PBL tar utgangspunkt i individets ansvar og aktivitet i læringen. Synet på læring og kunnskap utgjør bakgrunnen for PBL som metode. PBL legger hovedvekt på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet, for eksempel ved å reflektere over, diskutere, ta stilling til, formulere muntlig og skriftlig, praktiske øvelser og samarbeid. Studentene vil bli organisert i grupper, som oftest med egen veileder. Studentene må i gruppen klargjøre problemene, velge og begrunne en problemstilling de vil belyse nærmere. Videre må studentene sette læringsmål for seg selv og gruppen, og utarbeide plan for sitt og gruppens arbeid. Arbeidet kan avsluttes med en presentasjon, i form av en demonstrasjon, forelesning, video, rollespill og lignende, og/eller en skriftlig oppgave/notat. Presentasjonen blir vurdert av medstudenter og/eller lærere. Praksisstudier Rammeplan og forskrift for Ergoterapeututdanningen legger opp til at en tredjedel av studietiden er studier i samarbeid med brukere. Studentene skal gjennom praksisstudiene tilegne seg ergoterapifaglige metoder og gjøre erfaringer med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon. Gjennom praksisstudier skal studentene anvende og fordype seg i teori og tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som er i samsvar med ergoterapifaglig yrkesutøvelse. Den kunnskapen som tilegnes gjennom personlig erfaring i praksis er uvurderlig og helt nødvendig for at studenten skal kunne arbeide som helsearbeider senere. Praksisstudienes plass i ergoterapeututdanningen er både pedagogisk begrunnet som en læringsform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede; samtidig er det viktig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Erfaringer fra praksisperiodene skal knyttes til teorigrunnlaget. Gjennom praksisstudier får studentene veiledning, fortrinnsvis av ergoterapeut. Praksisstudiene har egne målbeskrivelser, og ergoterapeututdanningen har utarbeidet retningslinjer for praksis. Ferdighetstrening Ferdigheter er personlige og praktiske kunnskaper som den enkelte mestrer og utfører etter trening. Ferdighetene lar seg ikke formidle teoretisk, men forutsetter sansning og praktisk utprøving. Ferdighetstrening er sentral i utdanningen. Den terapeutiske bruken av aktiviteter trenes ved høgskolen for å dyktiggjøre studentene i ulike metoder, og danner et nødvendig grunnlag for yrkesutøvelsen. Teori og prinsipper blir undervist og demonstrert underveis i ferdighetstreningen for at studentene skal erkjenne den praktiske nytten av teoretisk fundament. Omvendt blir det også fundert, reflektert og diskutert over teori, aktivitetene og ferdighetene for å utvikle evne til vurdering av egen praksis. Skriftlig formidling Gjennom hele studiet må studentene arbeide med skriftlige oppgaver, individuelt og/eller i gruppe. Gjennom studiet stilles det økende krav til nivå og omfang av disse oppgaver.

16 Studieveiledning Ved studiestart organiseres studentene i studieveiledningsgrupper med egen veileder. I den grad det er mulig, følger samme studieveileder studentene gjennom hele studiet. Dette sikrer at studentene har en kontaktperson på utdanningen gjennom hele studiet. Gjennom studieveiledning møtes studenter og veileder for utveksling og drøfting av erfaringer relatert til studiet, studieprogresjon og fremtidig rolle som yrkesutøver. Studieveiledningen foregår både i gruppene og individuelt. Studieveileder kan innkalle til samtaler, studentene kan ta kontakt for veiledning, eller veiledningen kan være timeplanfestet. Kildesøk Det forventes at studentene selv søker kunnskap gjennom fagtidsskrifter og digital informasjon i tillegg til anbefalt litteratur. Gjennom hele studiet vil kildesøk og oppøving av kildekritikk være viktig læring. Vurdering Vurderingsordningene skal ha som mål å gi høgskole og studenter informasjon om studieprogresjon og faglig nivå, og sikre offentlighet og brukere at studentene har tilegnet seg de kvalifikasjoner rammeplanen beskriver som nødvendige for yrkespraksis. Frammøtepliktig studiedeltakelse Se felles bestemmelser for utdanningene ved Avdeling for Helsefag vedrørende krav om frammøtepliktig studiedeltakelse. Under Ergoterapeututdanningens mål er de holdninger, kunnskaper og ferdigheter som stilles til ergoterapeuter, beskrevet. Studieformene og undervisningsmetodene i studiet er valgt ut med tanke på hvordan studentene skal nå de kvalifikasjonene som er nødvendig for å utøve ergoterapi. Det er gjennom samspill med andre at de fleste av disse kvalifikasjonene på best mulig måte utvikles og der kunnskap kan diskuteres, ferdigheter prøves ut og holdninger kan møtes. Ved ergoterapeututdanningen har studentene frammøtepliktig studiedeltakelse i Klinisk praksis De fag/emner/kurs som er lagt opp problemorientert, bl.a.: PBL, prosjekt, gruppearbeid, ferdighetstrening. Studieuke, som kan inkludere studietur, vanligvis i 3.år. Dette innebærer introduksjon, gjennomføring og evaluering i forhold til gjeldende fag/emne/kurs eller praksisperiode. Frammøte på minst 80 % i de berørte praksisperioder, fag, emner eller kurs er vilkår for å gå opp til eksamen. I undervisningsplanen vil det fremgå hvilke fag/emner/kurs som har frammøtepliktig studiedeltakelse. Arbeidskrav Arbeidskrav i form av innlevering av oppgaver underveis i studiet har en pedagogisk funksjon. Disse arbeidskrav må leveres innen gitte tidsfrister. Studentene kan innen en gitt tidsfrist pålegges å forbedre arbeidskravet. Det forventes da at studenten har nedlagt det nødvendige arbeid før det blir godkjent. Hver student har ansvar for å samle rapporter, oppgaver og andre dokumenterte arbeidskrav i en mappe. Deler av innholdet i en mappe kan inngå som studentenes hjelpemidler ved en eksamen. Studentene vil i så tilfelle få klarere retningslinjer omkring bruk av mappe. Undervisningsplan for hvert semester vil inneholde en oversikt over aktuelle arbeidskrav. Arbeidskrav i klinisk praksis kan være godkjente oppgaver, refleksjonsnotater og rapporter i forbindelse med praksis, se under den enkelte praksisperiode. Arbeidskrav i teorisemestre kan være PBL-rapporter, egen-, gruppe- og studieevalueringer. Gjennomført ferdighetstrening, som for eksempel ulike kartleggingsmetoder, utførelser av aktivitetsanalyse, ortoselaging, forflytningsteknikk, rullestoltilpasning, anatomiverksted osv.

17 Arbeidskrav 1. semester: 1: Skriftlige PBL-rapporter i mappe. Minimum 80 % av gitte oppgaver. 2: Dokumentasjon fra gjennomført ferdighetstrening i mappe. Minimum 80 % av gitte oppgaver. 3: Plakat, refleksjonsnotater, og logg om kartleggingsmetoder fra Introduksjonspraksis. Minimum 80 % av gitte oppgaver. 4: Prosjektrapport og utfylt virksomhetsanalyseskjema. 5: Skriftlig semesteroppgave. Arbeidskrav 2. semester: 1: Skriftlige PBL-rapporter i mappe. Minimum 80 % av gitte oppgaver. 2: Dokumentasjon fra gjennomført ferdighetstrening i mappe. Minimum 80 % av gitte oppgaver. Arbeidskrav tilknyttet 1.praksisperiode - se denne Arbeidskrav 3.semester 1. Rapport i tema helsefremmede og forebyggende arbeid 2. Skriftlige PBL-rapporter i mappe. Minimum 80 % av gitte oppgaver. 3. Dokumentasjon fra gjennomført ferdighetstrening i mappe. Minimum 80% av gitte oppgaver. Arbeidskrav 4.semester 1. Skriftlige PBL-rapporter i mappe. Minimum 80% av gitte oppgaver. 2. Dokumentasjon fra gjennomført ferdighetstrening i mappe. Minimum 80% av gitte oppgaver. Arbeidskrav tilknyttet 2.praksisperiode - se denne 5. og 6. semester er under planlegning. Arbeidskrav i VEKS. Eksamener og praksisvurderinger For å kunne gå opp til eksamen, må følgende krav være oppfylt: Krav til fremmøtepliktig studiedeltakelse må være oppfylt Forutgående eksamener og praksis må være bestått Arbeidskrav fra forutgående tema må være godkjent Studiet har i alt 7 eksamener og 3 praksisvurderinger. Medisinsk og naturvitenskapelig eksamen del 1 15 sp Innhold: Fra tema 2 Eksamensform: Muntlig individuell eksamen Vurderingsuttrykk: 1/10 gradert skala. Karakteren slås sammen med medisinsk og naturvitenskapelig eksamen del 2. Hver av delene vektes 50 %.. Tidspunkt: 2. semester Praksisstudier I (P1) 12 sp Studenten må ha gjennomført og bestått praksisperiodene i henhold til utdanningens læringsmål for praksis inklusive skriftlige arbeidskrav: Samarbeidsavtale Minimum 2 refleksjonsnotater Skriftlig oppgave Studenten må ha bestått praksisperioden for å kunne fortsette videre i studiet. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 2. semester

18 Eksamen i Ergoterapi teori del 1; fundament og yrkesutøvelse 7,5 sp Innhold: Fra tema 1, 2 og 3 Eksamensform: Muntlig individuell eksamen, med egen mappe som hjelpemiddel. Vurderingsuttrykk: 1/10 gradert skala. Karakteren slås sammen med Ergoterapi del 2. Del 1 vektes 25 % og del 2 med 75 %. Tidspunkt: 2. semester Samfunnsvitenskapelig og humanistisk eksamen 21 sp Innhold: Fra tema 1, 2, 3 og 4 Eksamensform: Skriftlig individuell hjemmeeksamen Vurderingsuttrykk: 1/10 gradert skala. Tidspunkt: 3. semester Praksisstudier II (P2) 18 sp Studenten må ha gjennomført praksisperiodene i henhold til utdanningens læringsmål for praksis inklusive arbeidskrav: Samarbeidsavtale Minimum 2 refleksjonsnotater Skriftlig oppgave Studenten må ha bestått praksisperioden for å kunne fortsette videre i studiet. Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Medisinsk og naturvitenskapelig eksamen del 2 15 sp Innhold: Fra tema 1-6 Eksamensform: Skriftlig gruppebesvarelse med muntlig individuell høring Vurderingsuttrykk: 1/10 gradert skala. 1/10-gradert tallkarakter. Karakterene slås sammen med medisinsk og naturvitenskapelig eksamen del I i 1.studieår. Del 1vektes 50 % og del 2 50 %. Tidspunkt: 3. semester Praksisstudier III (P3) 16,5 sp Studenten må ha gjennomført praksisperiodene i henhold til utdanningens læringsmål for praksis inklusive arbeidskrav. Samarbeidsavtale Minimum 2 refleksjonsnotater Skriftlig oppgave Studenten må ha bestått praksisperioden for å kunne fortsette videre i studiet. Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Eksamen i Ergoterapi metode og yrkesutøvelse 21 sp Innhold: Fra tema 1-7 Eksamensform: Skriftlig individuell oppgave knyttet til 3. kliniske praksisperiode Vurderingsuttrykk: 1/10 gradert skala. Tidspunkt: 5. semester Eksamen i VEKS Innhold: 27 sp Fra rammeplanens emner 2B. 2C og 2D

19 Eksamensform: individuell oppgave Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN Hjemmeeksamen med gruppearbeid over en uke med innlevering av Bestått/ikke bestått 6. semester Fagfordypningsoppgave (bacheloroppgave) Ergoterapi teori del 2; fundament og utvikling 27 sp (Inkl. 3 sp fra VEKS) Innhold: Fra tema 1-8 Eksamensform: Skriftlig gruppebesvarelse med individuell muntlig høring Vurderingsuttrykk: 1/10 gradert skala. Karakteren slås sammen med Ergoterapi del 1. Del 1 vektes 25 % og del 2 med 75 %. Tidspunkt: 5. semester Pensum Ved høgskole er det vanlig å regne sider pr. studiepoeng, avhengig av vanskelighetsgrad på faget. Det er en del av den problemorienterte arbeidsformen at studentene selv skal finne fram til og velge ut litteratur. Utdanningen har derfor satt opp både en liste over kjernepensum og en liste med anbefalt litteratur (ressursliste). Ressurslisten er ment å gi studentene ideer til litteratur det kan være aktuelt å bruke og som kan støtte opp om kjernepensum. Den litteratur som står på kjernepensum for 1.studieår, er litteratur som studentene må ha. Mye av denne litteraturen vil bli brukt også i 2. og 3. år. Litteraturlisten kan være gjenstand for mindre endringer i løpet av studieåret. I tillegg kommer litteratur til VEKS, ca sider. Kjernelitteratur for ergoterapeututdanningen - 1. studieår Bader-Johansen, C. Grundmotorikk. Studentlitteratur, Lund, 1991 Bjørke, G. Problembasert læring en praksisnær studiemodell. Tano Aschehoug 1996 Bjålie m.fl. Menneskekroppen, fysiologi og anatomi. Universitetsforlaget, Oslo, 1998 Bredland, E.L. et al. Det handler om verdighet ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. Universitetsforlaget 1996 Bunkholdt, V. Psykologi. Tano 1997 Creek, J Occupational Therapy and Mental Health..Churchill Livingston, 1997 Dahl, H. A. & Rinvik, E. Menneskets funksjonelle anatomi. Cappelens Akademiske Forlag, 1999 Dalland, O. Pedagogiske utfordringer for helse og sosialarbeidere. Universitetsforlaget AS, 1999 Dekkers, M Ergoterapeutiske undersøkelse av somatiske pasienter. FADL, 1995 Engstrøm, B. Ergonomi sittande og rullstoler - Analysera, upplev og forstå.. Posturalis Books, Hässelby, 1996 ERGOterapeuten Teorier om aktivitet. ERGOterapeuten nr Gjærum, B. & Ellertsen, B Hjerne og atferd. Universitetsforlaget, Oslo, 1994 Hagedorn Occupational Therapy Perspectives and Processes. Churchill Livingstone, 1995 Haywood, K Life Span Motor Developmentt. 2. ed. Human Kinetics, 1991 Kielhofner, G. A Model of Human Occupation, 2. ed. Williams & Wilkins, Meyer A. The Philosophy of Occupational Therapy (1922), American Journal of Occupational therapy, vol.31, no.10, 1977 Mossige H. & Schjetlien, E. Fra menneskekryp til gående barn. 2.utgave, Universitetsforlaget, 1997 Mæland, J. G. Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. Tano Aschehoug, 1999 Ness, Nils Erik Helse gjennom aktivitet fagprofil og yrkesfunksjoner for ergoterapeuter. NETFs Temahefte nr Norsk Ergoterapeutforbund Opsahl, K. Klinisk arbeidsmodell for ergoterapi. Kompendium Ergoterapeututdanningen, 1994

20 Pratt, P.N. Occupational Therapy with Children. Mosby, 1998 Repstad, Pål Sosisologiske perspektiver for helse og sosialarbeiderer. Tano Aschehoug, 1997 Sommerchild, H. & Grøholt, B. Lærebok i barnepsykiatri. 2.utg. Tano Aschehoug 1997 Statens Helsetilsyn Veiledning I habilitering av barn og unge. Statens helsetilsyns veiledningsserie, nr Tjørnov, J. Ergoterapi - baggrund og udvikling. FADL, 1990 Turner, A. et al. Occupational Therapy for Physical Dysfunction, 4. ed. Churchill Livingstone, 1996 Tyldesley, B. & Greive, J.I. Muscles, Nerves and Movement, Blackwell Science, London 1996 von Tetzchner, S. & Schiørbeck Habilitering. Ad Notam Gyldendal, 1992 Anbefalt litteratur for ergoterapeututdanningen: 1. studieår Elster, E. & Hegerstrøm, T. (red.) Kommunale hjemmetjenester - mangfold og muligheter. Tano, 1995 Evenshaug, O. & Hallen, D. Barne- og ungdomspsykolog. Ad Notam Gyldendal, 1993 Fortmeier, S. & Thanning,G. Set med patientens øjne.. Fadl, 1994 Fyrand, L. Sosialt Nettverk. Teori og praksis. Tano, 1994 Garsjø, Olav Sosiologisk tenkemåte. Universitetsforlaget, 1997 Hagedorn, R. Foundations for Practice in Occupational Therapy. Churchill Livingstone, 1997 Hansen, L.K. Biomekanikk for fysio- og ergoterapeuter. Gyldendal undervisning, København, 1997 Hiim, H. & Hippe, E. Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Universitetsforlagat, 1990 Håkonsen, K.J. Psykologi. Universitetsforlaget, 1994 Imsen, G. Elevens verden innføring i pedagogisk psykologi. Tano, 1991 Jerlang, E. Utviklingspsykologiske teorier. Gyldendal, 1994 Lingås, L.G. Over andres dørstokk. Kommuneforlaget, 1996 Steine, A. Eg kan, eg klare., Kommuneforlaget, 1996 Svabø, A,. Et al. Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere. Univ.forlaget, 1996 Øia, T. Ung på 90-tallet, UNGforsk/Cappelen Akademiske forlag, 1991 Supplerende kjernepensum 2. studieår Adolfsson m. fl. Demenssykdommer og eldrepsykiatri Pensumtjenesten Canadian Ass. of Occ. Therapists Enabling Occupation. An Occupational Therapy Perspective. Ottawa 1997 Chapparo, C. & Ranka, J. Occupational Performance Model. Monograph 1. Sydney 1997 Cullberg, J. Dynamisk psykiatri. Tano Aschehoug 1999 Davies, P. Fokus på midten. FADL 1991 Davies, P. Veien frem. FADL 1994 Edvardsen, P. Ortopedisk kirurgi. Cappelen 1993 Ergoterapeututdanningen Artikkelsamling Hernes, T. et al. Veien til en vanlig jobb. ad Notam Gyldendal 1996 Juhler, M. et al. Nevrologi og nevrokirurgi. 5. utg. Munksgaard 1998 Kristensen, H. K. & Egmont Nielsen, G. Ergoterapi og hjerneskade.. FADL 1995 Repstad, P. Sosiologiske perspektiver for helse og sosialarbeidere. Tano Aschehoug 1997 Kjeldsen, S. E., Jacobsen, D., Lund, K. & Solheim, K.Indremedisin og kirurgi. Universitetsforlaget, Oslo 1997 Leknes, R. & Ness, N. E. Bevegelsesvitenskap og aktivitet Artikkelsamling, Ergoterapeuten nr. 13/97

21 Lover, forskrifter, handlingsplaner, stortingsmeldinger: Handlingsplan for forebygging av belastningslidelser Sosial- og helsedept. Lov av 4.februar 1977 nr.4 om arbeidervern og arbeidsmiljø Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.nov. 1982, nr.66 Stortingsmelding nr.21 ( ). "Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk " Stortingsmelding nr.37 ( ). Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid" Aktuelle tidsskrifter American Journal of Occupational Therapy Arbetsterapeuten Australian Occupation Therapy Journal British Journal og Occupation Therapy Canadian Journal of Occupational Therapy Ergoterapeuten (dansk) Ergoterapeuten (norsk) Journal of Occupational Science (Australia) Occupational Therapy in Health Care Occupational Therapy in Mental Health Occupational Therapy Journal of Research Scandinavian Journal of Occupational Therapy Aktuelle databaser ErgoWeb Medline Occupational Therapy World Occupational Therapy - Internet Links Lighthouse The Cochrane Library

22 STUDIEPOENGSFORDELING 1 Medisinske og naturvitenskapelig emner 30 sp 2 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 45 sp ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN 3 Ergoterapi - fundament og utvikling 30 sp 4 Ergoterapiutøvelse 1A 1B 2A 2B 2C 2D 3A 3B 3C 4A 4B Anato mi og fys. Etikk Sykdoms lære og funksjon shemm. Sosiologi og sosialantropologi Psykolo gi og pedagogikk etc. Stats- og komm.- kunnskap og sosial politikk Ide, teori og erfar. gr lag Forskn. og utvikl. i erg. teori Vitenskaps - teori og forskningsmetode Rehabiliterende og vedl. arbeid år 13,5 4, ,5 60 herav VEKS 7, ,5 2.år 1,5 10, ,5 60 herav VEKS 7, ,5 3.år Herav VEKS Habiliterende og utvik arbeid

23 Tverrfaglig plan for generell del av helse- og sosialfagutdanningene Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk VEKS 30 studiepoeng KULL Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

24 Innledning ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN Bakgrunn På bakgrunn av endringer i miljø og levekår, i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, helse- og sosialpolitikk og utdanningspolitiske mål og prioriteringer, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) vedtatt en felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene, Generell del til nye rammeplaner. KUF vedtok felles innholdsdel på 30 felles studiepoeng den for barnevern-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom-, sykepleier og vernepleierutdanningene. De siste endringene i planen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag Innholdet i rammeplanens generelle del er en samling av generelt felles faglige emner og temaer som tidligere lå i hver profesjonsutdanning. Felles innholdsdel erstatter således studier tilsvarende 30 studiepoeng i de fagspesifikke ramme/studie- og fagplanene i fagområdene vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing og stats- og kommunal kunnskap, helse- og sosialpolitikk. Den generelle felles innholdsdelen angir et minstemål for felles undervisning ved høgskolene. VEKS-fagplanen for generell del i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal danne en felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse og bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen VEKS skal inngå som en obligatorisk del av avdelingens profesjonsutdanninger og bidra til en økt samordning av utdanningene. Målgruppe Målgruppen for fagplanen VEKS, 30 studiepoeng, er grunnutdanningsstudenter ved ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck- og radiografutdanningene ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. Bioingeniør-, ortopediingeniør-, tanntekniker- og reseptarutdanningen har 15 av de 30 studiepoengene felles med de øvrige utdanningene. som. Førsteårstudentene omfatter i alt ca. 400 studenter ifølge normtallene, samt 12 studenter hvert tredje år ved ortopediingeniørutdanningen. I tillegg kommer overtallige for å sikre avdelingens studenttall/normtall. Fagplanen er aktuell som tilbud til utvekslingsstudenter og som utdanningstilbud for ferdigutdannete helsepersonell som ikke har fagområdene i sin tidligere utdanning. Mål Formål med generell felles innholdsdel Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Rammeplanen trekker fram at Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som: - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys - tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og egen plass i organisasjonen