Saksliste. Møteinnkalling

Transkript

1 Møteinnkalling Komite for helse og omsorg Buen, møterom 2. etg Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl Orienteringer fra rådmannen (felles med komite for oppvekst og kultur) - Økonomi- og handlingsplan v/ ass.rådmann Morten Bostad - Planstrategi - innhold og prosess v/ planlegger Kjersti Dalen Stæhli - Reglement, arbeidsoppgaver mv. for komiteene Kl Lunsj Kl Møte komite for helse og omsorg Kl Omvisning på Buen omsorgssenter Saksliste 1/15 15/5087 Åpent ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN /15 15/5225 Åpent Skjenkebevilling - søknad om ny bevilling 3/15 15/412 Åpent ELEKTRONISK PASIENTJOURNALSYSTEM I MIDT-NORGE 4/15 15/4321 Åpent HØRING - RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM 5/15 15/4899 Åpent BOSETTING AV FLYKTINGER , STATUS Melhus kommune, Anna Lena Mørreaunet Holm møteleder Mari Grongstad møtesekretær

2 Sak 1/15 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Arkivsaksnummer 15/5087 Saksansvarlig: Morten Bostad Formannskapet PS 171/15 Komite for oppvekst og kultur PS / Komite for helse og omsorg PS 1/15 Komite for teknikk og miljø PS / Melhus eldreråd PS / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS / Formannskapet PS / Kommunestyret PS / Rådmannens forslag til vedtak 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2016 og økonomi- og handlingsplan for perioden med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr ,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån:

3 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene:

4 8. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg Melhus kommunestyre vedtar å ikke gi støtte til Gimse il utbygging av 9 er kunstgressbane på Brekkåsen.

5 10. Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2016: Vedlegg: 1. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplanen for perioden Økonomi- og handlingsplan Status over kommunens felles disposisjonsfond 4. Investerings budsjett Investeringsoversikt økonomiplan Melhus kirkelig fellesråd Søknad om drifts- og investeringsmidler Melhus kirkelig fellesråd Utvidelse av Flå kirkegård Kostnadsestimat 8. Melhus kirkelig fellesråd Oversikt kostnad Flå gravplass 9. Søknad om midler til utbygging av idrettsanlegg Gimse il (Tidligere vedtak og rådmannens standpunkt) Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Vekst utfordringer: Som vekstkommune blir Melhus hele tiden utfordret på kapasitet knyttet de tjenestene som produseres. Kommunen har gjennom mange år vist at den har evnet å tilpasse driften til de inntektsrammer en har. Dette har blitt realisert gjennom en kombinasjon av sterk budsjett disiplin og evnen til å forvalte hver krone på en gunstig måte til beste for innbyggerne i kommunen. Dette vil også være hovedmålsettingen fremover. Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Fremover vil det bli et press på skolekapasiteten i nedre Melhus. For tiden utreder rådmannen følgende bestilling fra kommunestyret: Høyeggen skole utbedres i henhold til tilstandsanalysen i løpet av økonomi og handlingsperioden for Paviljongene beholdes som løsning for kapasitetsbehovet. Ny løsning utredes fra Det må utredes kostnaden på bygg av garderobeplass utvendig. Garderobene bør ha rømningsvei ut av skolen, slik at de kan brukes etter skoletid (garderobe for gymsal). Gulvet i administrasjonen må isoleres. Utbedringen må skje i perioden Det tas sikte på bygging av en ny Gimse skole til ca elever og ny idrettshall. En ny skole søkes plassert innenfor eksisterende areal. Det utarbeides et skisseprosjekt for løsningen. Kostnadene for skisseprosjektet søkes i hovedsak dekt innenfor eksisterende midler satt av til utredning av skolebruk i nedre Melhus.. Arbeidet gjøres ferdig innen Idrettshallen bør ha 2 spilleflater. Kommunestyret ber rådmannen utrede salg av Melhushallen til MVGS/Fylkeskommunen som en del av planen.

6 Utvidelse av Gimse ungdomsskole ses på lengre sikt. Ny løsning utredes fra Utvidelse av Brekkåsen ses i sammenheng med utlegging av boliger i dette området. Kommunestyret ber rådmannen supplere utredningen slik at også kortbaneanlegg for svømming på 25 meter blir en del av beslutningsgrunnlaget. Den økonomiske virkningen av tiltaket i første kulepunkt vedr. Høyeggen skole som går på kapasitet og tilstand på bygget løses gjennom egen bevilgning over investeringsbudsjettet for Det som omhandler ny Gimse barneskole med tilleggs bestillinger vil bli utredet og lagt frem for politisk beslutning i løpet av høsten 2016 slik at ny Gimse skole først kommer inn i økonomiplanen for perioden Pleie- og omsorg: Melhus kommune opplever press på tiltakene innen pleie og omsorg. Dette gjelder hjemmebaserte tjenester, institusjonsbaserte tjenester og tilbud til funksjonshemmede. For bedre å møte dette presset har rådmannen fått levert en rapport fra konsulentfirmaet Agenda Kaupang as som har foretatt en meget grundig gjennomgang av økonomi og tjenesteorganiseringen i våre tre helse- og omsorgsvirksomheter og i Bo og avlastning. Rapporten vil være et viktig underlag når en skal bestemme seg for hvordan fremtidens omsorgsbehov skal løses og organiseres. Ung i jobb: Helse og omsorg. En av de største utfordringene for Helse- og omsorgstjenesten i kommunen fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere innen omsorgssektoren. Rekrutteringen av fagkompetanse både til helse- og omsorgsoppgaver og til forebygging, rehabilitering og behandling, er allerede bekymringsfull. Tall viser at helse- og omsorgssektoren i løpet av relativt kort tid vil mangle personale. Dette skyldes knapphet på arbeidskraft kombinert med økning i antall eldre og omsorgstrengende. I tillegg er det mange ungdommer som sliter med å få seg sommerjobb. Spesielt gjelder dette ungdommer i aldersgruppa år. Sommeren er en urolig tid både for brukerne av helse- og omsorgstjenester og de ansatte. I løpet av 2 måneder er til enhver tid halvparten av de fast ansatte borte på ferie. Det betyr at brukerne må forholde seg til mange vikarer og de fast ansatte får ekstra oppgaver med å holde tjenestetilbudet oppe på samme nivå, samtidig som de må lære opp de som er vikarer. Samtidig er sommeren den beste årstiden for aktiviteter utendørs, noe som fort krever ekstra ressurser utover den faste bemanningen. Somrene 2009 t.o.m fikk Helse og omsorg bevilget penger til å engasjere ungdommer mellom 16 og 18 år i sommerferien. Sommerjobben handlet ikke om å arbeide direkte med pleie, men var et ekstra tilbud til brukerne som har stort behov for sosialt samvær, sosial kontakt og aktivitetstilbud. Ungdommene bidro med ekstra hender i arbeidet og var ikke en erstatning av pleiere som var på ferie. En vinn vinn situasjon, beboerne i våre sykehjem fikk ekstra aktivitetstilbud, vi fikk ekstra hender i helse og omsorg, og ungdommer mellom 16 og 18 år fikk sommerjobb. Dette tiltaket var meget vellykket. Beboerne i våre sykehjem fikk være sammen med mange flotte ungdommer, de fikk delta i mye mer aktiviteter og de fikk være mye mer ute og nyte sommeren. Da ungdommene var ferdige med sommerjobben var det mange av beboerne som uttrykte et stort savn. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra ungdommene, de har gitt uttrykk for at de trivdes godt i våre sykehjem og at de opplevde at sommerjobben besto av meningsfulle oppgaver. Noen av de eldste ungdommene som selv ønsket det, ble benyttet litt inn i pleien, og vi har lykkes med å rekruttere noen av dem inn i helsesektoren. Flere av ungdommene som har deltatt i Ung i jobb, har kommet tilbake på sykehjemmet som vanlige ferievikarer når de har blitt 18 år. Arbeidsoppgaver helse og omsorg I utgangspunktet er ungdom på 16 år og oppover i stand til å delta i alle arbeidsoppgaver innen helse og omsorg med veiledning. Det er likevel ønskelig å avgrense disse til ikke å gjelde intimpleie. Det er likevel ikke noe i veien for at den unge kan få prøve seg på dette også hvis hun/han ønsker det og at det er greit for brukeren.

7 Det er stor forskjell på modenhetsnivået på ungdom, og arbeidsoppgavene må tilpasses dette, slik at alle vil få en opplevelse av mestring i løpet av perioden de arbeider i helse og omsorg. Oppgaver vil derfor bli fordelt ut ifra ungdommenes modenhet, ønsker og kompetanse. Arbeidsoppgaver som ungdommene kan utføre er: Matservering. De unge hjelper til med matservering, og deltar på alle måltid på vakten. Skifte på senger Rulle hår Være stuevakt når personalet er opptatt med andre oppgaver Følge brukere på tilstelninger på stua Være med aktivitør på ulike aktiviteter og drive noen aktiviteter selv (trim, bingo, kortspill, lesegrupper, sang og musikk (kanskje noen spiller et instrument), vaffelsteking, baking, grillfest i hagen, turer, sitte ute i solen sammen og bare nyte livet med is og saft etc.. Være sammen med ulike fagpersoner på arbeidsplassen for å se på deres oppgaver. Da blir den unge også kjent med spennende og faglig utfordrende oppgaver innenfor de ulike yrkesgruppene. Ressursbehov. Helse og omsorg består av 4 virksomheter og sommerferien for de ansatte avvikles i to puljer i løpet av 8 uker (uke 26, 27, 28, 29, 30 31,32 og 33). Rådmannen foreslår at det avsettes ressurser tilsvarende avlønning av 4 hele stillinger ved hver av virksomhetene, i 4 uker, kr Praktisk gjennomføring. Det er ingen selvfølge at ungdommer mellom 16 og 18 år vil eller kan arbeide på fulltid, derfor er det en forutsetning at den enkelte virksomhet fordeler den tildelte ressurs slik at den tilpasses den enkelte ungdom og den enkelte enhet. Samtidig skal ingen av ungdommene arbeide lengre enn 4 uker. Ressurser til 4 stillinger i 4 uker i hver virksomhet gir flere muligheter for stillingsstørrelser. For eksempel 2 ungdommer til enhver tid på heltid i 8 uker, eller 4 ungdommer til enhver tid på halv tid i 8 uker. Bygg og eiendom og Kultur og fritid. Ung i jobb et rekrutteringstiltak og en mulighet for sommerjobb på Melhus kommunes utomhusanlegg med mer. Melhus kommune har tradisjon for å engasjere ungdom innenfor Kultur og fritid og Bygg og eiendom, men fortrinnsvis ungdom over 18 år og med førerkort kl.b. Ved engasjement av ungdom under 18 år fungerer det godt at disse jobber sammen med ungdom over 18 år eller andre faste ansatte i Melhus kommune. Arbeidsoppgaver til ungdommer mellom år vil være i tilknytning til Horg bygdatun, minnesmerker og ved Melhus kommunes bygningsmasse. I tillegg eier og drifter Melhus kommune betydelige utearealer i tilknytning til sine bygg og anlegg, bl.a. over 100 mål plenareal. Det er for Melhus kommune utfordringer med klipping av plen og pleie av grøntarealer i forbindelse med ferieavvikling. I denne sammenheng kan ungdommer bistå Melhus kommune med sin arbeidskraft slik at våre grøntarealer får nødvendig pleie i ferieavviklingen. Innenfor en ramme på kr ser man for seg å engasjere samme antall ungdommer som i Disse vil få tildelt jobber i tilknytning til oppgaver innenfor virksomhetene Bygg og eiendom, Kultur og fritid og Teknisk drift.

8 Virksomhetene Bygg og eiendom og Kultur og fritid hadde meget god erfaring med prosjektet i fjor og spesielt Kultur og fritid har lang erfaring med å bruke ung arbeidskraft. Hva lovverket sier om arbeidstakere mellom 16 og 18 år Lovverket setter noen begrensninger for denne aldersgruppen. Det er forbud mot nattarbeid etter kl , spesielle regler for pauser, sammenhengende arbeidsfri og ukentlig arbeidstid. (AML). En arbeidsavtale inngått av en person under 18 år, er ikke bindende uten verges samtykke (Vergemålsloven). Utlysning og ansettelse Stillingene lyses ut og det gjennomføres en ansettelsesprosess med intervjuer av søkerne. De som får tilbud om stilling vil gjennomgå en teoretisk og praktisk opplæring tilpasset de oppgavene de blir satt til å gjøre. Vurdering: Tiltaket med sommerjobb for ungdommer mellom 16 og 18 år sommeren 2013 var i alle nevnte virksomheter så vellykket at det er ønske om å få samme ordning sommeren Virksomhetene innen Helse og omsorg, Bygg og eiendom og Kultur og fritid har mange arbeidsoppgaver som sammen med øvrige ansatte kan utføres av ungdom mellom 16 og 18 år. En av de største utfordringene for offentlig sektor fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere. For å lykkes i rekrutteringsøyemed ved å ta inn ungdommer mellom 16 og 18 år på sommerjobb, er det viktig at disse ikke settes til arbeidsoppgaver de opplever ikke å takle. Det er samtidig viktig at brukerne av våre tjenester får hjelp fra personer som oppleves som trygge og kompetente. Rådmannen mener at den beste form for rekruttering er at arbeidsplassen har et godt omdømme. For å få et godt omdømme er vi avhengige av arbeidstakere som er stolte av arbeidsplassen sin og at de videreformidler dette i sin omgangskrets. For at arbeidstakerne skal bli stolte av arbeidsplassen sin må de oppleve en arbeidsplass der det er godt å være på og arbeidsoppgaver som en opplever å lykkes med. Det er viktig å utvikle Melhus kommune som praksisplass og arena for nye arbeidstakere med tanke på å rekruttere og beholde arbeidstakere. Rådmann vil anbefale at vi fortsetter med å engasjere ungdom fra i sommerjobber, for å gi denne ungdomsgruppen et tilbud om feriejobb. Dette vil også medføre at de får innsikt i hvilke jobber som kommunen kan tilby. I fremtidens kamp om arbeidskreftene er dette et viktig tiltak for å kunne rekruttere fremtidige arbeidstakere inn i vår organisasjon. I de seks årene ordningen har fungert har finansiering blitt gjennomført ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Fra 2016 innstiller rådmannen på at tiltaket innarbeides permanent i økonomi- og handlingsplanen. Interkommunal legevakt og miljørettet helsevern: Melhus kommune inngår i et interkommunalt samarbeid med kommunene, Trondheim, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal. Fom ble ny akuttmedisinforskrift innført. Dette krever økte ressurser. I budsjettet for 2016 legger Trondheim kommune inn en økning på 5 mill kroner for oppbemanning av vaktsentral/ telefonsentral for å møte kravet om 80 % besvarelse av telefonhenvendelser innen 2 minutter. Videre er budsjettrammene til legevakta ikke justert for befolkningsvekst siden Dette utgjør 2,5 mill. kroner. Utover disse to punktene er det lagt inn midler knyttet til lønns- og prisvekst på legevakta for For Melhus kommune betyr alt dette en merutgift på 0,5 mill. kroner fra 2015 til Melhus kommune inngår også i ett interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern med de samme kommunene som er nevnt over. Her legges det opp til en permanent bemanning på to årsverk for å betjene kommunene Melhus, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal fra og med 1. april Ett av de to årsverkene har så langt blitt finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men fra 1. april 2016 opphører disse midlene. Det må imidlertid nevnes at det er søkt om nye skjønnsmidler for 2016 til dette formålet. Dersom dette innvilges vil merutgiftene til Melhus kommune fra 2015 til 2016 på 0,1 mill. kroner reduseres. Grunnskole

9 Rådmannen har satt av ressurser til å håndtere forventet befolkningsvekst i aldersgruppen 6-15, med andre ord de som etterspør grunnskoleplass. Det er videre tatt hensyn til at kommunens rammetilskudd reduseres fra og med 2017 som følge av at flere elever benytter seg av tilbudet på Øya ungdomsskole. Barnehage Regjeringen har i Statsbudsjettet lagt inn midler til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget skal legge til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. I Melhus kommune er det pr. oktober 26 barn uten rett til plass i våre barnehager da kommunen fyller opp ledige plasser. Kontantstøttebevilgningen er redusert fra 2015 til 2016 fordi det forventes at økningen i antall barnehageplasser i 2015 og mer fleksibelt opptak vil redusere bruken av kontantstøtte i Innenfor barnehagesektoren nås i 2016 målet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Melhus kommune har imidlertid hatt fullfinansiering av ordinære private barnehager siden Regjeringen fastsatte 9. oktober 2015 ny forskrift om tildeling til private barnehager. Endringer i beregning av pensjons- og kapitalkostnader vil nå gi bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Fra og med 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap som prisjusteres. Dette blir videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Familiebarnehagene får tilskudd ut i fra nasjonal sats da kommunen ikke har egne familiebarnehager. Regjeringen viderefører ordningen med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Denne ordningen ble innført 1. mai 2015, og innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 prosent av samlet inntekt for en barnehageplass. I 2016 vil husholdninger med inntekt under kroner ha rett til redusert foreldrebetaling. Ordningen med gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt videreføres også. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen foreslått satt til kroner. Begge disse ordningene er søknadsbasert og gjelder både private og kommunale barnehager Rådmannen har tatt høyde for en viss vekst i antall småbarnsplasser i planperioden. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. I 2015 ble tjenestene styrket med ytterligere 270 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Det foreslås en ytterligere økning i 2016 på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. På bakgrunn av denne styrkingen økes ressursinnsatsen innen dette feltet med ytterligere ett årsverk i Melhus kommune. Kreftkoordinator Melhus kommune har ansatt kreftkoordinator i 50 pst. stilling hvor Kreftforeningen har dekket 75 pst. av utgiftene i tidsrommet Kreftforeningens intensjon er å trappe ned bidraget til 60 pst. i 2016, 40 pst. i 2017, 20 pst. i 2018 og 0 pst. I På bakgrunn av den interne evalueringen som er foretatt i

10 Melhus kommune legger rådmannen opp til å beholde 50 pst. kreftkoordinator stilling selv om Kreftforeningen trapper ned sitt bidrag. Midler til å kompensere for tilskuddsbortfallet i Horg Flå helse- og omsorg er lagt inn. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi prioriterer hvilke planer kommunen skal jobbe med i hver kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi for vil bli fulgt opp inntil kommunestyret vedtar ny i Videre framover vil Melhus kommune ha behov for økt planarbeid. Dette er knyttet til omformingsprosjekter i kollektivknutepunktene/tettstedene som følge av at ny E6 skal flyttes ut av tre tettsteder, jernbaneverkets arbeid med krysningsspor og bussatsingen i regionen. Kommunen vil også bli berørt av ny godsterminal uavhengig av hvor den lokaliseres. Kommende planstrategi må ivareta dette. Status eksisterende planstrategi Planer med behov for utredninger/bevilgning: Konsekvensutredning for Fremo. Utredningen skal belyse konsekvenser ved økt satsing på næring- og boligutvikling i området, og være grunnlag for planarbeid i etterkant. Planprogrammet har vært på høring. Konsekvensutredningen er ikke påbegynt. Områdeplan for Hovin. Områdeplanen skal ha fokus på fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Denne er ikke påbegynt. Sentrumsplan for Melhus sentrum. Kommunesenteret har de siste årene hatt sterk vekst. Ny sentrumsplan skal fortsatt ha fortetting som ambisjon, med mål om ytterligere utvikling av næringsliv og boligprosjekter. Arbeidet har ikke startet, men bør prioriteres i kommunestyreperioden. Områdeplan for Søberg, et næringsprosjekt. Ikke påbegynt. Områdeplan for Ler. Hensikten her er fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Planprogrammet har vært på høring. Utredninger og planarbeid er ikke påbegynt. Områdeplan for Brekkåsen. Et boligprosjekt. Arbeidet er ikke påbegynt. Tema/ sektorplaner: Plan for landbruk, er startet opp. Plan for grustak, steinbrudd og deponi, har vært på høring. Hovedplaner for vann og avløp er startet opp. Folkehelseutredning, er ikke startet opp. Området bør prioriteres. De påbegynte planene bør ferdigstilles. Dette vil bli drøftet i ny planstrategi sammen med eventuelt behov for øvrige områdeplaner og sektor/temaplaner. For budsjettåret 2016 anbefaler rådmannen også å prioritere å videreføre arbeidet med de planene hvor det er et behov for midler og som allerede er oppstartet; Ler sentrum, og Fremo. Men det må tas forbehold om at det kan bli prioritert på nytt gjennom ny planstrategi. Områdeplan for Melhus sentrum kan sannsynligvis ha oppstart i Oppfølging av planstrategien krever at det settes av midler i årene fremover. Pr i dag er det avsatt 2.5 mill. ved bevilgninger, samt kr som kommunen har fått i skjønnsmidler. Dette vil sannsynligvis dekke noen av utgiftene knyttet til områdeplan for Ler og konsekvensutredning Fremo. Fra 2017 og fremover vil det bli behov for ytterligere midler dersom Melhus sentrum og øvrige planer skal realiseres.

11 Investeringer ekskl. va investeringer: I budsjettet for 2016 og økonomiplanen for har rådmannen innarbeidet virkningen av følgende investeringer som belaster driften på investeringssiden: Forslag til investeringer som starter opp i 2016 Utvidelse av Flå gravplass inkl. utskifting av masser, 3,5 mill. kroner. Utvidelse av Høyeggen skole med paviljonger, 12,5 mill. kroner. Nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014, 12,5 mill. kroner. Anleggsbidrag Gåsbakken slamavskiller, 1,25 mill. kroner. Fjellsikring Loddgårdstrøa Tilleggsfinansiering, 2,67 mill. kroner. Bekkelukking Presttrøa, 2 mill.kroner. Maskinpark Teknisk drift vei, 0,7 mill. kroner. Martin Tranmæls veg, omlegging av kommunal veg, 2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg Nævsvegen - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg Hollum - Lete - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Kartlegging/ajourføring i 2016 av befolkede områder i Melhus (Felles kartdatabaser, B-standard), 0,5 mill. kroner Forslag til investeringer som starter opp i perioden Utover dette er det satt av 30 mill. kroner i 2017 til ny barnehage lokalisert i området Rosmælen til Nedre Melhus. 10 mill. kroner i hvert av årene 2017, 2018 og 2019 til å sluttføre nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014. Ny Korsvegen barnehage til 35 mill. kroner i 2019 og uspesifiserte investeringer på 10 mill. kroner i hvert av årene 2018 og Øvrige forhold på driftssiden som det er gjort justeringer for fra 2015 til 2016 er: Det er satt av midler knyttet til utvidet bredbåndsaksess til Korsvegen og Flå tilsvarende 0,156 mill. kroner. Det er satt av 0,24 mill. kroner knyttet til innføring av 1 ekstra time i naturfag fra høsten Her har Regjeringen i forslaget til Statsbudsjett for 2016 lagt inn 100 mill. kroner i 2016 til å styrke realfagene med hovedvekt på naturfag. Det er opp til kommunene selv om de velger å legge denne timen til 5., 6., eller 7. trinn. Det er satt av 0,3 mill. kroner knyttet til gratis kjernetid i barnehager. Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5- åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner. Det er satt av ressurser til å sikre at maksprisen på foreldrebetalingen til barn i kommunale og private barnehager ikke overskrider 6 pst. av den samlede inntekten til familien eller husholdningen. Ordningen ble innført nasjonalt og i Melhus kommune fra og med 1. mai Inntektsgrensen i 2015 var på kr ,-. Melhus kommune har satt av ressurser til å sikre at, hvis du har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen skal sørge for at du får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Du skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Regjeringen har sitt forslag til Statsbudsjett for 2016 satt av ytterligere 205 mill. kroner over rammetilskuddet til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en mulig organisering av personlig assistanse som kan gis både i og utenfor hjemmet.

12 Brukere som er i stand til det er selv arbeidsledere og har ansvar for hjelpens organisering og innhold. De som ikke selv kan være arbeidsledere, kan også få BPA, og arbeidslederrollen ivaretas da av foreldre eller verge. Arbeidslederrollen kan også deles mellom foreldre/verge og bruker. Melhus kommune satte av 0,9 mill. kroner til dette formålet i 2015 og setter av ytterligere 0,635 mill. kroner i Teknisk drift har i 2015 gjennomført ny anbudsrunde på vinterbrøyting. Dette har resultert i merutgifter på om lag 1 mill. kroner. Dette er det tatt høyde for i budsjettrammene til Teknisk drift. Med virkning fom 1. januar 2016 blir det innført ny eierbrøk i Gauldal brann- og redning IKS. Den gamle eierbrøken har eksistert i 10 år å skulle ta høyde for at Midtre Gauldal kommune gikk inn i selskapet med mindre utstyr enn Melhus. Dette er nå rettet opp, og kommunestyrene i Melhus og Midtre Gauldal har tidligere i 2015 fattet vedtak om ny eierbrøk. Den nye eierbrøken innebærer at Melhus kommune må betale i overkant av 1 mill. kroner mere for brannsamarbeidet fom Rådmannen har tatt høyde for dette i sitt budsjettforslag. Etter vedtak i representantskapet i Gauldal brann- og redning er feie gebyret er økt med 16 pst. fra 2015 til Tabellen under viser utviklingen i feie- og tilsynsgebyret ved tilsyn og feiing hvert fjerde år: Som en ser av tabellen er gebyrutviklingen for perioden 2011 til 2016 samlet sett i tråd med kostnadsutviklingen i kommunesektoren for tilsvarende periode. Under behandlingen av budsjett og økonomiplanen for perioden i desember 2014 ble det vedtatt at rådmannen skulle innarbeide ett permanent bidrag finansiering av Sagauka og Fjøsfestivalen fom Rådmannen har innarbeidet 0,44 mill. kroner til Sagauka og 0,06 mill. kroner til Fjøsfestivalen. Dette er tilsvarende det som ble bevilget i 2015, men da over kommunens disposisjonsfond. Vurdering: Tidligere behandlinger og vedtak

13 Sak 2/15 Skjenkebevilling - søknad om ny bevilling Arkivsaksnummer 15/5225 Saksansvarlig: Mari Grongstad Komite for helse og omsorg PS 2/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommunestyre innvilger Korsvegen Restaurant og Pizzeria AS avd. Melhus v/ Nuri Simsek alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3; drikk med lavere alkoholinnhold enn 60 volumprosent. Bevillingen gjelder for utøvelse i bedriftens lokaler i Sameiet Høvdingen, Melhus sentrum. Skjenkebevillingen innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Bevillingen gis ut inneværende bevillingsperiode tom Nuri Simsek godkjennes som styrer og Pinar Simsek som stedfortreder av skjenkestedet. Skjenking skal følge skjenkestedets åpningstider: - mandag - søndag kl Vilkår: Nødvendige offentlige godkjennelser skal til enhver tid foreligge. Vedlegg: 1. Søknad om skjenkebevilling datert Retningslinjer, Tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger i Melhus kommune Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: - Saksutredning: Korsvegen restaurant og pizzeria AS, avd Melhus har søkt om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3; drikk med lavere alkoholinnhold enn 60 volumprosent. Lokaler: Sameiet Høvdingen, Melhus sentrum. Serveringstedet vil ha 120 gjesteplasser. Styrer har bestått etablererprøve og kunnskapsprøve om skjenkebevilling. Stedfortreder har bestått kunnskapsprøve om skjenkebevilling. Saken er til vandelsvurdering hos Lensmannen i Melhus, skatte- og avgiftsmyndigheter. Det er styrers ansvar å innhente tillatelse fra øvrige myndigheter. Vurdering: Søknaden ligger innenfor rammen av kommunens retningslinjer. Rådmannen tilrår at det gis bevilling slik omsøkt i søknaden. Vilkår: Det må ikke innkomme merknader fra Lensmannen i Melhus og andre offentlige skattemyndigheter. Bevilling gis ut inneværende bevillingsperiode, dvs tom Søker er innforstått med at alle bevillinger i Melhus kommune skal til ny vurdering innen 31. mars 2016.

14 Det er pr. tiden 1 skjenkebevilling ledig i Melhus kommune. Tidligere behandlinger og vedtak

15 Sak 3/15 ELEKTRONISK PASIENTJOURNALSYSTEM I MIDT-NORGE Arkivsaksnummer 15/412 Saksansvarlig: Roger Santokhie Komite for helse og omsorg PS 3/15 Rådmannens forslag til vedtak Helse og omsorgskomite godkjenner samarbeidsavtalen mellom Melhus kommune og Helse-Midt RHF om anskaffelse av felles pasientjournal for sykehus, kommuner og fastleger i helseregion Midt-Norge. Vedlegg: 1. Intensjonsavtale datert Samarbeidsavtale Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Innledning Sykehusene i Midt-Norge må skifte ut dagens elektroniske pasientjournal i løpet av overskuelig fremtid. Systemet vurderes som utdatert da det ikke kan tilfredsstille fremtidens krav til dokumentasjon og samhandling med eksterne parter på en hensiktsmessig måte. Fakta I perioden fra april til august 2014 ble det i regi av Helse-Midt RHF igangsatt et forprosjekt for Pasientbehandling og samhandling med deltakere fra alle 3 helseforetak i Midt-Norge, samt et utvalg fastleger og en ansatt fra Trondheim kommune. Prosjektrapporten anbefaler at det etableres et anskaffelsesprosjekt for ny elektronisk pasientjournal for sykehusene og invitere kommuner og fastleger i regionen til et samarbeid om en felles elektronisk pasientjournal. Samarbeidsavtalen I løpet av våren/sommeren har et utvalg av kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal forhandlet frem en samarbeidsavtale som beskriver bakgrunn og formål, samarbeidets innhold, organiseringen av anskaffelsesprogrammet, samarbeidsorganene, samt arbeidsformer og mandat. Under bakgrunn og formål står det blant annet: Det er et felles ønske mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag heretter "Helseregionen") å anskaffe en ny felles løsning for PAS/EPJ (pasientadministrativt system og elektronisk pasientjournal). De nye systemene skal gi vesentlig mer og ny funksjonalitet i forhold til dagens systemer. De regionale systemene skal være i samsvar med eventuelle nasjonale føringer og standarder/regler som utvikles. Primært er det ønskelig å utvikle et felles pasientjournalsystem som inkluderer den kommunale helse- og velferdstjenesten (hjemmetjeneste, sykehjem, helsehus, bo- og aktivitetstilbud, oppfølgingstjenester, helseog velferdskontor, ergo- og fysioterapitjenester), i tillegg til legevakt, fengselshelsetjeneste, flyktninghelsetjeneste og helse- og overdoseteamet. Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning om prosjektet skal inkludere helsestasjoner, barnevern, sosial/nav.

16 Denne vurderingen må gjøres etter at prosjektgruppen har fått undersøkt hvilke muligheter som finnes i dagens marked. Samarbeidsavtalen binder ikke Partene til å foreta investering i PAS/EPJ, men til å delta i fremforhandling av en avtale om levering av PAS/EPJ tilpasset hver enkelt part. Den enkelte part vil deretter bli forelagt forhandlingsresultatet for endelig beslutning om investering i ny PAS/EPJ. Dette betyr at det i løpet av høsten 2017 vil bli lagt frem en sak til politisk behandling om hvorvidt Melhus kommune skal investere og delta videre i et nytt felles pasientjournalsystem med sykehus og fastleger. Etter planen skal det være inngått en felles kontrakt innen Vurdering: Samarbeidsavtalen innebærer at Helse-Midt Norge RHF dekker alle programkostnader, inkludert kommunal deltakelse, det vil si frikjøp av ansatte som deltar i programmet. Det antas at det er behov for rundt 10 årsverk fra kommunal sektor i perioden november 2015 til juni 2017 fordelt på de 3 fylkene. Utfordringen vil være å erstatte dyktige fagpersoner i den enkelte kommune, men dette anses som håndterbart. Samarbeidsavtalen kan sies opp med 3 måneders varsel. Det er ellers en forutsetning at avtalen revideres fortløpende dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. De regionale systemene skal være i samsvar med eventuelle nasjonale føringer og standarder/regler som utvikles. I løpet av høsten 2015 er det planlagt at staten skal legge frem nasjonale føringer for pasientjournalsystem. Dersom nåværende føringer i arbeidet med felles pasientjournalsystem ikke er i tråd med nasjonale føringer, må avtalen revurderes. Rådmannen har vurdert om det hadde vært hensiktsmessig å vente med å skrive under samarbeidsavtalen til den nasjonale forankringen hadde vært på plass, men anskaffelsesprosjektet, som er av et svært stort omfang, er i ferd med å etablere seg for fullt nå og Melhus kommune kan derfor miste mye kunnskap, erfaring og påvirkningskraft dersom vi skulle ha sluttet oss til på et senere tidspunkt. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Melhus kommune inngår samarbeidsavtale med Helse-Midt RHF om å delta i et anskaffelsesprosjekt for ny felles pasientjournal for sykehus, kommuner og fastleger i helseregion Midt- Norge. Tidligere behandlinger og vedtak

17 Sak 4/15 HØRING - RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM Arkivsaksnummer 15/4321 Saksansvarlig: Roger Santokhie Komite for helse og omsorg PS 4/15 Rådmannens forslag til vedtak Helse og omsorgskomiteen avgir på vegne av Melhus kommune følgende høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet: Melhus kommune støtter Helse- og omsorgsdepartementet forslag til den nye bestemmelsen i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 e og 2-7 andre ledd, samt helse og omsorgstjenesteloven 3-2a. Melhus kommune støtter presiseringen av at behandlende leges vurdering/erklæring/ epikrise skal vektlegges i vurderingen og være en del av beslutningsgrunnlaget for tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Melhus kommune vil få presisert at behandlende lege skal gjøre en vurdering om funksjon og helsetilstand og ikke en vurdering om behov for sykehjemsplass. Melhus kommune ønsker en nærmere presisering av begrepet «behandlende lege». Melhus kommune støtter forslaget om at det innføres nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller i tilsvarende bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Melhus kommune støtter forlaget om å fastsette egen forskrift for tildeling av langtidsplass. Melhus kommune mener er en statlig finansiering av omsorgstjenesten kan være vanskelig og lite bærekraftig. Melhus kommune mener at Helse- og omsorgsdepartementet forslag til den nye bestemmelsen i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 e og 2-7 andre ledd, samt helse og omsorgstjenesteloven 3-2a vil ha administrative og økonomiske konsekvenser. Dette forutsettes kompensert. Vedlegg: 1. Høringsnotat forslag til lovendringer Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Innledning: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt høringsnotat- forslag til lovendringer, Rett til opphold i sykehjem eler tilsvarende bolig i særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester- kriterier og ventelister Bakgrunn

18 Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er presisert i pasient og brukerrettighetsloven. Etter pasient- og brukerrettighetsloven har pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i, jf. loven 2-1a. En viktig presisering i grunnlaget for lovforslaget om rett til sykehjemsplass eller bolig med heldøgns omsorg, er fokuset på at behandlende leges vurdering/erklæring/ epikrise skal vektlegges i vurderingen og være en del av beslutningsgrunnlaget. Behandlende leges vurderinger er nevnt i kommunens serviceerklæring og er også med i vedtaksmalen for tildeling av langtidsopphold. Melhus kommune vil presisere at behandlende lege, enten fastlege eller fra sykehuset, skal gjøre en vurdering om funksjon og helsetilstand og ikke en vurdering om behov for sykehjemsplass. Uklarhet på dette punktet kan føre til en svekkelse av kommunens mulighet til å disponere egne ressurser og myndighet over tildelingspraksisen. Melhus kommune ønsker også en nærmere presisering av begrepet «behandlende lege». Behandlende lege kan være legevakten som møter pasienten en gang, sykehuslege som har behandlet pasienten på poliklinikken eller på en kort innleggelse på sykehuset og det kan også være fastlegen. Hvem av disse behandlende legenes vurdering skal vektlegges som en del av beslutningsgrunnlaget? Melhus kommune ser behovet for å utforme en mer presis rutine for å sikre en formell dialog/ kommunikasjonen med fastlegene. Dette for å sikre at helse og omsorgsvirksomhetene kan/skal innhente en faglig vurdering som grunnlag for en beslutning av behandlende lege før tildeling av opphold i sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Melhus kommune har ikke utformet egne kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller i tilsvarende bolig og støtter forslaget om å innføre tilsvarende nasjonale kriterier. Melhus kommune har utformet administrative kriterier for tildeling avlangtidsopphold. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår videre at kommunene pålegges å føre venteliste over personer som venter på langtidsplass jamført forslagets 3-2 a. Per i dag opereres det ikke med ventelister. Personer som i Melhus kommune blir vurdert til å ha behov for heldøgns omsorgtjenester tildeles tjenester etter behov og vedtak om opphold fattes når det er ledige plasser. Inntil tildeling av sykehjemsplass settes det inn kompenserende tiltak i påvente av slikt opphold. Melhus kommune benytter i dag en plassadministrasjonsmodul i Profil (elektronisk pasientjournal) og har til en hver tid oversikt over personer som har fått vedtak om langtidsopphold i sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Det betyr at med endringer i saksbehandlingsrutiner vil det kunne være mulig å legge frem en slik venteliste om det innføres som krav. Helse- og omsorgsdepartementets høringsforslag I utkast til forslag om endringer i pasient og brukerrettighetsloven 2-1a er retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester presisert i lovteksten. Regelforslaget vil i hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere. Regjeringen ønsker gjennom dette lovforslaget å gi en vesentlig styrking av brukerens rettigheter i praksis, og en sterkere forpliktelse for kommunene. Regjeringen ønsker å tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå. Regjeringen ønsker videre å legge et større press på kommunene gjennom en åpenhet om kriterier for tildeling og ventelister. Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at helsedirektoratet skal utvikle nasjonale tildelingskriterier. Gjennom forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenesten mener regjeringen at de får prøvd ut nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie og omsorg. Inntil nasjonale kriterier er på plass forslår Helse- og omsorgsdepartementet at kommunene

19 pålegges å gi forskrifter med kriterier for langtidsplass i egen kommune og å føre ventelister over personer som fyller kriteriene og venter på plass. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår følgende nye bestemmelser i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 e Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendig og forsvarlige helse og omsorgstjenester Vurderinger Melhus kommune ser at forskriften må være tydelig og vi kan være mer tydelig overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i Melhus kommune. Melhus kommune mener at dagens kriterier i vedtaket om full sykehjemsdekning gir pasienten og brukeren trygghet og forutsigbarhet for at vedkommendes behov blir ivaretatt. Melhus kommune mener en sterk hjemmebasert omsorgstjeneste vil dempe presset på og utsette behovet for langtidsopphold. Forslaget om å presisere retten til sykehjemsplass vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for Melhus kommune. Det kan medføre økte kostnader ved å måtte bygge opp saksbehandlingsrutiner der dette ikke er etablert tidligere. Helse- og omsorgsdepartementet vil pålegge kommunene å føre ventelister over brukere og pasienter som venter på langtidsplass. Det skal være teknisk mulig å få til dette i Profil (elektronisk pasientjournal). Dette vil kreve endringer i saksbehandlingsrutiner, behov for opplæring i bruk av de nye rutiner og etablering av et system for administrasjon og oppfølging av ventelisten. Konklusjon Melhus kommune støtter de endringer som er foreslått i den nye bestemmelsen i pasient og brukerettighetsloven 2-1 e. og helse og omsorgstjenesteloven 3-2 a. Melhus kommune mener det er viktig å sikre en mer systematisk samhandling med fastlegene og sykehuset. Dette for å sikre at saksbehandlere i helse og omsorgsvirksomheten kan/skal innhente en faglig vurdering som grunnlag for en beslutning av behandlende lege før tildeling av opphold i sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Melhus kommune har ikke utformet kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller i tilsvarende bolig med heldøgns omsorgstjeneste og derfor støtter Melhus kommune forslaget om at det innføres nasjonale kriterier. Melhus kommune har utformet administrative kriterier for tildeling og Melhus kommune støtter forlaget om å fastsette dette i egen forskrift. Melhus kommune er enig at lovforslaget kan medfører at kommunene vil ha mer åpenhet for sine innbyggere gjennom å ha tydelige kriterier og kunne legge frem ventelister. Tidligere behandlinger og vedtak

20 Sak 5/15 BOSETTING AV FLYKTINGER , STATUS Arkivsaksnummer 15/4899 Saksansvarlig: Ellen Hoff Haugen Komite for helse og omsorg PS 5/15 Rådmannens forslag til vedtak Komité for helse og omsorg tar saken til orientering. Vedlegg: 1. Månedsrapport fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) for oktober 2. Tidligere politiske saker om bosetting av flyktninger: arkivsak 15/53 og 15/ Notat vedlegg til Formannskapsak sak 98/15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Dette er en orienteringssak, og er skrevet med formål om å informere om status pr dd. i Melhus når det gjelder bosetting av flyktninger. IMDi (integrerings og mangfoldsdirektoratet) har varslet at det vil komme et anmodningsbrev til kommunene om bosetting for årene som kommer, men i skrivende stund (13. november) er dette brevet ikke kommet til kommunen. Når denne forespørselen kommer, vil det bli lagt fram en egen sak til politisk behandling. Ankomstbildet Utviklingen de siste ukene tilsier at det vil kunne kommer mer enn asylsøkere til Norge i Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme resten av året. Per 22. oktober hadde det kommet mellom og asylsøkere. I september kom det asylsøkere, mot i august. Antall søkere i oktober vil bli høyere. Trenden med svært høye ankomster fortsetter. Det er fortsatt Syria, Irak og Afghanistan som er de største gruppene. Også antallet enslige mindreårige asylsøkere fortsetter å øke. Totalt har det kommet om lag 3400 enslige mindreårige asylsøkere per 22. oktober Antallet totalt i år vil kunne bli om lag Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» Politisk vedtak

21 Som kjent er flyktningesituasjonen en helt annen nå i november 2015 enn tidligere i I Melhus Kommune jobber vi ut i fra følgende politiske vedtak som er gjort i 2015: 1. Sak 15/53 den : Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. 2. Sak 15/2493 den : Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne. Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2015: Integreringstilskudd for 2015 Bosettingsår Sats År-1 (2015) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År-2 (2014) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år Barnehagetilskudd Eldretilskudd 2015) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd for personer som har fylt 60 år ved bosetting i Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr I tillegg kan kommunene søke: Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker: Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år I Rundskriv: 01/2015 fra IMDi heter det: «Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Tildelingskriteriene er knyttet til objektive og kontrollerbare kriterier som er omtalt i dette rundskrivet. Sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere(kap. 822, post 60), skal tilskuddet finansiere kommunenes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv» Status i Melhus: Vi ser at for mange flyktninger som kommer som har liten eller ingen skolebakgrunn og har med seg mange negative og kompliserte opplevelser i livet, kan 5 år med integreringstilskudd være kort tid. De kan ha behov for å bruke lenger tid til å delta i yrkes- og samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendig (jf. Introduksjonslovens formål). I de foregående år har Melhus bosatt 15 flyktninger pr år og integreringstilskuddet har blitt brukt på følgende områder: Skole og barnehage (to - språklige assistenter i en oppstartsfase, refusjon av kjernetid der foreldre er i program, og for 4- og 5-åringer).

22 Introduksjonsstønad til deltakerne og lønn ansatte flyktningeenheten inkl. sosiale utgifter) Nav (etablering, lønn til 80 % sosionom, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) Psykiatrisk sykepleietjeneste (10 % stilling) Helsesøstertjenesten (50 % stilling) Bygg og eiendom (del av prosjektstilling boveileder + litt vedlikehold boliger+ husleie) Drift av flyktningeenheten Biblioteket (flerspråklige temadager på biblioteket og bøker på flere språk) Barnevern (tatt fra flyktningefond) Tallene til de ulike tjenestene vil variere etter antall flyktninger og etter sammensetningen av flyktninger. Noen år kommer det flere barn enn andre år. Noen år kommer det flere kvoteflyktninger (de kommer direkte fra flyktningeleir) enn fra asylmottak (de har som regel vært litt i Norge). Det er erfaringsvis mye mer arbeid med kvoteflyktninger enn flyktninger som har bodd litt på mottak i Norge. Noen år kommer det flere flyktninger som har liten eller ingen skolegang, og disse trenger mer bistand enn de med litt eller mye skolegang. Noen kommer med voldsomme krigsopplevelser, andre har ikke hatt krigen så nært. De kan ha ulik grad av traumer, men utgangspunktet er at de har ting som må bearbeides og jobbes med. Ved økt bosetting i kommende år, vil det også bli behov for barnehageplasser (barnehageplassene for 2015/2016 er i utgangspunktet fylt opp). Hvis det f. eks. kommer 3 familier bestående av 6 voksne og 9 barn, der 5 barn trenger barnehageplass, så koster en barnehageplass for barn under 3 år ca kr pr år. Det er i dag ledig kapasitet ved Idrettsbarnehagen AS på Gimse som ved økt driftstilskudd kan ta inn flere barn. Elevtallet totalt i Melhus har ikke økt vesentlig de siste årene så det er mulig å ta inn flere elever i våre skolearealer. Flyktningeenheten og Voksenopplæringa vil fra årsskifte 2015/2016 ta i bruk ekstra lokaler på Skysstasjonen (2.etg over drosjesentralen) for å imøtekomme økt bosetting. Den kommunale helsetjenesten (inkludert PPT og barnevern) vil stå overfor store utfordringer både kapasitetsmessig og spesielt kompetansemessig for å kunne følge opp denne gruppa på en god måte. Erfaringer tilsier at mange av disse flyktningene er sterkt traumatisert. Ikke minst er barna svært utsatte. Det jobbes godt med flyktninger på de ulike tjenestene i Melhus Kommune, og det begynner å bli mye god kompetanse innen skole og barnehage for målgruppa. I tillegg kan det nevnes to tverrfaglige utviklingsprosjekt som pågår for tiden: Nav, Voksenopplæring og Flyktningeenhet jobber med komme tidligere sammen i samarbeidet rundt den enkelte flyktnings kvalifiseringsløp. Både gjennom månedlige tverrfaglige møter og deltakelse i «Effektiviseringsnettverk for Introduksjonsordningen» arrangert av KS ser man på mulighetene til å bli bedre. Det er nylig påbegynt Lean-prosjekt der Helsestasjon, Barnevern, Psykisk helsetjeneste, Flyktningeenhet, Nav og Voksenopplæring sammen skal se på løsninger for å bli bedre på å arbeide tverrfaglig rundt gruppa flyktninger. Når det gjelder bolig vises det til NOTAT vedlegg til Formannskapsak 98/15 for mer utdyping (se vedlegg). Vi er inne i en grundig kartleggings- og analyseprosess når det gjelder å se på hvordan vi har lyktes i overgangen til jobb/utdanning etter endt introduksjonsprogram for 2013 og Dette er et arbeid vi gjør i tett samarbeid med NAV, og der vil vi ut fra analysene finne tiltak vi lykkes med og som kan utvikle videre, og evt. endringer vi må gjøre. Vi vil komme tilbake til flere detaljer omkring dette i egen sak i komiteen når arbeidet er ferdig. Vurdering: Å bosette flyktninger involverer mange virksomheter og krever bredt tverrfaglig samarbeid. Vi har bosatt flyktninger i mange år i Melhus, så vi har en del kompetanse, men den må stadig bygges på. Det er også viktig at kommunens innbyggere deltaker i inkluderingen av innvandrerne gjennom lokale lag og foreninger. Hvis det blir vedtatt økning i antall flyktninger til kommunen i årene som kommer, vil det bli behov for å bemanne opp på flere av tjenesteområdene.

23 Tidligere behandlinger og vedtak

24 Melhus kommune ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Saksansvarlig Morten Bostad Arkivsak 15/5087 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2016 og økonomi- og handlingsplan for perioden med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2016 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr ,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån:

25 Saksnummer 15/ Side 2/11 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene:

26 Saksnummer 15/ Side 3/11 8. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2016 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg 4.

27 Saksnummer 15/ Side 4/11 9. Melhus kommunestyre vedtar å ikke gi støtte til Gimse il utbygging av 9 er kunstgressbane på Brekkåsen. 10. Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2016: ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplanen for perioden Økonomi- og handlingsplan Status over kommunens felles disposisjonsfond 4. Investerings budsjett Investeringsoversikt økonomiplan Melhus kirkelig fellesråd Søknad om drifts- og investeringsmidler Melhus kirkelig fellesråd Utvidelse av Flå kirkegård Kostnadsestimat 8. Melhus kirkelig fellesråd Oversikt kostnad Flå gravplass 9. Søknad om midler til utbygging av idrettsanlegg Gimse il (Tidligere vedtak og rådmannens standpunkt) Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Vekst utfordringer: Som vekstkommune blir Melhus hele tiden utfordret på kapasitet knyttet de tjenestene som produseres. Kommunen har gjennom mange år vist at den har evnet å tilpasse driften til de inntektsrammer en har. Dette har blitt realisert gjennom en kombinasjon av sterk budsjett disiplin og evnen til å forvalte hver krone på en gunstig måte til beste for innbyggerne i kommunen. Dette vil også være hovedmålsettingen fremover. Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Fremover vil det bli et press på skolekapasiteten i nedre Melhus. For tiden utreder rådmannen følgende bestilling fra kommunestyret: Høyeggen skole utbedres i henhold til tilstandsanalysen i løpet av økonomi og handlingsperioden for Paviljongene beholdes som løsning for kapasitetsbehovet. Ny løsning utredes fra Det må

28 Saksnummer 15/ Side 5/11 utredes kostnaden på bygg av garderobeplass utvendig. Garderobene bør ha rømningsvei ut av skolen, slik at de kan brukes etter skoletid (garderobe for gymsal). Gulvet i administrasjonen må isoleres. Utbedringen må skje i perioden Det tas sikte på bygging av en ny Gimse skole til ca elever og ny idrettshall. En ny skole søkes plassert innenfor eksisterende areal. Det utarbeides et skisseprosjekt for løsningen. Kostnadene for skisseprosjektet søkes i hovedsak dekt innenfor eksisterende midler satt av til utredning av skolebruk i nedre Melhus.. Arbeidet gjøres ferdig innen Idrettshallen bør ha 2 spilleflater. Kommunestyret ber rådmannen utrede salg av Melhushallen til MVGS/Fylkeskommunen som en del av planen. Utvidelse av Gimse ungdomsskole ses på lengre sikt. Ny løsning utredes fra Utvidelse av Brekkåsen ses i sammenheng med utlegging av boliger i dette området. Kommunestyret ber rådmannen supplere utredningen slik at også kortbaneanlegg for svømming på 25 meter blir en del av beslutningsgrunnlaget. Den økonomiske virkningen av tiltaket i første kulepunkt vedr. Høyeggen skole som går på kapasitet og tilstand på bygget løses gjennom egen bevilgning over investeringsbudsjettet for Det som omhandler ny Gimse barneskole med tilleggs bestillinger vil bli utredet og lagt frem for politisk beslutning i løpet av høsten 2016 slik at ny Gimse skole først kommer inn i økonomiplanen for perioden Pleie- og omsorg: Melhus kommune opplever press på tiltakene innen pleie og omsorg. Dette gjelder hjemmebaserte tjenester, institusjonsbaserte tjenester og tilbud til funksjonshemmede. For bedre å møte dette presset har rådmannen fått levert en rapport fra konsulentfirmaet Agenda Kaupang as som har foretatt en meget grundig gjennomgang av økonomi og tjenesteorganiseringen i våre tre helse- og omsorgsvirksomheter og i Bo og avlastning. Rapporten vil være et viktig underlag når en skal bestemme seg for hvordan fremtidens omsorgsbehov skal løses og organiseres. Ung i jobb: Helse og omsorg. En av de største utfordringene for Helse- og omsorgstjenesten i kommunen fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere innen omsorgssektoren. Rekrutteringen av fagkompetanse både til helse- og omsorgsoppgaver og til forebygging, rehabilitering og behandling, er allerede bekymringsfull. Tall viser at helse- og omsorgssektoren i løpet av relativt kort tid vil mangle personale. Dette skyldes knapphet på arbeidskraft kombinert med økning i antall eldre og omsorgstrengende. I tillegg er det mange ungdommer som sliter med å få seg sommerjobb. Spesielt gjelder dette ungdommer i aldersgruppa år. Sommeren er en urolig tid både for brukerne av helse- og omsorgstjenester og de ansatte. I løpet av 2 måneder er til enhver tid halvparten av de fast ansatte borte på ferie. Det betyr at brukerne må forholde seg til mange vikarer og de fast ansatte får ekstra oppgaver med å holde tjenestetilbudet oppe på samme nivå, samtidig som de må lære opp de som er vikarer. Samtidig er sommeren den beste årstiden for aktiviteter utendørs, noe som fort krever ekstra ressurser utover den faste bemanningen. Somrene 2009 t.o.m fikk Helse og omsorg bevilget penger til å engasjere ungdommer mellom 16 og 18 år i sommerferien. Sommerjobben handlet ikke om å arbeide direkte med pleie, men var et ekstra tilbud til brukerne som har stort behov for sosialt samvær, sosial kontakt og aktivitetstilbud. Ungdommene bidro med ekstra hender i arbeidet og var ikke en erstatning av pleiere som var på ferie. En vinn vinn situasjon, beboerne i våre sykehjem fikk ekstra aktivitetstilbud, vi fikk ekstra hender i helse og omsorg, og ungdommer mellom 16 og 18 år fikk sommerjobb. Dette tiltaket var meget vellykket. Beboerne i våre sykehjem fikk være sammen med mange flotte ungdommer, de fikk delta i mye mer aktiviteter og de fikk være mye mer ute og nyte sommeren. Da ungdommene var ferdige med sommerjobben var det mange av beboerne som uttrykte et stort savn. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra ungdommene, de har gitt uttrykk for at de trivdes godt i våre sykehjem og at de opplevde at sommerjobben besto av meningsfulle oppgaver. Noen av de eldste ungdommene

29 Saksnummer 15/ Side 6/11 som selv ønsket det, ble benyttet litt inn i pleien, og vi har lykkes med å rekruttere noen av dem inn i helsesektoren. Flere av ungdommene som har deltatt i Ung i jobb, har kommet tilbake på sykehjemmet som vanlige ferievikarer når de har blitt 18 år. Arbeidsoppgaver helse og omsorg I utgangspunktet er ungdom på 16 år og oppover i stand til å delta i alle arbeidsoppgaver innen helse og omsorg med veiledning. Det er likevel ønskelig å avgrense disse til ikke å gjelde intimpleie. Det er likevel ikke noe i veien for at den unge kan få prøve seg på dette også hvis hun/han ønsker det og at det er greit for brukeren. Det er stor forskjell på modenhetsnivået på ungdom, og arbeidsoppgavene må tilpasses dette, slik at alle vil få en opplevelse av mestring i løpet av perioden de arbeider i helse og omsorg. Oppgaver vil derfor bli fordelt ut ifra ungdommenes modenhet, ønsker og kompetanse. Arbeidsoppgaver som ungdommene kan utføre er: Matservering. De unge hjelper til med matservering, og deltar på alle måltid på vakten. Skifte på senger Rulle hår Være stuevakt når personalet er opptatt med andre oppgaver Følge brukere på tilstelninger på stua Være med aktivitør på ulike aktiviteter og drive noen aktiviteter selv (trim, bingo, kortspill, lesegrupper, sang og musikk (kanskje noen spiller et instrument), vaffelsteking, baking, grillfest i hagen, turer, sitte ute i solen sammen og bare nyte livet med is og saft etc.. Være sammen med ulike fagpersoner på arbeidsplassen for å se på deres oppgaver. Da blir den unge også kjent med spennende og faglig utfordrende oppgaver innenfor de ulike yrkesgruppene. Ressursbehov. Helse og omsorg består av 4 virksomheter og sommerferien for de ansatte avvikles i to puljer i løpet av 8 uker (uke 26, 27, 28, 29, 30 31,32 og 33). Rådmannen foreslår at det avsettes ressurser tilsvarende avlønning av 4 hele stillinger ved hver av virksomhetene, i 4 uker, kr Praktisk gjennomføring. Det er ingen selvfølge at ungdommer mellom 16 og 18 år vil eller kan arbeide på fulltid, derfor er det en forutsetning at den enkelte virksomhet fordeler den tildelte ressurs slik at den tilpasses den enkelte ungdom og den enkelte enhet. Samtidig skal ingen av ungdommene arbeide lengre enn 4 uker. Ressurser til 4 stillinger i 4 uker i hver virksomhet gir flere muligheter for stillingsstørrelser. For eksempel 2 ungdommer til enhver tid på heltid i 8 uker, eller 4 ungdommer til enhver tid på halv tid i 8 uker. Bygg og eiendom og Kultur og fritid. Ung i jobb et rekrutteringstiltak og en mulighet for sommerjobb på Melhus kommunes utomhusanlegg med mer. Melhus kommune har tradisjon for å engasjere ungdom innenfor Kultur og fritid og Bygg og eiendom, men fortrinnsvis ungdom over 18 år og med førerkort kl.b. Ved engasjement av ungdom under 18 år fungerer det godt at disse jobber sammen med ungdom over 18 år eller andre faste ansatte i Melhus kommune. Arbeidsoppgaver til ungdommer mellom år vil være i tilknytning til Horg bygdatun, minnesmerker og ved Melhus kommunes bygningsmasse. I tillegg eier og drifter Melhus kommune betydelige utearealer i tilknytning til sine bygg og anlegg, bl.a. over 100 mål plenareal. Det er for Melhus kommune utfordringer med klipping av plen og pleie av grøntarealer i forbindelse med ferieavvikling. I denne sammenheng kan ungdommer bistå Melhus kommune med sin arbeidskraft slik at våre grøntarealer får nødvendig pleie i ferieavviklingen. Innenfor en ramme på kr ser man for seg å engasjere samme antall ungdommer som i Disse vil få tildelt jobber i tilknytning til oppgaver innenfor virksomhetene Bygg og eiendom, Kultur og fritid og Teknisk drift.

30 Saksnummer 15/ Side 7/11 Virksomhetene Bygg og eiendom og Kultur og fritid hadde meget god erfaring med prosjektet i fjor og spesielt Kultur og fritid har lang erfaring med å bruke ung arbeidskraft. Hva lovverket sier om arbeidstakere mellom 16 og 18 år Lovverket setter noen begrensninger for denne aldersgruppen. Det er forbud mot nattarbeid etter kl , spesielle regler for pauser, sammenhengende arbeidsfri og ukentlig arbeidstid. (AML). En arbeidsavtale inngått av en person under 18 år, er ikke bindende uten verges samtykke (Vergemålsloven). Utlysning og ansettelse Stillingene lyses ut og det gjennomføres en ansettelsesprosess med intervjuer av søkerne. De som får tilbud om stilling vil gjennomgå en teoretisk og praktisk opplæring tilpasset de oppgavene de blir satt til å gjøre. Vurdering: Tiltaket med sommerjobb for ungdommer mellom 16 og 18 år sommeren 2013 var i alle nevnte virksomheter så vellykket at det er ønske om å få samme ordning sommeren Virksomhetene innen Helse og omsorg, Bygg og eiendom og Kultur og fritid har mange arbeidsoppgaver som sammen med øvrige ansatte kan utføres av ungdom mellom 16 og 18 år. En av de største utfordringene for offentlig sektor fremover, vil være å rekruttere og beholde arbeidstakere. For å lykkes i rekrutteringsøyemed ved å ta inn ungdommer mellom 16 og 18 år på sommerjobb, er det viktig at disse ikke settes til arbeidsoppgaver de opplever ikke å takle. Det er samtidig viktig at brukerne av våre tjenester får hjelp fra personer som oppleves som trygge og kompetente. Rådmannen mener at den beste form for rekruttering er at arbeidsplassen har et godt omdømme. For å få et godt omdømme er vi avhengige av arbeidstakere som er stolte av arbeidsplassen sin og at de videreformidler dette i sin omgangskrets. For at arbeidstakerne skal bli stolte av arbeidsplassen sin må de oppleve en arbeidsplass der det er godt å være på og arbeidsoppgaver som en opplever å lykkes med. Det er viktig å utvikle Melhus kommune som praksisplass og arena for nye arbeidstakere med tanke på å rekruttere og beholde arbeidstakere. Rådmann vil anbefale at vi fortsetter med å engasjere ungdom fra i sommerjobber, for å gi denne ungdomsgruppen et tilbud om feriejobb. Dette vil også medføre at de får innsikt i hvilke jobber som kommunen kan tilby. I fremtidens kamp om arbeidskreftene er dette et viktig tiltak for å kunne rekruttere fremtidige arbeidstakere inn i vår organisasjon. I de seks årene ordningen har fungert har finansiering blitt gjennomført ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Fra 2016 innstiller rådmannen på at tiltaket innarbeides permanent i økonomi- og handlingsplanen. Interkommunal legevakt og miljørettet helsevern: Melhus kommune inngår i et interkommunalt samarbeid med kommunene, Trondheim, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal. Fom ble ny akuttmedisinforskrift innført. Dette krever økte ressurser. I budsjettet for 2016 legger Trondheim kommune inn en økning på 5 mill kroner for oppbemanning av vaktsentral/ telefonsentral for å møte kravet om 80 % besvarelse av telefonhenvendelser innen 2 minutter. Videre er budsjettrammene til legevakta ikke justert for befolkningsvekst siden Dette utgjør 2,5 mill. kroner. Utover disse to punktene er det lagt inn midler knyttet til lønns- og prisvekst på legevakta for For Melhus kommune betyr alt dette en merutgift på 0,5 mill. kroner fra 2015 til Melhus kommune inngår også i ett interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern med de samme kommunene som er nevnt over. Her legges det opp til en permanent bemanning på to årsverk for å betjene kommunene Melhus, Klæbu, Malvik og Midtre Gauldal fra og med 1. april Ett av de to årsverkene har så langt blitt finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men fra 1. april 2016 opphører disse midlene. Det må imidlertid nevnes at det er søkt om nye skjønnsmidler for 2016 til dette formålet. Dersom dette innvilges vil merutgiftene til Melhus kommune fra 2015 til 2016 på 0,1 mill. kroner reduseres.

31 Saksnummer 15/ Side 8/11 Grunnskole Rådmannen har satt av ressurser til å håndtere forventet befolkningsvekst i aldersgruppen 6-15, med andre ord de som etterspør grunnskoleplass. Det er videre tatt hensyn til at kommunens rammetilskudd reduseres fra og med 2017 som følge av at flere elever benytter seg av tilbudet på Øya ungdomsskole. Barnehage Regjeringen har i Statsbudsjettet lagt inn midler til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget skal legge til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. I Melhus kommune er det pr. oktober 26 barn uten rett til plass i våre barnehager da kommunen fyller opp ledige plasser. Kontantstøttebevilgningen er redusert fra 2015 til 2016 fordi det forventes at økningen i antall barnehageplasser i 2015 og mer fleksibelt opptak vil redusere bruken av kontantstøtte i Innenfor barnehagesektoren nås i 2016 målet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Melhus kommune har imidlertid hatt fullfinansiering av ordinære private barnehager siden Regjeringen fastsatte 9. oktober 2015 ny forskrift om tildeling til private barnehager. Endringer i beregning av pensjons- og kapitalkostnader vil nå gi bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Fra og med 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap som prisjusteres. Dette blir videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Familiebarnehagene får tilskudd ut i fra nasjonal sats da kommunen ikke har egne familiebarnehager. Regjeringen viderefører ordningen med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Denne ordningen ble innført 1. mai 2015, og innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 prosent av samlet inntekt for en barnehageplass. I 2016 vil husholdninger med inntekt under kroner ha rett til redusert foreldrebetaling. Ordningen med gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt videreføres også. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen foreslått satt til kroner. Begge disse ordningene er søknadsbasert og gjelder både private og kommunale barnehager Rådmannen har tatt høyde for en viss vekst i antall småbarnsplasser i planperioden. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. I 2015 ble tjenestene styrket med ytterligere 270 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Det foreslås en ytterligere økning i 2016 på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. På bakgrunn av denne styrkingen økes ressursinnsatsen innen dette feltet med ytterligere ett årsverk i Melhus kommune.

32 Saksnummer 15/ Side 9/11 Kreftkoordinator Melhus kommune har ansatt kreftkoordinator i 50 pst. stilling hvor Kreftforeningen har dekket 75 pst. av utgiftene i tidsrommet Kreftforeningens intensjon er å trappe ned bidraget til 60 pst. i 2016, 40 pst. i 2017, 20 pst. i 2018 og 0 pst. I På bakgrunn av den interne evalueringen som er foretatt i Melhus kommune legger rådmannen opp til å beholde 50 pst. kreftkoordinator stilling selv om Kreftforeningen trapper ned sitt bidrag. Midler til å kompensere for tilskuddsbortfallet i Horg Flå helse- og omsorg er lagt inn. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi prioriterer hvilke planer kommunen skal jobbe med i hver kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi for vil bli fulgt opp inntil kommunestyret vedtar ny i Videre framover vil Melhus kommune ha behov for økt planarbeid. Dette er knyttet til omformingsprosjekter i kollektivknutepunktene/tettstedene som følge av at ny E6 skal flyttes ut av tre tettsteder, jernbaneverkets arbeid med krysningsspor og bussatsingen i regionen. Kommunen vil også bli berørt av ny godsterminal uavhengig av hvor den lokaliseres. Kommende planstrategi må ivareta dette. Status eksisterende planstrategi Planer med behov for utredninger/bevilgning: Konsekvensutredning for Fremo. Utredningen skal belyse konsekvenser ved økt satsing på næring- og boligutvikling i området, og være grunnlag for planarbeid i etterkant. Planprogrammet har vært på høring. Konsekvensutredningen er ikke påbegynt. Områdeplan for Hovin. Områdeplanen skal ha fokus på fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Denne er ikke påbegynt. Sentrumsplan for Melhus sentrum. Kommunesenteret har de siste årene hatt sterk vekst. Ny sentrumsplan skal fortsatt ha fortetting som ambisjon, med mål om ytterligere utvikling av næringsliv og boligprosjekter. Arbeidet har ikke startet, men bør prioriteres i kommunestyreperioden. Områdeplan for Søberg, et næringsprosjekt. Ikke påbegynt. Områdeplan for Ler. Hensikten her er fortetting og styrking av kollektivknutepunktet med næring og bolig. Planprogrammet har vært på høring. Utredninger og planarbeid er ikke påbegynt. Områdeplan for Brekkåsen. Et boligprosjekt. Arbeidet er ikke påbegynt. Tema/ sektorplaner: Plan for landbruk, er startet opp. Plan for grustak, steinbrudd og deponi, har vært på høring. Hovedplaner for vann og avløp er startet opp. Folkehelseutredning, er ikke startet opp. Området bør prioriteres. De påbegynte planene bør ferdigstilles. Dette vil bli drøftet i ny planstrategi sammen med eventuelt behov for øvrige områdeplaner og sektor/temaplaner. For budsjettåret 2016 anbefaler rådmannen også å prioritere å videreføre arbeidet med de planene hvor det er et behov for midler og som allerede er oppstartet; Ler sentrum, og Fremo. Men det må tas forbehold om at det kan bli prioritert på nytt gjennom ny planstrategi. Områdeplan for Melhus sentrum kan sannsynligvis ha oppstart i 2016.

33 Saksnummer 15/ Side 10/11 Oppfølging av planstrategien krever at det settes av midler i årene fremover. Pr i dag er det avsatt 2.5 mill. ved bevilgninger, samt kr som kommunen har fått i skjønnsmidler. Dette vil sannsynligvis dekke noen av utgiftene knyttet til områdeplan for Ler og konsekvensutredning Fremo. Fra 2017 og fremover vil det bli behov for ytterligere midler dersom Melhus sentrum og øvrige planer skal realiseres. Investeringer ekskl. va investeringer: I budsjettet for 2016 og økonomiplanen for har rådmannen innarbeidet virkningen av følgende investeringer som belaster driften på investeringssiden: Forslag til investeringer som starter opp i 2016 Utvidelse av Flå gravplass inkl. utskifting av masser, 3,5 mill. kroner. Utvidelse av Høyeggen skole med paviljonger, 12,5 mill. kroner. Nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014, 12,5 mill. kroner. Anleggsbidrag Gåsbakken slamavskiller, 1,25 mill. kroner. Fjellsikring Loddgårdstrøa Tilleggsfinansiering, 2,67 mill. kroner. Bekkelukking Presttrøa, 2 mill.kroner. Maskinpark Teknisk drift vei, 0,7 mill. kroner. Martin Tranmæls veg, omlegging av kommunal veg, 2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg Nævsvegen - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Gang- og sykkelveg Hollum - Lete - forundersøkelser og reguleringsarbeider, 0,2 mill. kroner. Kartlegging/ajourføring i 2016 av befolkede områder i Melhus (Felles kartdatabaser, B-standard), 0,5 mill. kroner Forslag til investeringer som starter opp i perioden Utover dette er det satt av 30 mill. kroner i 2017 til ny barnehage lokalisert i området Rosmælen til Nedre Melhus. 10 mill. kroner i hvert av årene 2017, 2018 og 2019 til å sluttføre nødvendige investeringer med bakgrunn i tilstandsanalysen på kommunale bygg som ble gjennomført i 2013/2014. Ny Korsvegen barnehage til 35 mill. kroner i 2019 og uspesifiserte investeringer på 10 mill. kroner i hvert av årene 2018 og Øvrige forhold på driftssiden som det er gjort justeringer for fra 2015 til 2016 er: Det er satt av midler knyttet til utvidet bredbåndsaksess til Korsvegen og Flå tilsvarende 0,156 mill. kroner. Det er satt av 0,24 mill. kroner knyttet til innføring av 1 ekstra time i naturfag fra høsten Her har Regjeringen i forslaget til Statsbudsjett for 2016 lagt inn 100 mill. kroner i 2016 til å styrke realfagene med hovedvekt på naturfag. Det er opp til kommunene selv om de velger å legge denne timen til 5., 6., eller 7. trinn. Det er satt av 0,3 mill. kroner knyttet til gratis kjernetid i barnehager. Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5- åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kroner.

34 Saksnummer 15/ Side 11/11 Det er satt av ressurser til å sikre at maksprisen på foreldrebetalingen til barn i kommunale og private barnehager ikke overskrider 6 pst. av den samlede inntekten til familien eller husholdningen. Ordningen ble innført nasjonalt og i Melhus kommune fra og med 1. mai Inntektsgrensen i 2015 var på kr ,-. Melhus kommune har satt av ressurser til å sikre at, hvis du har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen skal sørge for at du får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Du skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Regjeringen har sitt forslag til Statsbudsjett for 2016 satt av ytterligere 205 mill. kroner over rammetilskuddet til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en mulig organisering av personlig assistanse som kan gis både i og utenfor hjemmet. Brukere som er i stand til det er selv arbeidsledere og har ansvar for hjelpens organisering og innhold. De som ikke selv kan være arbeidsledere, kan også få BPA, og arbeidslederrollen ivaretas da av foreldre eller verge. Arbeidslederrollen kan også deles mellom foreldre/verge og bruker. Melhus kommune satte av 0,9 mill. kroner til dette formålet i 2015 og setter av ytterligere 0,635 mill. kroner i Teknisk drift har i 2015 gjennomført ny anbudsrunde på vinterbrøyting. Dette har resultert i merutgifter på om lag 1 mill. kroner. Dette er det tatt høyde for i budsjettrammene til Teknisk drift. Med virkning fom 1. januar 2016 blir det innført ny eierbrøk i Gauldal brann- og redning IKS. Den gamle eierbrøken har eksistert i 10 år å skulle ta høyde for at Midtre Gauldal kommune gikk inn i selskapet med mindre utstyr enn Melhus. Dette er nå rettet opp, og kommunestyrene i Melhus og Midtre Gauldal har tidligere i 2015 fattet vedtak om ny eierbrøk. Den nye eierbrøken innebærer at Melhus kommune må betale i overkant av 1 mill. kroner mere for brannsamarbeidet fom Rådmannen har tatt høyde for dette i sitt budsjettforslag. Etter vedtak i representantskapet i Gauldal brann- og redning er feie gebyret er økt med 16 pst. fra 2015 til Tabellen under viser utviklingen i feie- og tilsynsgebyret ved tilsyn og feiing hvert fjerde år: Som en ser av tabellen er gebyrutviklingen for perioden 2011 til 2016 samlet sett i tråd med kostnadsutviklingen i kommunesektoren for tilsvarende periode. Under behandlingen av budsjett og økonomiplanen for perioden i desember 2014 ble det vedtatt at rådmannen skulle innarbeide ett permanent bidrag finansiering av Sagauka og Fjøsfestivalen fom Rådmannen har innarbeidet 0,44 mill. kroner til Sagauka og 0,06 mill. kroner til Fjøsfestivalen. Dette er tilsvarende det som ble bevilget i 2015, men da over kommunens disposisjonsfond. Vurdering:... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

35 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2016 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 153 mill. kroner. For 2016 er det budsjettert med en avkastning på 5,3 mill. kroner. For årene er det lagt til grunn en avkastning på 3,5 pst. pr. år ut ifra den kapitalen en forventer å ha ved inngangen til det enkelte år. Forventet kapital ved inngangen til 2016 antas å være 153 mill. kroner, i ,9 mill. kroner, i ,9 mill. kroner og i ,9 mill. kroner. Dette innebærer at en legger til grunn en avkastning fra langsiktig forvaltning til finansiering av driften i kommunen tilsvarende 5,3 mill. kroner i 2016, 5,5 mill. kroner i 2017, 5,6 mill. kroner i 2018 og 5,6 mill. kroner i b) Årlig avkastning på obligasjon fra TrønderEnergi AS er i perioden satt til 7,1 pst. Dette tilsvarer det markedet har priset tilsvarende obligasjon for over 10 år. Dette gir en årlig avkastning på 7,9 mill. kroner. Utbytte fra selskapet i perioden er budsjettert til 6,8 mill. kroner. Melhus kommune har en eierandel på 14,77 pst. i TrønderEnergi AS. c) Kompensasjonsrenten i tilknytning til GR 97 er satt til 1,34 pst. for årene Rentekompensasjonen fastsettes ut ifra nivået på 9 måneders statsveksler pr. 1 juli året forut for budsjettåret tillagt et halvt prosentpoeng. Siste kompensasjonsår er d) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til handlingsplanen for eldre er satt til 1,9 pst. for hele perioden Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. e) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til rentekompensasjon på skoleanlegg er satt til 1,9 pst. for hele perioden Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. f) Avkastningen på alle konsernkonti i Fokus Bank er beregnet ut fra et rentenivå på 3 måneders NIBOR. For utgjør dette 1,6 pst. 2. Finansutgifter a) Rentenivå knyttet til eksterne lån opptatt pr fremgår av tabellen under.

36 Pr er den samlede langsiktige lånegjelden i Melhus kommune på mill. kroner. Av dette er 61,3 pst. knyttet opp mot fastrente avtaler. I økonomiplanperioden er det tatt høyde for en rente tilsvarende en flytende rente på 2,5 pst. i 2016, 2,5 pst. i 2017, 2,5 pst. i 2018 og 2,5 pst. i Skatt- og rammetilskudd a) Skatt- og rammetilskudd i perioden bygger på prognosemodell fra KS. Som igjen bygger på Regjeringens forslag til Statsbudsjett for Eiendomsskatt a) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for næringseiendommer og verker og bruk beskattes med en sats på 7 promille. Satsen er uendret i forhold til b) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for fritidseiendommer, boligeiendommer og boligdelen av landbrukseiendommer beskattes med en sats på 2 promille. Satsen er uendret i forhold til c) Det legges til grunn et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, knyttet til eiendommer som omfattes av pkt. 4. b.

37 d) Samlet netto inntekt fra eiendomsskatt, gitt forutsetningene i pkt. a-c, utgjør årlig 22,3 mill. kroner. 5. Salg- og kjøp av konsesjonskraft a) Melhus kommune har avtale med TrønderEnergi Kraft AS om salg av konsesjonskraft. I 2016 vil kommunen kjøpe kraft fra TrønderEnergi AS. Etter 2016 må kommunen på nytt ut med anbud på kjøp av kraft. Det forutsettes at netto inntekt fra kjøp og salg av konsesjonskraft tilsvarende 14,8 mill. kwt gir 1,72 mill. kroner årlig. Det er videre forutsatt at Bygg- og eiendom og Teknisk drift kompenseres med hhv. 5,5 og 0,3 mill. kroner knyttet til deres kraftforbruk. 6. Avsetning lønnsoppgjør og pensjonsutgifter a) Det er fra 2015 til 2016 forutsatt en nominell årslønnsvekst på 2,7 pst. For perioden fra 2016 til 2019 er det lagt til grunn en årlig årslønnsvekst på 2,7 pst. b) Det er årlig satt av 20 mill. kroner for å håndtere netto reguleringspremie, premieavvik og akkumulert premieavvik knyttet pensjonsutgiftene fra KLP og Statens Pensjonskasse. Hvorvidt dette er for høyt eller for lavt i årene avhenger av lønns- og G-vekst korrigert for selskapenes finansavkastning. 7. VA avgifter i a) Det legges opp til følgende avgiftsendringer fra 2015 til 2016 Årsavgift vann 8 % Årsavgift kloakk 12 % Feie og tilsynsavgiften 16 % Tilknytningsavgift vann 8 % Tilknytningsavgift kloakk 12 % Septikk 0 % b) Andel fellesutgifter innen vann, avløp og septikk utgjør 10 pst. i hele planperioden Envina AS fastsetting av gebyr for 2016 Renovasjonsgebyret er kalkulert og fastsatt etter prinsippene i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (H-3/14, februar 2014). Representantskapet i Envina IKS har i møte 21. oktober 2015 behandlet budsjett for 2016 med tilhørende forslag til renovasjonsgebyrer for Renovasjonsgebyret: a. Et normalabonnement holdes uendret på kr inklusive merverdiavgift. b. For fritidshus holdes renovasjonsgebyret uendret. Et normalt fritidsabonnement settes til 35% av et normalabonnement for husholdning.

38 c. Tillegget for utvidet tilbud om mobil miljøstasjon på Korsvegen settes til kr 60,35 inklusive merverdiavgift. Hvert enkelt kommunestyre må behandle avfallsgebyrene for 2016 i forbindelse med fastsettelsen av øvrige kommunale gebyrer, jfr Forurensningslovens 34, og den kommunale renovasjonsforskriftens 14. Punkt 8c gjelder kun Melhus kommune. 9. Gebyrer knyttet til byggesaksbehandling, plansaksbehandling og kart- og delingsforretning i a) Melhus kommunestyre vedtok i møte , k.sak 44/07 å innføre 100 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til byggesaksbehandling hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1 samt 100 pst selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til kart- og delingsforretning hjemlet i 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Videre ble det også vedtatt å innføre 60 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til plan hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1 med en opptrapping til 80 pst. i 2009 og 100 pst. i For 2016 legges det opp til følgende gebyrendring i forhold til Gebyr for byggesaksbehandling, jf. pkt. 3 i gebyrregulativet 5 % Gebyr for kart- og oppmålingstjenester, jf. pkt. 4 i gebyrregulativet 5 % Gebyr for planbehandling, jf. pkt 5 i gebyrregulativet 5 % b) Det legges til grunn at opptrappingen mot 100 pst selvkost innen planbehandling utsettes inntil videre, da gebyrene må økes så mye at en vil ligge godt over det kommunens nabokommuner legger til grunn på plansiden. Det legges inntil videre opptil 60 pst. selvkost innenfor planbehandling i perioden c) Andel fellesutgifter utgjør 10 pst. i hele planperioden Øvrige gebyrer a) Gebyrer som ikke reguleres av statlige føringer eller som omfattes av selvkost reguleres i tråd med oversikten under fra 2015 til Virkningstidspunktet settes til 1. januar Rammeområde 2 Regjeringen har i sitt forslag til Statsbudsjett for 2015 lagt opp til at maksprisen i barnehager reelt skal økes med kr 100 fra 2014 til I tillegg skal det beregnes prisstigning fra 2014 til Sistnevnte utgjør 3 pst. Dette innebærer at regjeringens økonomiske opplegg mot kommunene forutsetter en prisøkning på opphold i barnehage på 7,3 pst. fra 1. januar Kontingent skole-/fritidsordning under 14 timer pr. uke 3 % Kontingent skole-/fritidsordning over 14 timer pr. uke 3 % Kontingent skole-/fritidsordning kjøp av enkelt dager 3 % Kontingent skole-/fritidsordning kjøp av enkelttimer 3 % Elevavgifter musikkskolen 3 % Makspris for hel plass i barnehager økes fra kr til kr 2 655,- fra 1. januar Priser for øvrige oppholdstider inkl. enkeltdager og enkelttimer økes tilsvarende i pst. fra 1. januar 2016

39 Rammeområde 3 Rammeområde 5 Utleieregulativet til Bygg og eiendom justeres opp med 3 pst. 11. Øvrige forhold A) Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan i forhold til de interkommunale selskaper kommunen deltar i bygger på vedtak gjort av representantskapene i de enkelte selskap. Dette gjelder Gauldal Brann og Redning IKS, Revisjon Midt Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, har Regjeringen lagt inn 36 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, er midlene fordelt til vertskommunen. Regjeringen legger til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Melhus kommune som vertskommune er tildelt kr ,- i Rådmannen har budsjettert med at disse midlene overføres til Gauldal Brann- og redning IKS. Midlene kan brukes til å dekke kommunenes egne utgifter forbundet med utdanningen og en kursavgift som fastsettes av Norges brannskole. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med overgangsordningen for forskriftskrav til deltidspersonell i brannvesenet

40 og regjeringens videre behandling av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. B) Rådmannens forslag til budsjett for 2016 for Arbeidsgiverkontrollen bygger vedtak i styringsgruppa for samarbeidet. c) Trondheimsregionen er et felles samarbeidsorgan for kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik samt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Andre kommuner/fylkeskommuner kan etter vedtak i Trondheimsregionen tas inn som medlemmer eller møte som observatør. For hvert år i planperioden er det lagt inn kr ,- prisjustert som Melhus kommunes bidrag inn i dette arbeidet. Innarbeiding ligger under rammeområde Oppsummering a) Gitt forutsetningene listet opp i pkt samt de investeringer som følger av omtalen under investeringer, angir tabellen under hva Melhus kommune vil ha til disposisjon for årene (Tall i kroner) Tabell 12 Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Som en ser av tabellen over er det balanse mellom løpende inntekter og utgifter i økonomiplanperioden Gitt forutsetningene i pkt 1-12 samt det som ligger inne av forutsetninger på investeringssiden i planperioden.

41 Oversikt over utviklingen i kommunens felles disposisjonsfond, gitt de vedtak som er gjort t.o.m. denne sak IB - Disposisjonsfond - felles K sak 2/11 og 60/12 Sikringstiltak mot erosjon og sikringstiltak K sak 107/12 Forskuttering spillemidler Gåsbakken lysløype og Kvennabakken idrettshus K sak 19/13 TrønderEnergi AS - endring av vedtekter etc K sak 24/13 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/bygg og eiendom K sak 33/13 Omsorgsboliger Kvål, Hovin K sak 34/13 Vertskommunesamarbeid om skadefelling med mer av bjørn, ulv, jerv og gaupe K sak 36/13 Avsetning til felles disposisjonsfond fra regnskapsoverskudd K sak 40/13 Sikringstiltak mot erosjon og skred - Kvernhusbekken og Nordstubekken K sak 42/13 Avsetning til Kommuneplanens arealdel, avsatt konto K sak 42/13 Rivning av bygg, investeringsprosjekt K sak 43/13 Forprosjekt rehabilitering av Kroa eldresenter K sak 49/13 Støtte til restfinansiering - Gamle Hovin K sak 61/13 Tilskudd til Trondheim Næringshage sør AS K sak 62/13 Til dekning av naturskader K sak 70/13 Ombygging Kroa Eldresenter K sak 66/13 Oddvar Brås premiesamling K sak 69/13 Thora K sak 72/13 Innfasing av El-biler K sak 86/13 Landbruksmuseum K sak 86/13 Stasjonen Musikkverksted K sak 86/13 Fjøsfestivalen K sak 86/13 Forskuttering spillemidler OL Gaula kart K sak 86/13 Elektroniske virkemidler i ungdomsskolene K sak 10/14 Erosjonssikring av Møsta ved Møsta- Egga distriktsandel K sak 14/14 Grunnlovjubileum og sagauka K sak 16/14 Flå skole - rehabilitering, forprosjekt K sak 26/14 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/bygg og eiendom K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond fra regnskapsoverskudd K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, Bo og avlstning, oppgradering av inventar og utstyr 0 K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, oppgradering av utstyr grunnskolen 0 K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, digitalisering av utleie av bøker 0 K sak 31/14 Avsetning til felles disposisjonsfond, gatelys 0 K sak 32/14 Samlokalisering - kirkelig fellesråd K sak 39/14 For mye bokført i statstilskudd knyttet til ressurskrevende brukere Ksak 39/14 Sviktende inntekt opphold i institusjon K sak 42/14 Støtte til tråkkemaskin Flå IL K sak 60/14 Bekkelukking Presttrøa-E K sak 43/14 Støtte til Melhus IL utarbeiding av reguleringsplan F sak 14/14 Støtte til ungdomsrådet, Taveta K sak 60/14 Avsluttet prosjekt trafikksikkerhetstiltak Presttrøa barnehage K sak 62/14 Rekrutteringsprosess ny Rådmann i Melhus kommune K sak 85/14 Plan 4283 B Gaula ved Fornesbakken-vedlikehold, distriksandel K sak 86/14 Plan 865 G Storrønningen ved Kregnes -vedlikehold, distriktsandel K sak 80/14 Opprydding i kommunens arkiv K sak 80/14 Planstrategi for områdene Ler, Frem og Melhus sentrum K sak 80/14 Forprosjekt rehabilitering av scene i til knyttning av kinosalen K sak 80/14 Fjøsfestival og Sagauka K sak 22/15 Ung i jobb - Sommervikarer i helse- og omsorg/bygg og eiendom K sak 28/15 Avsluttet prosjekt - Oppussing av kinosalen K sak 58/15 Kommunal løpebane, Gimse IL K sak 86/15 Lundesokna ved Lundamo Erosjonssikring nedstrøms E UB - disponibelt

42 Investeringsbudsjett 2016

43

44

45 Finansiering av investeringsbudsjettet 2016

46 Investeringsbudsjett i Økonomi- og handlingsplan

47

48

49 Finansiering av investeringer i perioden

50 DEN NORSKE KIRKE Melhus kirkelige fellesråd Melhus kommune Rådhusvegen MELHUS Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Melhus den 15/ Kurt Rylandsholm 20. oktober 2015 SØKAND OM DRIFTS- OG INVESTERINGSMIDLER 2016 Det er etter hvert begynt å haste med å få utvidet Flå gravplass. På grunn av grunnforholdene er det ikke mulig å kunne gjenbruke eksiterende kistegraver, og det er ikke noe tradisjon for bruk av urner. Det er allerede satt av areal i kommuneplanen tilknyttet utviding av gravplassen. Med tanke på fremtidig gjenbruk av arealet er det sterkt tilrådelig med masseutskifting. Tilknyttet opparbeiding av arealet er dette det dyreste alternativet. Sett i et lengre perspektiv vil dette helt klart være billigst og mest arealbesparende. Søknadssummen er på kr ,-. Fellesrådets administrasjon består av 2,2 årsverk fordelt på 3 personer. Disse skal ivareta oppgaver iht. kirkeloven, samt sørve fellesrådet, menighetsrådene og prestene. I tillegg kommer all rapportering og dokumentering, noe som øker i omfang. Grunnet tunge saker de siste årene har ikke administrasjonen klart å ivareta de plikter og oppgaver som kreves. Fellesrådet har derfor vedtatt at man skal få på plass en nestlederfunksjon så fort som mulig, jf. vedtak i fellesrådssak 020/15. Dette er estimert til en årlig økning av driften på kr ,-. Med hjemmel i kirkelovens 15 vil fellesrådet med dette søke om midler til utviding av Flå gravplass og styrking av administrasjonen i samsvar med fellesrådsvedtak 020/15 (jf. vedlegg). Med hilsen Kurt Rylandsholm Daglig leder Vedlegg: - Hovedplan Flå gravplass - Kostnadsoverslag Flå gravplass - Kostnadsoverslag prosjektering og administrasjon - Oversikt kostnad Flå gravplass - Møtereferat etter fellesrådsmøte Lønn nestleder fra Adresse: Rådhuset 7224 Melhus E-post: kirkekontoret@melhus.kommune.no Telefon: Telefaks: Org.nr.:

51

52

53 DEN NORSKR KIRKE Melhus kirkelige fellesråd Oversikt kostnadsoverslag Flå gravplass Prosjekt med masseutsk. uten masseutsk. Utviding Flå gravplass kr kr Administrasjon/Prosjektering kr kr Opparbeidelse av areal kr kr Sum eks. mva. kr kr Kurt Rylandsholm Daglig leder

54 Søknad om midler til utbygging av idrettsanlegg Gimse IL, oppfølging av kommunestyrevedtak i sak fra Bakgrunn: Gimse IL har søkt Melhus Kommune om midler knyttet til utbygging av idrettsanlegg på Brekkåsen. I søknaden søker laget om kr ,- i kommunal støtte til bygging av 9 er kunstgress på Brekkåsen stadion. I samme søknad blir det også søkt om kr ,- i kommunal støtte til bygging av løpebane knyttet til kunstgressbanen. Siste del av søknaden er utbetalt. Rådmannen tidligere uttalt: «Rådmannen er positiv til at frivillige lag og organisasjoner tar et så stort ansvar for anleggsutbyggingen som det blir gjort i Melhus kommune. Dette utløser betydelige offentlige midler samt et stort engasjement og mange frivillige arbeidstimer. Uten dette engasjementet og disse frivillige har det ikke vært så mange anlegg her i kommunen. De midlene som ble satt av til kultur- og idrettsformål i er oppbrukt og Rådmannen ser ikke at det finnes rom for å gi en slik støtte Gimse IL søker om. Med bakgrunn i dette bør søknaden avslåes.» Som en ser av den politiske behandlingen under, ble det bevilget kr ,- til bygging av løpebane, mens en eventuell støtte til selve kunstgressbanen ble usatt til behandlingen av økonomi- og handlingsplanen Rådmannen har følgende å bemerke til saken: Det er positivt å gi en støtte til slik anleggsutbygging som bl.a. Gimse IL bidrar med. I denne saken er det viktig å se på hele utviklingen av anleggsutbyggingen i Melhus kommune. Det ligger i dag inne spillemiddelsøknader for ca 16,8 mill. kroner og det vil, hvis det blir lagt opp til en ordning med et kommunalt tilskudd til all anleggsutbygging på 1/3 av godkjent søknadssum, utgjøre søknader på kommunal tilskudd i størrelsesorden 5,6 mill. kroner. I tillegg går mange lag med planer om mindre og større anlegg. Hvis man ser på de anleggene som ligger inne i anleggsplanen for Melhus kommune er det ikke utenkelig at den samlede summen for planlagte idrettsanlegg i de neste 4-6 årene vil beløpe seg på nærmere 30 mill. kroner. Dette vil da kreve en kommunal andel på rundt 10 mill. kroner i samme tidsperiode. Rådmannen vil med dette anbefale å avslå søknaden fra Gimse IL Fra tidligere saksbehandling: Innstilling fra rådmannen Rådmannen er positiv til at frivillige lag og organisasjoner tar et så stort ansvar for anleggsutbyggingen som det blir gjort i Melhus kommune. Dette utløser betydelige offentlige midler samt et stort engasjement og mange frivillige arbeidstimer. Uten dette engasjementet og disse frivillige har det ikke vært så mange anlegg her i kommunen. De midlene som ble satt av til kultur- og idrettsformål i er oppbrukt og Rådmannen ser ikke at det finnes rom for å gi en slik støtte Gimse IL søker om. Med bakgrunn i dette bør søknaden avslåes.

55 Behandling i Liv og lære 22/ Forslag fra SV, ved Amundal: Komite for liv og lære anbefaler Melhus kommunestyre å imøtekomme søknaden fra Gimse i.l. Forslag fra Frp, H og SP, ved Joralf Rindli: Saken utsettes. Komiteen oppfordrer formannskapet om at saken sendes idrettsrådet for uttalelse. Forslag fra Rindli, enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Komiteen oppfordrer formannskapet om at saken sendes idrettsrådet for uttalelse. Uttalelse fra Melhus idrettsråd «Gimse IL har søkt Melhus Kommune om midler knyttet til utbygging av idrettsanlegg på Brekkåsen og Melhus Idrettsråd er bedt om å uttale seg i saken. Melhus Idrettsråd stiller seg bak søknaden til Gimse IL. Melhus Idrettsråd viser til vedtatte anleggsplan over prioriterte anlegg i Melhus kommune og til samarbeidsavtale mellom Melhus idrettsråd og Melhus Kommune av der Melhus Kommune er positiv til å bidra med 1/3 av søknadssum i kommunalt tilskudd ved tippemiddelsøknader.» Behandling i Liv og lære 27/ Ruth Laila Berge melder seg inhabil i saken, da hun sitter i Melhus Idrettsråd. Hun erklæres inhabil og fratrer møtet. Ingen vara. Alternativt forslag fra SV v/ forslagsstiller Arnfinn Amundal Saken oversendes Formannskapet med anbefaling om å imøtekomme søknaden. Alternativt forslag fra FrP v/ forslagsstiller Joralf Rindli Saken oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan Arnfinn Amundal trekker sitt forslag. Votering: Rådmannens innstilling mot alternativt forslag. Alternativt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan Behandling i Formannskapet 9/6-15 Forslag fra Frp, SP, Høyre og Sigmund Gråbak, ved Joralf Rindli Saken angående kommunal andel kunstgressbane oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan Forslag fra SP, Høyre, Frp og Sigmund Gråbak, v Jorid Jagtøyen: Melhus kommune innvilger søknad på kommunal løpebane kr ,-. Beløpet tas fra disposisjonsfondet. Votering: Jagtøyen`s forslag enstemmig vedtatt. Rindli sitt forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune innvilger søknad på kommunal løpebane kr ,-. Beløpet tas fra disposisjonsfondet. Saken angående kommunal andel kunstgressbane oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan 2016.

56 Behandling i kommunestyret 16/6-15 Ruth Laila Berge er leder i idrettsrådet, er inhabil i saken, og fratrer møtet. Ingen vara. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune innvilger søknad på kommunal løpebane kr ,-. Beløpet tas fra disposisjonsfondet. Saken angående kommunal andel kunstgressbane oversendes til behandling i Økonomi- og handlingsplan 2016.

57 Melhus kommune Skjenkebevilling - søknad om ny bevilling Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/5225 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommunestyre innvilger Korsvegen Restaurant og Pizzeria AS avd. Melhus v/ Nuri Simsek alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3; drikk med lavere alkoholinnhold enn 60 volumprosent. Bevillingen gjelder for utøvelse i bedriftens lokaler i Sameiet Høvdingen, Melhus sentrum. Skjenkebevillingen innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Bevillingen gis ut inneværende bevillingsperiode tom Nuri Simsek godkjennes som styrer og Pinar Simsek som stedfortreder av skjenkestedet. Skjenking skal følge skjenkestedets åpningstider: - mandag - søndag kl Vilkår: Nødvendige offentlige godkjennelser skal til enhver tid foreligge. Vedlegg: 1. Søknad om skjenkebevilling datert Retningslinjer, Tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger i Melhus kommune Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: - Saksutredning: Korsvegen restaurant og pizzeria AS, avd Melhus har søkt om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3; drikk med lavere alkoholinnhold enn 60 volumprosent. Lokaler: Sameiet Høvdingen, Melhus sentrum. Serveringstedet vil ha 120 gjesteplasser. Styrer har bestått etablererprøve og kunnskapsprøve om skjenkebevilling. Stedfortreder har bestått kunnskapsprøve om skjenkebevilling. Saken er til vandelsvurdering hos Lensmannen i Melhus, skatte- og avgiftsmyndigheter. Det er styrers ansvar å innhente tillatelse fra øvrige myndigheter. Vurdering: Søknaden ligger innenfor rammen av kommunens retningslinjer. Rådmannen tilrår at det gis bevilling slik omsøkt i søknaden. Vilkår: Det må ikke innkomme merknader fra Lensmannen i Melhus og andre offentlige skattemyndigheter. Bevilling gis ut inneværende bevillingsperiode, dvs tom Søker er innforstått med at alle bevillinger i Melhus kommune skal til ny vurdering innen 31. mars 2016.

58 Det er pr. tiden 1 skjenkebevilling ledig i Melhus kommune. Saksnummer 15/ Side 2/2

59 Retningslinjer Tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger Vedtatt i Kommunestyret , PS 18/12

60 Retningslinjer Tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger (Etter lov om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) av 2. Juni 1989 nr. 27.) 1.0 Mål for bevillingspolitikken 1.1 Kommunestyret ser det som et mål å minske forbruket og forebygge misbruket av alkohol og rusmidler. Man skal hindre at ungdommer utvikler et forhold til rusmidler som kan medføre misbruk, sosiale skader og helseskader. Forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader skal reduseres, og man skal gi god livskvalitet for rusmisbrukere og deres familier. 1.2 I behandlingen av søknader om salgs- og skjenkebevillinger skal kommunen ha som mål å begrense de skader som alkoholbruk kan innebære for samfunnet og individet. Det skal tas hensyn til om bevillingene kan påvirke tilgangen på alkohol, særlig for yngre aldersgrupper. 2.0 Generelle bestemmelser 2.1 I Melhus kommune er det fastsatt 9 alminnelige bevillinger som et øvre tak i kommunen på antall bevillinger. 2.2 Søknader om salgs- og skjenkebevillinger behandles fortløpende. Bevilling gis for inntil 4 år av gangen. Bevillingen utløper ved bevillingsperiodens slutt, jf. Alkoholloven 1-6, 2. Ledd. 2.3 Innvilgelse av søknaden skal ligge innenfor lov, forskrift, kommunens alkoholpolitiske målsetning og de retningslinjer som er trukket for salg og skjenking. 2.4 Ved vurdering om bevilling skal gis skal det legges vekt på stedets karakter, profil, standard og målgruppe. 2.3 Før vedtak treffes skal det innhentes uttalelse fra politiet, samt skatteog avgiftsmyndigheter. 3.0 Bevillingssøker 3.1 Kommunal bevilling til salg og skjenking av alkohol gis til den for hvis regning virksomheten drives, jf. Alkoholloven 1-4b. 3.2 Bevillingssøker plikter å dokumentere opplysningene i søknaden, og de opplysninger som er nødvendig for å kunne ta stilling til om kravene i alkoholloven 1-7 b og 1-7c er oppfylt.

61 4.0 Styrer og stedfortreder 4.1 For hver bevilling skal det utpekes en styrer og en stedfortreder som må godkjennes av kommunen etter reglene i alkoholloven 1-7c. 4.2 Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling etter pkt. 7.0 og pkt Styrer og stedfortreder må ha utvist uklandelig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. 4.4 Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. 5.0 Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk 5.1 For å kunne innvilge skjenkebevilling må søker ha serveringsbevilling etter serveringsloven Det gis ikke skjenkebevilling for utøvelse ved gatekjøkken. Skal det gis skjenkebevilling til serveringssteder i kjøpesenter eller til serveringssteder som i tillegg driver butikk og/eller storkioskvirksomhet, må man markere et tydelig og klart skille til skjenkearealet. 5.3 I retningslinjene legges følgende definisjon til grunn, jf. forskrift av 8. Juni 2005 nr : Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2.5 og høyst 4.7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4.7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol 5.4 Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 gis til etablissement som har/får skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 og som i hovedsak henvender seg til et voksent publikum. Selv om etablissementet faller inn under hovedregelen gis ikke bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 til: 1. etablissement som har omsetning av fast-food eller take-away som sin hovedomsetning

62 2. etablissement lokalisert til vare og kjøpesenter hvor virksomheten er en del av tilbudet i vare og kjøpesenteret. Utenfor kjøpesenterets faste åpningstid kan det gis bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 3. veikro eller annet etablissement innrettet for trafikk langs vegen. 4. etablissement lokalisert på campingplasser Når det gjelder pkt. 3 og 4 kan det gis bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 i forbindelse med selskapelig samvær for sluttede lag. 6.0 Bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (drikk med høyst 4.7 volumprosent alkohol) i lukket forpakning. 6.1 Bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i lukket forpaktning kan bare gis for utøvelse i dagligvareforretninger. Kiosker og bensinstasjoner gis ikke rett til utøvelse av salgsbevilling. 6.2 For å kunne klassifiseres som dagligvareforretning må foretningen alle hverdager kunne gi et tilfredsstillende og variert tilbud av dagligvarer til en gjennomsnittsfamilie. 7.0 Bevilling for en enkeltanledning, jf. Alkoholloven 1-6, 2. Ledd 7.1 Rådmannen kan avgjøre søknader om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3 for en enkelt bestemt anledning inntil 4 dager, mot avgift. 7.2 Det skal utpekes en ansvarshavende/styrer for arrangementet. 7.3 Søknaden skal sendes politiet for uttalelse før vedtak fattes. 8.0 Ambulerende skjenkebevilling 8.1 Rådmannen kan hver dag utstede 6 ambulerende skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, eller gruppe 1, 2 og 3, mot avgift. 8.2 Ambulerende skjenkebevilling gis for en enkeltanledning og for skjenking i sluttet selskap, jf. Alkoholloven Det skal utpekes en ansvarshavende/styrer for arrangementet.

63 9.0 Skjenking av alkohol utendørs (uteservering) 9.1 Kommunestyret kan gi bevillingshaver uteservering. Skjenkearealet på uteserveringen skal være klart avgrenset mot det arealet som ikke er skjenkeareal. 9.2 Ved vurderingen skal det tas hensyn til om virksomheten kan være til sjenanse for nabolaget. Hvis tungtveiende alkoholpolitiske hensyn tilsier det, er det ikke adgang til skjenking av alkoholholdig drikk utendørs Skjenketid 10.1 Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan ikke skje før kl hverdager og kl på søn-, hellig- og høytidsdager. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl For øvrig skal skjenketiden for alkoholholdig drikker følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedets stengetid. (konsumtid) Det kan ikke i noen tilfelle skjenkes alkoholholdig drikker senere enn kl søndag torsdag, og til kl fredag og lørdag. Det kan vedtas innskrenket skjenketid når særlige grunner tilsier det Salgstid for alkoholholdig drikk gruppe Salgstiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 kan ikke overskride følgende tider: Mandag fredag kl kl Dager før søndager og helligdager, Unntatt dag før Kristi Himmelfartsdag kl kl Jul-, påske- og pinseaften kl kl Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen for stortings-, fylkestings- og kommunevalg og folkeavstemninger er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt Unntak I spesielle tilfeller kan det gjøres unntak fra retningslinjene dersom dette er hensiktsmessig ut fra en helhetsvurdering.

64 Melhus kommune ELEKTRONISK PASIENTJOURNALSYSTEM I MIDT-NORGE Saksansvarlig Roger Santokhie Arkivsak 15/412 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Helse og omsorgskomite godkjenner samarbeidsavtalen mellom Melhus kommune og Helse-Midt RHF om anskaffelse av felles pasientjournal for sykehus, kommuner og fastleger i helseregion Midt-Norge. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Intensjonsavtale datert Samarbeidsavtale Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Innledning Sykehusene i Midt-Norge må skifte ut dagens elektroniske pasientjournal i løpet av overskuelig fremtid. Systemet vurderes som utdatert da det ikke kan tilfredsstille fremtidens krav til dokumentasjon og samhandling med eksterne parter på en hensiktsmessig måte. Fakta I perioden fra april til august 2014 ble det i regi av Helse-Midt RHF igangsatt et forprosjekt for Pasientbehandling og samhandling med deltakere fra alle 3 helseforetak i Midt-Norge, samt et utvalg fastleger og en ansatt fra Trondheim kommune. Prosjektrapporten anbefaler at det etableres et anskaffelsesprosjekt for ny elektronisk pasientjournal for sykehusene og invitere kommuner og fastleger i regionen til et samarbeid om en felles elektronisk pasientjournal. Samarbeidsavtalen I løpet av våren/sommeren har et utvalg av kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal forhandlet frem en samarbeidsavtale som beskriver bakgrunn og formål, samarbeidets innhold, organiseringen av anskaffelsesprogrammet, samarbeidsorganene, samt arbeidsformer og mandat. Under bakgrunn og formål står det blant annet: Det er et felles ønske mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag heretter "Helseregionen") å anskaffe en ny felles løsning for PAS/EPJ (pasientadministrativt system og elektronisk pasientjournal). De nye systemene skal gi vesentlig mer og ny funksjonalitet i forhold til dagens systemer. De regionale systemene skal være i samsvar med eventuelle nasjonale føringer og standarder/regler som utvikles. Primært er det ønskelig å utvikle et felles pasientjournalsystem som inkluderer den kommunale helse- og velferdstjenesten (hjemmetjeneste, sykehjem, helsehus, bo- og aktivitetstilbud, oppfølgingstjenester, helse-

65 Saksnummer 15/412-4 Side 2/2 og velferdskontor, ergo- og fysioterapitjenester), i tillegg til legevakt, fengselshelsetjeneste, flyktninghelsetjeneste og helse- og overdoseteamet. Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning om prosjektet skal inkludere helsestasjoner, barnevern, sosial/nav. Denne vurderingen må gjøres etter at prosjektgruppen har fått undersøkt hvilke muligheter som finnes i dagens marked. Samarbeidsavtalen binder ikke Partene til å foreta investering i PAS/EPJ, men til å delta i fremforhandling av en avtale om levering av PAS/EPJ tilpasset hver enkelt part. Den enkelte part vil deretter bli forelagt forhandlingsresultatet for endelig beslutning om investering i ny PAS/EPJ. Dette betyr at det i løpet av høsten 2017 vil bli lagt frem en sak til politisk behandling om hvorvidt Melhus kommune skal investere og delta videre i et nytt felles pasientjournalsystem med sykehus og fastleger. Etter planen skal det være inngått en felles kontrakt innen Vurdering: Samarbeidsavtalen innebærer at Helse-Midt Norge RHF dekker alle programkostnader, inkludert kommunal deltakelse, det vil si frikjøp av ansatte som deltar i programmet. Det antas at det er behov for rundt 10 årsverk fra kommunal sektor i perioden november 2015 til juni 2017 fordelt på de 3 fylkene. Utfordringen vil være å erstatte dyktige fagpersoner i den enkelte kommune, men dette anses som håndterbart. Samarbeidsavtalen kan sies opp med 3 måneders varsel. Det er ellers en forutsetning at avtalen revideres fortløpende dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. De regionale systemene skal være i samsvar med eventuelle nasjonale føringer og standarder/regler som utvikles. I løpet av høsten 2015 er det planlagt at staten skal legge frem nasjonale føringer for pasientjournalsystem. Dersom nåværende føringer i arbeidet med felles pasientjournalsystem ikke er i tråd med nasjonale føringer, må avtalen revurderes. Rådmannen har vurdert om det hadde vært hensiktsmessig å vente med å skrive under samarbeidsavtalen til den nasjonale forankringen hadde vært på plass, men anskaffelsesprosjektet, som er av et svært stort omfang, er i ferd med å etablere seg for fullt nå og Melhus kommune kan derfor miste mye kunnskap, erfaring og påvirkningskraft dersom vi skulle ha sluttet oss til på et senere tidspunkt. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Melhus kommune inngår samarbeidsavtale med Helse-Midt RHF om å delta i et anskaffelsesprosjekt for ny felles pasientjournal for sykehus, kommuner og fastleger i helseregion Midt- Norge.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78 Melhus kommune HØRING - RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM Saksansvarlig Roger Santokhie Arkivsak 15/4321 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Helse og omsorgskomiteen avgir på vegne av Melhus kommune følgende høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet: Melhus kommune støtter Helse- og omsorgsdepartementet forslag til den nye bestemmelsen i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 e og 2-7 andre ledd, samt helse og omsorgstjenesteloven 3-2a. Melhus kommune støtter presiseringen av at behandlende leges vurdering/erklæring/ epikrise skal vektlegges i vurderingen og være en del av beslutningsgrunnlaget for tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Melhus kommune vil få presisert at behandlende lege skal gjøre en vurdering om funksjon og helsetilstand og ikke en vurdering om behov for sykehjemsplass. Melhus kommune ønsker en nærmere presisering av begrepet «behandlende lege». Melhus kommune støtter forslaget om at det innføres nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller i tilsvarende bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Melhus kommune støtter forlaget om å fastsette egen forskrift for tildeling av langtidsplass. Melhus kommune mener er en statlig finansiering av omsorgstjenesten kan være vanskelig og lite bærekraftig. Melhus kommune mener at Helse- og omsorgsdepartementet forslag til den nye bestemmelsen i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 e og 2-7 andre ledd, samt helse og omsorgstjenesteloven 3-2a vil ha administrative og økonomiske konsekvenser. Dette forutsettes kompensert. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Høringsnotat forslag til lovendringer Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Innledning: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt høringsnotat- forslag til lovendringer, Rett til opphold i sykehjem eler tilsvarende bolig i særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester- kriterier og ventelister

79 Saksnummer 15/ Side 2/3 Bakgrunn Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er presisert i pasient og brukerrettighetsloven. Etter pasient- og brukerrettighetsloven har pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i, jf. loven 2-1a. En viktig presisering i grunnlaget for lovforslaget om rett til sykehjemsplass eller bolig med heldøgns omsorg, er fokuset på at behandlende leges vurdering/erklæring/ epikrise skal vektlegges i vurderingen og være en del av beslutningsgrunnlaget. Behandlende leges vurderinger er nevnt i kommunens serviceerklæring og er også med i vedtaksmalen for tildeling av langtidsopphold. Melhus kommune vil presisere at behandlende lege, enten fastlege eller fra sykehuset, skal gjøre en vurdering om funksjon og helsetilstand og ikke en vurdering om behov for sykehjemsplass. Uklarhet på dette punktet kan føre til en svekkelse av kommunens mulighet til å disponere egne ressurser og myndighet over tildelingspraksisen. Melhus kommune ønsker også en nærmere presisering av begrepet «behandlende lege». Behandlende lege kan være legevakten som møter pasienten en gang, sykehuslege som har behandlet pasienten på poliklinikken eller på en kort innleggelse på sykehuset og det kan også være fastlegen. Hvem av disse behandlende legenes vurdering skal vektlegges som en del av beslutningsgrunnlaget? Melhus kommune ser behovet for å utforme en mer presis rutine for å sikre en formell dialog/ kommunikasjonen med fastlegene. Dette for å sikre at helse og omsorgsvirksomhetene kan/skal innhente en faglig vurdering som grunnlag for en beslutning av behandlende lege før tildeling av opphold i sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Melhus kommune har ikke utformet egne kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller i tilsvarende bolig og støtter forslaget om å innføre tilsvarende nasjonale kriterier. Melhus kommune har utformet administrative kriterier for tildeling avlangtidsopphold. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår videre at kommunene pålegges å føre venteliste over personer som venter på langtidsplass jamført forslagets 3-2 a. Per i dag opereres det ikke med ventelister. Personer som i Melhus kommune blir vurdert til å ha behov for heldøgns omsorgtjenester tildeles tjenester etter behov og vedtak om opphold fattes når det er ledige plasser. Inntil tildeling av sykehjemsplass settes det inn kompenserende tiltak i påvente av slikt opphold. Melhus kommune benytter i dag en plassadministrasjonsmodul i Profil (elektronisk pasientjournal) og har til en hver tid oversikt over personer som har fått vedtak om langtidsopphold i sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Det betyr at med endringer i saksbehandlingsrutiner vil det kunne være mulig å legge frem en slik venteliste om det innføres som krav. Helse- og omsorgsdepartementets høringsforslag I utkast til forslag om endringer i pasient og brukerrettighetsloven 2-1a er retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester presisert i lovteksten. Regelforslaget vil i hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere. Regjeringen ønsker gjennom dette lovforslaget å gi en vesentlig styrking av brukerens rettigheter i praksis, og en sterkere forpliktelse for kommunene. Regjeringen ønsker å tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå. Regjeringen ønsker videre å legge et større press på kommunene gjennom en åpenhet om kriterier for tildeling og ventelister.

80 Saksnummer 15/ Side 3/3 Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at helsedirektoratet skal utvikle nasjonale tildelingskriterier. Gjennom forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenesten mener regjeringen at de får prøvd ut nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie og omsorg. Inntil nasjonale kriterier er på plass forslår Helse- og omsorgsdepartementet at kommunene pålegges å gi forskrifter med kriterier for langtidsplass i egen kommune og å føre ventelister over personer som fyller kriteriene og venter på plass. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår følgende nye bestemmelser i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 e Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendig og forsvarlige helse og omsorgstjenester Vurderinger Melhus kommune ser at forskriften må være tydelig og vi kan være mer tydelig overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i Melhus kommune. Melhus kommune mener at dagens kriterier i vedtaket om full sykehjemsdekning gir pasienten og brukeren trygghet og forutsigbarhet for at vedkommendes behov blir ivaretatt. Melhus kommune mener en sterk hjemmebasert omsorgstjeneste vil dempe presset på og utsette behovet for langtidsopphold. Forslaget om å presisere retten til sykehjemsplass vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for Melhus kommune. Det kan medføre økte kostnader ved å måtte bygge opp saksbehandlingsrutiner der dette ikke er etablert tidligere. Helse- og omsorgsdepartementet vil pålegge kommunene å føre ventelister over brukere og pasienter som venter på langtidsplass. Det skal være teknisk mulig å få til dette i Profil (elektronisk pasientjournal). Dette vil kreve endringer i saksbehandlingsrutiner, behov for opplæring i bruk av de nye rutiner og etablering av et system for administrasjon og oppfølging av ventelisten. Konklusjon Melhus kommune støtter de endringer som er foreslått i den nye bestemmelsen i pasient og brukerettighetsloven 2-1 e. og helse og omsorgstjenesteloven 3-2 a. Melhus kommune mener det er viktig å sikre en mer systematisk samhandling med fastlegene og sykehuset. Dette for å sikre at saksbehandlere i helse og omsorgsvirksomheten kan/skal innhente en faglig vurdering som grunnlag for en beslutning av behandlende lege før tildeling av opphold i sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Melhus kommune har ikke utformet kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller i tilsvarende bolig med heldøgns omsorgstjeneste og derfor støtter Melhus kommune forslaget om at det innføres nasjonale kriterier. Melhus kommune har utformet administrative kriterier for tildeling og Melhus kommune støtter forlaget om å fastsette dette i egen forskrift. Melhus kommune er enig at lovforslaget kan medfører at kommunene vil ha mer åpenhet for sine innbyggere gjennom å ha tydelige kriterier og kunne legge frem ventelister.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

81 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat forslag til lovendringer Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister 1

82 Innhold 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag Kommunale heldøgns helse- og omsorgstjenester m.v Pasienter og brukere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Botilbudet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Sykehjem Omsorgsboliger/bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Finansiering og egenandel for botilbud Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene Praksis ved tildeling av institusjonsplass og omsorgsbolig Kriterier Ventelister Brukernes oppfatninger Klage og tilsyn Innbyggerundersøkelsen Dagens rettstilstand Innledning Kommunens ansvar og plikter heldøgns tjenester Rett til heldøgns helse- og omsorgstjenester, herunder sykehjemsplass Krav til saksbehandlingen ved søknad om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Klage og tilsyn Regulering av tjenester i sykehjem og egen bolig Departementets vurderinger og forslag Innledning Generelt om rettighetsfesting i helse- og omsorgslovgivningen Retten til sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig presiseres i lov Fastsettelse av kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Innledning Objektive vilkår Nasjonale kriterier

83 4.4.4 Kommunale kriterier Nærmere om rett til vedtak etter kommunale kriterier fastsatt i forskrift - ventelister Innledning Plikt for kommunen til å utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnsophhold Rett til vedtak Ventelister Klage Ikraftredelse Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Utkast til lovtekst:

84 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag Regjeringen vil skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. Pasientens og brukerens behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal være utformet slik at de møter pasientenes og brukernes behov og ønsker, og bidrar til god helse og mestring. For å møte de fremtidige utfordringene, er det behov for endringer i helse- og omsorgstjenesten Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at Helsedirektoratet skal utvikle nasjonale tildelingskriterier. Forsøket skal etter planen være gjennomført i løpet av første halvdel av Forsøksordningen skal følgeevalueres. I regjeringsplattformen fremgår det at Regjeringen vil utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg. Regjeringen foreslår i dette høringsnotatet lovendringer som skal bedre rettsstillingen til pasienter og brukere når det gjelder retten til plass i sykehjem og opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. I høringsnotatet er det foreslått følgende lovendringer: - Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester presiseres i pasient- og brukerrettighetsloven. Det vil etter forslaget fremgå klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester presiseres i helse- og omsorgstjenesteloven. - Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, og foreslår hjemmel for å gi slike nasjonale kriterier. Slike kriterier vil etter Regjeringens mening bidra til økt kvalitet og mer likeverdige tjenester. Gjennom forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenesten får en også prøvd ut nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie- og omsorg i flere kommuner. Erfaringene fra forsøksordningen vil uavhengig av erfaringene med statlig finansiering være et viktig grunnlag for å utarbeide nasjonale kriterier som skal gjelde for alle kommunene. Denne delen av høringsforslaget vil derfor først iverksettes når dette arbeidet er gjennomført. I denne sammenheng vil også de økonomiske konsekvensene av innføring av nasjonale kriterier bli utredet. - Inntil nasjonale kriterier er på plass foreslår Regjeringen at pasient og bruker gis rett til vedtak om vedkommende oppfyller kommunale kriterier for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig. Kommunen skal i forskrift fastsette kriterier ut fra lokale behov og tjenestetilbud. Kommunen skal føre ventelister over brukere og pasienter som venter på langtidsplass. Kommunens forskrift skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste. Kommunene har 4

85 ansvaret for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. De må etter forslaget være tydelige overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i egen kommune. Pasientens og brukerens rett til vedtak i dette systemet skal gi trygghet for at vedkommendes behov er sett og at et kommunalt tilbud om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig er der når behovet oppstår. Regjeringens samlede forslag innebærer: Vesentlig styrking av rettighetene til omsorgstrengende i praksis Vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har Vil tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da Vil gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, legge et sterkere press på kommunene. Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve en utredning av økonomisk kompensasjon for kommunene. Det er imidlertid behov for flere plasser for at kommunene skal kunne oppfylle sine gjeldende forpliktelser og forberede seg på det behovet som kommer fremover. Regjeringen vil følge opp dette i de årlige budsjetter. Det vises for øvrig til at Regjeringen, gjennom budsjettene for 2014 og 2015, har forbedret den statlige tilskuddsordningen, lagt til rette for flere søknader om tilskudd fra kommunene, og lagt til rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom. I 2014 så vi også at hele tilskuddsrammen for investeringstilskudd fra Husbanken ble utnyttet. Det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer sitt helse- og omsorgstjenestetilbud, både når det gjelder innholdet i tjenestene og hvor tjenestene ytes. Det er etter hvert vanskelig å se forskjell på nye sykehjem og enkelte omsorgsboliger. For å ta høyde for kommunenes ulike tjeneste-/boligtilbud omfatter forslaget både plass i sykehjem og opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med tilsvarende bolig menes boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og som er tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt, se under kapittel 2. Opphold i sykehjem er oftest et tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter. Regelforslaget vil derfor i hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere. 5

86 2 Kommunale heldøgns helse- og omsorgstjenester m.v. 2.1 Pasienter og brukere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene De kommunale helse- og omsorgstjenestene dekker i dag hele livsløpet, og har brukere og pasienter i alle aldersgrupper med svært ulike behov og et mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og utfordringer. Det er stor variasjon i hvordan kommunene har organisert sine helse- og omsorgstjenester. Noen kommuner har valgt å fokusere på sykehjem og institusjonstjenester, mens andre kommuner satser mer på hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud og omsorgsboliger. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i alt var om lag personer som mottok kommunale institusjons- og hjemmetjenester ved utgangen av Av disse mottakerne hadde om lag personer opphold i institusjon, og om lag personer mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i eget hjem (herunder beboere i omsorgsboliger). Vel personer mottok andre typer tjenester til hjemmeboende (som avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv.). Tallene viser videre at vel to av ti tjenestemottakere bor i en institusjon, eller i en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste tjenestemottakerne, syv av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Halvparten av disse bor alene. Med gjennomstrømming menes den årlige utskiftingen av tjenestemottakere som ikke fanges opp av den ordinære tverrsnittsstatistikken ved årets slutt. Foreløpige tall viser at hele unike personer mottok kommunale institusjons- og hjemmetjenester i løpet av De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har først og fremst skjedd i hjemmetjenestene, og det er hjemmesykepleien som vokser. Dette er uttrykk for to markante utviklingstrekk i sektoren, der retningen på tjenesteutøvelsen går fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester og fra praktisk bistand til helsetjenester. I de siste tiårene er tallet på tjenestemottakere under 67 år nesten tredoblet, og utgjør snart 40 pst. av de som mottar disse tjenestene. Samtidig er tallet på tjenestemottakere mellom år redusert, mens tallet på tjenestemottakere 80 år og over har holdt seg på om lag samme nivå til tross for sterk vekst i de eldste eldres andel av befolkningen. 2.2 Botilbudet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kommunene tilbyr tjenester i institusjon, herunder sykehjem, eller eventuelt tjenester i ulike former for omsorgsboliger til personer med behov for et tilrettelagt botilbud. Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift. Siden 1998 er om lag 6

87 halvparten av institusjonsplassene fornyet eller skiftet ut, og standarden på institusjonsplassene har derfor økt. Bl.a. er nå de fleste institusjonsplassene i enerom. Utvikling i antall plasser i institusjon Sykehjem Aldershjem Barnebolig Avlastningsbolig Institusjon i alt Merknad: Tall for 2014 er foreløpige. Kilde: Statistisk sentralbyrå Tall fra SSB viser at for 2014 var dekningsgraden for heldøgns plasser i institusjon og omsorgsboliger på 29 pst. sett i forhold til antall innbyggere på 80 år og over. Foreløpige tall viser at antall beboere i boliger med heldøgns bemanning har økt fra om lag i 2008 til i overkant av ved utgangen av Dette kommer i tillegg til de som mottar heldøgns tjenester i institusjon. Samtidig er det en del mennesker som får et omfattende tjenestetilbud i eget opprinnelig hjem. Utvikling i antall beboere i boliger med heldøgns bemanning Beboere i bolig med heldøgns bemanning Merknad: Tall for 2014 er foreløpige. Kilde: Statistisk sentralbyrå Institusjons- og hjemmetjenestetradisjonen er i ferd med å forenes, og det er etter hvert blitt vanskelig å se forskjell på nye sykehjem med små avdelinger, og tun med omsorgsboliger og lokaler for hjemmetjenestene. I realiteten er ofte det eneste skillet mellom boformene finansierings- og brukerbetalingsordningene, som er ulike alt ettersom brukeren mottar tjenester i sitt eget hjem (herunder tjenester i omsorgsbolig) eller tjenester i institusjon. 7

88 2.2.1 Sykehjem De fleste tjenestemottakerne som mottar institusjonstjenester befinner seg på et sykehjem. Dette gjelder både langtidsopphold og korttidsopphold. Tallet på mottakere av langtidsopphold i institusjon har vært stabilt på rundt målt ved årets slutt de siste årene. Flertallet blant mottakerne med langtidsopphold i institusjon har omfattende bistandsbehov. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er bare 1 pst. yngre enn 50 år, og nesten 80 pst. er 80 år eller eldre. Langtidsopphold i institusjon er derfor langt på vei en tjeneste for de eldste eldre. Sykehjem er en lovpålagt oppgave for kommunene etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, og nærmere regulert gjennom sykehjemsforskriften (forskrifter av 14. november 1988 nr. 932). I forskriften stilles det som krav at sykehjemmet har en administrativ leder, en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandling, en sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien, og det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand. Det er ikke lagt til grunn noen kvalitetsnorm eller bemanningsnorm for drift av sykehjem. Institusjonen må imidlertid bemannes og driftes på en slik måte at kravet til forsvarlighet oppfylles, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 og helsepersonellovens Omsorgsboliger/bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Omsorgsboliger er et vidt begrep og omfatter mange typer boliger. Begrepet er en fellesbetegnelse på boliger oppført helt eller delvis med offentlige midler, og som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov. Begrepet omsorgsbolig er et relativt nytt begrep, og benyttes eksklusivt for botilbud utenfor institusjon. Omsorgsboliger kan eies eller disponeres av kommunene, eller de kan organiseres som for eksempel borettslag eller sameie med brukerne selv som eiere. Kommunene er ikke forpliktet til å tilby omsorgsboliger til mennesker med behov for helse- og omsorgstjenester, og det finnes ingen legaldefinisjon av omsorgsbolig. En omsorgsbolig kjennetegnes gjerne av at det er en tilrettelagt bolig som kommunen disponerer til sine tjenestemottakere, og som disse tjenestemottakerne betaler husleie for. Leieforholdet reguleres av husleieloven. Videre innebærer dette at en beboer i en omsorgsbolig, som alle andre som bor hjemme, må betale for de tjenester vedkommende mottar, herunder også de helse- og omsorgstjenester som kommunen kan kreve egenandel for. En omsorgsbolig er dermed ikke en bestemt tjeneste. Beboeren leier eller kjøper en omsorgsbolig, men det treffes egne vedtak om hvilke helse- og omsorgstjenester beboeren skal motta på samme måte som ved ordinære hjemmetjenester. Vedtakene kan handle om praktisk bistand, antall besøk fra sykepleier eller annet helsepersonell, matombringing eller lignende. Det finnes om lag slike boliger, som i hovedsak eies av kommunene og leies ut til beboere med behov for tjenester. Et stort antall nye omsorgsboliger er bygd i kommunene til yngre mennesker med behov for tilrettelagt bolig og tjenester. 8

89 Kommunenes heldøgns tjeneste- og botilbud er forskjellig organisert. Det kan gis tilbud tilsvarende det som gis i sykehjem i omsorgsboliger. Av hensyn til kommunene omfatter derfor lovforslaget både plass i sykehjem og opphold i tilsvarende type omsorgsbolig som kan sammenlignes med sykehjem og det tilbudet en mottar der. Forslaget omfatter således omsorgsboliger som er særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med dette menes boliger særskilt tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt. 2.3 Finansiering og egenandel for botilbud I dagens regler for finansiering og egenbetaling av helse- og omsorgstjenester går det et skille mellom de som bor i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon og de som bor i egen bolig. Med egen bolig menes i denne sammenhengen både de som bor i privat eid eller leid bolig, og de som bor i omsorgsbolig. Kommunene har hovedansvaret for finansiering av tjenestetilbudet uansett hvor tjenesten ytes, men kommunene har samtidig anledning til å kreve egenandel for de fleste av tjenestene. Adgangen til å kreve egenandel er nærmere regulert i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. I institusjon betaler beboeren for et samlet bolig- og tjenestetilbud uten hensyn til omfanget av de tjenester som mottas. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester skiller mellom langtids- og korttidsopphold på institusjon. For korttidsopphold kan kommunene kreve betaling per døgn eller for det enkelte dag- eller nattopphold. For langtidsopphold kan kommunen for inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et sentralt fastsatt fribeløp også definert i forskriften, kreve 75 pst. i egenbetaling. Av inntekter utover grunnbeløpet kan kommunen kreve inntil 85 pst. Det legges i tillegg noen begrensninger på egenandelens størrelse for å skjerme beboerens økonomi. Brukere som bor i egen bolig betaler for hjemmetjenester. Hjemmesykepleie og personrettet praktisk bistand er fritatt for egenandel. Det samme er støttekontakt og avlastningstiltak. Som personrettet praktisk bistand regnes personlig stell og egenomsorg, som nødvendig hjelp til å stå opp, toalettbesøk, personlig hygiene, hjelp til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Tall fra SSB for 2014 viser at egenandelen for opphold i kommunale institusjoner utgjorde om lag 15 pst. av kommunenes kostnader til slike institusjoner. For hjemmetjenester utgjorde brukerbetalingen i overkant av 1 pst. 2.4 Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene er for det meste finansiert gjennom frie inntekter (rammefinansiering) og øremerkede tilskudd, og dels gjennom egenandeler. Samlede brutto driftsutgifter for de kommunale helse- og omsorgstjenestene beløp seg i 2014 til nesten 122 mrd. kroner. Samlet representerer disse tjenestene om lag en tredel av kommunenes totale driftsutgifter. 9

90 Gjennomsnittlige driftsutgifter for en institusjonsplass på landsbasis i 2014 beløp seg til kroner, mens driftsutgifter per bruker i hjemmetjenestene var i gjennomsnitt kroner. Det er imidlertid store variasjoner i kommunenes kostnader for både en institusjonsplass og for driftsutgifter per bruker i hjemmetjenestene. Tall for ressursfordelingen i kommunene mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester viser at kommunene i vesentlig større grad i dag enn tidligere benytter mer ressurser på hjemmetjenester fremfor institusjonstjenester. 2.5 Praksis ved tildeling av institusjonsplass og omsorgsbolig Norge har i dag 428 kommuner som varierer både geografisk, demografisk, i fysisk størrelse og i sentralitet. Det er derfor stor variasjon i hvordan kommunene har organisert sine helse- og omsorgstjenester. Mange kommuner har etablert egne bestillerkontor eller funksjoner som ivaretar saksbehandlingen av søknader og tildeling av tjenester. Søknad eller en henvendelse om et hjelpebehov kan komme både fra brukeren, pårørende eller fra sykehus, fastlege eller omsorgtjenesten i kommunen m.fl. Bestillerkontoret har ansvaret for å innhente nødvendig informasjon både fra brukeren selv og fra andre. Når behovet endrer seg, må tjenestetilbudet vurderes på nytt. Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og betalingsordning for disse, har medført at mange kommuner har endret på arbeidsflyten og rutiner for utredning og tildeling av tjenester. Det er ofte vanskelig å kunne vurdere hva brukerne vil ha behov for av tjenester når de ligger i sykehus, og man ser at mange kommuner tilbyr korttidsplass i sykehjem for å kunne gjøre en grundigere utredning og vurdering av brukerne Kriterier Mange kommuner har utviklet egne kriterier som legges til grunn ved vurdering av behov for tildeling av tjenester. Kriteriene sier noe om hva som skal vurderes for å få tildelt ulike typer tjenester, alt fra trygghetsalarm, omsorgsbolig og til forsterket sykehjemsplass. Ved søknad om rehabiliteringsopphold kan det f.eks. stilles krav til at søker er motivert, tar ansvar for egentrening og har et faglig begrunnet behov for rehabilitering. Et annet eksempel er Oslo kommunes tildeling av trygghetsalarm, der alder er et kriterium: Er du over 75 år kan du få tildelt trygghetsalarm etter søknad. Søkere under 75 år blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, og det må følge legeopplysninger med søknaden. Mange kommuner vil også utarbeide særskilte kriterier for å kunne innvilge plass i sykehjem. Som eksempel kan nevnes Stavanger kommune som har utarbeidet følgende kriterier for å kunne innvilge plass i somatisk avdeling: Behovet for medisinsk behandling og/ eller sykepleie må være av så omfattende karakter at det er behov for heldøgns pleie og omsorg i institusjon. Ektepar skal tilbys plass i samme sykehjem. Andre aktuelle hjelpetiltak skal være vurdert før langtidsplass i sykehjem innvilges, som f.eks.: 10

91 Tilpasning av bolig, evt. skal alternativt botilbud være vurdert iht søkerens fysiske, psykiske og sosiale situasjon Tilrettelegging av hjelp i hjemmet, for eksempel hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp Korttids- /vekselopphold i sykehjem Familiesituasjon og nettverk skal være kartlagt Sosiale støttetiltak, for eksempel dagsenter Trygghetsskapende tiltak, for eksempel trygghetsalarm. Kriterier kan settes sammen ut fra ulike parametere, der man eventuelt kan legge enkelte av dem til grunn på ulike nivå i tjenestetildelingen. I den kommunale omsorgstjenesten snakker mange om "tiltakskjede" og "omsorgstrappen". Dette er benevnelser som viser til at det finnes mange typer helse- og omsorgstjenester, og at disse må ses i sammenheng ved tildeling av tjenester. For eksempel vil begrepet "omsorgstrappen" vise til en sammenheng der økende behov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Begrepet illustrerer en forståelse av at ulike helse- og omsorgstjenester (eller deltjenester), utgjør de forskjellige trinnene i trappa. Det kan eksempelvis tas utgangspunkt i: vurdering av behov, basert på skåringsverktøy ut fra gitte forutsetninger, f.eks alder ut fra saksbehandlingsprosedyrer, der ulike nivå i omsorgstrappen skal prøves ut først ut fra brukerens ønske. Det finnes per dags dato flere ulike verktøy som kan brukes i kartlegging av behov for helse- og omsorgstjenester. Oslo kommune har utviklet inntakskriterier for institusjonsopphold som presiserer at tjenestene skal tilbys i henhold til LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) og tilpasses omsorgstrappen. Hensikten med å utarbeide et sett felles inntakskriterier for bydelene, er å legge til rette for mest mulig rettferdig og likeartet praksis for tildeling av ulike typer institusjonsopphold i Oslo kommune. Inntakskriteriene er ment å sikre at ulike institusjonstilbud blir rettferdig og riktig fordelt, uavhengig av hvilken bydel vedkommende mottaker tilhører. Det er også viktig at bydelenes bestillerkontor gis rom for å foreta faglig skjønn. Kriteriene må samtidig være fleksible nok til ikke å utelukke pasienter med særlige behov for å kunne motta de tjenester de har krav på Ventelister Kommunene følger i dag utviklingen i enkeltbrukeres behov gjennom ulike kontaktpunkter med bruker- og pårørende, samt ulike saksbehandlings- og dokumentasjonsverktøy. Kommunen skal ha oversikt over den enkelte brukers/pasients behov, og det er mange måter dette kan gjøres på. Det er usikkerhet knyttet til i hvor stor grad kommunene har systematisk oversikt over hvor mange som har søkt om en sykehjemsplass, hvor mange som har fått vedtak om en sykehjemsplass, og hvor mange som har fått tildelt plassen. 11

92 Etter sikker fortolkning av dagens regelverk kan personer som kun kan få oppfylt sitt behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i sykehjem eller tilsvarende bolig, ikke settes på venteliste. Dette følger også av forslag til 2-1e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven. 2.6 Brukernes oppfatninger Klage og tilsyn I alt avsluttet fylkesmennene vurderingen av 1282 klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a i I 428 av sakene fikk klageren helt eller delvis medhold. Av disse sakene ble det avsluttet 114 klagesaker om plass i sykehjem og 74 klagesaker om plass i annen institusjon. Klageren fikk helt eller delvis medhold i til sammen 63 av disse klagene. I 2010 og 2011 ble det utført 562 tilsyn i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og fylkesmennene fant lovbrudd ved over 300 av dem. Helsetilsynet konkluderte slik: Ikke gode nok tjenester til hjemmeboende brukere med demenssykdom. Ikke trygg nok legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling. For lite fokus på ernæringsproblemer hos eldre. For lite tverrfaglighet i sykehjemmenes rehabilitering. Mangelfull saksbehandling ved søknader om avlastning. Uanmeldt tilsyn: Låste dører og begrenset bevegelsesfrihet for beboere i sykehjem. Tjenestene må styres personellet må ikke overlates til seg selv. Regelverk og anbefalinger ikke godt nok kjent og etterlevd. Kilde: Statens helsetilsyn: Tilsyn med kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre i Innbyggerundersøkelsen 2013 Innbyggerundersøkelsen 2013, Difi rapport 2013:7, består av en innbyggerdel og en brukerdel. Innbyggerdelen besvares av innbyggere både med og uten brukererfaring, mens brukerdelen kun besvares av dem med brukererfaring. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har sammenlignet svarene fra disse to delene, og sett at brukerne av helse- og omsorgstjenestene jevnt over er mer fornøyde enn det innbyggerne generelt er. Det gjelder for hele 16 av de 23 tjenestene. Utslagene er til dels store, særlig for omsorgstjenestene hvor brukerne er klart mer fornøyd enn det inntrykket til innbyggerne tilsier. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har langt mer fornøyde brukere enn innbyggernes oppfatninger skulle tilsi (jf. innbyggerdelen av innbyggerundersøkelsen 2013). I møte med brukerne får tjenestene jevnt over høye skårer. Spesielt fastlegene får svært gode tilbakemeldinger, men også omsorgstjenestene får på flere områder gode skussmål. 12

93 Undersøkelsen innbefatter også flere spørsmål som går på kvaliteten på en rekke helse- og omsorgstjenester. Jevnt over skårer alle tjenestene bedre i 2013 enn i Endringene er ikke så store, men viktige. Det er bare for hjemmehjelp skåren er uforandret. Tilgangen på sykehjemsplasser er det spørsmålet i 2013 som får lavest skår av de omsorgsrelaterte spørsmålene med en skår tilsvarende nøytral eller dårlig. Den lave skåren viser at innbyggerne ikke er fornøyde. Alle andre tjenester får en skår som indikerer at innbyggerne er delvis fornøyde. 3 Dagens rettstilstand 3.1 Innledning Det er en overordnet målsetting for helse- og omsorgstjenestene at befolkningen skal sikres lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose eller behov, alder, kjønn, personlig økonomi og bosted. Å gi et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker står sentralt i tjenesteytingen. Andre verdier som er grunnleggende for tjenestene er trygghet, respekt, individuelle hensyn og valgfrihet, medvirkning, selvbestemmelse og faglig god kvalitet. Disse og andre grunnleggende verdier ligger nedfelt i regelverket for helse- og omsorgstjenesten i dag. Regelverket skal også gi rettssikkerhet til pasienter og brukere, det vil si at den enkelte lett skal kunne sette seg inn i hva kommunens helse- og omsorgstilbud skal omfatte, hvilke rettigheter den enkelte har og en klagegang som sikrer at den enkeltes rettigheter blir ivaretatt. Det er videre et prinsipielt utgangspunkt at kommunene selv organiserer sine tjenester ut fra lokale forhold og behov. Det er særlig nærhet til brukerne, effektiv tjenesteproduksjon og hensynet til demokratisk styring av tjenestene, som begrunner lokal handlefrihet. 3.2 Kommunens ansvar og plikter heldøgns tjenester Helse- og omsorgstjenesteloven angir rammene for det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Det sentrale er at kommunene skal tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester som ikke er spesialisthelsetjeneste, og at kommunene innenfor disse rammene skal tilby et forsvarlig, helhetlig og koordinert tilbud. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, der det fremgår at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med private, jf. loven 3-1. Hva som ligger i kravet "nødvendige" tjenester må sees i sammenheng med kravet til forsvarlige tjenester, hvilket betyr at tjenesten må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Forsvarlighetskravet fremgår av loven 4-1. For helsepersonell følger kravet av helsepersonelloven 4. Når det gjelder omfanget og nivået på tjenesten, må denne dimensjoneres ut fra en konkret vurdering av den hjelpetrengendes behov ut fra en helse- og sosialfaglig vurdering. Dette betyr at kommunen må foreta en 13

94 individuell vurdering av den enkeltes behov, og på den bakgrunn tilpasse et forsvarlig tjenestetilbud. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 bidrar til en ytterligere utdyping av kravet til «nødvendige helse- og omsorgstjenester» ved å angi de tjenestene kommunen som et minimum plikter å sørge for. Av bestemmelsens første ledd nr. 6 fremgår det at kommunen skal tilby helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon, herunder sykehjemsplass og avlastning. Selv om det ikke går klart frem av loven, omfatter kommunens plikt til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester også heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig. Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har kommunen plikt til å tilby sykehjemsplass. Heldøgns helse- og omsorgstjenester er ikke definert i dagens regelverk. I praksis er det lagt til grunn at kommunene yter heldøgns tjenester både i institusjon og i pasientens eller brukerens eget hjem. Plass i institusjon, herunder sykehjem, regnes alltid som et heldøgns tilbud, selv om det i liten grad er nærmere presisert hva tjenestetilbudet skal omfatte. Se kapittel 3.6 om regulering av tjenester i sykehjem og egne boliger. For å sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte må kommunene sette i verk systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i relevante lover og forskrifter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 tredje ledd. For å kunne ivareta planleggingsansvar må kommunen for eksempel til enhver tid kjenne til hvor mange som venter på plass i sykehjem eller opphold i omsorgsbolig. Kommunens plikt til internkontoll er utdypet i forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. 3.3 Rett til heldøgns helse- og omsorgstjenester, herunder sykehjemsplass Etter pasient- og brukerrettighetsloven har pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i, jf. loven 2-1a. I forarbeidene til loven, Prop. 91 L ( ) punkt , er det presisert at pasientog brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd skal tolkes slik at pasient og bruker har krav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering av behov. Det er også uttalt at det er vanskelig å angi presist hva som er nødvendig hjelp på et overordnet nivå, og at omfang og nivå på hjelpen må bestemmes etter en konkret vurdering. Videre er det presisert: I vurderingen må behovet til den enkelte veies opp mot fellesskapets behov, og det kan legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Det er imidlertid en minstestandard som kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi. ( ) Selv om en person har et rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester betyr ikke det at vedkommende i utgangspunktet har krav på en bestemt type tjeneste fra kommunen. Med andre ord er det ikke slik at selv om en person har krav på helse- og omsorgstjenester fra kommunen, så har personen også dermed et rettskrav på en bestemt tjeneste, for eksempel en institusjonsplass. Dette er en videreføring av gjeldende rett ( ), 14

95 men blir nå tydeliggjort ved at kommunens plikter og pasientens og brukernes rettigheter blir regulert i ulike lover. Dersom en pasient eller bruker har krav på nødvendige helseog omsorgstjenester, er det kommunen som må vurdere og i utgangspunktet beslutte hva slags hjelp som skal tilbys ut fra de tilbudene og ressursene kommunen har. Slik sett kan en kommune fatte vedtak om tilbud om helsetjenester i hjemmet, fremfor tildeling av plass i institusjon under forutsetning av at det innebærer et forsvarlig tilbud. Kommunen står imidlertid ikke helt fritt. Formålsbestemmelsene i lovene er utgangspunktet, og det skal tas hensyn til tjenestemottakernes ønsker og synspunkter. Dette gjelder særlig ved utforming av tjenester etter forslaget i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6, hvor det skal legges stor vekt på hva brukeren mener ( ) I tillegg er det sentralt at formen for tjenesteyting må være forsvarlig. Hva som er å anse som forsvarlig vil være en helsefaglig og /eller sosialfaglig vurdering i det konkrete tilfellet. Det vil si at dersom for eksempel en plass i institusjon er eneste alternativ for at hjelpen er å anse som forsvarlig i det konkrete tilfellet, vil vedkommende pasient eller bruker ha et rettskrav på opphold i institusjon. Selv om det ikke går klart frem av loven, omfatter altså rettigheten også rett til heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig. Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Kommunen kan i noen tilfeller vurdere at sykehjemsplass vil være det ideelle tjenestetilbudet for en pasient, selv om forsvarlige tjenester kan ytes i pasientens hjem. Da det kan være knapphet på sykehjemsplasser velger enkelte kommuner å føre opp disse pasientene på venteliste til sykehjemsplass, se punkt I disse tilfellene har pasienten krav på nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i ventetiden. Ved søknad om helse- og omsorgstjenester, herunder sykehjemsplass i kommunen har pasient og bruker rettigheter under saksbehandlingen, som for eksempel rett på informasjon og medvirkning, se om dette i punkt Krav til saksbehandlingen ved søknad om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Forvaltningsloven regulerer saksbehandlingen i forvaltningssaker og inneholder viktige rettssikkerhetsgarantier for den enkelte i møte med den offentlige forvaltning. I helse- og omsorgstjenesteloven 2-2 fremgår det at forvaltningsloven gjelder for kommunens virksomhet, men at særlige bestemmelser kan følge av helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Unntakene fra forvaltningsloven er begrunnet i at helseog omsorgslovgivningen har særlige regler som sikrer at pasientenes og brukernes interesser blir ivaretatt når det gjelder blant annet informasjon, medvirkning og rett til å klage. 15

96 Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper vil også gjelde for saksbehandlingen og innholdet i avgjørelse om helse- og omsorgstjenester. Prinsippene skal blant annet hindre vilkårlige og sterkt urimelige avgjørelser samt usaklig forskjellsbehandling. Tildeling av helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, avlastning og sykehjemsplass som forventes å vare lenger enn to uker skal treffes ved enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd. Krav til enkeltvedtak følger av forvaltningsloven kapittel V. Der fremgår det at enkeltvedtak som hovedregel skal være skriftlige ( 23), og at de skal begrunnes ( 24). Dersom den som har søkt om tjenester fullt ut har fått innvilget det vedkommende har søkt om er det ikke nødvendig å begrunne vedtaket, jf. loven 24 andre ledd. Når en søknad eller et hjelpebehov meldes på annen måte til kommunen har kommunen opplysnings-, veilednings- og informasjonsplikt. Dette følger av forvaltningsloven 11 og 17. I tillegg gir pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 regler om pasientens eller brukerens rett til informasjon. Brukeren skal bl.a. ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. God og grundig kartlegging av behovet for hjelp er en forutsetning for at tjenestetilbudet på best mulig måte skal kunne dekke det faktiske behovet. Den enkeltes evne og mulighet til selv å ivareta sin helse eller sosial aktivitet skal danne utgangspunkt for kartlegging av hjelpebehovet. Forvaltningsloven 17 gir regler om forvaltningsorganets utredningsplikt. Etter bestemmelsen skal kommunen påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Helse- og omsorgstjenester som kommunen tilbyr etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige, jf. loven 4-1. Kommunens utredning av brukerens hjelpebehov og innhenting av opplysninger fra andre må etter dette være tilstrekkelig til å kunne gi tjenester som tilfredsstiller forsvarlighetskravet. Kommunene er pålagt å bruke IPLOS som en del av saksbehandlingen. IPLOS er et lovbestemt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og for statlige myndigheter. I IPLOS registreres brukerens behov for bistand, assistanse og helsehjelp. Ved søknad om heldøgns tjenester i sykehjem eller omsorgsbolig vil kommunen i de fleste tilfelle kreve en uttalelse fra søkers fastlege med funksjonsbeskrivelse og vurdering av hjelpebehov samt nødvendig medisinsk dokumentasjon. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget. Ved behov for helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, avlastningstiltak og plass i sykehjem gir pasient- og brukerrettighetsloven pasienten og brukeren en rett til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Det fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 andre ledd at slikt tjenestetilbud så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasient og bruker. Videre skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbudet. Kommunen må sikre slik brukermedvirkning i saksbehandlingen og hele prosessen frem til et tjenestetilbud er på 16

97 plass. Pasient- og bruker har også rett til å medvirke ved gjennomføringen av tjenestetilbudet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 første ledd. Tildeling av omsorgsbolig eller annen kommunal disponert bolig vil være tildeling av et velferdsgode det er knapphet på i de fleste kommuner og er i forvaltningsrettslig forstand et enkeltvedtak. Tildeling av slik bolig skal derfor følge reglene i forvaltningsloven, herunder også reglene for enkeltvedtak. Tildeling av helse- og omsorgstjenester treffes som oftest i eget vedtak. Saksbehandlingstid. Etter forvaltningsloven 11a skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre søknad om helse- og omsorgstjenester uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en søknaden kan besvares, skal kommunen i løpet av en måned gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes. Pasient og bruker som har søkt sykehjemsplass har rett på nødvendig helse- og omsorgstjenester under saksbehandlingstiden og i ventetiden dersom det treffes vedtak om sykehjemsplass og pasienten/brukeren må vente på ledig plass. 3.5 Klage og tilsyn Vedtak om helse- og omsorgstjenester, herunder avslag på søknad, etter helse- og omsorgstjenesteloven kan påklages til fylkesmannen etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7, se 7-1. Det følger av loven 7-2 at pasienten eller brukeren kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven eller helse- og omsorgstjenesteloven er brutt til ulempe for seg. Enkeltvedtak om kommunal bolig kan påklages til kommunen. Tilvisning av den konkrete boligen kan som hovedregel ikke påklages. 3.6 Regulering av tjenester i sykehjem og egen bolig Det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer sitt helse- og omsorgstjenestetilbud både når det gjelder innhold i tjenestene og hvor tjenestene ytes, se kapittel 2. Tjenestene kan ytes i institusjon, herunder sykehjem, eller i eget hjem. Rettslig regnes helse- og omsorgstjenester tildelt i omsorgsboliger og andre kommunalt tildelte boliger som tjenester tildelt i eget hjem. Skillet i og utenfor institusjon har rettslig betydning i flere sammenhenger. Tjenester i institusjon, herunder sykehjem Følgende tjenestetilbud regnes som kommunal helse- og omsorgsinstitusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven: barneboliger, kommunale rusinstitusjoner, aldershjem, sykehjem og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Det er stilt få krav til tjenestetilbudet i sykehjem. Forskrift om sykehjem og boform for heldøgns pleie og omsorg er fra 1989, og er i liten grad endret siden da. Det fremgår av 17

98 forskriften at boformer etter forskriften skal gi heldøgns opphold. I tillegg er det blant annet stilt krav om at det i tilknytning til oppholdet skal være organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleietjeneste. Det skal treffes vedtak om plass i institusjon som forventes å vare lenger enn to uker, se pasient- og brukerrettighetstjenesteloven 2-7, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Tjenestene følger forutsetningsvis av vedtaket. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester har særskilte regler for tjenester i institusjon, jf. forskriften kapittel 1. Reglene om egenbetaling er omtalt i punkt 2.3. Tjenester i hjemmet, herunder omsorgsbolig og andre kommunalt tildelte boliger Det er ikke gitt rettslig definisjon av omsorgsboliger eller andre kommunalt tildelte boliger. Slike boliger regnes rettslig som beboerens eget hjem. Leieforholdet reguleres av husleieloven og leieavtale. Helse- og omsorgstjenester tildeles på samme måte som til tjenestemottakere som bor i sitt eget hjem. Helse- og omsorgstjenester i hjemmet som er forventet å vare lenger enn to uker skal treffes ved enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester har særskilte regler for tjenester utenfor institusjon, jf. forskriften kapittel 2. Reglene er omtalt i punkt Departementets vurderinger og forslag 4.1 Innledning Regjeringen mener det er behov for å bedre rettsstillingen for personer som har behov for opphold i sykehjem eller tilsvarende boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Helse- og omsorsdepartementet foreslår derfor at retten til slike tjenester presiseres i pasient- og brukerrettighetsloven, se punkt 4.3. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Inntil slike kriterier foreligger foreslår departementet å lovfeste krav for kommunene til å fastsette kommunale kriterier for å bli vurdert for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig. Kriteriene skal fastsettes ut fra lokale behov og tjenestetilbud, se punktene og 4.5. Kommunene skal ha oversikt over hvilke personer som venter på langtidsplass i kommunen. Det varierer imidlertid i hvilken grad kommunene har systematisert dette og i hvilken grad det er gjort kjent for brukerne. Regjeringen foreslår at dette blir regulert på en mer ensartet måte ved at kommunene pålegges å føre ventelister over personer som venter på langtidsplass, se punkt

99 4.2 Generelt om rettighetsfesting i helse- og omsorgslovgivningen I helse- og omsorgslovgivningen skilles det mellom regler som pålegger kommunene eller helseforetakene ansvar og plikter, og regler som gir den enkelte pasient og bruker rettigheter. Begge settene med regler har som formål å sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. I pasient- og brukerrettighetsloven, hvor en stor del av pasient- og brukerrettighetene er samlet, finnes både prosessuelle og materielle regler. Når det gjelder den enkelte pasient eller brukers rettigheter, kan det generelt trekkes et skille mellom materielle og prosessuelle rettigheter. Det som kjennetegner en prosessuell pasient- og brukerrettighet er at den har som hovedformål å styrke pasienter og brukeres rettssikkerhet. Prosessuelle regler er regler om saksbehandling i relativt vid forstand. Det er regler om hvordan avgjørelser skal treffes, hvem som har kompetanse til å treffe avgjørelser osv. I pasient- og brukerrettighetsloven er en stor del av lovbestemmelsene prosessuelle regler, for eksempel retten til informasjon, retten til medvirkning og retten til å samtykke til helsehjelp. Materielle pasient- og brukerrettigheter kjennetegnes ved at de gir rett til ulike former for helse- og omsorgstjenester. I pasient- og brukerrettighetsloven er det i utgangspunktet kapittel 2 som inneholder de materielle rettighetene. Det kan for eksempel vises til pasient- og brukerrettighetslovens 2-1 a andre ledd som gir pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dersom en person oppfyller vilkårene som gir en rettighet, kan han eller hun ta rettslige skritt for å få denne oppfylt. Dette i motsetning til pliktbestemmelser som retter seg mot det offentlige, men som ikke direkte motsvares av en individuell rettighet for den enkelte. Rettighetsfesting skal bidra til å styrke pasienters og brukeres rettssikkerhet, og sikre den enkeltes mulighet til å få gjennomført sine rettigheter. I juridisk sammenheng er det vanlig å knytte en rettighet til en form for sanksjon eller håndhevelse. Det gir en pasient/bruker som opplever at han eller hun ikke får oppfylt sin rettighet, mulighet til å ta rettslige skritt for å få den oppfylt, for eksempel ved å klage til Fylkesmannen. Det følger av pasient- og brukerrettighetslovens 7-2 at pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt 5-1, 6-2 og 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Dersom saken ikke fører frem etter klage til Fylkesmannen, kan vedkommende pasient eller bruker ta saken inn for domstolen. Det er gjennom klage- og domstolsbehandling at pasienten eller brukeren kan anvende rettighetene som et grunnlag for å oppnå det helse- og omsorgstilbudet som vedkommende mener å ha krav på (hvis kommunen ikke frivillig innfrir). Rettighetsfesting bidrar på denne måten til større trygghet og forutsigbarhet for den enkelte, og reduserer risikoen for vilkårlig forskjellsbehandling. Hvordan rettigheten er utformet vil ha innvirkning på hvor sterk eller svak rettigheten vil være sett ut i fra et pasient- og brukerperspektiv. En rettighet som gir en pasient eller bruker et rettskrav dersom et objektivt og lett målbart vilkår er oppfylt, vil være naturlig å 19

100 anse som en sterk rettighet. En rettighet som er utformet mer generelt og hvor det kreves for eksempel en medisinsk kompetanse for å avgjøre om vilkårene i rettighetene er oppfylt, vil fra et pasientperspektiv være å anse som en svakere rettighet. Spørsmålet om innføring av rettigheter må også vurderes ut fra et bredere perspektiv hvor blant annet hensynet til likeverdige tjenester, ressurser og prioritering tas inn. Rettigheter som er utformet med klare og lett målbare vilkår kan ha utfordrende sider ved seg. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har et helhetlig ansvar for å yte tjenester til hele befolkningen. Rettigheter for en gruppe av pasienter og brukere kan medføre en vridningseffekt som kan medføre færre valgmuligheter og et dårligere tjenestetilbud til andre grupper brukere og pasienter. Det er til enhver tid en utvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som følge av blant annet nye brukergrupper og faglig og teknologisk utvikling. Det tilsier at rettighetsbestemmelser bør utformes slik at vilkårene er generelle nok til å ta høyde for den utviklingen som skjer, selv om bestemmelsen fra et pasient- og brukerperspektiv kan fremstå noe svakere. Det er med andre ord mange avveininger og vurderinger som må gjøres når det er tale om å innføre nye pasient- og brukerrettigheter. Det er ikke nødvendigvis slik at pasient- og brukerrettigheter som i utgangspunktet sett fra en gruppe pasienters og brukeres perspektiv oppfattes som sterke, bidrar til et godt, forsvarlig og likeverdig tjenestetilbud for kommunens pasienter og brukere samlet sett. En rettighet til et bestemt kommunalt tjenestetilbud bidrar heller ikke nødvendigvis til en best og mest effektiv bruk av kommunens ressurser. 4.3 Retten til sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig presiseres i lov Rettighet for pasient og bruker Som det er gjort rede for under kapittel 3, har pasient og bruker rett til nødvendige helseog omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a. Selv om det ikke går klart frem av lovteksten, er det sikker fortolkning av pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a at retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen kan omfatte rett til heldøgns tjenester. Dersom heldøgns tilbud med opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for slikt tilbud er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til dette tilbudet. Enkelte brukere og pårørende opplever ikke at det foreligger en slik rett i dagens regelverk. Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering er det derfor behov for å tydeliggjøre den enkelte brukers og pasients rett til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig i lov. Departementet foreslår derfor følgende nye bestemmelse i pasientog brukerrettighetsloven 2-1e: "Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering 20

101 er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. " Forsvarlighetskravet er grunnleggende i helselovgivningen og favner vidt. Det omfatter både helsefaglige vurderinger, herunder medisinske, og omsorgsfaglige vurderinger. Plikten for kommunen til å sørge for forsvarlige helse- og omsorgstjenester fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. For helsepersonell følger kravet av helsepersonelloven 4. Når det gjelder omfanget og nivået på tjenesten, må dette dimensjoneres og utformes ut fra en konkret helse- og omsorgsfaglig vurdering av den hjelpetrengendes behov. Dette betyr at kommunen må foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov, og på den bakgrunn tilpasse et forsvarlig tjenestetilbud. I utformingen av tjenestetilbudet skal det etter loven legges stor vekt på hva brukeren mener. I helhetsvurderingen vil blant annet følgende elementer normalt inngå: - brukerens/pasientens funksjonsnivå og hjelpebehov - medisinske vurderinger og diagnoser - prognoser mht. hjelpebehov, diagnoser oa. - pasientens/brukerens ønsker - tjenestetilbudet kommunen for øvrig kan tilby, herunder bl.a. hjemmetjenester og teknologi - hvor pasienten/brukeren bor og muligheten for å tilpasse boligen - pasientens/brukerens hjemmesituasjon, herunder pårørendesituasjon og annet nettverk. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget. Elementene ovenfor vil være sentrale også når den enkelte kommune skal fastsette kommunale kriterier, se punkt Vektingen av elementene vil avgjøre om pasienten omfattes av basisrettigheten, jf. dagens rettighet som er foreslått presisert, og dermed ha rett til opphold i sykehjem/tilsvarende bolig, eller om det vil være hensiktsmessig og forsvarlig å sette vedkommende på venteliste samtidig som det gis tilbud om for eksempel hjemmesykepleie. Rettigheten gjelder både korttidsopphold og langtidstilbud. Det nærmere innhold i denne rettigheten vil ha nær sammenheng med innretningen av den enkelte kommunes tjenestetilbud. Alle pasienter og brukere har rett på nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, men kommunene vil kunne tilby dette på forskjellige måter. Noen kommuner har forholdsmessig mange sykehjemsplasser og tilsvarende mindre hjemmebaserte tjenester. I andre kommuner kan denne fordelingen være motsatt. Det varierer også i hvilken grad kommunene har satset på utbygging av heldøgns tilbud i sykehjem eller i særskilte tilrettelagte boliger, se om dagens helse- og omsorgstjenester i kommunene i kapittel 3. 21

102 For å avgrense hvilke boliger det her siktes til brukes begrepet tilsvarende bolig. Med dette menes boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og som er tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt, se under kapittel 2. Regulering av kommunens ansvar Retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven korresponderer med kommunens ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 til å sørge for slike tjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Ansvaret omfatter også en plikt for kommunen til å sørge for heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig, herunder plass i sykehjem eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette er eneste forsvarlige tilbud for en pasient eller bruker. Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering bør dette komme tydeligere frem også i lovreguleringen av kommunens plikter. Departementet foreslår derfor følgende presisering i ny 3-2a i helse- og omsorgstjenesteloven: "Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester." Dersom kommunen på bakgrunn av en samlet vurdering av kommunens tilbud og en konkret helse- og omsorgsfaglig vurdering av pasientens/brukerens behov kommer til at sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er det eneste forsvarlige tilbudet for en pasient eller bruker, må vedkommende tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget. Departementets forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett. Gjeldende rett er nærmere beskrevet i kapittel Fastsettelse av kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Innledning Kriterier for tildeling av sykehjemsplass eller tilsvarende bolig kan utformes på ulike måter. Et hovedskille går mellom å fastsette objektive vilkår og skjønnsmessige kriterier. Et lovbestemt objektivt vilkår innebærer at en omfattes av rettigheten når det lovbestemte vilkåret er oppfylt. Slikt objektivt vilkår kan for eksempel være alder på 80 år. Ved skjønnsmessige kriterier må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet og hvor vektingen av kriteriene kan variere ut fra for eksempel pasientens/brukerens hjelpebehov, diagnose, boligforhold, nettverk etc. 22

103 4.4.2 Objektive vilkår Departementet foreslår ikke å supplere den materielle retten til sykehjemsplass og tilsvarende bolig med enkelte objektive vilkår. Pasienter og brukere som tilfredsstiller nærmere angitte vilkår ville etter en slik modell i så fall ha rett til å få plass i institusjon eller tilrettelagt bolig uavhengig av et faglig skjønn. Objektive kriterier kan for eksempel være knyttet til alder (eks. over 67 eller 80 år) eller diagnosen demens. Fordelen med en slik modell er at det gir mer forutsigbarhet for brukere som oppfyller de objektive kriteriene og som dermed faller inn under rettigheten. Kommunen må da sørge for heldøgnstilbud i sykehjem og tilrettelagte boliger i et omfang som tilsvarer at alle som oppfyller inngangskriteriet kan få rettigheten oppfylt. En slik løsning vil imidlertid kunne medføre en vridningseffekt på kommunenes heldøgns tjenestetilbud i form av økt satsing på heldøgns tjenestetilbud i institusjon og kommunale botilbud på bekostning av tilbud tilpasset brukere med stort hjelpebehov som ønsker tjenester i eget hjem. Skal en unngå en slik vridningseffekt og sikre brukere valgfrihet med hensyn til hvor heldøgns tjenester skal ytes, herunder kunne bo hjemme så lenge som mulig, må kommunen dimensjonere for begge former for tjenester, dvs. bygge opp en overkapasitet for å ta høyde for dette. Dette er ikke ønskelig ut fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor ikke at den materielle retten til sykehjemsplass suppleres gjennom mer objektive vilkår Nasjonale kriterier Regjeringen mener det er behov for nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Slike kriterier vil kunne bidra til økt kvalitet og mer likeverdige tjenester. Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at Helsedirektoratet skal utvikle nasjonale tildelingskriterier. Gjennom forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenesten får en også prøvd ut nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie og omsorg i flere kommuner.forsøksordningen skal evalueres. Erfaringene fra forsøksordningen vil uavhengig av erfaringene med statlig finansiering være et viktig grunnlag for å utarbeide nasjonale kriterier som skal gjelde for alle kommunene. Forskriftshjemmelen for nasjonale kriterier er foreslått utformet slik: "Kongen gir i forskrift bestemmelser om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester." Kommunale kriterier Inntil nasjonale kriterier er på plass, foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at kommunene pålegges å gi forskrifter med kriterier for langtidsplass i egen kommune og å føre ventelister over personer som fyller kriteriene og venter på plass. Kommunene har ansvaret for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. De må etter forslaget være tydelige overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i egen kommune. For å gi pasienten og brukeren trygghet og forutsigbarhet for at vedkommendes behov er 23

104 sett og at et kommunalt tilbud om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig er der når behovet oppstår, foreslår departementet en rett til vedtak om å stå på venteliste etter kommunale kriterier. Se mer om dette under punkt Nærmere om rett til vedtak etter kommunale kriterier fastsatt i forskrift - ventelister Innledning Også pasienter og brukere som ikke har en umiddelbar rett på opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, fordi dette ikke vil være det eneste forsvarlige tilbudet jf. 4.3, vil kunne oppfylle kommunale kriterier for tildeling av langtidsopphold. For denne gruppen varierer praksisen i kommunene i dag når det gelder hvillken type vedtak de får. Dette kan skape usikkerhet og konflikt. Dette gjelder særlig personer hvor utviklingen av helsetilstanden og helse- og omsorgstjenestebehovet tilsier at vedkommende vil være best tjent med en langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av slik plass. Denne gruppen har behov for bedre trygghet og forutsigbarhet med hensyn til hvilket tjenestilbud de kan forvente å motta fra kommunen fremover. Etter departementets vurdering bør regelverket endres slik at også pasienter og brukere som kvalifiserer for langtidsplass i kommunen får rett til vedtak om dette. Kommunene må etter dette, og på bakgrunn av kommunens helhetlige tilbud, utarbeide kriterier for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig i egen kommune. For å sikre en ensartet oversikt over personer som har fått vedtak om at de kvalifiserer for langtidsplass i kommunene, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass, foreslår departementet at kommunene pålegges å føre ventelister. Departementets forslag vil gi pasienter, brukere og pårørende større trygghet for at behovet for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig er sett og vil bli ivaretatt av kommunen Plikt for kommunen til å utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnsophhold Selv om pasienten kan klare seg hjemme med forsvarlige tjenester i en periode, er det viktig for bruker og pårørende å oppleve trygghet for at den enkeltes behov fremover er registrert og vurdert, og at dette vil bli fulgt opp videre av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For å gi den enkelte innbygger forutsigbarhet i hva vedkommende kan forvente av tjenester, bør det utarbeides kriterier for tildeling av langtidsplass i sykehjem og opphold i tilsvarende bolig. For å sikre den nevnte forutsigbarhet må disse kriteriene gjøres tilgjengelige for brukerne. Kommunale kriterier 24

105 Forslaget bygger på dagens ansvarsdeling der kommunene har det helhetlige ansvaret for helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Kriteriene for tildeling av sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig skal utarbeides av kommunene slik at den enkelte kommune kan ta hensyn til lokale forhold og behov, samt det tjenestetilbudet kommunen har tilgjengelig. Kriteriene vil derfor variere noe avhengig av hvordan kommunen har innrettet sine tjenester. Departementet foreslår at kommunenes plikt til å utarbeide forskrifter med kommunale kriterier reguleres på følgende måte: "Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester." På sikt vil departementet fastsette nasjonale kriterier for tildeling av sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, se punkt I høringsnotatet foreslås det derfor nå å innta hjemmel til å fastsette slike nasjonale kriterier ved forskrift. Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. En del av forsøket innebærer at det skal utvikles nasjonale tildelingskriterier. Kriteriene skal utarbeides av Helsedirektoratet og kan, dersom ønskelig, danne grunnlag for utarbeiding av de kommunale kriteriene. Nærmere om plikten til å fastsette kommunale kriterier gjennom forskrift Etter departementets forslag skal kommunen på bakgrunn av kommunenes helhetlige tilbud utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig i egen kommune. Kriteriene bør også omfatte personer som etter kommunens vurdering er best tjent med et slikt tilbud, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass. Det samlede tjenestetilbudet i kommunen vil være av betydning for hvordan den enkelte kommune utformer sine kriterier. Dette vil kunne medføre ulike kriterier i kommunene. Kommuner som har lagt forholdene til rette for at pasientene skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og hvor hjemmetjenesten har kort responstid og god faglig kvalitet, vil kunne ha høyere terskel for sykehjemsinnleggelse enn andre kommuner. Flere kommuner satser på heldøgnstilbud i særskilte tilrettelagte boliger som supplement eller alternativer til heldøgnstilbud i sykehjem. Kriteriene kan ikke utformes på en slik måte at kommunen innsnevrer den enkelte pasients/brukers rett til til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig etter gjeldende rett som er foreslått presisert i ny 2-1e i pasient- og brukerrettighetsloven, se punkt 4.3. Kriteriene for langtidsopphold kan settes sammen ut fra ulike variabler. Eksempler på kriterier er gitt i kapittel 3. Se også punkt 4.3 hvor det gis eksempler på ulike elementer som normalt vil inngå i den helhetsvurdering som må foretas som følge av forsvarlighetskravet. Som nevnt ovenfor kan kommunene velge å basere sine kriterier på de nasjonale kriteriene som vil bli utarbeidet av Helsedirektoratet som en del av Regjeringens forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. 25

106 Etter forslaget omfatter kriteriene både langtidsplass i sykehjem og i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med tilsvarende bolig menes boliger særskilt tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt, se punkt Plikten til å utarbeide kommunale kriterier avgrenses til langtidsplass/-opphold, da korttidsopphold på sykehjem i mange tilfeller har andre formål og begrunnelser enn langtidsopphold. Dette gjelder også for avlastnings- og rehabiliteringsopphold. Med langtidsopphold menes opphold uten sluttdato/tidsubegrenset opphold. Dette vil omfatte tilfeller der pasientens/brukerens helsetilstand og behov for helse- og omsorgstjenester gjør at det ikke er sannsynlig at vedkommende vil flytte hjem eller til lavere grad av helse- og omsorgstjenestetilbud. I utgangspunktet vil de kommunale kriteriene omfatte alle brukergrupper. Kriteriene omfatter langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for personer med funksjon- og kognitiv svikt. Langtidsplass i sykehjem er imidlertid oftest et tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter. Regelforslaget vil derfor i hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere. Departementet antar kommunens kriterier for korttidsplass langt på vei vil være de samme fra kommune til kommune, men at det er vektingen av kriteriene som avgjør om pasient/bruker tildeles langtids- eller korttidsopphold. Kommunene står fritt med hensyn til om kriteriene som skal fastsettes også skal omfatte korttidsplasser. Kriteriene/forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter og brukere som er best tjent med langtidsopphold i sykehjm eller tilsvarende bolig men som settes på venteliste i påvente av plass. Kommunen kan for eksempel vurdere om det skal bli en del av kommunens rutiner at personer som venter på plass skal revurderes med et fast tidsintervall (under forutsetning om at dette er forsvarlig i det enkelte tilfellet). Forskrift De kommunale kriteriene vil gjelde rettigheter for kommunens innbyggere og skal derfor fastsettes gjennom forskrift, jf. forvaltningsloven 2 bokstav c. Ved fastsettelse av forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester må kommunen følge kravene om forskrifter i forvaltningsloven kapittel VII. Bestemmelsene i forvaltningsloven gir regler om utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelse fra interesserte, jf. 37. I loven 38 er det gitt formkrav og krav til kunngjøring Rett til vedtak Tildelig av sykehjemplass og annet heldøgns helse- og omsorgstjenestetilbud i hjemmet etter helse- og omsorgstjenesteloven som varer ut over to uker skal treffes ved enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd. Plikten for kommunene til å utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for helsedøgns tjenester vil omfatte brukere/pasienter som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass. Dette er 26

107 pasienter/brukere som etter dagens regelverk ikke har rett på vedtak om tildeling av langtidsplass. For å gi den enkelte bruker og pasient forutsigbarhet og trygghet for at vedkommende er vurdert i forhold til kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold er det viktig at personer som oppfyller kommunens kriterier gis rett til vedtak om dette. Departementet foreslår at en slik rettighet tas inn i forslag til ny 2-1e (andre ledd) i pasient- og brukerrettighetsloven på følgende måte: "Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a, har rett til vedtak om dette." Det er foreslått presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd at vedtak om en pasient eller bruker oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig, skal følge reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven med de særlige bestemmelsene som følger av pasient- og brukerrettighetsloven. Dersom pasienten ikke blir tildelt plass med en gang, men plasseres på venteliste, må kommunen tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester mens pasienten venter på plass. Det vil være klageadgang på vedtaket etter kapittel 7 i pasient- og brukerrettighetsloven, se punkt 4.6 nedenfor. Vedtaket innebærer ikke at vedkommende tildeles plass på vedtakstidspunktet. Kommunen må treffe nytt vedtak når konkret plass tildeles. Bør det settes en frist for oppfyllelse av vedtak? Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert om det bør settes en frist for når søkere som settes på venteliste senest skal tildeles plass. Alternative måter å fastsette frist på kan være å sette en konkret frist i lov, eller å pålegge kommunene å fastsette en generell kommunal frist eller å fastsette en individuell frist basert på den enkelte søkers behov. Kommunene har uansett ansvar for at alle som har behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester, til enhver tid tilbys dette. Kommunene må alltid vurdere hvem som har størst behov for langtidsplass. Det kan ikke settes frister som undergraver prinsippet om at den som trenger plassen mest, har fortrinnsrett. Uavhengig av om søker plasseres på venteliste eller ikke skal kommunen foreta en fortløpende vurdering av søkerens helsetilstand og funksjonsnivå for å fange opp eventuelle endringer i bistandsbehov. Dersom det settes en nasjonal generell frist kan det være en risiko for at tilbudet ikke blir revurdert ofte nok. Det bør etter dette være opp til den enkelte kommune å vurdere om det er behov for å sette frist for når søker senest skal tildeles plass. Selv om det ikke er foreslått en frist i loven, anbefaler departementet at det likevel angis et tidspunkt for når plass kan påregnes. Hvor presist tidspunktet angis, beror på hvor langt frem i tid det kan påregnes en plass. Selv om tidspunktet som gis til pasienten ikke er rettslig bindende, skal tidspunktet være reelt. 27

108 4.5.4 Ventelister Departementets forslag om plikt for kommunene til å utarbeide forskrift med kriterier for langtidsplass i sykehjem eller opphold i tilsvarende særskilt tilrettelagt bolig, vil omfatte pasienter og brukere som med annet forsvarlig tilbud fra kommunen kan bli boende hjemme i påvente av at langtidsplass blir ledig. Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at kommuner har utarbeidet oversikter over hvilke personer som venter på langtidsplass i kommunen. Det varierer imidlertid i hvilken grad kommunene har systematisert dette og i hvilken grad det er gjort kjent for brukerne. Etter departementets vurdering er det behov for at dette blir regulert på en mer ensartet måte. En praksis med å behandle søknad om sykehjemsplass umiddelbart og eventuelt sette pasienten på venteliste, er brukervennlig og i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om å forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Systemet gir videre en god oversikt over hvem som står på venteliste til de ulike sykehjemmene/botilbudene, hvilket også gir en god oversikt over hvilke heldøgns tjenester som har størst press. Modellen er altså brukervennlig, da den gir trygghet for at den enkeltes behov er sett, samtidig som den bidrar til å ivareta kommunens behov for oversikt og grunnlag for prioriteringer. Departementet foreslår derfor at kommunene pålegges å føre ventelister over personer som venter på langtidsplass, jf. forslegets 3-2a tredje ledd. Forslaget tydeliggjør kommunenes planleggingsansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven i denne sammenheng. Departementet vil presisere at ventelister ikke innebærer et køsystem. Heldøgnsplass skal alltid vurderes etter behovet til den enkelte og ikke etter den plassen pasienten har på en venteliste. Dette innebærer at senere plasserte pasienter på listen vil få plass først, dersom deres behov vurderes som større. Det er viktig at behovet for helse- og omsorgstjenester vurderes kontinuerlig for personer som står på en venteliste. Helse- og omsorgsdepartementet vil presisere at kommunen fortsatt har ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester i den perioden pasient eller bruker står på venteliste, på lik linje med andre som mottar hjemmetjenester. Det er et mål at lokale ventelister skal rapporteres nasjonalt. Rapporteringen skal skje gjennom allerede etablerte ordninger, for eksempel KOSTRA. 4.6 Klage Et avslag fra kommunen på søknad om sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig kan påklages til Fylkesmannen. Klageretten følger av pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. For klagen og behandlingen av denne gjelder reglene i lovens kapittel 7 og forvaltningslovens regler om klager over enkeltvedtak så langt de passer, se pasient- og brukerrettighetsloven 7-6. En pasient/bruker kan i tillegg etter de samme reglene klage til Fylkesmannen på at vedkommende ikke har fått vedtak om at vedkommende fyller kommunens kriterier for 28

109 langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Dette vil i realiteten være en klage på at vedkommende ikke føres på kommunens venteliste for plass i sykehjem eller tilsvarende bolig. En løsning med kommunal klagebehandling er et mulig alternativ til Fylkesmannen. Fylkesmannens kompetanse i disse sakene reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven 7-6 første ledd andre punktum. Det vil si at Fylkesmannen har samme kompetanse til å prøve klage på rett til sykehjemsplass (og opphold i tilsvarende bolig) og klage på rett til vedtak etter kommunens kriterier. 4.7 Ikraftredelse I lovforslaget del II er det foreslått at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer, og at Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i kraft til forskjellig tid. Kommunene må gis tid til å vedta kommunale forskrifter med kriterier for langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene. Helse- og omsorgsdepartementet legger derfor opp til at kommunens plikter, herunder hjemmel til å gi forskrifter, skal tre i kraft før rettighetsbestemmelsen i forslag til pasient- og brukerrettighetsloven 2-1e trer i kraft. Målet er å få dette på plass i løpet av Den foreslåtte forskriftshjemmelen for å gi nasjonale kriterier vil først bli satt i kraft etter at evalueringen av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten er gjennomført. Forsøksordningen for statlig finansiering av omsorgstjenesten følgeevalueres. Forsøket avsluttes i Når det gjelder ikrafttredelse foreligger det to alternativer. Det første er å innføre nasjonale kriterier etter dette. Alternativt, hvis det foreligger tilstrekkelig erfaringer med bruk av nasjonale kriterier før forsøksperiodens utløp, kan det være aktuelt å innføre nasjonale kriterier før dette. Departementet antar at det ikke er realistisk at det vil foreligge tilstrekkelig erfarings-/evalueringsgrunnlag før forsøksperioden er over, etter tre år. Etter departementets vurdering er det mest realistiske at nasjonale kriterier vil bli innført etter at forsøksordningen er avsluttet. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve en utredning av økonomisk kompensasjon for kommunene. Det er imidlertid behov for flere plasser for at kommunene skal kunne oppfylle sine gjeldende forpliktelser og forberede seg på det behovet som kommer fremover. Regjeringen vil følge opp dette i de årlige budsjetter. Det vises for øvrig til at Regjeringen, gjennom budsjettene for 2014 og 2015, har forbedret den statlige tilskuddsordningen, lagt til rette for flere søknader om tilskudd fra kommunene, og lagt til rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom. I 2014 så vi også at hele tilskuddsrammen for investeringstilskudd fra Husbanken ble utnyttet. Kommunene har allerede i dag plikt til å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine brukere, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Forslaget om presisering av gjeldende rett og forslaget om innføring av krav om en oversikt over de som venter på langtidsplass 29

110 parallelt med at de får forsvarlige tjenester, vil følgelig ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Tjenestemottakerne skal, etter forslagets ordlyd, fortsatt ha krav på nødvendige og forsvarlige tjenester etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering, uavhengig av hvorvidt vedkommende står på liste eller ikke. Det vil medføre noe ekstra administrativt arbeid å fastsette kommunale forskrifter om kriterier og administrere ventelistene. Kommunene er forpliktet til å ha systemer for å fange opp søknader om helse- og omsorgstjenester og treffe vedtak om eventuell tildeling av tjenestene. I enkelte tilfeller skal det, etter forslagets ordlyd, for en tjenestemottaker treffes to vedtak istedenfor ett. Dette vil kunne medføre noe økt administrativt arbeid. Etter en samlet vurdering har imidlertid Helse- og omsorgsdepartementet kommet til at dette ikke medføre vesentlige kostnader som må kompenseres. Regjeringen vil foreslå nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i etterkant av evalueringen av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, se punkt Innretning av tjenestetilbudet til brukere av omsorgstjenestene varierer fra kommune til kommune, bla med bakgrunn i befolkningens tjenestebehov, befolkningssammensetningen, geografiske avstander i kommunen og personellets kompetanse. Hva som er forsvarlig og hensiktsmessig grunnlag for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, vil dermed kunne variere betydelig. Standardisering av slike tildelingskriterier vil derfor kunne ha økonomiske konsekvenser. Disse må utredes. 6 Forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Utkast til lovtekst: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a, har rett til vedtak om dette. I 2-7 andre ledd skal lyde: 30

111 For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her. Tilsvarende gjelder for vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som ville vært best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig at vedkommende kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. [Kongen gir i forskrift bestemmelser om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.] (Merknad: Vil ikke tre i kraft før forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten er evaluert, se punkt ) Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. II 31

112 Melhus kommune BOSETTING AV FLYKTINGER , STATUS Saksansvarlig Ellen Hoff Haugen Arkivsak 15/4899 Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Komité for helse og omsorg tar saken til orientering. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Månedsrapport fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) for oktober 2. Tidligere politiske saker om bosetting av flyktninger: arkivsak 15/53 og 15/ Notat vedlegg til Formannskapsak sak 98/15 Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Dette er en orienteringssak, og er skrevet med formål om å informere om status pr dd. i Melhus når det gjelder bosetting av flyktninger. IMDi (integrerings og mangfoldsdirektoratet) har varslet at det vil komme et anmodningsbrev til kommunene om bosetting for årene som kommer, men i skrivende stund (13. november) er dette brevet ikke kommet til kommunen. Når denne forespørselen kommer, vil det bli lagt fram en egen sak til politisk behandling. Ankomstbildet Utviklingen de siste ukene tilsier at det vil kunne kommer mer enn asylsøkere til Norge i Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme resten av året. Per 22. oktober hadde det kommet mellom og asylsøkere. I september kom det asylsøkere, mot i august. Antall søkere i oktober vil bli høyere. Trenden med svært høye ankomster fortsetter. Det er fortsatt Syria, Irak og Afghanistan som er de største gruppene. Også antallet enslige mindreårige asylsøkere fortsetter å øke. Totalt har det kommet om lag 3400 enslige mindreårige asylsøkere per 22. oktober Antallet totalt i år vil kunne bli om lag Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene.

113 Saksnummer 15/ Side 2/4 Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» Politisk vedtak Som kjent er flyktningesituasjonen en helt annen nå i november 2015 enn tidligere i I Melhus Kommune jobber vi ut i fra følgende politiske vedtak som er gjort i 2015: 1. Sak 15/53 den : Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. 2. Sak 15/2493 den : Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne. Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2015: Integreringstilskudd for 2015 Bosettingsår Sats År-1 (2015) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År-2 (2014) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år Barnehagetilskudd Eldretilskudd 2015) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd for personer som har fylt 60 år ved bosetting i Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr I tillegg kan kommunene søke: Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker: Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år I Rundskriv: 01/2015 fra IMDi heter det: «Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Tildelingskriteriene er knyttet til objektive og kontrollerbare kriterier som er omtalt i dette rundskrivet. Sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere(kap. 822, post 60), skal tilskuddet finansiere kommunenes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv»

114 Saksnummer 15/ Side 3/4 Status i Melhus: Vi ser at for mange flyktninger som kommer som har liten eller ingen skolebakgrunn og har med seg mange negative og kompliserte opplevelser i livet, kan 5 år med integreringstilskudd være kort tid. De kan ha behov for å bruke lenger tid til å delta i yrkes- og samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendig (jf. Introduksjonslovens formål). I de foregående år har Melhus bosatt 15 flyktninger pr år og integreringstilskuddet har blitt brukt på følgende områder: Skole og barnehage (to - språklige assistenter i en oppstartsfase, refusjon av kjernetid der foreldre er i program, og for 4- og 5-åringer). Introduksjonsstønad til deltakerne og lønn ansatte flyktningeenheten inkl. sosiale utgifter) Nav (etablering, lønn til 80 % sosionom, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) Psykiatrisk sykepleietjeneste (10 % stilling) Helsesøstertjenesten (50 % stilling) Bygg og eiendom (del av prosjektstilling boveileder + litt vedlikehold boliger+ husleie) Drift av flyktningeenheten Biblioteket (flerspråklige temadager på biblioteket og bøker på flere språk) Barnevern (tatt fra flyktningefond) Tallene til de ulike tjenestene vil variere etter antall flyktninger og etter sammensetningen av flyktninger. Noen år kommer det flere barn enn andre år. Noen år kommer det flere kvoteflyktninger (de kommer direkte fra flyktningeleir) enn fra asylmottak (de har som regel vært litt i Norge). Det er erfaringsvis mye mer arbeid med kvoteflyktninger enn flyktninger som har bodd litt på mottak i Norge. Noen år kommer det flere flyktninger som har liten eller ingen skolegang, og disse trenger mer bistand enn de med litt eller mye skolegang. Noen kommer med voldsomme krigsopplevelser, andre har ikke hatt krigen så nært. De kan ha ulik grad av traumer, men utgangspunktet er at de har ting som må bearbeides og jobbes med. Ved økt bosetting i kommende år, vil det også bli behov for barnehageplasser (barnehageplassene for 2015/2016 er i utgangspunktet fylt opp). Hvis det f. eks. kommer 3 familier bestående av 6 voksne og 9 barn, der 5 barn trenger barnehageplass, så koster en barnehageplass for barn under 3 år ca kr pr år. Det er i dag ledig kapasitet ved Idrettsbarnehagen AS på Gimse som ved økt driftstilskudd kan ta inn flere barn. Elevtallet totalt i Melhus har ikke økt vesentlig de siste årene så det er mulig å ta inn flere elever i våre skolearealer. Flyktningeenheten og Voksenopplæringa vil fra årsskifte 2015/2016 ta i bruk ekstra lokaler på Skysstasjonen (2.etg over drosjesentralen) for å imøtekomme økt bosetting. Den kommunale helsetjenesten (inkludert PPT og barnevern) vil stå overfor store utfordringer både kapasitetsmessig og spesielt kompetansemessig for å kunne følge opp denne gruppa på en god måte. Erfaringer tilsier at mange av disse flyktningene er sterkt traumatisert. Ikke minst er barna svært utsatte. Det jobbes godt med flyktninger på de ulike tjenestene i Melhus Kommune, og det begynner å bli mye god kompetanse innen skole og barnehage for målgruppa. I tillegg kan det nevnes to tverrfaglige utviklingsprosjekt som pågår for tiden: Nav, Voksenopplæring og Flyktningeenhet jobber med komme tidligere sammen i samarbeidet rundt den enkelte flyktnings kvalifiseringsløp. Både gjennom månedlige tverrfaglige møter og deltakelse i «Effektiviseringsnettverk for Introduksjonsordningen» arrangert av KS ser man på mulighetene til å bli bedre. Det er nylig påbegynt Lean-prosjekt der Helsestasjon, Barnevern, Psykisk helsetjeneste, Flyktningeenhet, Nav og Voksenopplæring sammen skal se på løsninger for å bli bedre på å arbeide tverrfaglig rundt gruppa flyktninger. Når det gjelder bolig vises det til NOTAT vedlegg til Formannskapsak 98/15 for mer utdyping (se vedlegg). Vi er inne i en grundig kartleggings- og analyseprosess når det gjelder å se på hvordan vi har lyktes i overgangen til jobb/utdanning etter endt introduksjonsprogram for 2013 og Dette er et arbeid vi gjør i tett samarbeid med

115 Saksnummer 15/ Side 4/4 NAV, og der vil vi ut fra analysene finne tiltak vi lykkes med og som kan utvikle videre, og evt. endringer vi må gjøre. Vi vil komme tilbake til flere detaljer omkring dette i egen sak i komiteen når arbeidet er ferdig. Vurdering: Å bosette flyktninger involverer mange virksomheter og krever bredt tverrfaglig samarbeid. Vi har bosatt flyktninger i mange år i Melhus, så vi har en del kompetanse, men den må stadig bygges på. Det er også viktig at kommunens innbyggere deltaker i inkluderingen av innvandrerne gjennom lokale lag og foreninger. Hvis det blir vedtatt økning i antall flyktninger til kommunen i årene som kommer, vil det bli behov for å bemanne opp på flere av tjenesteområdene.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

116 Samlet saksfremstilling Arkivsak 53/15 ANMODNING BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Saksansvarlig Ellen Hoff Haugen Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære PS 6/15 Komite for teknikk og miljø PS 7/15 Kommunestyret PS 11/15 Innstilling Melhus Kommune tar imot 15 flyktninger pr år 2015 og Begrunnelse: Utfra vurdering (på side 180 )* *Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. ber vi om at en redegjørelse med måloppnåelse for eksisterende flyktninger. Herunder en vurdering fra nåværende flyktninger. Behandling i Komite for liv og lære PS 6/15 Forslag fra FrP v/rindli: Melhus kommune tar imot 15 flyktninger pr år i 2015, 2016, 2017 og Familiegjenforening kommer i tillegg. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Rindli`s forslag, ble rådmannes forslag vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 7/15 Forslag fra Lisbeth Tiller på vegene av SP, H, FRP: Melhus kommune opprettholder å ta inn 15 flyktninger pr år fram til og med 2016.

117 Forslag fra Stig Ler på vegne av AP : Melhus Kommune tar imot 15 flyktninger pr år 2015 og Begrunnelse: Utfra vurdering (på side 180 )* *Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. ber vi om at en redegjørelse med måloppnåelse for eksisterende flyktninger. Herunder en vurdering fra nåværende flyktninger. Lisbeth Tiller på vegene av SP, H, FRP trekker sitt forslag. Enstemmig vedtak på forslaget fra Stig Ler AP. Vedtak: Melhus Kommune tar imot 15 flyktninger pr år 2015 og Begrunnelse: Utfra vurdering (på side 180 )* *Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. ber vi om at en redegjørelse med måloppnåelse for eksisterende flyktninger. Herunder en vurdering fra nåværende flyktninger. Behandling i Kommunestyret PS 11/15 Tilleggsforslag fra Ap, KrF og SV v/ Einar Gimse Syrstad Nytt punkt 3: Det forventes at det arbeides målrettet med å anskaffe tilstrekkelig antall boliger for bosetting av flyktninger Nytt punkt 4: Plan for bosetting av flyktninger oppdateres for perioden , og legges frem for politisk behandling i løpet av våren Den må også inneholde en redegjørelse om erfaringer med dagens bosetting av flyktninger, samt måloppnåelse. Alternativt forslag fra FrP v/ forslagsstiller Joralf Rindli Nytt pkt 2: Melhus kommune tar imot 15 flyktninger pr år i , 2017 og 2018.

118 Votering: Rådmannens forslag punkt 2 mot forslag fra FrP: FrPs forslag fikk 3 stemmer, og falt. Tilleggsforslag nytt punkt 3 og 4: Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til Samarbeidsavtale med Husbanken, IMDi og NAV. 2. Melhus kommune tar i mot 25 flyktninger pr år i 2015 og 2016, og 30 flyktninger pr år i 2017 og Familiegjenforente kommer i tillegg. 3. Det forventes at det arbeides målrettet med å anskaffe tilstrekkelig antall boliger for bosetting av flyktninger 4. Plan for bosetting av flyktninger oppdateres for perioden , og legges frem for politisk behandling i løpet av våren Den må også inneholde en redegjørelse om erfaringer med dagens bosetting av flyktninger, samt måloppnåelse. Vedlegg: 1. Anmodning om bosetting fra IMDi datert Intensjonsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV datert 5. mai Prosjektrapport på «Samarbeid om bosetting, kvalifisering og integrering» datert med handlingsprogram 4. Forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus Kommune, Husbanken, IMDi og NAV Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Plan for bosetting av flyktninger for vedtatt i kommunestyret Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015 Saksutredning: Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skulle kommunene tilby plasser til flyktningene i IMDi sier: «Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene.

119 Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er bindende.» 340 kommuner sa ja til å ta imot personer i av dem svarte i tråd med IMDis anmodning. Tall fra 2014 viser at ved utgangen av september ble personer bosatt flyktninger med innvilget opphold ventet fortsatt i mottak på å bli bosatt i en kommune. IMDi anmodet landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. På bakgrunn av behovet i Norge for å få bosatt flyktninger ut i kommunene, kom IMDi med anmodning til Melhus kommune om bosetting av flyktninger for datert , der de ba Melhus Kommune om å ta i mot 35 flyktninger i 2014 og 30 flyktninger pr år i 2015 og Vi tok kontakt med samarbeidspartnerne våre IMDi, NAV og Husbanken, fordi vi var avhengig av bredere samarbeid for å få flere flyktninger over i jobb eller utdanning hvis vi skulle bosette flere. Vi inngikk en intensjonsavtale datert 5. mai 2014 der formålet var å inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammene av dagen frivillige bosettingsmodell. Vi laget en utredning som skulle tjene som kommunens beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for bosetting og integrering. Høsten 2014 kjørte vi et LEANprosjekt (se vedlagt prosjektrapport med handlingsprogram). Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale. Gjennom å bruke Lean som utredningsverktøy, satte vi opp følgende tiltak for å nå målet som står i forslag til samarbeidsavtale: Målet skal nås gjennom et tett samarbeid partene imellom og gjennom tiltak som: 1. NAV og Flyktningeenheten utarbeider en avtale i løpet av 2015 som bl.a. beskriver riktig involvering og dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av individuell plan for den enkelte flyktning. Ansvarlig for gjennomføring er virksomhetsleder for Læring og tilrettelagt arbeid. 2. NAV reviderer/implementerer interne rutiner. Ansvarlig for gjennomføring er leder NAV i Melhus. 3. Starte arbeidet med kvalifisering på et tidlig tidspunkt gjennom et tett samarbeid på bakgrunn av den enkeltes individuelle plan. Ansvarlig for gjennomføring er den enkelte programrådgiver. For at vi skal bli med i K+ nettverket til IMDi, setter de et krav om at kommunen bosetter min. 25 pr år (familiegjenforente kommer utenfor) over 3 eller 4 år. Fordelene med å bli med i dette nettverket er i følge IMDi: - «gir kommunen forutsigbarhet og dermed mulighet til god planlegging» - «dere kommer sammen med de beste i et nettverk og har dermed mulighet til kompetanseheving»

120 - «dere vil ha mulighet til å bli koblet på spennende utviklingsprosjekter og ha mulighet for å søke inn midler til slike prosjekt» - «vi ser at K+ kommunene har en meget god måloppnåelse på intro de aller fleste langt over landsgjennomsnittet» (sitat Marit Elin Eide regiondirektør i IMDi region Midt) Både Familie og forebygging v/nav og Læring og tilrettelagt arbeid har følgende tiltak i Økonomi og handlingsplan : Strukturere samhandlingen med NAV omkring bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. H X Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er: flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Plan for bosetting av flyktninger og Introduksjonsloven). Flyktningetjenesten og voksenopplæring har pr.dd. en bemanning som er tilpasset mottak av 15 flyktninger pr. år. Det vil være mulig å bosette inntil 30 flyktninger uten at størrelsen på lokalene må utvides. Pr dd. er ca. 1/3 del av elevene på norskkurs flyktninger i Introduksjonsprogram, de andre elevene er innvandrere til Melhus av andre årsaker. Familie og forebygging får pr i dag dekket 80 % stilling sosionom, 10 % stilling psykiatrisk sykepleier, 50 % helsesøster og utgifter til supplerende sosialhjelp av integreringstilskuddet. Barnevernet har fått overført kr pr år fra flyktningefondet i 2012, 2013 og Skolene som får flyktningbarn får i en oppstartsfase overført penger fra integreringstilskuddet som brukes som styrking i undervisningen. Barnehagene som får flyktningbarn får refusjon av kjernetid og moderasjon (der foreldre går i Introduksjonsprogram) jfr. Flyktningeplanen En økning av antall bosatte fører til overføring av større integreringstilskudd fra staten til kommunen, som vil brukes til de økte utgiftene kommunen får. Når det gjelder bolig: Erfaringstall fra bosetting når det gjelder forholdet mellom anskaffelse av private boliger og kommunale boliger er som følger: 2011: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 4 boliger) Privat bolig 5 personer (fordelt på 4 boliger)

121 2012: Kommunal bolig 6 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 10 personer (fordelt på 6 boliger) 2013: Kommunal bolig 13 personer (fordelt på 2 boliger) Privat bolig 4 personer (fordelt på 3 boliger) Det trengs ikke ytterlig bevilgning for 2015 og 2016 utover bevilgningssaken på 35 mill fra 2014, viser til Arkivsak 14/3550, Tertialrapport 1/2014. For 2017 og 2018 anslås det behov som beskrevet under: Status Antall personer Ca. pris pr. enhet Antall boliger Familie ,- 2 Familie ,- 2 Liten familie/par ,- 2 Enslige ,- 12 Sum ,- 18 Kommentar til sum: Hvis Melhus Kommune tar i mot 60 personer i løpet av 2017 og 2018 så kan 50 % bosettes ved gjennomstrømning i kommunal bolig/privat marked (30 pers.) og 50 % investeringer i ny boligmasse/ervervelse (30 pers.) Ervervelse av boliger finansieres ved tilskudd fra Husbanken, husleieinntekter og evt. fondsmidler salg av kommunale boliger (leie til eie).

122

123 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2493/15 BOSETTING AV FLYKTINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGEKRISE 2015 / 2016 Saksansvarlig Ellen Hoff Haugen Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære PS 22/15 Formannskapet PS 98/15 Kommunestyret PS 56/15 Innstilling 1. Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. 2. Melhus kommune forutsetter at staten dekker alle ekstrakostnader kommunen har med å delta i denne nasjonale dugnaden. Behandling i Komite for liv og lære PS 22/15 Alternativt forslag fra FrP v/ forslagsstiller Joralf Rindli Melhus kommune mottar det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Vi ber rådmannen skissere en god løsning med boliger, barnevern og økonomiske betingelser før saken kommer opp i formannskap og kommunestyre. Votering: Rådmannens innstilling mot alternativt forslag: Alternativt forslag ble vedtatt med 6 mot 4 stemmer. Vedtak: Melhus kommune mottar det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Vi ber rådmannen skissere en god løsning med boliger, barnevern og økonomiske betingelser før saken kommer opp i formannskap og kommunestyre. Behandling i Formannskapet PS 98/15 Forslag fra Frp ved Joralf Rindli: Melhus kommune mottar det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Det er mest hensiktsmessig at Norge hjelper flyktningene der de er. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Rindlis forslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med 7 mot 3 stemmer.

124 Vedtak: 1. Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. 2. Melhus kommune forutsetter at staten dekker alle ekstrakostnader kommunen har med å delta i denne nasjonale dugnaden. Behandling i Kommunestyret PS 56/15 Alternativt forslag fra Frp v/ forslagsstiller Joralf Rindli: Melhus kommune mottar det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Det er mest hensiktsmessig at Norge hjelper flyktningene der de er. Tilleggsforslag fra H v/ forslagsstiller Guro Angell Gimse Kommunestyret ber rådmannen søke å finne boliger også hos private utleiere. Votering: Innstilling mot alternativt forslag, hvor alternativt forslag fikk 7 mot 30 stemmer og falt. Tilleggsforslaget ble deretter enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommune viser til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren av og er innstilt på å bidra i å avhjelpe flyktningkrisen i Syria. Kommunen vil prøve å bosette inntil 52 flere flykninger i årene 2015 og 2016 enn det tidligere er fattet vedtak om. 2. Melhus kommune forutsetter at staten dekker alle ekstrakostnader kommunen har med å delta i denne nasjonale dugnaden. 3. Kommunestyret ber rådmannen søke å finne boliger også hos private utleiere. Vedlegg: 1. Brev til alle landets ordførere fra Solveig Horne, Statsråden Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2. Brev til landets ordførere/byrådsledere fra KS datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:

125 Saksutredning: Generelt: I brev av fra statsråd Solveig Horne i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet blir Melhus kommune, i likhet med alle landets kommuner, utfordret til å ta imot flere flyktninger enn det vi tidligere har gjort vedtak om, vedlegg 1. Fristen for tilbakemelding er meget kort, 27. mai. Bakgrunnen er flyktningekrisen i Syria og at vi nå opplever en flyktningekatastrofe som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig. Nabolandene til Syria har store problemer med å ta imot flyktningestrømmen som kommer. Totalt i 2015 er det behov for å bosette ca mennesker og kommunene har så langt sagt seg villig til å ta imot Et vedtak om ytterligere uttak av overføringsflyktninger vil komme i tillegg. Dersom antallet kvoteflyktninger økes til totalt fra Syria over to år, vil det innebære et behov for å bosette ytterligere i 2015 og i Vedlagt statsrådens brev følger en liste som viser hvor mange flyktninger det kan være aktuelt at hver kommune skal motta i disse to årene. Melhus kommune forespørres om å bosette 52 flere flyktninger enn det er gjort vedtak om for 2015 og For hhv 2015 og 2016 er Melhus kommune forespurt om å bosette 52 flere flyktninger enn det vi har gjort vedtak om for 2015 og Landets ordførere har også mottatt brev dat fra KS som inneholder noen anbefalinger, vedlegg 2 Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne. Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2015) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) Sats År-1 (2014) kr Sats År-1 (2013) kr Sats År-1 (2012) kr Sats År-1 (2011) kr Barnehagetilskudd kr Engangstilskudd Eldretilskudd kr Engangstilskudd Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker Tilskudd 1: Kr Engangstilskudd Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år

126 Agenda Kaupang utarbeidet i 2009 en rapport hvor en så på kommunenes inntekter og utgifter for personer som mottar integreringstilskudd. Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Som en ser av tabellen over ble de ekstraordinære utgiftene knyttet til flyktningene for de fem årene tilskuddet varer i gjennomsnitt på kr ,-. Av dette ble kr ,- dekket over de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Netto utgiften i 2009 var dermed i gjennomsnitt på kr ,- pr. flyktning over 5 år. I 2009 var integreringstilskuddet på kr ,- i 2015 er dette økt til kr ,-. Status i Melhus: Vi ser at for mange flyktninger som kommer som har liten eller ingen skolebakgrunn og mye «bagasje», kan 5 år med integreringstilskudd være kort tid. De kan ha behov for å bruke lenger tid til å delta i yrkesog samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendig (jf. Introduksjonslovens formål). Rådmannen har sett på de siste års bruk av integreringstilskudd. Det har i denne perioden vært fattet vedtak om årlig mottak av 15 flyktninger og avrundet brukt som følger ca pr år: Skole og barnehage (to - språklige assistenter i en oppstartsfase, refusjon av kjernetid der foreldre er i program og for 4- og 5-åringer) kr Introduksjonsstønad til deltakerne og lønn ansatte flyktningeenheten inkl. sosiale utgifter) kr Nav (etablering, lønn til 80 % sosionom, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) kr Psykiatrisk sykepleietjeneste (10 % stilling) kr