INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Transkript

1 INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Torsdag , 09:00-13:00 Møterom 276, EOJ-bygg Faste medlemmer: Jerker Moodysson, Internationella Handelshögskolan i Jönköping Karen Elisabeth Ohm Heskja, DNB Benn Folkvord Klaus Mohn Ingeborg Solli Tatiana Iakovleva Anette Hansen Sebastian Mørken, studentrepresentant Eilif Hammeren, studentrepresentant Varamedlemmer: Elisabeth Faret, Rogaland fylkeskommune Helge Thorbjørnsen, NHH Kenneth Wathne Ola Barkved Tristan Nabong Jan Frick Thomas Laudal Åse Lea Hang Hoang, studentrepresentant Emilie Sanden, studentrepresentant Sekretariat: Bjarte Ravndal, dekan Egil Kristensen, fakultetsdirektør (referent)

2 Saksnummer: HHUIS-6/18 Innhold: Godkjenning av innkalling og dagsorden HHUIS-7/18 Godkjenning av møtebok fra styremøtet HHUIS-8/18 Strategi for HH-UiS (vedtakssak) HHUIS-9/18 Fordeling av stipendiatstillinger (vedtakssak) HHUIS-10/18 Innplassering i avdelinger (vedtakssak) HHUIS-11/18 Norm for arbeidsplan (vedtakssak) HHUIS-12/18 HHUIS-13/18 Femårig program i økonomi og administrasjon: Nedleggelse eller videreføring? (vedtakssak) Gjennomgang og planlegging av studieplasser (vedtakssak) HHUIS-14/18 Studietilsyn (orienteringssak) HHUIS-15/18 Kvalitetsrapport for 2017 (orienteringssak) HHUIS-16/18 Fakultetets økonomiske situasjon, statusrapport (orienteringssak) HHUIS-17/18 Statusrapport, programrevisjon (orienteringssak) HHUIS-18/18 Styremøter høsten 2018 (vedtakssak) Eventuelt

3 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK, FAKULTETSSTYRET Møtested: Sola Strand hotel Tid: Fredag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Jerker Moodysson (styreleder) Karen Elisabeth Ohm Heskja Benn Folkvord Ingeborg Solli Klaus Mohn Tatiana Iakovleva Anette Hansen Sebastian Mørken Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, dekan Egil Kristensen, fakultetsdirektør (referent) Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Eilif Hammeren Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden HHUIS-2/18 Godkjenning av møtebok fra styremøtet HHUIS-3/18 Organisering av fakultetet (vedtakssak) HHUIS-4/18 Studiebarometeret veien videre (vedtakssak) HHUIS-5/18 Tildelingsbrev 2018 og budsjett 2018 (orienteringssak)

4 Møtebok, fakultetsstyret ved HHUiS HH-UiS 1/18: Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. HH-UiS 2/18: Godkjenning av møtebok fra styremøte Vedtak: Fakultetet godkjenner møtebok fra styremøtet HH-UiS 3/18: Organisering av fakultetet Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner følgende inndeling i avdelinger ved HH-UiS: Avdeling for regnskap og rettsvitenskap Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring Saken sendes videre til universitetsdirektøren for formell godkjenning av styret ved UiS. HH-UiS 4/18: Studiebarometeret veien videre Vedtak: Resultatene av studiebarometeret sendes over til fakultetets studieprogramutvalg, som får i oppdrag å utarbeide konkrete tiltak, både med kort og lang planleggingshorisont, for å forbedre studentenes tilfredshet med studieprogrammene. HH-UiS 5/18: Tildelingsbrev 2018 og budsjett 2018 Vedtak: Fakultetsstyret tar informasjonen om budsjett for 2018 til orientering. 2

5 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 8/18: Strategi Vedtakssak Dokumenter i saken: Strategiske mål 2025 Fakultetsstyresak : Strategi for HH-UiS Strategi for HH-UiS Møtebok fra fakultetsstyret Strategi for UiS Fakultetsstyret godkjente ny strategi for HH-UiS gjeldende for perioden For å tilfredsstille kravene til strategi som gis av akkrediteringsprosessen HH-UiS er inne i, er det nødvendig med en planleggingshorisont som strekker seg minst fem år fram i tid. Det er også helt nødvendig å være mer konkret i målsettingene enn det som kreves i rammene som er satt av UiS. Det er derfor utarbeidet et tillegg («Strategic goals 2025» se vedlegg) til den vedtatte strategien. Dokumentet ble presentert i personalmøte og alle fikk mulighet til å komme med innspill, og flere av disse er bakt inn i den reviderte utgaven av dokumentet. I etterkant av styremøtet er neste fase å skrive noe mer tekst, gi mer kontekst til de strategiske målene. Det blir også viktig å få definert hvordan og når målene skal nås. En operasjonalisering og periodisering er nødvendig før vi kan si oss ferdige med strategiarbeidet. Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslag til strategiske mål gjeldende for perioden Det er imidlertid viktig å operasjonalisere og periodisere disse før strategien er endelig ferdig. Dette legges fram i første styremøte høsten Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Bjarte Ravndal

6 UiS Business School Strategic Goals 2025 What business school should we be? This question is about strengths and differentiators, it is about focus areas, and it is about development of a business school that stands out on some important dimensions. UiS Business School Strategy The University of Stavanger has an approved strategy for the period , and we (the UiS Business School) have done the same. However, the current strategy can be improved on a few key dimensions: It is too general and fails to detail specific goals or market positions The time frame is too short, we need to have a long-term strategy Growth, measured as number of student seats, is not likely in the short to medium term. The strategy does not answer the most important questions for us, being a business school is different from becoming a business school. With the above as a backdrop, we take the following Ambitions, Vision and Mission as given, which will form the foundation for our Strategic Goals. Ambitions for 2025 The UiS Business School: Is an internationally ranked business school, with an institutional accreditation (EQUIS) by EFMD. Provides students with a transformational experience academically and professionally. Produces and disseminates cutting-edge research to the world. Operates in a digital environment on all fronts. Vision We share the overall vision of the University of Stavanger, and in addition, the Business School aims to be an internationally ranked with an emphasis on being The Connected Business School. Mission The University of Stavanger Business School produces and disseminates cutting-edge research to the world and provides a transformational experience academically and professionally to its students Bjarte Ravndal 1

7 UiS Business School Strategic Goals Long-Term Goals Research As an international business school, we are recognized for research quality and connection to business practice. o Each researcher with a PhD: Earns 1.5 publication points per year (DBH) Publishes one level 3, 4, or 4* ranked ABS journal article every 3 years. Is actively engaged with at least 5 international faculty members and 2 UiS faculty on research. o 30% of revenues are obtained through the Norwegian Research Council, EU or other external sources o 50% of graduating PhD students placed in peer academic institutions. o Ranked in the FT Research Rankings. Education As an international business school, we are the school of choice for students interested in studying business. o Incoming students: 4 to 1 primary applications to acceptances - BS program 8 to 1 primary applications to acceptances - MS program 2 to 1 applications to acceptances - EMBA program Average GPA of entering class is 45 or above on a 50-point scale 40% of entering class within relevant programs is international with an average of 45 or above on a 50-point scale. o Current students: Average teaching evaluations for all faculty are 4 out of 5. Average satisfaction rate are 4 out of 5 in the business school student survey. 75% placement of graduating students in business or policy related fields. 50% of our students go on international student exchange Societal Outreach As an international business school, we connect with prospective and current students, alumni, companies, peer international schools. o Each function actively engaged with 5 companies or organizations in their field. o 10% of alumni are engaged with the School either through: advisory boards, class participation, study projects or as connectors o 3 strategic partnerships with international academic institutions for each function. o Ranked in the FT business schools ranking Bjarte Ravndal 2

8 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 17/17: Strategi for HH-UiS Vedtakssak Dokumenter i saken: Fakultære strategier Strategi for HHUiS Strategi for UiS Strategi for HH-UiS Styret vedtok 8. juni 2017 Strategi for UiS med de endringer som kom fram i møtet. De fakultære strategiene skal utarbeides med utgangspunkt i overordnet strategi og skal (som minimum) inneholde følgende: Del I i den overordnede strategien inkorporeres i sin helhet i fakultetets strategi. Faglig (tematiske) satsingsområder skal komme frem i fakultetets strategi. Strategien skal ha den samme inndeling som den overordnede strategien: Utdanning, forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid, samfunnsengasjement og organisasjon og ressurser med hovedmål, delmål og strategiske føringer eller tiltak i tillegg til måleparametere. De tverrgående og gjennomgripende satsingsområdene (digitalisering, samfunnsutvikling og innovasjon og internasjonalisering) skal komme fram under hvert virksomhetsområde - gjerne markert med «stikktitler» som i den overordnede strategien. I arbeidet med strategien gjeldende for HH-UiS ble det i november gjennomført et halvdagsseminar hvor alle i fagstaben var invitert. Vedlagt forslag til strategi ble utarbeidet i etterkant av dette, og er også sendt ut på sirkulasjon på epost, slik at eventuelle innspill kunne tas i betraktning. I tråd med vedtaket i styresak HH-UiS 3/17, er strategidokumentet utformet med et overordnet perspektiv. Detaljering og presisering skal det jobbes med videre med våren Strategidokumentet skal oversendes universitetsdirektøren senest innen 5. januar 2018, og gis en endelig behandling i universitetsstyret i møte 8. februar Det fulle vedtaket i sak HH-UiS 3/17 lyder som følger: «Fakultetsstyret tar dekans orientering om det pågående strategiarbeidet gjeldende for perioden til etterretning. Endelig strategi skal legges fram som en vedtakssak i styremøtet i desember. Styret ber om at personalgruppen involveres i så stor grad som mulig i prosessen, men ser at tidshorisonten setter noen begrensninger. Det er derfor viktig at strategidokumentet utformes med et overordnet perspektiv, slik at detaljering og presisering av retningsvalg og slikt kan jobbes videre med i 2018.» Det videre strategiarbeidet i 2018 foreslås lagt til en arbeidsgruppe som utpekes av dekan. Gruppen får i oppdrag å operasjonalisere og periodisere den overordnede strategien; foreslå i hensiktsmessige

9 Fakultetsstyremøte HH-UiS tiltak som legges fram for diskusjon i et personalmøte innen utgangen av februar. På bakgrunn av dette utarbeides det en sak som legges fram for godkjenning i styret. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner forslag til strategi for HH-UIS gjeldende for perioden Dekan gis i oppdrag å sette ned en arbeidsgruppe som skal operasjonalisere og periodisere den overordnede strategien. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

10 STRATEGI FOR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Vedtatt av styret ved HH-UiS

11 Innholdsfortegnelse Side DEL I: UiS: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder 3 Del II: Mål og strategiske føringer for Handelshøgskolen ved UiS 5 DEL III: Måleparametere for strategidokumentet 10 2

12 UiS: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. 3

13 Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 4

14 DEL II: Mål og strategiske føringer for Handelshøgskolen ved UiS HH-UiS skal ha ettertraktede studier i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter, styrke vår forskningsaktivitet og opprettholde vår omfattende formidlingsproduksjon. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utviklingen, og vi skal være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. HH-UiS er en regionalt forankret og internasjonalt orientert handelshøgskole. Studieporteføljen ved HH-UiS består primært av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen økonomi, ledelse og rettsvitenskap. HHUiS forskning er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til - både offentlig sektor og privat næringsvirksomhet. HH-UiS tilbyr generell lederutdanning med en viss grad av spesialisering. Revidert strategi har en relativt kort tidshorisont, og HH-UiS har i all hovedsak valgt å bygge videre på de føringene som var gitt i strategidokumentet for perioden Disse strategiske føringene var satt opp i spennet mellom internasjonal akkreditering, som er en pågående prosess, og de nasjonale rammene som gis av Norsk råd for økonomisk og administrativ utdanning (NRØA) og har en gyldighet utover foregående strategiperiode. 5

15 Mål og strategiske føringer for UTDANNING Studieplanene ved HH-UiS skal være satt sammen slik at de oppleves som relevante for både nasjonale og internasjonale studenter, og de skal også være relevante for arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Undervisnings- og eksamensformer skal være varierte og reflektere oppdatert pedagogisk praksis. Digitalisering Vi skal være i front når det gjelder bruk av digitale undervisningsverktøy. Betydningen digitalisering vil ha for våre fagområder skal reflekteres og undersøkes i studieprogrammene. Samfunnsutvikling og innovasjon Studentene skal jobbe med relevante problemstillinger i samarbeid med arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til. Vi skal videreutvikle og forsterke samarbeidet med arbeidslivsaktører om utviklingen av studieprogrammene. Innslaget av innovasjon og entreprenørskap i studiene skal økes. Internasjonalisering Vi skal øke det internasjonale innslaget og studentutvekslingen i alle studieprogram. Bruken av engelsk som undervisningsspråk skal økes, slik at flere emner blir tilgjengelige for innreisende studenter. Vi skal fortsette arbeidet med internasjonal akkreditering (EQUIS) av HH-UiS generelt, og av masterprogrammet i økonomi og administrasjon spesielt (EPAS). 6

16 Mål og strategiske føringer for FORSKNING HH-UiS skal være en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon. Satsingen på NFR- og EUprosjekter skal styrkes. Publiseringen i anerkjente internasjonale kanaler skal økes, men forskningen skal også være arbeidslivsrettet og samfunnsrelevant. Etablerte forskningsmiljøer som Senter for innovasjonsforskning er viktig for å få dette til. Samtidig er det viktig å utvikle og støtte nye formaliserte forskningsmiljøer, som for eksempel Lemon Lab som jobber med forskning på motivasjon og læring. Digitalisering HH-UiS skal stimulere forskning som undersøker digitaliseringsprosesser innenfor sine fagområder. Samfunnsutvikling og innovasjon Sammen med arbeidslivsaktører og samfunnet for øvrig, skal HH-UiS levere anvendbar, arbeidslivsrettet og samfunnsrelevant forskning. Vi skal jobbe med Validé og IRIS om anvendte forsknings- og innovasjonsaktiviteter. Vi skal styrke integrasjonen av Senter for innovasjonsforskning i fakultetet. Miljøet rundt Lemon Lab skal gis rammebetingelser som sikrer at miljøet kan vokse og etablere seg som en sentral aktør for HHUiS. Internasjonalisering Vi skal øke den vitenskapelige publiseringen i internasjonale kanaler. Vi skal delta aktivt i det internasjonale forskerfellesskapet. 7

17 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT HH-UiS skal utvikle studenter med en praktisk forståelse innenfor fagområdene økonomi, ledelse og rettsvitenskap. Dette skal gjøres gjennom et systematisk samarbeid med arbeidslivet, og gjelder både for ordinære studier og for vårt etter- og videreutdanningsprogram. Arbeidslivskontakt skal gjennomsyre våre studier. Formidlingsaktiviteten ved fakultetet skal videreføres og forsterkes. Digitalisering Vi skal være synlige og aktive i samfunnet gjennom bruk av ulike digitale plattformer. Vi skal aktivt profilere fakultetet og aktiviteten vår på sosiale medier. Samfunnsutvikling og innovasjon Vi skal videreføre den sterke satsningen på etter- og videreutdanning gjennom programmet Executive Master in Business Administration. Vi skal styrke samarbeidet med den regionale finansnæringen, revisjonsbransjen, rettsvitenskapsmiljøer og andre relevante bransjer og nisjer. Vi skal etablere fakultetet som en aktiv arrangør av frokostmøter, seminarer og konferanser. Vi skal være tilstede i samfunnsdebatten gjennom foredrag, kronikker og andre innslag i mediene. Vi skal etablere næringslivsråd og sikre arbeidslivsrepresentasjon i styrer og utvalg. Vi skal utvikle vårt alumninettverk. Internasjonalisering Vi skal etablere oss som en sentral aktør for UiS gjennom European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Vi utdanner studenter til et internasjonalt arbeidsmarked, og skal sørge for at våre uteksaminerte kandidater er gode ambassadører for UiS. 8

18 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER HH-UiS vil jobbe for å få på plass fysiske ressurser og fasiliteter som kan understøtte et læringsmiljø av høy kvalitet. Fakultetet skal ha en godt kvalifisert og fleksibel administrativ stab som kan jobbe tett sammen med det vitenskapelige personalet. Det er viktig å ha en bemanningspolitikk som sikrer at det til enhver tid er ansatt nok vitenskapelig personale til å dekke fakultetets kjernefag, samtidig som det rekrutteres og utvikles personale som gjør HH-UiS til et potent internasjonalt forskningsmiljø. Digitalisering Vi skal effektivisere den interne kommunikasjonen ved fakultetet gjennom nye digitale løsninger. Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Vi skal styrke den pedagogiske kompetansen gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for undervisning. Vi skal videreutvikle den pedagogiske kompetansen til den eksisterende fagstaben gjennom kurs og opplæring. Vår kompetanseutvikling skal sikte mot utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder. Vi skal rekruttere forskertalenter. For å sikre at våre ansettelser gir oss både gode undervisere og gode forskere, vil vi innføre såkalte innstegsstillinger (tenure tracks) som gir en kvalifiseringsperiode mot en fast stilling på fire år. Bærekraftig økonomi og infrastruktur Vi skal sikre en økning i den totale eksterne finansieringen gjennom gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags- og oppdragsvirksomhet. Vi skal videreutvikle vår EMBA og våre sentre, og sikre samarbeidsrelasjoner med relevante bransjeaktører (som SAFI). Vi skal jobbe for byggressurser og infrastruktur som tillater tilstrekkelig utvikling og vekst ved fakultetet. Vi skal etablere en god og hensiktsmessig faglig organisering av fakultetet. Internasjonalisering Vi skal jobbe mot EQUIS-akkreditering, noe som innebærer en internasjonal rigging av hele organisasjonen, både med hensyn til menneskelige ressurser, kurstilfang, arbeidsspråk og samarbeidsrelasjoner. Ytterligere konkretisering av våre mål, strategiske føringer og overordnede tiltak, vil fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 9

19 DEL III: Måleparametere for UiS Resultatmål UiS 2016 UiS 2020 HH-UiS 2016 HH-UiS 2020 Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 43, ,3 48 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 7,5 % 20 % 10,2 25 2,6 2,6 4,7 4 45,1 % 50 % 43,5 % 50 % 47,6 % 50 % 56,9 % 60 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling Totale eksterne inntekster som andel av statlige inntekter Antall publiseringspoeng per UFFstilling ,1 % 25 % 61,5 % 50 % 0,94 1,2 1,21 1,3 Publisering på nivå 2 20,5 % 23,5 % 18,10 % 25 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 0,74 1,1 0,85 1,5 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 67,2 % 75 % 91,2 90 Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29 % 21,4 30 Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin

20 11

21 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK, FAKULTETSSTYRET Møtested: EOJ- hus, møterom 276 Tid: Mandag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Jerker Moodysson (styreleder) Benn Folkvord Ingeborg Solli Klaus Mohn Tatiana Iakovleva Anette Hansen Sebastian Mørken Eilif Hammeren Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, dekan Egil Kristensen, fakultetsdirektør (referent) Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Karen Elisabeth Ohm Heskja (meldt forfall) Saksnummer: Innhold: HHUIS-15/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden HHUIS-16/17 Godkjenning av møtebok fra styremøtet HHUIS-17/17 Arbeidet med strategi for 2017 (orienteringssak)strategi for HH-UiS (vedtakssak) HHUIS-18/17 Organisering av fakultetet (vedtakssak) HHUIS-19/17 HHUIS-20/17 Funksjonsbeskrivelser for prodekaner og studieprogramleder, samt mandat for studieprogramutvalgene (orienteringssak) Planer 2018 (orienteringssak)

22 Møtebok, fakultetsstyret ved HHUiS HHUIS-21/17 Justert fordeling av statlig finansiering (orienteringssak) HHUIS-22/17 Statusrapport, EPAS-akkreditering (orienteringssak) HHUIS-23/17 Jubileumsprosjekt (eventueltsak) HHUIS-24/17 Eget doktorgradsprogram? (eventueltsak) HH-UiS 15/17: Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. HH-UiS 16/17: Godkjenning av møtebok fra styremøte Vedtak: Fakultetet godkjenner møtebok fra styremøtet HH-UiS 17/17: Strategi for HH-UiS Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner forslag til strategi for HH-UiS gjeldende for perioden Dekan bes videre sette ned en arbeidsgruppe som gis i oppdrag å operasjonalisere den overordnede strategien. Denne reviderte strategien skal gjelde for perioden , og skal legges fram til diskusjon i personalmøte før den gis endelig styrebehandling i siste styremøte vårsemesteret HH-UiS 18/17: Organisering av fakultetet Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner at dekan oppretter en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til ny organisasjonsmodell for HH-UiS. Forslaget skal diskuteres i et personalmøte før det gis endelig styrebehandling i første styremøte vårsemesteret HH-UiS 19/17: Funksjonsbeskrivelser for prodekaner og studieprogramleder, samt mandat for studieprogramutvalgene Vedtak: Fakultetsstyret mener at det sentrale studieprogramutvalget må sikres representasjon fra arbeidslivet. Dekan må selv avgjøre om det er behov for de nåværende programspesifikke studieprogramutvalgene, men dersom de legges ned må studentene allikevel sikres hensiktsmessig innflytelse på programmenes utvikling. 2

23 Møtebok, fakultetsstyret ved HHUiS HH-UiS 20/17: Planer 2018 Vedtak: Fakultetsstyret tar planer 2018 (som inngår i universitetets årsrapport) og de særskilte planene for HH-UiS til orientering. HH-UiS 21/17: Justert fordeling av statlig finansiering 2018 Vedtak: Fakultetsstyret tar informasjonen om justert fordeling av statlig finansiering 2018 til orientering. HH-UiS 22/17: EPAS-akkreditering, statusrapport Vedtak: Fakultetsstyret tar statusrapporten om EPAS-akkrediteringen til orientering HH-UiS - 23/17: Jubileumsprosjekt Vedtak: Dekan informerte om muligheten for et bokprosjekt i forbindelse med 50- årsjubileet i 2019 for den økonomisk- administrative utdanningen ved det som nå er UiS. Styret mener at dersom et bokprosjekt skal realiseres, må det gjøres et grundig forarbeid først: Hvilken type bok skal det være? Hvordan skal den finansieres? Dette må også vurderes opp mot alternative måter å markere jubileet på. HH-UiS 24/17: Eget doktorgradsutvalg? Vedtak: Dekan orienterte om muligheten for å etablere et eget doktorgradsprogram ved HH-UiS. Fakultetsstyret gav sin tilslutning til at det vil være en god ide å ha et eget doktorgradsprogram. Dette må imidlertid utredes grundig, og legges fram som sak for styret i løpet av våren

24 STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av UiS-styret

25 Innholdsfortegnelse Side Forord 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder 4 Del II: Mål og strategiske føringer 6 Mål og strategiske føringer for utdanning 6 Mål og strategiske føringer for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid 7 Mål og strategiske føringer for samfunnsengasjement 8 Mål og strategiske føringer for organisasjon og ressurser 9 DEL III: Måleparametere for strategidokumentet 10 Strategi for Universitetet i Stavanger gjelder for perioden Strategidokumentet har imidlertid perspektiv langt utover denne tidshorisonten. Strategi , som er universitetets overordnede strategidokument, danner rammen, peker ut retningen og angir vårt ambisjonsnivå for årene framover. 2

26 Forord Samfunnsengasjement UiS har vært i en rivende utvikling de siste årene. Dette kan vi først og fremst takke engasjerte medarbeidere for, men også studenter og gode regionale samarbeidspartnere. Vi har sterke samarbeidstradisjoner med omgivelsene som har gitt oss styrke og som vi skal bygge videre på. Gjennom vårt samfunnsengasjement skal vi være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier, særlig ved å være tett på samfunnsutfordringene og nyskapingsarbeid i egen region. Ansatte, studenter og omgivelser skal samhandle for å skape verdier på eksisterende og nye arenaer. Det planlagte teknologi- og innovasjonsbygget for forskere, studenter og næringslivet og Studentinkubatoren er bare to eksempler på arenaer for innovativ kunnskapsutvikling. Lokaliseringen av Stavanger universitetssjukehus (SUS) på campus vil få stor betydning for blant annet utvikling av studieporteføljen og forsknings- og innovasjonskraften. Satsingsområder Strategi skal gi styrke for å møte muligheter og utfordringer vi allerede nå ser konturene av. Vi lever i en verden i kontinuerlig endring. Den teknologiske utviklingen har ført til en digital transformasjon som berører oss alle. Som nasjon er vi inne i en omstilling fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi med behov for satsing på kunnskapsintensive næringer og entreprenørskap. I dette bildet spiller internasjonalt konkurransedyktige utdannings- og forskningsinstitusjoner en nøkkelrolle for å styrke landets konkurransekraft og innovasjonsevne og for å løse de store samfunnsutfordringene. Det er derfor vi peker ut digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon som tverrgående satsingsområder i strategidokumentet. Utviklingsavtalen mellom KD og UiS bygger i sin helhet på disse satsingsområdene. Internasjonale forskningsmiljøer Signalene i forskningspolitikken er at finansieringen i større grad vil bli kanalisert til internasjonale og nasjonale konkurransearenaer og ikke gjennom statsbevilgningen. Mer av utdanningsfinansieringen skal også eksponeres for konkurranse nasjonalt. I et slikt perspektiv blir vår evne til å hente inn ekstern finansiering avgjørende for UiS sitt handlingsrom og videre utvikling. UiS må derfor fortsette å utvikle nye og styrke eksisterende forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet som tiltrekker seg forskningstalenter. Disse må i utstrakt grad samhandle internasjonalt og evne å vinne fram i konkurransen om eksternt finansierte forskningsprosjekter og fremragende forskningssentra. Tett samarbeid med arbeidslivet er også viktig for å oppnå resultater. Høye ambisjoner for studentene Vi har høye ambisjoner for studentenes læring, og for at de skal lykkes i et framtidig arbeidsmarked. Vi skal styrke studienes arbeidsrelevans og knytte studentene enda tettere til kultur-, samfunns- og arbeidslivet underveis i studiene. Tilsvarende har vi høye ambisjoner for de ansattes engasjement for studentene, for fornyelse av utdanningene og for deres utdanningsfaglige kompetanseheving. Det er avgjørende at UiS evner å styrke sitt omdømme som lærested og Stavanger som studentby for å kunne tiltrekke seg ambisiøse studenter i framtiden. Studentenes egne opplevelser av kvalitet i studietilbudet er den beste garantien for å få dette til. I et forsknings- og utdanningslandskap med store endringer og økt konkurranse er samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt viktig for å videreutvikle institusjonen. Vi må lytte til behov, være i tett dialog med omgivelsene og med fleksibilitet bidra der vi kan. Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, engasjement, respekt og tillit fra ansatte, studenter og omgivelsene. Marit Boyesen, rektor 3

27 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, 4

28 formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 5

29 DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som ivaretar dannelsesaspektet, sikrer studentene solid basiskompetanse og samtidig gir mulighet for spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Digitalisering Ha gode blandingsforhold i undervisningen mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter Med studenter som er i front i den digitale utviklingen skal vår arbeidsflyt og kommunikasjon med studentene gå på digitale plattformer. Digital kompetanse skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Nye digitale vurderingsformer skal utvikles i tråd med utdanningenes egenart tilpasset et digitalisert samfunn. Samfunnsutvikling og innovasjon Øke samarbeidet med omgivelsene i utvikling av studieporteføljen med tanke på behov i samfunnet, praksissamarbeid og livslang læring Vi skal utvikle studier der studenter får forståelse av hva innovasjon er i ulike faglige kontekster og involveres i innovasjonsprosesser. Utviklingen skal ivareta fagenes egenart. Studieprogrammene skal integrere og beskrive tverrfaglige innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter i samarbeid mellom arbeidsliv, studenter og vitenskapelig ansatte. Gjennom økt FoU-samarbeid med omgivelsene og bruk av aktuelle samfunnsmessige problemstillinger i undervisningen, skal vi sørge for en fagutvikling som sikrer arbeidslivet attraktive kandidater. Vi skal utrede bruk av praksisperioder i alle studiene. Som supplement til de ordinære gradsstudiene skal vi utvikle ordninger som Y-veien, tre-semester, deltidsstudier og etter- og videreutdanningstilbud, fremtidsrettede og fleksible studier i tråd med samfunnets og regionens behov. Internasjonalisering Utvikle en internasjonal campus som involverer alle studenter i det akademiske og sosiale fellesskapet Øke student-mobiliteten med særlig vekt på utreisende studenter Vi skal styrke internasjonalisering hjemme gjennom en fortsatt økning av internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. Internasjonale temaer og problemstillinger skal være integrert i studiene. Alle gradsstudier skal ha tydelige ordninger og avtaler for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. Universitetets holdning skal være at det forventes at studentene skal ha et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. Vi skal øke vår deltakelse i internasjonale utdanningsprogrammer som Erasmus+. 6

30 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter og gjennom relevant samarbeid med brukere av forskningsresultatene. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Digitalisering Ta i bruk og utforske muliggjørende teknologier Styrke forskningen knyttet til data-analyse Vi vil styrke mulighetene for å anvende digitalisering i utdanningene og i samfunns- og arbeidslivet. UiS skal forsterke forskningen knyttet til behandling av den sterkt økende datamengden som genereres innenfor forskning og i samfunnet generelt. Det skal legges til rette for forskning og innovasjon knyttet til bruk og utvikling av muliggjørende teknologier som kombinerer flere fagfelt. Samfunnsutvikling og innovasjon Tilrettelegge for at vitenskapelige ansatte kan organisere seg i tverrgående institusjonelle forskningssatsinger Forskningen skal adressere de store samfunnsutfordringene Øke omfanget av forskningsbasert kommersiell aktivitet gjennom gode insentiv-ordninger De store samfunnsutfordringene krever at forskere samarbeider på tvers av fagdisipliner. Forskningen ved UiS skal synligjøre hvordan resultatene fra forskningen kommer samfunnet til nytte og bidrar til å skape nye arbeidsplasser. For å møte omstillingsbehovene i regionen, skal vi åpne våre forskningsfasiliteter for næringslivet og offentlig sektor. Vi skal bli bedre på å utnytte Forskningsrådet sitt virkemiddelapparat knyttet til forskningsprosjekter med arbeidslivet. Vi skal styrke mulighetene for kommersialisering, lisensiering og etablering av nye selskaper. Validé skal få en tydeligere rolle som vår enhet for teknologioverføring, som inkubator og som pådriver for å fremskaffe risikokapital. Internasjonalisering Øke internasjonalt forskningssamarbeid Øke antall søknader til EU sine forskningsprogrammer UiS vil legge til rette for å øke internasjonalt forskningssamarbeid blant annet ved å utvikle mer forutsigbare ordninger for forskeropphold i utlandet og ha gode tjenester for mottak av internasjonale gjesteforskere og ansatte. Dette og andre medarbeiderorienterte internasjonaliseringstiltak skal bidra til økt sampublisering med utenlandske forskere. 7

31 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom åpen, god og effektiv kommunikasjon og kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene. Vi skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Digitalisering Øke kunnskapsdelingen og synlighet eksternt gjennom bruk av digitale plattformer Ansatte og studenter er gjennom sine aktiviteter synlige på ulike arenaer og i mange kanaler. Økt synlighet av bredden i våre tilbud, formidlingsaktiviteter, dynamiske samarbeid og kompetanse skal oppnås gjennom effektiv og målrettet spredning i våre egne og eksterne digitale kanaler. Gjennom økt bruk av digitale plattformer skal det være enkelt å henvende seg til og samhandle med UiS. Samfunnsutvikling og innovasjon Styrke nyskapingsarbeidet og samarbeidet med myndighetene og kultur-, samfunns- og arbeidslivet Nyskaping og innovasjon er avgjørende for den fremtidige utviklingen av regionen. UiS skal derfor styrke nyskapingsaktivitetene og samhandlingen med omgivelsene gjennom Verdiskapingsforum og andre interne og eksterne samarbeidsarenaer. Vi skal skape nye arenaer for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene i nye fasiliteter og bygg. Vi skal videreutvikle entreprenørskapsaktivitetene og Studentinkubatoren som samhandlingsarena. Flere forskere og studenter skal involveres i nyskapingsarbeid, utfordringer og problemstillinger i samfunnet. UiS skal være pådriver for regional fornyelse og innovasjon gjennom aktivt engasjement i klyngeutvikling som Arena og Norwegian Centres of Expertise. Inngå flere regionale og nasjonale strategiske partnerskap i og utenfor akademia Vi skal inngå flere prioriterte regionale og nasjonale samarbeid i og utenfor akademia som gjensidig beriker partene. Vi skal ha et tett strategisk samarbeid med SUS i videreutviklingen av studietilbud, forskning, innovasjon, infrastruktur og andre aktiviteter. Gjennom samhandling med kommunene, fylkeskommunen, og andre aktører skal vi styrke Stavanger som student- og universitetsby. Våre alumner skal aktivt involveres i samfunnsrelaterte aktiviteter som gode ambassadører for UiS. Internasjonalisering Styrke strategiske partnerskap internasjonalt ECIU-samarbeidet er viktig for å videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter på høyt internasjonalt nivå. Vi skal styrke oss gjennom strategiske partnerskap med prioriterte internasjonale aktører i og utenfor akademia, særlig med institusjoner i nasjonalt prioriterte samarbeidsland. 8

32 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Digitalisering Videreutvikle digitale plattformer for intern informasjon, kommunikasjon, samhandling og støtte For å legge bedre til rette for god styring, skal vi forbedre kvaliteten på felles styringsdata gjennom å ferdigstille et institusjonelt datavarehus. Gjennom digitalisering skal vi legge til rette for en effektiv, brukerorientert og kvalitetsmessig høyere gjennomføring og levering av våre faglige og administrative tjenester. Vi skal prioritere digitale kompetansefora internt. Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Ha gode løsninger som sikrer kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere Vi skal videreutvikle kvaliteten i virksomheten gjennom gode ordninger for kompetanseutvikling og ved å styrke utdanningsledelse og forskningsledelse. Vi skal utvikle et meritteringssystem som belønner god undervisning. Vi skal rekruttere ansatte med høy kompetanse i alle typer stillinger gjennom offensiv strategisk rekruttering. Vi skal sikre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger. Bærekraftig økonomi og infrastruktur Arbeide for å øke statsbevilgningen og den eksterne finansieringen fra private og offentlige kilder Vi skal videreføre arbeidet med å bedre universitetets økonomiske betingelser og infrastruktur. Vi skal legge til rette for moderne, innovativ og framdriftsrettet virksomhet. Vi skal utvikle en miljøvennlig campus og prioritere innsatsen for å realisere nybygget til Arkeologisk museum, nytt teknologi- og innovasjonsbygg og helsebygg. Vi skal styrke det administrative støtteapparatet for anskaffelse og gjennomføring av prosjekter. Internasjonalisering Øke vår samlede kompetanse gjennom internasjonalisering Vi skal arbeide for å tiltrekke og ansette internasjonale talenter. Vi skal sørge for at yngre forskere får gjennomføre internasjonale forskningsopphold som del av sin karriereutvikling. Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 9

33 DEL III: Måleparametere for UiS Måleparameter Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 43,8 45 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 7,5 % 20 % Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak 2,6 2,6 (hovedopptaket) Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 45,1 % 50 % Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 47,6 % 50 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter ,1 % 25 % Antall publiseringspoeng per UFF-stilling 0,94 1,2 Publisering på nivå 2 20,5 % 23,5 % Internasjonal sampublisering 39 % 42 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 0,74 1,1 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 67,2 % 75 % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)

34 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 9/18: Fordeling av stipendiatstillinger Vedtakssak Dokumenter i saken: Instituttstyresak 9/17: Forslag til reviderte prinsipper for utlysning av stipendiatstillinger Møtebok fra instituttstyret Det er ønskelig å danne kull med stipendiater, det vil si at stipendiatene begynner samtidig og er tilstrekkelig mange. Dette kan gi en mer koordinert opplæringsdel, forenkle administrasjon og virke miljøbyggende. Dekan foreslår derfor at alle KD-finansierte stipendiatstillinger lyses ut samtidig og kun annethvert år. Utlysningstidspunkt settes til 1. november, med søknadsfrist 1. februar og oppstart i august. Med dagens finansiering innebærer dette utlysning av seks stipendiatstillinger annethvert år, og første gang 1. november Eksternt finansierte stipendiatstillinger lyses fortrinnsvis ut sammen med de KD-finansierte stillingene. Men her kan man åpne for andre utlysningstidspunkt hvis det er nødvendig for prosjektet stillingen er knyttet til. Prosedyre Dekan vil fordele stipendiatstillinger til de tre avdelingene, hvor avdelingsleder så gjør en videre fordeling av stillinger internt på avdelingene. Fordeling av stipendiatstillinger til de ulike avdelingene baseres på veilederkapasitet, forskningsaktivitet og eventuelle strategiske mål fakultetet ønsker å oppnå. Når avdelingsleder så gjør en videre fordeling av tildelte stipendiatstillinger, anbefales det at stillingene ikke skreddersys én konkret veileder, men er brede nok til å favne flere potensielle veiledere. Tildeling 2018 For 2018 foreslås følgende tildeling: Tre stillinger til Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring To stillinger til Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Én stilling til Avdeling for regnskap og rettsvitenskap Det foreslås at stipendiatstillingen annonseres med en varighet på tre til fire år. Endelig varighet avgjøres ved kontraktsinngåelse, og bestemmes av fakultetets undervisningsbehov, samt kandidatens preferanser og kompetanse. Saken ble drøftet i lokalt hovedavtaleutvalg i møte

35 Fakultetsstyremøte HH-UiS Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslag til prioriteringer og prosedyrer av stipendiatstillinger. Første utlysning av seks KD-finansierte stipendiatstillinger vil være 1. november Eksternt finansierte stipendiatstillinger kan i tillegg lyses ut samme periode, eller av hensyn til tidsplanen i prosjektet ved et annet tidspunkt. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Åse Lea og Ola Kvaløy

36 HHUIS Sak 9/17: Forslag til reviderte prinsipper for utlysning av stipendiatstillinger I sak 23/16 ble følgende vedtak gjort om prinsipper for utlysninger av stipendiater: «Nåværende prioriteringsliste for fordeling av stipendiatstillinger revideres når organiseringen av HHUiS på nivå 2 er klar. Instituttstyret ønsker i tillegg å klargjøre følgende: 1. Prioriteringslisten er nå kommet til punkt 3, slik at de neste tre stillingene skal legges til følgende doktorgradsområder: Ledelse (to stillinger) og økonomi (én stilling). 2. I prinsippvedtaket fra står det følgende: «Ved store søknader (NFR og EU) legges det inn en stipendiatstilling per søknad fra instituttets side». Med «store søknader» menes søknader som har en ramme på fem millioner kroner eller mer, og hvor prosjektleder er ansatt ved HHUiS. 3. Stillingen som legges inn fra instituttets side tas ikke av KD-stillingene, men kommer i tillegg til disse. 4. Instituttstyret ønsker at det fra og med 2017 lyses ut tre KD-stipendiatstillinger per år, og at disse lyses ut for mulig start av tilsettingsforholdet i løpet av høstsemesteret. 5. Instituttstyret ønsker at muligheten for å lyse ut stipendiatstillinger i en periode på fire år (inkludert pliktarbeid) vurderes. Instituttleder bes utrede muligheten for dette til neste styremøte.» Ressursmessige hensyn gjør at punkt 2 og 3 ikke lar seg gjennomføre. HHUiS kan ikke forplikte seg til å automatisk legge inn en stipendiatstilling per store forskningssøknad. Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Punkt 5 er fortsatt til utredning, og styret vil bli forelagt en sak om dette våren 2017 dersom det blir aktuelt å justere varigheten (fra tre til fire år) for stipendiatansettelser. Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslag til reviderte prinsipper for utlysning av stipendiatstillinger Bjarte Ravndal Instituttleder

37 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EOJ- hus, møterom 276 Tid: Tirsdag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Gorm Kipperberg Kristoffer Eriksen Anne-Lin Brobakke Sebastian mørk Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Johanna Brovoll Saksnummer: Innhold: HHUIS- 1/17 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS- 2/17 Godkjenning av møtebok av HHUIS- 3/17 Forslag til strategi HHUIS- 4/17 HHUIS- 5/17 HHUIS 6/17 HHUIS- 7/17 HHUIS- 8/17 HHUIS- 9/17 HHUIS-10/17 Forslag til overordnede styringsprinsipper for HHUIS Forslag til rammer for studieplanarbeidet, master ØKAD Forslag til prosedyre for ansettelser ved HHUIS Nedleggelse av bachelorprogram i regnskap og revisjon Forslag til endelig OU-rapport for HHUIS Forslag til reviderte prinsipper for stipendiatutlysninger Profilering, seminar og OU-prosess (orienteringssaker)

38 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 1/17: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 2/17: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 3/17: Forslag til strategi Vedlegg: Forslag til strategidokument Vedtak: Instituttstyret godkjenner ikke forslag til strategidokument slik det ble framlagt i møtet. Dokumentet må gjøres kortere, spisses og det må kobles på strategiprosessen som kjøres ved UiS både med hensyn til tidsfrister, men også med hensyn til format. Instituttleder foretar endringene med siktemål på å levere et revidert forslag til strategi til styremøtet ved HHUiS HHUIS 4/17: Forslag til overordnede styringsprinsipper for HHUiS Vedtak: Styret godkjenner forslaget til overordnede styringsprinsipper for HHUiS med de endringene som framkom i møtet. HHUIS 5/17: Forslag til ramme for studieplanarbeidet, master ØKAD Vedlegg: Emnefordeling master ØKAD Plan for bachelor ØKAD Vilkår for bruk av sidetittelen siviløkonom Plan for toårig master ØKAD Vedtak: Styret godkjenner forslag til rammevilkår for masterprogrammet i økonomi og administrasjon med de endringene som framkom i møtet, og disse legges til grunn for arbeidet i programutvalget framover. 2

39 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS 6/17: Forslag til prosedyre for ansettelser ved HHUiS Vedtak: Styret godkjenner forslag til prosedyre for ansettelser ved HHUiS med de endringene som framkom i møtet. Prosedyrene gjøres gjeldende umiddelbart. HHUIS 7/17: Nedleggelse av bachelorprogram i regnskap og revisjon Vedlegg: Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) per Kapittel 8, godkjenning av revisorer, NOU per Vedtak: Styret godkjenner nedleggelsen av bachelorprogrammet i regnskap og revisjon fra og med studieåret Det må opprettholdes regnskapsfag i et omfang som sikrer at de som ønsker å bli autorisert regnskapsfører har den muligheten også etter nedleggelsen. Styret godkjenner også nullopptak for studieåret Saken oversendes SV-fakultetet for endelig vedtak. HHUIS 8/17: Forslag til endelig OU-rapport for HHUiS Vedlegg: Forslag til OU-rapport Vedtak: Styret godkjenner forslag til OU-rapport, og rapporten kan oversendes universitetsdirektøren. HHUIS 9/17: Forslag til reviderte prinsipper for utlysning av stipendiatstillinger Vedtak: Styret godkjenner forslag til reviderte prinsipper for utlysning av stipendiatstillinger. Ressursmessige hensyn gjør at HHUiS ikke kan forplikte seg til å automatisk legge inn en stipendiatstilling ved hver stor forskingssøknad. Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dersom det blir aktuelt å justere varigheten (fra tre til fire år) for stipendiatansettelser, vil dette blir forelagt i en egen styresak våren

40 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 10/18: Innplassering i avdelinger Vedtakssak Dokumenter i saken: Møtebok, fakultetsstyret Organisering av HH-UiS: Tre avdelinger (oversendelsesbrev) UIS styresak 38 18: Faglig organisering av HH-UiS Styret ved UiS vedtok en inndeling av HH-UiS i tre avdelinger. For å kunne gå i gang med utlysningsprosessen av de tre avdelingslederstillingene, må først alle ansatte være plassert inn i en av de tre avdelingene. Når dette er på plass starter prosessen med oppnevning av innstillingsutvalg. Forslag til innplassering: Avdeling for regnskap og rettsvitenskap 1. Ola Barkved 2. Lana Bubalo 3. Truls Ellingsæter 4. Benn Folkvord 5. Lars Atle Kjøde 6. Roger S. Magnussen 7. Roald M. Martinussen 8. Erik Monsen 9. Norvald Monsen 10. Ola Johan Settem 11. Marius Sikveland 12. Atle Wiig 13. Dengjun Zhang 14.Tarjei Mandt Larsen Avdeling for samfunnsøkonomi og finans 1. Niaz Bashiri 2. Eric Bettinger 3. Craig Bond 4. Kristoffer W. Eriksen 5. Sebastian Fest 6. Andreas Fidjeland 7. Torfinn Harding 8. Venke F. Haaland 9. Ariel Kalil 10. Gorm Kipperberg 11. Valeriia Klova 12. Subal C. Kumbhakar 13. Ola Kvaløy 14. Bjørnar Laurila 15. Ana F.F. Lopes 16. Stein Runar Ludvigsen 17. Klaus Mohn 18. Randi Næs 19. Jens Petter Gitlesen 20. Bård Misund 21. Peter Molnar 22. Trond Egil Olsen 23. Yuko Onozaka 24. Mari Rege 25. May Linn Sikveland 26. Ingeborg F. Solli 27. Maximilian Theijssen 28. Øystein Thøgersen 29. Siri Valseth 30. Nur Yaldis 31. David S. Yeager 32. Bernt Arne Ødegaard

41 Fakultetsstyremøte HH-UiS Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring 1. Utku A. R. Alpaydin 2. Bjørn Terje Asheim 3. Ronald Boschma 4. Harald Braut 5. Rune Todnem By 6. Giuseppe Calignano 7. Rune Dahl Fitjar 8. Øystein D. Fjelstad 9. Jan Frick 10. Martin Gjelsvik 11. Silje Hauss-Reve 12. Nina Hjertvikrem 13. Auke Hunneman 14. Gry Cecilie Høiland 15. Tatiana Iakovleva 16. Thomas Laudal 17. Aslaug Mikkelsen 18. Saman S. Moghadam 19. Jonathan Muringani 20. Tristan Nabong 21. Kwadwo Atta-Owusu 22. Sigbjørn B. Pedersen 23. Bjarte Ravndal 24. Andres Rodrigues-Pose 25. John-Erik Rørheim 26. Hilde Ness Sandvold 27. Heidi V. Skeiseid 28. Marthe C. W. Solheim 29. Raj K. Thapa 30. Elisa Thomas 31. Ragnar Tveterås 32. Terje I. Våland 33. Kenneth H. Wathne 34. Atle Ødegård Dersom noen skulle ha innvendinger til sin egen innplassering, må dette tas opp med dekan innen utgangen av juni. I slike saker har dekan fullmakt til å flytte ansatte mellom avdelinger dersom det blir nødvendig. Dekan oversender endelig forslag til HR-avdelingen Saken ble drøftet i lokalt hovedavtaleutvalg i møte Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner forslag til innplassering i avdelinger. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

42 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK, FAKULTETSSTYRET Møtested: Sola Strand hotel Tid: Fredag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Jerker Moodysson (styreleder) Karen Elisabeth Ohm Heskja Benn Folkvord Ingeborg Solli Klaus Mohn Tatiana Iakovleva Anette Hansen Sebastian Mørken Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, dekan Egil Kristensen, fakultetsdirektør (referent) Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Eilif Hammeren Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden HHUIS-2/18 Godkjenning av møtebok fra styremøtet HHUIS-3/18 Organisering av fakultetet (vedtakssak) HHUIS-4/18 Studiebarometeret veien videre (vedtakssak) HHUIS-5/18 Tildelingsbrev 2018 og budsjett 2018 (orienteringssak)

43 Møtebok, fakultetsstyret ved HHUiS HH-UiS 1/18: Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. HH-UiS 2/18: Godkjenning av møtebok fra styremøte Vedtak: Fakultetet godkjenner møtebok fra styremøtet HH-UiS 3/18: Organisering av fakultetet Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner følgende inndeling i avdelinger ved HH-UiS: Avdeling for regnskap og rettsvitenskap Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring Saken sendes videre til universitetsdirektøren for formell godkjenning av styret ved UiS. HH-UiS 4/18: Studiebarometeret veien videre Vedtak: Resultatene av studiebarometeret sendes over til fakultetets studieprogramutvalg, som får i oppdrag å utarbeide konkrete tiltak, både med kort og lang planleggingshorisont, for å forbedre studentenes tilfredshet med studieprogrammene. HH-UiS 5/18: Tildelingsbrev 2018 og budsjett 2018 Vedtak: Fakultetsstyret tar informasjonen om budsjett for 2018 til orientering. 2

44 Stavanger Til: HR-avdelingen v/ Tore Bjørn Hatleskog Organisering av HH-UIS: Tre avdelinger Styret ved HH-UiS vedtok følgende forslag til organisering av fakultetet: «Fakultetsstyret godkjenner følgende inndeling i avdelinger ved HH-UiS: Avdeling for regnskap og rettsvitenskap Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring Saken sendes videre til universitetsdirektøren for formell godkjenning av styret ved UiS.» Dette er i tråd med dekans opprinnelige forslag på tre avdelinger slik det ble presentert i fakultetsstyresak 18/17. I samme sak ble det satt ned en arbeidsgruppe for å sikre at saken ble tilstrekkelig belyst og fikk tilstrekkelig forankring. Arbeidsgruppen framla sitt forslag i et personalmøte Saken ble også drøftet i lokalt hovedavtaleutvalg Arbeidsgruppens forslag til organisasjonsmodell Arbeidsgruppen argumenterer for en inndeling etter fagområder, ikke studieprogram. Dette samsvarer også med dekans forslag i fakultetssak 18/17. Arbeidsgruppen var enig med dekan i at følgende to avdelinger må etableres: Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon Den tredje avdelingen i dekans forslag var Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon. Arbeidsgruppen mener at denne ikke er optimal: «For det første vil denne avdelingen kunne bli for heterogen, ettersom den vil bestå av minst sju ulike fagområder. ( ) For det andre underkommuniserer navnet at HH-UiS også driver med ledelse, et helt sentral fagområde på en handelshøyskole. For det tredje vil innovasjon som allerede er et profilert tverrfaglig senter risikere å miste noe av sin egenart. ( ) Arbeidsgruppen mener dermed at det må gjøres justeringer i forslaget om en samlet avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon.» En samlet og enstemmig arbeidsgruppe anbefaler at dekans foreslåtte Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon deles i to og navngis slik: Avdeling for innovasjon, ledelse og regionale studier Avdeling for strategi og markedsføring

45 Totalt ser altså arbeidsgruppen for seg at HH-UiS deles inn i fire avdelinger. Dekans kommentarer til arbeidsgruppens organisasjonsmodell Budsjettmodell og økonomi Den vanlige faginndelingen ved UiS er inndeling i institutter. Dette er en sterk formalisering av organisasjonen, og vi har tidligere ment at dette ikke er ønskelig for HH-UiS. Det argumentet holder fortsatt nettopp av de grunnene som arbeidsgruppen framviser tidlig i sitt dokument: Det er sterkt ønskelig å holde på at HH-UiS skal være en lite byråkratisk organisasjon med åpne grenser mellom fagområdene. Et instituttløst fakultet gir en større grad av ressursmessig fleksibilitet. En instituttdeling vil i mye sterkere grad enn avdelinger bygge opp grenser mellom fagområder, og slik potensielt gjøre det betraktelig vanskeligere å holde på dagens gode tverrfaglige klima. Dette skyldes de formelle kravene til institutter, som blant annet innebærer en sterk delegering av resultatansvar og budsjettansvar ned på instituttnivå. Ved å «automatisk» la de nye enhetene beholde «sine» inntekter gjennom en budsjettmodell som er tilnærmet lik den som benyttes når UiS sentralt fordeler mellom fakultetene, vil de åpne grenser mellom fagområdene kunne undergraves. Dette vil forsterke og institusjonalisere ressurskampen (byråkratisering) som alltid vil finne sted mellom faggrupper. I tillegg blir det vanskelig å tildele inntekter direkte etter studiepoengproduksjon når avdelingene er knyttet til de ulike studieprogrammene på svært ulikt vis. Dagens krysssubsidiering er helt nødvendig for å drifte studieprogrammene på en sunn måte. Dekan ønsker derfor ikke etablere arbeidsgruppens foreslåtte budsjettmodell. Inntektene må også i det videre ligge på fakultetsnivå. Fagutviklingen skal ha et strategisk anslag, ikke utelukkende gjøres av lønnsomhetsbetraktninger. Avdelingene skal tilføres ressurser utover lønn (ansatte), men dette vil bli i form av en strategisk pott til fagutvikling. Oppsettet og størrelsen på denne strategiske potten vil utarbeides i løpet av våren Størrelse og robusthet HH-UiS har i dag cirka 45 fast ansatte, inkludert administrasjon. I tillegg kommer 9 KD-stipendiater og et betydelig antall midlertidig ansatte (cirka 40 - i forskjellige stillingsandeler). Tre nye stillinger er lyst ut, og tre stillinger er planlagt lyst ut i løpet av året. Totalt er det i overkant av 80 årsverk våren I prognosene til UiS for de neste årene er det ikke lagt inn noen ekstraordinære tilførsler av nye studieplasser. Økonomisk administrativ utdanning er stort i Norge, og det er ikke grunn til å forvente radikale økning i antallet studieplasser nasjonalt. Det betyr at HH-UiS går inn i en fase hvor vi må planlegge for konsolidering og kontinuerlig forbedring av driften, ikke ekstraordinær vekst. Inntektsøkning må komme gjennom forbedret gjennomstrømming og produksjon blant de studentene vi har, samt gjennom EVU og prosjekter. Det betyr at vi må planlegge med en årlig tildeling i størrelsesorden MNOK, og det er dette som danner grunnlaget for fast bemanning. Dette gir rom for ca 60 faste stillinger, inklusive administrasjon og KD-stipendiater. Fakultetet er altså temmelig nært ved å være fullt bemannet. Dette må reflekteres i antallet avdelinger. Det er en grense for hvor mange avdelinger en fagstab på denne størrelsen kan deles opp i. Dette er forhold som ble drøftet grundig i fakultetsstyremøtet 2.3, og konklusjonen der var at selv om fire avdelinger kunne begrunnes strategisk, så ville den totale kostnaden blir for høy. Styret falt

46 derfor ned på dekans opprinnelige forslag gitt til arbeidsgruppen, altså tre avdelinger. Avdelingsnavnene er noe justert. HH-UiS ber derfor om å få gå i gang med prosessen med å etablere følgende avdelinger gjeldende fra : Avdeling for regnskap og rettsvitenskap Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring Avdelingene skal ledes av avdelingsledere. Disse må lyses ut (se egen sak), og for å sikre at kompleksiteten i lederspennet ikke blir unødig stor, vil det ved ansettelse i stillingene vurderes om en eller flere avdelingsledere også skal ha studielederansvar. Avdelingene skal virke fra , og avdelingslederne skal være på plass fra samme tidspunkt. Vedlagte dokumenter: Møtebok, fakultetsstyret Forslag til ny organisasjonsmodell Styresak 18/17 om organisering av fakultetet Intern faglig organisering av fakultetene Bjarte Ravndal Dekan Egil Kristensen Fakultetsdirektør

47 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 38/18 Faglig organisering av Handelshøgskolen ved UiS Saksnr: 18/ Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig:Halfdan Hagen, HR-direktør Dokumenter i saken: Utredning fra Handelshøgskolen ved UiS utrykt vedlegg Protokoll fra forhandlingsmøte 23. mai 2018 Saken gjelder: Styret vedtok i sak 44/17 intern faglig organisering av fakultetene. Da fakultetene i forkant av dette ble bedt om å komme med forslag til intern faglig organisering, hadde ikke Handelshøgskolen ved UiS (HH-UiS) noe forslag til seksjonering av fakultetet. Samtidig var forslaget fra HH-UiS, om å la prodekan for undervisning få ansvaret for timelønnede og prodekan for forskning få ansvaret for stipendiatene, ikke realiserbart. I ettertid har HH-UiS gått en ny runde, bl.a. på bakgrunn av erfaringer knyttet til lederspenn og merarbeid knyttet til statusen som fakultet. Behovet for profilering av fagområdene har også vært blant de utfordringene som fakultetet har ønsket å adressere. Saken har vært utredet av en lokal arbeidsgruppe, som skisserte hovedutfordringene mhp. organisering (og dermed kriteriene for valg av modell), samt ulike modeller for organisering. Saken har også vært til behandling i fakultetsstyret, og i to omganger ved det lokale hovedavtaleutvalget. Fakultetsstyret valgte enstemmig å vedta en litt annen, og mindre ekspansiv modell, enn den som ble anbefalt av arbeidsgruppen. Fakultetsstyrets anbefalte modell ble lagt frem til forhandling i lokalt hovedavtaleutvalg, der den fikk full tilslutning fra de ansattes organisasjoner. Forslaget fra HH-UiS innebærer en inndeling av fakultetet i tre avdelinger, ledet av hver sin avdelingsleder. Dette er samme type organisering som for de to andre nye (og små) fakultetene, samt Arkeologisk museum. De tre avdelingene er som følger: Avdeling for regnskap og rettsvitenskap Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar etablering av følgende avdelinger ved Handelshøgskolen ved UiS (engelsk betegnelse i parentes), med virkning fra : Avdeling for regnskap og rettsvitenskap (Department of Accounting and Law) Avdeling for samfunnsøkonomi og finans (Department of Economics and Finance) Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring (Department of Innovation, Management and Marketing) 2. Styret gir rektor fullmakt til å oppnevne innstillingsutvalg og vedta kunngjøring av åremålsstillingene som avdelingsleder. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør 1

48 US 38/18 Faglig organisering av Handelshøgskolen ved UiS Bakgrunn HH-UiS er et av tre nye fakulteter som ble vedtatt etablert i styresak 72/16 om overordnet faglig organisering. Fakultetet har i dag ca. 80 årsverk fordelt på om lag 95 ansatte, hvorav drøyt halvparten fast ansatte, resten midlertidig ansatte inkludert rekrutteringsstillinger. Styret vedtok i sak 44/17 intern faglig organisering av fakultetene. Saken bygget på innspill fra fakultetene selv, som igjen tok utgangspunkt i et felles mandat fastsatt av universitetsdirektøren. Handelshøgskolen ved UiS (HH-UiS) foreslo i sitt innspill å la prodekan for forskning få personalansvaret for ansatte i rekrutteringsstillinger (postdoktorer og stipendiater), og la prorektor for utdanning få ansvar for timelønnede. Dette ble foreslått som en pragmatisk måte å løse utfordringene knyttet til lederspenn for dekanen i et fakultet uten underenheter. Universitetsdirektøren fant ikke å kunne anbefale en slik løsning overfor universitetsstyret, da prodekanfunksjonene i sin nåværende form er rene rådgiverfunksjoner utpekt av dekanen, ikke formelle lederstillinger som den enkelte prodekan blir ansatt i. På denne bakgrunn har fakultetet gått en ny runde internt, for å finne løsninger som gir et mer hensiktsmessig lederspenn, samt bidrar til å løse enkelte andre utfordringer. Konkret ble det før jul etablert en arbeidsgruppe som fikk i mandat å se på ny organisasjonsmodell for HH- UiS. Arbeidsgruppen la frem sin rapport primo februar. Rapporten skisserer fire modeller som er vurdert opp mot kriterier knyttet til bl.a. personalansvar/lederspenn, strategisk fokus/profilering og utfordringer knyttet til bl.a. overgangen fra institutt til fakultet, herunder flere administrative oppgaver. Arbeidsgruppen landet på et forslag om totalt fire avdelinger ved fakultetet, med forbehold om at forventede gevinster overstiger økte kostnader knyttet til nye lederstillinger. Arbeidsgruppens forslag ble presentert i et personalmøte og drøftet i lokalt hovedavtaleutvalg i februar, før det ble behandlet i fakultetsstyret 2. mars. 23. mai ble saken forelagt lokalt hovedavtaleutvalg til forhandling, der de ansattes organisasjoner enstemmig sluttet seg til forslaget som ble vedtatt av fakultetsstyret. Fakultetets foreslåtte modell Den modellen som ble vedtatt av fakultetsstyret (og som dermed ble forhandlet med de ansattes organisasjoner) baserer seg på de samme prinsipper og vurderinger som arbeidsgruppen la til grunn, men består av totalt tre avdelinger. Denne modellen ble valgt etter grundige vurderinger av størrelse og robusthet for de ulike avdelingene, samt det økonomiske aspektet. Modellen innebærer følgende avdelingsinndeling ved HH-UiS (antall ansatte på fast lønn i parentes): Avdeling for regnskap og rettsvitenskap (17) Avdeling for samfunnsøkonomi og finans (33) Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring (39) Avdelingene skal ledes av avdelingsledere med personal- og budsjettansvar, slik som for avdelingene ved de to andre små fakultetene (Fakultet for utøvende kunstfag og Det helsevitenskapelige fakultetet) og Arkeologisk museum. Selve inndelingen i avdelinger representerer en organisering etter fagområder, men med flere fagområder pr. avdeling. Fakultetet fremhever selv at en slik fagområdebasert avdelingsinndeling samtidig innebærer en matriseorganisering hvor avdelingene samarbeider om deler av studieprogrammene. I oversendelsen fra HH-UiS understrekes det at fakultetet i utredningsarbeidet har lagt stor vekt på å adressere de utfordringene knyttet til lederspenn, overgangen til fakultet og profilering, samtidig som man har forsøkt å holde fast ved at HH-UiS skal være en lite byråkratisk enhet, med mest mulig åpne grenser mellom fagområdene. Videre har fakultetet lagt til grunn at modellen skal være økonomisk bærekraftig og at man skal ha avdelinger av en viss størrelse. Selve modellen fremstår dermed som et kompromiss mellom ulike hensyn. Fakultetet ser for seg 1. januar 2019 som virkningsdato for de nye avdelingene. I mellomtiden vil det måtte rekrutteres ledere til disse. 2

49 Universitetsdirektørens vurdering Faglig organisering Med nærmere hundre ansatte ved fakultetet, deler universitetsdirektøren fakultetets oppfatning av at en form for seksjonering av HH-UiS er nødvendig, særlig med tanke på et overkommelig lederspenn. Det er universitetsdirektørens vurdering at fakultetet har gjort en grundig og god jobb med å komme frem til en intern faglig organisering som ikke bare imøtekommer behovet for et håndterbart lederspenn, men som også vil gjøre det mulig å håndtere en generelt større kompleksitet og saksmengde som følge av fakultetsstatus, samt bidra til en tydelig profilering av de fagområdene som inngår i fakultetet. En slik seksjonering bidrar samtidig til å oppfylle en av de tre overordnede målsettingene for OU-prosessen, nemlig styrket ledelse og koordinering. Løsningen med etablering av avdelinger er også den samme som for de to andre nye fakultetene. Universitetsdirektøren forutsetter at dette også skal gjelde for avdelingsledernes ansvarsområde og oppgaveportefølje. Med tanke på å oppnå de to andre målsettingene i OU-prosessen, nemlig bedre ressurstilgang og utnyttelse og større dynamikk og fleksibilitet, kunne universitetsdirektøren ideelt sett ønsket seg noe mer direkte fokus i fakultetets utredningsarbeid på mekanismer for tverrgående samarbeid mellom enhetene og med andre fakulteter, jf. opprinnelig utredningsmandat fra universitetsdirektøren i forkant av styresak 44/17. Samtidig er det ingen tvil om at fakultetet, bl.a. gjennom den foreslåtte organiseringen og måten midler tenkes fordelt internt, er bevisst på å legge opp til det man selv omtaler som «ressursmessig fleksibilitet», og lavest mulig formelle barrierer mellom de underliggende enhetene. Kostnaden ved etablering av tre nye avdelinger vil først og fremst være relatert til de tre nye avdelingslederstillingene. Samlet vil disse kostnadene beløpe seg til 3 3,5 mill. kr. årlig. I en tid med knappe ressurser på alle områder, er det helt klart et dilemma å bruke større ressurser på ledelse og koordinering. Samtidig handler dette først og fremst om å følge opp, og ta konsekvensene av, den overordnede faglige organiseringen som ble vedtatt i sak 72/16, på samme måte som vi allerede har gjort for de to andre nye fakultetene (og dels TN-fakultetet). I tillegg er som nevnt styrket ledelse og koordinering en av hovedmålsettingene i OU-prosessen. En slik styrking av faglig ledelse må ses på som en investering i bedre oppfølging av den enkelte vitenskapelig ansatte og en generelt bedre utnyttelse av ressursene. I økonomisk henseende er det derfor ikke tilstrekkelig å bare se på de økte lønnskostnadene som følge av de nye avdelingslederstillingene. Samtidig legger direktøren til grunn, på samme måte som i sak 44/17, at økte kostnader knyttet til faglig ledelse vil måtte håndteres innenfor fakultetenes egne budsjettmessige rammer», jf. vedtaket i styresak 72/16 om at ny faglig organisering skal iverksettes «innenfor dagens økonomiske rammer». Sistnevnte er fakultetet innforstått med. Universitetsdirektøren sa i styresak 44/17 også at «fakultetenes argumenter og vurderinger ( ) må tillegges stor vekt.», og at «der forslagene fra fakultetene ikke kommer i konflikt med etablerte strukturer og/eller institusjonelle behov, ser ikke universitetsdirektøren noen grunn til å utfordre fakultetenes ønsker og anbefalinger ( )». Rekruttering av avdelingsledere Universitetsdirektøren legger til grunn at ansettelse av avdelingslederne skal skje i tråd med styrets vedtak i sak 82/17 «Rekruttering av avdelingsledere ved de nye fakultetene». Her vedtok styret bl.a. at avdelingslederne skal ansettes på åremål (med hjemmel i Universitets- og høyskolelovens 11-1 nr. 3), og med utgangspunkt i en generell stillingsbeskrivelse for avdelingsledere. Oppnevning av innstillingsutvalg for ansettelse av avdelingslederne vil også måtte gjøres i samsvar med styrets vedtak i samme sak, dvs. at hvert utvalg (ett for hver avdeling) består av dekan, to prodekaner, to representanter for de ansatte ved avdelingen oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap, samt en studentrepresentant fra fakultetet oppnevnt av Studentorganisasjonen (StOr). Siden det haster med å få avdelingslederne på plass, foreslår universitetsdirektøren at rektor gis fullmakt til å vedta innstillingsutvalgenes forslag til kunngjøring. På bakgrunn av ovennevnte fremmer universitetsdirektøren følgende 3

50 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar etablering av følgende avdelinger ved Handelshøgskolen ved UiS (engelsk betegnelse i parentes), med virkning fra : Avdeling for regnskap og rettsvitenskap (Department of Accounting and Law) Avdeling for samfunnsøkonomi og finans (Department of Economics and Finance) Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring (Department of Innovation, Management and Marketing) 2. Styret gir rektor fullmakt til å oppnevne innstillingsutvalg og vedta kunngjøring av åremålsstillingene som avdelingsleder. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør Saksbehandler: Tore Bjørn Hatleskog senior HR-rådgiver 4

51 Protokoll U Universitetet i Stavanger Fra møte i lokalt hovedavtaleutvalg ved Handelshøyskolen ved Universitet i Stavanger, den Til stede fra ansattes organisasjoner: Anette Hansen (Parat/YS) Jan Frick (TEKNA/Akademikerne) Ragnar Tveterås (Forskerforbundet/Unio) Til stede fra arbeidsgiver: Dekan Bjarte Ravndal Fakultetsdirektør Egil Kristensen HR-rådgiver Norbert Puttkamer Møte ble ledet av dekan Bjarte Ravndal. HAHH 11/17: Forhandling: Forslag til ny organisasjonsmodell HH Dokumenter i saken:. Saksframlegg HAHH 11/17 med rapport fra arbeidsgruppen og styresak HH-UiS 3/18 om inndeling av HH-UiS i 3 avdelinger. Partene ble enige om følgende: Den fra fakultetsstyret vedtatte opprettelsen av 3 avdelingene støttes. 3,41 B&W Universitetet i Stavanger, Bjarte Ravndal An a sen Dekan Represen tan: for YS Jan Ragnar Tveterås Re senraiozämfkerne Representant for Forskerforbundet Saksbehandler: Nomen Punkamer, HR rådgiver, tlf.."

52 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 11/18: Norm for arbeidsplan Vedtakssak Dokumenter i saken: Instituttstyresak 11/14: Arbeidsplaner Møtebok fra instituttstyret Reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging Styret har tidligere vedtatt at alle i kombinerte stillingen ved HHUiS normalt sett skal undervise to kurs per år, og at de skal undervise 5 masteroppgaver eller 10 bacheloroppgaver. Dette er basert på sjablonger som tildeler tid i arbeidsplanen, og det vil gi følgende grove tidsfordeling: Stilling Undervisning Forskning/Utvikling Veiledning Annet (bachelor- og masteroppgaver) Professor og 40% 40% 10% 10% førsteamanuensis Universitetslektor 60% 20% 10% 10% Postdoktor (3 år og lengre) 20% 75% 5% 0% To forhold ble ikke belyst da dette ble vedtatt. På det tidspunktet hadde vi relativt få stipendiater, og dermed var det ikke enda en bevissthet omkring fordelingen av veiledningstid. Er dette knyttet til undervisning, eller er det forskning fullt ut også for veileder? Vi tok heller ikke standpunkt til hvordan vi skal forholde oss til frikjøp av undervisning. Dette skjer i beskjeden grad hos oss, og det er knyttet til eksterne inntekter via prosjekter. For å få en ryddig og rettferdig vurdering av slike muligheter framover, er det ønskelig med noen prinsipper her også. Når vi nå ber styret om å ta stilling til dette igjen, så er det for å legge til rette for gode planer og en god implementering av de nye avdelingene. HHUiS er blitt for stor til at det er mulig å fortsette med en forhandlingsmodell mellom ansatte og nærmeste leder. Da blir det lett uklart og urettferdig. Samtidig må vi ikke innføre en modell basert på detaljerte kontrakter. Dette kan lett skape mistillit og dårlige samarbeidsforhold. Dekan ønsker derfor å beholde en sjablongmessig modell med grove kategorier. Den etablerte modellen er i seg selv ikke problemet. Det er mer snakk om ryddig og transparent implementering, og dekan ønsker derfor at modellen over fortsatt er førende. Det skal også anmerkes at undervisning ved UiS EVU normalt sett ikke er del av denne ordinære arbeidsplanleggingen. Det samme gjelder for toerstillinger ved andre universiteter og høgskoler. Veiledning av stipendiater Veiledning av stipendiater er imidlertid såpass krevende at det må synliggjøres tydeligere. Det virker da rimelig å legge deler av dette til undervisning for å understreke at dette også er en utdanningsaktivitet. Samtidig vil stipendiaten og arbeidet knyttet til doktorgraden i høyeste grad

53 Fakultetsstyremøte HH-UiS være forskning. Dette må være viktig også for veileder, og dermed bør tid til veiledning også sees på som forskningstid. I samråd med prodekan for forskning, har vi derfor landet på at en todeling med 50 % av veiledningstid på undervisning og 50 % på forskning. Frikjøp Når det gjelder frikjøp, så er det viktig å ha gode incentiver for ekstern finansiering. På litt sikt, vil frikjøp fra undervisning kanskje være det sterkeste incentivet. Men det er også viktig å understreke at HHUiS ikke skal bygge opp frittstående forskningsenheter. Vi driver først og fremst en handelshøgskole som skal være basert på forskning. Dermed må vi sikre at alle våre ansatte, ikke minst de beste og mest profilerte forskerne, har et synlig bidrag i undervisningen. Dekan er derfor positiv til frikjøp innen ryddige rammer, men ønsker en diskusjon om dette i styret for å belyse eventuelle utfordringer. Saken ble drøftet i lokalt hovedavtaleutvalg i møte Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslaget om videreføring av normen for arbeidsplaner. Veiledning av stipendiater legges inn i planene likt fordelt på kategoriene undervisning og forskning. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Bjarte Ravndal

54 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS-11/14: Arbeidsplaner Dokumenter i saken: Forslag til forventninger til arbeidsmengde HHUiS, utredning (vedlegg 12) Høsten 2013 gjennomgikk en arbeidsgruppe arbeidsplanverktøyet som brukes ved HHUiS. Gruppen var bedt om å utarbeide forslag (vedlegg 12) til normer for undervisningsbelastning, forskningstid og administrativt arbeid. Konklusjonene ble presentert i personalmøte Normen arbeidsgruppen legger til grunn er at alle ansatte (årsverk) i utgangspunktet skal undervise cirka 20 studiepoeng i året, altså to emner. I tillegg skal det veiledes tilsvarende ti bachelorekvivalenter per årsverk (tilsvarer fem masteroppgaver/ en phd). Forventninger til ansatte ved HHUiS må harmonere med forventningene til faglig ansatte ved SVfakultetet (se sak 8/14). Arbeidsgruppens forslag skiller ikke mellom stillingstyper, og det er derfor viktig å få fram at dette er en normgivende modell som vil variere noe fra ansatt til ansatt (avhengig av stillingskategori og andre forhold). Arbeidsgruppen ønsker å sette veiledning som et eget punkt i arbeidsplanen. Dette er i og for seg uproblematisk, men det avgjørende er at det er like mye tid igjen til forskning som til undervisning når administrasjon er fordelt. Siden veiledning er i undervisningskategorien, innebærer gruppens forslag at det settes av 50 % tid til undervisning, 40 % til forskning og 10 % til administrasjon. Dette lar seg ikke gjøre. Korrigert for dette, foreslås følgende normative modell/ referansepunkt ved HHUiS: Undervisning, inkludert veiledning 45 % Forskning 45 % Administrasjon 10 % Arbeidsgruppen ønsker videre at dette konkretiseres i et eget arbeidsplanskjema (se vedlegg x, side 3). De ønsker altså ikke at nåværende arbeidsplansystem, Work Plan (WP), skal benyttes. Gruppen oppfatter dagen skjema å være for komplekst. WP er et elektronisk arbeidsplanverktøy som, i tillegg til studiepoeng, legger andre drivere til grunn når det gjelder undervisning, ikke minst antall studenter på et emne. Det er også slik at faglige enheter ved UiS er pålagt å bruke dette, og kan ikke, slik det er foreslått, erstatte dette med et nytt skjema. Det er allikevel mulig å ha arbeidsgruppens modell som utgangspunkt når hver enkeltes arbeidsplan registreres i WP, som er et relativt fleksibelt system.

55 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, Arbeidsgruppen gav også uttrykk for at det var viktig at alle fikk utdelt arbeidsplanen sin en gang i året (i forbindelse med utviklingssamtalen), og at arbeidsplanene viste reelle oppgaver. Alle får slik tilgang på sin egen arbeidsplan, og kan enkelt måle seg opp mot arbeidsgruppens normative modell. Forslag til vedtak: Instituttstyret beslutter at arbeidsplanverktøyet WP benyttes i utarbeidelse av arbeidsplaner ved instituttet. Den normative modellen framvist i saksframlegget utgjør en felles referanseramme for hvordan arbeidsoppgavene fordeles ut på hver enkelt ansatt. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

56 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Tirsdag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Ola Kvaløy Håvard Hansen Anne-Lin Brobakke Fredrik Aarrestad Ruth Myrvågnes Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Inge Jan Henjesand Kristoffer W. Eriksen Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/14 Godkjenning av og innkalling av saksliste HHUIS-2/14 Godkjenning av møtebok av HHUIS-3/14 Program- og emnerevisjon HHUIS-4/14 Skrivetrening HHUIS-5/14 Rammebetingelser og forventninger HHUIS-6/14 Pedagogikk HHUIS-7/14 Evaluering HHUIS-8/14 Publisering HHUIS-9/14 Kollegaveiledning HHUIS-10/14 Årsrapport HHUIS-11/14 Arbeidsplaner HHUIS-12/14 Utviklingssamtaler HHUIS- 1/14: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste.

57 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 2/14: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 3/13: Program- og emnerevisjon Vedlegg: Presentasjon fra arbeidsgruppe undervisning Forslag til prosess Vedtak: Instituttstyret godkjenner prosessen gjeldende program- og emnerevisjon som beskrevet i saksframlegget og vedlegg. Dette gjøres gjeldende fra og med revisjonen som gjøres for studieåret HHUIS- 4/14: Skrivetrening Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe, akademisk skriving Kursmateriale, akademisk skriving Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til prosess gjeldende skrivetrening og forberedende gruppeveiledning for studenter som skal i gang med bachelor- og masteroppgave. Dette gjøres gjeldende fra og med vårsemesteret (januar) HHUIS- 5/14: Rammebetingelser og forventninger Vedtak: Instituttstyret godkjenner at det etableres en fast ramme for undervisningsaktivitet på fem timer per studiepoeng. Hver enkelt faglærer må i utviklingssamtalene vårsemesteret legge fram en plan for sin undervisning kommende studieår som viser at dette er oppfylt. Dette gjøres gjeldende fra og med studieåret , slik at en plan for innfridd undervisningsramme må legges fram i utviklingssamtalene våren HHUIS- 6/14: Pedagogikk Vedlegg: Økonomiskolene 2013, Econa-rapport Vedtak: Instituttstyret godkjenner at det etableres en nedre grense for hva som er godt nok 2

58 Møtebok, styremøte ved HHUiS undervisningsmessig. Forslag til nedre grense legges fram for styret i neste møte. Følgende tiltak (i prioritert rekkefølge) vil bli iverksatt for de lærerne som dette er nødvendig for: 1. Samtale med leder for å avklare situasjonen. 2. Veiledning gjennom UNIPED-miljøet ved UiS og/ eller UNIPED-kurs. 3. Kollegaveiledning; vedkommende settes sammen med en ansatt med gode resultater og gjennomgår undervisningsopplegget. 4. Kollegastøtte; en ansatt med gode resultater veileder vedkommende i forkant av neste undervisning og bisitter i undervisningen for å kunne gi tilbakemeldinger underveis og i etterkant. HHUIS- 7/13: Evaluering Vedlegg: Arbeidsgruppens forslag til skjema Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslaget til nytt skjema for evaluering av undervisningen ved HHUiS, men ber instituttleder ta en siste gjennomgang av skjemaet i dialog med arbeidsgruppen som utformet skjemaet. Gjennomgangen avgrenses til å vurdere om det kan legges til ytterligere spørsmål (avgrenset oppad til maksimalt fire nye), og om språkbruken i skjemaet er god nok. Skjemaet tas i bruk fra og med vårsemesteret 2014, og det gis ikke anledning til å bruke andre evalueringsskjema i tillegg. Skjemaet skal distribueres gjennom It s learning. HHUIS- 8/14: Publisering Vedlegg: Arbeidsgruppens presentasjon Strategi Forslag til forventinger til faglige stillinger Høringsuttalelse HHUiS Vedtak: Instituttstyret beslutter at forventet forskningsproduksjon skal være 1 poeng i gjennomsnitt per år - sett over en femårsperiode. Det settes et minstekrav på 0,33 poeng. Det vil iverksettes tiltak for de forskerne som har problemer med å nå minstekravet. Hvilke tiltak som er nødvendige, avtales i forbindelse med den årlige utviklingssamtalen. Dersom tiltakene ikke har ønsket effekt, og forskningsproduksjonen forblir under minstekravet, vil gjeldende forsker kunne få redusert sin forskningstid på bekostning av mer undervisning og/ eller administrasjon. Publikasjoner på toppnivå kan kompensere for minstekravet. Det tas ikke stilling til pengebonus for publisering, slik som saken skisserer. Styresekretariatet får i oppdrag å utrede saken på nytt, og eventuelt legge fram en ny sak neste styremøte. 3

59 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 9/14: Kollegaveiledning Vedtak: Fra og med studieåret innføres det et system med kollegaveiledning. Alle som er i fare for å miste forskningstid skal ta i mot tilbud om veiledning. Avklaring gjøres som del av utviklingssamtalen. Kollegaveiledning vil også kunne være aktuelt for andre, og avklares og avtales med instituttleder. HHUIS- 10/14: Årsrapport Vedtak: Fra og med studieåret skal alle faglig ansatte levere en rapport som oppsummerer aktivitet for siste år og planlagt aktivitet for kommende år gjeldende for følgende områder: 1. Forskning 2. Undervisning 3. Veiledning 4. Formidling 5. Sidegjøremål 6. Administrasjon Rapporten skal følge et fast skjema som utarbeides av administrasjonen, og skal leveres årlig innen utgangen av januar. HHUIS- 11/14: Arbeidsplaner Vedlegg: Forslag til forventninger til arbeidsmengde HHUiS, utredning Vedtak: Instituttstyret beslutter at arbeidsplanverktøyet Work Plan benyttes i utarbeidelse av arbeidsplaner ved instituttet. Den normative modellen framvist i saksframlegget utgjør en felles referanseramme for hvordan arbeidsoppgavene fordeles ut på hver enkelt ansatt. HHUIS- 12/14: Utviklingssamtaler Vedtak: Forslag til struktur på utviklingssamtale beskrevet i saksframlegget gjøres gjeldende umiddelbart. Stavanger Ola Kvaløy nestleder i styret Bjarte Ravndal instituttleder 4

60 Retningslinjer for arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger Revidert etter styrebehandling og drøftinger i sentralt hovedavtaleutvalg 16. og Erstatter retningslinjer gjort gjeldende fra Hensikt med retningslinjene Retningslinjene er laget for å beskrive de rammer og handlingsrom ledere har når de som ledd i sin personalledelse skal fordele oppgaver blant de ansatte innenfor utdanning, forskning, innovasjon, formidling og administrasjon. For den enkelte ansatte skal retningslinjene bidra til å beskrive arbeidsvilkårene, avklare hva som forventes og skape forutsigbarhet. Retningslinjene skal bidra til en felles policy og praksis i arbeidsplanleggingen ved universitetet. Retningslinjene gjelder for Retningslinjene gjelder for kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. De gjelder også for rene undervisningsstillinger og forskerstillinger med hensyn til at oppgavene skal nedfelles i arbeidsplaner. Retningslinjene tas i bruk fra studieåret 2016/2017. Arbeidsplanlegging et ledd i personalledelsen Arbeidsplanlegging er et viktig ledd i aktiv personalledelse og skal normalt knyttes til gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med den enkelte ansatte. I medarbeidersamtalene skal resultatene for den enkelte medarbeider tas opp og mål for neste periode skal settes opp. Mål og forventninger må kommuniseres tydelig og nedfelles i oppsummeringen av samtalen. Gjennom arbeidsplanleggingen skal lederne sammen med den ansatte søke å legge til rette for at den ansatte lykkes med sine oppgaver og bidrar til universitets måloppnåelse. Det er grunnleggende at dette foregår i en dialog mellom leder og medarbeider. Samtidig er det klart at gjennom arbeidsgivers styringsrett så tar leder den avgjørende beslutning om fordeling av arbeidsoppgaver. Når det gjelder leders plikt til å avklare forventinger til den enkelte ansatte med hensyn til resultater innenfor forskning, er det universitetets målsetting for forskningsproduksjon (publisering, forretningsidéer, kommersialiseringer, ekstern finansiering av forskningsprosjekter og veiledning av doktorgradsstudenter) sammen med fakultets- og instituttvise målsettinger for forskningsproduksjon som danner utgangspunktet. Forventningen til den enkelte vurderes individuelt ut fra de ansattes forutsetninger og arbeidsvilkår, hvor den ansatte står i sitt karriereforløp mv. (se delen om fordeling av arbeidstid nedenfor). Det nedfelles i oppsummeringen fra medarbeidersamtalen hva som er som forventingen til den enkelte medarbeider innenfor de områdene hun/han skal levere på. Når det gjelder forskning, nedfelles det som publikasjonspoeng og/eller andre dokumenterte resultater fra forskning. Tilsvarende gjelder for forventninger til skapende kunstnerisk virksomhet. Side 1

61 De ansattes oppgaver I samsvar med universitetets vedtatte stillingsstruktur skal det ansettes i kombinerte undervisningsog forskerstillinger. Bakgrunnen for dette er prinsippet om at undervisningen ved universiteter skal være forskningsbasert. Det er unntaksvis adgang til å foreta ansettelse i rene undervisningsstillinger (universitetslektor) og forskerstillinger (forsker). Oppgavene i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger består av undervisning, forskning, formidling, og administrasjon. Innovasjon hører også med til oppgavene og kan ses i sammenheng med både forskning og undervisning. Ansatte i kombinerte stillinger skal derfor levere innenfor alle disse områdene. For undervisningsstillinger er oppgavene undervisning og administrasjon og for forskerstillinger forskning og administrasjon. Manglende levering skal følges opp av leder og kan bli ansett som brudd på arbeidsavtalen. I midlertidige kombinerte stillinger inngår normalt ikke forskning som en del av oppgavene. Forskning inngår heller ikke i undervisningsstillinger (universitetslektor). Fordeling av arbeidstid til å utføre oppgavene Ledernes planlegging og tilrettelegging skal ha som mål at medarbeiderne skal lykkes med å gjøre en god jobb med alle sine oppgaver og levere gode resultater. I planleggingen skal det blant annet tas hensyn til behovet for sammenhengende tid til å drive forskning. Fordelingen av arbeidstid gjøres individuelt for den enkelte ansatte. Hvor mye tid som skal avsettes til de ulike oppgavene vurderes individuelt for den enkelte ansatte og det skal tas hensyn til blant annet enhetens kapasitet innenfor de enkelte oppgavene, den ansattes personlige forutsetninger og arbeidssituasjon mv. Videre tas det hensyn til hvor mye den enkelte har publisert eller kan dokumentere av forskning ellers, når det gjelder hvor mye tid som skal settes av til forskning. Det skal også tas hensyn til om ansatte har skaffet ekstern finansiering til forskning. Arbeidsplaner Det skal settes opp en individuell skriftlig arbeidsplan for den enkelte ansatte som viser hvilke oppgaver den ansatte skal utføre i løpet av studieåret. Planene skal vise hvilke oppgaver innenfor undervisning, forskning, herunder innovasjon og nyskapning, formidling, administrasjon og eventuelle andre oppgaver den ansatte skal arbeide med. Videre skal det fremgå hvor mye tid som settes av til den enkelte oppgave. Arbeidsplanene skal settes opp slik at det er tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre endringer og ta inn uforutsette oppgaver. Ved oppsettet av arbeidsplaner skal det tas hensyn til alle oppgaver den ansatte har, uavhengig av hvilken enhet ved universitetet oppgaven utføres, om oppgaven gjelder institusjonsnivå, nasjonalt eller internasjonalt samarbeid og finansieringskilde. Alle oppgaver planlegges utført innenfor den ordinære arbeidstid på 37,5 timer. Alle arbeidsplaner tilpasses bruk av dataverktøyet Workplan og legges inn i dette. Arbeidsplanene skal foreligge til studiestart i høstsemesteret. Side 2

62 Nærmere om planleggingen av oppgavene Plassering av oppgaver på arbeidsplanen Arbeidsplanskjemaet i Workplan inneholder hovedkategoriene «undervisning», «FoU» og «annet». De fleste oppgavene som skal utføres faller naturlig inn under en av disse hovedkategoriene. Nedenfor er det utdypet noe hva som kan ligge innenfor hovedkategoriene. Oppgavene skal så langt det er mulig, spesifiseres under en av hovedkategoriene. Undervisning Foruten undervisning og veiledning, inngår forberedelse og etterarbeid i undervisningsdelen. Inn under forberedelse og etterarbeid regnes alle gjøremål som har tilknytning til den undervisning og veiledning som er tildelt den ansatte. Utviklingsarbeid knyttet til undervisningen hører også inn her. Det samme gjelder oppgaver i forbindelse med studentene sin praksis. Tid til oppdatering og egenutvikling for å holde høy kvalitet på undervisningen regnes inn under undervisningsdelen av stillingen. Forskning Inn under forskningsdelen av stillingen hører foruten grunnforskning og anvendt forskning, også skapende kunstnerisk virksomhet. Innovasjon Innovasjon og nyskapning kan knyttes opp mot både undervisningsdelen og forskningsdelen av arbeidsplan avhengig av oppgavene den ansatte skal arbeide med. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Formidling Det legges til grunn at oppgaver med formidling er integrert i arbeidet med forskning og undervisning, og derfor inngår i forsknings- eller undervisningsdelen av arbeidsplanen. Særskilte oppgaver i forbindelse med formidling skal tydeliggjøres på arbeidsplanen. Annet Inn under annet inngår administrative oppgaver. Ledere skal søke å legge til rette for at administrative oppgaver utgjør minst mulig av arbeidstiden. Under annet regnes også deltakelse i råd, utvalg, arbeidsgrupper, komitéer, tillitsvalgt, verneombud, ansattrepresentant i ansettelsesutvalg mv. Slike særskilte oppgaver spesifiseres på arbeidsplanen og det settes av tid ut fra en vurdering av det samlede omfanget oppgaver under annet utgjør. Det er fastsatt egne retningslinjer for frigjøring av tid på arbeidsplanen til vitenskapelig ansatte ved deltakelse i fakultetsstyrer, museumsstyret og institutt-/senterstyrer. **************** Side 3

63 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 12/18: Femårig program i ØKAD: Nedleggelse eller videreføring? Vedtakssak Dokumenter i saken: Saksframlegg fakultetsstyre Referat fra møte i instituttråd Saksframlegg fra instituttstyret , evaluering av prøveordning femårig master Møtebok fra instituttstyret Saksframlegg fra instituttstyret : Avvikling av femårig studieprogram Møtebok fra instituttstyret Diskusjonsnotat fra styreseminar, femårig studieprogram M-ØKAD5, fullført og snitt kull 2011 og 2012 M-ØKAD, fullført og snitt kull 2014 og 2015 Myndighetsfordeling og frister ved akkreditering, etablering og nedlegging av studier ved Universitetet i Stavanger Det femårige siviløkonomstudiet (M-ØKAD5) ble opprettet som en prøveordning fra og med studieåret 2011/2012 (vedtatt i instituttråd ). Ifølge handlingsplan for HHUiS , var hensikten med opprettelsen å sikre god markedskommunikasjon; å synliggjøre at det er mulig å bli siviløkonom ved UiS. Det ble videre påpekt i handlingsplanen at programmet skulle evalueres grundig, og at det skulle tas en beslutning om konvertering fra prøveordning til fast ordning i perioden. Prøveordningen har vært til behandling i styret ved HHUiS fire ganger; tre ganger som vedtakssaker ( , og ) og en gang som diskusjonssak på et styreseminar ( ). I fakultetsstyremøte ble det vedtatt å legge ned studieprogrammet med virkning fra og med studieåret I etterkant av styremøtet i oktober 2017 ble den videre saksbehandlingen i Utdanningsutvalget stoppet av utdanningsdirektør Veslemøy Hagen. Utdanningsdirektøren mener den strategiske betydningen det har å framvise studiet i Samordna opptak er for viktig, og ønsker at fakultetet ser på saken en gang til. Det foreligger ingen skriftlige dokumenter fra utdanningsdirektøren i denne saken. Oppdatert oversikt over søkertall og poenggrenser Søkertallene til det femårige programmet har vært bra, med 3,8 førsteprioritetssøkere per studieplass i 2011 til 6,9 førsteprioritetssøkere per studieplass i Årets opptakstall (2018) har imidlertid de laveste tallene for hele perioden når det gjelder antallet søkere totalt. Startår M-ØKAD Antall studieplasser Søkere totalt Søkere 1. prioritet Studieplass tilbud Studieplass akseptert Studieplass møtt

64 Fakultetsstyremøte HH-UiS Dersom vi ser på poenggrensene for opptak (hovedopptak), er det generelt en høyere poenggrense for å komme inn på det femårige sammenlignet med det treårige bachelorprogrammet, både for ordinært opptak (alle kvalifiserte) og ordinært førstegangsvitnemålskvote. Den høye poenggrensen for ordinært opptak kan sees i sammenheng med at søkere i denne kategorien har tilleggspoeng i form av alderspoeng og poeng for påbegynt eller fullført høyere utdanning. Startår Kvote Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf M-ØKAD5 49,2 46,7 51,5 48, ,7 50,5 48,9 52,7 50,1 53,1 49,3 50,8 48,8 B-ØKAD 49,1 43, ,8 49,6 44,6 49,1 43,6 48,3 44,1 47,1 42,7 46,7 42,5 Fullføringsgrad og karakterstatistikk Til nå har to studiekull fullført hele studieløpet; kull 2011 og Det er en relativt liten andel som gjennomfører alle de fem årene ved UiS. Av de 13 i kull 2011 som fullførte mastergrad, har 10 studenter gjennomført alle de fem årene ved UiS. Av de 12 i kull 2012 som har fullført, har kun 7 gjennomført alle de fem årene ved UiS. De som velger å slutte på programmet etter fullføring av de tre første årene, tildeles en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Av de 14 som sluttet i kull 2011, har 10 fått tildelt bachelorvitnemål. Og av de 18 som sluttet i kull 2012, har 11 oppnådd bachelorgrad. Av de til samen 86 studentene som startet på studiet i 2011 og 2012 (registrert med møtt), har altså bare 25 studenter fullført og oppnådd fullført mastergrad; noe som tilsvarer en gjennomføringsgrad på ca. 30%. 17 av disse har fullført hele studieløpet ved UiS. Det er pr. i dag 16 aktive studentene i kull av disse forventes å fullføre mastergraden våren 2018, og bare 5 av disse 11 vil fullføre hele studieløpet ved UiS. Studiekull (uavhengig av startår) Registrerte studenter totalt i studiekull Inndratt (pga. manglende sem. avgift/progresjon) Trukket søknad Overgang til andre program Studenter i studiekull med annet startår Sluttet (inkl. tatt ut bachelorvitnemål) Tatt ut bachelorvitnemål (sluttet etter 3 år) Fullført mastergrad totalt Fullført hele 5-årig program ved UiS 10 7 Aktive totalt i studiekull* * Aktive pr Ser vi på karaktersnittet for studentene som har fullført 5-årig mastergrad fram til nå, er det marginale forskjeller sammenlignet med karaktersnittet for de studentene som har fullført det toårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon samtidig. Dette gjelder sammenligning av karaktersnitt for masteremner avlagt ved UiS. Karaktersnittet for studenter som har fullført det toårige programmet i kull 2014 og 2015 (som har fullført master samtidig med kull 2011 og 2012 på det femårige programmet) er henholdsvis 2,37 og 2,44. Tilsvarende tall for studentene i det femårige programmet er 2,30 og 2,38.

65 Fakultetsstyremøte HH-UiS Selv om fakultetsstyret har vedtatt å legge ned studieprogrammet fra studieåret , ønsker dekan allikevel å avvente en endelig beslutning om å nedlegge programmet. Til høsten er det forespeilet en større gjennomgang av den samlede studieporteføljen ved UiS, og det vil være riktig å se en eventuell nedleggelse av programmet i denne større sammenhengen. Det kan fortsatt være slik at det er strategisk riktig å beholde også dette programmet i fakultetets samlede programportefølje. Dekan redegjør ytterligere for dette i møtet. Forslag til vedtak Fakultetsstyret avventer en eventuell nedleggelse av det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon i påvente av en større gjennomgang av studieporteføljen ved UiS kommende høstsemester. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Anne- Lin Brobakke

66 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 9/17: Nedleggelse av det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon Vedtakssak Dokumenter og kilder: Referat fra instituttråd Saksframlegg fra instituttstyret , Evaluering av prøveordning femårig master Møtebok instituttstyre Saksframlegg fra instituttstyre femårig masterprogram Møtebok instituttstyre Diskusjonsnotat styreseminar Semesterregistreringsopplysninger M-ØKAD (fra FS) Database for statistikk om høgre utdanning Samordnaopptak.no Det femårige siviløkonomstudiet (M-ØKAD5) ble opprettet som en prøveordning fra og med studieåret (vedtatt i instituttråd ). Ifølge handlingsplan for HHUiS , var hensikten med opprettelsen å sikre god markedskommunikasjon; å synliggjøre at det er mulig å bli siviløkonom ved UiS. Det ble videre påpekt i handlingsplanen at programmet skulle evalueres grundig, og at det skulle tas en beslutning om konvertering fra prøveordning til fast ordning i perioden. Prøveordningen har vært til behandling i instituttstyret tre ganger; to ganger som vedtakssaker ( og ) og en gang som diskusjonssak på et styreseminar ( ). Alle gangene har konklusjonen vært at det må gjøres ytterligere erfaringer før endelig beslutning om videreføring eller nedlegging kan tas. Etter 6 års prøvetid, er tiden nå inne for å gjøre en ny vurdering, og fatte en endelig beslutning om programmets framtid. Oversikt søkertall og opptakskrav : Søkertallene til det femårige programmet har vært bra, med 3,8 førsteprioritetssøkere per studieplass i 2011 til 6,9 førsteprioritetssøkere per studieplass i Årets opptakstall har imidlertid de laveste tallene for hele perioden når det gjelder antallet søkere. Startår M-ØKAD Antall studieplasser Søkere totalt Søkere 1. prioritet Studieplass tilbud Studieplass akseptert Studieplass møtt* *= semesterregistrert og betalt semesteravgift Dersom vi ser på poenggrensene for opptak, er det generelt en høyere poenggrense for å komme inn på det femårige sammenlignet med det treårige bachelorprogrammet, både for ordinært opptak (alle kvalifiserte) og ordinært førstegangsvitnemålskvote.

67 Fakultetsstyremøte HH-UiS Startår Kvote Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf M-ØKAD5 49,2 46,7 51,5 48, ,7 50,5 48,9 52,7 50,1 53,1 49,3 B-ØKAD 49,1 43, ,8 49,6 44,6 49,1 43,6 48,3 44,1 47,1 42,7 Fullføringsgrad: I tidligere styresaker har det blitt konkludert med at det har vært for tidlig å vurdere hvordan det egentlig har gått med studentene som har fått opptak på det femårige programmet. Det er nå mulig å se nærmere på to hele studiekull fra start til slutt, og det er mulig å se hvor mange som har gjennomført alle de fem årene på programmet og hvor mange som har sluttet etter tre år. Dersom vi ser nærmere på hvor mange som har oppnådd vitnemål i kull 2011 og kull 2012, er det relativt liten andel av studentene som gjennomfører alle de fem årene. Av de 13 i kull 2011 som fullførte mastergrad, har 10 studenter gjennomført alle de fem årene ved UiS, og av de 11 i kull 2012 som har fullført, har 6 gjennomført alle de fem årene. 5 år kan virke som en lang tidshorisont for en 19-åring, og når det er flere som slutter etter tre år enn som fullfører alle fem årene, er det kanskje et tegn på at det ikke er nødvendig å tilby et femårig program. De som velger å slutte på programmet etter fullføring av de tre første årene, tildeles en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Av de 13 som sluttet i kull 2011, har 10 tatt ut bachelorvitnemål. Og av de 18 som sluttet i kull 2012, har 12 tatt ut bachelorvitnemål. At til sammen 24 studenter i kull 2011 og kull 2012 har fullført og oppnådd mastergrad, med et måltall på 70 (antall studieplasser), vitner om en lav gjennomføring. Og at bare 16 studenter totalt til nå har gjennomført et helt femårig studium, er en dårlig utnyttelse av faglige og administrative ressurser, tatt i betraktning av at disse studentene likegodt kunne ha fullført eksisterende 3+2 modell. Studiekull (uavhengig av startår) Registrerte studenter totalt i studiekull Inndratt (pga. manglende sem.avgift/progresjon) Trukket søknad Overgang til andre program Studenter i studiekull med annet startår Sluttet (inkl. tatt ut bachelorvitnemål) Tatt ut bachelorvitnemål (sluttet etter 3 år) Fullført mastergrad totalt* Fullført mastergrad der startår=studiekull 10 6 Aktive totalt i studiekull** * Inkludert studenter med fullført master, men som venter med utskrift av vitnemål. ** Betalt semesteravgift og semesterregistrert seg pr Generelle betraktninger: Hensikten med programmet er å synliggjøre at det er mulig å bli siviløkonom ved UiS. Dette målet har vi klart å formidle når vi ser på søkertallene. Men gode søkertall til både det treårige bachelorprogram og det toårig masterprogrammet i økonomi og administrasjon, viser at vi ikke er avhengig av et søkealternativ gjennom Samordna opptak i tillegg til det lokale opptaket ved UiS. At det kun 16 studenter har gjennomført hele det femårige programmet til nå, gir et signal om at

68 Fakultetsstyremøte HH-UiS det ikke er et stort behov for et slikt program. Disse studentene kunne likegodt søkt opptak på 3+2 modell, nærmest garantert fått opptak, og endt opp med helt lik utdanning. Vi erfarer at søkere med en fullført bachelorgrad tror de har søkt seg inn på et toårig masterprogram; de har altså søkt feil program. Dersom dette er søkere med en ekstern bachelorgrad, vil de som regel ikke kunne starte på masterdelen av programmet (grunnet krav om fullføring av alle emner fra de tre første årene av programmet). Vi opplever også at søkere med en fullført bachelorgrad bevisst søker seg inn for å starte på masterdelen av programmet. I enkelte tilfeller ville ikke disse søkerne ha blitt tilbudt studieplass på det toårige masterprogrammet på grunn av for lavt karaktersnitt. På det femårige programmet stilles det krav om et karaktersnitt på minimum 3,0 (A=5, B=4 osv) på bachelordelen av programmet ved overgang til masterdelen av programmet. Deretter kan en fritt velge spesialiseringsretning. Det kan dermed være lettere å få opptak til ønsket spesialisering på det femårige programmet enn det toårige masterprogrammet (på det toårige programmet søker man seg direkte inn på profil, og poenggrensene for de ulike retningene vil variere). Det er også en administrativ kostnad knyttet til driften av det femårige opptaket. Å ha flere separate opptak for studier som har et sterkt faglig slektskap kan bare forsvares dersom det er faglig nødvendig eller strategisk hensiktsmessig. Vår ordinære modell (3+2) og den femårige modellen er faglig sett helt identiske. Søkertall alene kan ikke forsvare opprettholdelse av programmet. På bakgrunn av manglende nytteverdi og administrative kostnader foreslås det at programmet legges ned. Forslag til vedtak Det femårige siviløkonomstudiet legges ned fra og med studieåret De 100 studieplassene (20 plasser x 5 år) overføres med 60 til bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon og med 40 til masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Anne-Lin Brobakke

69 UNIVERSITETET I STAVANGER Det samfunnsvitenskapelige fakultet REFERAT FRA MØTE I INSTITUTTRÅD INSTITUTT FOR ØKONOMI OG LEDELSE Tid: TIRSDAG kl Sted: ROM EAL 102 Tilstede: Instituttleder Bjarte Ravndal Førsteamanuensis Helge Mauland Konsulent Cecilie Egenæs Lund Førsteamanuensis Kristel Skorge Studentrepresentant Marius Mengel Studentrepresentant Martha I. Aarstad Professor Jan Frick (vara) Forfall: Førsteamanuensis Håvard Hansen Referent: Kontorsjef Egil Kristensen SAK 17/10: HANDELSHØGSKOLEN VED UIS I sak 13/10 ( ) gjeldende etableringen av Handelshøgskolen ved UiS (HHUIS), tilrådes det at det etableres en prosjektorientert arbeidsgruppe med ansvar for å igangsette prosessen. På dette tidspunktet fantes det 4 undervisningsmiljøer/ skoler som brukte betegnelsen: 1. BI Handelshøyskolen 2. Norges Handelshøyskole (NHH) 3. Handelshøgskolen i Bodø HHB) 4. Handelshøgskolen i Tromsø (HHT)

70 Siden møtet i juni har også Universitetet for miljø- og biovitenskap besluttet å etablere handelshøgskole (HHUMB). Av den grunn besluttet instituttet å forsere prosessen ved UiS. I stedet for opprettelsen av en arbeidsgruppe med utredningsmandat, ble dette drøftet i instituttseminar på Sola Strandhotell. Tilbakemeldingen fra kollegiet der var samstemt og entydig: God markedskommunikasjon avhenger av et hensiktsmessig navn på (merke)varen som skal omsettes. Tilbudet ved instituttet tilsvarer tilbudet ved de andre handelshøgskolene. Fagmiljøet er sammensatt og sterkt. Det er ingen tvil om at den beste måten å kommunisere instituttets tilbud i markedet på er ved å skifte navn til Handelshøgskolen ved UiS. Det er rimelig sikkert at instituttet gjennom et slikt skifte av navn vil oppnå fordeler som utelukkende er positive både for instituttet i seg selv og for UiS: 2 Flere søkere (til allerede godt søkte studieprogram) Bedre søkere Økt gjennomstrømning (bedre studenter gir økt gjennomstrømning) Navneendringen medfører ingen direkte kostnader for UiS (jfr. Bofu- prosessen). Tvert i mot vil navneendringen ha minimale organisatoriske implikasjoner, og være tilnærmet risikofri kostnadsmessig. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvorvidt det er sider ved dette som ikke er tiltrekkelig belyst i prosessen så langt. Diskusjonen i møtet vart entydig på at alle relevante sider ved saken var belyst, og at saken dermed kan sendes videre til fakultetsrådet. Tilrådning: Instituttrådet støtter at instituttet skifter navn til Handelshøgskolen ved UiS fra og med , og tilrår at saken sendes til fakultetsrådet for videre behandling. SAK 18/10: FEMÅRIG OPPTAK SIVILØKONOMUTDANNING På Solaseminaret ble det diskutert hvorvidt instituttet skulle etablere et femårig siviløkonomløp. Et femårig løp vil sannsynligvis kommunisere bedre i markedet; det vil bli synligere at man kan bli siviløkonom ved UiS. Sammen med navneendring til Handelshøgskolen ved UiS, representerer dette et strategisk grep som i tillegg til forbedret markedskommunikasjon vil sikre tilstrømningen til masternivået. Saken ble drøftet i instituttrådet med hovedfokus på følgende problemstillinger: Skal instituttet gå for en løsning hvor nåværende 3+2 år fases ut, og alle som tas opp går inn på et femårig program? Eller skal det, som i Agder, tilbys to veier frem til mastergraden og siviløkonomtittel? Altså opptak til femårig program eller opptak på toårig master etter fullført bachelor?

71 Hvordan skal man sikre at masterstudentene fordeler seg på de ulike fagområdene hvilket opptakssystem/ hvilke opptakskvoter bør man ha for å sikre en god fordeling av studentgruppen? Finnes det sterke argumenter for at nåværende løsning (bachelor og master) representerer den beste løsningen på de markedsmessige og fagstrategiske utfordringene? Flertallet i rådet mener at hovedmodellen fortsatt bør være 3+2 år, altså en videreføring av nåværende ordning. Rådet mener det allikevel kan være aktuelt med en prøveordning hvor en kvote studenter tas opp i et femårig løp i tillegg til hovedmodellen. 3 Tilrådning: Instituttrådet tilrår at studieprogrammene ved instituttet fortsatt organiseres etter nåværende modell (3+2 år). Men det bør utredes hvorvidt det vil være hensiktsmessig med en prøveordning hvor en kvote studenter tas opp på et femårig løp i tillegg. SAK 19/10: DIMENSJONERING OG OPPTAK FOR HØSTEN 2011 I styresak US 06/10 (Balansert omstilling for utvikling Handlingsplan ), ber styret om at universitetsdirektøren foretar en grundig vurdering av opptaksrammene for høsten I styresaken fremholder universitetsdirektøren at det er behov for å iverksette institusjonsovergripende tiltak parallelt med enhetenes videre arbeid med BOFU- tiltakene. Ett av de institusjonsovergripende tiltakene er knyttet til dimensjonering og opptak. I styre saken påpeker universitetsdirektøren at det er behov for løpende oppfølging av opptaksrammer og studenttallvekst. Instituttrådet vurderte i møtet i hvor stor grad opptaksrammene kan justeres for opptaket høsten Ulike synspunkter ble lagt frem, og konklusjonen var at bachelorprogrammet i revisjon har potensiale for noe vekst, og tilsvarende for masterprogrammet i økonomi og ledelse. Økt opptak for masteren forutsetter at studentene tas opp i kvoter for å sikre en god fordeling av studentgruppen med hensyn til fagområder. Tilrådning: Instituttrådet tilrår at det vurderes å øke opptaket noe gjeldende for bachelorprogrammet i regnskap og revisjon. Det samme gjelder for masterprogrammet i økonomi og ledelse, men dette forutsetter et kvoteopptak(opptak på fagområde) som sikrer hensiktsmessig fordeling av studentgruppen. SAK 20/10: HANDELSHØGSKOLEN PÅ INTERNETT Nettsidene er instituttets vindu mot verden. Nettsidene skal markedsføre oss mot potensielle studenter, de skal være et informasjonsverktøy for nåværende studenter, andre utdanningsinstitusjoner og media. Slik fungerer ikke nettsidene i dag. På bakgrunn av innspill gitt på Solaseminaret ble det satt ned en gruppe bestående av Terje Våland, Gorm Kipperberg, instituttleder og kontorsjef for å se på mulig redesign av sidene. Denne gruppen har hatt et møte, og følgende ble i hovedtrekk foreslått:

72 Siden skal bestå av 8 knapper/ linker som rubriserer informasjonen. Disse er: Bachelor, Siviløkonom, Phd, EVU, Ansatte, Forskning, Alumni, Om oss. Disse knappene skal også finnes på alle undersider. Siden vil være en integrert del av uis.no, men instituttet ønsker selv å ha redaktøransvaret for innholdet i sidene. Vi må selv kunne legge ut løpende informasjon. Siden må finnes både på engelsk og norsk. Det er ønskelig med et eget søkefelt. Det er viktig at sidene fremstår som brukervennlige, og at de får en profesjonell design. Det må avklares om denne typen utviklingskompetanse finnes lokalt ved UiS. Redesign av nettsidene må sees i sammenhengen med etableringen av instituttet som handelshøgskole (kfr. 17/10). Det vil være viktig, spesielt med hensyn til markedskommunikasjon, å ha på plass nye nettsider samtidig som instituttets navneskifte iverksettes. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvorvidt det er andre elementer knyttet til nettsidene som må avklares før instituttleder og kontorsjef går i møte med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen gjeldende dette. Rådet mente i møtet at saken er tilstrekkelig belyst, og at det ikke er noen hindre for å sette i gang prosessen med å få etablert nettsider med ny design og forbedret funksjonalitet. Tilrådning: Instituttrådet tar orienteringen om prosess knyttet til etablering av nye nettsider til etterretning. SAK 21/10: FRA INSTITUTTRÅD TIL INSTITUTTSTYRE Styret ved UiS gjorde følgende vedtak i sak 53/10 gjeldende etablering av instituttstyrer: Styret fastsetter følgende sammensetning av instituttstyrene/ senterstyrene for sentre organisert under fakultet: 3 vitenskapelig ansatte 2 studenter 1 teknisk- administrativ ansatt 1 eksternt medlem Vedtaket forteller også at valg til instituttstyrer foretas etter rektor- og styrevalg våren Sittende instituttråd vil fungere som styrer i perioden Målsetting med innføring av instituttstyrene er å styrke studenters og ansattes innflytelse på utviklingen av universitet og eget institutt/senter. Instituttstyrene fatter vedtak innenfor de rammer som UiS-styret og fakultetsstyret fastsetter, gjeldende lover og bestemmelser og de rammer som ellers trekkes opp av institusjonsledelsen. Instituttleder vil være sekretær for instituttstyrene og effektuerer disses vedtak. Instituttleder har resultatansvar for egen enhet og rapporterer til dekanen. Videre gis instituttleder generell anvisningsfullmakt for instituttets budsjettenheter samt myndighet til å fatte beslutninger som ikke eksplisitt er lagt til instituttstyret. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvordan instituttet skal jobbe videre med denne saken.

73 Rådet var klart på at det er viktig at innføringen av styrer på instituttnivå gjennomføres i henhold til oppsatt tidsplan. Rådet ser ingen grunn til å stille spørsmål ved måten denne prosessen gjennomføres på. Tilrådning: Instituttrådet tilrår at prosessen knyttet til overgangen fra råd til styrer på institutt- og fakultetsnivå følger oppsatt tidsskjema og gjennomføringsgrad. ORIENTERINGSSAKER Kvalitetsrapport Instituttets bidrag til fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ 2010 ble lagt frem til orientering i møtet. Rapport til Læringsmiljøutvalget Instituttet har besvart en henvendelse fra Utdanningsutvalget gjeldende oppfølging av Læringsmiljøutvalgets instituttbesøk i Doktorgradsprofiler Instituttleder informerte kort om arbeidet med doktorgradsprofiler. EVENTUELT Tilbakemelding fra studentene Studentrepresentantene gav tilbakemeldinger på at informasjonsflyten mellom instituttet og studentene ikke oppleves å være tilstrekkelig. Spesielt er det viktig for instituttet å kommunisere tydelig hvilke konsekvenser endringer i studieplanene kan ha for de ulike studentkullene. Prognoser Instituttleder orienterte kort om instituttets økonomiske situasjon, og prognosene for resten av året. Det ligger an til et vesentlig underforbruk, og instituttrådet mener det vil være hensiktsmessig å utarbeide en utviklingsplan som beskriver hvordan instituttet tenker å bruke disse midlene utover rammene for en enkel budsjettperiode. Deretter kan saken legges frem for instituttrådet for kvalitetssikring før oversendelse til fakultetet. Bjarte Ravndal (sign.) instituttleder Egil Kristensen (sign.) kontorsjef

74 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS- 11/12: Evaluering av prøveordning femårig studieprogram i økonomi og administrasjon Dokumenter i saken: Utdrag fra handlingsplan (vedlegg 2) Saksframlegg fra instituttråd (vedlegg 3) Søkertall (vedlegg 4) Søkerinformasjon (vedlegg 5) På instituttseminar (Sola Strandhotell) ble det diskutert hvorvidt instituttet skulle etablere et femårig siviløkonomløp i tillegg til den ordinære modellen (opptak til toårig program). Hensikten var å sikre god markedskommunikasjon; få synliggjort at man kan bli siviløkonom ved UiS. Dette ble vedtatt i instituttråd (vedlegg 3), men det ble gjort klart at dette skulle betraktes som en prøveordning. I handlingsplan for HHUiS (vedlegg 2) fremgår det at ordningen skal evalueres i løpet av perioden. Vi har nå gjennomført to søknadsrunder, og det framstår som hensiktsmessig å avgjøre hvorvidt dette skal omgjøres til en fast ordning eller om vi skal gå tilbake til den gamle modellen (ett opptak på master). Søkertallene (vedlegg 4) til det femårige studiet har vært bra (4,8 førsteprioritetssøkere per studieplass for ), og ligger litt over søkertallene til det ordinære opptaket (4,3 førsteprioritetssøkere per studieplass). Det er allikevel ikke slik at de som tas opp på det femårige programmet holder en vesentlig høyere faglig kvalitet enn de som tas opp på ordinært program. Studentgruppen er totalt sett er relativt homogen: Studentene på det femårige programmet har en snittkarakter i studiet på 2,5, mens studentene på det treårige programmet har en snittkarakter på 2,87 (A=1, B=2 osv). Begge disse studentgruppene gjennomfører vårt treårige bachelorløp. Forskjellen på studieløpene ligger i at de med opptak på det femårige løpet slipper å søke opptak videre til den toårige masterdelen i motsetning til de som har opptak på vårt ordinære bachelorprogram. Utfordringen for HHUiS blir å sikre at disse studentene ikke har et dårligere karaktersnitt ved oppstart på sitt fjerde år (første år av masterdelen) enn det som kreves av studentene våre som må søke seg inn på master. Dette er i praksis umulig. For å sikre dette må det eventuelt vurderes å sette en karaktergrense for opptak til det fjerde året for de studentene dette gjelder. Dette er mulig, men da blir det vanskeligere å forsvare nåværende modell med to opptak. Hovedargumentasjonen for oppstart av det femårige programmet var allikevel strategisk markedskommunikasjon. I handlingsplanen står det at søker- og opptakstall tyder på at dette var et vellykket grep. Det er allikevel viktig å huske at det femårige programmet ble lansert samtidig med navneendring av instituttet. Det vil derfor være vanskelig å skille en eventuell markedseffekt knyttet til navneendring fra en markedseffekt knyttet til opprettelse av det femårige programmet. Søker- og opptakstallene har i tillegg hatt en jevnt stigende kurve i lang tid, slik at det vil være usikkert hvilken effekt disse to strategiske grepene har hatt totalt sett.

75 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, I sak 10/11 påpekes det at det er en betydelig administrativ kostnad ved å ha flere separate opptak for studier som har et sterkt faglig slektskap: Egne opptak og egne program kan bare forsvares dersom det er faglig nødvendig eller strategisk hensiktsmessig. Vår ordinære modell (treårig bachelor + toårig master) og den femårige modellen er faglig sett helt identiske. Spørsmålet blir da om det fortsatt kan argumenteres for strategiske grunner som gjør det hensiktsmessig å opprettholde det femårige løpet: Er markedseffekten (nytten) av det femårige løpet høyere enn de administrative kostnadene? Forslag til vedtak konkluderer med at dette ikke er tilfelle. Det foreslås at vi fjerner det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon. Vedtaket følger føringene gitt av sak 10/11: Det skal ikke være flere opptak enn nødvendig. Redusert kompleksitet tar ned de administrative kostnadene - noe som er et mål i seg selv ved et institutt som skal betjene et stort antall studenter på en god måte. En endring skal ikke medføre at antallet studieplasser på programmene totalt sett tas ned. Det er uttalt mål i handlingsplanen til HHUiS at antallet studieplasser skal økes i inneværende periode. Forslag til vedtak: Instituttsstyret godkjenner at det ikke tas opp studenter på det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon fra og med studieåret Studie legges ned etter at allerede opptatte studenter har gjennomført programmet. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

76 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Fredag , 10:00-14:30 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Helge Mauland Kristoffer W. Eriksen (vara) Gorm Kipperberg (vara) Cecilie Egenæs Lund (vara) Henriette Larsen Hanne Andreassen Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Anne- Lin Brobakke Inge Jan Henjesand Ola Kvaløy Håvard Hansen Observatør: Eli Aarrestad, fagansvarlig MASTØK Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef Saksnummer: Innhold: HHUIS-10/12 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-11/12 Godkjenning av møtebok av HHUIS-12/12 Regnskap og revisjon videreføres som eget studieprogram? HHUIS-13/12 Evaluering av prøveordning: Femårig studieprogram i økonomi og administrasjon HHUIS 14/12 Bacheloroppgavene organisering av innlevering HHUIS-15/12 Forventninger til faglige stillinger HHUIS-16/12 Program- og emnerevisjon HHUIS-17/12 Styringsstruktur ved HHUiS HHUIS-18/12 Nytt pedagogisk opplegg seminarmodell HHUIS-19/12 Møteplan høsten 2012 HHUIS-20/12 Orienteringssaker

77 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 10/12: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste, med følgende endringer: Godkjenning og innkalling var ikke plassert inn som egne saker i saksliste. Disse plasseres inn som sak 10/12 og 11/12, noe som medfører at saksnumrene i de øvrige sakene forskyves tilsvarende. HHUIS- 11/12: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 12/12: Regnskap og revisjon videreføres som eget studieprogram? Vedtak: Instituttsstyret godkjenner at det utredes et felles opptak for nåværende bachelorprogram i Regnskap og revisjon og Økonomi og administrasjon. HHUIS- 13/12: Evaluering av prøveordning: Femårig studieprogram i økonomi og administrasjon Vedlegg: Utdrag fra handlingsplan Saksframlegg fra instituttråd Søkertall Søkerinformasjon Vedtak: Instituttsstyret mener det er for tidlig å konkludere i saken. Det skal gjennomføres opptak til femårig studieprogram i økonomi og administrasjon flere ganger før ordningen evalueres på nytt. Dagens ordning videreføres. HHUIS- 14/12: Bacheloroppgavene organisering av innlevering Vedlegg: Emnebeskrivelse: Bacheloroppgave i økonomi og administrasjon Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger Vedtak: Instituttstyret opprettholder dagens regelverk med én innleveringsfrist for bacheloroppgavene per år. Videre bes det utredet om det skal være mulig for studenter å søke om et senere uttak av bacheloroppgaven, og dermed få forskjøvet innleveringsfristen. En slik søknad skal eventuelt bare 2

78 Møtebok, styremøte ved HHUiS kunne innvilges dersom det foreligger særskilte grunner for dette. En slik justering forutsettes også at det etableres en klart definert tidsramme for veiledning. HHUIS- 15/12: Forventninger til faglige stillinger Vedlegg: Utdrag fra handlingsplan for HHUiS Diskusjonsnotater fra SV-fakultetet Vitenskapelig publisering 2011 Publisering HHUiS Publiseringspresentasjon NRØA Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS (delt ut i møtet) Vedtak: Instituttsstyret tar diskusjonsnotatene knyttet til avklaring av innholdet i faglige stillinger og forskningsstrategi til etterretning. Det anbefales at dette legges fram som sak i personalmøte/personalseminar august HHUIS- 16/12: Program- og emnerevisjon Vedlegg: Dekanvedtak rammer for program- og emnerevisjon Vedtak: Instituttsstyret tar følgende forslag til prosess gjeldende program- og emnerevisjon for studieåret til etterretning: 1. På personalmøte/personalseminar i august legges det opp til en bred strategisk diskusjon gjeldende endringer i programmene. 2. Forslag til endringer i program legges fram for styret i september. 3. Med utgangspunkt i styrets beslutning gjeldende programstruktur, igangsettes emnerevisjonen i oktober. Koordinator/ profilansvarlige får ansvaret for å kalle de ulike faggruppene inn til møter for å fordele arbeidsoppgaver og for å sikre at det etableres en kollektiv forståelse for utforming av emnene. Dette arbeidet forventes fullført innen utgangen av november. 4. Endelige studieplaner legges fram for styret til orientering i desember. 5. Administrasjonen registrerer endringene inn i FS vårsemesteret HHUIS- 17/12: Styringsstruktur ved HHUiS Vedlegg: Forslag til styringsstruktur ved HHUiS Vedtak: Instituttsstyret tar forslag til ny styringsstruktur ved HHUiS til etterretning. Instituttleder gis fullmakt 3

79 Møtebok, styremøte ved HHUiS til å peke ut programansvarlig (rettsvitenskap), studiekoordinator (bachelor) og profilansvarlige (master). HHUIS- 18/12: Nytt pedagogisk opplegg seminarmodell Vedlegg: Masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen Det pedagogiske opplegget, Rettsvitenskap ved UiS Vedtak: Instituttstyret tar sak knyttet til forbedring av det pedagogiske opplegget til orientering, og anbefaler at instituttleder setter ned en gruppe for å utrede dette nærmere. Det anbefales også at forslag til forbedring av det pedagogiske opplegget presenteres for personalet i personalmøte/personalseminar. HHUIS- 19/12: Møteplan høsten 2012 Vedtak: Instituttstyret godkjenner følgende møteplan for høsten 2012: Tirsdag 25.9, klokken og tirsdag 4.12, klokken Følgende saker ble lagt fram til orientering: Forhåndsgodkjenning rettsvitenskap emba Stavanger Helge Mauland styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 4

80 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS-25/12: Avvikling av femårig masterprogram ØKAD På instituttseminar (Sola Strandhotell) ble det diskutert hvorvidt instituttet skulle etablere et femårig siviløkonomløp i tillegg til den ordinære modellen (opptak til toårig program). Hensikten var å sikre god markedskommunikasjon; få synliggjort at man kan bli siviløkonom ved UiS. Dette ble vedtatt i instituttråd , men det ble gjort klart at dette skulle betraktes som en prøveordning. I handlingsplan for HHUiS fremgår det at ordningen skal evalueres i løpet av perioden. Vi har nå gjennomført to søknadsrunder. Med dette som utgangspunkt ble denne saken drøftet i instituttstyret med følgende vedtak: Instituttsstyret mener det er for tidlig å konkludere i saken. Det skal gjennomføres opptak til femårig studieprogram i økonomi og administrasjon flere ganger før ordningen evalueres på nytt. Dagens ordning videreføres. Til tross for dette vedtaket er det ønskelig at saken drøftes på nytt med utgangspunkt i følgende forhold (dette er også beskrevet i kvalitetsrapporten - vedlegg 4): Det femårige masterprogrammet hadde 40 studieplasser i søkte på studiet, og av disse hadde kun 151 studiet som sin førsteprioritet. Opptaksgrensen var 49,2 - noe som er tilnærmet likt opptaksgrensen for bachelorprogrammet i ØKAD (49,1) som det er naturlig å sammenlikne med, siden disse studentene følger samme studie de tre første årene. Det betyr at det i praksis var like lett å komme inn på det femårige programmet (med garantert plass på master), som på instituttets ordinære treårige bachelor (uten garanti om plass på master). Dette har endret seg noe for opptaket gjeldende for inneværende studieår, hvor det treårige programmet endte med en opptaksgrense på 48, mens det femårige programmet hadde en økning til 51,5. Som påpekt i styresaken sist, er det ikke slik at de som tas opp på det femårige programmet holder en vesentlig høyere faglig kvalitet i studiene enn de som tas opp på ordinært program. Studentgruppen totalt sett er relativt homogen: Studentene på det femårige programmet ( ) har en snittkarakter i studiet på 2,5, mens studentene på det treårige programmet har en snittkarakter på 2,87 (A=1, B=2 osv). Til tross for en utvikling mot et noe høyere opptakskrav for det femårige programmet, er det ikke noe som tydelig peker mot at studieprogrammet totalt sett består av studenter som er bedre kvalifisert til masternivået sammenlignet med studentene på det treårige programmet. Begrunnelsen for dette følger i de påfølgende avsnittene: Begge disse studentgruppene gjennomfører som sagt vårt treårige bachelorløp. Forskjellen på studieløpene ligger altså i at de med opptak på det femårige løpet slipper å søke opptak videre til den toårige masterdelen i motsetning til de som har opptak på vårt ordinære bachelorprogram. Dette har vist seg å ha flere uheldige og utilsiktede konsekvenser enn tidligere antatt. Opptaket til studieåret har vist dette klart. En administrativ gjennomgang viser at 13 av de som er tatt

81 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, opp på det femårige programmet, har gjennomført deler av studiet tidligere. Noen av disse har også fullført hele bachelorgraden ved HHUiS. De fleste i disse to kategoriene har snakket med studieveileder, og gir følgende tilbakemeldinger: De som har fullført bachelorgraden søker på den femårige for sikkerhets skyld, i tilfelle de ikke kommer inn på den toårige. De vil da få godkjent de tre første årene, og på den måten få plass på masterprogrammet. Det femårige programmet er slik en bakvei inn på masterprogrammet vårt. Andre har fullført deler av bachelorgraden, og for å sikre seg plass på masterprogrammet, søker de seg over på det femårige løpet. Igjen; dette fungerer som en bakvei stikk i strid med intensjoner og forventninger. Stikkprøver gjort av disse studentenes gjennomførte studier, viser at de har gjennomgående dårlige karakterer; såpass dårlige at de ikke ville kommet inn på den toårige masteren. Eksempelvis har en student som er tatt opp på programmet E i tre emner, D i åtte og C i syv. En annen har B som beste karakter, mens resten av karakterene fordeler seg på C,D og E. Begge disse studentene har C på bacheloroppgaven. Det ville vært mulig å nevne flere eksempler, men tendensen er klar: Stikkprøvene viser at kvaliteten på disse studentene er slik at de ikke ville kommet inn på den toårige mastergraden. De søker seg altså inn på det femårige for å omgå inntakskonkurransen som er gitt for det toårige løpet. Også helt nye studenter har gitt tilbakemeldinger på at de søker på det femårige programmet for å slippe og forholde seg til karakterkrav når bachelordelen er fullført. Det er mulig å sikre at disse studentene (på det femårige programmet) ikke har et dårligere karaktersnitt ved oppstart på sitt fjerde år (første år av masterdelen) ved å sette en karaktergrense for opptak til det fjerde året for de studentene dette gjelder. Men en slik løsning gjør det tilsvarende vanskeligere å forsvare nåværende modell med to opptak: De tre første årene er like, de to neste årene er like og karaktergrensen som settes for opptak til masterdelen er lik. Hva blir da hensikten med to opptak? Det er også en betydelig administrativ kostnad knyttet til driften av det femårige opptaket. Dette skyldes primært alle søknadene om godkjenning og innpassing av allerede gjennomførte studier. Det er også en administrativ kostnad ved å ha flere separate opptak for studier som har et sterkt faglig slektskap. Dette ble også påpekt i saksframlegget : Egne opptak og egne program kan bare forsvares dersom det er faglig nødvendig eller strategiske hensiktsmessig. Vår ordinære modell (tre+to) og dem femårige modellen er faglig sett helt identiske. Det vil være lettere å kontrollere studiekvaliteten dersom HHUiS konsentrerer ressursene rundt hovedmodellen bachelor (tre år) og master (to år). Dersom instituttstyret går for foreslått forslag til vedtak, vil saken sendes videre til fakultetet for endelig behandling og beslutning.

82 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, Forslag til vedtak: Instituttstyret beslutter at det femårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon foreslås avviklet. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

83 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Mandag , 15:00-18:00 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Inge Jan Henjesand Ola Kvaløy Håvard Hansen Kristoffer W. Eriksen (vara) Eli Aarrestad Hanne Andreassen Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Cecilie Egenæs Lund (vara) Helge Mauland Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef Saksnummer: Innhold: HHUIS-21/12 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-22/12 Godkjenning av møtebok av HHUIS-23/12 Valg av ny styreleder HHUIS-24/12 Kvalitetsrapport HHUIS-25/12 Avvikling av femårig masterprogram i ØKAD HHUIS-26/12 Nedlegging av masterprofil i risikostyring HHUIS-27/12 Engelsk som undervisningsspråk HHUIS-28/12 Programrevisjon HHUIS-29/12 Budsjett 2013 HHUIS-30/12 Endring av retningslinjer og søknadsskjema HHUIS-31/12 Orienteringssaker

84 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 21/12: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 22/12: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 23/12: Valg av ny styreleder Vedlegg: Reglement for instituttstyrene ved SV Vedtak: Inge Jan Henjesand velges som ny styreleder. HHUIS- 24/12: Kvalitetsrapport Vedlegg: Forslag til kvalitetsrapport Kvalitetssystemet ved UiS beskrivelse og anbefaling Vedtak: Instituttsstyret godkjenner vedlagte forslag til kvalitetsrapport HHUIS- 25/12: Avvikling av femårig masterprogram ØKAD Vedtak: Instituttstyret mener det bør gjøres ytterligere erfaringer med det femårige masterprogrammet før endelig beslutning om videreføring eller nedlegging tas. HHUIS- 26/12: Nedlegging av masterprofil i risikostyring Vedlegg: Dekanvedtak nullopptak på risikostyring Vedtak: Instituttsstyret beslutter at profilen i risikostyring på masterprogrammet i økonomi og administrasjon legges ned med virkning fra og med studieåret

85 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 27/12: Engelsk som undervisningsspråk Vedlegg: Utdrag fra handlingsplan Vedtak: Instituttsstyret beslutter at engelsk i hovedregel skal være undervisningsspråk på masterprogrammet. Det kan gjøres unntak for dette etter søknad. Vedtaket må forankres i personalmøte høsten For bachelorgraden i økonomi og administrasjon skal engelskspråklige emner i hovedsak legges til det siste studieåret. Studentene skal ta engelske emner i et omfang på minst 30 studiepoeng. HHUIS- 28/12: Revisjon av programstruktur Vedlegg: Forslag til føringer program- og emnerevisjon Sak fra instituttrådet (8.6.12) gjeldende program- og emnerevisjon Plan for bachelor i ØKAD Plan for toårig master Forskrift om rammeplan, regnskap og revisjon Bachelor i regnskap og revisjon, nasjonale retningslinjer Vedtak: Instituttsstyret tar strukturoppsett for studieprogrammene ved HHUiS til orientering. Videre bes instituttleder komme tilbake til styret med et forslag til norm for undervisningsoppsett (antall timer forventet undervisning per uke per emne) både for bachelor- og masteremner. Denne normen skal legge til grunn at heldagsundervisning og blokkundervisning ikke er aktuelt i ordinær undervisning med mindre helt spesielle grunner taler for dette. HHUIS- 29/12: Budsjett 2013 Vedlegg: Forslag til tildeling SV-fakultet 2013 Vedtak: Instituttstyret tar tildeling av budsjett 2013 til orientering. 3

86 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 30/12: Endring av retningslinjer og søknadsskjema gjeldende linjeskift Nåværende søknadsskjema med retningslinjer Forslag til nytt skjema og retningslinjer Vedtak: Instituttstyret tar forslag til retningslinjer og søknadsskjema gjeldende linjeskift og direkte opptak til etterretning. Følgende saker ble lagt fram til orientering: Nullopptak på emnet MØA270 - Innovasjonsledelse Stavanger Inge Jan Henjesand styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 4

87 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Diskusjonsnotat 5: Femårig masterprogram Dokumenter i saken: Saksframlegg fra styremøte (vedlegg 13) Møtebok fra styremøte (vedlegg 14) Søkertall 2012 og 2013 Samordna Opptak (vedlegg 15) I handlingsplan for HHUiS står følgende om det femårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon: «Det femårige siviløkonomstudiet ble opprettet som en prøveordning fra og med studieåret Hensikten var primært tydeligere markedskommunikasjon; framvise at det er mulig å bli siviløkonom ved HHUiS. Søker- og opptakstall tyder på at dette var et vellykket grep. Det er allikevel viktig at dette evalueres grundig denne perioden, og at det tas en endelig beslutning på å konvertere studiet fra prøveordning til fast ordning.» Dette har vært drøftet i styret ved to anledninger, siste gang var , og følgende vedtak ble gjort (vedlegg 14): «Instituttstyret mener det bør gjøres ytterligere erfaringer med det femårige masterprogrammet før endelig beslutning om videreføring eller nedlegging tas.» Det er ikke gjort vesentlige erfaringer med det femårige programmet i perioden etter styremøtet Men det er like fullt ønskelig at styret får anledning til å drøfte denne saken bredere; som del av et styreseminar vil det være rom for å bruke noe mer tid på det strategiske behovet for programmet. For det var det som var hovedgrunnen til opprettelsen av programmet: Vi skulle vise at det er mulig å bli siviløkonom ved HHUiS. Er det slik at det femårige programmet er nødvendig markedsføringsmessig? Er det grunn til å tro at HHUiS uten dette ville fått en dårligere posisjon i studentmarkedet? Er ikke søker- og opptakstall så gode på dette området at instituttet løper liten risiko ved å legge programmet ned? Forenkling For øvrig er det slik at argumentasjonen som er framlagt i vedlegg 13 fortsatt er gjeldende: «Det vil være lettere å kontrollere studiekvaliteten dersom HHUiS konsentrerer ressursene rundt hovedmodellen bachelor (tre år) og master (to år)». Dette samstemmer også med tankene i diskusjonsnotatet gjeldende regnskap og revisjon: En nedlegging av det femårige programmet vil gi ytterligere mer plass til hovedproduktet både strategisk og markedsføringsmessig. Studieprogramporteføljen blir strukturelt enklere, og det vurderes å være viktig på studentmarkedet: Er det ikke slik at ett opptak på bachelor og ett opptak på master vil gjøre det lettere for studentene å manøvrere på et marked som har til dels mange og litt uklare modeller?

88 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

89 FS-rapport Semesterregistreringsopplysninger og Karakteroversikt for klasse for kull 2011 og 2012 fem-årig masterprogram (M-ØKAD5) Karaktersnitt for masteremner avlagt ved UiS (A=1, B=2, C=3, D=4, E=5) Stud. Program Startår Kull Status Kar. snitt masteremner #### M-ØKAD FULLFØRT 2,6 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,6 #### M-ØKAD FULLFØRT 3 #### M-ØKAD FULLFØRT 2 #### M-ØKAD FULLFØRT 2 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,6 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,2 #### M-ØKAD FULLFØRT 1,6 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,3 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,7 #### M-ØKAD FULLFØRT 1,9 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,8 #### M-ØKAD FULLFØRT 1,7 #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål

90 #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD AKTIV 2,86 Fullført. Venter med vitnemål #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD FULLFØRT 2,47 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,81 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,85 #### M-ØKAD FULLFØRT 1,87 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,59 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,26 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,33 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,83 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,03 #### M-ØKAD FULLFØRT 2,37 #### M-ØKAD FULLFØRT 1,37 #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET

91 #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD PERMISJON #### M-ØKAD PERMISJON #### M-ØKAD PERMISJON

92 #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål

93 #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD SLUTTET B-vitnemål #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT

94 #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD PERMISJON #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD PERMISJON #### M-ØKAD SLUTTET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD AKTIV

95 #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD AKTIV #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD INNDRATT #### M-ØKAD OVERGANG #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET #### M-ØKAD TRUKKET

96 FS-rapport Semesterregistreringsopplysninger og Karakteroversikt for klasse for kull 2014 og 2015 to-årig masterprogram (M-ØKAD) Karaktersnitt for masteremner avlagt ved UiS (A=1, B=2, C=3, D=4, E=1) StuProgram Startår Kull Status Kar. snitt ## M-ØKAD FULLFØRT 2,91 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,91 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,08 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,42 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,5 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,58 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,09 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,92 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,42 ## M-ØKAD FULLFØRT 1 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,42 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,42 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,67 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,27 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,7 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,5 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,92 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 3 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,7 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,08 ## M-ØKAD FULLFØRT 2 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,92 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,08 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,92 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,67

97 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,18 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,64 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 3 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,08 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,67 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,92 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,67 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,67 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,36 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,08 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,42 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,67 ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT

98 ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD PERMISJON ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV

99 ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD AKTIV ## M-ØKAD FULLFØRT 2,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,92 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,22 ## M-ØKAD FULLFØRT 2 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,11 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,5 ## M-ØKAD FULLFØRT 3 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,5 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,42 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 3 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,5 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 2 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,64 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,67 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,44 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,75 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,58 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,92 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,89 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,67 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,58 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,67 ## M-ØKAD FULLFØRT 2 ## M-ØKAD FULLFØRT 3 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,67 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,33 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,83 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,17 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 1,83

100 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,08 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,5 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,09 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 3,42 ## M-ØKAD FULLFØRT 4 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,42 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,89 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,08 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,25 ## M-ØKAD FULLFØRT 2,36 ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT

101 ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD INNDRATT ## M-ØKAD PERMISJON ## M-ØKAD PERMISJON ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD SLUTTET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET ## M-ØKAD TRUKKET

102 Fastsatt i utdanningsutvalget Revidert av utdanningsutvalget Myndighetsfordeling og frister ved akkreditering, etablering og nedlegging av studier ved Universitetet i Stavanger Utredning av studier Dekan vedtar frist Dekan selv gir utredningstillatelse for nye studier. Godkjenning av utredning har en gyldighet på 2 år, dvs. at utredningsarbeidet må være igangsatt. Det kan søkes om lengre gyldighetsperiode. 1. mai Orientering om vedtak om utredning sendes universitetsdirektøren. Akkreditering og etablering av nye emner i et studium Følger frist for emnerevisjon Dekanen selv etablerer nytt emne. Akkreditering og etablering av nytt studium til og med 60 studiepoeng, for oppstart følgende studieår 1. november Dekanen selv etablerer nytt studium og rapporterer vedtaket til universitetsdirektøren. Akkreditering og etablering av nytt studium over 60 studiepoeng, for oppstart følgende studieår 7. august Søknad om etablering av nytt studium sendes fra dekanen selv til universitetsdirektøren. 1. oktober Utdanningsutvalget akkrediterer nytt studium og gir råd til styret om etablering. 1. november Universitetsstyret selv etablerer nytt studium. Endre etablerte emner og studier, årlig gjennomgang 1. november Dekanen selv vedtar revisjoner i studieprogrambeskrivelser og fag- og studieplaner som skal tre i kraft påfølgende studieår. 15. desember Dekanen selv vedtar revisjoner i emnebeskrivelser som skal tre i kraft påfølgende studieår. Mindre justeringer av emner og studier for påfølgende semester 15. oktober Dekanen selv vedtar mindre endringer av emner som tilbys påfølgende vårsemester. 1. mai Dekanen selv vedtar mindre endringer av emner som tilbys påfølgende høstsemester. 1

103 Fastsatt i utdanningsutvalget Revidert av utdanningsutvalget Navneendring på studium til og med 60 studiepoeng med virkning fra følgende studieår 1. november Dekan selv vedtar navneendringer på studium til og med 60 studiepoeng, og rapporterer vedtaket om endring til universitetsdirektøren. Navneendring på studium over 60 studiepoeng med virkning fra følgende studieår 7. august Søknad om navneendring på studium over 60 studiepoeng sendes fra dekan selv til universitetsdirektøren. 1. oktober Utdanningsutvalget behandler søknad om navneendring på studium over 60 studiepoeng og gir råd til styret om vedtak. 1. november Universitetsstyret selv vedtar navneendringer på studium over 60 studiepoeng. Nedlegge studium til og med 60 studiepoeng med virkning fra følgende studieår 1. november Dekan selv behandler søknad om nedlegging av studium til og med 60 studiepoeng. Nedlegge studium over 60 studiepoeng med virkning fra følgende studieår 7. august Søknad om nedlegging av studium over 60 studiepoeng sendes fra dekan selv til universitetsdirektøren. 1. oktober Utdanningsutvalget behandler søknad om nedlegging av studium over 60 studiepoeng og gir råd til styret om vedtak. 1. november Universitetsstyret selv vedtar nedlegging av studium over 60 studiepoeng. Eksternt finansierte studier For eksternt finansierte studier gjelder samme myndighetsfordeling og prosedyre som for ordinære studier, med unntak av følgende frist for etablering: Vedtak om fastsetting av studieplan og etablering av eksternt finansierte studier må gjøres slik at studieplaner/emnebeskrivelser for alle eksternt finansierte studier foreligger senest tre måneder før studiet skal igangsettes. 2

104 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 13/18: Gjennomgang og planlegging av studieplasser Vedtakssak Dokumenter i saken: Opptak og søkning HH-UiS Gjennomgang og planlegging av studieplassene ved UiS Referat fra studieprogramutvalget ved HH-UiS Styret ved UiS skal gjøre en gjennomgang og planlegging av studieplasser for opptak I den forbindelse ber universitetsdirektøren fakultetene om å vurdere hvilke programmer som: Bør styrkes med flere studieplasser Kan reduseres eller utfases Er av så stor strategisk betydning at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing Universitetsdirektøren ber fakultetene om å foreta strategiske vurderinger av sin studieportefølje med utgangspunkt i: Samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft De føringer som er lagt til grunn i strategi Kunnskapsdepartementets krav til institusjonen i utviklingsavtale og i styringssamtaler Oppfyllingsgrad og gjennomstrømming for å vurdere programmenes bærekraft og om det er rom for å justere antall studieplasser En vurdering om å ta i bruk kvotering for å bedre kjønnsbalansen i studieprogrammene En gjennomgang av engelske navn på studier for å vurdere om de er tilpasset internasjonale standarder Frist for innmelding av forslag til fordeling av studieplasser for 2019 er 7.8. Opptak og søkning HH-UiS Studiene på HH-UiS har gode søkertall (se vedlegg). Søkertallene ligger godt over UiS målsetning om 2,6 primærsøkere per studieplass. Bachelor i økonomi og administrasjon var i 2018 det nest mest søkte studiet på UiS og Bachelor i rettsvitenskap det femte mest søkte (rangert ut fra antall primærsøkere). Strategiske føringer HHUiS har et mål om å øke antall studenter til 1230 i HH-UiS hadde 1183 studenter i Gjennomstrømming/frafall I utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet har UiS lagt inn mål for andel bachelor- og masterkandidater som gjennomfører på normert tid som en del av avtalen. Andelen bachelor- og masterstudenter som gjennomfører på normert tid på UiS ligger under gjennomsnittet for statlig sektor.

105 Fakultetsstyremøte HH-UiS Andel uteksaminerte kandidater på normert tid* og + et semester et semester Mål 2020 Bachelorstudier UiS totalt 45,1 43,3 50 Masterstudier UiS totalt 47,6 47,8 50 Bachelor i økonomi og 49,0 48,0 51,3 administrasjon Bachelor i rettsvitenskap 42,1 46,7 53,3 Master i økonomi og administrasjon 47,1 56,9 64,1 *Dette er altså andelen som fullfører på normert tid av alle studenter som begynner på studiet (inkluderer altså frafall). En del studenter på HHUiS venter med å få utskrevet vitnemål for å kunne forbedre eksamenskarakterer. Det innebærer at ikke alle blir registrert som uteksaminerte. Gjennomføringstallene i tabellen over er derfor trolig litt for lave. Frafall pr. studieprogram Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon Master i regnskap og revisjon Kull 2013 Kull 2014 Kull 2015 Kull 2016 Kull % 36 % 45 % 29 % 22 % 37 % 10 % 35 % 28 % 11 % 20 % 31 % 24 % 14 % 10 % 23 % 20 % Tabellen viser frafall per kull, det vil si frafall for studenter som begynte i 2013, 2014 og så videre. Det er altså naturlig nok lavere for 2017 og 2016 ettersom disse kullene ikke har fullført utdanningsløpet. Økes antall KD-finansierte studieplasser, økes basisfinansieringen. Antall studenter kan også økes ved å redusere frafall, som vil gi økte produksjonsinntekter til HH-UiS. Kjønnsbalanse Utdanningsdirektøren ber oss også om å vurdere hvorvidt vi bør ta i bruk kvotering for å bedre kjønnsbalansen i studieprogrammene.

106 Fakultetsstyremøte HH-UiS Kjønnsandel i uteksaminerte HHUiS Bachelor i økonomi og administrasjon 2017 Bachelor i økonomi og administrasjon 2016 Kvinner Menn 56 % 44 % 64 % 36 % Bachelor i rettsvitenskap % 47 % Bachelor i rettsvitenskap % 31 % Master i økonomi og administrasjon 2017 Master i økonomi og administrasjon 2016 Master i regnskap og revisjon 2017* Master i regnskap og revisjon % 48 % 49 % 51 % 55 % 45 % 80 % 20 % *M-REGREV har ingen uteksaminerte. Dette er tall for antall aktive studenter i kull 2017 og kull Konklusjon: Det skulle ikke være nødvendig å vurdere kjønnskvotering basert på kjønnsandel i de to siste årenes uteksaminerte/kull i studieprogrammene. Engelske navn Utdanningsdirektøren ber oss vurdere om de engelske navnene på studiene våre er tilpasset internasjonale standarder. Bachelor i økonomi og administrasjon: Bachelor in Business Administration Bachelor i rettsvitenskap: Bachelor in Law Master i økonomi og administrasjon: Master of Science in Business Administration Master i regnskap og revisjon: Master in Accounting and Auditing Studieprogramutvalget Saken ble behandlet i studieprogramutvalget , og utvalget foreslår å øke opptaksrammen på Master i regnskap og revisjon med 10 studieplasser. Utover dette ønsker studieprogramutvalget å beholde de samme opptaksrammene som ved opptak i 2018 se for øvrig vedlagt møtereferat. Dekan ser imidlertid ikke noen grunn til å foreslå endringer i fakultetets studieplasser per nå. Erfaring tilsier at dersom det foreslås en økning i studieplasser for et av våre programmer, må disse hentes fra et av fakultetets andre programmer.

107 Fakultetsstyremøte HH-UiS Forslag til vedtak: Styret godkjenner at opptaksrammen oversendes uendret til utdanningsavdelingen: Studieprogram Opptaksplasser Bachelor i økonomi og administrasjon 175 Bachelor i rettsvitenskap 58 Master i regnskap og revisjon 25 Master i økonomi og administrasjon 119 Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Lene K. Hoff

108 Opptak og søkning HH-UiS Antall studenter totalt HH-UiS (DBH) Primærsøkere per studieplass totalt HH-UiS Antall studieplasser B-ØKAD Antall semesterregisterte B-ØKAD (FS/STAR) Primærsøkere per studieplass B-ØKAD Antall studieplasser B-RETVIT Antall semesterregistrerte B-RETVIT (FS/STAR) Primærsøkere per studieplass B-RETVIT Antall studieplasser B-REGREV Antall semesterregistrerte B-REGREV (FS/STAR) Primærsøkere per studieplass B-REGREV Antall studieplasser M-REGREV Antall semesterregistrerte M-REGREV (FS/STAR) Primærsøkere per studieplass M-REGREV Antall studieplasser M-ØKAD5 Antall semesterregistrerte M-ØKAD5 (FS/STAR) Primærsøkere per studieplass M-ØKAD5 HH-UiS 2014 HH-UiS 2015 HH-UiS 2016 HH-UiS 2017 HH-UIS 2018 HH-UiS ,2 4,2 4,1 3,5 3, ,9 3,9 3,7 3,1 2, ,3 5,0 5,4 3,7 3, ,2 3,6 3,08 3, ,7 8,3 6, ,6 5 4,33 5,7 6,7

109 Antall studieplasser M-ØKAD Antall semesterregistrerte M-ØKAD (FS/STAR) Primærsøkere per studieplass M-ØKAD Primærsøkere per studieplass Anvendt finans Primærsøkere per studieplass Økonomisk analyse Primærsøkere per studieplass Strategi og ledelse (både int. og lokal kvote) Primærsøkere per studieplass Innovasjon (både int. og lokal kvote) HH-UiS 2014 HH-UiS 2015 HH-UiS 2016 HH-UiS 2017 HH-UIS ,6 5,1 6,3 8,3 5,8 4,6 4,5 3,7 4,6 4,5 4,7 10,8 17,4 9,8 5,3 7 4,9

110

111 Referat fra møte i studieprogramutvalget HH-UiS Til stede (medlemmer av utvalget): Lars Atle Kjøde, leder av utvalget Ola Barkved, studieprogramleder for Bachelor i økonomi og administrasjon Ola Johan Settem, studieprogramleder for Bachelor i rettsvitenskap Klaus Mohn, studieprogramleder for Master i økonomi og administrasjon Sebastian Eriksson Mørken, student Master i økonomi og administrasjon Sindre Tørudstad Johnsen, student Bachelor i regnskap og revisjon Lene K. Hoff, seniorrådgiver HH-UiS Forfall: Ingen Sak 6/18: Gjennomgang av studier 2018: Master i økonomi og administrasjon og Bachelor i rettsvitenskap (vedtakssak) Vedtak: Master i økonomi og administrasjon: Vurderte kriterier anses oppfylt for Master i økonomi og administrasjon, med unntak av kriterium 8: Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. Flere av underviserne på masterstudiet kan ikke dokumentere praktiskpedagogisk kompetanse i tråd med Retningslinjer for vurdering av undervisningskompetanse ved UiS. Studieprogramutvalgets tilrådning til dekan er likevel å anbefale videreføring av akkreditering for studieprogrammet. Utvalget anbefaler at det opprettes tilbud om pedagogisk kompetanseheving utover det basiskurset i universitetspedagogikk som tilbys av Uniped i dag, basert på ulike behov. Bachelor i rettsvitenskap: Vurderte kriterier anses oppfylt for Bachelor i rettsvitenskap, med unntak av: Kriterium 8: Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. Ikke alle underviserne på bachelorstudiet kan dokumentere praktiskpedagogisk kompetanse i tråd med Retningslinjer for vurdering av undervisningskompetanse ved UiS. Kriterium 11: Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Bachelor i rettsvitenskap ved UiS bygger på et samarbeidsforhold med juridisk fakultet ved UiB. Rettsvitenskap-studiet på US er utformet for å tilsvare bachelorstudiet på UiB, slik at ferdige bachelorstudenter på UiS kan søke seg inn på master i rettsvitenskap på UiB. UiB har også studieplasser reservert for søkere med fullført Bachelor i rettsvitenskap på UiS. Det er derfor ikke mulig å legge inn et utvekslingssemester på bachelorstudiet på UiS uten å ødelegge for studentenes mulighet til å gå videre på masterstudiet på UiB. Vi vil derfor be om at kravet om studentutveksling regnes som ivaretatt gjennom den muligheten for utveksling som gis i siste studieåret på Master i rettsvitenskap ved UiB. Studieprogramutvalget gjør også oppmerksom på at Bachelor i rettsvitenskap ligger kritisk nær grensen for ikke å oppfylle krav i forskrift på følgende punkt: Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen.

112 Et stort antall av emnene på bachelorstudiet i rettsvitenskap blir undervist av andre enn ansatte i hovedstilling på HHUiS. Sak 7/18: Gjennomgang og planlegging av studieplassene på Handelshøgskolen (vedtakssak) Vedtak: Studieprogramutvalget foreslår å øke opptaksrammen på Master i regnskap og revisjon med 10 studieplasser. Utover dette ønsker studieprogramutvalget å beholde de samme opptaksrammene som ved opptak i Utvalget anbefaler dekan å ta hensyn til studieprogrammenes studiekvalitet, deriblant søkernes inntakskvalitet, når forslag til opptaksrammer meldes inn til universitetsdirektør. Forslag til opptaksplasser for opptak 2019: Studieprogram Opptaksplasser Bachelor i økonomi og administrasjon 175 Bachelor i rettsvitenskap 58 Master i regnskap og revisjon 35 Master i økonomi og administrasjon 119 Kjønnskvotering: Studieprogrammene trenger ikke kjønnskvotering. Engelske navn: De engelske navnene på studieprogrammene vurderes å være tilfredsstillende. Studieprogramutvalget avventer fakultetsstyrets vedtak om nedleggelse eller kontinuasjon av femårig master i økonomi og administrasjon. Dette studieprogrammet er derfor ikke med i tabellen. Sak 8/18: Orientering om pilot for reakkreditering: Bachelor i økonomi og administrasjon (orienteringssak) Lene, Ola og Sindre orienterte om pilot for reakkreditering. Rapporten fra komiteen er ikke ferdigstilt. Sak 9/18: Forslag til ny studiestruktur på Bachelor i økonomi og administrasjon og Master i økonomi og administrasjon (vedtakssak) Vedtak: Ny studiestruktur for Bachelor i økonomi og administrasjon må bygge på rapporten fra reakkrediterings-komiteen for studiet. Studieprogramutvalget ønsker ikke å vedta ny studiestruktur før rapporten fra komiteen er klar. Studieprogramutvalget anerkjenner innsatsen som er lagt ned i å forberede justeringer av masterprogrammet i økonomisk-administrative fag, og ser at det foreløpige forslaget reflekterer flere av utfordringene programmet står overfor. I kommentarene fra utvalget ble det lagt vekt på verdien av bedre samarbeid på tvers av profilene, mer hensiktsmessig

113 integrasjon av emner, oppstramming av strukturen rundt masterprogrammet, bedre samarbeid med arbeids- og næringsliv, nye læringsformer og økt påtrykk for bedre kvalitet på undervisningssiden. Det konkrete forslaget som var presentert i sakspapirene, viste seg å trenge noe mer modning, ettersom interessene i fagstaben vanskelig lar seg samle om full integrasjon på tvers av alle profiler og et felles obligatorisk emnetilbud i semester 1. Studieprogramutvalget ga imidlertid tilslutning til ideene om videreføring av et tilbud med fire profiler, og ønsket velkommen en fornyelse av den tidligere profilen for strategi og ledelse. Studieprogrammet var også støttende til tanken om en noe strammere firedelt semesterstruktur, med obligatoriske emner i samarbeid mellom profilene i semester 1, profilspesifikke fordypningsemner i semester 2, valgfag, utveksling og eventuelt næringslivskontakt i semester 3 og masteroppgave i semester 4. Med dette som utgangspunkt kunne programutvalget slutte seg til retningen som med dette er signalisert for programrevisjonen. Sak 10/18: Kvalitetsrapport for Handelshøgskolen UiS (orienteringssak) Studieprogramutvalget ber om at kvalitetsrapporten også tar med data på emnenivå som strykprosent, gjennomsnittskarakter og score på studentevalueringer. Sak 11/18: Eventuelt Studieprogramleder på Bachelor i rettsvitenskap ber om at arbeides på fakultetet med å utrede muligheten for etablere et masterstudium som en videreføring av Bachelor i rettsvitenskap. Studieprogramleder har ikke ledige ressurser i sin stilling til å gjøre denne utredningen.

114 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 14/18: Studietilsyn Orienteringssak Dokumenter i saken: Gjennomgang av studiene 2018, orienteringssak til studieprogramutvalget Rapport om revidering av bachelorstudium i rettsvitenskap Rapport om revidering av masterstudium i økonomi og administrasjon Referat fra møte i studieprogramutvalget ved HH-UiS Utdanningsinstitusjonene har frist til utgangen av 2018 med å tilfredsstille de nye kravene som ble tatt inn i Studietilsynsforskriften i Alle bachelor- og masterstudier på UiS gjennomgås derfor opp mot disse kravene, etter en egen rapportmal utarbeidet av UiS. Ved HH-UiS er det studieprogramutvalget som behandler disse rapportene. Endelig beslutning om reakkreditering gjøres av utdanningsutvalget. To av rapportene er ferdige (bachelorprogrammet i rettsvitenskap og masterprogrammet i økonomi og administrasjon), og er vedlagt denne saken. Rapporten for masterprogrammet i regnskap og revisjon gjenstår. Denne vil studieprogramutvalget få til behandling i første møte etter sommeren. Ettersom bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon er pilot for den ordinære reakkrediteringsordningen ved UiS, er dette studieprogrammet unntatt kravet om gjennomgang i Studieprogramutvalget gjorde følgende vedtak i saken : «Alle vurderte kriterier anses oppfylt i Master i økonomi og administrasjon og studiets akkreditering anbefales videreført. Alle vurderte kriter anses oppfylt i Bachelor i rettsvitenskap og studiets akkreditering anbefales videreført». Forslag til vedtak: Styret tar revideringen av bachelorprogrammet i rettsvitenskap og revideringen av masterprogrammet i økonomi og administrasjon til etterretning. Saken oversendes utdanningsutvalget. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Lene K. Hoff

115 HH-UiS 3/18: Orienteringssak: Gjennomgang av studiene 2018 Alle høyere utdanningsinstitusjoner er forpliktet til å tilfredsstille kravene i følgende to forskrifter: Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskriften) og Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften). Disse forskriftene ble endret i 2016/2017. Fakultetene på UiS er pålagt å gjennomgå alle bachelor-, master- og phd-studier i løpet av 2018 for å sikre at de tilfredsstiller nye kriterier i disse forskriftene. Utdanningsutvalget på UiS har fastsatt prosedyrer og laget en mal for denne gjennomgangen, med kriteriene som studiene skal vurderes opp mot. Det skal utarbeides en rapport for hvert studium etter den fastlagte malen, som angir om studiet oppfyller kriteriene. Rapporten lages av faglig ledelse av studiet med hjelp av administrasjonen. Fagmiljøet tas med i vurderingene om studiets læringsutbyttebeskrivelser, studiets kopling til forskning og fagmiljøets forskningsvirksomhet som inngår i rapporten. På grunnlag av denne rapporten skal dekan vurdere hvorvidt studiets akkreditering anbefales videreført eller hvorvidt endringer må gjøres: Dersom alle vurderte kriterier anses oppfylt: - Studiets akkreditering anbefales videreført. Dersom ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt, men nødvendige omstillinger for å oppfylle kravene kan gjøres innen : - Studiets akkreditering anbefales videreført med en tiltaksplan for å oppfylle kriteriene Dersom ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt og nødvendig omstilling for å oppfylle kravene ikke kan gjøres innen : - Anbefaling om midlertidig utsatt opptak mens nødvendig utviklingsarbeid gjøres for at studiet skal oppfylle kravene, eller tilråding og plan for utfasing og nedlegging Dekan sender så sin anbefaling sammen med rapporten videre til Utdanningsutvalget, som tar den endelige beslutningen om: - Videreføring av akkreditering - Anbefaling om midlertidig utsatt opptak - Anbefaling om utfasing og nedlegging Dekan gjør sin anbefaling etter tilrådning fra kompetent utvalg på fakultetsnivå. Dekan på HH-UiS ønsker å bruke studieprogramutvalget til dette. Det er fastsatt følgende frister for rapporteringen fra fakultetene: Minimum 1/3 av fakultetets studier gjennomgås og rapporteres innen 1. august 2018 for behandling i Utdanningsutvalget i september 2018, minimum 1/3 av enhetens studier gjennomgås og rapporteres innen 1. september 2018 for behandling i Utdanningsutvalget i oktober, resterende studier gjennomgås og rapporteres innen 1. oktober 2018 for behandling i utdanningsutvalget i november.

116 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Rapport om revidering av bachelorstudium Bachelor i rettsvitenskap 180 studiepoeng Handelshøgskolen 29. mai 2018 Revideringen er gjort i samsvar med prosedyre og kriterier fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai

117 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Innledning Nye forskrifter fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT ligger til grunn for denne gjennomgangen av studiene ved UiS. Departementet har bedt institusjonene om å gjennomgå studiene innen utgangen av 2018 for å sikre at de tilfredsstiller nye standarder og kriterier. Rapporten skal gjøre rede for og begrunne hvordan studiet oppfyller nye krav som blir stilt til revidering av akkreditering. Det vises til dokumentene Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 og Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai Det vises også til brev fra prorektor og utdanningsdirektøren av 30. juni Andre dokumenter og ressurser for gjennomgangen finnes på et eget område på ansattsidene. Innhold i rapporten: 1. Generell oversikt over studiet 2. Vurdering i henhold til kriterier 3. Dekanens vurdering og tilråding Rapporten med dekanens tilråding skal sendes utdanningsdirektøren for videre behandling. 2

118 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger 1 Generell oversikt over studiet Navn, kvalifikasjon og oppstart Norsk navn på studiet: Bachelor i Rettsvitenskap Engelsk navn på studiet: Bachelor in Law Kvalifikasjon (grad) som studiet fører fram til (på originalspråket) (også tittel dersom relevant): Bachelor i rettsvitenskap Type studium (kryss av) x Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested (oppgi studiested) Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Fellesgrad Studiet tilbys som (kryss av) x Heltidsstudium Deltidsstudium Behandling i fakultet Organ og dato: Studieprogramutvalget HH-UiS Vedtak (lim inn vedtaksteksten): 3

119 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger 2 Vurdering Studiet skal vurderes i henhold til følgende akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift (STF) og departementets studiekvalitetsforskrift (SKF) 1 : 1. Informasjon om studiet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling. STF 2-1(2) Med informasjon menes det som framgår av studieplanen og tilknyttet informasjon om studietilbudet. Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå informasjon om studietilbudet og sjekke at den er korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Vurdering: Studieinformasjon på nett blir gjennomgått av administrasjon og fagmiljø på HHUiS i forbindelse med program- og emnerevisjonen hver høst og SKAs gjennomgang av studieinformasjon, også om høsten. Studieinformasjonen for Bachelor i rettsvitenskap vurderes å være korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Eventuelle tiltak: Ingen 2. Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. STF 2-2(1) Kravene i STF 2-2(1) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at fagmiljøene bør gjennomgå og vurdere læringsutbyttebeskrivelsene innen utgangen av Kunnskapsdepartementet har spesielt bedt om at institusjonene i sine gjennomganger av studiene skal «skrive gode og relevante læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene». (Brev fra KD, 23. juni 2017) For ytterligere informasjon og føringer om krav til læringsutbyttebeskrivelsene, se: - NOKUTs veiledninger: Veiledning om akkreditering av studietilbud, mai NOKUTs evalueringer: Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser, Sluttrapport 2015 samt fagområderapporter Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå studiets læringsutbyttebeskrivelser på programnivå og vurdere om de er gode og relevante, i tråd med NKR, forankret i fagmiljøene og viser studiets profil. Vurdering: Studiet har læringsutbyttebeskrivelse utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbyttebeskrivelsen gjennomgås årlig av studieprogramleder og fagmiljø som en del av program- og emnerevisjonen. Læringsutbyttebeskrivelsen vurderes å være god og relevant og betegnende for studiets profil. Eventuelle tiltak: Ingen 1 I denne delen er forskriftstekster markert med uthevet skrift og kommentarer med ordinær skrift (stort sett hentet fra merknadene til forskriftene og NOKUTs veiledning). Vurderingene og eventuelle tiltak skrives inn i tekstbokser. 4

120 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger 3. Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. STF 2-2(6) Fagmiljøet må kunne fremvise en tilstrekkelig relevant gjensidig kobling mellom FoU/KUvirksomheten og studietilbudet og hvordan studentene introduseres for FoU/KU i løpet av studiet. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om det drives tilstrekkelig forskningsvirksomhet i alle studiets sentrale deler og om studiet legger godt til rette for at studentene møter forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom studiet. Vurdering: Kravet anses tilfredsstillende ivaretatt. Ved Handelshøgskolen vil det fra 1. august 2018 være 8 vitenskapelig ansatte som er knyttet til Bachelor i rettsvitenskap (inkludert to toerstillinger, samt en som begynner i førsteamanuensisstilling den 1. august). 7 av disse driver kontinuerlig forskningsvirksomhet knyttet til emner som tilbys på Bachelor i rettsvitenskap, den siste er i en lektorstilling og fokuserer for tiden mest på selve undervisningen. Nærmere bestemt foregår det forskningsvirksomhet innenfor i hvert fall følgende av de fagområder som studiet omfatter: juridisk metode (Roger Stelander Magnussen, Erik Monsen, Ola Johan Settem), menneskerettigheter (Ola Johan Settem), tingsrett (Roger Stelander Magnussen), skatterett (Benn Folkvord og Eivind Furuseth), kontrakts/obligasjonsrett (Erik Monsen, Magnus Roald Martinussen). Studietilbudet anes å ha sterke og relevante koblinger til rettsvitenskapelig forskning. I de aller fleste emner er det en helt naturlig og integrert del av undervisningen at studentene blir presentert for funn og standpunkter i den nyeste rettsvitenskapelige forskningen på det aktuelle fagområdet, og blir oppfordret til å ha et bevisst og aktivt forhold til slike funn og standpunkter. For å illustrere og underbygge det ovenstående kan det gis noen helt konkrete eksempler på hvordan flere av de sentrale personene i fagmiljøet integrerer forskning og forskningsfunn i sin undervisning: Ola Johan Settem: I emnet Norske og internasjonale rettslige institusjoner er forskningsartikler vedrørende aktuelle og omtvistede statsrettslige spørsmål satt opp på pensumlisten. Det er en del av undervisningen i emnet å innvie studentene i pågående og aktuelle debatter innenfor rettsvitenskapen på de fagområder emnet omfatter, slik som forholdet mellom Stortinget og Regjeringen anskueliggjort gjennom Stortingets anmodningsvedtak, eller avgivelse av nasjonal suverenitet ifølge Grunnloven 115. Studentene inviteres til aktivt å delta i seminardiskusjoner omkring slike problemstillinger, og komme med sine argumenter både for og mot de standpunkter som forfektes i forskningslitteraturen. I emnet Rettsstat og menneskerettigheter blir også studentene innviet i pågående og aktuelle debatter på menneskerettighetsfeltet, og de blir konfrontert med funn og standpunkter fra Settems egen forskningsvirksomhet, både tidligere og pågående, og oppfordret til å innta egne selvstendige standpunkter. Benn Folkvord: I emnene selskapsrett og skatterett brukes caser fra forskningen som grunnlag for diskusjon i klassen, og rettspolitiske temaer danner grunnlaget for klassediskusjon. 5

121 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Erik Monsen: I juridisk metode I blir studentene bedt om å reflektere omkring forholdet mellom såkalte «prinsipper» (eller «grunnsetninger» og lignende begreper) og reelle hensyn, herunder det som i fagets lærebok blir kalt «kvalifiserte reelle hensyn». I denne sammenhengen vises studentene til forskningsartikkelen «I prinsippet prinsipiell» av Hans Petter Graver. På hvert enkelt rettsområde er det noen sentrale materielle verdier som kan være retningsgivende for problemutvikling og -formulering, samt for den rettslige argumentasjonen. Dette er en tematikk som har blitt tatt opp i nyere forskning, da gjerne ved bruk av en «prinsipp»-terminologi. Når studentene blir bedt om å sette seg inn i og reflektere over slike diskusjoner, får de et innblikk i nyere forskning. Magnus Roald Marthinussen: I emnet Kontraktsrett 2 er funn og synspunkter i nyere rettsvitenskapelig forskning en integrert del av undervisningen. Eventuelle tiltak: Studieleder vil arbeide for ytterligere å bevisstgjøre samtlige emneansvarlige/undervisere om hvor viktig det er å integrere aktuell rettsvitenskapelig forskning i undervisningen, slik at studentene opplever undervisningen som aktuell, problemorientert og hentet rett fra den spennende og dramatiske rettsvitenskapelige forskningsfronten. 4. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. STF 2-3(5) For forskningsvirksomheten i bachelorutdanningene gjelder bestemmelsen i STF 2-3(5). I sine kommentarer til bestemmelsen slår NOKUT fast at det vil kreves større forskningsaktivitet knyttet til et masterstudium enn til et bachelorstudium. Merk for øvrig at NOKUT vil kreve at virksomheten i fagmiljø som driver studier innen en doktorgradsplattform skal holde «høy internasjonal kvalitet» uavhengig av studienivå. Kravet er ikke operasjonalisert. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere forskningsvirksomheten og forskningsresultatene til fagmiljøet i programmet i forhold til enhetens egne målsettinger og kravet om at fagmiljøet skal kunne vise til resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. Enhetene må vurdere om fagmiljøets kompetanse og forskning er relevant for studietilbudet. Vurdering: De seks førstekompetente (inkludert to toerstillinger) i fagmiljøet tilknyttet studietilbudet driver kontinuerlig forskningsvirksomhet og faglig utviklingsarbeid innenfor fagområder som er omfattet av studiet. Av dokumenterte resultater fra av kan følgende fremheves: Benn Folkvord (professor): # Norsk Bedriftsskatterett, 9 utgave, 1267 sider sammen med Furuseth og Ferdowsi. Gyldendal. # Tax Avoidance Revisited: Exploring the Boundaries of Anti-Avoidance Rules in the EU BEPS Context, European association of Tax Law Professors, National report # Utbytte, Lovlige og ulovlige tilpasninger til skattereglene, 302 s. Gyldendal akademisk

122 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger # Aktuell bedriftsbeskatning, 208 s, Gyldendal akademisk, 2013 (red. sammen med Ole Gjems- Onstad). # Corporate income tax subjects, kapitel i bok. ( EATLP 2013). # The Burden of Proof in Tax Matters, kapitel i bok. ( EATLP 2013). # Tilpasninger til reglene om avskåret rentefradrag, (Tidsskrift for skatt og avgift nr 4, 2015). # Hva er igjen av den ulovfestede omgåelsesnormen etter Rt 2014 s. 227 «Tangen», (Tidsskrift for skatt og avgift nr 2, 2015). # Corporate income tax and the international challenge, Nordic Tax Journal, no. 2/2014, sammen med Michael Riis Jackobsen. # Surcharges and Penalties in Tax Law, European association of Tax Law Professors, National report # Tvangslønn (Tidsskrift for skatt og avgift nr. 3, 2012). # Nøytral skattlegging av finansielle instrumenter, (Praktisk økonomi og finans nr. 1, 2012). Magnus Roald Marthinussen (dosent): # Forbrukerkjøp, 3. Utg CappelenDamm (Consumer Sales Law) Roger Stelander Magnussen (førsteamanuensis): # Ulovfestede ekstinktive godtroerverv. Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet s. UiT. Ola Johan Settem (førsteamanuensis): # Applications of the 'Fair Hearing' Norm in ECHR Article 6(1) to Civil Proceedings. Springer Science+Business Media B.V (ISBN ) 518 s. UiB. # Subsidiaritetsprinsippet og skjønnsmarginen i EMK-retten. Jussens venner 2016 ;Volum 51.(3) s UIS. Lana Bubalo (førsteamanuensis, tiltrer 1. august 2018): # Bubalo, L., Obligatorisk lisens i internasjonal, komparativ og bosnisk rett", Ny Juridisk Revy (Nova Pravna Revija), nr. 2/2013; 7

123 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Erik Monsen (professor II): # Monsen, Erik. Erstatning for utbedringskostnader kritikk av HR og løsning inspirert av deliktsreglene. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 2017 ;Volum 2.(3-4) s UiB # Monsen, Erik. Disgorgement damages in Norwegian law. : Springer International Publishing Switzerland s. UiB # Monsen, Erik. Legalitetsprinsippet og tvangsmessig gjennomføring av vask og stell i institusjon i medhold av et snevert, ulovfestet hjemmelsgrunnlag. En kommentar til Sårstelldommen i Rt s I: Undring og erkjennelse. Festskrift til Jan Fridthjof Bernt 70 år. Fagbokforlaget 2013 ISBN s UiB # Monsen, Erik. Om krav til innholdet i en fristavbrytende nøytral reklamasjon. En kommentar til Rt s (Victocor-dommen). Tidsskrift for forretningsjus 2013 (2) s UiB Eivind Furuseth (førsteamanuensis II): I tillegg til prosjekt sammen med professor Benn Folkvord (jf. ovanfor) kan det vises til: # Furuseth, Eivind. En sammenligning av gjennomskjæringsregelen og "principal purposes test". Skatterett 2016 ;Volum 34.(4) s BI # Furuseth, Eivind. Nordic News 2/2015. Nordic Tax Journal 2016 ;Volum 2. s BI # Furuseth, Eivind. 8

124 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Norway: Dividend; Article 10 of the Nordic tax treaty. I: Tax treaty case law around the globe International Bureau of Fiscal Documentation (IBFD) 2016 ISBN s BI # Furuseth, Eivind. Norway: GE healtcare case - Hybrid entity. I: Tax treaty case law around the globe International Bureau of Fiscal Documentation (IBFD) 2016 ISBN s BI # Furuseth, Eivind. Nordic News 1/2015. Nordic Tax Journal 2015 ;Volum 1. s BI # Furuseth, Eivind. Er dommer fra EU-domstolen en relevant rettskildefaktor ved tolkning av skatteavtaler?. I: Høyt skattet. Festskrift til Frederik Zimmer. Universitetsforlaget 2014 ISBN s UiO # Gjems-Onstad, Ole; Furuseth, Eivind. Praktisk internasjonal skatterett og internprising. Gyldendal Juridisk 2013 (ISBN ) 464 s. BI UiO Eventuelle tiltak: Kravet anses tilfredsstillende ivaretatt. "Produksjonen" av publikasjonspoeng fra de faste rettsvitenskapelig ansatte ved HH bør imidlertid intensiveres. Vi vil arbeide kontinuerlig for å få opp tempoet i og kvaliteten på forskningen hos alle de rettsvitenskapelig ansatte, herunder prøve å unngå at personer i førsteamanuensisstilling må benytte store deler av sin tid og sine krefter på studieadministrativ ledelse. 5. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. STF 2-3(1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet omfatter personer som direkte og regelmessig gir bidrag til utviklingen, organiseringen og gjennomføringen av studietilbudet. Presiseringen er ment å inkludere personer med ulike typer bidrag inn i studietilbudet i tillegg til undervisning, veiledning eller annen tilrettelegging for læring. 9

125 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Fagmiljøet skal være tilstrekkelig stort, stabilt over tid og ha den kompetansen som er nødvendig for å sikre at studentene får det forventede læringsutbyttet og at studiet har god sammenheng, progresjon og faglig bredde. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om fagmiljøet direkte knyttet til studiet er tilstrekkelig stort til å ivareta undervisning, veiledning og FoU/KU tilknyttet studietilbudet. Videre skal det vurderes om fagmiljøets kompetanse er tilstrekkelig bred til å dekke studiets fag og emner. Vurdering: Det rettsvitenskapelige fagmiljøet som er direkte knyttet til rettsvitenskapsstudiet består av de 8 rettsvitenskapelig ansatte ved Handelshøgskolen: 2 fast ansatte professorer/dosenter, 3 fast ansatte førsteamanuensiser (inkludert en som begynner 1. august 2018), 1 universitetslektor og 2 professor II/førsteamanuensis II. I tillegg kommer øvrige rettsvitenskapelig ansatte ved Universitetet i Stavanger (3 lektorstillinger ved samfunnvitenskapelig fakultet, 2 lektorstillinger og en professor emeritus ved helsevitenskapelig fakultet). Disse integreres i fagmiljøet ved hjelp av faste møtepunkt som fagluncher og seminarer om rettsvitenskapelige temaer, og 3 av dem bidrar med regelmessig undervisning på rettsvitenskapstudiet (Svein Erik Høie, Turid Bie, Ane Kristine Bendixen). Det foregår for tiden en ytterligere oppbygging av det rettsvitenskapelige fagmiljøet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, knyttet til en satsing på videreutdanningen "juss i barnevernet" (UiS gikk seirende ut av en anbudskonkurranse i denne forbindelse). Så fremtiden for det rettsvitenskapelige miljøet ved UiS ser lys og lovende ut, samtidig som man fortsatt må jobbe hardt og kontinuerlig for å bygge det ytterligere opp og vedlikeholde det. Det fagmiljøet som er direkte knyttet til rettsvitenskapsstudiet (de 8 som er ansatt ved HH + de 3 ved øvrige fakulteter som regelmessig bidrar med undervisning) anses i seg selv tilstrekkelig stort, stabilt over tid og kompetent til å sikre studentene det nødvendige læringsutbytte og den nødvendige oppfølging. Det finnes også ytterligere rettsvitenskapelig ansatte ved UiS som har kompetanse som kan nyttiggjøres ved behov og bidrar til å gjøre miljøet ekstra robust. I tillegg kan det nevnes at flere høyt kompetente eksterne fagpersoner er inne og leverer undervisning på studiet på regulær basis (for eksempel advokat Liv Shelby og professor Johan Giertsen på kontraktsrett I, PhD-stipendiat Lars Kvestad på rettskultur, professor Asbjørn Strandbakken på familierett). Denne vurderingen må ses i lys av det begrensede antallet studieplasser på rettsvitenskapsstudiet. Antallet studenter som tas opp hvert år er 58. Bachelorstudiet er 3-årig, og omfatter ikke noen egen bacheloroppgave. Til gjengjeld er det obligatoriske oppgaveinnleveringer på hvert emne gjennom hele studieløpet (med unntak av ex phil). Undervisningen består av forelesninger og seminarer, og studenter skriver innleveringsoppgaver som skal rettes og eksamener som skal sensureres. Fagmiljøet er tilstrekkelig stort til å følge opp disse kjerneelementene i den oppfølging studentene skal gis. Kompetansen i fagmiljøet er tilstrekkelig bred til å dekke emnene på studiet. Blant de 11 UiSansatte som er knyttet til rettsvitenskapsstudiet er i hvert fall følgende fagkompetanse representert: juridisk metode (Erik Monsen, Roger Stelander Magnussen, Ola Johan Settem, Truls Ellingsæther), forvaltningsrett (Truls Ellingsæther, Svein Erik Høie, Erik Monsen, Ola Johan Settem, Eivind Furuseth), statsforfatningsrett (Ola Johan Settem), folkerett (Ola Johan Settem, Lana Bubalo), EU/EØS-rett (Lana Bubalo, Eivind Furuseth), menneskerettigheter (Ola Johan Settem), tingsrett (Roger Stelander Magnussen), erstatningsrett (Roger Stelander Magnussen, Lana Bubalo), arbeidsrett (Svein Erik Høie), selskapsrett (Benn Folkvord), skatterett (Benn Folkvord, Eivind 10

126 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Furuseth), kontrakts/obligasjonsrett (Magnus Roald Martinussen), barnerett (Turid Bie), familierett (Ane Kristine Bendixen). Eventuelle tiltak: Kravet anses tilfredsstillende ivaretatt. Uansett arbeides det kontinuerlig med ytterligere å styrke fagmiljøet gjennom nyansettelser, m.v. Jf. også kommende punkt. 6. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: For studietilbud på bachelornivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. STF 2-3(4) Merk særskilte bestemmelser om fagmiljø for studier på 30 sp eller mindre i STF 2-4. Kravene i STF 2-3(4) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at det må kunne dokumenteres at alle studier oppfyller kompetansekravet. Fagmiljøet omfatter personene som direkte og regelmessig gir bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studietilbudet. Ansatte i hovedstilling er ansatt i minst 50 prosent stilling ved UiS. Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå fagmiljøet knyttet til det enkelte studiet og vurdere om kravene i STF 2-3(4) er oppfylt. Vurdering: Selv om fagmiljøet knyttet til rettsvitenskapstudiet i seg selv er tilstrekkelig stort og stabilt og kompetent (jf. forrige punkt) er det et forbedringspotensiale når vi kommer til det spesifikke kravet om at minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen, det vil si ved HH. Grovt regnet utgjør undervisning på BRV 3,2 årsverk. Et emne regnes som cirka 20 % av en fulltidsstilling, 16 emner på tilsammen 170 sp = 3,2 årsverk (16x0,2), i tillegg kommer studielederrollen som formelt regnes som 20 % av en fulltidsstilling (reelt dreier det seg om mye mer), men for å holde fokus på selve undervisningssituasjonen holdes studielederrollen utenfor. Pr nå (inneværende studieår) blir følgende emner levert av ansatte i hovedstilling ved HH innenfor rammen av deres ordinære arbeidstid: Norske og internasjonale rettslige institusjoner Erstatningsrett Tingsrett Juridisk metode II Selskapsrett Kontraktsrett II Forvaltningsrett II Følgende emner blir levert av ansatt i hovedstilling utenfor ordinær arbeidstid: Rettsstat og menneskerettigheter 11

127 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Følgende emner blir levert av andre, enten øvrige UiS-ansatte, personer i toerstilling eller personer på timekontrakt: Juridisk forprøve (ekstern) Forvaltningsrett I (UiS-ansatt) Familie-og barnerett (dels UiS-ansatte, dels ekstern) Kontraktsrett I (eksterne) Juridisk metode I (professor 2) Rettskultur og komparativ rett (ekstern) Arbeidsrett (UiS-ansatt) Skatterett I (ekstern) Grovt regnet blir det da slik at cirka 1,4 årsverk (0,2 x 7) av undervisningsårsverkene leveres av ansatte i hovedstilling ved HH innenfor deres ordinære arbeidstid, det vil si under 50 % av de 3,2 undervisningsårsverkene knyttet til studiet. Kommende studieår vil vi få en fast ansatt til (fra 1. august), og vedkommende forventes å kunne ta unna 0,3 til 0,4 av årsverkene knyttet til bachelorstudiet. Dette vil i så fall bringe oss over kravet på 50 %, men ikke med særlig god margin. Det må derfor arbeides videre for å øke antallet ansatte i hovedstilling ved HH. Når det gjelder kravet om at det skal være ansatte med førstestillingskompetanse på de sentrale delene av studiet, anses dette oppfylt, samtidig som det også er et forbedringspotensial. Følgende av emnene leveres av ansatte i hovedstilling ved HH og med førstekompetanse: NIRI og Rettsstat og menneskerettigheter på 3. semester, tingsrett og erstatningsrett på 4. semester, selskapsrett på 5. semester og kontraktsrett II på 6. semester. Følgende emner leveres helt eller delvis av øvrige fagpersoner med førstekompetanse: familie-og barnerett (ekstern foreleser), juridisk metode I (professor 2) og kontraktsrett I (ekstern foreleser) på 2. semester. Studentene får altså undervisning av personer med førstekompetanse på alle studieår, og på andre og tredje studieår, etter hvert som nivået stadig heves, leveres mesteparten av undervisningen av personer med førstekompetanse. Når det gjelder kravet om at fagmiljøet tilknyttet studiet skal bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse, anses også dette oppfylt. Fra 1. august er det 6 ansatte i hovedstilling ved HH, og av disse har 5 førstekompetanse, det vil si cirka 83 %. Om vi regner fagmiljøet tilknyttet studiet som de 6 i hovedstilling ved HH + to toerstillinger (Erik Monsen og Eivind Furuseth) og de 3 UiS-ansatte som bidrar på studiet på regulær basis (jf. Punkt 5), så har 7 av 11 førstekompetanse, det vil si cirka 64 %. Eventuelle tiltak: Fremover må vi fortsette å ha fokus på kravet om at minst 50 % av årsverkene skal leveres av ansatte i hovedstilling ved HH. Et første tiltak er å få Lana Bubalo, som begynner 1. august, godt i gang med å levere undervisning. To øvrige tiltak anbefales: 1. Få lyst ut en ny førsteamanuensis/lektor-stilling, med en klar målsetning om å få ansatt noen som enten allerede har førstekompetanse eller som er iferd med å opparbeide seg det (typisk: personer i slutten av et PhD-løp ved en annen institusjon). 2. Få lyst ut en stipendiatstilling med fokus på skatterett, for å bygge ut vår spisskompetanse på skatterett gjennom tilførsel av ytterligere førstekompetanse på dette rettsområdet. 12

128 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger 7. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. STF 2-3(2) Utdanningsfaglig kompetanse omfatter UH-pedagogikk og didaktikk samt kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. UHR sine retningslinjer for pedagogisk basiskompetanse angir minimumskravene for vitenskapelig ansatte. Institusjonene er pålagt å sørge for at den enkelte og miljøene kan oppdatere og utvikle sin utdanningsfaglige kompetanse. Institusjonelle fellesordninger for utdanningsfaglig kompetanse og merittering er under arbeid med tanke på igangsetting fra Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse og behov for enhetsspesifikke tiltak. Retningslinjer for vurdering av undervisningskompetanse på UiS sier følgende: «Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning» er et kriterium for ansettelse i stilling som professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, universitetslektor og universitetslærer, jf forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Pedagogisk kompetanse dokumenteres med vitnemål/kursbevis fra kurs i universitets- og høgskolepedagogikk eller annen relevant formell pedagogisk utdanning knyttet til høyere utdanning, FOU arbeid som artikler/kapitler i bøker/tidsskrifter presentasjoner på konferanser der undervisning og utdanning er tema» Retningslinjene har vært gjeldende siden 1994, men ble oppdatert i Ikke alle ansatte på Handelshøgskolen på UiS kan dokumentere pedagogisk kompetanse i tråd med UiS retningslinjer. Dette gjelder også for fagmiljøet på Bachelor i rettsvitenskap. Eventuelle tiltak: Etablere variert tilbud til pedagogisk kompetanseheving på UiS/HH-UiS, deriblant alternativer til pedagogisk basiskurs for erfarne undervisere som mangler dokumentert pedagogisk kompetanse. 8. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. STF 2-3(3) Kravet alle institusjoner må oppfylle er at den faglige ledelsen skal bestå av ansatte i undervisningsog forskerstillinger og ha det formelle ansvaret for at studiet gjennomføres i henhold til studieplanen og at studieplanen utvikles. Den/de som har det faglige ansvaret må ha kompetanse til å drive kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet. Felles retningslinjer og instruks for studieprogramledere er under utarbeiding med tanke på at studieprogramledere er på plass 1. januar Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere hvordan de vil ivareta kravet om studieprogramledelse i studiet og størrelsen av funksjonen. Vurdering: 13

129 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Studieprogrammet har studieprogramleder i tråd med UiS' fellesinstruks. HHUiS har studieprogramutvalg i tråd UiS fellesinstruks. Eventuelle tiltak: Ingen 9. Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. STF 2-3(6) Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets samarbeid og nettverksaktiviteter og hvordan disse er relevante for studiet. Det er nettverkene som fagmiljøet deltar aktivt i, som skal vurderes. Det må også vurderes hvordan samarbeidet bidrar til kvaliteten i miljøets FoU-virksomhet. Vurdering: Kravet anses oppfylt. De fleste fulltidsansatte ved HH med førstekompetanse er bevisste på å delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet, og det samme gjelder for ansatte i toerstillinger (Erik Monsen og Eivind Furuseth). Dette bidrar til kvaliteten på forskningen ved at de ansatte får diskutert sin forskningsvirksomhet med fagfeller i inn-og utland, og ved at det hentes impulser ved deltagelse på seminarer, osv. Videre bidrar dette til kvaliteten på undervisningen ved at de som underviser holder seg faglig oppdatert og ved at informasjon om pågående forskningsprosjekter i inn-og utland gjør det lettere å forberede undervisning som gir studentene innblikk i tilværelsen ved forskningsfronten. Følgende kan fremheves særskilt: Benn Folkvord er medlem av: Academic Committee of European Association of tax law professors International Fiscal Association The Nordic Tax Research Council Ola Johan Settem deltar i følgende forskergruppe ved jur fak, UiB: Forskergruppe for sivilprosess Roger Stelander Magnussen: har et bredt kontaktnettverk med øvrige formuesrettseksperter på andre juridiske læresteder i Norge. Eventuelle tiltak: Ingen spesielle tiltak er nødvendige. 10. Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. STF 2-2(7) Kravet innebærer at studiet settes i en internasjonal kontekst og at studentene på denne måten eksponeres for et mangfold av perspektiver. Studiets egenart vil være avgjørende for hva som er 14

130 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger mest aktuelt for det enkelte studieprogrammet. Ordningene for internasjonalisering skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere hvordan studiet oppfyller kravet om ordninger som setter studiet i en internasjonal kontekst og hvordan studentene eksponeres for internasjonale perspektiver. Vurdering: Bachelorstudiet i rettsvitenskap har fokus på de sentrale norske rettsvitenskaplige fag. Internasjonal rett og internasjonale forhold har stor betydning på de fleste rettsområder i norsk rett, og det er derfor viktig at internasjonele perspektiver og den internasjonale konteksten gis behørig plass i løpet av studiet. Utifra studiets oppbygging og de emnebeskrivelser som foreligger, anses dette kravet for godt ivaretatt. På de fleste av emnene er hovedfokuset på norsk rett og norske rettskilder, men siden internasjonale impulser og internasjonale regler gjør seg gjeldende på de fleste rettsområder er det på de fleste emner et visst fokus også på internasjonale impulser og regler. Det kanskje aller mest sentrale er at det er en integrert del av den norske juridiske metoden at internasjonale regler og rettskilder kan ha betydning for løsningen av rettsspørsmål i det norske rettssystemet. Dette gjenspeiles i begge de to metodefagene (juridisk metode I og II), og er i spesielt fokus på juridisk metode II, hvor det i emnebeskrivelsen er spesifisert at studentene skal lære om (og mestre): "internasjonale rettskildefaktorer, og særlig om betydningen av folkerettslige regler og internasjonalt lovsamarbeid ved den norske rettsanvendelsen." Videre er det flere emner i løpet av studiet som i stor grad eksplisitt omhandler internasjonal rett eller andre lands rett, for at studentene skal lære om den internasjonale konteksten og skjønne hvilke typer forbindelseslinjer det er mellom norsk rett og internasjonal rett. Det dreier seg om følgende emner: *** Juridisk forprøve (1. semester): dette emnet skal gjøre studentene rustet til å kunne gyve løs på resten av jusstudiet, og tar derfor opp en rekke grunnleggende temaer og metaperspektiver. Herunder skal studentene lære litt om hva folkerett er, hvilke forbindelseslinjer det er mellom folkeretten og norsk rett, og betydningen av internasjonale rettskilder for norsk juridisk metode. *** Norske og internasjonale rettslige institusjoner (3. semester): dette emnet er i stor grad viet nettop til forholdet mellom norsk rett og flere sentrale internasjonale rettslige institusjoner. På dette emnet skal studentene lære mer både om folkeretten og om dennes innflytelse på den norske retten, og om EU-retten og om dennes innflytelse på den norske retten via EØSsamarbeidet. *** Rettsstat og menneskerettigheter (3. Semester): dette emnet er viet de sentrale rettsstatlige grunnrettighetene, som vi i vår tid finner knesatt så vel i Grunnloven som i internasjonale menneskerettskonvensjoner, som EMK og SP. De internasjonale konvensjonene og den internasjonale domspraksisen knyttet til disse har en sentral plass på faget. *** Rettskultur og komparativ rett (3. Semester): på dette emnet får studenter innsikt i rettskulturen i andre land, og skal lære å identifisere og analysere viktige likheter og forskjeller mellom rettskulturene. 15

131 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Som tidligere nevnt vil internasjonale perspektiver gjerne være integrert i de mer typisk norske juridiske fagene også. Noen viktige eksempler fra emnebeskrivelsene kan fremheves: *** Kontraktsrett II: blant de ferdigheter studentene skal tilegne seg, finner vi: "mestre tolkning og anvendelse av preseptoriske lovregler, med særlig vekt på spørsmål der lovteksten må ses i sammenheng med lovens eventuelle internasjonale forankring, lovtekstens forarbeider og lovformål samt domspraksis". *** Erstatningsrett: studentene skal lære om "erstatningsrettens internasjonalisering". *** Kontraktsrett I: studentene skal lære om "hovedtrekk i den internasjonale utvikling i kontraktsretten som kan få betydning for norsk kontraktsrett." Internasjonale perspektiver går altså igjen gjennom hele det 3-årige studieløpet, på alle studieår. Eventuelle tiltak: Ingen spesielle tiltak anses nødvendige. 11. Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. STF 2-2(8) Ordningene for studentutveksling skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Studiet skal ha tydelige ordninger for utveksling og informasjonen til studentene skal være lett tilgjengelig. Studiet skal ha ha tilstrekkelige administrative ressurser for utveksling. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om studentenes utvekslingsmuligheter gjennom oppdaterte og bindende avtaler er tilstrekkelig omfattende og at avtaler er kvalitetssikret av fagmiljøet. Det må også vurderes om utvekslingen er godt nok innpasset i det ordinære studietilbudet og om informasjonen til studentene om utvekslingsmulighetene er god nok. Vurdering: Kravet anses ivaretatt gjennom samarbeidet med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Utfyllende forklaring: Helt siden oppstarten i 2011 har rettsvitenskapstudiet ved UiS vært en integrert del av et rettsvitenskapelig samarbeid mellom UiS, UiA og UiB. Det vises til følgende fra artikkel på UiS sine nettsider 13. Januar 2011: "Den nye bachelorutdanningen i rettsvitenskap skal utvikles i et trepartssamarbeid mellom UiS, UiA og UiB. - Dette samarbeidet kan bli både kjekt og spennende. Vi ser fram til å utvikle rettsvitenskap i samarbeid med Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen, sier rektor Aslaug Mikkelsen ved UiS. - Det er en del av vår strategi å bygge videre på et kompetansebelte fra Agder i sør og til Bergen i nord. Samarbeidet om rettsvitenskap vil være en viktig del av realiseringen av denne delen av strategien, sier Mikkelsen." 16

132 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Bachelorutdanningen ved UiS fungerer i praksis som et alternativ til de tre første studieårene på Master i rettsvitenskap ved UiB. Det er sterke likhetstrekk mellom studieløpene, men bachelorutdanningen ved UiS har et særlig fokus på fagområder som selskapsrett, skatterett og arbeidsrett, som er rettsområder som ikke er en del av det ordinære studieløpet ved UiB. Studenter som tar bachelorgrad ved UiS og deretter master i rettsvitenskap ved UiB får dermed en rettsvitenskapelig utdanning med et litt annen faglig spissing enn om de studerte alle 5 årene ved UiB. UiS sin bachelorgrad er altså tett knyttet til studieløpet ved juridisk fakultet ved UiB, og har vært det helt siden den startet opp. Samarbeidet med UiB har særlig to svært viktige konkrete aspekter: *** Ifølge vår samarbeidsavtale med juridisk fakultet ved UiB godskrives vår bachelorgrad som de tre første årene på mastergraden ved UiB, noe som også er tatt inn i eksamensforskriften ved jur fak, UiB. Dette betinger at det ikke gjøres store endringer i fagsammensetning, osv, på vår bachelorgrad. Dette betyr at våre studenter kan søke seg inn på masterstudiet ved UiB etter 3 år hos oss, på basis av vgs-karakterer og tilleggspoeng, og få godskrevet de tre første årene på masterstudiet. *** I tillegg kommer at UiB har satt av 5 (fra neste år 7) plasser på sitt masterstudium eksklusivt for UiS-studenter. De konkurrerer om disse på basis av de faglige resultatene hos oss. Dette blir en alternativ vei inn på jusstudiet ved UiB for de av våre studenter som ikke kommer inn via Samordna Opptak. Den kombinerte effekten av disse to aspektene ved samarbeidet er at de aller fleste som fullfører bachelorgraden hos oss går videre til Master i rettsvitenskap ved UiB (dette bygger på samtaler med tidligere studenter, det kan legges til at vi p.t. holder på med en undersøkelse for å prøve å fremskaffe sikrere tall her). I praksis fungerer altså vår bachelorgrad som en integrert del av en kombinert UiS/UiB-utdanning i rettsvitenskap. I det 5-årige utdanningsløpet i rettsvitenskap som de fleste av våre studenter gjennomfører, er det lagt opp til studentutveksling det siste studieåret ved UiB. Dette tilbudet kan også de av våre studenter som går videre ved UiB benytte seg av. Siden de fleste av våre studenter går videre ved UiB, og alle som vi snakker med ønsker å gjøre dette, fremstår det sterkt uhensiktsmessig å bygge opp en egen utvekslingsavtale for selve bachelorstudiet. En slik utvekslingsavtale kan virke forstyrrende på hele vårt gode samarbeidsforhold med juridisk fakultet ved UiB. For de av våre studenter som benytter seg av et slikt utvekslingstilbud, vil det ikke lenger være noen automatikk i at de får vår bachelorgrad godskrevet som de tre første årene ved UiB. Det er derfor ingen grunn til å tro at særlig mange, om noen, studenter hos oss kommer til å benytte et slikt tilbud. Rettsvitenskapstudiet er altså i en svært spesiell posisjon, fordi hele studiet bygger på et samarbeidsforhold med juridisk fakultet ved UiB. Gjennom dette formaliserte samarbeidet blir kravet om studentutveksling ivaretatt gjennom muligheten for slik utveksling det siste studieåret ved UiB. 17

133 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger Eventuelle tiltak: Fortsette det gode samarbeidet med juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som gjør at våre studenter har mulighet til å gjennomføre et 5-årig studieløp med utveksling det siste av disse 5 studieårene + fortsette arbeidet for etter hvert å kunne tilby en egen master i rettsvitenskap (den dagen vi eventuelt kan det, må vi selvsagt bygge opp egne utvekslingsavtaler). 12. For studietilbud med obligatorisk praksis må institusjonen sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. STF 2-3(7) Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets erfaring og kunnskaper om/fra praksisfeltet og de ordninger som finnes for systematisk kontakt mellom fagmiljø og praksisfelt. Vurdering: Ikke relevant. Eventuelle tiltak: 18

134 Rapport om revidering av bachelorstudium ved Universitetet i Stavanger 3 Dekanens vurdering og tilråding Her gir dekanen sin vurdering og tilrådning før rapporten sendes utdanningsdirektøren for videre behandling. Dersom alle vurderte kriterier anses oppfylt: o Studiets akkreditering anbefales videreført. Dersom ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt, men nødvendige omstillinger for å oppfylle kravene kan gjøres innen : o Studiets akkreditering anbefales videreført med en tiltaksplan for å oppfylle kriteriene Dersom ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt og nødvendig omstilling for å oppfylle kravene ikke kan gjøres innen : o o Anbefaling om midlertidig utsatt opptak mens nødvendig utviklingsarbeid gjøres for at studiet skal oppfylle kravene, eller Tilråding og plan for utfasing og nedlegging Dekanens vurdering og tilråding: UiS, <dato> <Dekanens navn> Dekan <Fakultetets navn> Dokumentet er godkjent i Public 360 av dekanen selv 2 2 Det ønskes ikke signerte og skannede dokumenter 19

135 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Rapport om revidering av masterstudium Master i økonomi og administrasjon 120 studiepoeng Handelshøgskolen ved UiS 22. mai 2018 Revideringen er gjort i samsvar med prosedyre og kriterier fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai

136 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Innledning Nye forskrifter fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT ligger til grunn for denne gjennomgangen av studiene ved UiS. Departementet har bedt institusjonene om å gjennomgå studiene innen utgangen av 2018 for å sikre at de tilfredsstiller nye standarder og kriterier. Rapporten skal gjøre rede for og begrunne hvordan studiet oppfyller nye krav som blir stilt til revidering av akkreditering. Det vises til dokumentene Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 og Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai Det vises også til brev fra prorektor og utdanningsdirektøren av 30. juni Andre dokumenter og ressurser for gjennomgangen finnes på et eget område på ansattsidene. Innhold i rapporten: 1. Generell oversikt over studiet 2. Vurdering i henhold til kriterier 3. Dekanens vurdering og tilråding Rapporten med dekanens tilråding skal sendes utdanningsdirektøren for videre behandling. 2

137 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger 1 Generell oversikt over studiet Navn, kvalifikasjon og oppstart Master i økonomi og administrasjon Master of science in business administration Siviløkonom Master i økonomi og administrasjon Master of science in business administration Type studium (kryss av) o x Campus-/stedbasert stadium o o o o o Samlingsbasert stadium Desentralisert studium ved annet studiested (oppgi studiested) Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Fellesgrad Studiet tilbys som (kryss av) o x Heltidsstudium o Deltidsstudium Behandling i fakultet Organ og dato: Studieprogramutvalet Vedtak (lim inn vedtaksteksten): 3

138 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger 2 Vurdering Studiet skal vurderes i henhold til følgende akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift (STF) og departementets studiekvalitetsforskrift (SKF) 1 : 1. Informasjon om studiet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling. STF 2-1(2) Med informasjon menes det som framgår av studieplanen og tilknyttet informasjon om studietilbudet. Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå informasjon om studietilbudet og sjekke at den er korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Vurdering: Den nettbaserte informasjonen blir gjennomgått med jamne mellomrom i dei årlege prosessane for program- og emnerevisjon. Alle endringar i struktur, oppbygging og innhald i programmet blir umiddelbart reflektert i informasjonen om programmet på HHUiS sine nettsider. Informasjonen er gjennomgått våren 2018, og innhaldet er vurdert som korrekt, objektivt og oppdatert. Ei mindre innvending mot informasjonen om HHUiS og det aktuelle masterprogrammet er at tilgangen kunne vore betre for internasjonale studentar. Standardløysinga for HHUiS sine nettsider er fortsatt på norsk, og informasjonen til internasjonale studentar er fokusert på ein faktabasert oversikt over oppbygging og innhald for sjølve programmet. Om HHUiS sin organisasjon og kontekst har nettsidene mindre å by på for internasjonale studentar. Eventuelle tiltak: Iverksette gjennomgang av engelsk informasjon om studieprogrammet på nettet, med mål om at tilgangen til informasjon om HHUiS og programmet skal være like god for utenlandske studentar som for norske studentar. 2. Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. STF 2-2(1) Kravene i STF 2-2(1) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at fagmiljøene bør gjennomgå og vurdere læringsutbyttebeskrivelsene innen utgangen av Kunnskapsdepartementet har spesielt bedt om at institusjonene i sine gjennomganger av studiene skal «skrive gode og relevante læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene». (Brev fra KD, 23. juni 2017) For ytterligere informasjon og føringer om krav til læringsutbyttebeskrivelsene, se: - NOKUTs veiledninger: Veiledning om akkreditering av studietilbud, mai I denne delen er forskriftstekster markert med uthevet skrift og kommentarer med ordinær skrift (stort sett hentet fra merknadene til forskriftene og NOKUTs veiledning). Vurderingene og eventuelle tiltak skrives inn i tekstbokser. 4

139 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger - NOKUTs evalueringer: Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser, Sluttrapport 2015 samt fagområderapporter Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå studiets læringsutbyttebeskrivelser på programnivå og vurdere om de er gode og relevante, i tråd med NKR, forankret i fagmiljøene og viser studiets profil. Vurdering: Omtalen av læringsutbytet bygg direkte på tilråding frå UHR-Økonomi og administrasjon, som er ein nasjonal møteplass og arena for strategisk og koordinerende arbeid for alle UHR sine medlemsinstitusjonar som tilbyd utdanning innan økonomi og administrasjon. Fordelen med ei slik standardisering er at ein sikrer sameining med nasjonale krav og spesifikasjonar. Samstundes sikrar ein konsistens i oppbygginga av studieprogrammet som gjer det enkelt å kjenne att og jamføre med tilsvarande tilbod frå andre institusjonar. Ei potensiell ulempe med ei slik standardisering er at omtalen av læringsutbytte blir overordna og generell, med avgrensa rom for skreddarsaum retta mot kvar av dei fire spesialiseringane under programmet. Eventuelle tiltak: Ingen 3. Mastergradsstudiet skal være definert og avgrenset og ha tilstrekkelig faglig bredde. SKF 3-2(1) Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå de fag, disipliner og kunnskapsområder studiet omfatter og vurdere om det har tilstrekkelig bredde og er forankret i et tilsvarende bredt fagmiljø. Vurdering: Masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS har fire spesialiseringar (økonomisk analyse, strategi og leiing, finans og business innovation ). Kvar av profilane er forankra ei eit fagmiljø på 5-10 personar med forskarkompetanse, der samtlege er forskingsaktive. Porteføljen av profilar og emner ved masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS har vakse fram som resultat av kompetanse, interesser og forskingsaktivitetar i fagstaben, som igjen er tilpassa behov og utvikling i næringslivet og arbeidsmarknaden for siviløkonomar. Med bakgrunn i kompetanse og forskingsinteresser hos fagstaben, blei programmet starta opp med Strategi og leiing og Økonomisk analyse. Dei to andre profilane har sidan blitt lagt til i samarbeid med næringslivet i regionen, Anvendt finans som resultat av målretta tildeling frå finansnæringa gjennom stiftinga SAFI og Business innovation i etterkant av donasjon frå Gjedebofamilien til etableringa av Senter for innovasjonsforskning ved HHUiS. Med fire profilar har programmet ei breidd som kan by på noko for studentar med ulike bakgrunnar og interessefelt. Utval og samansetting av profilar i programmet blir vurdert i den årlege prosessen for programrevisjon. For tida ser ein spesielt på potensialet for ei vidareutvikling og eventuell fokusering av profilen Strategi og leiing, for betre å reflektere næringslivets behov og justering av den interne kompetansen og aktiviteten på fagfeltet. 5

140 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Eventuelle tiltak: Vurdering/justering av profilen Strategi og leiing 4. Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. STF 2-2(6) Fagmiljøet må kunne fremvise en tilstrekkelig relevant gjensidig kobling mellom FoU/KUvirksomheten og studietilbudet og hvordan studentene introduseres for FoU/KU i løpet av studiet. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om det drives tilstrekkelig forskningsvirksomhet i alle studiets sentrale deler og om studiet legger godt til rette for at studentene møter forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom studiet. Vurdering: Kvar av profilane ved masterprogrammet er forankra i eit fagmiljø på 5-10 personar med forskarkompetanse, der samtlege er forskingsaktive. Innafor kvar av spesialiseringane på programmet er resultatet ein pakke av fordjupingsemne som reflekterer forskingsinteresser hos førelesaren, der forskingsartiklar er rikt representert i pensumlitteraturen, og der førelesaren trekk på si eiga forsking i utforming og undervisning av emnet. Innanfor kvart av emna i masterprogrammet inneber dette at førelesar trekk på metodar og resultat både frå eiga og andre si forsking på fagfeltet. Spesielt gjeld dette for fordjupingsemne og val-emne, der innhald og pensum normalt vil være vinkla mot forskingsinteressene til førelesaren. Samstundes vil undervisninga av meir grunnleggande emne og trekke på nyare forsking og i meir grunnleggande metodeemne. Til slutt vil arbeidet med masteroppgåva i siste semester gje studentane opplæring og trening i å tenke og arbeide slik forskarar gjer, med oversyn over forskingslitteratur, identifikasjon av problemstilling, design av metodisk opplegg, datafangst og analyse, drøfting av innsikt og resultat, og samt implikasjonar for næringsliv og styresmakter. Eventuelle tiltak: Ingen 5. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. STF 2-3(5), SKF 3-2 Kravene til fagmiljøets bredde, sammensetning og forskningsvirksomhet i master- og doktorgradsutdanningene er nærmere omtalt i departementets studiekvalitetsforskrift (SKF 3-2). I sine kommentarer til bestemmelsen slår NOKUT fast at det vil kreves større forskningsaktivitet knyttet til et masterstudium enn til et bachelorstudium. Merk for øvrig at NOKUT vil kreve at virksomheten i fagmiljø som driver studier innen en doktorgradsplattform skal holde «høy internasjonal kvalitet» uavhengig av studienivå. Kravet er ikke operasjonalisert. 6

141 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere forskningsvirksomheten og forskningsresultatene til fagmiljøet i programmet i forhold til enhetens egne målsettinger og nasjonale krav. Fagmiljøet skal kunne vise til FoU-resultater på høyt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Enhetene må vurdere om virksomheten har en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. Videre må det vurderes om fagmiljøets kompetanse og forskning er relevant for studietilbudet. Vurdering: Masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS har fire spesialiseringar (økonomisk analyse, strategi og leiing, finans og business innovation ). Kvar av profilane er forankra ei eit fagmiljø på 5-10 personar med forskarkompetanse, der samtlege er forskingsaktive. Ti av førelesarane er professorar i full og fast stilling ved HHUiS, medan resten fordelar seg på fast personal i førsteamanuensis-stillingar, med innslag av eksterne førelesarar i professsor II - stillingar. Førelesarane på mastergradsprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS kan vise til ei gjennomsnittleg årleg publiseringsrate på 1,3 publiseringspoeng gjennom dei siste fem åra. Dette er i tråd med interne målsettingar for HHUiS, og 30 prosent høgare enn det tilsvarande gjennomsnittet for heile UiS. Eksterne førelesarar i professor II-stillingar er normalt knytt opp mot HHUiS fordi dei samarbeider med tilsette i fagstaben om forsking. Tilsvarande har tre undervisarar ved masterprogrammet eksterne deltidsstillingar ved andre norske institusjonar. Saman med andre meir eller mindre systematiske samarbeid har dette gjeve opphav til ei rekke publiseringar i lag med forskarar frå andre akademiske institusjonar, i Noreg og utanlands. Eventuelle tiltak: Academic Journal Guide frå Association of Business School (ABS-lista) vil i aukande grad bli innarbeidd som referanse og kvalitetsoppfølgjing på forskingsfeltet. Dette vil sikre at krava til relevans blir betre møtt, og samstundes sørgje for ein publiseringsprofil i samsvar med dei viktigaste konkurrentane (spesielt utanfor Noreg). 6. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. STF 2-3(1), SKF 3-2 Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet omfatter personer som direkte og regelmessig gir bidrag til utviklingen, organiseringen og gjennomføringen av studietilbudet. Presiseringen er ment å inkludere personer med ulike typer bidrag inn i studietilbudet i tillegg til undervisning, veiledning eller annen tilrettelegging for læring. Fagmiljøet skal være tilstrekkelig stort, stabilt over tid og ha den kompetansen som er nødvendig for å sikre at studentene får det forventede læringsutbyttet og at studiet har god sammenheng, progresjon og faglig bredde. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om fagmiljøet direkte knyttet til studiet er tilstrekkelig stort til å ivareta undervisning, veiledning og FoU/KU tilknyttet studietilbudet. Videre skal det vurderes om fagmiljøets kompetanse er tilstrekkelig bred til å dekke studiets fag og emner. 7

142 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Vurdering: Den totale emneporteføljen for masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS er på 27 emne (2017), og staben av førelesarar er på same nivået. I 2017 blei fire av emna undervist av eksterne i deltidsstilling ved HHUiS, medan 23 emne blei undervist av interne krefter i full og fast stilling ved HHUiS. Alle førelesarar ved masterprogrammet har forskarkompetanse, og fagmiljøet er stabilt. Kontinuitet blir sikra ved at dei aller fleste førelesarane har ansvar for same emnet gjennom ein femårsperiode eller meir. I 2017 involverte masterprogrammet 23 førelesarar. Med fråtrekk for dekan og fire eksterne i deltidsstilling, er 18 undervisarar i fulltidsstilling involvert i programmet. Av desse underviser fire ved andre studieprogram i tillegg til masterprogrammet. Dette tilsvarar om lag 20 studentar per underviser (2017). Alle studentane ved masterprogrammet tek 20 studiepoeng i fellesemne første semester, uavhengig av spesialisering. I tillegg kjem profilspesifikke fordjupings-emne (40 stp) og val-emne (30 stp), som dermed har langt færre studentar enn felles-emnene i første semester. Opptaket til fordeler seg med 30 studentar på kvar av dei fire profilane, der inntil 15 av plassane ved Strategi og leiing og Business innovation er øyremerka for internasjonale studentar. Kompetansen i fagmiljøet er brei, og fordelar seg godt - med forskingskompetanse innanfor kvar av dei fire profilane. Undervisarene ved masterprogrammet føreles i all hovudsak innanfor fagfelt der dei sjølv er forskingsaktive. Eventuelle tiltak: Sikre betre planlegging av undervisningskapasitet ved forskingspermisjonar. Oppmode førelesarar på å byte emne (litt mindre sjeldan), for å betre total kapasitet og fleksibilitet. 7. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor- eller dosentkompetanse. STF 2-3(4) Merk særskilte bestemmelser om fagmiljø for studier på 30 sp eller mindre i STF 2-4. Kravene i STF 2-3(4) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at det må kunne dokumenteres at alle studier oppfyller kompetansekravet. Fagmiljøet omfatter personene som direkte og regelmessig gir bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studietilbudet. Ansatte i hovedstilling er ansatt i minst 50 prosent stilling ved UiS. Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå fagmiljøet knyttet til det enkelte studiet og vurdere om kravene i STF 2-3(4) er oppfylt. Vurdering: Masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS har fire spesialiseringar (økonomisk analyse, strategi og leiing, finans og business innovation ). Kvar av profilane er forankra i eit 8

143 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger fagmiljø på 5-10 personar med forskarkompetanse, der samtlege er forskingsaktive. Ti av førelesarane er professorar i full og fast stilling ved HHUiS, medan resten fordelar seg på fast personal i førsteamanuensis-stillingar, med innslag av eksterne førelesarar i professsor II stillingar. Alle førelesarane ved masterprogrammet har formell førstestillingskompetanse. Den totale emneporteføljen for masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS er på 27 emne (2017). Av desse blir 16 emne (60 prosent) undervist av førelesarar med professorkompetanse, medan resten blir undervist av førsteamanuensar. Undervisningsaktiviteten ved masterprogrammet tilsvarer om lag (15) årsverk. Eventuelle tiltak: Ingen 8. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. STF 2-3(2) Utdanningsfaglig kompetanse omfatter UH-pedagogikk og didaktikk samt kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. UHR sine retningslinjer for pedagogisk basiskompetanse angir minimumskravene for vitenskapelig ansatte. Institusjonene er pålagt å sørge for at den enkelte og miljøene kan oppdatere og utvikle sin utdanningsfaglige kompetanse. Institusjonelle fellesordninger for utdanningsfaglig kompetanse og merittering er under arbeid med tanke på igangsetting fra Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse og behov for enhetsspesifikke tiltak. Vurdering: Emneporteføljen for masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved HHUiS er på 26 emne, med eit tilsvarande tal for staben av undervisarar. Av desse har fleire førelesarar ikkje formell pedagogisk opplæring og/eller utdanning. Dette inneber at fleire av undervisarane ikkje kan dokumentere praktisk-pedagogisk kompetanse i tråd med Retningslinjer for vurdering av undervisningskompetanse ved UiS. Samstundes er det grunn til å minne om at førelesarane i gjennomsnitt har lang undervisningserfaring, og at dei jamt over får gode tilbakemeldingar i emneevalueringar frå studentane. Det kan likevel være på sin plass med ein litt meir målretta innsats for å heve den pedagogiske kompetansen i korpset av førelesarar, med rom for fleksibilitet til å sette kraft bak tiltaka spesielt der behovet er størst. Eventuelle tiltak: Utarbeide plan for fleksibelt tilbod av pedagogisk opplæring og/eller utdanning. Innarbeide ordning for systematisk coaching mellom førelesarar på programmet. 9. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. STF 2-3(3) 9

144 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Kravet alle institusjoner må oppfylle er at den faglige ledelsen skal bestå av ansatte i undervisningsog forskerstillinger og ha det formelle ansvaret for at studiet gjennomføres i henhold til studieplanen og at studieplanen utvikles. Den/de som har det faglige ansvaret må ha kompetanse til å drive kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet. Felles retningslinjer og instruks for studieprogramledere er under utarbeiding med tanke på at studieprogramledere er på plass 1. januar Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere hvordan de vil ivareta kravet om studieprogramledelse i studiet og størrelsen av funksjonen. Vurdering: Etter ti år i drift er det utvikla gode og robuste rutiner for driften av programmet, med kompetent og stabil kompetanse som ein viktig suksess-faktor. Inntil 2017 var programmet drive gjennom eit studieprogramutval, som var leia av ein studieprogramkoordinator frå den faste fagstaben rundt programmet. Fagstaben var i tillegg representert ved ein førelesar frå kvar av dei fire profilane, av to studentrepresentantar og ein sekretær frå studieadministrasjonen ved HHUiS. Masterprogrammet har ein studieprogramleiar, i tråd med fellesintruksen for UiS. Frå 1. januar 2018 er det programspesifikke studieprogramutvalet erstatta med eit fakultetsovergripande studieprogramutval som er leia av prodekan for undervisning, og som femnar alle studieprogramma ved HHUiS. Her er studieprogramleiarane for kvart av programma representerte, samt to studentrepresentantar, ein representant frå næringslivet og ein frå studieadministrasjonen. Studieprogramleiar held tett kontakt med fagressursane i programmet på uformell og uregelmessig basis (etter behov), men har oppretta eit programspesifikt møte med studentane to gonger i semesteret, som ein kanal for direkte kommunikasjon og tilbakemeldingar med dei som faktisk studerer på masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Eventuelle tiltak: Evaluere erfaring med ny ordning for studieprogramutval (våren 2019). 10. Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. STF 2-3(6) Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets samarbeid og nettverksaktiviteter og hvordan disse er relevante for studiet. Det er nettverkene som fagmiljøet deltar aktivt i, som skal vurderes. Det må også vurderes hvordan samarbeidet bidrar til kvaliteten i miljøets FoU-virksomhet. Vurdering: Av dei 27 emna i programporteføljen blir fire emne undervist av eksterne førelesarar i deltidsstilling som professor II ved HHUiS. To av dei eksterne førelesarane har sin faste stilling ved ein annan norsk lærestad, ein kjem frå eit amerikansk universitet og ein kjem frå næringslivet. Av dei 23 førelesarane på programmet som har full og fast stilling ved HHUiS er det fem som i tillegg har deltidsstilling utanfor UiS, tre ved andre norske lærestadar, ein i SSB og ein i Norges Bank. Desse nettverka blir direkte reflektert i samarbeid om forsking og publisering. Fleire av førelesarane har elles bakgrunn frå arbeidsplassar i næringslivet, og trekk på nettverka derifrå til gjesteførelesingar i eigne emne i masterprogrammet i økonomi og administrasjon. I 10

145 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger tillegg kjem innspel via eksterne tilsette i deltidsstillingar, og inspirasjon via forskarsamarbeid og konferansar innanlands og utanlands. Eventuelle tiltak: Oppfordre til fortsatt bruk av eksterne gjesteførelesarar i eit breiare utval av emne. 11. Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. STF 2-2(7) Kravet innebærer at studiet settes i en internasjonal kontekst og at studentene på denne måten eksponeres for et mangfold av perspektiver. Studiets egenart vil være avgjørende for hva som er mest aktuelt for det enkelte studieprogrammet. Ordningene for internasjonalisering skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere hvordan studiet oppfyller kravet om ordninger som setter studiet i en internasjonal kontekst og hvordan studentene eksponeres for internasjonale perspektiver. Vurdering: All undervisning på mastergradsprogrammet i økonomi og administrasjon blir gjennomført på engelsk. To av profilane ( Business innovation og Strategy and management ) er opna for internasjonalt opptak, med inntil 15 studieplassar for internasjonale studentar kvart år. All pensumlitteratur er internasjonal, med betydeleg vekt på forskingslitteratur av nyare dato. Undervisninga trekk elles på ferske innsikter frå førelesarane si verksemd i internasjonale nettverk og konferanseaktivitet. HHUiS legg til rette og oppmodar til utveksling, og har peika ut 3. semester som det mest passande for slike aktivitetar. I tillegg er masterprogrammet tilgjengeleg for innreisande utvekslingsstudentar. Eventuelle tiltak: Vurdere opning for internasjonalt opptak ved alle dei fire profilane. Auke innsatsen for å få fleire norske studentar til å reise på utveksling. 12. Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. STF 2-2(8) Ordningene for studentutveksling skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Studiet skal ha tydelige ordninger for utveksling og informasjonen til studentene skal være lett tilgjengelig. Studiet skal ha tilstrekkelige administrative ressurser for utveksling. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om studentenes utvekslingsmuligheter gjennom oppdaterte og bindende avtaler er tilstrekkelig omfattende og at avtaler er kvalitetssikret av fagmiljøet. Det må også vurderes om utvekslingen er godt nok innpasset i det ordinære studietilbudet og om informasjonen til studentene om utvekslingsmulighetene er god nok. Vurdering: 11

146 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger HHUiS oppfordrar studentane til å dra utanlands på utveksling, og har dei seinare åra lagt til rette organiseringa slik at 3. semester peikar seg ut som spesielt passande for utveksling. Eit formelt samarbeid med University of Wisconsin (Madison) med plass for mellom to til fem studentar på eit bestemt program for supply chain analysis kjem i tillegg til over 15 samarbeidsinstitusjonar i Europa, Storbritannia, USA og Australia. Tilboda blir nytta, men fortsatt er det ikkje meir enn om lag fem prosent av studentane ved programmet som gjennomfører internasjonal utveksling. Strategiar og planar for vidareutviklinga av masterprogrammet inneber klare mål om meir studentutveksling. Eventuelle tiltak: Oppfordre sterkare til utveksling (informasjonsmøter, faddervirksomhet el. l.). Faglærar må også i større grad framsnakke og oppfordre til utveksling. Studentar som har vore på utveksling bør bli nytta i marknadsføring av utveksling internt på HHUiS. 13. For studietilbud med obligatorisk praksis må institusjonen sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. STF 2-3(7) Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets erfaring og kunnskaper om/fra praksisfeltet og de ordninger som finnes for systematisk kontakt mellom fagmiljø og praksisfelt. Vurdering: Ikkje relevant Eventuelle tiltak: 12

147 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger 3 Dekanens vurdering og tilråding Her gir dekanen sin vurdering og tilrådning før rapporten sendes utdanningsdirektøren for videre behandling. Dersom alle vurderte kriterier anses oppfylt: o Studiets akkreditering anbefales videreført. Dersom ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt, men nødvendige omstillinger for å oppfylle kravene kan gjøres innen : o Studiets akkreditering anbefales videreført med en tiltaksplan for å oppfylle kriteriene Dersom ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt og nødvendig omstilling for å oppfylle kravene ikke kan gjøres innen : o o Anbefaling om midlertidig utsatt opptak mens nødvendig utviklingsarbeid gjøres for at studiet skal oppfylle kravene, eller Tilråding og plan for utfasing og nedlegging Dekanens vurdering og tilråding: UiS, <dato> <Dekanens navn> Dekan <Fakultetets navn> Dokumentet er godkjent i Public 360 av dekanen selv 2 2 Det ønskes ikke signerte og skannede dokumenter 13

148 Referat fra møte i studieprogramutvalget HH-UiS Til stede (medlemmer av utvalget): Lars Atle Kjøde, leder av utvalget Ola Barkved, studieprogramleder for Bachelor i økonomi og administrasjon Ola Johan Settem, studieprogramleder for Bachelor i rettsvitenskap Klaus Mohn, studieprogramleder for Master i økonomi og administrasjon Sebastian Eriksson Mørken, student Master i økonomi og administrasjon Sindre Tørudstad Johnsen, student Bachelor i regnskap og revisjon Lene K. Hoff, seniorrådgiver HH-UiS Forfall: Ingen Sak 6/18: Gjennomgang av studier 2018: Master i økonomi og administrasjon og Bachelor i rettsvitenskap (vedtakssak) Vedtak: Master i økonomi og administrasjon: Vurderte kriterier anses oppfylt for Master i økonomi og administrasjon, med unntak av kriterium 8: Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. Flere av underviserne på masterstudiet kan ikke dokumentere praktiskpedagogisk kompetanse i tråd med Retningslinjer for vurdering av undervisningskompetanse ved UiS. Studieprogramutvalgets tilrådning til dekan er likevel å anbefale videreføring av akkreditering for studieprogrammet. Utvalget anbefaler at det opprettes tilbud om pedagogisk kompetanseheving utover det basiskurset i universitetspedagogikk som tilbys av Uniped i dag, basert på ulike behov. Bachelor i rettsvitenskap: Vurderte kriterier anses oppfylt for Bachelor i rettsvitenskap, med unntak av: Kriterium 8: Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. Ikke alle underviserne på bachelorstudiet kan dokumentere praktiskpedagogisk kompetanse i tråd med Retningslinjer for vurdering av undervisningskompetanse ved UiS. Kriterium 11: Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Bachelor i rettsvitenskap ved UiS bygger på et samarbeidsforhold med juridisk fakultet ved UiB. Rettsvitenskap-studiet på US er utformet for å tilsvare bachelorstudiet på UiB, slik at ferdige bachelorstudenter på UiS kan søke seg inn på master i rettsvitenskap på UiB. UiB har også studieplasser reservert for søkere med fullført Bachelor i rettsvitenskap på UiS. Det er derfor ikke mulig å legge inn et utvekslingssemester på bachelorstudiet på UiS uten å ødelegge for studentenes mulighet til å gå videre på masterstudiet på UiB. Vi vil derfor be om at kravet om studentutveksling regnes som ivaretatt gjennom den muligheten for utveksling som gis i siste studieåret på Master i rettsvitenskap ved UiB. Studieprogramutvalget gjør også oppmerksom på at Bachelor i rettsvitenskap ligger kritisk nær grensen for ikke å oppfylle krav i forskrift på følgende punkt: Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen.

149 Et stort antall av emnene på bachelorstudiet i rettsvitenskap blir undervist av andre enn ansatte i hovedstilling på HHUiS. Sak 7/18: Gjennomgang og planlegging av studieplassene på Handelshøgskolen (vedtakssak) Vedtak: Studieprogramutvalget foreslår å øke opptaksrammen på Master i regnskap og revisjon med 10 studieplasser. Utover dette ønsker studieprogramutvalget å beholde de samme opptaksrammene som ved opptak i Utvalget anbefaler dekan å ta hensyn til studieprogrammenes studiekvalitet, deriblant søkernes inntakskvalitet, når forslag til opptaksrammer meldes inn til universitetsdirektør. Forslag til opptaksplasser for opptak 2019: Studieprogram Opptaksplasser Bachelor i økonomi og administrasjon 175 Bachelor i rettsvitenskap 58 Master i regnskap og revisjon 35 Master i økonomi og administrasjon 119 Kjønnskvotering: Studieprogrammene trenger ikke kjønnskvotering. Engelske navn: De engelske navnene på studieprogrammene vurderes å være tilfredsstillende. Studieprogramutvalget avventer fakultetsstyrets vedtak om nedleggelse eller kontinuasjon av femårig master i økonomi og administrasjon. Dette studieprogrammet er derfor ikke med i tabellen. Sak 8/18: Orientering om pilot for reakkreditering: Bachelor i økonomi og administrasjon (orienteringssak) Lene, Ola og Sindre orienterte om pilot for reakkreditering. Rapporten fra komiteen er ikke ferdigstilt. Sak 9/18: Forslag til ny studiestruktur på Bachelor i økonomi og administrasjon og Master i økonomi og administrasjon (vedtakssak) Vedtak: Ny studiestruktur for Bachelor i økonomi og administrasjon må bygge på rapporten fra reakkrediterings-komiteen for studiet. Studieprogramutvalget ønsker ikke å vedta ny studiestruktur før rapporten fra komiteen er klar. Studieprogramutvalget anerkjenner innsatsen som er lagt ned i å forberede justeringer av masterprogrammet i økonomisk-administrative fag, og ser at det foreløpige forslaget reflekterer flere av utfordringene programmet står overfor. I kommentarene fra utvalget ble det lagt vekt på verdien av bedre samarbeid på tvers av profilene, mer hensiktsmessig

150 integrasjon av emner, oppstramming av strukturen rundt masterprogrammet, bedre samarbeid med arbeids- og næringsliv, nye læringsformer og økt påtrykk for bedre kvalitet på undervisningssiden. Det konkrete forslaget som var presentert i sakspapirene, viste seg å trenge noe mer modning, ettersom interessene i fagstaben vanskelig lar seg samle om full integrasjon på tvers av alle profiler og et felles obligatorisk emnetilbud i semester 1. Studieprogramutvalget ga imidlertid tilslutning til ideene om videreføring av et tilbud med fire profiler, og ønsket velkommen en fornyelse av den tidligere profilen for strategi og ledelse. Studieprogrammet var også støttende til tanken om en noe strammere firedelt semesterstruktur, med obligatoriske emner i samarbeid mellom profilene i semester 1, profilspesifikke fordypningsemner i semester 2, valgfag, utveksling og eventuelt næringslivskontakt i semester 3 og masteroppgave i semester 4. Med dette som utgangspunkt kunne programutvalget slutte seg til retningen som med dette er signalisert for programrevisjonen. Sak 10/18: Kvalitetsrapport for Handelshøgskolen UiS (orienteringssak) Studieprogramutvalget ber om at kvalitetsrapporten også tar med data på emnenivå som strykprosent, gjennomsnittskarakter og score på studentevalueringer. Sak 11/18: Eventuelt Studieprogramleder på Bachelor i rettsvitenskap ber om at arbeides på fakultetet med å utrede muligheten for etablere et masterstudium som en videreføring av Bachelor i rettsvitenskap. Studieprogramleder har ikke ledige ressurser i sin stilling til å gjøre denne utredningen.

151 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 15/18: Kvalitetsrapport for 2017 Orienteringssak Dokumenter i saken: Kvalitetsrapport 2017 I 2014 vedtok UiS-styret å fjerne kravet om at fakultetene utarbeider årsrapporter om arbeidet med kvalitet som en del av rapporteringen til styret. Det ble opp til hvert fakultetet å finne fram til en egenrapportering man så seg tjent med. HHUiS velger å fortsette med kvalitetsrapport for En av årsakene til det er at Studiekvalitetsforskriften stiller krav til dokumentasjon av kvalitetsarbeid. NOKUT har varslet tilsyn med universitetenes kvalitetssystemer i 2019 og vil trolig be om slik dokumentasjon som en del av tilsynet. Studieprogramutvalget ved HH-UiS fikk kvalitetsrapport for Handelshøgskolen UiS til orientering i møtet med muligheter til å komme med innspill. Studieprogramutvalget ønsker at de framtidige rapportene også tar med data på emnenivå som strykprosent, gjennomsnittskarakter og score på studentevalueringer. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret til kvalitetsrapporten gjeldende for 2017 til orientering. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Lene K. Hoff

152 Kvalitetsrapport Handelshøgskolen ved UiS

153 Nøkkeltall for HHUiS og for UiS, inklusive måltall for HHUiS og UiS. Studieplasser og opptak Antall studenter totalt HH-UiS Primærsøkere per studieplass totalt HH-UiS HHUIS 2014 HHUIS 2015 HHUIS 2016 HHUIS 2017 HHUIS 2018 UIS 2017 HHUIS 2020 UIS ,2 4,2 4,1 3,5 3,3 2,5 4 2,6 Antall studieplasser B- ØKAD Antall semesterregisterte B-ØKAD Primærsøkere per studieplass B-ØKAD Antall studieplasser B- RETVIT Antall semesterregistrerte B-RETVIT Primærsøkere per studieplass B-RETVIT Antall studieplasser B- REGREV Antall semesterregistrerte B-REGREV Primærsøkere per studieplass B-REGREV Antall studieplasser M- REGREV Antall semesterregistrerte M-REGREV Primærsøkere per studieplass M-REGREV Antall studieplasser M- ØKAD5 HHUIS HHUIS HHUIS HHUIS HHUIS ,9 3,9 3,7 3,1 2, ,3 5,0 5,4 3,7 3, ,2 3,6 3,08 3, ,7 8,3 6,

154 Antall semesterregistrerte M-ØKAD5 Primærsøkere per studieplass M-ØKAD5 Antall studieplasser M- ØKAD Antall semesterregistrerte M-ØKAD Primærsøkere per studieplass M-ØKAD Primærsøkere per studieplass Anvendt finans Primærsøkere per studieplass Økonomisk analyse Primærsøkere per studieplass Strategi og ledelse (både int. og lokal kvote) Primærsøkere per studieplass Innovasjon (både int. og lokal kvote) ,6 5 4,3 5,7 6, ,6 5,1 6,3 8,3 5,8 4,6 4,5 3,7 4,6 4,5 4,7 10,8 17,4 9,8 5,3 7 4,9 Gjennomføring og frafall Studiepoeng per student pr. år Andel uteksaminerte kandidater på normert tid av andel startende, bachelorstudier, prosent Andel uteksaminerte kandidater på normert tid av andel startende, masterstudier, prosent HHUIS 2014 HHUIS 2015 HHUIS 2016 HHUIS 2017 HHUIS 2018 UIS 2017 HHUIS 2020 UIS ,7 45,7 45,7 54,5 44, ,7 43,2 43,5 41,4 43, ,7 71,8 56,9 64,1 47,

155 Andel uteksaminerte kandidater på normert tid av andel startende, B- ØKAD, prosent Andel uteksaminerte kandidater på normert tid av andel startende, B- RETVIT, prosent Andel uteksaminerte kandidater på normert tid av andel startende, M-ØKAD, prosent Frafall i kull B- ØKAD Frafall i kull B- RETVIT Frafall i kull M- ØKAD Frafall i kull M- REGREV HHUIS ,1 (Kull 2011) HHUIS ,7 (Kull 2012) HHUIS ,0 (Kull 2013) HHUIS ,0 (Kull 2014) 48,5 32,7 42,1 46,7 66,7 (Kull 2012) 35,5% (Kull 2014) 40 (Kull 2013) 44,8% (Kull 2015) 47,1 (Kull 2014) 28,8% (Kull 2016) 56,9 (Kull 2015) 21,8% (Kull 2017) 10 % 34,6 % 28 % 11,5 % 31,4 % 23,9 % 13,8 % 9,8 % 22,7 % 20 % * En del studenter på HHUiS venter med å få utskrevet vitnemål for å kunne forbedre eksamenskarakterer. Det innebærer at ikke alle blir registrert som uteksaminerte. Disse tallene kan derfor være for lave. Utveksling Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden Innreisende utvekslingsstudenter Utreisende utvekslingsstudenter HHUIS 2014 HHUIS 2015 HHUIS 2016 HHUIS 2017 HHUIS 2018 UIS 2017 HHUIS 2020 UIS ,1 % 4,7 % 10,2 % 10,4 % 8,2 25 % 20 % Forskning HHUIS 2014 HHUIS 2015 HHUIS 2016 HHUIS 2017 HHUIS 2018 UIS 2017 HHUIS 2020 UIS

156 Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling Totale eksterne inntekter som andel av statlige inntekter Antall publiseringspoeng per UFF-stilling Andel publikasjoner på nivå 2 Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk (tall fra Validé) ,5 % 57,7 % 17,3 % % 25 % 1,21 1,00 1,15 1,3 1,2 18,1 15,5 18, ,5 0,85 0,66 0,68 1,5 1,1 Ansatte HHUIS 2014 HHUIS 2015 HHUIS 2016 HHUIS 2017 HHUIS 2018 UIS 2017 HHUIS 2020 UIS 2020 Årsverk 49,5 51, ,9 Andel 84,5 85,7 89,4 89,4 69, førstekompetanse (av fast ansatte vitenskapelige årsverk) Andel professorer 48,3 44,6 44,9 44,9 av fast ansatte vitenskapelige årsverk Andel kvinner i 15,6 15,6 21,4 28,5 25, professorstillinger av totalt antall professorer Studenter per 38,4 35,4 35,1 37,9 årsverk fast ansatte vitenskapelige årsverk Aktive Ph.D studenter Uteksaminerte Ph.D.-studenter Tallene er hentet fra UIS årsrapport 2017, DBH, FS/STAR og FS. 5

157 Om kvalitetsrapporteringen for 2017 I 2014 vedtok UiS-styret å fjerne kravet om at fakultetene utarbeider årsrapporter om arbeidet med kvalitet som en del av rapporteringen til styret. Det ble opp til hvert fakultetet å finne fram til en egenrapportering man så seg tjent med. HHUiS velger å fortsette med kvalitetsrapport for En av årsakene til det er at Studiekvalitetsforskriften stiller krav til dokumentasjon av kvalitetsarbeid. NOKUT har varslet tilsyn med universitetenes kvalitetssystemer i 2019 og vil trolig be om slik dokumentasjon som en del av tilsynet. Forskrifter/lover om kvalitetsarbeid Følgende tre lover/forskrifter styrer arbeidet med utdanningskvalitet i høyere utdanning: Lov om universiteter og høyskoler Studiekvalitetsforskriften, fastsatt av Kunnskapsdepartementet Studietilsynsforskriften, fastsatt av NOKUT Lov om universiteter og høyskoler 1-6: Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Studiekvalitetsforskriften 2-1. Krav til systematisk kvalitetsarbeid: (1) Universiteter og høyskoler skal ivareta ansvaret for kvaliteten i utdanningen gjennom systematisk kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Videre skal institusjonene legge til rette for løpende utvikling av utdanningskvaliteten, kunne avdekke sviktende kvalitet i studietilbudene og sikre tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Institusjonene skal kvalitetssikre alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avsluttet utdanning. (2) Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Evalueringsresultatene skal være offentlige. Studietilsynsforskriften 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet: (1) Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte. (2) Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. (3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen. (4) Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. (5) Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid. 6

158 (6) Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. NOKUT fører tilsyn med institusjonenes kvalitetssystemer opp mot disse kriteriene. I 2019 vil NOKUT starte tilsyn med universitetenes kvalitetssystemer. UiS vil bli varslet om tilsyn minst seks måneder før det starter. Kvalitetssystemet på UiS er under revisjon. UiS innfører en ordning med reakkreditering av studier som en del av dette systemet og for å tilfredsstille kravene i forskriftene. Det er dessuten innført strengere ordninger for akkreditering av studier, se nedenfor. En prosjektgruppe skal komplettere og lage beskrivelse av det nye kvalitetssystemet på UiS. Det legges vekt på å lage et enkelt system med liten grad av rapportering. Prosjektgruppa består av utdanningsdirektøren og ansatte i utdanningsavdelingen. Gruppa skal benytte seg av en referansegruppe bestående av prodekaner for utdanning, kvalitetskoordinatorer og StOr. Arbeidet skal være ferdig i desember Akkreditering av nye studier: Fagfellevurdering er innført som et nytt ledd i akkrediteringer av nye studier på UiS. To fagfeller fra en annen institusjon skal gjennomgå forslag til studium og fagmiljø før søknad om akkreditering av et nytt studium sendes fra fakultetet. Dekan oppnevner komiteen etter forslag fra fagmiljøet. Dekan skal på grunnlag av vurderingen fra fagfellene avgjøre om det skal søkes om akkreditering og etablering av studiet. Reakkreditering av studier (tilsyn): I 2018 kjøres piloter for den nye reakkrediteringsordningen på UiS. Bachelor i økonomi og administrasjon er en av pilotene. Deretter skal ordningen evalueres, og reakkrediteringsordningen iverksettes for fullt fra og med Alle bachelor-, masterog PhD-studier skal reakkrediteres normalt hvert år, minimum hvert åttende år. Utdanningsutvalget fastsetter hvilke studier som skal reakkrediteres når, etter konsultasjon med dekanene. Bachelor i økonomi og administrasjon gjennomgås av en komité bestående av Ola Barkved, Thomas Laudal, Lene K. Hoff, Henrik Find Fladkjær fra Aalborg Universitet, Paul A. Boxill fra Bate og Sindre T. Johnsen (student). Komiteen vurderer om Studietilsynsforskriftens og Studiekvalitetsforskriftens krav til akkreditering er tilfredsstillende oppfylt og om studietilbudet har tilfredsstillende gjennomføringsevne og dokumenterte resultater. Komiteen skal også gi vurderinger og råd som kan være nyttige for videre utvikling av studietilbudet. Som vurderingsgrunnlag får en komiteen emnebeskrivelser, mal for vitnemål, tittel på bachelor/masteroppgaver de siste tre årene, timeplaner, oversikt over arbeidsomfang for studentene, oversikt over fagmiljøet, fagmiljøets publikasjoner og CV, utvekslingsavtaler, resultater fra Studiebarometeret og studentevalueringer, i tillegg til kvantitative data, som tall for søkning og opptak, gjennomstrømming og frafall og karakterfordeling. Komiteens rapport og vurdering oversendes dekan, som gis anledning til å kommentere på komiteens vurdering. Dekan gir sin anbefaling angående revidering av akkreditering, som så oversendes sammen med komiteens rapport til endelig behandling om reakkreditering i Utdanningsutvalget. Gjennomgang av studier 2018 Utdanningsinstitusjonene har frist til utgangen av 2018 med å tilfredsstille de nye 7

159 kravene som ble tatt inn i Studietilsynsforskriften i Alle bachelor- og masterstudier på UiS gjennomgås etter en rapportmal. Rapportene skal behandles av kompetent utvalg på fakultetet, som gir sin tilråding til dekan om hvorvidt studiet tilfredsstiller kravene og reakkreditering kan anbefales, eller om tiltak bør iverksettes. Endelig beslutning om reakkreditering gjøres av utdanningsutvalget. Studieprogramportefølje og opptakstall I 2017 var det følgende studieprogram på Handelshøgskolen ved UiS: Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (toårig) Master i økonomi og administrasjon (femårig) Master i regnskap og revisjon Executive Master in Business Administration (etter- og videreutdanning i regi av EVU) Bachelor i regnskap og revisjon skal legges ned, siste kull i studiet startet høsten Styret på UiS vedtok i november 2017 nedleggelse av studieprogrammet. Årsaken til nedleggelsen er endringer som vil bli gjort i krav for å kvalifisere til revisor i revisorloven. En bachelor i regnskap og revisjon vil ikke lenger tilfredsstille kravene, det vil være påkrevd med utdanning på masternivå. Fakultetsstyret vedtok i oktober 2017 å legge ned det femårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon fra og med studieåret 2018/2019. De 20 studieplassene ønskes overført til Bachelor i økonomi og administrasjon (12 plasser) og Master i økonomi og administrasjon (8 plasser). Vedtak om nedleggelser av studieprogrammet gjøres av UiS-styret i oktober hvert år, slik at nedleggelsen av det femårige studieprogrammet må oversendes styret som sak til oktober Årsaken til at HH-UiS ønsker å legge ned studieprogrammet er hovedsakelig at programmet gir dårlig utnyttelse av studieplassene. Det er en svært liten andel av studentene på programmet som gjennomfører de fem årene. Kvalitetsrapporten rapporterer for 2017, men ettersom søkertall for 2018 foreligger, tar vi med disse: Bachelor i økonomi og administrasjon var i 2018 det nest mest søkte studiet på UiS (rangert ut fra antall primærsøkere). I Samordna opptak er studiet det 48. mest søkte i landet (rangert ut fra antall primærsøkere). Siviløkonomstudiet på NHH er det mest søkte økonomistudiet nasjonalt, og det nest mest søkte studiet generelt, Bachelor i økonomi og administrasjon på NTNU er det nest mest søkte økonomistudiet i landet (10. plass totalt), fulgt av Bachelor i økonomi og administrasjon på OsloMet (18. plass). Bachelor i rettsvitenskap er det femte mest søkte studiet på UiS. Rettsvitenskap på Universitetet i Oslo topper listen over de mest søkte studiene i landet i Samordna opptak, med rettsvitenskap på Universitetet i Bergen på tredje plass. Bachelor i rettsvitenskap på UiS er det 155. mest søkte studiet i landet, med Bachelor i rettsvitenskap på UiT Norges arktiske universitet og Bachelor i rettsvitenskap på Høgskolen i Innlandet over seg på lista og Bachelor i rettsvitenskap på UiA under. 8

160 Når det gjelder Master i økonomi og administrasjon viser søkertallene for 2018 en nedgang i det totale antallet søkere til programmet på alle de fire spesialiseringsretningene sammenlignet med Samtidig ser vi en økning i antallet primærsøkere på alle retningene, med unntak av anvendt finans. Søkertallene for det internasjonale opptaket viser en betydelig reduksjon både i antall totale søkere og primærsøkere. Dette skyldes nok i hovedsak innføringen av krav om GMAT/GRE fra og med opptaket Selv om søkerne til Master i økonomi og administrasjon har søkt seg inn på en bestemt spesialiseringsretning, vil det erfaringsmessig være studenter som søker om å få bytte retning etter studiestart. Dersom studentene har konkurransepoeng tilsvarende retningen de ønsker å bytte til, og det er ledig kapasitet, vil en slik søknad normalt bli innvilget. I fjor var det 15 søknader som ble innvilget, og de fleste av disse gjaldt bytte fra enten strategi og ledelse til økonomisk analyse eller fra anvendt finans til økonomisk analyse. For Master i regnskap og revisjon er bildet motsatt sammenlignet med Master i økonomi og administrasjon; det totale antallet søkere har gått opp, mens antallet primærsøkere har gått ned. Dette kan ha sammenheng med at nesten alle MRR-emner nå er åpnet opp for opptak til enkeltemner. Omorganisering på UiS Handelshøgskolen ble skilt ut fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet som eget fakultet i august Instituttleder gikk over i stilling som dekan, og fakultetsdirektør, prodekan for forskning og prodekan for utdanning ble ansatt. Høsten 2017 arbeidet Handelshøgskolen med å lage strategi for perioden , denne ble vedtatt av Fakultetsstyret i desember Et forslag til operasjonalisert og mer langsiktig strategi skal utarbeides og legges fram for siste møte i fakultetsstyret vårsemesteret Den faglige organiseringen av fakultetet skal også være på plass i løpet av Som ledd i omorganiseringen av UiS har UiS-styret satt som krav at alle fakulteter skal ha studieprogramutvalg og alle studieprogram skal ha en studieprogramleder. Det er fastsatt et overordnet mandat for studieprogramutvalgene og studieprogramlederfunksjonen. Følgende mandat for studieprogramutvalg er fastsatt av UiS-styret: Studieprogramutvalgene skal ledes av prodekan for undervisning og bestå av studieprogramledere, studenter og administrativt personale. Studieprogramutvalget skal være et rådgivende organ for enhetsledelsene med særlig vekt på utvikling av kvalitet i studiene og gi råd til fakultetenes utdanningsledelse om kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene, studieprogrammenes utvikling med tanke på universitetets satsningsområder (digitalisering, samfunnsutvikling og innovasjon og internasjonalisering) og samordning mellom studieprogrammer. Følgende mandat for studieprogramledere er fastsatt av UiS-styret: Studieprogramlederne skal ha ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Studieprogramlederne skal være et tydelig kontaktpunkt for studentene på studieprogrammet og utgjøre et bindeledd mellom disse og enhetslederen. Ansvaret for et studium ligger hos faglig enhetsleder mens de daglige, operasjonelle oppgavene kan ivaretas av studieprogramleder. 9

161 HH-UiS har hatt studiespesifikke programutvalg. Disse utvalgene ble avviklet høsten 2017 og ble på nyåret 2018 erstattet av studieprogramutvalget som er beskrevet ovenfor. Det er altså ikke lenger ordninger for samarbeid Studieprogramutvalget har to studentrepresentanter, alle studiene på HH-UiS er altså ikke representert med en student i utvalget. Det er derfor viktig at studieprogrammene finner en annen kontaktflate med studentene for arbeid knyttet til utvikling av studieprogrammene. Arbeidet i studieprogramutvalgene i 2017 Nedenfor følger en oppsummering av arbeidet i de programspesifikke studieprogramutvalgene i 2017: Bachelor i økonomi og administrasjon: Programutvalget ved Bachelor i økonomi og administrasjon har vært ledet av studieprogramleder Ola Barkved. Utvalget besto av fem av underviserne på programmet, to studenter og to administrativt ansatte. Utvalget hadde jevnlige møter i 2017, cirka en gang i måneden. Det ble blant annet arbeidet mye med emnerevisjonen. Som et ledd i dette ble det gjort en sammenlikning av alle bacheloremnene opp mot tilsvarende emner på NHH og i forhold til NRØA-krav. Her framkom blant annet at flere emner ved HH-UiS hadde for lite pensum/faglig innhold i forhold til antall studiepoeng som ble gitt for emnene. Det ble utviklet forslag til nye emner, her var studentene pådrivere, men man fikk ikke gjennomslag for forslagene utover programutvalget. Sammenlikningen inngår som en del av dokumentasjonen i arbeidet med reakkrediteringspiloten som Bachelor i økonomi og administrasjon skal delta i. Programutvalget har også hatt workshop med ansatte for å samordne studietilbudet og for å fremme utvikling av nye undervisningsformer og vurderingsformer. Bachelor i rettsvitenskap: Programutvalget ved Bachelor i rettsvitenskap har vært ledet av studieprogramleder Ola Johan Settem og hadde fire møter i Møtene ble brukt til: undervisningsressurser og bemanning, orienteringer om endringer i ordninger på UiS og HH-UiS, Studiebarometeret, program- og emnerevisjon, undervisning og eksamensordninger, opptaksrammer osv. Studieleder hadde også jevnlig dialog med tre ansatte arbeidsgruppeledere (hjelpelærere) som var studenter på tredje studieår, også om hvilke innspill de hadde generelt til studieordningen og hvordan denne kan videreutvikles. Det har også vært arrangert en rekke faglunsjer/seminarer for de rettsvitenskaplig ansatte ved UiS i 2017 med foredrag fra eksterne om aktuelle rettsvitenskapelige temaer og med diskusjoner om studieprogrammet og hvordan dette kan utvikles. Master i økonomi og administrasjon: Programutvalget for Master i økonomi og administrasjon har vært ledet av studieprogramleder Klaus Mohn, og har hatt ett medlem fra fagstaben for hver av profilene under programmet, samt to studentrepresentanter og sekretær fra administrasjonen. Utvalget hadde tre møter i løpet av vårsemesteret Studieprogramleder har brukt møtene til å oppdatere utvalget på aktuelle eksterne og interne utviklingstrekk (utredninger, rapporter, politikk- og forskriftsendringer, revisjon av akkrediteringsprosedyrer, opptaksresultater mv). Møtene har også vært brukt til overvåkning og evaluering av 10

162 emneporteføljen i programmet (emnebeskrivelser, studentevalueringer, studenttall, eksamensresultater mv), samt til gjennomgang og diskusjon av ulike interne og eksterne spørreundersøkelser (f. eks. Studiebarometer og interne evalueringer). Innspill til programrevisjonsprosessen stod ellers på agendaen for alle møtene gjennom våren Denne prosessen munnet ut i en skriftlig innstilling fra programutvalget, som ble oversendt dekan for videre oppfølging 19. juni Våren 2017 organiserte programkomiteen en halvdags workshop for alle forelesere ved programmet. Programmet omfattet standardisering av emnebeskrivelser og veiledningsprosesser, samt presentasjon og diskusjon rundt nye undervisningsmetoder. To representanter fra studentforeningen for økonomistudenter på masternivå (MASTØK) har hatt fast plass i programutvalget. Dette har gitt en kanal for direkte innspill fra studentene og deres organisasjoner. I tillegg har studentrepresentasjonen bidratt til at den samme informasjonen som er formidlet av studieprogramlederen til fagmiljøene også har kommet studentene til del. Studentene har deltatt aktivt i alle diskusjoner og beslutningsprosesser i utvalget, og deltok også i workshopen. Master i regnskap og revisjon Programutvalget for Master i regnskap og revisjon har vært ledet av studieprogramleder Lars Atle Kjøde og har bestått av ytterligere ett medlem fra fagmiljøet, en student og en representant fra næringslivet. Det har vært ett-to møter i utvalget hvert semester. Studieprogramleder har i tillegg jevnlig hatt møter med klasserepresentant. Executive Master in Business Administration Her har det ikke vært programutvalg eller studieprogramleder i Linjeforeninger Studiene på HHUiS har følgende aktive linjeforeninger: Juristforeningen i Stavanger (Jufo): Linjeforening for studenter som går rettsvitenskap på HHUiS. Mastøk: Linjeforening for masterstudenter i økonomi og administrasjon og masterstudenter i regnskap og revisjon ved HHUiS. ØSF Økonomistudentenes forening: Linjeforening for økonomistudenter på bachelornivå på HHUiS. Sensorveiledninger I 2017 ble det innført et krav i eksamensreglementet til UiS om at det skal utarbeides sensorveiledning til hver eksamen som skal gjøres tilgjengelig for studentene etter at karakter er fastsatt. Det er fremdeles (pr. mai 2018) en utfordring for administrasjonen å få på plass sensorveiledninger i alle emner, og det savnes faglærermøter der administrasjonen kan informere om slike rutiner. Sensorveiledningen gjøres tilgjengelig for studentene på Canvas. Studiebarometeret

163 Svarresponsen i Studiebarometeret 2017 har økt sterkt for Master i økonomi og administrasjon (2017: 62 respondenter/60 %), mens for Bachelor i økonomi og administrasjon (2017: 47 respondenter/40%) og Bachelor i rettsvitenskap (2017: 29 respondenter/72%) ligger svarresponsen omtrent som året før. Master i regnskap og revisjon (28 respondenter/78%) inngår i Studiebarometeret for første gang i Studiebarometeret 2017 viser at studieprogrammene på HHUiS sammenlagt skårer dårligst på spørsmålene: Hvor tilfreds er du med: - Studentens mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet Hvor tilfreds er du med: - Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp Hvor tilfreds er du med: - Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på arbeidet ditt Hvor tilfreds er du med: - De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt Hvor tilfreds er du med: - Det lokale studentdemokratiet (fagutvalg, tillitsvalgte, studentparlament o.l.) Dette følger den nasjonale trenden: Noe av det studentene er minst fornøyd med nasjonalt er tilbakemeldinger og veiledning. Det samme gjelder muligheten til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Her er altså HHUiS helt på linje med hovedtendensene nasjonalt. HHUiS skårer imidlertid dårligere på disse spørsmålene enn det nasjonale gjennomsnittet fire av de fem enkeltspørsmålene HHUiS skårer dårligst på, er blant de fem enkeltspørsmålene som også avviker mest negativt sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet. I tillegg til disse avviker HHUiS mest fra negativt fra det nasjonale gjennomsnittet på spørsmålet: I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Har godt samarbeid med arbeidslivet. Det er særlig Bachelor i økonomi og administrasjon og Master i økonomi og administrasjon som avviker negativt fra det nasjonale gjennomsnittet på spørsmålene om samarbeid med arbeidslivet, studentenes mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Det er særlig Bachelor i økonomi og administrasjon som avviker negativt fra nasjonalt gjennomsnitt på spørsmålet om faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt. Studiebarometeret 2017 viser utilstrekkelig grad av studenttilfredshet med studiene på HHUiS: Tre av de fire studieprogrammene Bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i Rettsvitenskap, Master i økonomi og administrasjon og Master i regnskap og revisjon ligger under det nasjonale gjennomsnittet for overordnet tilfredshet med studiet (nasjonalt gjennomsnitt: 4,1 på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positiv): 12

164 Overordnet tilfredshet 1 = Ikke enig, 5 = Helt enig I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på 3,4 3,7 3,9 4,1 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,4 4,2 4,6 4,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium Studentevalueringer Studentevalueringer skal i henhold til Universitets- og høyskoleloven inngå i kvalitetssystemet. Det blir gjort studentevalueringer av alle emner på HHUiS hvert semester. Dersom studentevalueringene skal kunne brukes i utviklingen av undervisningen er det avgjørende at underviserne opplever spørsmålene som meningsfulle; at man har en oppfatning av hvilke faktorer som er avgjørende for god undervisning og at spørsmålene i studentevalueringen relaterer seg til disse. HH-UiS vil revidere spørsmålene i studentevalueringene i Det må også iverksettes tiltak for å få opp antall respondenter i en del emner. Diskusjonene om svarprosent, og spekulasjoner om lav representativitet, bør imidlertid ikke ta for mye oppmerksomhet bort fra oppfølgingen av evalueringene. Det finnes lite grunnlag for å påstå at det er de mest fornøyde eller mest misfornøyde studentene som deltar i slike undersøkelser. Flere studier viser at studentene som gjør studentevalueringer ikke avviker veldig i sitt syn på studiene enn studentene som gjør dem (How important are high response rates for college surveys, Fosnacht m.fl., 2017). Alle undervisere får tilsendt sine evalueringer. Prodekan for undervisning går gjennom emneevalueringene sammen med studieprogramlederne på de respektive studieprogrammene. Dersom man finner store avvik, kalles underviser inn til samtale med prodekan for undervisning og/eller studieprogramleder. Behov for endringer diskuteres i ledergruppen. Undervisnings- og vurderingsformer I Studiebarometeret 2016 rapporterer studentene at forelesninger er den rådende undervisningsformen på HH-UiS (spørsmål om undervisnings- og arbeidsformer inngår ikke i Studiebarometeret 2017). 13

165 I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? - Forelesning Brukes: 0 = Brukes ikke, 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Rettsvitenskap - bachelorstudium 4,8 Regnskap og revisjon - bachelorstudium 4,2 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5-årig) 4,7 4,9 Økonomisk-administrative fag - masterstudium 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andre arbeidsformer brukes i langt mindre grad, dvs. seminarer, gruppe uten lærer, prosjektarbeid, feltarbeid, case eller annen praktisk øving: I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? - Seminar Brukes: 0 = Brukes ikke, 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Rettsvitenskap - bachelorstudium 4,6 Regnskap og revisjon - bachelorstudium 2,4 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium 2,9 Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5-årig) Økonomisk-administrative fag - masterstudium 1,7 1,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? - Prosjektarbeid Brukes: 0 = Brukes ikke, 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Rettsvitenskap - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium,9 1,0 1,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5-årig) 1,5 Økonomisk-administrative fag - masterstudium 3,3 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 14

166 I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? - Case Brukes: 0 = Brukes ikke, 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Rettsvitenskap - bachelorstudium 2,5 Regnskap og revisjon - bachelorstudium 2,0 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium 1,7 Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5-årig) 2,2 Økonomisk-administrative fag - masterstudium 3,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning krever at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen. Dette kravet formuleres også av Kunnskapsdepartementet i Meld.St.16 ( ): Kultur for kvalitet i høyere utdanning: Selv om forelesninger kan fungere godt, er de ikke alene spesielt godt egnet for dybdelæring. Dette taler for at forelesningen i større grad bør erstattes eller kombineres med undervisningsformer der studenten selv spiller en mer aktiv rolle. ( ). Studentaktive undervisningsformer, som problembasert læring, case-basert læring, prosjektbasert læring og utforskende læring, er særlig godt egnet til å engasjere og aktivisere studentene og stimulere dybdelæring. Dette innebærer at studentene selv jobber med å finne løsninger på definerte problemer. Gjennom denne typen læringsaktiviteter blir studentene aktive deltakere i egen læring og får tillit til å gjøre faglige vurderinger. Underviserne tilrettelegger og hjelper studentene med å reflektere over faglige problemstillinger. Slike undervisningsformer bidrar til å integrere studentene i fagmiljøet, øke deres motivasjon og engasjement og fremme kritisk tenkning. De er også gunstige for å lære om vitenskapelig metode og utvikle evnen til selv å gjennomføre forskningslignende aktiviteter. ( ) Regjeringen forventer at fagmiljøene i mye større grad enn i dag bruker undervisningsformer hvor studentene har en aktiv rolle, og at de bruker digitale hjelpemidler og ny teknologi der det er hensiktsmessig og mulig. Videre bør fagmiljøene reflektere over hvilke undervisningsformer studentene lærer mest av, og se til forskning om læring og undervisning. (Meld.St. 16: Kultur for kvalitet i høyere utdanning). På HHUiS er skriftlig skoleeksamen den dominerende eksamensformen: Alle obligatoriske emner i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon har skriftlig skoleeksamen (og langt de fleste valgemner). Det samme gjelder Bachelor i rettsvitenskap og Master i regnskap og revisjon, der samtlige emner, med unntak av ett i hvert av studiene, har skriftlig skoleeksamen. Master i økonomi og administrasjon har større variasjon i vurderingsformer. Kunnskapsdepartementet ønsker også en større variasjon i vurderingsformene: Det er godt dokumentert at mange studenter tilpasser læringsstrategi etter det de tror vil bli testet på eksamen. Dersom studentene først og fremst vil bli prøvd i faktakunnskap og om de har lest pensum, vil mange studenter ha en overflatisk tilnærming til læring. Derfor er det viktig at fagmiljøene, i samråd med studentene, velger vurderingsformer som stimulerer til dybdelæring. Hele det fastsatte læringsutbyttet bør testes, inkludert det som gjelder generiske ferdigheter. Vurderingen bør blant annet kunne gi svar på om studentene har utviklet evne til analytisk vurdering. Tradisjonell skriftlig eksamen kan med fordel suppleres med andre vurderingsformer, 15

167 for eksempel vurderingsformer som speiler situasjoner og problemstillinger studenten må forventes å møte etter endt utdanning. (Meld.St. 16: Kultur for kvalitet i høyere utdanning). 16

168 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 16/18: Statusrapport økonomi (første tertial) Orienteringssak Dokumenter i saken: Tertialoversikt Foreløpig budsjettfordeling 2019 med strategiske satsinger Første tertial 2018 Regnskapet per framviser et underforbruk på cirka 1,8 millioner kroner. I tillegg til dette er det 5,7 millioner på inngående balanse fra I tillegg til et betydelig budsjettavvik på lønn (fagstab, budsjettenhet 9200) er det registrert betydelig mindre reiseaktivitet enn budsjettert, og det er også mindre utstyrsanskaffelser enn forventet. Det er også betydelige prosjektinntekter denne perioden, kroner på to avsluttede EVU-prosjekter. Om budsjett 2019 Foreløpig budsjettfordeling ble vedtatt av styret ved UiS 7.6,og hovedfordelingen tilsier en økning fra kroner i 2018 til kroner i 2019 en økning på 10,6%. Vedlagte dokumenter gir en grundig orientering om økonomien ved HH-UiS, men det er ingen tvil om at den per nå er bunnsolid. Dekan orienterer ytterligere i styremøtet. Forslag til vedtak: Styret tar statusrapporten om fakultetets økonomiske situasjon til orientering. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Åse Lea og Ola Kvaløy

169

170 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 34/18 Foreløpig budsjettfordeling 2019 med strategiske satsinger Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig:Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Styret blir i saken forelagt universitetsdirektørens forslag til foreløpig budsjettfordeling for 2019 innenfor en totalramme på 1 616,8 mill. kroner. Vurdering Forslaget til budsjettfordeling for 2019 er basert på prognoser for statsbevilgningen (1 604,8 mill. kroner). Utover en forventet statlig ramme foreslår universitetsdirektøren å anvende 12 mill. kroner av universitetets opparbeidede kapitalreserver inn i fordelingen. Til sammen gir dette en totalramme for 2019 på 1 616,8 mill. kroner, hvorav strategiske midler utgjør om lag 44,5 mill. En forventet totalramme for 2019 på 1 616,8 millioner kroner, gir en nominell økning på 3,6 % og en realvekst på 0,7 % fra Veksten er lavere enn foregående år, hovedsakelig som følge av at budsjetteffekten i 2019 av tilførte rekrutteringsstillinger er betydelig lavere enn i den siste treårs-perioden samt at grunnfinansieringen av de to nasjonale sentrene ble innlemmet i rammen til UiS fra og med 2018 og representerer derfor isolert sett ingen økning i UiS vil imidlertid fortsatt ha aktivitetsvekst i 2019 i form av tilførte studieplasser samt at resultatutviklingen er god, men noe avtakende sammenlignet med Universitetsdirektøren mener at det framlagte budsjettforslaget samlet sett gir UiS tilfredsstillende økonomiske rammevilkår for 2019, iberegnet et forventet budsjettkutt på 12,5 millioner. Det er likevel nødvendig å understreke overfor styret de utfordringene institusjonen står overfor, både på kortere og lengre sikt, knyttet til behovet for investeringer i bygg og infrastruktur. Det vises her til egen sak om økonomiske prognoser (US 33/18). Den interne fordelingen (se tabell 1), bygger på prinsipper og struktur/metodikk i den interne budsjettfordelingsmodellen og innebærer med ett unntak realvekst i rammen til alle faglige enheter (fakulteter og museum). Administrative funksjoner i form av sentrale fellestjenester har lav og på avdelingsnivå negativ realvekst. Dette er en budsjettutvikling som har vedvart over flere år, og som er krevende i forhold til administrativ omstilling. Budsjettforslaget innebærer videre at om lag 44,5 mill. kroner stilles til styrets disposisjon for strategisk fordeling. Deler av rammen er allerede forpliktet gjennom tidligere års budsjettvedtak, slik at det reelt sett er 28 mill. som undergis strategisk fordeling i Styret har understreket nødvendigheten av tettere kopling mellom budsjett og ressursdisponering og det strategiske planarbeidet. Fra universitetsdirektørens side er det viktig å understreke at strategiske midler bør benyttes til å mobilisere til videre utvikling i større grad enn å kompensere eksisterende drift. Videre bør midlertidige tiltak prioriteres framfor permanente formål for å i størst mulig grad å beholde det strategiske handlingsrommet. Styrets og ledelsens videre arbeid med å prioritere tiltak innenfor den institusjonelle strategiske rammen vil skje utifra forutsetningene om at midlene fortrinnsvis skal benyttes til overbyggende institusjonelle tiltak/- oppgaver samt at fagenhetene i større grad enn tidligere må ivareta egne prioriteringer og utviklingstiltak, herunder investeringer innenfor egne rammer. Dette både ut fra generelt strammere økonomiske rammer for UiS (og dermed mindre strategiske midler) og som ledd i nedbygging av kapitalreserver. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende interne finansieringsrammer for 2019, basert på prognoser for statsbevilgningen og foreslått bruk av opparbeidede kapitalreserver: 1 Den rene statsbevilgningen på 1 604,8 mill. kroner i 2019 representerer en nominell økning på 4,6 % og en realvekst på 1,7 % fra