Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 28/18 Gjennomgang av studiene første rapportering fra fakultetene Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig:Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Rapporter fra gjennomgang av følgende programmer: Det helsevitenskapelige fakultet - Master i helsesøsterfag - Master i helsevitenskap - Master i rus og psykisk helse - Master i Pre-Hospital Critical Care (PHCC) Emergency Medical Care - Master i spesialsykepleie Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Bachelor i barnevern (IS) - Bachelor i sosialt arbeid (IS) - Bachelor i journalistikk (IMS) - Master i endringsledelse (IMS) - Master in Energy, Environment and Society (IMS) Handelshøgskolen ved UiS - Bachelor i rettsvitenskap - Master i økonomi og administrasjon Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har fastsatt revidert Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) gjeldende fra 9. februar. NOKUT har fastsatt Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) gjeldende fra samme dato. Forskriftene gir reviderte og nye regler for akkreditering av og tilsyn med studiene. Da departementet fastsatte endringene i studiekvalitetsforskriften ba de alle institusjonene gå igjennom studieprogrammene sine i overgangsperioden fram til 2019 for å sikre at de tilfredsstiller nye standarder og kriterier i departementets og NOKUTs forskrifter. I merknadene til departementets endringsforskrift heter det således: «Innen utgangen av 2018 må utdanningsinstitusjonene ha gjennomgått porteføljen av studietilbud og sikret at disse oppfyller nye standarder og kriterier for etablering av mastergradsstudier og doktorgradsstudier.» Saken gjelder: Gjennomgang av studiene innen utgangen av 2018 Basert på de nye forskriftene fastsatte utdanningsutvalget 23. mai 2017 prosedyrer og kriterier for gjennomgangen i sak UU 13/17. Utdanningsutvalget ba enhetene legge særlig vekt på gjennomgangen av master- og PhD-studier, men besluttet at også bachelorstudiene skulle gjennomgås. Fakultetene ble bedt om å legge planer for gjennomgangen som sikrer at alle studier er gjennomgått og vurdert i forhold til de fastsatte kriteriene før årsskiftet 2018/19, og ta høyde for at utdanningsutvalget skal behandle fakultetenes rapporter i tre møter i september, oktober og november Prosedyrer for gjennomgangen Det er dekanen som ser til at studiene på hvert fakultet gjennomgås i samsvar med retningslinjene som er fastsatt av utdanningsutvalget og som selv fastsetter detaljert tidsplan for gjennomgangen. Studiene skal gjennomgås og vurderes opp mot vurderingskriteriene fastsatt av utdanningsutvalget. Kriteriene legger vekt på nye krav i forskriftene. Det skal utarbeides en rapport for hvert studieprogram som skal angi om studiet oppfyller kriteriene. Rapportene kan utarbeides i samarbeid mellom fagmiljø, faglig ledelse og administrasjonen. Rapportene skal 1

2 behandles av kompetent utvalg på fakultetsnivå etter dekanens bestemmelse. Dekanen kan sette ned egne ad hoc utvalg for arbeidet eller bruke allerede eksisterende utvalg. Studentene skal være representert i utvalgene som gir råd til dekanen i arbeidet. Dekanen behandler rapportene som oversendes utdanningsdirektøren for behandling i utdanningsutvalget. Etter dekanenes anbefalinger skal utdanningsutvalget vil fatte vedtak om videreføring av akkreditering, eventuelle anbefaling om utfasing og nedlegging eller midlertidig utsatt opptak. Universitetsdirektøren vil forberede eventuelle saker om utsatt opptak og/eller nedlegging for styret. Første rapportering fra fakultetene Fakultetene har, som prosedyrene åpner for, valgt ulike fremgangsmåter for gjennomgangen og rapporteringen. Enkelte fakulteter har også bedt om å få utsette den første rapporteringen av hensyn til behandlingen i fakultetet. Disse vil levere alle rapportene til behandling i oktober og november. Rapporter fra følgende programmer foreligger til behandling i utdanningsutvalget i september: Det helsevitenskapelige fakultet - Master i helsesøsterfag - Master i helsevitenskap - Master i rus og psykisk helse - Master i Pre-Hospital Critical Care (PHCC) Emergency Medical Care - Master i spesialsykepleie Ved HV-fakultetet er fem masterprogrammer gjennomgått. Fakultetet har nedsatt ad-hocutvalg for å behandle rapportene fra gjennomgangene av studiene. Rapportene er så behandlet og oversendt av dekanen. Dekanen anbefaler videreføring av akkreditering for alle studieprogrammene. For de rapporterte studiene ved HV-fakultetet er det noen mangler i forhold til vurderingskriteriene. Fakultetet har fastsatt tiltak for å rette opp manglene. For alle de rapporterte studiene settes det inn tiltak for å bedre fagmiljøenes utdanningsfaglige kompetanse, jf studietilsynsforskriftens 2-3 (2). Master i helsevitenskap og Master in Pre-Hospital Critical Care mangler utvekslingsavtaler i henhold til studietilsynsforskriftens 2-2 (8). Arbeidet med å inngå avtaler er i gang og planlegges fullført i høst. Master i spesialsykepleie har noe mangler i forhold til kompetansekravene i studietilsynsforskriftens 2-3 (4). Tiltak for kompetanseutvikling, kompetanseopprykk og kompetansesamarbeid med andre institusjoner er iverksatt og videreføres. Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Bachelor i barnevern (IS) - Bachelor i sosialt arbeid (IS) - Bachelor i journalistikk (IMS) - Master i endringsledelse (IMS) - Master in Energy, Environment and Society (IMS) Ved SV-fakultetet er to bachelorprogram ved Institutt for sosialfag og ett bachelorprogram samt to masterprogram i Institutt for medie- og samfunnsfag gjennomgått. Dekanen har satt ned et eget ad-hocutvalg for å behandle rapportene fra instituttenes gjennomganger av studiene. Rapportene er så behandlet og oversendt av dekanen. Dekanen anbefaler videreføring av akkreditering for alle studieprogrammene. For de rapporterte studiene ved SV-fakultetet er det noen mangler i forhold til kriteriene. Fakultetet har fastsatt tiltak for å rette opp manglene. For alle de rapporterte studiene settes det inn tiltak for å bedre fagmiljøenes utdanningsfaglige kompetanse, jf studietilsynsforskriftens 2-3 (2). Master in Energy, Environment and Society er et nyetablert studium. Tilsetting av en ny professor i energi og energipolitikk i høst vil sikre at fagmiljøet holder tilstrekkelig størrelse i forhold til studietilsynsforskriftens 2-3 (1). 2

3 Handelshøgskolen ved UiS - Bachelor i rettsvitenskap - Master i økonomi og administrasjon Ved HH-UiS er to programmer foreløpig gjennomgått. Begge rapportene er behandlet i studieprogramutvalgene. Rapportene er så behandlet og oversendt av dekanen. Dekanen anbefaler videreføring av akkreditering for alle studieprogrammene. For begge programmene har gjennomgangen avdekket mangler i forhold til kravet om utdanningsfaglig kompetanse. jf studietilsynsforskriftens 2-3 (2). Det settes inn tiltak for å bedre fagmiljøenes kompetanse i universitetspedagogikk. Bachelorstudiet i rettsvitenskap har ikke ordninger for studentutveksling på plass i form av internasjonale utvekslingsavtaler, jf. studietilsynsforskriftens 2-2 (8). Studiet fungerer som opptaksvei til avsluttende masterstudier ved UiB. Utvikling av et reelt utvekslingstilbud på bachelor i rettsvitenskap vil kunne innebære en omstrukturering av studieprogrammet, og forhandlinger med UiB. Masterstudentene ved UiB har tilbud om utvekslingsopphold i studiets 5. år. I sin oversendelse skriver dekanen at ettersom bachelorstudiet i rettsvitenskap er å regne som et gradsstudium, må utvekslingsordninger komme på plass. Han ber om en frist utover årsskiftet 2018/19 for å imøtekomme kravet. Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren viser til retningslinjene og prosedyrene for gjennomgangen. Disse vektlegger at det er saksbehandlingen i fakultetet og den enkelte dekan som skal sjekke ut at det enkelte studium i detalj oppfyller de nye akkrediteringskriteriene. Utdanningsutvalgets oppgaver har så langt vært å gi retningslinjer og prosedyrer for arbeidet og å fastsette vurderingskriteriene for rapporteringen. Utvalget skal nå tilse at prosedyrene er fulgt og rapporteringen gjort på en tillitsvekkende måte samt sørge for oppfølging av dekanens tilrådinger. Utdanningsdirektøren har gjennomgått rapportene og prosessen for rapporteringen i fakultetene. Alle de foreliggende rapportene er utformet i samsvar med retningslinjene. Hun merker seg at flere som har vært involvert i arbeidet har meldt tilbake at gjennomgangen har vært en nyttig øvelse for fagmiljøene. Således er det flere fagmiljøer som har benyttet anledningen til ikke bare å vurdere studiet i forhold til minimumskriteriene, men som også tar inn i rapportene sine refleksjoner, vurderinger og planer om videre utviklingsarbeid i studieprogrammet. Således har rapportene fra fakultetene litt ulik form. Noen er preget av refleksjon og vurderinger utover minimumskravene, andre mer kortfattede vurderinger i forhold til minimumskravene. Noen rapporter utpeker seg som svært gode og lesverdige. Alle rapportene oppfyller kravene til rapportering og utdanningsdirektøren vi rose enhetene og fagmiljøene for godt gjennomført arbeid i denne rapporteringsrunden. For alle studiene det er rapportert om i denne omgang er det mangler i forhold til kravene knyttet til utdanningsfaglig kompetanse. Nasjonale myndigheter anbefaler at institusjonene legger til grunn UHR sine retningslinjer om100-timers basiskurs som et minimum for å oppfylle kravet til utdanningsfaglig kompetanse. Alle enhetene som har rapportert har satt opp tiltak for å utvikle fagmiljøets universitetspedagogiske kompetanse. Dette er imidlertid et krav som må oppfylles over noe tid, da det pt ikke er tilstrekkelig kapasitet i UNIPED-enhetene, verken nasjonalt eller ved UiS, til at alle fagmiljøene kan nå kravet innen kort tid. Utdanningsutvalget bør påpeke at UiS må sørge for god kapasitet til basiskurset i universitetspedagogikk og for gode ordninger for vedlikehold og videreutvikling av fagmiljøenes utdanningsfaglige kompetanse. Bachelorstudiet i rettsvitenskap har en særlig utfordring knyttet til ordninger for studentutveksling, jf. studietilsynsforskriftens 2-2 (8). Studiet har pr. i dag ikke utvekslingsavtaler. Studiet fungerer som opptaksvei til avsluttende masterstudier ved UiB og har en viktig plass i UiS sin portefølje som et springbrett med tanke på en framtidig fullverdig masterutdanning. I sin oversendelse skriver dekanen at ettersom bachelorstudiet i rettsvitenskap er å regne som et gradsstudium, må utvekslingsordninger komme på plass. Han ber om en frist utover årsskiftet 2018/19 for å imøtekomme kravet. Utdanningsdirektøren slutter seg til dette og mener at HH-UiS må sørge for at ordninger for internasjonal studentutveksling er på plass i rettsvitenskapsstudiet i løpet av seks måneder. 3

4 Utdanningsdirektøren merker seg videre at i de få tilfellene det er rapportert om at andre studieprogrammer avviker fra vurderingskriteriene er det iverksatt tiltak som må følges opp i fakultetene. Forslag til vedtak: På grunnlag av behandlingen i fakultetene og tilråding fra dekanene, bekrefter utdanningsutvalget videre akkreditering for følgende studieprogrammer: Det helsevitenskapelige fakultet - Master i helsesøsterfag - Master i helsevitenskap - Master i rus og psykisk helse - Master i Pre-Hospital Critical Care (PHCC) Emergency Medical Care - Master i spesialsykepleie Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Bachelor i barnevern (IS) - Bachelor i sosialt arbeid (IS) - Bachelor i journalistikk (IMS) - Master i endringsledelse (IMS) - Master in Energy, Environment and Society (IMS) Handelshøgskolen ved UiS - Bachelor i rettsvitenskap - Master i økonomi og administrasjon Utdanningsutvalget ber universitetet sørge for at kapasiteten i det universitetspedagogiske basiskurset er tilstrekkelig i forhold til behovet og at det er gode ordninger for å videreutvikle fagmiljøenes utdanningsfaglige kompetanse. HH-UiS må sørge for å få på plass ordninger for internasjonal studentutveksling i bachelor i rettsvitenskap i løpet av seks måneder. I de tilfellene det er rapportert om avvik, må fakultetene følge opp sine fastsatte tiltak slik at avvik bringes i orden innen rimelig tid. Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver 4

5 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Rapport om revidering av masterstudium Master i spesialsykepleie 120sp Det helsevitenskapelige fakultet Revideringen er gjort i samsvar med prosedyre og kriterier fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai

6 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Innledning Nye forskrifter fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT ligger til grunn for denne gjennomgangen av studiene ved UiS. Departementet har bedt institusjonene om å gjennomgå studiene innen utgangen av 2018 for å sikre at de tilfredsstiller nye standarder og kriterier. Rapporten skal gjøre rede for og begrunne hvordan studiet oppfyller nye krav som blir stilt til revidering av akkreditering. Det vises til dokumentene Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 og Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai Det vises også til brev fra prorektor og utdanningsdirektøren av 30. juni Andre dokumenter og ressurser for gjennomgangen finnes på et eget område på ansattsidene. Innhold i rapporten: 1. Generell oversikt over studiet 2. Vurdering i henhold til kriterier 3. Dekanens vurdering og tilråding Rapporten med dekanens tilråding skal sendes utdanningsdirektøren for videre behandling. 2

7 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger 1 Generell oversikt over studiet Navn, kvalifikasjon og oppstart Master i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv eller operasjonssykepleie Master in Nursing with Specialization in Anesthesia, Intensive Care or Surgical Nursing Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv eller operasjonssykepleie Type studium (kryss av) o x Campus-/stedbasert studium o o o o o o Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested (oppgi studiested) Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Fellesgrad Studiet tilbys som (kryss av) o x Heltidsstudium o Deltidsstudium Behandling i fakultet Organ og dato: Fakultetstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Sak FS SV20/13 Vedtak (lim inn vedtaksteksten): «Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om etablering av masterprogram i sykepleie med spesialisering i anestesisykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie sendes til universitetsdirektøren innen 15. juni Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp saken fram mot søknadsfristen og innarbeide eventuelle merknader styret måtte ha til søknaden.» 3

8 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger 2 Vurdering Studiet skal vurderes i henhold til følgende akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift (STF) og departementets studiekvalitetsforskrift (SKF) 1 : 1. Informasjon om studiet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling. STF 2-1(2) Med informasjon menes det som framgår av studieplanen og tilknyttet informasjon om studietilbudet. Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå informasjon om studietilbudet og sjekke at den er korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Vurdering: Informasjonen om studiet er oppdatert og korrekt. Studieplanen og studieprogrambeskrivelsen revideres i hvert år i UiS sin årlige gjennomgang. Informasjonen om studiet for eksterne finnes her: mens mer utfyllende informasjon om studiet for ansatte og på studentsidene finnes her: Det ligger oppdatert Informasjon om utveksling på nettsidene. 2. Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. STF 2-2(1) Kravene i STF 2-2(1) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at fagmiljøene bør gjennomgå og vurdere læringsutbyttebeskrivelsene innen utgangen av Kunnskapsdepartementet har spesielt bedt om at institusjonene i sine gjennomganger av studiene skal «skrive gode og relevante læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene». (Brev fra KD, 23. juni 2017) For ytterligere informasjon og føringer om krav til læringsutbyttebeskrivelsene, se: - NOKUTs veiledninger: Veiledning om akkreditering av studietilbud, mai NOKUTs evalueringer: Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser, Sluttrapport 2015 samt fagområderapporter Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå studiets læringsutbyttebeskrivelser på programnivå og vurdere om de er gode og relevante, i tråd med NKR, forankret i fagmiljøene og viser studiets profil. Vurdering: Læringsutbyttebeskrivelsene er i tråd NKR og viser studiets profil. De beskriver et realistisk og faglig forsvarlig nivå på forventet sluttkompetanse etter å ha bestått master i spesialsykepleie. Læringsutbyttene er gjeldende for tre spesialiseringer; anestesisykepleie, intensivsykepleie og 1 I denne delen er forskriftstekster markert med uthevet skrift og kommentarer med ordinær skrift (stort sett hentet fra merknadene til forskriftene og NOKUTs veiledning). Vurderingene og eventuelle tiltak skrives inn i tekstbokser. 4

9 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger operasjonssykepleie og beskriver nødvendige og tilstrekkelige kunnskapsområder, ferdigheter og generell kompetanse etter endt studium. Læringsutbytter sikrer at studentene erverver seg så vel teoretisk og metodisk, som praktisk og etisk kompetanse, og gjør dem skikket til å fylle spesialfunksjon som spesialsykepleier. Læringsutbyttene er i tråd med krav til måloppnåelse fremsatt i Rammeplaner for videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Utdanningen har et navn som tydeliggjør profesjonsrettet masterutdanning innen sykepleie. Ideelt sett burde det vært tre fagspesifikke masterutdanninger med muligheter for noen felles emner og undervisning. Det kunne bidratt til mer konkretet og fagspesifikke læringsutbytter. Læringsutbyttene er ikke fagspesifikke noe som kan gi utfordringer i vurdering av sluttkompetansen til den enkelte fagspesialisering. 3. Mastergradsstudiet skal være definert og avgrenset og ha tilstrekkelig faglig bredde. SKF 3-2(1) Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå de fag, disipliner og kunnskapsområder studiet omfatter og vurdere om det har tilstrekkelig bredde og er forankret i et tilsvarende bredt fagmiljø. Vurdering: Master i spesialsykepleie bygger på og ivaretar rammeplanenes bestemmelser for de tre respektive spesialiseringene mht mål, innhold, arbeidsformer og prøveformer. Krav til undervisningspersonell og samarbeidsformer er implementert i studiet. Praksisdelen i studiet (30 uker) sikrer praksis på relevante spesialavdelinger i sykehus, og bidrar til adekvat dybde og bredde i studieforløpet. Utdanningen anvender og bygger på breddekompetanse innen sykepleie, patofysiologi og medisinske fag, samt samfunnsvitenskapelig forankrede fag. Fagmiljøet hentes internt og eksternt, og det er et utstrakt samarbeid med spesialisthelsetjenesten i undervisningen. Gjennom et bredt faglig nettverk har utdanningen tilgang til faglig ekspertise som bidrar inn i utdanningen. Vitenskapelig ansatte står for hoveddelen av undervisningen innen fagspesifikke emner i spesialsykepleie knyttet til hver av spesialiseringene. Patofysiologi og medisinske fag undervises av medisinske spesialister. Det organiseres også seminarer med tverrfaglige eksperter fra det kliniske felt. Studiet har god intern faglig kompetanse innen vitenskapsteori og metode. En overordnet vurdering oppsummerer at studiet tilbyr adekvat faglig bredde- og dybdekompetanse, men at UiS på sikt må bygge opp et sterkere internt fagmiljø akademisk og faglig innen alle tre spesialiseringene. Rekruttere og styrke fagspesifikk kompetanse innen alle tre spesialiseringene på min. 1.stillingsnivå og opprette stipendiater i alle de tre spesialiseringene står sentralt for sikre en utdanning av høy kvalitet for framtiden. 4. Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. STF 2-2(6) Fagmiljøet må kunne fremvise en tilstrekkelig relevant gjensidig kobling mellom FoU/KUvirksomheten og studietilbudet og hvordan studentene introduseres for FoU/KU i løpet av studiet. 5

10 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om det drives tilstrekkelig forskningsvirksomhet i alle studiets sentrale deler og om studiet legger godt til rette for at studentene møter forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom studiet. Vurdering: Masterutdanningen ved HV/UiS er et viktig bidrag til kompetanseheving av sykepleiere, de fleste med regional tilknytning til Rogaland. For å tilby undervisning av høy kvalitet, har HV et godt samarbeid med spesialavdelinger som anestesi-, intensiv-, operasjons-, postoperative avdelinger og akutt mottak. Fakultetet benytter forelesere som gjennom sykepleie, behandling og forskning har førstehåndskunnskap innen sentrale spesialområder for masterutdanningstilbudet. Fagmiljøet har ansatt en professor i hver spesialisering. Alle professorene har forsket på kliniske problemstillinger og anvender sin forskning i undervisning, både som kliniske eksempler og forskningsmetoder. De har også invitert masterstudenter inn i egne forskningsprosjekt som Mobile Intensivteam, KOLS pasienter og leiring til operative inngrep. Fagmiljøet har ellers ansatte i alle tre spesialiseringer som er i førstelektorløp, og har egne forskningsprosjekt inkludert i sin portefølje. Det er stor interesse for forskning og forskningsformidling i fagmiljøet. Fagmiljøet vektlegger at studentene har problemstillinger i masteroppgaven som er relevante for klinisk praksis. Dette for å øke studentenes forståelse for metodekunnskapens nytteverdi i en klinisk hverdag. Studentene møter forskningsformidling gjennom hele studiet. Eksterne og interne forelesere presenterer og vektlegger ny og aktuell forskning i alle fag. Ny teknologi og behandling introduseres stadig i spesialavdelingene som en konsekvens av forskning. Det er derfor viktig å spille på lag med disse. Studiet har en meget god gjennomstrømning. Spennende masteroppgaver er produsert og flere studenter har fått publisert sine artikler og kunnskapsbaserte fagprosedyrer nasjonalt og internasjonalt. Masteroppgaver presenteres også på nasjonale og internasjonale konferanser og kongresser. For å styrke læringsutbytte planlegges det å introdusere mer simulering som undervisningsform i alle tre spesialiseringene, både monofaglig og tverrfaglig, med fokus på tekniske og ikke tekniske ferdigheter. Vi ser på dette som en ny og spennende arena for videreutvikling av simuleringslæring og forskning. Programmet har en person i intensivsykepleie i 20 % stilling som har spesiell kompetanse i simulering og som er koordinator i 50% på SAFER. Det er behov for rekruttering av flere vitenskapelig ansatte da flere av de som er tilknyttet programmet har en forholdsvis høy alder. Det jobbes aktivt mot ledelsen for å få stipendiatstillinger knyttet til alle tre spesialiseringene. Vi ønsker å knytte evt stipendiater til utdanningen med 25% undervisningsplikt for å stimulere til mer forskning og fagutvikling i fagmiljø og utdanning i samarbeid med de kliniske avdelingene. Dette arbeidet må ha høy prioritering for å ivareta de respektive spesialiseringene. 5. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. STF 2-3(5), SKF 3-2 6

11 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Kravene til fagmiljøets bredde, sammensetning og forskningsvirksomhet i master- og doktorgradsutdanningene er nærmere omtalt i departementets studiekvalitetsforskrift (SKF 3-2). I sine kommentarer til bestemmelsen slår NOKUT fast at det vil kreves større forskningsaktivitet knyttet til et masterstudium enn til et bachelorstudium. Merk for øvrig at NOKUT vil kreve at virksomheten i fagmiljø som driver studier innen en doktorgradsplattform skal holde «høy internasjonal kvalitet» uavhengig av studienivå. Kravet er ikke operasjonalisert. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere forskningsvirksomheten og forskningsresultatene til fagmiljøet i programmet i forhold til enhetens egne målsettinger og nasjonale krav. Fagmiljøet skal kunne vise til FoU-resultater på høyt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Enhetene må vurdere om virksomheten har en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. Videre må det vurderes om fagmiljøets kompetanse og forskning er relevant for studietilbudet. Vurdering: Viser til punkt 2.4 Fagmiljøet består blant annet av en professor i anestesisykepleie, en professor i operasjonssykepleie og en professor i intensivsykepleie. Videreutdanninger i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie ble akkreditert til et masterstudie (november 2013) med behov for å heve de ansattes kompetanse til førstekompetanse. Dette arbeides det fortsatt aktivt med. Fire ansatte går i et førstelektorprogram, en har levert sin søknad, de andre er på god vei. Det meste av forskningen er det derfor professorene som står for, men alle som jobber med å kvalifisere seg har publisert egen forskning. Det planlegges etter hvert kliniske studier/prosjekter hvor masterstudenter fra spesialiseringene kan få tilbud om å være med. Det er nødvendig å knytte flere stipendiater til utdanningen med tanke på fremtidig rekrutering til fagmiljøet. Som første skritt lyses det ut en stipendiatstilling i anestesisykepleie til høsten. 6. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. STF 2-3(1), SKF 3-2 Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet omfatter personer som direkte og regelmessig gir bidrag til utviklingen, organiseringen og gjennomføringen av studietilbudet. Presiseringen er ment å inkludere personer med ulike typer bidrag inn i studietilbudet i tillegg til undervisning, veiledning eller annen tilrettelegging for læring. Fagmiljøet skal være tilstrekkelig stort, stabilt over tid og ha den kompetansen som er nødvendig for å sikre at studentene får det forventede læringsutbyttet og at studiet har god sammenheng, progresjon og faglig bredde. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om fagmiljøet direkte knyttet til studiet er tilstrekkelig stort til å ivareta undervisning, veiledning og FoU/KU tilknyttet studietilbudet. Videre skal det vurderes om fagmiljøets kompetanse er tilstrekkelig bred til å dekke studiets fag og emner. 7

12 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Vurdering: Masterprogrammet i spesialsykepleie (AIO) består av spesialiseringsretningene anestesisykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Programmet tar opp 38 studenter hvert år, fordelt på hhv 8 innen anestesisykepleie(a), 20 innen intensivsykepleie (I) og 10 innen operasjonssykepleie (O). Studiet er bygget opp ved at to emner på til sammen 30 studiepoeng er felles for alle studentene. Dernest fordyper man seg i hhv anestesi-, intensiv,- eller operasjonssykepleie gjennom 6 emner på til sammen 90 studiepoeng. I denne fordypningen ligger en praksisdel /klinisk studiedel på til sammen 40 studiepoeng samt en masteroppgavedel på 30 studiepoeng. Det er 11 faglige ansatte ved fakultetet som er dedikert til å jobbe innenfor masterprogrammet i spesialsykepleie, hvorav 9 har UiS som hovedarbeidsgiver. En av de ansatte innehar en 30% stilling mens den siste er ansatt i 20 %. Personalet klarer i dag på en god måte å dekke inn de undervisnings, veilednings og FoU aktivitetene som skal til for å drifte programmet. Den samlede vurderingen er derfor at fagmiljøet tilknyttet studiet framstå som delvis tilfredsstillende i forhold til både størrelse, bredde og reell kompetanse. 7. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor- eller dosentkompetanse. STF 2-3(4) Merk særskilte bestemmelser om fagmiljø for studier på 30 sp eller mindre i STF 2-4. Kravene i STF 2-3(4) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at det må kunne dokumenteres at alle studier oppfyller kompetansekravet. Fagmiljøet omfatter personene som direkte og regelmessig gir bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studietilbudet. Ansatte i hovedstilling er ansatt i minst 50 prosent stilling ved UiS. Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå fagmiljøet knyttet til det enkelte studiet og vurdere om kravene i STF 2-3(4) er oppfylt. Vurdering: Av de 11 ansatte ved UiS som er knyttet til driften av studiet er det to professorer og to førsteamanuenser, de resterende syv er universitetslektorer. Dette framstår i utgangspunktet som formelt sett noe svakt i henhold til krav om 50 % av fagmiljøet med førstestillingskompetanse. Vel vitende om at det er svært liten mulighet til å rekruttere spesialsykepleiere med førstenivåkompetanse eksternt, har fakultetet allerede satt i verk to tiltak. For det første er det satt i verk lokalt kompetansehevingsprogram knyttet mot AIO-miljøet. Det betyr at en stipendiatstilling er allokert fagmiljøet med utlysning vinteren 2019, samt at det er etablert et såkalt internt 1. lektorprogram knyttet til miljøet. En Professor Emirata Elin leder dette 8

13 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger arbeidet som består av å veilede rutinerte universitetslektorer for å gjøre dem i stand til å søke opprykk til 1. lektor. Pr i dag er fire av våre universitetslektorer ved AOI deltakere på dette programmet, og en har allerede søkt slikt opprykk, fagkomite er nedsatt og svar på søknad ventes i løpet av kort tid. I tillegg er de tre andre nær ved å ha meritter nok til slik søknad. Innen forholdsvis kort tid ser det altså ut til at førstestillingskompetansen vil være på plass på programmet. For det andre har fakultetet tatt initiativ overfor de andre høyere læresteder som tilbyr masterutdanning i AIO og som også sliter med nok akademisk kompetanse - for å sondere muligheter til samarbeid også med tanke på undervisningsaktiviteter. Kompetansenivået anses derfor som ikke helt tilfredsstillende i henhold til STF 2-3(4), men tiltak er satt i verk og vil bli videreført. Internt kompetansehevingsprosjekt, samarbeidsetablering med andre læresteder. 8. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. STF 2-3(2) Utdanningsfaglig kompetanse omfatter UH-pedagogikk og didaktikk samt kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. UHR sine retningslinjer for pedagogisk basiskompetanse angir minimumskravene for vitenskapelig ansatte. Institusjonene er pålagt å sørge for at den enkelte og miljøene kan oppdatere og utvikle sin utdanningsfaglige kompetanse. Institusjonelle fellesordninger for utdanningsfaglig kompetanse og merittering er under arbeid med tanke på igangsetting fra Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse og behov for enhetsspesifikke tiltak. Vurdering: De fleste ansatte har pedagogisk utdanning i form av PPU eller Uniped. En av dem som mangler skal ta Uniped kurs høsten 2018, mens to andre som mangler den formelle utdanningsfaglige kompetansen vil ta Uniped kurset så fort som mulig. 9. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. STF 2-3(3) Kravet alle institusjoner må oppfylle er at den faglige ledelsen skal bestå av ansatte i undervisningsog forskerstillinger og ha det formelle ansvaret for at studiet gjennomføres i henhold til studieplanen og at studieplanen utvikles. Den/de som har det faglige ansvaret må ha kompetanse til å drive kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet. Felles retningslinjer og instruks for studieprogramledere er under utarbeiding med tanke på at studieprogramledere er på plass 1. 9

14 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger januar Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere hvordan de vil ivareta kravet om studieprogramledelse i studiet og størrelsen av funksjonen. Vurdering: Masterutdanningen ledes av studieprogramleder Evy M. Gundersen og faglig ansvarlig Britt Sætre Hansen. Gundersen er kontaktperson fra UiS ut mot samarbeidspartnere i praksisfeltet og planlegger og organiserer praksisstudiene sammen med faglærerne og representanter fra det kliniske feltet. Hun deltar også på møter mellom UiS og SUS. Begge deltar i studieprogramlederutvalg. Det blir avholdt jevnlige samarbeidsmøter/nettverksmøter mellom utdanningen og praksisfeltet knyttet til hver av spesialiseringene for å styrke samarbeidet. Det er alltid dialog ifm opptak og i forkant av oppstart av praksisstudier. Det er utarbeidet praksishefter tilknyttet praksisstudiene. Hansen, har det faglige ansvaret for master i spesialsykepleie 10. Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. STF 2-3(6) Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets samarbeid og nettverksaktiviteter og hvordan disse er relevante for studiet. Det er nettverkene som fagmiljøet deltar aktivt i, som skal vurderes. Det må også vurderes hvordan samarbeidet bidrar til kvaliteten i miljøets FoU-virksomhet. Vurdering: Det er pr etablert internasjonalt nettverkssamarbeid med Sahlgrenska Academy, Universitetet i Gøteborg. De tre spesialiseringene inngår i og deltar også i formaliserte nasjonale nettverk innen respektive fagområder: ALNSF lærernettverk, Nasjonalt lærernettverk for intensivutdanninger og NSFLOS lærernettverk. Ansatte i utdanningen benyttes som eksterne sensorer ved andre utdanningsinstitusjoner, og har i senere år vært representert ved Norsk Sykepleierforbunds årlige utdannings- og forskningskonferanse. Flere av lærerne er medlem av det nordiske forskningsnettverket innen intensivsykepleie, NOFI, og European federation of Critical Care Nursing association, EfCCNa. BSH og EMG har lagt frem flere egne arbeider der. En av professororene er ansatt i 20% stilling ved Universitetet i Sørøst Norge på masterutdanning i anestesi-, og intensivsykepleie. Det fører til et tett samarbeid mellom utdanningene og danner utgangspunkt for felles utviklingsprosjekt. Vedkommend veileder en stipendiat ved USN som forsker på verktøy for utvikling av ikke tekniske ferdigheter i intensivavdelingen. Dette verktøyet (NANTS/NINTS) er utarbeidet for anestesi. Et tilsvarende verktøy (SPLINT) er oversatt for operasjonssykepleiere som en del av førstelektorprosjekt for fagansvarlig i operasjonssykepleie. Verktøyet tas i bruk i ved SUS/UIS i løpet av høsten. Vi vil iverksette felles forskningsprosjekt i forhold til at dette implementeres og videreutvikles. En professor er med i styret i NOFI, som blant annet organiserer temadager for studenter i spesialisering og forskere i Norden. BSH er videre ansatt som spesialrådgiver ved SUS i 20% stilling og arbeider fortsatt klinisk og i små forskningsprosjekt og masterprosjekt i en spesialavdeling. Som aktiv deltaker i implementering av Rask Respons system ved SUS, og medlem i RRS komiteen, har dette stimulert til flere mastergradsoppgaver om temaet i tillegg til at samme professor er 10

15 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger hovedveileder for et PhD RRT prosjekt ved SUS. Her skjer gode vekselvirkninger mellom universitet og sykehus både i forhold til fagutvikling og forskning. En annen professor er ansatt i en 20% stilling ved akuttklinikken/ operasjonsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, OUS, og har gjennom dette en viktig tilknytning til pågående forskning. Vedkommende er aktiv i forhold til at ansatte i operasjonssykepleie skal få førstekompetanse, ved å veilede felles forskningsaktiviteter i FOU tid som justering og oversettelse av et verktøy for utvikling av ikke tekniske ferdigheter hos operasjonssykepleiere. Hun veileder to phd studenter, henholdsvis ved UiS og OUS, samt en postdoktor. Utdanningen arbeider tett med Helsebiblioteket og prosedyrenettverket i Norge, og studentene våre kan velge å skrive kunnskapsbasert fagprosedyre som masteroppgave. Dette har ført til et vellykket samarbeid mellom spesialavdelingene, ulike medisinske profesjoner og bibliotekartjenesten. Prosedyrene legges ut på en nasjonal delingsplattform etter fagfellevurdering og godkjenning. 11. Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. STF 2-2(7) Kravet innebærer at studiet settes i en internasjonal kontekst og at studentene på denne måten eksponeres for et mangfold av perspektiver. Studiets egenart vil være avgjørende for hva som er mest aktuelt for det enkelte studieprogrammet. Ordningene for internasjonalisering skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere hvordan studiet oppfyller kravet om ordninger som setter studiet i en internasjonal kontekst og hvordan studentene eksponeres for internasjonale perspektiver. Vurdering: Pr. i dag legges det opp til internasjonal hospitering som en del av praksis, tilsvarende 12 uker i 3.semester. Det har vært krevende å få til dette, og har medført en større strukturendring av studieprogrammet. Hospiteringen er rettet mot et nordisk land, men gir likevel muligheter for nye perspektiver på valgt spesialisering. Utdanningen benytter også en stor andel internasjonal litteratur som pensum, og benytter seg årlig av anerkjente nordiske gjesteforelesere (eks. Professor Ulla Graneheim, Umeå). 12. Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. STF 2-2(8) 11

16 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Ordningene for studentutveksling skal være relevante for studiets nivå, omfang og egenart. Studiet skal ha tydelige ordninger for utveksling og informasjonen til studentene skal være lett tilgjengelig. Studiet skal ha tilstrekkelige administrative ressurser for utveksling. Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere om studentenes utvekslingsmuligheter gjennom oppdaterte og bindende avtaler er tilstrekkelig omfattende og at avtaler er kvalitetssikret av fagmiljøet. Det må også vurderes om utvekslingen er godt nok innpasset i det ordinære studietilbudet og om informasjonen til studentene om utvekslingsmulighetene er god nok. Vurdering: Det er inngått utvekslingsavtale med Linnèuniversitet i Sverige. Avtalen er kvalitetssikret av fagmiljøet og tilpasset til studieløpet. Det er relativt få land som foreløpig tilbyr masterstudie innenfor de aktuelle spesialiseringene. Det har derfor vært mest faglig relevant å tilby studentutveksling knyttet til kliniske studier/ praksis. I utgangspunktet har ikke studiet noen praksisperioder tilsvarende 12 uker. I avtalen er det derfor lagt til rette for muligheter for å følge noe teoriundervisning på Universitetet i Gøteborg. På sikt vil en utvide den eksiterende avtalen til et «pakkeløp» som inkluderer teori og kliniske studier med 12 ukers varighet i 3. semester. Det vil i tillegg jobbes med å få på plass flere internasjonale avtaler. Det må settes inn tiltak for å knytte flere internasjonale nettverkskontakter. Utfordringen har vært å finne relevante utdanninger på masternivå. 13. For studietilbud med obligatorisk praksis må institusjonen sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. STF 2-3(7) Krav til gjennomgangen: Enhetene må vurdere fagmiljøets erfaring og kunnskaper om/fra praksisfeltet og de ordninger som finnes for systematisk kontakt mellom fagmiljø og praksisfelt. Vurdering: Studiet har pr tilknyttet 8 faglærere/ praksisveiledere tilknyttet fagmiljøet. Alle har relevant spesialkompetanse knyttet til sine respektive spesialiseringer. Studentene veiledes i tillegg av studentveiledere(kontaktsykepleiere) i kliniske studier, hvor flere nå har masterkompetanse. studentene skal ha minimum 50% av vaktene med disse. Det er et viktig mål å styrke studentveiledernes veilederkompetanse. Konkrete tiltak er at alle skal gjennomføre minimum 10 studiepoengs kurs i profesjonsveiledning, og rekruttere flere med masterkompetanse. 12

17 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger 3 Dekanens vurdering og tilråding Her gir dekanen sin vurdering og tilrådning før rapporten sendes utdanningsdirektøren for videre behandling. Dersom alle vurderte kriterier anses oppfylt: X Studiets akkreditering anbefales videreført. Dersom ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt, men nødvendige omstillinger for å oppfylle kravene kan gjøres innen : o Studiets akkreditering anbefales videreført med en tiltaksplan for å oppfylle kriteriene Dersom ikke alle vurderte kriterier anses oppfylt og nødvendig omstilling for å oppfylle kravene ikke kan gjøres innen : o o Anbefaling om midlertidig utsatt opptak mens nødvendig utviklingsarbeid gjøres for at studiet skal oppfylle kravene, eller Tilråding og plan for utfasing og nedlegging Dekanens vurdering og tilråding: Som rapporten viser anses de aller fleste vurderte kriterier oppfylt. Vi ser imidlertid at det må jobbes videre med å få opp kompetansen til fagmiljøet (punkt 7). Her er det imidlertid allerede satt inn tiltak for å heve kompetansen til de ansatte og fakultetet har tatt initiativ overfor andre høyere læringssteder som tilbyr master i spesialsykepleie for å se på muligheter for samarbeid. Disse tiltakene vil forhåpentligvis gi resultater slik at studieprogrammet innen rimelig tid tilfredsstiller kravet i Studietilsynsforskriftens 2-3 (4). UiS, Kristin Akerjordet Dekan Det helsevitenskapelige fakultet 13

18 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Dokumentet er godkjent i Public 360 av dekanen selv 2 2 Det ønskes ikke signerte og skannede dokumenter 14

19 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Rapport om revidering av masterstudium Master i Pre-Hospital Critical Care (PHCC) Emergency Medical Care 120 sp Det helsevitenskapelige fakultet Revideringen er gjort i samsvar med prosedyre og kriterier fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai

20 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Innledning Nye forskrifter fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT ligger til grunn for denne gjennomgangen av studiene ved UiS. Departementet har bedt institusjonene om å gjennomgå studiene innen utgangen av 2018 for å sikre at de tilfredsstiller nye standarder og kriterier. Rapporten skal gjøre rede for og begrunne hvordan studiet oppfyller nye krav som blir stilt til revidering av akkreditering. Det vises til dokumentene Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 og Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai Det vises også til brev fra prorektor og utdanningsdirektøren av 30. juni Andre dokumenter og ressurser for gjennomgangen finnes på et eget område på ansattsidene. Innhold i rapporten: 1. Generell oversikt over studiet 2. Vurdering i henhold til kriterier 3. Dekanens vurdering og tilråding Rapporten med dekanens tilråding skal sendes utdanningsdirektøren for videre behandling. 2

21 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger 1 Generell oversikt over studiet Navn, kvalifikasjon og oppstart Master i Pre-Hospital Critical Care (PHCC) Master degree program in Pre-Hospital Critical Care (PHCC) Emergency Medical Care Kvalifikasjon (grad) som studiet fører fram til (på originalspråket) (også tittel dersom relevant) Type studium (kryss av) x Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested (oppgi studiested) Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Fellesgrad Studiet tilbys som (kryss av) Heltidsstudium x Deltidsstudium Behandling i fakultet Organ og dato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Sak FS SV 22/14 Vedtak (lim inn vedtaksteksten): «Fakultetsstyret slutter seg til at søknaden om etablering av mastergrad i Pre-Hospital Critical Care (120 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren, forutsatt at de nevnte manglene utbedres. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp og innarbeide styrets merknader i søknaden.» 3

22 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger 2 Vurdering Studiet skal vurderes i henhold til følgende akkrediteringskriterier gitt i NOKUTs tilsynsforskrift (STF) og departementets studiekvalitetsforskrift (SKF) 1 : 1. Informasjon om studiet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon samt muligheter for studentutveksling. STF 2-1(2) Med informasjon menes det som framgår av studieplanen og tilknyttet informasjon om studietilbudet. Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå informasjon om studietilbudet og sjekke at den er korrekt, objektiv, oppdatert og lett tilgjengelig. Vurdering: Informasjonen om studiet er oppdatert og korrekt. Studieplanen og studieprogrambeskrivelsen revideres i hvert år i UiS sin årlige gjennomgang. Informasjonen om studiet for eksterne finnes her: og på de engelske sidene her: Det finnes foreløpig ingen informasjon om studentutveksling. Det jobbes med å få på plass avtaler. Intensivere arbeidet med å få til avtaler for studentutveksling. 2. Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. STF 2-2(1) Kravene i STF 2-2(1) er ikke nye, men anses å være så sentrale i regelverket at fagmiljøene bør gjennomgå og vurdere læringsutbyttebeskrivelsene innen utgangen av Kunnskapsdepartementet har spesielt bedt om at institusjonene i sine gjennomganger av studiene skal «skrive gode og relevante læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene». (Brev fra KD, 23. juni 2017) For ytterligere informasjon og føringer om krav til læringsutbyttebeskrivelsene, se: - NOKUTs veiledninger: Veiledning om akkreditering av studietilbud, mai NOKUTs evalueringer: Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser, Sluttrapport 2015 samt fagområderapporter Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå studiets læringsutbyttebeskrivelser på programnivå og vurdere om de er gode og relevante, i tråd med NKR, forankret i fagmiljøene og viser studiets profil. Vurdering: Læringsutbyttene for studietilbudet revideres årlig i forbindelse med UiS sine rutiner for årlig gjennomgang av studieprogrammene. 1 I denne delen er forskriftstekster markert med uthevet skrift og kommentarer med ordinær skrift (stort sett hentet fra merknadene til forskriftene og NOKUTs veiledning). Vurderingene og eventuelle tiltak skrives inn i tekstbokser. 4

23 Rapport om revidering av masterstudium ved Universitetet i Stavanger Selv om læringsutbyttene anses å utfylle kriteriene slik de foreligger p.d.d er det rom for forbedring og vi ønsker å spisse læringsutbyttene. Dette vil det bli fokusert på i høstens studieplan og programrevisjon. Læringsutbyttene vil gås grundig gjennom i høstens studieprogramrevisjon for å gjøre dem enda mer konkrete. 3. Mastergradsstudiet skal være definert og avgrenset og ha tilstrekkelig faglig bredde. SKF 3-2(1) Krav til gjennomgangen: Enhetene må gjennomgå de fag, disipliner og kunnskapsområder studiet omfatter og vurdere om det har tilstrekkelig bredde og er forankret i et tilsvarende bredt fagmiljø. Vurdering: MSc-programmet Prehospital Critical Care skal gi kunnskap om avansert diagnostikk og behandling av kritisk sykdom og skade utenfor sykehus. Programmet skal være evidensbasert, og gi innsikt i forskningsresultater og metoder. Målet er at studentene kritisk skal kunne vurdere praksis og forskningsresultater, kunne utarbeide evidensbaserte prosedyrer/retningslinjer, og selv kunne delta i forskning. Programmet er lagt opp for å rekruttere studenter som er erfarent prehospitalt personell fra ulike yrkesgrupper (ambulansearbeidere, sykepleiere og leger), og holdes på engelsk for å muliggjøre internasjonal studentdeltakelse. Ved søknadsfristens utløp var det nær 20 ikke-norske søkere med relevant bakgrunn. Emneansvarlige og forelesere er rekruttert fra prehospitale akuttmedisinske miljøer i Norge og Europa, og fra eksisterende programmer ved UiS. Vår vurdering er at programmet er tydelig definert og avgrenset, og at den faglige bredden er tilfredsstillende. Vi arbeider med kurs/emner som kan gjøres valgbare, for at programmet i enda større grad skal kunne tilpasses den enkelte students kompetanseprofil. 4. Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. STF 2-2(6) Fagmiljøet må kunne fremvise en tilstrekkelig relevant gjensidig kobling mellom FoU/KUvirksomheten og studietilbudet og hvordan studentene introduseres for FoU/KU i løpet av studiet. 5