SAKSFREMLEGG. Sak 78/18 Høringsuttalelse Regional utviklingsplan (2035)

Transkript

1 Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 78/18 Høringsuttalelse Regional utviklingsplan (2035) Utvalg: Styret for St. Olavs hospital HF Dato: Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler: Hans Ole Siljehaug Arkivsak: 18/ Arkiv: 008 Innstilling Styret ved St. Olavs hospital HF avgir høringsuttalelse til Regional utviklingsplan (2035) som foreslått fra administrerende direktør og med de innspill som framkom i diskusjonen.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Høringsbrev 2. Regional Utviklingsplan Høringsutkast 3. Forslag til høringsuttalelse 4. Drøftingsprotokoll BAKGRUNN St. Olavs hospital har mottatt Helse Midt Norges forslag til Regional utviklingsplan til høring. Høringsfrist var opprinnelig satt til , men St. Olavs hospital har fått denne utsatt, slik at høringsuttalelse kunne behandles i dette styremøtet. Regional utviklingsplan er en oppfølging og konkretisering av helseregionens strategi Planen gjelder for perioden og skal oppsummere regionale planer og strategier og angi retning for regionen frem mot Regionale utviklingsplanen bygger på sykehusforetakenes egne utviklingsplaner og vil inngå som grunnlag ved neste rullering av nasjonal helse- og sykehusplan. Utviklingsplan for St. Olavs hospital ble godkjent i styremøte (Sak 19/18), og oversendt Helse Midt-Norge innen fristen FAKTISKE OPPLYSNINGER Høringsutkastet for Regional utviklingsplan (2035) er bygget rundt 5 hovedkapitler: 1. Innledning 2. Nåsituasjonen 3. Utviklingstrekk 4. Overordnede strategier og føringer en fremragende helsetjeneste 5. Veivalg og strategier I høringsbrevet er vi bedt om å besvare følgende spørsmål: 1. I planens kapittel 3 tegnes utfordringsbildet for helsetjenesten frem mot Gir dette et riktig bilde av hovedutfordringene helsetjenesten står overfor? 2. I planens kapittel 5 trekker vi frem de veivalgene Helse Midt-Norge tar for å møte disse utfordringene, basert på Strategi Er dette de riktige veivalgene for å skape fremtidens helsetjeneste. 3. Med bakgrunn i utfordringsbildet legges det i planen blant annet opp til å jobbe spesielt med digitalisering, standardisering, oppgavefordeling innad i helseforetakene og regionale fellesfunksjoner i perioden Er dette riktig tiltak for å løse hovedutfordringene? Planforslaget ble sendt ut til intern høring med høringsfrist Vi har mottatt 10 innspill fra følgende enheter: Klinikk for anestesi og intensivmedisin

3 Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin Klinikk for kliniske servicefunksjoner Divisjon Psykisk helsevern Divisjon St. Olavs driftsservice Klinikk for ØNH, kjeve og øyesykdommer Laboratoriemedisinsk klinikk Medisinsk klinikk Sentral stab: Forskning, innovasjon og utdanning Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Hovedledelsen ble orientert om innholdet i utkast til regional utviklingsplan i møtet den 10. september. Den 8. oktober ble utviklingsplanen grundig diskutert gjennom gruppearbeid. Gruppene kom med skriftlige oppsummeringer fra sine diskusjonener som også er lagt til grunn for utkast til høringssvar. DRØFTING Utkast til høringssvar bygger på St. Olavs hospitals utviklingsplan samt innspill i høringsrunden, diskusjonen i Hovedledelsen, innspill i dialogmøte med tillitsvalgte og i drøftingsmøtet KONKLUSJON Administrerende direktør anbefaler at styret avgir høringsuttalelse til Regional utviklingsplan (2035) som foreslått og med de innspill som framkom i diskusjonen.

4 Sentral stab Administrasjonsavdelingen Helse Midt-Norge RHF Postboks STJØRDAL Att.: Sverre Midthjell Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 18/ /INTIND Oppgis ved henvendelse Høring - Regional utviklingsplan Vedlagt oversendes høringsuttalelse fra St. Olavs hospital, vedtatt av styret ved St. Olavs hospital HF Følgende vedtak ble fattet: Styret ved St. Olavs hospital HF avgir høringsuttalelse til Regional utviklingsplan (2035) som foreslått fra administrerende direktør og med de innspill som framkom i diskusjonen. Med vennlig hilsen Ingrid Tindvik Administrasjonskoordinator St. Olavs hospital HF Postadresse: St. Olavs hospital HF, Postboks 3250, Torgarden, 7006 Trondheim Epost: post@stolav.no Hjemmeside: Telefon sentralbord , fra utland Bankgiro: , Org.nr.:

5 Sentral stab Samhandlingsavdelingen Helse Midt-Norge RHF Postboks STJØRDAL Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 18/ /TOAM Oppgis ved henvendelse Høringsuttalelse på Regional utviklingsplan Det vises til høringsbrev datert 26. juni 2018 og medfølgende høringsutkast «Regional utviklingsplan (2035). Styret ved St, Olavs hospital HF har den 25. oktober 2018 behandlet saken og har følgende høringsuttalelse: 1. Innspill til oppbygging av- og innhold i planen Forslaget til Regional utviklingsplan (2035) framstår som godt gjennomarbeidet og forankret i nasjonale føringer samt Strategi De viktigste elementene fra St. Olavs hospitals utviklingsplan gjenfinnes i planforslaget. Planen kunne med fordel vært kortere og mer poengtert. I planforslaget er Sykehusbygg sin «framskrivning» viet stor plass. Deres modell er en blanding av antatt effekt av ikke påvirkbare demografiske endringer og antatt effekt av en rekke tiltak som kan iverksettes. Når ikke påvirkbare endringer og ulike tiltak blandes, framstår det som uklart hva som er effekt av hva. I St. Olavs hospitals utviklingsplan har vi derfor skilt tydelig mellom «framskriving» som beskrivelse av ikke påvirkbare demografiske endringer og brukt Sykehusbyggs modell som beskrivelse av sannsynlig effekt av de tiltak vi anbefaler. Vi vil anbefale en slik pedagogisk tilnærming. 2. Utfordringsbildet Om den regionale utviklingsplanen skal spille en rolle ift å møte framtidige utfordringer med de rette tiltakene, må utfordringsbildet beskrives tydeligere. Det må ikke herske noen tvil om at vi må endre på måten vi jobber på og organiserer tjenestene, for at vi fortsatt skal kunne bedre kvalitet på våre tjenester og ha rett kapasitet, kompetanse, bygg og medisinsk teknisk utstyr i årene som kommer. Ny teknologi de kommende årene vil gi nye muligheter for bedre helsetjenester. Men ny teknologi betyr også at det kreves ny kunnskap og nye ferdigheter i bruken slik at de nye mulighetene kan utnyttes. 3. Kapasitet Utfordringsbildet viser at arbeidet med å sikre tilstrekkelig kapasitet på våre spesialisthelsetjenester i årene som kommer må prioriteres. I tillegg til at HFene kontinuerlig må jobbe med interne strukturelle tiltak og tjenesteinnovasjon, må HMN i større grad stille krav til gjennomføring av strukturelle endringer i regionen som kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Et forventet fremtidig økende behov for overvåkningssenger og intensivsenger fremkommer ikke som vurdert eller kommentert i planutkastet. Postadresse: St. Olavs hospital HF, Postboks 3250, Torgarden, 7006 Trondheim Epost: post@stolav.no Hjemmeside: Telefon sentralbord , fra utland Bankgiro: , Org.nr.:

6 En ytterligere reduksjon av sengetallet innen psykiatrien synes vanskelig. St. Olavs hospital har allerede få døgnplasser på dette området sett i nasjonal sammenheng. Det bør skje en planmessig tilnærming til hvordan vi kan utnytte potensialet som ligger i nye telekommunikasjonsløsninger. Økt bruk av telemedisin vil redusere reisekostnader og transportbelastning Telemedisin-takster bør stimulere til økt bruk av slike løsninger. Ny teknologi vil gjøre pasientene bedre i stand til å følge opp egen helse. Spesialisthelsetjenesten må utvikle nye tilbud for å kunne gi råd til pasientene gjennom avstandsoppfølging. Kapasitet kan bedres ved å øke behandlingskapasiteten. Men kapasitet kan også økes om vi kan dempe veksten i behov for tjenester. I St. Olavs hospitals utviklingsplan beskrev vi behovet for å øke kapasitet og kvalitet på tjenestene samtidig som vi beskrev behovet for å dempe framtidig vekst i behov for helsetjenester. Vi mener den regionale utviklingsplanen kunne beskrive behovet for tiltak for å dempe framtidig vekst tydeligere. 4. Helseplattformen Innføring og bruk av Helseplattformen både i sykehus, i primærhelsetjenesten og av avtalespesialister vil være en viktig premiss for å sikre optimal utnyttelse av ressurser og derved bedre kapasiteten på våre tjenester. Informasjonsutvekslingen blir sikrere, oppdaterte rutiner og retningslinjer blir lettere tilgjengelig samtidig som det tilbys beslutningsstøtte. For å få den fulle effekt innen ressursutnyttelse og kvalitet er det avgjørende med et vellykket standardiseringsarbeid i regionen. Fagledernettverkene må derfor få en tydeligere rolle i forberedelser til innføring av Helseplattformen. HMN må tydeliggjøre mandatet for fagledernettverkene og det må stilles krav i årlige styringsdokument. Det bør vurderes om fagledernettverkene også skal inneholde representanter fra flere relevante yrkesgrupper. Arbeidet med å redusere uønsket variasjon i våre tjenester blir viktig for å frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver i årene som kommer. Dette arbeidet må følges opp i fagledernettverk og andre samarbeidsfora vi har med våre samarbeidspartnere. Bruk av forbedrede nasjonale kvalitetsregistre i «bench-marking» vil være et nyttig verktøy når det gjelder å vurdere uønsket variasjon og for å stimulere til samarbeid mellom HF og mellom HF og eksterne samarbeidspartnere. 5. Utdanning og forskning: St. Olavs hospitals rolle som regions- og universitetssykehus og «motor» innen avansert behandling, utdanning, forskning og innovasjon kan med fordel tydeliggjøres. Det samme gjelder synergien mellom forskning, utdanning og pasientbehandling. NTNU vil være en sentral samarbeidspartner for helsetjenesten i regionen når det gjelder utdanning, etterutdanning, forskning og innovasjon. Dette utgjør et fortrinn som bør fremgå tydelig i den regionale utviklingsplanen. Det er nødvendig med et nært formalisert samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og helsetjenesten for å sikre at utdanningene skreddersys mot helsetjenestens behov. Det bør arbeides for at kommunene får ansvar for utdanning og forskning på samme måte som spesialisthelsetjenesten. På hvert HF må det etableres strukturer som følger opp utdanningen på alle avdelinger, eksempelvis når det gjelder utdanning av LIS. Forskning er generelt lite omtalt i høringsutkastet. Den regionale utviklingsplanen bør ha en tydelig ambisjon om økt satsing på klinisk forskning og tjenesteinnovasjon. Side 2 av 5 Arkivsak: 18/

7 6. Rekruttering/ bemanning Fremtidig bemanningsbehov er lite utredet i planarbeidet. Det må settes av tilstrekkelig tid og ressurser til å rekruttere, utvikle og beholde personell. En må være proaktiv ift analyse av fremtidig kompetanse- og personellbehov. Aktuelle tiltak for å rekruttere og beholde personell kunne i større grad vært konkretisert. Spesielt må fokus rettes mot personellgrupper som innehar kritisk kompetanse og hvor det allerede nå er rekrutteringsutfordringer. Sammen med ansattes organisasjoner bør vi se på muligheter for hvordan man internt i de enkelte HF og mellom HF kan bistå hverandre med rekruttering og evt rulleringsordninger mellom lokasjoner samt økt bruk av telemedisin. På kort sikt er det nødvendig med en gjennomgang av forventet behov for spesialsykepleiere (intensiv, operasjon, barn mv). I noen fagområder er det betydelig underdekning på LIS stillinger. Det samme gjelder dedikerte utdanningsstillinger for allmennleger i spesialisering. Teknologiutviklingen vil kreve ansette med teknisk kompetanse på nye områder. Det må legges til rette for målrettet rekruttering av slikt personell. Allerede i dag er det utfordrende å få rekruttert ingeniører innen medisin-teknikk. Mer tradisjonelle yrkesgrupper som sykepleiere vil også trenge påfyll av teknisk kompetanse. Vi savner også et mer dynamisk fokus på optimal bruk av personellressurser og hvem som med fordel kan overta ansvar for oppgaver der det er rekrutteringsutfordringer. I samarbeid med ansatte bør det utarbeides konkrete planer for jobbglidning Mobilisering av frivillige som pasientverter etc har vært et vellyket tiltak ved flere HF, og dette bør også beskrives som et aktuelt tiltak i denne planen. 7. Medvirkning fra pasientene Skal vi nå målet om «Pasientenes helsetjeneste» må vi intensivere arbeidet med å ta pasientene mer med i planlegging av- og utforming av tjenestene både på system- og individnivå. Planen kan bli tydeligere på hvordan dette kan skje. Det er fortsatt et forbedringspotensiale når det gjelder brukermedvirkning for en helhetlig helsetjeneste. Spesialisthelsetjenesten har et godt utviklet apparat for brukermedvirkning gjennom brukerutvalgene. Noen kommuner har ulike typer råd og utvalg for å sikre brukermedvirkning. Samtidig er kommunene politisk styrt og mye av brukermedvirkningen skjer gjennom politiske prosesser. I dialog med pasientorganisasjonene og kommunene bør det vurderes modeller for å sikre «helhetlig brukermedvirkning» som ser helsetjenesten under ett, og der brukertstemmen kommer tydeligere frem. Vi har utviklet systemer for å lære av klager vi mottar på våre tjenester. Men vi har i liten grad utviklet systemer for å motta løpende tilbakemeldinger fra våre pasienter på hvordan de oppfatter våre tjenester. Slike systemer må implementeres og inkludere opplevd kvalitet og service. 8. Gode lagspillere Det bør i den regionale utviklingsplanen gå tydelig fram at «gode lagspillere» både gjelder samarbeid innad i egen organisasjon inklusive ansattes organisasjoner og i forhold til eksterne samarbeidspartnere inkludert andre sykehus, primærhelsetjenesten og private aktører. Forpliktende samarbeid med kommunene bør også inkludere felles beredskapsplaner. Med de utfordringene vi står overfor i årene som kommer, blir et nært og forpliktende samarbeid med ansattes organisasjoner enda viktigere enn i dag. Det er fortsatt ønskelig og nødvendig med samarbeid med private tilbydere, både institusjoner og avtalespesialister. Prioriteringsforskriften bør gjøres gjeldende også for avtalespesialistene. Nye Side 3 av 5 Arkivsak: 18/

8 avtaler mellom den enkelte avtalespesialist og det lokale HFet må sikre et forpliktende samarbeid om standardiserte pasientforløp, oppgavefordeling, indikasjonsstilling, registrering og rapportering. Det bør etableres felles henvisningsmottak i HFene som vurderer og fordeler pasientene ut til de aktuelle tjenesteyterne. 9. Rammebetingelser og økonomisk bærekraft Økende press på tjenester i årene som kommer vil bety økende press på nyinvesteringer i bygg og anlegg og medisinsk-teknisk utstyr. Samtidig må det tas høyde for verdibevarende investeringer i vedlikehold og eksisterende utstyr. Helse Midt-Norge bør ta en aktiv rolle i raskere videreutvikling av ISF takstsystemet, slik at dette tilpasses morgendagens behov og den teknologiske og faglige utvikling. Dette vil stimulere til kvalitativt god og riktig behandling på rett sted til rett tid I dag er tjenesteutvikling rene «tapsprosjekter» for HF-ene inntil ISF-takstsystemet etter hvert justeres. Rammefinansiering kombinert med tydelige målkrav bør utprøves for å se om dette kan redusere kostnader knyttet til isf-ordningen og styrke innovasjon og faglig styring. Helse Midt-Norge bør bidra i den nasjonale debatten for å sikre rett balanse mellom ambisjoner for våre tjenester og nødvendige ressurser til å gjøre jobben. 10. Strukturelle tiltak Styret ved St. Olavs hospital vil peke på nødvendigheten av grunnleggende strukturelle grep både internt i HFene og mellom HFene for at vi skal kunne møte utfordringene vi står overfor og sikre bærekraftige fagmiljø. Vi må få en arbeidsdeling mellom HFene som sikrer optimal utnyttelse av ressursene. Utfordringsbildet viser oss med all mulig tydelighet at det blir nok arbeid til alle. Det bør snarest gjøres kost/ nyttevurderinger av å samle funksjoner, for eksempel AMK, bildediagnostikk, laboratoriemedisin og sikkerhetsplasser innen psykisk helsevern i regionen. Det bør vurderes om det kan være andre områder som egner seg for en slik funksjonsfordeling. At et HF kan yte tjenester til andre HFene, må ikke bety sentralisering av alle slike oppgaver til St. Olavs hospital. For å få plass til funksjoner som med fordel kan sentraliseres, må andre funksjoner desentraliseres. Det bør iverksettes et arbeid for å vurdere tilbud og tjenester som med fordel kan desentraliseres. Samtidig må man se på hva som skal til for å støtte opp under lokalsykehus for at de kan ivareta sine oppgaver. Som eksempel kan det i størrre grad inngås samarbeid om utnyttelse av legespesialister på tvers av HF-ene, slik det gjøres for eks. innen fagområdenene reumatologi, hud og onkologi. HMN må stille krav til HFene om å unngå unødvendig dublering av funksjoner internt i det enkelte HF og bidra til at man ikke har unødvendig dublering av funksjoner HF i mellom. Vi bør sentralisere tilbud til små pasientgrupper ut fra krav til kvalitet og desentralisere det vi kan for å sikre nærhet til tjenester av tilbud som mange pasienter trenger. 11. Avslutning De strategier og tiltak som blir nedfelt i den endelige regionale utviklingsplanen, må følges opp gjennom årlige styringsdokument fra Helse Midt-Norge RHF, jfr styrevedtak ved St.Olavs hospital om oppfølging av utviklingsplanen gjennom årlige forbedringsprogram. Side 4 av 5 Arkivsak: 18/

9 Med vennlig hilsen Grethe Aasved Administrerende direktør Side 5 av 5 Arkivsak: 18/