TILTAKSNOTAT. VA-rammeplan Seimsmyrane detaljreguleringsplan

Transkript

1 TILTAKSNOTAT Til: Bergen kommune VA-etat Dato: Kopi til: Bergen kommune Etat for plan og geodata Prosjekt: VA-rammeplan Seimsmyrane Nr: Notat vedr.: VA-rammeplan Nr: 1 Fra: Tanja Røssevold E-post: Tanja.rossevold@sweco.no Telefon: VA-rammeplan Seimsmyrane detaljreguleringsplan Bilde av planområdet markert med blått, omtrentlig avgrensning. Sweco Norge AS Telefon: Internett: Side 1 Storetveitvegen 98, 5072 BERGEN Telefaks: Filnavn: TiltaksnotatVA-rammeplanSeimsmyrane

2 1. Innledning Det skal utarbeides en reguleringsplan for et område i Arna. Plan ID nr Planområdet grenser mot Kvammane på den ene siden, og mot Indre Arna vegen på den andre. Området er på ca. 221 daa. Innenfor planområdet er det planlagt ca. 8 boenheter totalt. I tillegg skal det bygges en skole i planområdet, med 550 elever, og 80 ansatte. Det skal kanskje etableres et mindre bofelleskap innenfor planområdet også. Per dags dato finnes det 2 gårder innenfor planområdet, men ellers består området i hovedsak av dyrket mark og skog/terreng på østsiden av planområdet, mot fjellet. Dokumentet beskriver løsninger for vannforsyning, samt håndtering av spillvann og overvann. Pbl stiller krav om godkjent VA-rammeplan ved søknad om tiltak iht Pbl VA-rammeplanen skal legges ved reguleringsplanen. Den har til hensikt å sikre helhetlige løsninger for overvann, spillvann og vannforsyning, samt brannvannsuttak. Samtidig vil den være et styringsredskap for den senere detaljprosjektering. Vedlagt plantegning, GH001,illustrerer både planlagt utbygging, eksisterende VA-anlegg og løsninger for VA. Side 2

3 Planområdet sett fra sørøstlig side av planområdet. 2. Eksisterende situasjon 2.1 Vannforsyning, trykkforhold og brannsvannsdekning De nærmeste kommunale vannledninger er en Ø300 mm, og en Ø150 mm i Indre Arna veien. Området får sin vannforsyning fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Bergen Vann bekrefter at det finnes to tilgjengelige trykksoner i Indre Arna vegen. Ø300 mm ledningen har trykksone 165 mvs, og Ø150 mm har 110 mvs. Det finnes 1 brannhydrant i Indre Arne veien, og en på sørsiden av planområdet. Brannvannsuttakene fremgår av vedlagt plantegning GH Spillvann Den nærmeste kommunale spillvannsledning er en Ø200 mm som går i Andreas Gjellesviks vei. Det er ikke vist noen eksisterende spillvannsledninger fra området på mottatt kartgrunnlag fra Bergen kommune, men det må antas at gården som ligger omtrent i midten av planområdet har tilknytning per i dag til denne kommunale Ø200 mm spillvannsledningen i Andreas Gjellesviks vei. Gården på sørsiden av planområdet er tilknyttet denne kommunale Ø200 mm lengre sør, via et Ø160mm borehull. Det antas at spillvannet fra planområdet, og rundt planområdet, ender i Garnes renseanlegg. Side 3

4 2.3 Overvannshåndtering Den nærmeste kommunale overvannsledning er en Ø150 mm som går i Andreas Gjellesviks vei, samt en Ø600 mm på nordsiden av planområdet. Denne Ø600mm overvannsledning har utslipp rett i terreng på nordgrensen av planområdet. Helt sør i planområdet, langs Indre Arna veien, går det også en kommunal Ø200 mm overvannsledning. Det ligger en myr på østsiden av planområdet. For en mer nøyaktig merking på kartet, henvises det til vedlagt oversiktstegning, GH001. I tillegg er det registrert en del bekker som renner innenfor planområdet. Illustrasjonsbilder av noen av disse finner en nedenfor. I tillegg er beliggenheten av de illustrert på vedlagt plantegning, GH001. Bilde av en liten bekk på nordøstsiden av planområdet, mot fjellskråningen. Bekken fortsetter videre sørover på østsiden av planområdet, illustrasjonsbilde nedenfor. Side 4

5 Bekk som renner mot planområdet, på sørøstlig side av planområdet. Side 5

6 Planlagt situasjon Utbyggingen berører ikke det eksisterende ledningsnettet, så det vil ikke være behov for omlegginger. Vedlagt VA-plan illustrerer aktuelle løsninger for planlagt utbygging. Dette blir også beskrevet i mer detalj nedenfor. 3.1 Vannforsyning, trykkforhold og brannvannsdekning Vedlagt VA-plan viser forslag til løsninger for vannforsyning. Påkobling til den kommunale Ø300 mm vannledning i krysset Indre Arna veien og Andreas Gjellesviks vei. Bergen Vann opplyser at driftstrykket i denne ledningen er 165 mvs, altså ca bar. Anbefalt statisk trykkhøyde er på mellom 2-6 bar. Dersom trykket ved første tappested er høyere enn 6 bar (60 mvs), skal det installeres trykkreduksjonsventil. Det må etableres trykkreduksjonsventil ved tilknytning av planområdet til det kommunale ledningsnettet. Detaljer vedrørende dette må tas ved senere detaljprosjektering. Vannforsyningen i boligbebyggelsen skal dekke forbruk. Skolen skal sprinkles, og trenger da vann til både forbruk samt sprinkling. Hovedføringsledninger må være min Ø150 mm iht. slokkevannsforsyning. Føringsvei for vannledninger er vist på vedlagt plantegning, GH001. Endelig plassering av veiene er ikke fastlagt ennå. Per dags dato er de planlagt slik illustrert på vedlagt plantegning. Det er best å føre vannledningene i planlagte veitraseer. Dette både pga masseutskiftning under vegoverflaten, samt fremtidig vedlikehold og utskiftning. I tillegg skal kummene med brannventiler plasseres der det brøytes om vinteren. Det er planlagt en vannledningstrase i «hovedadkomstveien», som forsyner det eksisterende gårdsbruket på sørøstsiden av planområdet. Den andre traseen er planlagt å føres til adkomstveien til planlagt skole, samt planlagt område for boligbebyggelse. Vannledningene føres ut fra en planlagt samlekum i krysset ca i midten på planområdet. Planområdets midtre del har en nedsenkning i terreng. Dersom det er ikke planlagt å løfte vegfundamentet fra eksisterende terreng, må det i senere detaljprosjektering vurderes om det er behov for noen spesielle løsninger med tanke på høyder for vannledningen. VA/Miljø-blad nr. 82, og TEK10 Direktoratet for byggkvalitet, anbefaler en dimensjonerende brannvannmengde på 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i næringsområder/sentrumsområder/annen bebyggelse enn småhusbebyggelse. Det bør være kjørbar tilkomst til brannobjekt. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Dimensjonerende brannsvannsmengde bør kunne tappes med et trykk på minst 2 bar (ca.20 mvs). Iht. VA-normen for Bergen kommune, vedlegg B4 Krav til uttakk for slokkevann i Bergen kommune, kan brannslanger legges inntil 200m avstand fra uttak til brannobjekt. Det er krav om en vannmengde på 2400 l/min (tilsvarende uttak fra 2 hydranter/2 brannkummer), innenfor samme område uten at vanntrykket går under 1,5 bar, ved prosent utnyttelsesgrad TU på mellom 20-39%). Det er denne bestemmelsen som legges til grunn i planen. Side 6

7 Tilkobling til kommunal vannledning slik som vist på VA-plan. Det er gjort enkle beregninger for å se om det er nødvendig med påkobling til den kommunale Ø300 mm ledningen, eller om Ø150 mm ledningen har tilstrekkelig kapasitet. Da vi ikke kjenner til hvor mange som er tilknyttet denne kommunale Ø150 mm ledningen i utgangspunktet, er det foreløpig forutsett tilknytning til denne Ø300 mm vannledningen. Det er lagt en vannledningstrase, med min. dimensjon Ø150 mm, i den planlagte veien gjennom planområdet, med tilknytning til den kommunale vannledningen slik som illustrert på vedlagt plantegning,gh001. Iht. VA-normen for Bergen kommune, kan tilknytning i nye utbyggingsområder skje i kum. Detaljer vedrørende påkoblingspunkt, og beslutningen om tilknytning skjer i kum eller ikke, må tas ved senere detaljprosjektering. Det etableres brannuttak i kummer slik illustrert på vedlegg GH Spillvann Påkobling er i utgangspunkt tenkt til den kommunale Ø200 mm spillvannsledningen i krysset Indre Arna veien og Andreas Gjellesviks vei. Det er ikke mulig å føre spillvannet med selvfall hele veien til planlagt påkoblingspunkt i den kommunale spillvannsledningen. Det etableres en spillvannsledning med selvfall i planlagt vei gjennom planområdet fra eksisterende gårdsbruk, og en selvfallsledning fra planlagt skoleområde og område for boligbebyggelse. Disse traseene samles i en samlekum på markert område på vedlagt plantegning, GH001, markert med «evt. plassering av pumpestasjon spillvann». Fra samlekummen må det entes lages en borehull, med påkobling til den kommunale spillvannsledningen mot vest/avløpfellestunnelen mot vest, eller det må etableres en pumpestasjon for spillvann der. Dersom alternativet med borehull viser seg å være den beste løsningen, finnes det flere muligheter for påkoblingspunkt i det kommunale ledningsnettet. Pumpestasjon for spillvann må driftes og vedlikeholdes. Nødoverløpet må i dette tilfellet etableres i en tett tank. I tillegg kommer det estetiske med pumpestasjonen. Borehull vil muligens være den beste løsningen for dette området her. Det er mange mulige påkoblingspunkter mot vest for planområdet, og dette medfører ikke de samme driftsmessige vedlikeholdsbehov som en pumpestasjon ville gjort. Løsningen som velges må skje etter krav og tilbakemeldinger fra VA-etaten i Bergen kommune. Det er gjort enkle beregninger for å se hvilke dimensjoner som er nødvendige i planområdet, samt om den kommunale Ø200 mm spillvannsledningen er av tilstrekkelig dimensjon for å klare å håndtere økningen i spillvannsmengder etter utbyggingen. Det kan ifølge disse enkle beregningene antas at denne kommunale Ø200 mm spillvannsledningen har god nok kapasitet. Dersom spillvannet føres med borehull med påkobling til denne kommunale avløpfellestunnelen, har den rikelig med kapasitet. Side 7

8 3.3 Overvannshåndtering og flomvann Overvannet må håndteres iht. «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk Vann rapport nr. 162/2008», samt «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune». I dette planområdet har man en unik mulighet til å benytte overvann som en ressurs. Det er et stort område, på ca. 221 daa. I tillegg har man mulighet til å bruke store deler av arealet innenfor planområdet, til fine løsninger som synliggjør overvann, da det ikke er planlagt så stor fortetning med bebyggelse. Det er i utgangspunktet tenkt en grønn sone tvers gjennom planområdet. Denne grønne sonen ender mot planområdets sørlig side, hvor det er tenkt å etablere en våtmarkssone, eventuelt et område som kan brukes som en flomsone ved ekstreme nedbørsperioder, og som et friluftsareal/lekeareal ved tørre perioder. De av bekkene/elvene som ikke allerede i dag renner direkte i denne grønne sonen, skal planlegges å ledes mot det, og/eller direkte mot planlagt våtmarkssone/fordrøyningssone. Løsningene som man velger for planområdet skal være helhetlige, og danne en sammenhengende plan for overvannshåndteringen gjennom hele planområdet. Nedenfor beskrives hovedprinsipper og tanker for overvannshåndtering. Hvilke løsninger man skal velge, og hvilke løsninger som er mulig å gjennomføre, må tas ved senere detaljprosjektering. Mengder tette flater øker som følge av utbyggingen. Overvannet kommer til å bestå av en blanding av takvann, samt vann fra trafikkarealer og interne veier. Overvannet skal i hovedsak håndteres lokalt. For overvannsmengder både før og etter utbygging situasjonen, samt fordrøyningsbehov, vises det til vedlegg GH002. Fordrøyningsbehovet anslås å være ca. 488 m³ for planområdet etter utbygging, samt grunnet forventet økning i nedbør pga klimaendringer. Det ligger en myr på østsiden av planområdet, mot fjellet. Dette kan nærmest betraktes å være en liten dam, da det ligger en stor steinmur foran vannsamlingen, slik at vannet samles bak steinmuren. Det er en god del vann bak denne steinmuren. Noe av vannet pipler allerede gjennom muren,og ned mot planområdet. Side 8

9 Bilde av myren beskrevet ovenfor. Det må tas en vurdering i videre planarbeidet, i samarbeid med LARK, for å se hva slags løsning man burde velge for denne myren. I prinsippet er en treleddstrategi for overvannshåndteringen et mål med lokal overvannshåndtering, og det er denne strategien man skal etterstrebe ved videre detaljplanlegging i planområdet. I første leddet fanger man opp, og infiltrerer all vann fra de tilhørende avrenningsområdene, mengder opp til 20 mm. I andre leddet forsinkes og fordrøyes regn mellom 20 og 40 mm/time. Tredje leddet består i å sikre trygge flomveier for regn over 40 mm. Det er allerede påvist at denne naturlige myren har fungert til dels som dette første leddet i treleddstrategien allerede nå. Det er mulig man kan fortsette å utnytte dette ved videre planlegging også. Men området må utbedres og sikres uansett om man velger å benytte det som utgangspunkt ved overvannshåndteringen i området eller ikke. Eksisterende bekker og elver skal ikke lukkes. Dette området må heller ikke forsøkes å tas vekk, men heller sees på som et ressurs for overvannshåndteringen. Det er påvist enkelte små bekker i planområdet, som renner mot planområdets vestlige del. I tillegg kan det se ut som det er forsøkt gravd ut grøfter visse steder for å lede overvannet mot ønskede områder innenfor planområdet allerede. For plasseringen av disse bekkene, henvises det til vedlegg GH003, som også viser avrenningen av overvann i planområdet, samt vedlagt plantegning GH001. Disse bekkene skal ikke lukkes. Med utbedring, og ved å gjennomføre visse sikkerhetstiltak, kan disse bekkene bli en vakker utsmykning i planområdet. De fungerer i dag, og kommer til å fungere i fremtiden også, som en del av infiltrasjonstiltak av overvannet i planområdet. Infiltrasjon er bare mulig dersom jordens hydrauliske ledningsevne er tilstrekkelig for den vannmengden som skal infiltreres. Den hydrauliske ledningsevnen er et mål for hvor raskt infiltrasjonen skjer og angis som regel i m/s eller i m3/døgn. Dess mer finkornet en jordart er, dess mindre er den hydrauliske ledningsevnen. Ved dimensjonering av infiltrasjonsanlegg bør man se bort fra overflateinfiltrasjon i Side 9

10 frostperioden. Avrenning i frostperioden bør infiltreres under frostsonen. Det er i denne omgang ikke foretatt løsmasse prøver i området for å finne ut type jordarter som finnes i planområdet. Dette må vurderes i detaljprosjekteringsfasen, når man skal fastsette hvilke overvannsløsninger man skal gå for. Sweco sin geoavdeling har foretatt en befaring av området. De bekrefter at grunnen i planområdet i hovedsak består av leire, og leire har dårlig infiltrasjonskapasitet. Dette må tas i betraktning ved planlegging av infiltrasjonsløsninger i planområdet. Dersom det viser seg at infiltrasjon ikke er en mulighet her, må overvannet fordrøyes. Av andre mulige tiltak i overvannshåndteringen, anbefales det å tenke på muligheten til å etablere permeable overflater på gang-og kjørebanearealer. Avrenningen fra vei og parkeringsarealer kan gå i åpne gresskanaler/grøfter, også kalt swales. Det skal etableres fall mot disse grøftene, og det skal ikke etableres heltrukket kantstein mot disse grøftene. Det er viktig å påse at veiene har riktig tverrfall. Grøftene skal ha svak helning. Dersom det legges steinfylling under grøftens bunn, forbedres både infiltrasjonskapasiteten og fordrøyningskapasiteten. Alle lekeplasser og uteområder som er egnet for det, kan brukes til infiltrasjon. Gresskledte arealer egner seg svært godt til dette formålet. I tillegg er porøse dekker ved inngangspartier til hus bedre enn asfaltdekker. Detaljer ved alle disse løsningene må avklares senere i detaljprosjekteringen. Brosteinsrenner mot innkjørsler til boligene og parkeringskjellere kan være med å forhindre at vannet renner mot disse ved en eventuell oversvømmelse. Det må legges drensledninger rundt husene og parkeringskjellere. Drensvannet infiltreres lokalt til masser ved tomtene. Ved planlagt areal for bebyggelse, samt muligens også ved skolen, har man i tillegg mulighet til å føre drensvannet mot bekkene som renner fra sørøstlig side av disse områdene, og videre sørover i planområdet. Eventuelle beregninger vedrørende mengder må tas ved senere detaljprosjektering. Terrenghelningen fra vegglivet skal være på minimum 1:50, i en avstand på minst 3 meter fra vegglivet. Takvannet infiltreres direkte i steinmasser og fylling på tomtene, eventuelt føres videre til disse bekkene innenfor planområdet. Regnbed kan også være en aktuell måte å håndtere takvann, men det er viktig å ta hensyn til evt. frost på vinterstid. Det finnes per dags dato ikke noe fortau langs Indre Arna vegen ved planområdet. Det skal etableres fortau mellom planområdet og Indre Arna vegen. Ifølge mottatt kartdata fra Bergen kommune, finnes det per dags dato ikke noe samlet ledningsnett for overvann langs veien i dette området. Dette betyr at det må legges sandfang i form av kjeftesluk/ristlokk langs planlagt vei, mot fortau. Detaljer vedrørende fall på eksisterende vei og planlagt fortau er ikke fastlagt ennå. Det er plassert sandfanger veiledende på vedlagt plantegning, GH001. Det finnes ikke mer enn to eksisterende boliger mellom planlagt fortau, og planområdet. Dette betyr at det er mulig å planlegge åpne løsninger for overvannshåndtering langs fortau. Vannet kan føres fra veibanen inn mot en åpen, grunn veggrøft. Prinsippet som er beskrevet ovenfor rundt infiltrasjonsgrøfter/swales kan brukes her også. For mer informasjon henvises det til Statens vegvesen sin HB018 for mulige løsninger for veidrenering. Noe av overvannet infiltreres i grunnen ved grøften, og resten fordrøyes noe underveis, før det ledes inn mot planområdet, slik illustrert på vedlagt plantegning. Der er det tenkt påkobling til en eksisterende bekk i planområdet, som igjen ledes til planlagt fordrøyningssone til sør for Side 10

11 planområdet. Overvannet blir fordrøyd der, slik at planområdet ikke tilfører noen økte overvannsmengder fra før til etter utbygging situasjonen til det kommunale ledningsnettet. Fra dette området føres den mengden lik før utbyggingen, til den kommunale Ø200 mm overvannsledningen sydvest for det planlagte fordrøyningsarealet. Det må holdes tett samarbeid med kommunen i videre detaljprosjektering, da dette er et kommunalt tiltak, og man har en unik mulighet til å utbedre ledningsnettet i området i samband med utbyggingen, samt å planlegge gode og bærekraftige løsninger for overvannshåndteringen. Flomveier både før og etter utbygging er vist på vedlagt tegning, GH001. Planområdet er ikke direkte i faresone for flom eller ved høy vannstand, da det ligger i skrånende fjellside, og det ligger ikke noen større vannforekomster like ved planområdet. Det må allikevel påses at denne myren på østsiden av planområdet sikres tilstrekkelig. Disse bekkene/elvene som renner gjennom planområdet må også sikres, slik at de ikke kan tilføre skader på bebyggelse/mennesker i omkringliggende områder. Det er spesielt den ene bekken, på nordøstlig side av planlagt areal for bebyggelse, som må sees ekstra nøye på. Den ligger rett ovenfor planlagt boligbebyggelse, og ved en ekstrem nedbørsperiode, kan kapasiteten av den bli for liten, og den kan renne over. Illustrasjonsbilde Drenering nedslagsfeltet, GH003 viser avrenningen fra nedbørsfeltet. De stiplete linjene som har en mørk blå farge illustrerer beliggenheten til to av de største bekkene som er blitt beskrevet i notatet. 4. Konklusjon 4.1 Vannledningssystemet Tilknytningspunktet på den kommunale vannledningen slik som illustrert på GH001. Det etableres en ny samleledning vann, min Ø150mm, i planområdet. Det skal legges stikkledninger til planlagt bebyggelse, samt vannledning frem til skolebygget i planlagte veitraseer. Det etableres brannuttak i vannkummer. For plassering av både vannkummer, og brannkummer, henvises det til vedlagt plantegning GH001. Dersom VA-etaten i Bergen kommune kommer med en særskilt krav om å etablere brannhydranter i tilknytning til skolebygget, skal dette kravet imøtekommes, og det etableres brannhydranter i henhold til gjeldende lov og regelverk. 4.2 Spillvannssystemet Det etableres selvfallsledninger i planlagte veitraseer i planområdet. Selvfallsledningene samles til en planlagt pumpestasjon for spillvann i omtrent midten av planområdet. Derfra føres spillvannet i en pumpeledning til en ny spillvannskum like ved planlagt påkoblingspunkt til kommunal spillvannsledning. Fra denne kummen føres spillvannet med selvfall til den eksisterende kommunale spillvannskummen slik illustrert på vedlagt plantegning. Plassering av spillvannskummer fremkommer på vedlagt plantegning, GH001. Side 11

12 4.3 Overvannssystemet Overvannet skal i størst mulig grad håndteres lokalt. Det må planlegges løsninger som ivaretar kravene for overvannshåndtering i Bergen kommune, samt VA-normer og krav. For mer detaljerte beskrivelser av mulige, foreslåtte løsninger, henvises det til punkt 3.3 Overvannshåndtering og flomvann. Med hilsen Sweco Norge AS Tanja Røssevold Ingeniør Vann og Miljø Vedlegg: Plantegning GH001 Overvann og flomvann mengder GH002 Nedslagsfeltet avrenning GH003 Side 12

13

14 GH003

15 GH002 OVERVANN - Seimsmyrane Dato: Utført av: Kontrollert av: Tanja Røssevold Kjell Ekeberg Før utbygging Hele området m2 Parametre for beregning: Tette flater 4669 m2 Nedbørsintensitet 110,9 l/s * ha o Nedbørsintensiteter er hentet fra eklima.no ( meterologisk institutt ). Avrenningskoeffesient 0,6 o Det er hentet værdata for Sandsli. Klimafaktor 1 o Varighet er valgt kun for tette flater, da det er planlagt stort sett kun tette flater her o Det er valgt klimafaktor på + 30%, det er anbefalt å velge en Q dim 31,07 l/s l/s faktor mellom 30-50% 1473,7 o Det er brukt 20 års gjentakelsesintervall Grøntarealer m2 o Det er brukt Retningslinjer for overvannshåndtering for Bergen kommune, der Nedbørsintensitet 110,9 l/s * ha den rasjonelle formelen anbefales å brukes på arealer under 50 ha. Avrenningskoeffesient 0,6 Klimafaktor 1 Q dim 1442,59 l/s Etter utbygging Hele området m2 Tette flater m2 Nedbørsintensitet 110,9 l/s * ha Avrenningskoeffesient 0,6 Klimafaktor 1,3 Q dim 100,19 l/s Grøntarealer m2 Nedbørsintensitet 110,9 l/s * ha Avrenningskoeffesient 0,6 Klimafaktor 1,3 1915,8 l/s Tilrenningstid er beregnet å være ca. 20 min. Det er brukt en gjennomsnittlig verdi slik at tette flater og grøntarealer sees under ett. Dette virket som mest hensiktsmessig da mye av avrenningen fra tette flater skal føres direkte videre til grøntarealer for videre infiltrasjon/og eller fordrøyning. Overvannsmengden som øker grunnet tiltaket og evt. klimaendringer blir 442,1 L/S. Det er denne mengden overvann som må fordrøyes innenfor planområdet. Beregninger tilsier at det betyr et fordrøyningsanlegg på ca. 490 m³, litt avhengig av løsningen man velger for fordrøyningen. I tillegg må man ved senere detaljprosjektering vurdere mengden overvann som blir infiltrert direkte i grunnen i alle disse bekkene i planområdet, og andre detaljer ved de løsninger som velges ved senere detaljprosjektering. Q dim 1815,56 l/s

16 GJENTAKSINTERVALL: Dimensjonerende Områdetype: Dimensjonerende regnskyllhyppighet oversvømmelseshyppighet (gjentaksintervall): (gjentaksintervall): 20 år By-/sentrumsområde 50 år Valgt områdetype for dette prosjektet er åpent, fordi vannet har mulighet til å søke seg vekk fra området naturlig ved selvfall. TILRENNINGSTID: Avrennningskoeffisienter: Er valgt iht figur 1.13, Nomogram for beregning av konsentrasjontiden, i Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Tette flater (tak, betongflater, asfaltdekker, fjell/berg) 0,9-1,0 Der : Sentrums- og tettbebygde områder 0,7-0,9 Tilrenningslengde: Fall: Avrenningskoeffisient ϕ: Rekkehus-/leilighetsområder 0,6-0,8 Gjennomsnittlig: Eneboligområder 0,5-0,7 487 m 10 0,6 Grusveier/-plasser 0,5-0,7 Plen, dyrka mark, parkområder 0,2-0,4 Som gir henholdsvis: ca. 20 min tilrenningstid Skogsmark med vegetasjon, steinet og sandholdig grunn 0,1-0,3 Fra IVF kurven for Bergen-Sandsli: 110,9 NEDBØRSINTENSITET (L/S): Dette er i samsvar med IVF kurver som er å finne i "Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune", side 17.