Studenter som medansvarlige i vurdering Erfaringer fra Fagskolen i Vestfold

Transkript

1 Studenter som medansvarlige i vurdering Erfaringer fra Fagskolen i Vestfold Fagskolen i Vestfold. Utviklingsleder / E-læringskoordinator. Vivian M. Luth-Hanssen 19. September 2018

2 Prosjekt digital vurdering Prosjekt finansiert av utviklingsmidler for fagskolene fra kunnskapsdepartementet / Norgesuniversitetet. Høsten 2017.

3 Prosjekt digital vurdering Prosjektgruppe fra FiV Rektor Ola Småkasin Nettpedagog Vidar Luth- Hanssen Utviklingsleder / elæringskoordinator Vivian M. Luth-Hanssen Eksterne deltakere Professor Arild Raaheim, UiB Professor Elsebeth K. Sorensen, Århus Universitet Seniorrådgiver Kari Olstad, FuN Rektor Reidar Grønli, Fagskulen i Sogn og Fjordane

4 Erfaringsgrunnlaget Ettårig, deltids nettstudie «Elektrotekniker» Etterutdanning for elektrikere basert på ønsker fra arbeidsfeltet Andre «ordinære» kullet startet nå Første kull 18 studenter Nå 28 studenter og venteliste Helt og holdent på nett ved hjelp av videokonferanse (Adobe Connect), læringsplattform (Moodle) og lukket Facebook gruppe Stedbasert undervisning i klasserom Foto: Vestfold Fylkeskommune

5 «Lov om høyere yrkesfaglig utdanning Studentene skal gå ut fra fagskolen med «en kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak». Studenter på nettstudiene Voksne som er i fullt arbeid Har en profesjonell identitet Har arbeids- og faglige erfaringer Er målrettede Forventer relevant læring og effektivitet Fagskolenes egenart

6 Studiets struktur

7 Studentene skriver individuelle læringsnotater for hver nettsamling (ca. hvert studiepoeng) Studenter og lærer blir enige om vurderingskriterier på slutten av hver nettsamling Studenter og lærer kan ha dialog om vurderingskriteriene underveis og endrer av og til kriteriene Læringsnotater - ryggraden i modellen

8 Innholdet i læringsnotatene En kortfattet gjennomgang av det faglige innholdet i nettsamlingen med egne ord Selvvurdering av hvordan den nye fagkunnskapen bygger på egen tidligere fagkunnskap Forslag til hvordan den nye kunnskapen kan benyttes i egen praktisk hverdag Selvvurdering av egen læringsprosess Selvvurdering ift Blooms taksonomi

9 Effekten av tilbakemeldingsroboten Student på elektroteknikeren i læringsnotat,

10 Hvorfor samskaping av vurderingskriterier Vurderingspraksisen blir transparent og meningsfull for studentene Studentene fokuserer på fagstoffet og den praktiske anvendelsen - i mindre grad på prøver og eksamen Studentene får eierskap til vurderingene både språklig og faglig Medvirkningen øker arbeidsrelevansen og studentenes motivasjonen Kopler praksis til teori Studentene blir flinkere til å vurdere seg selv og hverandre Studentene utvikler formidlingsevnen både skriftlig og muntlig

11 Hvorfor samskaping av vurderingskriterier - mer Studentene øker forståelsen av samsvar og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingskriterier Studentene får trening i å selvvurdere egen faglig utvikling. Dette bidrar til bedre selvledelse, som bransjen etterspør Bevissthet om egen læringsprosess. Studentene kommer fra en bransje som må ligge i forkant teknologisk, og som stiller krav om at ansatte tilegner seg ny teknologisk kompetanse i raskt tempo! Økning i utforskende og meningsskapende dialog mellom medstudenter og med lærer

12 Konsekvenser for lærer Gir læreren innsyn i hvordan studentene skaper mening av fagstoffet Læreren må kjenne fagstoffet teoretisk og i praksis for å kunne samskape relevante og konstruktive vurderingskriterier som er arbeidslivsrelevante Læreren må disiplinere egne vurderinger og tilbakemeldinger til de felles vurderingskriteriene og må begrense subjektive vurderinger Faglærer blir i større grad veileder / coach i tillegg til å være faglig ekspert

13 Konsekvenser for læringsinstitusjonen Læringsprosessen for studentene henger bedre sammen med den praktiske handlingskompetansen bransjen etterspør Karakterene har større legitimitet i bransjen fordi vurderingskriteriene er arbeidslivsrelaterte og bransjen kan få innsyn i dem gjennom samarbeid i «fagråd» Studentene klager mindre over karakterene ettersom de er medvirkende i vurderingskriteriene og prosessen er transparent Fungerer også som kvalitetssikring / kvalitetsutvikling av lærerens faglige praksis Studenter som ellers ikke vil studere pga eksamensangst søker opptak

14 Studentenes læringsutbytte er tett knyttet til deres praktiske arbeidshverdag Bæredyktig vurdering lærer studentene å lære for fremtiden. Viktig for elektrobransjen Studentene bringer sin nye kompetanse tilbake til arbeidsplassen mens de studerer og bidrar til kompetansedyktighet Studentene blir bedre til å formidle fagstoff, både muntlig og skriftlig, noe som er nødvendig i bransjen Betydningen for arbeidslivet

15 Læringsrapporter Systematisk rapport basert på digitale data fra læringsplattformen og studentenes selvrapportering Presenterer data om studentenes innsats, fremdrift, læringsutbytte og vurdering av læringsmiljøet Understøtter studentenes gjennomføring Tilbyr studentene en legitim måte å uttrykke sine opplevelser at læringsutbyttet og læringsmiljøet Gir lærerne og ledelsen grunnlag for kvalitetsutvikling Presentasjonen av studentenes fremdrift på læringsplattformen

16 Sikre og utvikle pedagogisk og didaktisk forståelse og design Sikre og utvikle samsvar og sammenheng mellom læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurdering Sikre og utvikle lærernes praksis Integrere i utdanningsinstitusjonens kvalitetssystemet Organisasjonsutvikling Læringsrapportene som evaluering

17 «Bærekraftig vurdering» («Sustainable Assessment») Vurdering integrert som læringsaktivitet Studentmedvirkning Autentisk vurderingsoppgaven avspeiler situasjoner og utfordringer studenten må forvente å møte etter utdanning Tilbakemeldinger og veiledning som benyttes til å øke læring Istandsetter studentene til å lære i fremtiden, både andres og eget arbeid gjennom selvvurdering, selvrefleksjon og selvregulering

18 Videreutvikling Læringsgrupper á 3 4 studenter for medstudentvurdering Trening i verdsettende og konstruktiv veilednings- og vurderingsspråk Blogg Mer og bedre bruk av «learning analytics» i læringsrapportene Viking ship on display at Tønsberg. Photo: Vestfold fylkeskommune

19 Pedagogiske og didaktiske overveielser Sosiokulturell læring (Lave J., & Wenger, E., 1991) Transformativ læring (Illeris, Knud, 2006) Samskaping av mening (Meer, N. & Chapman, A; Wenger, 1998; Sorensen, & Murchú, 2006) «Bæredyktig vurdering» (sustainable assessment) (Beck, Skinner & Schwabrow, 2013; Adesemowo, Oyedele, & Oyedele, 2017; Boud & Falchikov i Raaheim, 2016; Raaheim, 2016) Samsvar og sammenheng mellom læringsutbytte, lærings- og undervisningsaktiviteter og vurderingspraksis (Biggs & Tang, 2011) Problem Oriented Project Pedagogy (Dirckinck-Holmfeld, 1990) Kvaliteten i veiledning - verdsettende og konstruktivt fokus og språk (Hattie & Timperley, 2007; Bandura, 1998; Raaheim, 2006) Taus og eksplisitt kunnskap (Polanyi, 1960) Læring i organisasjoner (Nonaka & Takeuchi, 1995) The Threshold Capability Integrated Theoretical Framework (TCITF) (Baillie, Bowden & Meyer, 2013 i Raaheim, 2016)

20 Forslag til overveielser Lar det seg gjøre å samarbeide med studentene om vurderingskriterier når gruppen er stor? F.eks. 100 studenter eller flere? Hvilke utfordringer / hindringer finnes hvis en liknende praksis skulle innføres i din utdanningsinstitusjon og ditt emne?

21 Takk for oppmerksomheten Høstekonferansen Norgesuniversitetet. Vivian M. Luth-Hanssen. Fagskolen i Vestfold