Møteinnkalling. Fjellnettverket ved daglig leder Kari Randen og styreleder Steinar Berthelsen.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-14 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg Dato: Tidspunkt: 17:00 Tema : Fjellnettverket ved daglig leder Kari Randen og styreleder Steinar Berthelsen. Saksbehandlingen starter kl En sak, PS 14/18, vil bli behandlet i lukket møte i henhold til Offentleglova 23,4. Dette er «Spørsmål om avvikling eller videre drift av Grevsgard Utbyggingslag SA.» Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 1/18 Riving av Syljerudvegen 20 PS 2/18 Regionreformen - vurdere fylkesbytte PS 3/18 Høring - gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 og stortingsvalget i 2021 PS 4/18 Etablering av arbeidsgruppe for vurdering av politisk organisering i Nore og Uvdal kommune gjeldende fra neste valgperiode ( ) PS 5/18 Ny behandling av vegnavn - Granhaugvegen/Dokkavegen PS 6/18 Prosjekt "Nore og Uvdal for fremtiden" - aktiviteter i 2018 PS 7/18 Evaluering av prosjekt "Nore og Uvdal for fremtiden" PS 8/18 Søknad om midler til geologisk grunnkart. Ny behandling PS 9/18 Fjellnettverket PS 10/18 Reviderte prinsipper og retningslinjer for forvaltning av boplikt i Nore og Uvdal. PS 11/18 Prosjekt "Tettere på Villreinfjellet" PS 12/18 Godkjenning av utbyggingsavtale - reguleringsplan ID Slåtteli PS 13/18 Ny behandling. Deler av Områdereguleringsplan ID Øvre Uvdal reiselivsområde PS 14/18 Spørsmål om avvikling eller videre drift av Grevsgard Utbyggingslag SA. U. Off. i h.h. til Off. lova 23,4. ledd. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 109/60 Saksmappe : 2017/697 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Andreas Sveen Riving av Syljerudvegen 20 - tilleggsbevilgning MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Tilleggsbevilgning til investeringsprosjekt 8604 i forbindelse med riving av Syljerudvegen 20, Rødberg. Fakta: Det ble bevilget for riving av Syljerudvegen 20. Det ble høsten 2017 utarbeidet miljøsaneringsrapport for riveobjektet, i henhold til TEK Med grunnlag i miljøsaneringsrapport ble det utarbeidet konkurransegrunnlag og gjennomført begrenset tilbudskonkurranse hvor 6 lokale entreprenører ble forespurt. Det kom kun inn ett tilbud, fra Numedal Graving og Transport. Nødvendig budsjett for riving blir som følger: Beskrivelse Sum inkl. mva* Miljøsaneringsrapport ,- Prosjektledelse og utarbeidelse av ,- anbudsgrunnlag Gebyr rivingsøknad 8 200,- Entreprisekost ,-

4 Usikkerhet/risiko ,- Sum nødvendig budsjett ,- Nødvendig budsjett ,- Tidligere bevilget ,- Behov for tilleggsbevilgning ,- Bakgrunnen for den høye kostnaden er blant annet at det ble avdekket farlig og forurenset avfall som må behandles på forskriftsmessig måte. Dette gjelder både bygningsdeler og løsøre inne i og utenfor bygningene. Det legges inn en sum på risiko, da farlig avfall som kan avdekkes under rivningen kan medføre krav om tillegg fra entreprenør. For øvrig er risikoen på entreprenør. Alternativet er at kommunen tar risikoen og entreprenør arbeider på regning etter medgått tid. I forhold til entreprisekostnad på kr er nærmeste sammenlignbar pris i henhold til Norsk prisbok for riving av murbygg og gir en kalkyle på ca. kr ,-. Nevnte farlig og forurenset avfall medfører høyere priser. Rydding og sanering av løsøre er priset til ,- og må ansees som spesielle kostnader. Tiltaket er byggesøkt og godkjent. Bygget er også vurdert som øvelsesobjekt for brannvesenet, men dette ble avslått etter en helhetsvurdering av miljø-konsekvenser, øvingsutbytte og kostnader. Bygget er låst, og sikring av tomt med byggegjerder iverksettes snarest. Rådmannens vurdering: Anbudet ligger i øvre sjikt av hva som kan godtas, men det er gjennom forhandlinger ikke funnet mulig innsparingspotensial innenfor rammene av lover og forskrifter. Det er viktig å få revet bygningen av sikkerhetshensyn. Ytterligere utsettelse er kritisk i forhold til råteskade på grunn av defekt tak, som kan medføre svikt i bærende konstruksjoner. Det kan videre medføre en fare for saneringsarbeidet. I tillegg er det inntil bygget er revet løpende fare for 3. person som kan ta seg inn i bygget. Etter vurdering antas mulig besparelse ved ny anbudsrunde å være begrenset til ,- men medfører stor forsinkelse. I ytterste konsekvens samme pris. Rådmannens forslag til innstillings: 1. Det tilleggsbevilges kr til prosjekt 8861 Riving av Syljerudvegen Tilleggsbevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Behandling Formannskap : Morten Rudi Sommer (Frp) ville ha sin habilitet vurdert. Han ble vurdert habil.

5 Rådmannen, kommunalsjefen for NMK og saksbehandler var tilstede og svarte på spørsmål. Eli Hovd Prestegården (Sp) fremmet forslag: «Innspill framkommet i formannskapets behandling vurderes fram til kommunestyrets behandling » VOTERING: Rådmannens forslag ble stemt over først, hvor det falt med 2 mot 5 stemmer. Punkt 2 ble dermed ikke stemt over. Deretter ble forslaget til Prestegården enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Innspill framkommet i formannskapets behandling vurderes fram til kommunestyrets behandling

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 010 Saksmappe : 2016/946 Avd. : Ordfører Saksbehandler : Eli Hovd Prestegården Regionreformen - vurdere fylkesbytte MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Oppfølging av tidligere kommunestyre-vedtak i sak om Regionreformen. Kommunestyret må svare ut hvorvidt det er aktuelt for Nore og Uvdal kommune å be om fylkesbytte etter at Stortinget besluttet å slå sammen Buskerud, Akershus og Østfold til et nytt fylke. Kommunestyret gjorde i sak 59/2016 Regionreformen, følgende vedtak: «Vedtak Kommunestyret : 1. Nore og Uvdal kommunestyre ønsker primært at Buskerud skal bestå som eget fylke, samtidig som en viderefører dagens samarbeid i BTV-regionen. 2. Dersom det blir en regionreform, ønsker Nore og Uvdal kommunestyre sekundært at Buskerud blir en del av en ny folkevalgt region sammen med Telemark og Vestfold. 3. Dersom Buskerud gjør vedtak om å slå seg sammen med Akershus og Østfold, vil Nore og Uvdal kommune vurdere å melde overgang til en annen region/fylkessammenslutning.» På bakgrunn av punkt 3 i vedtaket har Fylkesmannen i Buskerud, på oppdrag fra Kommunalog moderniseringsdepartement, bedt om at Nore og Uvdal tar en stilling til hvorvidt det er ønskelig med et fylkesbytte gjeldende fra 1. januar 2020.

7 Fakta: Et flertall på Stortinget ønsker at det skal gjøres et arbeid for å vurdere grensene til de nye fylkene i etterkant av sammenslåingsvedtaket. I tillegg er det et konkret tilfelle hvor bytte av fylke er aktuelt, hvor Rindal kommune ønsker overgang fra Møre og Romsdal til Trøndelag. Stortinget må fatte endelig vedtak om fylkesbytte for Rindal ved vedtak om justering av fylkesgrensen mellom de to fylkene. En ser det som hensiktsmessig at Stortinget kan foreta en samlet vurdering av denne saken og eventuelt andre lignende saker. Det er derfor fra KMDs side bedt om en kartlegging av kommuner i randsonene av de nye fylkene for å se om det er flere som ønsker et fylkesbytte. I kommunestyrets vedtak, punkt 3, ønsker en, dersom Buskerud vedtas slått ammen med Akershus og Østfold, å «vurdere å melde overgang til en annen region/fylkessammenslutning». Dersom en ønsker fylkesbytte som skal gjelde fra 1. januar 2020, har departementet bedt om at en følger slik tidsplan: Desember 2017/januar 2018 vedtak i kommunestyrene Februar 2018 Fylkesmannens vurdering Februar /Mars 2018 vedtak i fylkestingene Stortingets vedtak om sammenslåinger av fylker skjedde 8. juni Regjeringen har etter det nedsatt et ekspertutvalg som skal «foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og gi bedre tjenester for innbyggere og næringsliv.» Følgende mandat er gitt utvalget: a. Utvalget skal på faglig grunnlag analysere og vurdere konkrete oppgaver og ansvarsområder med sikte på å foreslå ytterligere oppgaver og myndighet til fylkeskommune utover det som er avklart etter Stortingets behandling av Prop. 84 S ( ). b. Forslag til oppgaveoverføringer skal drøftes i lys av retningslinjene for oppgavefordelingen slik disse er gitt i NOU 2000: 22. c. Utvalgets forslag skal kunne styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, en bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. d. Utvalget skal tydeliggjøre hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de konkrete forslagene. e. Utvalget skal gi en vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag. f. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. februar 2018.

8 Fellesnemnda har i januar 2018 startet sitt arbeid med dannelsen av nye Viken fylkeskommune, og fattet fredag 5. januar 2018 slikt vedtak: Vikens hovedkontor skal ligge ved togstasjon i Akershus vest, nærmest mulig Oslo. I tillegg vil Viken ha kontor i Nedre Glomma i umiddelbar nærhet til togstasjon, med om lag en fjerdedel av arbeidsplassene knyttet til sentraladministrative funksjoner. Det legges til grunn at også kontoret i Nedre Glomma skal ha viktige og likeverdige kompetansearbeidsplasser med gode karrieremuligheter, blant annet med oppgaver innenfor videregående opplæring og regional utvikling. Det skal legges til rette for fleksible løsninger, som bidrar til at Viken fylkeskommune kan rekruttere bredt, sørge for, og sikre best mulig kompetanse på alle nivåer og alle fagområder i organisasjonen. Viken skal være en spennende arbeidsgiver som tilbyr sine ansatte gode karrieremuligheter og varierte oppgaver, og som oppleves interessant for arbeidstakere i hele regionen. Fellesnemnda understreker at eventuelt nye administrasjonsbygg bør være plasseffekive, tilgjengelig, miljøvennlige og nøkterne. Ordførers vurdering: En beslutning om å søke overgang til annet fylke vil kreve en grundig forutgående prosess, og bør dessuten innebære en bred involvering av innbyggerne. En slik prosess vil være tidkrevende, og kan hvis den skal være forsvarlig ikke følge den tidsplanen som departementet har vist til i sitt brev. Pr dags dato er det mange uavklarte faktorer knyttet til så vel dannelsen av den nye Viken fylkeskommune, som til den nye fylkeskommunen Vestfold og Telemark. Det er også fram til 1. februar 2018 ikke kjent hva det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget vil legge fram i sin rapport, og videre hvordan denne vil behandles av Regjering og Storting. Det er dessuten til enhver tid anledning for en kommune å søke overgang til annet fylke dersom kommunestyret vedtar slikt, jfr «Lov og fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)» På denne bakgrunn anser ikke ordfører det som ønskelig for Nore og Uvdal kommune å be om flytting til annet fylke innen den tidsfrist som departementet har satt for endringer fra og med 1/ Ordførers forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune søker på nåværende tidspunkt ikke fylkesbytte. Saksdokumenter: 1. Brev fra Fylkesmannen i Buskerud av 23/ Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

9 Behandling Formannskap : Ordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommune søker på nåværende tidspunkt ikke fylkesbytte.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 010 Saksmappe : 2018/50 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Høring - gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 og stortingsvalget i 2021 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Høring gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 og stortingsvalget i I høringsnotatet foreslås det endringer i valgloven og valgforskriften for å kunne gjennomføre stortingsvalget i 2021 med dagens 19 valgdistrikter. Det foreligger også forslag til to nye forskrifter om gjennomføring av valget i 2019 for de kommuner og fylkeskommuner som skal slå seg sammen fra Høringsfristen er satt til onsdag 14. februar Fakta: Stortinget vedtok flere fylkessammenslåinger som vil tre i kraft Vedtaket innebærer at antall fylker i Norge reduseres fra 19 til 11 fra Sammenslåinger av fylker vil få konsekvenser for gjennomføringen av valg til både fylkesting og Stortinget, og medfører et behov for enkelte endringer og tilpasninger i regelverket som regulerer valggjennomføringen. Antall valgdistrikter ved stortingsvalg er grunnlovsfestet, og etter valgloven er det fylkene som utgjør valgdistriktene. Ved sammenslåing av fylker vil det ikke lenger være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter. Dersom Stortinget ønsker å redusere antall valgdistrikter, må Grunnloven endres. Etter departementets vurdering og tilrådning er det svært viktig å få avklart spørsmålet om valgdistrikter innen våren Både ved

11 opprettholdelse og ved reduksjon av antall valgdistrikter, er en avklaring nødvendig for å sikre tilstrekkelig tid til å gjøre de nødvendige tilpasningene før valget. I høringsnotatet skisserer departementet først hvilke endringer som må til for å gjennomføre kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 som om kommune- og fylkessammenslåingene allerede har funnet sted. Dette gjør at de nye kommunene og fylkeskommunene vil ha folkevalgte kommunestyrer og fylkesting når de trer i kraft Departementet foreslår å fremme to egne forskrifter som fastsetter de nødvendige unntakene fra valgloven og valgforskriften for å kunne gjennomføre valgene på denne måten. Valg til kommunestyrer og fylkesting i 2019 I 2019 skal det gjennomføres valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgloven bygger på at hvert fylke utgjør ett valgdistrikt ved fylkestingsvalget, og hver kommune utgjør ett valgdistrikt ved kommunestyrevalget. Et hovedprinsipp er at de folkevalgte skal representere hele befolkningen i valgdistriktet. Dette innebærer at det stemmes på lister og kandidater for hele fylket og kommunen under ett, og at det foretas ett valgoppgjør for henholdsvis fylket og kommunen. Departementet ser det som naturlig at valg til fylkesting i 2019 baserer seg på disse prinsippene. Departementet foreslår derfor at valget gjennomføres som om sammenslåingene allerede er gjennomført, slik at innbyggerne i dagens fylker sammen velger representantene til fylkestinget i den nye fylkeskommunen. Dette innebærer at de fylkene som er vedtatt sammenslått, vil utgjøre ett valgdistrikt ved fylkestingsvalget. Det vil altså være 11 valgdistrikter ved fylkestingsvalget i 2019, jf. stortingsvedtak , tilsvarende antall fylker i Norge per Når det gjelder valg til kommunestyrer i de nye, sammenslåtte kommunene, ser departementet det naturlig å følge de samme prinsippene. Dette er allerede blitt gjennomført i Tjøme og Nøtterøy kommuner, som avholdt ekstraordinært valg til kommunestyret i nye Færder kommune september Valget ble gjennomført som om sammenslutningen allerede hadde skjedd, med et felles valgstyre. Departementet vedtok en egen forskrift for gjennomføringen av valget. Departementet mener dette er en naturlig måte å gjennomføre valg i kommuner og fylker som skal slå seg sammen, og foreslår derfor to nye forskrifter for gjennomføringen av valget i Ved fylkestingsvalg er fylkesvalgstyret blant annet ansvarlig for å godkjenne listeforslag, behandle klager på listeforslag, sørge for at det blir trykt stemmesedler, kontrollere gjennomføringen av valget i kommunene, foreta valgoppgjør og behandle klager på valggjennomføring og valgresultat. Dette arbeidet begynner mange måneder før valget, og det er viktig at fylkene får forutsigbarhet i valggjennomføringen. Før fylkene slår seg sammen , vil det ikke være et felles fylkesting som kan utpeke fylkesvalgstyret. Fylkestingene vil derimot ha opprettet en fellesnemnd som skal jobbe med å forberede sammenslåingen, jf. inndelingsloven 26. Departementet mener derfor at det med hjemmel i inndelingsloven 17 bør fastsettes et unntak i forskrift fra valgloven 4-3, som gir fellesnemnda i fylkeskommuner som skal slå seg sammen, myndighet til å utpeke fylkesvalgstyret for valget i Tilsvarende foreslår departementet at fellnemnda i kommuner som skal slå seg sammen får myndighet til å utpeke valgstyret for valget i 2019.

12 Valg til Stortinget i 2021 Departementet mener at den nåværende inndelingen i valgdistrikter sikrer god geografisk representasjon fra hele landet. Departementet foreslår å beholde denne inndelingen også ved stortingsvalget i 2021, for å sikre forutsigbarhet i gjennomføringen i påvente av valglovutvalgets utredning. Departementet foreslår derfor endringer i valgloven som gjør at stortingsvalget i 2021 kan gjennomføres med dagens fylker som valgdistrikter. Departementet foreslår i tillegg å flytte bestemmelsen om hvem som har rett til å representere et registrert politisk parti på lokalt nivå fra valgforskriften til valgloven, da bestemmelsen er av grunnleggende karakter for behandling av listeforslag. Rådmannens vurdering: Nore og Uvdal kommune er berørt av endringene i eksisterende lovverk som gjelder stortingsvalget i 2021 og forslaget til ny forskrift om gjennomføring av fylkestingsvalget i 2019, men ikke av forslaget til ny forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyret i 2019 siden dette kun berører kommuner som har besluttet å slå seg sammen fra Rådmannen støtter forslaget om endringer i lov og forskrift for valg til Stortinget i 2021 og forslaget til ny forskrift for valg til fylkestinget i Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommune støtter forslaget om endringer i lov og forskrift for valg til Stortinget i 2021 og forslaget til ny forskrift for valg til fylkestinget i Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommune støtter forslaget om endringer i lov og forskrift for valg til Stortinget i 2021 og forslaget til ny forskrift for valg til fylkestinget i Vedlegg: 1 Høring - forslag om endringer i valgloven og valgforskriften m.m.

13 Høring forslag om endringer i valgloven og valgforskriften, forslag til forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019 og forslag til forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyre i 2019 Side 1 av 17

14 1 Innledning Gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget i Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Valgstyre Gjennomføring Gjennomføring av stortingsvalget i Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Valgdistrikter Valgstyre Listeforslag Mandatfordeling og kandidatkåring Listekandidater i valglokalet Endelig opptelling Kontroll av stortingsvalg Hvem som representerer et registrert politisk parti på lokalt nivå Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene Forslag til endringer i valgloven Forslag til endringer i valgforskriften Utkast til forskrift for gjennomføring av valg til fylkesting i Utkast til forskrift for gjennomføring av valg til kommunestyrer i Side 2 av 17

15 1 Innledning Stortinget vedtok 8. juni 2017 flere fylkessammenslåinger som vil tre i kraft den 1. januar Vedtaket innebærer at antall fylker i Norge reduseres fra 19 til 11 fra 1. januar Sammenslåinger av fylker vil få konsekvenser for gjennomføringen av valg til både fylkesting og Stortinget, og medfører et behov for enkelte endringer og tilpasninger i regelverket som regulerer valggjennomføringen. Antall valgdistrikter ved stortingsvalg er grunnlovsfestet, og etter valgloven er det fylkene som utgjør valgdistriktene. Ved sammenslåing av fylker vil det ikke lenger være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter. Dersom Stortinget ønsker å redusere antall valgdistrikter, må Grunnloven endres. Etter departementets vurdering og tilrådning er det svært viktig å få avklart spørsmålet om valgdistrikter innen våren Både ved opprettholdelse og ved reduksjon av antall valgdistrikter, er en avklaring nødvendig for å sikre tilstrekkelig tid til å gjøre de nødvendige tilpasningene før valget. I høringsnotatet skisserer departementet først hvilke endringer som må til for å gjennomføre kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 som om kommune- og fylkessammenslåingene allerede har funnet sted. Dette gjør at de nye kommunene og fylkeskommunene vil ha folkevalgte kommunestyrer og fylkesting når de trer i kraft 1. januar Departementet foreslår å fremme to egne forskrifter som fastsetter de nødvendige unntakene fra valgloven og valgforskriften for å kunne gjennomføre valgene på denne måten. Departementet mener at den nåværende inndelingen i valgdistrikter sikrer god geografisk representasjon fra hele landet. Departementet foreslår å beholde denne inndelingen også ved stortingsvalget i 2021, for å sikre forutsigbarhet i gjennomføringen i påvente av valglovutvalgets utredning. Departementet foreslår derfor endringer i valgloven som gjør at stortingsvalget i 2021 kan gjennomføres med dagens fylker som valgdistrikter. Departementet foreslår i tillegg å flytte bestemmelsen om hvem som har rett til å representere et registrert politisk parti på lokalt nivå fra valgforskriften til valgloven, da bestemmelsen er av grunnleggende karakter for behandling av listeforslag. 2 Gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget i Bakgrunnen for forslaget I 2019 skal det gjennomføres valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgloven bygger på at hvert fylke utgjør ett valgdistrikt ved fylkestingsvalget, og hver kommune utgjør ett valgdistrikt ved kommunestyrevalget. Et hovedprinsipp er at de folkevalgte skal representere hele befolkningen i valgdistriktet. Dette innebærer at det stemmes på lister og kandidater for hele fylket og kommunen under ett, og at det foretas ett valgoppgjør for henholdsvis fylket og kommunen. Som nevnt i Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå ser departementet det som naturlig at valg til fylkesting i 2019 baserer seg på disse prinsippene. Departementet foreslår derfor at valget gjennomføres som om sammenslåingene allerede er gjennomført, slik at innbyggerne i dagens fylker sammen velger representantene til fylkestinget i den nye fylkeskommunen. Dette innebærer at de fylkene som er vedtatt Side 3 av 17

16 sammenslått, vil utgjøre ett valgdistrikt ved fylkestingsvalget. Det vil altså være 11 valgdistrikter ved fylkestingsvalget i 2019, jf. stortingsvedtak 8. juni 2017, tilsvarende antall fylker i Norge per 1. januar Når det gjelder valg til kommunestyrer i de nye, sammenslåtte kommunene, ser departementet det naturlig å følge de samme prinsippene. Dette er allerede blitt gjennomført i Tjøme og Nøtterøy kommuner, som avholdt ekstraordinært valg til kommunestyret i nye Færder kommune september Valget ble gjennomført som om sammenslutningen allerede hadde skjedd, med et felles valgstyre. Departementet vedtok en egen forskrift for gjennomføringen av valget 1. Departementet mener dette er en naturlig måte å gjennomføre valg i kommuner og fylker som skal slå seg sammen, og foreslår derfor to nye forskrifter for gjennomføringen av valget i Gjeldende rett Valg til fylkesting og kommunestyrer er regulert av valgloven med forskrifter. Loven bygger på at hvert fylke utgjør ett valgdistrikt ved fylkestingsvalget og at hver kommune utgjør ett valgdistrikt ved kommunestyrevalget. Etter valgloven 4-3 skal det i hvert fylke ved fylkestingsvalg være et fylkesvalgstyre som velges av fylkestinget selv. Tilsvarende skal det i hver kommune ved kommunestyrevalg være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Etter inndelingsloven 17 første ledd kan Kongen gi nærmere regler for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter denne loven. Når det er nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessuten gjøre unntak fra bl.a. regler om lovpålagte organer i stat, fylkeskommune og kommune og regler om lovfestede frister, saksbehandlingsregler mv. Bestemmelsen ble senest benyttet ved valg til kommunestyret i nye Færder kommune, og bør etter departementets vurdering også benyttes ved fylkestingsvalget i Det vil si at valg til fylkesting i 2019 bør gjennomføres som om sammenslåingen av fylker allerede har skjedd. Departementet foreslår å fastsette nærmere regler for valggjennomføringen i en egen forskrift. En slik ordning bør også gjelde for kommuner som skal slå seg sammen fra Departementets vurderinger og forslag Valgstyre Ved fylkestingsvalg er fylkesvalgstyret blant annet ansvarlig for å godkjenne listeforslag, behandle klager på listeforslag, sørge for at det blir trykt stemmesedler, kontrollere gjennomføringen av valget i kommunene, foreta valgoppgjør og behandle klager på valggjennomføring og valgresultat. Dette arbeidet begynner mange måneder før valget, og det er viktig at fylkene får forutsigbarhet i valggjennomføringen. Før fylkene slår seg sammen , vil det ikke være et felles fylkesting som kan utpeke fylkesvalgstyret. Fylkestingene vil derimot ha opprettet en fellesnemnd som skal jobbe med å 1 Side 4 av 17

17 forberede sammenslåingen, jf. inndelingsloven 26. Departementet mener derfor at det med hjemmel i inndelingsloven 17 bør fastsettes et unntak i forskrift fra valgloven 4-3, som gir fellesnemnda i fylkeskommuner som skal slå seg sammen, myndighet til å utpeke fylkesvalgstyret for valget i I henhold til valgloven 4-1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Valgstyret har ansvaret for å forberede og gjennomføre valg på kommunalt nivå. Før kommunene slår seg sammen , vil det ikke være et felles kommunestyre i de nye kommunene som kan utpeke valgstyret. Kommunene vil derimot, som fylkeskommunene, ha en fellesnemnd som skal jobbe med å forberede sammenslåingen, jf. inndelingsloven 26. Departementet tilrår derfor at det også her fastsettes et unntak i forskrift fra valgloven 4-1, som gir fellesnemnda i kommuner som skal slå seg sammen, myndighet til å utpeke valgstyret for valget i Gjennomføring Valgloven og valgforskriften inneholder bestemmelser om listeforslag, stemmerett, valgbarhet, forhåndsstemmegivning, stemmegivning og klagerett som er knyttet til valgdistriktet. Disse bestemmelsene bør i gjennomføringen av valget i 2019 gjelde som om sammenslutningen av kommunene og fylkeskommunene er gjennomført. Departementet foreslår med hjemmel i inndelingsloven 17 en generell bestemmelse i forskriftene som presiserer at bestemmelsene for gjennomføringen av valget i 2019 gjelder de sammenslåtte kommunene og fylkeskommunene, ikke de gamle enhetene. Særlig om listeforslag Etter valgloven 6-1 kan det kun stilles én liste i hvert valgdistrikt. Valgdistriktene ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 vil henholdsvis være den nye sammenslåtte kommunen og det nye sammenslåtte fylket. Partier må altså stille én felles liste i de nye kommunene/fylkene. For partier som oppnådde minst 500 stemmer i ett fylke ved stortingsvalget i 2017, er det etter valgloven 6-3 (1) tilstrekkelig at listeforslaget til fylkestingsvalget i 2019 er underskrevet av minst to av styremedlemmene i partiets lokalavdeling i det fylket listen gjelder. For valget i 2019 bør dette gjelde for det nye, sammenslåtte valgdistriktet. Det vil si at et parti som mottok 400 stemmer i Hedmark ved stortingsvalget i 2017, men 550 stemmer totalt i Hedmark og Oppland, vil falle inn under denne bestemmelsen i For øvrige forslagsstillere ved fylkestingsvalg skal listeforslaget være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det aktuelle valget. Departementet vurderer det som hensiktsmessig at forslagstillerne kan samle inn underskrifter fra personer i hele det nye, sammenslåtte fylket. For underskrifter til listeforslag ved kommunestyrevalg, skal listeforslag etter 6-3 (2) bokstav b være underskrevet av et antall personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer to prosent av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg. Dette må forstås slik at det er antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg i den nye sammenslåtte kommunen som utgjør utgangspunktet for antall underskrifter. Underskrift fra 300 personer er i alle tilfeller tilstrekkelig. Side 5 av 17

18 3 Gjennomføring av stortingsvalget i Bakgrunnen for forslaget Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået får konsekvenser for valggjennomføringen i Dagens fylker er valgdistrikter ved stortingsvalg, der velgerne stemmer på lister og kandidater for hele valgdistriktet under ett. De folkevalgte blir regnet som representanter for hele valgdistriktet. Ved sammenslåing av fylker vil det ikke lenger være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter. Stortinget må før neste stortingsvalg ta stilling til hvor mange valgdistrikter det skal være. Dersom Stortinget ønsker å beholde antall valgdistrikter, må valgloven endres. Dette fordi det følger av dagens lovbestemmelse er at det er fylkene som utgjør valgdistriktene. Uten lovendring vil derfor valgdistriktene automatisk endres når antall fylker endres. Dersom antall valgdistrikter skal beholdes i 2021, vurderer departementet det som nødvendig å endre lovbestemmelsen slik at den slår fast at dagens 19 fylker skal være valgdistrikter ved stortingsvalg. Dersom Stortinget ønsker å redusere antall valgdistrikter, må Grunnloven endres. 3.2 Gjeldende rett Stortingsvalg er regulert av Grunnloven og valgloven med forskrift. Flere sentrale forhold om stortingsvalg er regulert i Grunnloven. Dette gjelder blant annet regler om stemmerett, hvem som er valgbare, tidspunkt for valg, godkjenning av valget, valgordning og mandatfordeling. Av Grunnloven 57 fremgår det at landet skal deles inn i 19 valgdistrikter ved stortingsvalg. Det følger også av Grunnloven at hvert valgdistrikt får tildelt ett utjevningsmandat. At det er fylkene som utgjør disse 19 valgdistriktene er hjemlet i valgloven Resten av bestemmelsene om stortingsvalg er regulert i valgloven. Valgloven inneholder blant annet bestemmelser om valgbarhet, valgorganer, listeforslag, gjennomføring av stemmegivning og opptelling, valgoppgjør, godkjenning og klage. I flere av disse bestemmelsene spiller fylket en rolle med sin funksjon som valgdistrikt. Bestemmelsene om listeforslag er for eksempel gjennomgående basert på at dagens fylker utgjør valgdistrikter både ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. 3.3 Departementets vurderinger og forslag Valgdistrikter Ved sammenslåing av fylker vil det ikke lenger være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter. Stortinget må derfor før neste stortingsvalg ta stilling til hvor mange valgdistrikter det skal være. Dersom Stortinget ønsker å beholde antall valgdistrikter, må valgloven endres slik at det ikke lenger er de nye sammenslåtte fylkene som er valgdistriktene. Dersom Stortinget ønsker å redusere antall valgdistrikter, må Grunnloven endres. Side 6 av 17

19 Høsten 2016 ble det fremmet flere grunnlovsforslag om endring av Grunnlovens bestemmelser om valgdistrikter. Dette gjør det mulig for Stortinget å vedta en reduksjon i antall valgdistrikter i forkant av valget i Departementet presenterte konsekvensene av endringer av fylkesstrukturen i Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. Departementet la vekt på at antall valgdistrikter har stor betydning for valgordningen, og at det dermed er behov for grundige utredninger før Grunnlovens bestemmelser endres. Departementet mente at dette ikke var mulig før endelig fylkesstruktur var vedtatt. Departementet konkluderte med at valget i 2021 derfor burde gjennomføres med dagens valgordning, det vil si med 19 valgdistrikter. Regjeringen oppnevnte i juni 2017 et valglovutvalg som har som del av sitt mandat å utrede konsekvenser av strukturendringen for valgordningen, inkludert inndeling i valgdistrikter og fordeling av utjevningsmandater. Departementet mener det er viktig å avvente utvalgets innstilling før valgordningen endres. Departementet mener fremdeles at å beholde dagens 19 valgdistrikter i 2021 er den mest naturlige og tryggeste løsningen for å sikre en god valggjennomføring som har legitimitet hos både partier og velgere. Å beholde de 19 valgdistriktene er en forutsigbar løsning som ivaretar hensynene til geografisk og partipolitisk representasjon. Dagens inndeling er godt innarbeidet og det gir trygghet for både partier og velgere. Departementet foreslår derfor tilpasninger i lovverket som gjør det mulig å gjennomføre stortingsvalget i 2021 med 19 valgdistrikter. Valgdistriktene vil da ikke lenger være sammenfallende med fylkesgrensene. Dette betyr at flere av de nye fylkeskommunene vil få ansvar for valggjennomføringen i mer enn ett valgdistrikt. Ett av grunnlovsforslagene foreslår å redusere antall valgdistrikter til 18, med bakgrunn i sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag, som trer i kraft to år tidligere enn de andre fylkessammenslåingene. Departementet mener det er uheldig å endre Grunnloven kun for ett valgdistrikt nå, da dette vil være en midlertidig løsning. Departementet anbefaler at spørsmålet om hva som skal utgjøre valgdistriktene, utredes som en helhetlig problemstilling i valglovutvalget. Departementet foreslår derfor en endring av valgloven 11-1, som i dag sier at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Departementet foreslår at bestemmelsen endres slik at den ikke lenger utpeker fylkene til valgdistrikter, men beskriver hvilke enheter (kommuner) som utgjør de 19 valgdistriktene. Dette vil først være mulig å fastsette når alle navnene på de nye kommunene er fastsatt i forskrift. Departementet foreslår derfor en forskriftshjemmel i bestemmelsen som gir departementet adgang til å fastsette entydig i forskrift hvilke kommuner som tilhører de ulike valgdistriktene. Departementet understreker at behovet for en slik forskriftshjemmel kun er tilstede fordi ikke alle kommunenavn er fastsatt. Departementet vil unngå å måtte endre lovbestemmelsen igjen før 2019, og vil derfor fremme forslag om en forskriftshjemmel Valgstyre I henhold til valgloven 4-3 skal det i hvert fylke ved stortingsvalg være et fylkesvalgstyre som velges av fylkestinget selv. De nye fylkene vil på dette tidspunktet ha fylkesting som kan utpeke et fylkesvalgstyre med ansvar for ett eller flere valgdistrikter i fylket. Dette innebærer for eksempel at fylkestinget i det nye sammenslåtte fylket Agder utpeker et fylkesvalgstyre som har ansvar for både Vest-Agder valgdistrikt og Aust-Agder valgdistrikt ved Side 7 av 17

20 gjennomføringen av valget i Denne ordningen kan gjennomføres uten endring i regelverket, og vil være en god praktisk løsning. Etter valglovens 11-4 skal fylkesvalgstyret foreta valgoppgjør for fylket. Med 19 valgdistrikter og 11 fylkesvalgstyrer, foreslår departementet at valgloven endres til at fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør for hvert av valgdistriktene i fylket Listeforslag Valglovens kapittel 6 inneholder regler om krav til og behandling av listeforslag. Departementet mener det er behov for å endre enkelte av disse bestemmelsene, for å tilpasse regelverket til en valggjennomføring der det ikke er samsvar mellom antall valgdistrikter og antall fylker. Valgloven 6-2 (1) setter krav til antall kandidatnavn på listeforslaget ved stortingsvalg. Dagens regel er at det skal være utfylt med navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra fylket, i tillegg til seks andre navn. Ved stortingsvalget i 2021 vil dette medføre at kravet til antall kandidater blir uforholdsmessig høyt, da det vil være enkelte store fylker som består av flere valgdistrikter. Departementet ønsker derfor å endre bestemmelsen til at krav til antall navn på listeforslaget skal være knyttet til valgdistriktet i stedet for fylket. Forslaget fører altså til at kravene vil være de samme som i dag. Valgloven 6-3 (1) gjelder regler for underskrift på listeforslag for registrerte partier som oppnådde tilstrekkelig antall stemmer ved stortingsvalg til å stille liste etter forenklet regelverk. Etter denne bestemmelsen kan registrerte partier som oppnådde minst 500 stemmer i ett fylke eller minst stemmer i hele landet, levere listeforslag underskrevet av minst to av styremedlemmene i partiets lokalavdeling i det fylket listen gjelder. Departementet mener dette bør endres som en konsekvens av fylkessammenslåingene. Denne bestemmelsen har et krav om lokal forankring, dette er etter departementets vurdering viktig at fortsatt ivaretas. Departementet vil derfor foreslå at valgloven 6-3 endres slik at et listeforslag kan skrives under av to styremedlemmer i partiets lokalavdeling med stemmerett i valgdistriktet. Dette innebærer at valglovens regler om listeforslag ikke legger føringer på hvordan partiene organiserer seg. Det er også behov for endring i valgloven 6-3 (2), som gjelder partier som må samle underskrifter på listeforslagene for å kunne stille liste til valget. Etter dagens regelverk må listeforslaget være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det aktuelle valget. Å endre bestemmelsen til at listeforslaget må være underskrevet av 500 personer med stemmerett i valgdistriktet, vil i praksis være å beholde dagens ordning. Departementet mener derfor at denne bestemmelsen bør endres Mandatfordeling og kandidatkåring Valglovens kapittel 11 omhandler regler for fordeling av mandater og kåring av kandidater ved stortingsvalg. Valgloven 11-4 (2) beskriver at fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør for fylket og fordele fylkets distriktsmandater mellom listene etter St. Laguës modifiserte metode. Departementet ser det nødvendig å foreta en endring som presiserer at fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for fylkets valgdistrikter. Side 8 av 17

21 Valgloven 11-6 (3) regulerer hvordan Riksvalgstyret fordeler partienes utjevningsmandater på hvert fylke. Det vil i 2021 fremdeles være 19 utjevningsmandater til fordeling på de 19 valgdistriktene, og fylket vil ikke spille noen rolle i denne utregningen. Departementet foreslår derfor å endre betegnelsen fylke til valgdistrikt gjennomgående i hele bestemmelsen. Lovens 11-9 gjelder situasjoner der en kandidat blir valgt inn fra flere fylker. Vedkommende må i så tilfelle avgi skriftlig erklæring om hvilket fylke vedkommende ønsker å motta valget fra. Departementet foreslår å presisere at vedkommende må erklære hvilket valgdistrikt vedkommende ønsker å motta valget fra Listekandidater i valglokalet Etter 8-2 (3) kan ikke kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget, oppnevnes til stemmemottaker av forhåndsstemmer i kommunene i vedkommende fylke. Etter 9-3 (4) kan ikke en kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget, oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende fylke. Departementet ser at denne bestemmelsen blir uforholdsmessig streng dersom fylkene ikke lenger er valgdistrikter. Hensikten med bestemmelsen er å sikre at stemmegivningen oppleves nøytral for velgerne. Dersom en listekandidat oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i et annet valgdistrikt enn der han eller hun står på liste, innenfor samme fylke, ser ikke departementet at dette vil være i strid med prinsippet bak innføringen av denne restriksjonen. Departementet foreslår derfor å endre bestemmelsene til at kandidaten ikke kan oppnevnes i vedkommende valgdistrikt Endelig opptelling Etter valgloven 10-6 (4) skal fylkesvalgstyret ved stortingsvalget registrere rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene. Fylkesvalgstyret skal telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste, sammenlagt for alle kommunene i fylket. Departementet foreslår å endre bestemmelsen til at det skal telles hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste, sammenlagt for alle kommunene i ett valgdistrikt Kontroll av stortingsvalg Stortingets mulighet til å treffe vedtak om stortingsvalget er gyldig er hjemlet i valgloven Etter loven skal Stortinget kjenne stortingsvalget i en kommune eller et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stortinget kan i så tilfelle påby omvalg i hele fylket. Departementet mener også denne bestemmelsen må endres til at Stortinget kan kjenne stortingsvalget i et valgdistrikt ugyldig, og påby omvalg i hele valgdistriktet dersom det er begått en slik feil. Side 9 av 17

22 4 Hvem som representerer et registrert politisk parti på lokalt nivå Valgforskriften 16 fastsetter at dersom det er uklart hvem som har rett til å representere et registrert politisk parti på lokalt nivå og rett til å stille liste, skal valgmyndighetene innhente og legge til grunn uttalelse fra partiets utøvende organ, jf. partiloven 3 (2) bokstav b. Departementet foreslår å flytte denne bestemmelsen fra valgforskriften til valgloven. Bestemmelsen er av en slik grunnleggende karakter for godkjenningen av listeforslag at det vil være naturlig at den fremkommer direkte av loven. En lovregulering vil være med på å synliggjøre bestemmelsen i større grad. Departementet understreker at flyttingen ikke medfører noen materiell endring, verken for valgmyndighetene eller partiene. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene Gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 vil trolig ikke medføre økte kostnader. Antall fylkesvalgstyrer reduseres fra 19 til 11, og arbeidet som tidligere ble utført av 19 enheter, vil konsentreres på 11 enheter. Antall valgstyrer i kommunene reduseres også. Valgstyrene og administrasjonen i de sammenslåtte kommunene og fylkene, vil få et større valgdistrikt å administrere. De vil derimot bare foreta ett valgoppgjør, og partiene kan bare stille én liste i valgdistriktet. Forslaget om å beholde dagens 19 valgdistrikter ved stortingsvalg vil trolig heller ikke medføre økte kostnader. Det vil få administrative konsekvenser for de fylkeskommunene som i 2021 vil ha ansvar for mer enn ett valgdistrikt. Der må administrasjonen blant annet behandle listeforslag for flere valgdistrikter, de må foreta flere valgoppgjør og kontrolltelle for flere valgdistrikter. Valgdirektoratet vil i opplæringen av fylkeskommunene i forkant av valget sørge for at de er godt forberedt på å administrere mer enn ett valgdistrikt. Dette gjennomføres innenfor gjeldende rammer. Side 10 av 17

23 6 Forslag til endringer i valgloven I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer: 6-2 første ledd første punktum skal lyde: (1) Ved stortingsvalg skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra valgdistriktet. 6-3 første ledd skal lyde: (1) For partier registrert i Partiregisteret som ved forrige stortingsvalg fikk en oppslutning på minst 500 stemmer i ett valgdistrikt eller minst stemmer i hele landet, er det tilstrekkelig at listeforslaget er underskrevet av minst to styremedlemmer i partiets lokalavdeling med stemmerett i valgdistriktet eller den kommunen listen gjelder. Det samme gjelder for partier som er blitt registrert i Partiregisteret etter forrige stortingsvalg. Hvis et registrert politisk parti stiller listeforslag sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel bestemmelsene i annet ledd. 6-3 annet ledd bokstav a skal lyde: a) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal listeforslaget være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i valgdistriktet ved det aktuelle valget. 6-6 fjerde ledd skal lyde: (4) Dersom det er uklart hvem som har rett til å representere et registrert politisk parti på lokalt nivå og dermed rett til å stille liste for dette partiet, skal valgmyndighetene innhente og legge til grunn uttalelse fra partiets utøvende organ, jf. partiloven 3 (2) bokstav b. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. 8-2 tredje ledd annet punktum skal lyde: Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i kommunene i vedkommende valgdistrikt. 9-3 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende valgdistrikt fjerde ledd annet punktum skal lyde: Side 11 av 17

24 Hver listes stemmetall finnes ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste, sammenlagt for alle kommunene i ett valgdistrikt skal lyde: (1) Landet deles inn i 19 valgdistrikt. Ved valg til Stortinget velges medlemmer med varamedlemmer fra følgende valgdistrikter: 1. Østfold valgdistrikt 2. Akershus valgdistrikt 3. Oslo valgdistrikt 4. Hedmark valgdistrikt 5. Oppland valgdistrikt 6. Buskerud valgdistrikt 7. Vestfold valgdistrikt 8. Telemark valgdistrikt 9. Aust-Agder valgdistrikt 10. Vest-Agder valgdistrikt 11. Rogaland valgdistrikt 12. Hordaland valgdistrikt 13. Sogn og Fjordane valgdistrikt 14. Møre og Romsdal valgdistrikt 15. Sør-Trøndelag valgdistrikt 16. Nord-Trøndelag valgdistrikt 17. Nordland valgdistrikt 18. Troms valgdistrikt 19. Finnmark valgdistrikt (2) Departementet gir forskrift om hvilke kommuner som inngår i de ulike valgdistriktene annet ledd skal lyde: (2) Fylkesvalgstyret skal foreta ett valgoppgjør for hvert av valgdistriktene i fylket og fordele valgdistriktets distriktsmandater mellom listene. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode tredje ledd skal lyde: (3) Riksvalgstyret fordeler partienes utjevningsmandater med ett på hvert valgdistrikt, på følgende måte: a) For hvert valgdistrikt og for hvert parti som har vunnet minst ett utjevningsmandat, tas utgangspunkt i partiets stemmetall i valgdistriktet. Har partiet ikke fått noe distriktsmandat, skal partiets stemmetall i valgdistriktet legges til grunn. Har partiet fått distriktsmandat, skal Side 12 av 17

25 partiets stemmetall divideres med et tall som er én mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har fått i valgdistriktet. Partiets stemmetall eller de fremkomne kvotienter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer per distriktsmandat i vedkommende valgdistrikt. b) De fremkomne kvotientene for samtlige valgdistrikter og for samtlige partier som har vunnet minst ett utjevningsmandat, ordnes etter størrelse. Er flere kvotienter like store, er antall stemmer i vedkommende valgdistrikter avgjørende. I tilfelle stemmelikhet avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning. c) Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det valgdistriktet som etter beregningen foran har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det partiet og det valgdistriktet som har den nest største kvotienten osv. d) Når et valgdistrikt er blitt tildelt et utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha i henhold til fordelingen etter annet ledd, kommer partiet ikke i betraktning ved de videre beregningene. Fordelingen fortsetter for de øvrige valgdistriktene og de øvrige partiene inntil samtlige utjevningsmandater er fordelt annet ledd skal lyde: (2) Er en kandidat blitt valgt til representant eller vararepresentant fra flere valgdistrikter, avgjør vedkommende selv hvilket valg som mottas. Skriftlig erklæring om hvilket valg som mottas skal sendes vedkommende fylkesvalgstyrer innen tre dager etter at underretning om valget er mottatt fra fylkesvalgstyrene. Gir ikke vedkommende underretning som nevnt, anses valget mottatt i det valgdistriktet hvor vedkommende er stemmeberettiget, eller - hvis vedkommende ikke er stemmeberettiget i noen av valgdistriktene - det valgdistriktet som kommer først i alfabetisk orden. Blir det valget vedkommende har mottatt kjent ugyldig, kan vedkommende avgi ny erklæring første ledd første punktum skal lyde: (1) Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det valgdistriktet vedkommende er manntallsført tredje og fjerde ledd skal lyde: (3) Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et valgdistrikt ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. (4) Når valget i en kommune eller i et valgdistrikt er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg. Stortinget kan i særlige tilfeller påby omvalg i hele valgdistriktet selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i valgdistriktet. Side 13 av 17

26 7 Forslag til endringer i valgforskriften 16 oppheves. 25a annet punktum skal lyde: Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til valgfunksjonær i valglokalene ved forhåndsstemmegivningen i kommunene i vedkommende valgdistrikt. Side 14 av 17

27 8 Utkast til forskrift for gjennomføring av valg til fylkesting i 2019 Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet xx.xx.2018 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder ved valg av representanter til fylkesting i 2019 i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark. 2. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for at borgerne i Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark skal kunne velge sine representanter til fylkestinget i de nye fylkene som trer i kraft 1. januar Forholdet til valgloven og valgforskriften Ved gjennomføringen av valg til fylkesting i 2019 gjelder lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) samt forskrift 2. januar 2003 nr. 5 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) tilsvarende så langt de passer, med de unntak og presiseringer som følger av denne forskriften. 4. Fylkesvalgstyre I forbindelse med gjennomføringen av valg til fylkesting skal fylkesvalgstyret utpekes av den fellesnemnda som er opprettet i medhold av inndelingslova 26. Valgloven 4-3 gjelder ikke. 5. Særlige presiseringer Bestemmelsene i valgloven og valgforskriften om listeforslag, stemmerett, valgbarhet, forhåndsstemmegivning, stemmegivning og klagerett, gjelder som om sammenslutning av fylkene er gjennomført. Det føres ett felles manntall for kommunene i det nye fylket. 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. mai 2018 og opphører 31. desember Side 15 av 17

28 9 Utkast til forskrift for gjennomføring av valg til kommunestyrer i 2019 Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet xx.xx.2018 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder ved valg til kommunestyre i 2019 i følgende kommuner: Moss (Østfold), Rømskog (Østfold), Trøgstad (Østfold), Spydeberg (Østfold), Askim (Østfold), Eidsberg (Østfold), Hobøl (Østfold), Ski (Akershus), Oppegård (Akershus), Asker (Akershus), Aurskog-Høland (Akershus), Sørum (Akershus), Fet (Akershus), Skedsmo (Akershus), Røyken (Akershus), Drammen (Buskerud), Hurum (Buskerud), Holmestrand (Vestfold), Tønsberg (Vestfold), Svelvik (Vestfold), Sande (Vestfold), Re (Vestfold), Rygge (Vestfold), Bø (Telemark), Sauherad (Telemark), Kristiansand (Vest-Agder), Mandal (Vest- Agder), Songdalen (Vest-Agder), Søgne (Vest-Agder), Marnardal (Vest-Agder), Audnedal (Vest-Agder), Lindesnes (Vest-Agder), Lyngdal (Vest-Agder), Sandnes (Rogaland), Stavanger (Rogaland), Forsand (Rogaland), Finnøy (Rogaland), Rennesøy (Rogaland), Jondal (Hordaland), Odda (Hordaland), Ullensvang (Hordaland), Granvin (Hordaland), Voss (Hordaland), Fusa (Hordaland), Os (Hordaland), Sund (Hordaland), Fjell (Hordaland), Meland (Hordaland), Øygarden (Hordaland), Radøy (Hordaland), Lindås (Hordaland), Flora (Sogn og Fjordane), Balestrand (Sogn og Fjordane), Leikanger (Sogn og Fjordane), Sogndal (Sogn og Fjordane), Gaular (Sogn og Fjordane), Jølster (Sogn og Fjordane), Førde (Sogn og Fjordane), Naustdal (Sogn og Fjordane), Vågsøy (Sogn og Fjordane), Selje (Sogn og Fjordane), Eid (Sogn og Fjordane), Hornindal (Sogn og Fjordane), Molde (Møre og Romsdal), Ålesund (Møre og Romsdal), Volda (Møre og Romsdal), Ørskog (Møre og Romsdal), Norddal (Møre og Romsdal), Stordal (Møre og Romsdal), Skodje (Møre og Romsdal), Haram (Møre og Romsdal), Nesset (Møre og Romsdal), Midsund (Møre og Romsdal), Sandøy (Møre og Romsdal), Fræna (Møre og Romsdal), Eide (Møre og Romsdal), Halsa (Møre og Romsdal), Trondheim (Sør-Trøndelag), Hemne (Sør-Trøndelag), Snillfjord (Sør-Trøndelag), Hitra (Sør-Trøndelag), Ørland (Sør-Trøndelag), Agdenes (Sør- Trøndelag), Bjugn (Sør-Trøndelag), Åfjord (Sør-Trøndelag), Roan (Sør-Trøndelag), Meldal (Sør-Trøndelag), Orkdal (Sør-Trøndelag), Klæbu (Sør-Trøndelag), Steinkjer (Nord- Trøndelag), Namsos (Nord-Trøndelag), Verran (Nord-Trøndelag), Namdalseid (Nord- Trøndelag), Fosnes (Nord-Trøndelag), Vikna (Nord-Trøndelag), Nærøy (Nord-Trøndelag), Narvik (Nordland), Hamarøy (Nordland), Tysfjord (Nordland), Tjeldsund (Nordland), Ballangen (Nordland), Skånland (Troms), Tranøy (Troms), Torsken (Troms), Berg (Troms), Lenvik (Troms), Hammerfest (Finnmark), Kvalsund (Finnmark). 2. Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for at borgerne i kommuner som skal slå seg sammen, skal kunne velge sine representanter til kommunestyret i nye sammenslåtte kommuner. Side 16 av 17

29 3. Forholdet til valgloven og valgforskriften Ved gjennomføringen av valg til kommunestyre i kommuner som skal slå seg sammen gjelder lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) samt forskrift 2. januar 2003 nr. 5 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) tilsvarende så langt de passer, med de unntak og presiseringer som følger av denne forskriften. 4. Valgstyret I forbindelse med gjennomføringen av valg til kommunestyre i kommuner som skal slå seg sammen, skal valgstyret velges av den fellesnemnda som er opprettet i medhold av inndelingslova 26. Fellesnemnda kan delegere oppnevningen av stemmestyrer i kommunen til valgstyret. Valgloven 4-1 og 4-2 andre punktum gjelder ikke. 5. Særlige presiseringer Bestemmelsene i valgloven og valgforskriften om listeforslag, stemmerett, valgbarhet, forhåndsstemmegivning, stemmegivning og klagerett, gjelder som om sammenslutning av kommunene er gjennomført. Det føres ett felles manntall for kommuner som skal slå seg sammen med hverandre. 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. mai 2018 og opphører 31. desember Side 17 av 17

30 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : C83 Saksmappe : 2018/19 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Etablering av arbeidsgruppe for utredning av politisk organisering i Nore og Uvdal kommune gjeldende fra neste valgperiode ( ) MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Valg av politisk sammensatt arbeidsgruppe med mandat å fremme forslag til fremtidig politisk organisering i Nore og Uvdal kommune gjeldende fra neste valgperiode ( ). Fakta: Gjennom prosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» fremkom flere forslag til endringer i den politiske organisering av kommunen, som et ledd i å reduseres kommunens samlede utgifter til politisk formål. Forslagene gjaldt: Forslagene må ses i sammenheng med behovet for å redusere de samlede utgiftene til drift av kommunen som følge av sviktende inntekter. Kommunestyret vedtok i møte , sak 93/16 «Handlingsprogram med økonomiplan , årsbudsjett 2017» at den politiske organiseringen av

31 kommunen skal utredes og vedtas innen utgangen av 2018, jf. vedtakets punkt 16. Vedtaket var enstemmig. Dagens organisering Nore og Uvdal kommune har i dag følgende politisk valgte organer (antall medlemmer i parentes): - Kommunestyre (23) - Formannskap (7) - Kontrollutvalg (5) - Partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalg) (9, hvorav 7 politisk valgte, som er identisk med formannskapet, og 2 blant de ansatte) - Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk (7) - Hovedutvalg for livsløp og kultur (7) - Trafikksikkerhetsutvalget (6, hvorav 3 politisk valgte) - Kulturarvstyre (5) - Kunstutvalg (3) - Sti- og løypenemd (6, hvorav 1 politisk valgt) - Råd for eldre og mennesker med funksjonshemninger (5, hvorav 1 politisk valgt) - Buskerud tilsynsutvalg (tilsynsutvalget for Hardangervidda nasjonalpark) (3 fra NUK) - Motorferdselsutvalg (5) - Villreinnemnda for Hardangervidda nasjonalpark (2 fra NUK) - Fjellstyret - Villreinnemnda for Brattfjell-Vindeggen, Blefjell, Norefjell-Reinsjøfjell (2 fra NUK) I tillegg har kommunen folkevalgte representanter i IKA Kongsberg IKS, Buskerud kommunerevisjon IKS og Buskerud kontrollutvalgssekretariat IKS og eierrepresentasjon i flere aksjeselskaper hvor kommunen er eier. Av politisk valgte organ er kun kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg og kontrollutvalg obligatoriske i henhold til kommuneloven, I tillegg er råd for eldre og mennesker med funksjonshemninger lovbestemt organ. Rådmannens vurdering: Kommuneloven inneholder regler for minimum antall medlemmer i kommunestyret avhengig av kommunestørrelse. I kommuner med mindre enn innbyggere må kommunestyret bestå av minst 11 representanter, jf Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret selv senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode, jf Det innebærer at eventuelle endringer i nåværende politisk organisering/struktur må være vedtatt av kommunestyret innen utgangen av 2018, dvs. senest i kommunestyrets møte I henhold til kommunelovens 8 1. ledd skal formannskapet bestå av minst 5 medlemmer. Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal ha minst 3 medlemmer, jf. kl Politisk oppnevnt arbeidsgruppe Fremtidig politisk organisering i Nore og Uvdal kommune er utelukkende et politisk spørsmål uten faglige vurderinger fra rådmannens side. En mulig organisering av arbeidet kan derfor være å etablere en politisk oppnevnt arbeidsgruppe bestående av et nærmere bestemt antall folkevalgte og med bred politisk deltagelse. Rådmannen eller den han oppnevner vil være sekretær for arbeidsgruppen. Mandat for arbeidsgruppen Aktuelle temaer for utredning:

32 - Politisk organisering/struktur - Antall medlemmer i folkevalgte organ - Organisering av politisk møter - Kommunestyrekomiteer i henhold til kommunelovens 10 som alternativ til dagens organisering med hovedutvalg - Reglement for godtgjøring og arbeidsvilkår for folkevalgte i Nore og Uvdal Arbeidsgruppa bør selv utforme forslag til mandat for gruppas arbeid samt fremdriftsplan for arbeidet. Mandat og fremdriftsplan legges frem for kommunestyret til vedtak. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det etableres en arbeidsgruppe for utredning av politisk organisering i Nore og Uvdal kommune gjeldende fra neste valgperiode ( ). 2. Til arbeidsgruppen velges følgende medlemmer: 3. Forslag til mandat og fremdriftsplan for arbeidet legges frem for kommunestyret til vedtak Behandling Formannskap : Jon Brun (Sp) fremmet følgende forslag: Til punkt 2: «Til arbeidsgruppa velges en representant fra hvert parti i kommunestyret.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : 4. Det etableres en arbeidsgruppe for utredning av politisk organisering i Nore og Uvdal kommune gjeldende fra neste valgperiode ( ). 5. Til arbeidsgruppa velges en representant fra hvert parti i kommunestyret. 6. Forslag til mandat og fremdriftsplan for arbeidet legges frem for kommunestyret til vedtak

33 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L32 Saksmappe : 2013/245 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Simen Haakestad Bjerkholt Ny behandling av vegnavn - Granhaugvegen/Dokkavegen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /18 Saken gjelder: Ny behandling av vegnavn Granhaugvegen/Dokkavegen. Fakta: Vegnavnet ble behandlet i Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk i sak 81/17 og Kommunestyret i sak 91/17. Vegnavnet ble lagt fram fra navnekomiteen uten forslag, da det hadde kommet inn innspill fra eiere av hus langs vegen på to navn, Granhaugvegen og Dokkavegen. Granhaugvegen ble vedtatt av Kommunestyret som navn på vegen. I forbindelse med adresseringen ble det sendt ut forhåndsvarsel om nummerering fra kommunen Den ble det mottatt en epost fra Merete Ørjansen hvor det ønskes endring av vegnavn til Dokkavegen. Hun er eier av 200/13 og var en av 5 beboere som ønsket dette navnet i høringsrunden. I eposten gis det en dypere forklaring til hvorfor hun mener at Dokkavegen bør velges framfor Granhaugvegen. Hun skriver følgende: «Fra gammalt av, gikk veien til Granhaug opp fra Riksvei 40 Damfoten forbi gamlehuset til Willy Norås og til Granhaug, med gjennomkjøring til Hallandsgrendvegen. Veien (Dokkavegen) ble bygget fra riksvei 40 på 1800-tallet gikk til Haugen (en husmannsplass som Gunnhild Damdalen eide) og Dokka gård som er endestasjon på veien. Nore l bygget ut kraftmaster i kommunen og trengte noen på Granhaug, så de bygde vei fra Haugen og opp til Granhaug via Dokkavegen, altså på 1950-tallet.

34 Språkrådet har laget en brosjyre om navnsetting av gater og veier som vil være et godt hjelpemiddel for kommunene i adressearbeidet. Kartverket anbefaler kommunene på det sterkeste å bruke brosjyren til valg av veinavn som heter «Navnsetting» sitat fra dette skriv er følgende: Prinsipper fra valg av adressenavn: Alle stedsnavn og adressenavn, representerer viktige språklige og kulturelle verdier. De er en del av lokalmiljøet og lokalhistorien, og de er med på å styrke folks følelser av å høre til på et sted. Når nye navn skal vedtas, må en ha i tankene at disse navnene skal bli stående i generasjoner framover. STEDSNAVN ER KULTURMINNER» Jeg føler ikke av kommunen har satt seg inn i historien rundt denne veien, og avgjort på FEIL grunnlag veinavnet (Granhaugvegen).» Rådmannens vurdering: Da det har kommet inn nye opplysninger i saken, legges vegnavnene fram for ny behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak, da rådmannen ikke fremmer forslag i valgsaker. Vedlegg 1 Innspill fra Merete Ørjansen

35 Vei-navn fra Merete Ørjansen merete Ørjansen on :55 Hei Eli Beklager å måtte bry deg med vei-navn-valget til veien der jeg bor (Dokka). Vi var 5 husstander som signerte på et brev jeg laget i april 2017, som ble levert til kommunen i forhold til veivnavn, hvor vi ønsket at veien skulle hete DOKKAVEGEN. Siden jeg har IKKE har fått noen brev eller annet varsel om at det skulle bli GRANHAUG VEGEN, fikk jeg sjokk. I e-posten jeg mottok idag stod det at jeg skulle fått informasjon 3 uker FØR navnevalget ble bestemt. Da jeg fikk melding om veinavnet på ALTINN fra kommunen idag, ringte jeg straks og snakket med din kollega Simen Haakestad Bjerkholt, som informerte at det var vedtatt vegnavn på kommunestyret sist uke, noe jeg HÅPER kan ENDRES!! Fra gammalt av, gikk veien til Granhaug opp fra Riksvei 40 Damfoten forbi gamlehuset til Willy Norås og til Granhaug, med gjennomkjøring til Hallandsgrendvegen. Veien (Dokkavegen) ble bygget fra riksvei 40 på 1800-tallet gikk til Haugen (en husmannsplass som Gunnhild Damdalen eide) og Dokka gård som er endestasjon på veien. Norel bygget ut kraftmaster i kommunen og trengte noen på Granhaug, så de bygde vei fra Haugen og opp til Granhaug via Dokkavegen, altså på 1950-tallet. Språkrådet har laget en brosjyre om navnsetting av gater og veier som vil være et godt hjelpemiddel for kommunene i adressearbeidet. Kartverket anbefaler kommunene på

36 det sterkeste å bruke brosjyren til valg av veinavn som heter Navnsetting sitat fra dette skriv er følgende Prinsipperfra valg av adressenavn: Alle stedsnavn og adressenavn, representerer viktige språklige og kulturelle verdier. De er en del av lokalmiljøet og lokalhistorien, og de er med på å styrke folks følelser av å høre til på et sted. Når nye navn skal vedtaes, må en ha i tankene at disse navnene skal bli stående i grenerasjoner framover. STEDSNAVN ER KULTURMINNER» Jeg føler ikke av kommunen har satt seg inn i historien rundt denne veien, og avgjort på FEIL grunnlag veinavnet( Granhaugvegen.) Med hjertet i halsen og foldende hender HÅPER jeg at du kan hjelpe meg ELI... Stoor klem fra Merete Ørjansen

37 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 000 Saksmappe : 2016/414 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Prosjekt "Nore og Uvdal for fremtiden" - aktiviteter i 2018 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» - aktiviteter i Fakta: Kommunestyret fattet i sak 96/17 følgende vedtak (pkt. 15): «Kommunestyret ber rådmann kommer tilbake med sak på omstillingsprosjektene som er gjennomført i 2017 og en på de prosjektene som skal gjennomføres i Sak til kommunestyremøte : Evaluering av gjennomføring, opplisting av økonomiske gevinster og evaluering av samarbeidet.» Rådmannens vurdering: Rådmannen forstår vedtaket slik at det etterspørres to saker en som gjelder evaluering av prosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» med hensyn til gjennomføring, økonomiske gevinster og samarbeid. Det vises til egen sak om dette. Andre del av vedtaket er forstått slik at det gjelder en redegjørelse for planlagte tiltak/aktiviteter i Vedtaket bruker begrepet «prosjekter». Det er ingen aktiviteter under prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» som er planlagt organisert som egne prosjekter i Prosjektplan for omstillings- og utviklingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» ble vedtatt av kommunestyret Prosjektets overordnede målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Prosjektet har i tillegg 9 delmål.

38 Prosjektet munnet ut i en egen prosjektrapport som ble vedtatt av kommunestyre i sak 92/16. Tiltakene fra prosjektet kan deles i fire hovedgrupper: Tiltak med konkret budsjettvirkning Tiltak for videre utredning Organisatoriske tiltak Tiltak for videreutvikling av kommunens styringssystem Det ble gjennom prosjektet foreslått 189 tiltak, hvorav noen er overlappende. I rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett ble det innarbeidet 44 tiltak med budsjettvirkning og 70 tiltak for videre utredning. Med unntak av forslagene om felles rektor for Uvdal og Rødberg skoler og felles styrer for barnehagene, ble utredningstiltakene vedtatt som del av det videre omstillingsarbeidet for å sikre balanse i budsjettet i 2017 og årene fremover, jf. kommunestyrets vedtak i sak 93/16. I tillegg besluttet kommunestyret å vurdere den fremtidige politiske organiseringen av kommunen innen utgangen av En egen sak om dette vil bli fremmet for kommunestyrets møte For det videre arbeidet med tiltak for utredning ble det besluttet at «Kommunestyret gjennomgår og bestemmer rekkefølge på utredningstiltak, herunder hvilke tiltak man ønsker til politisk behandling.» I sak 5/17 tok kommunestyret stilling til hvilke utredningstiltak som ble ansett som prinsipielle og dermed krevde politisk behandling og hvilke som ikke var av prinsipiell art og følgelig inngår i rådmannens delegerte fullmakt. Drøftingen i saken tok utgangspunkt i aktuelle bestemmelser i kommuneloven og gjeldende delegasjonsreglement for Nore og Uvdal kommune. Av 70 tiltak ble 40 ansett å være av prinsipiell betydning, dvs. at gjennomføring av tiltakene betinger et politisk vedtak. Av disse 40 ble 8 tiltak prioritert for utredning i første runde. Utredning av organisering av veterinærtjenesten ble tatt ut av forslaget. Det samme gjaldt spørsmålet om lokalisering av ny barnebolig da dette prosjektet er følges opp gjennom vedtak og rapportering på investeringsbudsjettet. I kommunestyresak 80/17 ble ytterligere 8 tiltak prioritert for videre utredning. De fleste av disse gjelder interkommunale samarbeidstiltak. Spørsmålet om utredning av skolestruktur i forhold til fremtidig elevtall ble tatt ut av forslaget. Det ble avholdt et møte mellom rådmennene i de tre Numedalskommunene for å drøfte mulig samarbeid med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak i saken. Det er enighet om i første omgang å prioritere utredning av felles sentralbordfunksjon og felles personalfunksjon. Særskilt om organisatoriske tiltak: Ved behandlingen av sak 93/16 om handlingsprogram og budsjett vedtok kommunestyret følgende (vedtakets punkt 14): «Det utredes en ny driftsorganisasjon i Nore og Uvdal kommune basert på følgende føringer: Kommuneområde helse, sosial og barnevern samt kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde Personalfunksjon og servicekontor med arkiv slås sammen til en stab-/støttefunksjon under en felles leder. Oppgaver og ansvar vurderes i lys av ny organisering Det etableres en felles virksomhet for kultur under én leder Det gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess innenfor kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk med sikte på etablering av en ny driftsorganisasjon Det gjennomføres en vurdering av organisatorisk tilknytning for barneverntjenesten og flyktningetjeneesten (Kommuneområde skole, barnehage og kultur eller nytt kommuneområde for helse og omsorg)

39 Modell for ny driftsorganisasjon legges fortløpende fram for kommunestyret basert på de ulike kulepunkt over» Spørsmål om etablering av et felles kommuneområde helse og omsorg, felles stabsfunksjon og kultur, idrett og fritid som egen virksomhet ble vedtatt av kommunestyret i sakene 9/17, 10/17 og 11/17. Innenfor nytt kommuneområde helse og omsorg pågår fortiden et arbeid med vurdering av ny organisering i kommuneområdet i virksomheter og team. En egen sak med forslag til ny organisering vil bli fremmet for kommunestyret i løpet av første halvår Ny organisasjon for Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk ble vedtatt av kommunestyre i sak 22/17. Vedtaket innebærer at kommuneområdet skal organiseres i fire virksomheter brann, næring, plan/byggesak/oppmåling og eiendom. Det tre førstnevnte virksomhetene er etablert og ledere er tilsatt. Det vil i løpet av de neste to årene skje endringer i mellomledersjiktet i virksomhet eiendom, som vil gjøre det mulig å tilsette leder for virksomheten innenfor nåværende budsjettrammer. Det gjøres løpende vurderinger av behovet for organisatoriske endringer/tilpasninger innenfor virksomhetens fagområder. Når det gjelder spørsmålet om fremtidig organisering av flyktningetjenesten arbeides det med en løsning som innebærer at tjenesten vil inngå i et interkommunalt samarbeid med Rollag og Flesberg kommuner underlagt leder for NAV Numedal. Det forventes at en egen sak om dette vil bli fremmet for kommunestyret i løpet av første kvartal Den fremtidige organisatoriske plasseringen av barneverntjenesten vil bli vurdert i sammenheng med spørsmålet om fremtidig organisering av Oppvekst Numedal. Særskilt om nytt styringssystem: Som ledd i arbeidet med omstilling og tilpasning til nye økonomiske rammebetingelser vedtok kommunestyret i sak 93/16 et nytt styringssystem for Nore og Uvdal kommune basert på følgende prinsipper (jf. rådmannens forslag til handlingsprogram med budsjett s ): Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere hvor kommunalsjefer og virksomhetsleder gis fullt ansvar for fag, personal og økonomi innenfor sitt ansvarsområde. Teamledere defineres som ledere med et begrenset ansvar o Status: Ledermodellen er etablert. En nærmere konkretisering av de ulike rollene vil bli gjort i forbindelse med gjennomføring av et lederutviklingsprogram for ledere i Nore og Uvdal kommune i løpet av For rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere o Status: Det er utpekt stedfortreder for rådmann, kommunalsjef NMK og kommunalsjef skole, barnehage og kultur. Stedfortreder for kommunalsjef helse og omsorg vil bli utpekt i forbindelse med den pågående omorganiseringen innenfor kommuneområdet. Det utarbeides et introduksjonsprogram for å gjøre nye ledere «operative» så snart som mulig etter tiltredelse o Status: Introduksjonsprogrammet er påbegynt og forventes ferdig i Dagens praksis med tertialrapportering til kommunestyret på mål- og resultatoppnåelse inkludert økonomi videreføres. Nåværende ordning med månedsrapportering på økonomi til rådmann opprettholdes o Gjennomført. Det innføres årlig medarbeiderundersøkelser i hele organisasjonen o Status: En medarbeiderundersøkelse for alle ansatte er planlagt gjennomført i Planlegging, gjennomføring og oppfølging av første medarbeiderundersøkelse vil bli knyttet opp til lederutviklingsprogrammet.

40 Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog o Status: Tiltaket er ikke påbegynt, men er planlagt gjennomført i Alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS o Det ble våren 2017 gjennomført et kurs med deltagelse fra ledere, medlemmer av AMU og verneombud. Det er et mål at alle ledere skal ha gjennomført et 40 timers HMS-kurs i løpet av Kurset vil fortrinnsvis bli gjennomført som nettbasert kurt ved bruk av læringsportalen KS læring for å spare kursutgifter. Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse o Status: Det er for 2018 planlagt gjennomført en brukerundersøkelse innenfor ett utvalgt tjenesteområde. Det er så langt planlagt med en tilfredshetsundersøkelse blant brukere av legetjenesten. Andre områder vil bli vurdert. Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser o Status: Gjennomføres i løpet av 2018 som ledd i arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Virksomhetsplaner legges årlig fram for aktuelt hovedutvalg til orientering o Status: Virksomhetsplaner vil bli lagt frem for hovedutvalgene til orientering etter utarbeidelse. Virksomhetsplaner for Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk er utarbeidet og vil bli lagt frem til orientering i hovedutvalgets møte I tillegg kommer følgende tiltak som gjelder styringssystemet, men som ikke var en del av kommunestyrets vedtak i sak 93/16 (jf. rådmannens forslag til handlingsprogram med budsjett s ): Det gjennomføres lederopplæring for alle ledere i forbindelse med innføring av ny ledermodell o Status: Arbeidet med et lederutviklingsprogram er påbegynt og forventes gjennomført i Det arbeides for tiden med to alternative opplegg. Et kompetansegivende studie (studiepoeng) i regi av en høgskole, eller et opplegg i egenregi. Oppstart av programmet var opprinnelig planlagt i 2017, men er forskjøvet til 2018 da prosessene med organisatoriske endringer og innplassering/ansettelse av nye ledere har tatt noe mer tid enn forventet. Det har hele tiden vært et ønske om å inkludere flest mulig av de nye lederne med på programmet. Ledelse skal baseres på medvirkning og medinnflytelse og jevnlig formalisert dialog mellom leder og ansatt o Status: Formaliserte medarbeidersamtaler eller gruppesamtaler kan brukes som verktøy for medarbeiderdialogen. Den enkelte leder avgjør selv hvilke virkemidler som anses som mest formålstjenlig. Det er utarbeidet mal for medarbeidersamtaler. Medarbeidersamtaler/medarbeiderdialog gjennomføres på ulike måter innenfor de enkelte deler av organisasjonen. Det tas i bruk en ny mal for handlingsprogram og budsjett fra 2017 o Status: Gjennomført Det innføres krav til kortfattede virksomhetsplaner for alle virksomheter o Tiltaket inngår som del av opplegget for lederutviklingsprogrammet. Det er utarbeidet maler for virksomhetsplaner innenfor Kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk. Malene vil bli vurdert for bruk/tilpasning til øvrige kommuneområder og sentral stab. Skoler og barnehager har egne planer, som rulleres årlig. Det utarbeides: - Veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter - Mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse

41 - Ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles i kommunens ledergruppe o Status: Ikke påbegynt. Maler og ansvarsmatrise er planlagt utarbeidet i En nærmere omtale av kommunens styringssystem finnes i delrapport 11 fra omstillingsprosjektet. Fremdrift og virkningen av alle tiltak omtalt i saken fremgår av kommunens handlingsprogram for henholdsvis og med tilhørende tertial- og årsrapportering. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar saken til orientering. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Kommunestyret tar saken til orientering.

42 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 000 Saksmappe : 2016/414 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Evaluering av prosjekt "Nore og Uvdal for fremtiden" MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Evaluering av prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden». Fakta: Kommunestyret fattet i sak 96/17 følgende vedtak (pkt. 15): «Kommunestyret ber rådmann kommer tilbake med sak på omstillingsprosjektene som er gjennomført i 2017 og en på de prosjektene som skal gjennomføres i Sak til kommunestyremøte : Evaluering av gjennomføring, opplisting av økonomiske gevinster og evaluering av samarbeidet.» Rådmannens vurdering: Rådmannen forstår vedtaket slik at det etterspørres to saker en som gjelder evaluering av prosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» med hensyn il gjennomføring, økonomiske gevinster og samarbeid. Rådmannen oppfatter at andre del av vedtaket gjelder en redegjørelse for planlagte tiltak/aktiviteter i Det vises til egen sak om dette. Under behandling av sak 96/17 i kommunestyret var rådmannen tydelige på at rådmannen og hans ledergruppe ikke kan evaluere seg selv og at en slik evaluering som kommunestyret her etterspør derfor bør gjøres av et uavhengig organ. Som vist til i møtet kan kommunestyret be kontrollutvalget, som uavhengig organ, om å gjennomføre en evaluering av prosjektet. Kontrollutvalget vil igjen kunne be Buskerud Kommunerevisjon IKS om bistand til å utføre arbeidet. En slik «bestilling» vil, etter rådmannens vurdering, kreve en

43 klargjøring av oppdraget. Kommunestyrets vedtak reiser flere spørsmål som kommunestyret må ta stilling til. Nedenfor følger en drøfting av disse. Opplistingen er ikke å anse som uttømmende. Hva er formålet med evalueringen? Kommunestyret må ta stilling til hva som er formålet med evalueringen. Er formålet læring og forbedring for både folkevalgte, ledere og tillitsvalgte med tanke på fremtidige prosjekter eller skal evalueringen ha annet formål? Hvilke deler av gjennomføringen av prosjektet skal evalueres? Skal hele prosjektet fra oppstart våren 2016 og frem til i dag evalueres eller gjelder det bare én eller to av prosjekts tre faser? Prosjektet var delt inn i følgende tre faser: Hva menes med opplisting av økonomiske gevinster? Kommunestyrets vedtak ber om en «opplisting av økonomiske gevinster». «Samveis» - KS veikart for tjenesteinnovasjon definerer tre typer gevinster unngåtte kostnader, spart tid og økt kvalitet. Dette er effekter både for brukere, pårørende, ansatte og organisasjonen. Gevinster skapes når mennesker utfører tjenester og arbeidsprosesser på nye måter. KS viser til at gevinstrealisering ikke skjer av seg selv, og tar ofte flere år. For å realisere gevinster, må ansatte i organisasjonen ledes gjennom en endringsprosess. Underveis skal ansatte bygge ny kompetanse, utvikle nye holdninger og endre adferd slik at de blir i stand til å realisere gevinstene. Unngåtte kostnader er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye kostnadskrevende tiltak ikke settes i verk fordi nye smarte måter å løse en oppgave på, med f.eks. bruk av ny teknologi eller nye arbeidsmetoder, gjør at tjenesten kan leveres med samme eller bedre kvalitet til en lavere kostnad enn tidligere. Typiske unngåtte kostnader er utsatt behov for opphold i sykehjem, unngått innleggelse i sykehus, unngått økt tjenestetilbud eller unngått innleie av ekstra personale. Unngåtte kostnader måles ved hjelp av økonomiske analyser. Spart tid beskriver gevinsten av å innføre endringer som reduserer tidsbruk på å levere en tjeneste eller fjerner behovet for tjenesten helt. Dette kan f.eks. være at kommunen bruker mindre tid på saksbehandling eller reduserer antall besøk i hjemmetjenesten. Gevinsten av spart tid realiseres først når en tjeneste kan reduseres/fjernes helt eller at tiden benyttes til å gi tjenester til flere. Spart tid avdekkes med tidsmålinger av en arbeidsoppgave eller arbeidsprosess før og etter intervensjonen.

44 Økt kvalitet er positive effekter som tjenestemottaker, pårørende og/eller ansatte opplever selv, eller økt kvalitet på tjenestene som leveres. Kvalitative gevinster kan f.eks. omfatte økt egenmestring, trygghet, livskvalitet og trivsel. Kvalitative effekter kartlegges vanligvis ved hjelp av ulike typer intervjuer og spørreskjemaer. Begrepet «effektivitet» må ikke forveksles med «produktivitet». Effektivitet er et begrep innenfor økonomi og organisasjonsteori som beskriver hvor godt en organisasjon klarer å omdanne ressurser til produkter og tjenester. I begrepet inngår både produktivitet og kvalitet, som begge er høye i en effektiv organisasjon. Effektivitet defineres vanligvis som graden av måloppnåelse i forhold til ressursinnsats. Produktivitet er et økonomisk mål for produksjon i forhold til ressursbruk. Vanligvis henspeiler det på gjennomsnittsproduktivitet, dvs. produktmengde per enhet innsats av en produksjonsfaktor. Høy produktivitet forbindes med høy produksjon i forhold til ressursinnsats. En vanlig måte å måle kvalitet på er: Objektiv kvalitet (målt kvalitet): Gjenstanden eller tjenesten er i samsvar med en forhåndsdefinert objektiv standard. Subjektiv kvalitet (opplevd kvalitet): Gjenstanden eller tjenesten er i samsvar med (eller overgår) brukerens forventninger. Måleutfordringer eksempel: Gitt at nattjenesten ved sykehjemmet er redusert med én ansatt uten at antall beboere reduseres. Det kan påvises en reduksjon i lønn og sosiale utgifter tilsvarende det antall årsverk som tjenesten er redusert med. Med utgangspunkt i «Samveis» er det nærliggende å betrakte dette som en «unngått kostnad». Ut fra en produktivtetsbetraktning har produktiviteten økt ved at gjennomsnittlig ressursbruk for å produsere én sykehjemsplass har gått ned. Om effektiviteten er redusert eller økt kan ikke uten videre fastlås da en ut fra en slik kostnadsanalyse ikke kan konkludere med at kvaliteten på tjenesten er endret. Kommunestyret må ta stilling til hva kommunestyret legger i uttrykket «opplisting av økonomiske gevinster». Eksempelet ovenfor viser at måling av økonomiske gevinster er komplekst og lett kan utsettes for kritikk i etterkant. Det finnes en overveldende mengde litteratur på området som dokumenterer dette. Rådmannen mener derfor at en uhildet analyse utført av et uavhengig organ og ikke av rådmannen og hans administrasjon er nødvendig for skape tillit til resultatene av en slik analyse. Det er derfor naturlig at også denne delen av kommunestyrets vedtak inngår i en eventuell «bestilling» til kontrollutvalget. Prosjektets målsetting: Kommunestyret vedtok i sak 26/16 følgende overordnede målsetting for prosjektet: «Prosjektets overordnede målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene.» Prosjektet hadde i tillegg 9 delmål. Ingen av disse gjaldt direkte «økonomisk gevinst». Prosjektets mål var først og fremst å tilpasse kommunens løpende drift til vesentlig lavere inntekter, dvs. å opprettholde balansen mellom inntekter og utgifter i en situasjonen med sviktende inntekter. Økonomisk gevinst var altså ikke et selvstendig mål for prosjektet. Et av delmålene var dog å «opprettholde og videreutvikle gode tjenester for innbyggere og næringsliv i Nore og Uvdal». Av prosjektrapporten fremgår det at «prosjektgrupper og

45 styringsgruppe har fokusert på samordning og effektivisering av tjenestene, samt tiltak som har minst mulig negativ effekt på tjenestetilbudet.» Rådmannen mener det vil være naturlig at en evaluering av prosjektet tar utgangspunkt i det som er de vedtatte målsettinger for prosjektet. Hva menes med «evaluering av samarbeidet»? På bakgrunn av tidligere drøftinger og fremkomne synspunkter og spørsmål i kommunestyret, antar rådmannen at det med «samarbeid» i det minste siktes til samarbeidet mellom kommunens administrative ledelse og organisasjonen representert ved de hovedtillitsvalgte. En evaluering av dette samarbeidet bør ha fokus på i hvilken grad hver av partene i omstillingsprosjektet har bidratt til å oppfylle intensjonen i hovedavtalen for kommunal sektor. Hovedavtalen er inngått mellom de sentrale partene i arbeidslivet for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. «Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med tilknytning til kommunesektoren. Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller.», jf. HA s. 8 formål. Kommunestyret må ta stilling til om dette punktet i vedtaket kun gjelder samarbeidet mellom partene i arbeidslivet representert ved kommunens administrative ledelse og organisasjonene ved de tillitsvalgte, eller om evalueringen også skal omfatte det interne samarbeidet i rådmannens ledergruppe og styringsgruppa for prosjektet, samarbeidet med de ulike prosjektgruppene og samarbeidet/dialogen med de folkevalgte i prosessen. Rådmannen vil minne om at kommunens vedtatte handlingsprogram for perioden og inneholder alle tiltak fra prosjektet som er forutsatt å ha budsjettvirkning, alle tiltak for videre utredning og alle tiltak som gjelder endring i organisering og nytt styringssystem. Kommunestyret har i tillegg behandlet særskilte saker når det gjelder organisering av virksomhet kultur, idrett og fritid, nytt kommuneområde helse og omsorg og sentral stab. I tillegg har kommunestyret blitt forelagt to saker som gjelder prioritering av rekkefølgen på tiltak som forutsetter videre utredning. Det rapporteres regelmessig på alle tiltak i handlingsprogrammet gjennom tertial- og årsrapporteringen. I tillegg er kommunestyret gitt muntlige orienteringer om gjennomføring av og status for prosjektet og prosessen med innplassering av ledere for nytt kommuneområde helse og omsorg og sentral stab. Kommunestyret må drøfte og ta stilling til hvilken informasjon kommunestyret mangler. Økonomi: Med forbehold om at mandat med mål, rammer og omfang på et slikt prosjekt ikke er kjent, er det fra revisor opplyst at et forvaltningsrevisjonsprosjekt som dette er anslått å koste mellom og kroner. Beløpet må tilleggsbevilges. Rådmannens forslag til innstilling: Saken legges frem uten forslag til innstilling. Behandling Formannskap : Eli Hovd Prestegården (Sp) fremmet følgende forslag:

46 «Kommunestyret ser det ikke som ønskelig eller nødvendig å sette i gang en omfattende evaluering av omstillingsprosessen. Kommunestyret forholder seg til tertial- og årsrapportering.» VOTERING: Ved alternativ votering for eller imot Prestegårdens forslag, ble det vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Innstilling Formannskap : Kommunestyret ser det ikke som ønskelig eller nødvendig å sette i gang en omfattende evaluering av omstillingsprosessen. Kommunestyret forholder seg til tertial og årsrapportering.

47 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2016/862 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Søknad om midler til geologisk grunnkart. Ny behandling MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Ny behandling av søknad om kr for å ferdigstille berggrunnskart over Hardangervidda. Fakta: Formannskapet behandlet i møte , sak 43/17 søknad om å bevilge kroner for å ferdigstille bergrunnskart over Hardangervidda. Formannskapet fattet enstemmig vedtak om å utsette saken. For innhold i søknaden vises det til F-sak 43/17. Utdyping av søknaden er sendt fra geolog Ellen Sigmond : Kartet over Hardangervidda øst vil gjøres helt ferdig før Sigmond begynner på kartet over Hardangervidda vest. Hardangervidda Øst vil dekke over noe større områder enn det velkjente topografiske kartet med samme navn. Kartene er i prinsippet ferdig kartlagt og digitalisert, men de er kartlagt av ulike geologer til forskjellig tid, alle med forskjellige oppfatninger og oppsett av tegnforklaring og fargebruk. Det krever erfaring og kompetanse innen hele feltet for å får dette lappeteppet til å bli ett sammenhengende kart. Sigmond vil arbeide med dette høsten 2017 og våren Av erfaring vet hun at det ved sammentegningen dukker opp områder som må undersøkes nærmere for å forstå hvordan geologien henger sammen. Områder innenfor Tinn og Vinje er kartlagt i Nordre del av kartet kartlegges i 2018.

48 Foreløpig har Tinn, Vinje (og Eidfjord) gitt tilsagn til å være med. De vil klare arbeidet med å ferdigstille Hardangervidda Øst hvis Nore og Uvdal støtter prosjektet med de angitte kr Medarbeidere vil, foruten Ellen Sigmond, være: Ved NGU, tegner Bina Evensen, NGUs reproavdeling, og under kartleggingen i felt seniorgeologene Knut Jorde, og Michael Heim, og eventuelt en yngre medarbeider fra NGU, Espen Torgersen. Ellen Sigmond er pensjonert geolog med stor kunnskap innenfor sitt fagfelt. Hun fikk i januar 2017 den høyeste utmerkelse innen norsk geologi: Brøggerprisen. Rådmannens vurdering: Da saken ble utsatt ved første gangs behandling i formannskapet var spørsmålet om kartleggingen av den delen av Hardangervidda som ligger innenfor Nore og Uvdal kommune vil bli ferdigstilt dersom kommunestyret bevilger det omsøkte beløpet på kr Dette er nå bekreftet. For øvrige vurderinger vises til F-sak 43/17. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune bevilger kr til ferdigstillelse av geologisk kart over berggrunn på Hardangervidda i målestokk 1: i tråd med søknad fra Vinje kommune. 2. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Innstilling Formannskap : 1. Nore og Uvdal kommune bevilger kr til ferdigstillelse av geologisk kart over berggrunn på Hardangervidda i målestokk 1: i tråd med søknad fra Vinje kommune. 2. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Vedlegg: 1 Særutskrift Søknad om midler til geologisk grunnkart

49 2 Søknad Hardangervidda Øst 2017

50 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2016/862 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Søknad om midler til geologisk grunnkart MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Kommunestyret Saken gjelder: Søknad om kr for å ferdigstille berggrunnskart over Hardangervidda. Fakta: Vinje kommune oppfordret i 2016 kommunene og fylkeskommunene rundt Hardangervidda om økonomisk støtte på til sammen kr for å ferdigstille to geologiske kart. Fordelingen ble satt opp med kr på hver av de 3 fylkeskommunene og med kr på hver av de 9 kommunene. Det er i utgangspunktet Norges geologiske undersøkelse, NGU som har ansvaret for denne kartleggingen. Ellen Sigmond, pensjonert geolog har de ti siste årene vært engasjert av NGU bl.a. i forbindelse med utarbeidelse av geologiske kart over Hardangervidda. NGU har nå pga. en anstrengt økonomi avsluttet alle engasjementene, men påpeker samtidig at det er både nødvendig og viktig at dette arbeidet sluttføres. De ferdigstilte kartene vil inngå som en sentral del av NGUs nasjonale kartgrunnlag. NGU vil stå får produksjon og trykking av kartene. Kartleggingen er i hovedsak sluttført, men kartleggingen er utført over lang tid og av ulike geologer. Mesteparten av gjenværende arbeidet består i å sammenstille alle kartene. Saken ble diskutert mellom kommunene rundt Hardangervidda høsten 2016 uten at det ble konkludert. Ny søknad er sendt i mars Tinn, Vinje og Eidfjord kommuner har sagt ja til å bidra under forutsetning av at andre er med. Hol kommune har avslått søknaden.

51 Rådmannens vurdering: Det er beklagelig at Norges geologiske undersøkelse ikke klarer å sluttføre dette arbeidet ved bruk av egne midler. Dette er et arbeid som har pågått over lang tid, og det gjenstår kun en liten del av arbeidet. I brevet fra Vinje kommune fremgår det at Tinn, Vinje og Eidfjord har sagt ja til å bidra økonomisk, mens Hol har sagt nei. Saksbehandler i Vinje kommuner opplyser nå at også Telemark fylkeskommune og Rollag kommune har sagt nei. Dette betyr at forutsetningene for den finansieringsløsning som foreslås for å sluttføre hele arbeidet ikke lenger er til stede. Nore og Uvdal kommune omfatter geografiske store områder på Hardangervidda. Rådmannen ser derfor nytteverdien av å gjøre innsamlet kunnskap tilgjengelig gjennom sluttføring av prosjektet. På den annen side er dette ikke en kommunal oppgave og rådmannen er derfor i tvil om kommunen bør bidra til finansieringen av et arbeid som NGU selv ikke har valgt å prioritere innenfor egne budsjettrammer. Kommunens andel utgjør et mindre beløp (kr ). Rådmannen er derfor kommet til at Nore og Uvdal kommune, i likhet med Vinje, Tinn og Eidfjord, bør stille seg positiv til å bidra økonomisk for å sluttføre prosjektet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune bevilger kr til ferdigstillelse av geologisk kart over berggrunn på Hardangervidda i målestokk 1: i tråd med søknad fra Vinje kommune. 2. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Behandling Formannskap : Jon Brun (Sp) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes». Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskap : Saken utsettes. Vedlegg: 1 Søknad om midler til geologiske kart over berggrunn på Hardangervidda

52 Nore og Uvdal Kommune Trondheim 25/ Søknad om midler til ferdiggjøring av geologisk kart over Hardangervidda øst Jeg viser til tidligere innsendt søknad sendt fra Vinje kommune ved Jan Myrekrok/Dorthe HUitfeldt. Jeg vil her føye til visse endringer som er kommet til i løpet av dette året. 1) Jeg vil gjøre kartet over Hardangervidda øst helt ferdig før jeg begynner på kartet over Hardangervidda vest. 2) Hardangervidda Øst vil dekke over noe større områder enn det velkjente topografiske kartet med samme navn. Innenfor Nore og Uvdal vil kartet dekke kartbladene: Nordmannslågen, Lågaros, Kalhovd, Tessungdalen, Nore og Rødberg vest, Uvdal, Skurdalen og Hein. 3) Kartene er i prinsippet ferdig kartlagt og digitalisert, men de er kartlagt av ulike geologer til forskjellig tid, alle med forskjellige oppfatninger og oppsett av tegnforklaring og fargebruk. Det krever erfaring og kompetanse innen hele feltet for å får dette lappeteppet til å bli ett sammenhengende kart. Jeg vil arbeide med dette høsten 2017 og våren ) Av erfaring vet jeg at det ved sammentegningen dukker opp områder som må undersøkes nærmere for å forstå hvordan geologien henger sammen. Vi har i sommer kartlagt områder innenfor Tinn og VInje, og vil neste sommer ta for oss nordre del av kartet. 5) Når det gjelder nytt om meg personlig, fikk jeg i januar den høyeste utmerkelse innen norsk geologi: Brøggerprisen. Det inspirerer selvfølgelig til videre kartlegging av berggrunnen i dette landet-, nå av Hardangervidda øst-! 6) Medarbeidere vil være : Ved NGU, tegner BIna Evensen, NGUs reproavdeling, og under kartleggingen i felt seniorgeologene Knut Jorde, og Michael Heim, og evt. en yngre medarbeider fra NGU, Espen Torgersen. 7) Foreløpig har Tinn, Vinje (og Eidfjord) gitt tilsagn til å være med. Vi vil klare arbeidet med Hardangervidda Øst hvis Nore og Uvdal støtter prosjektet. med de angitte kroner. Vi håper på et positivt svar og godt samarbeide. Vennlig hilsen Ellen M.O. Sigmond Seniorgeolog

53

54 :15 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K12 Saksmappe : 2018/31 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Fjellnettverket MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Spørsmål om medlemskap i Fjellnettverket for Nore og Uvdal kommune. Fakta: Fjellnettverket er et politisk nettverk for fjellområdene i Sør- og Midt-Norge, og har som formål å arbeide for levende og livskraftige bygder i fjellområdene. Fjellnettverket er en pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområdene gir grunnlag for utvikling og trivsel i fjellbygdene. Fjellettverket arbeider gjennom - Å være en aktiv deltaker og leverandør i regionalpolitiske diskusjoner - Å formidle kunnskap om fjellområdene - Å delta aktivt i internasjonalt samarbeid - å sette i verk egne prosjekter og tiltak Fjellnettverket er åpent for kommuner, regionråd/kommuneregioner og fylkeskommuner. Nore og Uvdal kommune vil måtte søke om å bli medlem. Kostnaden for medlemskap er ifølge Fjellnettverkets nettside satt til kr 3 pr innbygger, noe som tilsvarer ca. kr for Nore og Uvdal kommune. Eksisterende medlemmer i Fjellnettverket - Fylkeskommuner:

55 o Buskerud fylkeskommune o Hedmark fylkeskommune o Oppland fylkeskommune o Telemark fylkeskommune - Regionråd: o Regionrådet for Fjellregionen o Regionrådet for Hallingdal o Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal o Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal o Valdres Natur og Kulturpark o Vest-Telemarkrådet o Setesdal Regionråd - Kommuner: o Hjartdal kommune o Krødsherad o Nordre Land kommune o Rollag kommune o Tinn kommune o Øyer kommune Oversikten over medlemmer viser at flere av fjellkommunene i Kongsbergregionen er medlem i Fjellnettverket. Nylig tilsatt daglig leder i Fjellnettverket, Kari Randen, er lokalisert på Geilo. Styreleder er Steinar Berthelsen som representerer Buskerud Fylkeskommune. Rådmannens vurdering: Nore og Uvdal kommune har et stort fokus på næringsutvikling, og det jobbes for tiden aktivt med å utvikle det næringspotensialet som ligger i fjell og utmarksarealene. Nore og Uvdal kommune har et godt fundament med et betydelig næringsfond og en partnerskapsavtale med Nore og Uvdal næringsselskap. Dette gjør oss i stand til å gjennomføre større næringsutviklings- og destinasjonsutviklingsprosjekter. Det vurderes å ligge et stort uutnyttet potensiale i internasjonale prosjekter (EU prosjekter), og et medlemskap i Fjellnettverket er en viktig brikke for å utnytte dette potensialet. Fjellnettverket er pådriver for en politikk som sikrer at ressursene og verdiene i fjellområdene gir grunnlag for utvikling og trivsel i fjellbygdene gjennom; Løpende oppfølging av stortingsmeldinger og statlig politikk gjennom deltakelse på høringer, sende innspill og uttalelser. Aktivt lobbyarbeid mot departementene og sentrale politikere. Utvikle og foreslå tiltak og prosjekter. Aktivt samarbeid med andre organisasjoner. Fjellområdene har en stor grad av like utfordringer, og man har større gjennomslagskraft ved å stå sammen i arbeidet med å påvirke sentrale myndigheter, og for å finne gode løsninger på fjellområdene sine utfordringer. Fjellnettverket dekker 66 % av fjellområdene i Sør-Norge i dag. Norge er gjennom EØS- avtalen nært knyttet til utviklingen i EU. For Fjellnettverket finnes det muligheter for prosjekter både innenfor interregprogrammer og andre internasjonale utviklingsprogram.

56 Fjellnettverket er indirekte tilknyttet Euromontana, og andre internasjonale organisasjoner som Nordsjø- og Østersjø- samarbeidet. Gjennom dette samarbeidet har Fjellnettverket muligheten til å påvirke politikk og virkemidler som i stadig økende grad blir utviklet på internasjonale arenaer. Næringsavdelingen, Nore og Uvdal Næringsselskap og Buskerud Næringshage har gjennomført flere møter med Buskerud Fylkeskommune for å kartlegge våre muligheter for å jobbe med internasjonale prosjekter. Fylkeskommunen anbefaler at Nore og Uvdal kommune blir medlem av Fjellnettverket for å kunne jobbe med internasjonale prosjekter. Nore og Uvdal kommune er medlem av flere lignende sammenslutninger. Vi er Nasjonalparkkommune, og vi er medlem av Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS). Fjellnettverket framstår ikke som noen konkurrent til disse sammenslutningene, men utmerker seg med større fokus på internasjonalt samarbeid og prosjekter. Et medlemskap i Fjellnettverket vurderes å kunne være med på å utvikle Nore og Uvdal kommune som Nasjonalparkkommune. Rådmannen anbefaler at Nore og Uvdal kommune blir medlem av Fjellnettverket. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nore og Uvdal kommune melder seg inn i Fjellnettverket. 2. Kostnaden for medlemskapet på ca. kr dekkes av ansvar 6620 Næringsutvikling prosjekter. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag ble votert og ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Innstilling Formannskap : 1. Nore og Uvdal kommune melder seg inn i Fjellnettverket. 2. Kostnaden for medlemskapet på ca. kr dekkes av ansvar 6620 Næringsutvikling prosjekter.

57 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : V63 Saksmappe : 2014/701 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kari Huseby Reviderte prinsipper og retningslinjer for forvaltning av boplikt i Nore og Uvdal. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: På grunn av endringer i konsesjons- og odelsloven er det behov for å endre tidligere vedtatte retningslinjer godkjent i NMK sak 42/14 den og K sak 51/14 den Fakta: Gjeldende lov og rundskriv. Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven mv) Nr Rundskriv M-3/2017, Konsesjon, priskontroll og boplikt. Lov 21.juni 2017 om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. innebærer en rekke endringer i lovgivningen, bl.a heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord. Det er fastsatt at endringene i lov 21 juni 2017 trer i kraft til forskjellig tid. Forskrift FOR angir at forhold av betydning for forvaltning av bopliktsaker gjelder fra Endringer i lov og forskrift av betydning for boplikt. Arealgrensene heves i konsesjonslovens bestemmelser om lovbestemt boplikt. For lovbestemt boplikt er arealgrensen nedfelt i ny 5 annet ledd. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er 35 dekar eller mer, eller eiendommen består av 500 dekar produktiv skog eller mer, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at

58 erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Arealgrensen er også hevet tilsvarende i odelslovens bestemmelser slik at ny 2 setter krav om at en odelseiendom må ha fulldyrka eller overflatedyrka jord på over 35 dekar eller produktivt skogareal på over 500 dekar. Overgangsbestemmelser I henhold til overgangsbestemmelsene i konsesjonslovens 22 siste ledd bortfaller boplikt på tidligere vedtatte saker med eiendommer under ny arealgrense. Historikk. Arealgrensen for boplikt har endret seg vesentlig i perioden : o LOV o Jord- og skogbrukseiendommer over 20 dekar : o LOV o Totalareal mer enn 100 dekar eller mer enn 20 dekar fulldyrket : o LOV o Bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar. Eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Registrerte ervervede eiendommer med boplikt før og etter endring av konsesjonslov 2017 i Nore og Uvdal kommune: Registrert erverv Konsesjonssaker med boplikt før endring Konsesjonssaker med boplikt etter endring Sum Hvor mange eiendommer i Nore og Uvdal er over ny arealgrense for boplikt. 64 jordbruksbedrifter (50 % av 129 jordbruksbedrifter), har 35 dekar produktiv jordbruksareal eller mer. 177 landbrukseiendommer (31 % av 574 landbrukseiendommer), har 500 dekar produktiv skogareal eller mer. Beregninger med utgangspunkt i 2016 tall fra Statistisk Sentralbyrå.

59 Hvem kan erverve konsesjonsfritt og hvem må søke konsesjon? Odelsberettiget eller nær slekt av tidligere eier kan erverve en landbrukseiendom konsesjonsfritt. Konsesjonsfriheten betinger at eiendommen er bebygd og at erverver bosetter seg på eiendommen etter folkeregisterets regler innen et år fra ervervsdato. Dette gjelder for eiendommer med 35 dekar produktiv jord eller mer og/eller 500 dekar produktiv skog eller mer. Er søker ikke odelsberettiget eller nær slekt av tidligere eier må erverver søke konsesjon. Boplikt kan settes som vilkår for konsesjon. Det må søkes konsesjon når (det forutsettes at eiendommen er bebygd og innenfor ny arealgrenser): Søker er odelsberettiget eller nær slekt og ikke ønsker å bosette seg på gården. Søker er odelsberettiget eller nær slekt og søker utsettelse for boplikt. Søker er odelsberettiget eller nær slekt og misligholder frist for bosetting. Boplikt oppstår ved: Lovbestemt boplikt når bebygd eiendom erverves av odelsberettiget eller nær slekt av tidligere eier (konsesjonsfritt erverv), når eiendommen består av minimum 35 dekar jordbruksareal (fulldyrket/overflatedyrket) og/eller 500 dekar produktiv skog. Vilkår om boplikt settes i konsesjonssaker (når eiendommen er ervervet utenfor nær slektskap av tidligere eier) for å imøtekomme de formål loven er satt til å ivareta. Det er ikke boplikt: På ubebygde eiendommer eller eiendommer som kan vurderes som ubebygd. Hvorvidt eiendommen er å anse som «ubebygd» på grunn av dårlige hus, skal vurderes i hver enkelt sak. Personlig og upersonlig boplikt Ved vedtak om personlig boplikt må erverver selv bebo eiendommen i minimum 5 år etter regler om bosetting i folkeregisterloven. Ved vedtak om upersonlig boplikt kan erverver få andre til å bosette seg på eiendommen. I Nore og Uvdal har praksis vært innvilgning av 10 års upersonlig boplikt. I rundskriv M-3/17 anbefales upersonlig boplikt til å gjelde for hele eierperioden. Bebyggelse. I bopliktsaker skal eiendommen først og fremst avklares om den er bebygd etter konsesjonslovens 5 annet ledd. Forutsetning for boplikt på bebygd eiendom er at bygningen har vært brukt som helårsbolig. Selv om huset aldri har vært brukt som helårsbolig, vil det likevel oppstå boplikt hvis huset er tillatt oppført som bolighus/helårsbolig eller eiendommen har bolighus/helårsbolig under oppføring. Ved dårlige husforhold, skal eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, veiadkomst og vann og kloakk, legges til grunn. Det skal også tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål. Hvis eiendommen ikke er å anse som bebygd, påhviler det ikke lovbestemt boplikt.

60 Dommen fra Senja tingrett peker på sentrale rettslige vurderingstema om husets tilstand. I korte trekk var dommen en overprøving av Fylkesmannen i Troms sitt vedtak av om avslag på konsesjon på grunn av at søker ikke ville bosette seg på eiendommen. Ut i fra tilstandsrapporter om husforhold med noe motstridende og ulike konklusjoner, la tingretten selv til grunn ved befaring en antagelse om at huset hadde skader i bærende konstruksjoner. I tillegg til eiendommens husforhold har Senjadommen i seg momenter som feil ved saksbehandlingsrekkefølge og rettsanvendelse når dom om overprøving av Fylkesmannens vedtak falt. Erfaringer og praksis. Av ca. 10 eiendomsoverdragelser per år er de fleste kurante saker hvor boplikt blir oppfylt uansett arealgrense. I noen få saker hvor boplikt ikke ønskes oppfylt av søker, er sakene svært ressurskrevende og pågår over flere år. Kommunen har for eksempel pågående bopliktsaker hvor frist for bosetting var i Argumenter som benyttes ved søknad om fritak og/eller utsettelse: Areal Areal rett i overkant av grensen for boplikt. Bebyggelse Eiendommen ansees ikke bebygd på grunn av dårlig husforhold. Bolighuset har behov for store påkostninger. Behov for renovering som argument for å søke utsettelse for boplikt. Personlige grunner Egen helse eller helse i nær familie. Vanskelig å avslutte arbeid på hjemstedet pga. pensjonsrettigheter etc. Vanskeligheter med å få arbeid i Nore og Uvdal kommune. Hensynet til sosiale nettverk i hjemkommunen. Hensynet til barnehage og skolegang for barn. Nær tilknytning til eiendommen. Rådmannens vurdering: Det følger lovpålagte betingelser ved å erverve en landbrukseiendom. Boplikt er en av disse og hensynet til bosetting skal særlig vektlegges. I all hovedsak er bopliktsaker enkle og lite tidkrevende saker. I noen få saker hvor boplikt ikke blir oppfylt er sakene svært ressurskrevende. Det er derfor viktig å ha en praksis som gir god forutsigbarhet og likebehandling. Endring i loven med virkning får følger for tidligere vedtatte saker. Som grunnprinsipp i forvaltning av bopliktsaker bør kommunen ikke utøve strengere regler for boplikt enn det loven legger opp til. For å få god forutsigbarhet bør de nye arealgrensene være absolutte. Om arealet er rett i overkant av arealgrensa bør i seg selv ikke være et argument som vektes mot fritak for boplikt. Eksisterende boplikt saker Eiendommer som tidligere er pålagt boplikt og som er under ny arealgrense bør tilskrives snarest mulig og senest innen med orientering om at boplikt

61 bortfaller, jf. konsesjonslovens 22 siste ledd om overgangsbestemmelser. Av hensyn til likebehandling vurderes også dette å gjelde eiendommer hvor boplikt er satt som vilkår. Personlig og upersonlig boplikt Som følge av at det kun er boplikt på eiendommer som er bebygd med 35 dekar produktiv jord eller mer og/eller 500 dekar produktiv skog eller mer, bør boplikt som hovedregel være personlig. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Vilkåret om at eiendommen er tatt som reell bolig er oppfylt når eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16 januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Ved kontroll av boplikt bør derfor postboksadresse eller annen adresse enn ervervet eiendom ikke aksepteres, da dette vanskeliggjør oppfølgingen. I følge tidligere vedtatte kommunale retningslinjer og prinsipper kan upersonlig boplikt vurderes når enten jordbruksarealet eller det produktiv skogareal er under arealgrensen såfremt driveplikten oppfylles. Erfaring viser at upersonlig boplikt er vanskelig å følge opp. Marked for utleie av bolig er ustabilt. Dette medfører vanskeligheter med kontroll av boplikten. I noen pågående saker ser vi at ustabilt marked benyttes som argument for manglende bosetting. I forhold til rundskriv M- 3/2017 bør upersonlig boplikt gjelde for hele eierperioden og ikke i 10 år som praksis har vært i kommunen. Oppfølging av upersonlig boplikt i hele eierperioden er svært ressurskrevende og bør derfor kun gjelde i svært spesielle saker, f.eks. i de tilfeller hvor erverver av landbrukseiendom med boplikt, eier annen landbrukseiendom i kommunen fra før og driver denne aktivt. Saker hvor boplikt ikke oppfylles. Et sentralt tema i saker hvor boplikt ikke oppfylles er eiendommens bebyggelse og dårlige husforhold. Det må derfor tidlig avklares ved byggfaglig dokumentasjon om eiendommen er å anse som bebygd eller ikke. Ut over dårlige hus kan det være mange personlige grunner til at erverver ikke kan bosette seg på eiendommen. Med unntak av personlig helse eller helse i nær familie kan de fleste fremme argumentene som vist under personlige grunner i faktadelen. Kommunen har stor forståelse for at det kan oppleves voldsomt å bli krevd flytting fra jobb, skole, venner, nettverk etc. Boplikt er imidlertid en betingelse for å erverve en landbrukseiendom. Derfor må erververne ha tatt stilling til disse utfordringene før det takkes ja til å kjøpe en landbrukseiendom. Rådmannens forslag til innstilling: Med bakgrunn i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven mv) Nr , sist endret ved LOV og Rundskriv M-3/2017, Konsesjon, priskontroll og boplikt, vedtar Kommunestyret vedlagte retningslinjer datert for forvaltning av boplikt på landbrukseiendommer i Nore og Uvdal kommune.

62 Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Kommunalsjefen for NMK og saksbehandler Kari Huseby orienterte og svarte på spørsmål. Magne Berg (Frp) fremmet forslag: Nytt pkt 7.2: «For erverver av landbrukseiendom med boplikt der det er en odelsberettiget familieeiendom kan upersonlig boplikt aksepteres.» VOTERING: 1. Rådmannens forslag til innstilling ble votert og falt med 3 mot 4 stemmer. 2. Deretter ble rådmannens forslag til innstilling med tilleggspunktet fra Berg votert, hvor det ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Innstilling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Med bakgrunn i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven mv) Nr , sist endret ved LOV og Rundskriv M-3/2017, Konsesjon, priskontroll og boplikt, vedtar Kommunestyret vedlagte retningslinjer datert for forvaltning av boplikt på landbrukseiendommer i Nore og Uvdal kommune, med tilleggspunkt 7.2, vedtatt i hovedutvalget for NMK Vedlegg: 1 Retningslinjer for forvaltning av bopliktsaker

63 Retningslinjer for forvaltning av bopliktsaker i Nore og Uvdal kommune Gjeldende lov og rundskriv: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven mv) Nr med endringer gitt i LOV fra Rundskriv M-3/2017, Konsesjon, priskontroll og boplikt. 1. Ubebygde eiendommer 1.1 Det er ikke krav om boplikt på eiendommer som ikke er å anse som bebygd. Ved spørsmål om eiendommen er bebygd eller ikke, skal avgjørelsen vurderes med utgangspunkt i skriftlig dokumentasjon fra byggfaglig kompetanse. 2. Bebygde eiendommer 2.1 Det er krav om personlig boplikt på landbrukseiendommer som har 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket areal eller mer og/eller 500 dekar produktiv skog eller mer. 2.2 Upersonlig boplikt er generelt en ikke ønsket form for oppfyllelse av boplikt på grunn av svært ressurs krevende oppfølging. 3. Lovbestemt boplikt. 3.1 For søkere som er pålagt søknad om konsesjon på grunn av mislighold av boplikt og som fortsatt ikke vil bosette seg på eiendommen, skal konsesjon i utgangspunktet ikke gis. 4. Boplikt som vilkår. 4.1 Det skal settes vilkår om boplikt på eiendommer over arealgrensen i konsesjonsloven 5. Bopliktperioden for eiendommer skal ha samme varighet som for lovpålagt boplikt, dvs. 5 år. 4.2 Det kan ikke settes vilkår om boplikt i konsesjonssaker på eiendommer under arealgrensen i 5.

64 5. Mislighold av boplikt 5.1 Lovbestemt boplikt etter 5 annet ledd, hvis ikke bosetting innen 1 år, følges konsesjonslovens 13, 18 og Oppfølging av vilkår for konsesjon følger av konsesjonslovens 11, 16 og 19. Kommunen setter frist til å søke konsesjon jf Kontroll av boplikt års perioden for lovbestemt boplikt gjelder 1 år fra ervervsdato og 5 år fremover års perioden for vilkårsboplikt gjelder 1 år etter endelig vedtak og 5 år fremover. 6.3 Hvis eiendommen tilflyttes før 1-årsfristen er det erververs ansvar å informere administrasjonen om dette. 6.4 I boplikts perioden tillates ikke postboksadresse eller annen adresse enn postadressen til landbrukseiendommen som er ervervet i Nore og Uvdal kommune. 7. Unntak 7.1 For erverver av landbrukseiendom med boplikt, som eier annen landbrukseiendom i kommunen fra før og driver denne aktivt, kan upersonlig boplikt aksepteres. 8. Overgangsbestemmelser 8.1 Tidligere vedtatte bopliktsaker hvor eiendommen er under ny arealgrense skal tilskrives snarest og senest innen med informasjon om at pålagt boplikt bortfaller. Revidert

65

66 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U01 Saksmappe : 2017/916 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Prosjekt "Tettere på Villreinfjellet" MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /18 Kommunestyret /18 Saken gjelder: Miljødirektoratet har gjennom programmet «Villreinfjellet som verdiskaper» delvis innvilget Nore og Uvdal kommune sin søknad om finansiering av prosjektet «Tettere på Villreinfjellet». Fakta: Nore og Uvdal kommune søkte om midler gjennom Miljødirektoratets program «Villreinfjellet som verdiskaper» med søknadsfrist Søknaden ble utarbeidet av en midlertidig arbeidsgruppe bestående av representanter fra Statens Naturoppsyn, Nore og Uvdal Næringsselskap, Buskerud Næringshage og kommunen. Det ble søkt om midler til prosjektet «Tettere på Villreinfjellet» med ønske om å etablere en «Villrein- og opplevelsespark Hardangervidda Øst». Solheimstulen og Vasstulan, eventuelt en kombinasjon av disse områdene, ble foreslått som aktuell plassering. I følge Miljødirektoratets utlysning var programmet «Villreinfjellet som verdiskaper» rettet mot hovedprosjekt. Det ble derfor valgt å søke om 12 delprosjekter, der de to første delprosjektene kan vurderes å ha form som forprosjekt. Oversikt over delprosjektene: 1. Kompetanseinnhenting 2. Konseptutvikling 3. Stien opp til dyregravene 4. Dyregravshalle 5. Utstilling av den kjente fotografen Johan Bruns villreinbilder

67 6. Tamreindrifta 7. Restaurering av 1 dyregrav 8. Kobling til dagens næringsaktivitet på Hardangervidda 9. Kobling til øvrige kulturhistoriske og verneverdige kulturminner i nærområdet 10. Opplevelsesparken 11. Samarbeid med Langedrag Naturpark 12. Djupegrønuten og tilgang til dyregravene på Dagalifjell Formannskapet ble informert om prosjektet i F-sak 44/17 ( ). Følgende vedtak ble fattet: «Formannskapet i Nore og Uvdal gir sin tilslutning til å søke om midler gjennom programmet «Villreinfjellet som verdiskaper». Nore og Uvdal kommune står som prosjektansvarlig. Vedlagt følger foreløpig søknad og kostnadsoverslag/finansieringsplan. Kommunestyret skal ha saken for behandling før kommunen gir tilsagn til å igangsette prosjektet.» Buskerud Fylkeskommune søkte samtidig på vegne av Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet om midler til forprosjektet «Velkommen til Villreinfjellet». Dette prosjektet har som målsetting å bygge «villreinfjellet» som merkevare. Miljødirektoratet valgte å se søknadene fra Buskerud Fylkeskommune og Nore og Uvdal kommune i sammenheng, og forutsatte en samordning av prosjektene. Buskerud Fylkeskommune og Nore og Uvdal kommune stilte seg positiv til en slik samordning, og åpnet for at Nore og Uvdal kommune sitt prosjekt kunne begrenses til delprosjekt 1 og 2 (forprosjektene) i 2018, og at man i ny søknadsrunde i 2018 kan søke på delprosjekt 3-12 (hovedprosjektene). Denne løsningen førte til at Miljødirektoratet innvilget totalt kr til Buskerud Fylkeskommune. Av dette beløpet er kr forutsatt å dekke arbeid med delprosjekt 1 (kompetanseinnhenting) og delprosjekt 2 (konseptutvikling) i søknaden fra Nore og Uvdal kommune. Mottatte prosjektmidler på kr forutsetter at 50 % av prosjektkostnadene dekkes gjennom egenfinansiering eller annen finansiering. Det vil si at det må tilføres prosjektet ytterligere kr i egeninnsats og annen finansiering. Dette planlegges løst på følgende måte: - Kommunale egeninnsatstimer utført av næringskonsulent, virksomhetsleder næring, kulturminnevernkonsulent, kommunalsjef NMK, rådmann og ordfører - Egeninnsatstimer fra Statens Naturoppsyn - Egeninnsatstimer fra Nore og Uvdal Næringsselskap utløst av partnerskapsavtalen inngått mellom kommunen og næringsselskapet Det må opprettes en lokal styringsgruppe, og det må velges representant til styringsgruppa i Buskerud Fylkeskommune. Rådmannens vurdering: Nore og Uvdal kommune ble informert om prosjektet til Buskerud Fylkeskommune etter at prosjektbeskrivelsen var ferdig utarbeidet, og saken var behandlet av formannskapet. Dette gjorde det uaktuelt å samkjøre søknadene før søknadsfristen. Det at Miljødirektoratet allikevel ønsket å se søknadene i sammenheng, og oppfordret til samarbeid, vurderes å være en styrke for prosjektet. Dette styrker samarbeidet med Buskerud Fylkeskommune og nabokommuner og gir prosjektet større tyngde.

68 Det vurderes hensiktsmessig å starte med delprosjekt 1 kompetanseinnhenting første halvår I dette delprosjektet er lokalkunnskap viktig, og vi ønsker å bruke Nore og Uvdal Næringsselskap som prosjektleder for dette delprosjektet. Delprosjekt 2 konseptutvikling avhenger i større grad av reiselivskompetanse, og det vurderes hensiktsmessig å avvente til Buskerud Fylkeskommune har tilsatt prosjektleder for sin del av prosjektet. Dersom denne personen også kan bidra inn i Nore og Uvdal sin del av prosjektet vil dette sikre større samordning og tettere samarbeid mellom prosjektene. Buskerud Fylkeskommune har signalisert at de ønsker at ordfører trer inn i styringsgruppa for det samlede prosjektet. Rådmannen foreslår følgende lokal styringsgruppe: - Ordfører Eli Hovd Prestegården (leder) - Lars Inge Enerstvedt (SNO) - Gro Rudi (kommunalsjef NMK) - Målfrid Toeneiet (virksomhetsleder Næring) - Én politisk valgt representant Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir tilsagn om å igangsette prosjektet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret gir tilsagn om å igangsette prosjektet «Tettere på Villreinfjellet» i tett samarbeid med Buskerud Fylkeskommune. 2. Ordfører trer inn i styringsgruppa for fylkeskommunens samlede prosjekt «Velkommen til Villreinfjellet». 3. Følgende lokal styringsgruppe for prosjektet «Tettere på Villreinfjellet» opprettes: - Ordfører Eli Hovd Prestegården (leder) - Lars Inge Enerstvedt (SNO) - Gro Rudi (kommunalsjef NMK) - Målfrid Toeneiet (virksomhetsleder Næring) - (én politisk valgt representant) Behandling Formannskap : Omforent forslag: Vilhelm Håvardsrud (H) velges som politisk representant i styringsgruppa. VOTERING: Rådmannens forslag til innstilling med det omforente forslaget ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Innstilling Formannskap : 1. Kommunestyret gir tilsagn om å igangsette prosjektet «Tettere på Villreinfjellet» i tett samarbeid med Buskerud Fylkeskommune. 2. Ordfører trer inn i styringsgruppa for fylkeskommunens samlede prosjekt «Velkommen til Villreinfjellet».

69 3. Følgende lokal styringsgruppe for prosjektet «Tettere på Villreinfjellet» opprettes: a. Ordfører Eli Hovd Prestegården (leder) b. Lars Inge Enerstvedt (SNO) c. Gro Rudi (kommunalsjef NMK) d. Målfrid Toeneiet (virksomhetsleder Næring) e. Vilhelm Håvardsrud (politisk valgt representant) Vedlegg: 1 Særutskrift Søknad om tilskudd fra programmet "Villreinfjellet som verdiskaper" 2 KOPI - Utbetaling av tilskudd "Velkommen til villreinfjellet" 3 E-post - Villreinfjellet som verdiskaper 4 E-post - Villreinfjellet som verdiskaper - videre gang i prosjektet 5 Søknadsdokumenter "Villreinfjellet som verdiskaper"

70 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U01 Saksmappe : 2017/916 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Søknad om tilskudd fra programmet "Villreinfjellet som verdiskaper" MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /17 Saken gjelder: Søknad om tilskudd fra Miljødirektoratet sitt program «Villreinfjellet som verdiskaper» med søknadsfrist 1. september. Fakta: Generelt om programmet «Villreinfjellet som verdiskaper»: «Villreinfjellet som verdiskaper» har som formål å stimulere til brei verdiskapning knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særlig innrettet mot de ulike deler av reiselivet. Programmet skal bidra til en god gjennomføring av de regionale planene for nasjonale villreinområder, og utvikle og spre kunnskap og villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper. Programmet vil bestå av et mindre antall hovedprosjekter som skal inneholde flere delprosjekter og tiltak. Søkere til hovedprosjektet må ha tilstrekkelig organisatorisk og administrativ kapasitet og kompetanse til å drive prosjektet, for eksempel en kommune, en sammenslutning av kommuner, fylkeskommuner eller autoriserte besøkssentre for naturinformasjon. En søknad om et hovedprosjekt må ha tilknytning til et avgrenset geografisk område eller konsentrere seg om et tema som det skal arbeides med i flere geografiske områder. Muligheten til å søke og lokalisere prosjekter er avgrenset til de 61 kommunene i 11 fylker som er omfattet av de regionale planene.

71 Det vil bli lagt vekt på å få etablert hovedprosjekter som representerer en geografisk spredning og et mangfold av problemstillinger og muligheter knyttet til de ulike nasjonale villreinområdene. Hvert hovedprosjekt skal omfatte flere delprosjekter og tiltak som til sammen skal oppfylle hovedprosjektets målsettinger. Prosjekter som ikke dekker alle formene for bred verdiskaping miljømessig, sosialt, kulturelt og økonomisk vil falle utenom ordningen. Inntil 50 % av utgiftene i hovedprosjektet kan dekkes av verdiskapningsprogrammets midler, den resterende del må dekkes av egeninnsats og egne eller andre eksterne midler. Den økonomiske rammen for tilskuddsordningen er ca. 5 mill. kr i Det legges opp til å kunne gjennomføre hovedprosjekter av inntil 3-5 års varighet med forbehold om Stortingets godkjenning av framtidige budsjetter. Rådmannens vurdering: Nore og Uvdal kommune er en stor utmarkskommune med stor andel av arealene innenfor villreinens leveområde på Hardangervidda. Både Hardangervidda og villreinstammen på Hardangervidda er interessant i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette potensialet er i liten grad utnyttet i reiselivssammenheng, og programmet «Villreinfjellet som verdiskaper» kan være en mulighet for økt verdiskaping og sysselsetting knyttet til denne ressursen. En midlertidig arbeidsgruppe bestående av representanter fra Statens Naturoppsyn, Nore og Uvdal Næringsselskap, Buskerud Næringshage og kommunen har utarbeidet et forslag til søknad til programmet «Villreinfjellet som verdiskaper». Det foreslås å søke om midler til konseptet «Villrein- og opplevelsespark Hardangervidda Øst». Det er ikke konkludert med endelig plassering av opplevelsesparken, men Solheimstulen og Vasstulan, eventuelt en kombinasjon av disse områdene, foreslås. Opplevelsesparken vil kunne ha følgende elementer: Stien opp til «Dyregravshalle». «Dyregravshalle» Utstilling av Johan Bruns villreinbilder. Tamreindrifta med samiske tradisjoner Restaurering av en dyregrav «Steinkjørkja» som kan ha vært brukt av samer allerede fra 1400 tallet. «Den kaldeste ølla» Kobling til dagens næringsaktivitet på Hardangervidda. Det drives i dag stor næringsaktivitet rundt jakt, fiske, beite og vandring. Kobling til andre kulturminner og historisk aktivitet på Hardangervidda herav også krigshistorien og et mulig stolpehus på Solheimstulen «Park» opplevelser på valgt parkområde innendørs og utendørs relatert til hovedtemaene, der fokus blir å oppleve og gjøre Lokalmatservering

72 Prosjektet planlegges organisert gjennom 12 delprosjekter. Delprosjektene er ikke avhengig av hverandre for å kunne gjennomføres. Det vises for øvrig til vedlagt utkast til søknad. På grunn av kommunes utfordrende økonomiske situasjon er det avgjørende at kommunen ikke sitter igjen med store, løpende driftsutgifter knyttet til en eventuell Villrein- og opplevelsespark. Dette er viktige tema som vil bli utredet gjennom delprosjektene. «Villreinfjellet som verdiskaper» kan dekke inntil 50 % av utgiftene i hovedprosjektet. I søknaden forutsettes det at resterende 50 % av finansieringen løses gjennom midler fra Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen (tiltaksmidler i verneområder), Den Norske Turistforening, Nore og Uvdal næringsfond, Innovasjon Norge, privat finansiering, samt egeninnsats fra Nore og Uvdal kommune. Det vises for øvrig til vedlagte utkast til kostnadsoverslag og finansieringsplan. Prosjektet forutsetter utstrakt samarbeid med statlige og regionale myndigheter og private aktører. Mange av de aktuelle aktørene er kontaktet, og det er gitt positive signaler uten at noe er formalisert på det nåværende tidspunkt. Prosjektet vurderes å være en viktig brikke for å løfte fram Nore og Uvdal kommunen som Nasjonalparkkommune. I kommunen finner vi Norges største nasjonalpark (Hardangervidda) og Norges største barskogvernområde (Trillemarka). Besøkssentre knyttet til verneområdene er imidlertid plassert inntil andre deler av verneområdene, og kommunen har liten nytte av turismen som er knyttet til disse sentrene. Prosjektet vil kunne bidra til økt turisme med de positive ringvirkninger detter har for lokalt næringsliv. Vedlagt utkast til søknad, kostnadsoverslag og finansieringsplan er foreløpige dokumenter som vil arbeides videre med fram til søknadsfristen 1. september. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet i Nore og Uvdal gir sin tilslutning til å søke om midler gjennom programmet «Villreinfjellet som verdiskaper». Nore og Uvdal kommune står som prosjektansvarlig. Vedlagt følger foreløpig søknad og kostnadsoverslag/finansieringsplan. Behandling Formannskap : Jon Brun (Sp) fremmet forslag: «Tillegg til rådmannens forslag:

73 Kommunestyret skal ha saken for behandling før kommunen gir tilsagn til å igangsette prosjektet.» VOTERING: Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Deretter ble hele forslaget med tilleggsforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskap : Formannskapet i Nore og Uvdal gir sin tilslutning til å søke om midler gjennom programmet «Villreinfjellet som verdiskaper». Nore og Uvdal kommune står som prosjektansvarlig. Vedlagt følger foreløpig søknad og kostnadsoverslag/finansieringsplan. Kommunestyret skal ha saken for behandling før kommunen gir tilsagn til å igangsette prosjektet. Vedlegg: Foreløpig utkast til søknad Foreløpig utkast til kostnadsoverslag og finansieringsplan

74 Nore og Uvdal kommune 3 NOV2017 Saksnr:iL_Saksbeh.:1 H BuskerudFytkeskommune 3020DRAMMEN Trondheim, Deresref.: Vårref. (bes oppgittvedsvar): Saksbehandter: /8941 Jaren, Vemund Utbetaling av tilsk udd - Velkomm en til vill reinfje llet Det visestil deressøknadom titskudd av med referansenummer C6. Det er søkt om et titskudd på kr Mitjødirektoratet har behandtetsøknaden,og vil utbetate et titskudd til tiltaket. Tiltaket somgis titskudd er Vetkommentil vil[reinfjeltet. BeskriveLseav tiltaket: Måtsettingen medprosjektet er å bygge «vittreinfjettet» som merkevareog gjennom det gi grunnlagfor verdiskaping på og rundt Hardangerviddaog Nordfjetta. Merkevarebyggingskal skje gjennom kunnskapsformidlingog opptevetser. Samtidig er det et måt om mitjømessigverdiskapingved å ivareta ogforbedre tivsvflkårenefor viii reinen. Ferdsetog titrettetegg ing skat skje uten uhetdigbelastningpå vittreinen og dens teveområder. Tiltakene skat være rettet mot å titrettetegge for å opplevevittreinfjettet ved «å se inn i det» og ved å kanatisereferdset utenom de mest sårbare områdene. Vi ønskerå knytte ulike miljøer og alle gode krefter sammenom et felles helhetlig prosjekt, der man kan dra nytte av hverandreskunnskap og erfaringer. Åbyggepå/videreutvikle allerede etablerte satsingerog besøkspunktstår sentralt. Vi søker nå om et forprosjekt. Gjennomdette skal et konkret hovedprosjektmed flere delprosjekter planleggesog forankres godt. Forprosjektet inkl uderer ogsået eget delprosjekt i Nore og Uvdal kommuneom etablering av en ôpplevelsesparksom vil formidle god kunnskap,være spektakulær og gi virtuelle og ekte opplevelserknyttet til kulturhistorisk og dagensbruk av Hardangervidda nasjonatpark,med spesiell vekt på vilireinen. Prosjektet har en god kobling til de regionale planenefor Hardangerviddaog Nordfjella med handlingsprogram,og til arbeidet med besøksstrategierfor verneområdene. Søknaden svarer godt på måtsettingeneom bred verdiskapingog øvrigevurderingskriterier i programptanenmed vedtegg. Etter ønskefra Mitjødirektoratet har søknadenblitt samordnetmed en egen søknadfra Noreog Uvdalkommune (sak 2017/8943, ref. nr. 1759CB8A), jf. kap. 3.4 i programptanen.for å ivareta beggesøknader er det tagt til en bevilgningpå kr til dekningav arbeid med detprosjekt I og 2 i søknadenfra Noreog Uvdatkommune, utover de kr somvar omsøkt fra Buskerud fytkeskommune.hele forprosjektet og bevilgningeneadministreresav Buskerudfylkeskommunei. h.t Postadresse:Postboks5672, Torgarden, 7485 Trondheim I TeLefon: 03400/ I Faks: E-post: post@mitjodir.noi Internett: I Organisasjonsnummer: Besøksadresser:Brattørkaia15, 7010 Trondheim I Grensesvingen7, 0661OsoI Besøksadresser Statensnaturoppsyns Lokatkontorer:Sewww. naturoppsyn. no

75 MILJØ- DIREKTORATET avtate mettom partene Vi forutsetter at prosjektet under gjennomføringenholder god kontakt med Norskvittreinsenter (NVS)og med fytkesmannen, og at en deltar på nettverkssamtingero.t. i regi av NVS/Miljødirektoratet. Det forutsettes at finansieringsbidragpå minst 50% fra egne etter andre midler btir realisert for det samlede forprosjektet. Det tidtigste tidspunkt det kan bti en ny uttysningav midter fra programmet vil trotig være høsten 2018for prosjekter med oppstart fra Det vil være ordinær konkurranse om tedigemidler i en stik uttysning, og titskudd til et forprosjekt nå innebærerikke forhåndstitsagn om seinerehovedprosjekt. Titskuddetvit utbetates tit deres konto med betatingsreferanse2017/ som vist her: Dato BeLøp Beskrivelse Detutbetatingav titskudd De[utbetating av tilskudd Følgende krav tit rapportering og rapporteringsfristergjelder for titskuddet. Leveres Beskrivelse Frist Delrapport Framdriftsrapport Sluttrapport Sluttrapport Dersom forutsetningenefor gjennomføringav tiltaket endresvesenttig etter bortfalter (teknisk/faglig, økonomisketter framdriftsmessig), skalmitjødirektoratet underrettes umiddetbart. Det gjøres oppmerksompå at Mitjødirektoratet og/etter Riksrevisjonenmed hjemmel i bevitgningsregtementet kan iverksette kontroll av om titskuddet er benyttet i samsvarmed forutsetningene. Det gjøres videre oppmerksom på at Mitjødirektoratet helt etter detvis kankreve utbetalt titskudd tilbakebetatt dersommidlene ikke brukesi henhotd til forutsetningene etter at forutsetningenefor titskuddet bortfatter. Regnskapsbitag knyttet tit gjennomføringenav tiltaket skal oppbevaresi minst 10år, etter i henhold tit regnskapstoven, dersomdin virksomhet er undertagt denne. Vedtaket kan påklagesti t Klima- og miljødepartementet innen 3 uker fra mottaketseav dette

76 MILJØ- DIREKTORATET brevet, jf. forvattningstoven 5528 og 29. En eventue[t ktage sendes ti[ Mitjødirektoratet, jf. forvattningstoven 32. En part har som hovedreget rett tit å se sakens dokumenter. Hitsen Miljødirektoratet Knut Morten Vangen seksjonsteder Vemund Jaren saksbehandter Tenk miljø - vetg digfta[ postkasse fra e-boks etter Digipostpå Kopi: Fy[kesmannen i Buskerud Postboks Drammen Norskvittreinsenter Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Noreog Uvdatkommune Sentrum Rødberg 3

77 Linn Haug-Løkke Fra: Målfrid Toeneiet Sendt: 20.oktober :47 Til: Postmottak Nore og Uvdal Emne: VS:Villreinfjelletsomverdiskaper fl1 ;otta: Nore og Uvdal kommune IOOKT.201? Inn i sak 17/9 16 kvkoue. Saksbeh..H_ Fra: Vemund Jaren [mailto:vemund.jaren@miljodir.no] Sendt: 16. oktober :26 Til: Ellen Korvald(ellen.korvald@bfk.no)<ellen.korvald@bfk.no>;Målfrid Toeneiet<malfrid.toeneiet@nore-og uvdal.kommune.no> Emne:Villreinfjellet som verd iskaper Hei Visertil telefonsamtalertidligere i dag, og til de to innsendtesøknadenetil Villreinfjellet som verdiskaper : - Velkommentil villreinfjellet, Buskerud fylkeskommune(forprosjekt) - Tettete påvillreinfjellet, Nore og Uvdalkommune(hovedprosjekt) Direktoratet ser positivt på de to søknadeneog er innstilt på å støtte dem helt eller delvis.vi ser imidlertid et klart behovfor samordning og sammenkobling av de to prosjekteneslik dere også har vært åpne for i søknadene,jf. programplanen kap Søknaden fra Buskerudfylkeskommunegjelder et forprosjekt i som omfattet hele Hardangerviddaog Nordfjella villreinområder, og som skalgi grunnlag for en seineresøknadom hovedprosjektmed ulike prioriterte delprosjekter.søknadenfra Nore og Uvdal kommunegjelder et hoved prosjekt over fem år knyttet til en av innfallsportenetil Hardangervidda,somtematisk faller inn under Buskerudfylkeskommunesinnretning av sin søknad.søknadenfra Nore og Uvdal er imidlertid for stor og omfattende i forhold til de budsjettrammene verdiskapingsprogrammetså langt er tildelt. På bakgrunn av dette foreslår vi at videreutvikling og konkretiseringav søknadenfra Nore og Uvdalkommunei første omgangintegreres i forprosjektet til Buskerudfylkeskommune,og at dette samlestil ett forprosjekt der bevilgningeneadministreres av Buskerud fylkeskommune.vi kan tilby et tillegg på kr utover det Buskerud fylkeskommunehar søkt om for å gjennomføredenne utvidelsenog samordningen,slik at samlet tilskudd til forprosjektet i budsjettåret 2017 blir 1 mill. kr. Detforutsettes fortsatt at søkerne selvskaffertil veie minst 50% av prosjektkostnadenei egenfinansiering/annenfinansiering. Bevilgningerfra verdiskapingsprogrammetutover 2017må formelt gis med forbehold om Stortingets vedtak om de årlige budsjetter. Slikbudsjettrammeneer kjent i dag legger vi til grunn at programmet har en varighet til og med 2021, med en årlig bevilgningpå 5 mill, kr pr år. Det tidligste tidspunkt det kanbli en ny utlysningav midler fra programmet vil trolig være høsten2018for prosjekter med oppstart fra Det vil være ordinær konkurranseom ledigemidler i en slik utlysning,og tilskudd til et forprosjekt nå innebærerikke forhåndstilsagnom seinere hovedprosjekt. Somavtalt på telefon vil vi be om å få tilsendt et omforent tillegg til de tidligere innsendteprosjektbeskrivelsene som redegjørfor samordningenav søknadene, herunder om ledelseog organiseringav forprosjektet og hvor tilskuddsmidler skal utbetales. Det er fint om dette kan oversendesundertegnedepå e-post seinestmandag 23.oktober. Medhilsen Vemund Jaren seniorrådgiver, arts- ogvannavde[ingen i

78 E Mitjødirektoratet Telefon: / Mobit: E-post:vemund.laren@mitiodic.no jødirektoratet.no - jøstatus.no 2

79 Linn Haug-Løkk e Fra: Målfrid Toeneiet Sendt: 20. oktober :48 1!! Nore og Uvdal kom mune Til: Postmottak Nore og Uvdal Mottatt: 0 OKT1 201? Emne: Inn i sak 17/916 VS: Vil lreinfjellet som verdiskaper A-kivk ode:_uq... L Saksnr.: CE/!7 Z Saksbeh.: HT Fra: Målfrid Toeneiet Sendt: 20. oktober :44 Til: V emund Jaren <vemund.jaren@miljo dir.no> Kopi: Ellen Korvald <ellen.korvald@bfk.no> Emne: SV: Villreinfjellet somverdiskaper Hel Vemund Spørsmålet om samordning i samsvar med Miljø direktoratets forslag har vært drøftet av Målfrid Toeneiet, Nore og Uvdal kommune, Gro Irene Svendsen, Buskerud Næringshage og Ellen Korvald i Buskerud fyl keskommune. Vi ser positivt på dette. Dersom Mil jødirektoratet velger en slik til deling, legger vi opp til følgende: Nore og Uvdals prosjekt begrensesi første omgang til et forprosjekt delprosjekt 1 og delprosjekt 2 i kommunens prosjektbeskrivelse. Forprosjektet innlemmesi forprosjektet som er søkt og beskrevet i Buskerud fylk eskommunes prosjektbeskrivelse. Styringsgruppa suppleres med en representant fra Nore og Uvdal kommune som særlig skal ivareta Nore og Uvdalsforprosjekt Buskerud fylk eskommune er mottaker av alle midler. Men Buskerud fylkeskommune skal påseat deloppgaven knyttet til Nore og Uvdal får sin andel på kroner. Det forutsettesat Nore og Uvdal bidrar med ytterligere Prosjektet kan enten gjennomføres med en felles prosjektleder for alt, eller ved at delprosjektet i Nore og Uvdal gjennomføres med en egen lokal prosjektleder. Ved eventuell oppsplitting forut settesdet at prosjektleder for det samlede forprosjektet sikrer samordning av helheten. Tilskuddsmidlene kani sin helhet utbetales til Buskerud fylkeskommune konto Forordens skyld; Denne løsningen er ikke politisk forankret i Nore og Uvdal kommune. Dener heller ikke drøftet i Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet. Løsningenvil bli presentert i fellesmøte med Nordfjell rådetog Hardangerviddarådet 8. november. Med vennl ig hilsen Målfrid Toeneiet Skogbrukssjef/ Virksomhetsieder Næring Nore og Uvdal kommune TIf mato@noreuvdal.no Fra: Vemund Jaren[mailto:vemund.jaren@miliodir. no] Sendt: 16. oktober :26 Til: Ellen Korvald <ellen.lcorvald@bfk.no>; Målfrid Toeneiet <malfrid.toeneiet@nore-og uvdal.kommune.no> Emne:Villreinfjellet som verdiskaper i