Nedre Romerike Vannverk IKS Hovedplan for vann

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nedre Romerike Vannverk IKS Hovedplan for vann"

Transkript

1 Nedre Romerike Vannverk IKS Hovedplan for vann Skedsmo

2 Innhold Sammendrag... v 1 Innledning Strategi NRV IKS og NRA IKS mot Planperiode og planleggingshorisont Erfaringer knyttet til foregående hovedplanperiode Hovedplanprosessen Innføring av overordnede fagplaner Rammebetingelser Dagens og forventet vannforbruk Tilknytning og befolkning Forbruk Vannsalg Spesifikt forbruk Prognose Befolkningsvekst Vannforbruk Produksjonsbehov Status og tilstand Oversikt vannforsyningssystemet Råvannskilden Kapasitet og vannkvalitet Identifisert risiko Inntakssystemet Tilstand og kapasitet Ras i råvannstunnelen Identifisert risiko Vannbehandlingsanlegget Tilstand og kapasitet Kvalitet på rentvann Identifisert risiko Distribusjonssystemet Tilstand og kapasitet Vannkvaliteten i distribusjonssystemet ii

3 4.5.3 Identifisert risiko Reservevannforsyning, krisevann og nødvann Foreliggende avtaler med nabokommuner Planlagte eller mulige fremtidige avtaler Krise- og nødvann Prioriterte tiltak Tilstrekkelig kapasitet alltid Kapasitet i forkant av befolkningsveksten Produksjon i forkant av alle krav Klimanøytral virksomhet innen Utnytte alle tilgjengelig ressurser i vann og slam Benytte fornybare innsatsmidler i produksjonen Kostnadseffektiv virksomhet Kostnadseffektiv drift Smarte investeringer Ytelsesindikatorer Pågående tiltak fra foregående periode Rammetiltak Oversikt over prioriterte tiltak Prioriterte tiltak Prioriterte tiltak i planperioden Prioriterte tiltak i planperiodene og Samlet investeringsbehov Identifiserte tiltak som ikke er prioritert Økonomi og investeringsbehov Bakgrunn og forutsetninger Økt bemanning Kostnadsanalyse Vedlegg Spesifikke krav og avtaler Krav fra Mattilsynet Selskapsavtale for NRV Leveringsavtale mellom NRV og eierkommunene Reservevannavtaler iii

4 2 Lover Sentrale lover Sentrale forskrifter Andre rammebetingelser iv

5 Sammendrag Vann er samfunnets viktigste næringsmiddel og hygienefaktor. Vannforsyning er en forutsetning for moderne samfunnsutvikling, og må ligge i forkant av befolkningsutviklingen. «Hovedplan for vann » er Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV IKS) sin overordnede operative plan for vannforsyningen frem til eierkommunene. Hovedplanen konkretiserer og gjør ytterligere prioriteringer på bakgrunn av føringene som er gitt i «Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040». NRV IKS leverer i snitt 280 liter vann per døgn til hver innbygger inklusive vann til fire større virksomheter med stort vannforbruk som utjevnet per innbygger utgjør 20 liter per sekund. Når det leveres 280 liter per innbygger betyr det en gjennomsnittlig vannproduksjon på 500 liter per sekund. Vannproduksjonen varierer gjennom døgnet og året. I 2016 varierte gjennomsnittlig vannproduksjon på døgnbasis fra 415 til 677 liter per sekund. Maksimal ukeleveranse, som er dimensjonerende for produksjonsbehovet, er beregnet til 615 liter per sekund. I tillegg forplikter en gjensidig avtale om reservevann mellom Oslo VAV og NRV IKS en leveranse av inntil 300 liter vann per sekund. Beregnet vannleveranse må tillegges ca. 10 % internt forbruk i selve produksjonsprosessen. NRV IKS er med andre ord per i dag forpliktet til å produsere inntil liter vann per sekund dersom Oslo VAV aktiverer avtalen om reservevann. Dagens produksjonssystem har en kapasitet på inn til 950 liter per sekund ved gunstig vannstand i Glomma og normalt god råvannskvalitet. Ved lav vannføring i Glomma, og i perioder med dårlig råvannskvalitet reduseres kapasiteten i vannproduksjonen. Det medfører at sikker helårsproduksjon per i dag kun er 700 liter per sekund. Dagens produksjonssystem har en kapasitet på inn til 950 liter per sekund ved gunstig vannstand i Glomma og normalt god råvannskvalitet. Ved lav vannføring i Glomma, og i perioder med dårlig råvannskvalitet reduseres kapasiteten i vannproduksjonen. Det medfører at sikker helårsproduksjon per i dag kun er 700 liter per sekund. Tiltak må gjøres nå for at NRV IKS skal kunne garantere for sikker leveranse av fullverdig drikkevannskvalitet til Nedre Romerike i årene fremover Med andre ord må det gjøres tiltak nå for at NRV IKS skal kunne garantere for sikker leveranse av fullverdig drikkevannskvalitet til Nedre Romerike i årene fremover. Basert på eierkommunenes egne prognoser vil totalt innbyggere i 2016 øke til innbyggere i år 2050 og innbyggere i år Antall innbyggere i dagens eierkommuner forventes med andre ord å fordoble seg omtrent hvert 40 50ene år. v

6 Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har estimert reelt vannforbruk per innbygger til 150 liter per døgn Befolkningsutvikling Antall personer tilknyttet NRV IKS Tabellen viser eierkommunenes forventet befolkningsutvikling for perioden Figuren viser forventet utvikling i produksjonsbehovet frem mot Dagens produksjonskapasitet ved normalt god råvannskvalitet er knapt tilstrekkelig for å dekke dagens behov. NRV IKS legger til grunn at vannforbruket på Nedre Romerike ikke avviker fra landet for øvrig. Det betyr at det forsvinner ca. 110 liter vann per innbygger i døgnet fra det blir levert til det kommunale nettet og frem til abonnentene. Korrigert for befolkningsvekst og nye boenheter med nytt ledningsnett og vannbesparende hus-installasjoner, har nivået på lekkasjer de siste 25 årene blitt stabilisert, men ikke redusert. En framskriving av historisk utvikling gir et vannforbruk i år 2065 per innbygger på 215 liter i døgnet Utvikling i produksjonsbehov liter per sekund Eget forbruk Produksjonsbehov inkl. reservevann Prognose for befolkningsvekst og forbruk per innbygger krever en kapasitet i år 2065 på liter per sekund. For tilstrekkelig sikker vannforsyning kreves i tillegg en avtale om reservevann på tilsvarende nivå. Oslo VAV antas å være eneste storleverandør, hvilket vil gi NRV IKS en tilsvarende forpliktelse til å levere Oslo VAV 750 liter per sekund. Forbruk i eierkommunene, reservevannforpliktelser og produksjonstap gir et produksjonsbehov på ca liter per sekund i år Produksjonsbehovet vil være liter per sekund i år vi

7 Arbeidet for å kunne øke produksjonskapasiteten må starte i denne hovedplanperioden. Det samme gjelder arbeidet med å øke kapasiteten for distribusjon og mottak/levering av reservevann. Samtidig må det gjøres en rekke tiltak for å sikre leveringssikkerheten. En forutsetning ved planarbeidet er at samtlige investeringer sees i et langsiktig perspektiv, fordi de samlede kostnadene da blir lavere. Ledningsanlegg, fjellhaller og andre bygningsmessige konstruksjoner med lang levetid bygges med et 50-års perspektiv. Til sammenligning vil tekniske installasjoner som erfaringsmessig har en kortere levetid, dimensjoneres deretter. Disse vil normalt planlegges i et kortere 25-års perspektiv, for å unngå unødig investering i overkapasitet. En forutsetning for planarbeidet er at samtlige investeringer sees i et langsiktig perspektiv, fordi de samlede kostnadene blir lavere. Dagens avtaler om reservevann vil fra år 2019 gi 95 % dekning, fallende til 80 % frem mot år Det forutsettes inngått og realisert nye reservevannsavtaler innen år 2033 for å sikre 100 % dekning frem til år En 20-års flom i Glomma gir risiko for materielle skader og redusert kapasitet, men dette anses ikke kritisk for å sikre produksjonen. Ved en 200-års flom vil kritiske deler av produksjonssystemet være utsatt, hvilket gir risiko for at produksjonen stopper helt opp. For å bedre leveringssikkerheten må produksjonssystemet oppgraderes slik at kritiske deler av systemet tåler en års flom. Illustrasjonen under viser i hvilken grad dagens kapasitet dekker behovet gitt forventet befolkningsvekst i dagens eierkommuner. Det som er merket rødt dekker ikke dagens behov, mens det som er merket gult dekker behovet i år De deler av produksjons- og distribusjonsinfrastrukturen som er merket grønt dekker allerede behovet i år vii

8 Hovedplanen skal i hovedtrekk realisere følgende; Økt produksjonskapasitet Innen 2 år ha utarbeidet handlingsplan for oppgradering av produksjonskapasiteten til å dekke behovet i et 50-års perspektiv. Innen 5 år ha fjernet flaskehalser og økt produksjonskapasiteten slik at NRV IKS kan dekke behovet til eget forbruk og forpliktet leveranse av reservevann i et 10-års perspektiv. Innen 10 år ha oppgradert hele produksjonssystemet til å dekke behovet i et 50-års perspektiv. Innen 10 år ha flomsikret hele produksjonssystemet for å tåle års flom. Økt distribusjonskapasitet Innen 3 år ha utarbeidet handlingsplan som angir dimensjonering av, og prioritering i, et fremtidig distribusjonsnett som sikrer robust tosidig vannforsyning til eget behov og forpliktet leveranse av reservevann. Innen 20 år ha etablert en indre ring som sikrer tosidig vannforsyning til de mest befolkningstette områdene. Utbyggingen påbegynnes i planperioden Innen 20 år ha etablert ytre ringledninger eller alternativ tosidig vannforsyning til alle kjerneområder i regionen. Utbyggingen påbegynnes innen 10 år. Økt kapasitet for reservevann Innen 2 år ha inngått gjensidige reservannsavtaler som sikrer tilgangen på reservevann i et 50-års perspektiv. Innen 5 år ha forsterket nettet tilstrekkelig for å sikre dagens forpliktede leveranse av reservevann. Innen 15 år ha forsterket nettet slik at behovet for reservevann i et 50-års perspektiv er dekket opp. Utbygging påbegynnes innen 10 år. Økt leveringssikkerhet Innen 3 år ha utarbeidet handlingsplan for systematisk utskifting av risikoledninger og eldre ledningsnett. De første 20 årene legges opp til en lavere utskiftingstakt enn 1,2 % årlig - et nivå som samsvarer med Norsk Vanns Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. Dette grunngis i at NRV i dag har en begrenset andel eldre ledningsnett. Innen 20 år trappes ambisjonsnivået opp til et bærekraftig nivå for NRV IKS. Innen 15 år ha etablert et stort drikkevannsbasseng tilknyttet indre ring som dekker 24 timers behovet i et 50-års perspektiv. viii

9 Innen 20 år ha etablert full redundans på alle systemdeler som sikrer at alle abonnenter i eierkommunene får dekket sitt behov for drikkevann selv ved havari eller alvorlig feil på hvilken som helst komponent i hele forsyningssystemet fra vannkilde til leveringspunkt. Herunder tosidig forsyning på hele hovedsystemet. Mens Hovedplan for vann hadde økt reservevannskapasitet som hovedprioritet, må Hovedplan for vann ha tilstrekkelig kapasitet og økt leveringssikkerhet som hovedprioritet. Dette vil også måtte bli en hovedprioritet for de påfølgende hovedplanperiodene. Dette vil kreve betydelige investeringer. Dagens finanskostnader er relativt sett lave fordi vi fortsatt nyter godt av investeringer på 70- og 80-tallet. Når produksjons- og distribusjonskapasiteten nå må økes, vil også investeringskostnadene økes. For å gjennomføre tiltakene som er påkrevd for å gi fortsatt tilstrekkelig og sikker kapasitet i infrastrukturen, er investeringsbehovet i planperioden estimert til millioner kroner. For de fire kommende planperiodene er investeringsbehovet grovestimert til i størrelsesorden 2,4-3,2 mill. kr. Investeringsbehovet for nødvendige tiltak er estimert til mill. kr for planperioden Investeringsbehov Samlet 2017-kroner Nominelle kroner Tabellen viser forventet investeringsbehov. Alle summer i millioner kroner. Investeringsbehovet er beregnet ut fra eierkommunenes forventede befolkningsvekst, en årlig avskriving på 2,8 %, årlig prisvekst på 2,5 % og en rente på 2,5 %. De samlede driftsutgiftene vil nødvendigvis ix

10 også øke som et resultat av investeringene som må til for å realisere planen. Erfaringene tilsier at kostnadene stiger ved økt produksjonsvolum med anslagsvis 20 % av selvkost for den økte leveransen. Videre tilsvarer den årlige driftsutgiften av en teknisk installasjon 3 % av investeringen. Tilsvarende for bygg og anlegg er 0,5 %. Hovedplanen legger til grunn at kostnadseffektiv drift skal sikre at driftsutgiftene per innbygger reduseres i perioden frem mot Finansutgiftene vil imidlertid øke, sterkest de første årene for deretter å flate ut rundt Kostnaden per innbygger er beregnet å øke gradvis i perioden, fra ca. 600 kroner i 2018 til ca. 900 kroner i 2033 hvilket innebærer en økning gjennom perioden på 300 kroner per innbygger. NRV IKS vil ha en kostnadsvekst for kommunene som er ned mot halvparten av landssnittet I snitt vil gebyrene for den delen av tjenestene som leveres fra NRV IKS årlig øke med 2 2,5 % utover prisstigning gjennom perioden. I rapporten «Finansieringsbehov i vannbransjen » fra Norsk Vann blir det anslått at gebyrene på landsbasis årlig vil øke med 4 %. Til tross for at befolkningsveksten er større på Nedre Romerike enn i resten av landet, vil kostnadsveksten for den interkommunale virksomheten på Nedre Romerike være ned mot halvparten av landssnittet. Planlegging, utvikling, drift og vedlikehold av nye produksjonstrinn og nytt stamnett vil kreve økt bemanning i planlegging, produksjon og støtte, og er en forutsetning for effektuering av hovedplanen. Den økte bemanningen for planleggingsarbeid finansieres gjennom investeringsprosjekter, mens produksjon og støtte finansieres over drift. De ansatte vil utføre arbeid for begge selskaper og kostnader fordeles etter faktisk medgått tid. NRV IKS og NRA IKS arbeider for at eierkommunene skal kunne utvikle Nedre Romerike uten å måtte ta hensyn til begrensninger i kapasiteten eller kvaliteten på våre anlegg, og innbyggerne tilbys fremtidsrettede og kostnadseffektive løsninger. Vi bygger og videreutvikler anleggene for fremtidige generasjoner slik tidligere generasjoner har bygget for oss. *** Vi bygger og videreutvikler anleggene for fremtidige generasjoner slik tidligere generasjoner har bygget for oss. x

11 1 Innledning «Hovedplan for vann » er Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV IKS) sin overordnede operative plan for vannforsyningen frem til eierkommunene. Hovedplanen konkretiserer og gjør ytterligere prioriteringer på bakgrunn av føringene som er gitt i «Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040». Strategien skal sammen med godt lederskap bidra til at virksomhetene ligger i forkant av samfunnsutviklingen. Våre eiere skal kunne utvikle kommunene uten å måtte ta hensyn til begrensninger i kapasiteten eller kvaliteten på våre anlegg, og innbyggerne kunne tilbys fremtidsrettede og kostnadseffektive vanntjenester. Mens «Hovedplan for vann » hadde økt reservevannkapasitet som hovedprioritet, må hovedprioritet for de neste hovedplanperiodene være tilstrekkelig kapasitet og økt leveringssikkerhet forankret i eierkommunenes befolkningsprognoser. Hovedplanen har en viktig funksjon for å kommunisere og forankre selskapets behov for investeringer og videre utvikling overfor selskapets styre og eierkommuner. En helhetlig plan med klare prioriteringer gir grunnlag for å skape forståelse for selskapets langsiktige investeringsbehov. 1.1 Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040 Strategien skal bidra til at aktivitetene i hovedplanperioden er godt tilpasset et langsiktig perspektiv hva gjelder gode veivalg og løsninger. Den bygger på en erkjennelse av at dagens løsninger ikke vil være tilstrekkelig for å møte befolkningsveksten og de klimaendringer som må forventes i regionen, ei heller fremtidige forventninger om tjenestetilbud eller miljøhensyn fra myndigheter og innbyggere. I strategien pekes det på fire utfordringer som må møtes aktivt de neste tiårene; 1. Befolkningsvekst; Basert på eierkommunenes egne prognoser vil totalt innbyggere i 2016 øke til innbyggere i år 2050 og innbyggere i år Antall innbyggere i dagens eierkommuner forventes med andre ord å fordoble seg omtrent hvert 40-50ene år. 2. Miljøhensyn; Stortinget vedtok i 2008 at Norge skal være klimanøytralt innen 2050, og at dette fremskyndes til 2030 dersom det kommer på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser. Med Paris-avtalen fra desember 2015 oppfylles dette vilkåret, og Stortinget ba i juni 2016 regjeringen legge til grunn at Norge skal være klimanøytralt allerede 1. januar Klimaendringer; Klimaendringer vil påvirke kvaliteten på råvannet som hentes fra Glomma. Kvaliteten og variasjoner på råvannet påvirker vannbehandlingsanleggets rensekapasitet. 4. Smarte samfunn; Fremveksten av smarte samfunn handler om hvordan vi møter morgendagens utfordringer når det gjelder ressursforvaltning, energieffektivitet og -lagring, innbyggernes sikkerhet, kostnadsbesparelser, bedre helse og tilgang til utdanning. Det omfatter også smarte løsninger hele veien fra vannet blir pumpet opp fra Glomma, frem til brukeren, og til det slippes ferdigrenset ut i resipienten. Kommunene vil bli utfordret på hvilke tjenester som skal leveres til hvilken kvantitet og kvalitet, hvordan dette skal organiseres og mange, mange andre spørsmål. NRV IKS og NRA IKS har som formål å bidra med; «Rent vann for deg, miljøet og fremtiden!» 1

12 De to interkommunale selskapene leverer tjenester til eierkommunene og vil i tillegg ta rollen som pådriver for felles faglige regionale løsninger og samarbeidsprosjekter innen drift, infrastruktur, innovasjon, kompetanse og teknologi. Selskapene har definert følgende visjon for sitt arbeid; «Et forbilde for forvaltning av vannressurser i et evighetsperspektiv.» For å konkretisere veien mot visjonen er det definert seks overordnede mål for vår virksomhet: 1. Tilstrekkelig kapasitet alltid 2. Levere vannet tilbake med minst like god kvalitet 3. Klimanøytral virksomhet innen Kompetansesenter for vannbransjen 5. Ledende på HMS-arbeid i vannbransjen 6. Kostnadseffektiv virksomhet For hvert av de seks overordnede målene er det definert en delstrategi bestående av delmål og fokusområder. Strategien er tilgjengelig på nrva.no. 1.2 Planperiode og planleggingshorisont Det er naturlig at en hovedplan har en lang planhorisont sett i lys av den langsiktigheten som preger systemoppbygging og levetiden på mange av de anleggene som bygges. I vann og avløpssektoren planlegges som regel ledningsnettet i et 100-årsperspektiv, mens anleggene ofte planlegges ut fra et 50-årsperspektiv. Hovedplanen for NRV IKS har en planperiode på 16 år, det vil si frem mot år Dette er en lengre planhorisont enn tidligere hovedplaner, og må forstås ut fra en erkjennelse av at investeringer og systemutvikling har et langsiktig perspektiv med dertil hørende behov for både kontinuitet og forutsigbarhet. Med hovedplanen følger en handlingsplan for de to første planperiodene ( og ) med synkende detaljeringsgrad utover i perioden, samt mer rammebaserte langtidsplaner for planperiodene ( og ). Hovedplanen vil bli rullert hvert 4. år, med mellomliggende revisjon av handlingsplanen som danner grunnlag for økonomiplanen. 1.3 Erfaringer knyttet til foregående hovedplanperiode Erfaringer fra forrige hovedplanperiode er nyttige å ta med seg i arbeidet med ny hovedplan. Erfaringene kan oppsummeres som følger: Av 24 tiltak i foregående hovedplan er 7 tiltak blitt utsatt til neste planperiode, mens 2 tiltak har kommet til. Ett tiltak er forskjøvet til ferdigstillelse i 2018 for ikke å overskride lånerammen. For ambisiøs tidsplan for gjennomføring av prosjekter. Premissavklaringer og planprosesser tar generelt lengre tid enn det man på forhånd forventer. For lave kostnadskalkyler for flere prosjekter. Varierende grad av kontakt med eierkommunene etter at hovedplanen ble utarbeidet sist. De første punktene er en viktig påminnelse i anstrengelsene for mest mulig realistisk planlegging. Konsekvensen av ambisiøse tidsplaner og for lave kalkyler har blitt forlenget gjennomføringstid. NRV IKS har imidlertid være tro mot hovedprioriteringen av reservevann i forrige hovedplan. 2

13 Det siste punktet bør følges opp ved at det etableres et mer systematisk og kontinuerlig møteforum for felles planlegging også mellom hovedplanprosessene. Blant annet ved utarbeidelse av overordnet plan for distribusjon av drikkevann. 1.4 Hovedplanprosessen For å danne seg et godt bilde av nåsituasjonen ble det høsten 2016 gjennomført en grundig ROS-analyse. Gjennom analysen fikk selskapet avdekt sårbare punkter, både med hensyn til anleggenes tilstand og hvordan en organiserte tjenesteproduksjonen. Parallelt ble prosessen med utarbeidelse av ny hovedplan startet opp. Har var fokuset å; Definere ståsted og avklare anleggenes kapasitet Fastsette mål basert på overordnede målsettinger gitt i «Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040» Utrede nødvendige tiltak for å sikre måloppnåelse på kort og lang sikt For å sikre medvirkning fra eierkommunene er det gjennomført to fellesmøter samt separate særmøter med alle. Etter som hovedplanen skal dekke fire planperioder, hver på fire år, er det gjennomført en rekke faglige delutredninger; Økt produksjonskapasitet: Hydraulisk profil; Kapasitets- og tiltaksanalyse for inntakssystem og vannbehandlingsanlegg i Hauglifjell Tiltaksplan inntaksstasjon Hammeren Parallell inntaksledning, Ny inntakspumpestasjon (PV0) og råvannspumpestasjon (PV1) Forbehandling med siling og slamseparasjon Parallell råvannsledning i Tretjerndalen Lokal slamhåndtering i vannbehandlingsanlegg i Hauglifjell Økt distribusjons- og reservevannkapasitet: Indre ring / Reservevann Oslo; Kapasitetsøkning Rælingsåsen Indre ring / Reservevann Oslo; Ny pumpestasjon PV2 Indre ring / Reservevann Oslo; Ny ledning Åråsen-Kjeller-Hvam og ny pumpestasjon Hvam Reservevann Ullensaker; Kapasitetsøkning Leirsund-Frogner Styrket leveringssikkerhet: Hovedforsyning NRV; Parallell ledning Leirsund-Åråsen-Isakbekken Oppgradering av pumpestasjoner i Fet; PV3 og PV17 Oppgradering av pumpestasjon i Skedsmo; PV12 Tosidig forsyning; Ringsystemer Drikkevannsbasseng Gjennomgang av status Hovedforsyning Fet; Ringledning i sentrum Ytre ring Fetsund Dalen - Flateby Ytre ring Rotnes (Nittedal) - Bergstjern - Buvatn (Gjerdrum) Hovedforsyning Nittedal; Bergstjern Vannverk Rammetiltak Bygningsmessige tiltak Hauglifjell og Hammeren Elektrotekniske tiltak Hauglifjell 3

14 Delutredningene er i all hovedsak utredet i fase 0, det vil si med formål å identifisere prosjekter. 1.5 Innføring av overordnede fagplaner Med de store utfordringene NRV IKS står foran når det gjelder økning av kapasitet i produksjon og distribusjon ser vi et klart behov for utarbeidelse av overordnede fagplaner. Planene bør rulleres i forkant av at hovedplanen rulleres for å sikre: Langsiktig og riktige prioriteringer Tidligere identifisering av tiltak de kommende år, som igjen vil sikre tilstrekkelig tidlig oppstart av planleggingen for å nå de realiseringsmål som settes Samordnet nettmodell for NRV IKS og eierkommunenes nett vil foreligge i løpet av 1. halvår NRV IKS kan da gjennomføre nødvendig simulering av ulike scenario og nettløsninger for å underbygge en overordna plan for utbygging av distribusjonsnettet. Målet er å få identifisert de mest effektive hovedtraseene i stamnettet og dokumentert prioritering av tiltakene. En analyse av ulike scenarier for utvikling av råvannskvalitet og teknologiske løsninger for vannbehandlingen må legges til grunn for den overordnede planen for produksjonskapasitet. Videre bør det vurderes hvorvidt deler av vannbehandlingen skal tas ved kilden. Overordnet plan for produksjon forventes foreligge innen utgangen av 2019, mens en overordnet plan for distribusjonsnett forventes foreligge innen utgangen av Disse danner grunnlaget for rullering av hovedplanen i

15 2 Rammebetingelser Vann er samfunnets viktigste næringsmiddel og hygienefaktor. Vannforsyning er en forutsetning for moderne samfunnsutvikling, og må ligge i forkant av befolkningsutviklingen. Produksjon av vann er underlagt en rekke lover, forskrifter og direktiver fra EU, Stortinget, departementer og direktorater og regulerer NRV IKS daglige drift. Dette er sammen med selskapsavtalen mellom eierkommunene styrende rammebetingelser for hva som prioriteres i hovedplanen. NRV IKS selskapsavtale 2 regulerer selskapets formål og virksomhet og angir følgende forpliktelser: Selskapet har ikke erverv til formål - det skal drives i overensstemmelse med det lovfestede selvkostprinsipp. Selskapets formål er å sørge for vannforsyning til eierkommunene på engrosnivå. Selskapet skal planlegge, bygge og drive vannforsyningsanlegg med tilhørende renseanlegg, tunneler, reservevannkilder, høydebassenger, pumpestasjoner og hovedledningsanlegg fram til nærmere definerte leveringspunkter eierkommunene («tyngdepunkter»), i samsvar med myndighetenes bestemmelser og pålegg samt vedtak i eierkommunene sanksjonert av representantskapet. Selskapets ansvar omfatter alle anlegg som er nødvendige for å levere vann en gros til de definerte «tyngdepunktene», herunder reservevannkilder. Disse anleggene skal eies av selskapet og overdras til selskapet fra Nedre Romerike Vannverk AS. Selskapet har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle disse anleggene slik at leveringssikkerhet, beredskap og kapasitet blir ivaretatt. I Norge finnes det ikke en egen sektorlov for vann, men flere lover og forskrifter regulerer virksomheten i NRV IKS. De viktigste er Vass- og avløpsanleggslova, Matloven og drikkevannsforskriften. Gjennom lov og forskrift pålegges Mattilsynet ansvaret for å følge opp produksjon og distribusjon av vann. Forskriften omfatter behandling og distribusjon av vann samt alle forhold som kan ha innvirkning på drikkevannet. Hovedplanen adresserer NRV IKS prioriteringer for å imøtekomme; Eierkommunenes nåværende og fremtidige vannforsyningsbehov lover, forskrifter og direktiver fra EU, Stortinget, departementer, direktorater, og Mattilsynet I vedlegg 1 følger en kortfattet oppstilling over det mest sentrale regelverket innenfor vannforsyning, samt de spesifikke tillatelsene og avtalene som definerer rammene for selskapets virke. 5

16 3 Dagens og forventet vannforbruk 3.1 Tilknytning og befolkning NRV IKS leverer drikkevann til eierkommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Gjerdrum. Skedsmo kommune har fastboende (2016) fordelt over 77 km 2. I kommunen finner man byen Lillestrøm, og tettstedene Skjetten, Strømmen, Skedsmokorset, Leirsund og Kjeller. I årene sto Skedsmo kommune for 38 % av det totale vannforbruket. Lørenskog kommune har fastboende (2016) fordelt over 71 km 2. Kommunen har også et betydelig bidrag fra større bedrifter og næring. De største er Coca Cola Drikker (CCD) og A-hus. I perioden sto Lørenskog kommune for 25 % av det totale vannforbruket. Rælingen kommune har fastboende (2016) fordelt over 72 km 2. De mest tettbebygde områdene i kommunen er Smestad, Løvenstad, Blystadlia, og Fjellstad. Utover dette er det ingen betydelige bidrag fra næring eller industri, og i perioden sto Rælingen kommune for 11 % av det totale vannforbruket. Nittedal kommune har fastboende (2016) fordelt over 186 km 2. Det er ingen store befolkningssentrum i kommunen, men flere mindre tettsteder, blant annet Rotnes, Hagan, Skytta, Gjelleråsen, Åneby og Hakadal. I Nittedal kommune er både Ringnes bryggerier og Arcus store vannforbrukere. I perioden sto Nittedal kommune for 13 % av det totale vannforbruket. Fet kommune har fastboende (2016) fordelt på 136 km 2. De største tettstedene i kommunen er Fetsund og Fjellsrud. I perioden sto Fet kommune for 6 % av det totale vannforbruket. Sørum kommune har fastboende (2016) fordelt på 207 km 2. De største tettstedene i kommunen er Sørumsand og Frogner. Sørum kommune sto for 7 % av det totale vannforbruket i perioden Gjerdrum kommune har fastboende (2016) fordelt på 83 km 2. NRV IKS startet vannleveranse til Gjerdrum kommune i Forsyningsområdet til NRV IKS dekker den sentrale bebyggelsen rundt kommunesentret Ask. I Gjerdrum kommune fins også et mindre privat vannverk som forsyner nordre og østre deler av kommunen. Rundt 98 % av vannmengden som leveres til eierkommunene leveres fra NRV IKS sitt vannbehandlingsanlegg i Hauglifjell, ved Leirsund. Tilknytningsgraden varierer imidlertid fra 77,8 % i Sørum til 99,9 % i Skedsmo. Resterende del leveres fra Trøgstad vannverk (Trøgstad kommune), det private vannverket Dalen og det kommunale småvannverket Jahren i Fet, samt Blakervannverk i Sørum og Gimilvann i Gjerdrum. Se tabell 3.1 som viser antall innbyggere, antall tilknyttede samt tilknytningsgrad i eierkommunene. 6

17 Kommune Tilknytning, 2017 Befolkning, 2017 Tilknytningsgrad [%] Lørenskog ,7 Rælingen ,7 Skedsmo ,9 Fet ,4 Sørum ,8 Nittedal ,6 Gjerdrum* ,2 Sum ,4 Tabell 3.1: Tilknytningsgrad i eierkommunene per (* Leveranse til Gjerdrum startet i løpet av 2017) 3.2 Forbruk Vannsalg I 2016 var den total vannleveransen på 16,4 millioner m 3, mot 15,8 millioner m 3 i Dette tilsvarer en økning på 4,2 %. I perioden var vannsalget i gjennomsnitt 16,0 millioner m 3. Den høyeste verdien for årsproduksjonen ble registrert i 2010, og var på 17,3 millioner m 3. Over en lengre periode fremkommer det tydelig at trenden på vannforbruket følger befolkningsutviklingen. En ser i tillegg at det forekommer betydelige variasjoner fra år til år. Figur 3.2 viser årlig vannsalg fra 1995 til 2016 med unntak av de største industrielle vannforbrukerne, dvs. Coca Cola, Ringnes bryggeri og Arcus. Disse bedriftene har et årlig vannforbruk på ca. 1 million m 3 per år, som må tillegges vannmengden under. Av grafen kommer det frem at variasjonene er store fra år til år. Lekkasjer og utskifting av dårlige ledningsnett i tillegg til hagevanning er eksempler på variable faktorer som påvirker vannforbruket. VANNSALG [MILLIONER M 3 /ÅR] Figur 3.2: Årlig vannsalg

18 Ved inngangen til 2017 leverte NRV IKS vann til personer, samt industri og næringsvirksomhet på Nedre Romerike. Dette tilsvarer en økning på personer, eller 1,5 %, i forhold til foregående år. Veksten er som forventet i regionen. Tabell 3.3 viser totalt årlig vannsalg i m 3 fordelt på eierkommunene, og hva dette tilsvarer i liter per person i døgnet. Levering til næringsvirksomhet inngår i tallene mens levering til de største produksjonsvirksomhetene i NRV IKS sitt leveringsområde er trukket fra (Coca-Cola i Lørenskog, samt Ringnes og Arcus i Nittedal). Coca Cola og Ringnes har et vannforbruk på ca. 7 % av årlig totalleveranse. Pr Kommune m 3 /år l/pe x d m 3 /år l/pe x d m 3 /år l/pe x d Lørenskog Rælingen Skedsmo Fet Sørum Nittedal Tabell 3.3: Vannsalg i m 3 og liter per person og døgn. Over tid har den gjennomsnittlige økningen i befolkningen vært større enn den gjennomsnittlige økningen i vannsalget i området. Fra 1990 til 2015 har befolkningsøkningen i leveringsområdet vært 1,8 % per år i gjennomsnitt. Samtidig har den årlige økningen i vannsalget vært anslagsvis 0,9 % per år Spesifikt forbruk I foregående hovedplanprosess definerte NRV IKS, sammen med eierkommunene, et langsiktig mål for spesifikt vannforbruk per person på 220 liter per døgn («spesifikt vannforbruk»). Spesifikt vannforbruk kan være en god indikator på hvor stor andel av vannet som når frem til abonnent. Kommuner med store lekkasjetap vil ha større utfordringer med måloppnåelsen enn kommuner med et tettere ledningsnett. Det spesifikke vannforbruket vil også påvirkes av befolkningsutviklingen i kommunen. Dette gjelder særlig dersom befolkningsutviklingen skjer som fortettingen av bebyggelsen i eksisterende områder. Siden befolkningens vannforbruk har vært relativt konstant de seneste tiårene vil flere tilknyttede på det samme ledningsnettet bety at eksisterende lekkasjer fordeles på flere personer. Det spesifikke forbruket per person blir redusert mens lekkasjevolumet forblir uendret. Korrigert for befolkningsvekst og nye boenheter med nye installasjoner har lekkasjevolumet de siste 25 årene blitt stabilisert, men ikke redusert. 8

19 l/pe d Lørenskog Rælingen Skedsmo Fet Sørum Nittedal Snitt Figur 3.4: Figuren viser utviklingen siden målet ble definert første gang og at samtlige kommuner har hatt en positiv utvikling fra 2010 til 2016, men at det kun er kommunene Fet og Sørum som er i nærheten av målet for spesifikt vannforbruk i dag. 3.3 Prognose Befolkningsvekst Nedre Romerike ligger i et regionalt og nasjonalt pressområde. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil samtlige eierkommuner oppleve en markant vekst i antall innbyggere de neste tiårene. Leveranse til Gjerdrum kommune fra 2017 medfører en ytterligere økning i antall tilknyttede abonnenter. Eierkommunenes forventninger til befolkningsveksten i egen kommune frem mot 2050 er oppsummert i tabell 3.5. Disse tallene gir en midlere vekst på 1,9 %, som er noe høyere enn SSB sine prognoser. Etter år 2050 har NRV IKS lagt til grunn en fast årlig vekst på 1,5 %. Prognosen for befolkningsvekst er lagt til grunn for et langsiktig behov for drikkevann. Befolkningsprognosene er rundet av til nærmeste hundre på kommunenivå og nærmeste tusen regionen sett under ett. Leveranse av vann til Flateby Vannverk NRV IKS har mottatt en henvendelse fra Enebakk kommune vedrørende salg av drikkevann til Flateby vannverk. Et slikt salg skal behandles og godkjennes som en del av hovedplanprosessen iht. selskapsavtalen mellom NRV og eierkommunene. Fra NRV IKS sin side er det en premiss at det i en avtale legges til grunn et vannsalg som omfatter en minste avtalt vannmengde. En leveranseavtale som omfatter en fast leveranse med et forutsigbart volum vil fordele selskapets faste kostnader på flere abonnenter og således være en fordel for NRV IKS sine eierkommuner. Tilknytning av Flateby er inntatt i befolkningsgrunnlaget i tabell

20 Kommune Prosent til 2050 Antall personer Prosent fra Lørenskog 1,7 1, Rælingen 2 1, Skedsmo 2 1, Nittedal 1,7 1, Sørum 2 1, Fet 2,4 1, Gjerdrum 2,5 1, Enebakk (Flateby)* 1,6 1, Totalt 1,9 1, Tabell 3.5: Befolkningsfremskrivning fra 2016 til 2100 basert på eierkommunenes prognoser. * Basert på forespørsel fra Enebakk kommune. Ikke behandlet av NRV IKS styrende organer Befolkningsutvikling Antall personer tilknyttet NRV IKS Tabell 3.6: Befolkningsutvikling Vannforbruk For å utarbeide en prognose for det fremtidige forbruket er det tatt utgangspunkt i historiske data fra for vannleveransen ut fra Hauglifjell. For disse dataene er middelforbruket i en «maksuke» definert, det vil si det maksimale forbruket i løpet av syv sammenhengende dager. Analysen viser at: Middelforbruket i middeluke er 525 l/s Middelforbruket i maksuke er 615 l/s De etterfølgende prognoser forutsetter at økningen i forhold til dagens befolkning representerer en relativ økning i vannforbruk. Denne økningen påvirkes både av det fremtidige personlige spesifikke vannforbruket og i hvilken grad kommunene lykkes med å redusere dagens vannlekkasjer. Det er ikke foretatt separate analyser av forventet næringsbruk i regionen. Utviklingen av næringsrelatert forbruk forutsettes inkludert i den samlede forbruksøkningen som en følge av befolkningsveksten. 10

21 Dagens spesifikke vannforbruk er 280 liter per person per døgn (l/pe x døgn). For det spesifikke forbruket for befolkningsøkningen utover dagens befolkning er det definert tre scenarier: Scenario 1: Forutsetter sterkt redusert lekkasjevolum og personlig vannforbruk. Økt næringsforbruk kompenseres med redusert lekkasjevolum. Forbruksøkning som følge av befolkningsvekst stipuleres til 100 liter per person og døgn. Scenario 2: Forutsetter ingen økning av dagens lekkasjevolum. Økt næringsforbruk kompenseres delvis med redusert lekkasjevolum. Forbruksøkning som følge av befolkningsvekst stipuleres til 150 liter per person og døgn. Scenario 3: Forutsetter marginal økning av dagens lekkasjevolum. Økt næringsforbruk er inkludert i prognosen. Forbruksøkning som følge av befolkningsvekst stipuleres til 200 liter per person og døgn. Tabell 3.7 og 3.8 viser utviklingen i vannforbruket for de ulike scenariene frem mot 2100 for henholdsvis middelforbruk og maksuke. Forbruksår Forbruk l/s l/pe x d l/s l/pe x d l/s l/pe x d Scenario Scenario Scenario Reservevannavtaler Tabell 3.7: Vannforbruksprognose basert på dagens middeldøgn. Forbruksår Forbruk maks l/s l/pe x d l/s l/pe x d l/s l/pe x d Scenario 1 maks Scenario 2 maks Scenario 3 maks Reservevannavtaler Tabell 3.8: Vannforbruksprognose basert på middeldøgn i maksuke ut i fra historiske verdier. Hvis en ser på den historiske utviklingen i et 25-års perspektiv så har spesifikt vannforbruk per innbygger gått ned fra rundt 340 liter per person i døgnet i 1990 til rundt 280 liter person i døgnet i Tilsynelatende indikerer det en vesentlig reduksjon av lekkasjenivået. Men hvis vi tar hensyn til en befolkningsvekst på nærmere 50 % i perioden, og at disse har kommet inn med nytt ledningsnett så blir bildet et annet. Legger vi til grunn at ny befolkning har et vannforbruk i tråd med bransjens normtall på 150 liter per person i døgnet for ny bebyggelse og nytt ledningsnett, tilsier et snitt på 280 liter per person i døgnet at eldre bebyggelse og ledningsnett fra før 1990 fortsatt har et gjennomsnitt på 340 liter per person i døgnet. Lekkasjevolumet i perioden 1990 til 2015 er altså ikke redusert, det er kun stabilisert. På grunnlag av denne erkjennelsen mener NRV IKS at fremtidig prognose for vannforbruk må bygges på scenario 2 som i praksis er en videreføring av den utviklingen en har hatt i vannforbruk de siste 25 årene. Basert på forventet befolkningsvekst vil det si at det spesifikke vannforbruket fortsatt 11

22 reduseres, og vil ligge på anslagsvis 210 liter per person i døgnet. Et forbruksnivå bransjeorganisasjonen Norsk Vann mener bør være et bærekraftig nivå. Utvikling i vannforbruk liter per person i døgnet Spesifikt vannforbruk Anbefalt bærekraftig nivå Figur 3.9 viser utvikling i spesifikt vannforbruk, der det fremgår at det forventes å nærme seg estimert nivå Produksjonsbehov En prognose basert på scenario 2 sett i et 50-års perspektiv frem mot 2065 tilsier et produksjonsbehov for å dekke eget forbruk på ca liter per sekund. Gjennom drikkevannsforskriften er NRV IKS lovpålagt å ha full reservevanndekning. Per i dag har NRV IKS en dekning basert på inngåtte gjensidige avtaler på ca. 585 liter per sekund. For at full reservedekning skal oppnås må reservevannkapasiteten økes med ca. 500 liter per sekund. Oslo er den som har mulighet til å levere større vannmengder. En har derfor lagt til grunn at dagens gjensidige avtale med Oslo utvides med 450 liter per sekund til 750 liter per sekund. Vi må forvente at Oslo kan aktivere hele volumet i avtalen, men tar utgangspunkt i at dette ikke skjer samtidig med at øvrige avtaler om reservevann blir aktivert. Samlet behov for produksjonskapasitet blir således pluss 750 liter per sekund. Det vil også være noe internt forbruk av vann i vannbehandlingsprosessen slik at en må legge til grunn et samlet produksjonsbehov på ca liter per sekund Utvikling i produksjonsbehov liter per sekund Eget forbruk Produksjonsbehov inkl. reservevann 12

23 4 Status og tilstand 4.1 Oversikt vannforsyningssystemet NRV IKS har som formål å produsere og levere drikkevann fram til definerte leveringspunkter i eierkommunene Fet, Sørum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo og Gjerdrum. Selskapets ansvar omfatter alle anlegg som er nødvendige for å levere vann en gros, herunder også reservevanns-anlegg. Antall leveringspunkter i hver kommune varierer avhengig av hvordan både forbruksområdene og de kommunale ledningene er plassert i forhold til NRV IKS sitt ledningsnett. Alle leveringspunkter er utstyrt med vannmålere, som danner faktureringsgrunnlaget for hver kommune. I dag er det ca. 50 vannmålere i nettet, som alle hører inn under NRV IKS sitt ansvarsområde. NRV IKS henter råvannet via en inntaksledning ved Bingsfoss i Glomma, i nærheten av Sørumsand. Vannet pumpes fra råvannskilden gjennom et tunnelsystem til vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell, ved Leirsund. Ferdig renset drikkevann leveres gjennom et transportsystem som inkluderer flere pumpestasjoner og høydebasseng. Mengden levert drikkevann måles i grensesnittene til eierkommunene. Disse har ansvaret for videre transport og distribusjon til sine abonnenter gjennom kommunale ledningsnett. Figur 4.1 viser en oversikt over NRV IKS sitt system. Det strekker seg til Sørumsand og Fet i øst, Rælingen i sør, Lørenskog i vest, og Nittedal og Gjerdrum i nord. 13

24 4.2 Råvannskilden Glomma er råvannskilden til NRV IKS. Elva er 604 km lang og har et nedbørsfelt på km 2, som utgjør ca. 13 % av Norges areal, og tilsvarer hele Danmarks areal Kapasitet og vannkvalitet Glomma har et gjennomsnittlig utløp i havet på ca. 700 kubikkmeter per sekund, hvilket er mer enn ganger dagens gjennomsnittlige vannforbruk i de syv eierkommunene. Kapasiteten i Glomma som råvannskilde er med andre ord ikke en reell begrensning for NRV IKS. NRV IKS overvåker kontinuerlig vannkvaliteten i Glomma ved måling av turbiditet (partikkelinnhold) og fargetall (humus/organisk stoff) via et online-system. Dette er de mest relevante råvannsparameterne for driften av anlegget, ettersom høye nivåer av partikler og løst organisk materiale vil kunne overbelaste behandlingstrinnene i vannbehandlingsanlegget og redusere kapasiteten. De siste årene har selskapet observert en større variasjon i råvannskvaliteten enn tidligere. Samtidig har hyppigheten av perioder med høye verdier økt. Dette kan ha en sammenheng med at det har forekommet mer intens nedbør de senere år, som fører til en større og raskere avrenning fra jordbruksarealer oppstrøms inntaket. Variasjonen er større for organisk materiale i forhold til partikkelinnhold (turbiditet). Den dårligste råvannskvaliteten opptrer erfaringsmessig ved regn på frossen mark. I tillegg til kontinuerlig overvåking, blir det ukentlig analysert prøver fra Glomma for å sikre en god dokumentasjon av råvannskvaliteten til enhver tid. Prøvene tas i dag etter et forhåndsdefinert prøvetakingsprogram som er uavhengig av råvannskvaliteten. Tabell 4.2 viser gjennomsnitts-, median- og maksverdier for viktige sensoriske-, mikrobiologiske-, kjemiske- og fysiske parametere for råvannet i Glomma fra Råvannskvaliteten har store og til dels ekstreme variasjoner over året. Parameter Sensoriske parametere Gj. Snitt Median Maks Gj. Snitt Median Maks Gj. Snitt Median Maks Farge [mg Pt/l] Lukt Normal Normal Normal Normal Normal Normal Normal Normal Normal Smak Turbiditet [FNU] 3 1,8 18 5,3 4,1 17 5,4 1,5 28 Mikrobiologiske parametere Kimtall, 22 C (3dager) [/ml] Koliforme bakterier [/100ml] Escherichia coli [/100ml] Intestinale enterokokker [/100ml] Clostridium perfringens [/100ml] Kjemiske- og fysiske parametere Konduktivitet v/25 C [ms/m] 4,1 4,1 5,1 4,2 4,3 4,9 4,3 4,3 5,2 ph (Surhetsgrad) [ph] 7,1 7,1 7,3 7,2 7,1 7,4 7,2 7,2 7,3 TOC [mg C/l] 4,8 4,7 8,1 5,2 4,7 9 4,5 4,1 10 Tabell 4.2: Gjennomsnitts-, median- og maksverdier for viktige sensoriske-, mikrobiologiske-, kjemiske- og fysiske parametere for råvannet i Glomma fra

25 4.2.2 Identifisert risiko Perioder med dårlig vannkvalitet og høye verdier på organisk materiale og partikkelinnhold gir utfordringer med å produsere tilstrekkelig mengde drikkevann med god kvalitet fra vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell. NRV IKS online-overvåkning er et viktig sikkerhetsmessig tiltak i så måte, ettersom denne øker beredskapen med hensyn på å ligge i forkant med justeringer av vannbehandlingsprosessen. Det vil også gi mulighet til kortvarig å stoppe eller redusere inntaket av råvann ved spesielt dårlig råvannskvalitet, og i stedet utnytte tilgjengelig reserver i råvanns- og rentvannmagasiner. Ved langvarige vannkvalitetsproblemer må oppstart av reservevannforsyning for å øke samlet produksjonskapasitet vurderes. I ROS-analysen pekes det på et behov for større detaljkunnskap om hvordan klimaet påvirker råvannskvaliteten og vannbehandlingsprosessen og hvordan denne endres over tid. Det pekes også på behov for innskjerpede reaksjons- og varslingsrutiner, samt å starte med risikobasert prøvetaking. Ved å styre prøvetakingen ut fra hendelser med dårlig råvannskvalitet eller perioder der en forventer dette, kan en bedre fange opp ekstremtoppene i mikrobiell vannkvalitet. 4.3 Inntakssystemet Vanninntaket ligger ved Bingsfoss ved Sørumsand. Fra inntakspunktet ledes vannet i en ca. 3 km lang sjøledning til inntakspumpestasjon PV0, Silhus R0 og videre til råvannspumpestasjon PV1 ved Hammeren vest for Sørumsand. Derfra løftes vannet ca. 120 meter opp til en 3,7 km lang råvannstunnel. Tunnelen har ca. 1 fall og leder råvannet frem til vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell på høydekote Tilstand og kapasitet Det er identifisert flere hydrauliske flaskehalser i inntakssystemet; Inntaksledning Glomma Inntaksledningen fra Bingsfoss til PV0 er en Ø1000 mm ledning med lengde 3 km. Tverrsnittet er mest sannsynlig begrenset av sediment/leire, noe som betyr at utnyttbar dimensjon er nærmere 900 mm der selvrensende hastighet oppnås. Når inntakspumpestasjonen (PV0) ikke er i drift styres kapasiteten i denne ledningen av vannstanden i Glomma. Ved normal drift er kapasiteten rundt 700 liter per sekund. Det er ingen reserveledning dersom den ordinære ledningen må tas ut av drift, men det er klargjort for to reserveinntak til PV0 gjennom gamle ledninger. Inntakspumpestasjon PV0 Dersom tilløpsnivået til PV1 er for lavt, kan PV0 kobles inn. Dette skjer imidlertid sjeldent. PV0 har kun én pumpe med kapasitet på ca liter per sekund. Inntakspumpestasjon PV0 og silstasjonen på Hammeren er flomutsatt ved 20-års flomvannstand. En eventuell oversvømmelse anses ikke systemkritisk, men kan medføre kortvarig redusert råvannskvalitet og materiell skade. Råvannspumpestasjon PV1 Pumpestasjonen har fire pumper, hver med kapasitet på 360 liter per sekund. Den teoretisk samlede kapasiteten er på ca liter per sekund. Den reelle kapasiteten er usikker da test av tre pumper i samdrift ikke lot seg gjøre, fordi kapasiteten i inntakssystemet ikke var tilstrekkelig. En vet at to pumper i samdrift gir ca. 700 liter per sekund. Gitt at kapasiteten på inntakssystemet økes forventes tre pumper i samtidig drift å gi ca liter per sekund. 15

26 Økt hastighet i dagens inntakssystem forventes imidlertid å rive med store mengder sedimentert bunnslam som er akkumulert i inntaksledningen. Dette slammet vil både være utfordrende for pumper og siler og representerer en reell kapasitetsmessig begrensning. Fire pumper i samdrift er aldri blitt forsøkt testet. Råvannspumpestasjonen er flomutsatt ved 200-års flomvannstand. Oversvømmelse i en slik grad at lensepumpene ikke holder unna kan gi drukning av stasjonen med kritisk konsekvens for vannforsyningen. Ledningen i Tretjerndalen Råvannstunnelen er todelt med et brudd i Tretjerndalen hvor råvannet føres i ledning på grunn av et dalsøkk i fjellformasjonen. Ø1 200 mm ledningen gjennom Tretjerndalen representerer en flaskehals i overføringssystemet. Ved normal vannhastighet har ledningen en kapasitet på maksimalt liter per sekund. Silhuset ved Hammeren begynner å bli slitt og trenger oppgradering. Pumpeutstyret i PV1 er utsatt for høy slitasje som følge av sedimenter i innløpsledningen Ras i råvannstunnelen Det er identifisert to kritiske rasområder i den eksisterende råvannstunnel mellom Hammeren og Hauglifjell. Det ene rasområdet ligger 855 m inne i tunnelen regnet fra nedstigingssjakten ved Hammeren. Det andre ligger m fra samme referanse. Begge områdene er lite tilgjengelig for utbedringsarbeider. Den eneste mulige adkomstveien i driftsituasjonen er via en sjakt ved Hammeren. Terrengoverdekningen over de to rasstedene er henholdsvis 110 m og 130 m. Rasområdene ble undersøkt av NGI i Den gang demmet raset i seksjon 855 opp vannstanden i tunnelen med 1,50 m. Raset i seksjon blokkerte tunnelen nesten fullstendig. Siden den gang er det foretatt manuell fordeling av massene i tunnelens lengderetning over en strekning på ca. 200 m. Det er stadig aktivitet i rasområdene med nedfall. Særlig raset 1450 m fra Hammeren utvikler seg og har forplantet seg ca. 8,5 m over tunnelrommet. Takhøyden og bredden av tunnelen er henholdsvis 2,9 m og 3,5 m. Rasområdene ble igjen inspisert av NGI i Begge steder kommer rasene fra leirsoner hvor gneisen er omvandlet til et plastisk svellende materiale ved forvitring gjennom lang tid. Det er registrert svelleleire i begge områdene som forårsaker utsprengning av fjellblokker. Ingen av rasområdene er sikret med annet enn et tynt lag (1 3 cm) uarmert sprøytebetong fra byggetiden på midten av 1970-tallet. Råvannstunnelen må være i drift for å opprettholde vannforsyningen. Det er ikke mulig å utføre omfattende reparasjonsarbeider i tunnelen uten å stenge forsyningen til vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell. NRV IKS har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i sin reservevannforsyning. Utbedring av blokkeringsras i råvannstunnelen kan tidligst gjennomføres når tilstrekkelig reservevannforsyning er på plass. For å bedre den kritiske situasjonen har NRV IKS lagt inn to forsterkede rør (Ø450 PE100) i rasområdene. Disse skal tåle nedfall av blokker på inntil 12 tonn, og vil kunne forsyne vannbehandlingsanlegget med en redusert vannmengde på inntil 600 liter per sekund dersom et ras skulle blokkere tunneltverrsnittet fullstendig. Som et ledd i planleggingen av en permanent utbedring av råvannstunnelen har NGI i 2017 gjennomført en detaljert ingeniørgeologisk befaring. Det er blitt avdekket 50 til 60 sprekke- og svakhetssoner, hvor 16

27 de to tidligere omtalte rassonene ved profil 850 og er de mest alvorlige. Funnene kan tyde på at det må iverksettes mer systematiske sikringstiltak gjennom hele eller store deler av tunnelen enn tidligere antatt. Figur 4.3 viser en prinsipiell oversikt over rasområdet. Dersom hele tunnelen blokkeres vil den kunne settes under et hydraulisk vanntrykk oppstrøms. Figur 4.3: Situasjon med blokkeringsras i råvannstunnelen Identifisert risiko I ROS-analysen vedrørende inntakssystemet pekes det på flere hendelser med en uakseptabel risiko (merket rødt). Slike hendelser har både en høy sannsynlighet for at de kan oppstå og vil ha en stor konsekvens dersom de inntreffer. Blant punktene som er vurdert å ha høyest risiko er: Manglende kunnskap om tilstanden til Silhuset ved Hammeren. Bygningsmassen er aldrende og status er usikker. Drukning av PV1 som følge av svikt i lensepumpene eller flom. Manglende dublering i tilførselsessystemet til vannbehandlingsanlegget. Tett inntaksrør samt høy slitasje på PV1, som følge av sedimentoppsamling på sugesiden. Det er også verdt å merke seg at risikoen for fult blokkeringsras i råvannstunnelen er vurdert som middels til liten i ROS-analysen. I inntakssystemet er det flere punkter som er sårbare med tanke på leveringssikkerhet: Inntaksarrangementet ligger i et sårbart kvikkleireområde. Et eventuelt kvikkleireras vil kunne stenge råvannsinntaket og det vurderes derfor som en større risiko. Inntak av råvann ved Bingsfoss er sårbart fordi det kun er én inntaksledning. Dersom denne blir satt ut av drift er det et gammelt inntak ved Hammeren som i nødstilfelle kan benyttes. Dette er kun mulig 17

28 dersom råvannskvaliteten er forsvarlig. Erfaringsmessig er det mye leire og organisk stoff som renner av jordene langs sideelven Rømua og følger elveløpet frem til det gamle inntaket. Inntakspumpestasjonen PV0 har kun én pumpe. Kun én Ø1 200 mm ledning som krysser Tretjerndalen med lengde 300 meter. Kun én reguleringsventil på inntaket i Hauglifjell. I etterfølgende prosesstrinn er det ikke mengderegulering, og reguleringsventilen er dermed den eneste som styrer vannproduksjonen gjennom anlegget. Kritiske samfunnsstrukturer bør fungere selv ved en 200-årsflom. Etter beregninger fra 2016 står følgende anlegg i fare for oversvømmelse: Gulvet i PV0 ligger på høydekote 105 og 20-års flomnivå ligger på høydekote 105,2. Gulvet i dagens silhus ligger på høydekote 105 og 20-års flomnivå ligger på høydekote 105,2. Toppen av skilleveggen i PV1 Hammeren ligger på høydekote 107 og 200-års flomnivå ligger på høydekote 107, Vannbehandlingsanlegget Vannbehandlingsanlegget ligger i Hauglifjell, øst for Leirsund på grensen mellom Skedsmo og Sørum kommune. Anlegget er et kjemisk fullrenseanlegg fra Anlegget er påbygd de senere år. Selv om det er gjort store investeringer i nyere tid er hovedtyngden av de mekaniske komponentene fra den gang anlegget var nytt i Tilstand og kapasitet Figur 4.4: Oversikt over NRV sitt fjellanlegg i Hauglifjell. 18