Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for akvakulturlokalitet Tytlandsvik i Hjelmaland kommune - Tytlandsvik Aqua AS

Transkript

1 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2015/2969 Arkivnr.: Tytlandsvik Aqua AS Askvikbakken Hjelmeland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for akvakulturlokalitet Tytlandsvik i Hjelmaland kommune - Tytlandsvik Aqua AS Fylkesmannen i Rogaland gir Tytlandsvik Aqua AS tillatelse etter forurensningsloven for etablering av landbasert produksjon av settefisk på lokaliteten Tytlandsvik i Hjelmeland kommune. Tillatelsen har en produksjonsramme på tonn biomasse per år for produksjon av inntil 5 millioner postsmolt av laks. Tillatelsesdokument med vilkår følger vedlagt. Det er blant annet satt krav om rensing av utslippet, utslippskontroll og resipientovervåking. Anlegget er plassert i risikoklasse 3. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11 jf. 16. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4 og prinsippene i naturmangfoldloven Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune datert , og med søknadsdokumenter fra Tytlandsvik Aqua AS og oversendelse datert med kommunal uttalelse og merknader fra offentlig høring. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Tytandsvik Aqua AS søker om etablering av nytt landbasert anlegg for produksjon av settefisk i Tøtlandsvik i Jøsenfjorden ved utløpet av elva Vormo. Det søkes om en årlig produksjon av 5 millioner settefisk (postsmolt) av laks med en størrelse på opp til 1 kg, totalt inntil 5000 tonn per år. Forventet fôrforbruk er tonn. Anlegget skal bygges som et resirkuleringsanlegg for sjøvanntilpasset postsmolt. Det skal kun benyttes sjøvann i anlegget. Saltvann hentes fra to vanninntak på henholdsvis meters dyp og meter dyp. Avløpsledningen skal føres ut til meters dyp, like utenfor utløpet av elva Vormo. Avløpet til sjø vil være renset gjennom resirkuleringsanlegget (RAS-anlegg).

2 Søknaden har ikke konkrete beskrivelser av hvilken teknologi og rensesystemer som skal benyttes i anlegget. Beregninger av utslipp er derfor basert på erfaringer/rapporter fra andre anlegg. Det er oppgitt et beregnet utslipp av 130 tonn nitrogen (Tot-N)/år og 10 tonn fosfor (P)/år. Søknaden har ikke oppgitt beregnet utslipp av organisk materiale. På forespørsel har vi fått ettersendt et notat fra IRIS v/asbjørn Bergheim hvor det vises til erfaringer fra et mindre RAS-anlegg for tradisjonell settefiskproduksjon hvor utslipp av BOF 5 tilsvarer g per kg produsert laks. IRIS forventer på bakgrunn av dette at organisk belastning i resirkuleringsanlegg antas å bli redusert med 75 % sammenlignet med urenset utslipp. Når det gjelder håndtering av slam fremgår det av søknaden at partikulært stoff skal skilles fra vannstrømmen og samles opp for utnyttelse i andre næringer, som jordforbedring, bioenergi etc. Søker har fremlagt en strømundersøkelse fra Tytlandsvik fra Det er ikke gjennomført resipientundersøkelse eller kartlegging av biologisk mangfold i lokal resipient som del av søknaden. Søknaden viser imidlertid til andre resipientundersøkelser som er gjennomført i selve Jøsenfjorden årene , og Anlegget representerer en ny driftsform innenfor norsk akvakulturvirksomhet. Det er planlagt at fisken skal leveres smoltifisert (70-80 gram) til anlegget (med bil) og deretter fôres opp til maksimalt 1 kg på anlegget for videre levering (med brønnbåt) til tradisjonelle oppdrettsanlegg i sjø. Ved å flytte deler av produksjonen fra sjø til land hevdes det at en kan oppnå bedre kontroll med ytre påvirkninger som lus- og sykdomssmitte. Man vil i tillegg redusere perioden i tradisjonelle sjøanlegg, og dermed kunne ha oftere brakkleggingsperioder. Planavklaring, forhåndsvarsling og høringsuttalelser I følge brev fra Hjelmenland kommune datert er det omsøkte tiltaket i tråd med gjeldene kommuneplan. Hjelmeland kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. Kommunen mottok ikke høringsuttalelser til søknaden. Rettslig grunnlag Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Søknader om tillatelse etter forurensningsloven må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser jf. 4-6 og 12 som setter strenge normer for hvor mye miljøkvaliteten i vannforekomster kan påvirkes ved nyetablering eller endring av eksisterende virksomhet. Disse bestemmelsene gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. 1 Strømmåling på lokalitet Tytlandsvik i perioden BioConsult AS. 12 sider. 2 Marinbiologisk miljøundersøkelse av Jøsenfjorden og oppdrettsanlegg ved Bastli og Vindsvik i UNIFOB SAM- Marin. SAM e-rapport nr sider. 3 Marin Overvåking Rogaland. Statusrapport mai-2012, Endring nr.2. Uni Research. SAM e-rapport nr sider. 4 Sporing av utslipp fra matfiskanlegg ved hjelp av fettsyrer. En undersøkale ved matfiskanlegg i Jøsenfjorden (Rogaland) og Vikna (Nord-Trøndelag). Rapport fra Havforskningsinstituttet Nr sider. Side 2 av 9

3 Vurdering av miljøpåvirkning for vannforekomsten Jøsenfjorden Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Tiltak som medfører forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst eller som bidrar til at miljømålene ikke nås skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. I følge Vann-Nett 5 ligger omsøkt utslippspunkt i vannforekomsten Jøsenfjorden som tilhører vanntypen Beskyttet kyst/fjord. Økologisk tilstand for vannforekomsten er satt til Moderat. Kjemisk tilstand er satt til Uidentifisert. I risikovurderingen av vannforekomsten som helhet fremgår det av Vann-Nett at det er risiko for at miljømålene i vannforskriften ikke vil nås og at nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand. Av påvirkningsfaktorer er det ført opp avløpsanlegg med mekanisk renseanlegg (2000 pe) ytterst i fjorden (liten påvirkningsgrad) og avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett (ukjent påvirkningsgrad). Begge disse påvirkningskildene bidrar til økning i mengden organisk stoff til vannforekomsten. Det fremgår videre av Vann-Nett at vannforekomsten er i vippeposisjon med henhold til miljøtilstand og at den foreløpig er satt til moderat tilstand. Ulla- Førre utbyggingen har bidratt til mindre ferskvannstilførsel til fjorden. På bakgrunn av tilgjengelige data (BioConsult , UNIFOB , Uni Research og NIVA , Uni Research og Havforskningsinstituttet ) er det usikkert hva som er naturtilstanden for vannforekomsten. Jøsenfjorden er om lag 24 km lang og har et maksimaldyp på 648 meter. Fjorden ligger innenfor en terskel på 136 meter ut mot Hjelmelandsfjorden. Den dypeste forbindelsen videre utover går via Garsundfjorden til Boknafjorden nord for Finnøy med terskeldyp som ifølge sjøkartet er litt grunnere enn 100 meter. Hjelmelandsfjorden har også en forbindelse til Boknafjorden nordover via Austre Ombofjorden over en terskel på 93 meter og sørvestover mot Fisterfjorden via en smal åpning med terskeldyp på 54 meter. Det er i dag tre oppdrettsanlegg i Jøsenfjorden med en samlet maksimal tillatt biomasse (MTB) på 9540 tonn (Bastli; laks 3600 tonn, Vindsvik; laks 3600 tonn og Kjeura; kveite 2340 tonn). Miljøtilstanden i dypbassenget i Jøsenfjorden har blitt undersøkt flere ganger de siste årene: I 2011 gjorde Uni Research en undersøkelse på stasjonen E-Jøs på 618 meters dyp i Jøsenfjorden som viste svært god økologisk tilstand basert på indeksen NQI1 og moderat tilstand basert på diversitetsindeksen H'. Oksygennivået i bunnvannet gav tilstand III (Moderat). Det ble registrert et lavt individantall og få arter på stasjonen. Ut fra en totalvurdering ble stasjonen vurdert til å ligge mellom tilstand God og Moderat. I 2012 gjorde NIVA en undersøkelse på stasjonen Jøs1 på 620 meters dyp som viste god økologisk tilstand basert på den sammensatte indeksen NQI1. Diversitetsindeksen H' gav moderat tilstand. Oksygennivået i bunnvannet gav tilstand III (Moderat). 5 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. 6 Miljøundersøkelse av Jøsenfjorden Hjelmeland kommune Marine Harvest Rogaland AS Rapport nr BioConsult AS. 23 sider. 7 Marinbiologisk miljøundersøkelse av Jøsenfjorden og oppdrettsanlegg ved Bastli og Vindsvik i UNIFOB SAM- Marin. SAM e-rapport nr sider. 8 Marin Overvåking Rogaland. Statusrapport mai-2012, Endring nr.2. Uni Research. SAM e-rapport nr sider. 9 Marin overvåking i Ryfylke, NIVA Rapport nr sider. 10 MOM C-undersøkelse fra lokaliteten Bastli i Jøsenfjorden, Hjelmeland kommune i Uni Research. E-rapport nr sider. 11 Sporing av utslipp fra matfiskanlegg ved hjelp av fettsyrer. En undersøkelse ved matfiskanlegg i Jøsenfjorden (Rogaland) og Vikna (Nord-Trøndelag). Rapport fra Havforskningsinstituttet Nr sider. Side 3 av 9

4 I 2013 gjorde Uni Research en MOM-C undersøkelse av stasjonen BA-3 (fjernsone) på 640 meters dyp. Indeksene NQI1 og H' viste begge moderat tilstand. Oksygennivået i bunnvannet gav nå tilstand II (God) jf. (SFT 97:03). Uni Research mener at tilstanden i fjernsonen sannsynligvis ikke er forårsaket av driften ved Bastli alene, men at fjernsonen er under større trykk med påvirkning fra flere oppdrettsanlegg i Jøsenfjorden. I 2013 samlet Havforskningsinstituttet (HI) inn sedimentprøver fra 5 stasjoner i Jøsenfjorden for å benytte analyser av fettsyresammensetningen (marine- og terrestre/vegetabilske oljer) som sporstoff eller «oppdrettsmarkører». Sammenlignet med referansestasjonene ble det funnet forhøyede verdier av én av de vegetabilske oppdrettsmarkørene (18:3n3) i det dypeste området av Jøsenfjorden, men da det ikke var forhøyede verdier av de marine oppdrettsmarkørene i det samme området mener HI at det er lav organisk påvirkning fra oppdrett. HI mener at spor av planterester i sedimentet på enkelte steder i Jøsenfjorden tyder på at denne noe høyere konsentrasjonen skyldes organisk belastning fra land, som er typisk for fjorder med mye avrenning. Basert på studiet av markørfettsyrer i sedimentet i fjorden konkluderer HI med at det er lite sannsynlig at organisk materiale fra oppdrettsanlegget på Bastli er årsaken til den dårlige miljøtilstanden i dypbassenget, men at dette trolig skyldes at fjorden mottar store mengder organisk materiale fra land og tidvis kan ha naturlig lave oksygenverdier på grunn av sjelden utskifting av bunnvann. Undersøkelsen kommenterer ikke det forhold at det også er utslipp fra to andre oppdrettslokaliteter i Jøsenfjorden (Vindsvik og Kjeura) i tillegg til lokaliteten Bastli. På bakgrunn av disse undersøkelsene kan det hevdes at den «naturlige tilstanden» til kvalitetselementet bløtbunnsfauna i dypbassenget i Jøsenfjorden kan forventes å vippe mellom god og moderat tilstand avhengig av hvor ofte en har utskiftning av bunnvannet i terskelfjorden. En terskelfjord av denne type med begrenset utskiftning av bunnvannet vil være sårbar for økte utslipp av organisk materiale. Det omsøkte utslippet fra anlegget til Tytlandsvik Aqua AS vil inneholde organisk materiale og næringssalter som i utgangspunktet kan påvirke det kvalitetselementet (bløtbunnsfauna) som er lagt til grunn for at vannforekomsten i følge Vann-Nett ikke oppnår god økologisk tilstand. Anlegget vil i så måte bidra til økt samlet belastning på vannforekomsten. Med bakgrunn i kravene som følger av vannforskriften er det derfor nødvendig å vurdere om det omsøkte utslippet er av en slik størrelse og karakter at det kan medføre forringelse av miljøtilstanden jf. 4 eller hindre at miljømålene blir nådd for vannforekomsten som helhet. Hvis tiltaket kommer i konflikt med miljømålet må det i tillegg vurderes om det eventuelt foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Fylkesmannen legger til grunn at utslippet fra et moderne resirkuleringsanlegg vil kunne rense om lag % av det organiske materiale, 60 % av totalt fosfor og 30 % av totalt nitrogen. Utslippet av organiske partikler fra et resirkuleringsanlegg forventes å være av en mer finpartikulær form enn utslippet fra akvakulturanlegg i sjø. Utslippet skal i følge søker legges på 70 meters dyp innerst i en fjordarm til selve Jøsenfjorden. Utslippet ligger over terskeldypet til Jøsenfjorden. Vi forventer derfor at utslippet av organisk materiale i stor grad vil omsettes og spres i den lokale resipienten og ikke kunne påvirke det mer sensitive dypområdet i selve Jøsenfjorden i vesentlig grad. Basert på tilgjengelig informasjon om målte verdier av næringssalter i Jøsenfjorden mener vi at det ikke er fare for at anleggets utslipp av nitrogen og fosfor vil kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet. På bakgrunn av utslippets størrelse og innhold, den lokale resipientens naturgitte forhold, vannforekomstens størrelse, samlet belastning fra dagens utslippskilder og dagens kunnskap om miljøtilstanden mener vi at det er forsvarlig å gi tillatelse på vilkår til omsøkt anlegg uten at det Side 4 av 9

5 medfører risiko for forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Vurdering av lokal resipient Tøtlandsvik Lokaliteten Tytlandsvik ligger ved utløpet av elva Vormo i Tøtlandsvik i Hjelmeland kommune. Tøtlandsvika er 1,5 km lang fjordarm til Jøsenfjorden. Fra utløpet av Vormo blir fjordarmen gradvis dypere i nordvestlig retning mot Jøsenfjorden. Tøtlandsvika er 50 meter dyp ca 120 meter fra elvemunningen, 100 meter dyp ca 300 meter fra elveutløpet og 200 meter dypt ca 800 meter fra elveutløpet. Fjordarmen er ca 375 meter dyp der den møter selve Jøsenfjorden. Søknaden mangler en kartlegging av miljøtilstanden i den lokale resipienten og ved utslippspunktet. Fylkesmannen kjenner ikke til at det tidligere er gjennomført resipientundersøkelser i Tøtlandsvika. Akvakulturlokaliteten Kjeura ligger på tvers av fjordarmen ca 1 km ut fra utløpet av Vorma. Anlegget som produserer kveite har en MTB på 2340 tonn. Siste MOM-B undersøkelsene fra Kjeura (2015), som ble tatt med 800 tonn fisk i anlegget (34 % av MTB), indikerte liten påvirkning av sjøbunnen under anlegget. Anlegget har ikke pålegg om MOM-C undersøkelse. Vi er ikke kjent med at det er andre utslipp i Tøtlandsvika som kan være av betydning for saken. Selv om miljøtilstanden i dypområdene av Jøsenfjorden ikke har vært god mener vi at det ikke er grunn til å forvente dårlig miljøtilstand i Tøtlandsvika som skal motta utslippet fra det omsøkte anlegget til Tytlandsvik Aqua AS. Det fremgår ikke klart av søknadsdokumentene hvor det planlagte utslippet til sjøen skal ligge. Noen dokumenter oppgir at utslippet skal ligge på ca 50 meters dyp ved utløpet av Vormo, andre dokumenter oppgir 70 meters dyp. Vi ser av Mattilsynets vedtak i saken at de har lagt til grunn at utslippet skal være på 70 meters dyp. Strømmålingen som følger søknaden ble gjennomført på en stasjon ca 230 meter fra land hvor det var 78 meter dypt. Hvis utslippet legges til et dyp på 50 meter vil det imidlertid ligge om lag 115 meter fra land. Rapporten fra strømmålingen (2014) 12 oppgir målinger ved 74 meters dyp og 62 meters dyp, men ikke ved 50 meters dyp. Det er ikke gjennomført samlet målinger av saltholdighet, temperatur og oksygen i vannsøylen (Hydrografisk profil) ved planlagt utslippspunkt. Søknaden inneholder heller ikke vurderinger av innblandingen av utslippet i vannsøylen. Dette er en stor svakhet med søknaden. Etter at vi tok kontakt med søker per telefon fikk vi tilbakemelding om at planen er å legge utslippet til 70 meters dyp, om lag på posisjonen til strømmåleren. Tabell 1. Strømmåling (doppler) ved en stasjon 230 meter fra utløpet av Vormo, for lokaliteten Tytlandsvik i perioden Måleren var plassert på 76 meters dyp ca 2 meter over bunnen. Dyp Gj.snitt Maks. Strømstille* (m) (cm/s) (cm/s) (% målinger) Dominerende vannflux mot: Spredningsstrøm 62 6, Sørvest og Nordøst Bunnstrøm 74 8, Øst og Vest *Strømstille er definert som perioder med strøm < 2 cm/s i perioder på 2,5 time. ** Bunnstrøm ble målt 4 m over bunnen (78 meter dypt på stasjonen). Hvis utslippet plasseres i nærheten av målestasjonen viser målingene fra 2014 at det er god bevegelse i vannet på de målte dypene 74 meter og 62 meter. En middelhastighet på henholdsvis og 8,4 og 6,4 cm/s bør bidra til tilstrekkelig transport og fortynning av det aktuelle utslippet ut i fjorden. Det er litt spesielt at strømmen er målt til å være sterkere nærmere bunnen. Dette kan muligens skyldes topografiske forhold langs bunnen ved stasjonen som medfører akselerasjon av vannet ned mot bunnen. Det er videre målt en del ekstremt høye strømhastigheter som ikke er kommentert i rapporten. Da anlegget kun skal benytte sjøvann vil vi anta at saltholdigheten i avløpsvannet vil være om lag den samme som saltholdigheten i omgivelsesvannet rundt 12 Strømmåling på lokalitet Tytlandsvik i perioden BioConsult AS. 12 sider. Side 5 av 9

6 utslippsrøret. En viss temperaturforskjell kan bidra til en svak oppstigning av avløpsvannet, men vi vil anta at avløpsvannet i hovedsak vil innlagres på samme dyp som utslippspunktet. Vi forventer at et utslipp til 70 meters dyp vil redusere sannsynligheten for at høye konsentrasjoner av næringssalter fra utslippet kan nå strandsonen og påvirke algeveksten i den lokale resipienten rundt utslippet. Utslipp av organisk stoff fra resirkuleringsanlegg skal i hovedsak bestå av små partikler med lav synkehastighet i sjøvann. Dette skyldes den omfattende renseprosessen som vannet i anlegget gjennomgår før det slippes ut. Dette bidrar til mindre belastning av havbunnen nær utslippspunktet enn utslipp av organisk stoff i form av større partikler fra matfiskanlegg i sjø. Fylkesmannen er ikke kjent med at det er gjort kartlegging av marint biologisk mangfold i Tøtlandsvika. Det foreligger derfor lite konkret informasjon om naturverdier i den lokale resipienten. Vårt kunnskapsgrunnlag om marine naturverdier i denne saken er begrenset til informasjon som ligger i Miljødirektoratet sin Naturbase 13. I følge naturbase er det ingen registreringer av marine naturtyper i forventet influensområde rund det planlagte utslippet. Vassdraget Vormo som renner ut ved omsøkt anlegg er omfattet av Verneplan for vassdrag (NVE) og er et av de ti viktigste laksevassdragene i Rogaland basert på naturlig produksjonspotensial og fangster. Den terrestre naturtypen Gråor-heggeskog er registrert i nedre del av Vormo. I følge Fiskeridirektoratet sitt temakart er indre halvdel av Jøsenfjorden, inkludert Tøtlandsvik, et nasjonalt viktig gyteområde for torsk. På bakgrunn av den umiddelbare nærheten til vassdraget Vormo mener vi det er grunn til å anta at den lokale resipienten har en viktig funksjon som beiteområde for sjøørret. Basert på opplysningene i saken vil vi ikke forvente at utslippet fra det omsøkte resirkuleringsanlegget vil medføre uakseptable forurensningsvirkninger på den lokale resipienten og de naturverdier som er kjent i området. Da det foreligger lite erfaringskunnskap om utslipp fra store landbasert resirkuleringsanlegg for produksjon av postsmolt samt svært begrenset informasjon om miljøforholdene i den lokale resipienten ser vi det som nødvendig at utslippet overvåkes med hensyn på både bløtbunnen utenfor utslippet og strandsonen/littoralsonen. Rensing av utslipp Det omsøkte anlegget skal ha en produksjonskapasitet på 5 millioner postsmolt/«storsmolt» med størrelse på inntil 1 kg ved levering. Ved full produksjon skal årlige produserte biomassen være på 5000 tonn. Forventet fôrforbruk ved full produksjon er estimert til tonn tonn per år. Erfaringer med bruk av resirkuleringsteknologi ved produksjon av settefisk har vist at en kan redusere vannforbruket med %. Produksjonen ved det omsøkte anlegget skal kun baseres på sjøvann. Det vil ikke være behov for uttak av ferskvann fra vassdraget. Avløpsrensing i gjennomstrømningsanlegg reduserer utslippet av partikler og partikkelbundne komponenter (organisk stoff, fosfor) med %. Resirkuleringsanlegg (RAS) har vist seg å kunne redusere utslipp av partikler og organisk stoff med 75 % og fosfor med 60 %. Nitrogen reduseres imidlertid i mindre grad både ved bruk av mekanisk avløpsrensing i gjennomstrømningsanlegg eller ved bruk av resirkuleringsteknologi. Søker har ikke valgt hvilken teknologi som skal benyttes i settefiskanlegget ved Tøtlandsvik. Det er derfor ingen konkret beskrivelse av resirkuleringsteknologien som skal benyttes. Basert på notatet fra IRIS som er ettersendt som et tillegg til søknaden fremgår det at resirkuleringsanlegget vil bygges opp som andre tilsvarende anlegg for settefisk med en renseløsning som består av både mekanisk rensing med uttak av slam, biologisk rensing (biofiltrering) og lufting. 13 Naturbasen: Fagsystem fra Miljødirektoratet for registrering av verneområder, naturtyper og andre biologisk mangfold data som er viktige i arealforvaltningen. Side 6 av 9

7 Med utgangspunkt i BOF 5 verdier på g/kg produsert fisk vil den omsøkte produksjonsrammen på 4500 tonn tilsvare et urenset utslipp på godt over pe (personekvivalenter). I henhold til forurensningsforskriftens regulering av kommunalt avløp vil et tilsvarende anlegg i dette området sannsynligvis falle inn under kravene i kapittel 14 (Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser) i forskriften. Dette kapittelet omfatter samlet utslipp 2000 pe til ferskvann, 2000 pe til elvemunning eller > pe til sjø. Utslipp som faller inn under dette kapittelet vil i utgangspunktet få krav om sekundærrensing som omfatter minst 70 % reduksjon av BOF 5. Fylkesmannen ser det som hensiktsmessig å bruke regelverket for kommunalt avløp som veiledende for fastsettelse av rensekrav til settefiskanlegg, samtidig som vi mener at utslippenes karakter ikke kan sammenlignes direkte. Bruk av resirkuleringsanlegg for settefiskproduksjon av laks med de renseløsninger som normalt benyttes (mekanisk filter, uttak av slam, biofilter og lufting) mener vi representerer beste tilgjengelig teknologi i bransjen 14 og den omsøkte renseløsningen er etter vår oppfatning i tråd med prinsippet i naturmangfoldlovens 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vi ser det derfor som rimelig at vilkår om rensing av utslipp til sjø fra settefiskanlegg av denne størrelsesorden fastsettes innenfor det vi erfaringsvis vil forvente av et velfungerende resirkuleringsanlegg. Vi vil derfor sette krav om 70 % fjerning av organisk materiale (BOF 5 /TOC), samt måling av relevante utslippsparameter (BOF 5, SS, TN, TP). Dette rensekravet ligger innenfor det som er skissert i søknaden som forventet rensegrad for organisk materiale. Hvis det av metodiske årsaker skulle vise seg å være vanskelig å måle BOF 5 i sjøvann kan bruken av dette måleparameterer som mål på organisk materiale kunne bli tatt opp til ny vurdering av Fylkesmannen. Vi har i dag liten erfaring med store landbaserte oppdrettsanlegg som bruker resirkuleringsteknologi. Vi mener derfor det viktig at driften av slike anlegg følges opp med kontroll av utslipp, rensegrad og virkninger i den lokale resipienten slik at miljøvirkningene av denne driftsformen dokumenteres på en god måte. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget om miljøtilstanden i vannforekomsten som god. Søknaden har lite informasjon om naturverdier, miljøtilstand og virkninger av omsøkt tilstand i den lokale resipienten. Etter en samlet vurdering anser vi likevel kunnskapsgrunnlaget i saken som tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. I følge føre-varprinsippet i NML 9 skal det ved mangel på kunnskap tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Tiltaket skal videre vurderes ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning på økosystemet jf. NML 10. På bakgrunn av utslippstillatelsens vilkår om rensing utslippspunktets dyp og de lokale strømforholdene som er målt ved utslippspunktet, mener vi at det er lav risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet i lokal resipient. Utslippskontroll og undersøkelse av lokal påvirkning i resipienten vil kunne bekrefte eller avkrefte denne vurderingen. Vi mener derfor at tillatelsen i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i NML 9 og 10. Hvis det likevel viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av utslippspunkt eller ytterligere rensing av avløpsvannet. Utslippstillatelsen anses derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. NML 11. Bruk av resirkuleringsteknologi og tillatelsens krav til rensing av avløpet anses også å være i tråd med prinsipp om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder jf. NML 12. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i NML Beste tilgjengelige teknikker (BAT) for fiskeoppdrett i Norden. TemaNord. 2008:546. Kortversjon. Nordisk Ministerråd, København Side 7 av 9

8 Tillatelsen er videre vurdert i forhold til vannforskriftens 4 som sier at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken og de vilkår som er satt i tillatelsen mener vi at den omsøkte produksjonskapasiteten med tilhørende utslipp til sjø ikke vil føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten som helhet. På denne bakgrunn mener vi at tillatelse på vilkår kan gis etter forurensningsloven. Spesielle vilkår vedrørende rensing, utslippskontroll, miljøtilstand og resipientovervåking fremgår av vilkårene i vedlagt tillatelsesdokument pkt , 10.1, 11.1 og Risikoklasse Fylkesmannen skal som en del av konsesjonsbehandlingen plassere anleggene i risikoklasser. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift skal det tas hensyn til både utslippets art og størrelse samt til resipientforholdene ved bedriften. På bakgrunn av utslippets størrelse, vanntype, samt de opplysningene som er gitt i søknaden, vil anlegget bli plassert i risikoklasse 3. Plassering i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har blant annet innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten, samt gebyrsats for tilsyn jf. forurensningsforskriften Vedtak Fylkesmannen i Rogaland gir Tytlandsvik Aqua AS tillatelse på visse vilkår for etablering og drift av landbasert oppdrettsanlegg på lokaliteten Tytlandsvik i Hjelmeland kommune. Tillatelsen har en produksjonsramme på tonn biomasse per år for produksjon av inntil 5 millioner postsmolt av laks. Tillatelsesdokumentet med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Vedtaket er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Det er satt vilkår om rensing av avløpet, utslippskontroll og overvåking av resipienten. Tillatelsen gjelder fra den dato Rogaland fylkeskommune har gitt nødvendig tillatelse etter akvakulturloven. Virksomheten er plassert i risikoklasse 3 Frister for gjennomføring av tiltak Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Etablering av renseanlegg Før oppstart av produksjon Program for målinger og beregning av utslipp sendes til Fylkesmannen Før oppstart av produksjon 10.1 Utslippskontroll Ved oppstart av produksjon 10.1 Miljøundersøkelse (bløtbunn og strandsone) Innen 2 år etter oppstart av produksjon Henvisning til vilkår 11.2 Side 8 av 9

9 Klagerett Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. Varsel om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning, jf. kapittel 39 i forskrift 1. juni 2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Arbeidet med ny tillatelse har medført en ressursbruk tilsvarende gebyrsats 4 jf. forurensningsforskriften Bedriften skal derfor betale et gebyr på kr ,- for Fylkesmannens behandling av søknaden. Etter forvaltningsloven 16 har partene i en sak rett til å uttale seg før vedtak blir gjort. Vi ber om at eventuelle merknader angående gebyret sendes til Fylkesmannen innen 14 dager etter at dette varselet er mottatt. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Saksbehandler: Stig Sandring Saksbehandler telefon: E-post: fmrossa@fylkesmannen.no Vedlegg: Tillatelsesdokument med vilkår Tytlandsvik Tytlandsvik Aqua AS Kopi til: Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Side 9 av 9

10 FYLKESMANNEN I ROGALAND Vår ref: 15/2969 Arkivnr.: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Lokalitet Tytlandsvik Tytlandsvik Aqua AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelse er gitt på grunnlag av søknadsdokumenter oversendt fra Rogaland fylkeskommune den , , og samt tilleggsopplysninger fra søker datert som er framkommet under behandlingen av søknaden. Utslippstillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet, og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven fra Rogaland fylkeskommune. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Tillatelsen er gitt til: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nummer (bedrift): Næringskode (NACE): Tytlandsvik Aqua AS Askvikbakken 69, 4130 Hjelmeland Tillatelsen gjelder: Lokalitet 1 Tytlandsvik Kommune: UTM-koordinater anlegg: Hjelmeland kommune (Rogaland) X: , Y: (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) UTM-koordinater utslipp: X: , Y: Anleggstype: Landbasert settefiskproduksjon postsmolt Ramme: Årlig produksjon av inntil 5000 tonn biomasse. Tilsvarer produksjon av 5 millioner stor settefiske ( 1kg) per år. Arter: Laks (Salmo salar) og regnbueørret (Onchorynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2015/ Tillatelsen gitt: Erstatter tillatelse datert: Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur 1 Jf. Akvakulturregisteret: 2 Jf forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: postmottak@fmro.no Postboks 59 Lagårdsv. 44 Hjemmeside: 4001 Stavanger Stavanger

11 Side 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1. RAMME GENERELLE VILKÅR UTSLIPPSBEGRENSNINGER PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG INTERNKONTROLL UTSKIFTNING AV UTSTYR EIERSKIFTE NEDLEGGING ELLER LENGRE DRIFTSSTANS UTSLIPP TIL VANN UTSLIPPSMENGDER UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK VANNFORBRUK FÔRSPILL RENSEANLEGG UTSLIPPSSTED FOR PROSESSAVLØP LEGEMIDLER OG KJEMIKALIER OVERFLATEVANN SANITÆRAVLØPSVANNET SIKRING AV AVLØP LYS OG LUKT STØY GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER VURDERING AV KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER SUBSTITUSJON REACH OG BIOCIDREGELVERKET LAGRING AV LEGEMIDLER OG KJEMIKALIER AVFALL GENERELLE KRAV HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM HÅNDTERING AV ANNET AVFALL FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING MILJØRISIKOANALYSE FOREBYGGENDE TILTAK BEREDSKAPSPLAN VARSLING AV AKUTT FORURENSNING UTSLIPPSKONTROLL MÅLING OG BEREGNING AV UTSLIPP JOURNALFØRING ÅRSRAPPORT MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING KRAV TIL MILJØTILSTAND KRAV TIL MILJØOVERVÅKNING I RESIPIENTEN TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANSVAR OG STRAFF ANSVARSFORHOLD STRAFFEANSVAR... 14

12 Side 3 av TILSYN OMGJØRING VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT Ramme Tillatelsen gjelder utslipp fra landbasert oppdrettsproduksjon av laks og regnbueørret på lokaliteten Tytlandsvik. Produksjonsrammen er tonn biomasse per år. Dette tilsvarer en produksjon av inntil 5 millioner settefisk (postsmolt) per år. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven fra Rogaland fylkeskommune. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.2 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til forskrift om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten skal ha en driftsansvarlig ved anlegget som skal sørge for at det etableres internkontroll tilpasset det konkrete anlegget, jf. internkontrollforskriften 4. Virksomheten 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften)

13 Side 4 av 15 skal systematisk overvåke og gjennomgå internkontrollen, jf. internkontrollforskriften 5 pkt. 8. Kravet til internkontroll innebærer blant annet at virksomheten til enhver tid skal ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold ved anlegget, se også pkt De som arbeider på anlegget skal ha nødvendig kunnskap om mulige utslipp, og må arbeide aktivt gjennom egenkontroll for å hindre skade eller ulempe for miljøet, og forebygge at utslipp ikke skjer. Virksomheten skal sette miljømål for anleggets påvirkning på ytre miljø, jf internkontrollforskriften 5 punkt 4. Miljømålene skal være målbare, konkrete og tilpasset det aktuelle anlegget. Målene skal dokumenteres skriftlig og gjøres kjent for de ansatte 4. Eksempler på ytre miljømål for anleggets påvirkning kan være fôrfaktor 5, avfallsmengder, energiforbruk, kjemikaliemengder, legemidler, vedlikeholds- og utskiftningsfrekvens for utslippsrelatert utstyr m.m. Virksomheten skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med utslippsrelatert utstyr og system/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 pkt Utskiftning av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 2.4 Eierskifte Dersom virksomheten blir overført til ny eier, skal Fylkesmannen ha melding så snart som mulig og senest 1 måned etter eierskiftet. Dette gjeld også ved navnendringer for virksomheten. 2.5 Nedlegging eller lengre driftsstans Dersom et anlegg blir nedlagt eller stanser for en lengre periode, skal den ansvarlige gjøre det som til en hver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning, blant annet skal farlig avfall håndteres i medhold av gjeldende forskrift 6. Dersom noe ved anlegget kan medføre forurensning eller det er avfall som kan virke skjemmende etter nedlegging eller driftsstans, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning og for å rydde opp i avfall. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekking av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. 4 Jf. internkontrollforskriften 5 tredje ledd og første ledd pkt Fôrfaktor er forholdet mellom det totale fôrforbruket og den totale produserte biomassen gjennom en produksjonssyklus 6 Jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall.

14 Side 5 av 15 Dersom den ansvarlige ønsker å starte på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt 7. Ved oppstart skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand før ny aktivitet kan starte opp. 3. Utslipp til vann 3.1 Utslippsmengder Det er ikke satt utslippsgrenser for komponenter i avløpsvannet. Utslippene fra settefiskanlegget er indirekte avgrenset gjennom produksjonsrammen i pkt. 1. og krav om rensing av avløpet i pkt Utslippene til vann skal reduseres i så stor grad som teknisk og økonomisk mulig. Konstruksjon og drift av anlegget må være slik at avfallsmengden inn til renseanlegget reduseres i størst mulig grad. Renseanleggets effekt skal måles i forhold til oppnådd reduksjon av organisk stoff, se pkt Renseanlegg og pkt 10 Utslippskontroll. Det skal utføres jevnlige målinger av utslipp til vann. Prøvetaking og analyser skal gjennomføres i samsvar med krav i pkt Utslippsreduserende tiltak Vannforbruk Forbruket av vann skal i så stor grad som teknisk og økonomisk mulig tilpasses anlegget sitt faktisk behov i produksjonen og en størst mulig renseeffektivitet i renseanlegget. Overforbruk av vann skal ikke forekomme Fôrspill Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Fisk skal ikke overfôres, eller fôres på en måte som kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Ved forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å bringe fôrforbruket på neste utsett ned. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,1. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Forhøyet fôrforbruk skal journalføres, med beskrivelse av årsak og iverksatte tiltak Renseanlegg Før utslipp til resipienten skal avløpsvannet renses mekanisk gjennom et primærrenseanlegg, dvs. at avløpsvannet skal renses i silanlegg, mekanisk sedimenteringsanlegg eller annen type renseanlegg som oppfyller følgende rensekrav: Rensekrav Organisk stoff 70 % reduksjon BOF 5 * Suspendert stoff - SS** Total fosfor - TP Total nitrogen - TN Måleparameter *BOF 5 = Biologisk oksygenforbruk over 5 døgn, brukt som mål på mengde organisk stoff i avløp. **SS = Suspendert stoff, partikler i avløpet. 7 Jf. forurensningsloven 20.

15 Side 6 av Utslippssted for prosessavløp. Avløpsvannet skal føres ut i resipienten på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Ved plassering må det tas hensyn til strøm- og bunnforhold for å sikre minst mulig negative effekter på resipienten. Det vesentligste av avløpsvannet skal ikke nå overflaten om sommeren og forurenset vann skal ikke bli ført inn til strandsonen. Fylkesmannen skal ha melding om utslippspunktets nøyaktige posisjon, dersom dette ikke er oversendt i forbindelse med søknaden Legemidler og kjemikalier Anvendelse og utslipp av legemidler og miljøskadelige kjemikalier som insekticider, desinfeksjonsmidler mm skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra myndighetene 8. Ved bruk av legemidler og miljøskadelige kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet, slik at utslippene til og eventuell skade på det omkringliggende miljø søkes redusert til et minimum. Det gjøres samtidig oppmerksom på substitusjonsplikten som fremgår av punkt 7.2 i denne tillatelsen Overflatevann Avrenning av overflatevann fra virksomhetens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade på miljøet Sanitæravløpsvannet Utslipp fra avløpet til anleggets sanitæranlegg og slambehandling skal skje i samsvar med de kommunale forskriftene Sikring av avløp. Anlegget skal være sikret mot rømming og utslipp av oppdrettsorganismer og dets livsstadier. 4. Lys og lukt Driften og installasjonenes utforming skal ikke medføre urimelige lys- og luktulemper for omgivelsene. Vilkåret er ikke til hinder for bruk av produksjonslys, men fordrer en bruk som ikke er til unødig ulempe for omgivelsene. Aktiviteter som for eksempel fôrlagring, spyling, rengjøring og tørking av nøter, håndtering av avfall, samt annen virksomhet ved anlegget skal foregå slik at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer eller andre. 5. Støy Driften og installasjonenes utforming skal ikke medføre urimelige støyulemper for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder 8 Regelhjelp.no

16 Side 7 av 15 skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandag-fredag Lørdag Søndag og Natt helligdager (kl ) 9 55 L den 50 L den 45 L den L night Natt (kl ) L 5AF Støygrensene gjelder all støy fra den ordinære virksomheten, inkludert intern transport på anlegget og lossing eller lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, er det likevel plikt til å redusere støy mest mulig. Dette gjelder for eksempel skjerming av aggregat, vifter og lignende. 6. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Utfylling, graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven. 7. Kjemikalier og legemidler Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, desinfeksjonsmidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. Med legemidler menes her stoffer og preparater som brukes i virksomheten og som er bestemt til å forebygge, lege eller lindre sykdom eller sykdomssymptomer, påvirke fysiologiske funksjoner hos fisk eller til å påvise sykdom Vurdering av kjemikalier og legemidler For kjemikalier og legemidler som benyttes på en slik måte at det kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes og legemidlenes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også pkt. 2.2 om internkontroll. 7.2 Substitusjon Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier og legemidler. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og 9 L den er definert som døgnmiddel 10 L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl midlet over reell arbeidstid 11 L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 prosent av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. 12 Eksempelvis avlusningsmidler i form av fôr- eller badebehandlingsmidler

17 Side 8 av 15 miljø forårsaket av de kjemikalier og legemidler som benyttes, og om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe REACH og biocidregelverket Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket 14 og biocidregelverket Lagring av legemidler og kjemikalier Legemidler og kjemikalier skal lagres forsvarlig. Lagringen skal innrettes slik at spill ved uhell eller lignende blir samlet opp. 8. Avfall 8.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av driften. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall skjer i samsvar med gjeldende regler for dette fastsatt i forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 16. Avfall som oppstår i virksomheten, skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. Avfall som oppstår i virksomheten skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Avfallet skal også lagres slik at det ikke kommer på avveie som følge av vind, bølger eller annet. Det er ikke tillatt å dumpe avfall i sjø eller brenne avfall. 8.2 Håndtering og lagring av farlig avfall Sikringstiltak for lagring av farlig avfall skal være basert på en risikovurdering. I tillegg skal farlig avfall som ikke er lagret på tank, som et minimum lagres under tak og på tett fast dekke med fall mot tette oppsamlingsenheter. Lagertanker for flytende avfall som er større enn liter skal ha oppsamlingsvolum tilsvarende tankens volum. Lagret farlig avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret, og skal ikke blandes sammen med annet avfall. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Ubenyttede rester av legemidler og kjemikalier, for eksempel medisinfôr, antibiotika, biocider og andre miljøfarlige stoffer, inkludert emballasje; må samles opp, behandles og lagres 13 Produktkontrolloven av nr. 79 3a 14 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter av nr Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930.