forskning i participatory design. - samspillet teknologi og bruk(ere) - inkluderer både design og bruk av IT

Transkript

1 contract production wish throw forskning i participatory design Tone Bratteteig Institutt for informatikk, Design av informasjonssystemer AFIN 11. mars samspillet teknologi og bruk(ere) - inkluderer både design og bruk av IT Informasjonssystemer påvirker hvordan vi gjør ting, både for individ og samfunn. Kunnskap om hvordan IT brukes i praksis og om hvilke effekter en IT-løsning har for individ og samfunn, gir bakgrunn for å designe alternative, bedre IT-løsninger. - forstå og beskrive bruk som praksis - forståelse av bruk som grunnlag for design - design av alternative løsninger før faktisk bruk - Participatory Design - Human-Computer Interaction - Computer-Supported Cooperative Work - Information Systems (Science & Technology Studies) 3 the artifact life cycle: design & use vision ideas sketches specification understand / start using learn, adjust habitituate master, improve concept & prototypes redecorate add-on, rebuild modernize finished sale maintenance rubbish buy repair reuse time 1

2 Cummings planning investigate the problem situation see-move-see test & evaluate mutual learning investigate practices problem solving materialize, concretize problem definion identfy needs & wishes concretize evaluation criteria requirements spec. A3: Autonomy and automation in an information society for all effekter av automatisering av offentlige tjenester for borgernes autonomi autonomi handlingsrom relasjonell forståelse dvs. i samspill med andre personer og teknologi ( individuelle isolerte valg). 6 automatisering: delegere oppgave til maskin (inkl. kognitive oppgaver) nivåer av automatisering: 1 totalt manuelt, ingen assistanse, mennesket tar alle beslutninger 2 datamaskinen tilbyr komplett sett av beslutnings-alternativer 3 datamaskinen velger beslutnings-alternativer 4 datamaskinen foreslår ett beslutnings-alternativ 5 datamaskinen utfører foreslått alternativ hvis godkjent av menneske 6 datamaskinen tillater mennesket veto i en begrenset tid før utførelse 7 datamaskinen utfører automatisk og informerer mennesket 8 datamaskinen utfører automatisk, informerer mennesket bare v. forespørsel 9 datamaskinen utfører automatisk, informerer mennesket bare hvis preprogram. 10 datamaskinen bestemmer alt, uten menneskelig innblanding, ignorerer menn. 7 2

3 A3: Autonomy and automation in an information society for all 3 case: ulike relasjoner automatisering-autonomi A: skatt: full automatisering plikt for alle borgere - skatteetatens kommunikasjon med borgerne - borgernes forutsetninger for bruk av automatiserte tjenester B: pasientinformasjon på nettet: personvern - kontroll av informasjon og identitet som pasient - håndtering av system-begrunnede overganger (x barn voksen pasient) C: velferdsteknologi: automatisering av helsetjenester - velferdsteknologi i praksis = smarthus + nettbrett - forutsetninger for bruk urealistiske, muligheter ikke utnyttet - bruksstudier forbedringer, alternativer, nyskapninger 8 A3: Autonomy and automation in an information society for all 3 case: ulike relasjoner automatisering-autonomi A: skatt: full automatisering plikt for alle borgere - skatteetatens kommunikasjon med borgerne - borgernes forutsetninger for bruk av automatiserte tjenester B: pasientinformasjon på nettet: personvern - kontroll av informasjon og identitet som pasient - håndtering av system-begrunnede overganger (x barn voksen pasient) C: velferdsteknologi: automatisering av helsetjenester -.velferdsteknologi i praksis = smarthus + nettbrett - forutsetninger for bruk urealistiske, muligheter ikke utnyttet - bruksstudier forbedringer, alternativer, nyskapninger 9 A3: Autonomy and automation in an information society for all 3 case: ulike relasjoner automatisering-autonomi A: skatt: full automatisering plikt for alle borgere - skatteetatens kommunikasjon med borgerne - borgernes forutsetninger for bruk av automatiserte tjenester B: pasientinformasjon på nettet: personvern - kontroll av informasjon og identitet som pasient - håndtering av system-begrunnede overganger (x barn voksen pasient) C: velferdsteknologi: automatisering av helsetjenester -.velferdsteknologi i praksis = smarthus + nettbrett - forutsetninger for bruk urealistiske, muligheter ikke utnyttet - bruksstudier forbedringer, alternativer, nyskapninger 10 3

4 A3: Autonomy and automation in an information society for all 3 case: ulike relasjoner automatisering-autonomi A: skatt: full automatisering plikt for alle borgere - skatteetatens kommunikasjon med borgerne - borgernes forutsetninger for bruk av automatiserte tjenester B: pasientinformasjon på nettet: personvern - kontroll av informasjon og identitet som pasient - håndtering av system-begrunnede overganger (x barn voksen pasient) C: velferdsteknologi: automatisering av helsetjenester -.velferdsteknologi i praksis = smarthus + nettbrett - forutsetninger for bruk urealistiske, muligheter ikke utnyttet - bruksstudier forbedringer, alternativer, nyskapninger 11 SAMARBEIDSAVTALE mellom UiO Institutt for informatikk Det naturvitenskapelige fakultet Organisasjonsnummer: og Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Organisasjonsnummer: studier av velferdsteknologi i praksis Gjennom EU-prosjektet esenior samarbeider Oslo Kommune med Designgruppa ved Institutt for informatikk og NFR-prosjektet Autonomi og automatisering i et informasjonssamfunn for alle. Dette samarbeidet varer så lenge disse prosjektene pågår, eller til aktiviteter igangsatt i prosjektene (f.eks. undersøkelse, analyse) er avsluttet i praksis til esenior avsluttes i Samarbeidet er knyttet til innføring av IT-systemer for beboere og ansatte i Kampen Omsorg+. Grunnlaget for avtalen er partenes felles interesse i å analysere og evaluere IT i praksis: 1) Om og hvordan kan de tekniske løsningene bidra til et bedre liv for beboere og ansatte. Kan teknologien gi økt trygghet? Bidrar den til økt livskvalitet? En del av samarbeidet dreier seg om å besvare disse spørsmålene og om å finne metoder og verktøy for å kunne gi svar. 2) Hvordan kan den samfunnsøkonomiske nytten av teknologien evalueres? Er det mulig å gjøre kost/nytte-analyser av bruken av velferdsteknologi? Hvilke elementer skal inngå i en slik evaluering? Kan det utvikles enkle metoder som gir gode indikatorer på om, når og hvor gevinster er tilstede? 3) Kan teknologi bidra til bedre kvalitet i hjemmetjenesten? Kan det utvikles tekniske løsninger som bidrar til en bedre organisering og gjennomføring av hjemmetjenesten, f.eks. ved at teknologien blir delegert enkelte oppgaver? Oslo Kommunes bidrag til samarbeidet blir først og fremst lokaler, teknologi og infrastruktur ved Kampen Omsorg+, og bidrag til informasjon og analyse i spørsmålene ovenfor. Institutt for informatikk sitt bidrag er forskertid og -kompetanse fra ansatte og studenter til undersøkelser og analyser som skal gi svar på spørsmålene ovenfor. Beboere og ansatte hos Kampen Omsorg+ vil bli involvert (frivillig) i dette arbeidet, i samråd med eseniors prosjektleder. Bjørg Månum Andersson Knut Liestøl Kommunaldirektør Instituttleder Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 12 studier av velferdsteknologi i praksis 13 4

5 velferdsteknologi i praksis

6 UiO p Kampen Omsorg+: Praksis, erfaringer og resultater hva gjør vi på Kampen Omsorg+? ksis undersøker: hvordan velferds-teknologi brukes i praksis jakter på problemer looking for trouble Undersøkelser og samarbeid designer: foreslår forbedringer designer alternativer eksperimenterer med nye muligheter brukerne er med-designere participatory design 3 ansatte, 3 PhD-studenter, mer enn 15 master-oppgaver, mer enn10 student-prosjekter 18 Looking for trouble 1. Systematisk brukertesting 2. Systematisk observasjon og intervju Finne feil før de oppstår: forebygging + plan B Identifisere Plunder og heft, omveier, merarbeid Problemer med forståelse og mestring Ikke-bruk Uheldige effekter Identifisere gode opplevelser / best practice Ideer til nye muligheter 19 6

7 Å forstå bruk i praksis Etnografiske studier Undersøkelser og samarbeid 11. april 2011 Ny Powerpoint mal Suhas Joshi Vår målsetning Forbedre eksisterende løsninger Designe alternativer Utprøve nye muligheter 21 Suhas Joshi forbedringer 22 7

8 21 UiO på Kampen Omsorg+: Praksis, erfaringer og resultater Avslutningskonferansen i esenior prosjektet, Gøteborg, 5. september UiO på Kampen Omsorg+: Praksis, erfaringer og resultater Avslutningskonferansen i esenior prosjektet, Gøteborg, 5. september 2014 forbedringer 23 forbedringer 24 alternativer Brukerinvolvering 25 8

9 alternativer 26 nye muligheter i samarbeid med hjemmetjenesten i Gamle Oslo 27 Resultater fra arbeid med HSP nye muligheter I samarbeid med Anita Woll og hjemmesykepleien Spatial design lysforhold og akustikk er en betydelig faktor Teknologien kan kompensere for nedsatte funksjonsevner Løsninger krever tilpasning av audio-visuelle forhold Brukere vil ha behov for å kontrollere enkelte forhold Men løsningen ga betraktelig økning i trygghet og fleksibilitet! Stor innsatsvilje og fristilling fra ledelsen i samarbeid med hjemmetjenesten i Gamle Oslo Suhas Joshi 28 9

10 research PD basic assumptions research PD basic assumptions forskning om velferdsteknologi i praksis grundige tekniske undersøkelser systematiske bruks-undersøkelser & foreslå forbedringer (basert på uavhengige undersøkelser) designe alternative løsninger (sammen med brukerne) prøve ut nye løsninger (i reelle brukssituasjoner) The Scandinavian tradition in IS research the IS is part of a larger use context balancing the technical & the social users should master their tools design as technical, social, org., political problem setting // problem solving Langefors Tavistock, Mumford Nygaard Schön shared decision-making in design mutual learning (2 way) co-constructing problem setting&solution power expand idea space analysis // design carry out a PD process (mutual learning & co-construction) + document, reflect, discuss & reason about it (credible, transferable, independent & confirmable) (Lincoln & Guba) The Scandinavian tradition in IS research the IS is part of a larger use context balancing the technical & the social users should master their tools design as technical, social, org., political problem setting // problem solving Langefors Tavistock, Mumford Nygaard Schön shared decision-making in design mutual learning (2 way) co-constructing problem setting&solution power expand idea space analysis // design carry out a PD process (mutual learning & co-construction) + document, reflect, discuss & reason about it (credible, transferable, independent & confirmable) (Lincoln & Guba) 10

11 Bratteteig et al 2012 Perspectives on design research PD, CSCW, HCI PD PD, CSCW, STS design, PD, HCI 1) empirical studies of design practices - models real life practices & talking doing 2) users as co-designers - the whole design-use lifecycle 3) service design and new forms of interaction - sociomaterial entanglements, innovation from use-logic 4) design with digital material - similar to all design disciplines: see-move-see principles in PD having a say - model power having a voice having a say - problem setting - agenda control power - levels of influence mutual learning two-way learning co-realization - tacit knowledge speak their own language - prototyping intertwining analysis & design the florence project Perspectives on the SiSom project

12 participation in design design in practice: see move see create select concretize evaluate choices a choice choices choices participation in design: what & how - creating choices - selecting a choice - concretizing choices - seeing / evaluating the results of a choice - understanding how choices are interrelated - understanding what a participatory result is create select concretize evaluate choices a choice choices choices participation in design: what & how investigate use practices create select concretize evaluate choices a choice choices choices mutual learning 12

13 Takk for meg! 13