EUs by-, region- og utjevningspolitikk

Transkript

1 Permanent Mission of Norway EUs by-, region- og utjevningspolitikk hva betyr den for oss Klepp kommune Eivind Lorentzen, kommunal- og regionalråd Photo - Guri Dahl/ Tinyagent

2 EU-delegasjonens hovedoppgaver Representerer norske myndigheter i kontakt med EU Vite hva som foregår observerer og rapporterer Talerør for norske interesser og forhandlingspart Informerer om Norges samarbeid med EU Viktige samarbeidspartnere: regionkontorene og KS. Bare sammen kan vi få med oss det som skjer

3 Permanent Mission of Norway Nu går alt så meget bedre

4 Permanent Mission of Norway

5 SGO 2200 Hva omhandler EØS-avtalen? Fri handel med varer (med begrensninger for landbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer Felles konkurranseregler Adgang til markedene for offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene Nært samarbeid om transportpolitikken Felles veterinært regelverk (Men fortsatt toll for handel med fisk og landbruksvarer Samarbeid om miljøvern, utdannelse, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål Konsultasjonsordninger slik at EFTA-landene blir konsultert om fremtidig EU-regelverk som kan bli EØSregelverk. Felles beslutningsprosess hvor nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA og EU Egne EFTA-institusjoner (overvåkningsorgan og domstol) for overvåkning av EØS-regelverket En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU, med særlig vekt på miljøprosjekter 5

6 SGO 2200 Hva omhandler EØS-avtalen ikke? Deltakelse i EUs felles institusjoner som Det europeiske råd (EUs toppmøte), Rådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. Det medfører at EFTAlandene ikke er med i de EU-organer der vedtak om fremtidige EU-regelverk treffes. EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland samt et utvidet samarbeid om bistandspolitikken EUs felles landbrukspolitikk EUs felles fiskeripolitikk Det regionalpolitiske samarbeidet (samhørighetspolitikken, by- og regionpolitikken). nærmere samordning av økonomisk og monetær politikk samarbeidet om skatter og avgifter det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet 6

7 EUs samhørighetspolitikk hva betyr den for oss Det vi må gjøre Definerer handlingsrommet for vår by- og regionalpolitikk Det vi kan gjøre Nye metoder som våre kommuner og regioner kan ta i bruk Samarbeidsarenaer for våre kommuner

8 Hva er samhørighetspolitikken? Forankret i Roma og Lisboa traktatene. Skal utjevne økonomisk, sosial og territorielle forskjeller Arbeidsmarkedspolitikk, regionalpolitikk, bypolitikk osv. Skal bidra til bærekraftig inkluderende vekst i Europa. Norge med på European Territorial Co-operation (Interreg) Fem fond, 1/3 av EU-budsjettet European Agriculture Fund for Rural Development Cohesion Fund European Social Fund European Regional Development Fund European Maritime and Fisheries Fund

9 Cohesion Policy Funding ( bn) bn Less developed regions 38.0 bn Transition regions 57.4 bn More developed regions 10.1 bn European territorial cooperation 0.4 bn Urban innovation actions 3.2 bn Youth employement initiative (top-up) 63.3 bn Cohesion fund 1.6 bn Specific allocation for outermost and sparsely populated regions 1.2 bn Technical assistance 9

10 Strukturfondene har stor betydning 8,5% av de offentlige investeringene i EU og 41% i EU-13 Øker BNP med 3% i EU-13 Betydelig etterspørselseffekt hos norske samarbeidspartnere Ønskelig med god komplementaritet med EØS-midlene

11 Vi må følge retningslinjene for regional statsstøtte Statsstøtte til næringslivet er forbudt i EØS-avtalen. Unntaksbestemmelser i retningslinjene for regional statsstøtte, utløses av: BNP per capita har ikke betydning for oss Befolkningstetthet har betydning for oss To sentrale hensyn i norsk politikk: å påvirke utformingen av retningslinjene slik at det kan åpne for en videreføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften å sikre fleksibilitet i forhold til avgrensningen av det geografiske virkeområdet for regionalpolitisk investeringsstøtte.

12 Noen refleksjoner om regional statsstøtte videre Reduserte satser er gjeninnført for transport og energi viktig for NOrge På kort sikt: liten appetitt for endringer verken i retningslinjer eller gruppeunntak. Mulig forlengelse av virketid På lang sikt: Støttekartet og virkeområdet kan måtte tegnes om etter Brexit Fra norsk side: gruppeunntak og retningslinjene bør trolig harmoniseres Finansnæringen vil ikke bli omfattet altfor mobil bransje Permanent Mission of Norway

13 Permanent Mission of Norway

14 En klar rolle for regioner og byer i fremtidens Europa Permanent Mission of Norway

15 Økonomiske trender Europas økonomi er sterkere Regionale økonomiske ulikheter har begynt å krympe igjen Øst-vest skillet blir mindre, mens nord-sør skillet blir mer markant. Fortsatt betydelig ledighet, men reduksjon etter samme geografiske mønster Er valget for fylkene å bli verdensmestere eller stagnere? Tilsier fortsatt norsk trykk på smart spesialisering og diversifisert eksport

16 Permanent Mission of Norway

17 Smart spesialisering sentralt for Eus regioner HVORFOR DRIVER EUS REGIONER MED DET Krav til alle Europas regioner Skal løfte Europas regioner i globale verdikjeder INNVORTES: Bedre samordning av innovasjonsvirkemidler for å utnytte regionens eksisterende ressurser Ekstern kartlegging av fortrinn, bred forankring i næringsliv, kompetansemiljøer og offentlig administrasjon UTVORTES Tydelig investeringssignal til europeisk og globalt næringsliv

18 og for de norske «Samfunnsutviklerrollen innebærer ansvar for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region.» ««Departementet meiner fylkeskommunane bør ta i bruk Smart spesialisering for å videreutvikle analysar og prioriteringar for næringsutvikling i tråd med føresetnadene i eigen region.»

19 ER VI TYDELIGE NOK? Priorities in aeronautics & clean mobility mapping by Clean Sky 2 and European Commission Eye@RIS3 database: 19

20

21 Migrasjon og mobilitet blir avgjørende når naturlig tilvekst er null

22 Vil migrasjonsmønstrene gå innom oss? 2 av 3 i EU 13 bor i en region med synkende befolkning To mønstre: avfolkning på grunn av arbeidsutvandring og på grunn av aldersammensetning Hvordan kan vi få våre arbeidsinnvandrere til å bli?

23 Utfordringer i grenseområder får økt oppmerksomhet Det indre marked svikter i grenseområdene. Betydelige brudd i private og offentlig tjenestekjeder Estimert BNP-tap på 2 % Er fellestjenester veien fremover? Nordisk ministerråd inspirasjonskilde Betyr at Interreg er viktig. Det nye regionale fondet under EØS-midlene

24 Permanent Mission of Norway

25 Byprogrammene blir flere og større vi kan gripe mulighetene Byene er nær innbyggerne, eier utfordringene og kan være endringsagenter. Kraftig kompetanseoppbygging innen urban mobilitet, sirkulærøkonomi, klimatilpasning, (sosial) boligbygging, arealplanlegging, luftkvalitet, fattigdomsbekjempelse osv. Norske byer kan hevde seg i partnerskapene. Oslo, Stavanger, Larvik og Trondheim er med. Tre modeller for norsk deltakelse: på lik linje med EU-byer, selvfinansiert og gjennom EØS-midlene. Permanent Mission of Norway

26 EU-programmer henger sammen vi bør tenke strategisk både lokalt og nasjonalt All informasjon på ett sted: Nettverk for «alle byer» for kunnskapsspredning og politikkutvikling: URBACT, Urban Innovative Actions Ambisiøse partnerskap som får mye backing for å finne fremtidens løsninger: EU Urban Agenda Partnerships, EIP Smart Cities and Communities Forskningsdrevne programmer på særskilte problemstillinger: JPI Urban Programmene for de aller mest ambisiøse: Lighthouse-satsingen innen Smart Cities Permanent Mission of Norway

27

28 Budsjettet etter 2020 våre saker forblir uansett sentrale MULIGHETER Smart spesialisering Byprogrammer Grensekryssende samarbeid Utdanning PLIKTER - REGELVERK Statsstøtte Anskaffelser Sirkulærøkonomi Mobilitet Gjennomgående dimensjoner: digitalisering, miljø etc.

29 Følg oss videre! Facebook: Norges delegasjon til EU Twitter: norwayeu Instagram: norway_eu Web: regjeringen.no/europapolitikk Norges delegasjon til den europeiske union

30 SGO 2200 Hva omhandler EØS-avtalen? Fri handel med varer (med begrensninger for landbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte, offentlige monopoler), harmonisering av selskapsretten adgang til markedene for offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene et nært samarbeid om transportpolitikken felles veterinært regelverk (Men fortsatt toll for handel med fisk og landbruksvarer samarbeid om miljøvern, utdannelse, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål Konsultasjonsordninger slik at EFTA-landene blir konsultert om fremtidig EU-regelverk som kan bli EØSregelverk. felles beslutningsprosess hvor nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA og EU egne EFTA-institusjoner (overvåkningsorgan og domstol) for overvåkning av EØS-regelverket En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU, med særlig vekt på miljøprosjekter 30

31 Permanent Mission of Norway

32 Vi må følge anskaffelsesregelverket Nå kan kommunene bruke beste praksis Hele Europa begynner nå å få erfaring med det nye regelverket Felles verktøy er lansert: Standardiserte anbudsdokumenter Forskjellige metoder for kompetanseheving Verktøy for å beregning av livssykluskostnader. Markedsdialog osv. Frivillig forhåndsevaluering av store infrastrukturprosjekter Tiltak for profesjonalisering av innkjøpere

33 Mye mer avfall må materialgjenvinnes mulighet for kommunal innovasjon Rapportert 2015 Mål 2020 Mål 2025 Mål 2030 Nødvendig økning Bygg og anleggsavfall 61 %* (2014) 70 %?? tonn i 2020 Husholdningsavfall og lignende avfall 38 % 50 % 60 % 65 % tonn i 2030 Emballasjeavfall totalt 55 % 65 % 75 % tonn i 2030 Plastemballasje 37 % 55 % tonn i 2025 Treemballasje 8 % 60 % 75 % tonn i 2030 Emballasje i papir og papp 82 % 75 % 85 % tonn i 2030 Jernholdig metallemballasje 82 % 75 % 85 % tonn i 2030 Aluminiumsemballasje 75 % 85 % Glassemballasje 87 % 75 % 85 % - Permanent Mission of Norway

34 Takk for meg! v Eivind Lorentzen Kommunal- og regionalråd Eivind.Lorentzen@mfa.no Permanent Mission of Norway

35 SGO 2200 Hva omhandler EØS-avtalen ikke? deltakelse i EUs felles institusjoner som Det europeiske råd (EUs toppmøte), Rådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. Det medfører at EFTAlandene ikke er med i de EU-organer der vedtak om fremtidige EU-regelverk treffes. EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland samt et utvidet samarbeid om bistandspolitikken EUs felles landbrukspolitikk EUs felles fiskeripolitikk det regionalpolitiske samarbeidet nærmere samordning av økonomisk og monetær politikk samarbeidet om skatter og avgifter det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet 35

36 Compatibility: Exemptions TFEU defines exemptions from ban on SA such as: Aid to promote the development of less developed regions or of certain activities Aid to promote culture and heritage conservation Exemptions are not unconditional: Aid should contribute to an objective of common interest Aid should not adversely affect trading conditions to an extent contrary to the common interest COM controls application of exemptions

37 Compatibility: Balancing test Assessment of compatibility balancing test : Benefits (contribution to objective of EU interest) Costs (distortion of competition and trade) Compatibility assessment covers i.a. Contribution to objective of common interest? Has the aid an incentive effect? Is the aid proportional? Are distortions of competition limited?

38 Compatibility criteria: Codification Commission defined criteria used for the assessment of different types of State aid: Objectives of common interest such as: Horizontal: Regional, SME, RDI, environment, Sectoral: Airports, Broadband, Main compatibility conditions: Eligible types of projects Eligible costs Maximum aid intensities

39 Compatibility: Secondary legislation GBER: General Block Exemption Regulation (GBER) Clear compatibility conditions for different types of aid If complied with, measure is regarded compatible No notification required Guidelines: Criteria used by COM to assess notified SA Potentially more distortive aid (e.g. large investment aid) Notification & standstill requirement Published on DG Competition s website:

40 Compatibility: Procedural aspects General Rule: All aid to be notified & approved Exceptions: Individual aid under approved aid schemes Aid that complies with all GBER conditions Aid not falling under these exceptions & granted without COM approval is illegal or unlawful aid Sanction for violation of SA rules Recovery Violation of procedural SA rules ( illegal aid ) & Violation of substantive SA rules ( incompatible aid )

41 Regional aid Investment aid Aid for investment projects in assisted regions Eligible cost: Investment cost: Tangible assets (land, building, equipment) Intangible assets under strict conditions Labour costs: 2yr salary of jobs created by the investment Maximum aid ceiling as a % of eligible investment cost Poorest regions: 50% "c" regions: 10% (15% in sparsely populated areas) +10% for medium-sized firms +20% for small companies

42 Regional operating aid in SPA/vSPA Transport aid in SPAs 100% of transport cost of goods produced in SPAs or for goods that are further processed in SPAs Operating aid schemes to prevent or reduce depopulation in vspa 20% of annual labour costs of the beneficiary in the vspa

43 Hvordan posisjonerer medlemstatene seg? 43

44 EU-delegasjonens hovedoppgaver Representerer norske myndigheter i kontakt med EU Vite hva som foregår observerer og rapporterer Talerør for norske interesser og forhandlingspart Informerer om Norges samarbeid med EU Viktige samarbeidspartnere: Regionkontorene, KS og dere. Bare sammen kan vi få med oss det som skjer

45 Grov disposisjon Kommuner, byer og regioner i fremtidens Europa Det vi må gjøre og bør gjøre best mulig Anskaffelsesregelverk Sirkulærøkonomi Retningslinjer for regional statsstøtte Verktøykassen vi kan bruke og bør bruke best mulig Smart spesialisering styrking av regionens innovasjonsevne. Eus byprogrammer bedre løsninger på felles utfordringer. Permanent Mission of Norway

46 Permanent Mission of Norway Vi kan bli bedre til å lære av Eus bygdeutviklingsprogrammer Knowledge transfer & innovation in agriculture, forestry & rural areas Farm viability / competitiveness, sustainable management of forests Food chain organisation, animal welfare, risk management in agriculture Ecosystems related to agriculture and forestry Resource efficiency, low-carbon / climate-resilient economy Social inclusion, poverty reduction, economic development

47 Regional statsstøtte - Norge må følge Eus retningslinjer Reglene for regional statsstøtte revideres i hver budsjettperiode Nøkkeloppgave for enhver norsk regjering Soner for differensiert arbeidsgiveravgift og revidert kart over virkeområdet godkjent av ESA etter forhandlinger i : noen flere kommuner kom med, noen sektorer falt ut. Norge har i 2017 fått gjennomslag for endringer i EUs regelverk som gjør det mulig å gjeninnføre generelt reduserte satser for transportog energiforetak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

48 EU-programmer: deltagelse og nytte for kommunesektoren NIBR-rapport 2015:19 Arild Schou og Marthe Indset

49 Norges tilgang til EU-programmer EUs sektorprogrammer: gjøres gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen EØS-midlene: Norge, Island og Liechtensteins «EØS-kontingent» som går til utvikling i de 16 minst velstående EU-landene. Norske aktører kan samarbeide med mottakerlandene Interreg: En liten del av EUs strukturfond. Støtter grense-, trans- og interregionalt samarbeid

50 Hovedspørsmål Hvilke kommuner og fylkeskommuner deltar i hvilke EU-programmer? Hva slags resultater og nytte har kommunesektoren av denne deltakelsen?

51 Resultater av kartleggingen 263 kommuner deltok i prosjekter som ble støttet av EU-programmer i programperiodene og Alle fylkeskommunene deltok i Interreg og EUs sektorprogrammer, 7 i fylkeskommuner under EØSmidlene 151 kommuner i sektorprogrammene, 165 i Interreg, 28 i EØS-midlene

52 Deltakelse fordelt på programtype. Kommuner og fylker

53 EU-prosjekter: Geografisk fordeling

54 Kommunal deltagelse fordelt på fylke og programtype. De fylkene med mest og minst aktive kommuner. Prosent Intereg Sektorpr EØS-midlene 0

55 De fire mest brukte sektorprogrammene Antall kommuner Antall fylkeskommuner 20 0 Aktiv Ungdom LLL FP7 Kultur

56 Og programmene med lavest deltakelse 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 Kommuner FK 1,00 0,00 CIP Daphne Helse Media 2007 Progress Marco

57 Hvilke kommuner deltar i flere enn 10 prosjekter (sektorprogrammene)? Prosjekter Programmer

58 Hvilke faktorer påvirker deltakelsen? Beliggenhet: Interreg A Kommunestørrelse: Store kommuner deltar mer enn små kommuner: jo større kommunene er, jo mer deltar de: høy statistisk signifikans Den positive sammenhengen mellom kommunestørrelse og deltakelse sterkest for sektorprogrammene, dernest Interreg, så EØSmidlene Lav kapasitet utgjør en barriere mot deltakelse: EUprosjekter oppleves som svært tidkrevende

59 Hvilke faktorer påvirker deltakelsen? Frie midler: Kommuner med høy andel frie midler deltar mer enn kommuner med lav andel frie midler. Sammenhengen er sterk for kommuner med høy andel frie midler (korrigert for kommunestørrelse) Gode resultater: Prosjekter med opplevd gode resultater gir mersmak. Stimulerer utviklingsarbeid til mer utviklingsarbeid? De ulike EU-programmenes relevans og tilrettelegging Nettverk: kontakter og faglige fellesskap

60 Hvilke faktorer påvirker deltakelsen? Ildsjeler vs. intern tilrettelegging: Trenger ikke være en motsetning Regional utviklingsaktørs tilrettelegging: Varierer. Har ikke undersøkt hvor utbredt eller hvor viktig denne faktoren er, men det ser ut til at den spiller inn

61 Hvordan kommer man med i EUprosjekter? «Prosjektet kom rekende på en fjøl. Det var andre aktører som trengte dette og som var drivkraften i søknadsarbeidet» 1. Invitasjon fra kontakter og nettverk utenfor kommunen (som case, som partner) 2. Fra sidelinjen: Jobber med en idé/konsept, oppsøker kontakter eller nettverk i arbeidet med å finne økonomisk støtte 3. Oppsøker kontaktseminarer 4. Orienterer seg systematisk mot EU-prosjekter

62 Hvilke resultater? Hva slags nytte? «Det mest nyttige vi fikk ut av prosjektet var nettverket. Det har jeg brukt i ettertid ved at vi har rådført oss og hatt dialog om tiltak» Prosjektene har ofte sammensatte resultater Kompetanse: kunnskap, innsikt, holdninger Innhold: Utvikler tjenestetilbudet, bidrar til mål, følger opp satsinger Organisering: Nettverksarbeid, endringer i arbeidsmåter

63 Prosjekter med manglende resultater? Manglende jevnbyrdighet i partnerskapet: enveislæring Uklart definerte aktiviteter: forvirring om hva som skal gjøres Ulike mål og ønsker for prosjektet Utilstrekkelig budsjettering Sen inntreden i prosjektet

64 Hva fremmer gode resultater? Kommunens utviklingsbehov: gode ideer og mål for virksomheten Implementering i organisasjonen: rutiner for oppfølging Prosjektledelse og tette samarbeid Tiltak for å håndtere det administrative Omforent forståelse av måloppnåelse, aktiviteter, budsjett

65 Hva gir bærekraftig prosjektarbeid? Prosjekter som legger igjen varige spor og gir varige endringer Håndtering av kapasitetsproblemet: Intern tilrettelegging i kommunen, tilrettelegging og drahjelp fra regional utviklingsaktør Holdninger til, og bevissthet mot EU-prosjekter Nettverk og faglige fellesskap som består Implementering av resultatene i organisasjonen: endringer i tjenestetilbudet

66 Norge følger Eus revisjoner av retningslinjene EU har budsjettperioder på 7 år: , osv. Reglene for regional statsstøtte revideres i hver budsjettperiode. Arbeidet med retningslinjene for regionalstøtte foregikk I perioden 2011 til og identiske retningslinjer vedtatt av ESA 23. oktober 2013 Soner for differensiert arbeidsgiveravgift og revidert kart over virkeområdet godkjent av ESA etter forhandlinger i : noen flere kommuner kom med, noen sektorer falt ut.

67 Differensiert arbeidsgiveravgift: Reduserte satser gjeninnføres for transport og energi EU-kommisjonen vedtok 17. mai nye statsstøtteregler som unntar visse former for offentlig støtte til havner, flyplasser, kultur og de ytre regioner fra forhåndsnotifisering. Norge har fått gjennomslag for endringer i EUs regelverk som gjør det mulig å gjeninnføre generelt reduserte satser for transport- og energiforetak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Tett dialog med Europakommisjonen og ESA for å få til en løsning for Norge siden 2013 Dette innebærer at den generelle ordningen med differensierte satser igjen kan inkludere transport- og energiforetak. Regjeringen vil i budsjettet for 2018 foreslå å gjeninnføre differensierte satser for transport- og energisektoren, med virkning fra 1. januar Permanent Mission of Norway