Redegjørelse fra fylkesrådsleder Tomas Norvoll om OECDrapporten Northern sparsely populated areas

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse OECD-rapporten Nortern sparsely populated areas Bodø, 05.desember 2016 Redegjørelse fra fylkesrådsleder Tomas Norvoll om OECDrapporten Northern sparsely populated areas I 2004 etablerte Nordland, Troms og Finnmark sammen med regionene i Nord-Sverige og Nord-Finland det såkalte NSPA-nettverket. NSPA er en forkortelse for The Northern Sparsely Populated Areas. Tanken er at noen utfordringer og mulighetsrom er genuine for denne regionen. I det daglige er det regionenes europakontor som følger opp arbeidet i dette nettverket. I 2014 besluttet styrene for de respektive kontorene at OECD skulle utarbeide en såkalt Territorial Review for hele NSPA-regionen. Det er denne rapporten som nå foreligger. Det vil si. Utdraget fra rapporten foreligger nå. Hovedrapporten vil først bli overlevert i mars neste år. Før jeg går videre vil jeg minne om at OECD er en forkortelse for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Hovedformålet for organisasjonen er å stimulere økonomisk utvikling og verdenshandel. På mange måter preger også dette formålet mye av konklusjonen og tenkningen i rapporten. Prosessen har vært at OECD har satt ned et team som har utarbeidet rapporten. De har vært på reise i regionene i tillegg til at vi har satt av administrative ressurser til å følge dette arbeidet. Oppbyggingen av rapporten er at det er en del generelle fellesbeskrivelser av alle regionene i NSPA. Før de enkelte landene og de enkelte regionene blir analysert. Jeg vil si at en av de største verdiene ved analysen er at det foreligger en rekke tydelige anbefalinger vi kan bruke i vår politikkutforming. Hva skaper vekst i Nord-Norge? 1

2 Og hvordan er staten og regionens utviklingsstrategier koblet sammen for å realisere denne veksten? Det er to av hovedspørsmålene i analysen. Fylkesordfører; det vil fare for langt å gå igjennom rapporten i sin helhet her i dag. Jeg minner om at hovedrapporten er på over 300 sider. Jeg vil derfor begrense meg til å berøre noen av hovedfunnene. Men først vil jeg si at det er en solid rapport. Det er en rapport som tegner et godt og realistisk bilde av utviklingstrekkene i hele NSPA-regionen. OECD påpeker at et av hovedtrekkene ved denne regionen er at alle fylkene vokser saktere enn i landene som helhet. I Nord-Norge er bildet at innovasjonstakten, antall oppstartsbedrifter, infrastruktur og graden av utdannelse i befolkningen skiller seg fra resten av Norge. Det er en generelt svakere utviklingen innen disse områdene. Det bør regjeringen og Stortinget legge merke til. Så til hovedfunnene. Jeg mener det er fire klare funn vi skal merke oss. For det første er det slik at rapporten er svært tydelig på at statens regionalpolitikk ikke er helhetlig. Jeg vil gå så langt som å karakterisere kritikken som alvorlig. OECD-rapporten poengterer at regjeringens regionalpolitikk i stor grad utvikles av Kommunal- og regionaldepartementet. Og at mye av svakheten ligger nettopp der. For regionalpolitikken er alt for smalt innrettet. «The country s regional and rural policy is narrow in scope and reflects a largely top down and sectoral approach to national policies». Dette hemmer vekst i Nord-Norge. Samferdselspolitikken, næringspolitikken og kunnskapspolitikken er i alt for liten grad koblet sammen med regionalpolitikken. 2

3 Fylkesordfører; dette er viktige funn. Og det underbygger at koblingen mellom fylkene og den regionale staten må bli tyngre. Dagens struktur hindrer vekst. Et tydelig anbefaling fra OECD er at den regionale staten må geografisk bli lik regionene. Samtidig som den regionale staten i langt større grad må kobles nærmere fylkene og da regionenes utviklingsarbeid. Det vil bryte opp regionalpolitikkens ovenfra ned tilnærming. Forholdet mellom regionene og regional stat har vært et sentral tema i arbeidet med regionreformen. Jeg vil berømme KS for det arbeidet de har gjort i denne sammenhengen. Forholdet til den regionale stat er omtalt i stortingsmelding om nye folkevalgte regioner. Det er viktig at Stortinget merker seg dette poenget og har det med når stortinget til våren skal behandle de nye regionene i Norge. OECD-rapporten tydeliggjør også at nasjonal politikk knyttet til innovasjon, forskning og høyere utdanning i alt for liten grad er koblet til det regionale nivået. I 2015 lanserte Innovasjon Norges en ny strategi det såkalte drømmeløft. Jeg mener denne strategien på en god måte viser at OECD treffer i sine analyser av innovasjonspolitikken. I drømmeløftet fokuseres det på seks områder; havrommet, bioøkonomi, ren energi, helse og velferd, kreative næringer og reiseliv samt «smarte samfunn». Alle seks er viktige. Men leser vi drømmeløftet kommer det klart frem at dette skal styres ovafra ned. Det er staten som skal innovere. Regionene gis tilnærmet ingen rolle. Det er oppsiktsvekkende. For det første eier fylkeskommunene 49 prosent av Innovasjon Norge. For det andre er det ingen tvil om at strategien til Innovasjon Norge bryter helt med det OECD mener bidrar til vekst i regionene. Fylkesordfører; Innovasjon Norge sin toppstyrte strategi hindrer vekst i Nord-Norge. 3

4 Hvorfor er ikke Innovasjon Norge i langt større grad opptatt av de regionale fortrinnene? OECD er klokkeklar i sin anbefaling om at regionene må få utvikle sine absolutte fortinn. Ikke bare få lov men det må være nasjonale virkemidler og politikk som støtter opp om utviklingen av fortrinnene. Og hva med nordområdepolitikken? Ulike regjeringer har de siste 10 årene løftet frem nordområdene som Norges viktigste satsningsområde. Men nordområdene er ikke nevnt i Innovasjon Norges strategi. Og det underbygger i stor grad et av hovedfunnene i OECD-rapporten. Nemlig at regionalpolitikken i alt for stor grad er isolert. Fylkesordfører; hvilke rammebetingelser er viktig for at nye bedrifter skal utvikle i Nord- Norge? Det er også et av temaene OECD tar opp i denne rapporten. En ting slår de helt tydelig fast; Den differensiert arbeidsgiveravgift er viktig næringslivets vekstmuligheter i Nord-Norge. Dette forsterkes i OECDs egne landrapport for Norge. Denne ble lagt frem i januar i år. Her beskrives differensiert arbeidsgiveravgift på denne måten; Given the importance of the wage bill in costs of most enterprises, the mechanism provides a powerful financial incentive to locate in the less populated areas of the country. Det er et viktig signal Finansdepartementet må ta med i midtveisevalueringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Nye satser for arbeidsgiveravgift starter opp fra Fylkesrådet vil bruke OECDs forståelse av denne avgiften i arbeidet for å fortsatt ha lav arbeidsgiveravgift i Nord-Norge. OECD-rapporten behandler også endringene i inntektssystemet. Fylkesordfører; jeg vi si at omtalen av endringene i inntektssystemet for Nord-Norge er utvetydige; The high level of social services and public investments in local infrastructure make the communities of the region attractive and add to the quality of life. Reductions in the magnitude of national support for these services and investments would be a major blow to the region, since these amenities are an important offset to the challenges of living in a harsh climate in a remote place. Det levnes liten tvil om at endringene i inntektssystemet vil svekke vekstkraften i 4

5 landsdelen. Fylkestinget er kjent med fylkesrådets arbeid knyttet til inntektssystemet. Vi vil naturligvis også ta med OECD sin forståelse av endringene inn mot departementet som nå arbeider med nye kostnadsnøkler. Rapporten fra OECD understreker også hvor viktig det er at fylkene i landsdelen evner å samarbeide om viktige utviklingsspørsmål for landsdelen. Nord-Norsk råd er viktig. Og må bli enda viktigere for fylkene understreker OECD. I tillegg til det er det verd å nevne at OECD poengterer at fylkene i nord må videreutvikle arbeidet med en felles samferdselsstrategi for landsdelen. Det tror jeg er helt rett. Fylkesrådet vil ta initiativ til å videreutvikle arbeidet med «Fra kyst til marked». Kanskje vi denne gangen kan bli enige om at fergefri E6 er viktig for landsdelen. Rapporten er også befriende tydelig på at utviklingen av bredbåndskapasitet er avgjørende for å sikre videre utvikling og vekst i Nord-Norge. Med det fylkesordfører ønsker jeg alle god lesning av rapporten som ligger ved denne redegjørelsen. 5