Prosjektplan

Transkript

1 Prosjektplan Leverandørutvikling i samarbeid og på tvers av næringer 1

2 Versjon; I følge OECD skal havromsøkonomien dobles fram mot I Nord-Norge har vi gode forutsetninger for å ta en posisjon i denne utviklingen. Norge har hatt evne og vilje til å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, og dette er egenskaper som vil være viktige for å utnytte det store potensialet for kompetanse- og teknologioverføring mellom de havbaserte næringene. Det er viktig å være opptatt av å finne løsninger i en tid som krever omstilling. Sammen med Innovasjon Norge satte Forskningsrådet i 2015 i gang en utredning for å belyse potensialet for samarbeid og teknologioverføring på tvers av de blå sektorene. Rapporten "Havteknologi potensialet for utvikling av tverrgående teknologier og teknologisk utstyr til bruk i marin, maritim og offshoresektorer" er utarbeidet av MARINTEK belyser dette potensialet. Rapporten peker på områder der de ulike næringene selv ser muligheter og behov for å utnytte kompetanse og kapasitet mellom sektorene. Det er bl.a. et stort overføringspotensial fra petroleum og maritim sektor til havbrukssektoren. Kan oljeteknologi hindre lakselus? Det er stor etterspørsel etter norsk laks på verdensmarkedet, men de gode prisene motvirkes av økende produksjonskostnader. Det er anslått at bare lakselusbekjempelse kostet næringen 5 milliarder kroner i Miljøproblemene må løses for at havbruksproduksjonen skal kunne øke. Løsningen ligger i forskning og teknologiutvikling der samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av sektorer kan gi nye muligheter. For eksempel kan teknologi fra offshorenæringen utnyttes i utvikling av nedsenkbare merder som et tiltak for å unngå lus, eller for å sikre forankring og vedlikehold når produksjonen flyttes lenger ut til havs som et ledd i å løse miljøutfordringene. Forskningsrådet satser på å utnytte det store potensialet for kompetanse- og teknologioverføring mellom de havbaserte næringene petroleum, fornybar energi, skipsfart, fiskeri og havbruk. Med denne satsingen vil Forskningsrådet stimulere til verdiskaping og omstilling ved å utnytte Norges fortrinn som verdensledende leverandør av havteknologi. Det er et stort potensial for kompetanse- og teknologioverføring mellom de havbaserte næringene petroleum, fornybar energi, skipsfart, fiskeri og havbruk. Forskningsrådets satsing omfatter tre utlysninger som alle vil støtte teknologiprosjekter på tvers av de blå sektorene med anvendelse innenfor henholdsvis petroleum, maritim og fornybar sektor, havbrukssektoren og fiskerisektoren. Inkludert er også en idelab for å få opp helt nye ideer som kan gi kunnskapsoverføring mellom alle de havbaserte næringene. Denne idelaben arrangeres i juni. De tre fellesutlysningene og idelaben gir vel 100 mill. kroner i en målrettet satsing. I tillegg vil det også bli en egen utlysning for internasjonalt samarbeid innenfor havteknologi gjennom et såkalt ERA-NET Cofund. Andre utlysninger i programmene MAROFF og HAVBRUK2 støtter også opp om havteknologisatsingen. Marine og maritime næringer er viktige for norsk økonomi. Den retter seg mot bedrifter i maritim og marin næring inkludert sjømatnæringen. Innovasjon Norges nye «havpilot»ordningen på 30 millioner kr er en viktig utvidelse av havteknologisatsingen som Forskningsrådet har etablert. 2

3 Denne utlysningen er utarbeidet i samarbeid med Forskningsrådet, som også vil delta i det videre arbeidet. Dette dokumentet utgjør forslag til prosjektbeskrivelse for å gjennomføre Leverandørutvikling Havteknologi for perioden Tidligere leverandørutviklingsprogram LeverandørUtvikling i Nord-Norge LUNN Det er i år 10 år siden den første LUNN prosjektperioden startet opp etter initiativ fra Statoil, Innovasjon Norge og NFR. Hensikten med programmet har vært å bidra til utvikling av en kompetent, solid og konkurransedyktig nord-norsk leverandørindustri som kan tilby produkter og tjenester til petroleumsindustrien. Prosjektet var eid av Statoil og Innovasjon Norge med bred involvering fra et partnerskap med utspring i industri, FoU og kompetansemiljøer i landsdelen. Det er gjennomført tre perioder i programmet som alle har hatt ulik innretning. LUNN 1 hadde som hovedmål å tilføre basiskunnskaper om petroleumsmarkedet og hvilke krav som stilles for å bli kvalifisert tilbyder. I LUNN 2 gjennomførte enkeltbedrifter individuelle utviklingsprogram innenfor det offentlige virkemiddelapparats rammer. Det ble gjennomført møter med bedrifter for å kartlegge utviklingsbehov. En viktig effekt av LUNN 2 var at mange bedrifter registrerte seg i Achilles og ble dermed registrert som leverandører i sin bransje. LUNN 3 hadde som målsetting å bidra til utvikling av en konkurransedyktig nordnorsk leverandørindustri med geografisk tyngdepunkt i nord i form av ledelse og ressurser. Dette skulle oppnås ved å bidra til en landsdelsdekkende strategisk allianse som skulle gi grunnlag for sysselsettingsvekst, regionale ringvirkninger og kunnskapsoverføring. Målgruppen for LUNN 3 var allianser eller bedrifter som hadde en strategi og forretningsplan som var omforent med LUNN s målsettinger og som kunne ha mulighet til å kvalifisere seg til kontrakter i petroleumsnæringen. Som del av etterarbeidet etter LUNN 3, gjennomførte Statoil i januar 2017 en spørreundersøkelse om mulige fremtidige utviklingsbehov i nordnorsk industri. Undersøkelsen ble gjennomført hos utviklingsaktører og klyngeinitiativer i Nord-Norge. Respondentene representerer samlet sett over 100 bedrifter. Undersøkelsen ga følgende hovedfunn i forhold til fremtidig behov: 1. Kjennskap til petroleumsbransjen. 2. Prekvalifisering. 3. Kursing i kontraktsforståelse og prosjektledelse. 4. Leveransemuligheter. Konklusjonen på denne undersøkelsen viser at det fortsatt er behov for leverandørutviklings-tiltak i landsdelen innenfor de nevnte områdene. Prosjekter/leverandørutvikling innen havbruk de siste år. Havbruksnæringen skaper betydelige ringvirkninger i form av sysselsetting og innkjøp av varer og tjenester. Eksportverdien av norsk oppdrett var i 2017 ca 68 milliarder kroner og mye av 3

4 verdiskapingen genereres lokalt i en næring som er spredd langs hele kysten. En analyse gjort av Nofima i 2012 viser at havbruksnæringen i Troms kjøpte inn varer og tjenester for over 3 MrNOK, hvorav 80% av innkjøpene kommer fra leverandører i Nord-Norge. Det er i dag etablert klynger og nettverk flere steder i landet som Akvatech klyngen i Trondheim, NCE Seafood Innovation Cluster i Bergen og Akvakultur klyngen i Nordland. Dette skaper et godt utgangspunkt for utvikling og samarbeid. Det er flere relaterte klynger og nettverk i landsdelen som er aktiv i dag. Kompetanseklynge Laks SA i Alta er opprettet for å styrke grunnlaget for langsiktig sameksistens mellom havbruk og andre nærings- og miljøinteresser, med særlig vekt på utfordringer i et arktisk klimaområde. Klyngen skal ved felles innsats fremskaffe ny kunnskap, utvikle nye løsninger (arbeidsprosesser og teknologiske løsninger) og nye samarbeidsformer. Dette skal bidra til at havbruk i lag med berørte nærings- og miljøinteresser, kan videreutvikles innenfor rammen av FNs 17 mål-kriterier for bærekraft. Sjømatklyngen Senja er et etablert partnerskap med over 40 bedrifter som har sin virksomhet i Senjaregionen innenfor fangst og fiske, sjømatindustri, havbruk, marin ingrediensindustri og marin leverandørnæring samt salg, eksport og transport av sjømat. Hensikten med klyngesamarbeidet er å styrke den globale konkurransekrafta til ei samla sjømatnæring i regionen. LeverandørUtvikling Havbruk Troms er et nasjonalt SIVA-prosjekt i samarbeid med Troms Fylkeskommune. Prosjektets målsetting er å øke andelen av varer og tjenester kjøpt lokalt/regionalt fra havbruksnæringen gjennom å styrke konkurranseevnen til lokale leverandører. Prosjektet er et samarbeid mellom Senja Næringshage og Halti Næringshage i Nordreisa. Leverandørnæringen omfatter også leverandører av teknologi og prosesser for mer foredling og full utnyttelse/bioraffinering. Vi ser en økende interesse fra utlandet på leverandører av teknologi, Sjømatnæringen spiller en stadig viktigere rolle for nordnorsk økonomi. Produktiviteten og lønnsomheten er imponerende høy, og landsdelens bidrag til sjømatnæringen blir viktigere år for år. Samarbeid mellom havbruks- og petroleumsnæringen Dette programmet er et samarbeid om leverandørutvikling innenfor havbruks- og petroleumsnæringen for hele landsdelen. Samhandling vil gi økt innovasjon og nyskaping, bedre tilgang på relevant kompetanse, økt synlighet og attraktivitet og ikke minst en sterkere global orientering. Et samarbeid på tvers av næringer og på tvers av operatører og oppdrettsselskap vil gi leverandørene et nettverk og kompetansetilførsel som i seg selv kan gi nye konkurransedyktige løsninger og teknologiutvikling for begge næringer. Næringene har en felles interesse av å styrke bransjenes legitimitet. Sammen vil de bli en sterkere stemme og det vil bli lagt merke til at næringene tar et felles ansvar for samfunnsutvikling/industriutvikling i landsdelen. Uavhengig av om eierne som operatører og oppdrettsselskap befinner seg på ulike stadier i satsningen mot nord. 4

5 Havbruksnæringen er i en rivende utvikling og leverandører til sjømatnæringen vil ha behov for kompetanseheving rettet mot; internasjonal kvalitetsstandard, kontraktsforståelse, prosjektledelse og leveransemuligheter på samme måte som leverandørene til petroleumsnæringen. I motsetning til petroleumsnæringen har oppdrettsnæringen biologisk produksjon som et særtrekk. Dette er viktig å ta høyde for i prosjektgjennomføringen. Mål, målgrupper og forutsetninger Målsetting: Leverandørutviklingsprosjektet (LU) vil bidra til utvikling av en kompetent, solid og konkurransedyktig nordnorsk leverandørindustri som kan tilby produkter og tjenester til havbruksog petroleumssektoren. Det er gjennomført kartlegginger av behov innenfor begge sektorer. Det går på hvilke krav som stilles til leverandører og en oversikt over hvilke markedsmuligheter det er innenfor ulike ledd i verdikjeden. Delmål: 1. Utvikling av leverandørnettverket. 2. Kompetanse og kunnskapsbygging. 3. Bidra til fokus på forskning og utvikling av teknologi og komponenter. Resultatmål: Et resultatmål for programmet er å øke leveranser fra nordnorsk industri til prosjekter og driftsoppgaver innenfor havbruks- og petroleumssektoren i Nord-Norge. Målgruppe Målgruppe for LU er bedrifter med geografisk tyngdepunkt i Nord-Norge som er, eller har ambisjon om å bli, produkt- eller tjenesteleverandører til havbruks- og petroleumssektoren. For at LU skal kunne realisere disse målsettingene, er det viktig: At utbyggere og oppdrettere ønsker å delta i prosjektet og finne hvilke kompetanse- og utviklingsaktiviteter som er felles for leverandører til begge sektorene. At prosjekteierne er koordinert og samarbeider i hele prosjektperioden med klare målsettinger. Deltakende bedrifter og andre samarbeidspartnere forplikter seg til å delta med innsats. At det legges et betydelig forarbeid i definering av behov for utvikling, og at tiltakene markedsføres godt overfor de bedrifter som har forutsetning for utvikling. At gjennomføringen styres av eierne slik at kvalitet, og erfaringsoverføring oppnås. Gjennomføring Prosjektet kan gå over flere faser, og det forventes å være progresjon fra en fase til neste. I tillegg vil nettverksbygging være en løpende aktivitet. Dette gjelder nettverksbygging mellom bedriftene i bransjene i Nord Norge, mellom utbyggere, oppdrettere og bedriftene, mellom bedriftene, FoUmiljøer og offentlige utviklingsaktører. 5

6 Prosjektet har 3 hovedoppgaver: Utvikling av leverandørnettverket. Kompetanse og kunnskapsbygging. Bidra til fokus på forskning og utvikling av ny teknologi og andre typer innovasjoner. Med utgangspunkt i gjennomførte kartlegginger, kan programmet deles inn i: Fase 0: Hvis behov, gjennomføres en kartlegging av bedriftenes kompetansebehov, samt en god oversikt over sektorene generelt, leverandørkvalifisering og leverandørmuligheter. Fase 1: Kompetanse og kunnskapsbygging, nettverk og FoU. Fase 2: En oppfølgingsdel av bedriftenes individuelle behov. Individuelle opplærings- og utviklingsbehov hos enkeltbedrifter samt formalisering og gjennomføring av samarbeidsprosjekter vil det være den enkelte bedrifts eget ansvar å dekke evt. søke finansiering til. Viktige prinsipp er at: Tiltakene skal være bedriftsstyrte og forankret i bedriftens ledelse. Bedriftsrettet prosjekt kan identifiseres og skisseres som del av programmet. Prosjektene utformes, organiseres, finansieres og gjennomføres etter individuelle planer og søknader fra bedriftene til aktuelle finansieringsaktører. Bedriftene velger selv partnere i disse prosjektene som er basert på egne avtaler og har egne styrings- og rapporteringssystem. De tre hovedoppgavene Utvikling av leverandørnettverket Opprette arenaer for informasjon og dialog med leverandørbedrifter som er eller ønsker å bli leverandører til de prosjektene selskapene skal gjennomføre i kommende år. Deltakende bedrifter/leverandører forplikter seg til å gjennomføre hele programmet og delta i de samlingene prosjektet tilbyr. Det gjøres separate avtaler med den enkelte bedrift. Samarbeid/allianser kan også etableres mellom de enkelte bedrifter. Mange av leverandørene til petroleumsnæringen i nord er i dag medlemmer av ulike bransjeforeninger. Imidlertid er det liten grad av formelt samarbeid mellom bedriftene i målgruppen i dag både innad i landsdelen, mellom næringer, til andre bedrifter i Norge og internasjonalt. For å styrke bedriftene til å kunne imøtekomme krav til leveranser, vil det være en styrke å etablere nettverk for å kunne inngå i allianser som gjør det mulig å gjennomføre større oppdrag. Nettverksaktiviteter og progresjon i dette tar utgangspunkt i dette behovet. Å knytte kontakter og bygge nettverk til relevante FoU-miljøer er viktig i arbeidet med utvikling av nye innovative produkter til energisektoren. Kompetanse og kunnskapsbygging Kunnskap om de markedsmulighetene som finnes er viktig for at leverandørindustrien skal satse i sektorene. Likeså å gi informasjon om- og kompetanseoppbygging på de områdene hvor bedriftene har behov. Prosjekteierne bidrar enten med egne eller innleide ressurser. 6

7 Forskning og utvikling av teknologi og komponenter Legge til rette for at bedriftene skal kunne utvikle teknologier/komponenter som bidrar til å styrke den enkelte bedrift som leverandør og bidra til teknologiutvikling i havbruks- og petroleumsnæringen. Fase 1 Hovedaktivitet 1. Informasjon om tilbudet og rekruttering av deltakere Tiltak A. Informasjon gjennom media og de ulike eiernes egne kanaler, om tilbudet primært i fase 1, og planene for oppfølging i fase 2. B. Fasilitering av møteplasser/samlinger. C. Registrere forpliktende påmelding fra aktørene til fase Gjennomføre generell opplæringsdel Gjennomføring av en serie en dagsseminarer, tema fastsettes etter kartleggingen av deltakernes behov, noen eksempler er: markedsmuligheter for leverandørindustrien. etikk, verdier, samfunnsansvar og bedriftskultur. anskaffelsesprosessen. teknologiutfordringer i oppdretts- og petroleumssektoren i landsdelen. krav til leverandører/underleverandører. risikoen knyttet til hovedentrepriser. kvalitetsledelse og sertifisering. helse, miljø og sikkerhet. kontrakts- og prosjektgjennomføring, styring og kontroll. FoU-miljøenes rolle, hvem er de og hvor er de? gode verktøy for prosjektutvikling. Siste seminar skal arrangeres på ett sted, og ha som formål å bygge nettverk mellom bedriftene som har deltatt kombinert med tema som resultat fra kartleggingen. Flere tema kan tas med på samme seminar. Behovskartlegging vil avgjøre hvilke temaer som tas med. 3. Oppsummere og evaluere fase 1 og definere bedriftenes behov i en eventuell fase 2. Etter fase 1 må den enkelte bedrift beskrive sitt videre utviklingsbehov basert på erfaringer fra generell del. A. Oppsummere erfaringene med fase 1, basert på evalueringsskjema og arrangørenes inntrykk. B. Sammenfatte bedriftenes behov for en ev. fase 2 basert på innspill fra deltakerne. 7

8 Fase 2 Hovedaktivitet 1. Endelig utforming av leverandørprogrammets fase 2 og forberede gjennomføringen. 2. Gjennomføre oppfølgings- og utviklingsdel. Fase 2 tilbys bedrifter som har definert behov for oppfølging. Tiltak A. Utforme en endelig og konkret plan for fase 2 på bakgrunn av egen prosjektplan og behovskartlegging. B. Inngå avtaler med utvalgte organisasjoner/ressurspersoner om gjennomføring av fase 2. Oppfølging kan gjennomføres som en serie seminarer, kurs eller oppsøkende virksomhet som er skreddersydd til å dekke de behov som er definert og akseptert i programmet. I tillegg bør følgende tiltak vurderes: A. Inkubatormedlemskap og oppfølging i inkubator for nystartede bedrifter. B. Målrettede utviklingsprosjekt i samarbeid med andre industrielle aktører og industriinkubatorene. C. Deltakelse på kurs/opplæring i regi av virkemiddelapparatet. Samfunns- og leverandørkonferanser Gjennomføring av LU kan danne utgangspunkt for årlige leverandørkonferanser, gjerne i samarbeid med etablerte konferansearenaer. Disse med et sterkere fokus på samfunnskontakt og vedlikehold av nettverket. Dette for å følge opp og ivareta investeringen eierne har lagt ned i LU. Kritiske suksessfaktorer 1. En forutsetning for å lykkes med gjennomføringen er at prosjektet er forankret hos eierne. 2. Prosjektleder har drivkraft og helhetsbilde. 3. Bedriftenes deltakelse er forankret i bedriftens strategi og ledelse. 4. Deltakerne i prosjektet er tydelige i forhold til den enkeltes rolle. Organisering og samarbeidspartnere Prosjektorganisering I forberedende fase kommer prosjektorganiseringen på plass mht. styringsgruppe (SG), prosjektledelse (PL), identifisere samarbeidspartnere og ev å etablere arbeidsgrupper (AG). Prosjektet må forankres i prosjekteiernes (PE) organisasjoner. Det etableres en styringsgruppe (SG) med representanter fra PE som skal sikre gjennomføring i henhold til planer og budsjetter. Styringsgruppen vil engasjere prosjektledelse (PL) etter en anbudskonkurranse. Videre er det viktig å knytte til seg samarbeidspartnere som har ulike roller i verdikjedene. Det være seg virkemiddelapparatet, industriinkubatorer, forsknings- og kunnskapsparker og bransjeorganisasjoner. Denne gruppen kan bestå av: Medlemmer (aktive deltakere) fra: o Innovasjon Norge, Arktis og Nordland. 8

9 o o o o o Forskningsrådet, v/regionale representanter i Troms, Finnmark og Nordland. Forsknings- og kunnskapsparker. Næringshager. Bransjeorganisasjoner. Øvrig virkemiddelapparat. Arbeidsdeling Eierne av LU må delta i arbeidet både i styrings- og en ev. arbeidsgruppe. Det er merverdien i samhandlingen i LU-gruppen som gjør forskjellen. Styringsgruppesammensetning, mandat og oppgaveavklaring Styringsgruppen (SG) består av en representant fra hver av prosjekteierne. Mandat og arbeidsoppgave: Har det totale økonomiske ansvaret for LU. Påse samsvar mellom prosjektplan og mål. Har det overordnede kvalitetssikringsansvaret. Sørge for klare rammer og arbeidsforhold til PL. Følge opp ressurstilgang. Prosjektledelse (PL) og oppgaveavklaring Mandat og arbeidsoppgaver: Lage prosjektplan og kvalitetssikre denne. Innenfor prosjektrammen planlegge, lede, utføre og kontrollere prosjektet. Identifisere og følge opp de kritiske suksessfaktorer. Sørge for at SG har et kvalitetssikret underlag ved beslutningspunkter og styringsgruppemøter. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler i LU. Ha det faglige ansvar for programmet/opplæringspakkene. Ansvarlig for ekstern informasjon om prosjektet. PL inngår avtaler om teknisk arrangement av seminarer. Geografisk plassering av seminaret vil avgjøre hvem som naturlig blir arrangør. Til oppgaven som teknisk arrangør ligger også promotering av programmet og rekruttering av deltakere/bedrifter. En ev. arbeidsgruppes (AG) sammensetning, mandat og oppgaveavklaring Følgende deltakere til AG inviteres til å delta:... Mandat og arbeidsoppgave: AG bistår PL i gjennomføringen etter oppsatt plan: planlegging av samlinger. bidrar til det faglige innholdet i programmene. bidrar med innspill og kvalitetssikring av kartlegging/spørreundersøkelse og evaluering. 9

10 bidrar med avtaler med samarbeidspartnere for gjennomføring av de ulike tiltakene i prosjektet. AG bidrar til koordinering av innsats og det kan etableres arbeidsgrupper eller programkomiteer for eksempel for utarbeidelse av det faglige programmet. Fase II av programmet utformes konkret når behovskartleggingen er gjennomført. Kostnader og finansiering Kostnadsoverslaget for fasene 0 og 1 er estimert til: Basert på erfaring fra LUNN 3 vil programmet ha en kostnad på mellom 5-7 MNOK i en to års periode - avhengig av omfang og geografisk spredning. Gjennomføringskostnadene deles mellom prosjekteierne. Det er ingen deltakeravgift, men deltagerne må dekke egne reise- og oppholdskostnader i fm. programmet. Evaluering og evalueringskriterier Prosjektet bør være gjenstand for milepælsevalueringer på følgende tidspunkt: 10