AGENDA. Møte i Sørlandsrådet. Møte er åpent for alle interesserte TEMA. Sak m/ kjøreplan. 36/18 Godkjenning av innkalling. Forslag til vedtak:

Transkript

1 AGENDA Møte i Sørlandsrådet Dato/tid: kl Møtested: Kristiansand, Grønt senter Møteleder: Terje Damman Innkalte medlemmer: Vest-Agder fylkeskommune: Aust-Agder fylkeskommune: Kristiansand kommune: Arendal kommune: Østre Agder regionråd: Setesdal regionråd: Knutepunkt Sørlandet regionråd: Lindesnes regionråd: Lister regionråd: Observatører: Øvrige deltakere i møtet: Fylkesordfører Terje Damman og opposisjonsleder Randi Øverland Fylkesordfører Gro Bråten og opposisjonsleder Torunn Ostad Ordfører Harald Furre Ordfører Robert Cornels Nordli Leder Per Kristian Lunden Leder Bjørn Ropstad Leder Gro Anita Mykjåland Leder Helge Sandaker Leder Arnt Abrahamsen Tine Sundtoft, John G Bergh, Ragnar Evensen, Kristin Tofte Andresen, Harald Danielsen, Jan Inge Tungesvik. Innledere til hovedtema: klima og miljø Møte er åpent for alle interesserte Sak m/ kjøreplan TEMA Ansvar 36/18 Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Terje Damman Innkallingen godkjennes u.a. 37/18 Godkjenning av agenda Forslag til vedtak: Terje Damman Agendaen godkjennes u.a. 38/18 Godkjenning av referat fra møte (vedlegg 1) Forslag til vedtak: Terje Damman Referatet godkjennes u.a. 1

2 39/18 20 min Forberedelse saker til Sørlandstinget 1. Oppfølging sak 30/18 Helhetlig og langsiktig levekårssatsing Agder. (vedlegg 2, notat losfunksjon og vedlegg 3, notat til Sørlandstinget) Forslag til vedtak: Sørlandsrådet slutter seg til føringer i fremlagte notater Saken behandles i Sørlandstinget v/gro Bråten og Terje Damman som saksordførere 2. Oppfølging sak 31/18: Infrastruktur, digital sårbarhet og beredskap i kommunene (vedlegg 4, notat til Sørlandstinget) Forslag til vedtak: Sørlandsrådet slutter seg til fremlagte notat. Saken behandles i Sørlandstinget v/bjørn Ropstad som saksordfører 3. Oppfølging sak 35/18, Status samarbeidsprosjekt og finansiering av videreutbygging av RV- 9 (vedlegg 5, notat til Sørlandstinget) Forslag til vedtak: Sørlandsrådet slutter seg til fremlagte notat Saken behandles i Sørlandstinget v/gro Bråten som saksordfører 4. Hvordan kan UiA bidra til å videreutvikle innovasjonsregionen Agder? (vedlegg 6) Forslag til vedtak: Sørlandsrådet slutter seg til fremlagte notat Saken meldes inn som evt. sak til Sørlandstinget v/ Robert Cornels Nordli. Sørlandsrådet oppnevner xx til å være saksordfører til saken og ber Frank Reichert om å delta. 40/18 Møteplan (vedtatt hovedtema levekårssatsing Agder) inngår i todagers samlingen m/ks mai eller 6. Juni 29. august Forslag til vedtak Sørlandsrådet vedtar følgende møteplan for 2019: 2

3 41/18 10 min Flyplassutvalget (vedlegg 7) Oppfølging sak 35/18 fra møte Forslag til vedtak: Saken tas til orientering og følges opp i neste møte 42/18 Orienteringssaker Universitetssykehuskomiteen Fylke- og kommunesammenslåinger 43/18 Neste møte 5. desember, klokken , Kristiansand, UiA møterom 007 Hovedtema: Utdanning og kompetanse Høringsprosess planutkast Regionplan Agder 2030 Aktuelle oppfølgingssaker 44/18 10 min Status regionplan Agder 2030 og kobling til hovedtema klima og miljø v/ prosjektleder Manuel Birnbrich Forslag til vedtak: Sørlandsrådet tar saken til orientering Saken følges opp i neste møte 45/18 Evt. DEL 2: kl Innleder og tema Hovedtema Klima og miljø (vedlegg 8) Prosjektleder Agder fylkeskommmune, Tine Sundtoft: "Agder fylkeskommune og Agder 2030" Prosjektleder Klimavaeikart Agder, Ragnhild Hammer: 3

4 Presentasjon av Klimaveikartet Prosjektkoordinator Klimapartenere Agder, Torstein Thorsen Ekern Hvordan kan Klimapartnere bistå i arbeidet med å følge opp klimaveikart Agder? Marked- og kommunikasjonssjef i Miljøfyrtårn, Linn Grøtberg Hvordan kan Miljøfyrtårn bistå i arbeidet med å følge opp klimaveikart Agder? Offentlig PhD-kandidat Kristiansand kommune/uia, Kim Øvland Kunnskap, samarbeid og ledelse - offentlig klimaarbeid er mer enn praktiske tiltak Fagsjef i ZERO, Kåre Gunnar Fløystad Slik kan Agder ta en ledende posisjon Lunsj Politisk verksted Innledning ved Gro Bråten og Terje Damman Debatt: Fra veikart til handling, hva skal til til? Kort oppsummering Innlederne deltar i politisk verksted deltar for å kunne svare på spørsmål og gi kommentarer Vedlegg 1. REFERAT til godkjenning Møte i Sørlandsrådet Dato/tid: kl Møtested: Songdalen, rådhuset Møteleder: Terje Damman Til stede: 4

5 Vest-Agder fylkeskommune: Aust-Agder fylkeskommune: Kristiansand kommune: Arendal kommune: Østre Agder regionråd: Setesdal regionråd: Knutepunkt Sørlandet regionråd: Lindesnes regionråd: Lister regionråd: Observatører: Meldt forfall: Øvrige deltakere i møtet: Fylkesordfører Terje Damman og opposisjonsleder Randi Øverland Fylkesordfører Gro Bråten Ordfører Harald Furre Leder Per Kristian Lunden Leder Bjørn Ropstad Leder Arnt Abrahamsen Tine Sundtoft, Kristin Tofte Andresen, Ola Olsbu, Jan Inge Tungesvik. Torunn Ostad, Robert Cornels Nordli, Gro Anita Mykjåland, Helge Sandaker/Oddmund Ljosland, John. G. Berg, Ragnar Evensen, Harald Danielsen Kjell Pedersen Riise, Stein Ytterdahl, Manuel Birnbrich og innlederne til hovedtemaet innovasjonsregionen Agder. Sak TEMA Ansvar 26/18 Godkjenning av innkalling Vedtak: Terje Damman Innkallingen godkjent u.a. 27/18 Godkjenning av agenda Vedtak: Terje Damman Agendaen godkjent u.a. 28/18 Godkjenning av referat fra møte Vedtak: Terje Damman Referatet godkjent u.a. 29/18 15 min Presentasjon av hovedfunn fra levekårsundersøkelsen LHBT v/ LIM-koordinator i Kristiansand kommune Toril Hogstad, se presentasjon her Oppfølging og videre arbeid. Resultatene følges opp som ledd i den helhetlige og langsiktige levekårssatsingen i Agder Regional referansegruppe for gjennomføringen av LHBT-undersøkelsen melder tilbake til Sørlandsrådet om kontrere forslag til oppfølgingstiltak 30/18 Fremdriftsplan levekårrsatsing Agder 5

6 Status pågående arbeid v/ Inger Holen Forslag til viljeserklæring v/ Tine Sundtoft Fra Lindesneslos til Skolelos v/ prosjektleder Daniel Collett, se presentasjon her Prosjekt Venneslabroen v/ Randi Øverland Vedtak og videre oppfølging: Sørlandsrådet tar saken til orientering Viljeserklæringen justeres i henhold til innspill som fremkom i møtet og behandles i neste møte 17. Oktober. Saken følges opp i Sørlandstinget 17. Oktober Satsingen på skolelos videreføres i hele Agder Levekårssatsing Agder er hovedtema i Sørlandsrådet 17. januar /18 Videreutvikling av digital infrastruktur i Agder Fylkesmann Stein Ytterdahl og Kjell Pedersen Riise innledet saken Vedtak Sørlandsrådet ba om at saken settes på agendaen i Sørlandstinget 17. Oktober. og foreslo at Bjørn Ropstad blir saksordfører for saken Justis-,beredskaps-,og innvandringsminister Tor Mikkel Wara sammen med en representant for politisk ledelse i Samferdselsdepartementet inviteres til Sørlandstinget KS Agder følger opp forberedelsene til Sørlandstinget 32/18 15 min Status regionplan Agder 2030 v/ prosjektleder Manuel Birnbrich, se presentasjonen her Vedtak: Sørlandsrådet tok saken til orientering Saken følges opp i neste møte 33/18 Orienteringssaker Universitetssykehuskomiteen (rapporten sendes til medlemmene av Sørlandsrådet) Fylke- og kommunesammenslåinger Saker til Sørlandstinget o Status Rv-9, sak 30/18 og 31/18 34/18 Neste møte er 17. Oktober, klokken , Grønt senter, Kristiansand Hovedtema: Klima og miljø, Terje Damman og Gro Bråten bidrar til forberedelse og gjennomføring Møteplan 2019, (første møte i 2019 ble fastsatt til 17. Januar) Aktuelle oppfølgingssaker 6

7 35/18 Evt. 1. Terje Damman ba om at flyplassutvalget utfordres på en forankring opp mot Sørlandsrådet. Sørlandsrådets medlemmer sluttet seg til at saken settes på agendaen i neste møte Gro Bråten ba om at Rv-9 settes på agendaen til Sørlandstinget Del 2 HOVEDTEMA: INNOVASJONSREGIONEN AGDER Innledere Tema Bjørn Robstad Innledning til tema og intervju med Kim Øvland som er doktorgradsstipendiat i offentlig sektor (off. phd.) Geir A Haugum Business region Kristiansand Nye arbeidsplasser i Agder: Hva skal til for at flere unge velger å bosette seg i Agder Se presentasjonen her Frank Reichert Rektor v/uia Innovasjon springer ut av de mest kreative, nysgjerrige og uredde personene. Universitetet I Agder får hvert år flere tusen nye studenter. Hvordan kan universitetet bidra til å stimulere ansatte, studenter og arbeidslivet til å utvikle, teste ut, og realisere nye produkter, løsninger, tjenester og virksomheter? Se presentasjonen her Tone Haraldsen Daglig leder i Regionale forskningsfond Agder Regionale forskningsfond, en omdiskutert og/eller innovativ forvaltning av nasjonale forskningsmidler, med formål å mobilisere til økt forskningsbasert utvikling og innovasjon i regionene Se presentasjonen her Aase Hobbesland, leder av regional koordineringsgruppe e- helse og velferdsteknologi Vi hører ofte at Agder er Norge i miniatyr. Demografiske utfordringer med en stadig synkende andel av befolkningen som er i jobb krever at det jobbes smartere. E-helse og velferdsteknologi skal bidra til å løse utfordringene med å opprettholde dagens tjenestenivå i kommunal sektor. Agder blir lagt merke til på dette området, er attraktive samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. Hva er nytt, er det nyttig og hvordan kan løsningen bidra til å løfte en hele region? Er dette innovasjon og kan det spres til andre regioner og andre utviklingsområder? Se presentasjonen her Nora Rosenberg Grobæk Invest in Agder Konkurransen om utenlandske direkteinvesteringer er knallhard hva er deres behov? Se presentasjonen her Harald Furre Innledet politisk verksted 7

8 Sørlandsrådet Politisk verksted, innlederne vil delta ved å svare på spørsmål og evt. kommentere innleggene. Se oppsummering fra politisk verksted her Vedlegg 2. Oppfølging sak 30/18 Helhetlig og langsiktig levekårssatsing Agder. Los-funksjon Innføring av en losfunksjon er en av anbefalingene Oxford Research gav i rapporten "Veikart for bedre levekår i Agder". Når veikartet er ferdigstilt i januar 2019 vil dette være ett av tiltakene som kommunene kan velge å gjennomføre etter at viljeserklæringen er signert. Kommuner som er interessert i å innføre losfunksjon kan starte forberedelesarbeidet med dette denne høsten. Hva er en losfunksjon? En losfunksjon skal bidra til at flere elever gjennomfører videregående skole og ha mulighet til å komme seg i varig arbeid etter endt utdanning. Dermed vil det på sikt bli færre unge på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd de to levekårsindikatorene som Agder-regionen kommer dårligst ut av i landet. Målgruppen er ungdom med høyt skolefravær, manglende vurdering i fag eller som står i fare for å miste skoleplassen. Det finnes over 70 losfunksjoner i Norge. De to versjonene som brukes i Agder er bygget på Supported Employment en modell for oppfølging som anbefales av Oxford Research. Det betyr at hver ungdom i målgruppen får individuell og tilrettelagt oppfølging av en los. Losen er tilgjengelig for en rekke oppgaver etter behov som ungdommen og losen kommer frem til basert på frivillighet og selvbestemmelse. Dette kan være å hjelpe ungdommene opp om morgenen, bistå på skolen, holde kontakt med foresatte og lærere, snakke med skolen og potensielle arbeidsplasser og delta på ulike fritidsaktiviteter. Det finnes to losbegreper i Agder: Skolelos: et tiltak rettet mot ungdom i alderen 12 til 18 år i det kommunale barnevernet som sliter med skolehverdagen. Skolelos gjennomføres som et pilotprosjekt av Bufdir i perioden august 2017 til desember Fire områder deltar i piloten, inkludert Lister-regionen og Arendal. Losfunksjon: et tiltak rettet mot all ungdom i aldersgruppen 15 til 21 år som står i fare for å ikke gjennomføre videregående skole eller komme seg ut i varig arbeid. Lindesneslosen er et eksempel på dette. Den største forskjellen er målgruppen, som er mer spisset i skolelospiloten enn i en generell losfunksjon. I skolelospiloten følger det ikke økonomiske midler, men det gis gratis veiledning og kurs for kommunene og de ansatte losene. Det er likevel mulig å søke midler fra Bufdir uavhengig av målgruppe. Losfunksjoner i Agder (som bygger på Supported Employment) Lindesneslosen Den mest kjente losfunksjonen i regionen er Lindesneslosen, som startet sin prosjektperiode i 2014 og varte ut I denne perioden fikk 132 ungdommer oppfølging. Losene fant sammen med ungdommene fram til den enkeltes interesser, styrker og bistandsbehov når det gjaldt utdanning eller arbeid. Losene samarbeidet tett med oppfølgingstjenesten og kontaktlærerne, og med de instanser i hjelpeapparatet som til enhver tid var relevante for den enkelte unge. En evaluering av OsloMet har sett på ungdommene som var med fra det første året i prosjektperioden. Det vil ta flere år før den endelige evalueringen av hele prosjektperioden er klar. Evalueringen av 2014 viser lovende resultater: Flertallet av ungdommene fullførte mer skole enn de ellers ville gjort 24% har fått verdifull erfaring med arbeid gjennom arbeidspraksis eller læreplass. Andelen unge på arbeidsavklaringspenger ser ut til å ha blitt redusert etter prosjektperioden. Likevel er kun 5% av ungdommene kommet i fast arbeid. Evalueringen er tydelig på målgruppen for Lindesneslosen vil trenge oppfølging også i årene etter videregående, og med riktige virkemidler vil andelen i arbeid kunne øke betraktelig. Det er for tidlig å si om Lindesneslosen vil føre til en reduksjon i andelen unge uføre. Sørlandets Kompetansefond har sagt seg villige til å finansiere evalueringer av årene etter Det er sannsynlig at resultatene vil være bedre i senere evalueringer, fordi det tar tid for ungdommene å stå helt på egne ben og fordi losfunksjonen både ble styrket og bedre i sitt arbeid i løpet av prosjektperioden. Lindesneslosen er nå videreført som et fast lokalt tilbud i de aktuelle kommunene. Skolelos 8

9 Kommunene i Lister-regionen og Arendal kommune er deltagere i skolelospiloten til Bufdir. I Arendal er det ansatt to loser med ansvar for ca. fem ungdommer hver, men målet er ti-tolv ungdommer per los. I likhet med Lindesneslosen er losene tilgjengelig for ungdommene hele dagen fra å hjelpe dem til å komme seg på skolen om morgenen til å bli med på fritidsaktiviteter på kveldene. Organisering Det er en rekke kommuner i Agder som vil kunne få stort utbytte av en losfunksjon spesielt kommunene med videregående skoler. Den enkleste måten å organisere arbeidet med innføring av losfunksjon i Agder er å la det være opp til hver enkelt kommune om de ønsker å prioritere sine midler på dette tiltaket, eller om et av de andre tiltakene i "Veikart for bedre levekår i Agder" er mer passende. Et mulighet er at Agder søker Bufdir om å bli en pilot for en regional skolelossatsing. Dagens pilot er ferdig i slutten av 2018, og det er signaler om at Bufdir ønsker å videreføre satsingen på et regionalt nivå. Agder vil da ha gode muligheter for å bli valgt siden regionen både har en høy andel unge utenfor arbeidslivet og fordi det er her fagteamet er lokalisert. Det er derimot uavklart om det faktisk blir en regional pilot, og om den i så fall kun skal gjelde ungdom med tilknytning til barnevernet. I tillegg vil det trolig ikke følge økonomiske midler, noe som gjør en ordinær søknadsprosess til Bufdir nødvendig også i dette tilfelle. Et alternativ er den ordinære fremgangsmåten ved at hver enkelt kommune søker Bufdir om midler gjennom den ordinære søknadsprosessen. Kommunene må legge inn likelydende sum i losarbeidet som de søker om fra Bufdir. Et tredje alternativ er at fylkeskommunene søker Bufdir om dispensasjon til å søke på vegne av alle kommunene i Agder som ønsker å innføre losfunksjon. Det vil forenkle søknadsprosessen for regionen og gjøre koordineringsarbeidet bedre. Kravet om medfinansiering på 50% fra hver kommune vil trolig ligge fast. I forslaget til statsbudsjett 2019 har regjeringen økt tilgjengelige midler med 20 millioner kroner, noe som øker sannsynligheten for at regionen som helhet kan få en samlet sum av disse midlene. For at dispensasjonssøknaden skal godkjennes vil det hjelpe med politisk arbeid fra Agderbenken. Fylkeskommunene kan i tillegg, på vegne av alle kommunene, søke Sørlandets Kompetansefond om midler som skal brukes til felles opplæring og kurs av kommuner og loser. I tillegg kan fylkeskommunene bidra med styrkede ressurser i oppfølgingstjenesten. Oppsummert kan en tidsplan se slik ut*: Forberedelse Nov/Des Sikre finansieringsplan/budsjett a) Søke om dispensasjon for at fylkeskommunen søker på vegne av alle kommuner i Agder som vil innføre losfunksjon. b) Sette av midler i kommunens årsbudsjett. Det anbefales to årsverk per innbyggere fra kommunens side. c) Fylkeskommunene setter av midler til utvidet OT-tjeneste i sine budsjett. d) Plan for søknad til Sørlandets Kompetansefond, Sparebankstiftelsen, samarbeid med UiA etc. e) Planlegge søknad til Bufdir (lik sum som kommunene samlet bruker) 9

10 Forankring internt Januar 2019 Sikre deltakelse på ledernivå i kommune, fylke og stat Informasjonsmøter og workshops der alle involverte parter er med. Forankring eksternt Februar Sikre eierskap ute i de kommunale tjenestene: Grunnskoler, videregående skoler, barnevernstjenester, oppfølgingstjeneste, ppt etc. Informasjonsmøter og worshops med de relevante aktørene. Kartlegg eksisterende, overlappende kommunale prosjekt og tiltak som kan inkluderes (BTI, TIBIR, MST, Familieråd, FIT, andre) Oppstart 3 Mars Organiseringsplan basert på møtene, workshopene, og inntakskriterier for tiltaket. Bruk Bufdir sin Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern, samt Opplæringsloven Utarbeidelse av felles samarbeidsavtale med alle involverte parter. Sikre eierskap gjennom samarbeidsavtale Sikre søkere med rett kompetanse. Ansettelse April - juni Ansettelse av Loser. Opplæring August - Desember Må regne med 3 måneders oppsigelsesfrister. Losene får opplæring og veiledning som del av jobben. Anbefaler flest mulig 100 % stillinger. I oppstartsperioden til Lindesneslosen var det 5,4 årsverk. Etter implementering i drift var det 3,4 årsverk (inkludert OT), på en befolkning på cirka Samlingsbasert 2-dagers opplæring en gang pr måned. Ukentlig kontakt, evaluering og veiledning. 10

11 FoU Januar- Desember Faglig samarbeid med UiA med mål om å evaluere og kvalitetssikre og utvikle et eget fag som kan utdanne innenfor Supported Employment i Ungdomslosarbeid. Frist er 1. november for å søke Sørlandets Kompetansefond, som er en mulig finansieringskilde til dette. *Månedene er eksempler på tidsplan og kan justeres ved behov 11

12 Vedlegg 3. Oppfølging sak 30/18 Helhetlig og langsiktig levekårssatsing Agder. Sak til Sørlandstinget Notatsak Dokumentnr.: 17/ Saksbehandler: Jan Inge Tungesvik Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Sørlandstinget SØRLANDSTINGET: HELHETLIG OG LANGSIKTIG LEVEKÅRSSATSING AGDER Forslag til vedtak Notatsak drøftes Saksframstilling Saksordfører: Terje Damman, Fylkesordfører Vest-Agder og Gro Bråten, Fylkesordførere Aust-Agder Bakgrunn: Levekår er en av Agders største utfordringer og det er særegent for regionen at det gjennomgående scores lavt på levekårsindikatorene. Etter Sørlandstingets vedtak i mars 2017 om å anmode "fylkeskommunene om å lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing i et partnerskap mellom stat, fylke og kommuner" har fylkeskommunene tatt ansvaret for å bygge en satsing som videreutvikler og forsterker regionalt samarbeid. Fellesnavnet er Levekårssatsing Agder に en paraply for flere relaterte satsinger som alle henger sammen og med felles overordnet mål. Mellom mai og november besøker Tine Sundtoft (prosjektleder Agder fylkeskommune) sammen med Terje Damman og Gro Bråten (leder og nestleder for fellesnemda) alle 30 kommunestyrene i Agder på sin dialogrunde. Her er Levekårssatsing Agder ett av tre hovedtemaer som presenteres, slik at satsingen er forankret over hele regionen. Følgende punkter er i dag en del av Levekårssatsing Agder: 1. Folkehelseprogrammet Folkehelseprogrammet i Agder er en satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Programmet er finansiert av Helsedirektoratet for en fem-årsperiode, og de to Agderfylkene er to av fem fylker som er valgt ut i det nasjonale programmet for Arbeidet organiseres gjennom fire utvalgte prosjektsatsinger (ledende aktør i parantes): Sosiale nettverk og sosiale medier に Aktiviteter og rusfrie møteplasser (Blå kors) På felles vei - Helsefremmende barnehager og skoler (Lillesand) Nye mønstre に trygg oppvekst, bekjempe sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse (Kristiansand) BTI-Agder に Bedre tverrfaglig innsats i folkehelsearbeidet (Lyngdal) 12

13 Hver prosjektsatsing involverer mellom 5 og 16 kommuner, og til sammen er 26 av regionens kommuner med i minst én satsing. Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune koordinerer programarbeidet og er ansvarlige eiere av programmet som helhet. Hver prosjektsatsing har en ledende aktør og det inngås samarbeidsavtale mellom fylkeskommunene og de fire ledende aktørene 1 2. november 2018 arrangerer Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune, i samarbeid med Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, en dagskonferanse om Folkehelseprogrammet i Agder. Alle tiltak i Folkehelseprogrammet i Agder skal evalueres. 2. Veikart for bedre levekår i Agder Veikart for bedre levekår i Agder skal bidra til at en betydelig større andel fullfører en utdanning og kommer inn i arbeidslivet. Dette skal gjøres ved å gi kommunene en meny med tiltak de kan gjennomføre for å bedre levekårene i sine områder. Tiltakene vil hovedsakelig være rettet mot barn og unge. I 2017 ble det opprettet en referansegruppe med medlemmer fra bl.a. Fylkesmannen, KS, UiA, Arendal og Kristiansand kommuner for å bidra i utviklingen av veikartet. Oxford Research vant anbudet om å lage en rapport med anbefalinger for tiltak som bør være med. Rapporten "Veikart for bedre levekår i Agder" baseres på forskningsbasert kunnskap og dialog med en rekke sentrale aktører i Agder som har jobbet med problemstillingen levekårsutfordring over tid. Våren 2018 ble Ann Camilla Schulze-Krogh fra Aust-Agder fylkeskommune engasjert som koordinator for det videre arbeidet. En sentral del av arbeidet er å få alle 30 kommuner i Agder til å signere en viljeserklæring. Gjennom denne forplikter politikerne i hver kommune seg til å prioritere levekår som område, og å gjennomføre minst ett av de foreslåtte tiltakene i veikartet. Hvilke(t) tiltak som gjennomføres kan hver enkelt kommune bestemme selv, ut fra eget behov. Forslag til "Veikart for bedre levekår i Agder" og viljeserklæring legges frem for Sørlandsrådet 17. januar Etablering av regional koordineringsgruppe levekår og folkehelse Nettverket er foreslått opprettet av Rådmannsgruppen Agder 2020 og starter opp i november. Gruppens mandat er å samordne den regionale levekårssatsingen og gjøre Agder til en ledende region for et helhetlig arbeid med folkehelse. Medlemmene er oppnevnt på kommunalsjef-nivå med tverrfaglig bakgrunn som oppvekst, helse og kultur. Oppgaver: 1. Ta initiativ til innovativ og kunnskapsbasert satsing 2. Sikre informasjonsflyt, kunnskapsdeling og kompetanse 3. Strategisk oppfølging av folkehelseloven og folkehelsestrategi Agder Koordinere prosjekter, tiltak og aktiviteter 5. Bistå i søknadsprosesser, fellessatsinger og nettverk 6. Videreutvikle metodikk, analyseverktøy og rutiner 13

14 4. Andre pågående prosjekter, nettverk og aktiviteter Nettverk for heltidskultur に Igangsatt. Nettverket samles to ganger i året. De aller fleste kommunene på Agder deltar, inkludert Kristiansand og Arendal kommuner som er med hver gang. Hovedtyngden av deltakere kommer fra helse- og omsorg der en først vil merke rekrutteringsproblematikk. Det jobbes med å utvide til andre aktuelle sektorer som oppvekst og utdanning. Vedlegg 4. INFRASTRUKTUR, DIGITAL SÅRBARHET OG BEREDSKAP I KOMMUNENE Notatsak Dokumentnr.: 17/ Saksbehandler: Jan Inge Tungesvik Dato: Sørlandstinget SØRLANDSTINGET: INFRASTRUKTUR, DIGITAL SÅRBARHET OG BEREDSKAP I KOMMUNENE Forslag til vedtak Notatsak drøftes Saksframstilling Saksordfører: Bjørn Ropstad, ordfører Evje og Hornes kommune Statssekretær Tommy Skjervold og statssekretær Brage Baklien, samferdselsdepartementet PROSJEKT FOR REDUSERT SÅRBARHET I DIGITAL INFRASTRUKTUR SAMMENDRAG Samfunnet blir i økende grad avhengig av den digitale infrastrukturen. I forbindelse med flom, kraftig snøfall og storm siste året, har Agder fått illustrert utfordringene med utfall av kraft og telekommunikasjon, på en urovekkende måte. Agder har mye kompetanse omkring manglende robusthet for digital kommunikasjon, god oversikt og et godt etablert samarbeid på tvers av etater og kommuner. Styret i KS Agder og Sørlandsrådet ønsker at aktuelle departementer bidrar til et prosjekt for gjennomføring av tiltak som vil ha nasjonal overføringsverdi. SAMARBEID OM UTBYGGING AV DIGITAL INFRASTRUKTUR Gjennom flere år har fylkeskommunene og kommunene i Agder samarbeidet aktivt om utbygging av digital infrastruktur. Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder Fylkeskommune har tatt en klar rolle som regionale utviklingsaktører og har organisert mesteparten av arbeidet gjennom prosjektet, Det digitale Agder (DDA). Agder var i 2007 først ute i landet med å gi en «Digital allemannsrett», og det er et aktivt samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene for å videreutvikle infrastrukturen. I 2011 ble det etablert et stort spleiselag og gjennomført en anskaffelse som ga alle kommunene og begge fylkeskommunene en god avtale for mobiltelefoni, samtidig som leverandøren forpliktet seg til en kraftig utbygging av mobildekning i Agder. Telenor Norge har nå bygget ut 160 nye basestasjoner i landsdelen, og Agder har dekning som er helt i landstoppen. Sterk økning i kapasitetsbehov og økte anvendelsesområder, tilsier at det fortsatt er viktig å fortsette arbeidet med både mobildekning og bredbånd. Et tett og godt samarbeid i Agder gjennom flere år har utviklet gode og målrettede dialog- og beslutningsprosesser for gjennomføring av tiltak. 14

15 KOMPETANSE OM SÅRBARHET Behovet for en sikker og funksjonell digital infrastruktur øker i takt med stadig økende digitalisering i bedrifter og offentlige tjenester. Nasjonalt er det stramme føringer for økt digitalisering. Agder arbeider aktivt med dette innenfor flere områder. Et eksempel er den mest omfattende implementeringen av velferdsteknologi i landet. Erfaringer har ved flere anledninger vist hvor sårbare vi er når mobildekning faller ut, når nødnettet er nede og hvordan grunnleggende trygghet trues. Evalueringene etter det omfattende snøfallet i 2018, avdekket sårbarhet innen kraft, tele, nødnett, DAB radio, og digitale trygghetsalarmer (liv og helse). Sårbarheten ble også tydelige i forbindelse med stormen «Knud». Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har sammen med kommunene og berørte etater i en årrekke arbeidet for å øke robusthet i kraft og telekommunikasjon. Med utgangspunkt i arbeidet som allerede er gjort i Agderfylkene, er det bred enighet i Fylkesberedskapsrådet om at dette arbeidet må systematiseres og drives enda mere målrettet. Det er etablert et eget prosjekt i regi av fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder, KEIV prosjektet (Robusthet i Kraft, Ekom, Informasjon og Velferdsteknologi på Agder) der bl.a. Nkom, Norkring, Telenor, UIA, Statens vegvesen, Telia, DSB, KS Agder og Agder Energi deltar. Gjennom deling av informasjon, evaluering av hendelser og etablering av felles helhetsforståelse, vil en kunne finne konkrete forbedringspunkter, både når det gjelder behov for endringer i lov og forskrifter/sentrale styringssignaler og konkrete tiltak for økt robusthet. AGDERPROSJEKTET FOR ROBUST DIGITAL INFRASTRUKTUR Kommunene trenger trygghet for å gå over på digitale verdikjeder. Arbeidet med å sikre en robust og sikker digital infrastruktur i landsdelen kan videreutvikles, basert på etablert samarbeid og oversiktlige forhold i Agder. Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder har et godt kunnskapsgrunnlag og etablert prosjekt som gir innsikt i sårbarheten. Noen av utfordringene med manglende robusthet i infrastrukturen må løses på et nasjonalt nivå. Men det er også mulig, og ønskelig, å løse noen av utfordringene på et regionalt og kommunalt nivå. Agder har et solid kunnskapsunderlag og bred kompetanse til å sortere tiltak, samarbeide med aktuelle instanser og vise gjennomføring av tiltak som gir økt robusthet. God oversikt, flere store anskaffelser og et veletablert samarbeid i Agder (Agdermodellen) gir grunnlag for at arbeidet kan videreutvikles som en "nasjonal pilot" som gir anbefalinger til regionale og lokale strukturer for samarbeid, hvilke aktører som skal bidra rolle- oppgave og ansvarsfordeling for å sikre robusthet i kraft og telekommunikasjon. Målet med prosjektet er å komme med klare anbefalinger. Vi ønsker å tydeliggjøre hvem som skal bidra og hva de skal bidra med for å sikre bedre digital infrastruktur og lavere sårbarhet» Prosjektet vil vise en modell (nasjonal pilot) for samarbeid, tydeliggjøre oppgaver, roller og ansvar for de ulike samarbeidsaktørene, og gjennomføring av tiltak for et sikkert og robust telekomnett. KS Agder tar ansvar for å avklare hvilke partnere som skal være med i dette arbeidet. 15

16 vedlegg 5. Orienteringssak Dokumentnr.: 17/ Saksbehandler: Jan Inge Tungesvik Dato: Sørlandstinget SØRLANDSTINGET: STATUS SAMARBEIDSPROSJEKT OG FINANSIERING AV VIDERE UTBYGGING AV RV 9 SETESDAL. Forslag til vedtak Sørlandstinget har blitt orientert om status Samarbeidsprosjekt og finansiering av videre utbygging av rv 9 i Setesdal. Saksframstilling Saksordfører: Grå Bråten, Fylkesordførere i Aust-Agder Høringsinnspill til transport- og kommunikasjonskomiteen. Forslag til felles prosjekt for å sluttføre utbyggingen av rv. 9 og prosjektet «Gul midtstripe til Hovden» OPPSUMMERING Utbygging av rv. 9 gjennom prosjektet «Gul midtstripe til Hovden 2023» er et prioritert prosjekt i kommunene i Setesdal og i begge fylkeskommunene. Flere delstrekninger har blitt bygd ut med en god standard til et svært gunstig kostnadsnivå. Gjennom Stortingets enstemmige tilslutning til at utbyggingen skal fortsette og at en skal sikre og prioritere en rask, sammenhengende og effektiv utbygging, var det stor optimisme til at dette ville bli fulgt opp i handlingsprogrammet til Statens vegvesen for perioden I vedtatt handlingsprogram er det imidlertid kun avsatt midler til 3 av de 7 gjenstående delstrekningene frem til Med en slik fremdrift vil gul midtstripe ikke kunne ferdigstilles før ca 2035 om ikke bevilgningene økes. For å kunne følge opp Stortingets målsetting vedrørende rv. 9, ønsker en å invitere til et samarbeidsprosjekt som vil sikre en forutsigbar finansiering og en utbygd rv. 9 innen 2024/25. Gjennom lokale og regionale vedtak er det sikret over 100 mill. kroner som bidrag til utbyggingen av rv 9. For å få en samlet finansiering av restutbyggingen av rv. 9 ønsker en å inngå et samarbeid med staten om å bære rentekostnadene til en forskuttering og at statlige bevilgninger tilbakebetales i starten av neste NTP-periode. BAKGRUNN Stortinget gjorde følgende vedtak knyttet til rv 9 i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S ( ), Innst. 13 S ( ) desember Forslag nr. 16 Fra Grøvan, Hans Fredrik på vegne av Kristelig Folkeparti: Stortinget ber regjeringen sikre og prioritere en rask, sammenhengende og effektiv utbygging av Kjevikveien og rv 9 Setesdal i tråd med føringene gitt i Innst. 460 S ( ) Nasjonal transportplan. I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan gjorde transport og kommunikasjonskomiteen følgende enstemmige vedtak: (Innst. 460 S ( )) 2 Komiteen forventer at utbedringsarbeidet «Gul stripe til Hovden» fortsetter som en sammenhengende utbygging i samarbeid mellom lokale og regionale myndigheter. 16

17 Komiteen har også gjennom behandlinger av statsbudsjettet de senere årene gjort vedtak som sikrer utbygging av enkeltprosjekt og gitt føringer for videre planlegging og utbygging. Statens vegvesen kom med endelig handlingsprogram 14. februar Det var da ikke gjort endringer i handlingsprogrammet for å følge opp Stortingets vedtak. Statlige midler til prosjektet i perioden var uendret. Skal en få til gjennomføring i tråd med Stortingets vedtak, må det en jevnere tildeling av investeringsmidler i planperioden som muliggjør effektiv utnyttelse av både planressurser og byggeledelse. For å holde byggekostnadene fortsatt på et lavt nivå, er det viktig å skape forutsigbarhet for lokale og regionale entreprenører slik at de kan beholde kompetanse og kapasitet og delta i anbudsprosesser. Målet er å videreføre strategien om «god nok veg til halv pris». Aust-Agder fylkeskommune bidrar aktivt til utbyggingen av rv. 9, og har forpliktet seg til å bevilge 100 mill. kroner i perioden Ca. 35 mill. kroner er allerede brukt. Det skal også settes av noen midler i perioden Gjennom de senere årene har en gjennomført prosjekter til en langt lavere pris enn det som er vanlig andre steder. Nøkterne løsninger og tilrettelegging for god regional konkurranse blant lokale og regionale entreprenører har vært en suksess. Statens vegvesen har bygd opp en slank og effektiv organisasjon som både står for planlegging og gjennomføring av prosjektene. Med store endringer i tilgjengelige ressurser fra år til år vil det være en utfordring å holde kostnadene nede, og Statens vegvesen får en lite effektiv utnyttelse av sin organisasjon. I gjeldende handlingsprogram er det kun avsatt 324 mill. kroner til rv. 9, dvs. 65 mill. kroner i året i gjennomsnitt. Dersom en forutsetter tilsvarende kostnadsutvikling på restprosjektene som det er gjort for dem som er omtalt i handlingsprogrammet, vil det gjenstå et investeringsbehov på ca. 600 mill. kroner etter Med samme investeringsnivå vil en ikke kunne fullføre alle prosjektene før ca I regjeringsplattformen er følgende målsetting tatt inn: Regjeringen skal modernisere Statens vegvesen med mål om større handlingsrom og mer effektiv tjenesteproduksjon. Samarbeidsprosjektet som her foreslås vil kunne følge opp dette på en god måte, og gi nyttig erfaring på hvordan utbygginger av en slik type som rv 9 kan organiseres og bygges ut. Utbyggingen av rv 9 startet opp som et bompengeprosjekt tidlig på 2000-tallet. Erfaringene med høye innkrevingskostnader i forhold til inntektene medførte at bomstasjonene ble fjernet januar Det var da en klar forventning om at dette ikke skulle forsinke utbyggingen. FORSLAG TIL LØSNING Det er ikke realistisk å kunne sluttføre prosjektet i løpet av 2023 som opprinnelig planlagt. For å kunne videreføre strategien som har sikret lave utbyggingskostnader vil et mer realistisk mål være 2024/25. Nøkterne løsninger og tilrettelegging for god regional konkurranse blant lokale og regionale entreprenører har vært en suksess. Statens vegvesen har bygd opp en slank og effektiv organisasjon som både står for planlegging og gjennomføring av prosjektene. Med store endringer i tilgjengelige ressurser fra år til år vil det være en utfordring å holde kostnadene nede, og Statens vegvesen får en lite effektiv utnyttelse av sin organisasjon. Det foreslås en modell for porteføljestyring hvor fylkeskommunen tar ansvar for å finansiere/forskuttere et høyere og jevnere investeringsnivå i perioden enn i forslag til handlingsprogram I utkast til finansieringsmodell har en foreslått et årlig investeringsnivå på mill. kroner pr. år. Under forutsetning av at staten bevilger resten av de statlige midlene i 2024/25 (ca. 600 mill. kroner), vil fylkeskommunen være innstilt på å dekke rentekostnadene som vil være i størrelsesorden mill. kroner avhengig av rentenivå fremover. Det bør også legges til at Setesdal regionråd har bevilget egne midler til reguleringsplanarbeidet på de ulike parsellene. Det må forventes at dette kan videreføres som del av samarbeidet. 3 Dersom utbyggingen trekker ut i tid, og først kan gjennomføres i siste del av planperioden til NTP, vil det være en stor usikkerhet mht. kostnadsøkninger på prosjektene. Det er her skissert en mulig løsning til å sikre og prioritere en rask, sammenhengende og effektiv 17

18 utbygging. For å komme videre i arbeidet er det ønskelig med et klart signal fra komiteen om at det er ønskelig å ta prosjektet videre og at komiteen får en formell sak til behandling i løpet av våren Forslag til komitemerknad: Komiteen har merket seg det regionale initiativet til å forskuttere midler til rv 9 som vil sikre en utbygging i tråd med Stortingets og transport- og kommunikasjonskomiteens tidligere vedtak. Komiteen ber regjeringen forberede en sak som følger opp initiativet og som legges frem for Stortinget i løpet av Arendal 10/ Nærmere opplysninger kan gis av: Gro Bråten. Fylkesordfører Aust-Agder, , gro.braten@austagderfk.no Ola Olsbu. Plan- og samferdselssjef Aust-Agder, , ola.olsbu@austagderfk.no Vedlegg 6: evt. sak til Sørlandstinget: UiA Til Sørlandstinget: Et notat fra UiA om Innovasjonsregionen Agder Bakgrunn: Under Sørlandsrådets møte holdt UiA-rektor Frank Reichert en timinutters innledning ut fra følgende bestilling: Hvordan kan universitetet bidra til å stimulere ansatte, studenter og arbeidslivet til å utvikle, teste ut, og realisere nye produkter, løsninger, tjenester og virksomheter? Basert på innledningen har Sørlandsrådet bedt UiA om notat som innspill til arbeidet med Innovasjonsregionen Agder fram mot 2030 og om mulig legge dette frem for Sørlandstinget Innledning Agder-regionens fremste fortrinn er samarbeid og samskaping. Det skjer når arbeidslivet, regionen og akademia utfordrer hverandre. Sammen med Agder-regionen ønsker Universitetet i Agder å bygge videre på denne tankegangen fram mot år I innovasjonssamarbeidet med regionen foreslår UiA en særlig satsing på tre områder: Robotisering, velferdsteknologi og kunstig intelligens. Robotisering er en styrke i vår region. Velferdsteknologi er under oppbygging, både i kommuner og næringsliv. Kunstig intelligens er en avgjørende framtidssatsing som får innvirkning på alle samfunnets områder. Vi har i dag en sterk posisjon innenfor de tre områdene, og slik bygger vi videre på regionens konkurransefortrinn. De tre områdene er beslektet, bidrar til økt digitalisering og endrer vårt samfunn fundamentalt. Sammen vil vi bruke våre regionale fortrinn til å fremme satsingsområder med nasjonal og internasjonal relevans. Robotisering Agder-regionen har verdensledende virksomheter innen olje- og gass-, produksjons- og prosess-industrien. Robotisering/mekatronikk og automatisering er sentralt i utviklingen av disse bedriftene. UiA er Norges eneste universitet med bachelor-, master- og phd-utdanning, samt et SFI innen mekatronikk. I tillegg har vi katapultsenteret Future Materials. 18

19 UiA har med regionens hjelp utviklet Mechatronics Innovation Lab (MIL) - et senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering innen robotisering/mekatronikk og nærliggende fagområder. Industriklyngene NODE og Eyde, utgjør sammen med UiA og MIL, et kraftfullt økosystem for innovasjon og næringsutvikling, som er enestående i nasjonal og internasjonal målestokk. Regionens ledende stilling innen robotisering/mekatronikk er et resultat av mange års strukturert samskaping og må bygges videre for å opprettholde våre konkurransefortrinn. Velferdsteknologi Agderregionen er ledende innen velferdsteknologi. Gjennom RKG (Regional koordineringsgruppe ehelse og velferdsteknologi Agder) samarbeider nå 30 kommuner om innkjøp og drift av slik teknologi. Agder Living Lab prøver ut nye løsninger i en reell livssituasjon. Sørlandet sykehus er langt framme på bruk av ny teknologi. Kristiansand kommune planlegger Helsebyen Eg. UiAs utdanninger innen sykepleie, vernepleie og folkehelse har stor betydning for regionen og bidrar inn i rekruttering av nye ansatte til sykehus og kommunehelsetjeneste. UiAs master i Helse- og sosialinformatikk gir studentene forståelse for vekselvirkningen mellom informasjonssystemer og organisasjon, spesielt rettet mot virksomheter innenfor helsesektoren. UiA bygger nå I4Helse i Grimstad; en ny samarbeidsarena for velferdsteknologi, der ide, involvering, innovasjon og implementering utgjør de fire I-ene i I4Helse. I utviklingen av et bedre samspill mellom de lokale primærhelse- og regionale sykehustjenester vil I4Helse være en fasilitator for samarbeidsprosjekter. Næringslivsaktører vil kunne teste ut sine ideer og løsninger og få mulighet til å delta i prosjekter sammen med offentlige aktører og brukere. Det skjer mye innovasjon innen velferdsteknologifeltet i Agderregionen. Regionen må fortsette å stå sammen om tjenesteutvikling i offentlig sektor, tilrettelegging for innovative bedrifter, følgeforskning og utdanning av fremtidens helsearbeidere. Kunstig intelligens (AI) Kunstig intelligens er en ny teknologi som vil påvirke samfunnet i like stor grad som internett. Kunstig intelligens gjør det mulig for datamaskiner å lære av erfaring, tilpasse seg nye situasjoner og utføre oppgaver som tidligere har vært forbeholdt mennesker. UiA samarbeider i dag med Sørlandet sykehus om maskinlesing av pasientjournaler for å finne livstruende allergier og med Agder Energi om styring av vannressursene. UiAs forskere har arbeidet med maskinlæring og kunstig intelligens i 20 år. CAIR (UiAs senter for forskning på kunstig intelligens) startet opp i 2017 som Norges første senter innenfor kunstig intelligens. CAIR har en helhetlig tilnærming med professorer både fra teknologi og realfag, og fra humaniora, filosofi og religion. Gjennom Norwegian Artificial Intelligence Laboratories (NORA) har UiA nylig gått inn i et bredt akademisk samarbeid om kunstig intelligens sammen med Universitetet i Oslo, OsloMet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Teknologien har tatt store skritt de siste to årene, og over hele verden jobber forskere på spreng med å oppdage nye sider ved fagfeltet. Basert på det gode samarbeidet mellom UiA, industri og offentlig sektor har Agder i dag en mulighet til å ta en ledende posisjon innen kunstig intelligens. UiA har planer for investeringer i ny infrastruktur og forskning for å styrke fagmiljøet og bygge og tilby nye utdanningsprogrammer. Vi tror at vårt miljø vil tiltrekke seg internasjonale forskere og talenter. Vi håper at vi 19

20 sammen med regionen kan bygge et nytt industrisegment innen kunstig intelligens og på den måten tiltrekke innovative og fremtidsrettede bedrifter og startups til regionen. Å ha lokal kompetanse innen feltet vil bety mye for den generelle industriutviklingen og innovasjon i offentlig sektor. Vedlegg 7, sak 41/18 Flyplassutvalget Bakgrunn. Det daværende Agderrådet etablerte i sin tid et flyplassutvalg for å jobbe for utvikling av Kjevik. Dette var et underutvalg av Agder-rådet. Etter at Agderrådet ble nedlagt fortsatte Flyplassutvalget sitt arbeid, som en selvstyrt gruppe med bred representasjon. Arbeidet lå nede ett år før Kjell. O. Johannessen og Siri Mathiesen kontaktet Thomas Langeland (tidligere lufthavnsjef) for å nedsette et utvalg for å fremme næringslivets behov for en moderne lufthavn med et godt rutetilbud. NHO ved Siri Mathiesen har ledet utvalget og næringslivets brukerbehov har vært sentralt i arbeidet. Da Arne Johan tiltrådte ble det enighet om å endre rådets sammensetting hvor både politikere og fylkeskommunen ble invitert inn i arbeidet. Dagens modell har fungert godt. I dagens utvalg er følgende representert: Siri Mathiesen, NHO (leder) Anita Dietrichson, Næringsforeningen KRS Arne Johan Johnsen, Avinor Jørgen Kristiansen, Kristiansand Kommune Morten Haakstad, Arendal Næringsforening Robert C. Nordli, Arendal kommune Anne Grete Ellingsen, GCE NODE Synnøve Aabrek, USUS Ola Olsbu, Aust Agder fylkeskommune Are Østmo, Mandal Industriforening Flyplassutvalget har de senere år supplert og konstituert seg selv. Driften har vært finansiert av midler som i sin tid ble bevilget av fylkeskommunene. Flyplassutvalget har gjort en god jobb, men utvalget må knyttes til en formell styringsstruktur i landsdelen slik at utvalget gis legitimitet og at det sikres god informasjon mellom ulike organer. Etter samtale mellom ordføreren i Kristiansand, fylkesordføreren i Vest Agder, Region Kristiansand, Kjevik lufthavn og samferdselssjefen i Vest Agder er det et ønske om å se på samarbeidet om Kjevik mellom aktuelle organisasjoner og etater på Agder. Det foreslås at arbeidet knyttes sterkt opp mot Sørlandsrådet. På et kort møte hvor saken ble drøftet, gav de undertegnede Odd Omland, Arne Johan Johnsen og Vidar Ose i oppdrag å utforme en kort sak til Sørlandsrådet. I det videre arbeid er det viktig at flyplassutvalget involveres. På møte den 10. oktober med deler av flyplassutvalget, ble en enighet om at denne saken forankres i flyplassutvalget, og sendes til Sørlandsrådet. Arbeidet videreføres med dagens organisering, eventuelt supplert med andre deltakere. 20

21 Strategisaken utarbeidet av flyplassutvalget, følger saken. Region Kristiansand har Kjevik prosjektet som den del av sin handlingsplan. Fylkesordføreren og leder av flyplassutvalget har drøftet dette på telefon. Det legges fram et forslag til nytt mandat for dette arbeidet. Konsernsjefen i Avinor uttalte i møte mellom Vest Agder fylkeskommune, Kjevik lufthavn og Avinor; "Nedslagsfeltet for Kjevik er så stort at flyplassen fortjener flere flyruter" Mandat. Det må i det videre utarbeides et mandat, men allerede nå vil vi skissere følgende hovedoppgaver: Utvalgets hovedmål er å arbeide for å oppruste og utvikle Kjevik som en fullverdig internasjonal flyplass. Aktuelle oppgaver vil være å; - videreutvikle flyruteforbindelser både utenlands og innenlands, - oppruste/utvikle terminalbygg og logistikkfunksjoner, - arbeide for bedre offentlig kommunikasjon til og fra flyplassen - en helhetlig næringsutvikling av området. - ny adkomstvei - forsvarets rolle. Det må utarbeides noen enkle vedtekter/retningslinjer for arbeidet. Det legges da til grunn at flyplassutvalget fortsetter i sin nåværende form, og rapporterer til Sørlandsrådet. Utvalget bør årlig legge frem en handlingsplan med fremdrift og ansvarsfordeling for arbeidet. I det videre arbeidet må finansiering av arbeidet og sekretariatsbistand avklares. Sammensetning. Forslag til sammensetting av utvalget; NHO Agder fylkeskommune Avinor Region Kristiansand Næringsforeninger Kristiansand kommune Arendal kommune USUS Andre? 21

22 Vedlegg 8. Notat til hovedtema Klima og miljø: Hovedtema i Sørlandsrådet Klima og miljø Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Sørlandsrådet , sak 17/16: Organisering av arbeidet i Sørlandsrådet: Semesterplan skal ligge til grunn for planlagte saker/hovedtema Sørlandsrådet skal: o bidra til å nå målene i Regionplan Agder 2020 o bidra til å løfte sentrale regionale problemstillinger opp mot nasjonale myndigheter I tillegg til mandat for oppfølging av Regionplan Agder 2020 er Sørlandsrådet regional politisk referansegruppe for etablering av Regionplan Agder I denne sammenheng vil semesterplanen har fokus både på gjennomføring av eksisterende regionplan og overgangen til ny plan. Hvert møte skal ha har et planlagt hovedtema, i tillegg til sakene som settes opp fortløpende. Hovedtemaene planlegges vanligvis i dialog mellom medlemmer fra Sørlandsrådet, aktuelle aktører i det regionale partnerskapet på Agder, etablerte faggrupper og sekretariatet. Sørlandsrådet oppnevner 1-2 personer som kan bidra i planlegging av møtet. Anbefalt møteform er forberedte innlegg etterfulgt av politisk verksted Prosessen fra strategisk not til Klimaveikart Agder Agder går foran også på området klima. Bransjenæringene har utviklet veikart for å nå klimaveimålene. Inspirert av hvordan næringslivet tar grep for å jobbe systematisk har faggruppe klima jobbet med å videreutvikle strategisk notat for klima. Erfaringen var at strategisk notat i for liten grad forpliktet og ble et godt verktøy for hvordan kommunene jobber med klimautfordringene i sitt daglige arbeid. Det ble søkt om Klimasats-midler for utvikling av Klimaveikart Agder og det ble bevilget 1 mill. kr. til dette arbeidet. I tillegg har begge fylkeskommunene bevilget midler til arbeidet. Det ble engasjert prosjektleder for dette arbeidet og nedsatt arbeidsgrupper som har utarbeidet en tiltaksmeny for bruk i kommunene. Spørsmålet er hva som til for at den enkelte kommune tar tak i dette arbeidet og bidrar til å dele og spre kunnskap og erfaringer og ikke minst synliggjør resultater. Flere av regionens etablerte ressurser har sammen med representanter fra fylkeskommunene og kommunene bidratt aktivt i dette arbeidet og her nevnes Klimapartnere og Miljøfyrtårn spesielt. Hva er Klimaveikart Agder Klimaendringene er en av vår tids største globale utfordringer, og det er et stort behov for å redusere klimagassutslippene også i Agder. Klimaveikart Agder viser hvordan regionen kan redusere sine klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen, klimaloven og regionale planer. Store deler av utslippene kan kuttes i kommuner og fylkeskommuner. 22

23 Klimaveikart Agder inneholder en forståelig og enkel oversikt over hvordan kan bli et lavutslippssamfunn. Her finner vi konkrete tiltak som kan gjennomføres og hensyn som må tas når politikk utvikles. Tiltakene er innenfor de fire viktigste utslippsområdene i Agder: - Transport - Bygg - Mat og Landbruk - Industri (utenfor kvotepliktig sektor) Tiltakene er utarbeidet av ekspertgrupper på hvert av de fire områdene. Det er også laget et klimaregnskap for Agder i forbindelse med dette arbeidet, der utslippene for hver kommune vises og hvilke områder de kommer fra. Gjennom tiltakene i Klimaveikart Agder kan kommunene enkelt velge å gjennomføre tiltak som gir reelle utslippskutt basert på utslippskildene som er størst i deres kommune. I tillegg inneholder Klimaveikart Agder en oversikt over tilgjengelige støtteordninger som finnes til å gjennomføre klimatiltak. Gjennomgående perspektiver Hovedsatsingsområder Transport og kommunikasjon Attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter Verdiskaping og bærekraft Utdanning og kompetanse Kultur Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser Klima og miljø Levekår, likestilling, inkludering og mangfold Tabell hovedsatsingsområder og gjennomgående tema Regionplan Agder