387L0404.NOR. Council Directive of 25 June 1987 on the harmonization of the laws of the Member States relating to simple pressure vessels

Transkript

1 387L0404.NOR Council Directive of 25 June 1987 on the harmonization of the laws of the Member States relating to simple pressure vessels

2 387L0404.NOR/1 RÅDSDIREKTIV av 25. juni 1987 om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om enkle trykkbeholdere (87/404/EØF) RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100, under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet( 2 ), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité( 3 ), og ut fra følgende betraktninger: Medlemsstatene har på eget territorium ansvar for å trygge sikkerheten til personer, husdyr og eiendom mot farer som kan oppstå i forbindelse med lekkasje fra eller sprengning av enkle trykkbeholdere. I hver enkelt medlemsstat fastsetter bindende bestemmelser særlig det sikkerhetsnivå som er påkrevd for enkle trykkbeholdere, ved at det gis detaljerte konstruksjons- og driftsdata, vilkår for installasjon og bruk samt rutiner for inspeksjon før og etter markedsføring. Disse bindende bestemmelsene fører ikke nødvendigvis til ulike sikkerhetsnivåer i de ulike medlemsstatene, men de er ved sin uensartethet til hinder for samhandelen innen Felleskapet. De nasjonale bestemmelser som sørger for denne sikkerhet, skal harmoniseres for å sikre fri bevegelighet for enkle trykkbeholdere uten å senke de nåværende og berettigede sikkerhetsnivåer i medlemsstatene. Til tross for regelen om fri bevegelighet for varer, en av Fellesskapets grunnregler, fastsetter gjeldende lovgivning for Fellesskapet at fellesskapsinterne hindringer for fri bevegelighet som skyldes uensartet nasjonal lovgivning om markedsføring av produkter, skal godtas dersom bestemmelsene kan oppfattes som nødvendige for å oppfylle ufravikelige krav. I det foreliggende tilfelle skal derfor harmoniseringen av lovgivningen avgrenses til slike bestemmelser som er nødvendige for å oppfylle ufravikelige og grunnleggende sikkerhetskrav for enkle trykkbeholdere. Ettersom disse kravene er grunnleggende, skal de erstatte de tilsvarende internrettslige bestemmelser. Dette direktiv omfatter derfor bare ufravikelige og grunnleggende krav. For at det skal bli lettere å påvise samsvar med de grunnleggende kravene, må det på europeisk nivå finnes harmoniserte standarder særlig for konstruksjon, drift og installasjon av enkle trykkbeholdere, slik at produkter som er i samsvar med dem, kan antas å være i samsvar ( 1 ) EFT nr. C 89 av , s. 2. ( 2 ) EFT nr. C 190 av ( 3 ) EFT nr. C 328 av , s. 20.

3 387L0404.NOR/2 med de grunnleggende sikkerhetskravene. Disse harmoniserte europeiske standarder utarbeides av private organer og skal beholde sin ikke-bindende status. Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) og Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC) er for dette formål anerkjent som organer kvalifisert til å vedta harmoniserte standarder i samsvar med de allmenne retningslinjer for samarbeid mellom Kommisjonen og disse to organer som ble undertegnet 13. november I dette direktiv er en harmonisert standard en teknisk spesifikasjon (europeisk standard eller harmoniseringsdokument) vedtatt av ett av eller begge disse organer på oppdrag fra Kommisjonen i samsvar med bestemmelsene i rådsdirektiv 83/189/EØF av 28. mars 1983, som fastsetter en fremgangsmåte for formidling av informasjon når det gjelder tekniske standarder og forskrifter( 4 ) så vel som de allmenne retningslinjer nevnt ovenfor. For at brukere og tredjemann skal få effektivt vern, er det nødvendig å kontrollere at de tekniske kravene overholdes. De nåværende inspeksjonsprosedyrer er forskjellige i de ulike medlemsstatene. Medlemsstatene bør sørge for gjensidig anerkjennelse av inspeksjonsprosedyrene for å unngå mangedobbelt inspeksjon, som faktisk hindrer fri bevegelighet for beholdere. For å gjøre den gjensidige anerkjennelse av inspeksjonsprosedyrer lettere bør det fastsettes harmoniserte prosedyrer for Fellesskapet og harmoniserte kriterier for oppnevnelse av organer som skal utføre undersøkelser, overvåking og verifisering. Dersom en enkel trykkbeholder er forsynt med EF-merket, kan den forutsettes å være i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, og det er derfor unødvendig å gjenta inspeksjon som allerede er foretatt, når beholderen importeres eller tas i bruk. Likevel kan enkle trykkbeholdere utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det bør derfor fastsettes en fremgangsmåte for å redusere denne risiko - HAR VEDTATT DETTE DIREKTIV: KAPITTEL I Virkeområde, markedsføring og fri bevegelighet Artikkel 1 1. Dette direktiv får anvendelse på enkle trykkbeholdere produsert i serie. 2. I dette direktiv menes med enkel trykkbeholder, enhver sveiset beholder som utsettes for et indre overtrykk på mer enn 0,5 bar, og som skal inneholde luft eller nitrogen og ikke skal utsettes for fyring. Videre gjelder: -deler og sammenføyde deler som bidrar til beholderens styrke under trykk, skal være produsert av enten ulegert kvalitetsstål, ulegert aluminium eller ikke-aldringsherdende aluminiumslegeringer, -beholderen skal bestå av: -enten en sylindrisk del som har sirkelformet tverrsnitt og lukkes av utadkuvede og/eller plane endebunner som dreier om samme akse som den sylindriske del, ( 4 ) EFT nr. L 109 av , s. 8.

4 387L0404.NOR/3 -eller to kuvede endebunner som dreier om samme akse, -det høyeste driftstrykk for beholderen skal ikke overstige 30 bar, og produktet av dette trykk og beholderens volum (PS V) skal ikke overstige bar l, -den laveste driftstemperaturen skal ikke underskride 50 C, og den høyeste driftstemperaturen skal ikke overstige 300 C for beholdere av stål og 100 C for beholdere av aluminium eller aluminiumslegeringer. 3. Følgende beholdere faller utenfor dette direktivs virkeområde: -beholdere som er særskilt konstruert for nukleær bruk, og som ved funksjonssvikt kan forårsake radioaktive utslipp, -beholdere som er særskilt beregnet på installasjon i eller fremdrift av skip eller luftfartøy, -brannslokkingsapparater. Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal ta alle nødvendige forholdsregler for å sikre at beholderne nevnt i artikkel 1, som heretter vil bli omtalt som beholdere, bare blir markedsført og satt i drift dersom de etter forskriftsmessig installasjon og vedlikehold og anvendt for sitt tiltenkte formål ikke setter i fare sikkerheten for personer, husdyr eller eiendom. 2. Bestemmelsene i dette direktiv berører ikke medlemsstatenes adgang til å fastsette krav de anser som nødvendige for å gi arbeidstakere vern ved bruk av beholdere, forutsatt at dette ikke medfører at beholderne endres i strid med spesifikasjonene i dette direktiv, og forutsatt at traktaten overholdes. Artikkel 3 1. Beholdere som har et produkt av PS og V som overstiger 50 bar l, skal oppfylle de grunnleggende sikkerhetskrav som er fastsatt i vedlegg I. 2. Beholdere som har et produkt av PS og V som ikke overstiger 50 bar l, skal produseres i samsvar med god konstruksjonspraksis i en av medlemsstatene og være merket som fastsatt i vedlegg II pkt. 1, med unntak av EF-merket nevnt i artikkel 16. Artikkel 4 Medlemsstatene skal ikke hindre at beholdere som oppfyller kravene i dette direktiv, blir markedsført eller tatt i bruk på deres territorium. Artikkel 5 1. Medlemsstatene skal forutsette at de grunnleggende sikkerhetskravene nevnt i artikkel 3 er oppfylt når beholdere er forsynt med EF-merket, som viser at de er i samsvar med de rette nasjonale standarder som gjennomfører de harmoniserte standarder hvis

5 387L0404.NOR/4 referansenumre er offentliggjort i De europeiske felleskaps tidende. Medlemsstatene skal offentliggjøre referansenumrene for disse nasjonale standarder. 2. Dersom produsenten ikke eller bare delvis har anvendt standardene som er nevnt i nr. 1, eller dersom slike standarder ikke fins, skal medlemsstatene forutsette at beholderne oppfyller de grunnleggende kravene som er nevnt i artikkel 3, når det er utstedt et EF-typeprøvingssertifikat og beholderne er påsatt EF-merket, som bekrefter at de er i samsvar med den godkjente modellen. Artikkel 6 1. Dersom en medlemsstat eller Kommisjonen mener at de harmoniserte standarder nevnt i artikkel 5 nr. 1 ikke fullt ut oppfyller de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3, skal medlemsstaten eller Kommisjonen fremlegge og grunngi saken for den faste komiteen som ble nedsatt etter direktiv 83/189/EØF, og som heretter omtales som komiteen. Komiteen skal avgi en hasteuttalelse. På bakgrunn av komiteens uttalelse skal Kommisjonen underrette medlemsstatene om hvorvidt det er nødvendig eller ikke å trekke tilbake de nevnte standarder fra publikasjonene nevnt i artikkel 5 nr. 1. Artikkel 7 1. Dersom en medlemsstat finner at beholdere som er forsynt med EF-merket og anvendes for sitt tiltenkte formål, kan sette sikkerheten for personer, husdyr eller eiendom i fare, skal den iverksette alle nødvendige tiltak for å trekke tilbake disse produkter fra markedet eller for å forby eller begrense markedsføringen av dem. Vedkommende medlemsstat skal umiddelbart underrette Kommisjonen om ethvert slikt tiltak og grunngi sin avgjørelse, særlig dersom mangelen på samsvar skyldes: a)manglende oppfyllelse av de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3, dersom beholderen ikke overholder standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1, b)feilaktig anvendelse av standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1, c)feil i selve standardene nevnt i artikkel 5 nr Kommisjonen skal konsultere de berørte parter så snart som mulig. Dersom Kommisjonen etter denne konsultasjon finner at tiltakene nevnt i nr. 1 er berettigede, skal den umiddelbart underrette medlemsstaten som tok opp saken, og de øvrige medlemsstatene om dette. Dersom avgjørelsen nevnt i nr. 1 skyldes en mangel i standardene, og dersom medlemsstaten som har iverksatt tiltakene, har til hensikt å opprettholde dem, skal Kommisjonen etter å ha konsultert de berørte parter fremlegge saken for komiteen innen to måneder og behandle saken etter artikkel Dersom en beholder som ikke oppfyller kravene, er forsynt med EF-merket, skal vedkommende medlemsstat iverksette passende tiltak mot den som merket beholderen, og underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette. 4. Kommisjonen skal sørge for at medlemsstatene blir holdt informert om forløpet og utfallet av denne behandlingen.

6 387L0404.NOR/5 KAPITTEL II Sertifisering Artikkel 8 1. Før fremstilling av trykkbeholdere med et produkt av PS og V som overstiger 50 bar l, og som: a)er produsert i samsvar med standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1 skal produsenten, eller dennes representant etablert i Fellesskapet, etter eget valg: -enten, som nevnt i artikkel 9, underrette et godkjent inspeksjonsorgan, som etter gjennomgåelse av de tekniske konstruksjonsdata nevnt i vedlegg II pkt. 3 skal utstede et tjenlighetssertifikat som bekrefter at disse dataene er tilfredsstillende, eller -underkaste en prototyp på beholderen EF-typeprøving som nevnt i artikkel 10, b)ikke eller bare delvis er produsert i samsvar med standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1, skal produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet underkaste en prototyp på beholderen EF-typeprøving som nevnt i artikkel Før markedsføring av beholdere som er produsert i samsvar med standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1, eller i samsvar med den godkjente prototypen, skal beholderne: a)underkastes EF-verifiseringen nevnt i artikkel 11 dersom produktet av PS og V overstiger 3000 bar l, b)dersom produktet av PS og V ikke overstiger 3000 bar l, men overstiger 50 bar l, etter produsentens valg underkastes: -enten EFs samsvarserklæring nevnt i artikkel 12 eller -EF-verifiseringen nevnt i artikkel Dokumenter og korrespondanse knyttet til sertifiseringen nevnt i nr. 1 og 2 skal utarbeides på et språk som er offisielt i den medlemsstat der det godkjente organet har sin virksomhet, eller på et språk som godtas av organet. Artikkel 9 1. Hver enkelt medlemsstat skal underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om hvilke godkjente organer som er ansvarlige for å utføre sertifiseringen nevnt i artikkel 8 nr. 1 og 2. I De europeiske fellesskaps tidende skal Kommisjonen til underretning offentliggjøre en fortegnelse over disse organene og identifikasjonsnumrene den har tildelt dem, og sørge for at fortegnelsen ajourføres. 2. Vedlegg III fastsetter minstekriterier som medlemsstatene skal oppfylle når de godkjenner organene. 3. En medlemsstat skal trekke tilbake godkjenningen dersom den finner at et godkjent organ ikke lenger oppfyller kriteriene oppført i vedlegg III. Den skal umiddelbart underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette.

7 387L0404.NOR/6 EF-typeprøving Artikkel EF-typeprøving er den fremgamgsmåte som et godkjent inspeksjonsorgan benytter når det forvisser seg om og bekrefter at prototypen på en beholder oppfyller de bestemmelser i dette direktiv som gjelder for den. 2. Produsenten eller dennes representant skal levere søknad til et enkelt godkjent inspeksjonsorgan om EF-typeprøving av en prototyp på en beholder eller av en prototyp som representerer en beholderfamilie. Representanten skal være etablert i Fellesskapet. Søknaden skal inneholde: -navn og adresse på produsenten eller dennes representant samt stedet der beholderne produseres, -de tekniske konstruksjonsdata nevnt i vedlegg II pkt. 3. Søknaden skal ledsages av en beholder som er representativ for den planlagte produksjonen. 3. Det godkjente organet skal utføre EF-typeprøvingen etter fremgangsmåten beskrevet under. Det skal undersøke de tekniske konstruksjonsdata for å kontrollere at de oppfyller kravene, så vel som den avleverte beholderen. Når det undersøker beholderen, skal organet: a)verifisere at beholderen er produsert i samsvar med de tekniske konstruksjonsdata, og at den trygt kan brukes under de planlagte driftsforhold, b)foreta pasende undersøkelser og prøver for å kontrollere at beholderen oppfyller de grunnleggende kravene som gjelder for den. 4. Dersom prototypen oppfyller bestemmelsene som gjelder for den, skal organet utstede et EF-typeprøvingsssertifikat som sendes til søkeren. Dette sertifikatet skal gi opplysninger om utfallet av undersøkelsen, oppgi ethvert vilkår for utstedelsen og ha vedlagt beskrivelser og tegninger som er nødvendige for å identifisere den godkjente prototypen. Kommisjonen, de øvrige godkjente organene og de øvrige medlemsstatene kan få kopi av sertifikatet, og dessuten på grunngitt forespørsel kopi av de tekniske konstruksjonsdata og rapportene for de utførte undersøkelser og prøver. 5. Et organ som avslår å utstede et EF-typeprøvingssertifikat, skal underrette de øvrige godkjente organene om dette. Et organ som trekker tilbake et EF-typeprøvingssertifikat, skal underrette medlemsstaten som godkjente organet, om dette. Denne medlemsstaten skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om dette og begrunne avgjørelsen.

8 387L0404.NOR/7 EF-verifisering Artikkel Formålet med EF-verifisering er å kontrollere og bekrefte at serieproduserte beholdere er i samsvar med standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1 eller med den godkjente prototypen. Den skal utføres av et godkjent inspeksjonsorgan i samsvar med bestemmelsene fastsatt nedenfor. Dette organet skal utstede et EF-verifikasjonssertifikat og sette på samsvarsmerket som fastsatt i artikkel Verifiseringen skal utføres på partier av beholdere som avleveres av produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet. Partiene skal være i følge med EF-typeprøvingssertifikatet nevnt i artikkel 10 eller med de tekniske konstruksjonsdata nevnt i vedlegg II pkt. 3 dersom beholderne ikke er produsert i samsvar med en godkjent prototyp. I det sistnevnte tilfellet skal det godkjente organet undersøke de nevnte data før EF-verifisering utføres, for å bekrefte at disse er i samsvar med kravene. 3. Når inspeksjonsorganet undersøker et parti, skal det forvisse seg om at beholderne er produsert og kontrollert i samsvar med de tekniske konstruksjonsdata, og foreta en hydraulisk trykkprøve, eller en pneumatisk trykkprøve med samme virkning, der alle beholderne i partiet utsettes for et trykk Ph på 1,5 ganger beregningstrykket for å kontrollere deres styrke. Pneumatisk prøving forutsetter at sikkerhetsbestemmelsene for prøven er godtatt av medlemsstaten der den foretas. For å undersøke sveisekvaliteten skal inspeksjonsorganet dessuten prøve prøvelegemer som etter produsentens valg er tatt fra et prøveemne representativt for produksjonen eller fra en beholder. Prøvene foretas på langsveiser. Prøvene skal imidlertid gjentas på rundsveiser når det benyttes ulike sveisemetoder ved rund- og langsveising. 4. Når det gjelder beholderne nevnt i vedlegg I pkt , skal prøvene på prøvelegemer erstattes av hydraulisk prøving av fem tilfeldig utvalgte beholdere fra hvert parti for å kontrollere at de oppfyller kravene i vedlegg I pkt EFs samsvarserklæring Artikkel En produsent som oppfyller pliktene som følger av artikkel 13, skal sette EF-merket nevnt i artikkel 16 på beholdere som han erklærer er i samsvar med standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1 eller med en godkjent prototyp. Ved denne fremgangsmåten for EFs samsvarserklæring blir produsenten underlagt EF-tilsyn dersom produktet av PS og V overstiger 200 bar l. 2. Formålet med EF-tilsynet er, i samsvar med kravene i artikkel 14 nr. 2, å sørge for at produsenten på rett måte oppfyller pliktene som følger av artikkel 13 nr. 2. Tilsynet skal foretas av det godkjente organet som utstedte EF-typeprøvingssertifikatet nevnt i artikkel 10, dersom beholderne er produsert i samsvar med en godkjent prototyp, og i motsatt fall av det godkjente organet som ble tilsendt de tekniske konstruksjonsdata i samsvar med artikkel 8 nr. 1 bokstav a) første strekpunkt. Artikkel 13

9 387L0404.NOR/8 1. Benyttes fremgangsmåten nevnt i artikkel 12, skal produsenten før produksjonen settes i gang, oversende det godkjente organet som utstedte EF-typeprøvingssertifikatet eller tjenlighetssertifikatet, et dokument som beskriver produksjonsprosessen og alle systematiske tiltak som er tilrettelagt i forveien for å sikre at trykkbeholderne blir i samsvar med standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1 eller med den godkjente prototypen. Dokumentet skal inneholde: a)en beskrivelse av produksjonsmidler og kontrollutstyr som passer til produksjon av beholdere, b)et inspeksjonsdokument som beskriver passende undersøkelser og prøver som skal foretas i løpet av produksjonen, og dessuten hvordan og hvor ofte disse skal gjennomføres, c)en forpliktelse til å foreta undersøkelsene og prøvene i samsvar med inspeksjonsdokumentet nevnt i bokstav b), samt til å foreta en hydraulisk trykkprøve, eller en pneumatisk trykkprøve dersom medlemsstaten samtykker i dette, med et prøvetrykk på 1,5 ganger beregningstrykket på hver enkelt beholder som produseres. Kvalifisert personale som er tilstrekkelig uavhengig av produksjonsansatte, skal ha ansvaret for å utføre disse undersøkelsene og prøvene, som skal behandles i en rapport. d)adressene til produksjonssteder og lagre, og dato da produksjonen skal begynne. 2. Når produktet av PS og V overstiger 200 bar l, skal produsenten i tillegg for inspeksjonsformål gi organet som er ansvarlig for EF-tilsyn, adgangsrett til de nevnte produksjonssteder og lagre, gi organet tillatelse til å velge ut beholdere som skal prøves, samt forsyne det med alle nødvendige opplysninger, særlig: -de tekniske konstruksjonsdata, -inspeksjonsdokumentet, -EF-typeprøvingssertifikatet eller, om nødvendig tjenlighetssertifikatet som bekrefter at de tekniske konstruksjonsdata er tilfredsstillende, -en rapport om de utførte undersøkelsene og prøvene. Artikkel Dersom beholderne ikke skal produseres i samsvar med en godkjent prototyp, skal det godkjente organet som utstedte EF-typeprøvingssertifikatet eller tjenlighetssertifikatet, undersøke både dokumentet nevnt i artikkel 13 nr. 1 og de tekniske konstruksjonsdata nevnt i vedlegg II pkt. 3 før den dato da produksjonen skal begynne, for å bekrefte at de oppfyller kravene. 2. Dersom produktet av PS og V overstiger 200 bar l, skal organet dessuten i løpet av produksjonen: -forvisse seg om at produsenten faktisk kontrollerer seriefremstilte beholdere i samsvar med artikkel 13 nr. 1 bokstav c),

10 387L0404.NOR/9 -foreta stikkprøver for inspeksjonsformål på produksjonsstedet eller der beholderne lagres. Organet skal levere en kopi av inspeksjonsrapporten til medlemsstaten som godkjente det, og på forespørsel til de andre godkjente organene, de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen. KAPITTEL III EF-merket Artikkel 15 Dersom det fastslås at EF-merket feilaktig er påsatt beholdere fordi: -de ikke er i samsvar med den godkjente prototypen, -de er i samsvar med en godkjent prototyp som ikke oppfyller de grunnleggende kravene nevnt i artikkel 3, -de ikke er i samsvar med de relevante standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1 når det gjelder beholderne nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav a), -fordi produsenten har unnlatt å oppfylle sine plikter etter artikkel 13, skal organet ansvarlig for EF-tilsyn underrette den medlemsstaten det gjelder, og trekke tilbake EF-typeprøvingssertifikatet om nødvendig. Artikkel EF-merket og merkingen fastsatt i vedlegg II pkt. 1 skal settes slik at de er synlige, lett leselige og ikke kan slettes, på beholderen eller på en merkeplate festet til den på en slik måte at platen ikke kan fjernes. EF-merket skal bestå av tegnene cε, de to siste sifrene i det året da merket ble påsatt, og identifikasjonsnummeret nevnt i artikkel 9 nr. 1 for det godkjente inspeksjonsorganet som er ansvarlig for EF-verifisering eller EF-tilsyn. 2. Det er forbudt å forsyne beholdere med merker eller merking som kan forveksles med EF-merket. KAPITTEL IV Sluttbestemmelser Artikkel 17 Det skal gis nøyaktige grunner for alle avgjørelser som blir tatt i henhold til dette direktiv, og som fører til restriksjoner med hensyn til å markedsføre og/eller ta i bruk en beholder. En slik avgjørelse skal umiddelbart meddeles den berørte part, og denne skal samtidig

11 387L0404.NOR/10 informeres om den klageadgang som foreligger i henhold til de internrettslige bestemmelser i vedkommende medlemsstat, og om fristene som gjelder for slik klage. Artikkel Medlemsstatene skal før 1. januar 1990 vedta og publisere de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. De skal iverksette disse bestemmelsene fra 1. juli Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen teksten til de internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Artikkel 19 Utferdiget i Luxembourg, 25. juni For Rådet H. DE CROO Formann

12 387L0404.NOR/11 VEDLEGG I De grunnleggende sikkerhetskravene for beholdere er oppført nedenfor: 1. MATERIALER Materialene skal velges ut på grunnlag av hva beholderne skal brukes til, og i samsvar med pkt Trykkbelastede deler Materialene som er nevnt i artikkel 1, og som skal brukes ved produksjon av trykkbelastede deler, skal: -være sveisbare, -være duktile og seige slik at et brudd ved laveste driftstemperatur ikke forårsaker fragmentering eller sprøbrudd, -være aldringsbestandige. Når det gjelder beholdere av stål, skal materialene i tillegg oppfylle kravene oppført i pkt , og når det gjelder beholdere av aluminium eller aluminiumslegeringer, kravene i pkt Disse materialene skal følges av en kontrollseddel som skal være utarbeidet av materialprodusenten, slik som beskrevet i vedlegg II Beholdere av stål Ulegerte kvalitetsståltyper skal oppfylle følgende krav: a)være beroliget og leveres etter normaliseringsbehandling, eller i tilsvarende tilstand, b)ha et karboninnhold per produkt på mindre enn 0,25%, og et svovel- og fosforinnhold som hver for seg er mindre enn 0,05% c)ha følgende mekaniske egenskaper per produkt: -største strekkfasthet Rm,maks skal være mindre enn 580 N/mm 2, -bruddforlengelsen skal være: -dersom prøvelegemet tas parallelt med valseretningen: A 22% ved en tykkelse på 3 mm A80 mm 17% ved en tykkelse på < 3 mm, -dersom prøvelegemet tas vinkelrett på valseretningen: A 20% ved en tykkelse på 3 mm, A80 mm 15% ved en tykkelse på < 3 mm, -den gjennomsnittlige bruddenergien KCV for tre prøvelegemer tatt i lengderetningen skal ved laveste driftstemperatur ikke være mindre enn 35 J/cm 2. Bare en av de tre verdiene kan være mindre enn 35 J/cm 2, men ikke mindre enn 25 J/cm 2. Denne egenskapen skal kontrolleres når det gjelder ståltyper som brukes ved produksjon av beholdere med en laveste driftstemperatur på under 10 C og en veggtykkelse som overstiger 5 mm Aluminiumsbeholdere Ulegert aluminium skal ha et aluminiumsinnhold på minst 99,5%, og legeringene beskrevet i artikkel 1 nr. 2 skal være tilstrekkelig bestandige overfor interkrystallinsk korrosjon ved høyeste driftstemperatur. Dessuten skal disse materialene oppfylle følgende krav: a)de skal leveres i utglødet tilstand, og

13 387L0404.NOR/12 b)de skal ha følgende mekaniske egenskaper per produkt: -største strekkfasthet Rm,maks må ikke overstige 350 N/mm 2, -bruddforlengelsen skal være: -A 16% dersom prøvelegemet tas parallelt med valseretningen, -A 14% dersom prøvelegemet tas vinkelrett på valseretningen.

14 387L0404.NOR/ Sveisematerialer Sveisematerialene som brukes ved sveising på eller av beholdere, skal være egnet og forenlige med materialene som skal sveises Tilbehør som bidrar til beholdernes styrke Slikt tilbehør (f. eks. bolter og muttere) skal lages av et materiale som er spesifisert i pkt. 1.1, eller av andre typer av stål, aluminium eller aluminiumslegering som passer til og er forenlige med materialene brukt i produksjon av trykkbelastede deler. De sistnevnte materialene skal ha tilfredsstillende bruddforlengelse og seighet ved laveste driftstemperatur Deler som ikke er trykkbelastede Alle beholderdeler som ikke er trykkbelastet, og som monteres ved sveising, skal lages av materialer som er forenlige med materialet i de delene de blir sveiset sammen med. 2. BEHOLDERNES KONSTRUKSJON Når beholderne konstrueres, skal produsenten avgrense deres bruksområde ved å fastsette: -laveste driftstemperatur Tmin -høyeste driftstemperatur Tmaks -høyeste driftstrykk PS Fastsettes det en laveste driftstemperatur på over 10 C, skal kravene til materialkvalitet likevel oppfylles ved 10 C. Produsenten skal også ta hensyn til følgende bestemmelser: -beholderne skal kunne kontrolleres innvendig, -beholderne skal kunne tømmes, -beholdernes mekaniske egenskaper skal opprettholdes i det tidsrom beholderne anvendes for sitt tiltenkte formål, -beholderne skal være tilstrekkelig beskyttet mot korrosjon ut fra hensynet til den bruk de er beregnet på, og til at under de planlagte bruksforhold: -skal ikke beholderne utsettes for belastninger som kan svekke deres sikkerhet under bruk, -skal ikke det indre trykket permanent overstige det høyeste driftstrykket PS; et øyeblikks overtrykk på inntil 10% kan imidlertid tillates. Rund- og langsveiser må utføres med full gjennomsveising eller ved sveising som gir tilsvarende virkning. Utadkuvede endebunner som ikke er halvkuleformede, skal ha en sylindrisk kant Veggtykkelse

15 387L0404.NOR/14 Dersom produktet PS V ikke overstiger 3000 bar l, velger produsenten selv en av metodene som er beskrevet i og 2.1.2, for å fastsette beholdernes veggtykkelse. Dersom produktet PS V overstiger 3000 bar l, eller dersom høyeste driftstemperatur overstiger 100 C, fastsettes veggtykkelsen etter metoden beskrevet i Den faktiske veggtykkelsen i mantelringen og endebunnene skal imidlertid ikke være mindre enn 2 mm for beholdere av stål, og ikke mindre enn 3 mm for beholdere av aluminium eller aluminiumslegeringer.

16 387L0404.NOR/ Beregningsmetode Når minste tykkelse for trykkbelastede deler beregnes, skal det tas hensyn til spenningsnivået og til følgende bestemmelser: -trykket som utgjør beregningsgrunnlaget, skal ikke være mindre enn det høyeste driftstrykk som er valgt, -den tillatte generelle membranspenning skal ikke overstige den minste av verdiene 0,6 RET eller 0,3 Rm. Produsenten skal benytte de minsteverdiene for RET og Rm som er garantert av materialprodusenten, når den tillatte spenning skal fastsettes. Har den sylindriske delen av beholderen en eller flere langsveiser som er utført ved en ikke-automatisk sveisemetode, skal likevel en tykkelse beregnet som nevnt ovenfor multipliseres med koeffisienten 1, Forsøksmetode Veggtykkelsen skal fastsettes på en slik måte at beholderne ved omgivelsestemperatur kan tåle et trykk på minst fem ganger det høyeste driftstrykk, med en konstant deformasjonsfaktor for omkretsen som ikke overstiger 1%. 3. PRODUKSJON AV BEHOLDERE Beholderne skal fremstilles og underkastes produksjonskontroll i samsvar med de tekniske konstruksjonsdata som er nevnt i vedlegg II pkt Forarbeid på deler Forarbeid på delene (f. eks. forming og fugetildanning) skal ikke føre til overflatefeil, sprekker eller endringer i de mekaniske egenskaper som kan være til skade for beholdernes sikkerhet Sveiser på trykkbelastede deler Sveiser og overgangssoner skal ha de samme egenskaper som de sveisede materialene og skal være uten overflatefeil eller indre feil som kan være til skade for beholdernes sikkerhet. Sveiser skal utføres av sveisere eller operatører med de nødvendige kvalifikasjoner i henhold til godkjente sveisemetoder. Slik godkjenning og slik prøving av kvalifikasjoner skal utføres av godkjente inspeksjonsorganer. Produsenten skal i løpet av fremstillingen også sørge for en jevn sveisekvalitet ved å foreta relevante prøver etter passende prosedyrer. Det skal utarbeides en rapport om disse prøvene. 4. NÅR BEHOLDERE TAS I BRUK Beholdere skal følges av en bruksanvisning som er utarbeidet av produsenten, som nevnt i vedlegg II pkt. 2.

17 387L0404.NOR/16 VEDLEGG II 1. EF-MERKE OG MERKING Beholderen eller merkeplaten skal være forsynt med EF-merket som fastsatt i artikkel 16 og dessuten med minst følgende opplysninger: -høyeste driftstrykk -høyeste driftstemperatur -laveste driftstemperatur -beholderens volum PS i bar Tmaks i C Tmin i C V i l -produsentens navn eller merke -beholderens typebetegnelse og serie- eller partinummer. Dersom det brukes merkeplate, skal den være utformet slik at den ikke kan brukes på nytt, og den skal ha et ledig felt der andre opplysninger kan påføres. 2. BRUKSANVISNING Bruksanvisningen skal inneholde følgende: -opplysningene i pkt. 1 over, unntatt beholderens serienummer, -opplysninger om beholderens planlagte bruksområde, -de krav til vedlikehold og installasjon som er nødvendige for beholderens sikkerhet. Bruksanvisningen skal være skrevet på det eller de offisielle språk i mottakerlandet. 3. TEKNISKE KONSTRUKSJONSDATA De tekniske konstruksjonsdata skal inneholde en beskrivelse av de teknikker og arbeidsoperasjoner som er benyttet for å oppfylle de grunnleggende krav nevnt i artikkel 3 eller standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1, og særlig: a) en detaljert produksjonstegning for beholdertypen b)bruksanvisningen c) et dokument som beskriver: -valgte materialer, -valgte sveisemetoder, -valgte kontrolltiltak, -alle viktige opplysninger i forbindelse med beholderens utforming. Dersom fremgangsmåten fastsatt i artikkel 11 til 14 blir brukt, skal de tekniske konstruksjonsdata dessuten omfatte: i)sertifikatene som bekrefter at sveisemetodene er passende, og at sveiserne eller operatørene er kvalifiserte,

18 387L0404.NOR/17 ii)kontrollseddelen for materialene brukt i produksjonen av deler og sammenføyde deler som bidrar til trykkbeholderens styrke, iii)en rapport om utførte undersøkelser og prøver eller en beskrivelse av planlagte kontroller.

19 387L0404.NOR/18 4. DEFINISJONER OG SYMBOLER 4.1. Definisjoner a)beregningstrykket "P" er det overtrykk som velges av produsenten, og som brukes til å fastsette tykkelsen av trykkbelastede deler. b)høyeste driftstrykk "PS" er det største overtrykk som kan benyttes under normale bruksbetingelser. c)laveste driftstemperatur "Tmin" er den laveste stabiliserte temperatur i beholderveggen under normale bruksbetingelser. d)høyeste driftstemperatur "Tmaks" er den høyeste stabiliserte temperatur i beholderveggen under normale bruksbetingelser. e)flytegrensen "RET" er verdien ved høyeste driftstemperatur Tmaks av: -enten den øvre flytegrensen ReH for et materiale som har både en nedre og en øvre flytegrense, eller -0,2-flytegrensen Rp 0,2, eller -1,0-flytegrensen Rp 1,0 for ulegert aluminium. f)beholderfamilier: Beholdere inngår i samme familie dersom de skiller seg fra prototypen bare i diameter, forutsatt at bestemmelsene i pkt og i vedlegg I overholdes, og/eller i lengden av den sylindriske delen innenfor følgende grenser: -dersom prototypen består av en eller flere mantelringer i tillegg til endebunnene, skal familievariantene ha minst en mantelring, -dersom protypen bare består av to utadkuvede endebunner, skal familievariantene ikke ha noen mantelring. Variasjoner i lengden som fører til endringer av åpninger og/eller hull, skal vises på tegningen for hver enkelt variant. g)et parti beholdere består av høyst 3000 beholdere av samme type. h)etter dette direktiv forstås det som serieproduksjon dersom mer enn en beholder av samme type i løpet av en gitt periode blir produsert i en uavbrutt produksjonsprosess, med felles utforming og etter samme fremgangsmåte. i)kontrollseddel: et dokument der produsenten bekrefter at de leverte produktene er i samsvar med spesifikasjonene i ordren, og der han påfører resultater, særlig kjemisk sammensetning og mekaniske egenskaper, fra rutinemessige inspeksjonsundersøkelser foretatt på produksjonsstedet av produkter fremstilt i samme produksjonsprosess som de leverte produktene, men ikke nødvendigvis av disse Symboler A bruddforlengelsen (L0 = 5,65 S0) % A 80 mm bruddforlengelsen (L0 = 80 mm) % KCV bruddenergi J/cm 2 P beregningstrykk bar PS driftstrykk bar Ph trykk ved hydraulisk, eller pneumatisk, trykkprøve bar Rp 0,2 0,2-grense N/mm 2 RET flytegrense ved høyeste driftstemperatur N/mm 2 ReH øvre flytegrense N/mm 2 Rm strekkfasthet ved omgivelsestemperatur N/mm 2 Tmaks høyeste driftstemperatur C Tmin laveste driftstemperatur C V beholderens volum l Rm,maks største strekkfasthet N/mm 2 Rp 1,0 1,0-grense N/mm 2

20 387L0404.NOR/19

21 387L0404.NOR/20 VEDLEGG III MINSTEKRITERIER SOM MEDLEMSSTATENE SKAL IAKTTA NÅR DE UTPEKER INSPEKSJONSORGANER 1.Inspeksjonsorganet, lederen for dette og personalet som har ansvaret for å foreta verifiseringsprøvene, skal verken være konstruktør, produsent, leverandør eller montør av beholdere som de inspiserer, og heller ikke representant for noen av disse partene. Verken direkte eller som representant skal de delta i konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av beholderne. Dette utelukker ikke muligheten for utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten og inspeksjonsorganet. 2.Inspeksjonsorganet og dets personale skal foreta verifiseringsprøvene med størst mulig faglig integritet og teknisk kompetanse og ikke la sin bedømmelse eller inspeksjonsresultatene påvirke av noen form for press eller oppmuntring, spesielt av økonomisk art, særlig ikke fra personer eller grupper av personer som har interesse av verifiseringsresultatene. 3.Inspeksjonsorganet skal ha til rådighet det personale og de hjelpemidler som er nødvendige for å kunne utføre på tilfredsstillende måte de administrative og tekniske oppgaver som er forbundet med verifisering. Det skal også ha tilgang til det utstyr som er påkrevet ved spesialverifisering. 4.Personalet som har ansvaret for inspeksjon, skal ha: -god teknisk og faglig utdanning, -tilstrekkelig kjennskap til kravene for prøvene de utfører, og nødvendig erfaring med slike prøver, -nødvendig ferdighet i å utarbeide sertifikater, rapporter og uttalelser som viser resultatene av utførte prøver. 5.Inspeksjonspersonalets uavhengighet skal sikres. Lønnen til hver enkelt skal ikke være avhengig av antall prøver som denne utfører, eller av resultatene av disse. 6.Inspeksjonsorganet skal tegne ansvarsforsikring med mindre dets ansvar dekkes av staten i samsvar med nasjonal lovgivning eller medlemsstaten selv er direkte ansvarlig for prøvene. 7.Inspeksjonsorganets personale er underlagt taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til i tjenesten (unntatt overfor vedkommende administrative myndigheter i den stat der det har sin virksomhet) som en følge av dette direktiv eller enhver internrettslig bestemmelse som gir det virkning.