om krav til virkningsgrad for nye varmtvannskjeler som fyres med flytende eller gassformig brensel

Transkript

1 RÅDSDIREKTIV 92/42/EØF av 21. mai 1992 om krav til virkningsgrad for nye varmtvannskjeler som fyres med flytende eller gassformig brensel RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100 A, under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1), i samarbeid med Europaparlamentet(2), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(3), og ut fra følgende betraktninger: I henhold til vedtak 91/565/EØF(4) skal energieffektivisering fremmes i Fellesskapet som et ledd i SAVE-programmet. Det må vedtas tiltak med sikte på en gradvis innføring av det indre marked innen 31. desember Det indre marked skal utgjøre et område uten indre grenser, der fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital er sikret. I henhold til rådsresolusjon av 15. januar 1985 om forbedring av medlemsstatenes energiøkonomiseringsprogrammer(5) oppfordres medlemsstatene til å fortsette og eventuelt øke sin innsats for å fremme en mer rasjonell bruk av energi ved å utforme en integrert energiøkonomiseringspolitikk. Rådsresolusjon av 16. september 1986(6) omhandler nye energipolitiske mål for Fellesskapet frem til 1995 og konvergens mellom medlemsstatenes politikk, og særlig det mål å forbedre virkningsgraden av det endelige energiforbruk med minst 20 %. I henhold til EØF-traktatens artikkel 130 R skal Fellesskapets innsats på miljøområdet ha som mål å sikre en forsiktig og fornuftig utnyttelse av naturressursene. Et høyt beskyttelsesnivå bør legges til grunn for forslag om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om helse, sikkerhet, miljøvern og forbrukervern. I sin resolusjon av 21. juni 1989(7) erklærer Rådet "at Fellesskapet bør legge stor vekt på faren for mulige klimaendringer i forbindelse med drivhuseffekten", og i sine konklusjoner av 29. oktober 1990 fastslår Rådet at CO2-utslipp i år 2000 bør stabiliseres på 1990-nivået i hele Fellesskapet.

2 Husholdnings- og servicesektoren, som står for en vesentlig del av det endelige energiforbruk i Fellesskapet, er av stor betydning. Denne sektor vil få enda større betydning på grunn av at utviklingen går mot mer utbredt bruk av sentraloppvarming og en alminnelig økning i varmekomfort. Bedre virkningsgrad i kjeler er i forbrukernes interesse. Energiøkonomisering vil føre til mindre import av hydrokarboner, og dersom Fellesskapet reduserer sin energiavhengighet, vil dette få gunstig virkning på dets handelsbalanse. Rådsdirektiv 78/170/EØF av 13. februar 1978 om ytelse i varmeproduserende enheter som benyttes til romoppvarming og produksjon av varmtvann i nye eller allerede eksisterende bygninger som ikke benyttes til industriformål, og om isolering av røropplegg for varme og varmtvann til husholdningsbruk i nybygg som ikke benyttes til industriformål(8), har ført til at det er fastsatt svært ulike virkningsgradsnivåer i de forskjellige medlemsstater. Kravet om høy virkningsgrad i varmtvannskjeler vil redusere forskjellene mellom de tekniske egenskapene ved utstyr som markedføres, og dette vil lette serieproduksjon og fremme stordriftsfordeler. Dersom det ikke finnes noen bestemmelse som fastsetter energikrav på et tilstrekkelig høyt nivå, kan dette ved gjennomføringen av det indre marked medføre en betydelig reduksjon av virkningsgraden i varmeanlegg fordi kjeler med lav virkningsgrad får større utbredelse på markedet. Det er store forskjeller innenfor Fellesskapet i de lokale klimaforhold og med hensyn til bygningers energimessige og bruksmessige særtrekk. Medlemsstatene må ta hensyn til denne uensartethet når de fastsetter vilkårene for å ta i bruk varmtvannskjeler ved gjennomføringen av dette direktiv. Disse omstendigheter gjør det berettiget at medlemsstater der bruk av såkalte innsatskjeler og kjeler beregnet på å installeres i beboelsesrom er utbredt på det tidspunkt dette direktiv vedtas, innenfor nærmere angitte grenser fortsatt kan tillate at slike kjeler markedsføres og tas i bruk. Denne ordningen bør være gjenstand for særlig overvåking av Kommisjonen. Dette direktiv, som tar sikte på å fjerne tekniske hindringer med hensyn til kjelenes virkningsgrad, må følge den nye metoden fastlagt ved rådsresolusjon av 7. mai 1985(9), der det særlig fastsettes at harmonisering av lovgivning skal være begrenset til å vedta, ved direktiver med hjemmel i EØF-traktatens artikkel 100, de vesentlige krav som markedsførte produkter må oppfylle, samt at "disse vesentlige krav skal ha en tilstrekkelig presis ordlyd til å utgjøre... rettslig bindende forpliktelser" og "... til å gjøre sertifiseringsorganet i stand til å samsvarsattestere produktene på grunnlag av disse kravene, dersom det ikke finnes standarder". Direktiv 83/189/EØF(10) fastsetter en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter. Beslutning 90/683/EØF(11) gjelder modulene for de forskjellige fasene i prosedyrene for samsvarsvurdering til bruk i direktivene om teknisk harmonisering.

3 Kjeler som oppfyller kravene til virkningsgrad, skal påsettes EF-merket og eventuelt hensiktsmessige symboler slik at de kan omsettes fritt og tas i bruk i samsvar med sitt forutsatte bruksområde i Fellesskapet. Direktiv 89/106/EØF(12) gjelder tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer. Det bør fastsettes krav til virkningsgraden for gasskjeler omhandlet i dette direktiv for derved å sikre en rasjonell energibruk som fastsatt i rådsdirektiv 90/396/EØF av 29. juni 1990 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om gassapparater(13) - VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Dette direktiv, som er et ledd i SAVE-programmet for å fremme energieffektiviteten i Fellesskapet, fastsetter kravene til virkningsgraden i nye varmtvannskjeler som drives med flytende eller gassformig brensel og som har en nominell effekt på minst 4 kw og høyst 400 kw, heretter kalt "kjeler". Artikkel 2 I dette direktiv menes med: -kjel: et samlet kjel/brenner-anlegg som er beregnet på å overføre varme som frigjøres ved forbrenning, til vann, -apparat: - kjelenhet som skal påmonteres brenner, - brenner som skal monteres på en kjelenhet, -nominell nytteeffekt (uttrykt i kw): største varmeeffekt, fastsatt og garantert av produsenten, ved kontinuerlig drift, samtidig som den driftsvirkningsgrad produsenten har oppgitt, overholdes, -driftsvirkningsgrad (uttrykt i prosent): forholdet mellom den varmemengde som overføres til kjelvannet og produktet av den nedre brennverdi ved konstant brennstofftrykk og forbruket uttrykt som brennstoffmengde pr. tidsenhet, -delbelastning (uttrykt i prosent): forholdet mellom nytteeffekten fra en kjel som er i periodisk drift eller der driften foregår ved en lavere effekt enn den nominelle nytteeffekt, og den nominelle nytteeffekt, -kjelvannets gjennomsnittstemperatur: midlere vanntemperatur inn og ut av kjelen,

4 -standardkjel: kjel som ved sin konstruksjon kan begrense den gjennomsnittlige vanntemperaturen, -innsatskjel: kjel som er beregnet på å forsyne et sentraloppvarmingsanlegg, og som skal installeres i kaminnisjen ("fireplace recess") som del av et kombinert innsatskjel/gasskamin-anlegg. -lavtemperaturkjel: kjel som kan være i kontinuerlig drift med en temperatur i turvannet på 35 til 40?C, og som under visse omstendigheter kan kondensere røykgassene, herunder kjeler med røykgasskondensering som bruker flytende brennstoff, -gasskjel med røykgasskondensering: kjel som er konstruert til permanent å kunne kondensere en vesentlig del av vanndampen i forbrenningsgasser, -kjel som skal installeres i oppholdsrom: kjel med en nominell nytteeffekt på mindre enn 37 kw, som er konstruert til å varme opp det oppholdsrommet den er installert i ved at den avgir varme fra mantlingsplaten, og som har åpent ekspansjonskammer som sikrer varmtvannstilførsel ved naturlig sirkulasjon; slike kjeler skal ha tydelig påskrift på mantlingsplaten om at de skal installeres i oppholdsrom. Artikkel 3 1. Dette direktiv omfatter ikke: -varmtvannskjeler som kan bruke forskjellige typer brensel, herunder fast brensel, -utstyr til øyeblikkelig oppvarming av vann til husholdningsbruk, -kjeler som bruker brensel hvis bruksegenskaper avviker betydelig fra egenskapene til de flytende og gassformige brenselstyper som er å få i vanlig handel (røykgass fra industri, biogass osv.), -komfyrer og apparater som er beregnet spesielt på oppvarming av rommet de er installert i, og som også, som en tilleggsfunksjon, kan gi varmtvann til sentraloppvarming og husholdningsbruk, -apparater med en nytteeffekt på mindre enn 6 kw som er beregnet bare til produksjon av varmtvann for lagring til husholdningsbruk, og som bruker naturlig sirkulasjon, -spesialproduserte kjeler. 2. For kjeler med dobbell funksjon, nemlig romoppvarming og produksjon av varmtvann til husholdningsbruk, gjelder kravene til virkningsgrad nevnt i artikkel 5 nr. 1 bare for oppvarmingsfunksjonen.

5 Artikkel 4 1. Medlemsstatene kan ikke forby, begrense eller hindre at apparater og kjeler som oppfyller kravene i dette direktiv, omsettes eller tas i bruk på deres territorium, for så vidt annet ikke er fastsatt i EØF-traktaten eller andre direktiver eller fellesskapsbestemmelser. 2. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at kjeler ikke kan tas i bruk med mindre de oppfyller kravene til virkningsgrad nevnt i artikkel 5 nr. 1 og de vilkår for å tas i bruk som medlemsstatene bestemmer ut fra lokale klimaforhold og bygningenes energimessige og bruksmessige særtrekk. 3. Medlemsstater der innsatskjeler og/eller kjeler som skal installeres i oppholdsrom, er svært utbredt på den dato dette direktiv vedtas, kan imidlertid fortsatt tillate at slike kjeler tas i bruk, forutsatt at de har en virkningsgrad som både ved nominell effekt og ved 30 % delbelastning ikke ligger mer enn 4 % under kravene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 for standardkjeler. 4. Virkningene av bestemmelsene i nr. 2 og 3 skal kontinuerlig overvåkes av Kommisjonen og analyseres i forbindelse med rapporten som skal fremlegges i henhold til artikkel 10. For dette formål skal medlemsstatene oversende til Kommisjonen alle opplysninger den trenger for å kunne fremlegge for Rådet endringsforslagene omtalt i nevnte artikkel, som i alle tilfeller skal sikre energieffektiviteten og fri bevegelighet for kjeler i Fellesskapet. Artikkel 5 1. De forskjellige kjeltyper må oppfylle følgende krav til driftsvirkningsgrad: -ved nominell effekt, dvs. ved drift ved en nominell effekt Pn uttrykt i kw og ved en gjennomsnittstemperatur i kjelvannet på 70?C, og -ved delbelastning, d.v.s. ved drift ved 30 % delbelastning og ved en gjennomsnittstemperatur i kjelvannet som varierer med kjeltypen. Kravene til driftsvirkningsgrad som skal oppfylles, er angitt i tabellen nedenfor: /* 392L0042/19/1 * Kjeltype Effektområde Virkningsgrad ved Virkningsgrad ved

6 nominell effekt delbelastning kw Gjennomsnitts- Krav til Gjennomsnitts- Krav til temperatur på virkningsgrad temperatur på virkningsgrad kjelvannet (uttrykt kjelvannet (uttrykt (?C) i prosent) (?C) i prosent) Standard- 4 til ? ? 50? kjeler logpn logpn Lav- 4 til ? 87,5 + 1,5 40? 87,5 + 1,5 temperatur- logpn logpn kjeler *) Gasskjeler med røykgass- 4 til ? **)? kondensering logpn logpn *)Herunder kjeler med røykgasskondensering som bruker flytende brensel. **)Temperatur på kjelens tilførselsvann. */ 2. De harmoniserte standarder som gjelder for kravene i dette direktiv, og som er utarbeidet etter fullmakt fra Kommisjonen i samsvar med direktiv 83/189/EØF og 88/182/EØF(14), skal særlig bestemme verifikasjonsmetodene som skal gjelde for produksjon og måling. Det må innarbeides hensiktsmessige toleranser i kravene om virkningsgradsnivåer. Artikkel 6 1. Medlemsstatene kan, etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 7, vedta å anvende et særskilt merkesystem som klart angir kjelenes energiytelse. Dette systemet skal brukes for kjeler med høyere virkningsgrad enn i kravene til standardkjeler, fastsatt i artikkel 5 nr. 1. Dersom kjelens virkningsgrad ved nominell effekt og ved delbelastning er lik eller høyere enn tilsvarende verdier for standarkjeler, skal kjelen tildeles én stjerne "*", som angitt i vedlegg I nr. 2.

7 Dersom kjelens virkningsgrad ved nominell effekt og ved delbelastning er tre eller flere poeng høyere enn tilsvarende verdier for standarkjeler, skal kjelen tildeles to stjerner "**". For hver gang kjelens virkningsgrad ved nominell effekt og ved delbelastning stiger med tre poeng utover dette, skal kjelen tildeles ytterligere én stjerne "*" som angitt i vedlegg II. 2. Medlemsstatene må ikke godkjenne andre merker som vil kunne forveksles med merkene nevnt i nr. 1. Artikkel 7 1. Medlemsstatene skal anta at kjeler som oppfyller kravene i de harmoniserte standarder er i samsvar med de vesentlige krav til virkningsgrad nevnt i artikkel 5 nr. 1, når standardens referansenumre har vært kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende og medlemsstatene har offentliggjort referansenumrene for de nasjonale standarder som gjennomfører de nevnte harmoniserte standarder. Slike kjeler skal påsettes EF-merket nevnt i vedlegg 1 nr. 1 og ledsages av EF-samsvarserklæringen. 2. Samsvarsattestering for serieproduserte kjeler kan gis ved -å undersøke en kjeltypes virkningsgrad i henhold til modul B, som beskrevet i vedlegg III, og -å utstede en samsvarserklæring med den godkjente typen i henhold til modul C, D eller E, beskrevet i vedlegg IV. For gassfyrte kjeler skal vurderingen av virkningsgradssamsvar foretas etter samme fremgangsmåte som vurderingen av samsvar med sikkerhetskravene fastsatt i direktiv 90/396/EØF. 3. Når apparater som markedsføres separat skal bringes i omsetning, må de være påsatt EF-merket og være ledsaget av en EF-samsvarserklæring som angir hvilke parametre som gjelder for at de etter montering skal kunne oppfylle kravene til driftsvirkningsgrad fastsatt i artikkel 5 nr EF-merket for samsvar med kravene i dette direktiv og med andre bestemmelser om utstedelse av EFs samsvarsmerke, samt merkingen fastlagt i vedlegg I, skal være påsatt kjelene på en slik måte at de er lette å se og lese samt at de ikke kan fjernes. Det er forbudt å påsette slike produkter andre merker, tegn eller angivelser som kan forveksles med EF-merket med hensyn til betydning eller utseende. Artikkel 8

8 1. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om hvilke organer den har utpekt til å utføre oppgavene i forbindelse med fremgangsmåtene fastsatt i artikkel 7, heretter kalt "meldte organer". Kommisjonen skal tildele disse organene et identifikasjonsnummer og underrette medlemsstatene om dette. Listene over de meldte organene skal offentliggjøres av Kommisjonen i De Europeiske Fellesskaps Tidende og skal holdes løpende ajour. 2. Medlemsstatene skal ved utpekingen av disse organene anvende minstekriteriene fastsatt i vedlegg V. Organer som oppfyller kriteriene fastsatt i tilsvarende harmoniserte standarder, skal anses for å oppfylle kriteriene i nevnte vedlegg. 3. En medlemsstat som har meldt et organ, må trekke meldingen tilbake dersom det viser seg at organet ikke lenger oppfyller kriteriene i nr. 2. Den skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette og trekke meldingen tilbake. Artikkel 9 1. Medlemsstatene skal innen 1. januar 1993 vedta og kunngjøre de bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. De skal anvende bestemmelsene fra 1. januar Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal henvises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Frem til 31. desember 1997 skal medlemsstatene tillate at det markedsføres og tas i bruk apparater som er i samsvar med de regler som gjelder på deres territorium den dato dette direktiv vedtas. Artikkel 10 Tre år etter iverksettelsen av dette direktiv skal Kommisjonen fremlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om resultatene som er oppnådd. Rapporten skal ledsages av eventuelle forslag til endringer som skal gjøres i dette direktiv i lys av disse resultater og den teknologiske utvikling. Artikkel 11

9 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 21. mai For Rådet Luis MIRA AMARAL Formann VEDLEGG I SAMSVARSMERKE OG ANNEN SÆRSKILT MERKING 1. Samsvarsmerke Samsvarsmerket består av symbolet CE som skal være i samsvar med symbolet vist nedenfor, samt de to siste sifre i årstallet da merket ble påsatt. /* 392L0042/22/1 * */ 2. Annen særskilt merking Merket for energiytelse som er tildelt i henhold til dette direktivs artikkel 6, består av symbolet vist nedenfor: /* 392L0042/22/2 * */ VEDLEGG II TILDELING AV MERKE FOR ENERGIYTELSE

10 Virkningsgradskrav som skal oppfylles samtidig ved nominell effekt og ved en delbelastning på 0,3 Pn /* 392L0042/22/3 * Merke Krav til virkningsgrad ved Krav til virkningsgrad ved delbelastning nominell effekt Pn 0,3 Pn og ved en gjennomsnittsog ved en gjennomsnitts- temperatur på kjelvannet? 50?C temperatur på kjelvannet på 70?C % %? log Pn? log Pn? log Pn? log Pn? log Pn? log Pn? log Pn? log Pn */ VEDLEGG III Modul B: EF-typeprøving 1.Denne modulen beskriver den del av fremgangsmåten som angår hvordan et meldt organ skal konstatere og attestere at en prøve, som er representativ for den påtenkte produksjon, oppfyller de relevante bestemmelser i dette direktiv. 2.Søknad om EF-typeprøving skal innsendes av produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet til et meldt organ etter eget valg. Søknaden skal omfatte: -produsentens navn og adresse og, dersom søknaden innsendes av en representant, representantens navn og adresse, -en skriftlig erklæring om at samme søknad ikke er sendt til et annet meldt organ, -den tekniske dokumentasjon, som beskrevet i nr. 3. Søkeren skal stille til det meldte organs rådighet en representativ prøve på den planlagte produksjon, heretter kalt "type". Det meldte organ kan be om flere prøveeksemplarer dersom dette er nødvendig for å utføre prøvingsprogrammet.

11 3.Den tekniske dokumentasjonen må gjøre det mulig å vurdere om produktet er i samsvar med direktivets krav. Så langt det er nødvendig for vurderingen, skal den omfatte produktets utforming, produksjon og virkemåte samt, i den grad det er nødvendig for vurderingen, inneholde: -en alminnelig beskrivelse av typen, -konstruksjons- og produksjonstegninger samt diagrammer som viser deler, delsammenstillinger, kretser, osv., -de nødvendige beskrivelser og forklaringer for å kunne forstå nevnte tegninger og diagrammer samt produktets virkemåte, -en oversikt over de standarder nevnt i artikkel 5 nr. 2 som anvendes helt eller delvis, og en beskrivelse av de løsninger som er valgt for å oppfylle direktivets grunnleggende krav når standardene nevnt i artikkel 5 ikke er blitt anvendt, -resultatene av foretatte konstruksjonsberegninger og undersøkelser, -prøvingsrapportene. 4.Det meldte organ skal: 4.1 undersøke den tekniske dokumentasjonen, kontrollere at typen er fremstilt i samsvar med denne og fastslå hvilke deler som er utformet i samsvar med de relevante bestemmelser i standardene nevnt i artikkel 5 nr. 2, samt hvilke komponenter som er utformet uten at de relevante bestemmelser i nevnte standarder er blitt anvendt, 4.2 utføre eller få utført egnede undersøkelser og de nødvendige prøver for å kontrollere om løsningene som produsenten har valgt, oppfyller de grunnleggende krav dersom standardene nevnt i artikkel 5 nr. 2 ikke er anvendt, 4.3 utføre eller få utført egnede undersøkelser og de nødvendige prøver for å kontrollere, dersom produsenten har valgt å anvende de relevante standarder, at disse faktisk er anvendt, 4.4 avtale med søkeren hvor undersøkelsene og de nødvendige prøvene skal utføres. 5.Såfremt typen tilfredsstiller de relevante bestemmelser i dette direktiv, skal det meldte organ utstede et EF-typeprøvingssertifikat til søkeren. Sertifikatet skal inneholde produsentens navn og adresse, konklusjonene av undersøkelsene og de nødvendige data for identifikasjon av den godkjente typen. En liste over de relevante delene av den tekniske dokumentasjonen skal være vedlagt sertifikatet, og en kopi skal beholdes av det meldte organ.

12 Dersom det meldte organ nekter å utstede et typesertifikat til produsenten eller hans representant etablert i Fellesskapet, skal det gi en detaljert begrunnelse for avslaget. Det skal fastsettes bestemmelser om klagebehandling. 6.Søkeren skal underrette det meldte organ som har den tekniske dokumentasjon om EF-typeprøvingssertifikatet, om alle endringer i det godkjente produktet som må godkjennes på nytt dersom slike endringer kan få innvirkning på samsvaret med de vesentlige kravene eller de fastsatte vilkår for bruk av produktet. Den nye godkjennelsen skal gis som et tillegg til det opprinnelige EF-typeprøvingssertifikatet. 7.Alle meldte organer skal sende de øvrige meldte organer alle nødvendige opplysninger om EF-typeprøvingssertifikatene samt om tillegg som er utstedt eller trukket tilbake. 8.De øvrige meldte organer kan få kopi av EF-typeprøvingssertifikatene og/eller tilleggene til dem. Vedleggene til sertifikatene skal stilles til rådighet for de øvrige meldte organer. 9.Produsenten eller hans representant etablert i Fellesskapet skal sammen med den tekniske dokumentasjonen oppbevare en kopi av EF-typeprøvingssertifikatene og tilleggene til dem i et tidsrom på minst ti år regnet fra siste produksjonsdato for produktet. Dersom verken produsenten eller hans representant er etablert i Fellesskapet, påhviler plikten til å kunne fremlegge den tekniske dokumentasjon den person som bringer produktet i omsetning i Fellesskapet. VEDLEGG IV Modul C: Typesamsvar 1.Denne modulen beskriver den del av fremgangsmåten som angår hvordan produsenten eller hans representant etablert i Fellesskapet skal forsikre seg om og erklære at de aktuelle apparater er i samsvar med typen beskrevet i EFtypeprøvingssertifikatet og oppfyller de relevante krav i dette direktiv. Produsenten skal påsette EF-merket på hvert apparat og utferdige en skriftlig samsvarserklæring. 2.Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak for å påse at produksjonsprosessen sikrer det produserte apparats samsvar med typen beskrevet i EFtypeprøvingssertifikatet og med direktivets krav til virkningsgrad.

13 3.Produsenten eller hans representant skal beholde en kopi av samsvarserklæringen i et tidsrom på minst ti år regnet fra siste produksjonsdato for produktet. Dersom verken produsenten eller hans representant er etablert i Fellesskapet, påhviler plikten til å kunne fremlegge den tekniske dokumentasjon den person som bringer produktet i omsetning i Fellesskapet. 4.Et meldt organ som er valgt av produsenten, skal med vilkårlige mellomrom utføre eller få utført kontroller av produktet. En egnet prøve av de ferdige produktene, som skal tas på stedet av det meldte organet, skal kontrolleres, og hensiktsmessige prøver som angitt i den eller de relevante standarder nevnt i artikkel 5 nr. 2 eller tilsvarende prøver, skal utføres for å kontrollere produktets samsvar med kravene i det tilhørende direktiv. I tilfelle en eller flere av produktprøvene som kontrolleres ikke er i samsvar, skal det meldte organ treffe de nødvendige tiltak. Modul D: Kvalitetssikring av produksjonen 1.Denne modulen beskriver den fremgangsmåten en produsent som oppfyller forpliktelsene i nr. 2, skal følge for å påse og erklære at de aktuelle apparater er i samsvar med typen beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de relevante krav i dette direktiv. Produsenten skal påføre EF-merket på hvert apparat og utferdige en skriftlig samsvarserklæring. Sammen med EF-merket skal påføres identifikasjonsmerket til det meldte organ som har ansvaret for kontrollen omtalt i nr Produsenten skal anvende et godkjent produksjonskvalitetssystem og foreta endelig kontroll og prøving av apparatene som beskrevet i nr. 3. Han er underlagt kontrollen omtalt i nr Kvalitetssystem 3.1Produsenten skal sende søknad om å få vurdert sitt kvalitetssystem for de aktuelle apparater til et meldt organ etter eget valg. Søknaden skal inneholde: - alle relevante opplysninger om den planlagte kategori apparater, -dokumentasjon om kvalitetssystemet, -teknisk dokumentasjon for den godkjente typen samt kopi av EFtypeprøvingssertifikatet. 3.2Kvalitetssystemet skal garantere at apparatene er i samsvar med typen beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de relevante krav i dette direktiv.

14 Alle forhold, krav og bestemmelser som produsenten har tatt hensyn til, må dokumenteres på en systematisk og ordentlig måte i form av skriftlige forholdsregler, fremgangsmåter og instrukser. Denne dokumentasjonen om kvalitetssystemet skal muliggjøre en ensartet tolkning av programmer, planer, håndbøker og kvalitetsregistre. Den skal bl.a. inneholde en hensiktsmessig beskrivelse av: -kvalitetsmål, organisasjonsstruktur, samt ledelsens plikter og myndighet med hensyn til apparatenes kvalitet, -de fremstillingsprosesser, metoder for kvalitetskontroll og kvalitetssikring, samt de systematiske fremgangsmåter som vil bli brukt, -de undersøkelser og prøver som vil bli foretatt før, under og etter produksjonen, samt en angivelse av hvor ofte disse vil finne sted, -kvalitetsregistre, som f.eks. inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om personalets kvalifikasjoner, -hvordan det kontrolleres at apparatene oppfyller de nødvendige kvalitetskrav, og at kvalitetssystemet virker på en effektiv måte. 3.3Det meldte organ skal vurdere kvalitetssystemet for å avgjøre om det oppfyller kravene i nr Det skal anse kravene som oppfylt dersom kvalitetssystemet etterkommer den harmoniserte standard på området. Revisjonsgruppen må ha minst ett medlem med erfaring i å vurdere vedkommende produktteknologi. Vurderingen skal innbefatte et inspeksjonsbesøk til produsentens anlegg. Produsenten skal underrettes om avgjørelsen. Underretningen skal inneholde konklusjonene fra undersøkelsen samt den grunngitte avgjørelsen med hensyn til vurderingen. 3.4Produsenten skal påta seg å oppfylle sine forpliktelser i henhold til kvalitetssystemet slik det er godkjent, og opprettholde det på et forsvarlig og effektivt nivå. Produsenten eller hans representant skal holde det meldte organ som har godkjent kvalitetssystemet, løpende underrettet om alle forslag til endring av dette. Det meldte organ skal vurdere endringsforslagene og bestemme om det endrede kvalitetssystem fremdeles oppfyller kravene i nr. 3.2 eller om det må foretas ny vurdering. Det skal underrette produsenten om sin beslutning. Meddelelsen skal inneholde konklusjonene fra undersøkelsen samt den grunngitte avgjørelsen med hensyn til vurderingen.

15 4.Kontroll som er det meldte organs ansvar 4.1Formålet med kontrollen er å påse at produsenten oppfyller sine forpliktelser i henhold det godkjente kvalitetssystemet. 4.2Produsenten skal gi det meldte organ adgang til å inspisere sine produksjons-, kontroll-, prøvings- og lagerlokaler og gi det alle nødvendige opplysninger, herunder: -dokumentasjon om kvalitetssystemet, -kvalitetsregistre, som f.eks. kontrollrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om personalets kvalifikasjoner, osv. 4.3Det meldte organ skal foreta periodisk revisjon for å forsikre seg om at produsenten opprettholder og anvender kvalitetssystemet, og fremlegge en revisjonsrapport for produsenten. 4.4I tillegg kan det meldte organ avlegge uanmeldte besøk hos produsenten. Ved slike besøk kan det meldte organ foreta eller få utført prøver for å kontrollere at kvalitetssystemet fungerer korrekt. Om nødvendig, skal det meldte organ fremlegge for produsenten en rapport om besøket og, dersom det er foretatt en prøve, en prøverapport. 5.Produsenten skal stille følgende til rådighet for de nasjonale myndigheter i minst ti år regnet fra siste produksjonsdato: -dokumentasjonen nevnt i nr. 3.1 annet strekpunkt, -eventuelle endringsforslag som nevnt i nr. 3.4 annet ledd, og -det meldte organs beslutninger og rapporter nevnt i nr. 3.4 siste ledd samt i nr. 4.3 og Hvert av de meldte organer skal gi de øvrige meldte organer alle nødvendige opplysninger om utstedte og tilbakekalte godkjennelser av kvalitetssystemer. Modul E: Kvalitetssikring av produktet 1.Denne modulen beskriver den fremgangsmåten en produsent som oppfyller forpliktelsene i nr. 2, skal følge for å påse og erklære at kjelene og apparatene er i samsvar med typen beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet. Produsenten skal påsette EF-merket på hver kjel og hvert apparat og utferdige en skriftlig samsvarserklæring. Sammen med EF-merket skal påsettes identifikasjonsmerket til det meldte organ som har ansvaret for kontrollen omtalt i nr Produsenten skal anvende et godkjent kvalitetssystem for endelig kontroll og prøving av kjeler og apparater som beskrevet i nr. 3. Vedkommende er underlagt kontrollen omtalt i nr. 4.

16 3.Kvalitetssystem 3.1Produsenten skal sende en søknad om å få vurdert sitt kvalitetssystem for kjeler og apparater til et meldt organ etter eget valg. Søknaden skal inneholde: - alle relevante opplysninger om den planlagte kategori kjeler eller apparater, -dokumentasjon om kvalitetssystemet, -teknisk dokumentasjon om den godkjente typen samt kopi av EFtypeprøvingssertifikatet. 3.2I henhold til kvalitetssystemet skal hver kjel eller hvert apparat undersøkes, og egnede prøver som angitt i standarden(e) nevnt i artikkel 5 eller tilsvarende prøver skal utføres for å kontrollere at kjelene er i samsvar med de gjeldende krav i dette direktiv. Alle forhold, krav og bestemmelser som produsenten har tatt hensyn til, må dokumenteres på en systematisk og ordentlig måte i form av skriftlige forholdsregler, fremgangsmåter og instrukser. Denne dokumentasjonen om kvalitetssystemet skal muliggjøre en ensartet tolkning av programmer, planer, håndbøker og kvalitetsregistre. Den skal bl.a. inneholde en hensiktsmessig beskrivelse av -kvalitetsmål, organisasjonsstruktur, samt ledelsens plikter og myndighet med hensyn til produktenes kvalitet, -de undersøkelser og prøver som vil bli foretatt etter produksjonen, -hvordan det kontrolleres at kvalitetssystemet virker på en effektiv måte, -kvalitetsregistre, som f.eks. inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om personalets kvalifikasjoner. 3.3Det meldte organ skal vurdere kvalitetssystemet for å avgjøre om det oppfyller kravene i nr Det skal anse kravene som oppfylt dersom kvalitetssystemet etterkommer den harmoniserte standard på området. Revisjonsgruppen må ha minst ett medlem med erfaring i å vurdere vedkommende produktteknologi. Vurderingen skal innbefatte et inspeksjonsbesøk til produsentens anlegg. Produsenten skal underrettes om avgjørelsen. Meddelelsen skal inneholde konklusjonene fra undersøkelsen samt den grunngitte avgjørelsen med hensyn til vurderingen.

17 3.4Produsenten skal påta seg å oppfylle sine forpliktelser i henhold til kvalitetssystemet slik det er godkjent, og opprettholde det på et forsvarlig og effektivt nivå. Produsenten eller hans representant skal holde det meldte organ som har godkjent kvalitetssystemet, underrettet om alle forslag til endring av dette. Det meldte organ skal vurdere endringsforslagene og bestemme om det endrede kvalitetssystem fremdeles oppfyller kravene i nr. 3.2 eller om det må foretas ny vurdering. Det skal gi produsenten underretning om sin beslutning. Underretningen skal inneholde konklusjonene fra undersøkelsen samt den grunngitte avgjørelsen med hensyn til vurderingen. 4.Kontroll som er det meldte organs ansvar 4.1Formålet med kontrollen er å forsikre seg om at produsenten oppfyller sine forpliktelser i henhold til det godkjente kvalitetssystemet. 4.2Produsenten skal gi det meldte organ adgang til å inspisere sine produksjons-, kontroll-, prøvings- og lagerlokaler og gi det alle nødvendige opplysninger, herunder: -dokumentasjon om kvalitetssystemet, -teknisk dokumentasjon, -kvalitetsregistre, som f.eks. kontrollrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om personalets kvalifikasjoner, osv. 4.3Det meldte organ skal foreta periodisk revisjon for å forsikre seg om at produsenten opprettholder og anvender kvalitetssystemet, samt fremlegge en revisjonsrapport for produsenten. 4.4I tillegg kan det meldte organ avlegge uanmeldte besøk hos produsenten. Ved slike besøk kan det meldte organ foreta eller få utført prøver for å kontrollere at kvalitetssystemet fungerer korrekt. Om nødvendig, skal det meldte organ fremlegge for produsenten en rapport om besøket og, dersom det er foretatt en prøve, en prøverapport. 5.Produsenten skal stille følgende til rådighet for de nasjonale myndigheter i minst ti år regnet fra siste produksjonsdato for kjelen eller apparatet: -dokumentasjonen nevnt i nr. 3.1 tredje strekpunkt, -eventuelle endringsforslag som nevnt i nr. 3.4 annet ledd, og

18 -det meldte organs beslutninger og rapporter nevnt i nr. 3.4 siste ledd samt i nr. 4.3 og Hvert av de meldte organer skal gi de øvrige meldte organer alle nødvendige opplysninger om utstedte og tilbakekalte godkjennelser av kvalitetssystemer. VEDLEGG V Minstekriterier som medlemsstatene skal ta hensyn til ved melding av organene 1.Organet, dets direktør og kontrollpersonale kan være verken konstruktøren, produsenten, leverandøren eller montøren av apparatene de kontrollerer, og heller ikke representant for noen av disse personene. De må verken direkte eller som representant medvirke til konstruksjonen, produksjonen, markedsføringen eller vedlikeholdet av disse kjelene eller apparatene. Dette utelukker ikke muligheten for utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten og organet. 2.Organet og dets kontrollpersonale skal utføre kontrollprøvene med den størst mulige faglige integritet og tekniske kompetanse og ikke la sin bedømmelse eller prøveresultatene påvirkes av noen form for press eller oppmuntring, spesielt av økonomisk art, særlig ikke fra personer eller grupper av personer som berøres av prøveresultatene. 3.Organet skal råde over det nødvendige personale og ha det nødvendige utstyr for å kunne utføre de tekniske og administrative oppgaver i forbindelse med kontrollen på en tilfredsstillende måte. Det skal også ha adgang til det nødvendige utstyr for å kunne foreta spesialkontroll. 4.Kontrollpersonalet skal ha: (god teknisk og faglig utdanning, (tilstrekkelig kjennskap til kravene for den kontroll det foretar, og nødvendig erfaring med slike prøver, (nødvendig ferdighet i å utarbeide sertifikater, rapporter og uttalelser som viser resultatene av de utførte prøvene. 5.Kontrollpersonalets uavhengighet skal garanteres. Lønnen til hver enkelt skal ikke være avhengig av antall prøver som utføres, eller av resultatene av prøvene. 6.Organet skal tegne ansvarsforsikring, med mindre erstatningsansvaret dekkes av staten i samsvar med nasjonal lovgivning eller medlemsstaten selv er direkte ansvarlig for prøvene.

19 7.Organets personale skal være underlagt taushetsplikt (unntatt overfor vedkommende forvaltningsmyndigheter i staten der det utfører sin virksomhet) som en følge av dette direktiv eller enhver internrettslig bestemmelse som gir det virkning. (1)EFT nr. C 292 av , s. 8. (2)EFT nr. C 129 av , s. 97. EFT nr. C 94 av (3)EFT nr. C 102 av , s. 46. (4)EFT nr. L 307 av , s. 34. (5)EFT nr. C 20 av , s. 1. (6)EFT nr. C 241 av , s. 1. (7)EFT nr. C 183 av , s. 4. (8)EFT nr. L 52 av , s. 32. Direktivet endret ved direktiv 82/885/EØF (EFT nr. L 378 av , s. 19). (9)EFT nr. C 136 av , s. 1. (10)EFT nr. L 109 av , s. 8. Direktivet sist endret ved vedtak 90/230/EØF (EFT nr. L 128 av , s. 15.) (11)EFT nr. L 380 av , s. 13. (12)EFT nr. L 40 av , s. 12. (13)EFT nr. L 196 av , s. 15. (14)EFT nr. L 81 av , s. 75.