SAM3035 Økonomi og ledelse kommentert forberedelse, kommentert eksamensoppgave og eksamensbesvarelser. Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2017.

Transkript

1 SAM3035 Økonomi og ledelse kommentert forberedelse, kommentert eksamensoppgave og eksamensbesvarelser Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren Forberedelse, eksamensoppgaver og eksamensveiledningen med kjennetegn finner du på udir.no under Eksamen og prøver/eksamen/finn eksamensoppgaver og eksamensveiledninger Karakterene begrunnes ut i fra kjennetegn på måloppnåelse EKSAMEN VÅREN 2017 Førebuing/Forberedelse med kommentarer Eksamensoppgåve/Eksamensoppgave med kommentarer Kjennetegn på måloppnåelse ELEVSVAR MED VURDERING KANDIDAT: A Karakter: 2 Eksamensbesvarelsen Vurderingsskjema med begrunnelse for karakter KANDIDAT: B Karakter: 4 Eksamensbesvarelsen Vurderingsskjema med begrunnelse for karakter KANDIDAT: C Karakter: 6 Eksamensbesvarelsen Vurderingsskjema med begrunnelse for karakter EKSAMENSRAPPORT VÅREN 2017

2 Førebuing/ Forberedelse SAM3035 Økonomi og ledelse / Økonomi og leiing Nynorsk/Bokmål

3 Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Bruk av kjelder Vedlegg Andre opplysningar Informasjon om vurderinga Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel til eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Ingen vedlegg Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Førebuing/Forberedelse SAM3035 Side 2 av 6

4 Tema/Situasjonsbeskriving I førebuingsdelen får du oppgitt informasjon om bedrift og produkt og kan finne kva bransje eksamensoppgåva handlar om. Det er då forventa at du set deg inn i bransjen og evt finner tilsvarande bedrifter du kan samanlikne med i svaret ditt på eksamen. Du kan og få oppgitt andre viktige opplysningar som det er forventa at du bruker i svaret ditt. Temaa er oppgitt for at du skal kunne konsentrere deg om de læreplanmåla som omhandlar disse. Vidar Kilde er dagleg leiar i den nystarta bedrifta ITroll AS. Bedrifta har nettopp vunne ein produktpris for SnapTroll, ein kabinkoffert som kan konverterast til ein sparkekoffert. Tilsvarande har vore på marknaden ei stund, men det nye ved dette produktet er nye og lette materiale som reduserer vekta med 70 % i forhold til eksisterande produkt. Vidar har planar om å produsere kofferten i Noreg. For å kunne konkurrere vil han bruke ein ny robotteknologi i produksjonen. Han har denne arbeidstittelen på produktet SnapTroll: Med enkle trekk kan ein konvertere kofferten til ein sparkekoffert, slik at ein kan spare tid på flyplassar ved å gli forbi alle dei som spring for å rekke flyet sitt. Kjelde: Han vil produsere kofferten i ulike størrelsar og farger. Vidar reknar med at bedrifta i starten vil ha mellom 10 og 15 tilsette. Dei fleste av dei vil jobbe med sal og marknadsføring. Han håper å avgrense talet på tilsette i produksjon og lager til 5 personar. Han har allereie hatt fleire inne til intervju, men ingen av dei har erfaring med produksjon ved hjelp av robotar. På eksamensdagen i morgon skal du jobbe med desse temaa: produktval marknadstilpassing leiing investeringsanalyse kapitalbehov og finansiering Om kjelder Læreplanen har krav om bruk av kjelder. Du skal kunne innhente, vurdere og bruke kjelder på ein relevant og etterprøvbar måte. Det er derfor viktig at dersom du bruker kjelder i svaret ditt, må desse gjevast opp på en etterretteleg måte. Du skal gje opp forfattar og fullstendig tittel på alle kjelder som er brukt. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå nettsider, skal du gje opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Kjelder skal gjevast opp både undervegs og i vedlegg til svaret (sjå eksamensrettleiinga) Sett deg grundig inn i temaa. Det kan være lurt å ha med tidligare løyste oppgåver. Når temaet er vidt, for eksempel leiing, må du setje deg i aktuelle leiarstiler, leiarteoriar, motivasjonsteoriar mv. Bruk læreboka, internett og andre kjelder for å finne informasjon. Husk at du på eksamen ikkje har tilgang til alle dei nettstadene du har i førebuingsdelen. Det kan derfor være lurt å laste ned aktuell informasjon på førebuingsdelen. Husk å notere kjelder til bruk på eksamen. For noen av temaa vil teksten i førebuingsdelen avgrense kva teoriar mv som er aktuelle. I denne oppgåva vil ein i førebuingsdelen kunne finna at det er fleire produsentar av sparkekofferter. Dette utelukker monopol. Fullkommen konkurranse er en teoretisk marknadsform som gjerne kan drøftast, men her vil det på eksamen være snakk om ei mellomform (oligopol eller monopolistisk konkurranse. Førebuing/Forberedelse SAM3035 Side 3 av 6

5 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Bruk av kilder Vedlegg Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler til eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatene ikke kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle muligheter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Ingen vedlegg Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Førebuing/Forberedelse SAM3035 Side 4 av 6

6 Tema/Situasjonsbeskrivelse I forberedelsesdelen får du oppgitt informasjon om Vidar Kilde er daglig leder bedrift og produkt og kan finne hvilken bransje i den nystartede bedriften eksamensoppgaven handler om. Det forventes da at ITroll AS. Bedriften har du setter deg inn i bransjen og evt finner tilsvarende nettopp vunnet en bedrifter du kan sammenligne med i svaret ditt på produktpris for SnapTroll, eksamen. Du kan også få oppgitt andre viktige opplysninger som det forventes at du bruker i en kabinkoffert som kan besvarelsen. konverteres til en sparkekoffert. Temaene er oppgitt for at du skal kunne konsentrere Tilsvarende har vært på deg om de læreplanmålene som omhandler disse. markedet en stund, men det nye ved dette produktet er nye og lette materialer som reduserer vekten med 70 % i forhold til eksisterende produkter. Vidar har planer om å produsere kofferten i Norge. For å kunne konkurrere vil han bruke en ny robotteknologi i produksjonen. Han har følgende arbeidstittel på produktet SnapTroll: Med enkle trekk kan en konvertere kofferten til en sparkekoffert, slik at en kan spare tid på flyplasser ved å gli forbi alle dem som løper for å rekke flyet sitt. Han vil produsere kofferten i ulike størrelser og farger. Vidar regner med at bedriften i starten vil ha mellom 10 og 15 ansatte. De fleste av dem vil jobbe med salg og markedsføring. Han håper å begrense antall ansatte i produksjon og lager til 5 personer. Han har allerede hatt flere inne til intervju, men ingen av disse har erfaring med produksjon ved hjelp av roboter. På eksamensdagen i morgen skal du jobbe med følgende tema: Kilde: produktvalg markedstilpasning ledelse investeringsanalyse kapitalbehov og finansiering Om kilder Læreplanen har krav om bruk av kilder. Du skal kunne innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte. Det er derfor viktig at dersom du bruker kilder i besvarelsen, må disse oppgis på en etterrettelig måte. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på alle kilder som er brukt. Dersom du bruker utskrifter eller sitater fra nettsider, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Kilder skal oppgis både underveis og i vedlegg til besvarelsen (se eksamensveiledningen) Sett deg grundig inn i temaene. Det kan være lurt å ha med tidligere løste oppgaver. Når temaet er vidt, for eksempel ledelse, må du sette deg i aktuelle lederstiler, ledelsesteorier, motivasjonsteorier mv. Bruk læreboken, internett og andre kilder for å finne informasjon. Husk at du på eksamen ikke har tilgang til alle de nettstedene du har i forberedelsesdelen. Det kan derfor være lurt å laste ned aktuell informasjon på forberedelsesdelen. Husk å notere kilder til bruk på eksamen. For noen av temaene vil teksten i forberedelsesedelen avgrense hvilke teorier mv som er aktuelle. I denne oppgaven vil en i forberedelsesdelen kunne finne at det er flere produsenter av sparkekofferter. Dette utelukker monopol. Fullkommen konkurranse er en teoretisk markedsform som gjerne kan drøftes, men her vil det på eksamen være snakk om en mellomform (oligopol eller monopolistisk konkurranse. Førebuing/Forberedelse SAM3035 Side 5 av 6

7 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon

8 Eksamen SAM3035 Økonomi og ledelse / Økonomi og leiing Nynorsk/Bokmål

9 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel til eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Ingen vedlegg. Du skal løyse alle oppgåvene. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen SAM3035 Side 2 av 12

10 Situasjonsbeskriving Oppgåve 1 Produktval ITroll AS vurderer å produsere sparkekoffertar i fire ulike variantar: small, medium, large og xlarge. I denne oppgåva skal du sjå nærmare på tre av dei. Du får desse tala: Det kan ofte vere lurt å beskrive problemstillinga og omgrepa produktval og knapp faktor som en innleiing til oppgåve. Dersom du ikkje gjør dette må du huske å ta det med i svaret på deloppgåvene. SnapCase Medium SnapCase Large SnapCase XLarge Råvarer (direkte materiale) Direkte lønn Indirekte variable kostnader Salspris eksklusiv mva Produksjonstid i minutt 30 (0,5 timer) 40 (0,67 timer) 50 (0,83 timer) a) Kva for sparkekoffert er den mest lønnsame dersom salet i kroner er den knappe faktoren? Grunngi svaret. b) Vurder om bedrifta bør velje å satse på berre denne eine kofferten. Her er det venta at du sjølv vel kva modell/metode du vil bruke for å løyse oppgåva. De fleste vil velje ein ferdigmodell. Du bør og skrive kva modell du brukar. Det er svært viktig at du kopierer og limer inn inndata og ikkje berre svaret i eksamenssvaret. Har du feil i inndata, vil sensor sjå kvifor svaret ditt er feil og vurdere om dette er en forståingsfeil eller berre ein slurvefeil. Når det står grunngi svaret må du i tillegg til å seie kva koffert som er mest lønsam også seie kvifor dvs. fordi den har størst db/knapp faktor. Vidar har gjort ei marknadsundersøking og går ut frå at bedrifta maksimalt kan få selt Medium, Large og XLarge. Produksjonstida er avgrensa til timar. c) Berekn optimal produktkombinasjon og samla dekningsbidrag ut frå dei nye opplysningane. Her er det venta at du ser utover db/knapp faktor. Det er venta at du viser til at alle koffertane er lønsame dvs dei har positivt dekningsbidrag. Dei fleste kundar ønskjer å ha fleire koffertvariantar å velje mellom når dei går i koffertbutikken eller handlar på nettet. Dersom ITroll AS vel å satse berre på ein koffert, vil kanskje ein del butikkar velje å ikkje ta inn ITroll sine koffertar. Å velje å selje alle dei fire variantane kan difor vere strategisk rett. Her er det venta det at du kan gjere ei rangering etter lønsemd ut frå at knapp faktor er tid (timar) og deretter set opp ei utrekning der du først sel alle du kan av den mest lønsame kofferten, deretter kor mange av den nest mest lønsame og så, dersom du fortsatt har kapasitet att, kor mange av den tredje mest lønsame. Til slutt er det venta at du reknar ut totalt dekningsbidrag med den nye fordelinga av salet. Eksamen SAM3035 Side 3 av 12

11 Oppgåve 2 Marknadstilpassing Vidar ønskjer i første omgang å selje produkta på den norske marknaden. Han har sett opp desse tala for kofferten SnapCase small: Ved hjelp av tabell, einingsdiagram og berekningar skal du svare på spørsmåla under. a) Gjer greie for marknadsforma for produktet. Her er det venta at ein i førebuingsdelen har funne fram til at det fins andre som sel tilsvarande produkt dvs at det fins substitutt. Det er vidare venta at ein drøftar om ITroll AS har eit naturleg monopol på produktet eller om dette er merkevarekonkurranse (monopolistisk konkurranse). Sidan det er relativt klårt at produktet ikkje er så unikt at dette vil gå inn under monopol og at det fins så mange produsentar av ulike substitutt at marknadsforma heller ikkje er oligopol, bør eleven konkludere med at marknadsforma er monopolistisk konkurranse. Det sensor ser etter er kor vidt eksaminanden er i stand til å diskutera marknadsforma for dette spesifikke produktet og ikkje bare generelt om marknadsformer. b) Bestem optimal marknadstilpassing, og vis og berekn optimalt overskot og dekningsbidrag. c) Vis og forklar aktuelle skjeringspunkt i diagrammet. Her er det venta at eksaminanden viser alle aktuelle skjeringspunkt og forklarer kva desse betyr. I denne oppgåva vil det være naturleg å vise til svaret på b) og i tillegg vise og forklare øvre og nedre dekningspunkt, kostnadsoptimum og lågaste pris på kort og lang sikt. Mengde Pris Sum totale kostnader Her er det venta at eksaminanden forklarer og viser i diagrammet at ein finn vinningsoptimum der DEI=DEK og forklarer kvifor det er i akkurat dette punktet vi finn VO. Ein ventar vidare at ho/han viser optimalt overskot og dekningsbidrag i diagrammet og reknar ut desse enten ved hjelp av modell eller ved egne berekningar. Ein ventar og at ho/han forklarer omgrepa overskot og dekningsbidrag, og at ein tek med tabellane for pris og kostnader per eining og inntekter og kostnader totalt i svaret. Det er også en fordel å lime inn inndata i svaret. d) Forklar kurva for sum einingskostnader. Her er det venta at eksaminanden forklarer korleis dei variable kostnadene og dei faste kostnadene påverkar sum einingskostnader. I denne oppgåva er dei variable einingskostnadane ikkje proporsjonale dvs dei er ulike for kvart intervall. De er først fallande deretter stigande. De faste einingskostnadane vil alltid falle sidan vi tek dei totale faste kostnadene (som er eit fast beløp) og deler dette på stadig fleire einingar. Eksaminanden må forklare at årsaka til at kurva for sum einingskostnader fell eller aukar har samanheng med endringa i dei variable kostnadene, representert ved differanseeiningskostnadskurva. Ho/han må forklare at årsaka til at dei variable einingskostnadene først fell og deretter aukar, har samanheng med utnyttinga av produksjonsfaktorane. Når ein nærmar seg kapasitetsgrensa, vil dei variable einingskostnadene stige. Ho/han må vidare forklare at det punktet der sum einingskostnader slutter å falle og begynner å stige heiter kostnadsoptimum eller lågast sum einingskostnad, og at vi finn dette punktet der DEK=SEK. Vidare må ho/han kunne forklare at vi kallar fallande sum einingskostnader for underproporsjonale sum einingskostnader og stigande for overproporsjonale sum einingskostnader. Eksamen SAM3035 Side 4 av 12

12 e) Vis og forklar priselastisiteten til produktet. Her er det venta at eksaminanden definerer priselastisitet, viser grafane for Pris og DEI i einingsdiagrammet og merkar av for ep>1, ep=1 og ep>1 i diagrammet. Vidare må hun han forklare kva som skjer ved ein prisnedgang i dei ulike intervalla/punkta og forklare samanhengen mellom Ep og DEI. Det er venta at eksaminanden knyttar svaret til produktet i oppgåva. Oppgåve 3 Leiing Vidar ønskjer å bli ein god leiar for bedrifta. Han veit at konkurransen er hard, og at effektiv produksjon er ein nøkkel til suksess. a) Vurder kva type leiing Vidar bør utøve i den nyetablerte bedrifta, og kom med forslag til korleis han kan sikre høg produktivitet i produksjonen. Her er det venta at eksaminanden definerer kva leiing er. Det vil og vere naturleg å ta for seg ulike leiarstiler. Det er viktig å merke seg at det ikkje er læreboka, men læreplanen som definerer kva som er venta av kompetanse på dei ulke nivåa. Det er difor venta at ho/han i tillegg til å ha oversikt over dei leiarstilane læreboka omtaler, og har sett seg inn i nyare leiarteoriar. Sidan leiing er gitt som tema i førebuingsdelen, er det venta av det gode svaret at det er gjort eit grundig arbeid i å søke informasjon om dette i førebuingsdelen. Til slutt er det venta at ein kan drøfte korleis den teorien/dei teoriane ein vel å gå for, kan sikre høg produktivitet i produksjonen. Her vil de være naturleg å trekke inn motivasjonsteori til å støtte argumentasjonen sin med. Oppgåve 4 Kapitalbehov og finansiering ITroll AS har fått tilbod om å leige produksjonslokale for å utvide produksjonen. Denne utvidinga vil medføre ei investering i robotar, innreiing og utstyr på til saman kr Han reknar med at salet av koffertar vil auke med kr ekskl. mva. per år. Gjennomsnittleg dekningsgrad reknar han med blir 50 %. Gjennomsnittleg lagringstid er budsjettert til 50 dagar. Alt varesal er avgiftspliktig. ITroll AS går ut frå at alt sal vil vere på kreditt, og at kredittida til kundane blir 30 dagar. Bedrifta har fått tilbod frå banken sin om eit langsiktig lån på kr til 4 % rente og eit kassekredittlån på kr til 10 % effektiv rente. Alle innkjøp skjer på kreditt, og leverandørane tilbyr per 30 dagar netto eller per 5 dagar 2 %. Bedrifta klarer å hente inn kr i ny eigenkapital. a) Berekn kapitalbehovet for det nye lokalet. Her er det venta at eksaminanden definerer omgrepet kapitalbehov og vel metode for å berekne kapitalbehovet. Dei fleste vil nytte ein ferdigmodell for dette. Det er viktig å ta med inndatadelen i svaret slik at sensor kan sjå kva som kan være årsak til at ein ev. får feile tal i berekninga. Eksamen SAM3035 Side 5 av 12

13 b) Utarbeid eit forslag til finansiering. Du skal også grunngi forslaget. Her er det venta at eksaminanden definerer omgrepet finansiering og beskriv og rangerer de vanlegaste finansieringsformene. De fleste vil nytte ein ferdigmodell for å sette opp finansieringsforslag. Det er venta at ein i eitt av forslaga nytter dataa i oppgåva. I denne oppgåva vil ein stå igjen med eit udekt kapitalbehov når ein har registrert alle data. I det gode svaret er det venta at ein i første omgang forkastar alternativet med å betale per 5 dagar fordi dette vil gjere det udekte kapitalbehovet endå større. I grunngjevinga bør ein nemna at det vil vere lønsamt å velje å betale per 5 dagar og få kreditt, men at det uaktuelt med mindre ein enten får til å redusere kapitalbehovet eller får til å auke finansieringa ved til dømes å få inn meir eigenkapital, bytte bank for å få større langsiktig lån eller liknande. Ein ventar vidare at ein drøfter dei ulike finansieringsalternativa i forhold til dei krava til god finansiering ein har satt opp. Oppgåve 5 Investeringsanalyse I samband med oppstarten av produksjonen i Noreg skal ITroll AS investere i ein ny type robotar. Dei har innhenta tilbod frå fleire leverandørar og står no igjen med to alternativ: Alternativ 1 Alternativ 2 Investeringsutgift Levetid 5 år 5 år Auke i omløpsmidlar per år Produserte koffertar per år Pris per koffert Variable einingskostnader per koffert Faste kostnader per år Bedrifta er usikker på kva restverdi maskinene har når levetida er over. Dei går ut frå at restverdien blir lik kostnaden ved å fjerne robotane. Bedrifta vel å bruke ei kalkulasjonsrente til 10 %. a) Kva kan årsaka vere til at kalkulasjonsrenta er sett til 10 %? Grunngi svaret. b) Vurder lønnsemd og risiko, og gi leiinga eit grunngitt råd i saka. Her er det venta at eksaminanden definerer kva ei investeringsanalyse inneber, og definerer og bereknar tilbakebetalingstid, internrente og noverdi. Dei fleste vil bruke ein ferdigmodell til dette. Det er viktig å ta med inndata i svaret slik at sensor kan sjå om ev. Feil i svaret har samanheng med feilregistrerte inndata. Ho/han må også kommentere at vi her har å gjere med gjensidig utelukkande investeringar og kva konsekvensar det får for val av metode. Svaret må innehalde ei grunngjeving for kva alternativ ein bør velje. Dette valet må underbyggjast et av ei risikovurdering basert på ein følsemdsanalyse av dei to alternativa. Her er det venta at ein kjem med konkrete kommentarar ut frå den aktuelle marknadssituasjonen og ikkje berre beskriv avvik i tall og prosent. Her er det venta at eksaminanden definerer omgrepa kalkulasjonsrente, marknadsrente og risikotillegg (risikopremie). Det gode svaret vil vidare ha ei drøfting av kor stort risikotillegget vil være ved låg, middels og høg risiko og vurdere 10 % i forhold til denne spesifikke investeringa Eksamen SAM3035 Side 6 av 12

14 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Informasjon om oppgaven Informasjon om vurderingen Eksamen varer i 5 timer. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler under eksamen er det ikke tillatt å kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat eller andre muligheter for å utveksle informasjon med andre). Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Det er ingen vedlegg. Alle oppgavene skal løses. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen SAM3035 Side 7 av 12

15 Situasjonsbeskrivelse Oppgave 1 Produktvalg ITroll AS vurderer å produsere sparkekofferter i fire ulike varianter, small, medium, large og xlarge. I denne oppgaven skal du se nærmere på tre av dem. Du får følgende tall: Det kan ofte være lurt å beskrive problemstillingen og begrepene produktvalg og knapp faktor som en innledning til oppgaven. Hvis du ikke gjør dette må du huske å ta det med i svaret på deloppgavene. SnapCase Medium SnapCase Large SnapCase XLarge Råvarer (direkte materialer) Direkte lønn Indirekte variable kostnader Salgspris eksklusiv mva Produksjonstid i minutter 30 (0,5 timer) 40 (0,67 timer) 50 (0,83 timer) a) Hvilken sparkekoffert er den mest lønnsomme dersom salget i kroner er den knappe faktoren? Begrunn svaret. b) Vurder om bedriften bør velge å satse på bare denne ene kofferten. Her forventes det at du selv velger hvilken modell/metode du vil bruke for å løse oppgaven. De fleste vil velge en ferdigmodell. Du bør også skrive hvilken modell du bruker. Det er svært viktig at du kopierer og limer inn inndata og ikke bare svaret i besvarelsen. Har du feil i inndata, vil sensor se hvorfor svaret ditt er feil og vurdere om dette er en forståelsesfeil eller bare en slurvefeil. Når det står begrunn svaret må du i tillegg til å si hvilken koffert som er mest lønnsom også si hvorfor dvs. fordi den har størst db/knapp faktor. Vidar har foretatt en markedsundersøkelse og antar at bedriften maksimalt kan få solgt Medium, Large og XLarge. Produksjonstiden er begrenset til timer. c) Beregn optimal produktkombinasjon og samlet dekningsbidrag ut fra de nye opplysningene. Her forventes det at du ser utover db/knapp faktor. Det forventes at du viser til at alle koffertene er lønnsomme dvs de har positivt dekningsbidrag. De fleste kunder ønsker å ha flere koffertvarianter å velge mellom når de går i koffertbutikken eller handler på nettet. Dersom ITroll AS velger å satse bare på en koffert, vil kanskje en del butikker velge å ikke ta inn ITroll sine kofferter. Å velge å selge alle de fire variantene kan derfor være strategisk riktig Her forventes det at du kan foreta en rangering etter lønnsomhet ut fra at knapp faktor er tid (timer) og deretter setter opp en beregning der du først selger alle du kan av den mest lønnsomme kofferten, deretter hvor mange av den nest mest lønnsomme og så, hvis du fortsatt har kapasitet igjen, hvor mange av den tredje mest lønnsomme. Til slutt forventes det at du beregner totalt dekningsbidrag med den nye fordelingen av salget. Eksamen SAM3035 Side 8 av 12

16 Oppgave 2 Markedstilpasning Vidar ønsker i første omgang å selge produktene på det norske markedet. Han har satt opp følgende tall for kofferten SnapCase small: Ved hjelp av tabell, enhetsdiagram og beregninger skal du svare på spørsmålene under. a) Gjør rede for markedsformen for produktet. Her forventes det at en i forberedelsesdelen har funnet fram til at det finnes andre som selger tilsvarende produkter dvs at det fins substitutter. Det forventes videre at en drøfter om ITroll AS har et naturlig monopol på produktet eller om dette er merkevarekonkurranse (monopolistisk konkurranse). Siden det er relativt klart at produktet ikke er så unikt at dette vil gå inn under monopol og at det fins så mange produsenter at ulike substitutter at markedsformen heller ikke er oligopol, bør eleven konkludere med at markedsformen er monopolistisk konkurranse. Det sensor ser etter er hvorvidt eksaminanden er i stand til å diskutere markedsformen for dette spesifikke produktet og ikke bare generelt om markedsformer b) Bestem optimal markedstilpasning, og vis og beregn optimalt overskudd og dekningsbidrag. c) Vis og forklar aktuelle skjæringspunkter i diagrammet. Her forventes det at eksaminanden viser alle aktuelle skjæringspunkter og forklarer hva disse betyr. I denne oppgaven vil det være naturlig å vise til svaret på b) og i tillegg vise og forklare øvre og nedre dekningspunkt, kostnadsoptimum og laveste pris på kort og lang sikt. Mengde Pris Sum totale kostnader Her forventes det at eksaminanden forklarer og viser i diagrammet at vinningsoptimum finnes der DEI=DEK og forklarer hvorfor det er i akkurat dette punktet vi finner VO. Det forventes videre at hun/han viser optimalt overskudd og dekningsbidrag i diagrammet og beregner disse enten ved hjelp av modell eller ved egne beregninger. Det forventes også hun/han forklarer begrepene overskudd og dekningsbidrag, og at tabellene for pris og kostnader per enhet og inntekter og kostnader totalt tas med i svaret. Det er også en fordel å lime inn inndata i svaret. d) Forklar kurven for sum enhetskostnader. Her forventes det at eksaminanden forklarer hvordan de variable kostnadene og de faste kostnadene påvirker sum enhetskostnader. I denne oppgaven de variable enhetskostnadene ikke proporsjonale dvs de er ulike for hvert intervall. De er først fallende deretter stigende. De faste enhetskostnadene vil alltid falle siden vi tar de totale faste, kostnadene (som er et fast beløp) og deler dette på stadig flere enheter. Eksaminanden må forklare at årsaken til at kurven for sum enhetskostnader faller eller øker har sammenheng med endringen i de variable kostnadene, representert ved differanseenhetskostnadskurven. Hun/han må forklare at årsaken til at de variable enhetskostnadene først faller og deretter øker, har sammenheng med utnyttelsen av produksjonsfaktorene. Når en nærmer seg kapasitetsgrensen, vil de variable enhetskostnadene stige. Hun/han må videre forklare at det punktet der sum enhetskostnader slutter å falle og begynner å stige heter kostnadsoptimum eller lavest sum enhetskostnad og at vi finner dette punktet der DEK=SEK. Videre må hun/han kunne forklare at vi kaller fallende sum enhetskostnader for underproporsjonale sum enhetskostnader og stigende for overproporsjonale sum enhetskostnader. Eksamen SAM3035 Side 9 av 12

17 e) Vis og forklar priselastisiteten til produktet. Her forventes det at eksaminanden definerer priselastisitet, viser grafene for Pris og DEI i enhetsdiagrammet og merker av for ep>1, ep=1 og ep>1 i diagrammet. Videre må hun han forklare hva som skjer ved en prisnedgang i de ulike intervallene/punktene og forklare sammenhengen mellom Ep og DEI. Det forventes at eksaminanden knytter svaret til produktet i oppgaven. Oppgave 3 Ledelse Vidar ønsker å bli en god leder for bedriften. Han vet at konkurransen er hard, og at effektiv produksjon er en nøkkel til suksess. a) Vurder hvilken type ledelse Vidar bør utøve i den nyetablerte bedriften, og kom med forslag til hvordan han kan sikre høy produktivitet i produksjonen. Her forventes det at eksaminanden definerer hva ledelse er. Det vil også være naturlig å ta for seg ulike lederstiler. Det er viktig å merke seg at det ikke er læreboken, men læreplanen som definerer hva som forventes av kompetanse på de ulke nivåene. Det forventes derfor at hun/han i tillegg til å ha oversikt over de lederstilene læreboken omtaler, også har satt seg inn i nyere lederteorier. Siden ledelse er gitt som tema i forberedelsesdelen, forventes det av den gode besvarelse at det er gjort et grundig arbeid i å søke informasjon om dette i forberedelsesdelen. Til slutt forventes det at en kan drøfte hvordan den/de teorien(e) en velger å gå for kan sikre høy produktivitet i produksjonen. Her vil de være naturlig å trekke inn motivasjonsteori til å støtte argumentasjonen sin med. Oppgave 4 Kapitalbehov og finansiering ITroll AS har fått tilbud om å leie produksjonslokaler for å utvide produksjonen. Denne utvidelsen vil medføre en investering i roboter, innredning og utstyr på til sammen kr Han regner med at salget av kofferter vil øke med kr ekskl. mva. per år. Gjennomsnittlig dekningsgrad antas å bli 50 %. Gjennomsnittlig lagringstid er budsjettert til 50 dager. Alt varesalg er avgiftspliktig. ITroll AS antar at alt salg vil være på kreditt, og at kredittiden til kundene blir 30 dager. Bedriften har fått tilbud fra bankforbindelsen sin om et langsiktig lån på kr til 4 % rente og et kassekredittlån på kr til 10 % effektiv rente. Alle innkjøp skjer på kreditt, og leverandørene tilbyr per 30 dager netto eller per 5 dager 2 %. Bedriften klarer å hente inn kr i ny egenkapital. a) Beregn kapitalbehovet for det nye lokalet. Her forventes det at eksaminanden definerer begrepet kapitalbehov og velger metode for å beregne kapitalbehovet. De fleste vil benytte en ferdigmodell for dette. Det er viktig å ta med inndatadelen i svaret slik at sensor kan se hva som kan være årsak til at en ev. får feile tall i beregningen. Eksamen SAM3035 Side 10 av 12

18 b) Utarbeid et forslag til finansiering. Forslaget skal begrunnes. Her forventes det at eksaminanden definerer begrepet finansering og beskriver og rangerer de vanligste finansieringsformene. De fleste vil benytte en ferdigmodell for å sette opp finansieringsforslag. Det forventes at en i ett av forslagene benytter dataene i oppgaven. I denne oppgaven vil en stå igjen med et udekket kapitalbehov når en har registrert alle data. I den gode besvarelsen forventes at en da i første omgang forkaster alternativet med å betale per 5 dager fordi dette vil gjøre det udekkete kapitalbehovet enda større. I begrunnelsen bør en nevne at det vil være lønnsomt å velge å betale per 5 dager og få kreditt, men at det uaktuelt med mindre en enten får til å redusere kapitalbehovet eller klarer å forbedre finansieringen ved for eksempel å få inn mer egenkapital, bytte bank for å få større langsiktig lån eller lignende. Det forventes videre at en drøfter de ulike finansieringsalternativene i forhold til de kravene til god finansiering en har satt opp. Oppgave 5 Investeringsanalyse I forbindelse med oppstarten av produksjonen i Norge skal ITroll AS investere i en ny type roboter. De har innhentet tilbud fra flere leverandører og står nå igjen med to alternativer: Alternativ 1 Alternativ 2 Investeringsutgift Levetid 5 år 5 år Økning i omløpsmidler per år Antall produserte kofferter per år Pris per koffert Variable enhetskostnader per koffert Faste kostnader per år Bedriften er usikker på hvilken restverdi maskinene har ved endt levetid. De antar at restverdien blir lik kostnaden ved å fjerne robotene. Bedriften velger å benytte en kalkulasjonsrente til 10 %. a) Hva kan årsaken være til at kalkulasjonsrenten er satt til 10 %? Begrunn svaret. b) Vurder lønnsomhet og risiko, og gi ledelsen et begrunnet råd i saken. Her forventes det at eksaminanden definerer hva en investeringsanalyse innebærer, og definerer og beregner tilbakebetalingstid, internrente og nåverdi. De fleste vil bruke en ferdigmodell til dette. Det er viktig å ta med inndata i svaret slik at sensor kan se om evt feil i svaret har sammenheng med feilregistrerte inndata. Hun/han må også kommentere at vi her har å gjøre med gjensidig utelukkende investeringer og hvilke konsekvenser det får for valg av metode. Svaret må inneholde en begrunnelse for hvilket alternativ en bør velge. Dette valget må understøttes av en risikovurdering basert på en følsomhetsanalyse av de to alternativene. Her forventes det at en kommer med konkrete kommentarer ut fra den aktuelle markedssituasjonen og ikke bare beskriver avvik i tall og prosent. Her forventes det at eksaminanden definerer begrepene kalkulasjonsrente, markedsrente og risikotillegg (risikopremie). Den gode besvarelse vil videre inneholde en drøfting av hvor stort risikotillegget vil være ved lav, middels og høy risiko og vurdere 10 % i forhold til denne spesifikke investeringen Eksamen SAM3035 Side 11 av 12

19 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no

20 Kjennetegn på måloppnåelse ved sluttvurdering i SAM3035 Økonomi og ledelse (jf eksamensveiledningen) Hovedområder og kompetansemål Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 Bedrift og samfunn Eleven kan - drøfte bedrifters samfunnsansvar og gjøre rede for hvordan bedrifter integrerer samfunnsansvar i beslutningsgrunnlaget - gjøre rede for årsaker til at det kan oppstå avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet - gjøre rede for interessegrupper og drøfte hva som kan utløse interessekonflikter ved fastsettelse av bedrifters mål - gjøre rede for konsekvenser av den økonomiske globaliseringen og vurdere hva denne kan bety for enkeltmennesker, bedrifter og samfunn Markedstilpasning og produksjonsplanlegging Eleven kan - presentere bedriftsøkonomiske problemstillinger ved å bruke teoretiske modeller og vurdere modellenes muligheter og begrensninger - innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte - gjøre rede for ulike kostnadstyper og hvordan de varierer med aktivitetsnivået i en bedrift - gjøre rede for forhold som påvirker etterspørselen etter et produkt, og forklare sammenhengen mellom priselastisitet og grenseinntekt - bestemme optimal markedstilpasning og gjøre rede for hva som skjer når forutsetningene endres - gjøre rede for konkurransesituasjonen ved ulike markedsformer - forklare prisdifferensiering og beregne resultat ved å bruke prisdifferensiering som markedsstrategi - utarbeide dekningspunktanalyser og vurdere aktuelle tallstørrelser som grunnlag for å bedre lønnsomheten - beregne og vurdere valg av produkter ved en knapp produksjonsfaktor - utarbeide investeringsanalyser, vurdere risiko, bedriftsøkonomisk lønnsomhet og samfunnsmessige virkninger av ulike alternativer - budsjettere kapitalbehovet for investeringsprosjekter - beregne finansieringskostnader, utarbeide forslag til finansiering av ulike prosjekter og begrunne valg av alternativer Organisasjon og ledelse Eleven kan - gjøre rede for ledelse som funksjon og vurdere hvordan ulike måter å utøve lederskap på kan påvirke arbeidsmiljø, bedriftskultur og effektivitet - utarbeide en hensiktsmessig organisasjonsplan - gjøre rede for hvordan bedrifter kan øke endringsberedskapen gjennom kompetanseutvikling og organisasjonslæring - diskutere hvilke utfordringer en bedrift kan ha i møte med ulike kulturer - gjøre rede for krav som stilles til HMS-arbeid i en bedrift og for hva som kjennetegner et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Eleven viser lav kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - beskrive noen få sentrale begreper i faget - i liten grad drøfte og foretafaglige vurderinger der oppgaven krever det - i liten grad bruke digitale verktøy og hjelpemidler - i liten grad bruke kilder Eleven viser lav kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - beskrive noen få sentrale begreper innen faget - foreta noen få aktuelle økonomiske beregninger og i liten grad foreta faglige vurderinger der oppgaven krever det - i liten grad bruke digitale verktøy og hjelpemidler - i liten grad bruke kilder Eleven viser lav kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - beskrive noen få sentrale begreper innen faget - i liten grad foreta faglige vurderinger der oppgaven krever det - i liten grad bruke digitale verktøy og hjelpemidler - i liten grad bruke kilder Eleven viser god eller nokså god kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - i noen grad gjøre rede for og beskrive sentrale begreper innen faget og se sammenhenger mellom noen begreper - i noen grad drøfte og foreta faglige vurderinger der oppgaven krever det - bruke digitale verktøy og hjelpemidler på hensiktsmessig måte - bruke kilder på hensiktsmessig måte Eleven viser god eller nokså god kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - i noen grad gjøre rede for og beskrive sentrale begreper innen faget og se sammenhenger mellom noen begreper - foreta noen aktuelle økonomiske beregninger og i noen grad foreta faglige vurderinger der oppgaven krever det - bruke digitale verktøy og hjelpemidler på hensiktsmessig måte - bruke kilder på hensiktsmessig måte Eleven viser god eller nokså god kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - i noen grad gjøre rede for og beskrive sentrale begreper innen faget og se sammenhenger mellom noen begreper - i noen grad foreta faglige vurderinger der oppgaven krever det - bruke digitale verktøy og hjelpemidler på hensiktsmessig måte - bruke kilder på hensiktsmessig måte Eleven viser svært god eller meget god kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - beskrive og gjøre rede for sentrale begreper innen faget og se sammenhenger mellom begrepene - drøfte og foreta faglige vurderinger der oppgaven krever det - bruke digitale hjelpemidler på hensiktsmessig måte og vurdere bruken - velge, bruke og vurdere kilder på hensiktsmessig måte Eleven viser svært god eller meget god kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - beskrive og gjøre rede for sentrale begreper innen faget og se sammenhenger mellom begrepene - foreta aktuelle økonomiske beregninger og kan foreta faglige vurderinger der oppgaven krever det - bruke digitale hjelpemidler på hensiktsmessig måte og vurdere bruken, noe som blant annet innebærer sikker og kritisk bruk av økonomiske modeller - velge, bruke og vurdere kilder på hensiktsmessig måte Eleven viser svært god eller meget god kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven kan - beskrive og gjøre rede for sentrale begreper innen faget og se sammenhenger mellom begrepene - foreta faglige vurderinger der oppgaven krever det - bruke digitale hjelpemidler på hensiktsmessig måte og vurdere bruken - velge, bruke og vurdere kilder på hensiktsmessig måte

21 Kandidat A SAM Oppgave 1 Produktvalg Produktvalg går ut på å velge det beste eller de beste produktene når det er knapphet på innsatsfaktorer eller kapasitet. Slik knapphet omtales ofte som flaskehalser i produksjonen. Dersom for eksempel et produkt må gjennom tre avdelinger før det er ferdig og kapasiteten er ulik i de tre avdelingene er det den avdelingen med minst kapasitet som bestemmer hvor mange enheter som kan produseres. Dersom en produserer flere produkter, vil en måtte gjøre en del beregninger for å finne hvilket produkt som er mest lønnsomt i tilfelle en har flaskehalser i produksjonen. Det produktet som er mest lønnsomt er det produktet som gir størst dekningsbidrag (db) per knapp faktor. Er den knappe faktoren for eksempel timer vil en regne db per time. a) Hvilken sparkekoffert er den mest lønnsomme dersom salget i kroner er den knappe faktoren? Begrunn svaret. Jeg har brukt modellen produktvalg for å løse denne oppgaven. Modellen viser at SnapCase Large er mest lønnsom dvs. gir høyest dekningsbidrag per knapp faktor, 0,59. Vi kan også se ut ifra en annen tabell hvor regnearket viser alle alternativene. b) Vurder om bedriften bør velge å satse på bare denne ene kofferten. Side 1 av 12

22 Kandidat A SAM Bedriften burde likevel ikke satse på bare en koffert. c) Bergen optimal produktkombinasjon og samlet dekningsbidrag ut ifra de nye opplysningene Her er det produksjonskapasiteten som er den mest knappe faktoren. Selv om det er begrensninger i salget, er det i produksjonstid som setter begrensningen. Bedriften bør beregne db/time og så først utnytte kapasiteten til det mest lønnsomme produktet, deretter det nest mest lønnsomme, og hvis det fortsatt er ledig kapasitet, resten av kapasiteten på det tredje mest lønnsomme (se tabellen nedenfor) Nytt dekningsbidrag blir da , som er lavere enn ved forrige tilpasning. Side 2 av 12

23 Kandidat A SAM Oppgave 2 Markedstilpasning Et marked er et sted der det selges og kjøpes varer og tjenester. En markedsform eller markedsstruktur er altså en gruppering av markeder etter hvordan konkurranseforholdene er. De ulike formene defineres antall og størrelse på tilbydere og kjøpere, grad av produktdifferensiering, tilgjengelig informasjon, samt inngangs- og/eller utgangsbarrierer i markedet. Vi snakker ofte om to hovedformer; Fullkommen konkurranse og Ufullkommen konkurranse. a) Gjør rede for markedsformen for produktet Det fins mange ulike kofferter på markedet og flere forskjellige produsenter. Vi kan derfor slå fast at markedsformen ikke er eller oligopol eller monopol. Markedsformene vi da står igjen med er da monopolistisk konkurranse og fullkommen konkurranse (frikonkurranse). Fullkommen konkurranse er en teoretisk markedsform som vi sjelden eller aldri finner i virkeligheten. Fullkommen konkurranse forutsetter av følgende forhold er til stede: Homogene varer (dvs like varer og ingen merker eller reklame) Prisfaste kvantumstilpassere Full informasjon Fri prisdannelse Profittmaksimering Fri etablering Koffertene selges i ulike varianter, under ulike merker og det blir brukt reklame for å selge dem. Kofferten er derfor ikke homogene varer. ITroll AS produserer en merkevare med navn SnapTroll, en kabinkoffert som kan konverteres til en sparkekoffert. Tilsvarende produkter har vært p markedet en stund, men det nye ved dette produktet er nye og lette materialer som reduserer vekten med 70 % i forhold til eksisterende produkter. Det fins altså substitutter, selv om SnapTroll har noen unike egenskaper. Det er også mange produsenter av kofferter i markedet. Ut fra oppgaven tar bedriften utgangspunkt i at den kan bestemme prisen selv. Produktet har et navn, altså en merkevare og vil mest sannsynlig bli solgt ved hjelp av reklame. Vi snakker derfor her om Monopolistisk konkurranse, også kalt merkevarekonkurranse. Side 3 av 12

24 Kandidat A SAM Wikipedia definerer denne markedsformen slik: Monopolistisk konkurranse (også kjent som merkevarekonkurranse) er en markedsform som kjennetegnes ved at produsentene i markedet konkurrerer med produkter som til en viss grad er substitutter, men ikke perfekte sådanne. Den innebærer også at aktørene i markedet har ubetydelige markedsandeler. Flere egenskaper preger merkevarekonkuranse nye aktører har vanskelig for å gjøre store endringer markedsandel mange kunder er lojale mot merkevare det er lett å etablere nye bedrifter Det finnes mange eksempler på markeder som i større eller mindre grad passer inn i modellen. Markedet for dongeribukser, der flere produsenter konkurrerer med gjerne sterke merkevarer av forskjellig utseende, kvaliteter og priser, og hvor flere av produktene har til dels unike detaljer som ikke nødvendigvis finnes i konkurrerende produkter. Spisesteder, klær og film er også typiske eksempler. Det er glidende overganger mellom monopolistisk konkurranse og andre markedsformer. Dersom de forskjellige produsentene produserer svært like varer, vil markedet være svært nært fullkommen konkurranse. Dersom varene som produseres derimot er svært forskjellige, er det nærmere monopol. Kilde: lastet Konklusjon: Markedsformen til produktet er monopolistisk konkurranse. Side 4 av 12

25 Kandidat A SAM Oppgave 3 Ledelse a) Vurder hvilken type ledelse Vidar bør utøve i den nyetablerte bedriften, og kom med forslag til hvordan han kan sikre høy produktivitet i produksjonen. Hva er ledelse? Henry Fayol beskrev i sitt hovedverk Industriell og allmenn administrasjon som kom ut Han la frem disse fem hovedoppgavene for en leder: En leder skal 1) planlegge utforske framtiden og utarbeide en arbeidsplan 2) organisere bygge opp bedriftens fysiske (materielle) og sosiale organisme 3) lede og gi ordrer sette ansatte i arbeid for å få utført oppgavene 4) samordne bringe alle aktiviteter og anstrengelser i samklang med hverandre 5) kontrollere overvåke at all virksomhet blir utført i overensstemmelse med fastsatte regler, gitte ordrer og mål Mye av det Fayol skrev er på mange måter fortsatt gyldig og gir uttrykk for viktige (og kanskje tidløse) sider ved ledelse, ikke minst i mindre og mellomstore bedrifter. Men i dagens nærings- og samfunnsliv er en slik definisjon ufullstendig og mangelfull. Prinsippene ble utformet i en tid med store sosiale klasseskiller og lavt utdanningsnivå, preget av stivbente og byråkratiske bedrifter i et samfunn med betraktelig lavere endringstakt enn i dag. Lover om medbestemmelse, bedriftsdemokrati og fokus på ansattes fysiske og psykososiale miljø var nærmest fraværende. Teori X Mennesket har en medfødt uvilje mot arbeid og unngår det om mulig. På grunn av denne uviljen mot å arbeide må folk flest bli tvunget, kontrollert, dirigert og truet med straff for at de skal være villige til å yte en rimelig innsats for at organisasjonen skal kunne oppfylle sin målsetting. Gjennomsnittsmennesket foretrekker å bli ledet, ønsker å unngåansvar, har relativt små ambisjoner og ønsker sikkerhet framfor alt. Side 5 av 12

26 Kandidat A SAM Som en motsats til teori X beskrev McGregor teori Y, som kan sammenfattes slik: Teori Y Fysisk og mental utfoldelse er like naturlig som lek og hvile. Gjennomsnittsmennesket har ingen medfødt uvilje mot arbeid. Avhengig av forhold som kan kontrolleres, kan arbeid være en kilde til glede eller ulyst. Ytre kontroll og trussel om straff er ikke de eneste måtene å få ansatte til å yte en innsats på. Mennesker ønsker ofte å lede og kontrollere seg selv i arbeidssituasjonen. Forpliktelsen overfor et mål er avhengig av den belønningen en kan oppnå. Den viktigste belønningen er den selvfølelsen og selvrealiseringen som kan være et direkte resultat av å nå organisasjonens mål. Ansatte lærer under bestemte betingelser ikke bare å akseptereansvar, men også å oppsøke ansvar. Ideer og evnen til å finne løsninger på problemer i en bedrift er vidt fordelt blant de ansatte, og ikke begrenset til noen få (de som er ledere). I det moderne arbeidslivet er de fleste menneskers intellektuelle muligheter og ferdigheter bare delvis utnyttet. McGregor understrekte at teori X og teori Y er antakelser som ledere har om menneskets natur. Det er ikke slik folk virkelig er. Det er svært stor variasjonsbredde i menneskenaturen. Og dette er et hovedpoeng i teorien, hvis vi legger organisasjonsforholdene til rette på grunnlag av en bestemt oppfatning om menneskets natur, har vi også skapt forutsetninger for bestemte typer reaksjonsmåter. Fredrik Herzberg forsket på hva som motiverer og hva som ikke motiverer ansatte. Han kalte de positive faktorene motivasjonsfaktorer og de negative hygienefaktorer. Her er en figur som viste hva han fant ut som virket/ikke virket kilde: Ruud og Totland, Mester i ledelse og markedsføring. Side 6 av 12

27 Kandidat A SAM Disse teoriene underbygger min konklusjon om at Vidar må stå frem som en god leder for bedriften. Han leder et nylig oppstartet bedrift hvor fokuset på produksjon og markedsføring er viktig og avgjørende for bedriftens fremtid. Samtidig må han være styrende og gjerne holde seg i nedre høyre hjørnet av figuren vedsiden av. Det er derfor viktig at Vidar opptrer som motivator for de ansatte, samtidig som han selvsagt må oppmuntre dem om å jobbe og slik at bedriften kan opprettholde lønnsom drift. Fornøyde ansatte vil normalt forsøke å yte sitt beste. Dette vil medføre økt effektivitet. Oppgave 4 Kapitalbehov og finansiering a) Bergen kapitalbehovet for det nye lokalet. Kapitalbehov er behov for penger til investering og/eller drift. Jeg har valgt å beregne kapitalbehovet til det nye lokalet ved hjelp av regnearkmodellen kapitalbehov. Fordelen ved å bruke en modell er at en raskt får beregnet kapitalbehovet når en har lagt inn grunnlagsdata. Den eliminerer også faren for feilutregninger. Bedriftens totale kapitalbehov er () Finansiering vil si å skaffe kapital (penger) til å dekke kapitalbehovet. Vi har to hovedtyper finansiering: Egenkapital og lån (gjeld). Lån deles ofte i kortsiktige lån dvs. lån som skal tilbakebetales på mindre enn et år, og langsiktige lån dvs. lån som skal tilbakebetales over lengre tid enn et år. For å få langsiktige lån må bedriften som oftest stille pant/garanti for lån. Langsiktige lån har derfor som oftest lavere rente enn kortsiktige lån. Dersom vil skal sette opp en prioritert liste over finansieringsalternativer ville den se ut slik: Side 7 av 12

28 Kandidat A SAM Egenkapital 2. Langsiktig lån 3. Kortsiktig lån Ut fra dette bør vi ha mest mulig egenkapitalfinansiering, deretter velger vil langsiktige lån og til sist dekker vi restkapitalbehovet med kortsiktige lån. Merk at noe kortsiktig finansiering er gratis. Dette gjelder for eksempel skyldig arbeidsgiveravgift, skatt, merverdiavgift og lignende samt leverandørgjeld dersom det ikke tilbys rabatt. Kravene til hva som er god finansering variere fra lærebok til lærebok. Her er et av læreverkenes krav til god finansiering. - Anleggsmidler bør være finansiert langsiktig - Minst 50 % av varelageret bør være finansiert med langsiktig kapital - Egenkapitalen bør utgjøre minst 35 % av det totale kapitalbehove Kortsiktig gjeld er lån som skal betales tilbake innen ett år. Denne finansieringsformen benyttes til å finansiere omløpsmidlene, for eksempel varelager og kundefordringer. En form for kortsiktig gjeld er kassekreditt. Kilde: lastet ned Side 8 av 12

29 Kandidat A SAM b) Utarbeid et forslag til finansiering. Forslaget skal begrunnes. Egenkapitalen er den kapitalen som eierne har tilført bedriften. Egenkapitalen regnes som langsiktig finansiering. Det er viktig for bedriften å ha tilstrekkelig med egenkapital. Dersom bedriften en periode går med underskudd vil den kunne tære på egenkapitalen. I tillegg er det viktig å ha tilstrekkelig egenkapital fordi bankene stiller krav til dette når de skal vurdere om de vil gi bedriften lån. Dersom bedriften har for lite egenkapital vil det bli vanskelig å få lån. Langsiktig gjeld er lån med nedbetalingstid som strekker seg lengre enn ett år. Slike lån finansierer primært anleggsmidlene, dvs. investeringer med lang levetid. Et nytt bygg kan for eksempel betales ned over 20 år. Prisen på slik finansiering er knyttet til renten bedriften må betale på lånet. Renten bestemmes av det generelle rentenivået i økonomien, men også av hvor god sikkerhet det er for lånet. Banken vil for eksempel kunne ta pant i bygget som finansieres. Det betyr at banken har sikret seg dersom lånetageren ikke kan betale tilbake lånet. Kortsiktig gjeld er lån som skal betales tilbake innen ett år. Denne finansieringsformen benyttes til å finansiere omløpsmidlene, for eksempel varelager og kundefordringer. En form for kortsiktig gjeld er kassekreditt. Side 9 av 12

30 Kandidat A SAM Kilde: lastet Oppgave 5 Investeringsanalyse a) Hva kan årsaken være til at kalkulasjonsrenten er satt til 10%? Begrunn svaret. Kalkulasjonsrenten er den renten vi krever f på investeringen for at vi skal regne den som lønnsom. Hvor høy denne skal være avhenger av risikoen til investeringen. Det er vanlig at en tar utgangspunkt i markedsrenten for innskudd (dvs renten ved en 100 % trygg plassering) og legger et tillegg for risiko. Dette tillegget kalles for risikotillegg eller risikopremie. Dagens markedsrente ligger rundt 1-3 %. Risikoen ved å investere i nytt produksjonsutstyr, vil i hovedsak handle om det er mulig å en framtidig inntjening som kan betale for investeringen. En slik investering vil som regel føre til at bedriften blir mer effektiv og dermed kan produsere billigere. Dette vil igjen medføre at vil styrke sin konkurranseevne. Jeg velger derfor å tro på at risikoen ikke er veldig høy og velger derfor et risikotillegg på 7-8 % slik at kalkulasjonsrenten blir 10 %. Grunnen til at kalkulasjonsrenten er satt til 10% kan være at det er mindre risikofylt for bedriften å investere i nytt utstyr (roboter) b) Vurder lønnsomhet og risiko, og gi ledelsen et begrunnet råd i saken. Investeringsanalyse handler om å beregne hvilke framtidige inntekter og utgifter investeringen vil føre med seg. Fører investeringen til økt salg, sparer den bedriften for utgifter, kan utstyret selges når investeringsperioden er over eller må vi betale for å bli kvitt det? Investeringer binder som regel penger over lang tid. Når vi investerer, kan vi ikke bruke disse pengene til noe annet på en stund. Det er derfor viktig å vurdere lønnsomheten av investeringene nøye. I analysen ser vi på om investeringen gir en positiv avkastning. Det er flere måter å vurdere en investering på. Jeg vil her benytte en regnearkmodell som beregner både nåverdi, internrente og tilbakebetalingstid. Nåverdi er verdien i dag av framtidige innbetalinger når vi tar hensyn til rente. Internrente er den faktiske avkastningen i prosent som tallene i analysen gir. Tilbakebetalingstid er den tiden det tar å få investeringsbeløpet. Side 10 av 12

31 Kandidat A SAM3035 Her ser vi at begge alternativene er lønnsomme dvs nåverdien er større enn 0 hvis antall solgte enheter er 600. Det vil være lurt for ITroll AS å investere i roboter. En slik investering vil føre til at bedriften blir mer effektiv og de kan derfor produsere billigere. Dette vil være med på styrke bedriftens konkuranseevne. Side 11 av 12

32 Kandidat A SAM Andre kilder som ikke nevnt før: Tidligere leverte oppgaver, innleveringer og notater i faget. Side 12 av 12

33 VURDERINGSSKJEMA SAM3035 ØKONOMI OG LEDELSE våren 2017 Skole: Klasse: Eks. nr.: A Karakter: 2 Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. (jf. forskrift til opplæringslova og læreplanen i faget). Kjennetegn på måloppnåelse - se neste side. Karakter Oppgaver Kommentar 1a) Hvilken sparkekoffert er den mest lønnsomme dersom salget i kroner er den knappe faktoren? Begrunn svaret. (X) X Kandidaten definerer produktvalg og knapp faktor. Kandidaten har riktig inndata i modellen, men har feil tall i forbruk av knapp faktor og får derfor feil svar. Tallene er ikke fra oppgaven. Gjør riktige valg ut fra sine tall. Viser middels til svak kompetanse. 1b) Vurder om bedriften bør velge å satse på bare X Viser ingen kompetanse denne ene kofferten. 1c) Beregn optimal produktkombinasjon og samlet dekningsbidrag ut fra de nye opplysningene. (X) X Feil i beregninger som gir feil rangering. Viser noe kompetanse i kommentarene. Kandidaten bruker rangeringen fra a) 2a) Gjør rede for markedsformen for produktet. X Kandidaten gjøre i noen grad rede for de ulike markedsformene, og har riktig konklusjon. Har noen feil i redegjørelsen. Viser middels kompetanse 2b) Bestem optimal markedstilpasning, og vis og beregn optimalt overskudd og dekningsbidrag. X Ikke besvart 2c) Vis og forklar aktuelle skjæringspunkter i X Ikke besvart diagrammet 2d) Forklar kurven for sum enhetskostnader. X Ikke besvart 2e) Vis og forklar priselastisiteten til produktet. X Ikke besvart 3a) Vurder hvilken type ledelse Vidar bør utøve i den nyetablerte bedriften, og kom med forslag til hvordan han kan sikre høy produktivitet i produksjonen. X Definerer ledelse, har med menneskesyn og motivasjon. Har mye sitater/reproduksjon av teori og knytter dette i liten grad til bedriften. Viser middels kompetanse. 4a) Beregn kapitalbehovet for det nye lokalet. X Definerer kapitalbehov. Beregner kapitalbehovet riktig. Viser svært god kompetanse. 4b) Utarbeid et forslag til finansiering. Forslaget skal begrunnes. 5a) Hva kan årsaken være til at kalkulasjonsrenten er satt til 10 %? Begrunn svaret. 5b) Vurder lønnsomhet og risiko, og gi ledelsen et begrunnet råd i saken. KARAKTERFORSLAG: (skal ikke være et gjennomsnitt av punktene over, men være ut fra en samlet vurdering av kandidatens kompetanse) X (X) X (X) X (X) X (X) Beskriver hva finansiering er og ulike former for finansiering. Utarbeider riktig finansieringsforslag ut fra opplysningene i oppgaven, men har ingen alternative forslag og ingen begrunnelser eller kommentarer til beregningene. Viser svak kompetanse. Kandidaten kjenner til forskjellen på risikofri rente og risikopremie. Kandidaten definerer begreper og drøfter bare i noen grad risikopremien knyttet til investeringen. Viser middels kompetanse. Riktige tall i modellen og får frem riktig nåverdi og internrente. Har også med inndata. Kandidaten definerer begreper, men vurderer ikke lønnsomhet og begrunner ikke valg av alternativ. Kandidaten har heller ikke med følsomhetsanalyse. Kandidaten viser svært ujevn måloppnåelse. Viser ingen kompetanse i sentrale deler av læreplanen (2b, 2c, 2d og 2e), og god kompetanse i noen deler. Oppgir kilder underveis, men mangler samlet kildeliste bakerst i bevarelsen. Ut fra en samlet vurdering settes karakteren til 2.

34 SAM3035 Kandidat B Produktvalg: Produktvalg handler om å velge produktet vi skal produsere og selge, dersom det er flere alternativer så produserer vi alle som har positivt dekningsbidrag. I noen tilfeller finnes det der imot en knapp faktor. I dette tilfellet står valget mellom å produsere forskjellige størrelser på koffertene, og den knappe faktoren er salget i kroner. Generelt er en knapp faktor f.eks. når materialer, arbeidskraft, maskiner eller salgsmuligheter begrenser produksjonen. I slike tilfeller avgjør vi hvilke produkter vi skal selge ved å finne dekningsbidraget per knappe faktor. Vi prioriterer så produktene etter hvem som har det største dekningsbidraget per knappe faktor. Videre ved valg av produkt er det viktig å se om det finnes en knapp faktor. Denne faktoren begrenser bedriften og vil gi en aktuell problemstilling. Dekningsbidrag er de økonomiske midlene bedriften har til å dekke de faste kostnadene pluss et overskudd. Beregningene baserer seg på at salgsprisen på produktet er høyere enn de variable kostnadene som produktet påfører bedriften slik at det blir et bidrag for å dekke de faste kostnadene. Vi benytter begrepet dekningsgrad for å uttrykke hvor stor del av salgsprisen per enhet eller total salgsinntekt som blir etterlatt når de variable kostnadene er dekket. Dekningsgraden er kort sagt dekningsbidraget målt i prosent i forhold til inntekten. Side 1 av 15

35 SAM3035 Kandidat B Vi ser i utregningen over at medium er den sparkekofferten som gir det største dekningsbidraget. Her vil overskuddet være størst etter at faste kostnader er dekt. Dersom bedriften bare skal produsere en av størrelsene bør de gå for medium. Videre bør bedriften produsere alle størrelser. Dette fordi de alle gir et positivt dekningsbidrag. De vil bedre møte flere kunder med et større varesortiment, de vil bli allsidige å tilpasse flere av kundens behov. Med produksjonstid som knapp faktor: Jeg ville ha fordelt produksjonen til å først produsere Medium så x-large og tilslutt Large. Dette etter hvilke som gir størst dekningsbidrag med tid som den knappe faktoren. Side 2 av 15

36 SAM3035 Kandidat B Produksjonen ville da ha blitt enheter av x-large og enheter av Medium. Dekningsbidraget blir da som vist under, og er det størst mulige dekningsbidraget; Markedstilpasning: De forskjellige markedsformene vi har er monopol, oligopol, monopolistisk konkurranse og fullkommen konkurranse. Kort om hver markedsform; Når en aktør tilbyr et produkt som er vanskelig å skaffe substitutter til, og som mer eller mindre har enerett på et marked kaller vi markedsformen for monopol. Markedsformen oligopol tilsier at det er få produsenter som tilbyr lignende produkter. Produktene er med samme egenskaper og dekker som oftest de samme behovene, men den visse konkurransen er ofte svak. Monopolistisk konkurranse er markedsformen der tilbyder har differensiert sitt produkt. Varene kan være substitutter for hverandre, men her spilles det på merker og små forskjeller. Markedsformen vi beskriver som fullkommen konkurranse er at det finnes flere tilbydere av et tilbud, som man lett finner substitutter for. ITroll AS er en nystartende bedrift som er nytt på markedet med et differensiert produkt. Bedriften møter flere konkurrenter på markedet som Kjekt å ha sin sparkesykkel m/koffert 1 men med en koffert 70 % lettere er produktet differensiert og skiller seg ut. Bedriften har vunnet en produktpris og begynner å etablere et merke på markedet. Vi kan etter dette se at bedriften er monopolistisk konkurranse. Vi ser også i grafen at det er en synkende priskurve og markedsformen kan derfor ikke være fullkommen konkurranse for da hadde priskurven vært rett selv om det er oppgitt FTK i tabellen. Den optimale markedstilpasningen forteller oss hvilken mengde er den mengden der et produkt gir det største mulige overskuddet, altså størst mulig dekningsbidrag. Markedsform, etterspørsel og mer spiller inn. Det er som regel vinningsoptimumet som gir oss den optimale markedstilpasningen. I vinningsoptimumet skjæres merinntekt og merkostnad. Den optimale markedstilpasningen vil forandre seg om det skal selge på to differensierte markeder eller om det foreligger en tilleggs order. Dekningsbidraget gir størst sikkerhet i det vinningsoptimale punktet. Side 3 av 15

37 SAM3035 Kandidat B I tabellen ser vi at det er i mengde null en STK på kr. dette er de faste kostnadene og videre i tabellen på siden har de faste kostnadene blitt trekket fra STK-en som ble oppgitt for å finne FTK. Side 4 av 15

38 SAM3035 Kandidat B I grafen ser vi det markerte punktet VOM der DEI krysser DEK. Her er overskuddet størst og vi regner overskuddet ved å ta (6 600 enheter*2 300kr) - (6 600 enheter*1 900kr) = kr totalt og per enhet 400 kr (delte totalt med antall enheter). Aktuelle punkter i diagrammet er nedre- og øvredekningspunkt. I mellom disse to punktene går salget med et overskudd. Dette grunnet at DEI ligger over DEK slik at inntekten er høyere en utgiften. Med disse punktene går det an å lage en overskudds kurve. Denne kurven vil da ha sitt toppunkt i VOM (Vinningsoptimalmengde). Jeg markerte i diagrammet nedenfor nedre- og øvredekningspunkt. Side 5 av 15

39 SAM3035 Kandidat B En overskudds kurve ville sett ca. slik ut; Kurven til sumenhetskostnad (SEK) viser oss hvordan de samlede kostnadene per enhet beveger seg etter mengde, altså hvordan faste og varierende kostnader per enhet reagerer på mengde. Kostnaden begynner høyt ettersom at den faste kostnaden er kr. Videre Side 6 av 15

40 SAM3035 Kandidat B blir den totale kostnaden billigere med mengden helt til den begynner å øke etter det laveste punktet dette grunnet at produksjonsmengden gjør det billigere ved en gitt mengde grunnet at de faste og variable kostnadene blir fordelt på mengden produserte slik at produksjon av en gitt enhet når det produseres en gitt mengde er lønnsomt ved at enhetene deler de faste gitte kostnadene. Priselastisitet forteller oss hvor følsom etterspørselen er etter en prisendring. Vi deler priselastisitet inn i tre grupper. Elastisk etterspørsel(e p >1, DEI>0) forteller oss at etterspørselen reagerer sterkt på en prisendring. Den relative mengdeendringen er større en den relative prisendringen. Når priselastisiteten er elastisk øker mengden mer enn det jeg setter ned prisen, det er derfor et lønnsomt forhold. Nøytral elastisk etterspørsel (e p =1, DEI=0) forteller oss at den relative mengdeendringen er lik den relative prisendringen. Når etterspørselen er nøytral foreligger det ingen fortjeneste i form av overskudd, her er kostnadene like inntektene. Uelastisk etterspørsel (e p <1, DEI<1) er når etterspørselen reagerer lite på en prisendring. Den relative mengde endringen er mindre enn den relative prisendringen. Når etterspørselen er uelastisk er det ikke lønnsomt å endre prisen. Differanseenhetsinntekten forteller oss hvor mye inntekten endrer seg med når mengden endrer seg med en enhet. Er DEI positiv så vil STI øke, men om DEI er negativ vil den synke noe som tyder på lite lønnsom drift. Sammenhengen mellom priselastisitet og differanseenhetsinntekt forteller oss hvor sensitiv et produkt er til endringer i markedsprisen. Priselastisiteten sier noe om forholdet mellom prisendring og mengdeendring. Ved å vise til diagrammet ser vi at DEI blir negativ ved enheter. Det vil si at kurven blir uelastisk. For sammenhengen mellom DEI og elastisitet er at når DEI er positiv er har man hele tiden en merinntekt og kurven er elastisk. I selve punktet er kurven nøytral elastisk og den relative mengde endringen er lik den relative prisendringen. Fra 0 til enheter er kurven elastisk det vil si at etterspørselen reagerer sterkt på en prisendring. Ledelse: Side 7 av 15

41 SAM3035 Kandidat B Når det kommer til valg av ledelse ligger menneskesynet til grunn det er derfor viktig at Vidar har et klart og tydelig syn på sine ansatte for å unngå forvirring ved en ustabil metode å forholde seg til sine ansatte på. Hvilket syn Vidar har på sine medarbeidere avgjør hvilken leder han blir. Menneskesynet kan deles inn i to kategorier, x og y. Det finnes to ulike sentrale ledelsesteorier: - Lewins ledelsesteori - Hersey og Blanchards teori om situasjonsbestemt ledelse Lewins ledelsesteori går ut på at det finnes tre lederstiler. Disse er; - Den autoritære lederen, som fremtrer som en dominerende deltager i gruppa - Den demokratiske lederen, den som samarbeider med deltagerne - La-skure-lederen, som overlater deltakerne til seg selv Lederstilene til Lewin viser hvordan miljøet i gruppa tydelig påvirkes av lederen. Hersey og Blanchards situasjonsbestemte lederstil tar i større grad hensyn til situasjonen som gruppen arbeider i og hvordan holdningene til deltakerne er. Ved valg av lederstil skal situasjonen tas i betrakting. Teorien gir bemerkninger til om lederen er mer fremtredende som autoritær ved å ha størst fokus på selve oppgaven, eller om lederen er demokratisk ved å ha større fokus på deltakerne. Bildet nedenfor demonstrerer teorien om lederens fokus ved stasjonsbestemmelsen. Vidar bør være en balansert utgave av begge. Han er leder for en nystartende bedrift og det er viktig at han får oppgaver gjort samtidig som han setter sine ansatte inn i en fin bedriftskultur og et godt arbeidsmiljø. Om lederen er demokratisk eller autoritær så er det fire ulike lederstiler: - Delegerende Side 8 av 15

42 SAM3035 Kandidat B - Deltakende - Selgende - Instruerende En delegerende leder har et svakt fokus på oppgaveorienteringen og et svakt fokus på arbeidsorientering. Deltagerne blir etterlat til eget arbeid det de planlegger selv. Dette er en lederstil somkrever at deltakerne sitter inne med høy kompetanse. En deltakende leder har et svakt fokus på oppgaveorienteringen men et sterkt fokus på medarbeiderorienteringen. Samarbeid mellom leder og medarbeider er nøye gjennom planlegging og gjennomføring. Lederen gir sin støtte til medarbeiderne, og lederstilen brukes når medarbeiderne har en middels høy kompetanse. En selgende leder har et sterkt fokus på både oppgaveorienteringen og medarbeiderorienteringen. Lederen prøver å påvirke medarbeiderne for å få dem med på å godta løsningsforslag og så utføringen av oppgavene. En selgende lederstil benyttes når deltagerne har middels til lav kompetanse. En instruerende leder har et sterkt fokus på oppgaveorienteringen og et svakt fokus på medarbeiderorienteringen. Lederen gir instrukser til hva medarbeiderne skal gjøre, når og hvordan oppgavene skal løses og utføres. Denne lederstilen benyttes når medarbeiderne har en lav kompetanse. Vi ser at det er betydelig for valget hvordan kompetanse de deltagende medarbeiderne sitter inne med, og Vidar burde tilpasse seg for at de ansatte og bedriften skal kunne nå sitt fulle potensiale. Jeg vil anbefale Vidar å utføre en balansert lederstil av en selgende leder. Dette grunnet at i en nystartende bedrift er det viktig å ha fokus på både oppgaveorientering og medarbeiderorientering. I den nystartede bedriften skal det dannes vaner som vil føre bedriften effektivt til sitt fulle potensiale. Det er viktig at han kjenner sine ansatte og oppgaven bedriftene bedriften har foran seg. Videre vil jeg se på kompetansen i bedriften og kompetanse utvikling ettersom at det opplyses om at bedriften utvikler kompetanse for å konkurrere på markedet. Her er en oversikt over inndelingen av kompetanse måling; Side 9 av 15

43 SAM3035 Kandidat B Her er en sammenligning av de lederstilene inndelt etter kompetanse nivået; Det er viktig at Vidar får kartlagt kompetansen i bedriften, slik vet han hvem som kan utvikle seg innen det ønskede området, hva som skal til, hvilken retning som skal tas og hvordan det skal gjøres. En bedrift uten oversikt av de ansattes kompetanse kan overse muligheten til utnyttelse av ens fulle potensiale. Ved kompetanse utvikling skal momenter som fysiske og psykologiske forhold på arbeidsplassen tas i betraktning samt faglig og personlig utvikling. De fysiske forholdene omhandler sikkerhet, lokalitet, inneklima, belysning og utstyr. De psykologiske forholdene omhandler momenter som arbeidsoppgaver, trivsel, bedriftskultur, forhold til leder, samarbeidsklimaet og tilbakemeldinger. Det faglige og personlige omhandler arbeidsoppgavene de ansatte vil utvikle seg på, kursing og spesielle ønsker for arbeidssituasjonen. Disse momentene bør ligge i lederens bevissthet slik at når mulighetene og rommene for utvikling er tilstede så vil de raskt utnyttes for å føre bedriften videre. For å sikre høy produktivitet bør bedriften ha en god kommunikasjon, ivrige med arbeidere, effektive vaner, struktur og orden på arbeidsplassen og gode retningslinjer. Side 10 av 15

44 SAM3035 Kandidat B Kompetanseutviklingen og lederstilen har også mye å si for produktiviteten ettersom at disse momentene bidrar til å skape en forutsigbar arbeidsplass med vaner som utvikles etter behov for at bedriften skal være så produktiv som mulig. Kapitalbehov og finansiering En investering skaper et kapitalbehov. Dette kapitalbehovet kommer av at investeringsmidlene må finansieres. Et kapitalbehov er midlene vi trenger for å investere. Et kapitalbehov består av anleggsmidler og omløpsmidler. Anleggsmidler er maskiner og fast materiell bedriften benytter som er ment for langvarig eie mens omløpsmidler er midler som f.eks. råvarer og varelager som er på omløp i bedriften. Finansiering forteller om hvordan kapitalbehovet skal dekkes derfor følger vi en finansieringsplan for å ta hensyn til hva som er en sunn finansiering. Vi har tre krav som forteller oss om en finansiering er sunn. Disse tre kravene er som følger; 1) Alle anleggsmidler må finansieres med langsiktig kapital. Etter som at midlene er ment til varigeie må disse finansiere på langsiktige måter, det vil si ved hjelp av langsiktig gjeld, eller med egenkapital 2) 50% av varelageret skal dekkes av langsiktig kapital, etter at anleggsmidlene er betalt. Ettersom det tar tid å gjøre om varelageret til kapital, kan finansiering av for mye av varelageret med kortsiktig kapital føre til at varene skal betales før disse har blitt gjort om til kapital, for varene har blitt solgt. Dette kan føre til tap av likviditet. 3) Egenkapitalen skal utgjøre 35% av det totale kapitalbehovet. Desto mer egenkapitalen en bedrift har til rådighet, jo mer solid er den. Deretter setter vi det formelle kravet til 35% egenkapital i en investering. Ved en beregning av bedriftens kapitalbehov får vi dette som svar; Side 11 av 15

45 SAM3035 Kandidat B Vi ser her at kapitalbehovet er på kr. Finansieringen imøtekommer kapitalbehovet. Vi ser at egenkapitalen finansierer 35% av kapitalbehovet og det kravet er imøtekommet. Videre ser vi at de langsiktige finansierings midlene finansierer 94,5 % av kapitalbehovet. Dette er kr av kapitalbehovet, og dekker finansieringen av anleggsmidlene. Kravet er imøtekommet. Krav nr. 2 om at 50 % av varelageret skal være finansiert etter nedbetalingen av anleggsmidlene er imøtekommet. Etter at anleggsmidlene er finansiert sitter bedriften ut ifra beregningene igjen med kr. Varelageret er på kr. og 50% av dette er ,5 kr. Side 12 av 15

46 SAM3035 Kandidat B Alle de tre kravene for sunn finansiering er imøtekommet, og jeg vil anbefale bedriften å følge denne finansieringsplanen. Dette begrunner jeg med at kravene er møtt slik at bedriften får betalt leverandørgjeld med inntekten. Dette uten at bedriftens flyt av midler stopper opp. Dessuten så har bedriften en god likviditet. Likviditet gir oss en forståelse av en bedrifts evne til å betale gjeld etter hvert som gjelden forfaller. Investering: En investeringsanalyse består av beregninger som gjøres før en bedrift skal investere, altså gå til anskaffelse av eiendel eller plassering av penger. I dette tilfellet anskaffelse av en ny robotmaskin. En slik analyse er for å se hvor lønnsomt investeringen vil være og hvor følsom risikoen er. I dette tilfellet skal vi bruke nåverdimetoden, som går ut på å sammenlikne fremtidige inntekter med dagens verdi. Med denne metoden vil vi ikke kunne sammenlikne to internrenter, fordi det vil være prosenter med utgangspunkt i forskjellige verdier. Vi skal så gjennomføre en følsomhetsanalyse. Denne analysen sier oss hvor stor margin forandring ved enkelte verdier har før innvesteringen ikke lenger er lønnsom. Kalkulasjonsrenta: Kalkulasjonsrenta er et rentekrav som er et minimumskrav for avgjørelsen av om en investering er lønnsom eller ikke. Kalkulasjonsrenta er en sammensetning av en risikorente og en rente satt av banken en så kalt risikofri rente. Risikorenta er den renta som er beregnet etter hvor stor risiko som er til stede under en investering, og hvor følsom en investeringen kan være. Risikorenta ligger normalt mellom 4 og 9%. Om det er liten risiko er renta nærmere 3%, og dersom renta er høy vil dette bety at det foreligger en høy risiko ved investeringen. Den risikofrie renta er satt av banken og er med for å se om det er mer lønnsomt å investere penger et annet sted. Den risikofrie rente har før vært 4% men i nyere tid har renta vært historisk lav med 1 til 2%. Kalkulasjonsrenta benyttes i en følsomhetsanalyse, og hensikten med renta er å se hvor fleksibel investeringen er dersom man endrer enkelte variabler til null. Videre vil man kunne se hvordan den kritiske verdien endrer seg. Kalkulasjons renta til sammen pleier å ligge mellom 7-12 % av investeringen. Renta forteller om hvilken avkasting investeringen vil få. Avkastningen kan variere grunnet at analysen bygger på fremtidige tall og ikke eksakte tall. Det er viktig at investeringen blir dekket av fremtidige innbetalingsoverskudd. Side 13 av 15

47 SAM3035 Kandidat B Bedriften har valgt å sette kalkulasjons renta til 10% jeg mener at årsaken til dette er fordi de har lagt risikorenta til å ligge rundt 8 eller 9 % og den risikofrie bankrenta til å ligge mellom 1 og 2%. Bakgrunnen for bankrenta mener jeg er grunnet at den er historisk lavt og dersom man setter i penger i banken bør man ikke forvente mer enn rundt 1,5%. Videre mener jeg at risikorenta er satt til 8,5% grunnet at de er nystartende på et marked med flere aktører der det finnes substitutter selv om de har differensiert sine produkter. De må etablere et merke og markedsføre sine fordeler. Det er alltids en risiko ved etablering av en nystartende bedrift og det bør derfor være en rente med litt høyde. Beregningene ovenfor viser at alternativ 2 er mest lønnsomme alternativet etter nåverdi metoden. Tallet er det høyest positive av de to. Vi ser at alternativ 2 har lengre tilbakebetalingstid, men på en annen side er dette med 0,1 år og tilbakebetalingstiden er et ca. tall fra beregningene. Videre skal jeg vurdere risikoen ved investeringen. Jeg vil da utføre en hva-skjer-hvis analyse og se hvor følsom en variabel er ved endring. Ved analysen så ser jeg at dersom jeg endrer nåverdien til 0 får jeg 515 enheter. Det vil si at ved 514 enheter er nåverdien negativ og investeringen vil ikke lenger være lønnsomt. Med en margin på 86 enheter vil jeg vurdere Side 14 av 15

48 SAM3035 Kandidat B marginen som knapp på bakgrunn at bedriften er nystartende, men det er en margin for salg på et marked hvor de har fordeler av å ha et differensiert produkt og med nye maskiner og teknologi vil bedriften oppnå et nytt effektivitets nivå vil marginen være innafor. Jeg vil råde bedriften til å investere i den nye maskinen dersom ikke nye opplæring vil bli en byrde. Kilder: Jeg har brukt økonomiforlagets sine modeller gjennom alle beregningen og analysene. Kjekt å ha sparkesykkel m/koffert 1: (Lastet ned ) Elevbesvarelser fra klassen og egne tidligere besvarelser Johan T. Dale og Steinar Lyngstad (2014) Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget Side 15 av 15

49 VURDERINGSSKJEMA SAM3035 ØKONOMI OG LEDELSE våren 2017 Skole: Klasse: Eks. nr.: B Karakter: 4 Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. (jf. forskrift til opplæringslova og læreplanen i faget). Kjennetegn på måloppnåelse - se neste side. Karakter Oppgaver Kommentar 1a) Hvilken sparkekoffert er den mest lønnsomme dersom salget i kroner er den knappe faktoren? Begrunn svaret. X Kandidaten viser god kompetanse og definerer produktvalg og knapp faktor. Kandidaten har riktig inndata i modellen, velger riktig ut fra sine tall, men bruker feil begrep, DB og ikke DB/per enhet knapp faktor. Siden kandidaten velger riktig tolkes dette som en skrivefeil. 1b) Vurder om bedriften bør velge å satse på bare X Viser svært svak kompetanse. Har et argument om varesortiment. denne ene kofferten. 1c) Beregn optimal produktkombinasjon og samlet dekningsbidrag ut fra de nye opplysningene. X X Bruker riktig knapp faktor og finner rangering. Har feile beregninger når hun/han skal finne hvor mye som skal produseres av den enkelte typen koffert. Får feil dekningsbidrag. Upresis forklaring. Kommentarene stemmer ikke med egne beregninger. Svak kompetanse. 2a) Gjør rede for markedsformen for produktet. X Beskriver kort de ulike markedsformene, men knytter i liten grad konklusjonen til produkt og til 2b) Bestem optimal markedstilpasning, og vis og beregn optimalt overskudd og dekningsbidrag. X kjennetegn på monopolistisk konkurranse. Middels kompetanse. Mangelfull begrunnelse for optimal markedstilpasning, men kandidaten har riktig diagram med avmerkinger, og beregner overskuddet. Mangler beregning av DB. Viser totalt sett god kompetanse 2c) Vis og forklar aktuelle skjæringspunkter i diagrammet X Mangelfull forklaring av øvre og nedre dekningspunkt. Merker av nedre og øvre dekningspunkt riktig i diagrammet. Ingen andre skjæringspunkt er merket av eller forklart. Svak kompetanse. 2d) Forklar kurven for sum enhetskostnader. X Har noe forklaring på hva sum kostnader er, men her er kandidaten veldig upresis. Forklaringen er også svært mangelfull. Svak kompetanse. 2e) Vis og forklar priselastisiteten til produktet. X Definerer begrepet priselastisitet. Forklarer de ulike elastisitetene, men er noe upresis eller sier feil. Kandidaten knytter ikke forklaringen til produktet og viser ikke avmerking i diagram. Viser til diagrammet over i teksten. Totalt sett viser hun/han god kompetanse, 3a) Vurder hvilken type ledelse Vidar bør utøve i den nyetablerte bedriften, og kom med forslag til hvordan han kan sikre høy produktivitet i produksjonen. X (X) Kandidaten har med mye relevant teori, men forklarer lite noen steder forklarer blant annet om menneskesyn. Har ikke med noe om motivasjonsteori. Positivt at kandidaten har brukt forberedelsestiden til å finne annen ledelsesteori enn hva som står i boken. Knytter det bare i noen grad til bedriften. Viser totalt sett god kompetanse. 4a) Beregn kapitalbehovet for det nye lokalet. X Viser svært god kompetanse ved beregning av kapitalbehovet. 4b) Utarbeid et forslag til finansiering. Forslaget skal begrunnes. 5a) Hva kan årsaken være til at kalkulasjons-renten er satt til 10 %? Begrunn svaret. 5b) Vurder lønnsomhet og risiko, og gi ledelsen et begrunnet råd i saken. X X X Definerer finansiering og har med kravene til sunn finansiering. Finansieringsplan blir feil en feil pga feil i inndata i modellen. Ser ikke at tallene i planen er feil. Kommenterer finansieringen ut fra sine tall. Kandidaten viser svak kompetanse. Definerer kalkulasjonsrente og gir noe forklaring av risikopremie. Viser totalt sett god kompetanse. Har korrekte beregninger, og velger hvilken maskin som er mest lønnsom ut fra nåverdi. Kommenterer ikke internrente. Følsomhetsanalysen mangler. Svake vurderinger. Middels til svak kompetanse. KARAKTERFORSLAG: (skal ikke være et gjennomsnitt av punktene over, men være ut fra en samlet vurdering av kandidatens kompetanse) X Kandidaten viser svært ujevn måloppnåelse. Viser svak kompetanse i sentrale deler av læreplanen, og god kompetanse i noen deler. Ikke oppgitt kilder underveis og mangelfull kildehenvisning bakerst i oppgaven. Bruker blant annet mange figurer uten kildehenvisning. Besvarelsen vurderes ut fra en samlet vurdering til en svak 4.

50 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse ITroll AS ITroll AS er en nystartet bedrift som nylig har vunnet en produktpris for SnapTroll, en kabinkoffert som kan konverteres til en "sparkekoffert". Forskjellen på denne og tilsvarende produkter som allerede finnes på markedet, er at dette produktet har lettere materialer som reduserer vekten med 70% i forhold til eksisterende produkter. ITroll AS planlegger å produsere kofferten i Norge ved hjelp av ny robotteknologi, og daglig leder vil produsere den i ulike størrelser og farger. Daglig leder, Vidar Kilde, regner med at bedriften vil trenge mellom 10 og 15 ansatte i starten, og har allerede hatt flere på intervju. Han har derimot ikke funnet noen passende kandidater enda, da ingen av dem har erfaring med produksjon ved hjelp av roboter. I denne oppgaven skal jeg ta med følgende tema; produktvalg, markedstilpasning, ledelse, investeringsanalyse og kapitalbehov og finansiering. I de sammenhenger hvor jeg mener at oppgaveteksten er mangelfull vil jeg ta ulike forutsetninger som jeg mener vil være nødvendige for bedriften. Kilde: Side 1 av 21

51 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Innholdsfortegnelse PRODUKTVALG... 2 A) KNAPP FAKTOR... 2 B) BØR ITROLL AS BARE SATSE PÅ SNAPCASE MEDIUM?... 3 C) OPTIMAL PRODUKTKOMBINASJON OG SAMLET DEKNINGSBIDRAG... 3 MARKEDSTILPASNING... 4 A) MARKEDSFORM... 5 B) OPTIMAL MARKEDSTILPASNING, OPTIMALT OVERSKUDD OG DEKNINGSBIDRAG... 5 C) AKTUELLE SKJÆRINGSPUNKTER... 7 D) FORKLAR KURVEN FOR SUM KOSTNADER... 8 E) PRISELASTISITET... 8 LEDELSE... 9 KAPITALBEHOV OG FINANSIERING A) KAPITALBEHOV B) FINANSIERINGSPLAN INVESTERINGSANALYSE KALKULASJONSRENTE A) VURDERING AV LØNNSOMHET OG RISIKO Tilbakebetalingsmetoden Nåverdimetoden Internrentemetoden Valg av alternativ Risikovurdering KILDER: Produktvalg Når en bedrift produserer ett eller flere produkter, er det nødvendig å se på lønnsomheten til de ulike produktene. For å vurdere lønnsomheten bruker vi en produktvalganalyse. Når en bedrift har et større produksjonsbehov enn produksjonskapasitet, er det særlig viktig å gjennomføre produktvalganalyse. Dette er fordi at man da vil se på hvilke av produktene som er mest lønnsomme og bør produsere full kapasitet på dersom det er mulig. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på tre av produktene som ITroll AS ønsker å produsere. Når en bedrift har ledig kapasitet, det vil si at det ikke er noen produksjonsfaktorer som setter begrensninger for hvor mye en bedrift kan produsere av et produkt, bør bedriften satse på de produktene som gir et positivt db per enhet. a) Knapp faktor Når en bedrift opplever knapphet på en produksjonsfaktor, så vil det si at en produksjonsfaktor setter en grense for hvor mye bedriften kan produsere, en flaskehals. Side 2 av 21

52 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Faktorer som det vanligvis er knapphet på er materialer, arbeidskraft, maskiner eller salgsmuligheter. Når det er knapphet på en faktor, velger vi det produktet som har høyest dekningsbidrag per enhet forbruk av den knappe faktoren. I ITroll AS sitt tilfelle opplever de knapphet på salget i kroner og lurer på hvilket produkt som er det mest lønnsomme. Når det er salget som er den knappe faktoren er det SnapCase Medium som er den mest lønnsomme fordi den gir størst db per enhets forbruk av knapp faktor. SnapCase XLarge er det produktet som er nest mest lønnsom og SnapCase Large er den som er minst lønnsom. Når ITroll AS opplever knapphet på salget i kroner bør de først og fremst velge å produsere SnapCase Medium da det er den som er mest lønnsom. b) Bør ITroll AS bare satse på SnapCase Medium? Alle personer har ulike behov, og det er derfor en fordel for ITroll AS å ha et variert produktutvalg som dekker flere sine behov. Dess flere produkter de har, dess flere sine behov vil de få dekket. ITroll AS bør derfor ikke bare satse på SnapCase Medium som er det mest lønnsomme, men også på de to andre produktene. Det er ikke stor forskjell på lønnsomheten mellom SnapCase Medium og XLarge og de bør derfor hvertfall satse på disse to koffertene. De kan likevel vurdere om det er nødvendig å ha fire ulike produkter fra starten av, da de ikke vet hvordan markedet kommer til å respondere på deres produkter. Å foreta en markedsundersøkelse kan derfor være et godt alternativ for å finne ut hva markedet trenger og hva markedet ville kjøpt. c) Optimal produktkombinasjon og samlet dekningsbidrag Daglig leder i ITroll AS, Vidar, har foretatt en markedsundersøkelse og han antar at bedriften kan få solgt maksimal Medium, Large og XLarge. I tillegg har bedriften en knapphet i produksjonstid på timer. Når man skal finne den optimale produksjonssammensettingen når man har en knapp faktor, må man først sette opp det produktet som ga størst db per enhets forbruk av knapp faktor og produsere det maksimale antallet av den. Så må man tilpasse de to neste produktene etter hvor mye man skal produsere og hvor mye kapasitet man har igjen. Side 3 av 21

53 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Når bedriften har en begrenset produksjonstid er det SnapCase XL som gir størst db per enhets forbruk av knapp faktor og dermed er mest lønnsom. Medium har nest størst db per enhets forbruk av knapp faktor og Large har minst db per enhets forbruk av knapp faktor. ITroll AS bør derfor satse mest på XLarge og produsere maksimalt av denne. Videre bør de produsere maksimalt av Medium dersom de har produksjonskapasitet til det, og til slutt bør bedriften produsere maksimalt av Large dersom det lar seg gjøre, eventuelt så mange som det er produksjonskapasitet til. Med de begrensningene som ITroll AS har, så vil den nye produktkombinasjonen se slik ut. De har nok kapasitet til å produsere maksimalt av XLarge og Medium, altså av XLarge og av Medium. De har derimot ikke nok produksjonstid til å kunne produsere av Large, og kan derfor bare produsere av denne. Denne produktkombinasjonen gir et samlet dekningsbidrag på kr , noe som vil si at de har over 25 millioner kroner til å dekke faste kostnader og fortjeneste. Markedstilpasning Vidar ønsker i første omgang å selge produktene på det norske markedet. I denne oppgaven skal jeg se på markedstilpasning for kofferten SnapCase Small. Side 4 av 21

54 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse a) Markedsform Vi har 4 ulike markedsformer som vi skiller mellom. Vi har monopol, monopolistisk marked, oligopol og fullkommen konkurranse. I et marked med monopol er det ingen konkurranse, altså er det bare én aktør på markedet som tilbyr dette produktet, og produktet har en fallende priskurve. Ettersom det allerede finnes tilsvarende produkter til SnapCase på markedet, betyr det at ITroll AS ikke opererer i et marked med monopol. Selv om SnapCase Small har en fallende priskurve, så er ITroll AS likevel ikke i et marked hvor de har monopol på produktet. ITroll AS er ikke eneste aktør på markedet som tilbyr en kabinkoffert som kan konverteres til "sparkekoffert". Når en bedrift opererer i et marked med fullkommen konkurranse, er de på et marked hvor det er mange og små selgere som ikke kan påvirke prisen alene, varene er like og alle aktørene har full informasjon om markedet. På et marked med fullkommen konkurranse, bestemmes prisen av tilbud og etterspørsel, altså av markedet. Bedriftene har derfor ikke mulighet til å bestemme en pris selv. I et marked med oligopol som markedsform er det noen få, men store aktører på markedet. Konkurransen baseres på reklame og service. Det nytter ikke for bedriftene å drive konkurranse basert på pris da dette bare fører til at mulighetene for fortjeneste reduseres. ITroll AS er ikke i et marked med oligopol fordi markedet består ikke av noen få, store bedrifter. Et monopolistisk marked består av flere bedrifter som ikke kan ta markedet alene. Produktene differensieres ved å skille på kvalitet og form og hver produsent står overfor en fallende etterspørselskurve. ITroll AS opererer i et marked med monopolistisk konkurranse fordi de har en fallende etterspørselskurve, det er flere aktører på markedet og bedriften differensierer sitt produkt fra de andre konkurrentene ved å bruke andre materialer for å gjøre kofferten lettere. b) Optimal markedstilpasning, optimalt overskudd og dekningsbidrag I denne oppgaven bruker jeg ferdigmodellen «Markedstilpasning» fra Fagbokforlaget. Når vi skal bestemme den optimale markedstilpasningen, ser vi først på tabellen for totale inntekter og kostnader. Ut ifra denne ser man at den beste markedstilpasningen ligger mellom Side 5 av 21

55 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse og enheter da det er her den har størst overskudd. Siden dette bare er cirka hva overskuddet er, ser vi også på enhetsdiagrammet for å få en mer nøyaktig tilpasning. I enhetsdiagrammet har jeg valgt å markere alle aktuelle skjæringspunkter for denne oppgaven, men jeg kommer til å nevne disse i neste oppgave. Side 6 av 21

56 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Den optimale markedstilpasningen finner vi der DEK skjærer DEI, og dette punktet kaller vi for vinningsoptimum (VO). Vinningsoptimum er den kombinasjonen av mengde og pris som gir det største overskuddet. Det vil si at før skjæringspunktet er merinntekten ved å selge en ekstra enhet større enn merkostnaden ved å kjøpe/produsere en ekstra enhet. Etter skjæringspunktet vil merkostnaden være høyere enn merinntekten og det vil dermed ikke lenger være lønnsomt å produsere og selge flere produkt. Den vinningsoptimale mengden for SnapCase Small finner vi ved ca enheter og Small har da en vinningsoptimal pris på kr Ettersom det er i vinningsoptimum man finner det største overskuddet er dette også det optimale overskuddet. Optimalt overskudd finner man slik: Vinningsoptimal pris: kr - vinningsoptimal SEK : kr * vinningsoptimal mengde: = Maksimalt overskudd: kr Det optimale overskuddet til SnapCase Small er på kr For å finne det optimale dekningsbidraget, det vil si det største dekningsbidraget, tar man vinningsoptimal pris minus de variable enhetskostnadene i vinningsoptimum. Det optimale dekningsbidraget per enhet for SnapCase Small ser slik ut: Pris: kr - VEK: 850 kr = db per enhet kr SnapCase Small har et optimalt dekningsbidrag per enhet på kr Dette gir et totalt dekningsbidrag på kr c) Aktuelle skjæringspunkter Nedre dekningspunkt (Ndp) finner vi der pris=sek. Nedre dekningspunkt viser den laveste mengden hvor inntektene akkurat dekker kostnadene. I dette punktet er overskuddet lik 0. Ndp finner vi ved ca enheter til en pris på ca. kr Side 7 av 21

57 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Øvre dekningspunkt (Ødp) finner vi også der Pris=SEK. Men dette er den høyeste mengden hvor inntektene akkurat dekker kostnadene. Også her er overskuddet lik 0. Ødp finner vi ved ca enheter til en pris på ca. kr Mellom nedre og øvre dekningspunkt vil bedriften ha et overskudd. Det vil si at når ITroll AS selger mellom og enheter av SnapCase Small så vil de ha et overskudd. Kostnadsoptimum (KO) finner man der DEK=SEK og dette punktet viser den salgsmengden som gir laveste sum kostnader i gjennomsnitt per enhet. Dette er den største mengden produkter man kan produsere uten at kostnaden per enhet øker mer enn gjennomsnittskostnaden, altså den prosentvise økningen i kostnadene per enhet. Den kostnadsoptimale mengden til SnapCase Small er ved ca enheter. Sum kostnader per enhet er altså i gjennomsnitt lavest når ITroll AS produserer og selger 8000 enheter. d) Forklar kurven for sum kostnader Når produksjonen starter, faller kurven til SEK bratt før den flater litt ut. Når bedriften starter med produksjon, blir faste enhetskostnader fordelt på flere enheter, og faller derfor mye i starten. I tillegg er de variable enhetskostnadene underproporsjonale, som vil si at de variable kostnadene øker mindre enn produksjonen i et gitt mengdeintervall. Veksten i produksjonen er dermed større enn veksten i kostnader. Mellom og enheter er SEK proporsjonal, og det samme gjelder de variable enhetskostnadene. Når VEK er proporsjonale, så endrer de variable kostnadene seg i takt med produksjonen eller salget. Fra rundt enheter stiger SEK igjen. Dette er fordi de variable kostnadene øker raskere enn de faste kostnadene synker og raskere enn produksjonen øker. De variable kostnadene er derfor overproporsjonale her. e) Priselastisitet Priselastisitet sier noe om hvor følsom etterspørselen etter SnapCase Small er for endring i pris. Priselastisiteten avhenger av hvilken type produkter det er. Luksusvarer vil være mer følsom for endring i pris enn nødvendighetsvarer som f.eks. mat, drikke, hygieneprodukter. SnapCase Small mener jeg er en luksusvare, da dette ikke er noe man må ha, i tillegg til at dette ikke er noe man vanligvis kjøper mange av. Det finnes mange billigere alternativer enn SnapCase, forskjellen er bare at man da ikke kan konvertere den om til en «sparkekoffert». Sammenhengen mellom priselastisitet og differanseenhetsinntekt, er at så lenge DEI er større enn 0, er etterspørselen mer enn 1 og produktet er elastisk. Differanseinntekten blir positiv, og Side 8 av 21

58 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse salgsinntekten vil øke. Dersom etterspørselen er lik 1, blir produktet nøytralt. Da er differanseenhetsinntekten lik null og salgsinntekten påvirkes ikke av en prisnedgang. Når DEI blir mindre enn 0, er etterspørselen lavere enn 1 og produktet er uelastisk. Differanseenhetsinntekten vil da bli negativ og salgsinntekten vil minke. Altså er det ikke lenger gunstig for bedriften å redusere prisen på produktet for å øke salget. Når jeg skulle bruke modellen «markedstilpasning» til Dalefag for å finne priselastisiteten, så virket ikke modellen som den skulle. Jeg fikk ikke lagt til tall høyere enn til 8 000, og jeg har derfor også tatt med beregningen av priselastisitet fra Fagbokforlaget sin modell. Ut i fra diagrammet, ser man at produktet vil være elastisk frem til ca enheter. Her vil produktet være nøytralelastisk og etter dette vil den bli uelastisk. Dette ser man også i tabellen, da den viser at mellom 7000 og 8000 enheter er ep på 1,14, mens mellom 8000 og 9000 enheter er ep på 0,88. DEI = 0 når mengden er på ca enheter som gjør at ep = 1. Etter 8000 enheter er DEI<0 og etterspørselen er da uelastisk. Ledelse Vurder hvilken type ledelse Vidar bør utøve i den nyetablerte bedriften, og kom med forslag til hvordan han kan sikre høy produktivitet i produksjonen. Vidar har et ønske om å bli en god leder for bedriften. Han vet at konkurransen er hard, og at effektiv produksjon er en nøkkel til suksess. Det finnes mange ulike former for ledelse og ledere. Det viktigste når man skal velge hvilken type ledelse man vil ha i en bedrift, er at den er tilpasset bedriften og de ansatte. Ledelse blir Side 9 av 21

59 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse definert i boken slik: «Ledelse vil si å nå mål gjennom medarbeiderne og å ta ansvar for det resultatet som blir levert.» 1 Vidar bør først bestemme seg for hvilken lederstil han vil ha. Vi skiller i hovedsak mellom tre ulike lederstiler: diktatoren, la-skure-lederen og demokraten. Velger han å være en «la-skure-leder», så vil dette trolig verken gi motiverte ansatte eller økt produktivitet og lønnsomhet. Dette er fordi en la-skure-leder overlater de ansatte til seg selv og griper først inn når noe går galt. Denne lederstilen kan derimot fungere dersom de ansatte allerede er motiverte og kreative, men kan fort få store konsekvenser dersom noe går galt. Ettersom ITroll AS er en nystartet bedrift, og det ikke er sikkert at de ansatte vil ha kompetanse fra før til å jobbe i en bedrift hvor produksjonen utføres av roboter, vil ikke denne lederstilen være passende. I en nystartet bedrift må en leder være tilgjengelig for sine ansatte for å kunne gi tilstrekkelig med veiledning og hjelp. Vidar bør derfor ikke velge å være en laskure-leder. Dersom han velger å være en diktator, så vil det si at han kommer til å ta alle beslutninger selv. Dette kan fungere godt i situasjoner hvor det er behov for raske avgjørelser, men kan fort føre til at de ansatte blir mindre motivert og yter mindre. Dette vil ikke være positivt, med tanke på at målsettingen til Vidar er å ha en effektiv produksjon, men dersom de ansatte ikke blir motivert i arbeidet, så vil dette også gå ut over effektiviteten i bedriften. Diktatorlederstilen kan derimot være en fordel i en nystartet bedrift da det vil være behov for at lederen kan ta viktige avgjørelser på kort tid. At Vidar er en dominerende og dirigerende leder når bedriften nettopp er startet, vil være positivt. Da er det mye de ansatte må sette seg inn i, og de har ikke fått opparbeidet seg ulike rutiner for hva som må bli gjort og hvem som skal gjøre hva. Derfor kan diktator lederstilen være et alternativ for Vidar, i hvert fall i oppstartsfasen. Velger han å være en demokrat i stedet for, så vil han mest sannsynlig klare å motivere de ansatte ved å gi dem frihet under ansvar. En demokrat skaper motiverte ansatte da de får mer selvstendighet og ansvarsfølelse i sitt arbeid. Jeg vil derimot råde Vidar til å velge en kombinasjon av demokrat og diktator. Dette er fordi at dersom han blir for diktatorisk, så vil ikke de ansatte bli motivert til å jobbe og dette vil få negativ effekt for den ønskede effektiviteten Vidar ønsker i produksjonen. Velger han å bli for 1 Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget, 2014 (side 243) Side 10 av 21

60 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse demokratisk så vil han mest sannsynlig heller ikke oppnå ønsket effektivitet siden bedriften er nystartet og de ansatte trenger mer veiledning enn ved en allerede godt etablert bedrift. BI-forsker Øyvind L. Martinsen mener at det finnes fem kjennetegn ved en effektiv leder. i - En dyktig leder er mål og resultatorientert. Vidar bør derfor være klar på hva som er hans målsetting for bedriften, og hvilke resultat de ønsker å oppnå. For å kunne ha en effektiv produksjonsbedrift, trenger man også en effektiv leder, og det er man blant annet ved å være god på å planlegge. - En dyktig leder bør ha en høy grad av følelsesmessig stabilitet. Når man er leder i en bedrift møter man ofte på utfordringer. Da hjelper det lite at man ikke er godt nok rustet til å kunne takle de utfordringene som dukker opp. Vidar bør derfor ha god selvtillit og ha være følelsesmessig robust for å kunne takle opp- og nedturer. - Dyktige ledere er utadvendte. Som leder skal Vidar være en formidler, han skal kunne overbevise om sitt produkt til eventuelle investorer, kunder og lignende og han skal kunne kommunisere med ulike målgrupper. Han må derfor være en utadvendt person som tørr å ta ordet og tørr å snakke for seg. - En dyktig leder har en høy grad av åpenhet for andres erfaringer. Vidar må kunne lytte til sine ansatte dersom de har erfaringer fra lignende hendelser som skjer i bedriften. Han må også kunne lytte til andre sine meninger og idéer. - Dyktige ledere er omgjengelige, og kjennetegnes ved høy grad av empati og medfølelse for andre. Når man er en leder i en bedrift eller organisasjon har man et ansvar for de ansatte. Vidar må derfor kunne være en person som de ansatte kan snakke med dersom det er noe på arbeidsplassen som burde vært forbedret, eller at de ansatte ikke har det bra på jobb. Han bør ha god forståelse om mellommenneskelige relasjoner. Vidar bør altså som en leder, være en person som de ansatte lett kan kommunisere med samtidig som han ikke bør bli for «kompis» med de ansatte heller. Han bør velge en lederstil mellom demokrat og diktator slik at han vil få en mest mulig effektiv produksjonsbedrift. Han må kunne gi ulike oppgaver til de ansatte, og samtidig følge opp at arbeidet blir gjort riktig. Han bør også være med på å motivere de ansatte, slik at de gleder seg til å gå på jobb og slik at de jobber enda mer effektivt når de er på jobb og på denne måten bygge opp en effektiv bedrift. Side 11 av 21

61 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Kapitalbehov og finansiering a) Kapitalbehov Kapitalbehov er det som viser hvor mye kapital en bedrift trenger ved nye investeringer, oftest er kapitalbehovet knyttet til nyetablering og utvidelse av bedrifter. Når en bedrift skal etableres eller utvides har den behov for kapital for å finansiere investeringer og for å gi tilgang på driftskapital. Det første bedriften må gjøre er å finne ut hva den trenger kapital til, de må kartlegge kapitalbehovet. Vi deler kapitalbehovet inn i anleggsmidler og omløpsmidler. Anleggsmidler er eiendeler som er planlagt at skal være lenge i bedriften og som skal brukes i den daglige driften. Anleggsmidler kan for eksempel være maskiner, varebiler, inventar og utstyr. Omløpsmidler er eiendeler som er en del av varekretsløpet slik som varelager, kundefordringer, bankinnskudd og kontanter. Omløpsmidlene er i forandring og omløp, derav navnet omløpsmidler. Når ITroll AS nå vil leie produksjonslokaler for å utvide produksjonen, så trenger de kapital. Leie av produksjonslokale vil gi et kapitalbehov i anleggsmidler på kr og i disse ligger investering i roboter, innredning og utstyr. Side 12 av 21

62 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Det er ikke oppgitt at bedriften ønsker likviditetsreserve. Likviditetsreserve er bedriftens beholdning av kontanter og bankinnskudd. Likviditetsreserve er alltid en fordel å ha, da det kan oppstå uforutsigbare utgifter som må betales, eller at kundene er sen med betaling. For ITroll AS vil det være en stor fordel å ha en likviditetsreserve, ettersom de regner med at alt salg vil skje som kredittsalg per 30 dager. De bør derfor ha ekstra betalingsmidler da dette vil gi en ekstra trygghet for å kunne betale utgifter eller dersom kundene er sen med betaling. ITroll AS regner med at den gjennomsnittlige lagringstiden, det vil si hvor lenge varene i gjennomsnitt er på lager, blir 50 dager, og dette gir et kapitalbehov på varelageret på kr I tillegg regner de med å ha kundefordringer på kr og dette har sammenheng med den forventede kredittiden til kundene på 30 dager. Omløpsmidlene som er knyttet til leie av produksjonslokale er dermed på kr , og det totale kapitalbehovet til ITroll AS er på kr b) Finansieringsplan Når bedriften har funnet ut hva den trenger kapital til og hvor mye den trenger, må man lage en finansieringsplan. En finansieringsplan er en plan for hvordan bedriften skal dekke kapitalbehovet. ITroll AS har fått et tilbud fra sin bank om et langsiktig lån på kr med en rente på 4% og et kassekredittlån på kr med en effektiv rente på 10%. Alle innkjøp kjøper de på kreditt og de har en kredittid på 30 dager eller de kan velge å betal etter 5 dager og få 2% rabatt på varekjøpet. I tillegg klarer de å skaffe kr i egenkapital. Ved å bruke disse lånene og egenkapitalen vil finansieringsplanen se slik ut: Side 13 av 21

63 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Den viser et restkapitalbehov på kr som utgjør 4,8% av kapitalbehovet. ITroll AS må derfor gjøre noen endringer for å kunne dekke hele kapitalbehovet. Det ene de kan gjøre er å prøve å skaffe mer egenkapital. For at en finansiering skal være sunn, er det flere krav som må oppfylles. Det første kravet er at egenkapitalen skal være på minst 35% av kapitalbehovet. Men hvor høy denne egenkapitalprosenten bør være, varierer fra bedrift til bedrift, samt hvor stor risiko som er knyttet til kapitalbehovet. Dess høyere denne egenkapitalprosenten er, dess bedre er det for bedriften. En høy egenkapital fører til et mindre behov for lån og andre typer finansiering, som vil gi bedriften en god soliditet og en bedre likviditet. En høyere egenkapital vil også gjøre det lettere å få lån i bank. I dette tilfelle utgjør egenkapitalen bare 18,6% av kapitalbehovet, og den oppfyller dermed ikke kravet om at egenkapitalprosenten bør være over 35%. Bedriften bør derfor gjøre det de kan for å skaffe seg mer egenkapital. Dette kan de for eksempel gjøre ved å ta kontakt med noen investorer som ser verdien i bedriften og som vil være med å investere i bedriften. Et annet alternativ for bedriften er å ta kontakt med andre banker for å høre om det er mulighet for å få større lån hos dem. ITroll AS bør, dersom de ikke klarer skaffe mer egenkapital, forsøke å få et større langsiktig lån. Dette er fordi at et annet krav til sunn finansiering er at anleggsmidlene skal være dekket av langsiktig kapital, det vil si egenkapital og langsiktig lån. Det er ikke særlig bra for en bedrift å dekke anleggsmidlene med et kortsiktig lån, da anleggsmidlene er noe man skal ha i mange år fremover og et kortsiktig lån er svært midlertidig og også svært dyrt. ITroll AS bør også satse på å selge alle sine produkter kontant, slik at de får inn pengene med en gang og dermed kan betale andre utgifter. Et annet alternativ er å redusere anleggsmidlene. Det kan de gjøre ved å skaffe seg en billigere robot, innredning eller utstyr. Ved å gjøre dette vil de ikke ha behov for like mye kapital. Det mest optimale for ITroll AS ville vært å øke både egenkapitalen og det langsiktige lånet. Dersom de hadde klart å skaffe minst kr i egenkapital, og fått til en avtale med banken om et lån på rundt kr , så ville de klart å dekke hele kapitalbehovet og samtidig hatt penger til overs. Side 14 av 21

64 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Ved denne finansieringen ville ITroll AS ikke brukt opp hele kassekreditten, og ville dermed hatt den ubrukte kassekreditten som en likviditetsreserve. Siden de også har et tilbud fra leverandørene om å enten betale per 30 dager eller per 5 dager og få 2% rabatt på kjøpet. Det vil være lønnsomt for ITroll AS å benytte seg av denne fordi de vil måtte betale 33% i rente ved valg av leverandørkreditt. Ved å bruke kassekreditten i stedet for leverandørkreditt vil de «spare» 23% i renter. Dersom ITroll AS klarer å skaffe seg mer egenkapital og mer langsiktig lån, vil de også kunne benytte seg av denne rabatten. Da vil finansieringsplanen se slik ut: Ved en slik finansiering vil bedriftens nøkkeltall se slik ut: Side 15 av 21

65 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Finansieringen oppfyller altså bare kravet om at anleggsmidlene skal være dekket av langsiktig kapital. Arbeidskapitalen bør egentlig dekke halvparten av varelageret i tillegg, da varelageret er det mins likvide omløpsmiddelet og det tar ofte lang tid å omgjøre det til likvider. For at finansieringen skal være sunn, bør også likviditetsgrad 1 være større enn 2 og likviditetsgrad 2 være større enn 1. Ingen av disse oppfyller kravene til sunn finansiering. ITroll AS bør gjøre det de kan for å enten redusere kapitalbehovet eller øke egenkapitalen, men denne finansieringsplanen er bedre enn utgangspunktet da den i det minste dekker hele kapitalbehovet, samt oppfyller kravet om at anleggsmidlene skal være dekket av langsiktig kapital. I tillegg er egenkapitalprosenten blitt forbedret. Investeringsanalyse En investeringsanalyse brukes for å vurdere om en investering er lønnsom og hvilken avkastning en bedrift vil få ved en mulig investering. Investeringsanalyse kan også brukes dersom en bedrift har flere investeringsmuligheter og bare skal velge en av dem. ITroll AS har innhentet tilbud fra ulike leverandører når de nå skal investere i en ny type robot. De står nå igjen med to alternativer. Side 16 av 21

66 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten er den avkastningen som bedriften forventer å få igjen ved en investering. Denne renten består av en risikofri rente og en risikopremie. Den risikofrie renten er på mellom 1%-3% og er den renten bedriften ville fått dersom de hadde plassert pengene i banken i stedet for å investere i for eksempel nye maskiner. Risikopremien varierer fra investering til investering og bestemmes etter hvor stor risiko som er knyttet til investeringen. ITroll AS har satt kalkulasjonsrenten sin til 10%. I denne regner jeg med at 2% er den risikofrie renten og 8% er risikopremie. Dette vil jeg si er en relativt høy kalkulasjonsrente. At ITroll AS har regnet med en høy risiko på sine produkter er fordi de enda ikke vet hvordan markedet vil respondere på deres produkter. Selv om de har gjennomført markedsundersøkelser som viser at det er interesse og etterspørsel for dette produktet, så endrer dette seg ofte frem til produktet blir lansert. Det er en stor sjanse for at salget ikke vil gå som planlagt, og for at bedriften skal unngå å tape penger på investeringen, så bør de regne med en så høy risiko. Bedriften er avhengig av å selge en viss mengde produkter for at investeringen skal være lønnsom. Samtidig kunne risikopremien vært høyere, men fordi at den mengden som robotene produserer i løpet av et år ikke er mer enn 600, så vil ikke dette være uoppnåelig for ITroll AS å kunne gjøre. At det finnes andre konkurrenter på markedet som tilbyr tilsvarende produktet viser også at det er marked for dette produktet. a) Vurdering av lønnsomhet og risiko Jeg skal begynne med å foreta en lønnsomhetsvurdering av investeringen til ITroll AS. Vi har tre ulike metoder for vurdering av en investering; tilbakebetalingsmetoden, nåverdimetoden og internrentemetoden. Tilbakebetalingsmetoden Den ene metoden er tilbakebetalingsmetoden. Dette er ingen eksakt metode for den viser bare hvor lang tid det tar før en investering er inntjent og tar ikke hensyn til renteeffekten. Denne metoden forteller bare noe om likviditeten til investeringen, og ikke noe om lønnsomheten. For å kunne bruke denne metoden er vi avhengig av å ha en oppfatning av den økonomiske levetiden. Den økonomiske levetiden er det antallet år som investeringen er lønnsom for bedriften, og i ITroll AS sitt tilfelle så har begge investeringene en levetid på 5 år. Det vil Side 17 av 21

67 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse være positivt for bedriften dersom tilbakebetalingstiden er kortere enn den økonomiske levetiden. Begge investeringene sin tilbakebetalingstid er kortere enn den økonomiske levetiden. «Alternativ 1» har en tilbakebetalingstid på 3 år, noe som er positivt da dette er kortere enn den økonomiske levetiden. «Alternativ 2» har en tilbakebetalingstid på 3,1 år, noe som er positivt da også denne har en kortere tilbakebetalingstid enn den økonomiske levetiden. Dersom bedriften skulle valgt en investering etter tilbakebetalingsmetoden, ville «Alternativ 1» vært det beste alternativet da det er denne som har kortest tilbakebetalingstid. Nåverdimetoden Nåverdimetoden regner om alle fremtidige innbetalingsoverskudd til nåverdi. For at en investering skal være lønnsom med nåverdimetoden så må summen av alle fremtidige innbetalingsoverskudd være større enn investeringsutgiftene. For investeringen «Alternativ 1» er nåverdien på kr , mens på investeringen «Alternativ 2» er nåverdien på kr Nåverdien bør være positiv dersom en bedrift skal ta en beslutning om de skal investere eller ikke, men man kan også velge å gjennomføre investeringer selv om nåverdiene er negativ. Dersom investeringen vil få et positivt utfall for bedriften ved for eksempel at man blir mer miljøbevisst og vil få et bedre omdømme på markedet, kan man velge å investere selv om nåverdien er negativ. Siden nåverdiene til begge investeringene er positive, vil begge investeringene være lønnsomme for bedriften. For at nåverdimetoden skal kunne benyttes, forutsetter man at investeringen skjer i begynnelsen av investeringens levetid og at kontantstrømmene skjer ved slutten av hvert år. Dersom bedriften skal velge en investering ut fra hvilken som er mest lønnsom med nåverdimetoden, vil det være «Alternativ 2» som er den mest lønnsomme investeringen da den har høyest nåverdi. Internrentemetoden Internrenten er den renten som gir en nåverdi = 0, og viser den faktiske avkastningen som en eventuell investering vil gi. Lønnsomhetskravet ved internrenten er at den må være større enn kalkulasjonsrenten. Side 18 av 21

68 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Investeringen «Alternativ 1» har en internrente på 18,9%, noe som er bra ettersom kalkulasjonsrenten er satt til 10% og internrenten dermed er høyere. «Alternativ 2» har en internrente på 18,3% noe som også er positivt da også denne er høyere enn kalkulasjonsrenten på 10%. Dersom bedriften skal velge investering ut fra hvilken av de som har best internrente, så bør de velge «Alternativ 1» da det er denne som har høyest internrente. Valg av alternativ Begge investeringene oppfyller kravene til lønnsomhet etter nåverdi- og internrentemetoden. Begge har i tillegg en god tilbakebetalingstid som er lavere enn den økonomiske levetiden. Prosjekt Alternativ 1 Alternativ 2 Investeringsutgift Ledig kapital Sum Ettersom begge alternativene oppfyller alle lønnsomhetskravene i de ulike analysemetodene, ser vi på hvilke av de to alternativene som har best nåverdi. Dette gjør vi fordi at dersom vi skulle gått etter internrenta, må vi forutse at den ledige kapitalen, som i dette tilfellet er kr , kan plasseres en annen plass til en rente på 18,9% - noe som ikke er veldig realistisk. Den ledige kapitalen kan bare plasseres til en avkastning som er lik kalkulasjonsrenta. Altså er det nåverdimetoden som håndterer den ledige kapitalen riktig. Derfor er det nåverdien vi ser på når vi skal avgjøre hvilket alternativ eller prosjekt som bør velges. I ITroll AS sitt tilfelle er det «Alternativ 2» som gir den beste nåverdien, og selv om det er «Alternativ 1» som har best utgangspunkt i forhold til internrente og tilbakebetalingsmetoden, så er det «Alternativ 2» som vil være det mest lønnsomme alternativet. Jeg anbefaler derfor at ITroll AS investerer i «Alternativ 2». Risikovurdering Etter at man har gjort en vurdering om lønnsomhet, må man vurdere hvilke andre risikoer som er knyttet til investeringene. Side 19 av 21

69 Kandidat C SAM3035 Økonomi og ledelse Ettersom jeg har konkludert med at ITroll AS bør investere i Alternativ 2, er det også denne jeg kommer til å utføre risikovurderingen på. Ved å bruke målsøking og sette nåverdien til investeringen lik 0, får jeg opp de kritiske verdiene til investeringen. Investeringsutgiften har en kritisk verdi på kr , som gir en margin på 24,75%. Dette anser jeg som en god margin da grunner til at investeringsutgiften øker som oftest er valutaendringer dersom investeringen skjer fra utlandet. ITroll AS har fått ulike tilbud fra ulike leverandører og har valgt de beste alternativene for dem, og har dermed mest sannsynlig en avtale med en leverandør om en fast pris. Derfor er en margin på 24,75% på investeringsutgiften bra. Kalkulasjonsrenten har en kritisk verdi på 18,25% noe som tilsvarer internrenten til investeringen. Denne har en margin på 8,25% noe som er bra. Ettersom bedriften regner med at restverdien til maskinene blir lik kostnaden som det vil koste å fjerne robotene, er det dermed ikke mulig å regne ut kritisk verdi på denne. Binding av omløpsmidler har en kritisk verdi på kr , noe som er en svært god margin. Prisen til kofferten har en kritisk verdi på kr 2 260, altså en margin på 9,6%. Dette er en vært lav margin og det er dermed knyttet stor risiko til dette produktet. Det kan være at ITroll AS må sette ned prisen dersom for eksempel etterspørselen synker. ITroll AS vil heller ikke ha muligheten til å sette ned prisen så mye dersom konkurrentene gjør dette. De variable enhetskostnadene har en kritisk verdi på kr Det gir en margin på kr 239 eller 29,51%. Endringer som kan føre til de variable enhetskostnadene øker, kan for eksempel være at råvarene som trengs for å produsere kofferten, som ulike stofftyper, hjul og håndtak, øker i pris. Dersom dette blir kjøpt fra utlandet, noe det ofte gjør da dette er billigere, vil også Side 20 av 21