Kommunedelplan vann

Transkript

1 Kommunedelplan vann november 2017

2

3 Innhold 1 PLANENS INNHOLD OG OPPBYGGING 1 MÅLSETTINGER 2 HOVEDMÅL 2 ARBEIDSMÅL 2 OG UTFORDRINGER 5 VANNFORSYNING 5 SPILLVANNSHÅNDTERING 9 OVERVANNSHÅNDTERING 13 VANNMILJØ 19 PRIVATE ANLEGG 23 DAMMER OG DAMSIKKERHET 25 OG TILTAK 27 VANNFORSYNING 27 SPILLVANNSHÅNDTERING 31 OVERVANNSHÅNDTERING 33 VANNMILJØ 36 PRIVATE ANLEGG 39 DAMMER OG DAMSIKKERHET 42 ØKONOMI OG GEBYRER 43 ØKONOMI 43 GEBYRUTVIKLING FOR VANN OG AVLØP 44 i

4 Innledning Planens innhold og oppbygging Denne kommunedelplanen er en felles plan for alle vannfagene. Tradisjonelt har vann- og avløpsområdet i hovedsak omfattet rør og nedgravde løsninger. Med klimaendringer og behov for klimatilpasning vil vi i framtiden være mer og mer avhengig av gode overflateløsninger som igjen stiller stadig større krav til riktig planlegging og arealdisponering. Gjennom EUs vanndirektiv settes det dessuten klare mål om kvaliteten på vassdragene våre. Planen omhandler også dammer og damsikkerhet, og ulike former for private anlegg. Kommunedelplanen som har en planperiode fra 2018 til 2029, skal legges til grunn for overordnet og langsiktig styring av vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering. Planen gir ikke en uttømmende beskrivelse av den daglige driften, men fokuserer på utfordringer og satsningsområder. Den vil også kunne gi føringer for arealdisponeringen i kommunen. Planen inneholder målsettinger for de ulike fagområdene og den beskriver status og utfordringer for de samme fagområdene. Der det er eller kan bli avvik mellom målsettinger og dagens status er det beskrevet strategier og tiltak for å lukke avviket. Tiltakene er kostnadsberegnet på et overordnet nivå og legges til grunn for nødvendige driftskostnader og investeringskostnader i planperioden. For selvkostområdet vann og avløp, er kostnadene brukt for beregning av vann- og avløpsgebyrene. Selve plandokumentet er gjort mest mulig kortfattet med fokus på resultater og konklusjoner fra de utredninger og vurderinger som er gjort. Utdyping av de ulike temaene ligger i egne vedlagte notater og utredninger og vurderinger ligger som vedlegg til notatene. I planperioden er det lagt til grunn en årlig befolkningsvekst på ca. 1,5 %. Det er tatt høyde for klimaendringer med økt nedbør og flere ekstremhendelser samt økt urbanisering med flere tette flater som gir raskere avrenning og endringer i vannets kretsløp. Temaer som er belyst i planen Perspektiver som er benyttet under utarbeidelsen av planen kapasitet kvalitet bærekraft sikkerhet og beredskap økonomi innbygger-/medborgerperspektiv miljøperspektiv vannfaglig perspektiv samarbeidsperspektiv internt samarbeidsperspektiv i forhold til andre kommuner Figur 1 Tema og perspektiver i kommunedelplanen 1

5 MÅLSETTINGER Hovedmål Asker kommune skal levere godt vann og nok vann til abonnentene. Vannforsyningen skal være sikker, og forvaltning og drift skal være kunnskapsbasert, effektiv og bærekraftig. Alt spillvann skal ledes til renseanlegg og renses før det slippes ut i resipient. Utslipp og overløp fra kommunalt ledningsnett skal ikke gi varig reduksjon av kvaliteten på vannet i bekker og vassdrag. Avløpshåndteringen skal være kunnskapsbasert, effektiv og bærekraftig. Overvann- og flomhåndtering skal være kunnskapsbasert og klimatilpasset. Lokal overvannsdisponering (LOD) med «tre-leddstrategi» skal legges til grunn ved tiltak i eksisterende områder og ved gjennomføring av nye utbyggingsområder. Asker kommune skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021, i tråd med EU s rammedirektiv for vann og Vannforskriften. Arbeidsmål For å nå de overordnede målene er det lagd en rekke arbeidsmål. Noen arbeidsmål er utviklingsmål som krever forbedringer av dagens situasjon og noen arbeidsmål legger bare føringer for hvilke tiltak som er nødvendige for å møte framtiden. I tillegg til målsettinger er det definert hvordan vi kan dokumentere at målene er oppnådd. Der det ikke er angitt når målene skal innfris skal dette skje i løpet av planperioden til denne planen (2028). Norconsults har bistått i utarbeidelsen av målsettinger gjennom bruk av metode fra FoUprosjektet «Digital VA-forvaltning» (DiVA). 2

6 Vann Ledningsnett skal fornyes før levetiden er utløpt Risikoen for forurensning av drikkevann skal være minimal Driftsabrudd skal reduseres Tilstrekkelig brannvannsdekning i tettbygd strøk Antall lekkasjer skal reduseres gjennom fjerning av lekkasjer og mest mulig optimalt vanntrykk Nettverket skal ha god pålitelighet Spillvann Ledningsnett skal fornyes før levetiden er utløpt Fremmedvannsmengden skal reduseres Overløpsdriften fra pumpestasjoner og ledningsnett skal minimeres Redusere antall driftsforstyrrelser på spillvannsnettet Overvann Sikre god kvalitet og kapasitet på overvannssystemet Nye utbyggingsområder og bygge- og anleggsprosjekter skal ikke ødelegge eksisterende flomveier I reguleringssaker skal overvannshåndtering og klimatilpasning utredes og legges som premiss før bygninger og øvrig infrastruktur planlegges og plasseres LOD-tiltak skal benyttes i alle kommunale anleggsprosjekter med nybygging eller fornying knyttet til vei, vann og avløp Trygge flomveier skal sikres Vannmiljø Oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021 Badevannskvaliteten skal ikke påvirkes negativt av avløpsvann Fosforutslipp skal ikke påvirke resipientene i negativ retning Overvann fra urbane områder og trafikkarealer skal ikke gi varig reduksjon av vannkvaliteten i bekker og vassdrag Figur 2 Målsetninger for Vann, spillvann, overvann og vannmiljø 3

7 Private anlegg Fornyelsen av private vann og avløpsledninger (stikkledninger) skal skje like raskt som fornying av kommunale ledninger Ingen private avløpsanlegg skal forurense lokale bekker og vassdrag eller lokal vannforsyning Dammer og damsikkerhet Alle kommunalt eide dammer skal ha tilfredsstillende sikkerhet mot brudd Organisasjon og organisering av arbeidet En kunnskapsbasert og innovativ virksomhet En effektiv virksomhet med nødvendig kapasitet En bærekraftig virksomhet Virksomheten skal være preget av en sikkerhetskultur og være basert på regelmessige vurderinger av risiko og sårbarhet Figur 3 Målsetninger private anlegg, dammer og organisasjon 4

8 OG UTFORDRINGER Vannforsyning Figur 4 Systemoversikt kommunalt eide vannforsyningsanlegg 5

9 Antall meter Systemgjennomgang og fakta Asker og Bærum Vannverk (ABV) er hovedleverandør av vann til Asker. Fra vannkilden Holsfjorden pumpes vannet opp i en overføringstunnel som går under Vestmarka og til Kattås i Bærum. Her desinfiseres vannet med klor og UV før videre fordeling til Asker og Bærum ved Staver i Bærum kommune. Gjennom Asker går det to store overføringsledniger. Den en strekker seg fra Staver via Furubakken på Hvalstad til Heggedal (Holsfjordledningen). Den andre strekker seg fra Furubakken til Hjerpåsen på grensen mot Lier (RGA-ledningen). Fra disse overføringsledningene fordeles vannet gjennom overføringsledninger og et finmasket fordelingsnett, til innbyggerne. Totalt består det kommunale vannforsyningsnettet av 305 km rørledninger, 4 høydebassenger og 1 pumpestasjon og nettet er delt inn i 59 trykksoner. Kvalitet Asker kommune leverer trygt og godt drikkevann til innbyggerne. Kvaliteten på vannet overvåkes ved prøvetaking på vannverket og på 21 prøvetakingspunkter i vannforsyningsnettet. Fargen på vannet som leveres fra vannverket har økt de siste årene. Dette sammen med nye og strengere krav fra statlige myndigheter til sikkerhet på vannkvaliteten, gjøre at Asker og Bærum vannverk har startet planleggingen av et nytt vannbehandlingsanlegg på Kattås. Kvaliteten på rørledningsnettet kan vurderes ut fra bruddstatistikk. Det er registrert totalt 286 brudd på de kommunale ledningene og analyser viser at 215 av disse er registrert på rør av grått støpejern. Det er registrert 342 felleskummer med både vannledning og spillvannsledning. Disse kummene representerer en potensiell fare for forurensning av drikkevannet. Dette kan kun skje i kum med åpen spillvannsledning og ved undertrykk på vannledningen. Undertrykk kan f.eks. oppstå ved ledningsbrudd eller stort vannuttak i forbindelse med brannslokking. Analyse av risiko og sårbarhet Det er i 2016 gjennomført en revisjon av risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for drikkevann fra Analysen avdekket ingen hendelser som havnet i kategorien «rød uakseptabel risiko». Flere hendelser havnet i kategorien «gul» som innebærer at risikoreduserende tiltak må vurderes. Flere tiltak er iverksatt og ytterligere tiltak inngår i denne planen og er omtalt under avsnittet «Strategi og tiltak». Anleggsår vannledninger Anleggsår Figur 5 Antall meter rørledninger som ble lagt i forskjellige tidsperioder 6

10 Tabell 1 Vannledninger som prioriteres utskiftet Material Dimensjon Bygd før Restlevetid Antall km Grått støpejern 150 mm Alle Snarest (etterslep) 43 Grått støpejern > 150 mm Alle Duktilt støpejern Alle Total 155 Kapasitet Kapasiteten på vannforsyningen i alle deler av Asker er god i en normalsituasjon. Kommunen skal imidlertid også dekke brannvesenets behov for slokkevann i tettbygde strøk. Slokkevannskapasiteten skal da være minst 20 l/s i småhusbebyggelse og minst 50 l/s fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse. PVC 4 % PE 7 % Annet 4 % Duktilt støpejern 50 % Grått støpejern 35 % Det er gjennomført en rekke modellberegninger hvor brannvannsuttak er simulert og sjekket i forhold til kravene. Beregningene viser god brannvannsdekning, men avdekker også noen mindre områder hvor brannvannsdekningen bør bedres enten i forhold til vannmengder eller i forhold til avstand fra vannuttak til brannobjekt. Bærekraft Bærekraft for vannforsyningen i Asker er først og fremst knyttet til et fornuftig vannforbruk. Hos innbyggerne handler det om et bevisst forhold til vannforbruk og for vannforsyningssystemet dreier det seg om et lavest mulig lekkasjenivå. I tillegg er det viktig at systemet er effektivt med minst mulig pumping. Figur 6 Fordeling av materiale på kommunale vannledninger Vannforbruk Det totale vannforbruket i Asker var i % lavere enn i Samtidig har befolkningen økt med 10 %. Hovedårsaken til nedgangen i vannforbruk regnet pr innbygger, er reduksjon av lekkasjenivå. I 2016 rapporterte Asker kommune et vanntap fra ledningsnettet på 35 % som er omtrent på landsgjennomsnittet. I norsk vannbransje anses et lekkasjenivå under 20 % som akseptabelt. Det er to forhold som styrer lekkasjenivået vanntrykket i nettet og kvaliteten på ledningsnettet. På grunn av topografien i Asker er det valgt å kjøre et høyt trykk i ledningsnettet. Gjennomsnittlig trykk er i dag 7,1 bar. Ved å optimalisere dagens trykksoner viser beregninger at trykket kan reduseres med inntil ca. 20 %. Reduksjon av trykket gir en tilsvarende reduksjon av lekkasjemengden og kan potensielt gi 5 % lavere vanntap. Med 2017-vannpris fra ABV utgjør dette ca kr ,- pr år. Reduksjon av vanntrykket kan 7

11 også gi konsekvenser for kapasitet og leveringssikkerhet. Det er derfor nødvendig med både justeringer og ombygginger av dagens system for at en slik optimalisering av vanntrykket skal være forsvarlig. Antall lekkasjepunkter henger direkte sammen med kvaliteten på ledningsnettet og registrerte brudd. Bruddstatistikk vurdert i forhold til rørmaterialer er omtalt i delkapittelet kvalitet. Vannforsyningssystem Furubakken pumpestasjon og Jerpåsen høydebasseng ble bygget som en del av reservevannsforsyningen mellom Asker og Glitrevannverket, og inngår i Askers daglige vannforsyningssystem. Jerpåsen høydebasseng ligger ca 20 meter høyere enn hva som er nødvendig for å forsyne Askers innbyggere. Det medfører at vann til store deler av Asker pumpes mer enn nødvendig. Furubakken pumpestasjon har i dag et årlig forbruk på ca kwh og det er potensiale for å redusere dette med ca kwh. En slik reduksjon av energiforbruket krever både justeringer og ombygginger av dagens system. En samkjøring med Glitrevannverkets vannforsyningssystem vil også kunne være en del av løsningen for å redusere energiforbruket. Sikkerhet og beredskap Vannforsyningen er avgjørende for at samfunnet skal fungere og kun korte avbrudd i forsyningen skaper utfordringer for abonnentene. Antall abonnenter som berøres og varigheten på en uønsket hendelse avgjør alvorlighetsgraden. Med det utgangspunktet er det derfor sjekket ut 3 kritiske hendelser: 1. Brudd på Holsfjordledningen i Bondivann 2. Brudd på Holsfjordledningen rett nedstrøms Furubakken pumpestasjon 3. Brudd på Hogstadledningen i Brensrudvann. Modellsimulering viser at vannforsyningssystemet håndterer disse hendelsene i dag, men at økt befolkning vil skape problemer, spesielt for Heggedalsområdet. Figur 7 Produsert vann levert til innbyggere og økning i innbyggerantall 8

12 Spillvannshåndtering Figur 8 Systemoversikt over kommunalt eide spillvannsanlegg 9

13 ØKONOMI Antall meter Systemgjennomgang og fakta Alt spillvann tilknyttet offentlig nett ledes til VEAS renseanlegg på Bjerkås hvor det renses før vannet slippes ut i Oslofjorden. STF/STG 6 % Annet 7 % Betong 26 % VEAS-tunnelen går gjennom hele Asker og størstedelen spillvannet slippes inn på tunnelen via 12 påslippspunkter. I tillegg ledes spillvann fra Heggedalsområdet direkte til VEAS gjennom en egen kommunal tunnel. Fram til påslippspunktene samles spillvannet opp fra den enkelte husstand gjennom et finmasket avløpsnett og flere samleledninger. Totalt består det kommunale spillvannsnettet av 352 km rørledninger og 70 pumpestasjoner. Asker kommune har såkalt separatsystem på avløpshåndteringen. Det vil si at spillvann og overvann har hvert sitt rørsystem. Kommunen er delt opp i avløpssoner som er etablert ut fra hvilket påslippspunkt spillvannsnettet er tilknyttet Figur 9 Anleggsår for kommunale spillvannsledninger Påslippsdata PVC 51 % Analyse av risiko og sårbarhet Det foreligger en klimatilpasset miljørisikoanalyse (ROS-analyse) for kommunalt avløpssystem fra Analysen har fokus på forhold som kan skape utilsiktede forurensningsutslipp sett i lys av klimaendringer og økt urbanisering. I 2017 ble analysen oppgradert med nye vurderinger av overløp, basert på nye målinger. Analysen har identifisert en rekke risikoledninger. De fleste er sjøledninger av nyere dato som kun krever tilstandsvurdering i planperioden. To store samleledninger er identifisert som risikoledninger og hvor alder tilsier at ledningene må fornyes i planperioden. Det er 600 mm samleledning fra Asker sentrum ned til påslipp på Haga og samleledning langs Neselva. Disse ledningene er lagt på 60-tallet, har i tillegg stor innlekking og fører store vannmengder. Analysen peker på 13 overløpspunkter med akutt behov for tiltak og 40 overløpspunkter hvor tiltak må vurderes. Overløpspunktene er hovedsakelig knyttet til pumpestasjoner, men også overløp på ledningsnettet inngår. PE/PEL 10 % Figur 11 Fordeling materiale på kommunale spillvannsledninger Figur 10 Spillvannsmengde levert til VEAS 10

14 Kvalitet VEAS er den viktigste bidragsyteren til at vannkvaliteten i Oslofjorden er god. Renseprosessene og kvaliteten på det rensede avløpsvannet utfordres imidlertid stadig sterkere av økt befolkning og et våtere klima. Kvaliteten på spillvannsnettet kan vurderes ut fra rørinspeksjonsdata og kombinasjonen alder og rørmateriale. I Asker er samtlige betongledninger rørinspisert og feil og mangler er klassifisert etter alvorlighetsgrad for den driftstekniske tilstanden. Denne informasjonen er samlet i kommunens ledningskartverk, Gemini-VA. En analyse av rørkvalitet basert på rørmateriale og leggeår gir følgende føringer: (kilde: Norsk Vann rapport 196) Tabell 2 rørledninger som må fornyes kalles fremmedvann. Det er flere grunner til at fremmedvann kommer inn i spillvannsnettet, men årsaken antas hovedsakelig å være utette rør og kummer samt feilkoblinger av f.eks. taknedløp og drensledninger. Fremmedvannsmengden i spillvannsystemet ligger på ca. 60 %. Med priser for levering av spillvann til VEAS utgjør dette ca. 15 mill. kr pr år. Beregninger av fremmedvannsmengden angir 5 avløpssoner hvor tiltak bør prioriteres. Rørmateriale Lagt før Fornyes innen Betong 1960 Snarest (etterslep) Betong (forventet levetid) PVC (forventet levetid) Betong (forventet levetid) Totalt Total lengde 22 km 50 km 15 km 8 km 103 km Den driftstekniske tilstanden sammen med analyse av rørmaterialer og leggeår er beslutningsgrunnlag for fornyingshastighet og prioriteringer. Overvann, drensvann, grunnvann og drikkevann som lekker ut, og som havner i spillvannssystemet, Tabell 3 Mengde fremmedvann på enkelte strekninger Strekning Total mengde Beregnet mengde Mengde %-andel fremmedvann spillvann fremmedvann 1 Holmen Haga Sjøstrand Østenstad Billingstad

15 Kapasitet Det er tett sammenheng mellom kvaliteten på rørledningene og kapasiteten på spillvannsnettet. Det betyr at mengden fremmedvann på spillvannsnettet blir dimensjonerende. Kapasiteten er derfor vurdert med ulike nedbørsintensiteter. Det er kjørt modellberegninger av spillvannsnettet for 2, 5, 10, 20 og 50 års nedbør. Følgende områder har kapasitetsproblemer allerede ved 2-årsregn: Tabell 4 Områder med kapasitetsproblemer ved 2 årsregn Strekning Avløpssone Status 1 Samleledning langs Holmen Neselva 2 Samleledning langs Haga Drengsrudbekken 3 Enkeltstrekninger på Vakås Holmen Anlegg pågår 4 Blakstadområdet Blakstad Anlegg pågår Når nedbørsintensiteten øker forlenges listen over ledningsstrekk som har kapasitetsproblemer. Kapasitetsproblemer medfører først og fremst at spillvann går i overløp. 22 overløp knyttet til pumpestasjoner eller ledningsnettet peker seg ut i forhold til overløp. Ved 5 av disse er det iverksatt tiltak som forventes å gi positiv effekt. Bærekraft Bærekraft knyttet til spillvannshåndtering er først og fremst å ivareta et rent og godt vannmiljø i bekker, vassdrag og i fjorden. Utfordringer knyttet til dette temaet er omtalt under delkapitlene kvalitet og kapasitet over og under eget kapittel om vannmiljø. Figur 12 Risikovurdering av spillvannsoverløp Sikkerhet og beredskap Kommunens ansvar for tilbakeslag fra spillvannsnettet som gir kjelleroversvømmelser og andre materielle skader er begrenset til å gjelde inntil 50-årsnedbør. I Asker er omfanget av kjelleroversvømmelser svært begrenset og antallet har de siste årene ligget under 15 kjelleroversvømmelser pr. år. 12

16 Overvannshåndtering Figur 13 Oversikt over Askers hovedvassdrag, markert med svart og sidevassdrag, markert med rødt 13

17 Systemgjennomgang og fakta Overvannsystemet må deles i anlegg over bakken og anlegg under bakken. Anlegg over bakken er sammensatt av f.eks. innsjøer, dammer, elver, bekker og veigrøfter og overvann ledes til disse fra terreng eller fra rør. Anlegg under bakken består av rør og kanaler, og overvann ledes til disse gjennom bekkeinntak, sluk og sandfang. Rørsystemene tar også imot vann direkte fra underjordiske drenssystemer og takflater. Lavereliggende områder og konstruksjoner er avhengig av pumpestasjoner for å pumpe vannet inn i overvannssystemet. Eierskapet til overvannssystemet i kommunen er fragmentert med både statlig eie, kommunalt eie og privat eie. Systemet må ses som en helhet og det er derfor viktig at kommunen tar ansvaret for at denne helheten ivaretas. Analyse av risiko og sårbarhet Det foreligger en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for overvannssystemet i kommunen fra ROS-analysen har hatt spesielt fokus på de forholdene som ofte er medvirkende til overflateflommer med vann på avveie. Spesielt kritisk i denne sammenhengen er bekkeinntak og flomutsatte områder hvor tilhørende ledningsnettet samtidig har begrenset kapasitet. Analysen peker på 7 områder som bør prioriteres i planperioden. Figur 14 ROS-analysen peker på 7 områder som bør prioriteres med flomtiltak. Markert med gul skravur. 14

18 Antall meter Kvalitet Kvaliteten på overvannsrørene vurderes primært ut fra rørinspeksjonsdata som gir en visuell kontroll av om røret er helt og funksjonelt. Det legges ikke vekt om røret er tett. Kun en begrenset del av overvannsnettet er inspisert. Relativt få registrerte brudd indikerer imidlertid at kvaliteten gjennomgående er god. En kritisk del av overvannssystemet er alle inntakene til rørsystemene. Alle bekkeinntakene i kommunen er kartlagt og tilstandsregistrert. På basis av tilstandsregistreringen og ROS-analysen lages det plan for utbedringer. Tilsyn og drift av åpne vannveier og inntak er avgjørende for hvordan disse fungerer og kommunen har driftsrutiner for sine anlegg. Hageavfall, kompostbinger, vedstabler etableres ofte langs bekkene. Ved stor vannføring tas ofte dette av strømmen, tetter bekkeinntak og skaper problemer lenger ned i vassdraget. Veigrøftene er viktige både i forhold til å infiltrere overvann fra tette flater og som del av et flomveinett. Mange innbyggere fyller igjen grøftene for å utnytte dette til parkering. Igjenfylling av veigrøfter ødelegger de viktige funksjonene disse har og kan i flomsituasjoner være kritisk Fordeling materiale overvannsrør Annet 9 % Plast (PVC/PP) 52 % Betong 39 % Alderssamensetning overvannsrør Anleggsår Figur 15 Materialsammensetning og alderssammensetning på overvannsrørene i Asker 15

19 Kapasitet Det er ulike utfordringer knyttet til ulike nedbørssituasjoner. Kortvarig ekstremnedbør (timer) setter rørsystemet og bekkene på prøve mens mye nedbør over lenger tid (dager) skaper først og fremst utfordringer for kapasiteten i elvene. Endringene i klimaet skaper også utfordringer for hvilke gjentaksintervaller som skal legges til grunn ved dimensjonering av overvannsystemene. En 100-årshendelse i dag kan f.eks. være en 50- årshendelse i framtiden. Dette løses foreløpig ved å bruke klimafaktorer som legges på dagens kjente gjentaksintervall. Den andre modellen kan i tillegg beregne vannmengder og vannhastigheter og er et hjelpemiddel i forhold til dimensjonering av tiltak. Modellene gir viktige innspill til kommunens arealdisponering og er et viktig verktøy i reguleringsplaner og byggesaker. Sammenligning av modellene med virkelige hendelser viser god overensstemmelse. Det er gjennomført eller vil snarlig bli gjennomført flomsonekartlegging av alle elvene i Asker. Tabell 5 Klimafaktorer Klimafaktor Havnivåstigning 49 cm Flom i elver 1,2 Dimensjonering av overvannssystem 1,5 Det er etablert en rørmodell for overvannssystemet. Modellen skal være et hjelpemiddel til finne flaskehalser og dimensjonere for ulike nedbørsituasjoner. En rekke flaskehalser er identifisert og tiltak vil iverksettes. Kapasiteten på overflaten og i bekker og vassdrag er ikke like entydig bestem som i rør. Med grunnlag i en finmasket laserskanning (10 målepunkter/m 2 ) av hele kommunen som gir gode og nøyaktige høydedata er det derfor etablert to typer datamodeller. Den ene typen identifiserer vannveier/flomveier, og lavpunkter hvor vannet vil samle seg og resultatene er gjort tilgjengelig i kartverket på kommunens nettsider. Denne modellen gir nyttig informasjon til innbyggerne i forhold til eksisterende bebyggelse og i forhold til planlegging av ny bebyggelse. 16

20 I Neselva er det utført flomsonekartlegging, disse viser at elva er relativt robust for flommer opp til 200 års gjentaksintervall med klimafaktor 1,2. I Askerelva er deler av elva flomsonekartlagt, det er behov for å utføre ny flomsonekartlegging av hele vassdraget. Asker sentrum er utsatt ved flom, under 50 års gjentaksintervall. I Verkenselva er det ikke utført flomsonekartlegging, men erfaringer tilsier at elva ikke har forårsaket store skader. Det er lite bebygde arealer i nær tilknytning til elva. Det er planer om å få flomsonekartlagt elva. I Skitthegga pågår det et arbeid med flomsonekartlegging. Elva forårsaker skader ved <20 års gjentaksintervall. Bærekraft Bærekraft dreier seg i stor grad om å etterligne naturens metoder for overvannshåndtering hvor vannet har mulighet til å infiltrere i grunnen, har plass til å fordrøyes ved at bekker og elver går utover sine bredder og har vannveier som er robuste nok til å takle en storflom uten at store skader oppstår. Med mange års praksis hvor overvann er leder i rør under bakken og med en stadig økende urbanisering hvor andelen tette flater bare øker, er dette krevende. Dagens og framtidens klimaendringer krever endringer. I eksisterende områder må enhver mulighet til å bedre situasjonen i retning av naturens metoder, utnyttes. I nye områder er riktig planlegging avgjørende. En nøkkel her er tverrfaglig planlegging hvor overvannshåndtering med vannveier og blågrønne struktur planlegges først og legges som premiss for plassering av bygg og infrastruktur. Figur 16 Fortidens overvanssystemer basert på rør og lukkede løsninger 17

21 Figur 17 Framtiden overvanssystemer basert på åpne løsninger Sikkerhet og beredskap Asker kommune har en tradisjonell og god beredskap basert må menge års erfaringer med ulike hendelser. På morgenen 6. august 2016 ble kommunen rammet av ekstremnedbør som i ettertid er definert som er 200-årshendelse. Denne hendelsen satte beredskapen på prøve og har gitt et nytt erfaringsgrunnlag for hvordan beredskapen bør rigges. Det er utarbeidet en evalueringsrapport etter hendelsen. Evalueringen omfatter en gjennomgang av kommunens aktiviteter knyttet til varsling, organisering, samarbeid og krisekommunikasjon, og har som formål å identifiser e læringspunkter og tiltak for å håndtere ekstremhendelser i fremtiden. Sammen med ROS-analyse for overvann, danner evalueringen etter 6. august 2016 grunnlaget for en egen beredskapsplan for overvann. Foto: Karl Braanaas - Budstikka 18

22 Vannmiljø Figur 18 Oversikt over Askers hovedvassdrag, markert med svart og sidevassdrag, markert med rødt 19

23 Systemgjennomgang og fakta Asker kommune har 3 hovedvassdrag Neselva, Askerelva og Verkenselva. I Heggedal går Verkenselva sammen med Hegga som kommer fra Røyken og danner tilsammen Åroselva. Hovedvassdragene har en rekke sidevassdrag i form av bekker med forgreninger. I tillegg omfatter vassdragene flere vann eller dammer som enten er naturlige eller oppdemt. Alt dette er i vannmiljøarbeidet delt inn i 42 vannforekomster. Gjennom EUs vanndirektiv inngår Asker i en vannforvaltning som er felles for hele Europa. I Norge er dette implementert gjennom «Forskrift om rammer for vannforvaltning (Vannforskriften)» som er hjemlet i forurenseningsloven, plan- og bygningsloven og vannresursloven. Vannforskriften deler Norge inn i vannregioner, med en fylkeskommune som vannregionmyndighet. Hver vannregion er videre delt inn i vannområder, som på lokalt nivå styrer vannforvaltningsarbeidet. Asker hører til vannregion Glomma og vannområde Indre Oslofjord Vest. Vannområdet omfatter kommunene Oslo, Bærum, Asker, Røyken, Hurum, Lier, Hole, Ringerike, Nesodden og Frogn. En av grunnpilarene i vannforvaltningen er å se på vann som levende økosystemer som henger sammen. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. Analyse av risiko og sårbarhet Vannområdet gjennomførte i 2012 en risikovurdering på hvilke vannforekomster som hadde risiko for ikke å oppnå «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 2021, hvis det ikke ble gjennomført tiltak. Av Askers 42 vannforekomster ble 32 vurdert til å være i faresonen. I arbeidet med denne kommunedelplanen er det gjort vurderinger av sårbarheten til Vannforekomster i Asker med risiko for å ikke oppnå god økologisk og kjemisk tilstand - status oktober Figur 19 Status økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene vannforekomstene i Asker. Sårbarhet er i denne sammenheng definert som vannforekomstens evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene. (Grunnlag: NORWAT, et samarbeidsprogram mellom Statens vegvesen og NIVA). Resultatene fra sårbarhetsanalysen er vist i figuren under. svært god tilstand god tilstand moderat tilstand Figur 20 Sårbarhetsanalyse av vassdrag i Asker dårlig tilstand svært dårlig tilstand 20

24 Kvalitet Målinger For å vite status på vannkvaliteten i Asker, har kommunen et omfattende nettverk med 63 målestasjoner i hele kommunen. Målestasjonene er satt opp for å følge med på om miljømål for vannforekomstene nås. De fleste målestasjoner har eksistert i mange år og det finnes lange måleserier for disse stasjonene. Det er over lang tid blitt målt på alger og næringsstoffer, men den senere tid har det også blitt økt fokus på miljøgifter. Status på den økologiske tilstanden i vannforekomstene i august 2017 er vist i kartutsnittet under. Tilførsler av næringsstoffer kan komme fra: o o o o o overløp fra pumpestasjoner og ledningsnett lekkasjer fra ledningsnettet utslipp fra spredt avløp (private avløpsanlegg) avrenning fra landbruk (dyrket mark og hestehold) avrenning fra tettbebygde områder (boligstrøk, veier og parkeringsplasser) Tilførsler av metaller og miljøgifter kan komme fra: o o o o o o avrenning fra tettbebygde områder (boligstrøk, veier og parkeringsplasser) avrenning fra saltede veier spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner utlekking fra gamle deponier avrenning fra snødeponiet avrenning fra områder med forurenset grunn Figur 21 Økologisk tilstand på Askers vassdrag i 2017 (Se tegnforklaring på forrige side) Påvirkninger Menneskeskapt aktivitet tilfører vassdragene næringsstoffer, metaller og miljøgifter. Økt tilførsel av næringsstoffer gir økt algevekst og tilgroing. Noen av algene kan også være giftige for mennesker og dyr. Metaller og miljøgifter tilføres fra bl.a. industri, veier og transportmidler og er stoffer som selv i små konsentrasjoner kan gi skadeeffekter ved at de er giftige. Påvirkningen på vassdragene øker jo lenger ned i vassdraget en kommer. Øverst i vassdraget finner vi stort sett forurensning fra landbruk og private avløpsanlegg, mens lenger ned påvirkes vassdraget av flere og flere menneskelige aktiviteter. For Asker er det utarbeidet et forurensningsregnskap som viser hvilke kilder som fører næringsstoffer til en vannforekomst. Regnskapet er basert på teoretiske beregninger. I tillegg er det tatt i bruk DNA-analyser som med stor sikkerhet identifiserer kilden til forurensning med tarmbakterier. Figur 22 viser et eksempel på DNAanalyse fra et bekkevassdrag i Asker. Når vi vet hvilken kilde som bidrar mest, vet vi hvor vi skal sette inn tiltak. 21

25 Bekker har også en viktig selvrensende effekt og er samtidig et viktig bosted for levende organismer. Dette ødelegges ved at mange av disse bekkene er lukket og lagt i rør. Sikkerhet og beredskap I tillegg til det langsiktige arbeidet med å måle, kartlegge og redusere utslipp, er det også viktig med rutiner og beredskap for å stoppe og forhindre uønsket aktivitet og akutte utslipp. Figur 22 DNA-analyse av bekkevassdrag Bærekraft Rent og godt vannmiljø gir oss muligheter til å fiske, drive jordbruk og friluftsliv. Vi skal bruke vannet samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet. Kommende generasjoner må få glede av den rike vassdrags- og kystnaturen som vi har tilgang til i dag. I tillegg til å redusere utslipp av næringsstoffer og miljøgifter fra menneskelig aktivitet må vi også sikre at naturen i best mulig grad settes i stand til å opprettholde sin funksjon, produktivitet og det biologiske mangfold. I denne sammenheng har kantvegetasjonen langs bekker og vassdrag en viktig funksjon. Kantvegetasjon danner viktige leveområder for mange dyre- og plantearter og gir gode betingelser for dyrelivet i vannet. Vegetasjonen reduserer avrenning av næringssalter, jord- og løsmasser fra områdene rundt vassdraget, slik at mye av forurensningen hindres i å komme ut i vannet Det er opprettet et team med «kildesporere» som jobber aktivt med å finne feilkoblinger på ledningsnettet og påfølgende utslipp til vassdrag. Kildesporerne engasjeres også for å finne kilden til uønskede utslipp som blir rapportert. Forurenser får deretter pålegg om å utbedre feilen som har oppstått. Det er etablert rutiner for utslipp fra brønnboring og anleggsarbeider, og i samarbeid med den kommunale virksomheten Natur og Idrett er det lagd rutiner for håndtering av gummigranulat som benyttes i kunstgressbaner. 22

26 Private anlegg Kartutsnitt som viser en samlet oversikt over private ett sted eller bør vi dele det opp?) Figur 23 Ulike private anlegg 23

27 Private anlegg er et samlebegrep for alle anlegg som håndterer ulike former for vann og som har privat eierskap. Dette omfatter: Private spillvannsanlegg er anlegg som ikke er tilknyttet det offentlige avløpsnettet. Spillvannet rense/håndteres av den enkelte huseier. Asker kommune har i 2017 ca.700 slike anlegg. Tilstanden til anleggene kartlagt i prosjektet «Spredt avløp» som ble avsluttet i 2015 og ingen av disse tilfredsstiller «Lokale forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann». Private vannforsyningsanlegg er hovedsakelig brønner. Asker kommune har ikke oversikt over hvor mange slike anlegg som er i drift, men antallet som ikke er tilknyttet offentlig drikkevannsnett antas å være ca. det samme som private spillvannsanlegg. Private pumpestasjoner omfatter husstander som må pumpe spillvannet inn på det kommunale spillvannsnettet. Asker har ca. 600 private pumpestasjoner. Tilstanden på disse er ukjent og de kan representere en forurensningsfare. Private ledningsanlegg består av stikkledninger for vann og spillvann som knytter den enkelte husstand til det kommunale nettet. Opp mot 60% av det totale antall meter vann og avløpsledninger, er private. Det innebærer at den totale lengden av private stikkledninger for vann og avløp kan være opp mot 1000 km. Private overvannsanlegg omfatter privat eide bekkelukkinger med tilhørende bekkeinntak. Det er registrert totalt 57 private bekkeinntak og 50 bekkeinntak som eies av Bane Nor og Statens vegvesen. Framtidens overvannssystem vil være avhengig av at overvann kan ledes på overflaten. Dette vil også kreve bruk av privat grunn og det må i stadig større grad stilles krav til hvordan privat grunn brukes og hvordan terreng utformes slik at det ikke skaper problemer for den totale overvannshåndteringen. Naturlige bekker er viktige flomveier og bekkelukkinger representerer hindringer i disse. Dette er nærmere omtalt under «Overvannshåndtering». Private dammer. Asker har en rekke dammer som er etablert til for eksempel isproduksjon, kraftproduksjon og jorbruksvanning. Et stort flertall av disse dammene er privat eide. Eierne er ansvarlige for at disse er bygd og funger i henhold til gjeldende regelverk. Dette regelverket er nærmere beskrevet under «Dammer og damsikkerhet». For en privat eier kan dette være et stort ansvar både sikkerhetsmessig og økonomisk. 24

28 Dammer og damsikkerhet Dam Sandungen Dam Semsvann Høveldammen Sagdammen Dam Brendsrud Dam Øvre Åby Dam Kistefoss Figur 24 Kommunalt eide dammer (demninger) og Dam Øvre Åby som eies av Fylkeskommunen 25

29 Et damanlegg defineres som en konstruksjon som er bygd for å demme opp vann i en elv eller innsjø. Asker kommune eier seks klassifiserte damanlegg tilknyttet tre hovedvassdrag. I tillegg har kommunen tilsyns- vedlikeholdsansvar for Dam Øvre Åby som også er klassifisert og eies av Akershus fylkeskommune. Disse 7 damanleggene er plassert i en konsekvensklasse fra 0 til 4 avhengig av konsekvensene av et brudd. Vurdering av konsekvenser er knyttet til skade på boenheter, infrastruktur/samfunnsfunksjoner og miljø/eiendom. Konsekvensklasse 0 gjelder for dammer med ubetydelig bruddkonsekvens, mens konsekvensklasse 4 gjelder der mer enn 150 boenheter berøres av et brudd. Som eier av disse dammene som er i klasse 1-4 er kommunen underlagt offentlig tilsyn (NVE) og er pålagt å ha et program for tilsyn, overvåkning og drift. For å imøtekomme disse kravene har kommunen et internkontrollsystem for vassdragsanlegg. Dam Sandungen og Dam Brendsrud er tidligere drikkevannsanlegg og kostnader for drift og vedlikehold av disse dekkes derfor av vanngebyrene. Kostnader for de øvrige dammene dekkes over kommunebudsjettet. Eier av dammer er til enhver tid ansvarlig for å vurdere om endringer i bebyggelse, infrastruktur/samfunnsfunksjoner, miljø og eiendom kan medføre krav om endret konsekvensklasse. Tabell 6 konsekvensklasse for dammer Dam Vassdrag Konsekvensklasse Dam Sandungen Liervassdraget 1 Dam Semsvann Askerelva 1 Høveldammen Askerelva 0 Sagdammen Askerelva 0 Dam Brendsrud Askerelva 3 Dam Øvre Åby (Akershus fylkeskommune) Askerelva 0 Dam Kistefoss Årosvassdraget 2 26

30 OG TILTAK Vannforsyning Fornyelsestakt på vannledningsnettet er basert på bruddstatistikk sammen med analyse av rørmaterialer og alder. Innenfor de ulike kombinasjonene av alder og rørmateriale foretas prioriteringene ut fra bruddstatistikken. Dette gir en fornyelsestakt på 2 % som igjen vil si at det i gjennomsnitt skal fornyes ca. 6 km vannledninger pr år. I dette inngår også fornying av kummene på disse rørledningene. Risikoen for forurensning av drikkevannet skjer der det kan bli kontakt mellom drikkevann og spillvann. Felleskummer med vannledning og åpen spillvannsledning representerer en slik risiko som bør fjernes. Ca halvparten av kostnadene for dette vil inngå i fornyelse av både vannledningsnettet og spillvannsnettet. Driftsavbrudd er oftest knyttet til brudd på vannledning. Reduksjon av antall brudd oppnås derfor først og fremst ved fornyelse av nettet og kostnader for dette inngår under fornyelsestakt. Mål Ledningsnett skal fornyes før levetiden er utløpt Lengde på rehabiliterte vannledninger delt på total lengde vannledninger 2 % fornyelse pr år regnet i snitt over de 3 siste årene Risikoen for forurensning av drikkevann skal være minimal Antall felleskummer med brannventil delt på totalt antall vannkummer 0 % innen 2029 Driftsavbrudd skal reduseres Antall brudd pr år delt på total lengde vannledning < 0,1 brudd pr km ledning Kommunedelplanen legger opp til en årlig fornyelsestakt på 2 % som utgjør ca. 6 km. I tillegg skal forurensningsfare i felleskummer fjernes. Dette gir en årlig investering på ca. 65 mill. kr 27

31 Mål Tilstrekkelig brannvannsdekning i tettbygd strøk Småhusbebyggelse: 20 l/s Annen bebyggelse: 50 l/s 100 % oppnåelse innen 2025 Brannvannsdekning er både knyttet til vannmengder i nettet og avstand fra vannuttak til brannobjekt. Det er identifisert noen mindre områder i tettbygd strøk som ikke har tilfredsstillende brannvannsdekning. Her må nettet bygges ut og estimert kostnad for dette er 20 mill. kr. Kommunedelplanen legger opp til en årlig investering på 2,5 mill kr fram til 2025 for å sikre brannvannsdekning i tettbygde områder 28

32 Lekkasjenivået kan reduseres ved å fjerne lekkasjepunkter og ved å redusere vanntrykket. Ved systematisk utskifting av vannledninger med utgangspunkt i levetid og målte lekkasjer, fjernes lekkasjepunkter. Kostnader for dette inngår derfor i fornyelse av ledningsnettet. Asker kommune jobber aktivt med lekkesjelytting og benytter avansert teknologi for å finne lekkasjer både på det offentlig og det private ledningsnettet. Ved lekkasjelytting oppdages og utbedres de største lekkasjepunktene. Ved lekkasjer på private ledninger gis det pålegg om utbedring. Kostanden for dette arbeidet inngår i kommunens driftsbudsjett. Trykket i Asker kommunes vannledningsnett kan reduseres. Dette krever både planlegging, nye installasjoner og ombygginger slik at kapasitet og leveringssikkerhet ivaretas. Kostnad for disse arbeidene vil være ca. 30 mill. kr. Energiforbruket knyttet til pumping av vann kan reduseres betydelig fordi vi i dag pumper mye av vannet til et høyere nivå enn vi har bruk for. Dette krever imidlertid noen tiltak og avklaringer, og kostnadene til dette er foreløpig ikke beregnet. Mye av dette er knyttet til Furubakken pumpestasjon og Jerpåsen høydebasseng som inngår i reservevannforsyningen med Glitrevannverket, og må derfor avklares og planlegges i samarbeid med Glitrevannverket. Mål Antall lekkasjer skal reduseres gjennom fjerning av lekkasjer og mest mulig optimalt vanntrykk Økning i vannforbruket som følge av befolkningsøkning skal tas igjen med fortløpende reduksjon i lekkasjer 0% økning av vannforbruk med utgangspunkt i forbruk i 2017 Minimumstrykk: 3 bar Makstrykk: 7 bar 100% oppnåelse innen 2029 Energiforbruk til pumping skal reduseres En plan hvor hele nye Asker og vannverkene Asker og Bærum vannverk og Glitrevannverket inngår Plan utarbeides innen 2021 i samarbeid mellom kommunene og vannverkene 29

33 Mål Nettverket skal ha god pålitelighet Områder med flere enn 250 hus (1000 personer) skal ha tosidig forsyning 100 % oppnåelse fra 2018 Kommuneplanen legger opp til en årlig investering på 8 mill kr i planperioden for å sikre påliteligheten til vannforsyningen Påliteligheten til vannforsyningen i Asker er generelt god og kommunen har en meget god reservevannløsning i samarbeid med Glitrevannverket. Større områder (flere enn 250 hus) har dessuten tosidig forsyning som innebærer at vannet kan «omdirigeres» ved brudd eller andre driftsforstyrrelser. Gjennom modellsimuleringer er det avdekket at Heggedalsområdet med økt befolkning ikke vil ha en tilfredsstillende tosidig forsyning. Det er derfor utredet ulike alternativer for å sikre dette. Kommunedelplanen legger opp til at dette løses ved en ny forbindelse til Slemmestad hvor Asker og ABV kan knyttes opp mot Røyken og Glitrevannverkets leveringsområde. Dette vil også gi Slemmestad tosidig vannforsyning og vil generelt gi økt robusthet og flekisbilitet på tvers av vannverkenes leveringsområder. I forhold til tosidig forsyning til Heggedal kan tiltaket planlegges mot slutten av planperioden, men behov for å oppnå de andre effektene av tiltaket kan gi en raskere gjennomføring. Andre områder hvor det er nødvendig med tiltak for å øke leveringssikkerheten i planperioden: Dikemark gjennom en ny forbindelse fra Jerpåsen høydebasseng Skjellestad gjennom å koble sammen dagen nett i Dikemark og Heggedal Holmen gjennom en ny forbindelse i Leangbukta I tillegg kommer noen mindre tiltak. Det er også gjort en gjennomgang av driften av kommunens 4 høydebasseng med sikte på å øke leveringssikkerheten. 30

34 Spillvannshåndtering Mål Fornyelsestakt på spillvannsnettet er basert på den driftstekniske tilstanden sammen med analyse av rørmaterialer og alder. Innenfor de ulike kombinasjonene av alder og rørmateriale foretas prioriteringene ut fra den driftstekniske tilstanden. Dette gir en fornyelsestakt på 2 % som igjen vi si at det i gjennomsnitt skal fornyes ca. 6,5 km spillvannsledninger pr år. I dette inngår også fornying av alle kummer på disse rørledningene. Fremmedvann er en fellesbetegnelse på alt vann som ikke ønskes i spillvannsnettet fordi det gir uønsket belastning og kapasitetsproblemer for ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Hovedtiltaket for å redusere fremmedvannsmengden er fornying av de eldste rørledningene og kummene og inngår derfor i fornyelsestakten som er nevnt over. I tillegg vil fornyelse av det private ledningsnettet være like viktig. Dette er omtalt under «private anlegg». Ledningsnett skal fornyes før levetiden er utløpt Lengde på rehabilitert spillvannsledning delt på total lengde spillvannsledning 2 % fornyelse pr år regnet i snitt over de 3 siste årene Fremmedvannsmengden skal reduseres Mengde fremmedvann delt på total mengde levert til VEAS. Gjennomsnittlig fremmedvannsmengde i gjennomsnitt over de siste 5 årene skal være mindre enn: 55 % i % i % i 2050 Kommunedelplanen legger opp til et årlig fornyelsestak på 2% som utgjør ca 6,5 km. Dette gir en årlig investering på ca. 65 mill. kr 31

35 Mål Overløpsdriften fra pumpestasjoner og ledningsnett skal minimeres Antall røde punkt fra ROS-analyse skal reduseres I løpet av planperioden skal dette reduseres til halvparten Mengden vann i overløp skal være mindre enn 5% i snitt over de 5 siste årene Redusere antall driftsforstyrrelser på spillvannsnettet Antall oversvømte kjellere Ingen oversvømmelser ved nedbør < 50 års regnet Antall kloakkstopp Mindre enn 10 stk. pr år Kommunedelplanen legger opp til en årlig investering på 20 mill. kr til fornying av risikoledninger, kapasitetsøkning på ledningsnett og oppgradering av pumpestasjoner Overløpsdrift er en av de viktigste årsakene til dårlig vannkvalitet i bekker og vassdrag og redusert badevannskvalitet. Kapasiteten henger nøye sammen med kvaliteten på rør og kummer og fremmedvannsmengden. Den langsiktige strategien er derfor å redusere kapasitetsproblemene ved å redusere fremmedvannsmengden. Fornyingstakten er imidlertid ikke høy nok til at dette alene fjerner kapasitetsproblemene. For å redusere overløpsdrift og sikre kapasitet i spillvannsystemet til å håndtere befolkningsøkning og klimaendringer må også kapasiteten økes enkelte områder. I dette ligger oppdimensjonering av rør og pumpestasjoner. Områder som peker seg ut både i risikoanalyse og i kapasitetsberegninger er området fra Drengsrudbekken til VEAS-påslipp ved Haga og området langs Neselva og til VEAS-påslippet ved Holmen. Disse spillvannssystemene skal betjene kommunens største utbyggingsområder med Føyka/Elvely, Høn/Landås og Vestre Billingstad og tilstrekkelig kapasitet er avgjørende. En oppgradering og effektivisering av gamle pumpestasjoner er også et nødvendig tiltak for å få ned overløpsdrift. Her vil energieffektivisering og riktig styring være en del av oppgaven. Driftsforstyrrelser er knyttet til både kvaliteten og kapasiteten på spillvannsystemet og tiltak er omtalt over. Investeringer utover dette legges det ikke opp til. Antall driftsforstyrrelser henger også sammen med en systematisk og planlagt drift hvor det jobbes forebyggende. 32

36 Overvannshåndtering Finansiering av tiltak fordeles mellom VA og kommunebudsjett Åpne bekker er viktig for både kvaliteten og kapasiteten på overvannsystemet og utgjør de viktigste flomveiene i ekstreme nedbørsituasjoner. Det er utarbeidet en oversikt over alle bekkelukkinger hvor muligheten for bekkeåpning er vurdert og kategorisert i tre grupper: 1. hvilke bekkelukkinger som teknisk sett kan åpnes med enkle tiltak 2. hvilke bekkelukkinger som er vanskelige å åpne 3. hvilke bekker som fortsatt må være lukket Det er igangsatt et pilotprosjekt ved Jørnstad på åpning av en bekk fra gruppe 1. Pilotprosjektet skal danne grunnlag for hvordan kommunen skal jobbe videre med åpne bekker både i forhold til planlegging, grunneier/nabo og teknisk gjennomføring. Bekkelukkinger som vi gjennom modellsimuleringer og erfaringer vet skaper uheldige flomsituasjoner, skal prioriteres. Bekkeinntak er den mest kritiske delen av en bekkelukking. Flere bekkeinntak har en dårlig utforming og kvalitet slik at større ombygging er nødvendig. Prioritering av ombygging skjer ut fra hvor der er observert at bekkelukkingene har skapt uheldige flomsituasjoner. I tillegg til større ombygginger gjøres det mindre utbedringstiltak og vedlikehold som dekkes over ordinært driftsbudsjett. Overvannsrørene er i liten grad inspisert og kartlagt. For å få best mulig kunnskap om kvalitet og funksjon, skal de rørene med størst dimensjon og størst vannføring, inspiseres og dataene skal samles i kommunens ledningskartverk. Dette arbeidet dekkes over det ordinære driftsbudsjettet for vann og avløp. Mål Sikre god kvalitet og kapasitet på overvannssystemet Antall åpnede bekkelukkinger 5 bekkelukkinger skal åpnes i løpet av planperioden Antall ombygde bekkeinntak (prioritert ut fra ROS-analyse) 2 bekkeinntak pr år regnet i snitt over de 3 siste årene God kunnskap om tilstand på alle overvannsrør over 200 mm Alle overvannsrør over 200 mm skal være rørinspisert innen 2020 Kommunedelplanen legger opp til en årlig investering på 5 mill. kr (inkl. mva.) til åpning av bekker og ombygging av bekkeinntak 33

37 Mål Nye utbyggingsområder og bygge-og anleggsprosjekter skal ikke ødelegge eksisterende flomveier Alle reguleringsplaner skal dokumentere dette før planene godkjennes 100% oppnåelse fra og med 2018 I reguleringssaker skal overvannshåndtering og klimatilpasning utredes og legges som premiss før bygninger og øvrig infrastruktur planlegges. Alle reguleringsplaner skal dokumentere dette før planene godkjennes 100% oppnåelse fra og med 2018 LOH-tiltak skal benyttes i alle kommunale anleggsprosjekter med nybygging eller fornying knyttet til vei, vann og avløp Overvannssituasjonen forbedres ved bruk av en eller flere av metodene infiltrasjon, fordrøyning og sikker flomvei 100% oppnåelse fra 2019 Kommunedelplanen legger opp til at riktig planlegging innarbeides som rutiner, og kostnadene for tiltak inngår i kommunens øvrige drifts- og investeringsbudsjetter. God og tverrfaglig planlegging er avgjørende for å få til en bærekraftig og klimatilpasset overvannshåndtering. Planleggingen skal være basert på lokal overvannshåndtering (LOH) hvor strategien er delt i tre trinn, slik det framgår av figuren under. I nye utbyggingsområder må håndtering av overvann og flom være det første som planlegges og dette må legges som premiss for plassering av bygninger og infrastruktur. I alle reguleringsplaner skal dette dokumenteres både i forhold til området som skal bygges ut og i forhold til eksisterende bebyggelse og eksisterende flomveier. Reguleringsprosessen for utbyggingsområdet Høn/Landås er et godt eksempel på god overvannsplanlegg. I byggesaker vil kommunen jobbe med dette gjennom veiledning og informasjon. Største del av kommunen er allerede utbygd. Den samme strategien må derfor også være styrende for tiltak i disse områdene. Etter nedbørshendelsen 6. august 2016 er det stor etterspørsel fra innbyggerne om veiledning og råd. Dette er nærmere beskrevet under «Private anlegg». (vannrådgiver) Figur 25 Strategi for overvannshåndtering Der kommunen gjennomfører ulike tiltak knyttet til vei, vann og avløp skal området sjekkes og forbedres i forhold til lokal overvannshåndtering. Spesielt er veigrøftene viktige både i forhold til å infiltrere og rense overvann og til trygg bortleding av overvann. Figur 26 viser eksempel på godt fungerende veigrøft. 34

38 Mål Trygge flomveier skal sikres Figur 26 Fungerende veigrøft Når det gjelder flomveier så er det viktig at alle små og lokale tiltak inngår i en større helhet slik at problemet ikke bare forskyves til naboen. Kommunens terrengmodeller er et godt hjelpemiddel for å sikre dette. I tillegg vil strategien knyttet til trygge flomveier bidra til en slik helhetlig planlegging. Trygge flomveier innebærer at når det ordinære overvannssystemet med rør og bekkelukkinger har nådd sin kapasitet, må vannet ledes til flomveier som medfører minst mulig skader på infrastruktur og bygninger. Slike flomveier kan være veier, grøfter, kanaler som er klargjort for dette og merket for dette og som er registrert i kommunens kartverk. Det er igangsatt et pilotprosjekt på Vakåsområdet. Pilotprosjektet skal danne grunnlag for hvordan kommunen skal jobbe videre med flomveier både i forhold til planlegging, grunneier/nabo, teknisk gjennomføring og merking av flomveier. Valg av områder hvor trygg flomvei skal etableres, skjer ut fra hvor vi har bekkelukkinger som ikke kan åpnes og hvor vi gjennom modellsimuleringer og erfaringer vet at uheldige flomsituasjoner kan oppstå Disse tiltakene koordineres med andre tiltak innen samferdsel og VA hvor terreng og veiarealer uansett skal settes i stand slik at det reelle investeringsnivået vil være høyere. Ved ombygging av bekkeinntak skal det samtidig etableres en sikker flomvei nedstrøms bekkeinntaket 2 flomveier pr år regnet i snitt over de 3 siste årene I framtidige revisjoner av kommuneplan og ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner skal planlagte og eksisterende flomveier sikres gjennom bestemmelser og/eller hensynssoner. 100% oppnåelse fra og med 2018 Kommunedelplanen legger opp til en årlig investering på 1 mill. kr (inkl. mva.) til etablering av trygge flomveier 35

39 Mål Oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021 Tilfredsstillende vannprøver pr år delt på totalt antall vannprøver pr år 90 % av prøvene skal tilfredsstille kravene til god vannkvalitet i vannforskriften Vannmiljø Investeringstiltak knyttet til vannmiljø må hovedsakelig finansieres av den virksomheten som er årsaken til utslipp og forurensning. Utslippene kan f.eks komme fra avløpsnettet, fra veier og fra landbruket. Strategi og tiltak i kommunedelplanen er derfor først og fremst knyttet til overvåkning, finne årsakssammenhenger, finne kildene til utslipp og foreslå tiltak. Hovedmålet om god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021 er forankret i vannforskriften. Dette arbeidet skjer i samarbeid med vannområde Indre Oslofjord Vest Konkrete utredningsprosjekter som er igangsatt og som må videreføres: Avrenning fra fotballbaner med gummigranulat i samarbeid med vannområdet Indre Oslofjord Spesielle utfordringer med tilgroing av Nordvannet Avrenning fra tette flater - undersøkelser i Drengsrudbekken og Askerelva Konkrete tiltak knyttet til påvirkning fra avløpsnettet og finansiering av tiltakene er omtalt under «Spillvannshåndtering» og «Overvannshåndtering». Her framkommer bl.a. at åpning av bekker og lokal overvannshåndering med økt infiltrasjon i grunnen, er gode tiltak for økt vannkvalitet i vassdragene. 36

40 Badevannskvaliteten er viktig for innbyggerne i sommerhalvåret. Fire av Askers strender har «Blått flagg» og ytterligere en strand kan få det. Måling av vannkvalitet intensiveres derfor på denne tiden av året. Kommunedelplanen legger også opp til bedre oversikt over og måling av utslipp nær badeplassene slik at tiltak for å redusere utslippene kan iverksettes og varsling av badevannskvaliteten overfor innbyggerne blir bedre og mere eksakt. Fosfor er den viktigste måleparameteren for næringsstoffer og hovedkilden til fosforutslipp er mennesker og landbruk med dyrehold. Det er stor forskjell på hvor mye utslipp den enkelte vannforekomst tåler. Kommunedelplanen legger opp til at det gjøres beregninger av dette slik at arbeidet blir mere målrettet og riktige prioriteringer kan gjøres. Dette arbeidet følges opp med overvåkning og sporing av kilden til forurensningen slik at oppryddingstiltak kan initieres. Kildesporing er et krevende detektivarbeid og kommunen har et eget kildesporingsteam som jobber med dette i forhold til feilkoblinger og annen forurensning fra avløpsnettet. Den senere tid er det også tatt i bruk DNA-analyser som med stor grad av sikkerhet angir om utslipp av næringsstoffer kommer fra mennesker, hester eller annet dyrehold. Dette øker effektiviteten i detektivarbeidet betydelig. Mål Badevannskvaliteten skal ikke påvirkes negativt av avløpsvann Tilfredsstillende vannprøver pr år delt på totalt antall vannprøver pr år 90 % av prøvene skal tilfredsstille kravene for god badevannskvalitet mhp E.coli og intestinale enterokokker Forforutslipp skal ikke påvirke resipientene i negativ retning Tilfredsstillende vannprøver pr år delt på totalt antall vannprøver pr år 90 % av prøvene skal tilfredsstille kravene til god vannkvalitet mhp fosfor Overvann fra urbane områder og trafikkarealer skal ikke gi varig reduksjon av vannkvalitet i bekker og vassdrag Utrede status og utfordringer knyttet til forurensning fra tette flater, for alle elvene med sidevassdrag. 100% oppnådd innen utgangen av 2020 Utarbeide verktøykasse med tiltak for å redusere forurensning fra tette flater 100% oppnådd innen utgangen av

41 Urbane områder og trafikkarealer og avrenning fra disse, representerer store utfordringer for flere av vannforekomstene. Det er imidlertid manglende kunnskap og målinger knyttet til dette og kommunen har derfor med støtte fra Miljødirektoratet, igangsatt et kartleggingsprosjekt langs Drengsrudbekken og Askerelva. Kommunedelplanen legger opp til å videreføre dette prosjektet fram til 2020 og samtidig gjennomføre en kartlegging av vegetasjonssonene langs vassdragene. Kommunedelplanen legger opp til et årlig driftsbudsjett på 2 mill. kr til å overvåke, finne årsakssammenhenger, finne kildene til utslipp og foreslå tiltak slik at det kan være mulig å imøtekomme kravene i vannforskriften. Denne kartleggingen og kunnskapsinnhentingen vil så danne grunnlag for å lage en «verktøykasse» som skal hjelpe oss med å løse utfordringene med forurensning fra urbane områder og trafikkarealer. Overflatevann fra tette flater tas som regel inn i overvannssystemet via sandfangskummer. Disse kummene benyttes for å hindre sand og grus i å komme inn i overvannsrørene. Sandfangskummene vil også fange opp noe forurensingen fra overvannet. En forutsetning for at kummene skal fungere er at de tømmes for grus og sand før de er fulle. Et tiltak som derfor allerede er igangsatt er en systematisk og regelmessig tømming av sandfangskummer. Kommunedelplanen legger opp til at dette videreføres i et samarbeided mellom kommunens samferdselsavdeling og vann- og avløpsavdelingen og finansieres over de ordinære driftsbudsjettene. 38

42 Private anlegg Mål Under betegnelsen «Private anlegg» ligger flere ulike typer anlegg. Felles for disse er privat eierskap, ansvar og finansiering. Kommunens rolle i denne sammenheng er derfor først og fremst myndighetsutøvelse i forhold til forurensningsloven og veiledning, informasjon og motivasjon i forhold til en mest mulig bærekraftig og klimatilpasset forvaltning og drift av de private anleggene. Private ledningsanlegg. Ca. 60 % av ledningsnettet i Asker består av private stikkledninger og fellesledninger. For å løse utfordringene med fornying og tetting av lekkasjer er de derfor avgjørende at dette også skjer på det private ledningsnettet. Kommunen kan gi pålegg om utskifting av spillvannsledninger med bakgrunn i alder eller teknisk tilstand. Fylkesmannen har uttalt at betongledninger lagt før 1975 må anses som utette og forurensende, og pålegg om utskifting kan gis. For private vannledninger kan det kun gis pålegg om utbedring der kommunen kan påvise en lekkasje. Pålegget kan dessuten kun gå på punktutbedring av lekkasjen og ikke på fornying av hele vannledningen. Kommunedelplanen legger derfor opp til at det i løpet av 2018 utarbeides en plan og en verktøykasse som skal bidra til økt fornying av private stikkledninger for vann. Virkemidlene i verktøykassen vil kunne være informasjon, veiledning, motivasjon og evt. insitamentsordninger. Dagens løsning hvor private stikkledninger for vann kobles direkte på vannledningen og med nedgravd stoppekran, viser seg å skape store utfordringer. Dette er svake punkter på ledningsnettet med dertil fare for store reparasjonskostnader for huseier. Disse tilkoblingene vanskeliggjør også gravefri fornying av de kommunale hovedledningene. Fornyelsen av private vann og avløpsledninger (stikkledninger) skal skje like raskt som fornying av kommunale ledninger Private ledninger som er knyttet til kommunale ledninger som fornyes, skal ha tilfredsstillende kvalitet innen ett år etter at de kommunale ledningene er fornyet 80 % oppnådd fra 2018 og 90% oppnådd fra

43 Mål Ingen private avløpsanlegg skal forurense lokale bekker og vassdrag eller lokal vannforsyning Alle husstander i Asker skal enten være knyttet til kommunalt avløpsnett eller tilfredsstille «Lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann» 100 % oppnådd innen 2025 Tilstand på alle private pumpestasjoner skal kartlegges og følges opp med pålegg om utbedring der det er mangler 100 % oppnådd innen 2025 Når vi bygger nye anlegg eller fornyer dagens anlegg med oppgraving må vi legge til rette for en gravefri framtid. Målet må være at anlegg som bygges nye i dag aldri skal graves opp igjen. Kommunedelplan vann legger derfor opp til at slike anlegg skal gjennomføres med tilkobling av stikkledninger for vann og montering av stoppekran, i kum. I tillegg skal stikkledningen ligge i varerør (rør i rør) fra kummen og inn på den enkelte eiendom. Systemløsningen forventes ikke å være vesentlig dyrere enn dagens løsning, men vil gi store effekter ved at svake punkter under bakken fjernes og kostnadene for evt. framtidig utskifting og fornying vil reduseres kraftig. Private avløpsanlegg. Arbeidet med å rydde opp er godt i gang. Tilknytting til offentlige nett skal prioriteres som løsning. Kommunen har gjennomført noe utbygging av kommunale spillvannsledninger for å sikre tilknytning av flest mulig eiendommer. I tillegg er bemanningen økt i forhold til å håndtere nødvendige pålegg og følge opp arbeidene fram til alt skal være sluttført i Private pumpestasjoner Kommunedelplan vann legger også opp til at kommunen vil gjøre en registrering av tilstanden på samtlige private avløpspumpestasjoner innen Avvik fra regelverket vil fortløpende bli fulgt opp med pålegg om utbedring. Private vannforsyningsanlegg I Asker er dette hovedsakelig brønner. Kommunen har ikke noe ansvar for privat vannforsyning og kommunedelplan vann legger derfor ikke opp til noen tiltak. Private overvannsanlegg Den ekstreme nedbørshendelsen 6. august 2016 har ført til stor pågang fra innbyggerne for å få informasjon og råd om hvordan overvann bør håndteres. 40

44 Det bør vurderes om kommunens bistand overfor innbyggerne bør styrkes og være enda mere proaktiv. Etter nedbørshendelsen 6. august 2016 ble det satt i gang arbeid med å bevisstgjøre eierne av private bekkeinntak om det ansvaret de har slik at rutiner for tilsyn og vedlikehold kan bli forsvarlig. Alle eiere av et privat bekkeinntak blir tilskrevet om dette. Kommunen vurderer også om de mest kritiske bekkeinntakene skal tilbys overtatt av kommunen eller om kommunen skal inngå avtale med eier om driftsansvar og beredskap. Private dammer Kommunedelplan vann legger ikke opp til noen tiltak. 41

45 Mål Alle kommunalt eide dammer skal ha tilfredsstillende sikkerhet mot brudd Følge programmet for tilsyn, overvåking og drift av vassdragsanlegg. Etter krav gitt i Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) Gjennomført tilsynsplan i henhold til kommunens internkontroll for vassdragsanlegg Driftstilsyn innarbeides i kommunens FDV-system innen utgangen av 2017 Dammer og damsikkerhet For kommunalt eide dammer som tidligere er brukt i vannforsyning, kan tiltak finansieres over vann- og avløpsbudsjettet. Drift og investering av de øvrige dammene må dekkes av ordinære bevilgninger over kommunebudsjettet. Hvert år utføres det et periodisk tilsyn av damanleggene etter krav gitt i Damsikkerhetsforskriften. Det foreligger en tilsynsog tiltaksplan for alle dammene som Asker kommune har ansvaret for. I planperioden er det lagt opp til at både Dam Kistefoss og Dam Brendsrudvann skal rehabiliteres innen Rehabiliteringen er av Dam Kistefoss gjennomføres vinteren 2017/2018 og arbeidene er finansiert over kommunebudsjettet for Rehabilitering av Dam Brendsrud som tidligere er brukt til vannforsyning, gjennomføres i løpet av 2019 og finansieres med vann- og avløpsmidler. Dam Brendsrud og Dam Kistefoss skal være ferdig rehabilitert innen

46 ØKONOMI OG GEBYRER Økonomi Investeringer Under hvert fagområde og tema er det angitt hvilket investeringsnivå kommunedelplanen legger opp til for å nå planens målsettinger. Tiltak er beskrevet på et overordnet nivå og vil bli fulgt opp med detaljerte planer for fornying og utbygging. Det er skilt mellom kostnader som kan dekkes av vann- og avløpsgebyrene og hva som må dekkes over kommunens ordinære budsjetter. Det legges opp til et økt investeringsnivå for vann og avløp. Fra 2020 vil kommunene Asker, Røyken og Hurum være én kommune. Alle kommunene har sine hovedplaner for vann og avløp med anbefalt investeringsnivå for planperioden. Planene skal samkjøres etter kommunesammenslåingen. Arbeidet med overvann og flomhåndtering, utover det som omfatter kommunens ledningsnett for overvann, kan ikke dekkes av vann- og avløpsgebyrene. Det er derfor laget en egen investeringsplan for dette arbeidet. Dette finansieres over kommunens ordinære budsjetter. Tabell 7 Investeringsnivå for vann og avløp - Asker kommune (mill.kr) (gebyrfinansiert) Investeringer SUM Fornying av eksisterende anlegg Utbygging av hovedledningsnett Sum investeringer Tabell 8 Investeringsnivå for vann og avløp fordelt pr innbygger (Kilde: kommunenes hovedplaner) Investeringsnivå pr år Ant. innbyggere Investering pr. innbygger Asker ( ) 167 mill. kr ,- Røyken ( ) 63 mill. kr ,- Hurum ( ) 33 mill. kr ,- Tabell 9 Investeringsnivå flom/klimatilpasning - Asker kommune (mill. kr) Avsatt i SUM

47 Gebyrnivå pr 1000 liter (kr inkl. mva) Tabell 10 Driftsbudsjett for vannmiljø - Asker kommune (mill. kr) Avsatt i tidligere år SUM Drift Kommunedelplanen legger opp til at driftsbudsjettet for vann og avløp holdes omtrent på dagens nivå. Arbeidet med vannforvaltning kan ikke finansieres med vann- og avløpsgebyrene og det foreslås derfor egne driftsmidler til dette arbeidet. Gebyrutvikling for vann og avløp Med utgangspunkt i kommunedelplanens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for vann og avløp er det gjennomført flere simuleringer av gebyrutvikling. I diagrammet under er det lagt opp til økning av gebyrene tidlig i planperioden for å justere for økt investeringsnivå. Det er også tatt hensyn til at selvkostfondene for vann og avløp skal være tilnærmet lik 0 i 2020 hvor sammenslåingen med Røyken og Hurum finner sted. Kostnadene for både investering og drift er basert på prisnivå fra 2017 og det er ikke lagt inn prisstigning i planperioden. Gebyrene fastsettes endelig hvert år i tråd med reglene for selvkost. Investeringer i nytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk og investeringer i utvidelser på Vestfjorden avløpsselskap er ikke medtatt i gebyrutviklingen over, da disse ikke er besluttet gjennomført. Dersom nytt vannbehandlingsanlegg ved ABV vedtas bygget, antas dette å gi en engangs økning av vanngebyrene på ca. 10 % for «nye Asker» når anlegget står ferdig. Dette vil tidligst skje fra Gebyrutvikling med investeringsnivå på 170 mill.kr og gebyrøkning tidlig i planperioden 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0, Vanngebyrene 19,04 19,04 20,18 23,21 26,69 26,69 26,69 26,69 26,69 26,69 26,69 26,69 Avløpsgebyrene 22,91 25,32 26,46 28,57 31,86 31,86 31,86 31,86 31,86 31,86 31,86 31,86 Sum gebyrer 41,95 44,36 46,64 51,78 58,55 58,55 58,55 58,55 58,55 58,55 58,55 58,55 Figur 27 Gebyrutvikling med anbefalt investeringsnivå 44