362BLC-V NOR0214 Norsk hovedmål 10. årstrinn, skriftlig

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "362BLC-V NOR0214 Norsk hovedmål 10. årstrinn, skriftlig"

Bente Mathisen
5 år siden
Visninger:

1 Kandidatnummer: Fagkode: Fag: Dato: 362BLC-V NOR0214 Norsk hovedmål 10. årstrinn, skriftlig

2 Oppgave A1 Sykkelstyret Det var en varm sommerdag i juni. Det var deilig å kjenne vinden treffe meg i ansiktet. Shorts og singlet var tingen om sommeren, det var liksom forfriskende. Man slapp de tunge, varme vinterklærne. Vi hørte fuglene kvitre i det blå mens vi gikk to og to, og trillet hver vår sykkel. Det luktet sommer. Det var deilig å gå ute, og puste inn den friske luften, og høre fuglene kvitre i det blå. Syklene lagde noen klinkelyder i ny og ned, mens vi trillet de. Noen avbrøt tausheten, jeg snudde meg rundt for å se. Jeg kikket meg over skulderen, det var et par gutter i kledd søndagsblå dress og brune sko. De blåkledde guttene nærmet seg med stormskritt. Jeg snudde meg rundt og ventet på dem. Jeg kjente igjen guttene, de gikk i parallellklassen min. Det var Anders og gjengen hans. «Hei, kan jeg låne sykkelen din?» spurte Anders med røde roser i kinnet. Jeg kikket på de tre bestevenninnene mine med et spørrende blikk. Jeg var nærmest litt i sjokk, hvorfor skulle en gutt som anders spørre en jente som meg, Marie, om å få låne sykkelen min. Noen svake nikk ble gitt og jeg tok det som et ja. De blå dressene suste rundt på syklene våre. Vi holdt begge i sykkelstyret, jeg fikk en varm følelse inni meg. Jeg levde liksom på en rosa sky, helt i min egen verden. Mens rundt oss var det en varm Junikveld. Jeg så på Anders i sidesynet han stirret ut i luften. Det var så rart, jeg hadde sommerfugler i magen. Tenk om han liker meg. Den snilleste gutten på hele trinnet, gikk her sammen med meg. Han snudde på hodet og kikket på meg. De blå øynene hans lyste om han. Han smilte. Jeg ble flau og kikket på veien. Vi begge gikk og latet som ingen ting. Bare holdt i et sykkelstyre, en varm sommerkveld i juni. O sykkelstyre, O kjærlighet. Bibliografi Nordahl, G. (1929). Utdanningdirektoratet. Norge i våre hjerter. Oslo: Gyldendal. Side 1 av 5

3 Oppgave A2 Ord om Ord Fra ca tallet og frem til i dag har det blitt mer og mer vanlig med datateknologi. Det meste av kommunikasjon foregår gjennom en datamaskin, internett, mail og telefon. Språket har også blitt mer teknologisk, det har blitt mer vanlig med slang og forkortelser. Ungdom i dag, skriver ikke bare slang og forkortelser, men de bruker det som en dela av dagligtalen. Det at ungdommen bruker forkortelser og lignende, har ført til at det ofte blir mer grammatiske feil, når det kommer til skriftspråket. De vet rett og slett ikke hvordan ting skrives, for de er vandt til å bruke slang og forkortelser. Ungdommen i dag har også lett for å utvikle et multietnolektisk språk, og dermed er det fort gjort at dialektene blir borte. Det at noen er modige forbinder kanskje mange med å være en helt, eller gjøre noe bra. Du trenger ikke være en helt for å være modig, det er noe alle kan være. Det å tøye strikken på en bra måte, eller gå ut av komfortsonen kan bety at du er modig. Modig ovenfor deg selv. Du prøver ut ting som du ikke har tort før. Ordet modig har ikke forandret seg så mye som jeg vet om. Modig er modig både på nynorsk og bokmål. Mange tenger på en superhelt når de hører ordet modig. Grunnen til at mange tenker på en for for helt når de hører ordet modig er fordi, mange unge sitter inne og spiller på en eller annen elektronisk oppfinnelse, og der blir ofte folk fremstilt som modige, bare hvis de har reddet en hel landsby. Det at du later som om du har gjort en ting, eller du lèt som om du har gjort noe, bare for å virke kul, er ikke så kult. Du kan late som på mange forskjellige måter, du kan late som om du har gjort noe, for å overaske en person, eller du kan late som om du har gjort noe, så du tror du slipper unna med det. Et sykkel styre, eller eit sykkelstyre. Mange forbinder det som et ratt på en sykkel, mens andre ikke vet hva det heter, Et sykkel styre er et sykkelstyre og ferdig med det. Det er ganske vanskelig å forveksle ordet sykkelstyre med noe annet. På bokmål heter det et sykkelstyre, mens på nynorsk heter det eit sykkelstyre Side 2 av 5

4 Ord som modig, late og sykkelstyre, er ganske sentrale ord i talemålet vårt i dag, og derfor tror jeg ikke at disse ordene vil forsvinne med det første, selv om det er mange ord som sakte men sikkert forsvinner, på grunn av den teknologiske utviklinga, og at ungdom utvikler sitt eget språk. Side 3 av 5

5 Oppgave B3 En plass for alle Det at ungdom har et sted å oppholde seg, eller det å møte andre er kjempe viktig. I Norge i dag er det mange folk med forskjellige bakgrunner og erfaringer. Mange av dem er flyktninger, og har kommet hit for å få et bedre liv. Men for at dette skal bedre seg, og at de skal føle at de passer inn, er dett viktig at de har et sted de kan møte nye folk, og lære nye ting. I følge statistisksentralbyrå var det nesten førstegenerasjons innvandrere i Norge i 2004 (Sletteng, 05). Tenk det og komme til et helt nytt og fremmed land, du er helt alene. De trenger noen men vet ikke hvem de skal gå til. Et sted der ungdommen kan oppholde seg er derfor viktig. Et sted der alle kan føle at de passer inn. Et sted der de kan komme og gå når de vil. I kongens tale 1. september 2016, så han «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og ingenting» (kong Harald V, 2016). Vi har alle forskjellige syn og meninger om ting, forskjellige opplevelser og erfaringer. Men vi trenger alle et sted der vi kan dele alt dette. Det er ikke alle som har Norsk som morsmål, dermed forstår ikke alle hva du sier om du snakker norsk til en som ikke kan det. Derfor er det viktig at vi hjelper de som vil lære, de som kan lære. En plass der man kan sitte å lære bort. En ungdomsklubb eller liknende kan være en god ide i forhold til dette. Et annet sitat kongen hadde under talen sin er «Når vi synger*ja vi elsker dette landet*, skal vi huske på at vi synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet» (kong Harald V, 2016). Ja det er vi som bor i Norge som former landet, hvordan vi oppfører oss og hvordan samfunnet fungerer. Flyktninger eller andre er også en del av Norge, ikke bare vi som er blonde i håret og har blå øyne. Norge er så mye mer en det. Mye av ungdommen i dag, prioriterer heller å sitte inne og spille, i stedet for å være ute og treffe nye mennesker. Hvis ungdom i dag hadde hatt en plass hvor de heller kunne møtes og være sosiale, snakke ansikt til ansikt i stedet for gjennom digitale verktøy. Da ville de kanskje heller ikke råtne ned inne på rommet sitt. En ungdomsklubb med litt brettspill eller lignende, hadde kanskje vert en god ide. Side 4 av 5

6 Skam er en populær nettserie fra NRK, som handler om 5 jenter som går på Hartvig niesen Videregående skole. De frem jentene, er alle fra forskjellige steder, noen fra Norge, andre fra utlandet. De har alle forskjellige meninger og tanker om ting. Alle har forskjellige dialekter. Men de er venner og henger sammen så ofte de kan, selv om alle er forskjellige. Alle har funnet sin plass. Et sted for ungdom å henge, kan være et sted der slike bestevenn-gjenger oppstår. De kan tenke på at de møttes på den klubben, og siden var de venner. Tenk og ha det minnet, den gode opplevelsen. Det er selvfølgelig noen negative sider. Det må være et sted som er lett tilgjengelig, hvor alle vet hvor er. Stedet må også vedlikeholdes, det må ryddes og vaskes, og holdes orden på. Det burde være en voksen til stede hele tiden. Det kan selvfølgelig gi økonomisk tap. Men det kan være verdt det. Det er tross alt ungdommen som skal styre dette landet i fremtiden, og vi alle trenger og lære litt. Jeg mener at det og ha et møtested for ungdommen, kan virke positivt inn på samfunnet. Ungdommen kan bli mer sammensatt. Det å treffe nye mennesker og dele erfaringer og kunnskap. Alle som bor i Norge, er en del av det Norske samfunnet, og må også bli like mye inkludert som alle andre. Derfor mener jeg at et møtested for ungdom, der hvor de kan prate ut, kanskje hjelpe på hverdagen og hvordan vi er som personer. Det kan også virke betryggende for noen og vite at de har et sted de kan gå hvis de trenger og tenke litt. Derfor mener jeg at vi burde ha et sted der ungdommen kan møtes for å være sosiale. Bibliografi Kapla, M., & Ståhlberg, J. (2016). Småprat kan hjälpa någon att lära sig svenska. Språktidningen nummer kong Harald V. (2016, 09 01). kongens tale under Kongeparets hegefest i Slottsparken. Hentet 09 14, 2016 fra kongehuset: Sletteng, S. A. (05, 04 14). forskning.no. Hentet 05 22, 17 fra Hva skjer når innvandrere snakker Norsk?: Side 5 av 5

Like dokumenter

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så