UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE UNN PET-SENTER FORPROSJEKT NOVEMBER 2014

Transkript

1 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE UNN PET-SENTER FORPROSJEKT NOVEMBER

2 2

3 INNLEDNING Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ved Drift- og eiendomssenteret, utbyggingskontoret, har gjennomført forprosjekt for et nytt PET-senter ved UNN Tromsø i Breivika. Dette heftet er en del av forprosjektmaterialet som er utarbeidet av prosjekteringsgruppen (PG LINK Arkitektur, Sweco og Metier) med innspill fra prosjektledelsen, medvirkergruppen og fagmiljøet ved UNN Tromsø i perioden april november Presentasjonsheftet er utarbeidet av LINK Arkitektur med bidrag fra øvrige rådgivere, og inneholder utdrag fra forprosjektmaterialet supplert med illustrasjoner, forklarende tekst og diagrammer. Grunnlag Forprosjektet for PET-senteret ved UNN Tromsø bygger på delfunksjonsprogram (DFP) av Prosess og metode Prosjekteringsgruppen startet arbeidet med forprosjektet i april Det ble fra oppstart til tidlig høst avholdt en rekke arbeidsmøter der prosjektledelsen, medvirkergruppen og fagmiljøet ved UNN i Tromsø deltok. Prosjekteringsgruppen fikk frihet til å se på byggets utforming og logistikk med fokus på å optimalisere arealet i forhold til bruk. Det har i perioden vært arbeidet med ny løsning og logistikk i bygget i tett samarbeid med medvirkergruppen, både samlet og avdelingsvis. Delfunksjonsprogrammet er gjennomgått og nye arealer er tilkommet for enkelte av avdelingene. Tomt for PET-senteret ligger på sykehusområdet inntil universitetet i vest. Plasseringen gir mulighet for utvidelse av bygningen mot nordøst. Bygget er prosjektert slik at det er forberedt for 3 ekstra etasjer samt teknisk rom på tak. Forprosjektet er prosjektert i BIM. Alle prosjekterende arbeider i 3D-programmer hvor modeller fra alle fag sammenstilles i en felles modell. Rutiner for dette er innarbeidet, og vil danne et godt grunnlag for den videre prosjekteringen i detaljfasen. For prosjekteringsgruppen ved UNN PET senter LINK Arkitektur Trondheim 15. november

4 4

5 INNHOLD INNLEDNING 3 INNHOLD 5 OVERORDNEDE FORUTSETNINGER 7 SITUASJON 9 KONSEPT 13 ORGANISERING 15 FASADER 27 INNERVEGGER 31 DEKKER 32 HIMLINGER 33 TRAPPER OG 34 INNREDNING 34 UNIVERSELL 35 UTFORMING 35 FLEKSIBILITET 35 BELYSNING 37 DAGSLYS 39 ENERGI 39 MILJØ 43 PERSON OG 45 VAREFLYT 45 MYNDIGHETER 53 AREALOVERSIKT 54 5

6 Utomhusplan 1:1000 6

7 OVERORDNEDE FORUTSETNINGER NUKLEÆRMEDISINSK virksomhet omfatter generell nukleærmedisin inklusive positronemisjonstomografi (PET). Nukleærmedisin er en metode for å påvise endringer av metabolske, funksjonelle prosesser ved sykdomsutvikling med bruk av radioaktive forbindelser. Ved generell nukleærmedisinsk drift anvendes radioaktive isotoper av typer som avgir alfa-, beta- og gammastråling til diagnostikk og behandling. Ved PET anvendes radiofarmaka som avgir gamma stråling med et betydelig høyere energinivå. Moderne kameraer både innen generell nukleærmedisin og PET er koplet sammen med en CT-del for å kunne fremstille anatomisk informasjon. Undersøkelser kan utføres som kombinerte metoder som SPETC/CT (single photon emission computed tomography- CT). PET undersøkelsen utføres som regel kombinert med CT (PET/ CT). Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har som ambisjon å utvikle et komplett PET-senter med nukleærmedisinsk legemiddeltilvirkning og avbildning, avdeling for komperativ medisin og farmasøytisk kjemisk forskning. I tillegg vil nytt bygg for PETsenter inneholde produksjonslokaler for Sykehusapoteket Nord. PET-senteret vil bli et senter for diagnostikk, legemiddelproduksjon, forskning og utvikling. UNN og Universitetet i Tromsø (UIT) samarbeider om PET for dyr. Dette samarbeidet planlegges videreført ved PET-senteret som får fullskala-produksjon av isotoper i syklotron. PET-senteret prosjekteres på egen tomt ved det medisinske fakultet i Tromsø slik at senteret kan bli en integrert del av både et klinisk miljø og et forskningsmiljø knyttet til UIT. Det fellesskapet som her kan skapes, i synergien mellom UNN og Universitetet i Tromsø, muliggjør etableringen av et unikt tverrfaglig miljø innen fremtidsrettet diagnostikk. 7

8 Utomhusplan 1:400 8

9 SITUASJON TOMTEN ligger nordvest på sykehusområdet, på det som i dag er en parkeringsplass, beliggende langs Hansine Hansens vei. På motsatt side ligger forplassen og sykehusets hovedadkomst. Det nye PETsenteret vil ligge i forlengelsen av MH-bygget, og markere veggen mot vest for forplassen. En tydelig avstand fra MH sikrer den visuelle forbindelsen med områdene ovenfor og skaper et rom i forlengelsen av hovedatkomst. Terrenget skråner fra vest mot øst. Byggetomten skjærer seg inn i terreng mot vest og i tillegg tas høydeforskjeller opp med tilplantede skråninger og murer av betong og naturstein. Hovedtrafikkårer UNN og UiT er tett forbundet og mange har sitt daglige virke i området. Flere viktige forbindelseslinjer går over eller forbi tomten. Hansine Hansens vei passerer forplassen, og er en viktig kollektivgate for buss. I tillegg er dette en ikke ubetydelig taxitrafikk-åre, som bringer pasienter til og fra sykehuset. Gang- og sykkelveien som går over plassen langs PET-fasaden, forbinder universitetet via universitetsaksen, og områdene sør for dette, med sykehuset og boligområdene i nord. På tvers av denne kommer en gang- og sykkelvei fra universitetsveien i vest ned langs Avdeling for komparativ medisin (AKM) og videre ned på forplassen. Parallelt med denne går et velbrukt tråkk. Tråkket har blitt pekt ut som en spesielt viktig forbindelse, og er tatt vare på og understreket med en gang og sykkelvei tilrettelagt med en slakere stigning, kombinert med en trapp som erstatter dagens tråkk. På baksiden av PET-senteret opprettholdes veien inn til vareleveringen på baksiden av MH. Avkjørselen til denne fra Hansine Hansens vei, er flyttet noe mot nord. Dette skaper rom for et grøntanlegg og utgjør samtidig et mulig framtidig utbyggingsareal. PET-senteret knyttes til resten av sykehuset via forplassen, som inkluderer gangfeltet og plassen mellom PET-senteret og MHbygget. Gangforbindelsen skal være tydelig og oversiktlig, og innby til sikker ferdsel for gående. Et enhetlig dekke skaper en helhetsopplevelse der bevegelsene ikke detaljstyres. Samtidig vil linjeføring og soneinndelinger signalisere til kjørende at de beveger seg over et område for gående. Utover gangforbindelsen over forplassen, er PET og sykehuset koblet sammen med en kulvert. 9

10 Landskapssnitt A-A 1:500 Landskapssnitt B-B 1:500 Landskapssnitt C-C 1:200 Landskapssnitt D-D 1:200 10

11 Utomhusområde Det legges vekt på et anlegg av høy kvalitet, som har en langsiktighet både hva angår materialbruk og utforming. Materialer skal være holdbare og funksjonelle, være miljømessig gode og eldes med verdighet. Som belegg foreslås en kombinasjon av betong, granitt og asfalt, med kanter av granitt. Trapper og ramper utføres i betong. Området rundt PET-senteret avgrenses av murer og tilplantede skråninger mot parkeringsplassen i vest og nord, MH-bygget i sør og Hansine Hansens vei i øst. Murene langs langsiden av bygget er lave murer i betong, mens det langs innkjøringen fra Hansine Hansens vei legges natursteinsmur med store blokker. Mot hjørnet av Avdeling for komparativ medisin foreslås en mur for å ivareta terrenget og trappeanlegget. Denne vil være et viktig orienteringspunkt og etablert som en skulpturell buet betongmur, som i fremre del, mot adkomstplassen mellom MH-bygget og PETsenteret, lenes innover med en tydelig dosering. Ved å benytte glass som tilslagsmateriale, oppnås en glitrende effekt. Dette vil utgjøre et flott lyssatt motiv for forplassen. Fargenyansene her vil spille på lag med glassfasaden på PET-senteret. På nordsiden av bygget anlegges en asfaltert plass hvor 3 HCparkeringsplasser etableres. Her er også serviceinngangen til PETsenteret, og henting av eventuell radiofarmaka for salg skjer herifra. Mellom plassen og den buede innkjørselen anlegges en grønn lunge. Dette stedet er spesielt solrikt, og er for eksempel egnet for ansatte som har pause. I tillegg fungerer området som snølager på vinteren, samt fordrøyning og flomvern. Området kobles til gang- og sykkelveien via en trapp og en universelt utformet rampe. Mellom MH-bygget og PET-senteret dannes et spennende uterom. Hovedinngangen til PET-senteret vender mot denne plassen. Dekket er tenkt som betong med høy presisjon, og med ekspansjonsfuger som understreker viktige retninger i bygget og landskapet. Opp av denne flaten vokser et vegetasjonsfelt opp på et teppe av granitt som sammen danner en klar form. Her tilbys en intim sitteplass med ryggdekning og utsikt over plassen. Formspråket har klare forbindelser til fasaden på det nye PET-bygget og vil være et tema som beveger seg videre over på selve forplassen. 11

12 12

13 KONSEPT PET-SENTERET ligger som en avslutning av sykehusområdets utstrekning mot vest og mot Universitetet. Bygget er gitt en særpreget myk imøtekommende form og ett lekent utrykk som spiller på avrundet slipt blå-grønt glass, med brytninger i strukturen fremhevet av en dus belysning. Fasadekonseptet som er valgt gir PET-senteret en sterk form og en egen identitet på sykehusområdet. Bygget kles med en fasade av glass og vil framstå som én solid, myk form. PET-senteret henvender seg mot den sentrale forplassen hvor en stor andel av trafikken til og fra sykehuset passerer. Det har vært et mål å skape et identitetsskapende bygg. PET-senteret vil representere en viktig del av sykehusmiljøet og arkitekturen gjenspeiler byggets høyteknologiske funksjoner og innhold, på en myk måte. Den duse belysningen vil gi bygget en tiltalende glød og er en svært viktig del av fasadekonseptet. Tanken er at bygget skal tilføre omgivelsene en estetisk leken opplevelse også på ettermiddag/ kveldstid, og ikke minst i mørketiden. PET-senteret vil få en bakgrunnsglød i blå-grønn fargetone, med aksentuerende belysning av detaljer i fasaden. Fasadekonseptet gir bygget mulighet for å endre karakter gjennom døgnet og sesongene avhengig av mengden naturlig dagslys. Den videre detaljeringen av uttrykket er inspirert av krystalliseringsprosesser som opptrer i naturen slik som i vann eller mineraler. Glassprofiler montert på baksiden av glassfasaden i kombinasjon med belysning, vil gi et fasadeuttrykk som leder tankene mot mønstre som former seg i f.eks. vann som fryser is, eller f.eks. transparente mineraler smaragder, diamanter og gi bygget et spennende særpreg. 13

14 14 Plan 5 1:200

15 ORGANISERING PET-senteret er planlagt over tre plan, plan 5, 6 og 7, der plan 6 korresponderer med sykehusets hovedinngang. Plan 6 består i hovedsak av pasient- og publikumsrettede funksjoner med tilhørende kontorer og støttefunksjoner. Plan 6 er inngangsnivå, og pasientarealene har enkel adkomst utenfra. Sengepasienter til og fra sykehuset transporteres via kulvert i plan 5 og videre til plan 6 via sentralt plassert heis med skjermet adkomst til avbildningsområdet. Plan 5 består i hovedsak av produksjonslokaler for radiofarmaka til PET-virksomheten, samt tekniske rom. Plan 7 består av en avdeling for preklinisk forskning på mus og rotter, knyttet sammen med Avdeling for Komparativ Medisin (AKM) på Universitetet i Tromsø via gangbru i plan 7. Videre etableres produksjonslokaler for Sykehusapotek Nord HF (SANO), og et kontorfellesskap for diagnostisk fysikk (KDF) her. Syklotron og produksjon av radiofarmaka for PET-scanning Produksjonslokaler for fremstilling av radiofarmaka til bruk hos pasienter som skal avbildes, er plassert i plan 5 sammen med syklotron for fremstilling av radioaktive isotoper. Dette sikrer kortest mulig føringsvei for isotopene fra syklotron til hotcelle. Forprosjektet inkluderer installasjoner for produksjon av isotopen Fluor-18 ( 18 F, med halveringstid på 110 min.). I tillegg legges det tilrette for at isotopene Karbon-11 ( 11 C, halveringstid 20 min.), og Oksygen-15 ( 15 O, halveringstid 2 min.) også kan produseres i lokalene. Fra produksjonslokalet fraktes ferdige radiofarmaka i egne produktheiser direkte opp til henholdsvis PET-opptrekksrom ved opptaksrom i plan 6, og til Avdeling for Komparativ Medisin i plan 7. IP-ISOTOPPRODUKSJON LT - LEGEMIDDELTILVIRKNING FO - FARMASØYTISK-KJEMISK FORSKNING PR - PREKLINISK FE - FELLESFUNKSJONER BA - KORRIDORER/GANGER/TRAPPER TE - TEKNISK I lokalene er det også lagt til rette for økt produksjonskapasitet ved behov for produksjon og salg til eksterne brukere. Det er avsatt plass for et ekstra FDG laboratorium med mulighet for to ekstra hotceller til dette formålet, samt eget pakkerom og produktheis for produkter som skal sendes ut av huset. Det er også avsatt arealer til forskning og utvikling av nye og eksisterende PET-legemidler. 15

16 16 Plan 6 1:200

17 Nukleærmedisin Nukleærmedisin er plassert i plan 6. De har egen laboratorieavdeling for fremstilling av legemidler, to avbildningsrom med gamma kamera, og tilhørende servicefunksjoner. Her benyttes hovedsakelig Teknesium ( 99 mtc), som skaffes eksternt. PET-avbildning PET-avbildning er plassert i plan 6. Sentralt i virksomheten er et PET- CT avbildningsrom og et PET-MR avbildningsrom, med tilhørende opptaksrom og andre servicefunksjoner. Pasienten som ankommer PET-senteret tas først inn på et samtalerom for samtale og undersøkelse. Deretter går turen til opptaksrommet, hvor pasienten (liggende i seng eller liggestol) injiseres med et radiofarmaka; en radioaktiv væske. Pasienten skal så forholde seg mest mulig i ro i den påfølgende timen for å sikre korrekt opptak av radiofarmakaet i kroppen, hvorpå pasienten er klar for å bli avbildet med PET-CT eller PET-MR. Etter avbildning venter pasienten ca. 30 minutter på postscan, før pasienten forlater bygget. NM - NUKLEÆRMEDISIN Avbildning PA - PET Avbildning FE - FELLESFUNKSJONER BA - KORRIDORER/GANGER/TRAPPER TE - TEKNISK 17

18 18 Plan 7 1:200

19 Sykehusapoteket Produksjonslokaler for Sykehusapotek Nord HF er plassert i plan 7 i PET-senteret. Lokalene inneholder laboratorier for cytostatikaproduksjon og steril- /galenisk produksjon, med tilhørende sluser/ -kontrollrom, vaskerom og lokaler for produksjonsstøtte, kontorer og lager. Produksjonslokalene knyttes til resten av sykehuset med rørpostsystem med diameter 160mm. Preklinisk Avdeling for Komparativ Medisin på PET-senteret, tilhører avdelingen som holder til i MH-bygget på Universitetet i Tromsø. I arealene i PET-senteret, som er knyttet sammen med arealene på universitetet via bruforbindelse, skal det drives forskning på mus og rotter. Dyrene som brukes i denne forskningen er sårbare for ytre påvirkning - da dette kan stresse dyrene, noe som kan påvirke forskningsresultatene og i verste fall gjøre de verdiløse. Dyrene som benyttes skal ikke utsettes for noen form for dagslys. Dette gir føringer for utformingen av arealene. Den nyetablerte dyre-pet scanneren, som er et spleiselag mellom UNN HF, UiT og Helse Nord RHF skal plasseres i lokalene i PETsenteret. Det er også lagt til rette for plassering av en bestrålingsmaskin. Fra preklinisk hotlab går egen produktheis for frakt av legemidler direkte opp til laboratorium for PET-CT, PR-01, i Avdeling for Komparativ Medisin i plan 7. Produktheisen kan også betjene naborom, PR-04A, ved en evt. fremtidig bruk av dette rommet til PET-MR. Kontorfellesskap for diagnostisk fysikk - KDF PR - PREKLINSK SA - SYKEHUSAPOTEKET KF - KDF FE - FELLESFUNKSJONER NM - NUKLEÆRMEDISIN Avbildning BA - KORRIDORER/GANGER/TRAPPER TE - TEKNISK Arealet er vist med 15 arbeidsplasser (+ en stiplet). 2 kontorer med mulighet for 2 personer på hvert, og med resterende arbeidsplasser i kontorlandskap. Arbeidsplassene er vist med store arbeidsbord. Ved å benytte noe mindre arbeidsbord, kan arealet innredes med 6 arbeidsplasser ekstra. 19

20 20

21 Lab Gammakamera (NM-04A) Her utføres nukleærmedisinske undersøkelser ved hjelp av gammakamera med røntgen CT. Det er et tilsvarende rom, NM-04B, med lik utforming. Det er direkte adkomst til/fra manøverrom (NM-05) og blyskjermet vindu mot dette. Manøverrommet har innsyn og akomst til begge laboratoriene for gammakamera. Det er også direkte adkomst fra to omkledningsrom for pasienter. Adkomst fra korridor er via automatiske skyvedører. Rommet skal inneholde Spect/CT, med nødvendig utstyr for betjening av denne, som kollimatortralle, stativ for blyfrakker, takhengt kontrastinjektor, infusjonsstativ, veggmontert utstyrskinne m div. utstyr, overflyttingsbrett med madrass, modulbord, EKG-tralle m EKG-apparat, sekkestativ, håndvask m. garnityr, overskap og lab.stol. Det er plass til kollimatorsett (blyskjermer som går på hjul). Videre er det mulighet for anestesi. Innredning for øvrig er oppbevaringsenheter for forbruksvarer, tøy, medisiner (kontrastmidler). Rommet skal strålingskjermes. 21

22 Laboratorium PET/MR (PA-17) I dette rommet utføres det PET MR eller vanlig MR undersøkelser av pasient. Det er også mulighet for anestesi. Det er direkte adkomst til/fra Manøverrom (PA-18), og hit er det gjennomsyn med blyskjermet vindu. Rommet skal inneholde PET/MR med tilhørende utstyr for betjening av denne. Dette inkluderer pasienttralle og trillebord, kontrastinjektor MR-kompatibel, infusjonsstativ og infusjonspumpe, veggmontert utstyrskinne m div utstyr, sekkestativ, høyskap, underskap, arbeidsbenk, håndvask m garnityr, vask i benk, blendingsgardin og arbeidsstol. Rommet strålingsskjermes, lydskjermes (120dB) og skjermes mot vibrasjon. Det beregnes inn og utlasting av MR-skanner via vindusvegg mot Manøverrom og yttervegg. 22

23 Preklinisk PET CT (PR-01) I rommet skal det foregå forsøk med PET skanning av mus og rotter, eller vanlig CT undersøkelser av forsøksdyr. Det er også mulighet for anestesi. Produktheis fra plan 5 frakter radionuklidene direkte opp til skannerrom i plan 7. Aktuelle radionuklider for bruk til preklinisk forskning kan foruten 18F, 11C og 15O, også være Gallium-68 (68Ga) og Nitrogen-13 (13N). En person klargjør dosen som skal injiseres i dyret bak en LAF-benk med blyskjerm, samtidig som en annen person klargjør dyret. Dyret får satt inn et kateter, blir lagt på skannersengen, og isotopene injiseres i dyret. Skanning starter gjerne samtidig med injeksjon, for å kunne følge hele forløpet. I andre forsøk venter man en tid før skanning starter. Oksygen-15 (15O) går med direktelinje fra hotcelle i plan 5 til skannerrom i plan 7 pga. den korte halveringstiden på 2 minutt, og fraktes ikke via produktheis. Rommet har vinduer mot manøverrom samt mot korridor for demonstrasjon. Vinduer mot korridor går ned til gulv, for at man ved utskifting av utstyr kan demontere dette og ta utstyr inn her. Det er direkte adkomst til manøverrom (PR-12) og til rom for bestrålingsmaskin (PR-15). I rommet er det en PET/CT skanner og en operasjonsbenk for smådyr. Videre er det arbeidsbenk med overskap samt et utvalg av oppbevaringsenheter og flyttbare bord. Nøddusj og håndvask er også installert. Type B isotoplaboratorium skal være forbeholdt arbeid med radioaktive stoffer, og skal være utformet slik at laboratoriet har redusert lufttrykk i forhold til omgivelsene, slik at radioaktive stoffer ikke kommer ut i arbeidsatmosfæren. Rommet strålings- og lyd-skjermes og har svakt undertrykk. 23

24 Laboratorium FDG/ Laboratorium FoU (LT-07A/LT-09) I rommet skal det foregå produksjon av radiofarmaka. Radionuklider fra syklotronen føres via kapillærrør til hotcellene, hvor de benyttes til syntese av ulike radiofarmaka, inkludert 18 F-FDG. Rommet har vinduer mot laboratorium QC. Vinduer går ned til gulv, for at man ved utskifting av utstyr kan demontere dette og ta utstyr inn her. Adkomsten til rommet er via sluse LT-06. Videre er det direkte adkomst til et ekstra laboratorium for produksjon av radiofarmaka, rom LT-07B. Dette er beregnet for bruk til fremtidig produksjon for salg. Det er to varesluser (dedikert inn- og uttransport) til Laboratorium QC (LT-03) og én varesluse til pakkerom (LT-22A). QC-lab har produktheis til PET-opptrekk som fungerer som karantenested for ikke-frigitt radiofarmaka, og pakkerom har produktheis til vindfang for varetransport. Rommene inneholder fire store hotceller og en til to isolatorer med overtrykk. Videre er det et avtrekksskap og noen oppbevaringsenheter og flyttbare bord. Rommet skal være et trykksatt REN-rom i klasse C, er klassifisert som isotoplaboratorium klasse A og som kontrollert iht. Strålevernsforskriftens 29, og skal strålingskjermes. 24

25 Laboratorium Sterillab. 1 (SA-01) I dette rommet foregår det produksjon av sterile legemidler i isolatorer. Adkomst er via sluse (SA-06). Det er to store gjennomstikkskap til trykksatt kontrollrom ( SA-16). Rommet har vindu til SA-16 og SA-17, hvor vindu til sistnevnte rom går fra gulv til himling for god oversikt og lettere inn- og uttransport av stort utstyr. Rommet er beregnet for to isolatorer med overtrykk, og én isolator med undertrykk (til penecillin-holdige legemidler og andre antibiotika). Videre nødvendig utstyr til betjening av disse, som inkluderer høyderegulerbar arbeidsbenk, næravsug med svingbar arm, renromsstol dedikert hver isolator og trillebord. Rommet har renromsklasse D. 25

26 Fasade Sør-øst 1:200 26

27 FASADER BYGGETS klimaskille er standard yttervegger med vinduer. Ytterveggskonstruksjonen er 230 mm trestenderverk med mineralull, hvor bærende stålsøyler er plassert i dette sjiktet. På utsiden av dette er det 150mm trestender som går fordi dekkeforkanten. På innsiden av konstruksjonsjiktet er det 75mm stenderverk uten isolasjon, for installasjoner som kan gå fritt på innside av søylerekken. Veggen kles med grønne fasadeplater for å reflektere grønt lys til glassfasaden. Ved inngangspartiet eksponeres byggets midtkjerne med trepanel i lønn. Utenpå den isolerte veggen ligger det et glass- og alusystem (GAsystem) med en avstand til den isolerte veggen. Glassfasaden er av tradisjonelt profilssystem der glass monteres uten utenpåliggende profiler, med fuging mellom glassfelt. Topp, bunn og hjørner er avrundet. GA-systemet består av vertikale profiler som festes i ytterveggen. Profildimensjoner optimaliseres så de blir minst mulige. Glass festes inn uten bruk av dekkprofiler. Bredden på feltene varierer. Avslutninger på gesims og i bunn av glassfasaden, i tillegg til hjørner og knekkpunkter, avrundes for å framheve bygget som én solid, myk form. Dette vil gi bygget en dybde i fasaden. Glasset er ikke 100% transparent men tones noe, fortrinnsvis med en grønn farge. God sikt og godt dagslys gjennom vinduer blir ivaretatt. På baksiden av glassfasaden limes det profiler av glass/akryl (tentativt 20X100 mm) i et oppbrutt mønster. Når disse profilene belyses fra topp og bunn av fasaden, oppstår et spill med lys lysstriper dannes langs disse profilene. I tillegg skal enkelte felter mellom profilene framstå med felter/gradienter for å underbygge uttrykket. Glassprofilene må bearbeides på en måte som gjør at de sprer og leder lyset på gunstigst mulig måte, muligens ved frosting. Felter/gradienter mellom profilene kan muligens utføres med silketrykk. Fasadetegninger og illustrasjoner viser én mulig layout, men dette vil detaljeres videre i den videre prosjekteringen. For å oppnå det ønskede fasadeuttrykket må fasaden belyses. Den isolerte veggen som er kledd med grønne fasadeplater belyses med en bakgrunnsbelysning, i tillegg til at glassprofiler aksentueres med mere målrettet belysning som ligger i topp og bunn av GA-systemet, trolig ved bruk av LED striper. Belysning styres/programmeres slik at lysnivå kan justeres i forhold til dagslysnivå. Det vil være helt nødvendig å gjøre tester av det beskrevne systemet for å være sikker på at det gir ønsket fasadeuttrykk. Hovedstrukturen 27

28 i form av GA-system med bærende profiler og glassfasade er kjent teknologi, mens pålimte glassprofiler og fasadebelysningen krever mer testing og utprøving for å finne optimalt resultat. Dette innebærer bygging av en del av fasadeelement i 1:1. Volum for manøverrom på byggets nordvestre fasade kles med plater av rustfritt stål eller zink. Dette volumet står i kontrast til glassfasaden ellers på bygget. Takflaten er byggets femte fasade og geometrien forholder seg til byggets form. Vinduer Alle oppholdsrom har innadslående vinduer, med utenpåliggende solavskjerming som ligger beskyttet bak glassfasaden. Unntak fra dette er REN-rom som ikke skal ha åpningsbare vindu pga. REN-roms krav. Foran vindu i REN-rom monteres en glassplate i flukt med innside innervegg, og silikonfuges mot denne. Renhold av vindu i REN-rom, skjer ved at vindu kan åpnes med nøkkel fra utside, og glassfasade har her da åpningsbare felt for å muliggjøre vask/vedlikehold. Vinduer skal leveres som 3-lags aluminiumsvindu. Inngangsparti og ytterdører Inngangspartiet er gitt en varm, imøtekommende materialpalett med trepanel i lønn, og er en del av byggets kjerne som vises ute. Vindfang på byggets nordøstre fasade er et enkelt volum i glass, inkludert tak. Ytterdører i glass/ alu beregnes med en høyde på 2700mm. Prinsippsnitt yttervegg 28

29 Fasade Sør-vest 1:200 Fasade Nord-øst 1:200 29

30 Kulvert I kulvert er medtatt perforerte metallplater i kassetter for skjerming av åpne tekniske føringer. Balustrade på rullebånd i glass. Kulverten gis en enkel overflatebehandling med banebelegg av vinyl på gulv, og malte overflater forøvrig. I tillegg vil det bli en ombygging ved kulvertinnslag i eksisterende A-fløy. Eksisterende garderobe for studenter som berøres, vil bli gjenetablert i areal som finnes internt på UNN. Gangbru Gangbru som forbinder PET-senter og Avdeling for Komparativ Medisin (AKM) tenkes kledd med stålnetting, både på vegger, takflate og på underside. Stålnettingen monteres med en avstand (tentativt 100 mm) fra vegger, tak og underside slik at det oppnås en dybdeeffekt i fasaden, ikke helt ulik glassfasaden på selve bygget. Ved innslag av bru i AKM, vil det også kreves en ombygging med løftebord på innside yttervegg AKM, for å ta opp høydeforskjell mellom plan 7 i AKM og plan 7 i nytt PET-senter. Fasade Nord-vest 1:200 30

31 INNERVEGGER lab analyse lab PET/CT bestråling undersøkelse rotte undersøkelse adferd oppstalling rotte oppstalling mus undersøkelse mus cytostatica prod cytostatica prod.støtte sterilisering galenisk lab steril lab 1 kontrollrom steril lab 2 BYGGEMATERIALER er valgt for å ivareta et godt innemiljø, spesielle krav til klassifiserte rom i henhold til EU-GMP regelverk og spesielle krav til klassifiserte rom i henhold til strålevernforskriften. Generelt skal det benyttes lavemitterende materialer. Vegger rundt stråleutsatte rom bygges av betong eller vegger med blyskjerming. Sistnevnte bygges opp av adskilt stenderverk i stål (c/c 300mm) med 2 lag gips på hver side, hvor ytre lag er robust gips. Mellom stenderverk med isolasjon plasseres sponplate med pålimt blyplate. Alternativt kan benyttes Norgips safeboard, en gipsplate med strålebeskyttende egenskaper. Vegger i trykksatte rom bygges opp med 100 mm stålstenderverk (c/c 300mm), isolasjon og med 2 lag gips på hver side, alternativt ett lag kryssfinèr under ett lag gips. manøverrom gammakamera omkledning lab cellemerking lab hotlab injeksjonsrom venteplass manøverrom lab PET opptaksrom Veggene i REN-rom har vinylbelegg. I REN-rom skal det for å opprettholde krav til renhet i EU-GMP klassifiserte REN-rom, stilles spesielle krav til materialer og til bygningsmessig utførelse. Materialer som blir brukt i REN-rom må være i overensstemmelse med den aktuelle renhetsklasse og passende for hva de skal brukes til. Sluser utføres til samme standard som REN-rom. Hovedsakelig skal materialene være jevne, glatte og ikke generere statisk elektrisitet. Innenfor ren sone skal materialene ikke avgi partikler; treprodukter og fiberplater skal derfor unngås. Materialer skal være egnet for hyppig og effektiv rengjøring og desinfisering. ventilasjon lab hotcelle lab syklotronaccess lab analyse syklotron lab syntese lab FDG lab QC lab FoU pakkerom Ikke-bærende skillevegger består av 100 mm stenderverk (c/c 600mm) med isolasjon. I gangsoner brukes to lag gips på hver side, hvor ytterste lag er robust gips. Andre vegger uten krav har ett lag robustgips på hver side. Videre tilpasses alle oppbygginger for å tilfredsstille brann- og lydkrav. All gips som ikke behandles på annen måte, sparkles og males to strøk. Hjørner skal ha rustfrie beslag, og vegger skal ha høye, inntrukne rustfrie sokler. Byggets midtkjerne skal fremstå som et arkitektonisk element, og kles med smalt panel av lønn i varierende bredder. Unntaket er heis og trapperom som utføres i gjennomfarget stucco. Heisfront skal være i rustfri utførelse. Plasstøpte vegger for øvrig finsparkles og males, men betongvegger i tekniske rom males. Strålingsskjerming Strålingsskjerming Våtrom og garderober har flis på vegger. Renholdsrom, avfallsrom, avbildningsrom og skyllerom m.fl. får trykklaminat limt på plate for enkel rengjøring. Glassvegg for kontorer utføres i limt glass uten profiler, høyde opp til himling. Sentrale dører i forbindelse med vestibyle, korridor, møte/ spiserom og kontorer utføres i glass og aluminium med høyde til himling. Andre dører utføres i kompaktlaminat med heltre kanting. Dører skal fuges inn, uten bruk av listverk. 31

32 DEKKER DET er plasstøpte dekker av 400 mm betong. Dekkene har 100 mm påstøp for trekking av tekniske føringer. I tak benyttes også 400 mm plasstøpt betong, med 500 mm isolasjon. lab analyse lab PET/CT bestråling undersøkelse rotte undersøkelse adferd oppstalling rotte oppstalling mus undersøkelse mus I store deler av arealene foreslås vinylbelegg, type Tarkett Optima eller tilsvarende. Dette er valgt med utgangspunkt i at publikumsarealer, korridorer og transportsoner er sterkt belastede arealer med krav til funksjon med hensyn på transport, sengetransporter og gangtrafikk som stiller store krav til kvaliteten av overflater. I REN-rom foreslås også benyttet Tarkett Optima eller tilsvarende. På kontorer og kontrollrom benyttes linoleum. I ventesone ved ankomsten er det slipt betong med innslag av grønt glass. I hovedvindfang og vindfang for produktheis er det slipt betong. I rom der det brukes fintfølende elektrisk utstyr benyttes antistatisk belegg. I tekniske rom, lagerrom, sekundære kulverter og tekniske føringsveier etc støvbindes gulvet med oljebestandig maling. Dyrebarriere Dyrebarriere 32

33 HIMLINGER lab analyse lab PET/CT bestråling undersøkelse rotte undersøkelse adferd oppstalling rotte oppstalling mus undersøkelse mus cytostatica prod cytostatica prod.støtte sterilisering galenisk lab steril lab 1 kontrollrom steril lab 2 Syklotron og tekniske rom I syklotron, tekniske rom og sjakter er det malt betonghimling. REN-rom I REN-rom er det fast gipshimling med pålimtvinylbelegg på stålbindingsverk. Himlingene har tett tilslutning med hulkil til rommets veggflater slik at luft ikke kan sirkulere fra hulrommet over himling ned til arbeidsrommet. Venterom/VF/Overbygd inngangssone manøverrom gammakamera omkledning lab cellemerking lab hotlab injeksjonsrom venteplass manøverrom lab PET opptaksrom Himling i vindfanget og delvis i venterommet er en forlengelse av glassfasaden som er lagt under taket i det overbygde inngangspartiet (ute). Resten av venterommet har fast gipshimling med perforerte områder for akustisk demping. Korridorer Himlingene i korridorene består av en kombinasjon av systemhimlinger (600x1800) og fast gipshimling. Systemplatene har skjult innfesting og legges i full bredde på tvers av korridoren og gipsen fyller resten av korridorbredden langs veggen mot midtkjernen. Enkelte områder er perforerte for akustisk demping. B C D ventilasjon lab hotcelle lab syklotronaccess lab analyse syklotron lab syntese lab FDG lab QC lab FoU pakkerom Møterom/Spiserom og kontor Himlingene i disse rommene består av en kombinasjon av fasthimling og systemhimling (600x1200) med akustisk demping og skjult innfesting. I kontorene monteres systemhimlingen over arbeidsstasjonene mens den tette gipshimlingen monteres over gangsonene. I møterom/spiserom monteres systemhimlingen med akustisk demping sentrert i rommet med fast gipshimling langs veggene. Toaletter og våtrom Renrom Renrom Fast gipshimling brukes i toaletter og våtrom. 33

34 Generelt Nedhengte himlinger anvendes hvor de kan benyttes til å tilfredsstille krav knyttet til estetikk, lyd og akustikk, renhold og hygiene. Valg av himlingsmateriale gjøres med utgangspunkt i forventet mekanisk påkjenning (f.eks. belastning av lysarmaturer, sprinklerhoder og øvrige tekniske elementer i himling), fuktforhold, renholdsmetoder, miljø- og estetiske krav. Videre vil en del områder ha himlinger av estetiske hensyn, dels på grunn av virksomheten og dels på grunn av stor tetthet av tekniske føringer. Mineralull i himlinger skal ha forsterket kantforsegling på alle sider og kanter (f.eks. dobbeltmalt kant). Kappede plater forsegles på nytt. Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for eventuelle tilleggslaster fra takhengt utstyr som armaturer, ventiler etc. I størst mulig grad skal systemhimlingene ha rektangulære plater og skjult oppheng. Alle flater over nedforete himlinger skal støvbindes. TRAPPER OG INNREDNING Tverrsnitt 6-7 1:200 TRAPPENE er av plass-støpt betong, med istøpt natursten som trinnmarkering. Rekkverk er et kontinuerlig rekkverk i stål med slanke stålprofiler. Det er doble håndløpere i lønn heltre. Innredning Respesjonen er spesialtegnet og i heltre av høy kvalitet og finish. Tverrsnitt 3-4 1:200 34

35 UNIVERSELL UTFORMING PLAN- OG BYGNINGSLOVEN setter krav til at prinsippet om universell utforming skal ivaretas. Med universell utforming menes at hovedløsningen i de fysiske omgivelsene er utformet slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Det vises til Veiledning til TEK , under «Til bestemmelsen» som legger opp til at det vurderes hvorvidt et byggverk eller deler av et byggverk i sin funksjon er uegnet for universell utforming, med krav til dokumentasjon av a) hva som er uegnet og b) hvilke konsekvenser dette har med hensyn til universell utforming. Endelig avklaring av unntagelse fra universell utforming vil skje ved søknad om Arbeidstilsynets samtykke. Alle arealer for pasient- og publikumshåndtering skal tilrettelegges for universell utforming. I PET-senteret vil det finnes enkelte arealer hvor arbeidsprosessen som skal foregå i arealet er av så spesiell art at den vil være uforenlig med en funksjonsnedsettelse. I plan 5 skal det etableres en syklotron for fremstilling av radioaktive isotoper. Her foregår også all produksjon av radiofarmaka. Dette foregår innenfor både radiologiske sluser og renromssluser som har en step-over sone i slusene. Arealer innenfor disse slusene foreslås dokumentert som areal som etter sin funksjon er uegnet for universell utforming. I plan 6 finnes et tilsvarende areal for produksjon av legemidler til nukleærmedisin. I plan 7 ligger foruten en del ordinære kontorer, produksjonslokalene for Sykehusapotek Nord. Legemiddeltilvirkningen til sykehusapoteket foregår også innenfor strengt utformede renromssluser med step-over, områdene innenfor disse slusene foreslås dokumentert som areal som etter sin funksjon er uegnet for universell utforming. I plan 7 er der også en avdeling for preklinisk forskning på mus og rotter (Avdeling for Komparativ Medisin AKM). Dette foregår innenfor en dyrebarriere med svært strenge krav for slusing inn og ut. Arealet bak denne barrieren foreslås også dokumentert som areal som etter sin funksjon er uegnet for universell utforming. Denne delen av AKM har forbindelse med gangbru til nabobygg på Universitetet i Tromsø, hvor øvrige deler av samme avdeling befinner seg. FLEKSIBILITET OG ENDRINGSEVNE DET stilles krav om et robust bygg som er fleksibelt over byggets levetid. Bygget skal prosjekteres slik at det er lagt til rette for ombygging, utvidelse og påbygg. Dette gir blant annet føringer for at bæresystemet og fundamentene skal forberedes for tre ekstra etasjer, plan 8, 9 og 10 samt teknisk rom på plan 11. Det skal i prosjektet også legges til rette for en eventuell fremtidig utvidelse av bygget mot nordøst. PET-senteret har en del areal med strenge krav til strålingsskjerming. Ved å samle disse arealene på nordvest siden av byggets midtkorridor, gjør det at arealene i øvrige deler av bygget kan bestå av fleksible areal som enkelt kan endres og tilpasses nye behov ved relativt enkle ombygginger. Arealene som unntas fra universell utforming er markert på egne planer, se vedlegg. De er basert på innhentede uttalelser fra fagmiljøer ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og fra Avdeling for komparativ medisin ved Universitetet i Tromsø (UIT), vedrørende arbeidsprosessene som skal foregå i disse arealene. Arbeidet som skal foregå innenfor slusene i arealene som foreslås unntatt fra UU, krever at man har «normalt god fysikk» pga. innslusing, omkledning og arbeidets karakter med tunge løft (f.eks. blypotter på kilo), transport av bur, dyrefôr osv. Det vil også være andre funksjonsnedsettelser utover bevegelse, som gjør at arbeidsoppgavene vil være uegnet. Alternative arbeidsoppgaver vil finnes i arealer i bygget tilrettelagt for universell utforming. 35

36 Lengdesnitt B-C 1:200 36

37 KONSEPT BELYSNING UTVENDIG Utenfor inngang Uplights i plan med inngangsnivå innstøpt i slipt betongdekke. Også ved gavl frem til glassfasade. Asymmetrisk lysdistribusjon, Rustfritt stål som tåler kjøring. Type som: BEGA Lys i himlinng ute over inngang Glassfasade legges som himling inn til kjerne. Lys over glass som i fasade, tynne lange armaturer med smal lyskilde, demonterbare glassfelt. Type som: ukjent Lys bak fasade Lysarmaturer montert i på aluminiumprofiler til glassfasade for å lyse mot klimavegg for refleksjon gjennom glassfasade, wallwashere. Type som: Lys for å skape lyse striper angitt som mønster på fasadetegninger Alt1) Lys som reflekteres via glass/acrylstriper lint til glass, LED armaturer Type som: Ukjent Alt 2) Lysstriper som limes til glassfasade, tilførsel trekkes på aluminiumprofilene til glassfasade på side mot klimavegg. Type som: ukjent 37

38 INNVENDIG Lys i himling i venteareal Smale lange armaturer med opal avdekning av glass og hus i aluminium, samme mønster som i fasade. Monteres i himling som kombinerte felter av fastgips og perforert gips/lydabsorberende felter. Felter tar igjen mønster fra fasade Type som: Pure Band indirekte Lys på kjerne Både der det er kledning av lønn, og der det er betong. begge sider og i nisjer.gjelder plan 6 og plan 7. Uplight armaturer med støpt armaturchassis i metall, med montasjeramme av rustfritt stål og herdet glass, assymetrisk, lyskilde LED, bredstrålende. Støpes inn i gulv av slipt betong.tilstrekkelig antall for å gi jevn belysning Type som: BEGA 7001 eller (55 x 400MM) eller ERCO NADIR IP&/ ASSYMETRISK Ø 125 Nedlys wallwashing fra armaturer montert som lyslist langs sprang (oppløft) av himling av fast gips langs kjerne Enkel armatur med metall armaturhus og lysrør/led lyskilde Type som: ukjent Korridor Smale rektangulære armaturer med hus støpt i aluminium, glass primastikk avdekning, størrelse 329 x 1496mm. Monteres i himling med lydabsorberende himling av plater med langt rektangulært format, med skjult oppheng Type som: SITECO 5LM RS Kontorer Almenlys; Miljøbelysning; Arbeidslys; Nedhengte armaturer med nedlys og opplys. Armaturhus av ekstrudert aluminium, opalisert front av glass Type som: ukjent 38

39 Møterom Almenbelysning; Møtebord belysning; Miljøbelysning; Toalett Takarmatur Veggarmatur Manøverrrom for bildediagonostikk Langs vegg med overvåkningsvindu, innfelte DL med hus av aluminium, rektangulære armaturer med hus og lyskilde trekt opp fra himling. Ramme av aluminium. Asymmetrisk lysspredning. Monteres i himling av fastgips. For belysning av arbeidspult i neddempet arbeidssituasjon, uten refleksjon fra vindu. Type som: MACROQUADRO med 4 lyskilder Almenbelysning Smale rektangulære armaturer med hus støpt i aluminium, glass primastikk avdekning, størrelse 329 x 1196mm. Monteres i himling med lydabsorberende rektangulære plater 600 x 1200mm med skjult oppheng. Type som: SITECO 5LM RS Trapperom Innfelt belysning i betongvegger i trapp, floor washlights, smale rektangulære armaturer med støpte hus av metall og med avdekningsramme av edelstål. Format 645 x 125. Front av herdet glass. Rettet reflektor Som type: BEGA 2205 Langs vegger, innfelte DL med hus av aluminium, rektangulære armaturer med hus og lyskilde trekt opp fra himling. Ramme av aluminium. Asymmetrisk lysspredning. Monteres i himling av fastgips, og innfelt i trapperepos. Type som: MACROQUADRO med 1 lyskilde. ERCO TRETRINNSKINNERm Innfelte skinner 39

40 Grafen viser at over 1/3 del av det totale varmetapet skyldes ventilasjon. I sykehusbygg med langt mindre spesialrom vil denne delen være mer tilnærmet 1/4 del av byggets totale netto energibehov. Figuren viser oversikt over energimerke for bygningskategori Sykehus, og PET senter med og uten spesielle tiltak på energiforsyning. Det gjøres oppmerksom på at energimerkeforskrifter ikke hensyn tar rom med smittefare slik TEK gjør, der energiramme ligger ca. 10% høyere. 40

41 DAGSLYS ENERGI SYKLOTRON for produksjon av radioaktive isotoper er plassert i bunker under bakken for å sikre en trygg løsning i forhold til stråling. Kortest mulig føringsvei for de radioaktive isotopene er viktig. Produksjonslokaler for fremstilling av de radioaktive legemidlene til bruk i pasienter som skal avbildes, er derfor plassert i plan 5 sammen med syklotronen. Produksjonsarealene har derfor ikke dagslys - de viktigste faktorene å ivareta her har vært de funksjonelle kravene til korte føringsveier og logistikk i produksjonsprosessen. Ansatte skal ha kortest mulig oppholdstid i produksjonslokalene i plan 5 pga. strålingsfaren. Det innebærer at de størsteparten av sin arbeidstid oppholder seg på kontorarbeidsplasser i areal for KDF i plan 7, hvor de har god tilgang på dagslys og utsyn. PROSJEKTET skal oppfylle energikrav etter TEK10 (energirammekrav < 335 kwh/m 2 /år). Bygningen skal prosjekteres med maks. varmetapstall < 0,40 og minstekrav til lekkasjetall samt vinduer/ dører iht NS 3701; kriterier for passivhus yrkesbygg. Ved beregning av varmetapstall etter NS 3701 er prosessenergi og energi til vifter/ ventilasjon ikke inkludert. Det etterstrebes gode lønnsomme energieffektive løsninger for å oppnå lavere levert energi enn tilsvarende bygg (basis energiforsyning basert på EL og fjernvarme). Teknisk program har angitt et netto levert energibehov på 160 kwh/ m 2 /år, noe som vi av flere grunner ikke kan oppnå på grunn av byggets interne prosesser samt overordnet krav til beregningsmetode etter NVE / NS Arbeidsrom for personen som drifter selve syklotronen, IP-10 vil ha en lengre oppholdstid enn øvrige arealer i plan 5. Dette arbeidsrommet må av driftshensyn ligge så nær opp til syklotronen som mulig, og vil derfor verken ha dagslys eller utsyn. Kompenserende tiltak kan være etablering av dagslyshimling på IP-10. Sosiale rom som pauserom og møterom er plassert i plan 6 og 7 med god tilgang på dagslys og utsyn. Bygget består av en stor andel renrom med svært høye luftmengder og lavere temperaturvirkningsgrad noe som gjør det praktisk umulig å komme ned til et energimerke A. Derfor er det satt stor fokus på å finne mer optimaliserende løsninger der termisk skille skal utformes som et passivhus (og prosessenergien holdes utenfor). Figuren til venstre viser byggets beregnet levert energi ith Energimerkeforskrifter Preklinisk Avdeling for Komparativ medisin på PET-senteret, er en liten del av avdelingen som har sitt hovedtilholdssted i MH-bygget på Universitetet i Tromsø. I arealene i PET-senteret, som er knyttet sammen med arealene på universitetet via bruforbindelse, skal det drives forskning på mus og rotter. Dyrene som brukes i denne forskningen skal ikke utsettes for dagslys. Dyrene er veldig sårbare for all form for ytre påvirkning, da dette kan stresse dyrene, og forskningsresultatene dermed kan påvirkes og i verste fall bli verdiløse. All belysning dyrene utsettes for skal være styrbar og kontrollert kunstig belysning. Byggets energiforsyning består av en luft- vann varmepumpe, samt gjenvinning av kondensatorvarme fra kjølemaskiner. Byggets termisk skille utformes som passivhus, med svært lave U-verdier på bygningsdeler, vinduer, dører, og et meget lufttettbygg. Verdier for de forskjellige komponenter er angitt i vedlagte miljøsnitt. Beregning for energimerke er basert på normalisert klimasted Oslo etter NVE sine forskrifter. Beregning for forventet faktisk energiforbruk for lokalt klimasted og med betydelig økte interne laster viser et estimat på ca. 264 (kwh/m 2 /år). Det er per i dag ikke kjent hva som er energiforbruk av tilsvarende PET senter. De ansatte tilbringer kun deler av sin arbeidsdag innenfor dyrebarrieren sammen med dyrene. Pauserom og kontorarealer ligger utenfor dyrebarrieren ved avdelingens hovedtilholdssted i nabobygget på universitetet. Her har de god tilgang på dagslys og utsyn. Analysering og tolkning av forskningsresultater foregår i disse kontorarealene. 41

42 Dagslys Økt dagslys i oppholdsrom, vinduer tilpasset funksjon og med lavt U-verdi 0,8 Solavskjerming Utvendig solavskjerming på alle solutsatte fasader, automatisk styrte screens med vertikale lameller som forsinker bruk av screens, Gt faktor = 0,06 (-), solavskjerming i glassfasade Redusert vedlikehold bruk av robuste materialer som tåler lokalt klima, fasade bestående av glass, aluminiun Lav-emittererende materialer Byggets materialer skal være lavemitterende for å redusere luftmengde i byggget og økt inneklima / komfort. Utstrakt bruk av materialer uten kunstige tilsetninger eller behandlinger der dette er mulig Måling og display kontinuerlig måling av formålsdelt energi i bygget samt vise energiforbruket på display vil øke bevistheten og øke kontroll behovstyring Iluft og lys skal følge person. Behovstyring av loaklt lys og luft (VAV) vil redusere energibehovet Interne laster Interne laster til belysning reduseres på grunn av øk dagslys interne laster til utstyr redusere ved bruk av AAA utstyr, pad, m.m 42

43 Robust og meget god termisk skille Yttervegg optimalisert med minimale kuldebroer, lave U-verdier og svært god lufttetthet. Lekkasjetall n50 < 0,4 (h-1) / U-verdi vinduer = 0,8 (W/m2K) / U-verdi vegg = 0,18 (W/m2K) Daglys optimalisering Økt glassandel og optimalisering for å oppnå over 2% DF i alle oppholdsrom for å redusere andel til direkte EL for belysning. Lav utslipp produserte materialer bruk av materialer med lavt CO2 utslipp og produsert lokalt for å redusere CO2 utslipp til transport Varmegjenvinning Data bruk av varmegjenvinning fra kjøleanlegg som skal kjøle teknisk utstyr og evt. datarom. Optimalisert ventilasjonssyst Optimalisert desentraliserte aggregater med lavt SFP (1,5) i ikke renrom, med høy varmegjenvinning og (82%) Varmepumpe Varmepumpe leverer kjøling og delvis varme til bygget 43

44 MILJØ PROSJEKTETS TP har en del relevante punkter relatert til miljø som er viktig at det settes fokus på ved videre detaljprosjektering av løsninger. Vi har forsøkt å skape en oppsummering av miljømål basert på en del individuelle punkter i TP samt definert en del områder vi mener at det skal settes fokus på ved detaljprosjektering av bygget. Da bygget er definert som sykehus og inneholder mange spesialfunksjoner er det ikke noe form for predefinerte miljømål eller sertifisering bygget kan plasseres i. Miljøsertifisering som BREEAM eller LEED er på dette tidspunktet ikke aktuelt, men vi ser at det er gode muligheter for å stille krav til bruk av anerkjente produkter med godt dokumenterte miljøegenskaper, redusert CO 2 utslipp og som er produktsertifisert som Svanemerke eller tilsvarende. I tillegg kan vi stille ytterlige krav til energibruken i bygget som står for en stor del av bygget totale CO 2 utslipp. Energi i bygg utgjør en stor del av samlet CO 2 utslipp over bygget forventet levetid på 60 år. Fokus på gode energiforsyningsløsninger og robust bygningskropp vil redusere CO 2 utslipp til drift av bygget med ca. 28% eller ca. 50 tonn CO 2 per år. TP (teknisk program) stiller bl.a. krav til lavt miljøbelastning. For å kunne oppnå dette bør det følges prosessen som vist i figuren. De to første trinnene er rettet mot å redusere CO 2 utslipp direkte, mens det siste fokuserer på kreativ materialbruk hvor en både oppnår CO 2 reduksjon og får bedre prosjektegenskaper. Fremtidens klima vil kreve bygg som tåler kraftigere regnbelastning, høyere vindstyrke, og må være robuste. Bygget vil ha en stor påvirkning på det lokale miljøet og de endringer som gjøres i terrenget vil bl.a. bidra til ansamling av snø og vann. Byggets robusthet er ivaretatt ved å prosjektere byggets termisk skille basert på krav etter NS 3701: passivhus. Materialene for fasadene er valgt med hensyn til levetid med lite behov for vedlikehold. Løsningen for solavskjerming, innebygd bak fasade vil også sikre en bedre værbestandighet noe som er spesielt viktig i Tromsø. Tross at målet om levert energi på 160 kwh/m2år og energimerke A ikke er nådd i denne fasen, ser vi at de valgte løsninger faktisk gir en reduksjon på ca. 100 kwh/m 2 /år i forhold til prosjektering av et konvensjonelt TEK10 bygg med energiforsyning kun basert på fjernvarme og direkte EL. Første trinn består i å redusere materialbruk og finne smarte løsninger spesielt plassering av de store volumer og bæresystem som er store bidragsytere på mengde. Det er også viktig å generelt redusere materialbru ken i bygget gjennom god design og smart detaljering samt utforming og plassering av bygget i terreng (utgraving / masseflytting). Det har også vært viktig å skape robuste løsninger som reduserer behovet for reparasjon / drift som også forbruker materialer og derved øker det samlede klimagassutslippet fra prosjektet. Det andre trinnet innebærer å bevist velge materialer med lavt CO 2 utslipp både fra produksjon og transport. Dette kan inne bære bruk av kortreiset materialer og gjenbruk av materialer. Betong i dette bygget er en meget stor post og det bør derfor vurderes om det kan brukes spesiallaget «lavkarbonbetong» uten at dette skal gå på bekostning av de prosesser som skal foregår i bygget. Det siste trinnet fokuserer på å utnytte materialegenskaper som har positive miljø bidrag også på andre områder enn rent utslipp av CO 2, som f. eks bedret termisk komfort og bidrag til redusert oppvarmingsbehov. Fargevalg og termisk masse kan være stikkord her. 44