Møte Arbeidsutvalget til det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF

Transkript

1 Møte Arbeidsutvalget til det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF Innkalling med sakspapirer Dato: 10. desember 2014 Kl.: til ca Sted: Telefonmøte

2

3 Møtedato: 10. desember 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/308/012 Hanne H. Haukland, Bodø, RBU-AU-sak Godkjenning av innkalling og saksliste I samråd med lederen i det Regionale brukerutvalget inviteres arbeidsutvalget i RBU i Helse Nord RHF til å vedta følgende saksliste for møtet, den 22. august 2014: Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Side 1 Sak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, PET 1 -senter Side 2 - godkjenning av forprosjektrapport og tillatelse til byggestart Sak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, Protonsenter Side 69 - idéfase Sak Eventuelt Side 123 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Innkallingen og sakslisten godkjennes. Bodø, den 27. november 2014 Lars Vorland Adm. direktør 1 PET: Positronemisjonstomografi, positronkamerateknikk, billeddiagnostisk teknikk der man bruker radioaktive isotoper som avgir positronstråling (stråling fra kjernepartikkel med positiv ladning). PETdiagnostikk viser stoffskifteprosesser og sykelige forandringer i forskjellige organer. side 1

4 Møtedato: 10. desember 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, Bodø, RBU-AU-sak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, PET 1 -senter godkjenning av forprosjektrapport og tillatelse til byggestart Innledning/bakgrunn Adm. direktør vil i styremøte i Helse Nord RHF den 17. desember 2014 legge frem sak om godkjenning av forprosjekt og tillatelse til byggestart for PET-senter ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) i Breivika i Tromsø. Styresaken har som formål å presentere et ferdig forprosjekt for PET-senter ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) i Breivika i Tromsø og invitere styret til å gjøre vedtak om areal, kostnad, finansiering og gjennomføring av byggeprosjektet. Bakgrunnen for forprosjektet er redegjort for i idé- og konseptfaserapporten. Denne ble godkjent i styresak i Helse Nord RHF. Av utredningen framgår følgende: Kunnskapssenteret har i sine anbefalinger omkring PET- teknologien slått fast at PET/CT bør gis som tilbud på alle universitetssykehus i diagnostikk, behandling, og oppfølgning av kreftsykdom. Behovet anslås å være raskt stigende på grunn av bruk av PET i forhold til planlegging av behandling, samt nye indikasjoner ved sykdommer i sentralnervesystemet og hjerte-karsystemet. Arbeid for permanente lokaler til PET- funksjoner startet ved planleggingen av A-fløya, men det ble etter en utredning i 2011 foreslått å bygge et frittstående PET- senter som også ville kunne sikre produksjon av radioaktivt merkede molekyler (tracere) til bruk i PET- skanningen samt forskning innen fagfeltet. Rapporten for idé- og konseptfasen beskriver et utbyggingsalternativ med utgangspunktet i nøkterne økonomiske vurderinger som inneholder følgende: PET avbildning PET tilvirkning Nukleærmedisin Preklinisk forskning Produksjonslokaler for sykehusapoteket Kontorer for kompetansesenter for diagnostisk fysikk 1 PET: Positronemisjonstomografi, positronkamerateknikk, billeddiagnostisk teknikk der man bruker radioaktive isotoper som avgir positronstråling (stråling fra kjernepartikkel med positiv ladning). PETdiagnostikk viser stoffskifteprosesser og sykelige forandringer i forskjellige organer. side 2

5 PET- avbildningsdelen av bygget vil kunne romme to PET- skannere, der dagens eksisterende skanner vil ta en plass. Skanner to ligger ikke inne i investeringsplanen, men i denne saken anbefaler adm. direktør at skanner 2 inngår i nybygget allerede nå. Ved UNN Tromsø er det brukt PET- teknologi siden mai Dette foregår i dels provisoriske lokaler med radioaktivt materiale fra ekstern leverandør. PET er kjent som den raskest utviklende gren innen medisinsk teknologi de siste tiårene, og er under stadig utvikling. Allerede nå er PET/MR inkludert som del av kliniske rutiner i enkelte sykehus i alle våre naboland. Klinisk PET/MR vil åpne nye dører for å forstå den patologiske utviklingen og progresjonen av sykdommer som Alzheimers, Parkinson, epilepsi, depresjon og schizofreni. PET/MR vil også være egnet til onkologiske problemstillinger hvor PET/CT ikke er tilfredsstillende (for eksempel avbildning som krever godt fremstilt bløtvev som ved tumor i prostata og hjerne). Det er derfor viktig at man etablerer et PET- senter med mulighet for etablering av PET/MR. En sammenligning med øvrige PET- sentre i Norge viser at det er behov for å få PETsentertilbudet raskt på plass i Helse Nord, både for pasientene som har nytte av diagnostisering og behandling, og fordi Helse Nord må opprettholde universitetssykehuskompetansen i UNN på dette området. I den vedlagte utredningen er det vist utviklingen i bruk av PET- undersøkelser i helseregionene. Kreftplanen for Helse Nord viser at antall krefttilfeller og behovet for behandling øker. I perioden var antallet tilfeller i snitt 2112 pr år, mens det i perioden var 2331 i snitt pr år. Frem mot 2020 vil antall undersøkelser pr. år ligge på ca Dette er dokumentert nærmere i vedlegget. For Helse Nord har Kunnskapssenteret estimert et behov for mellom og undersøkelser pr. år i HFP 2 legger til grunn det høyeste estimatet (scenario 5), basert på fagmiljøenes vurdering av framtidige indikasjoner for PET/CT, og at undersøkelsen benyttes til planlegging av all strålebehandling slik det framkommer i rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. En PET/CT har kapasitet til ca undersøkelser pr. år. For å ta høyde for de høyeste anslagene (scenario 4 og 5), vil det i følge arbeidsgruppen være riktig å planlegge for en kapasitet tilsvarende to PET/CT- skannere. En PET/CT- skanner nummer to vil øke effektiviteten betraktelig og være isotopbesparende. Personalet kan også brukes mer effektivt ved to skannere. Driften av et PET- senter er også mer robust med to skannere i fall den ene skanneren er ute av drift. PET/MR vil gi nye muligheter for diagnostikk, og komme i tillegg til PET/CT. Utviklingen viser at det vil være nødvendig å legge til rette også for PET/MR i det nye senteret. 2 HFP: Hovedfunksjonsprogram side 3

6 0-alternativet for PET-løsning består i å opprettholde dagens ordning med PET-skanner i containerløsning utenfor UNN, med tilsendt tracere/fdg 3 fra Finland. Dette gir begrensede muligheter. Det samme vil gjelde et alternativ med kjøp av tjenester som vil bli kostbart og som vil sette UNN tilbake i forhold til universitetssykehusene i andre deler av landet. Problemstillinger UNN har sammen med en prosjekteringsgruppe i 2014 gjennomført et forprosjekt for PET- senter. Gruppen bestående av Metier, LINK Arkitektur og Sweco fikk i april 2014 oppdraget med å gjennomføre et forprosjekt for planlagt PET- senter i Tromsø. Utgangspunktet for prosjektet var idé- og konseptstudie, skisseprosjekt og forarbeider til dette. Det har i perioden vært arbeidet med løsning og logistikk i bygget, med fokus på å optimalisere bygget både areal- og funksjonsmessig. Det har vært god involvering i fagmiljøet, og medvirkergruppen har bidratt effektivt til prosjekteringsarbeidet. Erfarings- og kompetanseoverføring har vært gjennomført via Norsk medisinsk syklotronsenter (NMS). I forprosjektet har det blitt innarbeidet flere forbedringspunkter i forhold til skisseprosjektet: Arealeffektivisering. Funksjoner, logistikk og arbeidsflyt. Kostnadsreduserende tiltak med hensyn på bygg og teknikk. Driftskostnadsreduserende tiltak. Driftssikkerhetstiltak. Arealeffektivisering Byggets totale funksjonsareal er økt for å ivareta og optimalisere PET- senteret med hensyn på pasientflyt, logistikk og daglige drift. Endringene har imidlertid gitt en forbedret brutto/netto faktor, noe som indikerer byggets arealeffektivitet. Tiltakene har vært gjennomført for å gi en lønnsom investering med lave driftskostnader og sikker drift. Det er inkludert løsninger som ivaretar normal drift også i perioder med oppgradering/vedlikehold av teknikk. Funksjoner, logistikk og arbeidsflyt PET- senterets konsept, som i skisseprosjektet var en to etasjes planløsning med stor arealutstrekning, er nå endret til et kompakt bygg i tre plan. I tillegg er kulvert som var planlagt mellom Avdeling for komparativ medisin, Universitetet i Tromsø (AKM) og PET- senter nå planlagt som en gangbru i plan 7. Bygget knyttes til resterende bygningsmasse på UNN via kulvert på plan 5. 3 FDG: Fluorodeoksyglukose (FDG), dvs. en glukoseanalog merket med isotopen fluor-18, som brukes for å vurdere metabolismen i hjernen, i kreftsvulster og i andre vev med høyt energiforbruk. side 4

7 Kostnadsreduserende tiltak med hensyn på bygg og teknikk Kalkulasjon av forprosjektet er utført på 3 og 4 siffer nivå i forhold bygningstabell. Dette er et høyere presisjonsnivå enn normalt i forprosjektnivå. Årsaken til dette presisjonsnivået er den økte kostnaden vi presenterer i forprosjektet sammenliknet med konseptrapport. Tiltaket er gjennomført for å gi økt sikkerhetsgrad på forprosjektets kostnadskalkyle. Kostnader sammenliknet med konseptfaserapport P50 for forprosjektet er kalkulert til 446 mill kroner (2014), inkludert utstyr og byggelånsrenter. Dette er 109 millioner mer enn konseptfaserapporten. Tabellen under viser en oppsummering av kalkylen for forprosjektet sammenlignet med konseptfaseprosjektet. Prosjektkostnad P50 Forprosjekt Konseptfaseprosjekt Areal netto m² Areal brutto m² Entreprisekostnad kr/m² brutto Entreprisekostnad Påslagsfaktor 1,91 1,80 Huskostnad Brukerutstyr Prosjektkostnad Den viktigste årsak til differansen på 109 millioner er et tilleggsareal på 254 m2 (44 mill.) og at prisstigning er inkludert med 19 millioner. P85 er beregnet til 487,1 mill kroner. Prisstigning fra desember 2014 til januar 2017 er beregnet til 26,8 mill kroner. Total prosjektramme er 516,3 mill kroner. Merkostnaden gjør at adm. direktør foreslår å lånefinansiere prosjektet for å unngå at likviditeten i perioden blir for stram. Dette vurderes som fullt forsvarlig ut fra UNN HF sin nåværende gjeldsandel. Brukerutstyr i kostnadsanslag Brukerutstyr inkluderer utstyr til PET isotopproduksjon, PET tilvirkning, PET/CT, flyttekostnad og grunnutrustning. I utstyr til PET isotopproduksjon og PET tilvirkning er det naturlig å definere noe som forskningsrelatert utstyr basert på at disse funksjonene dekker både forskning og pasientvirksomhet. Forskningsandel anslås til 15 til 25 mill kroner avhengig om en regner infrastruktur og byggutstyr med til dette. For sykehusapotek og universitetsdel er kun grunnutrustning med i kalkylen, annet utstyr må dekkes av henholdsvis Sykehusapoteket og UIT. side 5

8 Driftsutgifter Driftsutgifter er satt opp i samsvar med beregningene fra konseptfasen tall er basert på dagens antall undersøkelser på ca. 400/år. Alle tall mill. kroner. A. Dagens drift med 400 pasienter B. 1 PET/CT - full drift med pasienter I 2019 C. 2 PET/CT - full drift med pasienter I (400 pasienter) Forprosjekt 1 PET/CT 1 PET/CT 2 PET/CT Personalkostnader Varekostnader 5,2 4,5 5,5 Service og vedlikehold 1,0 3,5 5,0 Andre indirekte kostnader (10 %) 1,0 8,4 8,4 Sum driftskostnader 21,2 37,4 45,9 Lønnsomhetsvurdering Lønnsomhetsvurderingen fremgår av figuren nedenfor. Sammenliknet med 0 alternativet, det vil si ikke å bygge PET senter, men fortsette med dagens løsning og jevnt økende kjøp av tjenester, viser beregninger at investeringen er lønnsom fra 2021 med dagens modell. Dette er forutsatt at differansen i reisekostnader til ekstern leverandør og internt tilbud er kr/undersøkelse. Denne forutsetningen skal verifiseres. I 2017 vil regionen ha en merkostnad på ca 25 mill kroner ved å bygge selv fremfor å kjøpe tjenesten eksternt. Beregningene viser at fordelen er større enn ulempen fra tredje driftsår Alternativ 0 49,5 56,1 62,6 69,2 72,5 74,1 75,0 75,4 75,6 Alternativ-1 Etablering av PET senter 74,6 73,3 59,8 55,8 53,0 52,4 52,1 52,0 51,9 Differanse alternativ "0" vs "1" -25,1-17,2 2,8 13,4 19,5 21,7 22,8 23,4 23,6 Akkumulert besparelse -25,1-42,3-39,5-26,1-6,6 15,1 38,0 61,3 Driftskostnadsreduserende tiltak og driftssikkerhetstiltak Planlagt PET- senter fremstår i dag som komplett for de funksjoner det skal betjene. Layout på bygget er funksjonelt og logistikkmessig omforent med medvirkerne internt på UNN, i Sykehusapoteket og ved Universitetet i Tromsø. Det er lagt vekt på robuste og trygge tekniske løsninger for å ivareta driftsikkerheten i senteret. Kostnadsberegninger er som angitt over utført på tre og firesifret nivå iht. bygningstabellen, noe som gjør beregnet prosjektkostnad trygg. side 6

9 Prosjektledelsen anbefaler å investere i PET/CT nummer to umiddelbart ved bygging av senteret. Dette vil gi mer effektiv oppstart, forhindrer en kostbar 3 måneders driftsstans og forbedrer økonomien i prosjektet totalt sett. Kuttiltak Kuttiltak har vært gjennomgått i prosjektet og vurdert i forhold til økonomisk effekt, kompenserende tiltak og effekt på driftsøkonomi og LCC 4 -vurderinger. Gjennomgang av dette i styringsgruppen har ført til at alle mulige tiltak har vært vurdert som Ikke gjennomførbare eller Ikke anbefalt. Ingen tiltak er vurdert som Anbefalt. Finansiering Konseptrapportens prosjektramme for p var 364 mill kroner og for p mill kroner. Forprosjektrapporten viser kostnader for p50 og p85 på hhv 473,1 mill kroner og 516,3 mill kroner. Styret i UNN foreslår å flytte 10 mill. kroner i ubrukte midler innenfor P50 rammen på nytt pasienthotell til omfordeling til PET-senteret. Universitetet i Tromsø har gitt en finansieringsramme på 13,5 mill kroner til medfinansiering av preklinisk forskningsdel. Sykehusapotek Nord sin andel av prosjektet er 10 mill kroner. Syklotron FDG- lab og annet forskningsrelatert utstyr delfinansieres gjennom ubrukte forskningsmidler i Helse Nord RHF med 5 mill kroner. Finansieringsplan for PET- senteret vil dermed bli som følger (mill kroner): P P Vedtatt ramme i investeringsplanen Andel Universitetet i Tromsø 13,5 13,5 Andel Sykehusapotek Nord Andel ubrukte forskningsmidler 5 5 Utvidelse av ramme investeringsplan 80,5 80,5 Forprosjektets kostnadsberegning Vurdering Adm. dir. vurderer forprosjektet som et godt grunnlag for realisering av PET- senteret ved UNN. Arbeidet har avdekket svakheter i konseptrapporten, og har forbedret arealeffektivitet, sikret gode driftsforhold, effektiv pasientlogistikk og lagt til rette for eksellent forskning på internasjonalt nivå. Sykehusapoteket får effektive og tidsriktige arealer, og kompetanseenheten for medisinsk fysikk blir sikret arealer. PET- senteret vil gi regionen en sentral funksjon innen kreftdiagnostikk. Økonomiske beregninger viser at prosjektet medfører en merkostnad de to første driftsårene på ca 42 mill. kroner, men vil ha en positiv effekt f.o.m. tredje driftsår. Ved full kapasitetsutnyttelse er merverdi beregnet til 24 mill. kroner/år, forutsatt at merkostnaden for pasientreiser er kroner/undersøkelse. 4 LCC: Livssykluskostnader side 7

10 Konklusjon Adm. direktør vil overfor styret i Helse Nord RHF innstille på at forprosjektrapporten vedtas slik den foreligger med forslag til arealer, finansiering og gjennomføringsplan. Fullføring av prosjektet innen første kvartal 2017 sikrer at pasienter i Helse Nord i fremtiden vil kunne få lik diagnostikk og behandling som i resten av landet. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt Brukerutvalg er enige i at forprosjektrapporten Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø PET-senter gir et godt grunnlag for realisering av PET-senteret ved helseforetaket. 2. RBU er tilfreds med at Helse Nord arbeider med en konseptskisse for å kunne gjøre denne typen teknologi tilgjengelig for befolkningen i regionen. Bodø, den 27. november 2014 Lars Vorland adm. direktør Vedlegg: Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø PET-senter, forprosjektrapport november 2014 side 8

11 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE TROMSØ PET-SENTER FORPROSJEKT NOVEMBER 2014 side 9

12 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Forprosjekt UNN PET-senter Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Utkast til kommentar pmh Prosjektnr: Arkivnr: Løpenr: Saksbeh: Per Hetling Kontroll: Dato: Dokumenttittel: Forprosjekt UNN PET-senter November 2014 Side 2 av 60 side 10

13 Sammendrag og anbefaling Gruppen bestående av Metier, LINK Arkitektur og Sweco fikk i april 2014 oppdraget med å gjennomføre et forprosjekt for videre utredning av et PET-senter i Tromsø. Utgangspunktet for prosjektet er foreliggende idé- og konseptfaseutredning med underliggende dokumenter. Det har i perioden vært arbeidet med løsning og logistikk i bygget, med fokus på å optimalisere bygget både areal- og funksjonsmessig. Det er avholdt en rekke møter med ulike medvirkergrupper i Tromsø sammen med byggherreorganisasjonen og prosjekteringsgruppen (PG). For å skaffe bedre kompetanse på isotopproduksjon blant deltagere i PG, ble det avholdt befaring på Rikshospitalet i Oslo hos Norsk medisinsk syklotronsenter (NMS). I tillegg er det avholdt heldags work-shop med ledende syklotronleverandører Parallelt med utviklingen av bygg og tekniske løsninger er romfunksjonsprogram (RFP) og utstyrsprogram bearbeidet. Arealplan og funksjoner: I forprosjektet er det arbeidet med flere forbedringspunkter i forhold til skisseprosjektet: Arealeffektivisering Funksjoner, logistikk og arbeidsflyt Kostnadsreduserende tiltak med hensyn på bygg og teknikk. Driftskostnads-reduserende tiltak Driftssikkerhets-tiltak Byggets totale funksjonsareal er økt for å ivareta og optimalisere PET-senteret med hensyn på pasientflyt, logistikk samt daglig drift. Endringene har gitt forbedret brutto/netto-faktor, noe som indikerer arealeffektiviteten i bygget. Tiltakene er gjennomført for å gi lønnsom investering med lave driftskostnader og sikker drift. Det er inkludert løsninger som ivaretar normal drift også i perioder med oppgradering/vedlikehold av teknikk. Økonomi: Kalkulasjon av forprosjektet er utført på 3-og 4-siffernivå i forhold bygningsdelstabellen, noe som gir et grundig presisjonsnivå Årsaken til presisjonsnivået er den økte kostnaden vi presenterer i forprosjektet sammenliknet med konseptrapport. Tiltaket er gjennomført for å gi økt sikkerhetsgrad på forprosjektets kostnadskalkyle. P50 for forprosjektet er kalkulert til 446 mill kroner, sammenliknet med idé- og konseptfasens P50 (2014) på 336 mill kr. Dette er en økning på 110 mill kroner. Andre endringer fra idé- og konseptfaserapport: PET-senterets konsept, som i skisseprosjektet var en to etasjes planløsning med stor arealutstrekning, er nå endret til et kompakt bygg i tre-plan. I tillegg er kulvert som var planlagt mellom Universitetet i Tromsø og PET-senter nå planlagt som en gangbru i plan 7. Side 3 av 60 side 11

14 Kostnadskalkyle Tabellen under viser en oppsummering av kalkylen for prosjektet: Prosjektkostnad P50 Forprosjekt Areal netto m² Areal brutto m² Entreprisekostnad kr/m² brutto Entreprisekostnad Påslagsfaktor 1,91 Huskostnad Brukerutstyr Prosjektkostnad Anbefaling: Planlagt PET-senter fremstår i dag som komplett for de funksjoner det skal betjene. Layout på bygget er funksjonelt og logistikkmessig i stor grad omforent med medvirkerne. Det er lagt vekt på robuste og trygge tekniske løsninger for å ivareta driftsikkerheten i senteret. Kostnadsberegninger er som angitt over utført på tre- og firesifret nivå iht. bygningsdelstabellen, noe som forsterker presisjonsnivået på beregnet prosjektkostnad. Vi anbefaler med dette at prosjektet videreføres i detaljprosjektering og bygging. Side 4 av 60 side 12

15 1. GRUNNLAG Bakgrunn og rammer Overordnede forutsetninger MÅL OG HENSIKT Forprosjektets hensikt Metoder, arbeidsmåte og BIM Prosjektmål Organisering Målgrupper Basisprosjekt ARKITEKTONISK UTFORMING OG FUNKSJONER Situasjon Idé og konsept Utforming Bebyggelsens endringsevne og fleksibilitet Universell utforming Dagslys Myndigheter Kunst TEKNISK INFRASTRUKTUR OG UTOMHUSANLEGG Teknisk infrastruktur Utomhusanlegg BYGNING Programgrunnlag Bygningstekniske konstruksjoner Bygning VVS-tekniske anlegg Elektro og teletekniske anlegg Automatisering Heis ANDRE VURDERINGER Brannstrategi Side 5 av 60 side 13

16 6.2 Akustikk Strålebeskyttelse Geoteknikk Drift og vedlikehold ENERGI OG MILJØ ROS-ANALYSE SHA-planlegging ØKONOMI Byggelånsrenteberegninger/Periodisert budsjett Driftsøkonomiske analyse Kuttliste ENTREPRISE OG GJENNOMFØRING Gjennomføringsmodell Prosess Entrepriseoppdeling Standarder for entrepriser Fordeler og mulige ulemper med gjennomføringsmodellen Hovedfremdriftsplan Prosjekt og risikostyring Ressursplan Plan for testing, ferdigstillelse, prøvedrift og opplæring Side 6 av 60 side 14

17 1. GRUNNLAG 1.1 Bakgrunn og rammer Oppsummering fra idè- og konseptrapport 2013 og styringsdokument Bakgrunn for prosjektet er at Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) ønsker å bygge et selvstendig bygg for positronemisjonstomografi til diagnostikk, legemiddelproduksjon, forskning og utvikling, kalt PET-senter. Positronemisjonstomografi (PET) er en viktig faktor i UNNs funksjon som regionsog universitetssykehus med ansvar for kreftbehandling. Kunnskapssenteret har i sine anbefalinger omkring PET-teknologien slått fast at PET/CT bør gis som tilbud på alle universitetssykehus i diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftsykdom. Behovet anslås å være raskt stigende på grunn av bruk av PET i forhold til planlegging av behandling, samt nye indikasjoner ved sykdommer i sentralnervesystemet og hjerte-karsystemet. Arbeidet for å skaffe permanente lokaler til PET-funksjoner startet ved planlegging av A-fløya, men det ble etter en utredning i 2011 foreslått å bygge et frittstående PET-senter som også ville kunne sikre produksjon av radioaktivt merkede molekyler til bruk i PET-scanning samt ved forskning innen fagfeltet. I perioden desember mars 2013 er det utarbeidet et bearbeidet skisseprosjekt basert på idé- og konseptfaserapport fra november 2012, delfunksjonsprogrammet, innspill fra fagmiljøet ved UNN og Universitet i Tromsø (UiT) samt revidert overordnet teknisk program. Dette skisseprosjektet ligger til grunn for «idé- og konseptrapporten» fra mars Tidligere utredninger og beslutninger: I styresak 45/2009 ved UNN gir administrerende direktør følgende vurdering: Kreftdiagnostikk, kreftbehandling og kreftforskning er sentrale funksjoner i UNNs regionale oppdrag som universitetssykehus. Det er allerede investert betydelig i rekruttering og utdanning av personell med kompetanse på PET-diagnostikk. En situasjon der UNN eventuelt blir det eneste universitetssykehuset i landet som ikke tilbyr undersøkelsen, medfører risiko for tap av kompetent personell og økende pasientlekkasje ut av regionen. Dette kan på sikt svekke kjernen i universitetssykehusfunksjonen. Direktøren mener derfor at etablering av PET-CT bør være det høyest prioriterte tiltaket i utviklingen av UNNs høyspesialiserte funksjoner. Arealer og utstyr for PET-tilbud ved UNN inngår i idé- og konseptfaser for ny A-fløy og er således prinsipielt godkjent for utbygging i styrene for UNN og Helse Nord. Idé- og konseptfaser for ny A-fløy beskriver ikke et komplett PET-senter med skanner, syklotron og legemiddelproduksjonsenhet, men kun et PET-skannertilbud. Det var ikke praktisk mulig å få innplassert syklotron i A-fløya. Det er to forhold som lå til grunn for at det ble igangsatt egen idé- og konseptfase for planlegging av PET-senter: Komplett PET - løses i et frittstående nybygg og ikke som en del av A-fløy. Noen tilleggsfunksjoner skal vurderes innpasset. Side 7 av 60 side 15

18 Idé- og konseptfaserapporten fra november 2012 inkluderte de aktuelle tilleggsfunksjoner. I denne rapporten er det kun alternativ 2b fra opprinnelig rapport som blir vurdert. Denne innsnevringen av konseptet var nødvendig for å kunne bearbeide videre det beste utgangspunktet for et bærekraftig PET-senter med forskningsmulighet slik at konseptrapporten kan fremmes for styrebehandling. Dette innebærer at prosjektarbeidet tar utgangspunkt i utredninger og beslutninger som foreligger, herunder: Styringsdokument godkjent i styringsgruppa Utredningen Fremtidig PET-senter i Tromsø fra våren 2011 Delfunksjonsprogram A-fløy, UNN Tromsø datert Styresak i Helse Nord vedr. godkjenning av konseptrapport for A-fløy Konseptrapport UNN A-fløy datert Utredningen Strategi for forskningsinfrastruktur medisinsk avbildning datert 2011 Rapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten: Estimering av behovet for PET/CT i November 2009 Rapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenester (Positronemisjonstomografi (PET) i behandling og oppfølgning av kreft) våren 2012 Prosjekt UNN PET-senter idé- og konseptfaserapport Ut fra disse utredninger og beslutninger gir følgende sentrale utredninger, rapporter og vedtak rammer og forutsetninger for forprosjektet: - Styringsdokument datert Vedtak i styret ved Helse Nord RHF sak , datert Vedtak i styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF sak 49/2013, datert Idé- og konseptfaserapport UNN PET-senter, datert med følgende vedlegg: * Idé- og konseptfaserapport november 2012 * Skisseprosjekt mars 2013 * Delfunksjonsprogram * Overordnet teknisk program * Hovedprogram utstyr 1.2 Overordnede forutsetninger Universitetssykehuset i Nord-Norge har som ambisjon å utvikle et komplett PETsenter med nukleærmedisinsk legemiddeltilvirkning og avbildning, avdeling for komparativ medisin og farmasøytisk kjemisk forskning. I tillegg vil nytt bygg for PET-senter inneholde produksjonslokaler for Sykehusapoteket Nord. PET-senteret vil bli et senter for diagnostikk, legemiddelproduksjon, forskning og utvikling. UNN har et godt forskningssamarbeid med Universitetet i Tromsø avdeling for komparativ medisin (AKM). Dette samarbeidet planlegges videreført ved PETsenteret som får fullskala-produksjon av isotoper i syklotron. PET-senteret prosjekteres på egen tomt ved det medisinske fakultet i Tromsø, slik at senteret kan bli en integrert del av både et klinisk miljø og et forskningsmiljø knyttet til UiT. Det Side 8 av 60 side 16

19 fellesskapet som her kan skapes, i synergien mellom UNN og UiT, muliggjør etableringen av et unikt tverrfaglig miljø innen fremtidsrettet diagnostikk. 2. MÅL OG HENSIKT 2.1 Forprosjektets hensikt Forprosjektets hensikt er planlegging av byggets utforming og logistikk med fokus på et optimalisert areal i forhold til planlagte funksjoner. Forprosjektfasen danner grunnlag for beregning av prosjektkostnaden og skal resultere i en strategi for styring og gjennomføring av prosjektet fram til endelig realisering Dette danner grunnlag for beslutning om igangsettelse av neste fase. 2.2 Metoder, arbeidsmåte og BIM Prosjekteringsgruppen (PG) har arbeidet med modellering i 3D fra tidlig i prosjektet. Sammenstilling av de enkelte modellene til en IFC-modell er utført av arkitekten. Modeller fra PG-teknikk er kontrollert tverrfaglig mot byggets layout utformet av arkitekt. Videre er romprogrammeringen i drofus koblet opp mot ARK sin Archicadmodell og tatt inn i 3D-modellen. 2.3 Prosjektmål Forprosjektets mål vurderes som oppfylt, og suksesskriterier og kritiske suksessfaktorer anses som ivaretatt. Oppstart detaljprosjektering bør igangsettes umiddelbart etter gjennomført forprosjekt. På denne måten vil man sikre følgende: Videreføring av den kunnskap Sørge for at sentrale prosjekt- og prosjekteringsressurser kan fortsette inn i neste fase 2.4 Organisering Organisering av forprosjektet er vist i organisasjonskartet under. Prosjektleder i forprosjektfasen har vært Per Magnar Halvorsen med rapportering direkte til utbyggingssjef Tor Arne Hanssen. Leder av prosjekteringsgruppen har vært Per Hetling. Deltagere i medvirkergruppene for de enkelte funksjonsområdene har vært: Isotopproduksjon: Torbjørn Fredenfeldt, Thuy Lu, Kristian Forsberg, Camilla H. Bjørnstad, Ole Kristian Hjelstuen, Ursula Søndergård Legemiddeltilvirkning: Torbjørn Fredenfeldt, Thuy Lu, Kristian Forsberg, Camilla H. Bjørnstad, Ole Kristian Hjelstuen, Ursula Søndergård Farmasøytisk Kjemisk Forskning: Torbjørn Fredenfeldt, Thuy Lu, Kristian Forsberg, Camilla H. Bjørnstad, Ole Kristian Hjelstuen, Ursula Søndergård AKM Samuel Kuttner, Siri Knudsen, Ole Kristian Hjelstuen Nukleærmedisinsk Avbildning: Torbjørn Fredenfeldt, Thuy Lu PET Avbildning: Torbjørn Fredenfeldt, Thuy Lu Sykehusapotek: Kristian Forsberg, Camilla H. Bjørnstad Side 9 av 60 side 17

20 Styret UNN Administrerende direktør Styringsgruppe Utbyggingssjef UNN Medvirkningsgrupper Medvirkningsgrupper Medvirkningsgrupper Koordinatorer Prosjekt UNN A-fløy prosjektleder Prosjekt UNN Pasienthotell prosjektleder Prosjekt UNN PET-senter prosjektleder Medvirkningsgrupper Leverandør Leverandør Leverandør Leverandør Leverandør Leverandør Medvirkerorganisasjon Prosjektorganisasjon Organisering av prosjektledelse og leverandører mv i Forprosjekt UNN PET-senter er vist under: Styringsgruppe UNN HF Utbyggingssjef UNN HF Tor-Arne Hansen Medvirkningsgrupper UNN HF, UiT, Sykehusapotek Nord Koordinatorer UNN HF Martin Sivertsen Guri Albriktsen Prosjektleder UNN HF Per-Magnar Halvorsen Prosjektstøtte UNN HF Økonomi, kontrakt mv Teknisk rådgiver Assisterende prosjektleder Ole Nupen Rådgivende ingeniører og arkitekter Side 10 av 60 side 18

21 Rådgivergruppen er organisert på følgende måte PGL Per Hetling PGL ASS Robert Otterlei Prosjektressurs Johan Arnt Vatnan Arnt Magne Uv «Redaktør» Forprosjekt Kristin Følstad Validering Kari Solem Aune Arkitekter Gunnar Næss Målfrid Reme KS Roger Larson BIM Koordinator Gabrielle Berg Energi og miljø Ferry Smiths RIB Stian Thorsø KS Jørn Emil Gaarder RIE Kåre Magne Åmodt KS Arne Inge Kolstad RIV Werner Kristiansen KS Magnus Liljeblad AUTOMATIKK Svein Ole Uv RIBr Marit Drugli KS Erik Hornstuen RIAKU Kjell Olav Aalmo KS Bernt Heggøy RIVA Tor Erling Vassrusten KS Monica Matthieson EL-ANLEGG Ove Bøyum IKT/ALARM Jostein Skretting DAK Heidi Presthus GASSANLEGG Gjermund Johnsen VVS-ANLEGG Elin Randli DAK Mikael Thorsø Tverrfalig ressurs drofus/logistikk Kjell Olav Lyngsmo BIM Thomas Haarberg STRÅLINGSFYSIKERE Kristin Ramberg Marianne Leirdal Stokkan 2.5 Målgrupper Målgrupper for dette dokumentet er: Styret ved Helse Nord RHF Styret ved UNN HF. Aktører ved videre planlegging i prosjektet 2.6 Basisprosjekt Som et grunnlag for senere kvalifisering/validering er det laget separate basisprosjekt-dokument for følgende fire områder: Hotlab, plan 6 PET-radiofarmaka, plan 5 Sykehusapotek Nord HF, plan 7 Avdeling for komparativ medisin (AKM), plan 7 Basisprosjekt-dokumentene har til formål å klarlegge og dokumentere de forskjellige arealenes behov ved aktiviteter tilknyttet en rekke utvalgte spesialrom og funksjoner. Videre skal basisprosjektet beskrive krav til disse lokaler med tilhørende utstyr. Basisprosjektet inneholder utfyllende krav, forutsetninger, løsninger og strategi for gjennomføring av prosjektet. Basisprosjekt med systembeskrivelser vil være grunnlag for senere kvalifisering/validering. Ved utvikling av basisprosjektet har det vært et tett samarbeid mellom brukere og rådgiver. Gjennom møteserier har medvirkergruppene for de ulike områdene arbeidet med utviklingen av basisprosjekt-dokumentene. Vedlegg: Side 11 av 60 side 19

22 - Basisprosjekt Hotlab nukleærmedisin (BPH) - Basisprosjekt Produksjon av PET-radiofarmaka (BPR) - Basisprosjekt Sykehusapoteks produksjonsavdeling (BPA) - Basisprosjekt Avdeling for komparativ medisin, inneholdende preklinisk forskning (BPP) 3. ARKITEKTONISK UTFORMING OG FUNKSJONER 3.1 Situasjon Tomten ligger nordvest på sykehusområdet, på det som i dag er en parkeringsplass, beliggende langs Hansine Hansens vei. På motsatt side ligger UNNs forplass og sykehusets hovedadkomst. Det nye PET-sentret vil ligge i forlengelsen av MHbygget, og markere veggen mot vest for forplassen. En tydelig avstand fra MH sikrer den visuelle forbindelsen med områdene ovenfor og skaper et rom i forlengelsen av hovedatkomst. Terrenget skråner fra vest mot øst. Byggetomten skjærer seg inn i terrenget mot vest og i tillegg tas høydeforskjeller opp med tilplantede skråninger og murer av betong og naturstein. Hovedtrafikkårer UNN og UiT er tett forbundet og mange har sitt daglige virke i området. Flere viktige forbindelseslinjer går over eller forbi tomten. Hansine Hansens vei passerer forplassen, og er en viktig kollektivgate for buss. I tillegg er dette en betydelig taxi-trafikk-åre, som bringer pasienter til og fra sykehuset. Gang- og sykkelveien som går over plassen langs PET-fasaden, forbinder universitetet via universitetsaksen, og områdene sør for dette, med sykehuset og boligområdene i nord. På tvers av denne kommer en gang- og sykkelvei fra universitetsveien i vest ned langs AKM og videre ned på forplassen. Parallelt med denne går et velbrukt tråkk. Tråkket har blitt pekt ut som en spesielt viktig forbindelse, og er tatt vare på og underbygget med en gang og sykkelvei tilrettelagt med en slakere stigning, kombinert med en trapp som erstatter dagens tråkk. På baksiden av PET-sentret opprettholdes veien inn til vareleveringen på baksiden av MH. Avkjørselen til denne fra Hansine Hansens vei, er flyttet noe mot nord. Dette skaper rom for et grøntanlegg og utgjør samtidig et mulig framtidig utbyggingsareal (jf idéfaseutredning for etablering av protonterapisenter i Tromsø). PET-senteret knyttes til resten av sykehuset via forplassen, som inkluderer gangfeltet og plassen mellom PET-sentret og MH. Gangforbindelsen skal være tydelig og oversiktlig, og innby til sikker ferdsel for gående. Et enhetlig dekke skaper en helhetsopplevelse der bevegelsene ikke detaljstyres. Samtidig vil linjeføring og soneinndelinger signalisere til kjørende at de beveger seg over et område for gående. Utover gangforbindelsen over forplassen, er PET-sentret og sykehuset koblet sammen med en kulvert. Side 12 av 60 side 20

23 3.2 Idé og konsept PET-senteret ligger som en avslutning av sykehusområdets utstrekning mot vest. Bygget er gitt en særpreget myk imøtekommende form og ett lekent utrykk, som spiller på avrundet slipt blå-grønt glass med brytninger i strukturen fremhevet av en dus belysning. Fasadekonseptet som er valgt gir PET-senteret en sterk form og en egen identitet på området. Bygget kles med en fasade av glass og vil framstå som én solid, myk form. PET-senteret henvender seg mot den sentrale forplassen hvor en stor andel av trafikken til og fra sykehuset passerer. Det har vært et mål å skape et identitetsskapende bygg. PET-senteret vil representere en viktig del av sykehusmiljøet og arkitekturen gjenspeiler byggets høyteknologiske funksjoner og innhold, på en myk måte. Den duse belysning vil gi bygget en tiltalende dus glød, og er en svært viktig del av fasadekonseptet. Tanken er at bygget skal tilføre omgivelsene en estetisk leken opplevelse også på ettermiddag/kveldstid, og ikke minst i mørketiden. PET-senteret vil få en bakgrunnsglød i blå-grønn fargetone, med aksentuerende belysning av detaljer i fasaden. Fasadekonseptet gir bygget mulighet for å endre karakter gjennom døgnet og sesongene avhengig av mengden naturlig dagslys. Den videre detaljeringen av arkitekturen er inspirert av krystalliseringsprosesser som opptrer i naturen slik som i vann eller mineraler. Glassprofiler montert på baksiden av glassfasaden i kombinasjon med belysning, vil gi et fasadeuttrykk som leder tankene mot mønstre som former seg i f.eks. vann som fryser is, eller f.eks. transparente mineraler smaragder, diamanter og gi bygget et spennende særpreg. 3.3 Utforming Plan 6 består i hovedsak av pasient- og publikumsrettede funksjoner med tilhørende kontorer og støttefunksjoner. Plan 6 er inngangsnivå, og pasientarealene har således enkel adkomst utenfra. Sengepasienter til og fra sykehuset transporteres via kulvert i plan 5 og videre til plan 6 via sentralt plassert heis med skjermet adkomst til avbildningsområdet. Plan 5 består i hovedsak av legemiddelproduksjonslokaler for PET-virksomheten samt tekniske rom. Plan 7 består av avdeling for komparativ medisin (AKM), knyttet sammen med AKM på Universitetet i Tromsø via gangbru i plan 7. Videre etableres det her produksjonslokaler for Sykehusapotek Nord, og et kontorfellesskap for diagnostisk fysikk (KDF). Syklotron og produksjon av legemiddel for PET Produksjonslokaler for fremstilling av radioaktive legemidler til bruk i pasienter som skal avbildes, er plassert i plan 5 sammen med syklotron for fremstilling av radioaktive isotoper. Produksjonslokaler og syklotron har et innbyrdes nærhetsbehov for å sikre kortest mulig føringsvei for isotopene fra syklotron til hotcelle. Side 13 av 60 side 21

24 Fra produksjonsområdet fraktes legemiddelet i egen produktheis direkte opp til areal for PET-opptrekk ved injeksjonsrom i plan 6, samt til avdeling for komparativ medisin i plan 7. I arealet legges det også opp til mulighet for økt produksjon med tanke på produksjon for mottakere. Det er avsatt plass for et ekstra FDG-laboratorium med mulighet for 2 ekstra hotceller til dette formål, samt eget pakkerom og produktheis for produkter som skal fraktes ut av huset. Det er avsatt arealer til utvikling av nye og eksisterende PET-legemidler. Nukleærmedisin Nukleærmedisin er plassert i plan 6. De har egen laboratorieavdeling for fremstilling av legemidler, 2 avbildningsrom med gammakamera, og tilhørende servicefunksjoner. PET-avbildning PET-avbildning er også plassert i plan 6. Kjernen i virksomheten består av et PET/CT-avbildningsrom og et PET/MR-avbildningsrom, med tilhørende opptaksrom og øvrige servicefunksjoner. Pasienten som ankommer PET-senteret tas først inn på et samtalerom for samtale og undersøkelse. Deretter går turen til injeksjonsrommet, hvor pasienten (liggende i seng eller liggestol) injiseres med en radioaktiv væske. Etter at denne har virket i kroppen i 1 time, er pasienten klar for å bli avbildet med PET/CT eller PET/MR. Etter avbildning venter pasienten ca. 30 minutter på postscan, før pasienten avgir tilstrekkelig liten stråling til at pasienten ikke utgjør noen fare for omgivelsene, og kan forlate bygget. Sykehusapoteket Produksjonslokaler for Sykehusapotek Nord er plassert i plan 7 i PET-senteret. Lokalene inneholder laboratorier for cytostatikaproduksjon og steril- /galenisk produksjon, med tilhørende sluser/ kontrollrom, vaskerom/ sterilisering og lokaler for produksjonsstøtte, kontorer og lager. Sykehusapotekets produksjonslokaler knyttes til sykehuset med rørpostsystem med diameter 160mm. Avdeling for komparativ medisin Avdeling for komparativ medisin på PET-senteret, er en liten sideavdeling til avdelingen med senter i nabobygget på Universitetet i Tromsø. I arealene i PETsenteret, som er knyttet sammen med arealene på universitetet via bruforbindelse, skal det drives forskning. Dyrene som brukes i denne forskningen er veldig sårbare for all form for ytre påvirkning, da dette kan stresse dyrene, og forskningsresultatene således kan påvirkes og i verste fall bli verdiløse. Dyrene som benyttes skal ikke påvirkes av noen form for dagslys. Dette gir føringer for utformingen av arealene. Den nyetablerte dyre-pet-scanneren, som er et spleiselag mellom UNN HF, UiT og Helse Nord RHF skal plasseres i lokalene i PET-senteret. Side 14 av 60 side 22

25 Det skal også legges til rette for plassering av en bestrålingsmaskin. Fra hotcelle for AKM går egen produktheis for frakt av legemidler direkte opp til avbildningsrom i avdeling for komparativ medisin i plan 7. Kontorfellesskap for diagnostisk fysikk - KDF Arealet er vist med 15 arbeidsplasser (+ en stiplet). 2 kontorer med mulighet for 2 personer på hvert, og med resterende arbeidsplasser i kontorlandskap. Arbeidsplassene er vist med store arbeidsbord. Ved å benytte noe mindre arbeidsbord, kan arealet innredes med 6 arbeidsplasser ekstra. 3.4 Bebyggelsens endringsevne og fleksibilitet Det stilles krav om et robust bygg som er fleksibelt i løpet av byggets levetid. Bygget skal designes slik at det er lagt til rette for ombygging, utvidelse og påbygg. Dette gir blant annet føringer for at bæresystemet og fundamentene skal forberedes for 3 ekstra etasjer; plan 8, 9 og 10 samt teknisk rom på plan 11. Det skal i prosjektet også legges til rette for en eventuell fremtidig utvidelse av bygget mot nordøst. PET-senteret har en del areal med strenge krav til skjerming mot stråling. Ved å samle disse arealene på nordvest siden av byggets midtkorridor, gjør det at arealene i øvrige deler av bygget kan bestå av fleksible areal som kan endres og tilpasses nye behov ved relativt enkle ombygginger. 3.5 Universell utforming Plan- og bygningsloven setter krav til at prinsippet om universell utforming skal ivaretas. Med universell utforming menes at hovedløsningen i de fysiske omgivelsene er utformet slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Det vises for øvrig til TEK , Veiledning under «Til bestemmelsen» som legger opp til at det vurderes hvorvidt et byggverk eller deler av et byggverk i sin funksjon er uegnet for universell utforming, med krav til dokumentasjon av a) hva som er uegnet og b) hvilke konsekvenser dette har med hensyn til universell utforming. I PET-senteret vil det finnes enkelte arealer hvor arbeidsprosessen som skal foregå i arealet er av en slik art at den vil være uforenlig med en funksjonsnedsettelse. I plan 5 skal det bygges en syklotron for fremstilling av radioaktive isotoper. Her foregår også all medikamentfremstilling av radioaktive legemidler som skal injiseres i pasientene. Dette foregår bak både radiologiske sluser og renrom-sluser, utrustet med en step-over sone i slusene. Arealer innenfor disse slusene er dokumentert som areal som etter sin funksjon er uegnet for universell utforming. I plan 6 finnes et tilsvarende areal for produksjon av legemidler til nukleærmedisin. I plan 7 ligger kontorer, samt produksjonslokalene for Sykehusapotek Nord. Medisinfremstillingen deres foregår innenfor strengt utformede renroms-sluser (med step-over), hvor Side 15 av 60 side 23

26 områdene bak disse slusene betraktes dokumentert som areal som etter sin funksjon er uegnet for universell utforming. I plan 7 finnes også en avdeling for forskning (avdeling for komparativ medisin AKM). Dette foregår innenfor en dyrebarriere med svært strenge krav for slusing inn og ut. Arealet bak denne barrieren betraktes dokumentert som areal som etter sin funksjon er uegnet for universell utforming. Denne delen av AKM har forbindelse med gangbru til nabobygg på Universitetet i Tromsø, hvor øvrige deler av samme avdeling befinner seg. Arealene som unntas fra universell utforming er markert på egne planer, se vedlegg. Disse baserer seg på innhentede uttalelser fra fagmiljøer ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) vedrørende arbeidsprosessene som skal foregå i disse arealene. Arbeidet som skal foregå innenfor slusene i arealene som foreslås unntatt fra UU, krever at man har «normalt god fysikk» pga. innslusing, omkledning og arbeidets karakter med tunge løft (f.eks. skjermede transportbeholdere på kilo), transport av bur, dyrefór osv. Alternative arbeidsoppgaver vil finnes i arealer i bygget tilrettelagt for universell utforming. I vurderingen og håndteringen av hvilke arealer som i PET-senteret defineres som uegnet for universell utforming, er det benyttet erfaring fra prosjektering av fire brannstasjoner for Trondheim kommune, som har en sammenlignbar situasjon hvor deler av arbeidsoppgavene de ansatte utfører er uforenlig med en funksjonsnedsettelse. Endelig avklaring av unntagelse fra universell utforming vil skje ved søknad om Arbeidstilsynets samtykke. Alle arealer for pasient- og publikumshåndtering skal tilrettelegges for universell utforming. 3.6 Dagslys Syklotron for produksjon av radioaktive isotoper er plassert i bunker under bakken for å sikre en trygg løsning i forhold til stråling. Kortest mulig føringsvei for de radioaktive isotopene er viktig. Produksjonslokaler for fremstilling av de radioaktive legemidlene til bruk i pasienter som skal avbildes, er derfor plassert i plan 5 sammen med syklotronen. Produksjonsarealene har derfor ikke dagslys - her har de funksjonelle kravene til korte føringsveier og logistikk i produksjonsprosessen vært de viktigste faktorene å hensynta. Ansatte skal ha kortest mulig oppholdstid i produksjonslokalene i plan 5 pga. strålingsfaren. Det innebærer at de i størsteparten av sin arbeidstid oppholder seg på kontorarbeidsplasser i areal for KDF i plan 7, hvor de har god tilgang på dagslys og utsyn. Arbeidsrom for personen som drifter selve syklotronen, IP-10 vil ha en lengre oppholdstid enn øvrige arealer i plan 5. Dette arbeidsrommet må av driftshensyn ligge så nær opp til syklotronen som mulig, og vil således verken ha dagslys eller utsyn. Kompenserende tiltak kan være etablering av dagslyshimling på IP-10. Sosiale rom som pauserom og møterom er plassert i plan 6 og 7 med god tilgang på dagslys og utsyn. Side 16 av 60 side 24

27 Avdeling for komparativ medisin på PET-senteret, er en liten sideavdeling til avdelingen som har sitt hovedtilholdssted i nabobygget (universitetet). I arealene i PET-senteret, som er knyttet sammen med arealene på universitetet via bruforbindelse, skal det drives forskning på mus og rotter. Dyrene som brukes i denne forskningen skal ikke utsettes for dagslys. Dyrene er veldig sårbare for all form for ytre påvirkning, da dette kan stresse dyrene, og forskningsresultatene således kan påvirkes og i verste fall bli verdiløse. All belysning dyrene utsettes for skal være styrbar og kontrollert kunstig belysning. De ansatte tilbringer kun deler av sin arbeidsdag innenfor dyrebarrieren sammen med dyrene. Pauserom og kontorarealer ligger utenfor dyrebarrieren ved avdelingens hovedtilholdssted i nabobygget på universitetet. Her har de god tilgang på dagslys og utsyn. Analysering og tolkning av forskningsresultater foregår i disse kontorarealene. 3.7 Myndigheter Plangrunnlag Eventuelle behov for reguleringsmessige endringer vil avklares i forhåndskonferanse. Byggesak Det planlegges gjennomført forhåndskonferanse med Tromsø kommune i januar Arbeidstilsynet Da tiltaket omfatter arbeidsplasser skal det søkes om samtykke fra Arbeidstilsynet. Luftfartsverkettilsynet?? Da tiltaket omfattes av reguleringsplan for helikopterlandingsplass, er tiltaket drøftet med Luftfartsverket og det er innhentet uttalelse fra pilot Luftfartsverket henviste oss til: skriver Tommy Kraknes; Tommy.kraknes@luftfart.no «Det blir nok ganske så trangt i området etter hvert med ny A-blokk i tillegg. Vil trolig skape en del utfordringer med sør vestlig vind. Når det er sagt, så er ikke Deres bygg i noen av våre inn- og utflygingsflater. Således vil ikke Deres bygg spesifikt skape problemer for oss.» 3.8 Kunst PET-senteret skal ha kunstnerisk utsmykning i henhold til regelverk for offentlige bygg. Det ligger til rette for både billedkunst/ skulptur og integrert kunst i bygget. UNN har egen kunstkomité som det vil være naturlig å involvere i prosjektet. Vedlegg: Presentasjonshefte A3 A Plan 5.etasje A Plan 6.etasje A Plan 7.etasje A Takplan Side 17 av 60 side 25

28 UU planer 1:200 A Plan 5.etasje A Plan 6.etasje A Plan 7.etasje Snitt 1:100 A Tverrsnitt 3/4 A Tverrsnitt 6/7 A Lengdesnitt A/B og C/D Fasader 1:200 A Fasade Nord A Fasade Sør A Fasade Vest A Fasade Øst A Kulvert Kulvert Notat antall ansatte Diagrammer PET-senter 4. TEKNISK INFRASTRUKTUR OG UTOMHUSANLEGG 4.1 Teknisk infrastruktur PET-senteret har behov for en rekke tekniske tilførsler. Dette gjelder både elektro- og VVS-tekniske installasjoner som skal inn og ut av bygget. Side 18 av 60 side 26

29 Når det gjelder elektrotekniske tilførsler så kommer strøm, både uprioritert og prioritert, fra en ny trafostasjon som plassering i bakkant av bygget. Herfra legges inntakskabler på hver side av bygget som føres inn til hovedfordelinger for kraftforsyningen. Nødstrøm hentes fra Pasienthotell og føres inn i PET-senter via ny kulvert. Tele- og datakabler legges opp med redundant løsning der to sett med kabler føres fra fløy B til PET-senterets kommunikasjonsrom i plan 5 og plan 7. Fra det offentlige nettet som ligger i Hansine Hansens vei så føres forbruksvann og vann til sprinkleranlegg inn i bygget i separate rør. Avløp til offentlig nett føres ut fra bygg på samme sted. Overvann føres ut av bygg på nord- og sørside. Rørpostanlegget i PET-senteret blir forbundet med resten av bygget via rørføring i kulvert. Vedlegg: E Utomhus teknisk infrastruktur 4.2 Utomhusanlegg Tomtens beskaffenhet Tomten ligger nordvest på sykehusområdet, på det som i dag er en parkeringsplass, beliggende langs Hansine Hansens vei. På motsatt side ligger forplassen og sykehusets hovedadkomst. Tomten omkranses i sør og i vest av bygningsvolumer. I nord åpner rommet seg mot fjellene på fastlandssiden. Mot vest er det gode forbindelser oppover mot marka, og et grønt drag strekker seg forbi de øvre parkeringsarealer og nedover mot tomta. Det nye PET-bygget vil ligge i forlengelsen av MH-bygget, og markere veggen mot vest for forplassen. En tydelig avstand fra MH sikrer den visuelle forbindelsen med områdene ovenfor og skaper et rom i forlengelsen av hovedatkomst. Terrenget skråner fra vest mot øst. Forplassen ligger omtrent på kote 42, mens dagens parkeringsplass ligger noe over dette, fra omtrentlig kote 43 til 45. PETbyggets 6. etasje, som er inngangsplanet, vil ligge på kote 42, og dette er også høyden rundt bygget. Byggetomten skjærer seg dermed inn i eksisterende terreng. Høydeforskjellen tas opp med tilplantede skråninger og murer av betong og naturstein. Vurdering av støv- og støyforurensing Hansine Hansens vei har betydelig trafikk, og vil være en kilde til noe trafikkstøy. Sykehusets helikopterlandingsplass befinner seg 100 meter øst for PET, og vil utvilsomt utgjøre en støykilde, sammen med ambulanser i utrykning. Veiene i området er hovedsakelig asfaltert, og internt i prosjektet er det i tillegg tenkt benyttet betong. Med et godt vedlikehold vil støvproblemtikken ikke bli spesielt stor. Parkeringsplassen på øvre nivå er dels gruset, og noe støv kan tenkes å komme herifra. Hovedtrafikkårer UNN og UiT er tett forbundet og mange har sitt daglige virke i området. Flere viktige forbindelseslinjer går over eller forbi tomten. Hansine Hansens vei passerer forplassen, og er en viktig kollektivgate med opptil 42 bussavganger i timen i døgnets mest travle timer. I tillegg er dette en travel taxi- Side 19 av 60 side 27

30 trafikk-åre, som bringer pasienter til og fra sykehuset. Gang- og sykkelveien som går over plassen, forbinder universitetet via universitetsaksen, og områdene sør for dette, med sykehuset og boligområdene i nord. I dag deler denne areal med fortauet på bussholdeplassen, noe som ikke er spesielt gunstig. En annen gang- og sykkelvei, som er koblet til universitetsveien, kommer fra vest ned langs AKM ned på plassen. Denne slynger seg ned skråningen, men en tydelig sti har dannet seg da mange tar snarveien rett ned. Stien har blitt pekt ut som en spesielt viktig forbindelse på tvers av tomten i en rapport utarbeidet av Carl Henrik Bjørseth fra UiT. Denne er tatt vare på og underbygget med en gang og sykkelvei tilrettelagt med en slakere stigning, 1:12, kombinert med en trapp som erstatter dages sti. På baksiden av PET-bygget opprettholdes veien inn til vareleveringen på baksiden av MH. Avkjørselen til denne tar av fra Hansine Hansens vei og går i eksisterende situasjon over besøksparkeringen og på nedsiden av AKM. Innkjøringen fra Hansine Hansens vei er flyttet noe mot nord for å gi plass til bussholdeplassen. Dette skaper rom for et grøntanlegg og utgjør samtidig et mulig framtidig utbyggingsareal. Vareleveringen må opprettholdes i byggefasen. En aktuell løsning kan være å legge om til en midlertidig vei mellom det kommende PET-bygget og MH. PET-senteret knyttes til resten av sykehuset via forplassen, som inkluderer gangfeltet og plassen mellom PET og MH. Gangforbindelsen skal være tydelig og oversiktlig, og innby til sikker ferdsel for gående. Et enhetlig dekke skaper en helhetsopplevelse der bevegelsene ikke detaljstyres. Samtidig vil linjeføring og soneinndelinger signalisere til kjørende at de beveger seg over et område for gående. Utover gangforbindelsen over forplassen, er PET og sykehuset koblet sammen med en kulvert. Utomhus område Det legges vekt på et anlegg av høy kvalitet, som har en langsiktighet både hva angår materialbruk og utforming. Materialer skal være av en slik kvalitet at de står seg godt over tid, er holdbare og funksjonelle, er miljømessig gode og eldes med verdighet. Dette innebærer også bruk av solide fundamenter og tilrettelegging for et rasjonelt vedlikehold, sommer og vinter. Som belegg foreslås en kombinasjon av betong, granitt og asfalt, med kanter av granitt. Trapper og ramper utføres i betong. Området rundt PET-bygget avgrenses av murer og tilplantede skråninger mot parkeringsplassen i vest og nord, MH-bygget i sør og Hansine Hansens vei i øst. Murene langs langsiden av bygget er lave murer i betong, mens det langs innkjøringen fra Hansine Hansens vei legges natursteinsmur med store blokker. En fordel med denne er at den senere kan demonteres og gjenbrukes om det blir behov for utvidelser av bygget mot nord. Som beskyttelse for personer og biler på parkeringsplassen ovenfor disse arealene foreslås montert autovern i forkant av et 1,5 meter høyt flettverksgjerde. Arealene bak PET anlegges nøkternt og funksjonelt med et betongdekke med tosidig fall inn mot midten av plassen hvor en vannrenne sørger for at overflatevannet transporteres unna. Rennen fungerer samtidig som en avgrensning som leder trafikken gjennom bakgården. Side 20 av 60 side 28

31 Langs UiT-avdeling for komparativ medisin etableres en trapp som ivaretar dagens ganglinje. Mot hjørnet av bygget foreslås en 2,9 meter høy mur for å ivareta terrenget. Denne er tenkt etablert som en skulpturell buet betongmur, som i fremre del, mot adkomstplassen mellom MH og PET, lenes innover med en tydelig dosering. Ved å benytte grønt og blått glass som tilslagsmateriale, oppnås en glitrende effekt ved at muren slipes. Dette vil utgjøre et flott lyssatt motiv for forplassen. Fargenyansene her vil spille på lag med glassfasaden på PET-bygget. På nordsiden av bygget anlegges en asfaltert plass hvor 3 HC-parkeringsplasser etableres. Her er også serviceinngangen til PET-senteret, og henting av isotopene skjer herifra. Mellom plassen og den buede innkjørselen anlegges en grønn lunge. Dette stedet er spesielt solrikt, og er for eksempel egnet for ansatte som har pause. I tillegg fungerer området som snødeponi på vinteren, samt fordrøyning og flomvern. Området kobles til gang- og sykkelveien via en trapp og en universelt utformet rampe med stigning 1:20. Langs fasaden mot Hansine Hansens vei går en gang- og sykkelvei i bakkant av perrongene på bussholdeplassen. Denne holdes snøfri med varmekabler for å sikre en god tilkomst fra HC-parkeringene. Hovedinngangen til PET-senteret vender mot MH-bygget. Her dannes et spennende rom som utgjør adkomstplassen til PET. Dekket er tenkt som betong med høy presisjon, og med ekspansjonsfuger som understreker viktige retninger i bygget og landskapet. Opp av denne flaten vokser et vegetasjonsfelt opp på et teppe av granitt som sammen danner en klar form. Her tilbys en intim sitteplass med ryggdekning og utsikt over plassen. Formspråket har klare forbindelser til fasaden på det nye PETbygget og vil være et tema som beveger seg videre over på selve forplassen. Mot MH legges sykkelparkeringer langs fasaden. Vedlegg RIVA Notat 01 - Utomhus VA H101 VA-plan LARK Notat forprosjekt - Generell beskrivelse utomhus L-01 Utomhusplan, M 1:200 L-02 Situasjonsplan, M 1:500 L-10 Hovedsnitt A-A' og B-B', M 1:200 L-11 Snitt C-C' og D-D', M 1: BYGNING 5.1 Programgrunnlag Teknisk program Overordnet teknisk program (OTP) er gjennomgått og oppdatert til teknisk program (TP) av arkitekter og tekniske rådgivere i samarbeid med representant fra UNN. Oppdatert TP vedlegges. Vedlegg: Teknisk program Delfunksjoner og arealoversikt Komplett delfunksjonsprogram er vedlagt. Side 21 av 60 side 29

32 Det beskrevne bruttoarealet omfatter selve bygningsvolumet, eksklusiv kulvertforbindelse til A-fløy og bruforbindelse til avdeling for komparativ medisin. Arealer er finjustert etter som bygget nå har fått sin naturlige form. Primær økning av nettoareal begrunnes med nedenstående oppstilling. I forprosjektet er det gjennomført 8 møter med medvirkergrupper. Parallelt med dette har innleid ressurs for UNN, Kari Solem Aune, bistått etableringen av basisprosjekt for alle kliniske funksjoner i PET-senteret, samt Sykehusapotek Nord og UiTavdeling for komparativ medisin. Medvirkermøter og basisprosjekt har avdekket behov for justeringer av programmerte arealer. Dette kommer i tillegg til primære endringer som vist nedenfor. Endringer - oppsummering 1 Eksterne bestillinger 164 m2 2 Tilleggsareal FDG 48 m2 3 Manglende funksjoner 22 m2 4 Manglende arealer 52 m2 5 Tilleggsareal/utvidelser 42 m2 Sum endringer (netto) 328 m2 1 Eksterne bestillinger Sykehusapotek Nord 38 m2 UiT-avdeling for komparativ medisin 69 m2 KontorfellesKap for diagnostisk fysikk (KDF) 52 m2 Sum 164 m2 2 Tilleggsareal regionalt FDG Distribusjon 48 m2 3 Manglende funksjoner Nukleær medisin, belastningsrom for hjerte 12 m2 Renhold 10 m2 Sum 22 m2 4 Manglende areal (for små rom) PET/MR 25 m2 Venteareal 20 m2 Opptrekksrom, FDG 7 m2 Sum 52 m2 5 Tilleggsarealer/utvidelser Opptaksrom, utvidelse 25 m2 FDG lab, ny 17 m2 Sum 42 m2 Vedlegg: Arealoversikt Romfunksjoner og utstyr Romfunksjonsprogrammering og utstyrsprogrammering er gjennomført som en samlet prosess. Side 22 av 60 side 30

33 Medvirkergruppene har hatt en vesentlig oppgave i forhold til å være rådgivende organ, for å sikre funksjonalitet og andre bruksrelaterte kvaliteter i programmet, samt å skape forankring og et konstruktivt engasjement i fagmiljøene. Det har vært avholdt flere arbeidsmøter med de enkelte gruppene i perioden I samarbeid med medvirkningsgruppene for PET-senter foreligger det nå et romfunksjons- (RFP) og utstyrsprogram (FPU). Program og rapporter fra databasen er vedlagt. Vedleggene består av romliste og romfunksjonsprogram med tilhørende utstyrsprogram for alle rom, sortert etter delfunksjon. Vedlegg: Romfunksjonsrapport RFP Farmasøytisk Kjemisk Forskning RFP Fellesfunksjoner RFP Isotopproduksjon RFP KDF RFP Legemiddeltilvirkning RFP Nukleærmedisinsk avbilding RFP PET avbilding RFP Avdeling for komparativ medisin RFP Sykehusapotek 5.2 Bygningstekniske konstruksjoner I dette kapitlet beskrives anbefalte løsninger for bygningstekniske arbeider. Bakgrunn for valg av og utredning av løsninger er beskrevet i Notat RIB 01.Beskrivelsen er sortert i henhold til NS3451 (2009). 20 Generelt Bygget skal i denne fasen bygges i 3 plan, men skal dimensjoneres/forberedes for evt. en senere utvidelse ved påbygging av ytterligere 3 plan. Det legges også til rette for eventuell fremtidig utvidelse i lengderetning av bygget. 21 Grunn og fundamenter Grunnforhold Utførte grunnboringer viser at grunnen i hovedsak består av løsmasser over berg. Dybde til fast berg varierer mellom 2 og 5 meter. Med netto etasjehøyde på ca 5 meter betyr dette at bygget kan fundamenteres på berggrunn. Fundamentering Berggrunnen vurderes å ha tilstrekkelig bæreevne for direkte fundamentering med hel bunnplate. JordskjelvSom det fremgår av Notat RIB 02, er byggets seismisitet og berggrunnens akselerasjon er av en slik art at prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning ikke er aktuelt. Radon Bygning prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak i byggegrunn som kan aktiveres dersom radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Side 23 av 60 side 31

34 22 Bæresystem Byggets spesielle funksjon innebærer strenge krav til blant annet strålevern og lyd. Dette medfører "tunge" himlinger og skillevegger evt. rom i rommet løsninger i deler av bygget med spesielle funksjoner. Kombinert med store egenlaster fra utstyr (syklotron, hotceller, PET/CT, PET/MR og gammakamera) betinger dette plasstøpte konstruksjoner. Framtidig påbygg vil kunne utføres med hulldekker og lettere konstruksjoner. Plasstøpte dekker utføres som flatdekker uten underliggende dragere, opplagt på innvendige betongsøyler og stålsøyler i yttervegg. Avstivende konstruksjoner Horisontal stabilitet ivaretas ved hjelp av heis- og trappesjakter samt egne betongskiver ved gavlene. Vind og skjevstillingslaster overføres til skiver og sjakter via dekkene. Plasstøpte konstruksjoner gir god Kapasitet for kraftoverføring mellom dekker og avstivende konstruksjoner. 23 Yttervegger Vegger under terreng Yttervegger mot terreng utføres av plasstøpt betong. Yttervegger under grunnvannstanden utføres vanntette. Veggene dimensjoneres for jordtrykk fra tilfylte masser og grunnvann. Vegger isoleres på utsiden med grunnmursisolasjon, isolasjon under grunnvannstand utføres med ekstrudert polystyren. Grunnmurplater av plast med knotter eller riller benyttes som Kapillærbrytende og vannavvisende sjikt. Vegger over terreng Betongyttervegger over terreng skal isoleres på utsiden for å unngå kuldebroer. 24 Innervegger Innvendige bærevegger, stabiliserende vegger og vegger med særskilte skjermingskrav utføres i plasstøpt betong. Det vises til pkt. 1.3 i Notat RIB Dekker Frittbærende dekker Plasstøpte dekker utføres som flatdekker uten underliggende dragere. Denne løsningen er robust med tanke på skjermingskrav mot stråling og gir samtidig fleksibilitet med tanke på framtidig ombygging og ominnredning, samt inn og uttransport av utstyr og tunge komponenter. Gulv på grunn Fundamentering med hel bunnplate, kfr. 21 Grunn og fundamenter. Gulv/bunnplate isoleres på undersiden og det etableres kombinert radon- og diffusjonssperre. Oppforet gulv, påstøp På plan 6 og 7 etableres 10cm påstøp som muliggjør etablering av tekniske installasjoner, kabelkanaler og innstøpte føringsveier i gulv. 26 Yttertak Primærkonstruksjoner For fleksibilitet til fremtidig påbygg utføres takkonstruksjon over plan 7 som øvrige etasjeskiller, kfr. 25 Dekker. Side 24 av 60 side 32

35 Taktekking Utføres som kompakte (varme) tak med isolasjonssjiktet på oversiden av bærekonstruksjonen. 28 Trapper og balkonger Trapper utføres i plasstøpt betong, med slipt overflate. 29 Andre bygningsdeler Kulvert Mellom A-fløy og PET-Senter etableres plasstøpt kulvert i grunnen. Kulverten dimensjoneres for overfylling og trafikklast fra tyngre kjøretøy. Gangbru Mellom AKM-bygget og PET-Senter etableres gangbru med bæresystem bestående av stålfagverk og frittstående fundamenter Vedlegg: B-2-20-G01 Kulvert - Planer og snitt B Fundamentplan og gulv på grunn B Dekke over plan 05 B Dekke over plan 06 B Dekke over plan 07 B-4-20-G01 Snitt 1-1 B-4-20-G02 Snitt 2-2 B-4-20-G03 Snitt 3-3 B-4-20-G04 Snitt 4-4 B-4-20-G05 Snitt 5-5 RIB Notat 01 Byggeteknikk - grunnlag og valg av bærekonstruksjoner RIB Notat 02 Valg av seismisk klasse 5.3 Bygning 23 Yttervegger Fasader Byggets klimaskille er standard yttervegger med vinduer. Ytterveggskonstruksjonen er 230mm trestenderverk med mineralull, hvor stålsøyler er plassert i dette sjiktet. På utsiden av dette er det 150mm trestender som går fordi dekkeforkanten. På innsiden av konstruksjonssjiktet er det 75mm stenderverk uten isolasjon, for installasjoner som kan gå fritt på innside av søylerekken. Veggen kles med grønne fasadeplater for å reflektere grønt lys til glassfasaden. Ved inngangspartiet eksponeres byggets midtkjerne med trepanel i lønn. Glassfasaden er av tradisjonelt profilssystem der glass monteres uten utenpåliggende profiler, med fuging mellom glassfelt, der topp, bunn og hjørner er avrundet. Utenpå den isolerte veggen ligger det et glass- og aluminiumsystem (GA-system) med en avstand til den isolerte veggen på ca cm. Glassfasaden er av tradisjonelt profilssystem der glass monteres uten utenpåliggende profiler, med fuging mellom glassfelt, der topp, bunn og hjørner er avrundet. GA-systemet består av vertikale profiler som festes i ytterveggen. Profildimensjoner optimaliseres så de blir minst mulige. Glass festes inn uten bruk av dekkprofiler. Side 25 av 60 side 33

36 Bredden på feltene varierer. Avslutninger på gesims og i bunn av glassfasaden, i tillegg til hjørner og knekkpunkter, avrundes for å framheve bygget som én solid, myk form. Dette vil gi bygget en dybde i fasaden. Glasset er ikke 100% transparent, men tones noe, fortrinnsvis med en grønn farge. Samtidig er det viktig å ivareta god sikt og godt dagslys gjennom vinduer. På baksiden av glassfasaden limes det profiler av glass/acryl (tentativt 20x100 mm) i et oppbrutt mønster. Når disse profilene belyses fra topp og bunn av fasaden, oppstår et spill med lys lysstriper dannes langs disse profilene. I tillegg skal enkelte felter mellom profilene framstå med felter/gradienter for å underbygge uttrykket. Glassprofilene må bearbeides på en måte som gjør at de sprer og leder lyset på gunstigst mulig måte, muligens ved frosting. Felter/gradienter mellom profilene kan muligens utføres med silketrykk. Fasadetegninger og illustrasjoner viser én mulig layout, men dette må detaljeres videre i den videre prosjekteringen. For å oppnå det ønskede fasadeuttrykket vil fasaden belyses ved at den isolerte veggen kledd med grønne fasadeplater belyses med en bakgrunnsbelysning, i tillegg til at glassprofiler må aksentueres med mere målrettet belysning som ligger i topp og bunn av GA-systemet, trolig ved bruk av LED striper. Belysning styres/programmeres slik at lysnivå kan justeres i forhold til dagslysnivå. Det vil være nødvendig å gjøre tester av det beskrevne systemet for å sikre ønsket fasadeuttrykk. Hovedstrukturen i form av GA-system med bærende profiler og glassfasade er kjent teknologi, mens pålimte glassprofiler og fasadebelysningen krever mer testing og utprøving for å finne optimalt resultat. Dette innebærer bygging av en del av fasadeelement i 1:1. Volum for manøverrom på byggets nordvestre fasade kles med plater av rustfritt stål eller zink. Dette volumet står i kontrast til glassfasaden ellers på bygget. Takflaten er byggets 5. fasade og geometrien forholder seg til byggets form. Vinduer Alle oppholdsrom har innadslående vinduer, med utenpåliggende solavskjerming som ligger beskyttet bak glassfasaden. Unntak fra dette er REN-rom som ikke skal ha åpningsbare vindu pga. REN-roms krav. Foran vindu i REN-rom monteres en glassplate i flukt med innside innervegg og silikonfuges mot denne. Renhold av vindu i REN-rom, skjer ved at vindu kan åpnes med nøkkel fra utside, og glassfasade har her da åpningsbare felt for å muliggjøre vask/ vedlikehold. Vinduer skal leveres som 3-lags aluminiumsvindu. Inngangsparti og ytterdører Inngangspartiet er gitt en varm, imøtekommende materialpalett med trepanel i lønn, og er en del av byggets kjerne som vises ute. Vindfang på byggets nordøstre fasade er et enkelt volum i glass, inkludert tak. Ytterdører i glass/ alu beregnes med en høyde på 2700mm. 24. Innervegger Byggematerialer er valgt for å ivareta et godt innemiljø, spesielle krav til klassifiserte rom i henhold til EU-GMP regelverk og spesielle krav til klassifiserte rom i henhold til strålevernforskriften. Generelt skal det benyttes lavemitterende materialer, se også avsnitt om miljø. Side 26 av 60 side 34

37 Vegger rundt stråleutsatte rom bygges av betong eller vegger med blyskjerming. Sistnevnte bygges opp av adskilt stenderverk i stål (c/c 300mm) med 2 lag gips på hver side, hvor ytre lag er robust gips. Mellom stenderverk med isolasjon plasseres sponplate med pålimt blyplate. Alternativt kan benyttes Norgips safeboard, en gipsplate med strålebeskyttende egenskaper. Vegger i trykksatte rom bygges opp med 100 mm stålstenderverk (c/c 300mm), isolasjon og med 2 lag gips på hver side, alternativt ett lag kryssfinèr under ett lag gips. Veggene i REN-rom har vinylbelegg. I REN-rom skal det for å opprettholde krav til renhet i EU-GMP klassifiserte REN-rom, stilles krav til materialer og til bygningsmessig utførelse. Materialer som blir brukt i REN-rom må være i overensstemmelse med den aktuelle renhetsklasse og passende for hva de skal brukes til. Sluser utføres til samme standard som REN-rom. Hovedsakelig skal materialene være jevne, glatte og ikke generere statisk elektrisitet. Innenfor ren sone skal materialene ikke avgi partikler; treprodukter og fiberplater skal derfor unngås. Materialer skal være egnet for hyppig og effektiv rengjøring og desinfisering. Ikke-bærende skillevegger består av 100 mm stenderverk (c/c 600mm) med isolasjon. I gangsoner brukes 2 lag gips på hver side, hvor ytterste lag er robust gips. Andre vegger uten krav har ett lag robustgips på hver side. Videre tilpasses alle oppbygginger for å tilfredsstille brann- og lydkrav. All gips som ikke behandles på annen måte, sparkles og males to strøk. Hjørner skal ha rustfrie beslag, og vegger skal ha høye, inntrukne rustfrie sokler. Byggets midtkjerne skal fremstå som et arkitektonisk element, og kles med stående, smalt panel av lønn i varierende bredder. Unntaket er heis og trapperom som utføres i gjennomfarget stucco, med en signalfarge valgt av arkitekt i samråd med byggherre. Heisfront skal være i rustfri utførelse. Plasstøpte vegger for øvrig finsparkles og males, mens betongvegger i tekniske rom males. Alle hulrom over himling, i gruber, under oppforede gulv mv skal minimum støvbindes. Våtrom og garderober har flis på vegger. Renholdsrom, avfallsrom, avbildingsrom og skyllerom m.fl. får trykklaminat limt på plate for enkel rengjøring. Glassvegg for kontorer utføres i limt glass uten profiler, høyde opp til himling. Sentrale dører i forbindelse med vestibyle, korridor, møte/spiserom og kontorer utføres i glass og aluminium med høyde til himling. Andre dører utføres i kompaktlaminat med heltre kanting. Dører skal fuges inn, uten bruk av listverk. 25 Dekker Det er plasstøpte dekker av 400 mm betong. Dekkene har 100 mm påstøp for trekking av tekniske føringer i plan 6 og 7. I tak benyttes 400 mm plasstøpt betong, med 500 mm isolasjon. I store deler av arealene foreslås vinylbelegg, type Tarkett Optima eller tilsvarende. Dette er valgt med utgangspunkt i at publikumsarealer, korridorer og transportsoner er sterkt belastede arealer med krav til funksjon med hensyn på transport, sengetransporter og gangtrafikk som stiller store krav til kvaliteten av overflater. I REN-rom foreslås også benyttet Tarkett Optima eller tilsvarende. Side 27 av 60 side 35

38 På kontorer og kontrollrom benyttes linoleum. I ventesone ved ankomsten er det industriparkett med staver limt på høykant. I hovedvindfang og vindfang for produktheis er det slipt betong. I rom der det brukes fintfølende elektrisk utstyr og i gruppe-2 rom benyttes antistatisk belegg. I tekniske rom, lagerrom, sekundære kulverter og tekniske føringsveier etc støvbindes gulvet med oljebestandig maling. Himlinger Syklotron og Tekniske rom I syklotron, tekniske rom og sjakter er det malt betonghimling. REN-rom I renrom er det fast gipshimling med pålimt vinylbelegg på stålbindingsverk. Himlingene har tett tilslutning med hulkil til rommets veggflater slik at luft ikke kan sirkulere fra hulrommet over himling ned til arbeidsrommet. Venterom/VF/Overbygd inngangssone Himling i vindfanget og delvis i venterommet er en forlengelse av glassfasaden som er lagt under taket i det overbygde inngangspartiet (ute). Resten av venterommet har fast gipshimling med perforerte områder for akustisk demping. Korridorer Himlingene i korridorene består av en kombinasjon av systemhimlinger (600x1800) og fast gipshimling. Systemplatene har skjult innfesting og legges i full bredde på tvers av korridoren og gipsen fyller resten av korridorbredden langs veggen mot midtkjernen. Enkelte områder er perforerte for akustisk demping. Møterom/Spiserom og Kontor Himlingene i disse rommene består av en kombinasjon av fasthimling og systemhimling (600x1200) med akustisk demping og skjult innfesting. I kontorene monteres systemhimlingen over arbeidsstasjonene mens den tette gipshimlingen monteres over gangsonene. I møterom/spiserom monteres systemhimlingen med akustisk demping sentrert i rommet med fast gipshimling langs veggene. Toaletter og Våtrom Fast gipshimling brukes i toaletter og våtrom. Generelt Nedhengte himlinger anvendes hvor de kan benyttes til å tilfredsstille krav knyttet til estetikk, lyd og akustikk, renhold og hygiene. Valg av himlingsmateriale gjøres med utgangspunkt i forventet mekanisk påkjenning (f.eks. belastning av lysarmaturer, sprinklerhoder og øvrige tekniske elementer i himling), fuktforhold, renholdsmetoder, miljø- og estetiske krav. Videre vil en del områder ha himlinger av estetiske hensyn, dels på grunn av virksomheten og dels på grunn av stor tetthet av tekniske føringer. Mineralull i himlinger skal ha forsterket kantforsegling på alle sider og kanter (f.eks. dobbeltmalt kant). Kappede plater forsegles på nytt. Side 28 av 60 side 36

39 Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for eventuelle tilleggslaster fra takhengt utstyr som armaturer, ventiler etc. I størst mulig grad skal systemhimlingene ha rektangulære plater og skjult oppheng. Alle flater over nedforete himlinger skal støvbindes. 27 Innredning Resepsjonen er spesialtegnet og i heltre av høy kvalitet og finish. 28 Trapper Trappene er av plass-støpt betong, med istøpt natursten som trinnmarkering. Rekkverk er et kontinuerlig rekkverk i stål med slanke stålprofiler med doble håndløpere. 29 Andre bygningsdeler I kulvert er medtatt perforerte metallplater i kassetter for skjerming av åpne tekniske føringer. Balustrade på rullebånd i glass. Kulverten gis enkel overflatebehandling med banebelegg av vinyl på golv, og malte overflater for øvrig. I tillegg vil det bli en ombygging ved kulvertinnslag i eksisterende A-fløy. Eksisterende garderobe for studenter som berøres, vil bli gjenetablert i arealer som finnes internt på UNN. Gangbru som forbinder PET-senter og AKM tenkes kledd med perforerte plater av metal, både på vegger, takflate og på underside. Platene monteres med en avstand(tentatit 100 mm) fra vegger, tak og underside slik at det oppnås en dybdeeffekt i fasaden, ikke helt ulik glassfasaden på selve bygget. Ved innslag av bru i AMK, vil det også kreves en ombygging med løftebord på innside yttervegg AKM, for å ta opp høydeforskjell mellom plan 7 i AMK og plan 7 i nytt PET-senter. Vedlegg: A Kulvert 5.4 VVS-tekniske anlegg Det vises generelt til teknisk program samt til RIV-notater. Romklima Som basis for romklimaberegninger benyttes klimadata for Tromsø fra Meteorologisk Institutt: Dim. utetemperatur vinter: Dim. utetemperatur sommer: -16C +23 C, 50% RF 31 Sanitæranlegg Det etableres uttrekk for spillvann og overvann fra bygget som tilknyttes kommunalt ledningsnett i vei øst for bygget. Overvann utføres som UV-anlegg. For spillvann legges det opp til vertikale stammer som gjør anlegget fleksibelt for tilknytning til nye avløp. Det etableres vanninnlegg i teknisk rom i plan 5 som tilkobles kommunalt ledningsnett. Vannforsyningen skal dekke behovet for varmt og kaldt tappevann. For sprinkleranlegg etableres separat innlegg. Side 29 av 60 side 37

40 Varmt tappevann forvarmes med kondensatorvarme fra kjøleanlegg for prosesskjøling. Det etableres akkumuleringstanker. Det etableres sirkulasjonsledning for varmtvann. Det benyttes sanitærutstyr egnet for sykehus- og laboratorievirksomhet. Veggmonterte klosetter er forutsatt i alle toaletter. På HWC benyttes utstyr spesialtilpasset disse. Bygningen skal etableres med brannslanger supplert med håndslokkeapparat der hvor vann ikke er egnet som slokkemiddel. 32 Varmeanlegg Bygget skal tilknyttes eksisterende varmeanlegg i teknisk rom blokk B.. Varme og ventilasjon varmes primært opp av varmepumpe med luft som varmekilde. Varmepumpen plasseres i teknisk rom i plan 5. Varme hentes via tørrkjøler på tak. Fjernvarme benyttes som spisslast og i sin helhet ved driftsstans på varmepumpe. Varmepumpen kan normalt være i drift ned til utetemperatur ca -10 C. I ordinære rom benyttes radiatorer til romoppvarming. I renrom med spesielle krav til hygiene skjer romoppvarming via ettervarmebatterier på ventilasjon. Det monteres utvendig snøsmelteanlegg ved inngangsparti, gang/fortau og ved utlevering på byggets nordsiden. 33 Brannslokking Forsyning til brannslukkeanlegg fra kommunal kum. Bygget fullsprinkles i hht NS- EN Det er forutsatt soneanlegg. Dette ivaretar fleksibilitet under drift og endringer på anlegget i ettertid. For områder som er sårbare for vann, installeres gasslukkeanlegg. Dette gjelder typisk MR-rom, datarom, el.rom i plan 5 og UPS-rom. 34 Gass- og trykkluft Trykkluft hentes fra eksisterende anlegg og føres til PET-senteret via kulvert. Det er kun medisinsk kvalitet som skal hentes og denne benyttes også som teknisk trykkluft. Det skal etableres et nytt gasslager på utsiden av bygget for alle gasser med stort forbruk. Ledningene legges utvendig i kulvert frem til korridor i plan 5. Videre distribueres gassene opp i rørsjakter til fordelerskap i etasjene. Medisinsk oksygen skal ha trippelsikring med ringledning og små flaskebanker i fordelerskapene. 35 Prosesskjøling Det er medtatt egne kjølesystemer for kjøling av ventilasjonsluft i aggregater samt for prosesskjøling. Anleggene består av kjølemaskiner som er plassert i teknisk rom i plan 5 med tørrkjøler plasseres på tak. Kjølemaskin for ventilasjonskjøling er på ca. 200 kw. Kjølemaskin for prosesskjøling er på ca.130 kw og omfatter fancoil i datarom, pcrom, avfallsrom, hovedtavlerom, UPS-rom, samt kjøling av syklotron, gammakamera og utstyr for PET-avbildning. Kondensatorvarme fra kjølemaskin benyttes til forvarming av ventilasjonsluft og tappevann. For å øke driftssikkerheten med hensyn på utilsiktet driftsstans er system for Syklotron og PET-avbildning/Gammakamera skilt ut med egen veksler. Systemene utstyres med nødkjøling fra nettvann. 36 Luftbehandling Side 30 av 60 side 38

41 Systemene for luftbehandling er inndelt på en slik måte at de ulike funksjonsområdene har egne anlegg. Dette for best mulig tilpasning til virksomheten som drives i området, driftstider, samt oppnå høyest mulig grad av energiøkonomisering. Det er lagt vekt på å oppnå høyest mulig gjenvinningsgrad. Roterende gjenvinner er derfor valgt der dette er mulig, gjerne i kombinasjon med spesialavtrekk for å unngå batterigjenvinner med betydelig lavere gjenvinningsgrad. Regelverk som er benyttet ved dimensjonering av luftmengder i ordinære rom uten spesielle krav til renhet er TEK10 og Arbeidstilsynets veiledning nr Følgende regelverk er lagt til grunn for beregning av luftmengder i rom med krav til renhet: EU GMP annex 1 PIC/S PE For ytterligere krav/regelverk knyttet til luftbehandlingsanlegg, se Teknisk program (vedlegg). Produkt- og vareheiser røykventileres. Inntransport av utstyr for drift og vedlikehold forutsettes gjort via kulvert og korridor og inn tofløyede dører til teknisk rom. For transport av tungt utstyr til messanin i teknisk rom, etableres skinne i tak med løpekatt og løftekrok. 39 Spesialsystem Rentvann (RO-vann): Alle brukerpunkt som har behov for rentvann blir forsynt med lokale vannrenseanlegg. Dette er bordmodeller tilkoblet kaldtvann og strøm. Rørpost: Apotekets produksjonsavdeling i plan 7 har behov for å sende legemidler per rør-post til resten av sykehuset. Et nytt rørpostsystem blir derfor knyttet opp med planlagt 160 mm rørnett på sykehuset og via kulvert opp til plan 7. Diameter på rørene for dette rørpostsystemet skal være 160mm. 73 Utomhus VA Bygget tilkobles offentlig VA for vann, spillvann og overvann. Utforming er i henhold til Tromsø kommunes VA-norm og er koordinert med Tromsø kommune. Dimensjonering er koordinert med RIV. Prosessen er beskrevet i vedlagt notat RIVA notat 01 og skissert på forprosjekttegning VA H01. Vedlegg: V-7-31-G Systemskjema Varmtvannsforsyning V-7-32-G Systemskjema Varmeinntak V-7-32-G Systemskjema Varmepumpesystem V-7-33-G01 Systemskjema sprinklersentral V-7-33-G02 Systemskjema soneventiler V-7-33-G Systemskjema gasslukkeanlegg V-7-34-G Flytskjema gass og trykkluft V-7-34-G Plan og oppriss gassentral V-7-35-G Systemskjema Ventilasjonskjøling V-7-35-G Systemskjema Prosesskjøling V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Generelt plan 5 + kulvert Side 31 av 60 side 39

42 V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Generelt plan V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Legemiddeltilvirkning V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Syklotron V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Hotlab V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Gamma V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, PET V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Sykehusapotek V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, AKM V-7-36-G10 Oversiktstegning Luftbehandling V Plan 5, Hovedføringer VVS V Plan 6, Hovedføringer VVS V Takplan, Hovedføringer VVS V Plan 5, Luftbehandlingsanlegg, systeminndeling V Plan 6, Luftbehandlingsanlegg, systeminndeling V Plan 7, Luftbehandlingsanlegg, systeminndeling RIV Notat 01 Sanitæranlegg RIV Notat 02 Valg av systemløsninger varme- og kjøleanlegg RIV Notat 03 Hovedprinsipper for brannslukkeanlegg RIV Notat 04 Hovedprinsipper og systemvalg gass- og trykkluftsanlegg RIV Notat 05 Hovedprinsipper og systemvalg luftbehandlingsanlegg RIV Notat 06 Hovedprinsipper SD-anlegg RIV Notat 07 Prinsipp oppbygging renrom Vedlegg 1 Skjema luftmengder 5.5 Elektro og teletekniske anlegg Infrastruktur og elkraftforsyning. Ny nettstasjon for prioritert- og uprioritertkraft medtas og er plassert i eget bygg på baksiden av PET-senteret sammen med gassentralen. Fra transformatorer legges separate inntakskabler til hovedfordelinger for prioritert- og uprioritert kraftforsyning. Anlegg for nødstrøm løses ved at aggregatkraft for PET-senter forsynes fra nytt anlegg for reservekraft ved Pasienthotellet, samt to dublerte avbruddsfrie strømforsyninger (UPS) montert i PET senter. Premissene for nødstrømsanlegget er gitt av dagens løsning på UNN med de sikkerheter som ligger i dette. Overordnet anlegg fra UNN vil sammen med de nye installasjonene i PET ivareta sikkerheten knyttet til nødstrømsanlegg for PET. En risikovurdering av dette vil foreligge når endelig løsning for reservekraftaggregater er ferdig prosjektert. Nødstrømsanlegget for PET viderefører premisser som er lagt i det overordnede systemet. Se RIE Notat 01og Skjema E-7-40-G01. I tillegg til forsyning fra eksisterende anlegg fra reservekraftaggregat monteres to UPS-er med tilhørende batterianlegg i PET, plan 5. Disse vil sammen med reservekraften utgjøre nødstrømsanlegget for PET. Se RIE Notat 02. Lab. PET/MR utføres som skjermet rom mot EMP (elektromagnetisk puls). På taket av PET-senter samt på bro over til universitet etableres det lynvernanlegg. I sykehusapotek ivaretas eksplosjonsfarlige områder i forbindelse med spesialavtrekk for sprit. Side 32 av 60 side 40

43 Lavspent forsyningsanlegg. Det benyttes 400/230V TN-S som forsyningssystemet i bygget. Det etableres vertikale føringer med underfordelinger i hvert plan, som utformes som egne brannklassifiserte nisjer for uprioritert-, prioritert- og UPS-forsyning, samt sjakt for teletekniske anlegg. Gruppe 2 rom, definert som Medisinske områder der det er til hensikt å bruke pasientdeler i forbindelser med intrakardielle prosedyrer eller livsviktig behandling og kirurgiske inngrep hvor avbrudd (feil) i strømforsyning kan medføre livsfare, medtas for medisinske arealer i form av IT-system 230V med skilletrafoer og redundant forsyning med omkoblingsautomatikk. Generelle uttak i form av stikkontakter og direktetilkobling av utstyr er medtatt i henhold til romfunksjonsprogram. Lysanlegg. Lysanlegget er dimensjonert etter retningslinjer utarbeidet av Lyskultur,. Energieffektive lyskilder slik som lysrør med god fargegjengivelse benyttes i laboratorier, renrom mm benyttes splintsikre lysrør. For styring av lys ved tilstedeværelse og dagslystilskudd benyttes lysstyresystem DALI. Lysstyresystem integreres mot overordnet styresystem. Nødlysanlegg utføres i henhold til brannstrategi utarbeidet av RIBr. Langs ny vei til parkeringsanlegg og for vei for varetransport inn til PET-senter medtas gate-/parklys. Tele og datanett Det skal installeres et tele- og datanett i PET-senteret som skal knyttes opp mot det eksisterende datanettet ved sykehuset og skal ha redundante løsninger for å ivareta driftssikkerheten. Detaljer er beskrevet i Teknisk Program og romfunksjonsprogram (RFP). Stamnett for data og IKT etableres som et strukturert kablingssystem tilsvarende Cat 6A med uttak i hht. RFP. I tillegg skal det etableres et trådløst datanett/ trådløst telefonisystem som dekker hele PET-senteret. Eksisterende system for telefoni, høyttalende hustelefon og personsøking utvides til å omfatte nytt PET-Senter. Rutere, svitsjer og aksesspunkter anskaffes gjennom Helse Nord IKT sine rammeavtaler. Skranker og resepsjoner utstyres med skranketeleslynge. Alarmanlegg Brannalarmanlegg Eksisterende brannalarmanlegg ved UNN utvides til å omfatte PET-senteret. Anlegget skal være heldekkende og varsling via talealarm. Presentasjonssystemet for brannalarm oppdateres med det nye bygget. For detaljer se Teknisk program. Pasientsignal Side 33 av 60 side 41

44 Dagens system for pasientsignal utvides til å omfatte rom i hht. romfunksjonsprogrammet. Anropspaneler installeres for å gi pasienter en god trygghet under oppholdet. Anrop formidles til personsøkere, bærbare telefoner og vaktromsapparat. Sikringsanlegg Eksisterende adgangskontrollanlegg, innbrudd- og ITV-anlegg utvides til å omfatte PET-senteret. For detaljer se Teknisk program. Vedlegg: Systemskjema RIE E-7-40-G01 Systemskjema strømforsyning E-7-50-G01 Systemskjema fellesantenneanlegg E-7-50-G02 Systemskjema strukturert kabelnett E-7-52-G01 Systemskjema brannalarmanlegg E-7-54-G01 Systemskjema adgangskontroll Plantegninger RIE E Plan 5 Hovedføringsveier E Plan 6 hovedføringsveier E Plan 7 hovedføringsveier E Plan 5 Soneplan adgang og sikkerhet E Plan 6 Soneplan adgang og sikkerhet E Plan 7 Soneplan adgang og sikkerhet Notater RIE RIE Notat 01 Tekniske rom og føringer RIE Notat 02 Nødstrømforsyning 5.6 Automatisering 56 Automatisering Det medtas et byggautomatiserings-system for styring, regulering og overvåking av alle driftstekniske installasjoner, knyttet opp imot eksisterende sentrale driftskontrollsystem (SD-anlegg). Utstyr som kjølemaskiner, frekvensomformere, energimålere integreres med bus som Modbus TCP/IP eller mbus. Forbruksregistrering og energiregistrering integreres i SD-anlegget. Nåverdier presenteres i systembilder på SD-anlegget, mens alle rapporter, kurver, måleverdier etc presenteres i et eget EOS-systemet. Nødlyssentral, gass og trykkluftsentral mv integreres mot automatiserings-systemet. Romkontrollsystem er KNX-anlegg med Dali lysstyring integrert. Romkontrollsystemet integreres i SD-anlegget. I forbindelse med spesielle krav til isotopproduksjon i blant annet legemiddelproduksjon er romkontroll tilknyttet undersentraler. Vedlegg: V-7-56-G01 V-7-56-G02 V-7-56-G Prinsippskjema SD-anlegg Prinsippskjema Laboratorieregulering Prinsippskjema SD-anlegg Syklotron Side 34 av 60 side 42

45 5.7 Heis For persontransport og transport av varer generelt installeres det en kombinert vare/sengeheis 1600kg /21 personer med kupe mål bxd= 1400x2400mm. For transport av produkter/legemidler mellom planene medtas 3 stk produktheiser. Se RIE Notat 02. Det etableres rullebånd i kulvert mellom A-fløya og PET-sentret for senge-, person-, og varetransport. Vedlegg: Notarer: RIE Notat 03_Heisanlegg 6. ANDRE VURDERINGER 6.1 Brannstrategi PET-senter defineres i risikoklasse 2 (kontor/laboratorievirksomhet) i plan 5 og plan 7, mens plan 6 defineres i risikoklasse 6 (undersøkelse, dagpasienter). Med tre tellende etasjer og mulighet for fremtidig påbygging skal bygget oppføres i brannklasse 3. Bæresystem skal tilfredsstille R90/R60, branncellebegrensende konstruksjoner skal tilfredsstille EI60. Det skal utelukkende benyttes ubrennbare materialer i konstruksjoner og bygningsdeler. Brannseksjonerende konstruksjoner REI120-M etableres mot syklotron og kulvert i plan 5. Bygningen deles inn i branncellebegrensende konstruksjoner iht. gjeldende branntegninger for å sikre nødvendig tid til rømning og redning. Varsling ved brann skjer via et heldekkende adresserbart brannalarmanlegg kategori 2 med direkte alarmoverføring til 110-sentral. Bygningen skal etableres med et ledesystem iht. retningslinjer gitt av brannkonseptet. Verdisikkerhet blir ivaretatt via et heldekkende automatisk slokkeanlegg. Slokking ved gass etableres i tekniske rom som angitt på branntegninger samt for laboratorium PET/CT og PET/MR. For øvrig etableres et konvensjonelt sprinkleranlegg med «Fast Response Spray» sprinklerhoder. Se for øvrig brannkonsept og branntegninger utarbeidet for PET-senter forprosjekt. Vedlegg: RIBr Rapport 01 Brannkonsept forprosjekt RIBr 05 Branntegning plan 5 RIBr 06 Branntegning plan 6 RIBr 07 Branntegning plan Akustikk Bygget skal oppfylle krav til lydforhold i Teknisk forskrift, TEK10. For å dokumentere samsvar legges til grunn preaksepterte grenseverdier ved klasse C i NS Her beskrives grenseverdier til lydforhold (herunder luftlydisolasjon, Side 35 av 60 side 43

46 trinnlydnivå, etterklangstid og støynivå) i helsebygninger, kontorer og laboratoriebygg. Videre legges det til grunn premisser gitt i Teknisk Program, UNN PET-senter, Ikke alle situasjoner i dette bygget håndteres av NS Lydforhold er i disse situasjonene skjønnsmessig vurdert i forhold til brukssituasjon og etter innspill fra brukere. Vurderinger av lydforhold er innarbeidet i vedlagt notat «RIAku Notat01». Aktuelle grenseverdier og prinsippløsninger er angitt i notatet, samt krav til luftlydisolasjon på vegger og dører er inntegnet på lydplaner i notatet. Vedlegg: RIAKU Notat 01 Premissnotat akustikk 6.3 Strålebeskyttelse 6.4 Geoteknikk Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk for prosjektet, og har i den forbindelse utført grunnundersøkelser. Vedlagte rapport inneholder resultater fra undersøkelsen. Det er foretatt 11 totalsonderinger. Totalsondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samtidig som de har god nedtrengningsevne og kan benyttes til bergpåvisning. Alle sonderinger er avsluttet i berg. Bergoverflaten i borpunktene varierer mellom kote 37,3 og kote 41,7. Løsmassemektigheten varierer mellom 1,8 5,4 m. Grunnen består i hovedsak av 1 lag. Det er i alle sonderingene benyttet økt rotasjon i tillegg til spyl og slag, i nesten hele dybden, noe som indikerer faste grove masser. Overgangen til berg er stedvis vanskelig å bestemme, som igjen kan indikere at berget er forvitret/oppsprukket. Se vedlegg RIG-RAP-001. Vedlegg: RIG-RAP-001 Grunnundersøkelse datarapport 6.5 Drift og vedlikehold Bygget har funksjoner som krever avansert teknikk og gode byggtekniske løsninger; rom med smittefare, radiologiske barrierer og renrom. Det er derfor lagt opp til robuste og godt gjennomtenkte løsninger med tanke på drift og vedlikehold. Som eksempel kan nevnes; oppdeling av ventilasjonssystemer, ett system til hver aktivitet, ikke felles aggregat. Utstyr i tekniske rom er godt planlagt for inspeksjon og vedlikehold. Spesialsystemer som krever vedlikehold av «godkjente» personer er plassert lett tilgjengelig med tanke på personer sikkerhet. Side 36 av 60 side 44

47 I forprosjektet er det lagt vekt på person og vareflyt i senteret både for driftspersonale, ansatte og pasienter. For materialvalg er det tatt hensyn til rengjøring. Fasade Side 37 av 60 side 45

48 7. ENERGI OG MILJØ Energi Det er i denne fasen lagt til grunn et energiambisjonsnivå som beskrevet herunder: Prosjektet skal oppfylle energikrav etter TEK10 (energirammekrav < 335 kwh/m2/år). Bygningen skal prosjekteres med maks. varmetapstall < 0,40 og minstekrav til lekkasjetall samt vinduer / dører iht NS 3701; kriterier for passivhus yrkesbygg. Ved beregning av varmetapstall etter NS 3701 er prosessenergi og energi til vifter / ventilasjon ikke inkludert. Det er valgt gode lønnsomme energieffektive løsninger for å oppnå lavere levert energi enn tilsvarende bygg (basis energiforsyning basert på EL og fjernvarme). Teknisk program har angitt et netto levert energibehov på 160 kwh/m2/år. Dette oppnås ikke, hovedsakelig grunnet byggets interne prosesser, samt overordnet krav til beregningsmetode etter NVE / NS Bygget består av en stor andel renrom med svært høye luftmengder og lavere temperaturvirkningsgrad noe som gjør det praktisk umulig å komme ned til et energimerke A. Det er benyttet optimaliserte løsninger der termisk skille (utvendig bygningskropp) utformes som et passivhus. Figuren herunder viser byggets beregnet levert energi ith Energimerkeforskrifter. Levert Energi (bygningskategori Sykehus) PET senter (uten prosessenergi) Energimerke A Energimerke B PET senter (beregnet) Energimerke C PET senter (uten tiltak) Figuren viser oversikt over energimerke for bygningskategori Sykehus, og PET-senteret med og uten spesielle tiltak på energiforsyning. Det gjøres oppmerksom på at energimerkeforskrifter ikke hensyn tar rom med smittefare slik TEK gjør, der energiramme ligger ca. 10% høyere. Vi har simulert bygget med normale luftmengder for å vise at bygget i seg selv er utformet som et «A» bygg. Når en tar hensyn til interne Side 38 av 60 side 46

49 prosesser i bygget vil bygget bli klassifisert som et C-bygg på grunn av den store andelen spesialrom i bygget. (Søyle helt til høyre i diagram). Grafen viser at over 1/3 del av det totale varmetapet skyldes ventilasjon. I sykehusbygg med langt mindre spesialrom vil denne delen normalt være mer tilnærmet ¼ del av byggets totale netto energibehov. Spesialrom krever store luftmengder for å opprettholde radiologiske- og smittevernsbarrierer og renhetskrav. PET-sentrets energiforsyning er spesielt bearbeidet for å kompensere for det store energiforbruket, og består av en luft- vann varmepumpe, samt gjenvinning av kondensatorvarme fra kjølemaskiner. Byggets utvendig bygningskropp utformes som passivhus, med svært lave U-verdier på bygningsdeler, vinduer, dører, og et meget lufttett bygg. Verdier for de forskjellige komponenter er angitt i vedlagte miljøsnitt. Oversikt Netto Energibehov 0 % 0 % 3 % 20 % romoppvarming ventilasjonsvarme 34 % varmtvann vifter 11 % pumper belysning 0 % 23 % 9 % teknisk utstyr romkjøling ventilasjonskjøling Beregning for energimerke er basert på normalisert klimasted Oslo etter NVE sine forskrifter. Beregning for forventet faktisk energiforbruk for lokalt klimasted og med betydelig økte interne laster viser et estimat på ca. 264 (kwh/m2/år). Det er per i dag ikke kjent hva som er energiforbruk av tilsvarende PET senter. Side 39 av 60 side 47

50 Figur 1 - miljøsnitt - se hefte for større format Miljø I prosjektet er det forsøkt å skape en oppsummering av miljømål basert på en del individuelle punkter i TP samt definert en del områder det skal settes fokus på ved detaljprosjektering av bygget. Da bygget er definert som sykehus og inneholder mange spesialfunksjoner er det ikke noe form for predefinerte miljømål eller sertifisering bygget kan plasseres i. TP stiller bl.a. krav til lavt miljøbelastning. Vedlegg: 6172 RAP RIEn energikonsept Energikonsept 6172 RIEn Energimerke Vedlegg Energimerke 6172 RIEn TEK10 Vedlegg TEK RIEn Passivhus Vedlegg Passivhus 6175 RIEn Miljøkonsept Miljøkonsept 8. ROS-ANALYSE Det er 16. oktober 2014 gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for PETsenter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. ROS-analysen bygger på følgende forutsetninger: Den er en kvalitativ analyse. Analysen omfatter farer for "liv og helse". Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Analysen omhandler enkelthendelser og ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. Analysen tar for seg hendelser i driftsfasen. Risiko i byggefasen forutsettes ivaretatt gjennom SHA-plan og etterfølgelse av Byggherreforskriften. Analysen vurderer ikke restrisiko da løsningen for identifiserte risikoer skal ha eierskap hos de som utfører prosjektering og bygging, samt driftsorganisasjonen Side 40 av 60 side 48

51 Analysen viser at prosjektet p.t. er realiserbart under forutsetning av at det i den videre prosjektering, utbygging og drift iverksettes tiltak for redusert risiko. På nåværende tidspunkt, ved avslutning av forprosjektfasen, er prosjektets risikofaktor = 16,53. Risikofaktor = summen av produktet for alle risikoer delt på antallet risikoer. Distribusjonen av risiko mellom hhv. akseptabel og uakseptabel risiko er som følger: Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak ikke nødvendig. 16 stk (21 %) Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. 49 stk (64 %) Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig. 11 stk (14 %) Analysen viser at det største potensialet for risikoreduksjon ligger i konsekvensreduserende tiltak. De identifiserte hendelsene som er vurderte å ha uakseptabel risiko anses ikke å være relatert til den konseptuelle utformingen av PETsenteret, men knyttet til brann, teknisk forsyning, avløp og rystelser fra nær bygningen. Det er ønskelig at ansvarlige for detaljprosjektet, gjennomføringsfasen og den fremtidige driften av PET-senteret gis best mulig grunnlag for eierskap til risiko og den videre risikostyring i prosjektet. ROS-analysen bør derfor overføres som et arbeidsdokument som bør følge hele prosjekt gjennom for å oppnå mest mulig sikkerhet i drift. Det bør gjennomføres nye ROS-analyser basert på denne i flere perioder fremover. Forprosjektet har derfor ikke lagt føringer for hvilke risikoreduserende tiltak f.eks. sykehusets driftsorganisasjon velger å implementere. Vedlegg: ROS-analyse Vedlegg ROS Risiko- og sårbarhetsanalyse PET Senter Datagrunnlag 9. SHA-planlegging Før oppstart av arbeidet på bygge- eller anleggsplassen skal byggherren påse at det utarbeides en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Formålet er å sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved: - de arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som foretas å beskrive og ta hensyn til de risikoforholdene som har betydning for arbeidene som skal utføres - at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner. Under utførelsen av arbeidene skal byggherren ivareta hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved koordineringen av virksomhetenes arbeid på bygge- eller anleggsplassen. SHA-planen er således byggherrens verktøy for å sikre at risikoforholdene forbundet med byggearbeidene i dette prosjektet håndteres på en forsvarlig måte og i henhold til byggherreforskriften. Planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal være lett tilgjengelig og gjøres kjent på arbeidsplassen. Planen skal oppbevares i seks måneder etter at bygge- eller anleggsarbeidet er avsluttet. Side 41 av 60 side 49

52 Planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal bygge på risikovurderinger, tilpasses det aktuelle bygge- eller anleggsarbeidet og skal inneholde: - et organisasjonskart som angir rollefordelingen og entrepriseformen. - en fremdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres, samt hvordan det tas hensyn til samordning av de forskjellige arbeidsoperasjonene. - spesifikke tiltak knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse, som blant annet rutiner for avviksbehandling. Byggherren skal sørge for å oppdatere planen fortløpende dersom det oppstår endringer som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Rutiner for å følge opp lønns- og arbeidsvilkår i henhold til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er medtatt i SHA-planen. Vedlegg: SHA-plan SHA-plan PET Senter Side 42 av 60 side 50

53 10. ØKONOMI 10.1 Byggelånsrenteberegninger/Periodisert budsjett Beregning av byggelånsrenten er gjennomført, tabell vedlegges. I følge beregningene kommer totalt byggelånsrenter på kr ,- Vedlegg: Byggelånsrenteberegning/periodisert budsjett 10.2 Driftsøkonomiske analyse Driftskostnader A Dagens drift med 400 pasienter B 1 PET/CT - full drift med pasienter I 2019 C 2 PET/CT - full drift med pasienter I (400 pasienter) Forprosjekt 1 PET/CT 1 PET/CT 2 PET/CT Personalkostnader Varekostnader 5,2 4,5 5,5 Service og vedlikehold 1,0 3,5 5,0 Andre indirekte kostnader (10%) 1,0 8,4 8,4 Sum driftskostnader 21,2 37,4 45,9 Alle tall MNOK Driftskostnader 2014 er basert på dagens antall undersøkelser på ca 400 pr år. Entreprisekostnad Forprosjekt Huskostnad Rigg og drift samt utomhusanlegg Kulvert til A-fløy Kulvert til UiT Sum entreprisekostnad Entreprisekostnader Entreprisekostnaden er særlig bestemt av hvilke funksjoner det bygges for, og det er stor forskjell i entreprisekostnad i et kontorbygg versus et sykehusbygg med kompliserte funksjoner. Utomhuskostnader Prosjektet inkluderer kostnader for alle utenomhus arbeider som er nødvendige for å kunne etablere PET senteret. Inkludert er kostnader knyttet til grøntanlegg, atkomstforhold, veger, plasser, parkering mv., samt terrengbearbeiding for selve bygget. Side 43 av 60 side 51

54 Kostnadene er inkludert i entreprisekostnaden. Kostnad brukerutstyr HPU Forprosjekt PET isotopproduksjon PET tilvirkning PET CT Flyttekostnad CT og gammakamera Grunnutrustning kr/m2 nettoareal Merverdiavgift Sum utstyr Brukerutstyr i kostnadsanslag Kostnadsberegningene for brukerutstyr er basert på egne utredninger for de enkelte funksjonsområdene som isotopproduksjon, sykehusapotek mv. Dette er nærmere dokumentert i hovedprogram utstyr (HPU), se vedlegg. Prosjektkostnad P50 Konseptfase Konseptfase inkl LP Forprosjekt Areal netto m² Areal brutto m² Entreprisekostnad kr/m² brutto Entreprisekostnad Påslagsfaktor 1,80 1,80 1,91 Huskostnad Brukerutstyr Prosjektkostnad I arbeidet med kostnader benyttes det i prosjektet definisjoner og begreper som er basert på standard kontoplan i byggeprosjekter. De viktigste begrepene er entreprisekostnad som er de kostnader som entreprenørenes arbeid medfører eksklusiv merverdiavgift. Prosjektkostnad prosjektets samlede kostnad, hvor P50 viser at det er 50 % sannsynlighet for at prosjektet gjennomføres innenfor kostnadsrammen. I faktoren på 1,91 ligger MVA, reserve og marginer. Disse er nærmere behandlet i usikkerhetsanalysen og prosjektets kostnadskalkyle. Side 44 av 60 side 52

55 0-alternativ Refusjon -15,7-18,0-20,3-22,6-23,8-24,3-24,6-24,8-24,8 Investering bygg og utstyr Adm kost ved pasientbehandling Aleris/annet HF 0,0 Pasientkostnad ved PET/CT UNN 27,8 27,8 27,8 27,8 27,8 27,8 27,8 27,8 27,8 Pasientkostnad ved PET/CT Aleris 30,6 37,9 45,1 52,4 56,0 57,8 58,7 59,2 59,4 Pasientreiser 5,8 7,2 8,6 10,0 10,7 11,0 11,2 11,3 11,3 Bygning 0,0 Utstyr og inventar 0,0 Årlig kostnad 48,5 54,9 61,2 67,5 70,7 72,3 73,1 73,5 73,7 0,0 Alternativ 1 Etablering PETs senter Refusjon -15,7-18,0-20,3-22,6-23,8-24,3-24,6-24,8-24,8 Pasientkostnad ved PET/CT Aleris (gr. underkapasitet) 29,5 23,2 13,3 8,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Pasientreiser 1,9 0,9-1,0-2,0 Kostnad PET/CT skanning UNN 34,4 34,4 35,4 37,4 41,4 41,4 41,4 41,4 41,4 Bygning (3,5% "lånekostnad") 15,6 15,6 15,6 16,7 16,7 16,7 16,7 16,7 16,7 Investering bygg og utstyr Bygning (avskriving) 4,8 9,6 9,6 11,5 11,5 11,5 11,5 11,5 11,5 383,5 Utstyr syklotron mv 0,5 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 25,0 Utstyr og inventar 1,6 3,1 3,1 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 37,5 Årlig kostnad 72,6 69,8 56,7 53,3 50,2 49,6 49,3 49,2 49,1 446,0 Det er medtatt kostnader for etablering av PET nr 2 i 2020 med 20 MNOK og 10 MNOK for hhv utstyr og bygningsmessige arbeider Alternativ 0 48,5 54,9 61,2 67,5 70,7 72,3 73,1 73,5 73,7 Alternativ 1 Etablering av PET-senter 72,6 69,8 56,7 53,3 50,2 49,6 49,3 49,2 49,1 Akkumulert besparelse -24,0-39,0-34,4-20,3 0,3 23,0 46,8 71,1 95,7 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40, PET senter Årlig kostnader (MNOK) Alternativ 0 Alternativ-1 Etablering av PET senter Akkumulert besparelse Side 45 av 60 side 53

56 10.3 Kuttliste UNN PET-senter Vurdering alternativer Opprettet Revidert (pmh) Endring Kost tiltak bygg/teknik Endring inkl Årlig Funksjon (mill kr) Konsekvens Kommentarer Kompenserende tiltak k komp. tiltak driftskost. Kulvert -11,50-7,88 Inneliggende pasienter fraktes med bil/ambulanse. Kulvert (bygning, teknikk mv) -8,00 Varer, tøy og avfall leveres og hentes i eget varemottak. Rørpost fra apoteket utgår Rullebånd i kulvert til A-fløya utgår Behov for flere portører. Lager må etableres i bygget for bla varer og tøy.ambulansetjeneste "sprengt" pr dato. Kostnad pr pasient t/r 2.000,= ca 1 mill/år. Etablering av tøylager, varemottak og lager (bla 25m² for apotek, totalt +75m²). Pasienter flyttes med ambulanse.tøy, avfall mv leveres/hentes direkte fra PET senteret. 1,88-6,13 2,30 Kostnader pasient-transport = 1 mill. Tøy, varer, avfall, øvrig drift = 2 Avdelingene må få kurene på faste tidspunkt i løpet av -1,00 Økt behov for portørtjeneste. dagen istedenfor fortløpende som nå Estimert ca 80 kurer pr dag= 0.5 stilling -1,00 0,26-2,50 Økt behov for portørtjeneste. Kulvert må tilpasses bruk Snuplass for "traktor" samt ramper og tilpasninger Tillegg 3 stk 0,5 stilling for drift mv 1,75-0,75 0,78 av "traktor" Bro UiT -2,00-0,55 Bro - klimastablisert -2,00 Isolerer preklinisk forskning fra tilsvarende i UiT. Rom for oppstalling av dyr må med tas i Rom for oppstalling ca 1,1 mill (ca 25m²) +varemottak + 1,45-0,55 romprogrammet. PET sentret er uten tilknytning til UiT og lager 10m² kan ligge på annen/bedre egnet tomt. Plan 7-1,27 KDF - kontorer - 127m² (77m²) -1,27 Kontorbehov må løses utenom PET-senteret Vanskeliggjør ev utbygging i høyden. Liten besparelse da endringen i stor grad kun er innredning. -0,52 Bygningsmessige tiltak (utkraging tak mv) 0,75-0,52 Utnytte plassen bedre, samt innrede evt ledig areal til kontorer Plan 6-4,80-4,80 Spiserom - 15m² -0,38 Møterom benyttes til spiserom Driftsmessige ulemper-må stoppe skanning i forbindelse med spisepause. -0,38 Redusert kapasitet 1-2 pasienter PET 1-2 pasienter nukleær pr dag. Rom for ekstra PET/MR - PET/CT utgår - ca 65m² -2,93 Ikke kapasitet jfr prognose om behandling av Flere skift på PET. Syklotron må kjøres flere ganger hver 2 skift scanning (samt isotop-fremstilling?). Ny PET -2,93 9,10 pasienter i I tillegg kommer økt behov for PET i dag - gir høyere driftskostnader (personell og varer). skanner + tilhørende rom må plasseres i tilbygg [ev forbindelse med planlegging av stråleterapi. Ekstra skift medfører tilleggsbemanning for PET skanning kontainer ] 2 ekstra opptaksplasser - 25m² og FDG-fremstilling. Ev pasientkost ved skanning i annet -1,13 Redusert maksimal kapasitet ved bruk av 2 stk skannere. HF. -1,13 Venterareal - 15m² -0,38 Ikke plass til lekeplass for barn Trangere venteareal -0,38 Plan 5-1,89 0,00 Garderober utgår 42m² -1,89 Eksisterende garderober må benyttes (i UNN). Kapasiteten på garderober er sprengt. Besparelse kr 0,- ettersom p5 blir mindre enn p6. Annen bruk av arealet forutsettes dersom kuttet skal gi besparelse 1,89 0,00 Arbeidstilsynet! Annet Tekniske anlegg -5,26-4,06 Produktheis p5-p7-0,35 Vanskeliggjør frakt av isotoper til prelinisk forskning Begrenser muligheten for bruk av kortlivede isotoper -0,35 Produktheis p5-p6 FDG -0,35 Vanskeliggjør frakt av isotoper til PET. Begrenser muligheten for bruk av kortlivede isotoper -0,35 1 stk tracer i syklotron. Tracer for C 11 utgår -1,00 Ikke mulighet for produksjon av annet enn F 18. Ikke forskning på annet enn F 18. Svært begrenset Ettermontasje ekstra target i syklotron. 1,00 0,00 forskningsmuligheter med 1 stk target Ekstra FDG-lab - 20m² -1,30 PET senteret må stenge i perioder ved for eksempel større Ingen mulighet for utvidelse med flere hotceller i bygget. -1,30 servicer på hot-celler mv. Servicekorridor bak hotceller utgår -0,26 PET senteret må stenge i perioder ved for eksempel større Vanskeliggjør utvidelse ved behov for flere hotceller i Besparelsen er liten da det uansett må etableres 0,20-0,06 Beregne kostnad ved eks 3 mnd servicer på hot-celler mv. fremtiden. føringsveier for isotoper driftsstans Ikke føringsrør for O 15-2,00 Ikke mulig å installere i etterkant Begrensing i forskning og fremtidig klinisk bruk -2,00 Generelt -5,00-5,00 Bygget skal ikke beregnes for flere etasjer -5,00 Bygget kan ikke bygges på i høyden -5,00 Tilleggsfunksjoner -2,82-2,82 Pakkerom mv -2,08 Ikke mulig å distribuere FDG til for eksempel NSHN Bodø. HN RHF som helhet vil tape økonomisk på dette. NSHN Bodø må få FDG fra annet HF -2,08 Besparelse kr 0,- dersom p5 blir mindre enn p6 Produktheis for utsendelse av FDG -0,35 Hva sier GMP? -0,35 Varemottak for utsendelse av FDG -0,39 Hva sier GMP? -0,39 Gruppe 2-rom 0,00 Endring (mill kr) -34,54-25,63 12,44 Merknader Hvis p7 blir mindre enn p6 vil besparelsen (kr/m²) bli lavere enn gjennomsnittlig kr/m² da bla bæresystem, yttervegger mv ikke vil bli nevneverdig redusert. Hvis p6 blir større enn p5 vil besparelsen (kr/m²) bli tilnærmet kr 0,- da en må bygger med både kjeller / plate på mark. Side 46 av 60 side 54

57 11. ENTREPRISE OG GJENNOMFØRING 11.1 Gjennomføringsmodell Det er valgt en gjennomføringsmodell/entrepriseform basert på vurderinger av risiko og kompetanse. Valgt modell tar hensyn til byggets kompleksitet med tilhørende myndighetskrav (strålevern, smittevern osv.) og vil sikre en riktig gjennomføring for å oppnå byggets funksjoner. Valgt modell er en kombinasjon av direkte utførelsesentrepriser NS 8405, for arbeider uten spesiell vanskelighetsgrad, og NS 8505 entrepriser med målpriser som går over i NS uker før oppstart av innvendige arbeider. Rådgivere arbeider i en NS 8401 frem til tiltransport hos entreprenør. Risiko: Modellen har til hensikt å begrense/minimalisere risikoen i prosjektet. PETsenteret er et meget avansert bygg med utfordrende funksjoner som krever dyktige utførende firma. Mange rådgivere og utførende kjenner til enkeltelementer innen de enkelte fagområdene, men få har gjennomført samtlige elementer (radioaktivitet, smittevern, luft/trykkbarrierer etc). Vi eliminerer derfor risiko med: Skille entrepriser med hensyn på kompleksitet. Tidlig kontrahering av leverandør for spesielle tekniske anlegg for å sikre deres kompetanse/delaktighet under detaljprosjekteringsfasen Tidlig valg av entreprenører for videre samhandling tilfører opplysninger om valg av utstyr som gjør prosjekteringen korrekt, bidrar med utførelseskompetanse og vurdering av byggbarhet. Opplæring av utførende før bygging. Overføring av prosjekterende til utførende før oppstart bygging sikrer kompetanse i hele byggeprosjektet. Alle aktører får et «eierskap» i prosessen. Kompetanse: For å oppnå byggets funksjoner i henhold til myndighetskrav, så krever dette ressurser med kompetanse hos byggherren (UNN) uavhengig av hvilken entrepriseform som velges, noe som økonomisk er hensyntatt i valg av modell. UNN må tilknytte seg kompetente personer for kontroll av alle ledd gjennom hele prosessen. Nødvendige ressurser er priset inn i kostnadskalkyle. UNN har i forprosjektet startet riktig, da det er engasjert en ressursperson for bistand under oppstart av valideringsprosess og gjennomføring av Basisprosjekt med de forskjellige funksjonene. For risikovurdering og kompetansekrav er i tillegg følgende vurdert: Side 47 av 60 side 55

58 11.2 Prosess Sykehusapoteket oppnå alle kriterier for godkjenning av legemiddelproduksjon. Apoteket må stille med sin Kapasitet sammen med ressurs fra byggherren. Det er apoteket som er ansvarlig for å søke om godkjenning for produksjon. Bygningsmessig og teknisk utførelse av renrom i apotek er UNNs ansvar. Risiko for ikke godkjenning om tetthetsklasse ikke oppnås. Basisprosjektet skrives sammen med representant fra UNN. Avdeling for komparativ medisin (AKM) oppnå myndighetskrav med tanke på smittevern og strålevern. Byggherrens ansvar. Bygningsmessig og teknisk utførelse er UNNs ansvar. Basisprosjektet skrives sammen med representant fra UNN Nukleærmedisin komplett oppnå myndighetskrav for strålevern. UNNs ansvar. Bygningsmessig og teknisk utførelse av renrom i nukleærmedisin UNNs ansvar. Basisprosjektet skrives sammen med representant fra UNN. Syklotron oppnå godkjenning for strålevern Basisprosjektet skrives sammen med representant fra UNN. FDG-produksjon oppnå alle kriterier for godkjenning av legemiddelproduksjon. Driftsansvarlig (som i dette tilfellet sannsynligvis blir Sykehusapoteket) må stille med sin Kapasitet sammen med ressurs fra UNN. Det er apoteket som til slutt som skal søke om godkjenning. Bygningsmessig og teknisk utførelse av renrm i FDG-produksjon UNNs ansvar. Basisprosjektet skrives sammen med representant fra UNN Side 48 av 60 side 56

59 Prosesskartet viser kombinasjonen av entrepriser, direkte utførelsesentrepriser for enkle konkrete arbeider rett mot produksjon graving, råbygg, tak og fasade, og kompliserte entrepriser med behov for «samhandling» i flere trinn før overlevering. Kort oppsummert: Samhandling 0- tiden før entreprenører velges. PG utarbeider tilbudsunderlag for kontrahering av entreprenør. Samhandling 1 entreprenører kontraheres. Prosjektet bearbeides med valg av riktig utstyr og omforente løsninger og ender opp i en Målpris 1. Samhandling 2 Detaljprosjektering foregår videre i samhandling med entreprenører. Kontroll av beregninger; trykkfall, transmisjon, lyd, lys, energi oa. Rådgivere tiltransporteres ca. 10 uker før oppstart i første kontrollområde. Målpris 2 danner grunnlag for kontrakten. Målet er uttak av mengder fra prosjektert underlag. Samhandling 3 Produksjon, idriftsettelse og overlevering Avslutningsfase/drift overlevering klar til klinisk drift TIDSPLAN Start Slutt Oppgaver År Uke År Uke Forprosjekt Underlag for kontrahering graving Anbud og kontrahering graving Underlag for kontrahering råbygg og syklotron Kontrahering råbygg og syklotron Underlag for kontrahering fasade Kontrahering fasade Underlag kontrahering teknikk og innvendige arbeider Kontrahering teknikk og innvendige arbeider Samhandling 1 gjøres så kort og effektiv som mulig. Entreprenør deltar i detaljprosjekteringen videre. Målpris P Detaljprosjektering arkitekt Begrenset teknisk prosjektering Detaljert teknisk prosjektering Samhandling 2 prosjektering/teknikk og innredning Målpris P Forberedelse samhandling Produksjon Verifikasjon og overlevering Side 49 av 60 side 57

60 11.3 Entrepriseoppdeling ENTREPRIS E KONTR A- HERING INNHOLD FASE Entreprise 1 uke 14 Graving - Drens - Bunnledninger FORDELER NS UNDERLAG FOR KONTRA HERING - Konkret entreprise over kortere periode - Begrenset antall UE - Oppstart tidligere pga at prosjektering for grunnarbeid kan ferdigstilles på ett tidligere tidspunkt - Større konkurranse da omfanget er mindre og konkret Entreprise 2 uke 22 Syklotron Valg av syklotron bør skje så snart som mulig, da vi trenger opplysninger for føringer som er avgjørende for betongarbeider Entreprise 3 uke 14 Rigg Direkte forespørsel til utleiefirma. Vi reduserer påslag fra entreprenør. Rigg skal også omfatte oppvarming, elektro, anslutninger til kommunale nett, drift av strøm mot lokalt e-verk, HMS på lyslenker, vasking oa. Entreprise 4 uke 22 Råbygg - Betong - Taktekking Entreprise 4 uke 25 Fasader Bør slåes sammen med Råbygg Entreprise 5 uke 22 Innredningsfase - Elektro - Konkret entreprise over kortere periode/sammen med fasader. - Oppstart tidligere pga at prosjektering for råbygg kan ferdigstilles på ett tidligere tidspunkt - Større konkurranse da omfanget er mindre og konkret - Råbygg er ikke så veldig forskjellig om det er kontor/boligblokk eller sykehus - Konkret entreprise over kortere periode/sammen med råbygg. - Oppstart tidligere pga at prosjektering for råbygg kan ferdigstilles på ett tidligere tidspunkt - Større konkurranse da omfanget er mindre og konkret - Sterkstrøm - teleinstallasjoner - ITV - Adgangskontroll. Øverste felles dokument i kontrakten er omforent fremdriftsplan. Bonus og dagmulkt etter milepæler i planen. Entreprenøren forplikter i 2 samhandlingsfaser før oppstart Produksjon. Samhandling 1 - valg av utstyr - så tidlig som mulig. Samhandling 2 - byggbarhet og etterprøving av Prosjektert underlag. FP utvikles mest mulig frem til anbudsforespørsel uke Prosjektert underlag i FP 8406 Konkret forespørsel med detaljert beskrivelse. P-ansvar Prosjektert underlag Prosjektert underlag Mengder fra drofus - Skisser og skjemaer fra forprosjekt/underlag for kontrahering Side 50 av 60 side 58

61 Entreprise 6 uke 22 Innredningsfase - Rør Entreprise 7 uke 22 Innredningsfase - Vent planlagte løsninger. Det kan være aktuelt med en separat 3.partsgruppe for tegningsgranskning i takt med prosjekteringen hvis valgt entreprenør ikke har nødvendig kompetanse. Rådgiver tiltransporteres entreprenør i uke 44 - før siste samhandling - Rør - Sprinkler - varme - kjøling Øverste felles dokument i kontrakten er omforent fremdriftsplan. Bonus og dagmulkt etter milepæler i planen. Entreprenøren forplikter i 2 samhandlingsfaser før oppstart Produksjon. Samhandling 1 - valg av utstyr - så tidlig som mulig. Samhandling 2 - byggbarhet og etterprøving av planlagte løsninger. Det kan være aktuelt med en separat 3.partsgruppe for tegningsgranskning i takt med prosjekteringen hvis valgt entreprenør ikke har nødvendig kompetanse. Rådgiver tiltransporteres entreprenør i uke 44 - før siste samhandling - Ventilasjon Øverste felles dokument i kontrakten er omforent fremdriftsplan. Bonus og dagmulkt etter milepæler i planen. Entreprenøren forplikter i 2 samhandlingsfaser før oppstart Produksjon. Samhandling 1 - valg av utstyr - så tidlig som mulig. Samhandling 2 - byggbarhet og etterprøving av planlagte løsninger. Det kan være aktuelt med en separat 3.partsgruppe for tegningsgranskning i takt med prosjekteringen hvis valgt entreprenør ikke har nødvendig kompetanse. Rådgiver tiltransporteres entreprenør i uke 44 - før siste samhandling Mengder fra drofus - Skisser og skjemaer fra forprosjekt/underlag for kontrahering - Mengder fra drofus - Skisser og skjemaer fra forprosjekt/underlag for kontrahering Side 51 av 60 side 59

62 Entreprise 8 uke 22 Innredningsfase - Bygg Entreprise 9 uke 22 Innredningsfase - Utstyr Entreprise 10 uke 22 Innredningsfase- Automasjon - Innvendig vegger/systemvegger - Maling - Gulv - Heis - Himling etc. Øverste felles dokument i kontrakten er omforent fremdriftsplan. Bonus og dagmulkt etter milepæler i planen. Entreprenøren forplikter i 2 samhandlingsfaser før oppstart Produksjon. Samhandling 1 - valg av utstyr - så tidlig som mulig. Samhandling 2 - byggbarhet og etterprøving av planlagte løsninger. Det kan være aktuelt med en separat 3.partsgruppe for tegningsgranskning i takt med prosjekteringen hvis valgt entreprenør ikke har nødvendig kompetanse. Rådgiver tiltransporteres entreprenør i uke 44 - før siste samhandling - Medisinteknisk utstyr. Håndteres av UNN Automasjon Øverste felles dokument i kontrakten er omforent fremdriftsplan. Bonus og dagmulkt etter milepæler i planen. Entreprenøren forplikter i 2 samhandlingsfaser før oppstart Produksjon. Samhandling 1 - valg av utstyr - så tidlig som mulig. Samhandling 2 - byggbarhet og etterprøving av planlagte løsninger. Det kan være aktuelt med en separat 3.partsgruppe for tegningsgranskning i takt med prosjekteringen hvis valgt entreprenør ikke har nødvendig kompetanse. Rådgiver tiltransporteres entreprenør i uke 44 - før siste samhandling Mengder fra drofus - Skisser og skjemaer fra forprosjekt/underlag for kontrahering - Mengder fra drofus - Skisser og skjemaer fra forprosjekt/underlag for kontrahering - Mengder fra drofus - Skisser og skjemaer fra forprosjekt/underlag for kontrahering 11.4 Standarder for entrepriser Standarder for valgt modell: NS 8401: Rådgivere frem til målpris P2 for entreprenører NS 8401 eller NS 8402: Ved tiltransport til entreprenør valg gjøres i samhandling 2. Side 52 av 60 side 60

63 NS 8405: for entreprise 1-graving og entreprise 2-råbygg NS 8407 med tilhørende NS-EN: Syklotron NS 8405 med innlagt «Særlige bestemmelser»: Tekniske entrepriser og bygginnredning med samhandlingsperiode 1 og ut til 80% av samhandlingsperiode 2. NS8407: Tekniske entrepriser og bygginnredning etter målpris 2 hvor rådgivere forplikter et samarbeid med entreprenøren. NS-EN xx: Medisinsk utstyr 11.5 Fordeler og mulige ulemper med gjennomføringsmodellen Fordeler ønske om å bedre prosjektmaterialet for byggefasen ved at utførelseskompetanse blir tatt inn i detaljprosjekteringsfasen ønske om å benytte en arbeidsform som øker respekt og tillit mellom partene; motivasjon etablere en åpen og ærlig kommunikasjon reduksjon av mangler felles mål Lean construction / trimmet bygging en forutsetning Utvikling av modellen entreprenøren skal ha reell innflytelse via sin kompetanse likeverd eierskap til løsninger produksjon av tegninger / prosjektmateriale samlokalisering dra nytte av UNNs og tilknyttede ressurspersoners kompetanse / erfaring sykehusbygging prosjektstyring koordineringsansvar Utnytter leverandørkompetanse i utvikling Godt grunnlag for kontrakt med leverandører God styring mot budsjett innenfor risikofordelingsområdet. Bedre prosjektering og grensesnittshåndtering Godt arbeidsmiljø og konstruktivt samarbeid i utførelsesfase så lenge en har felles mål Ulemper Mer krevende å styre hvis samarbeidet ikke fungerer Ukjent kontraktsform for aktørene Krever nye arenaer for samhandling Krevende hvis partene ikke har felles mål Side 53 av 60 side 61

64 11.6 Hovedfremdriftsplan Planen er laget med oppstart rett etter nyttår Dette er et bevisst valg sett opp mot mulige suksessfaktorer. Viktig med videreføring av kompetanse direkte fra FP til detaljprosjektering med et opphold er det stor risiko for at kompetanse forsvinner ut i andre prosjekter. Oppstart gravearbeider i rett årstid. Råbyggperiode sommer/høst. Ferdigstilling 6 måneder før planlagt. Side 54 av 60 side 62

65 11.7 Prosjekt og risikostyring Prosjektstyring Det skal lages en fremdriftsplan både for prosjektering og gjennomføring Fremdriftsplanen legger premisser for beslutninger, innkjøp og tegningsleveranser, og ansvarlige for disse fagene skal også opplyse om eventuelle endringer i planen. Overtagelsesfasen med prøvedrift skal være inkludert i hovedfremdriftsplanen, og skal detaljplanlegges senest når prosjektet er kommet halvveis mot ferdigstillelse. Hovedfremdriftsplanen skal benyttes aktivt som styringsverktøy gjennom hele prosjektet, og revideres ut fra status. Ut fra gjeldende hovedfremdriftsplan skal det utarbeides rullerende korttidsplaner (trimmet bygging med tilhørende fokusmøter/statusmøter) tilpasset prosjektets behov for planlegging og oppfølging av timeverk og øvrige ressurser. Alle entreprenører skal delta i denne prosessen. Det innebærer vurderinger av potensialer for bedre og mer økonomisk drift av prosjektet. Alle kontrakter fremsender månedsrapport til UNNs Prosjektleder der alle økonomiske forhold medtas uavhengig av kontrakts- eller vederlagsmodell. Månedsrapport fremsendes byggherren på felles format og mal. Alle økonomiske statuser og forhold mellom partene skal fremkomme i månedsrapporten. Risikostyring Prosjektet skal ta innover seg gjennomført usikkerhetsanalyse. Med valgt gjennomføringsmodell vil de største usikkerhetsmomenter komme tidlig, entreprisekost, persongalleri i samhandlingsfase og prosjektorganisering, og dette bidrar til en tryggere gjennomføring. Prosjektet kan leve med små endringer og justeringer til en gitt dato satt i fremdriftsplanen Designfrys. Eventuelle endringer etter dette vil være kritisk for økonomi og fremdrift. Det må legges sterke restriksjoner på muligheten til å initiere endringer, og det må etableres prosedyrer som kan håndtere dette. Endringer som skyldes feilmontasje, feil i prosjekteringsmateriale, tvil om grensesnitt må behandles i samhandlingsfase og rutine for behandling må skrives inn i prosjektadministrative rutiner Side 55 av 60 side 63

66 11.8 Ressursplan RESSURSER Antall Uker Per-Magnar Halvorsen UNN 100 Ole Nupen Ekstern 100 Assisterende prosjektleder Ekstern/intern 100 Innkjøp utstyr UNN 30 Validering UNN 100 ITB koordinator Ekstern 50 Byggteknisk bistand Ekstern 80 Fremdriftsplanlegger/oppfølging av plan Ekstern 60 Teknisk Bistand Ekstern 60 Teknisk Bistand Ekstern 60 HMS internt UNN 60 Assistent Ekstern 60 Leder samspill - ass prosjekt bygg Ekstern 60 Prosjektering Gruppe 40 Oppfølging Gruppe Plan for testing, ferdigstillelse, prøvedrift og opplæring. Vi viser til Notat Ferdigstillelse. Dokumentet definer sentrale begreper og beskriver overordnede prosesser i forbindelse med ferdigstillelse og testing av kontraktsarbeider, med hovedvekt på perioden fra systemtester til overlevering til UNN. Dokumentet er meget viktig for å oppnå målet 0-feil ved oppstart drift av PETsenter. Beskrivelsen gjelder alle entrepriser og utstyrsleveranser. Hensikten med dokumentet er å bidra til å sikre en enhetlig og effektiv gjennomføring av ferdigstillelse og testing. Dokumentet vil i videre fase ta inn valideringsprosessen. Både systemtester og Valideringsprosess vil bli tatt inn i fremdriftsplanen. Side 56 av 60 side 64

67 Kontoll av fysisk montasje Fysisk montert Systemkontroll Ferdig montert Funksjonell kontroll Varsel om klart for integrerte tester Prøveperiode Integrerte funksjonstester 1, 2 og 3 Opplæring Varsel om overtagelse Overtagelse fra entreprenør Overtagelse Overlevering Klinisk prøvedrift Innflytting Klinisk drift Vedlegg: Notat Ferdigstillelse Side 57 av 60 side 65

68 VEDLEGG: UNN PET-senter Presentasjonshefte Kap. 2 Mål og hensikt BPH Basisprosjekt Hot-lab nukleærmedisin BPR Basisprosjekt Produksjon av PET-radiofarmaka BPA Basisprosjekt Sykehusapotekets produksjonsavdeling BPP Basisprosjekt AKM forskning Kap. 3 Funksjon Planer 1:200 A Plan 5.etasje A Plan 6.etasje A Plan 7.etasje A Takplan UU planer 1:200 A Plan 5.etasje A Plan 6.etasje A Plan 7.etasje Snitt 1:100 A Tverrsnitt 3/4 A Tverrsnitt 6/7 A Lengdesnitt A/B og C/D Fasader 1:200 A Fasade Nord A Fasade Sør A Fasade Vest A Fasade Øst Notat antall ansatte Diagrammer PET-senter Kap. 4 Teknisk infrastruktur og utomhus Kap 4.1 E Utomhus teknisk infrastruktur Elektro - VVS Kap 4.2 RIVA Notat 01 Utomhus VA H101 VA-plan LARK Notat forprosjekt L-01 Utomhusplan, M 1:200 L-02 Situasjonsplan, M 1:500 L-10 Hovedsnitt A-A' og B-B', M 1:200 L-11 Snitt C-C' og D-D', M 1:100 Kap. 5 Bygning Kap 5.1 Kap 5.2 Bygningstekniske konstruksjoner Generell beskrivelse utomhus Teknisk program Arealoversikt Romfunksjonsrapport RFP Farmasøytisk Kjemisk Forskning RFP Fellesfunksjoner RFP Isotopproduksjon RFP KDF RFP Legemiddeltilvirkning RFP Nukleærmedisinsk avbilding RFP PET avbilding RFP AKM RFP Sykehusapotek Side 58 av 60 side 66

69 B-2-20-G01 Kulvert - Planer og snitt B Fundamentplan og gulv på grunn B Dekke over plan 05 B Dekke over plan 06 B Dekke over plan 07 B-4-20-G01 Snitt 1-1 B-4-20-G02 Snitt 2-2 B-4-20-G03 Snitt 3-3 B-4-20-G04 Snitt 4-4 B-4-20-G05 Snitt 5-5 RIB Notat 01 Byggeteknikk - grunnlag og valg av bærekonstruksjoner RIB Notat 02 Valg av seismisk klasse Kap 5.3 Bygning A Kulvert - Planer og snitt Kap 5.4 VVS-tekniske anlegg V-7-31-G Systemskjema Varmtvannsforsyning V-7-32-G Systemskjema Varmeinntak V-7-32-G Systemskjema Varmepumpesystem V-7-33-G01 Systemskjema sprinklersentral V-7-33-G02 Systemskjema soneventiler V-7-33-G Systemskjema gasslukkeanlegg V-7-34-G Flytskjema gass og trykkluft V-7-34-G Plan og oppriss gassentral V-7-35-G Systemskjema Ventilasjonskjøling V-7-35-G Systemskjema Prosesskjøling V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Generelt plan 5 + kulvert V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Generelt plan V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Legemiddeltilvirkning V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Syklotron V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Hotlab V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Gamma V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, PET V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, Sykehusapotek V-7-36-G Systemskjema Luftbehandling, AKM V-7-36-G10 Oversiktstegning Luftbehandling V Plan 5, Hovedføringer VVS V Plan 6, Hovedføringer VVS V Takplan, Hovedføringer VVS V Plan 5, Luftbehandlingsanlegg, systeminndeling V Plan 6, Luftbehandlingsanlegg, systeminndeling V Plan 7, Luftbehandlingsanlegg, systeminndeling RIV Notat 01 Sanitæranlegg RIV Notat 02 Valg av systemløsninger varme-og kjøleanlegg RIV Notat 03 Hovedprinsipper for brannslukkeanlegg RIV Notat 04 Hovedprinsipper og systemvalg gass- og trykkluftsanlegg RIV Notat 05 Hovedprinsipper og systemvalg luftbehandlingsanlegg RIV Notat 06 Hovedprinsipper SD-anlegg RIV Notat 07 Prinsipp oppbygging rentrom Vedlegg 1 Skjema luftmengder Kap 5.5 Elektro og teleteknisk anlegg E-7-40-G01 Systemskjema strømforsyning E-7-50-G01 Systemskjema fellesantenneanlegg E-7-50-G02 Systemskjema strukturert kabelnett E-7-52-G01 Systemskjema brannalarmanlegg Side 59 av 60 side 67

70 E-7-54-G01 Systemskjema adgangskontroll Plantegninger RIE E Plan 5 Hovedføringsveier E Plan 6 hovedføringsveier E Plan 7 hovedføringsveier E Plan 5 Soneplan adgang og sikkerhet E Plan 6 Soneplan adgang og sikkerhet E Plan 7 Soneplan adgang og sikkerhet Notater RIE RIE Notat 01 Tekniske rom og føringer RIE Notat 02 Nødstrømforsyning Kap 5.6 Automatisering V-7-56-G Prinsippskjema SD-anlegg V-7-56-G Prinsippskjema Laboratorieregulering V-7-56-G Prinsippskjema SD-anlegg Syklotron Kap 5.7 Heis RIE Notat 03 Heisanlegg Kap 6 Andre vurderinger Kap 6.1 Brannstrategi RIBr Rapport 01 Brannkonsept forprosjekt RIBr 05 Branntegning plan 5 RIBr 06 Branntegning plan 6 RIBr 07 Branntegning plan 7 Kap 6.2 Akustikk RIAKU Notat 01 Premissnotat akustikk Kap 6.3 Geoteknikk RIG-RAP-001 Grunnundersøkelse - datarapport Kap 7 Energi og miljø 6172 RAP RIEn Energikonsept 6172 RIEN Energimerke Vedlegg Energimerke 6172 RIEN TEK10 Vedlegg TEK RIEN Passivhus Vedlegg Passivhus 6175 RIEN Miljøkonsept Miljøkonsept Kap 8 ROS-analyse ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse PET Senter Vedlegg ROS Datagrunnlag Kap 9 SHA-plan SHA-plan SHA-plan PET Senter Kap 10 Økonomi Kap 10.3 Byggelånsrente beregning/periodisert budsjett Kap 11 Entreprise og gjennomføring Notat 01 Ferdigstillelse Side 60 av 60 side 68

71 Møtedato: 10. desember 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, Bodø, RBU-AU-sak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, protonsenter - idéfase Innledning/bakgrunn Adm. direktør vil i styremøte i Helse Nord RHF den 17. desember 2014 legge frem sak om godkjenning av idéfaserapport for protonsenter ved Universitetssykehuset Nord- Norge HF (UNN). Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vedtok på bakgrunn av rapport Planlegging av norsk senter for partikkelterapi fra juni 2013, at det skal utredes etablering av protonterapi som et tilbud for norske pasienter. Målet er å helbrede flere kreftpasienter, og redusere langtidsbivirkninger ved å utnytte partikkelstrålenes fysiske egenskaper. HOD vedtok å gå for mindre regionale anlegg der målet er at flest mulig pasienter får et behandlingstilbud i egen helseregion. I protokollen fra foretaksmøte i Helse Nord RHF, den 27. september 2013 ble det gjort følgende vedtak: Føretaksmøtet ber de regionale helseforetakene i fellesskap gjennomføre idéfase for etablering av regionale protonsenter lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Føretaksmøtet ber Helse Vest lede arbeidet med bidrag fra de andre regionale helseforetakene. Frist for oppdraget settes til 1.desember Parallelt med dette arbeidet ble det bedt om å gjennomføre separate regionspesifikke idéfaser, som skal være del av det nasjonale idéfasearbeidet. Saken blir behandlet i Universitetssykehuset Nord-Norge HFs styre 10. desember Problemstillinger Idéfaserapporten er utarbeidet på mandat fra kvalitets- og forskningsdirektør i Helse Nord RHF (HN RHF), og prosjektet er ledet av Per-Magnar Halvorsen ved UNN. Den regionale idéfaserapporten skal presenteres i styrene ved UNN og HN RHF, og er en del av den nasjonale idéfaserapporten. Rapporten er utarbeidet etter mal fra Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, og beskriver bakgrunn, nåsituasjonen, utviklingsmuligheter og alternativvurderinger. Idéfaserapporten er vedlagt denne saken. side 69

72 Økonomisk vurdering av de ulike alternativene Merkostnaden ved å gi protonbehandling i stedet for normal fotonbehandling er ca. kr per pasient ved etablering av regionale protonanlegg. Om pasientene fortsatt skal få protonbehandling i utlandet (alternativ 0), er kostnadene ca. kr ,- per pasient. Dette vurderes ikke som et hensiktsmessig alternativ i fremtiden. For ca. 150 pasienter med dagens standardindikasjoner vil de årlige kostnadene per i dag være 135 mill. kroner. Det tilsvarer driftskostnadene for et senter med 2-3 behandlingsrom som kan behandle mellom pasienter pr. år. Det er forventet at ca pasienter vil få behandling i utlandet i Dette betyr en årlig kostnad på ca. 315 til 360 mill. kroner, et beløp som vil kunne dekke driftskostnadene til fem til seks behandlingsrom i Norge. Det vil gi en behandlingskapasitet på mellom til pasienter. Disse kostnadene taler for å etablere regionale protonanlegg. Utfordringa med å etablere protonsentre i hver helseregion er finansiering av de store investeringskostnadene. Kostnaden for et behandlingsrom (gantry) er beregnet til ca. 600 mill. kroner, for to behandlingsrom (gantry) til ca. 900 mill. kroner og tre behandlingsrom til ca mill. kroner, de to sistnevnte har et ekstra rom for forskning. Dagens finansieringsregime tillater at en kan låne inntil 70 % av investeringskostnadene, og at den resterende delen dekkes av egenkapital. En egenkapital på 30 % må prioriteres blant mange andre høyt prioriterte byggeprosjekter. Det vurderes som svært vanskelig å realisere regionale protonsentre (alternativ 1 og 2), dersom de regionale helseforetakene ikke får tilført ekstraordinære investeringstilskudd. Selv om merkostnaden for protonbehandling kontra fotonbehandling ikke er større enn kr per pasient, vil volumet av pasienter bli såpass stort at rammetildelingene til det enkelte regionale helseforetak må styrkes som følge av dette. Dette gjelder både for alternativ 0, 1 og 2. Det må derfor komme en inntektsmodell som legger til rette for dekning av kostnadene til protonterapi innenfor en akseptabel driftsrisiko. Anbefalt løsning Det er vurdert fire alternative modeller, der 0-alternativet er behandling i en annen helseregion sett opp mot tre ulike bygningsmessige løsninger ved UNN Breivika. Rapporten konkluderer med at det er kompetanse- og arealmessig mulig å etablere et protonsenter i Tromsø, og at dette er det mest fordelaktige alternativet med hensyn til behandling og økonomi. side 70

73 For Helse Nord foreslås det å bygge et anlegg med redusert størrelse sammenliknet med anbefalt løsning i nasjonal plan. Samlet arealbehov anslås til m 2 til en kostnad på om lag 470 mill. kroner. Det foreslås å starte prosjekteringen av anlegget i 2017 med ferdigstillelse for pasientbehandling i Frem mot prosjektstart og igangsetting av drift må det gjennomføres en opptrappingsplan for kompetanse. Denne planen må også delvis gjennomføres selv om en velger 0-alternativet. Senteret er tenkt driftet med to-skift på totalt 13 timers drift/dag. Avhengig av om en velger en lav behovsfremskrivning (8 % av kreftpasienter) eller en høy behovsfremskrivning (11 % av kreftpasienter), vil senteret årlig være henholdsvis 4,1 til 13,6 mill. kroner billigere enn 0-alternativet. Anbefalt alternativ kalles alternativ 2. Dette er lokalisert sør for dagens stråleenhet ved UNN, og beliggenheten legger til rette for redusert personalkostnad på % og redusert støtteareal med 10 % sammenliknet med de øvrige alternativer. På bakgrunn av mangelfullt sammenlikningsgrunnlag på kostnadsnivå for bygging og drift av denne type senter i Norge, er rapporten heftet ved større usikkerhet enn hva som normalt forventes i idéfaseutredning. Rapporten bygger på tall fra nasjonal gruppe, og er dermed sammenliknbar med tilsvarende utredninger i de andre helseregionene. Konseptfasen kan igangsettes 1. kvartal Byggefasen kan igangsettes 1. kvartal 2021 med estimert ferdigstillelse 4. kvartal Vurdering For å kunne tilby økt behandling med protonterapi innen Helse Nord er det nødvendig med betydelig kompetanseoppbygging. Dette gjelder i første rekke innen indikasjonsstilling, pasientbehandling og oppfølging, og er uavhengig av hvor pasientbehandlingen foregår - i Helse Nord eller i helseforetak i en annen region. Videre vil det bli nødvendig med kompetanseoppbygging i forbindelse med en eventuell planlegging og etablering av et regionalt protonbehandlingsanlegg. Det bør snarest igangsettes en systematisk opptrappingsplan for kompetanseoppbygging, i tett samarbeid med den nasjonale kompetansegruppen. Det anbefales å iverksette en konseptfaseutredning med oppstart i 2017 for etablering av protonterapibehandling i Helse Nord. Konseptfasen bør bestå av både en regional og en nasjonal del. På grunn av manglende fagkompetanse og kapasitet anser man det som lite sannsynlig at Helse Nord kan følge samme framdriftsplan for den regionale konseptfasen som ellers i landet. Det er tvil om hvorvidt en felles prosess for bygningstekniske løsninger er formålstjenlig, da både premissene og utfordringene for byggets dimensjonering og tomtevalg vil være nokså forskjellig i regionene. Det anbefales derfor at konseptfasen for bygg gjennomføres lokalt ved UNN. Parallelt med dette må det arbeides for å finne en finansieringsmodell som gjør det mulig å realisere prosjektene. side 71

74 Konklusjon Adm. direktør vil overfor styret i Helse Nord RHF innstille på at fremlagte idéfaserapport for etablering av et protonsenter i Tromsø godkjennes, og anbefaler at alternativ 2 legges til grunn for videre planlegging i konseptfasen. Denne saken med vedlegg oversendes Helse Vest RHF med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet for videre behandling nasjonalt. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg er enig i at idéfaseutredningen Universitetssykehuset Nord- Norge Tromsø, protonsenter gir et godt grunnlag for realisering av et protonsenter ved helseforetaket. 2. RBU støtter adm. direktørs anbefaling om valg av alternativ 2 for den videre planleggingen av konseptfasen fra Bodø, den 27. november 2014 Lars Vorland adm. direktør Vedlegg: Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, protonsenter - idéfaseutredning 04NOV2014 side 72

75 Idéfaseutredning UNN Protonterapisenter Beslutningspunkt B2 Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg side 73

76 side 74

77 Tittel: Prosjektleder: Forfattere: Idéfaseutredning UNN Protonterapisenter Per-Magnar Halvorsen Kirsten Marienhagen, Rune Sylvarnes, Per-Magnar Halvorsen, Ole Nupen Dato: Antall sider: 47 Utgiver: Utbyggingskontoret Universitetssykehuset Nord-Norge Postboks Tromsø Telefon: E-post: Internett: Denne utredningen bruker data fra Kreftregisteret. Tolkning og rapportering av disse data er forfatternes ansvar alene, og har ikke vært gjenstand for godkjenning fra Kreftregisteret. Det kan fritt kopieres fra denne rapporten hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi rapportens navn, nummer, samt at den er utgitt av Universitetssykehuset Nord-Norge og at rapporten i sin helhet er tilgjengelig på Universitetssykehuset Nord-Norge side 75

78 Innhold 1 Oppsummering og anbefaling Oppdrag Bakgrunn Alternativvurdering Utfordringer for Norge og spesielt Helse Nord Anbefaling Bakgrunn, mål og rammer Vedtak om oppstart av utredningen Styrevedtak Overordnede mål og strategiske føringer Nasjonalt initiativ Utbygging av protonsentre i Norge - tidsperspektiv Mandat Organisering Prosess og metode Om fagområdet og dagens sykehusvirksomhet Strålebehandling generelt Fotonterapi Protonterapi Stråleorganisering i Helse Nord Kreftavdelingen UNN - stråleenheten Lokalisering av dagens kreftbehandling Behov og funksjonsbeskrivelse Kreft i befolkningen Behov for stråleterapi Behov for protonterapi Dagens protonterapitilbud Kompetanse og rekruttering Bemanningsplan Arealbehov Alternative løsninger Tomt og reguleringsmessige forhold Planlagt PET-senter Nullalternativet: Protonbehandling utenfor egen helseregion Alternativ 1: Protonterapisenter som utvidelse av planlagt PET-senter Alternativ 2: Protonterapisenter som utvidelse av dagens stråleenhet i sør Alternativ 3: Protonterapisenter som utvidelse av dagens kreftpoliklinikk i nord Ytterligere vurderte alternativer Alternativanalyse Bakgrunn og forutsetninger for alternativvurderingene Metode for alternativanalysen Alternativvurdering for nullalternativet Alternativvurdering av lokaliseringsalternativene Alternativvurdering for alternativ Alternativvurdering for alternativ Alternativvurdering for alternativ Samlet alternativvurdering og anbefaling Risikovurdering og utfordringer Økonomi Investeringskostnader side 76

79 7.2 Driftskostnader Gjennomføringsplan neste fase Mandat for konseptfasen Ressursplan og organisering Tidsplan fram til realisering Plan for kontrahering Tabeller Tabell 1: Befolkningsframskriving Tabell 2: Faktisk kreftinsidens fra , nasjonalt og i de tre nordligste fylker Tabell 3: Fremskrevet kreftinsidens Tabell 4: Forventet økning av kreftinsidens til Tabell 5: Fremskrevet strålebehov fram til og Tabell 6: Protonbestråling - fremtidig behov fram til og Tabell 7: Bemanningsplan stråleenheten Tabell 8: Arealbehov for støttearealer ved de ulike lokaliseringsalternativene Tabell 9: Alternativvurdering for nullalternativet Tabell 10: Alternativvurdering for alternativ Tabell 11: Alternativvurdering for alternativ Tabell 12: Alternativvurdering for alternativ Tabell 13: Samlet alternativvurdering Tabell 14: Investeringskostnad 1-roms protonsenter jf nasjonal gruppe Tabell 15: Investeringskostnad 1-roms protonsenter UNN alternativ Tabell 16: Investeringskostnad utvidelse stråleterapi Tabell 17: P50-vurdering ved 8 % protonterapibehandling i Helse Nord Tabell 18: P50-vurdering ved 11 % protonterapibehandling i Helse Nord Figurer Figur 1: Mulighetsstudie alternativ 1 sett fra nord Figur 2: Mulighetsstudie alternativ 1 sett fra sør Figur 3: Mulighetsstudie alternativ 2 sett fra nord Figur 4: Mulighetsstudie alternativ 2 sett fra sør Figur 5: Mulighetsstudie alternativ 3 sett fra nord Figur 6: Mulighetsstudie alternativ 3 sett fra sør side 77

80 side 78

81 1 Oppsummering og anbefaling 1.1 Oppdrag Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vedtok på bakgrunn av rapport Planlegging av norsk senter for partikkelterapi fra juni 2013, at det skal utredes etablering av protonterapi som et tilbud for norske pasienter. Målet er å helbrede flere kreftpasienter og redusere langtidsbivirkninger ved å utnytte partikkelstrålenes fysiske egenskaper. HOD vedtok å gå for mindre regionale anlegg der målet er at flest mulig pasienter får et behandlingstilbud i egen helseregion. HOD ba i foretaksmøtet Helse Vest om å lede arbeidet med å gjennomføre en Nasjonal idéfase for etablering av regionale protonsenter lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Parallelt med dette arbeidet ble det bedt om å gjennomføre separate regionspesifikke idéfaser, som skal være del av det nasjonale idéfasearbeidet. Denne rapporten er utarbeidet på mandat fra kvalitets- og forskningsdirektør i Helse Nord RHF, og prosjektet er ledet av Per-Magnar Halvorsen ved UNN HF. Den regionale idéfaserapporten skal presenteres i styret ved UNN og styret ved Helse Nord RHF, og videre være del av den nasjonale idéfaserapporten. Rapporten er utarbeidet etter mal fra Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter og beskriver bakgrunn, nåsituasjonen, utviklingsmuligheter og alternativvurderinger. 1.2 Bakgrunn I 2012 fikk vel personer kreft i Norge, hvorav 8.9 % innen Helse Nord. Strålebehandling er en viktig behandlingsform ved kreft, og er en av de viktigste årsakene til betydelig økt overlevelse de siste 30 år. Det ble i 2012 gitt knapt stråleserier i Helse Nord. I følge kreftregisteret estimeres det for Helse Nord en økning av antall nye krefttilfeller på 37 % fram til (forventet økning nasjonalt er estimert til 47 %). Dette tilsvarer en økning i antall stråleserier til knappe 2000 per år. Kurativ, dvs helbredende strålebehandling, står for omlag 50 % av disse. Slike stråleserier går som regel over behandlingsdager. Per i dag gis kurativ strålebehandling sentralisert til stråleenheten ved UNN, mens man ved stråleenheten i Bodø foreløpig kun gir lindrende strålebehandling. Moderne strålebehandlingsteknikker gitt med fotoner gjør det i dag mulig å gi stråledoser som i mange tilfeller dreper kreften i sin helhet, men har samtidig sin pris i form av økt risiko for langtidsskader, som pasientene risikerer å måtte leve med resten av livet. Protonbestråling gir, på grunn av sine fysiske egenskaper med skarpere dosefall i ytterkant av svulstvevet, en klart bedre fordeling av stråledose mellom svulstvevet og normalvevet. Dette gir muligheten til å kunne gi bedre behandlingseffekt enn ved dagens strålebehandling og med mindre risiko for langtidsskader etter behandlingen. Protonbehandling er kostbar både med hensyn på investering og drift. Videre er dette en personellressurskrevende form for behandling. Kostnadene må imidlertid veies opp mot mulighetene for redusert livskvalitet, uførhet og kostnader forbundet med medisinsk behandling for kronisk sykdom eller ny type kreft utløst av tidligere gitt fotonstrålebehandling. I følge nasjonal rapport ligger andelen hvor protonbehandling vil være indisert mellom 8 % og 11 % av antallet pasienter som tilbys strålebehandling, noe som for Helse Nord i tidsrommet vil tilsvare pasienter. For % av disse anses protoner som standard (hovedsakelig barn og unge voksne), resten gjelder grupper hvor det er klare indikasjoner på at protonbehandling er fordelaktig, men hvor det kreves dokumentasjon. Denne gruppen skal inkluderes i kliniske studier. Protonbehandling er en type strålebehandling, som frem til nå er lite benyttet. Denne typen behandling krever en spesiell kompetanse som per i dag ikke finnes i Norge. Denne kompetansen kreves for å kunne vurdere hvem som bør få et slikt tilbud og for å kunne følge opp pasienter som har fått protonbehandling både innen Helse Nord og ved andre helseforetak i landet eller i utlandet. Videre 7 side 79

82 trengs betydelig fagkompetanse for å kunne sette premissene for planleggingen av en eventuell byggeprosess (for å sikre at man velger rett løsning), og på lang sikt for å bygge og drifte et fremtidig protonsenter i egen helseregion. Dagens protontilbud baserer seg på en forutsigbar avtale med flere protonsentre i Europa og USA gjeldende fram til Tross denne avtalen er det få pasienter hvert år som sendes til utlandet (2 pasienter så langt i 2014 i Helse Nord). Årsaken er manglende kompetanse i fagmiljøet og krevende logistikk i forbindelse med pasientbehandling av denne typen i utlandet. Videre begrenser ofte pasientens helsetilstand eller hastegraden muligheten å få det til. Dette fører til at pasienter som skulle hatt tilbudet ikke får det. Målet med HOD sin avgjørelse er at alle aktuelle pasienter på sikt får protonbehandling, fortrinnsvis i egen helseregion, ellers ved andre sentre i Norge eller ved manglende nasjonal kapasitet / i påvente av at kapasiteten bygges opp i utlandet. For å likebehandle norske pasienter må det sikres at nordnorske pasientene får tilbud om protonbehandling, uavhengig av om man går inn for etablering av protonterapi i egen helseregion eller ikke. Helse Nord må bidra til utviklingen av det nasjonale tilbudet på protonbehandling, og må bidra til kompetanseøkning der hvor dokumentasjonen per i dag er utilstrekkelig (bl.a. ved å inkludere i studier). Uansett valg av alternativ bør prosessen med kompetanseoppbygging starte snarest da protonbehandling vurderes å være et tilbud nevnte pasientgruppe bør tilbys. En slik utvikling bør gjennomføres i tett samarbeid med den nasjonale kompetansegruppen. 1.3 Alternativvurdering Avgjørelsen står primært mellom null-alternativet (å sende pasientene ut av egen helseregion) og alternativ 1-3 (protonbehandling i egen helseregion). Alternativvurderingen og dimensjoneringen av et eventuelt protonsenter må ses i sammenheng med det estimerte protonterapibehovet i regionen ( pasienter per 2031) og det totale stråleterapibehovet i Helse Nord framskrevet til Fremskrevet økt strålebehov fram til ligger på vel 500 behandlingsserier per år. Denne framskrivningen er utover gjeldende nordnorsk kreftplan som beskriver behovet fram til Kreftplanen beskriver en økning til to strålemaskiner i Bodø og full bemanning av dagens 4 maskiner i Tromsø. Det anbefales en ekstra bunker for utskiftning av maskiner på kortere sikt, og på lengre sikt installasjon og drift av en 5. maskin i Tromsø. Tross etablering av et protonterapitilbud for de estimerte protonserier vil det i 2031 utover det være flere pasientserier som skal ha standardbehandling og som krever ekstra strålekapasitet. Behov for CT / MR / PET (i diagnostikk og planlegging) Forventet økning i kreftinsidens krever økt diagnostisk CT-, MR- og PET-kapasitet. Videre er det i perioden frem til 2031 nødvendig med økt planleggingskapasitet i form av en ekstra planleggings-ct og på lang sikt også innkjøp av en planleggings-mr til stråleavdelingen. Den beskrevne behovsøkningen i diagnostisk kapasitet inkluderer også protonpasienter. Etablering av tilbud om protonbehandling innen Helse Nord krever et betydelig økonomisk løft, uavhengig av hvorvidt protonterapi gis lokalt innen Helse Nord eller i annet helseforetak, for å kunne gi protonpasientene likeverdig behandling. Dette innebærer: Etablering og utdannelse av en kjernegruppe med fagpersoner for å kunne ta de rette valgene Personellressurser og økonomiske midler avsatt til utdannelse av kjernegruppen, og for å spre kunnskapen videre i miljøet Ressurser (personell og lokaliteter) for å vurdere aktuelle pasienter før valget tas, og oppfølging av pasientene etter at protonbehandling er gitt (krever langvarig oppfølging). Ressurser i forhold til inklusjon i studier (de fleste av pasientene skal inkluderes i registreringsstudier, krever ekstra personell og noe økt diagnostisk kapasitet) 8 side 80

83 Ved valg av null-alternativ (og likeledes i påvente av etablering av et tilbud i egen helseregion) kreves det: Garanti for tilstrekkelig behandlingskapasitet for de pasienter som ikke får plass i Norge. Dette krever at det fremforhandles ny avtale (gjeldende avtale varer til 2017). Det må gis tilbakemelding til HOD for å sikre etablering av tilstrekkelig nasjonal kapasitet Det må settes av betydelige ressurser for kjøp av behandlingsplasser (estimeres til MNOK per behandlingsplass, avhengig av om behandlingen skjer i Norge, ellers i Europa eller i USA, i tillegg økte utgifter for reise og opphold). Tilstrekkelig bemanning av utenlandskontoret må sikres. Det kreves økte personellressurser på legesiden for å kunne håndtere utsendelse av pasientene. Logistikken må forenkles og datasikkerheten ift transfer av sensitive opplysninger garanteres. I tillegg kommer kostnader i form av brudd i pasientforløp noe som er særlig problematisk for barn hvor strålebehandling kun er et ledd i et multimodalt behandlingsopplegg. Videre kommer redusert pasienttilfredshet og risiko i forhold til datasikkerhet / tap av viktig informasjon. Erfaring tilsier at behandling utenfor egen helseregion gir høy terskel for å sende pasienter ut av egen helseregion, noe som fører til underforbruk av behandlingsformen, og dermed bryter med prinsippet om likebehandling. Tidspress ved pasientbehandling utenfor eget helseforetak vil kunne føre til at man må velge et suboptimalt alternativ (i form av fotonbehandling). Dette vil kunne føre til et dårligere behandlingstilbud for nordnorske pasienter. Etablering av et protontilbud i Helse Nord Etablering av protontilbud i Helse Nord vil sikre tilstrekkelig kapasitet og dermed gi et forutsigbart tilbud til de pasienter som fyller indikasjonskriteriene, innenfor tidsvindu og nærmest mulig pasienten. Det gir enkel logistikk, uavbrutt pasientforløp og kontinuitet i behandlerkjeden, noe som erfaringsmessig betyr høy pasienttilfredshet. Ved valg og etablering av protontilbudet i Helse Nord er følgende nødvendig: Økte personell- og økonomiske ressurser for kompetanseheving som forutsettes i forbindelse med planlegging, bygging og senere drift av et slikt senter Økt personell for å drifte senteret (i bemanningsplanen fra 2013-rapporten estimert til 30 personer forutsatt to-skiftsordning) Valg av type protonanlegg I vår landsdel ser en for seg en ett-roms-løsning, såkalt kompaktanlegg. I starten bør senteret igangsettes med dagbehandling (7.5 timers behandling). Ved økende etterspørsel vil økt utnyttelse av senteret med oppstart av kveldsskiftbehandling være nærliggende. I følge nasjonal idéfaserapport regner man på lengre sikt å kunne gi 230 behandlingsserier per år i ett-roms protonanlegg basert på to skift med totalt 13 timers behandlingstid. Uansett valg av tomt for protonbehandling vil behandlingsplanlegging måtte være samlokalisert med dagens stråleplanlegging på D2. Vurdering av lokaliseringsalternativer Aktuelle lokaliseringsalternativer er: Protonterapisenter som utvidelse av planlagt PET-senter Protonterapisenter som utvidelse av dagens stråleenhet i retning sør Protonterapisenter som utvidelse av dagens kreftpoliklinikk i retning nord 9 side 81

84 Prinsipielt ser en klare fordeler med samlokalisering av protonbehandling med resten av strålebehandlingen, spesielt virksomhetsmessig. Fra fagpersonell-perspektiv vil rekruttering av kompetent fagfolk representere den største usikkerhetsfaktoren i etablering av protonterapi i Helse Nord. Gevinsten med en samlokalisering av planlegging og behandling av all strålebehandling fra personellperspektiv og kvalitetshensyn vil sammenfalle med pasientperspektivet hvor gode pasientforløp har vist seg å være helt avgjørende for pasienttilfredshet. Videre gir samlokalisering med dagens stråleavdeling muligheter for sambruk av rom som gir økonomiske og arealmessige innsparinger. Det er også estimert et redusert personellbehov på 10 % ved å samle all strålebehandling ved UNN. Samlokalisering med PET-senteret gir ikke samme gevinsten da planleggingen forutsettes gjennomført ved dagens stråleenhet Økonomisk vurdering av alternativene Ut fra en ren økonomisk betraktning er etablering av et regionalt protonterapisenter med stor sannsynlighet det økonomisk mest fordelaktige for Helse Nord, jf alternativ 0 - protonbehandling ved annet helseforetak. Tar en utgangspunkt i at 8 % av all strålebehandling i 2031, tilsvarende 156 pasienter, er differansen mellom 0-alternativet (72,2 MNOK) og alternativ 2 (68,1 MNOK); 4,1 MNOK årlig. Det bemerkes at 8 % vurderes å være et forsiktig anslag av behovet for protonterapi. Med 11 % protonbehandling i 2031, tilsvarende 215 pasienter, er differansen mellom 0-alternativet (96,2 MNOK) og alternativ 2 (82,6 MNOK); 13,6 MNOK årlig i favør av alternativ 2. Investeringskostnaden for ettroms protonterapisenter alternativ 2, som innebærer plassering i tilknytning til dagens stråleenhet i sør, er kostnadsberegnet til 470 MNOK (P50 oktober 2014). I tillegg er det beregnet 75 MNOK i forbindelse med utvidelse av eksisterende stråleterapi med ny strålebunker, 400m² støtteareal og utstyr. Utvidelsen av eksisterende stråleterapi gjelder for alle alternativer. Totalt beløper investeringskostnadene for etablering av protonterapisenter samt utvidelse av eksisterende stråleterapi med ny strålebunker inkludert linac til 550 MNOK. Differansen i investeringskostnader mellom de forskjellige vurderte alternativene er i størrelsesorden 5 MNOK, hvor alternativ 2 utvidelse av stråleenhet i D2-sør er rimeligst, og alternativ 1 og 3 er beregnet til samme kostnad. Alternativ 2 er noe rimeligere grunnet mulighet for noe bedre utnyttelse av eksisterende fasiliteter. Det presiseres at det er usikkerhet rundt disse beregningene grunnet liten nasjonal kunnskap om løsninger, kostnader mv. Usikkerheten knytter seg i hovedsak til beregningen av driftskostnader samt estimerte kostnader med kjøp av behandlingsplass. Dette gjelder både ved behandling ved annet helseforetak og utenlands. Usikkerhet knyttet til investeringskostnader i bygning og utstyr vurderes i denne sammenheng å være relativt liten. 1.4 Utfordringer for Norge og spesielt Helse Nord Helse Nord er Norges minste helseregion, og fagmiljøet er tilsvarende lite. Som hovedutfordringer samlet sett anses: Investering: Etablering av protonterapi vil kreve store investeringer. Dette skal passe med Helse Nord sin investeringsplan og likviditet. Kompetanse: De rette valgene forutsetter fagkompetanse som per i dag ikke finnes i Norge. Kompetanseoppbygging er en forutsetning for at man kan gå videre i prosessen, og reduserer mulighetene for uhensiktsmessige avgjørelser, økonomiske feilvurderinger og forsinkelser av prosessen. Rekruttering: Etablering av et protonterapitilbud i Helse Nord krever økte personellressurser, både i forhold til planlegging av bygget og på sikt bemanning av anlegget. Rekrutteringssituasjonen for både kreftleger med spesialkompetanse innen strålebehandling, medisinske fysikere, stråleterapeuter og ingeniører er vanskelig. Rekruttering av kompetente fagfolk vil være utfordrende og må starte snarest, i tette samarbeid med kompetanseoppbygging nasjonalt. 10 side 82

85 Teknologisk utvikling: Rask teknologisk utvikling innen protonbehandling gjør at fremtidens maskiner og utstyr ikke nødvendigvis vil være lik det man får presentert av leverandørene i dag. Det faktum at det bygningsmessige planarbeidet utarbeides som en konsekvens av valgt leverandør/type anlegg, krever betydelig spesialkompetanse innen fagfeltet, noe som gjør planlegging av selve byggeprosessen utfordrende. Demografisk utvikling/kreftinsidens: På bakgrunn av befolkningstall og fremskrevet kreftinsidens i Helse Nord vil man sannsynligvis ikke utnytte behandlingsrommet fullt ut før etter 2030, og vil dermed være avhengig av pasienter utenfra. Samtidig vil en avgjørelse om å ikke tilby protonbehandling i egen landsdel ut fra erfaring gi klar underforbruk av modaliteten, noe som strider mot HOD sitt mål om likeverdig behandling uansett bosted. 1.5 Anbefaling Det forutsettes at protonterapi er et behandlingstilbud som skal etableres i Norge. For å kunne starte et slik tilbud innen Helse Nord er det nødvendig med betydelig kompetanseoppbygging. Dette gjelder i første rekke innen indikasjonsstilling, pasientbehandling- og oppfølging, og er uavhengig av hvorvidt pasientbehandlingen vil foregå i Helse Nord eller i et annet helseforetak. Videre vil det bli nødvendig med kompetanseoppbygging i forbindelse med en eventuell planlegging og etablering av et regionalt protonbehandlingsanlegg. Det bør snarest igangsettes en systematisk opptrappingsplan for kompetanseoppbygging, i tett samarbeid med den nasjonale kompetansegruppen. På bakgrunn av det som er beskrevet anbefales det å iverksette en konseptfaseutredning med oppstart i 2017 for etablering av protonterapibehandling i Helse Nord. Konseptfasen bør dermed, slik som idéfasen, bestå av både en regional og en nasjonal del. Imidlertid forutsetter en mest mulig strømlinjeformet og effektiv prosess at det eksisterer tilstrekkelig fagkompetanse og kapasitet, spesielt på lege- og fysikersiden. På grunn av manglende fagkompetanse og kapasitet anser man det som lite sannsynlig at Helse Nord kan følge samme framdriftsplan for den regionale konseptfasen som ellers i landet. Når det gjelder det mer bygningstekniske er man tvilende vedrørende hvor vidt en felles prosess er formålstjenlig da både premissene og utfordringene når det gjelder byggets dimensjonering og tomtevalg vil være nokså forskjellig. 2 Bakgrunn, mål og rammer 2.1 Vedtak om oppstart av utredningen Bakgrunnen for idéfasen er utredet i dokumentet «Planlegging av norsk senter for partikkelterapi» datert I Foretaksprotokollen for felles foretaksmøte for de fire RHF avholdt står følgende: Foretaksmøtet ber de regionale helseforetakene i fellesskap gjennomføre idéfase for etablering av regionale protonsentre, lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Foretaksmøte ber Helse Vest lede arbeidet med bidrag fra de andre regionale helseforetakene. Frist for oppdraget settes til 1.desember I styringsgruppemøte i Helse Vest ble det besluttet at det skal gjennomføres en idéfase (helt eller delvis) i det enkelte helseforetak. Arbeidet må være ferdigstilt til side 83

86 Helse Vest RHF har fått 15 millioner kroner i 2013 og tilsvarende i 2014 for å lede arbeidet med etablering av protonterapi i Norge. Disse midlene er besluttet benyttet til idéfaseutredninger i det enkelte helseforetak i Styringsgruppen har besluttet at hvert helseforetak som skal utarbeide idéfaserapport for etablering av regionalt senter for protonbehandling kan få overført inntil 3 millioner kroner fra Helse Vest RHF til slik gjennomføring. Parallelt med dette arbeidet skal den nasjonale prosjektgruppen ferdigstille idefasearbeidet med å utarbeide felles mal for en nasjonal tilnærming i konseptfasen. Med felles mal menes at samme type vurdering skal ligge til grunn for planlegging i de enkelte helseforetak i konseptfasen som skal foregå i de enkelte helseforetakene som skal etablere protonterapi. Målsettingen er å levere en samlet fremstilling til HOD 15. desember Beslutningen fra HOD om å utrede etablering av regionale protonterapisentre er begrunnet i at norske pasienter skal sikres et behandlingstilbud i fysisk nærhet til hvor de er bosatt. Fordeling av behandlingsrom skal som hovedprinsipp følge fordeling av kreftinsidens, slik at flest mulig pasienter får et behandlingstilbud i egen helseregion. 2.2 Styrevedtak I styresak angående regional kreftplan er følgende vedtatt: 1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner Regional kreftplan slik den ble lagt frem, og den legges til grunn for det videre arbeidet med å styrke kreftomsorgen i regionen. 2. Adm. direktør bes om å utarbeide standardiserte pasientforløp for de største kreftgruppene innen 1. juli Nordlandssykehuset HF gis oppgaven med å etablere et kurativt stråleterapitilbud i Bodø for pasienter med brystkreft. Det forutsettes at en enhetlig praksis ved Nordlandssykehuset Bodø og Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø ivaretas gjennom felles prosedyrer og retningslinjer. Inntil dette er utviklet, brukes de prosedyrene som Universitetssykehuset Nord- Norge HF har. Adm. direktør bes om å vurdere, om det kurative stråletilbudet ved Nordlandssykehuset Bodø kan utvides til å omfatte andre pasientgrupper, når tilbudet for brystkreftpasienter er etablert og evaluert. 4. For å styrke kurativ strålebehandling i Nordlandssykehuset Bodø anskaffes en strålemaskin nr. 2 til eksisterende bunker. 5. Iverksetting av enkelttiltak i planen følges opp i de årlige oppdragsdokumenter og budsjett til helseforetakene. Følgende ble tilført protokollen i forbindelse med styresak nevnt over: Desentralisering av kurativ strålebehandling til NLSH Bodø kan få faglige konsekvenser for UNN Tromsø som regionalt strålesenter. Det er en bekymring for at den kurative strålebehandlingen for Nord-Norge som helhet kan svekkes. Det er i dag stor ubenyttet kapasitet av strålemaskinparken i HN. Kapasiteten burde vært utnyttet i sin helhet, før anskaffelse av nytt utstyr ble gjennomført. Som bakgrunn for styresaken er blant annet følgende anbefaling vedtatt for å styrke kreftomsorgen mot 2021: 12 side 84

87 Fremtidig protonterapi er vedtatt implementert i alle helseregioner, og dette tilbudet vil det være naturlig å legge til UNN Tromsø. Dette kan også påvirke fremtidige pasientstrømmer i regionen. 2.3 Overordnede mål og strategiske føringer I Helse- og omsorgsdepartementets kreftstrategi fra 2013 «Sammen mot kreft Nasjonal kreftstrategi » er følgende hovedmål beskrevet: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging Flere skal overleve og leve lengre med kreft Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende I kreftstrategien er det også beskrevet flere delmål hvor protonterapi er nevnt som et eget delmål: Behandling med protoner som alternativ til ordinær strålebehandling med fotoner gjør det mulig å gi høyere stråledoser til dyptliggende svulstvev og tilsvarende lavere doser til nærliggende normalt vev. Det finnes i dag ikke tilbud om protonterapi i Norge, men en liten gruppe pasienter, spesielt barn og unge, får behandling med protonterapi i utlandet. Helseregionene, under ledelse av Helse Vest, utreder nå muligheten for å etablere et senter for protonterapi i Norge. Følgende sentrale utredninger, rapporter og vedtak gir rammer og forutsetninger for arbeidet: Prosjektets styringsdokument Vedtak i Helse og omsorgsdepartementet om gjennomføring av idéfase for etablering av regionale protonsentre Planlegging av norsk senter for partikkelterapi. Utarbeidet av Helse Vest i samarbeid med Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helsedirektoratet Regional kreftplan , Helse Nord RHF Referat møte om protonterapi i Helse Nord, I regional kreftplan står følgende om Partikkelterapisenter og konsekvenser for Helse Nords kreftplan: Protonbehandling er et nytt alternativ/supplement til tradisjonell ekstern stråleterapi. I Norge forventes det oppstart av denne type behandling om ca. 5 år. Det er vedtatt å bygge enheter for protonstrålebehandling i hver region, hvor senter for vår region vil være i UNN Tromsø. Dette vil kreve et robust miljø med kompetanse innen protonbehandling (både fysiker, stråleonkolog og stråleterapeut, minst to av hver faggruppe). [ ] Betydning for behandlingskapasitet: Man forventer at en mindre andel (opptil 10-15%) av pasientene på sikt vil være aktuelle for protonbehandling. Det er sannsynlig at disse pasientene vil ha en bedre prognose med protonbehandling. Dette vil frigjøre maskinkapasitet ved UNN, som midlertidig kan ta høyde for den forventede fremtidige økte etterspørsel etter strålebehandling. Opptrapping av protonbehandling vil måtte skje gradvis og forventes å føre til en midlertidig utflating i behovet for konvensjonell strålebehandling. Det presiseres i denne sammenheng at den regionale kreftplanen kun gjelder fram til 2021 og dermed gir et feilaktig bilde når det gjelder behov for kapasitetsøkning for stråleterapi fram mot Hovedmålet for etablering av protonterapi i Norge er følgende: 13 side 85

88 Nasjonal satsing på etablering av regionale sentre for protonterapi skal bidra til å helbrede flere kreftpasienter og redusere langtidsbivirkninger ved å utnytte partikkelstrålens fysiske egenskaper. (Sitat fra den nasjonale idéfaserapporten) Nasjonalt initiativ På bakgrunn av den nasjonale rapporten fra ble det besluttet at det skal etableres protonterapi som et tilbud for norske pasienter, med mål om å helbrede flere kreftpasienter og redusere langtidsbivirkninger ved stråleterapi. HOD vedtok på bakgrunn av rapporten om å gå for etablering av protonterapisenter i hver helseregion, ut fra et ønske om å ha et behandlingstilbud i nærhet til pasienten (med mål om at flest mulig pasienter får et behandlingstilbud i egen helseregion). Fordelingen av behandlingsrom skal følge fordeling av kreftinsidens. Videre er det i følge oppdragsdokumentet et mål å sikre nasjonal kompetanseoppbygging om protonterapi i alle helseregioner og bidra til forskning og innovasjon om partikkelterapi Utbygging av protonsentre i Norge - tidsperspektiv Grunnet ulike både økonomiske og andre utfordringer i de forskjellige helseregionene ser man for seg en gradvis utbygging, dvs at sentrene mest sannsynlig ikke vil bli etablert på samme tid. Fra første anlegg er i drift til alle regioner har etablert egne anlegg vil det sannsynligvis bli en kombinasjon av innen- og utenlandsbehandling. I oppbyggingsfasen frem mot full kapasitetsdekning skal en koordinerende enhet, som skal etableres ved det første senteret, sørge for lik prioritering av pasientene uavhengig av bosted. 2.4 Mandat Helse Vest RHF leder prosessen med utvikling av en nasjonal idéfaserapport for regionale protonterapisentre i Norge. I den nasjonale idefaserapporten skal det inngå en regional idefaserapport fra alle 4 helseregioner. Dette prosjektet skal utrede alternativer for protonterapisenter i Helse Nord RHF. 2.5 Organisering Den overordnede organisering av prosjektet sett i sammenheng med UNN HFs øvrige utbyggingsprosjekter er vist i organisasjonskartet under. 14 side 86

89 Styret UNN HF Administrerende direktør Styringsgruppe Utbyggingssjef UNN Medvirkergrupper Medvirkergrupper Medvirkergrupper Medvirkerkoordinatorer - Klinisk rådgiver - Teknisk rådgiver Prosjekt UNN A-fløy prosjektleder Prosjekt UNN Pasienthotell prosjektleder Prosjekt UNN PET-senter prosjektleder Prosjekt UNN Protonterapisenter prosjektleder Medvirkergrupper Leverandør Leverandør Leverandør Leverandør Leverandør Leverandør Leverandør Leverandør Medvirkerorganisasjon Prosjektorganisasjon Organisering av prosjektledelse og leverandører mv i dette prosjektet er vist under: Styringsgruppe UNN HF Utbyggingssjef Tor-Arne Hansen Medvirkningsgruppe Medvirkerkoordinator - Guri Albriktsen Prosjektleder Per-Magnar Halvorsen Prosjektstøtte Økonomi, kontrakt mv Assisterende prosjektleder Ole Nupen Arkitekt LINK Arkitektur AS Følgende interne ressurser har blitt brukt i prosjektet: Prosjektleder Per-Magnar Halvorsen Medvirkerkoordinator/klinisk rådgiver Guri Albriktsen Prosjektsekretær Marita Sørensen 15 side 87

90 UNN-ansatte i medvirkergruppen Følgende eksterne ressurser har blitt brukt i prosjektet: Assisterende prosjektleder Ole Nupen Arkitekter fra LINK Arkitektur i Trondheim og Stockholm Medvirkere fra Nordlandssykehuset Medvirkergruppen har bestått av: Kirsten Marienhagen Rune Sylvarnes leder for gruppen Andres Eriksen Janne H. Tunstad Veronika K. Tømmerås Egil Blix Paul-Arne Severinsen Kajsa Fridström Line Schaal Seksjonsoverlege Seksjonsleder stråleterapi Avdelingsstråleterapeut Sjefstråleterapeut Medisinsk fysiker Overlege kreft/stråle Ingeniør MTA Sjeffysiker Nordlandssykehuset Verneombud Det er gjennomført 4 medvirkermøter i løpet av prosjektperioden. 2.6 Prosess og metode Planprosessen har vært lagt opp i samsvar med veilederen for tidligfaseplanlegging med utarbeidelse av mulighetsstudier for de valgte alternativer. 16 side 88

91 3 Om fagområdet og dagens sykehusvirksomhet 3.1 Strålebehandling generelt Strålebehandling er en viktig behandlingsform ved kreft. I dag får ca 40 % av alle kreftpasientene i Norge strålebehandling. Fagmiljøet nasjonalt og internasjonalt anslår behov for stråleterapi, angitt i behandlingsserier, til å være 54 % av alle nye krefttilfeller (enkelte pasienter får flere runder med strålebehandling). En skiller prinsipielt mellom kurativ (helbredende) og palliativ (lindrende) behandling. Palliativ behandling, som står for vel 50 % av all strålebehandling, innebærer som regel enkel CT-planlegging slik at pasienten kan komme raskest mulig i gang med behandlingen (helst samme dag eller dagen etter). Behandlingen gis enten som engangsbehandling eller alternativt over fem til ti ukedager. Det primære målet med behandlingen er symptomlindring, mens senbivirkninger vil på grunn av begrensete leveutsikter være av underordnet betydning. Kurativ behandling, som står for om lag 50 % av all strålebehandling, har som mål å gi helbredelse og innebærer avansert og tidkrevende planlegging med CT eller MR. Målet er å gi høyest mulig stråledose samtidig som man prøver å spare strålefølsomt normalvev i umiddelbar nærhet mest mulig. Behandlingen gis som regel over behandlingsdager (5-8 uker). De fleste av disse pasienter behandles poliklinisk, men noen trenger innleggelse mot slutten av behandlingsforløpet på grunn av akutte strålebivirkninger. Det har vært en rivende utvikling innen kreftbehandling, med økt 5-årsoverlevelse fra 35 % i 1965 til 70 % i Her har strålebehandling en viktig rolle, både som enkelmodalitet og som ledd i et komplisert multimodalt behandlingsopplegg, hvor strålebehandling gis enten samtidig med cellegift eller i et definert tidsvindu i forhold til annen kreftbehandling (kirurgi og/ eller cellegift). Sistnevnte gjelder særlig barn, hvor timingen av strålebehandling kan være utfordrende. Den onkologiske utredning og vurdering før oppstart av kurativ siktemål av kreftpasienter i Helse Nord skjer per i dag hovedsakelig ved UNN. Mens lunge-, ØNH-, barne- og hematologiske pasienter tilhører sine respektive avdelinger vurderes og følges alle andre diagnosegrupper ved kreftavdelingen (kreft poliklinikk på D2-nord eller kreft sengepost på D4). Stråleplanlegging og -behandling skjer - uansett diagnose - ved stråleenheten lokalisert på D2-sør. Underveis i behandlingen følges pasientene tett med tanke på akutte bivirkninger, av stråleterapeut i samarbeid med lege og sykepleier, hvor hovedandelen av disse kontrollene forgår ved kreftavdelingens poliklinikk, sengepost eller i stråleenheten. Avansert planlegging av strålebehandling gjør det mulig å gi stråledoser som i mange tilfeller dreper kreften i sin helhet, men som samtidig har en pris i form av økt risiko for langtidsskader. Disse skadene må pasientene leve med resten av livet, primært i form av seneffekter / langtidsbivirkninger eller sekundærcancer (ny kreft utløst av behandling gitt mange år / tiår tidligere). Den raske medisinske og teknologiske utviklingen innen strålebehandlingen krever høyspesialisert faglig kompetanse som kreftleger med spesialkompetanse innen stråleterapi, medisinske fysikere, stråleterapeuter og ingeniører. Strålebehandlinger en utstyrskrevende behandlingsform, med høye investeringskostnader, men kostnadene for dagens strålebehandling er totalt sett relativt lave sammenlignet med annen kreftbehandling, og utgjør mindre enn 10 % av de totale utgiftene til kreftbehandling. Strålebehandling er i denne sammenheng en kostnadseffektiv form for kreftbehandling. 3.2 Fotonterapi Konvensjonell strålebehandling er høyenergetisk røntgenstråling (fotonstråling) fra strålemaskiner kalt lineærakseleratorer (Linacer). Dagens strålemaskiner, sammen med tilhørende planleggings- og avbildningsutstyr (for å planlegge, kontrollere og levere strålebehandlingen), gir en høy grad av 17 side 89

92 presisjon og kontroll av avsatt stråling. De nyeste teknikkene innen konvensjonell strålebehandling (Intensitetsmodulert strålebehandling (IMRT), volumetrisk modulert buebehandling (VMAT) og stereotaktisk strålebehandling) er avanserte strålebehandlingsteknikker, som gir mulighet å lage kompliserte stråleplaner (såkalte doseplaner), der dosen som gis til kritiske organer reduseres betraktelig. Dermed vil også bivirkningene bli mindre uttalte. Likevel er det, også med de mest avanserte teknikkene, ikke mulig å unngå betydelig belastning av normalvevet. Dette medfører både senbivirkninger og økt risiko for utvikling av ny type kreft som følge av tidligere bestråling. Størst betydning har dette for barn og unge voksne, som har forventet langtidsoverlevelse. Dette har en betydelig samfunnsøkonomisk pris i form av redusert livskvalitet, uførhet og kostnad til medisinsk behandling for kronisk sykdom og eventuell ny kreft utløst av tidligere strålebehandling. 3.3 Protonterapi Protonbestråling gir, på grunn av sine fysiske egenskaper (skarpere dosefall i ytterkant av svulstvevet) en klart bedre fordeling av stråledose mellom svulstvevet og normalvevet. Dette gir muligheten å kunne gi samme behandlingseffekt som ved fotoner (med henblikk på varig kontroll av kreftsykdommen) med mindre risiko for langtidsskader etter behandlingen. Reduksjon av dose til normalvevet gir samtidig en mulighet for å gi enda høyere dose til svulsten for samme bivirkningsrisiko, som igjen øker muligheten for bedre svulstkontroll og mulighet å helbrede noen hvor dette med konvensjonell strålebehandling ikke er mulig. Protonbehandling er en dyr og ressurskrevende form for behandling. I følge nasjonal rapport estimeres prisen for protonbehandling til anslagsvis 3,2 ganger prisen av konvensjonell strålebehandling. Kostnadene per behandling forventes høyere enn det ved ettroms løsning. Kostnadsøkningen ved å benytte protonbehandling må dog veies opp mot besparelser av kostnader i form av redusert livskvalitet, uførhet og kostnad forbundet med medisinsk behandling for kronisk sykdom eller ny type kreft utløst av tidligere kreftbehandling. Innen protonbehandling observeres det en meget rask teknologisk utvikling de siste årene, som forventes å fortsette i årene som kommer (med styrbar, skannet stråle, intensitetsmodulert protonbehandling IMPT og raskere og mer robuste leveringsteknikker), som forhåpentligvis vil gjøre protoner enda mer anvendelig og forhåpentligvis lettere tilgjengelig (mtp pris og arealbehov). Indikasjoner I følge nasjonal idéfaserapport estimeres andelen av behandlingsserier hvor protonbehandling vil være indisert å ligge mellom 8 % (konservativ estimat) og 11 % (mer realistisk estimat). Herav anses protoner som standard for ca % av indikasjonene, hovedsakelig barn og unge voksne, som vil måtte leve mange tiår med eventuelle langtidsskader og økt risiko for sekundærkreft. Resten gjelder grupper hvor det er klare indikasjoner på at protonbehandling er fordelaktig, men hvor det kreves dokumentasjon. Disse skal inkluderes i kliniske studier. Per i dag sendes kun pasienter fra den førstnevnte gruppen til utlandet. Fram til full nasjonal kapasitet vil en primært måtte sikre behandlingsplasser i utlandet til pasienter med standardindikasjon. Protonbehandling for sistnevnte gruppe vil man måtte vurdere ut fra nasjonal kapasitet. I nasjonal idéfaserapport er det anbefalt etablering av en koordinerende enhet ved første senter som kommer opp, som da vil ta seg av fordelingen av de tilgjengelige behandlingsplassene. 3.4 Stråleorganisering i Helse Nord Det finnes to strålesentre i Helse Nord: Stråleenheten i Tromsø (tilknyttet kreftavdelingen) med 4 strålemaskiner (lineærakseleratorer, linacer) i tillegg til en brachyterapienhet 18 side 90

93 Stråleenheten i Bodø (tilknyttet Enhet for kreft og lindrende behandling) med snart 2 strålemaskiner (siste under installering). Det er en funksjonsfordeling mellom sentrene, med Universitetsavdelingen i Tromsø som hovedsenter som gir all type strålebehandling, mens enheten i Bodø per i dag kun gir strålebehandling i palliativ (lindrende) setting. Det planlegges oppstart av kurativ brystbestråling i Bodø i løpet av Kreftavdelingen UNN - stråleenheten Innen norsk strålebehandling er UNN den minste stråleenheten som skal dekke/behandler alle diagnosegrupper. Stråleenheten drives i dag av et lite, men faglig sterkt fagmiljø. I 2014 er følgende stillinger knyttet til stråleterapi: 27 stråleterapeuter og 6 fysikere. I tillegg kommer en overlege og to LIS-leger, samt kontorpersonell som er underlagt kreftavdelingens fellesfunksjoner Lokalisering av dagens kreftbehandling Dagens strålebehandling er ofte et ledd i et multimodal behandlingsopplegg hvor strålebehandling gis samtidig med cellegiftbehandling (såkalt konkomitant behandling som har som mål å øke stråleeffekten) eller i et fastsatt tidsvindu i forhold til resten av kreftbehandlingen. Dette gjelder i høyeste grad barn, men også mange andre kreftformer. UNN sin kreftpoliklinikk er lokalisert på D2-nord og kreft sengepost på D4-nord. Ellers foregår kreftbehandling på B9 (lungekreft), B6 (ØNH-kreft) og B5 (barnekreft). All kurativ strålebehandling innen Helse Nord foregår per i dag ved Stråleenheten i UNN på D2-sør. 4 Behov og funksjonsbeskrivelse 4.1 Kreft i befolkningen Per bodde mennesker i Norge, derav 9,4 % i de tre nordligste fylkene, noe som tilsvarer et befolkningsgrunnlag på personer. Helse Nord er Norges minste helseregion. Tabell 1: Befolkningsframskriving fremskrevet* fremskrevet* Norge Helse Nord (9.4%) (9.5%) (9.4%) (9.4%) (9.4%) (9%) (8.7%) Nordland Troms Finnmark * Framskrevet folkemengde etter mellomalternativet (MMMM) (etter NORDCAN, konstante rater) Kreftregisteret gir god oversikt over forekomster av kreft i befolkningen: Kreftdiagnoser Alder og kjønn på kreftpasienter Fylke- og regionsoversikt over kreftpasienter Prognoser 19 side 91

94 I følge Kreftregisteret ble det registrert nye krefttilfeller i Norge i 2012, derav 8,9 % i Helse Nord. Dette tilsvarer nye krefttilfeller i regionen det året. Av disse var 54 % fra Nordland og 46 % samlet for Troms og Finnmark. Tabell 2: Faktisk kreftinsidens fra , nasjonalt og i de tre nordligste fylker Diagnoseår Kreftinsidens* Norge Helse Nord Nordland Troms og Finnmark *Faktisk kreftinsidens fra Kreftregisteret I følge framskrivningen fra Kreftregisteret / Nordcan forventes en økning med 200 til 300 tilfeller hver 5-års periode. For perioden viser framskrivning tilfeller og for perioden viser framskrivningen nye tilfeller innen Helse Nord. Tabell 3: Fremskrevet kreftinsidens Fremskrevet insidens * Norge Helse Nord Helse Nord (%) (9.6%) (9.5 %) (9.4 %) (9.2 %) (8.9 %) *fra NORDCAN Den forventete økning på 37 % er begrunnet i både økt befolkningstall, økt antall eldre i befolkningen og økt kreftinsidens generelt. Denne er i følge Kreftregisterets tall noe lavere innen Helse Midt og Helse Nord enn ellers i landet. Tabell 4: Forventet økning av kreftinsidens til Antall nye tilfeller %-økning Norge % Helse Sør-Øst % Helse Vest % Helse Midt % Helse Nord % 4.2 Behov for stråleterapi Både økt kreftinsidens (37 % fram til ) og ønsket stråleterapidekning (opp mot 54 %) vil på lang sikt kreve utbygging av strålekapasiteten innen Helse Nord (utover perioden for nordnorsk kreftplan som gjelder kun fram til 2021). Antall behandlingsserier forventes økt fra 1426 (tidsrom ) til behandlingsserier i og i side 92

95 Tabell 5: Fremskrevet strålebehov fram til og Fremskrevet insidens Norge Helse Nord Helse Nord (%) (9.6 %) (9.5 %) (9.4 %) (9.2 %) (8.9 %) Fremskrevet strålebehov Norge (54 %-estimat) Helse Nord (54 %-estimat) Fremskrevet kreftinsidens og strålebehovsestimat (ut fra 54 %-estimat) * I antall stråleserier ut fra 54 %-behov Strålemaskiner har en levetid på år, og utskiftning av en eksisterende maskin (inkludert oppmåling) tar 6-8 måneder. Dette betyr at det med 6 maskiner i Helse Nord RHF vil trengs utskiftning av en av maskinene annen hvert år. For å unngå kapasitetsproblemer på grunn av insidensøkningen vil det på kort sikt være behov for drift av to maskiner i Bodø i tillegg full bemanning av UNN sine 4 maskiner. For å kunne gjennomføre maskinutskiftning uten at det skal oppstå kritiske kapasitetsproblemer, vil det være behov for bygging av en ekstra strålebunker ved UNN. På lang sikt fram til , vil det være behov for installasjon og bemanning av en 7. maskin i utskiftningsbunkeren. Dette er et behov som vil oppstå uavhengig av en etablering av protonterapi. Denne utvidelsen må beregnes gjennomført ved UNN da det beregnes at hovedtyngden av kurativ behandling innen HN fortsatt vil gjennomføres her. Alternativt kan oppbyggingen skje ved Nordlandsykehuset HF Bodø, i forbindelse med oppstart av kurativ strålebehandling i Bodø. 4.3 Behov for protonterapi I henhold til nasjonal rapport estimeres andelen av behandlingsserier hvor protonbehandling vil være indisert å ligge mellom 8 % (konservativ estimat) og 11 % (mer realistisk estimat). Dette tilsvarer for perioden ut fra kreftinsidens i Helse Nord på ved 8 %-estimat antall serier på 134 og ved 11 %-estimat 185 serier. I følge den nasjonale rapporten beregner man en kapasitet for en ettroms protonsenter til å være 230 pasienter / år basert på 2-skifts ordning. Dette gir en utnyttelse på henholdsvis 60 % og 80 % av anlegget. I tilsvarer det ut fra kreftinsidens på ved 8%- estimat 156 serier og ved 11 %-estimat 215 serier, tilsvarende 70 % og 90 % kapasitetsutnyttelse av en protonmaskin. Derav vil ca % være standardindikasjon, mens de resterende pasienter bør inngå i kontrollerte studier. Tabell 6: Protonbestråling - fremtidig behov fram til og Tidsrom Fremskrevet strålebehov Norge (54 %-estimat)* Helse Nord (54 %-estimat)* Fremskrevet protonbehov Antall Norge ved 8% Antall HN ved 8% Tilsvarer antall maskiner 0,5 0,5 0,6 0,6 0,7 Antall Norge ved 11% Antall HN ved 11% Tilsvarer antall maskiner 0,7 0,7 0,8 0,9 0,9 21 side 93

96 * I antall stråleserier ut fra 54 %-behov 4.4 Dagens protonterapitilbud Ut fra initiativ av HOD og på bakgrunn av økende dokumentasjon på protoners fordelaktige fysiske egenskaper, ble det i 2013 etablert en avtale med flere protonsentre i Europa og USA gjeldende fram til Tross denne avtalen er det i Norge fortsatt kun noen få pasienter hvert år som sendes til utlandet, og da hovedsakelig barn. Så langt i år har man i Helse Nord RHF sendt 2 pasienter til utlandet, tilsvarende knappe 10 % av standardindikasjonene. Dette viser at det er et klart underforbruk av protonterapi. Dette gjelder også de tre andre regionale helseforetakene. Hovedårsaken har vært manglende bevissthet og utilstrekkelig kompetanse i fagmiljøet på hvilke pasientgrupper som bør ha protonbehandling. Prosessen med å sende aktuelle pasienter til utlandet er både tid- og ressurskrevende. Det er logistisk utfordrende da det er store krav til kontakt i forkant, under og i etterkant av behandling. Videre medfører dette et betydelig merarbeid medisinsk og administrativt i forbindelse med medisinsk dokumentasjon, oversettelse av journaler til engelsk, logistikk med informasjonsoverlevering innenfor gjeldende lovverk med mer. Andre faktorer er at reisen til utlandet kan være en stor belastning for syke pasienter. Spesielt for barn kan timing i forhold til tidsskjema i et multimodalt behandlingsopplegg og tidspresset med tanke på oppstart innen tidsfrist kan være utfordrende. Konsekvensen blir at pasienter som skulle hatt dette tilbudet ikke får det. 4.5 Kompetanse og rekruttering Etablering av protonterapi fordrer en langsiktig nasjonal satsing på kompetanseutvikling. Oppbygging av fagkompetanse ved universitetssykehusene er sentralt for å sikre at de pasientene som har nytte av protonterapi får denne behandlingen. Dette gjelder både fram til etablering av et protontilbud i Norge og når slik behandling er tilgjengelig i landet. Prosessen med å bygge opp kompetanse og rekruttere nok og riktig personale til å bemanne protonsentrene må igangsettes i god tid før sentrene etableres. Det vil være behov for følgende fagpersoner i forbindelse med drift av protonterapisenteret: Onkologer Medisinske fysikere Stråleterapeuter Ingeniører og teknikere Sykepleiere Administrativt personale Forskningsmedarbeidere Uansett hvilket alternativ som anbefales, kan Helse Nord ikke la være å delta i utviklingen for å tilby pasientene i helseregionen protonbehandling. Dette krever hurtig igangsetting av kompetanseoppbygging gjennom en systematisk opptrappingsplan. En slik plan vil forutsette: Etablering av tverrfaglig kjernegruppe bestående av onkologer, fysikere og stråleterapeuter Økonomiske midler som stilles til rådighet for deltagelse på kurs, konferanser og hospitering på klinikker og sentre som tilbyr partikkelterapi Helse Nord som minste helseregion har særskilte utfordringer i forbindelse med rekruttering innen stråleterapi. Fagmiljøet er fra før lite og det er vanskelig å rekruttere kreftleger med spesialkompetanse innen strålebehandling, medisinske fysikere, stråleterapeuter og ingeniører. Det er i dag ikke fagfolk til å drifte en protonmaskin i Norge. Fagpersoner må utdannes i utlandet og dette krever langvarige hospiteringer andre steder i Europa og USA. Helse Nord må etablere en langsiktig strategi for kompetanseoppbygging innenfor protonbehandling. 22 side 94

97 Ved oppstart av sentre i de andre helseregionene, vil etterspørsel etter fagfolk som kan drifte protonmaskiner øke ytterligere. Dette vil gjøre rekruttering til protonterapisenter i Tromsø vanskeligere, og det vil være nødvendig med opplæring av egne ressurser. Kompetanseoppbygging, arbeid med etablering av protonsenter og senere drift medfører økt behov for høyspesialiserte fagressurser innen alle de nevnte yrkesgruppene. Dette må det tas høyde for i dimensjoneringen av utdanningskapasiteten i tiden framover, både regionalt og nasjonalt. I forbindelse med forskning vil samarbeid mellom sykehus, universitet og høgskoler være sentralt og finansiering av forskning på protonbehandling må sikres. Dette kan gjøres dels via tilskudd fra Helse Nord RHF samt universitetssykehusenes og universitetenes rammer. I forkant av etablering av protonterapitilbudet i egen helseregion må et team i stråleenheten ledet av fysikere tidlig i gang med forberedelse og oppfølging av innkjøp, utbygging, oppmåling og klargjøring av senteret. Det er viktig å ansette ressurser med erfaring fra protonanlegg med tanke på å anskaffe et erfaringsgrunnlag som er verdifullt i en oppstartsprosess. Ansvaret for opptrappingen i forbindelse med ansettelser bør delegeres til kreftavdelingen ved UNN og startes opp i god tid før bygging av senteret og innkjøp av utstyr settes i gang. Etter at utstyrsleverandør og byggeprosjektet er avklart bør tekniske ressurser rekrutteres. Stråleterapeuter, sykepleiere og administrative ressurser bør ansettes senest et halvt år før oppstart. På denne måten vil man sikre at disse yrkesgruppene innehar nok kunnskap om behandlingsformen gjennom kurs og hospitering Bemanningsplan Under er vist antatt behov for antall stillinger ekstra i forbindelse med protonbehandling. Tabellen viser en opptrappingsplan ihh nasjonal modell som beregner full drift med to-skift. Det bemerkes at det i første omgang beregnes å benytte et skift ved oppstart av det regionale protonanlegget, for så å trappe opp til to-skift ihht forventet økning i pasientbehandlingen. Tabell 7: Bemanningsplan stråleenheten STILLINGER NULLALTERNATIV Lege Fysiker ,5 Stråleterapeut ,5 Ingeniør Personell fra leverandør Kontor-personell ,5 1 2 Studiesykepleier 1 1 0,5 1 1 Studiestråleterapeut Arealbehov Arealbehovet ved et protonterapisenter ved UNN er sterkt redusert i forhold til det som beregnes som en nasjonal modell for ett-roms anlegg. Behandlingsrom og syklotronhvelv med tilhørende tekniske 23 side 95

98 rom er leverandøravhengig, og i har tatt utgangspunkt i en ett-roms løsning den største leverandøren på markedet i dag. Dette tilsvarer et bruttoareal på 700m² for strålingsenhet, behandlingsrom mv. Arealbehovet for støttearealer i nasjonal rapport er estimert til m². I forbindelse med idéfasearbeidet for protonterapisenter i Helse Nord er det estimert et brutto areal på hhv 620 m² for alternativ 2 og 692 m² for alternativ 1 og 3. Av tabellen under framkommer støttearealene ved de ulike lokaliseringsalternativene. Alternativ 2, som består i å etablere et protonterapisenter ved dagens stråleenhet i sør, har minst arealbehov. Årsaken er at dette alternativet har størst potensial for sambruk av de arealene som allerede eksisterer i dagens stråleenhet. Alternativ 1 og 3 har ikke samme potensial for sambruk. Tabell 8: Arealbehov for støttearealer ved de ulike lokaliseringsalternativene Støttearealer Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 PET-senter stråleterapi kreftpoliklinikk Kontorer (kontorfellesskap) Møterom Spiserom Lager mv Workshop kompensatorer Leverandører Doseplan Anestesi Oppvåkning Samtale/undersøkelse CT MR PET/CT Venterom pasienter Omkledning/fiksering Resepsjon Garderober Sum nettoareal m² Brutto-/nettofaktor Sum bruttoareal m² ` Totalt arealanslag for et protonterapisenter med ett behandlingsrom utgjør totalt i størrelsesorden 1300 m² brutto. 24 side 96

99 5 Alternative løsninger 5.1 Tomt og reguleringsmessige forhold Bygging av protonterapisenter krever endring i gjeldende reguleringsplaner og det tas sikte på å utarbeide en detaljert reguleringsplan. En parallell prosess med innkjøp av utstyr vil sannsynligvis gå sammen med reguleringen. Et protonterapisenter er svært utstyrsbetinget. Dette innebærer at senteret i stor grad vil være avhengig av aktuell utstyrsleverandør. Utstyrsprogram må avklares og kontrahering av leverandør av behandlingsutstyr må gjennomføres i tidligfase slik at leverandøren er med i planleggingen av senteret. Dette vil representere en utfordring med tanke på framdriftsstyringen av prosjektet. Da kontrahering av utstyrsleverandør og teknologi må besluttes flere år før utstyret tas i bruk, vil dette innebærer en risiko for endring og utvikling i teknologi etter kontraktinngåelse og før senteret er i drift. Reell byggetid vurderes ikke som tidskritisk faktor i prosjektet. Erfaringer fra etablerte sentre indikerer en byggetid på måneder. Dette inkluderer utstyrsinstallering og er betinget at alle beslutninger er truffet. Tidsbruk for utstyrsinstallering antas å være like lang som ferdigstillelse av selve bygget. 5.2 Planlagt PET-senter Samtidig med utredning av protonterapisenter i Nord Norge, er forprosjekt for etablering av PETsenter ved UNN i Tromsø inne i sin avsluttende fase. PET-senteret planlegges ferdigstilt i Alternativ 1 er planlagt som en utvidelse av PET-senteret noe som vurderes å kunne gi positiv gevinst knyttet blant annet til bruk av PET-diagnostikk i behandlingen. 5.3 Nullalternativet: Protonbehandling utenfor egen helseregion Nullalternativet baserer seg på følgende: I påvente av etablering av et protontilbud i Norge sendes aktuelle pasienter fra HN RHF til utlandet for å motta protonterapibehandling Når protonterapi er tilgjengelig i Norge skjer prioritering ved nasjonal koordineringsenhet på lik linje med andre norske pasienter. Inntil det er tilstrekkelig kapasitet i Norge sendes resterende pasienter til utlandet. Bygging av protonterapisenter i Tromsø utsettes Det er i forbindelse med idéfasen vært nødvendig å vurdere eventuelle nødvendige utvidelser ved eksisterende stråleterapiavdeling da alternativ 2 er en videre påbygning av denne. Fremskrevet kapasitetsbehov ut over gjeldende regionale kreftplan som løper til 2021 viser tydelig et behov for utvidelse av stråleterapienheten med en ekstra strålebunker for fotonbehandling (inkludert støtteareal med planleggings-mr). Dette er et behov som oppstår uavhengig av etablering av protonterapisenter. Det er på skisser for alternativ 1-3 vist beregnet størrelse og plassering for ny strålebunker med tilhørende støtteareal i størrelsesorden 400m² i tilknytning til eksisterende stråleterapisenter. 5.4 Alternativ 1: Protonterapisenter som utvidelse av planlagt PET-senter UNN har prosjektert et nytt PET-senter som er lokalisert vest på UNN sitt område. Det arealet som er tiltenkt PET-sentret er større enn det prosjekterte PET-senteret har behov for. Et protonterapisenter kan legges nord for PET-senteret som en direkte forlengelse av dette. Bygningsstrukturen for PETsenteret og bygningsstruktur for et Protonterapisenter, vil være forenelige slik at høyder, bredde og kommunikasjonslinjer inne, kan organiseres slik at noen av funksjonene i PET-senteret kan dekke de behov som kreves i Protonsenteret. 25 side 97

100 Tomten er flat og lett byggbar. En etablering her vil medføre at vei for varemottak til Universitetet og til adkomst for henting av FDG-produkter og utskifting av utstyr ved PET-senteret må legges noe mer mot nord enn det som prosjekteringen av PET-senteret viser. Det vil også medføre noe større terrenginngrep mot nord og vest. En etablering her vil medføre et behov for noe større areal enn alternativ 2 fordi det ikke i samme grad oppnås sambruk av funksjoner. Behandlingsdelen av protonsenteret legges til PET-senteret. Planlegging vil foregå i eksisterende stråleenhet. Figur 1: Mulighetsstudie alternativ 1 sett fra nord Figur 2: Mulighetsstudie alternativ 1 sett fra sør 26 side 98

101 5.5 Alternativ 2: Protonterapisenter som utvidelse av dagens stråleenhet i sør Et protonterapisenter kan legges i tilknytning til eksisterende strålebehandling som et nybygg inntil fløy D, rett sør for denne. Etableringen kan skje uavhengig av utvidelse av dagens tilbud, 0-alternativet, og vil være forenelige med at høyder, bredde og kommunikasjonslinjer inne, kan organiseres slik at noen av funksjonene ved dagens strålebehandling kan dekke de behov som kreves i protonsenteret. Arealet er noe mer krevende å bygge på, enn de andre alternativene, dette skyldes en trangere situasjon mot andre bygg, veier og plasser og terrengfall, og en må påregne noe omlegging av veier og område for parkering. Figur 3: Mulighetsstudie alternativ 2 sett fra nord 27 side 99

102 Figur 4: Mulighetsstudie alternativ 2 sett fra sør 5.6 Alternativ 3: Protonterapisenter som utvidelse av dagens kreftpoliklinikk i nord Et protonterapisenter kan legges nord for dagens kreftpoliklinikk. Her er det i dag parkeringsareal. En etablering her vil medføre et behov for noe større areal enn alternativ 2 fordi det ikke i samme grad oppnås sambruk av funksjoner. Bygningsmessig er arealet egnet og en forbindelse via dagens poliklinikk til avdeling for strålebehandling vil la seg etablere. Planlegging vil foregå i eksisterende stråleenhet. 28 side 100

103 Figur 5: Mulighetsstudie alternativ 3 sett fra nord Figur 6: Mulighetsstudie alternativ 3 sett fra sør 29 side 101