HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Transkript

1 1 HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED UNNEBERG SKOLE

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Formål... 3 Innledning... 4 Definisjoner... 5 Mobbing... 5 Utestenging... 5 Vold... 5 Rasisme... 5 Diskriminering... 5 Annen uønsket atferd Forebygging og holdningsskapende arbeid Avdekking... 7 Skolen har følgende rutiner for avdekking Håndtering og sanksjoner... 9 Aktivitetsplikt og klagemuligheter Faser i kapittel 9a saker Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Skolen har følgende rutiner VEDLEGG FADDERORDNINGEN VED UNNEBERG SKOLE KLASSEREGLER FELLESARRANGEMENTER ZIPPYS VENNER trinn TRENING I SOSIAL KOMPETANSE OPPFØLGING AV FRAVÆR I SANDEFJORDSKOLEN RUTINER ved oppfølging av fravær i Sandefjordskolen: LÆRING OG TRIVSEL Andre tiltak ved Unneberg skole... 24

3 3 FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a handler om elevene sitt skolemiljø. 9a-1 Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. 9a-2 Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Med trygt og godt skolemiljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Miljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven 9a elevenes arbeidsmiljølov. Trygghet handler blant annet om at elevene ikke skal komme til skade og at elevene føler at skolen er et trygt sted å være, men også om å vite at skolen tar tak hvis noe skjer. Unneberg skole legger vekt på: at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø at skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger at alle ansatte ved skolen har en aktivitetsplikt til å følge med, undersøke, varsle og gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd at våre lokale tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for at arbeidet skal lykkes

4 4 INNLEDNING Elever på Unneberg skole skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger. Krenkelser kan være både direkte og indirekte handlinger, som eksempel mobbing, diskriminering, vold, rasisme og utestenging på skolen eller på skoleveien. Men også hatytringer, utestenging, isolering og baksnakking. Lovteksten krever null toleranse, og krenkelser skal tolkes vidt. Denne planen omhandler elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø og bygger på følgende prinsipper: 1. Forebygging og holdningsskapende arbeid Tiltak som reduserer risikoen for at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger. 2. Avdekking Metoder og rutiner skolen bruker for å følge med og avdekke at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger. 3. Håndtering og sanksjoner Tiltak og rutiner for kapittel 9a saker Når det gjelder sanksjoner skolen bruker overfor elever som utøver krenkende ord og handlinger, vises det til forskriftene til ordensreglementet for skole, leksehjelp og SFO, samt skolens ordensregler 4. Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Skolens systematiske arbeid i forhold til å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder til ansatte og ledere i grunnskolen i arbeidet mot mobbing.

5 5 DEFINISJONER MOBBING Innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelig ting mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. UTESTENGING Betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. VOLD Innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. RASISME Innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. DISKRIMINERING Betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse. ANNEN UØNSKET ATFERD Er atferd som bryter med skolens og kommunens ordensreglement. Definisjonene er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes skolemiljø.

6 6 1 FOREBYGGING OG HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID 9a-3 Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø som er forskningsbasert. Materiellet gir konkrete forslag til arbeid. Skolemiljøutvalget (SMU) skal arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget skal gi råd til skolen i arbeidet med skolemiljøet, men har ikke rett til å fatte bindende vedtak. SMU kan også be skolen sette inn tiltak for å bedre miljøet på skolen. Et godt samarbeid mellom hjem og skole er en viktig forutsetning for at barn og unge skal få et godt læringsmiljø. Hjem og skole har felles nytte av hverandre, og skolen betrakter foreldrene som jevnbyrdige samarbeidspartnere i utdanningen og oppdragelsen av barna. Samarbeidet bidrar til å øke tryggheten og styrke motivasjonen til barnet.

7 7 2 AVDEKKING 9a-4 Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9a-5 Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor

8 8 skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. 9a-6 Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Udir har et eget rundskriv om opplysningsplikt til barnevernet.

9 9 SKOLEN HAR FØLGENDE RUTINER FOR AVDEKKING Oppgave Kartlegging av mobbing to ganger per år gjennom utviklingssamtalen/elevsamtalen Kontaktlærer rapporter funn til avd.leder Årlig undersøkelse av trivsel og omfanget av mobbing ved skolen gjennom elevundersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres på trinn Kap 9a er årlig tema på foreldremøter, elevråd og skolemiljøutvalg Mentorsamtaler bruker aktivt for å avdekke mobbing. Det skal gjennomføres minimum 3 mentorsamtaler hvert halvår. Vakt- og tilsynsordninger Bruke kommunens internkontrollsystem og avvikssystem ved brudd på loven (Compilo, Moava 1310) Ansvar for oppfølging Kontaktlærer/avd.leder Kontaktlærer/avd.leder Avd.leder/rektor Kontaktlærer Alle ansatte/avd.leder/rektor Rektor 3 HÅNDTERING OG SANKSJONER På Unneberg skole skal alle elever og foresatte oppleve å bli tatt på alvor, hvis de kommer til skolen med bekymring om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe slik atferd. Ansatte har en veiledningsplikt. Det vil si at foresatte kan få råd og praktisk hjelp til å varsle og til å få fremmet krav om tiltak i form av aktivitetsplan. Elever som har opplevd å bli utsatt eller selv har utsatt andre for krenkende ord eller handlinger, skal vite at de blir fulgt opp av skolen etter at den krenkende atferden er avsluttet. Prinsippet for håndtering er at problemer løses på lavest mulig nivå, men rektor har det overordnede ansvaret for at skolen følger opp saker som gjelder elevenes skolemiljø.

10 10 AKTIVITETSPLIKT OG KLAGEMULIGHETER Muntlige eller skriftlige henvendelser fra elever og foresatte om forhold knyttet til skolemiljøet, skal besvares med at skolen undersøker saken. Ved en henvendelse, skal foresatte få informasjon om sin rett til at skolen utarbeider en aktivitetsplan for tiltak. Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal rektor og/eller avdelingsleder etter undersøkelse avgjøre om det skal utarbeides en aktivitetsplan. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må skolen utarbeide en aktivitetsplan. Foresatte kan melde fra til fylkesmannen, hvis saken allerede er tatt opp med rektor, og elev eller foreldre ikke er fornøyd med hvordan skolen følger opp saken for at eleven skal få det trygt og godt. Ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal ansatte benytte meldeskjema. Foresatte kan også benytte dette skjemaet. Dersom foresatte kommer med en muntlig bekymring, skal mottaker av meldingen fylle ut meldeskjemaet (Se vedlegg) FASER I KAPITTEL 9A SAKER Oppgaver Ansvar Dokumentasjon 1 Undersøkelser og observasjon settes i gang umiddelbart 2 Samtaler med eleven som opplever seg krenket, for å skaffe informasjon og gi støtte. Skolen skal sikrer at elevens egen subjektive opplevelse kommer fram Kontaktlærer Kontaktlærer /avd.leder Meldeskjema Referat 3 Aktivitetsplikt Alle ansatte 4 Samtaler med foresatte til eleven som opplever Avd.leder/ Referat

11 11 seg krenket. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres. 5 Samtale med eleven som krenker Er det flere som plager, snakkes det med én av gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at slik atferd er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Gjøre avtaler om oppfølging 6 Samtale med foresatte til krenker Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres 7 Skriftlig aktivitetsplan I aktivitetsplanen skal det stå: hvilket problem tiltakene skal løse hvilke tiltak skolen har planlagt når tiltakene skal gjennomføres hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene når tiltakene skal evalueres. Informasjon til foresatte om muligheten til å henvende seg til Fylkesmannen. 8 Evaluering av tiltak / aktivitetsplan Når tiltakene evalueres, vurderes også behov for videre aktivitetsplan. kontaktlærer Avd.leder/ kontaktlærer Avd.leder/ kontaktlærer Avd.leder/ rektor Avd.leder/ko ntaktlærer/ Rektor Referat Referat Aktivitesplan Dersom eleven og foresatte ønsker det, avsluttes saken. Hvis ikke, følges videre saksgang: 9 Sanksjoner Sanksjoner må være i tråd med ordensreglementet. 10 Oppfølging Aktivitetsplan følges opp av skolen i samråd med de foresatte 11 Dersom krenkende atferd ikke opphører: Skolen fatter nye tiltak i aktivitetsplanen i samråd med Rektor Avd.leder/ kontaktlærer Rektor/ avd.leder Referat Referat Referat

12 12 eleven og de foresatte. Andre instanser kan involveres. 12 Hvis det er voksne ved skolen som plager elever, blir det en personalsak der skolen har skjerpet aktivitetsplikt Rektor Referat 4 KONTINUERLIG, LANGVARIG OG SYSTEMATISK ARBEID 9a-4 Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Med kontinuerlig menes det at det systematiske arbeidet må være en rød tråd i skolens arbeid, og ikke bare noe som gjøres når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstarten av et nytt skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det jobbes med saker som vedrører elevenes skolemiljø. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens

13 13 systematiske arbeid. Rektor følger med og har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Denne planen skal bidra til å sikre at elevene ved Unneberg skole opplever et trygt og godt skolemiljø. SKOLEN HAR FØLGENDE RUTINER Oppgave Tidspunkt Ansvar Skolens ansatte drøfter skolens syn på: Et trygt og godt skolemiljø Skolens planer og tiltak for forebyggende og holdningsskapende arbeid gjennomsyrer skolehverdagen Opplæring og informasjon til foresatte, elever elevråd, FAU, SMU og ansatte Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø ved Unneberg skole Ordensreglement og skolens lokale regler Meldeplikten til barnevernet og opplysningsplikten til helse Tiltak og aktiviteter vedr. skolemiljø tas opp i elevråd Gjennomgang av elevundersøkelsen tas opp i personalet, elevråd, FAU og SMU/SU Ved skolestart Løpende Høst Løpende Vår Rektor Alle ansatte Rektor/avd.leder Rektor/ elevrådskontakt Rektor Funn i utviklingssamtalen vurderes to ganger i året Høst og vår Avd.leder/ kontaktlærer Skolen skal evaluere sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid hvert år. Evaluering og revidering av skolens handlingsplan i ledergruppa og SMU/SU Løpende Rektor

14 14 Plan for vakt- og tilsynsordning Løpende Kontaktlærer/ avd.leder/ rektor Trinnutviklingssamtale Ukentlig Avd.leder Observasjon og veiledning av ansatte Løpende Avd.leder/ rektor Sosial ferdighetstrening/rutiner: 1. Fadderordningen (se vedlegg) 2. Klasseregler (se vedlegg) 3. Fellesarrangementer (se vedlegg) 4. Zippys venner trinn (se vedlegg) 5. Trening i sosial kompetanse (se vedlegg) 6. Læring og trivsel/mentorsamtalen (se vedlegg) 7. Andre elevrettede tiltak (se vedlegg) 8. Sinna mann 3. trinn (helsesøster) 9. Psykologisk førstehjelp 5. trinn (helsesøster) 10. Kjærlighet og grenser 7.tr (helsesøster) 11. Etablere gå-grupper til/fra skolen 12. Vennegrupper Løpende Ved behov Avd.leder/ kontaktlærer/ helsesøster Foreldrekontakter/ Kontaktlærer kan hjelpe til Rutiner for oppfølging av fravær (se vedlegg) Løpende Kontaktlærer, avd.leder Internkontroll: Moava 1310, Compilo Kvalitetssystem Løpende Rektor, avd.leder

15 15 VEDLEGG MELDING TIL LEDELSEN VED UNNEBERG SKOLE FRA ELEVER, FORESATTE ELLER SKOLENS PERSONALE Fylles ut av melder. Navn/ funksjon på melder: Meldingen gjelder følgende elev: Klassetrinn: Kontaktlærer: Dato, tid og sted for hendelsen: Skjemaet ble levert ledelsen dato: Beskrivelse av bekymringen, inkl. navn på evt. andre involverte elever: Hva har blitt gjort i saken før skjema ble levert ledelsen: Videre arbeid i saken: Sted/dato Leder

16 16 FADDERORDNINGEN VED UNNEBERG SKOLE Mål: Vi lærer å føle ansvar for dem som er mindre enn oss. Elevene skal føle seg trygge. Slik er fadderordningen organisert ved vår skole: - 5. klasse er faddere for 1. klassingene klasse er faddere for 2. klassingene klasse er faddere for 3. klassingene. - Fadderordningen er mest aktiv det første året. 4. klasse gjennomgår et fadderkurs for å lære å bli faddere. Kurset holdes av rektor og avdelingsleder på trinn. Det varer i timer. På kurset snakker vi om plikter og ansvar for de som er mindre. Alle elevene må til slutt gjennomgå en test som gir dem fadderbevis. Testen kan for eksempel være å arrangere en tur for 1. klasse. Tidspunkt: april/mai. Eksempler på faddersamarbeid/ aktiviteter: - Felles skogtur - Felles leketime - Lesetime, bibliotektime - Datatime - Musikksamlinger - Juleforberedelser /julekalender - Kunst og håndverk - Kroppsøvingstime - Teater - Måltider - Lek og oppfølging i friminuttene - Elektronisk bildebok

17 17 KLASSEREGLER Hver klasse vedtar egne regler for trivsel og samvær. Elevene må sammen med kontaktlærer gjennomgå grundig hva hver enkelt kan bidra med for å skape trygghet og trivsel i klassen. Målet er å komme frem til noen få enkle regler. Disse må alle i klassen kjenne til og forstå. Bakgrunnen og begrunnelsen for reglene blir til gjennom idèdugnader og diskusjoner i klassen. Her er altså prosessen like viktig som det resultatet kontaktlærer henger opp på veggen. Hver enkelt elev har da et eierforhold til klassens regler. Her følger eksempler på klasseregler: - Vi skal være snille mot hverandre. - Vi vil ha arbeidsro. - Hvis du ikke er fornøyd, si fra på en ordentlig måte. - Vi skal være venner. - Vi skal jobbe stille. - Vi skal være høflige. - Vi skal prate rolig. - Vi skal være blide. - Vi skal holde orden. - Vi skal holde avtaler. - Vi skal være hyggelige og høflige mot hverandre. - Vi skal rekke opp hånden når vi vil si noe.

18 18 FELLESARRANGEMENTER Når vi opplever noe sammen, blir vi bedre kjent! Vi får flere venner. Vi blir trygge. På Unneberg skole har vi blant andre disse fellesarrangementene: - Aktivitetsdager høst, vinter og vår - Juleverksted - Luciaopptreden - Forestillinger - Kultursamlinger - Fellessangtimer, revytimer - Lesehestsamlinger - Påskelunsj (1. 4. kl.) - Skjellvikadag og Bygdeborgdag - Bokuke - Felles temaarbeid for 1. 4., kl. eller for hele skolen, f.eks matematikk- og realfagsdag. - Den kulturelle skolesekken - Unnebergdagen - 7. klasse-avslutning

19 19 ZIPPYS VENNER TRINN Psykisk helse i skolen har vært et tema i den offentlige debatt siden Unneberg skole har som et ledd i dette valgt å gi trinn på skolen en opplæring i programmet «Zippys venner» Zippys venner har som mål å lære barna å identifisere og snakke om følelser å mestre dagliglivets utfordringer å støtte andre som har det vanskelig Zippys venner er finansiert av Helsedirektoratet og anvsvarlig for programmet er foreningen «Voksne for barn» i Norge. Zippy kan sammenliknes med en «mental vaksine», som lærer barna mestringsstrategier til å takle hverdagens små og store utfordringer. Programmet er bygd opp rundt 6 moduler som tar for seg temaene følelser, kommunikasjon, vennskap, å takle konflikter, forandring og tap og mestring. Innholdet i timene varierer mellom historien om Zippy, tegning, rollespill, øvelser, lek og samtale. Programmet er evaluert og forsket på både i utlandet og i Norge. Disse undersøkelsene viser at programmet bedrer sosiale ferdigheter i forhold til samarbeid positiv selvhevdelse selvkontroll evne til innlevelse i andres situasjon Funnene viser at dette fører til bedre klassemiljø og sosial interaksjon. Zippys venner har fått "gullstandard" og er klassifisert som et dokumentert virksomt tiltak med høyeste evidensnivå 4.

20 20 TRENING I SOSIAL KOMPETANSE Nedenfor finnes en liste over emner og tema for denne opplæringen. - Hilse på hverandre første gang man møtes om dagen og si ha det når dagen er slutt. - Svare høflig på tiltale. - Takke når en får noe. - Lytte uten å avbryte. - Språkbruk uten banning og kjefting. - Unngå uvennlig, sårende og provoserende språkbruk. - Banke på en lukket dør. - Hjelpe den som trenger hjelp. - Rydde og holde orden rundt seg. - Trene på å sette seg inn i hvordan andre føler (empatiutvikling) - Bordskikk - spise pent, sende maten og snakke hyggelig sammen. - Kunne hevde seg og vise sine ferdigheter uten at andre skal redusere dette. - Rose og støtte hverandre og være et positivt publikum når noen opptrer. - Ta imot gjester til skolen og vise dem dit de skal. GJENNOMFØRING. - Barna og kontaktlærer skal lage klasseregler for hyggelig og god oppførsel. - Skolen samarbeider med SFO om fellesregler. - De voksnes egen omgangstone er viktig som mønster, siden de voksne er modeller. - Kontaktlærer informerer hjemmet om aktuelle tema i klassen på ukeplaner eller i informasjonsbrev. - Klassene kan ha rollespill, klassemøter og diskusjoner om temaet. - Sosial kompetanse er tema i mentorsamtalene mellom lærer og elev - (temaer: ansvar, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, empati, evne til lek, glede og humor) Mål fra skolens sosiale læreplan fordeles på ukeplanene gjennom året med undervisning

21 21 OPPFØLGING AV FRAVÆR I SANDEFJORDSKOLEN Barn og unge med høyt fravær er i risikosonen for å utvikle sosiale og/eller faglige vansker. Høyt fravær kan være et tegn på at noe er vanskelig på skolen eller hjemme. Det er derfor viktig at skolen har oversikt over fraværet, og at et godt samarbeid med hjemmet kommer i gang så tidlig som mulig. Målet er å avdekke «unødvendig fravær» og forebygge skolevegring. Definisjoner: Fravær: Dager eller timer eleven er borte fra skolens undervisning eller opplegg med gyldig eller ugyldig grunn. For sent-komming: Når en elev kommer til skolen/timen etter at lærer har startet dagen/timen. Foresatte skal gi skolen beskjed fra første fraværsdag. Dersom en elev ikke møter på skolen og beskjed om dette ikke er gitt, skal skolen kontakte hjemmet så raskt som mulig etter skolestart. Unntak fra rutinene: - Dokumentert kronisk sykdom - Sykehusopphold - Permisjoner - Opphold i institusjon - Andre godt dokumenterte årsaker (her anvendes skjønn)

22 22 RUTINER VED OPPFØLGING AV FRAVÆR I SANDEFJORDSKOLEN: Etter 5 dagers totalt fravær, 5 enkelttimers fravær eller 5 for sent-komminger: Lærer melder skriftlig fra til avdelingsleder om fraværet. Avdelingsleder kontakter hjemmet og undersøker med hjemmet hva som er årsaken til fraværet. Kontaktlærer gjennomfører en samtale med eleven om fraværet. Skolen dokumenterer skriftlig hva som er blitt gjort i saken. Etter 10 dagers totalt fravær, 10 enkelttimers fravær eller 10 for sent-komminger: Lærer melder skriftlig fra til avdelingsleder om fraværet. Avdelingsleder kontakter hjemmet og undersøker med hjemmet hva som er årsaken til fraværet. Hjem og skole avtaler evt. et samarbeidsmøte. Foresatte kan velge å ha med seg helsesøster eller en valgt tillitsperson på møtet. Skolen gjennomfører en samtale med eleven. Det avholdes månedlige samarbeidsmøter med referat inntil fraværet er under kontroll. Etter 20 dagers totalt fravær, 20 enkelttimers fravær eller 20 for sent-komminger: Faste månedlige samarbeidsmøter med referat forsetter. Helsesøster/fastlege kobles inn i saken. Rektor sender bekymringsmelding til Barnevernet. Skolen rapporterer saken til OK (Oppvekst og kunnskap) Eleven drøftes med Pedagogisk Psykologisk Tjeneste dersom foresatte samtykker i dette. Andre instanser kontaktes ved behov.

23 23 LÆRING OG TRIVSEL UTVIKLINGSSAMTALER Kontaktlærerne inviterer til utviklingssamtaler 2 ganger per år. ( før uke 40 og før uke 8) Elevene deltar på samtalene sammen med foresatte. Sentrale områder i samtalen er elevens trivsel og rett til et godt og trygt skolemiljø, samt faglige tilbakemeldinger og fremovermeldinger i fagene. MENTORSAMTALER På Unneberg skole har kontaktlærer 3 samtaler med hver elev i løpet av et halvår. Samtalene skal være planlagte og strukturerte. Emner: - mål for skoleåret, en oppsummering - trivsel, samarbeidsevne, elevens rett til et godt og trygt skolemiljø. - fag, arbeidsinnsats, lekser - ansvar, orden, oppførsel - evaluering - veiledning for videre arbeid - Målet med elevsamtaler: - Eleven får veiledning (framovermeldinger) - Læreren blir bedre kjent med eleven - Eleven lærer å ta ansvar, vurdere arbeidet og innsatsen sin - Eleven får anledning til å legge frem fortrolige emner Mentorplakaten: Innhold - Mentor skal fokusere på det positive - Mentor skal møte forberedt til samtalen - Samtalen skal ha en rolig atmosfære - Samtalen må tilpasses elevens alder og nivå - Eleven skal ha en følelse av å være i sentrum - Mentor skal veilede eleven i å forstå innhold og mening i mål og kjennetegn - Samtalen skal i hovedsak inneholde momenter knyttet til SOL, kartlegginger, læringsmål og det psykososiale miljøet - Mentor tar ansvaret for at eleven opplever framgang og gir fremovermeldinger

24 24 ANDRE TILTAK VED UNNEBERG SKOLE Kulturverter: - Skolen vår får en gang i mellom besøk av musikere, skuespillere, forfattere og lignende som skal ha en forestilling for noen klasser eller for hele skolen. Tre-fire elever fra trinn har sammen med skolens kulturkontakt ansvar for å ta i mot gjestene, hjelpe dem med rigging om nødvendig, servere vått eller tørt, og ellers passe på at gjestene har det bra hos oss. Ansvarlig DKS- kontakt Bibliotekhjelpere: - Noen elever ansettes som hjelpere på biblioteket. De samarbeider med bibliotekansvarlig. Oppgaver knyttet til rydding og sortering. Ansvarlig: Bibliotek ansvarlig lærer, Tone Halstad Trivselsagenter: - Noen elever fra 6. og 7. trinn sørger for at alle elever på skolen har det fint på Unneberg skole. De har ekstra-inspeksjon i friminuttene og tar klasser med på ulike aktiviteter som blant annet baking og gymsalaktiviteter. Trivselsagentene prater hygelig med alle og leker med de som har lyst. For å bli en triveselsagent må du vite hvordan du skal takle vanskelige situasjoner og selv kunne lære bort sosiale ferdigheter. Trivselsansvarlig lærer, Bjørn Tore Svennungsen.