HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Transkript

1 1 HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED FEVANG SKOLE

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Formål... 3 Innledning... 4 Definisjoner... 5 Mobbing... 5 Utestenging... 5 Vold... 5 Rasisme... 5 Diskriminering... 5 Annen uønsket atferd Forebygging og holdningsskapende arbeid Avdekking... 7 Skolen har følgende rutiner for avdekking Håndtering og sanksjoner... 9 Aktivitetsplikt og klagemuligheter Faser for problemløsning Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Skolen har følgende rutiner VEDLEGG OPPFØLGING AV FRAVÆR I SANDEFJORDSKOLEN KARTLEGGING Sjekklister for kartlegging trinn 2 Lærerens vurdering Sjekkliste for informasjon fra eleven trinn 2 møte med eleven Sjekkliste for informasjon fra foresatte trinn 2 møte med foresatte TILTAK Mal for samarbeidsavtale... 25

3 3 FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a handler om elevene sitt skolemiljø. 9a-1 Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. 9a-2 Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Med trygt og godt skolemiljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Miljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven 9a elevenes arbeidsmiljølov. Trygghet handler blant annet om at elevene ikke skal komme til skade og at elevene føler at skolen er et trygt sted å være, men også om å vite at skolen tar tak hvis noe skjer. Fevang skole legger vekt på: at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø at skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger at alle ansatte ved skolen har en aktivitetsplikt til å følge med, undersøke, varsle og gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd at våre lokale tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for at arbeidet skal lykkes

4 4 INNLEDNING Elever på Fevang skole skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger. Krenkelser kan være både direkte og indirekte handlinger, som eksempel mobbing, diskriminering, vold, rasisme og utestenging på skolen eller på skoleveien. Men også hatytringer, utestenging, isolering og baksnakking. Lovteksten krever null toleranse, og krenkelser skal tolkes vidt. Denne planen omhandler elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø og bygger på følgende prinsipper: 1. Forebygging og holdningsskapende arbeid Tiltak som reduserer risikoen for at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger 2. Avdekking Metoder og rutiner skolen bruker for å følge med og avdekke at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger 3. Håndtering og sanksjoner Tiltak og rutiner for problemløsing Når det gjelder sanksjoner skolen bruker overfor elever som utøver krenkende ord og handlinger, vises det til forskriftene til ordensreglementet for skole, leksehjelp og SFO, samt skolens ordensregler 4. Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Skolens systematiske arbeid i forhold til å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder til ansatte og ledere i grunnskolen i arbeidet mot mobbing.

5 5 DEFINISJONER MOBBING Innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelig ting mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. UTESTENGING Betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. VOLD Innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. RASISME Innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. DISKRIMINERING Betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse. ANNEN UØNSKET ATFERD Er atferd som bryter med skolens og kommunens ordensreglement. Definisjonene er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes skolemiljø.

6 6 1 FOREBYGGING OG HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID 9a-3 Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø som er forskningsbasert. Materiellet gir konkrete forslag til arbeid. Skolemiljøutvalget (SMU) skal arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget skal gi råd til skolen i arbeidet med skolemiljøet, men har ikke rett til å fatte bindende vedtak. SMU kan også be skolen sette inn tiltak for å bedre miljøet på skolen. Et godt samarbeid mellom hjem og skole er en viktig forutsetning for at barn og unge skal få et godt læringsmiljø. Hjem og skole har felles nytte av hverandre, og skolen betrakter foreldrene som jevnbyrdige samarbeidspartnere i utdanningen og oppdragelsen av barna. Samarbeidet bidrar til å øke tryggheten og styrke motivasjonen til barnet.

7 7 2 AVDEKKING 9a-4 Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9a-5 Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor

8 8 skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. 9a-6 Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Udir har et eget rundskriv om opplysningsplikt til barnevernet.

9 9 SKOLEN HAR FØLGENDE RUTINER FOR AVDEKKING Oppgave Kartlegging av mobbing to ganger per år gjennom utviklingssamtalen/elevsamtalen Kontaktlærer rapporter funn til avd.leder Årlig undersøkelse av trivsel og omfanget av mobbing ved skolen gjennom elevundersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres på trinn Kap 9a er årlig tema på foreldremøter, elevråd og skolemiljøutvalg Vakt- og tilsynsordninger Bruke kommunens avvikssystem ved brudd på loven (Moava 1310) Ansvar for oppfølging Kontaktlærer/avd.leder Kontaktlærer/avd.leder Avd.leder/rektor Alle ansatte/rektor Rektor 3 HÅNDTERING OG SANKSJONER På Fevang skole skal alle elever og foresatte oppleve å bli tatt på alvor, hvis de kommer til skolen med bekymring om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe slik atferd. Ansatte har en veiledningsplikt. Det vil si at foresatte kan få råd og praktisk hjelp til å varsle og til å få fremmet krav om tiltak i form av aktivitetsplan. Elever som har opplevd å bli utsatt eller selv har utsatt andre for krenkende ord eller handlinger, skal vite at de blir fulgt opp av skolen etter at den krenkende atferden er avsluttet. Prinsippet for håndtering er at problemer løses på lavest mulig nivå, men rektor har det overordnede ansvaret for at skolen følger opp saker som gjelder elevenes skolemiljø.

10 10 AKTIVITETSPLIKT OG KLAGEMULIGHETER Muntlige eller skriftlige henvendelser fra elever og foresatte om forhold knyttet til skolemiljøet, skal besvares med at skolen undersøker saken. Ved en henvendelse, skal foresatte få informasjon om sin rett til at skolen utarbeider en aktivitetsplan for tiltak. Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal rektor og/eller avdelingsleder etter undersøkelse avgjøre om det skal utarbeides en aktivitetsplan. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må skolen utarbeide en aktivitetsplan. Foresatte kan melde fra til fylkesmannen, hvis saken allerede er tatt opp med rektor, og elev eller foreldre ikke er fornøyd med hvordan skolen følger opp saken for at eleven skal få det trygt og godt. Ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal ansatte benytte meldeskjema. Foresatte kan også benytte dette skjemaet. Dersom foresatte kommer med en muntlig bekymring, skal mottaker av meldingen fylle ut meldeskjemaet (vedlegg 1). Foresatte kan be om at det fattes en aktivitetsplan ved å sende brev til rektor (vedlegg 6). FASER FOR PROBLEMLØSNING Oppgaver Ansvar Dokumentasjon 1 Undersøkelser og observasjon settes i gang umiddelbart 2 Samtaler med eleven som opplever seg krenket, for å skaffe informasjon og gi støtte. Skolen skal sikrer at elevens egen subjektive opplevelse kommer fram 3 Aktivitetsplikt 4 Samtaler med foresatte til eleven som opplever seg krenket. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres. Kontaktlærer Kontaktlærer /avd.leder Alle ansatte Avd.leder/ kontaktlærer Meldeskjema Referat Referat

11 11 5 Samtale med eleven som krenker Er det flere som plager, snakkes det med én av gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at slik atferd er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Gjøre avtaler om oppfølging 6 Samtale med foresatte til krenker Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres 7 Skriftlig aktivitetsplan I aktivitetsplanen skal det stå: hvilket problem tiltakene skal løse hvilke tiltak skolen har planlagt når tiltakene skal gjennomføres hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene når tiltakene skal evalueres. Informasjon til foresatte om muliheter til å henvende seg til Fylkesmannen. 8 Evaluering av tiltak / aktivitetsplan Når tiltakene evalueres, vurderes også behov for videre aktivitetsplan. Avd.leder/ kontaktlærer Avd.leder/ kontaktlærer Avd.leder/ rektor Avd.leder/ rektor Referat Referat Aktivitesplan Dersom foresatte ønsker det, avsluttes saken. Hvis ikke, følges videre saksgang: 9 Sanksjoner Sanksjoner må være i tråd med ordensreglementet. 10 Oppfølging Aktivitetsplan følges opp av skolen i samråd med de foresatte 11 Dersom krenkende atferd ikke opphører: Skolen fatter nye tiltak i aktivitetsplanen i samråd med de foresatte. Andre instanser kan involveres. 12 Hvis det er voksne ved skolen som plager elever, blir det en personalsak Rektor Avd.leder/ kontaktlærer Rektor/ avd.leder Rektor Referat Referat Referat Referat

12 12 4 KONTINUERLIG, LANGVARIG OG SYSTEMATISK ARBEID 9a-4 Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Med kontinuerlig menes det at det systematiske arbeidet må være en rød tråd i skolens arbeid, og ikke bare noe som gjøres når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstarten av et nytt skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det jobbes med saker som vedrører elevenes skolemiljø. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Rektor følger med og har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Denne planen skal bidra til å sikre at elevene ved Fevang skole opplever et trygt og godt skolemiljø.

13 13 SKOLEN HAR FØLGENDE RUTINER Oppgave Tidspunkt Ansvar Skolens ansatte drøfter skolens syn på: Et trygt og godt skolemiljø Skolens planer og tiltak for forebyggende og holdningsskapende arbeid gjennomsyrer skolehverdagen Opplæring og informasjon til foresatte, elever elevråd, SMU og ansatte Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø ved Fevang skole Ordensreglement og skolens lokale regler Meldeplikten til barnevernet og opplysningsplikten til helse Tiltak og aktiviteter vedr. skolemiljø tas opp i elevråd Gjennomgang av elevundersøkelsen tas opp i personalet, elevråd, FAU og SMU/SU Ved skolestart Løpende Høst Løpende Vår Rektor Alle ansatte Rektor/avd.leder Avd.leder/ elevrådskontakt Rektor Funn i utviklingssamtalen vurderes to ganger i året Høst og vår Avd.leder/ kontaktlærer Skolen skal evaluere sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid hvert år. Evaluering og revidering av skolens handlingsplan i ledergruppa og SMU/SU Løpende Rektor Plan for vakt- og tilsynsordning Løpende Kontaktlærer/ avd.leder/ rektor Trinnutviklingssamtale Ukentlig Avd.leder Observasjon og veiledning av ansatte Løpende Avd.leder/ rektor

14 14 Sosial ferdighetstrening Verktøykasse for psykologisk førstehjelp 4.tr Zippys venner Kjærlighet og grenser 7.tr Fadderordning Etablere gå-grupper til/fra skolen Vennegrupper Løpende Ved behov Avd.leder/ kontaktlærer/ foresatte/ helsesøster Foreldrekontakter/ Kontaktlærer kan hjelpe til Elever som aktivitetsledere i friminuttene (TL) Løpende Margrethe Kronstad Tiltakstrapp ved fravær Løpende Kontaktlærer Internkontroll: Moava 1310, Compilo Kvalitetssystem Løpende Rektor

15 15 VEDLEGG Unntatt offentlighet Offentlighetsloven 13 Forvaltiningsloven 13 MELDING TIL LEDELSEN VED FEVANG SKOLE FRA ELEVER, FORESATTE ELLER SKOLENS PERSONALE Bekymring knyttet til Retten til et godt psykososialt miljø (Opplæringsloven kapittel 9a). Fylles ut av melder. Navn/ funksjon på melder: Meldingen gjelder følgende elev: Klassetrinn: Kontaktlærer: Dato, tid og sted for hendelsen: Skjemaet ble levert ledelsen dato: Beskrivelse av hendelsen, inkl. navn på andre involverte elever: Eventuelle vitner: Rektor bekrefter å ha mottatt og lest innholdet. Sted/dato Rektor

16 16 OPPFØLGING AV FRAVÆR I SANDEFJORDSKOLEN Gjeldende fra 1. september Barn og unge med høyt fravær er i risikosonen for å utvikle sosiale og/eller faglige vansker. Høyt fravær kan være et tegn på at en elev eller en familie har utfordringer i sin hverdag, eller at det er faglige og/eller sosiale forhold på skolen som er utfordrende. Det er derfor viktig at skolen nøye overvåker elevenes fravær. Det å være tydelig på at elever skal møte på skolen når de kan, er i tillegg god opplæring i arbeidsmoral. Skolen skal ha et digitalt system for føring av fravær og forsentkomming som gir lærere og ledere oversikt over hver enkelt elevs totale fravær til enhver tid (regneark, database e.l.). Skolen skal tidlig opprette samarbeid med hjemmet og/eller andre instanser og sette inn tiltak når en elev begynner å utvikle et bekymringsfullt fravær. Fravær defineres som dager eller timer en elev er borte fra skolens undervisning eller opplegg med gyldig eller ugyldig grunn, eller forsentkomming. Forsentkomming defineres som når en elev kommer til skolen/timen etter at lærer har startet dagen/timen. Rutine for fraværsoppfølging Avdelingsleder skal minimum ved hvert månedsskifte gjennomgå sine elevers fravær med lærerne. (F. eks. på trinnmøter, avdelingsmøter e.l.) Beskjed fra første fraværsdag Foresatte skal gi skolen beskjed fra første fraværsdag. Dersom en elev ikke møter på skolen og beskjed ikke er gitt, skal skolen kontakte hjemmet fra første fraværsdag så raskt som mulig etter skolestart om morgenen.

17 17 Etter 5 dagers totalt fravær, 5 enkelttimers fravær eller 5 forsentkomminger Kontaktlærer informerer avdelingsleder på skjema Melding til ledelsen. Skjemaet arkiveres hos ledelsen, ikke i elevens mappe/digitale mappe. Avdelingsleder kontakter hjemmet senest neste virkedag, informerer om situasjonen og undersøker med hjemmet hva som er årsaken. Kontaktlærer gjennomfører en samtale med eleven om fraværet. Det dokumenters i et kommentarfelt i fraværsoversikten at samtale med eleven er gjennomført og at hjemmet har blitt kontaktet, evt. også hva fraværet skyldes. Etter 10 dagers totalt fravær, 10 enkelttimers fravær eller 10 forsentkomminger Kontaktlærer informerer avdelingsleder på skjema Melding til ledelsen. Skjemaet arkiveres hos ledelsen, ikke i elevens mappe/digitale mappe. Kontaktlærer fyller ut skjemaet Sjekkliste for kartlegging av fravær lærers vurdering. Skolen gjennomfører en samtale med eleven med utgangspunkt i skjemaet Sjekkliste for informasjon fra eleven møte med eleven. Begge skjemaene leveres avdelingsleder, arkiveres i elevens mappe/digitale mappe og sendes til hjemmet. Avdelingsleder kontakter foresatte senest neste virkedag og kaller dem inn til et samarbeidsmøte senest innen 5 virkedager fra Melding til ledelsen er levert. o Avhengig av alder og behov, skal eleven selv delta på hele eller deler av møtet. o Dersom det er ønskelig fra både foreldrenes og skolens side, kan man innkalle helsesøster til møtet. Foreldrene skal samtykke til dette. o Helsesøster eller annen valgt tillitsperson/talsperson skal være med dersom foreldrene krever det. o Samme retningslinje gjelder for innkalling av PPT og/eller BUPA (dersom disse er involvert rundt eleven) eller fastlege. o Dersom mange etater er involvert/bør involveres, kan saken løftes til TFT. o I møtet drøftes årsaker til fraværet (bruk skjema Samtale med foresatte verøreende høyt fravær), og det søkes å finne tiltak som kan redusere/stanse fraværet. Psykisk helseteam familie, barn og ungdom kan være en aktuell samarbeidsparter/et aktuelt

18 18 tiltak: Det dokumenters i et kommentarfelt i fraværsoversikten at samarbeidsmøter er igangsatt. Det avtales oppfølgingsmøte senest etter en måned fra dette møtet. Her drøftes status i saken, effekten av tiltakene evalueres, og det settes evt. inn nye tiltak. Det skal avholdes månedlige samarbeidsmøter videre til fraværet er under kontroll. For alle samarbeidsmøtene skal det skrives referat som arkiveres i elevens mappe/digitale mappe og sendes til hjemmet. Skolen kan ved ønske om bistand rapportere saken til Oppvekst og kunnskap (OK) (skjema Melding til skoleeier). Etter 20 dagers totalt fravær, 20 enkelttimers fravær eller 20 forsentkomminger Faste månedlige samarbeidsmøter med referat fortsetter. Helsesøster/helseseksjonen og fastlege bør kobles på i saken. Skolen ved rektor sender bekymringsmelding til barnevernet. Skolen rapporterer saken til OK (skjema Melding til skoleeier). OK er fra nå av delaktige i oppfølgingen og gir nødvendig bistand/støtte til skolen. Fastlegen bør kalles inn til samarbeidsmøtene. Eleven drøftes med PPT dersom disse ikke allerede er inne i saken. Dersom foreldrene motsetter seg dette, bør det i barnevernsmeldingen informeres om at skolen mener det er behov for dette, men at foreldrene ikke ønsker det. Det bør vurderes om det i saken skal opprettes IP med koordinator. Man kan i samråd med foreldre, helse, fastlege og PPT vurdere å henvise til BUPA, eller andre aktuelle samarbeidspartnere. Unntak fra rutinen Rutinen følges med mindre det er åpenbart unødvendig, f. eks. ved dokumentert kronisk sykdom sykehusopphold permisjoner

19 19 opphold i institusjon andre godt dokumenterte årsaker (her anvendes skjønn). Årsaken dokumenters i så fall i et kommentarfelt i fraværsoversikten. Dersom fraværet overstiger 20 dagers totalt fravær, 20 enkelttimers fravær eller 20 forsentkomminger, skal fraværet rapporteres OK uansett årsak, altså selv om det skyldes en av årsakene nevnt over (skjema Melding til skoleeier). Rutine fra Udir «Barn som ikke møter på skolen», herunder prosedyre for barn som oppholder seg i utlandet barn som ikke blir funnet

20 20 KARTLEGGING SJEKKLISTER FOR KARTLEGGING TRINN 2 LÆRERENS VURDERING Spørsmål Har eleven tidligere i skoleløpet hatt mye fravær eller vist vegringsatferd? Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller fritiden? Vurdering av skolefaglig og sosial kompetanse Fag/områder der eleven viser mestring og trivsel Fag/områder der eleven har vansker Enkeltsituasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hvorfor gikk det bra denne gangen? Hvilke viktige voksenrelasjoner har eleven på skolen og hvordan fungerer disse? Hvilke viktige relasjoner har eleven til jevnaldrende på skolen? Er skolehverdagen organisert, strukturert og forutsigbar for eleven? Hvilke tiltak er prøvd ut på skolen og hvordan har dette fungert? Hvilke tiltak er igangsatt i skole hjem samarbeidet og hvordan har dette fungert?

21 21 SJEKKLISTE FOR INFORMASJON FRA ELEVEN TRINN 2 MØTE MED ELEVEN Spørsmål Hvilke fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen liker du? Er det aktiviteter, fag eller situasjoner du opplever som vanskelige eller ubehagelige? (Lese høyt/svare på spørsmål, ha prøver, ha kroppsøving, fag der eleven må eksponere seg i en gruppe, snakke med voksne, be læreren om hjelp, jobbe sammen med andre, bruke skolens toalett, spise i klassen, dra hjemmefra om morgenen, forlate foreldrene, skoleveien) Har eleven negative tanker knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva er det eleven tenker? (bekymringer, negative forventninger, tanker om hva som er skummelt eller vanskelig) Har eleven vonde følelser knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva slags følelser dreier det seg om? (trist, redd, flau, nervøs, engstelig, sint) Har du andre bekymringer eller har du opplevd noe utenom skolesituasjonen som du er opptatt av? Blir du plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden?

22 22 Er det situasjoner eller aktiviteter utenfor skolen i skoletiden som gjør det fristende for deg å ikke møte opp? (dataspill, møte venner, shopping, god mat, andre hyggelige ting som skjer hjemme) Hvilke lærere eller andre voksne på skolen har du et godt forhold til, evt. et negativ forhold til? Situasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hva var det som gjorde at det gikk bra? Er skolehverdagen oversiktlig og forutsigbar for eleven? (Har eleven oversikt over skoledagen og skoleuka, hvilke lærere/assistenter som er inne i de ulike timene, hvem eleven kan gå til dersom det er behov for en samtale, etc.) Hvordan er skolehverdagen for deg? Har du gode venner? Elevens ønsker og mål for hvordan skolesituasjonen skal være?

23 23 SJEKKLISTE FOR INFORMASJON FRA FORESATTE TRINN 2 MØTE MED FORESATTE Spørsmål Foresattes opplevelse av elevens generelle trivsel, på skolen og i fritiden Foresattes beskrivelse og forståelse av elevens vansker. Tenker foresatte det kan dreie seg om skolevegring eller er det andre forklaringer? Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller fritiden? Beskrivelse av eventuell vegringsatferd i hjemmet (Er det vanskelig å få eleven til å gjøre seg klar til å gå på skolen om morgenen, har eleven fysiske plager i forbindelse med krav om skoleoppmøte, men er ellers frisk) Dersom eleven har fravær, hva skjer i tiden eleven er borte fra skolen? (dataspill, besøk av familie, ekstra oppmerksomhet fra foresatte, treffer venner utenfor skolen, skolearbeid) Helsemessige forhold av betydning for elevens fungering og fravær (eventuell sykdomshistorikk, søvnrytme, matlyst)

24 24 Har det skjedd plutselige endringer eller belastninger i familien som kan settes i forbindelse med elevens vansker? (skilsmisse, flytting, søsken, sykdom etc.) Enkeltsituasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hvilke tanker har foresatte om hva det var som gjorde at det gikk bra i situasjonen Foresattes ansvarsfordeling når det gjelder å følge opp skole og skoleoppmøte Eventuelle andre instanser som er involvert i familien Eventuelle andre støttespillere i familiens nettverk Hvilke tiltak er forsøkt hjemme og hvordan har disse fungert? ( Morgenrutiner, bytte av roller mellom foresatte, samtale med eleven) Foresattes ønsker og mål for elevens fremtidige fungering

25 25 TILTAK MAL FOR SAMARBEIDSAVTALE (Hvert trinn vil innebære delmål med økte utfordringer for eleven. Delmålene skal tilrettelegge for mestring. Spesifiser hvor lenge hvert trinn skal vare). Samarbeidsavtale mellom elev, skole, foresatte og eventuelle andre involverte Langsiktig mål for samarbeidet: Delmål/opptrappingsplan: DELMÅL/TRINN 1 (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging eller støtte i utfordrende situasjoner) DELMÅL/TRINN 2 (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegning) DELMÅL/TRINN 3 (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging eller støtte i utfordrende situasjoner) Generelle tiltak og ansvarsfordeling: (Alle involverte parter skal ha sine ansvarsområder) Kontaktlærer har ansvar for: Ledelsen ved skolen har ansvar for: Foresatte har ansvar for: Eleven har ansvar for: Andre involverte parter har ansvar for:

26 26 PLAN B Hvis eleven ikke klarer å møte opp som avtalt skjer dette (Hvem gir informasjon/ringer hvem og hvem gjør hva for å tilrettelegge for elevens deltakelse?) Evaluering: Form på og plan for evaluering av tiltakene avtales (Evaluering bør skje fortløpende sammen med eleven med vekt på mestring av delmål. Dato for neste møte og innkallingsansvar bør spesifiseres)

27 27 Sjekkliste for et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kap 9a Tema/mål for skoleåret Frist Sign Rutiner ansatte handlingsplan(e r) Ledelsen har gjennomgått skolens handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Alle ansatte har fått planen utdelt/vet hvor det ligger på nett eller skolens læringsplattform. Alle ansatte har fått ny opplæring i kapittel 9a ved skolestart og alle kan prosedyrene som skal følges. Det er utarbeidet en felles forståelse av hva som er krenkende atferd og mobbing på skolen. Elevene er inkludert i prosessen. Alle vet hva aktivitetsplikten er og hvordan den skal utøves. Alle har fått rundskriv; Informasjon til elever og foreldre om skolemiljø Skolen har en plan for det forebyggende arbeidet mot krenkelser og mobbing. Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø Planen innehar beskrivelse av konkrete mål, handlinger/hva som skal skje. Planen har oversikt over tidsrom og ansvar for gjennomføring Planen har tidsangivelser for evaluering Planen sier når og hvordan tiltakene skal behandles i skolens ulike fora for medvirkning. Planen sier hvordan arbeidet skal dokumenteres. August Juni Forebyggende arbeid på flere arenaer Ledelsen og ansatte har lagt planer for hvordan elever og foresatte skal involveres i arbeidet med skolemiljøet, blant annet skal planer for skolemiljøet behandles i både elevråd, FAU, skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalget/driftsstyret. Det er laget konkrete planer for arbeidet mot krenkelser og mobbing i alle klasser (Årshjul for forebyggende arbeid) Trinn/lærerteam har planlagt hvordan skolens arbeid mot mobbing og krenkelser skal drøftes på høstens foreldremøte og i alle klasser. Ledelsen har planlagt det skoleomfattende forebyggende arbeidet mot krenkelser og mobbing for skoleåret. Alle elevene har fått opplæring i sine rettigheter og plikter; Innholdet i kap 9a, hvor de kan finne mer informasjon, hvordan de skal gå fram og de selv eller andre blir krenket eller mobbet. Se: Juni

28 28 Rutiner i enkeltsaker Ledelsen har gjennomgått og eventuelt revidert skolens plan for arbeid med enkeltsaker etter opplæringslovens kapittel 9a (ofte kalt Skolens prosedyrer for 9a, Skolens tiltaksplan ved/mot mobbing m. m). Skolen utarbeider aktivitetsplan ved henvendelser om tiltak eller når skolen vurderer tiltak nødvendig. Tiltak skal evalueres skriftlig. Løpende