Orientering. Norsk Folkehjelp Sanitet. Temahefte SNØSKRED. Informasjonshefte om snøskred og skredredning. Norsk Folkehjelp Sanitet 1

Transkript

1 Orientering Norsk Folkehjelp Sanitet Temahefte SNØSKRED Informasjonshefte om snøskred og skredredning Norsk Folkehjelp Sanitet 1

2 Trykk: Aktietrykkeriet AS Papir: Innmat 130g Omslag 200g Flere hefter kan bestilles hos Norsk Folkehjelp Produkt og undervisning

3 Temahefte snøskred Utarbeidet av Norsk Folkehjelps enhet for førstehjelp og redningstjeneste Godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) 2013

4 Temahefte snøskred Innhold Tema: Side Innledning 5 Snøskredteori 6-8 Faktorer som påvirker skredfaren 9-17 Skredfarevurdering Innsats i snøskred Metoder for søk i snøskred Snøskredberedskap/organisering Skredvettreglene døde på 10 år (5.6 døde pr. år) Turer* = 95 % (53 døde) Bilvei = 2 % ( 1 død) Hus = 3 % (2 døde) * Ferdsel i naturen på fritid eller jobb Døde i snøskred i Norge siste 10 år Turer Bilvei Hus 4 Norsk Folkehjelp Sanitet

5 Snøskred og redningstjeneste Snøskred er ikke noe nytt fenomen og har i Norge rystet små og store samfunn. I historiebøkene kan en lese om snøskred som har feid over hus og gård og drept både mann og dyr. Opp gjennom tidene er det registrert over 2000 omkomne i snøskred, hvor den største enkelthendelsen var i Oppdal i 1868 hvor 32 mennesker omkom. Snøskredene har alltid truet hus og gårder, men i senere tid er det en klar tendens til at de fleste dødsulykker som skjer i forbindelse med snøskredulykker skjer i sammenheng med fritidsaktiviteter. I de siste ti årene, fra vintersesongen 2003/04 frem til 2012/13 har hele 56 mennesker omkommet. 95% av disse drev enten skikjøring, klatring eller kjørte scooter i bratt terreng. Geografisk fremkommer det at områdene i Norge med de bratteste fjellene naturligvis er mest utsatt. Troms fylke er i en særstilling hvor om lag 40% av alle omkomne i skred har forulykket de siste ti årene. Det å ferdes i bratt terreng har på mange måter utviklet seg til å bli en folkesport. Turer som før ble ansett som ekspedisjoner og kun tilgjengelig for de mest erfarne, er i dag hyppig besøkt av langt flere. Utstyret er kraftig utviklet og har gjort de bratteste sider mulig å forsere selv for den moderat gode skikjøreren. En enkelt engangsinvestering og fjellets herligheter ligger klar for dine føtter. «Topptureksplosjonen» er over oss og vises tydelig når vi rett etter det første snøfallet for sesongen kan følge lyskjeglene fra hodelyktene til folk som farer ned fra toppene på ski. Vår oppgave som mannskaper i redningstjenesten er å kunne gå i innsats på en rask og effektiv måte uten å utfordre vår egen eller andres sikkerhet. For å kunne gjøre dette forutsetter det at ethvert mannskap har innsikt og øvelse i følgende: 1. Grunnleggende snøskredteori 2. Metoder for redning i snøskred Grunnleggende snøskredteori er en forutsetning å ha innsikt i fordi innsats i snøskred innebærer farer som krever at du må kunne vurdere og å handle selvstendig ut fra slik kunnskap. Forståelse for hvordan snøskred blir til og hvorfor de utløses, er den grunnleggende teorien som må ligge til grunn for videre undersøkelse og forståelse av vinterfjellets utfordringer. Ved å lese temaheftet får du en innføring i fagfeltet som er både spennende og nyttig også for egen vinteraktivitet. I 2012 fikk vi Retningslinjer for redningstjenesten ved snøskredulykker. Denne retningslinjen sier noe om hvilke krav som stilles til kunnskaper, metoder og ferdigheter ethvert mannskap og skredgruppe må ha for å kunne bidra i en redningssituasjon. Retningslinjene fungerer som et rammeverk for redningstjenesten og er ment for å sikre en trygg og effektiv skredinnsats. Vi i Norsk Folkehjelp skal gjennom kursing, beredskapsarbeid og metodetrening sørge for å være i spissen for skredredningen i Norge. Norsk Folkehjelp Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitet 5

6 Snøskredteori Grunnleggende kunnskaper om snøskred er en forutsetning for å kunne forstå og forholde seg til dette elementet av vinterfjellets utfordringer. Hvert enkelt mannskap som skal bidra i Norsk Folkehjelps vinterberedskap bør inneha denne kunnskapen slik at ikke bare ens egen sikkerhet ivaretas men også slik at redningsaksjonen kan forløpe innenfor trygge rammer. I det følgende presenteres en innføring i hva som skal til for å få snøskred, hva som påvirker skredfaren og hvordan en kan vurdere skredfaren. Forutsetninger for snøskred Bratt nok: For at et snøskred skal kunne skli ut må det være 30 grader bratt. Unntak er våte snøskred som kan forekomme under 30 grader, og alle skred kan nå langt inn i slakere terreng. Snøen må henge sammen: Vindpakket snø danner flak som kan skli ut og er den typen skred som tar flest liv(flakskred) Løssnøskred drar med seg snømassene på grunn av friksjonen mellom snøkrystallene. Svakt lag: Et svakt lag mellom to snølag innad i snødekket. Svake lag kan for eksempel være lett og luftig snø slik som nedsnødde rimkrystaller. Når dette svake laget kollapser presses luften ut og en hører gjerne en «whumpfh» lyd. Snødekket er i bevegelse og det kan skli ut. Et sklilag: Snøen må kunne skli på underlaget. Glatt skare, glatt vindpakket snø eller bare bakken kan representere et slikt sklilag. Hvorfor utløses snøskred? Snøskred går når det oppstår et brudd i snødekket som forplanter seg videre. Bruddet skyldes at de kreftene som trekker snødekket nedover overskrider kreftene som holder igjen. Kreftene som holder igjen snødekket utfordres når: Belastningen på snødekket øker som følge av vind som har blåst snø inn i leheng, nedbør i form av snø eller regn, eller at en skiløper eller scooterfører beveger seg på snødekket. Styrken i snødekket minker som følge av at bindingene mellom snøkornene svekkes gjennom temperaturøkning eller regn, eller ved at snøkrystaller nede i snødekket omvandles og blir svakere i kaldt vær (vedvarende svake lag). Sanitetsgrupper som satser på ungdom og tar dem med på aktiviteter får senere gode redningsmannskaper i retur. 6 Norsk Folkehjelp Sanitet

7 Regn årsak til vått flakskred Snøskred Utløsning av skred Snøskred er enten naturlig utløste, som følge av naturkreftene eller er en konsekvens av menneskelig påvirkning. Naturlig utløste skred Skredet utløses naturlig uten menneskelig påvirkning. Dette skyldes endringer i været som øker belastningen på snødekket eller at styrken i snødekket minker. Snø årsak til tørt flakskred Skredfaregrad fire innebærer blandt annet at snødekke har dårlig stabilitet, og store naturlig utløste skred kan forekomme. Menneskeskapte snøskred Skredet utløses som følge av menneskelig påvirkning. Noen ganger er snødekket så skjørt at ved selv liten tilleggsbelastning fra for eksempel et menneske kan føre til et brudd og skredutløsning. Rødt indikerer svakt lag som kollapser. Ulykkestall viser at i over 90% av skredulykkene er skredet utløst av den skredtatte eller noen andre i turfølget. Norsk Folkehjelp Sanitet 7

8 Stor belastning på snødekket En snøscooter eller en gruppe skiløpere uten avstand utgjør en større belastning på snødekket og vil lettere kunne løse ut skred enn en enkelt skiløper. Trygg avstand og et trygt sted å vente på tur er gode risikoreduserende tiltak. Fjernutløsning av snøskred Ved spesielt ustabile forhold (typisk fra faregrad 3 og oppover) er fjernutløsning mulig. Dette forutsetter at det finnes et svakt lag nede i snødekket som ligger over et større område. Slike lag kan typisk bestå av vedvarende svake lag som rim eller rennsnø. Fjernutløsning vil si at man kan utløse et snøskred fra toppen av en dalside ved å bevege seg i bunnen av dalen. Man behøver altså ikke å bevege seg i bratt terreng for å fjernutløse et skred, det vil være nok å bevege seg på flata nedenfor som er forbundet med den brattere siden ovenfor. Hvis et svakt lag kollapser her vil bruddet kunne forplante seg langt over deg. Hvis du hører drønnelyder eller ser andre faretegn bør du være spesielt forsiktig! Dersom man har mistanke om at de riktige forholdene for å kunne fjernutløse skred er tilstede, bør man holde seg langt unna bratte fjellsider. En tommelfingerregel er å holde seg tre ganger så langt unna skredutsatte heng som høyden på henget. Er henget 50 meter høyt, legger du sporet ditt 150 meter unna. For å fullt ut kunne forstå de prosessene som fører til at snøskredet går, anbefaler vi at du tar et skredkurs og leser litteratur som kan forklare dette mer utdypende. På bildene kollapser det svake laget (markert rødt) under skiløperen. Laget er forbundet med siden ovenfor og det utløste skredet tar med seg skiløperen som gikk på flaten nedenfor. 8 Norsk Folkehjelp Sanitet

9 Faktorer som påvirker skredfaren I løpet av en lang vintersesong kan snødekket endre seg betydelig. Etter hvert som snøen faller, blåses og påvirkes av temperaturen får vi ulik lagdeling. Lagene forteller mye om været som har vært og er den viktigste informasjonskilden til å kunne avdekke skredfare. Typisk skredvær er uvær slik som snøbyger sammen med kraftig vind, eller når temperaturen stiger raskt. I det følgende gjennomgås fire hovedfaktorer som påvirker styrken og belastningen til snødekket. Ved typisk skredvær øker skredfaren og mannskapene må utvise ekstra forsiktighet ved ferdsel i fjellet. Vind Nysnø Regn Temperatur kg kg Faktorer - vind Vind Vinden transporter snøen og resulterer i økt belastning på snødekket. Selv liten vind evner å transportere store mengder snø. Vind fra for eksempel vest vil gi økt belastning på snødekket i leheng vendt mot øst. Mye vind gir snøfokk og et tettpakket snødekke, som senere kan resultere i tørre flakskred. Flakene dannes som følge av vinden som «runder av» snøkrystallene som pakker seg sammen til et hardere lag, som utgjør flaket. Vinden evner å flytte både gammel og ny snø. Derfor må ekstra varsomhet utvises når vinden har herjet i vinterfjellet. Nysnø uten vind. Le kg Norsk Folkehjelp Sanitet 9

10 kg kg Det begynner å blåse - vinden flytter snø over i lehenget. Vinden bygger også opp en skavl. Det blåser fortsatt - det legger seg Lo opp mer og mer snø i lehenget - belastningen på det svake laget (rødt) blir større og større. Le kg kg Lo Litt mer om hva som skjer med snøkrystallene Le når vinden herjerlo Le Vinden tar tak i snøkrystaller (enten snø som Nysnø kommer fra himmelen som nedbør eller løssnø som allerede ligger på bakken), kaster dem Gammel rundt i lufta og gnisser dem mot hverandre. Svakt lag Taggene på de sekskantede snøkrystallene slipes ned og snøkrystallene blir mindre og rundere. Fjell Skred-re Når snøfnuggene lander igjen, gjerne i en leside bak en fjellrygg, fryser de vindtransporterte snøkornene seg fast i hverandre og Vind det dannes kompakte flak. Snøkornene i den nyankomne vindtransporterte snøen fester seg mye lettere til hverandre enn til den gamle snøen som ligger der fra før av; derfor kan flak av nylig innblåst snø lett skli ut oppå den snøen som ligger der fra før av. Snø som er flyttet av vinden er derfor potensielt mye mer skredfarlig og mer ustabil enn snø som har falt Nysnø rett ned fra himmelen. Gammel NB: Snødekkets snø fasthet og fuktighet er avgjørende for hvor mye snø vinden klarer å Svakt få tak lagi. Er snødekket fast og fuktig vil vinden Fjellflytte lite snø selv ved svært kraftig vind. Skred-retning Vind Le Lo Le Lo kg kg kg Til slutt blir belastningen for stor - et flakskred sklir ut. Disse flakene løsner ofte i overgangen mellom ny og gammel snø eller innad i nysnøen (bare små endringer i vindretning og temperatur kan skape nesten usynlige lagdelinger). Lo Le Lo kg 10 Norsk Folkehjelp Sanitet

11 Faktorer - nysnø Nysnø Nysnø medfører økt belastning på det eksisterende snødekket. Jo mer snø, desto høyere belastning. Nysnø bruker tid til å binde seg til underlaget og øker belastningen på det gamle snødekket. En tommelfingerregel er at cm nysnø i løpet av et døgn er kritisk. Ved lave temperaturer og vind kan man få kritisk nysnømengde utsatte steder selv ved mindre mengder nedbør. Nysnø kan resultere i to former for snøskred. Det ene er tørre løssnøskred hvor nysnøen ikke rekker å binde seg til seg selv eller underlaget før det «renner» ned fjellet. Et løssnøskred er typisk dråpeformet og øker i bredde/ masse etter hvert som det farer ned fjellsiden. Det andre alternativet er at nysnøen utgjør en belastning på svake lag lengre nede i snødekket. Når belastningen blir for stor kollapser det svake laget og en kan få store flak som sklir ut som et skred. kg kg kg Snøen faller. kg Vekten på det svake laget (rødt) blir større Le og større. kg Nysnø Gammel snø Svakt lag Fjell Skred-retning Vind kg Lo Le Lo kg kg Le kg Lo Til slutt klarer ikke det Lesvake laget belastningen lenger - vi får et snøskred. kg kg Bildet viser en tydelig bruddkant og ren glidflate. Le Lo Le Lo Le Norsk Folkehjelp Sanitet 11

12 Nysnø fortsetter Nysnø i kombinasjon med vind og gjerne temperaturøkning er skikkelig skredvær. Snødekket er ustabilt som følge av økt belastning og svekket styrke. Etter slikt skredvær kan det være fristende å legge ut på ski/scooterturer for å nyte nysnøen, gjerne i leheng hvor snøen har samlet seg. Situasjonen krever likevel høy aktsomhet fordi snødekket bruker gjerne en til tre dager på å stabilisere seg tilstrekkelig for at det kan være mulig å gjennomføre slike turer. Det fine med vinterfjellet er at også fjellsider under 30 grader kan gi utfordrende og flott skikjøring, men er betydelig tryggere å ferdes i. Regn årsak til vått flakskred C Et tørt snøskred kan oppstå p.g.a. pålagring av nysnø. Skredet starter med en sprekkdannelse i snødekket. Snø årsak til tørt flakskred C Bruddet i det svake laget forplanter seg over et stort område og et stort flak sklir ut som et skred. Et tørt løssnøskred: det snør - belastningen øker. Et tørt løssnøskred sklir ut. 12 Norsk Folkehjelp Sanitet > 0 C > 0 C

13 Faktorer - regn Regn Når det regner blir snøen både tyngre og svakere! Regn fører akkurat som nysnø til økt belastning på snødekket og dermed til økt skredfare. Den øverste delen av snølaget blir fylt med vann og dermed tyngre. I tillegg resulterer regnet og de milde temperaturene (som ledsager regnet) til at bindingene i de øverste snølagene smelter og blir dårligere. Begge disse faktorene fører til økt skredfare. Regn i finkornet og løs nysnø er farligere enn regn i gammel og mer grovkornet snø. I et gammelt snødekke vil vannet lettere drenere gjennom og ned mot bakken, mens i nysnø vil vannet bli værende i det øverste laget. Nysnø som får påfyll med regn vil bli topptung (nysnøen i overflaten fungerer som en svamp og blir våt og tung) og sjansen for at tyngdekraften får overtaket og fører til et skred er dermed større enn hvis snødekket er gammelt og kompakt. Resultatet av regn på snødekket kan bli både våte flakskred og våte løssnøskred. Her har vi zoomet inn for å vise hva som skjer i snødekket på mikronivå: På dette bildet er snøkornene fortsatt kalde minusgrader) og bundet til hverandre med solide isbroer/ istapper. Regnet kommer (økt belastning/tyngde) i kombinasjon med plussgrader. Snøkornene og isbroene begynner å smelte (styrken i snøen svekkes) og den øverste delen av snødekket blir fylt med vann. Med regnvær om vinteren kommer utfordringer med tyngre og mer ustabil snø. I tillegg til mannskapenes utfordringer med å kunne velge riktig bekledning og utstyr. Norsk Folkehjelp Sanitet 13

14 Det regner - snøen blir tung og ustabil - en sprekk viser starten på et vått flakskred. Regn Regn årsak til til vått vått flakskred Bruddet forplanter seg over et større område - et vått flakskred sklir ut. C0 C Det regner - ennå har det ikke skjedd noe. snøen blir våt og tung og mer ustabil (se forklaring på mikronivå over). Snø Snø årsak årsak til til tørt tørt flakskred C 0 C Våte løssnøskred sklir ut når snøen blir tung og ustabil. Temperaturendringer, våt nedbør og vind er viktige faresignaler. Disse faktorene er i seg selv nok til å øke skredfaren betraktelig. > 0 C 14 Norsk Folkehjelp Sanitet

15 Faktorer - temperaturpåvirkninger Når temperaturen stiger blir bindingene i snøen svakere. Oppvarming av snødekket på grunn av temperaturstigning (til over 0 C) fører til at bindingene mellom snøkrystallene smelter og bli svakere. Snødekket blir ustabilt og sjansene for skred øker. Dersom det regner vil skredfaren øke enda mer da regnet fører til en ekstrabelastning på det svekkede snødekket. Skredfaren kan stige kraftig (for eksempel fra faregrad 2-moderat til 4-stor), i løpet av få timer og over et stort område. Alle himmelretninger vil være utsatt. Dette er typisk ved væromslag fra kaldt til varmere vær. Resultatet av temperaturstigning blir ofte våte flakskred eller våte løssnøskred. Dersom det finnes svake lag i snødekket som ligger over et stort område kan vi få store flakskred. I etterkant av et mildvær vil snødekket synke sammen og bli mer stabilt enn før, men de første timene etter at mildværet har slått inn er kritiske. >0 C Ved minusgrader er snøkorn bundet sammen med isbroer. Når temperaturen øker smelter isbroene og styrken i snøen svekkes. Faktorer - soloppvarming Soloppvarming Solpåvirkning vil kunne forsterke effekten av temperaturøkningen. Dette er typisk senvinters og om våren når sola er blitt sterk nok til å påvirke de solvendte fjellsidene. >0 C >0 C Temperaturen øker - både sola og økning i lufttemperatur gjør sitt - snøkornene og isbroene begynner å smelte (styrken i snøen svekkes) og den øverste delen av snødekket blir fylt med vann. Norsk Folkehjelp Sanitet 15

16 Vedvarende svake lag Vedvarende svake lag Vedvarende svake lag kan utgjøre en trussel hele vintersesongen. Disse lagene er fryktet for sin evne til å kollapse under hardere snølag som da kan skli ut- resultatet blir et flakskred. Grunnen til betegnelsen vedvarende svake lag er at det kan ta lang tid før denne typen snøkrystaller brytes ned og uskadeliggjøres. Skredfare som hovedsaklig skyldes slike svake lag kan derfor vedvare lenge, i verste fall i måneder og/eller hele sesongen. Overflaterim Overflaterim oppstår når været er kaldt og klart og snøoverflatetemperaturen er veldig lav. Vanndampen i lufta fryser da fast på snøkrystallene på snøoverflaten og vokser til fjærlignenede flotte krystaller. Når disse flotte fjærlignende krystallene snør ned dannes det et svakt lag med mye luft i som gjerne lager drønnelyder (whumpf!)når det kollapser. Krystallene er i tillegg svært glatte og gjør at et skred får en perfekt glideflate. Mange skredulykker skyldes svake lag av begravet overflaterim. Noen ganger er disse lagene så tynne at det er veldig vanskelig å oppdage bare ved å grave et snøprofil og kikke på snølagene. Det er derfor viktig å ha fulgt med på dannelsen av rim i løpet av vinteren. Nordsider, spesielt utover våren, er oftere utsatt for rimlag enn de sørvendte fjellsidene fordi sola vil etterhvert smelte og ødelegge krystallene. I nordlige deler av landet og i hele landet tidlig på vinteren kan man finne rim i alle himmelretninger. Vind kan også ødelegge rimkrystallene, men ikke etter at de har snødd ned. Rennsnø / begerkrystaller Denne snøtypen kalles også sukkersnø, begerkrystaller/begersnø eller kantkornet snø. Slike lag oppstår innad i snøpakken, gjerne ved vintre med kalde temperaturer og lite snø. Rennsnø dannes når det er kaldt og klart vær. Da er temperaturforskjellen mellom overflaten og bunnen av snødekket stor. Ved bakken er det nesten alltid omtrent 0 C gjennom hele vinteren på grunn av jordvarmen, mens det ved overflaten kan være mange minusgrader. Vanndampen i lufta vil bevege seg fra bunnen av snødekket hvor det er 0 C og opp gjennom snødekket (i luftlommer mellom snøkrystallene) mot overflaten hvor det er mange minusgrader og lite vanndamp. På sin vei gjennom snødekket treffer vanndampen andre snøkrystaller, og en del av vannet fryser fast på snøkrystallene slik at de vokser og danner kantete former. Når prosessen har foregått en stund begynner krystallene å bli begerformede med hulrom inni. Snøkrystallene, spesielt nær bakken hvor det er mest vanndamp, blir større og større, og stabiliteten i snødekket blir dårligere og dårligere. Dette fenomenet kan også oppstå under et tett skarelag hvor vanndampen ikke så lett slipper igjennom og vanndamp hoper seg opp. Svake lag av rennsnø er en tikkende bombe nede ved bakken. Slike lag kan føre til skred selv i fjellsider som er mye kjørt på ski gjennom hele vinteren. Skred som løsner i rennsnø kan bli veldig store da forplantningsevnen til bruddet er svært stor. 16 Norsk Folkehjelp Sanitet

17 Norsk Folkehjelp Sanitet 17

18 Skredfarevurdering Tegn på skredfare Snø, vind, regn og temperaturendringer er de fire hovedfaktorene som danner værets påvirkning på skredfaren. Dette kan man følge med på gjennom hele vintersesongen for å kunne danne seg et bilde av snødekket. På nettstedet yr.no kan en hente frem værstatistikken for et gitt område. Her kan man lese av hvor mye det har snødd, temperaturen og hvordan det har blåst. Farlige lagdelinger er noe av det sikreste tegnene på skredfare vi har. Slik farlig lagdeling behøver ikke være vanskelig å avdekke. Det eneste du trenger er evnen til å kjenne igjen rennsnø og en spade til å grave deg nedover i snødekket for nærmere undersøkelse. Kjetil Brattlien (Skredekspert fra NGI) har trukket frem følgende fire tegn som indikerer farlig lagdeling: Farlig lagdeling Dybden til svakt lag er 20 centimeter til en meter. Flakets hardhet* (håndtest) er en finger eller fire fingre (ikke hardere eller løsere). Hardetsforskjell* (håndtest) mer enn ett nivå mellom svakt lag og laget over. Vedvarende svakt lag (dvs. rimkrystaller, kantkorn eller begerkrystaller). Når en er ute i vinterfjellet kan en aktivt bruke disse faretegnene for å vurdere skredfaren. Husk at undersøkelsen av snødekket forteller bare noe om forholdet på det utvalgte stedet. Snødekket kan være svært annerledes noen få meter unna. Evnen til å måle blant annet hardetsforskjell gjennomgås i kapittelet om stabilitetstester. Andre tegn på skredfare er de vi opplever når vi er ute og ferdes i vinterfjellet. Naturlig utløste skred: Naturlig utløste skred er det sikreste tegnet på skredfare. Her har belastningen blitt for stor eller styrken av snødekket minket slik at snødekket har gått i brudd og resultert i et snøskred. Når en ferdes i fjellet og ser naturlig utløste skred må en forvente skredfare og ta nødvendige forhåndsregler! Skiløperutløste skred: Skredene skyldes den belastningen en skiløper påfører snødekket på vei opp eller ned en fjellside. Slike skred behøver ikke alltid være store nok til å utgjøre en livsfare, men det er et tydelig tegn på at snødekket tåler lite tilleggsbelastning. Drønnelyder: Drønn/whumpf- lyder skyldes luft som presses ut fra et underliggende lag som kollapser. Dette er et faretegn som må tas på alvor. Snødekket innehar åpenbart et svakere lag som kan resultere i skred. Skytende sprekker i snøen: Sprekker i snøen tyder på at det øverste snølaget har dannet flak som sprekker opp. Forholdene for flakskred ligger til rette. Ved å grave frem en vertikal vegg i snøen kan en finne lagdelinger, skarelag og ustabile lag i snøen. Dette forteller oss mye om snøens stabilitet på det aktuelle stedet. 18 Norsk Folkehjelp Sanitet

19 Brattere enn 30 grader? Statistikken viser at de fleste skred går i terreng brattere enn 30 grader. Dette betyr at du nesten alltid kan ferdes trygt for snøskred i terreng under 30 grader. For de som bedriver «normalt» friluftsliv kan skikjøring over 30 grader være for utfordrende og slikt sett begrenses faren av seg selv. Men om man oppsøker bratt terreng krever det økte kunnskaper og ferdighet både med tanke på skikjøring og ikke minst evnen til å vurdere skredfaren. For å finne ut hvor bratt terrenget foran deg er kan du måle på kartet eller måle direkte ute i terrenget. Måle bratthet ute i terrenget: For å måle brattheten ute i terrenget kan du blant annet bruke de tre ulike metodene presentert i dette temaheftet. Den første innebærer bruk av skistavene, den andre utføres ved hjelp av et klinometerkompass (kompass med innebygd helningsmåler) og i den tredje brukes en smarttelefon med helningsmåler. som står loddrett, og la den peke inn mot terrenget. Hvis staven som står 90 grader nå berører snøen er det brattere enn 27 grader. Denne metoden er ikke helt nøyaktig så får du 27 grader bør du gjøre vurderinger som om det er et skredterreng. Måle bratthet ved hjelp av skistavene: Stavtesten kan gjøres ved å sette staven loddrett ned i snøen. Ta den andre staven i 90 grader rett ut fra midtpunktet på staven Med enkle hjelpemidler som skistaver kan en få en temmelig nøyaktig bratthetsmåling av terrenget Norsk Folkehjelp Sanitet 19

20 Måle bratthet ved hjelp av klinometerkompasset: Denne metoden forutsetter at en har et speilkompass med vinkelmåler, eller annet spesialverktøy til dette formålet. Ulempen med stavtesten og kompassmåling er at du må være i henget for å få en nøyaktig måling. Da kan det være at du allerede står på et sted du ikke burde være. Kompass med klinometer kan du enten legge rett på snøen der du lurer på hvor bratt det er, eller sikte fra der du står, til toppen eller bunnen av henget, eller den delen av henget du er usikker på. Så leser du av brattheten på kompasset. Er dere to er det lett å få en nøyaktig måling ved at den ene sikter med staven og den andre legger kompasset på staven og leser av vinkelen der. Hvis du står under eller over henget med kompasset får du kun en gjennomsnittmåling. Det betyr at du må tolke resultatene, og vurdere om det for eksempel blir brattere litt lenger opp eller ned, eller om det er ting i terrenget som gjør at deler av henget er brattere enn gjennomsnittet. Måle bratthet på kart: De vanligste turkartene er i målestokk 1: Ved denne målestokken er terrenget brattere enn 30 grader hvis avstanden er mindre enn 0,7 millimeter mellom 20-meters kotene, eller mindre enn 3,5 millimeter mellom 100-meters kotene. Norges Geotekniske Institutt og Norges Vassdrags- og Energidirektorat har utviklet ulike typer skredkort som kan legges på kartet for å måle brattheten. Med skredkortet kan du sammenligne avstanden mellom høydekurvene og finne brattheten i terrenget. Digitale karttjenester Det finnes en rekke digitale karttjenester som muliggjør måling av bratthet i terrenget. Skredkartene til NGI ( et eksempel. Her kan en i tillegg legge på datagenererte utløsnings- og aktsomhetsområder for skred (hvor skredet starter og hvor skredet stopper). 20 Norsk Folkehjelp Sanitet

21 Skredkortene Lær deg å bruke kortet VARSOM.NO SKREDKORT FAREGRADENE Hvor mye terreng skal du ta med i vurderingen? 1. LITEN Vurder området ved sporet ditt 2. MODERAT Vurder området meter rundt sporet ditt 3. BETYDELIG Vurder hele henget og utløpsområder 4. STOR Vurder store avstander til skredterreng 5. MEGET STOR Vurder svært store avstander til skredterreng SYMBOLFORKLARING: H Hyppig T Typisk E Enkelte S Sjelden V Ventes ikke H H T E S KJENNETEGN Menneske- H T E S S utløste skred Naturlig utløste skred H T E S V Fjernutløsning av skred Drønn H H T E V 1 TURPLANLEGGING HJEMME / FØR TUR Hvordan er skred- og værforholdene?* Hvordan er værvarselet ( sikt, vind, nedbør, temperatur )? Hva er varslet faregrad? ( Husk å justere graden underveis ) Hva er gitt som skredproblem i varselet? Hva er mest utsatt himmelretning og høyde over havet? Marker kritiske punkter på kartet. Hvordan er din turgruppe og terrenget? Hva øker risikoen? Hva reduserer risikoen? Stor gruppe ( > 6 ) Lave skiferdigheter Dårlig ferdselsmønster Ulike forventninger Lite kommunikasjon Lite skredkunnskap Dårlig sikt Mye terreng over 30 Terrengfeller Ikke vurdert bratthet i forhold til faregrad Liten gruppe (< 4 ) Høye skiferdigheter Godt ferdselsmønster Like forventninger God kommunikasjon Høy skredkunnskap God sikt Mye terreng under 30 Oversiktlig terreng Vurdert bratthet i forhold til faregrad Vær særlig forsiktig 1. finværsdag etter snøfall / snøfall og vind / mye vind. Flest fatale skredulykker skjer ved faregrad 3. En av tre fatale skredulykker skjer ved faregrad 2. *Sjekk skredvarsel på varsom.no Skredkort fra NVE Lær deg å bruke kortet VARSOM.NO SKREDKORT 2 OMRÅDEVURDERING UNDERVEIS Lar turen seg gjennomføre? Er sikten god? Alarmtegn? - ferske skred, fersk fokksnø, nysnø, drønn, sprekker i snøen, temperaturstigning? Skal faregraden justeres opp / ned? Endring av egen gruppe? Andre grupper over / under dere? Stopp ved kritiske punkter og vurder. 3 ENKELTHENGVURDERING UNDERVEIS Lar henget seg gå opp / kjøre / krysse / gå under? Alarmtegn? Klarer alle å ferdes disiplinert? Dersom skred hva er konsekvensene? Finnes det trygge stoppesteder? Husk alltid: Gruppesjekk fungerer S / M, har alle spade og søkestang?... ved turstart Kommunikasjon innad i gruppa... opp og ned Orientering hvilket terreng har du rundt deg? ( Terrengfeller, utløpssoner )... opp og ned Utnytte gunstige terrengformer ( f.eks. rygger )... opp og ned Avlastningsavstand minimum 10 meter fra 30 og brattere... på vei opp Standardavstand 30 meter. Én og én fra 35 og brattere... på vei ned 45 Bratthetsmåler for kart i målestokk 1: / Ekvidistanse 20 m Norsk Folkehjelp Sanitet 21

22 V Faregradskala for snøskred Faregrad Råd friluftsliv Snøstabilitet Skredutløsning 4 Stor Ferdsel i skredterreng anbefales ikke. Unngå terreng brattere enn 25 grader samt alle utløpsområder og hold god avstand. Omfattende ustabile forhold. Svake bindinger i de fleste brattheng. Utløsning sannsynlig selv ved liten tilleggsbelastning i mange brattheng. Fjernutløsning sannsynlig. Under spesielle forhold forventes det mange middels store og noen store naturlig utløste skred. 3 Betydelig Identifiser skredproblem. Ferdsel i skredterreng krever solid kunnskap og erfaring i rutevalg. Unngå terreng brattere enn 30 grader og hold god avstand. Generelt ustabile forhold. Moderat til svake bindinger i mange brattheng. Utløsning mulig, selv ved liten tilleggsbelastning i brattheng. Fjernutløsning sannsynlig. Under spesielle forhold kan det forekomme noen middels store og enkelte store naturlig utløste skred. 2 Moderat Identifiser skredproblem. Ferdsel i skredterreng krever gode rutevalg. Lokalt ustabile forhold. Moderate bindinger i noen brattheng, for øvrig sterke bindinger. Utløsning mulig, spesielt ved stor tilleggsbelastning i brattheng. Store naturlig utløste skred forventes ikke. 1 Liten Ferdsel i komplekst og bratt skredterreng krever gode rutevalg. Generelt stabile forhold. Generelt sterke bindinger og stabilt. Utløsning generelt kun mulig ved stor tilleggsbelastning i noen få ekstreme heng. Kun små naturlig utløste skred er mulig.? Ikke vurdert Ikke vurdert Faregrad 5 forekommer meget sjelden, men er viktig i beredskap for skred mot veg, bane, infrastruktur og bebyggelse. Ved grad 5 frarådes all ferdsel! Brattheng er heng brattere enn 30 grader. En person gir liten tilleggsbelastning og en gruppe eller skuter gir stor tilleggsbelastning. Fareskalaen er basert på den europeiske faregradskalaen og gjelder for områder, ikke for den enkelte skredbane. 5 Meget stor Ferdsel i skredterreng frarådes! Ekstremt ustabile forhold. Generelt svake bindinger og svært ustabilt. Mange store, også svært store, naturlig utløste skred forventes, selv i moderat bratt terreng. Fjernutløsning meget sannsynlig.

23 Faregradskala Den europeiske skredfareskalaen ble vedtatt i April 1993 av skredvarslingstjenestene i Alpene. Før dette vedtaket ble det brukt forskjellige skalaer i alle land (Sveits hadde en syvgraders skala, Frankrike åtte grader). Siden målgruppen for skredvarslingen er lik i alle land innså man at det måtte en fareskala til for alle land i Europa. I Norge ble femgradersskalaen tatt i bruk i 1994 og er siden blitt standard for hele landet. Også Sverige bruker samme fareskala. Skalaen og tekstene ble revidert mange ganger. En del av ordene som er brukt i skalaen er definert nærmere. Mer informasjon om skalaen og definisjonene finnes på Forklaringer til faregradene Skredfaren øker eksponensielt fra faregrad til faregrad. Stabiliteten til snødekket minker og antall områder som er farlige øker med faregrad. Tilleggsbelastningen som er nødvendig for å utløse skred avtar ved høyere faregrader. I skredvarslene brukes faregradene som best representerer situasjonen gjennom hele dagen. Dette medfører at faregradene lokalt kan variere i løpet av dagen med en faregrad opp eller ned avhengig av endrede vind, temperatur eller solstrålingsforhold. Faregradene som brukes i varslene representerer den generelle situasjonen i området som er nevnt i varselet. Enkelte lokale områder kan ha høyere, og enkelte lavere faregrad. Dermed gir skredvarslingen og fareskalaen kun en indikasjon for skredfaren i området. Ved ferdsel i skredutsatt terreng må den aktuelle situasjon alltid vurderes for hvert enkelt heng som skal kjøres. Varsom.no er snøskredvarslingen i Norge. Snøskredvarslene beskriver faregraden, skredproblemet og utsatt terreng for hvert varslingsområde. Varsom.no er en fin portal hvor man også kan lære om snøskred. Flere av dette heftets illustrasjoner er hentet fra deres nettside. Faretegn Typiske faretegn for de ulike faregradene kan være viktige hjelpemidler for å justere faregraden opp eller ned. Et eksempel: Det meldes faregrad 2- moderat, men stedet hvor du planlegger å ferdes har fått mye mer snø enn i resten av varslingsområdet. Underveis observerer du ferske skred. Det kan da tenkes at det er mer riktig å vurdere faren til faregrad 3- betydelig. Norsk Folkehjelp Sanitet 23

24 Innsats i snøskred Frivillige i redningstjenesten har en stor utfordring når det kommer til redning av skredtatte; nemlig tiden. Statistikken er det viktigste beviset på dette og den forteller at du bør være gravd ut innen 15 minutter, for at du skal ha sjanse til å overleve. I tillegg er kreftene i et snøskred såpass voldsomme at 25 prosent av de skredtatte dør som følge av mekaniske skader (traumer) i det de dras med utfor stup, inn i trær, mot steiner eller i kollisjon med store skredblokker. For at den skredtatte skal kunne overleve er han eller hun prisgitt sitt turfølge og at de kan kameratredning. Skredmannskaper bruker generelt sett for lang tid, gjerne opp i mot en time på å komme seg til skredet for å starte innsats. Da er overlevelsessjansen til den skredbegravde svært liten. Men det finnes unntak som gir god grunn til at den organiserte skredinnsatsen skal iverksettes i forsøket på å berge Fagblad liv. En snøskredinnsats kan resultere i et funn der den skredtatte fremdeles har mulighet til å overleve til tross for å ha blitt fullstendig begravd. Det er derfor viktig at skredmannskaper er trent i redningsmetoder og at de er en del av en beredskap som er optimalisert for å korte ned tiden fra varslingen foreligger, til en er i innsats på stedet. Dersom man skal ferdes i rasutsatt terreng og unngå å bli tatt av skred, må man ha både kunnskaper og ferdigheter i forhold til snø og snøskred. Det samme gjelder for de som skal lede en redningsinnsats ved skredulykker. Dette temaheftet gir kun en introduksjon til snøskredteori. Det finnes imidlertid mye god litteratur som tar for seg skredfarevurdering. For deg som skal i innsats eller ønsker å kjøre bratt på ski anbefaler vi å søke til utfyllende litteratur i tillegg. Sanitet Nr Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste bratt satsing I NORD-ØSTERDAL termisk teknologi NÅ OGSÅ FOR SØKELAG? travle tider FOR NF JÆREN Redningsmannskapene arbeider mot tiden, og den kampen er dessverre ofte tapt innen de skredtatte graves frem. Ulykkesfjellet ToK FEM LIV 24 Norsk Folkehjelp Sanitet

25 Sikkerhet At noen har blitt tatt av et skred er en sikker indikator på at det er skredfare. Før man går inn i et skredområde er det derfor viktig at man vurderer sikkerheten både individuelt og som gruppe. Ingen skredinnsats skal gjennomføres når faren er for stor for nye skred. Innsatsleder sammen med utnevnt fagleder skred må aktivt gå inn for å styre sikkerheten i slik retning at ingen kan komme til skade som følge av farene involvert i skredinnsatsen. Likevel er ikke sikkerheten BARE et lederansvar. Skredmannskaper har et selvstendig ansvar for å opptre slik at de ivaretar egen og andres sikkerhet. Dersom redningsmannskapene kommer til skade, er det ingen som kan komme de forulykkede til unnsetning. Det er en situasjon vi må unngå. Vurdering av skredfare kan være vanskelig og den som skal ta ansvar for å gjøre dette ved redningsoppdrag, må søke kompetanse ut over det som beskrives her. Sikkerhetstenkningen må være til stede i alle faser av skredinnsatsen. Allerede ved alarmeringen må en begynne å tenke på sikkerheten. Først må en være ærlig med seg selv og spørre: Er jeg psykisk, fysisk og materielt sett klar for en innsats som fort kan bli krevende? Ikke alle skredinnsatser er like utfordrende, men de kan fort bli det og det er derfor viktig at en er klar for en innsats hvor hvert minutt teller. Gjennom en etablert beredskap, regelmessig trening og øvelser, samt gode vinterkunnskaper kan en skredgruppe opparbeide seg de nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre en sikker og effektiv skredinnsats. I tillegg er det viktig for samvirket og effektiviteten at standardiserte metoder for innsats følges og øves slik at når en møtes ute handler innenfor de samme rammene for innsats. Mange aktører bidrar ved innsats i snøskred. Her heises en skredtatt opp til redningshelikopteret. Det er avgjørende at alle har samme tankesett og sikkerhetsfokus under innsatsen. Nasjonale retningslinjer for redningstjenesten ved snøskredulykker I mars 2012 ble Nasjonale Retningslinjer for Redningstjenesten ved Snøskredulykker formelt vedtatt av Nasjonalt Redningsfaglig Råd. Disse retningslinjene har til hensikt å danne et felles planverk for redningsressursene ved snøskredulykker. De er innført for at snøskredinnsatser skal kunne gjennomføres med minst mulig risiko gjennom etablerte metoder, krav til mannskaper og redningsledelsen. Retningslinjene skiller mellom og definerer kravene til dedikerte skredgrupper og vanlige søk- og redningsgrupper som kan brukes i innsats. Dette temaheftet baser seg på de metoder og forventninger som fremgår av de Nasjonale Retningslinjene for Redningstjenesten ved Snøskredulykker. Det anbefales at en setter seg nøye inn i disse som blant annet omhandler: Kompetanse og krav til dedikerte skredgrupper og skredmannskaper Medisinsk kompetanse og pasientbehandling Søkemetoder Prinsippskisser og organisering Ledelse Risikovurdering Kvalitetskrav I det følgende gjennomgås organiseringen av skredinnsatser fra varslingen foreligger til innsatsen avsluttes Norsk Folkehjelp Sanitet 25

26 Skredinnsatsen Primæroppgavene ved en snøskredinnsats er å ivareta sikkerheten, søk og redning. En skredinnsats kan grovt sett deles inn i tre hovedfaser 1. Varsling og utrykning 2. Førsteinnsats og organisert redning 3. Evakuering og etterarbeid Varsling og utrykning Når politiet eller andre mottar melding om at et snøskred har gått er det viktig at samtlige aktuelle ressurser varsles så tidlig som mulig. Ressursene bruker tid på å komme seg avgårde og skredmannskaper kan være nær skredet i utgangspunktet. Det å varsle store redningsressurser er lett å forsvare og særlig viktig når situasjonen er uavklart. En fullskala varsling av de frivillige og offentlige aktørene bør uten unødig forsinkelse gjennomføres, så kan en heller trekke tilbake ved falsk alarm. Aktuelle skredressurser kan være: Helikopterressurser: Luftambulansen, redningshelikopter eller politihelikopter Dedikerte skredgrupper Lavinehund ekvipasjer Hjelpekorps/ Sanitetsgrupper Helsevesen Brannvesen Det viktig å «trykke på den store knappen» heller en gang for mye, enn en gang for lite. Prinsippskisse for organisering av en skredinnsats. Ingen skredinnsatser er like, men overordnet organisering må følge denne malen. Hurtigsøk Grundig overflatesøk Organisert søk 26 Norsk Folkehjelp Sanitet

27 Varslingen må inneholde etterretning om: Når gikk skredet? Hvem har sett noe? Hvem og hvor mange er savnet? Har de skredtatte Sender/Mottaker og/ eller RECCO? Hva har skjedd- og hva har blitt gjort? Allerede ved utrykningen til skredet må sikkerheten vurderes. Iveren etter å komme de skredtatte til unnsetning kan stress og feil fokus bidra til at en kommer opp i situasjoner en ikke burde. Utrykningen til stedet kan også innebære fare i form av utrykningskjøring, eller skredfarlig anmarsj. Her må man være årvåken og ha planlagt og sett seg ut et sikkert veivalg til skredet. En nøkkelfaktor i sikkerhetstenkingen er å være bevisst den situasjonen man befinner seg i der og da. En skredhendelse skyldes jo nettopp det, en har ikke tenkt seg om og forstått den ofte åpenbare faren man har valgt å utsette seg for. Helikopterressursen evner å frakte et begrenset antall mannskaper raskt inn til skredet. Hundeekvipasjen, Fagleder Skred, Lege og Politi må ha prioritert plass. Mange helikopter fra luftambulansen og redningstjenesten er utstyrt med særskilte antenner for bruk med sender/mottaker og/eller RECCO søkeutstyr. Slikt søkeutstyr muliggjør søk over snøskredet på relativt kort tid samtidig som en er i trygghet for eventuelle etterskred. Samtidig med at skredmannskaper løftes ut med helikopter iverksettes en parallell utrykning med bil eller liknende for den store styrken av mannskaper. Om snøskredet er lokalisert langt fra vei må en vurdere å benytte snøscooter, i sjeldne tilfeller også ski eller truger for å komme frem. STOPP! SE TENK VURDER! Førsteinnsats og organisert redning Et trygt veivalg uten fare for å kunne bli tatt av etterskred er det viktigste den første gruppen som reiser ut til snøskredet må ha i tankene. Denne ruten, med særlig fokus på skredfarlige og usikre områder formidles til mannskapene som kommer etter. Det må tas høyde for at også tungt utstyr slik som scootere, pulk og lysutstyr kan bli nødvendig. En løpende skredfarevurdering må gjennomføres hvor forhold slik som følgende tas med i betraktningen: Snødekkets stabilitet (det har gått skred så det er åpenbart ustabilt!) Terrenget med hensyn til bratthet, terrengfeller og møtende skredbaner. Vær og sikt. Ved uvær er snødekket under konstant utvikling og med tiden kan situasjonen utvikle seg til det verre og faren for etterskred øker. Sikten påvirkes av været generelt, men også av tiden på døgnet. God sikt er en forutsetning for å kunne følge utviklingen av skredfaren! Skredinnsatser er i utgangspunktet farefulle oppdrag og krever at en gjør veloverveide valg med hensyn til risikoen. Noen konkrete tiltak for å redusere risikoen ved innsats kan være: Begrense antallet skredmannskaper i innsats Plassere en skredvakt på trygt sted som kan overvåke situasjonen Bevege seg en og en gjennom utsatte steder Vurdere å evakuere. Dette alternativet kan være tøft å velge, men om det er lenge siden skredet gikk, og sannsynligheten for å kunne finne overlevende er svært liten, er det lite hensiktsmessig å utsette skredmannskapene for unødig risiko ved å oppholde seg for lenge i det skredfarlige terrenget. I tillegg til de ovennevnte tiltak er det en forutsetning ved alle innsatser i snøskred at mannskapene er utrustet og kvalifisert for denne typen oppdrag. Personlig utrustning som hensiktsmessig bekledning, skredsekk med mat, drikke, og tørt skift må være med i tillegg til: Søkestang - sender/mottaker - spade ASSS: ALLTID SØKESTANG SENDER/MOTTAKER - SPADE Norsk Folkehjelp Sanitet 27

28 Før en starter innsatsen Når en ankommer snøskredet er det noen få oppgaver som må tas hånd om før en begynner det metodiske arbeidet med å søke og redde frem de skredtatte. En kort gjennomgang av planen for innsatsen må deles mellom de tilstedeværende, fluktretning må etableres og nøyaktig posisjon meldes inn til innsatsleder og KO. Her er det sekssifret tallreferanse som gjelder. Det første stedet en plasserer overflødig utstyr slik som ski, scootere og depotmateriell har en tendens til å bli samleplassen for resten av mannskapene som kommer etter. Denne plasseringen må være hensiktsmessig i forhold til sikkerheten. Det må ikke være sjanse for at nye skred kan komme i nærheten av samleplassen. I tillegg bør samleplassen så langt det lar seg gjøre være plassert slik at hundeekvipasjer får best mulig arbeidsvilkår med tanke på vindretning og muligheten for å fange opp riktige ferter fra skredet. Det er viktig at en fokuserer målrettet mot det å kunne gjøre funn raskt, på en sikker måte. Unødvendig organisering og detaljstyring må derfor unngås. Førsteinnsatsen må koordineres slik at hundeekvipasjen får optimale forhold. Det betyr at hundeekvipasjen bør slippes inn i snøskredet i forkant av skredmannskapene dersom det kan skje innenfor en rimelig tidsramme. Lavinehunden evner å fange opp fert av mennesker over store avstander og er i tillegg rask til beins. Likevel skal ikke skredmannskaper holdes igjen om ikke hundeekvipasjen er umiddelbart tilgjengelig for innsats. Søk med sender/mottaker er også en prioritert søkemetode. Det er i dag blitt mer og mer vanlig at de som oppsøker bratt terreng har valgt å ta i bruk slikt sikkerhetsutstyr og mange skredtatte er blitt raskt funnet fordi de har valgt å utruste seg med sender/mottaker. Sender/mottakeren skal være en del av det standardiserte utstyret ethvert skredmannskap har på seg i det de reiser ut i innsats. På vei mot snøskredet har man sender/mottaker i «sendemodus» og i det en entrer snøskredet slår man over til «mottaksmodus» Her gjelder det å være tydelig og sørge for at alle i området får med seg beskjeden om at nå skal det søkes, slik at en ikke risikerer å leite opp sine egne eller andre frivillige i skredinnsatsen. Sikkerheten må på lik linje som når vi er på skitur vurderes kontinuerlig. Skredinnsatser skal innebære så liten risiko som overhodet mulig. En skredvarsler kan plasseres ut med den oppgave å følge med snøoppbygning som kan utgjøre en trussel for skredmannskapene i innsats. God oversikt over skredet og terrenget rundt er en forutsetning. Skredkort KORT 21 Vintersnø? Utløpsområde Ja Vurdér: Skredsannsynlighet. Eksponeringstid. Akseptabel risiko? Nei Nei, slakere STOPP Nei Norges Røde Kors Hjelpekorps SKREDFAREVURDERINGING Ja Helning 30 Nei, homogen OK Ja Ja, brattere Ja, lagdelt Stabilitetstest Snøprofil 3x3 Det vil alltid være en usikker restrisiko Akseptabel risiko? Nei STOPP Siste versjon av RG Skred - NRKH 10. april 2013 Skredkort KORT 12 PLASSERING: Sikker plass. Ta hensyn til vindretning. Avstand og adkomst. Utsikt til snøoppbygging og til skredet. UTSTYR: Samband. Lydsignal, plastfløyte, gasshorn. Underlag til å stå på. Snø/Slalombriller. Kikkert. OPPGAVER: Observere snøoppbygging: ved bruddkant. andre områder og leheng. Varsle med signal for skred. Melde fra til Fagleder Skred. Observere ved eventuelt nytt skred. Planlegge avløsning. Norges Røde Kors Hjelpekorps SKREDVARSLER Siste versjon av RG Skred - NRKH 10. april Norsk Folkehjelp Sanitet

29 Store innsatser Om store mannskapsstyrker kommer samlet inn mot snøskredet må man vurdere å opprette en telleport tidlig. Innsatsleder og fagleder skred må til enhver tid ha kontroll på hvem som befinner seg i innsatsområdet. I en førsteinnsats hvor en gjerne er få innsatspersonell kan det være nok å melde inn antallet i skredområdet til KO, og senere etablere telleport. Skredkort KORT 13 TELLEPORT PLASSERING: Like utenfor skredet ved naturlig inn/utgang. Fysisk sperring, merk vei fra Klargjøringsområde. OPPGAVE: Holde orden på hvem som er inne i skredet. FØRE LOGG: INN:- Marker inn: (ring) Informer om skredvarsler, fluktveg, signaler. Gi alle personlig nummer* fra mannskapslisten. Skriv eventuelt nr. på hånden med sprittusj. Sjekk antrekk: Lue og votter (annet utstyr). Sjekk S/M utstyr (På eller av? Sjekk med Fagleder!). UT:- Marker ut: (kryss over ringen). Vis vei til samleplass mannskap. Egen logg for pasienter/skredtatte. ETTER EVENTUELT SKRED: Samle mannskaper og ha navneopprop. Telleporten bør plasseres like utenfor skredet, men på trygt sted. Her kan sikker vei ut formidles, samt at alle mannskaper er riktig utstyrt. Nr* Navn Inn= Ut= 11 Ola Normann (=inn tre ganger, ute nå) 12 Kari Olsen (=inn to ganger, inne nå) Pas.nr K M ID / beskrivelse Ansvar* Funn Ut Til 01 X Rød jakke, blå bukse Norges Røde Kors Hjelpekorps 25 12:35 12:3 5 AM K 02 X Ole Nilsen 7 12:59 13:15 Sapl Siste versjon av RG Skred - NRKH 10. april 2013 Mange aktører bidrar ved innsats i snøskred. Det er spesielt viktig å ha oversikt over dem som går inn i selve skredet. Mange ønsker å hjelpe til, men en må bruke egnet mannskap med personlig sikkerhetsutstyr. Norsk Folkehjelp Sanitet 29

30 Vurdér skredfare både i skredområdet og adkomstveg. Snøskred Metoder for søk i snøskred I det følgende gjennomgås de tre hovedformene for søkemetoder som alle skredmannskaper må kjenne til. Det er ikke alltid slik at alle metodene benyttes, men de gjelder i prinsippet og skal være gjenkjennbart når en ankommer en skredinnsats. Førsteinnsats - hurtigsøk. Søk over skredet etter synlige gjenstander. Gjenstander som blir funnet kontrolleres men flyttes ikke. I tillegg skal det gjennomføres et punktsøk rundt disse for å være sikker på at det ikke finnes noe annet under snøoverflaten. Hurtigsøk Ved hurtigsøk beveger skredmannskapene seg raskt over skredet med det mål å finne lett synlige gjenstander på overflaten av skredet. Søksformen vektlegger effektivitet over nøyaktighet. Alle skredmannskaper skal inn i snøskredet for å lete. En bruker stemmen for å rope etter den/de savnede. Hele skredet skal gås over slik at en avdekker eventuelle spor av at noen er blitt tatt av skredet. Skispor inn eller scooterspor som ender i raset er viktige funn som tyder på at noen er tatt av skredet. Snøskredet må gjerne gås/løpes over flere ganger slik at en er sikker på at det ikke finnes godt synlige gjenstander på overflaten av skredet. Grunnen til at en velger å fokusere på funn i overflaten henger sammen med overlevelsesstatistikken til de skredtatte. Skal en ha størst mulighet for å overleve et snøskred må en bli funnet raskt og helst i overflaten. Da har den skredtatte kanskje hatt muligheten til å puste og en kan igangsette livreddende førstehjelp umiddelbart. Skredkort KORT 2 Norges Røde Kors Hjelpekorps FØRSTEINNSATS 1/3, HURTIGSØK STOPP! - SE! - TENK! - Vurdér! Sikkert veivalg. Fare for skred? Fluktveg og Skredvarsler. Ring 112 (hvis det er du som observerer skredet) HURTIGSØK: Hurtig søk over skredområdet på overflaten. Let etter godt synlige ting. Gjenstander kontrolleres men flyttes ikke. Punktsøk ved funn av gjenstander. Få oversikt. ETTERRETNING: Når gikk skredet? Hvem har sett noe? Hvem og hvor mange er savnet? Har de skredtatte S/M og/eller RECCO? Hva har egentlig skjedd og hva har blitt gjort? HUND: Få hunden raskest mulig i søk. RECCO: Start Recco-søk parallelt med andre søk. S/M-SØK: se kort nr6. Alle med S/M på mottak. OBS: S/M hos hundeførere, publikum, andre deltakere. UTSTYR: Ta av ski - ta med sekk og staver. Siste versjon av RG Skred - NRKH 10. april 2013 Etterretning Om ikke varslingen gav alle svarene må en på nytt forsøke å kartlegge følgende for å kunne iverksette en mest mulig hensiktsmessig redningsinnsats: Når gikk skredet? Hvem har sett noe? Hvem og hvor mange er savnet? Har de skredtatte sender/mottaker og/eller RECCO? Hva har egentlig skjedd og hva har blitt gjort? 30 Norsk Folkehjelp Sanitet

31 Utstyr ASSS: Alltid sender/mottaker, spade og søkestang Samtlige skredmannskaper skal være utstyrt med sender/mottaker, spade, og søkestang. I tilfelle funn, må det ikke bli nødvendig å kalle på andre ressurser for å kunne begynne et punktsøk og eventuell utgravning. Om en ankommer skredet ved hjelp av ski så skal de tas av, men behold sekken og stavene med ut i innsatsen. Punktsøk Punktsøk utføres med søkestang rundt funn av gjenstander, markeringer gjort av hund eller ved andre spor av den savnede som bør undersøkes nærmere. Punktsøket gjennomføres som et «spiralsøk» med 20cm avstand mellom hvert stikk i en spiral ut ifra startpunktet. Om ikke annet er gitt beskjed om skal en ikke søke dypere enn to meter i snødekket. Det å søke dypere ned i snødekket er uhensiktsmessig når vi må prioritere tiden og sannsynligheten for å kunne finne overlevende. Sender/ mottaker og RECCO søk Alle setter sender/mottaker på mottak. I det skredmannskapene går inn i skredområdet skal sender /mottakeren skrus over på mottak dersom ikke annet er oppgitt. Om skredet er for stort og bredt må en vurdere å organisere søket med sender/mottakeren slik at en er sikker på at hele skredet dekkes på en effektiv måte. Husk at sender/mottakeren kan motta signal på en avstand på maks 50 meter (avhengig av terreng, dybde på den skredtatte og merkeforskjeller). Søk med RECCO er også en del av det aller første en prioriterer under hurtigsøket. OBS! Signalgangen og dermed nøyaktigheten til sender/ mottakeren påvirkes av annen elektronikk. Smarttelefoner, samband, GPSer og annet må plasseres lengst mulig unna sender/ mottakeren, spesielt når en er i «mottaksmodus». Søk med sender/ mottakere og RECCO er krevende. Trening og øvelser er en forutsetning for å kunne håndtere disse hjelpemidlene på en effektiv måte. Norsk Folkehjelp Sanitet 31

32 Hundeekvipasjen Hunden må prioriteres. Hundeekvipasjen må settes i søk raskest mulig for å få et minst mulig påvirket skredområde. Norske Redningshunder og Politiets hundetjeneste stiller med trente ekvipasjer som ved snøskred raskt kan rykke ut. Hundeføreren og hunden utgjør en selvstendig søksressurs som raskt kan søke over et snøskred med det mål om å fange opp fert, ikke bare fra objekter på overflaten, men også fra det som måtte være begravd under snømassene. Det er fordelaktig for hunden å få jobbe i skredet før mannskapene rykker inn, men en skal aldri vente på å gå i innsats om ikke hundeekvipasjen er ankommet snøskredet. Hundeekvipasjen må settes i søk raskest mulig for å få de beste arbeidsbetingelsene. Skredkort KORT 5 HUNDESØK HUNDESØK: Hund må settes i søk så fort som mulig og få så gode arbeidsbetingelser som mulig. Angi primær teig OBS! skredtunge. Observer og bistå hundefører. Hund kan forstyrres av andre mannskaper og utstyr. Koordiner arbeidet i skredet med hundefører. Flere hunder kan søke samtidig. Sørg for avskjermet hvileplass. Utstyr hundefører med blå flagg. Markeringer merkes med blå flagg og søkes med søkelinje. Ferdigsøkt markering markeres med fire røde flagg rundt blå-flagget. LEDER HUND: Dersom det er flere hunder er på stedet bør en erfaren hundefører Leder Hund koordinere bruken av disse. Leder Hund er underlagt Fagleder Skred. Leder Hund samarbeider med NK Fagleder om bruk av hund og koordinering mot andre søk. FORHOLD TIL ANDRE SØK Fagleder må sørge for koordinering av andre søk slik at hund får optimale forhold. Norges Røde Kors Hjelpekorps Siste versjon av RG Skred - NRKH 10. april Norsk Folkehjelp Sanitet

33 Skredkort KORT 3 FØRSTEINNSATS 2/3, OVERFLATESØK GRUNDIG OVERFLATESØK: Organisér manngard, fingerspiss mot fingerspiss. Søk grundig på overflaten. Vurdér å gå flere gang over området: opp/ned høyre/venstre. Snu på snøblokker om nødvendig, Lytt, rop, søk. MERKING: (nøyaktig uten å overdrive.) Gjenstander og andre funn merkes med blå flagg. Gjenstander kontrolleres men flyttes ikke! Skispor, medrivingspunkt og forsvinningspunkt merkes med blå flagg i kryss. Synlige ytterkanter, skredtunge, og eventuelt også bruddkant merkes med gule flagg (haster ikke). Markering av hund merkes med blått flagg. 3 punkt grovsøk merkes med røde flagg. RECCO Gjennomfør Reccosøk se kort nr7. PUNKTSØK: Individuelt søk med søkestang på avgrensede områder. Ved funnsted og gjenstander. I bakevjer og oppstuvingsområder. Over og rundt hindringer osv. Ved markering av hund. Norges Røde Kors Hjelpekorps ER DET FORTSATT TRYGT Å VÆRE HER? Siste versjon av RG Skred - NRKH 10. april 2013 Overflatesøket er en del av den akutte førsteinnsatsen. Det vil si at tempoet skal være høyt samtidig som nøyaktigheten er viktig. Punktsøk skal gjennomføres ved funn av gjenstander, i bakevjer, ved hindringer og ved markering fra hund. Overflatesøk - let etter små gjenstander I denne fasen forsøker man å gjøre funn av små gjenstander i overflaten som er helt ned i størrelsen av en tommelfinger. Metoden går ut på å organisere en manngard på opp til seks personer hvor en går med en avstand tilsvarende fingerspisser som møtes når en strekker ut armene. Skredområdet gås først i fallretningen opp og ned, deretter sideveis frem og tilbake. Bruk stemmen og rop etter den/de savnede, lytt etter svar. Det kan bli nødvendig å snu på snøblokker som kan skjule gjenstander. Merking Merk funn av gjenstander, spor etter savnede, skispor inn, forsvinningspunkt (sist sett) og markering fra hund med blå flagg eller merkestikker. Sikre observasjoner som skispor/ scooterspor inn merkes med blå flagg/stikker i kryss. Om været krever det kan det bli nødvendig å merke ytterpunktene av skredet tidlig slik at en unngår å miste oversikten over dimensjonene. Når ressursene strekker til gjelder følgende mal for merking: Ytterkantene av skredet merkes med gule flagg/merkestikker Planlagte søketeiger markeres med grønne flagg/merkestikker Avsøkte/kontrollerte områder/gjenstander markeres med røde flagg/merkestikker Funn markeres med blå flagg/merkestikker Norsk Folkehjelp Sanitet 33

34 Punktsøk I denne fasen av søket er det aktuelt å ta frem søkestangen for å gjennomføre punktsøk på interessante områder slik som ved Avgrensede områder av interesse Ved funnsted og gjenstander I bakevjer og oppstuvingsområder Over og rundt hindringer Ved markering av hund Sender/ mottaker og RECCO søk Når snøskredet er gått over med sender/mottaker og en er sikker på at det ikke er noen sender/mottaker som sender ut signal, kan skredlederen vurdere å be skredmannskapene sette sender/mottakeren i «sendemodus». Dette kan også anses som et sikkerhetstiltak med hensyn til faren for nye snøskred. Det er viktig å gi klare meldinger slik at ingen ender opp med å søke etter andre redningsmannskaper. Søket med RECCO kan fortsette. Skredkort KORT 4 FØRSTEINNSATS 3/3,ORGANISERT SØK PRIMÆR TEIG: Etterretning: vitner, tidspunkt, observasjoner, medriving, forsvinning, utstyr, S/M. Funn, skispor, tause vitner. Strømningslinjer, Hindringer, Bakevjer. Tegn inn på en kartskisse. Velg en primær søketeig og merk denne med grønne flagg. Planlegg flere teiger for videre søk. I den organiserte søksfasen av førsteinnsatsen har vi allerede brukt en del tid på hurtigsøket og overflatesøket. Nå må en igjen vurdere innsatsstyrken i forhold til skredfaren, sikkerhet og mulig gevinst. RECCO: Forsett Reccosøk parallelt med andre søk Gå over til finere søk etter hvert. HUND: Vurdér og fordel teiger. Ha hjelpemannskaper klar til sonding og graving. 3 punkt GROVSØK: Se kort nr 8. Norges Røde Kors Hjelpekorps Vurdér innsatsstyrke i forhold til skredfare, sikkerhet og mulig gevinst. ORGANISERING: Se kort nr 1. Forbered mottak av større mannskapsstyrker. Sikkerhet Avstander Vindretning Plassering! Sett alle S/M tilbake på send. Klargjøringsområde, Skredvarsler og Telleport. KO, Helikopterlandingsplass og Depot. Samleplass mannskap, Samleplass Skadde, Evakuerte, Døde og AKP. Se kort Siste versjon av RG Skred - NRKH 10. april Norsk Folkehjelp Sanitet

35 Organisert søk I denne fasen av førsteinnsatsen fokuserer en i større grad på å få gjennomsøkt snømassene i en dybde på opp til to meter. Med bakgrunn i følgende velges det ut en primærteig som utgangspunkt for søk: Etterretning: vitner, tidspunkt, observasjoner, medrivning, forsvinning, utstyr, S/M Funn: skispor, «tause vitner» slik som luer, votter, skiutstyr o.l Strømningslinjer, hindringer, bakevjer For å kunne holde oversikt over skredet tegnes det inn på en skisse med nødvendig informasjon. Primærteigen velges, og markeres ute i skredet med grønne flagg/ merkestikker. 3 - punkt grovsøk med søkestenger I den organiserte delen av førsteinnsatsen benyttes 3- punkts grovsøk. Denne metoden er en form for manngard med søkestenger. Man står med en fingerspiss-fingerspiss avstand og stikker 3 stikk pr. søkskommando. Avstanden mellom hvert stikk skal være ca 50cm før neste stikk som skal være 70cm lenger frem. Søkelaget kan være opp til 5 personer, inkludert søkelinjeleder. Det er viktig å huske på at en ennå er i førsteinnsatsfasen og hurtighet må prioriteres ovenfor overdreven forsiktighet og nøyaktighet. Slik som for overflatesøket må teigen søkes igjennom flere ganger fra ulike retninger før en går over til 3- punkts finsøk. Punktsøk Punktsøk fortsetter slik som for hurtigsøket og overflatesøket. Gjennomsøkte punkter merkes med røde flagg/merkestikker. Vær nøyaktig for å unngå dobbeltarbeid. Organisering For å kunne ta imot større mannskapsstyrker må det i denne fasen fokuseres i større grad på organiseringen av innsatsen. Igjen må sikkerheten til mannskapene være prioritert og en må vurdere innsatsstyrkene i forhold til skredfaren og mulig gevinst. Organisering av den videre skredinnsatsen kan innebære etablering av følgende: Ha skredmannskaper klar til sonding og graving ved funn Klargjøringsområde Skredvarsler Telleport KO Helikopterlandingsplass Depot Samleplass mannskaper Samleplass skadde, evakuerte, døde og ambulanse- kontrollpunkt. Punktene gjennomgås ikke her nærmere, men er forklart i skredkortene. Det vil fort kunne være mange mannskaper i søk. God organisering og tydelig ledelse kreves for å håndtere situasjonen. Norsk Folkehjelp Sanitet 35

36 Evakuering og etterarbeid Evakuering og etterarbeid Når innsatsen i snøskredet er avsluttet gjenstår hjemreisen og etterarbeidet. Det å forlate snøskredområdet og reise tilbake til bilene er også en fase som innebærer risiko med det tilleggsmomentet at en er sliten og klar for å komme hjem. Likevel må en også her være årvåken for de forholdene som råder. Selv etter kort tids innsats kan skredfaren ha endret seg betraktelig. Vinden kan ha økt på, nedbørintensiteten økt og fjellsider som ble ansett som stabile kan nå være usikre. Ved noen tilfeller har skredmannskaper blitt flydd inn til snøskredet som har vært langt fra vei. Ved endt aksjon har kanskje ikke helikopteret lenger vært tilgjengelig og en har måttet ta beina fatt for å komme seg tilbake. Da er det svært viktig at returen er kartlagt og utenfor skredfare i tillegg til at mannskapenes personlige utrustning er komplett med: Ekstra skift Varm genser/ dunjakke Kart/ kompass Lysutstyr Mat og drikke Nødly/duk Ekstra votter/ lue Skredfaren kan ha endret seg vesentlig fra da en startet innsatsen! Slik som for andre søk- og redningsoppdrag er det viktig at etterarbeidet medregnes som en viktig del av innsatsen. Ikke bare skal utstyr pakkes og klargjøres for nye aksjoner, men erfaringer og opplevelser skal utveksles og dokumenteres. Alle involverte skredressurser samles for en felles gjennomgang av aksjonen hvor en setter fokus på tidsbruk, sentrale hendelser og vurderinger som er gjort underveis. En slik teknisk gjennomgang skal dokumenteres i en rapport. En felles forståelse av hendelsen sikres samtidig som feil og forbedringer kan deles og gjøre neste skredinnsats bedre. Målet med gjennomgangen etter endt aksjon er å gjøre oss bedre til neste gang! En snøskredinnsats kan innebære opplevelser som fester seg i kropp og sjel. Vi har blitt utfordret fysisk gjennom høy intensitet og tempo, og psykisk gjennom sterke opplevelser og store inntrykk fra en innsats hvor liv kan ha gått tapt. Nå er tiden inne for å spise og drikke godt og akseptere at man kan være sliten og trenger ro. Det å ta vare på hverandre, tilrettelegge for god kommunikasjon og samtale er en nøkkelfaktor for å komme seg videre og bli klar for neste aksjon. Skreberedskap innebærer også en plan for evakuering av den skredtatte. Redningspulken må være klargjort med ekstra tausystemer for å kunne fraktes ut av bratt terreng. 36 Norsk Folkehjelp Sanitet

37 Utgraving og behandling Utgraving og behandling av den skredtatte Når en ved hjelp av søkestangen konstaterer at det er den skredtatte en har funnet defineres det som et sikkert funn. Siden søkestangen bøyes av nede i snødekket er det viktig å la den stå når en har truffet på den skredtatte. Stangtuppen fungerer som et siktepunkt for utgravningen. Funnet må prioriteres og andre søksressurser må tilkalles slik at en kan grave frem den skredtatte raskest mulig. Utgravningsmetoden som brukes er en såkalt V- formet utgravningsteknikk. Skredmannskapene står i en V- form ut fra søkestangen som berører den skredtatte. Mannskapene «skuffler» snøen bakover og inn mot midten. Effektiviteten ivaretas ved hyppige rulleringer og en streng disiplin. Det må utvises stor forsiktighet når snøen skyves bakover, slik at ikke mannskapene som står bak en risikerer skade på grunn av spader som treffer ansiktet. Den internasjonale konvensjonen for fjellredning (IKAR) setter standarden for hvordan redningen av en skredtatt skal gjennomføres. Skredkort nummer 19 presenter et flytskjema for når en skal iverksette hjerte/lungeredning av en skredtatt pasient. Skredkort KORT 19 Sats alt på redning i løpet av de første 15 min! Senere avtar overlevelsessjansene dramatisk Åpenbart dødelig skader? Ja Nei DØD Norges Røde Kors Hjelpekorps PASIENTBEHANDLING, DEL 2 Fremgravd pasient IKAR Puster? Bevisst? Start HLR Begravd tid? Temperatur? >35 min og/eller <32 C Nei Nei Nei Ja Luftlomme? Ja Hypotermi I-II Tildekk pasient og søk ly Gi varm, søt drikke Bytt våte klær, hvis mulig Transport til sykehus. Hypotermi III Frie luftveger Stabilt sideleie Gi oppvarmet, fuktet O 2 Transport til sykehus 35 min og/eller 32 C Ja eller usikker Fortsett HLR. Hurtig transport til sykehus Hypotermi IV Fortsett HLR Transport til sykehus Alle tider er fra når pasienten ble begravd i snøen! Siste versjon av RG Skred - NRKH 10. april 2013 Tradisjonell førstehjelp iverksettes med pasientundersøkelsen A-B-C. Viktige tiltak vil være: 1. Hjerte/lunge- redning: Husk at en luftlomme er definert som fravær av tettpakket snø og is i munn og nese! 2. Hindre videre nedkjøling: Tørre klær, ly for vær og vind 3. Unngå store bevegelser av nedkjølt pasient Retningslinjene for hvordan man skal håndtere en skredtatt er i stadig endring. Følg med på org/ for de nyeste anbefalninger. Norsk Folkehjelp Sanitet 37

38 Snøskredberedskap/ organisering Snøskredberedskap og organisering Beredskap for snøskredinnsatser handler i hovedsak om to ting: 1. Det å kunne komme raskest mulig til skredet og søke- og redde frem den/de skredtatte 2. Det å kunne håndtere en potensiell farefull innsats på tryggest mulig måte. En vellykket skredberedskap muliggjør effektiv og sikker utrykning og innsats i samvirke med andre. Beredskapsarbeidet består av å følge og etterleve kravene gitt av Nasjonale retningslinjer for redningstjeneste ved snøskredulykker, samt interne krav i form av en beredskapsplan med tilhørende innsatsplan for snøskred. Disse formelle rammene for skredinnsatsen er viktig for å sikre en koordinert innsats hvor en gjennom etablerte rutiner unngår unødig tidstap og uklarheter. Lokallagets beredskapsplan skal inneholde følgende: 1. Varslingsplan med varslingsrutiner og telefonnummer til mannskaper og samarbeidspartnere 2. Innsatsplan med blant annet rutiner og bestemmelser for innsatsgruppens ansvar, rolle, sikkerhetshåndtering 3. Ressursplan med lister over tilgjengelig utstyr og hvor det befinner seg 4. Organisasjonsplan med innsatsgruppens formelle organisering under Innsatsleder. Her må roller slik som Fagleder skred, NK fagleder skred, mellomlederroller og mannskapsroller defineres. umiddelbart av vaktleder og en rykker ut til skadestedet. Vanlig beredskap innebærer også at depothenger med skredutstyr, snøscootere og kjøretøy er i beredskap til enhver tid. Alle skredmannskaper oppfordres til å ha en pakket beredskapssekk, enten hjemme eller med seg i bilen. De oppfordres også til å ha en avtale med arbeidsgiveren sin om å kunne rykke ut ved snøskredulykker. Beredskapssekken bør som et minimum inneholde: ASSS: Alltid sender/mottaker, spade og søkestang Nok mat og drikke for 24 timer Ekstra skift Ekstra hansker Varmt tøy (Dunjakke/ ullgenser) Nødly Enkelt lysutstyr Førstehjelpsveske Øvelse og trening er det viktigste en kan gjøre for å forberede seg på snøskredinnsats. Mannskaper som vet hva de skal gjøre vil kunne opptre selvstendig og effektiv ute i skredet. En skredinnsats initieres ved en alarmering fra politiet eller akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) til lokallagets vakttelefon. Noen steder i landet har en organisert seg slik at forhåndsutnevnte skredledere er koblet opp i en konferansetelefonordning med politiet. Politiet ringer, og nærmeste skredleder til helikopterbase eller skadestedet melder seg. Slik sett har en klart å effektivisere tiden fra meldingen om skred kommer, til at nærmeste ressurs går i innsats. Skredmannskapene varsles 38 Norsk Folkehjelp Sanitet

39 Snøskredberedskap og organisering Organisering i snøskredinnsatser. En svært viktig faktor i skredberedskapen er å sørge for et godt samarbeidsmiljø med andre skredressurser. Politiet med deres Innsatsledere vil være øverste leder i skredet. Innsatslederen skal lede og koordinere aksjonen og har samtidig et særlig ansvar for støttefunksjonene utenfor skredet. Innsatsleder kan og bør velge å knytte til seg kompetansen; en utdannet skredleder. Denne personen kan være fra de frivillige eller fra andre offentlige ressurser slik som redningsmann på helikopter. Skredlederen utnevnes av Innsatsleder og får rollen «fagleder skred». Fagleder skred vil ha det faglige lederansvaret for arbeidet inne i skredet. Personen skal blant annet; Utføre kontinuerlig skredfarevurdering Planlegge videre søk Fungere som en rådgiver for Innsatsleder med hensyn til sikkerhet, søk, ressursbehov etc.. Organisere skredområder med de funksjoner som vil være nødvendig Utnevne NK- fagleder skred NK- fagleder skred er å anse som Fagleders høyre hånd. Personen i denne rollen skal sørge for at Innsatsleders og Fagleder skreds ordre utføres, samt å formidle beskjeder mellom mannskaper og lederne. Mellomledere kan utnevnes til de ulike funksjonene som det kan bli nødvendig å etablere ved større skredinnsatser. Eksempel på funksjoner som kan ha egne mellomledere er telleport, samleplass skadde, samleplass mannskaper, telleporten etc. Norsk Folkehjelp kjører egne skredlederkurs. Her lærer man å kunne ta rollen som fagleder. De viktigste momentene i utdannelsen er sikkerhetsvurdering, organisering og ledelse samt søk- og redningsteknikker. Norsk Folkehjelp Sanitet 39

40 Ressurser Hvem er ressurser i snøskredinnsats? I en snøskredinnsats er det først og fremst de i turfølget som ikke blir tatt av skredet som virkelig kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. Det er de som må iverksette de riktige tiltak for å finne den skredtatte samt ta hånd om eventuelle skader. Skredkurs hvor fokuset er å lære seg å unngå å bli tatt av skred er viktig og vil kunne gi nødvendig teoretisk bakgrunnskunnskap for å ferdes i vinterfjellet. I tillegg til erfaringer fra turer må en også øve seg på å håndtere situasjonen om uhellet skulle være ute. Varsling, søk og redning er bare noen av hovedmomentene som gjerne tas opp i såkalte kameratredningskurs. I den organiserte delen av redningstjenesten er det et samspill mellom offentlige og frivillige resurser som utgjør redningsapparatet. I det følgende nevnes noen av hovedaktørene: De frivillige ressursene som er involvert i skredinnsatser er: Norsk Folkehjelp Sanitet Røde Kors Hjelpekorps Norges Radio Relæ Liga Norske Redningshunder De offentlige ressursene som er involvert i skredinnsatser er: Politi Helsevesen Redningshelikopteret Ambulansehelikopteret Brannvesen Sivilforsvaret To skikjørere (47 og 56 år) omkom da de ble tatt av skred i bratt terreng på vei opp mot Middagstind (1006 moh) på Kvaløya 20 km vest for Tromsø 18. februar Skredet ble utløst av to andre i turfølget som gikk et stykke foran i anslagsvis grader bratt terreng. Skredet tok alle fire mennene, men de to som gikk først kom seg ut av skredet på egen hånd. De omkomne ble dypt begravd av skredet og gravd ut av organiserte letemannskaper 2-3 timer senere. 40 Norsk Folkehjelp Sanitet

41 Skredvettregler Ha alltid med spade, søkestang og sender/ mottaker. Sjekk den generelle skredfaren hos varsom.no og følg med på utviklingen i været. Tegn på ustabile forhold er observerte skred, skytende sprekker og «drønn» i snøen Kraftig nedbør, vind og temperaturøkning gir økt skredfare. Skredfaren vil variere også i samme område. Vurdere forholdene fortløpende Valget om brattkjøring er individuelt. Alle i gruppen må være komfortabel med turen. Turfølget er de som kan berge deg ut av et skred, tren på kameratredning. Ferdsel i terreng brattere enn 30 krever god avstand til hverandre både på tur opp og ned. Det er ingen skam å snu.

42 Orientering Snøskred Tekst: Utarbeidet av Vegard Standahl Olsen/ Norsk Folkehjelps enhet for førstehjelp og redningstjeneste Foto: Espen Brekke, Jan Erik Vassnes Ilustrasjoner: Gjengitt med tillatelse fra NGI Skredkort: Gjengitt med tillatelse fra Norges Røde Kors Layout: Espen Brekke Design: Monica Lunde 42 Norsk Folkehjelp Sanitet

43 Tekst: Utarbeidet av Vegard Standahl Olsen/ Norsk Folkehjelps enhet for førstehjelp og redningstjeneste Foto: Espen Brekke, Jan Erik Vassnes, Christian Bolstad, Trygve A. Olsen, Sara Orstadius og Ronny Frantzen Foto gjengitt med tillatselse fra Nordlys: Side 14 og 35: Torgrim Rath Olsen, side 29: Inger Præsteng Thuen Illustrasjoner: Gjengitt med tillatelse fra NGI Illustrasjon side 36: Genswein/ Eide Skredkort: Gjengitt med tillatelse fra Norges Røde Kors Layout: Espen Brekke Norsk Folkehjelp vil rette en stor takk til NGI og varsom.no for bruk av illustrasjoner og faglig veiledning. Vi vil også rette en stor takk til Exstrastiftelsen - Helse og rehabilitering som har støttet Norsk Folkehjelps arbeid for skredsikkerhet Prosjektet er støttet av med -midler

44 Orientering Omfanget av friluftsliv i vinterfjellet har økt de siste årene og antall snøskredulykker har gått opp i takt med denne utviklingen. Den frivillige redningstjenesten er primærressurs når det kommer til innsats i snøskred. For å kunne møte denne utfordringen har Norsk Folkehjelp sett behovet for å utvikle og styrke skredmannskapene i de ulike lokallagene rundt om i landet. Norsk Folkehjelp søkte og fikk tildelt midler fra Extrastiftelsen for å kunne løfte skredberedskapen internt, men også for å kunne bidra i arbeidet med å formidle og håndtere skredproblematikken i et større samfunnsperspektiv. Vegard Standahl Olsen er et av Norsk Folkehjelps mest erfarne mannskaper innen snøskred og har over flere år bidratt til å utvikle snøskredberedskapen i Troms. Skredberedskapen i Troms har utviklet seg til å bli et veletablert samvirke. Effektiv og sikker redningsinnsats har vært et felles mål for skredmannskaper fra de ulike involverte organisasjoner og etater. Vagard har bidratt til å utdanne nye skredmannskaper og skredledere. Erfaring fra snøskred og skredfarevurdering gjør at han er godt kvalifisert for jobben som Rådgiver Snøskred i Norsk Folkehjelp. Vegard har bachelorgrad i Samfunnssikkerhet og miljø fra Universitetet i Tromsø, og sikter på å fullføre en mastergrad innenfor samme studieretning. Temaheftet Snøskred er laget for å gi grunnleggende kunnskap om snøskred og skredinnsats. Heftet gir en innføring i vurdering av skredfare, snødekke, terreng og bratthet. Det tar også for seg en innføring i redningsinnsatsen i snøskred. Prosjektet er støttet av Norsk Folkehjelp Postboks 8844, Youngstorget 0028 Oslo Tlf: sanitet@folkehjelp.no 44 Norsk Folkehjelp Sanitet med -midler Solidaritet i praksis