Viserektor for forskning (leder)

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Det sentrale forskningsutvalget Møtested: Uglandsstua, Campus Grimstad Dato: kl. 13:15 Innkallingen er sendt til: Dag G. Aasland Ernst Håkon Jahr Sigbjørn Sødal Per Kvist Stephen Seiler Frank Reichert Birte Simonsen Elisabeth Holen Rabbersvik (forfall) Jan Arve Olsen (forfall) Else-Margrethe Bredland (forfall) Kristin Wallevik Kopi: Marit Aamodt Nielsen Viserektor for forskning (leder) Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for samfunnsvitenskap/ Handelshøyskolen Fakultet for kunstfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for teknologi og realfag Avdeling for lærerutdanning Representant for ph.d.-kandidatene Kommunikasjonsavdelingen, observatør Universitetsbiblioteket, observatør Agderforskning, observatør Viserektor for utdanning Forfall meldes til utvalgssekretær Wenche Flaten 1

2 SAKSKART Saksnr Arkivref Side Vedtakssaker 39/14 14/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste 3 40/14 14/ Protokoll fra møtet 9. oktober /14 14/ Referatsaker og orienteringer 7 42/14 14/ Gjennomstrømming i forskerutdanningen ved UiA 9 43/14 14/ Revisjon av forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiA 11 44/14 14/ Utvikling av framtidig satsingsområder 16 45/14 14/ /14 14/ Elektronisk verktøy for å avdekke tekstsammenfall og plagiering Tildeling av støtte til konferanser og seminarer - første tildeling /14 14/ Informasjonsutveksling 26 2

3 39/14 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 Forslag til vedtak: Innkalling og sakliste ble godkjent. Simone Katharina Heinz 3

4 4

5 40/14 Protokoll fra møtet 9. oktober 2014 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 Forslag til vedtak: Protokoll fra møtet 9. oktober 2014 ble godkjent via e-postrunde etter møtet. Simone Katharina Heinz 5

6 6

7 41/14 Referatsaker og orienteringer Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 1. Forskningsdagene rapport 2. Gode råd hva så? Rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom UHR og Forskningsrådet om oppfølging av fagevalueringer: Bedre fagstrategiske valg for norsk forskning 3. Høring NFRs nye hovedstrategi (høringsuttalelse ettersendes) 4. ERC intervjutrening (muntlig orientering) Forslag til vedtak: Det sentrale forskningsutvalget tok sakene til orientering. Simone Katharina Heinz 7

8 Vedlegg: Orienteringssak Rapport Gode råd - hva så.pdf Rapport Forskningsdagene 2014.docx Vedlegg til sak Rapport Forskningsdagene 20 Orienteringssak Rapport Gode råd - h 8

9 42/14 Gjennomstrømming i forskerutdanningen ved UiA Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Øyvind Nystøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 Forslag til vedtak: Fakultetene og fellesadministrasjon bes å følge opp tiltakene som er beskrevet i saksframlegg og med de punkter som framkom i møte. Simone Katharina Heinz Hva saken gjelder Det vises til drøftingssak (sak 35/14) vedrørende gjennomstrømming i ph.d.-utdanningen ved UiA på møte i forskningsutvalget SFU fattet følgende vedtak: - Det sentrale forskningsutvalget tar saken til orientering. - Utvalget ber fakultetene diskutere saken internt og gi innspill til møtet i november for videre diskusjon om tiltak for å skape gode doktorgradsforløp. - Utvalget ber viserektor for forskning og forskningsdirektør ta med seg de innspillene som kom fram i møtet til diskusjonen i novembermøtet. 9

10 Saksunderlag Som en innledning til saken på dette møtet har vi invitert Bjørn Erik Munkvold, som leder spesialisering i informasjonssystemer. Bjørn Erik Munkvold vil innlede om hvordan spesialiseringen drives og hvordan den enkelte kandidaten blir fulgt opp i doktorgradsforløpet. Informasjonssystemer er den spesialiseringen ved UiA som har den beste gjennomstrømmingen. Videre blir det en runde rundt bordet hvor det enkelte fakultet gir innspill i forhold til tiltak som de mener vil være med å skape gode doktorgradsforløp. Fakultetene ble bedt fra utvalget om å diskutere saken internt i forkant av møte. I siste møte ble flere tiltak nevnt i diskusjonen, og det er også drøftet tiltak med dekaner og fakultetsdirektører i forbindelse med arbeidet med Plan Nedenfor er de foreslåtte tiltakene delt opp på fakultet og fellesadministrasjon. Følgende tiltak ble nevnt på fakultetsnivå: Sikre at kandidatene som ble tatt opp på program har evnen til å gjennomføre et doktorgradsprosjekt - være kritiske og bevisste på hvem som tas opp Sikre at alle ph.d.-kandidater får en god start Integrere ph.d. kandidaten tett i forskningsgrupper, både gjennom fysisk lokalisering og faglige tiltak Gi tilstrekkelig veiledning i forhold avhandlingsarbeidet og følge ph.d.-kandidater tett opp Vurdere milepæler underveis og 90 % seminar Fakultetenes ansvar i kvalitetssikringssystem ift ph.d.-kandidatens progresjon: sikre at årlig framdriftsrapport og veilederrapport levers; sikre at årlig medarbeidersamtale med stipendiater gjennomføres. Vurdere tiltak som gjør at de som nesten er ferdige blir ferdige, f.eks sluttføringsstipend el. lignende ordninger. Gjennomgå rutiner for å registrere permisjoner, sykdom og annet gyldig fravær, slik at nettotiden gir et riktigere bilde av reell tidsbruk. Er det for eksempel et godt nok samarbeid mellom personalkonsulent og ph.d.-konsulent? Følgende tiltak ble nevnt som gjennomføres i fellesadministrasjonen: Fortsette program i veilederopplæring i samarbeid med UiN og UiS Utrede hvordan UiA kan tilby karriereveiledning for ph.d.-kandidater Lage en felles møteplass for programledere på ph.d. hvor særlige utfordringer i forhold gjennomstrømming kan diskuteres og deles Skaffe til veie nasjonal statistikk i forhold til underkjente avhandlinger 10

11 43/14 Revisjon av forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiA Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 400 Saksbehandler Øyvind Nystøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 Forslag til vedtak: - Forskningsutvalget slutter seg til fremlagte forslag til revisjon av forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiA med de endringer som fremkom i møtet og anbefaler overfor universitetsstyret at endringene vedtas. - Viserektor for forskning får fullmakt til å ferdigstille formuleringene i tråd med forskningsutvalgets diskusjon og vedtak. Simone Katharina Heinz Hva saken gjelder Revisjon av forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiA 11

12 Saksunderlag Bakgrunn Gjeldende forskrift for ph.d.-graden ved UiA ble vedtatt av universitetsstyret Det er nå behov for noen endringer, bl.a. av følgende grunner: Sentralt forskningsutvalg (SFU) har vedtatt innstilling fra arbeidsgruppe vedr tilpassing av den fakultetsvise organiseringen av doktorgradene. Rent konkret betyr dette at SFU foreslår overfor universitetsstyret at kandidater skal kunne tas opp til det fakultetsvise programmet uten å knyttes til en spesialisering. Denne endringen vil kreve endringer i henhold til forskrift. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vedtatt noen endringer i sine veiledende retningslinjer som vil kunne få konsekvenser for UiAs forskrift. Lovendring i Universitets- og høgskoleloven i forhold til tvungen avslutning. Små forslag til endringer fra fakultetene. Fakultetene har hatt forslag på endringer til høring. I høringsforslaget ble alle forslag til endringer markert med spor endringer i forhold til gjeldende forskrift. Høringsbrevet kommenterte forslaget til endringer. Samtlige fakulteter har levert inn høringsuttalelse. Disse er vedlagt. I det følgende gis det en kort oppsummering av høringsforslag og høringsuttalelser. De endringene som høringsinstansene spesielt ble bedt om uttalelse i forhold til gjelder 2, 3, 5, 7, 9, 10, 15 Høringsforslag og uttalelser 2 Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen Høringsforslag: Tillegg til 2 : Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Høringsuttalelser: Kunstfag har kommentert dette. Forskningssekretariatet mener deres innspill er i varetatt i høringsforslaget. Handelshøyskolen tar et forhold vedrørende opplæringsdelens størrelse. Dette har ikke vært på høring. Vi foreslår derfor at dette ikke gjøres noe med nå. 3 Ansvaret for doktorgradsutdanningen Høringsforslag: Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Agder. Universitetsstyret selv oppretter og nedlegger program og spesialiseringer for ph.d.-utdanningen ved det enkelte fakultet, samt vedtar endring i navn eller vesentlig i faglig innhold i spesialiseringer. Programmene forvaltes av fakultetene. Universitetsstyret fastsetter utfyllende regler for programmene og spesialiseringene. Universitetsstyret fastsetter studieplaner for nye program og spesialiseringer. Senere endringer gjøres av fakultetsstyret selv. Fakultetet selv fastsetter planer på emnenivå. Fakultetet fastsetter individuell opplæringsplan for kandidater som ikke er knyttet til en spesialisering. Høringsuttalelser: Støttes av høringsuttalelsene 5 Opptak Høringsforslag: 12

13 Plan for opplæringsdelen, i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetsstyret selv kan vedta tvungen avslutning ved vitenskapelig uredelighet eller når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen, jfr. lov om universiteter og høyskoler Som vesentlig brudd på forpliktelser etter doktorgradsavtalen regnes blant annet: - Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. - Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. - Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Høringsuttalelser: Støttes av de som har uttalt seg 7 Veiledning Høringsforslag: Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. 9. Høringsuttalelser: Ingen merknader fra fakultetene 9 Rapportering Høringsforslag: En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av institusjonen. Minst én av disse skal ikke være ansatt ved UiA. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og institusjonen. Rapporter fra evalueringsgruppene skal behandles av fakultetets ph.d.-utvalg. Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. Høringsuttalelser: Det er bare helse- og idrettsvitenskap som støtter innføring av en midtveisevaluering 10 Ph.d.-avhandlingen Høringsforslag: Avhandlingen skal være et selvstendig, forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling. 13

14 Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samvirke med andre forfattere, skal ph.d.- kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og Universitetet i Agders retningslinjer for medforfatterskap. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere skal det følge en underskrevet medforfattererklæring som beskriver kandidatens og den enkelte medforfatters innsats i hvert enkelt arbeid. Høringsuttalelser: Det er bare kunstfag som har kommentert dette. 15 Bedømmelseskomiteens arbeid Høringsforslag: Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Etter innlevering har doktorgradskandidaten bare anledning til å foreta rettinger av formell art, forutsatt at han eller hun sender inn en oversikt over samtlige rettinger som er foretatt i det innleverte arbeid. Oversikten leveres inn senest en måned før disputasen. Grunnen til endringen er at nåværende formulering er umulig å følge opp i praksis. Høringsuttalelser: Det er bare samfunnsvitenskap som har kommentert dette og ønsker at det skal tas inn normalt en måned før disputas. Vedlegg: Høringsnotat.pdf;Høringssvar.doc;Høringssvar fra Handelshøyskolen;Høringssvar; PhD forskrift endring.docx;høringssvar fra Fakultet for humaniora og pedagogikk;høringssvar;høringsssvar fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.pdf;forslag til endringer i Forskrift for graden philosophiae doctor ved UiA.docx Vedlegg til sak Høringsnotat.pdf 14

15 Høringssvar.doc Forslag til endringer i Forskrift for graden p Høringssvar fra Handelshøyskolen Høringssvar fra Fakultet for humanior Høringssvar Høringsssvar fra Fakultet for helse- og Høringssvar PhD forskrift endring.docx 15

16 44/14 Utvikling av framtidig satsingsområder Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Simone Katharina Heinz Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 Forslag til vedtak: Det sentrale forskningsutvalg anbefaler følgende til Universitetsstyret: Simone Katharina Heinz Hva saken gjelder I styresak 95/14 Evaluering av toppsatsingsområder ved UiA ønsket styret å få en sak i novembermøte om framtidige satsinger. I utkast til styreprotokoll som det foreligger per i dag er vedtaket formulert slik: «Styret ber administrasjonen komme tilbake med en egen sak om universitetets prioriteringer til neste styremøte». 16

17 Saksunderlag Satsing nasjonalt Langtidsplan for forsknings og høyere utdanning I oktober lanserte regjeringen Langtidsplan for forsknings og høyre utdanning Gjennom langtidsplanen ønsker regjeringen å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. Derfor vil regjeringen trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning innenfor seks langsiktige prioriteringer: hav klima, miljø og miljøvennlig energi fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester muliggjørende teknologier et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv verdensledende fagmiljøer Innsatsfaktorer vil være rekrutteringsstillinger, bevilgninger til forskningsinfrastruktur og ordninger som stimulerer til norsk deltakelse i Horisont I forhold til Horisont 2020 har regjeringen også lansert en Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU, der regjeringen satser offensivt på å øke norsk deltakelse i Horisont 2020 med 60 %. Kapitlet om verdensledende fagmiljøer i langtidsplanen er spesielt interessant å se på i sammenheng med å tenke framtidige satsingsområder. Her trekker regjeringen fram følgende virkemidler for å stimulere fagmiljøer til å utvikle seg til å bli verdensledende fagmiljøer: Nasjonale ordninger er Fri prosjektstøtte, Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for fremragende utdanning (SFU) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Regjeringen ser internasjonalt samarbeid som en forutsetning for å drive med verdensledende forskning, og ønsker at det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 utnyttes bedre. Det europeiske forskningsrådet, ERC, blir trukket fram som en ordning med en størrelse og prestisje som kan løfte eksellente fagmiljøer opp i verdenstoppen. Et annet virkemiddel som ble trukket fram er å tiltrekke seg og å utvikle de beste talentene, både når det gjelder studenter og talentfulle forskere. Å gi tilgang til bygg og forskningsinfrastruktur av topp kvalitet sees som viktig for å utvikle verdensledende fagmiljøer og for å være attraktive samarbeidspartnere for næringslivet. Langtidsplanen understreker at det er opp til de enkelte fagmiljøene og institusjonene å oppfordre til, og støtte, et høyt ambisjonsnivå blant sine ansatte og studenter. UiA - status per i dag UiA har hatt fokus i en del år på å bygge opp forskningsaktiviteten gjennom å øke publisering av forskningsresultater og oppbygning av doktorgradsprogrammer. I de siste årene har fokuset dreid mot å øke forskningsaktiviteten og -kvaliteten gjennom innhenting av eksterne midler. I 2013/2014 ble forskningsgrupper etablert som organisatorisk enhet ved alle fakultetene, som et virkemiddel for å få mer faglig samarbeid, faglig aktivitet og mulighet for å inngå i større prosjekter. Per i dag har UiA 66 forskningsgrupper. UiA har per i dag følgende satsinger innenfor forskning vedtatt av styret: Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) Senter for e-helse Multimodalitet og kulturendring (satsingsperioden utgår i 2015) Satsingsperioden for fornybar energi utgikk i slutten av

18 De satsingsområdene som ble vedtatt av styret, er resultater av ulike prosesser. Styrets etablering av fornybar energi som satsingsområde var en strategisk avgjørelse ut fra flere hensyn, som regionens kompetansebehov, samarbeid med Universitetet i Stavanger, og trender knyttet til forskningsfinansiering. Styret vedtok samtidig å starte en intern prosess for å utpeke kandidatmiljø fra hvert fakultet for mulige satsingsområder. MULTIKUL var det eneste miljøet som ble etablert som satsingsområde etter denne prosessen. Senter for e-helse ble etablert etter innspill fra regionen, som førte til at dekaner fra tre fakulteter ba styret om å opprette e-helse som satsingsområde. Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) sendte søknad om SFF og fikk god evaluering, og ble deretter gitt status som en toppsatsing. I tilligg til satsingsområdene på forskning, har universitetsstyret vedtatt bærebjelkestudier og signaturstudier. Under det sistnevnte ble Mekatronikk og Rytmisk musikk utpekt. Universitetsstyret har også valgt å fordele seks KD-stipendiater etter strategiske vurderinger; tre stipendiatstillinger ble tildelt til Nye læringsformer og tre til profesjonsforskning. Universitetets strategiplan sier at UiA i 2015 skal ha tre etablerte forskningsgrupper som er godt kvalifiserte for søknader om status innenfor NFRs senterordninger. Videre sier strategiplanen at det er et mål at UiA har minst tre fagmiljøer som er godt kvalifisert for søknader om status innenfor NOKUTs ordninger med sentre for fremragende utdanning. UiA fikk i 2013 et Senter for fremragende utdanning (SFU) innen matematikklæring, MatRIC. UiA er også partner i et Forskningssenter for miljøvennlig energi innen offshore vindenergi, NORCOWE. I 2011 sendte UiA to søknader til ordningen om Senter for fremragende forskning (SFF): de to satsingsområder Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) og Multimodalitet og kulturendring. Begge miljøer fikk en god evaluering, men nådde ikke opp i konkurransen. En ny SFF-utlysning forventes i 2015 og to miljøer ved UiA forbereder seg til det: Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) og Center for Coastal Research (CCR), som er etablert i samarbeid med Havforskningsinstituttet/ Flødevigen. I 2014 var UiA med i to søknader om Senter for forskningsbasert innovasjon, en innen offshore mekatronikk, som UiA leder, og en innen innovasjon i reiseliv, der UiA er partner. Resultatene forventes å bli kjent i desember Den førstnevnte søknad er spesielt strategisk viktig for UiA pga samarbeid med NODE-klyngen og planer om etablering av Mechatronics Innovation Lab. Når det gjelder deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, har UiAs forskningsmiljøer sendt 13 søknader i første halvåret Mer en 75 % av disse ble sendt innen IKT og sikkerhet, fra forskerne ved Institutt for IKT (halvparten fra satsingsområde CIEM). To av de 13 søknader ble sendt til ERC (en innenfor IKT, en innenfor global utvikling), og begge to gikk videre til andre runde, der forskerne er invitert til intervju gjennom et panel. Det er utrolig gledelig, siden suksessrate for å gå videre til andre runde ligger mellom 15 og 25 %! Om en eller begge får finansiering, vil UiA for første gang har markert seg i den mest prestisjefylle ordningen i Europa. Eksempler på satsingsområder og talentutvikling på andre norske institusjoner Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim har etablert virkemidlet NTNUs stjerneprogram, en systematisk satsing for å dyrke frem flere eliteforskere. NTNU har plukket ut 17 unge forskere til å bli med i Stjerneprogrammet, som allerede har utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt. Universitet i Bergen har marin forskning og utviklingsforskning som de to hovedsatsingsområdene. Marin forskning er et område der flere fakulteter ved UiB og randsoneinstitutter er involvert. UiB er med i Bergen marine forskningsklynge, som er et 18

19 forpliktende samarbeid blant sentrale aktører innen marin forskning og utdanning i Bergensregionen, som kobler sammen ca. 700 forsker- og tekniske årsverk. Universitetet i Oslo har løftet fram livsvitenskap som en hovedsatsing. Samtidig har UiO i de siste årene fokusert offensivt på å innhente grants fra Det europeiske forskningsrådet, ERC, og har fått over 20 prosjekter innen denne prestisjefylle ordningen. UiS har en ordning som kalles programområder for forskning. Midler til dette fordeles fra universitetsstyret til de tre fakultetene og Arkeologisk museum og disponeres av de respektive dekaner/direktør til programområder og støtte til god forskning innen de fagområder som fakultetet anser som viktige. Mulige måter å satse på Eksemplene ovenfor viser at det finnes forskjellige måter å satse på. En måte er å tenke seg overordnete strategiske satsinger, som en slags paraply der en stor del av organisasjonen kan finne sin plass. En slik satsing kan gjerne også være koblet mot regionens behov og satsinger, eller mot nasjonale satsinger. En slik overordnet satsing må være et resultat av en grundig strategiprosess og burde være forankret i organisasjonens strategi. Styret eier og implementerer prosessen og organisasjonen trekkes inn. En annen måte å tenke på er utvikling av talentfulle forskere eller av gode miljøer etter visse kriterier. Slike kriterier kan enten rette seg rent mot vitenskapelig kvalitet, eller mot en kombinasjon av kvalitet og strategiske hensyn. Kriterier på det førstnevnte vil være basert på viste resultater og/ eller framtidig potensiale. Kriterier på det sistnevnte kan omfatte forankring i eget strategi, hensyn til nasjonale og internasjonale prosesser, områder der vi har tro på at vi har en unik posisjon nasjonalt eller internasjonalt, områder der vi i samarbeid med regionen ser muligheter for å løfte oss, osv. En slik satsing kan enten eies og implementeres av styret, eller styret kan delegere implementering til fakultetene, slik at fakultetene får delegert ansvar i forhold til å utpeke satsingsområder i tråd med kriteriene vedtatt i styret. Det kan også være en kombinasjon av begge deler, der fakultetene oppnevne sine satsingsområder, og styret oppnevner de som går på tvers av fakultetene. Det burde også diskuteres hvordan man kan støtte opp under de talentfulle forskerne/ miljøene som har utpekt seg nasjonalt eller internasjonalt, uten at de har vært del av en systematisk satsing internt. Kan vi støtte opp under de forskningsmiljøer og forskerne som når fram eller nesten når fram i store søknader, som SFF, SFI og SFU nasjonalt eller på europeisk nivå i Horisont 2020 og spesielt ERC? I forhold til ERC er det spesielt viktig å diskutere hvordan institusjonen forholde seg til de forskerne som får et grant. Forskerne står fritt til å flytte til andre institusjoner, og derfor er det viktig å gjøre seg attraktiv som institusjon. For eksempel gir UiB en toppfinansiering på 20 % på en ERC-grant for å gjøre det attraktivt å bli ved universitetet. Det er også viktig med en bevissthet at det kan satses gjennom forskjellige virkemidler: For eksempel gjennom satsing av midler til et område eller gjennom å tildele rekrutteringsstillinger til et område, gjennom oppbygning av infrastruktur eller gjennom virkemidler for å rekruttere særlig talentfulle forskerne (startpakke). Mulige veier for UiA ut fra dagens ståsted To miljøer har signalisert ønske om å søke SFF i Et av disse (CIEM) er allerede satsingsområde, det andre (CCR) er ikke. Det er viktig for UiA å nå opp i konkurransen om de nasjonale sentrene. En mulighet er å gi en egen støtte til disse to miljøer i 2015 for å sikre best mulig utvikling mot et SFF. 19

20 I 2012/2013 ble det etablert forskningsgrupper på alle fakultetene ved UiA. Noen av disse forskningsgrupper vil ha potensiale til å bli eksellente forskningsmiljøer i en tidsperiode på fem til ti år, enten på nasjonalt nivå (SFF/ SFI) eller på internasjonalt nivå med en god deltakelse i forskjellige aktiviteter innen H2020. En mulighet er å gi støtte til flere forskningsgrupper som har potensiale til å utvikle seg til mulige satsingsområder i løpet av de neste fem til ti år. Dette kan gjelde miljøer innenfor et institutt/ fakultet eller tverrfakultære miljøer. Her kan ansvar for å utpeke satsingsområder etter vedtatte kriterier ligge enten på fakultetsnivå eller institusjonsnivå eller begge deler. Institusjonen må ha et særlig ansvar mot forskningsgrupper hvor flere fakulteter er involvert. UiA har sendt en del søknader til H2020 i Noen søknader vil få gode karakterer, men likevel ikke nå fram til å bli finansiert (reserveliste). En mulighet er å gi støtte til de miljøer som nesten når fram i H2020 eller i store nasjonale satsinger. Det vil både gi et positivt signal at institusjonen verdsetter forsøket og et godt resultat, og samtidig gi miljøet mulighet til å forbedre seg ytterlige fram til neste søknadsrunde. To søkere fra UiA har blitt invitert til intervjuet til ERC. Om disse når fram, er en mulighet å gi toppfinansiering til ERC-grant, for å vise annerkjennelse til forskeren og for å gjøre seg ytterlige attraktiv som institusjon. Det er også en mulighet å vedta at det skal identifiseres nye (topp)satsingsområder til neste år. Her er det viktig å ha en grundig prosess og å vedta noen prinsipper for utvelgelse. Mulige prinsipper kan være potensiale til å bli SFF/ SFI, samsvar med nasjonale prioriteringer (regjeringens langtidsplan) og forankring i UiAs strategi. Diskusjon Det sentrale forskningsutvalget inviteres til å gi en anbefaling til styret hvilke initiativer til satsing styret skal igangsette i den videre styreperioden. Hva ønsker forskningsutvalget at det settes av midler til i 2015 (og evtl med en forpliktelse framover)? Kan de nye rekrutteringsstillinger (stipendiat /postdoc), som vi forventer gjennom statsbudsjettet, brukes for å satse på et eller flere område? Anbefalingen kan inneholde et eller flere elementer av det som er beskrevet ovenfor. Ingen vedlegg 20

21 45/14 Elektronisk verktøy for å avdekke tekstsammenfall og plagiering Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 Forslag til vedtak: Vedtak utformes i tråd med utfallet av diskusjonen. Simone Katharina Heinz Hva saken gjelder Forskningssekretariatet og universitetsbiblioteket har fått forespørsel fra Institutt for IKT om muligheten for tilgang til elektronisk verktøy for å sjekke tekster, både med tanke på tekstsammenfall og plagiering. 21

22 Saksunderlag Institutt for IKT har behov for å sjekke prosjektemner i masteroppgaver mot internasjonale artikler både til bruk av studentene selv og for fagmiljøet i vurderingen av oppgavene. Samtidig har forskerne behov for utvidet støtte for sjekk av egne artikler, spesielt på nivå 2. Fagmiljøet forklarer at høyt rangerte journaler ofte avviser artikler som har for mye kopi i seg og ved å kunne sjekke dette selv på forhånd vil man kunne sikre seg mot avvisning på formelle feil. Som det går fram av vedlagte notat har universitetsbiblioteket undersøkt hvilke muligheter som finnes og konklusjonen er at ithenticate er et godt og innholdsrikt, men kostbart verktøy. UiA bruker i dag Ephorus som verktøy for å kontrollere utvalgte studentarbeid. Det er i tillegg åpnet for at vitenskapelig ansatte kan bestille Ephorus-kontroll av eget arbeid. I prinsippet ville Ephorus kunne dekke behovet for tekstkontroll hvis det var knyttet opp mot UiAs tidsskriftdatabaser, men slik er det ikke i dag og dette vil muligens ta lang tid. Det er ikke kjent om andre fakulteter/fagmiljøer har samme behov som Institutt for IKT og hensikten med å diskutere saken i forskningsutvalget er å avdekke omfanget av et slikt behov. Dersom det viser seg at dette behovet er stort vil forskningsdirektøren ta saken videre og vurdere hvordan en lisens vil kunne administreres med tanke på systemeierskap og -kostnad. Vedlegg: Notat om ithenticate og Ephorus docx Vedlegg til sak Notat om ithenticate og Ephorus d 22

23 46/14 Tildeling av støtte til konferanser og seminarer - første tildeling 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 Forslag til vedtak: Det sentrale forskningsutvalget tildeler støtte til faglige konferanser/seminarer for 2015 første tildeling som vist i vedlagte tabell. Simone Katharina Heinz Hva saken gjelder Forskningssekretariatet har i innspill til strategiske satsinger i budsjettfordeling for 2015 foreslått at kr 1,6 mill. videreføres til tiltak som samles under betegnelsen økt forskningsaktivitet. I det ligger tiltak som gjestestipendordning, økt ekstern finansiering, vitenskapelige konferanser etter søknad og tiltak innen forskerutdanning. I 2015 vil det bli lagt enda mer vekt på at støtteordninger tilrettelegger for prosjektutvikling og innhentning av eksterne midler, og eventuelle endringer i retningslinjer for de ulike eksisterende støtteordningene vil drøftes i SFU seinere. Det betyr at også ordningen med støtte til faglige konferanser og seminarer kan bli endret. I denne omgang foreslås det at kr avsettes til faglige konferanser/seminarer for denne søknadsrunden. 23

24 Saksunderlag Alle seks fakulteter, Avdeling for lærerutdanning og Metochi studiesenter har sendt inn søknader tilsammen 14 søknader. Samlet søknadssum er på kr Søknadene oppfyller kriteriene for støtte enten ved at de gjelder konferanser/seminarer med internasjonal deltakelse og profilering av UiAs faglige virksomhet på internasjonalt nivå eller at de gjelder nasjonale/regionale konferanser/seminarer som er viktige. Det er positivt at det er stor virksomhet i fagmiljøene og det er mange gode søknader. Dessverre er det begrensede midler og de fleste av søknadene vil derfor ikke bli støttet. Det foreslås å støtte de større arrangementene som har en internasjonal profil: Handelshøyskolen NORSA-konferansen Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Third International Conference on Dialogical Practices Fakultet for teknologi og realfag/fakultet for samfunnsvitenskap International Conference on Information Systems for Crisis Response and Management - ISCRAM Fakultet for kunstfag Internasjonal uke i verdensmusikk - "Music Without Boarders - Traditional music from Setesdal in meeting with world musicians" Rethinking the training of artists Fakultetene anmodes om å finne støtte for de andre arrangementene internt. Det sentrale forskningsutvalget inviteres til å diskutere forslaget og eventuelt omfordele støtten. Vedlagt følger oversikt over alle søknader. Forskningssekretariatet har av og til hatt henvendelser fra sentra som ønsker å søke støtte. Disse har blitt rådet til å gå veien om et fakultet siden det blir mest riktig i forhold til ordlyden i kriteriene. Metochi studiesenter har sendt inn søknad som referansegruppa for Metochi er initiativtaker til. Søknaden er ikke blitt avvist, men har heller ikke blitt foreslått støttet. Når støtteordningene seinere skal drøftes i SFU bør en blant annet vurdere hvordan søknader skal sendes inn. Vedlegg: Kriterier for støtte til faglige konferanser.docx Oversikt-søknader-2015-første-halvår.pdf Vedlegg til sak Kriterier for støtte til faglige konferanser.d 24

25 Oversikt-søknader første-halvår.pdf 25

26 47/14 Informasjonsutveksling Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Det sentrale forskningsutvalget /14 Forslag til vedtak: Ingen forslag til vedtak fremmes. Simone Katharina Heinz 26

27 Fra: Kommunikasjonsavdelingen v/yvonne Kerlefsen Dato: Til: Det sentrale forskningsutvalget v/forskningssekretariatet Kopi til: Rapport Forskningsdagene 2014 Forskningsdagene 2014 ble arrangert i perioden september. Årets tema var «Kommunikasjon». Forskningsdagene arrangeres nasjonalt i regi av Norges Forskningsråd og er et årlig arrangement. UiA er vertskap og arrangør for hovedtyngden av arrangementene under Forskningsdagene i begge Agder-fylkene. UiA har deltatt ved Forskningsdagene siden starten i Forskningsdagene er et av universitetets største formidlingstiltak og synliggjøringsprosjekt i egen region. Arrangementene og kort vurdering Foredragskveld med Gry Stålsett, 15. september Foredragskveld med Gry Stålsett på Meta Hansens Hus i Lillesand. Stålsett holdt foredraget «Skam og ensomhet depresjonsepidemien i dagens Norge». Jens Olai Justvik og Yngve Mathhisen stod for det kunsteriske innslaget. Gry Stålsett er spesialpsykolog ved Modum Bad, der hun har arbeidet i over tjue år. Hun har tatt doktorgrad på eksistensiell tilnærming til tilbakevendende depresjoner og er en av landets fremste eksperter på temaet skam. Over 100 mennesker kom for å høre på Stålsett, og det var tilnærmet fullt hus på Meta Hansens hus under arrangementet. Publikum var godt voksne mennsker fra Lillesand, Kristiansand, Søgne og omegn, og det var tydelig at tematikken interesserte mange. Det ble satt av tid til en spørsmålsrunde i etterkant av foredraget, og enkelte i publikum dannet også kollokviegrupper i etterkant av foredraget. Arrangementet var et samarbeid mellom Forskningsdagene Agder, Lillesand kunstforening og Lillesand kirkeakademi. Vurdering: Arrangementet var svært vellykket. Det var åpenbart et tema som trakk publikum, samtidig som aktiviteten i etterkant viste at det var faglig interesse rundt temaet som sådan. En bør etterstrebe å finne denne type tematikk fremover som både kan tiltrekke seg det almenne publikum, og samtidig gi faglige input.

28 Forsker grand prix, 25.september Gjennomføringen av Forsker grand prix var i 2014 i likhet med tidligere år basert på samarbeid mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Den regionale finalen ble i år avholdt på Kick Nattklubb & Scene i Kristiansand. Per Olav Alvestad var konferansier for kvelden. -Det var i tillegg en fagjury bestående av Sylfest Lomheim (språkforsker ved UiA), Arnfinn Kristensen (journalist i forskning.no) og Ingrid Forthun (teatersjef ved Kilden teater). Grunnet utfordringene vi hadde med å få nok kandidater i 2013, startet vi rekrutteringen tidlig i år, og allerede i februar hadde vi 10 kandidater fra UiA og HiT. Vi slet dessverre med stort frafall, og i september hadde vi kun seks kandidater igjen, hvorav to av kandidatene representerte UiA. De to kandidatene var stipendiater ved Fakultet for helse-og idrettsvitenskap og Fakultet for teknologi og realfag. Vi måtte dermed ta en runde med øvre ledelse ved begge institusjonene på hvorvidt vi kunne gjennomføre arrangementet med såpass få kandidater. Vi konkluderte med at selve arrangementet trolig ville bli bra med 6 kandidater, og at vi uansett ikke ville få tilbake arbeidsressurser og økonomiske resurser som hadde blitt investert i prosjektet. Til tross for få kandidater var presentasjonene varierte; samhandling mellom helsevesenet og kommuner, forbrukerpsykologi, sensorteknologi i rørsystemer, arbeidsvilkår for skuespillere, droner og undervisning i en digital tid. Det var i overkant av hundre personer som kom på arrangementet, og de som var tilstede fikk oppleve et formidlingsshow med høy teknisk kvalitet som ramme rundt de faglige presentasjonene til godt forberedte stipendiater. Arrangementet ble vellykket til tross for at vi bare hadde seks deltakere. Vi hadde ingen tekniske problemer under selve showet, og alle kandidatene gjorde en god figur på scenen. Lokalet var også svært godt egnet til arrangementet. Det var folkelig, sentrumsnært og hadde en god layout. Dommerpanelet og konferansier gjorde i tillegg en svært god jobb. Hele arrangementet ble filmet og vil bli vist på NRK2 i februar Seertall for FGP 2013 i Porsgrunn var svært gode. Hele mennesker så hele sendingen, mens så deler av sendingen. TV-sendingene fra Forsker grand prix varer i overkant av 90 minutter og er en svært god mulighet for både stipendiater og fagmiljøer til å formidle forskningen som foregår ved instutisjonene. Vurdering: Det var som nevnt en utfordring rekrutte kandidater. Derfor vil det være svært viktig at UiA ser på nye måter vi kan løse dette på. Vi hadde alle kandidatene på plass i februar 2014, men dessverre så var det mange som trakk seg etter hvert. Det ble blant annet begrunnet i at kandiatene ikke manglet lyst, men følte de ikke hadde nok tid grunnet store arbeidsmengde. Ved HiT fikk alle som melder seg på FGP en måned ekstra med lønn på arbeidsplanen. Kandidatene fra UiA fikk ikke en liknende godtgjørelelse, noe som ble påpekt av enkelte. Konseptet har heller ikke blitt godt nok forankret ut i fagmiljøene, og det er grunn til å anta at ikke alle får nok støtte fra eget fagmiljø når de melder seg på FGP. Om FGP skal arrangeres etter samme modell i 2015, så bør det vurderes om også kandidater fra UiA bør få støtte, enten det gjelder godtgjørelse eller annen form for støtte. Dette vil kunne mobilisere flere kandidater og en vil kunne oppleve enda mer blest og resultater fra denne delen av arrangementet.

29 Forskningstorg Grimstad, 20. september Forskningstorget i Grimstad ble i år, for andre gang, holdt i Grimstad sentrum (Bietorvet/ Centraltorvet). Dette medførte en del forarbeid knyttet til samarbeid og avtaler med handelsstand representert ved selskapet Grimstad min by, samt kontakter ved de ulike fakultetene. Ni utstillere stilte på Forskningstorget i Grimstad. Årets ustillere var Institutt for ingeniørvitenskap (UiA), Havforskningsinstituttet, NIVA, Senter for e-helse og omsorgsteknologi, Institutt for IKT (UiA), Forskerfabrikken, Tekna, Vitenssenteret Sørlandet og NITO. Institutt for ingeniørvitenskap vant prisen for beste stand. Ved å flytte Forskningstorget til sentrum fikk vi en synergieffekt med «Den lille madfestivalen». Vi var tilstede «der folk var» og fikk skape begeistring for forskning gjennom engasjerte utstillere. Forskningstorget pågikk i tidsrommet 11-15, og torget var fullt av publikummere fra før start til etter slutt. Det er anslått at i overkant av 1000 mennesker besøkte torget. Vurdering: Arrangementet er svært bra og trekker mye publikum som igjen gir mange positive tilbakemeldinger. Den største utfordringen er å få våre forskere og forskermiljøer til å presentre seg. Det er de samme som stiller opp hvert år. Her er det nødvendig å legge inn ekstra innsats for å mobilisere også andre miljøer fra UiA Campus Grimstad. Forskningstorg Kristiansand, 21. september Forskningstorget i Kristiansand ble, som tidligere år, arrangert på Nedre Torv. Totalt 20 instutisjoner/bedrifter deltok på Forskningstorget i år. Årets utstillere var; Handelshøyskolen ved UiA, Kreftforeningen, Arkivsenter sør, Aker Solutions, Vitenssenteret Sørlandet, NITO, Fakultet for humaniora og pedagogikk (UiA), National Oilwell, Fakultet for kunstfag (UiA), Mediehøskolen Gimlekollen, TEKNA, Sørlandet sykehus HF, Glencore Nikkelverk, Ansgar Teologiske Høgskole, Forskerfabrikken, Blaude konsonanter, Fakultet for helse- og idrett og Fakultet for teknologi og realfag. Forskningstorget ble arrangert i samarbeid med Kristiansand kommune og bilfri dag. Samarbeidet var konsentrert rundt markedsføring og logistikk av arrangementet. Flere av gatene i sentrum var stengt for trafikk, og det var aktiviteter og underholdning i store deler av Kvadraturen i tidsrommet TEKNA vant pris for beste stand. Forskningstorget i Kristiansand er et av regionens største enkeltarrangementer for formidling av forskning. Forskningstorget 2014 var svært godt besøkt, og flere tusen mennesker besøkte de ulike utstillerne. Ettersom arrangementet holdes utensdørs er det også svært væravhengig. Lørdag 20.september var det meget pent vær noe som bidro til det høye besøkstallet. Vurdering: Forskningstorget er en ypperlig arena for forskningsformdling og være der «folk flest» er. Det merkes at det er en økt interesse fra fakultetenes side til å delta på torget, samtidig er det beklagelig at ikke alle fakuletetene kunne være representert i år. Det må også som ved Campus Grimstad legges inn ekstra innsats slik at alle fakultetene som et minstemål er representert. Det må formidles tidlig hvilken god anledning dette er for forskere å møte en nysgjerrig og begeistret almenhet.

30 Forskningstorg Arendal, 27. september Forskningstorget i Arendal arrangeres ikke av UiA, men vi stiller utstyr gratis til disposisjon for tilrettelegging av arrangementet, som er et samarbeid mellom flere virksomheter. I år var det Havforskningsinstituttet, Flødevigen som sto som hovedarrangør. Årets deltakere var; Arendal Bibliotet, Havforskningsinstituttet avd. Flødevigen, Vitensenteret, Sørlandet Sykehus HF, UiO Kulturhistorisk museum, Aust-Agder Kulturhistoriske senter, Representant fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Forskningstorget pågikk i tidsrommet Arrangementet gikk av stabelen sammen med bondens market på samme torg, noe som gav en god synergieffekt. Det var stort oppmøte på hele torget i Arendal, og alt fra besteforeldre/ godt voksne til de aller yngste besøkte torget. Aktivitetene var tilrettelagt slik at det var noe for alle å delta på. Det ble også i år arrangert en natursti med vitenskapelig vri og flotte premier som fikk de besøkende til å komme innom alle bodene Vurdering: Siden dette arrangeres av Havforskingsinstituttet er det vanskelig å komme med en detaljert vurdering. Det er likevel et ønske et nærmere fremtidig samarbeid med prosjektgruppen for Forskningstorget i Arendal. Instituttet oppleves som engasjerte og gode til å gjennomføre, og vil derfor være et verdifult tilskudd i en eventuell prosjektgruppe. Filosofikafe, 24.september Filosofikafe på Kick Nattklubb & Scene i Kristiansand. Filosofen Einar Øverenget skulle holde foredraget «Ondskap - utført av onde mennesker?». Einar Øverenget er en norsk filosof, forfatter og anerkjent foredragsholder. Øverenget har en doktorgrad i filosofi fra Boston College, og arbeider med spørsmål knyttet til etikk, verdier, kulturutvikling og antikorrupsjon i en rekke norske og internasjonale selskaper. Etter foredraget var det lagt opp til en samtale mellom øverenget og førsteamanuensis ved UiA, filosofen Håvard Løkke. Arrangementet ble dessverre avlyst grunnet sykdom hos foredragsholder, men det er stor interesse for å arrangere et liknende arrangement til neste år. Arrangementet var et samarbeid mellom Forskningsdagene og Kristiansand Filosofikafé. Det er dessverre umulig å gardere seg mot sykdom, og det er ikke hensiktsmessig å legge opp til en back-up på slike arragementer. Det må også bemerkes at dette er første gang en har måttet avlyse Filosofikafeen. Forskningskonferanser for 5. trinn, 22. og 23.september I år ble det avholdt Forskningskonferanse på Campus Grimstad mandag 22. september og på Campus Kristiansand torsdag 23. september. 22 skoler fra Aust- og Vest-Agder, med til sammen 445 elever, deltok på årets konferanser. Konferansene var delt i tre bolker: 1) Forskerne svarer, 2) VitenShow og 3) Leamikkaktiviteter. Under «Forskerne svarer» fikk klassene svar på innsendte spørsmål av forskere ved UiA og andre virksomheter. Vitenshowet ble holdt av Vitenloser fra Vitensenteret Sørlandet. Ved hjelp av matte, fysikk og kjemi vartet de opp med gøyale og lærerike eksperimenter for elevene. Målet med showet var å inspirere elevene til å se realfag og teknologi i et nytt lys, og ufarliggjøre fagene ved å vise at hverdagen rommer mye som kan relateres direkte til naturvitenskapene. Leamikk-aktiviteter var en del av konferansen med praktiske aktiviteter. Vurdering.

31 Arrangementene begge dagene var svært vellykkede og vi har fått mye positiv tilbakemelding på konferansene. For forskerne som stiller opp, innebærer dette en del forberedelse i forkant, i tillegg til at de bruker dagen under konferansen. Det er ofte også de samme som stiller opp år etter år, og det er til tider utfordrene å få tak i interne forskere. I år måtte vi derfor engasjere en ekstern forsker som kunne svare elevene på fysikk-spørsmål. En måte å mobilisere flere av UiA sine forskere er å kompensere ved for eksempel et honorar eller tilskudd på KFU-konto. Denne delen er viktig både for fremtidig rekruttering og for generelt omdømme for UiA, og bør styrkes. Møt en utdanningsforsker, september (lærerutdanningene) Gjennom dette arrangementet tilbys formidling av lærerutdanningsrelevant- og praksisrettet FoU-arbeid. Utdanningsforskere lot seg bestille til å holde foredrag etter avtale i tidsperioden september. Målgruppen for tilbudet var ledere og ansatte i UiAs partnerbarnehager/partnerskoler. Arrangementet ble i sin tid initiert av Avdeling for lærerutdanning og ansvar for rekruttering av foredragsholdere har også i år ligget hos denne avdelingen. 10 forskere meldte inn foredrag. 7 barnehager/skoler bestilte foredrag. Vurdering: Det anbefales at fremtidige arrangementer innenfor dette arrangeres av Lærerutdanningen selv. Der finnes både ressurser og kompetanse til å gjennomføre neste års arrangement. Hvordan stiller lærerutdanningen seg selv til dette? Aktivitetsdag på Campus Grimstad, 26. September (lærerutdanningene) For tredje året, arrangerte lærerstudentene på første studieår i Grimstad aktivitetsdag som et tverrfaglig prosjekt. Gjennom prosjektet planla og arrangerte lærerstudentene aktivitetsdag for elever på 5. trinn med fokus på naturfagene fysikk, kjemi og biologi. I overkant av 200 deltakende elever ble fordelt i grupper og veiledet rundt på ulike aktivitetsposter/stasjoner. Tilbakemeldingene både fra studenter, praksislærere, rektorer, elever og faglærere er svært positive. Studentene har fått mye skryt for godt organisert opplegg. Science quiz på Østsia, 26. september Quiz på Østsia er et ukentlig arrangement som er populært blant studentene. Under Forskningsdagene ble det arrangert en egen Science-quiz med fokus på vitenskap og forskning. Målgruppen var studenter. Anslagsvis deltok 200 personer deltok på arrangementet. Nesten helg, Fargesprakende forskning Sykehustalkshowet i multisalen på Kilden ble arrangert av ABUP og Ansgar teologiske høgskole. Prosjektet Fargespill ble presentert. Her forskes det på på hva det kan bety for barn og unge med sammensatt kulturell bakgrunn å delta i et prosjekt som Fargespill, og hvordan det kan styrke deres mestring, identitet og helse. Andre aktiviteter Markedsføring, Forskningsdagene 2013: Kommunikasjonsavdelingen ved UiA lagde i år en veldig god markedsføringskampanje på uia.no og innaskjærs. Dette er nytt av året og fungerte svært godt. Denne var tilgjengelig på nettsiden fra sep. Forskningsdagene ble også godt markedsført på UiA sine Facebook

32 sider med god spredning. Det ble distribuert brosjyrer/flyers med program rundt på begge Campusene, samt i Grimstad, Kristiansand og Arendal sentrum (naturlige møtesteder som kafeer, turistinformasjon, bibliotek etc.). Alle arrangementene ble markedsført på Forskningsdagenes eget nettsted forskningsdageneagder.no, samt på forskningsdagenes nasjonale sider Flere av arrangementene ble markedsført med annonse i enten Fædrelandsvennen/Grimstad Adressetidene/Kristiansands avis/agderposten. Enkelte arrangement fikk også forhåndsomtale i media. Forskningsdagene ble i tillegg markedsført via infoskjermene på Campus Grimstad og Campus Kristiansand. Vurdering: Tiltakene var gode, men det ligger ikke nok tid til planlegging i forkant. Selv om dette er et årlig arrangement, er det ikke godt nok kjent på forhånd. Det er en kritisk susessfaktor at det i videre år blir satt av mer ressurser og tid til markedsføring i forkant, og at denne er godt planlagt i forhold til de forskjellige arrangementer. Mediedekning Det var god mediedekning også på årets arrangement. Det er en hovedvekt av lokale medier, og det er godt for å mobilisere publikum og for å markedsføre UiA som et relevant og nært universitet. Det lå mye arbeid i forkant til å få meidene til å dekke arrangementene, men de aller fleste ble dekket i en eller annen form. Spesielt for kandidatene til Forsker Grand prix er det positivt at mediene dekker dem så godt. Dette har vist seg å bli plukket opp av nasjonale medier i etterkant og brukes i flere senere sammenhenger. Vurdering: Det var god mediedekning i år, samtidig er det en utfordring å mobilisere presse til å dekke årlige arrangementer. Dette er naturlig siden nyhetselementet på overskriftsnivå kanskje ikke er like innlysende, slik at det kreves stadig mer innsats for å vekke interessen for arrangementene. Avsluttende kommentarer Forskningsdagene 2014 med alle tilhørende arrangementer fungerte som et hele godt. Det er likevel utfordringer knyttet til gjennomføringen. På andre universiteter og høyskoler som arrangerer forskingsdagene, er det lagt opp som et prosjektgruppearbeid. Ved UiA er det i dag kun 1 person som arbeider med dette i 50 % stilling. Dette er både sårbart og medfører en for stor arbeidsbelastning, spesielt i kort tid før og under arramentet. Det anbefales på bakgrunn av dette at det etableres en arbeidsgruppe bestående av ressurser fra flere avdelinger for å planlegge og gjennomføre Forskningsdagene På denne måten vil en sikre både kvalitet og ressurser nok til å få et enda bedre arrangement i årene som kommer. Basert på denne rapporten og egne erfaringer vil Kommunikasjonsavdelingen ha en gjennomgang av Forskningsdagene, og komme med anbefalinger til endringer i opplegg og gjennomføring, herunder også forlag til endret prosjektorganisering.