Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslig mindreårige flyktninger i 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslig mindreårige flyktninger i 2011"

Transkript

1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslig mindreårige flyktninger i 2011 Beregningsutvalgets sluttrapport 2012

2

3 1 Kommunenes nettoutgifter til enslige mindreårige Kort oppsummering av kartleggingen Tilskudds- og refusjonsordninger for enslige mindreårige Tilskuddsordninger Refusjonsordning Utgiftsområder Utgifter til sosialhjelp Utgifter til introduksjonsstønad Utgifter til administrasjon Metode Beregningsutvalgets målgruppe Sosialhjelp SSBs kontroller av data Beregning av utgifter til utbetalt sosialhjelp Vurdering av datakvaliteten Introduksjonsstønadsundersøkelsen Bruk av KOSTRA og kontroll av data Beregning av gjennomsnittlige utgifter til utbetalt introduksjonsstønad per person i målgruppen Beregningsutvalgets vurdering av datakvaliteten Administrasjonsundersøkelsen Utvelging av kommuner Gjennomføring av undersøkelsen Kartlagte utgiftsområder Tilskuddsordning for enslige mindreårige Beregning av en gjennomsnittsutgift per person per år for Vurdering av kvaliteten på datamaterialet Kvalitetssikring Utgifter til kommunale helsetjenester Gjennomgang av resultatene Resultatene fra sosialhjelpsundersøkelsen Resultatene fra introduksjonsstønadsundersøkelsen Resultatene fra enslig mindreårig undersøkelsen Barne- og ungdomsvernet Sosial råd- og veiledning Bolig-/boligadministrasjonstjenester Ekstratiltak i grunnskolen Eksamensrettet grunnskoleopplæring Introduksjonsprogram Sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet Barnehager Kultur- og ungdomstiltak Felleskostnader Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige Sammenligning med hovedundersøkelsen Barnevernsutgifter Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

4 4.1 Nøkkeltall Brutto barnevernsutgifter Netto barnevernsutgifter Oversikt Drøfting styrker og svakheter Styrker Svakheter Konklusjon Vedlegg Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

5 1 Kommunenes nettoutgifter til enslige mindreårige 1.1 Kort oppsummering av kartleggingen I denne kartleggingen av kommunenes utgifter til enslige mindreårige, har Beregningsutvalget sendt et skjema til 20 kommuner, de samme som i kartleggingen for kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2011, heretter kalt hovedundersøkelsen 1. De 20 kommunene var: Sarpsborg, Skedsmo, Oslo, Hamar, Ringsaker, Lillehammer, Lier, Sandefjord, Skien, Kragerø, Arendal, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Askøy, Trondheim, Levanger, Narvik, Lenvik og Sør-Varanger. Fire kommuner er ikke tatt med i kartleggingen, grunnet ingen eller svært få enslige mindreårige bosatt i kommunen, samt én kommune som ikke hadde mulighet til å svare. Disse 4 var Oslo, Narvik, Lenvik og Sør-Varanger. I kapittel 3 vises resultatene av kartleggingen. I kapittel 4 ses det nærmere på barnevernsutgiftene, men da uten Arendal kommune. Arendal kommune er med i hovedresultatene i enslig mindreårig undersøkelsen da dette er en kommune med 38 enslige mindreårige, og dermed har en stor andel av de enslige mindreårige. Kommunen er imidlertid ikke med i kapittel 4 hvor det ses nærmere på barnevernet, da Arendal har ført nesten alle utgifter til enslige mindreårige på et område som et prosjekt, og barnevernsutgiftene skilles vanskelig ut fra de andre utgifter. Kommuneutvalget består av kommuner med innbygger som strekker seg fra under til over Dette vil si at det er variasjon i kommunenes størrelser. 553 enslige mindreårige var bosatt i de 16 kommunene som var med i kartleggingen. I dette tallet har Beregningsutvalget tatt antall bosatte per og korrigert for nettoflyttinger mellom kommunene i løpet av året. Det er forutsatt at gjennomsnittlig botid i utvalgskommunen var seks måneder for de som flyttet. Beregningsutvalget har kartlagt 553 enslige mindreårige av totalt enslige mindreårige bosatt i Norge i Det er en dekningsgrad på 21,8 prosent. Det kartlegges i hovedsak integreringstilskuddets dekningsgrad, og i hvilken grad integreringstilskuddet, enslige mindreårige tilskuddet og barnevernsrefusjon dekker kommunenes utgifter til enslige mindreårige. 1.2 Tilskudds- og refusjonsordninger for enslige mindreårige Tilskuddsordninger I 2011 var integreringstilskuddets sats for enslige mindreårige kroner fordelt over fem år. I tillegg utbetales det et særskilt tilskudd for enslige mindreårige. Tilskuddet var på kroner per barn per år. Tilskuddet differensieres fra den måneden vedkommende blir bosatt og utbetales fram til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år kartleggingen av kommunenes utgifter til integrering og bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, eller hovedundersøkelsen, finnes på 2 Kilde for antall enslige mindreårige bosatt i Norge er KOSTRA-tall. Da inkluderes alle enslige mindreårige i Beregningsutvalgets målgruppe, som har blitt tildelt personnummer og som er registrert i Det Sentrale Folkeregisteret (DFS). Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

6 1.2.2 Refusjonsordning Barnevernsutgifter til enslige mindreårige blir refundert av Bufetat, bortsett fra en kommunal egenandel på kroner per måned, eller kroner per år. Rundskriv Q-05/2004 gir retningslinjer for hvilke utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger som kommunene kan få refundert som klientrettede utgifter i barnevernet. Utgifter som ikke refunderes, i følge rundskrivet, er blant annet kjøp eller tilpassing av bolig, møbler og inventar, skole/utdanning, helsetjenester, reiser for barnet eller besøkende til barnet, vergelønn og tolk. I kapittel 4 ser vi nærmere på kommunenes brutto og netto utgifter til barnevernet, det vil si barnevernsutgifter før og etter refusjon. 1.3 Utgiftsområder Utgifter til sosialhjelp Datakilden er SSBs årlige oppgaveinnhenting over økonomisk sosialhjelp (KOSTRA), koblet mot Utlendingsdatabasen (UDB) som forvaltes av Utlendingsdirektoratet (UDI) og SSBs befolkningsfiler over bosatte personer. For å beregne gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetalinger per enslige mindreårig i et bosettingsårskull, det vil si i hvilket år de enslige mindreårige har blitt bosatt, tas summen av alle utbetalingene til enslige mindreårige som tilhører dette årskullet delt på totalt antall enslige mindreårige i samme årskull. Summen av gjennomsnittsutbetaling per enslig mindreårig for de enkelte årskullene som omfattes av tilskuddsordningen ( ) gir i 2011 et samlet beløp på over femårsperioden Utgifter til introduksjonsstønad Datakilden er innrapporterte data fra kommunene til KOSTRA, koblet mot Utlendingsdatabasen (UDB) som forvaltes av Utlendingsdirektoratet (UDI) og SSBs befolkningsfiler over bosatte personer. For å beregne gjennomsnittlig introduksjonsstønadsutbetaling per enslig mindreårige i et bosettingsårskull, tas summen av alle utbetalingene til enslige mindreårige som tilhører dette årskullet delt på totalt antall enslige mindreårige i samme årskull. Dette er den samme framgangs- /beregningsmåten som er beskrevet ovenfor for sosialhjelp. Summerer vi gjennomsnittsutbetaling per enslige mindreårig for de enkelte årskullene som omfattes av introduksjonsordningen ( ) får vi i 2011 et samlet beløp på kroner over femårsperioden Utgifter til administrasjon I kapittel 3 er det gjort nærmere rede for kartleggingen av kommunenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse tiltakene. I alt 16 kommuner deltok i kartleggingen av utgifter for enslige mindreårige. I disse kommunene var 21,9 prosent av alle enslige mindreårige bosatt ved utgangen av Beregningsutvalget anser dette for å være et godt utvalg. Tjenesteområdene som kartleggingen omfattet var barnevernstjenester, sosialkontortjenester, innvandrer/flyktningkontortjenester, administrasjon av introduksjonsprogram, eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, bolig/boligadministrasjonstjenester, støttekontakt og ekstratiltak i grunnskolen, kultur- og Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

7 ungdomstiltak og felleskostnader knyttet til disse områdene. I tillegg har Beregningsutvalget kartlagt hvor mye statlig tilskudd til enslige mindreårige kommunene har mottatt. Undersøkelsen omfattet ikke kommunale nettoutgifter knyttet til helsetjenester. For å beregne gjennomsnittsutgift per enslig mindreårig er utgiftene summert for utvalgskommunene, og dividert på totalt antall personer i målgruppen i utvalgskommunene per , korrigert for nettoflyttinger til og fra kommunene i løpet av Beregnede utgifter til integreringstiltak og administrasjon på de kartlagte områdene, fratrukket refusjonsordninger 3, som barnevernsrefusjoner og sykelønnsrefusjoner, og tilskuddsordninger, som enslig mindreårige tilskudd, som i 2011 var kroner per person i målgruppen, tilsvarte kroner per person for fem årskull. Det multipliseres med 5 for å få utgifter for fem år. Dette gjøres fordi integreringstilskuddet blir utbetalt over fem år, og dermed må utgiftene også være for fem år. 3 Kommunene trekker ikke fra integreringstilskuddet. Dette gjøres av Beregningsutvalget etter det er blitt beregnet utgifter per person, inkludert sosialhjelp og introduksjonsstønad. Se kapittel 5. Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

8 2 Metode 2.1 Beregningsutvalgets målgruppe Målgruppen i denne undersøkelsen har vært personer som har utløst integreringstilskudd og enslig mindreårig tilskudd i det aktuelle kartleggingsåret. Personer som utløser enslig mindreårig tilskudd: - alle barn og unge under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar i Norge. - Tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Og tilskuddet utbetales selv om personene har fylt 18 år ved bosettingen. - Enslige mindreårige flyktninger som utløser eller tidligere har utløst integreringstilskudd. Personer som utløser integreringstilskudd: - Flyktninger eller personer med opphold på humanitært grunnlag bosatt i opp til fem år. 2.2 Sosialhjelp På oppdrag av Beregningsutvalget beregnet SSB kommunens utgifter til utbetalt sosialhjelp til personer i målgruppen. Beregningene bygger på opplysninger innrapportert til KOSTRA og baserer seg på gjennomsnittstall for alle kommuner som har levert data til publisering av endelige tall per 15.juni Årlig henter SSB inn oppgaver fra alle landets kommuner om personer som mottar sosialhjelp som grunnlag for produksjon av Norges offisielle statistikk om sosialhjelp. Det blir gitt individopplysninger om stønadsbeløp og antall måneder med stønad. For å skille ut enslige mindreårige fra denne kartleggingen er SSBs befolkningsfiler koblet mot filer fra utlendingsmyndighetenes Utlendingsdatabase (UDB). Sosialhjelpsoppgavene som er innrapportert fra kommunene kobles så opp mot befolkningsfilene, for å finne ut hvem som er i målgruppen, samt utbetalinger knyttet til disse. Resultatet av koblingene viser samlede stønadsutbetalinger, og antall personer i målgruppen fordelt på kommune og bosettingsår SSBs kontroller av data Tall på utbetalt sosial og introduksjonsduksjonsstønad publiseres i KOSTRA to ganger årlig urevidert 15.mars og endelige tall 15.juni. I perioden fra den foreløpige KOSTRA-publiseringen 15.mars til den endelige KOSTRA-publiseringen i juni, rettes feil i datagrunnlaget bl.a. ved innhenting av oppdaterte/rettede opplysninger fra kommunene. For å eliminere eventuelle feil, er alle innsendte opplysninger fra kommunene kontrollert for de typer feil som lar seg etterspore i SSBs egne kontroller (som ugyldig fødselsnummer, opplysninger som ikke er gitt, opplysninger som er inkonsistente eller tall som avviker sterkt fra foregående år) Beregning av utgifter til utbetalt sosialhjelp For å gi best mulig bilde av utgiftene til bosetting over tid, uavhengig av størrelsen på de ulike årskullene, er det etter Beregningsutvalgets mening mest relevant å bruke gjennomsnittlig utbetaling per person for hvert enkelt årskull og summere disse gjennomsnittsbeløpene, siden denne summen ikke er påvirket av antall personer i de enkelte årskullene. Med denne beregningsmåten tar man hensyn til at sammensetningen av hvert bosettingskull varierer fra år til år. Den gjennomsnittlige Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

9 utbetalingen til alle i målgruppen multiplisert med fem ville vært mindre presis enn summen av de gjennomsnittlige utbetalingene for hvert enkelt årskull. Gjennomsnittlig utbetaling av sosialhjelp per person i målgruppen i et bosettingsårskull er beregnet ved at summen av alle utbetalingene til sosialhjelpsmottakere i målgruppen som tilhører dette årskullet, er delt på totalt antall personer i målgruppen i samme årskull. Dette beløpet vil både være avhengig av hvor stor andel av målgruppen som er sosialhjelpsmottakere og hvor høye beløp hver registrerte stønadsmottaker får i støtte. Tallene i rapporten viser dermed gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetaling per person i målgruppen, ikke per person som mottar sosialhjelp Vurdering av datakvaliteten Sosialhjelps- og introduksjonsstønadsundersøkelsen baserer seg på data fra alle kommuner som har rapportert data til KOSTRA. Beregningene i denne rapporten er basert på endelige, reviderte tall per 15.juni. Utgiftene til utbetalt sosialhjelp utgjør 5,4 prosent av de samlede utgiftene i Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til enslige mindreårige. Beregningsutvalget vurderer at datakvaliteten på datauttrekk på sosialhjelpsundersøkelsen er god, fordi dette er individopplysninger som kan kvalitetssikres. For SSB er det ikke mulig å avdekke i hvilken grad sosialhjelpsutbetalinger eller utbetalinger av introduksjonsstønad blir underrapportert, dvs. at personer har fått støtte uten at dette er innrapportert ført på SSBs registreringsskjema (KOSTRA-skjema 11 og 11B). 2.3 Introduksjonsstønadsundersøkelsen Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere i alderen år rett og plikt til fulltidsdeltakelse i et introduksjonsprogram. Personer over 55 år har rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsprogram. Programmet kan som hovedregel vare i inntil to år, og deltakeren mottar introduksjonsstønad i programperioden. Etter behov og individuell vurdering kan programtiden utvides til inntil tre år. Introduksjonsordningen ble obligatorisk fra 1. september 2004, og loven gjelder i første rekke personer som har fått opphold som flyktninger eller har fått opphold på humanitært grunnlag etter asylsøknad, samt deres familiemedlemmer. Som nyankomne regnes personer som er bosatt i en kommune etter avtale i løpet av de siste to år, og den enkelte må ha behov for grunnleggende kvalifisering, det vil si trenge hjelp til å komme ut i ordinært arbeid eller ordinær utdanning. På oppdrag av Beregningsutvalget beregner SSB kommunenes utgifter til utbetalt introduksjonsstønad til personer i målgruppen. Beregningene bygger på opplysninger innrapportert til KOSTRA og baserer seg på gjennomsnittstall for alle kommuner som har levert data til publisering av foreløpige (ureviderte) tall per 15. mars i foreløpig rapport og endelige (reviderte) tall per 15. juni i endelig rapport. For mer informasjon om SSBs statistikk over introduksjonsstønad og for kommunefordelte tall, se: og Bruk av KOSTRA og kontroll av data På samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen bruker SSB opplysninger fra KOSTRA for å beregne utgifter til utbetalt introduksjonsstønad for Beregningsutvalgets målgruppe. Opplysninger om utbetalt introduksjonsstønad hentes fra KOSTRA-skjema 11B Registreringsskjema for introduksjonsstønad. Her ligger individopplysninger om stønadsbeløp og antall måneder med stønad. Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

10 For å skille ut Beregningsutvalgets målgruppe i dette materialet er SSBs befolkningsfiler koblet mot filer fra utlendingsmyndighetenes Utlendingsdatabase (UDB) på samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen. SSBs situasjonsfiler for befolkningen er korrigert for nettoflytting i løpet av året. Data om introduksjonsstønad som er innrapportert fra kommunene kobles så mot befolkningsfilene, for å finne ut hvem som er i målgruppen samt utbetalinger knyttet til disse. Resultatet av koblingene viser samlede stønadsutbetalinger og antall personer i målgruppen fordelt på kommune og bosettingsår. Opplysningene kontrolleres på samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen Beregning av gjennomsnittlige utgifter til utbetalt introduksjonsstønad per person i målgruppen Samme metode som for sosialhjelpsundersøkelsen brukes for å beregne gjennomsnittlig utbetaling av introduksjonsstønad. Også for introduksjonsstønadsutbetalingene viser tallene i rapporten gjennomsnittlig utbetaling per person i målgruppen, ikke per person som mottar introduksjonsstønad Beregningsutvalgets vurdering av datakvaliteten Introduksjonsstønads- og sosialhjelpsundersøkelsen baserer seg på data fra alle kommuner som har rapportert data til KOSTRA. Beregningene i denne rapporten er basert på endelige, reviderte tall per 15.juni. Introduksjonsstønad er en ordning som ikke ville eksistert dersom det ikke var bosatt flyktinger. Disse utgiftene utgjør 10,2 prosent av de samelede utgiftene. Beregningsutvalget vurderer at datakvaliteten på datauttrekk på introduksjonsstønadsundersøkelsen er god, fordi dette er individopplysninger som kan kvalitetssikres. 2.4 Administrasjonsundersøkelsen For å kartlegge kommunenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse er det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse. Dette blir gjort fordi det ikke er mulig å hente ut disse opplysningene direkte fra allerede eksisterende kommunerapportering. Spørreskjemaet som er brukt er utarbeidet av Beregningsutvalget. Innhenting og bearbeiding av opplysningene i spørreskjemaet er gjennomført av SSB på anmodning av og i samarbeid med Beregningsutvalget. Spørreskjemaet er vedlagt bakerst i rapporten Utvelging av kommuner 20 kommuner fikk tilsendt spørreskjemaet for Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til enslige mindreårige. Disse kommunene var de samme 20 som var med i Beregningsutvalgets hovedundersøkelse. Av disse 20 kommunene, var det 3 kommuner som hadde ingen eller så få enslige mindreårige at de ikke ble med i kartleggingen. I tillegg hadde ikke Oslo mulighet til å gi opplysninger. Dermed var det 16 kommuner som svarte på spørreskjemaet Gjennomføring av undersøkelsen I denne særskilte kartleggingen ble det sendt ut et spørreskjema til utvalgskommunene i januar. I løpet av februar og mars dro Beregningsutvalgets medlemmer til kommunene for å gjennomgå den hovedundersøkelsen, i tillegg ble det brukt tid på å gå igjennom spørreskjemaet for de enslige mindreårige, og for å oppklare eventuelle uklarheter og svare spørsmål. Beregningsutvalget har redusert usikkerheten i resultatene ved å gjennomgå hvert enkelt svarskjema og be om tilleggsinformasjon hvis noe syntes uklart. Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

11 2.4.3 Kartlagte utgiftsområder I spørreskjemaet blir kommunene bedt om å oppgi faktiske regnskapstall eller anslå hvor stor del av kommunens samlede kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene som i det aktuelle kartleggingsåret ble brukt på målgruppen. Dersom kommunene ikke kjenner de faktiske regnskapstallene benyttes det som oftest en fremgangsmåte hvor kommunene bruker opplysninger om målgruppens andel av alle klienter for å beregne kapasitetsandelen. Først har en funnet opplysninger om hvor mange klienter som finnes totalt og hvor mange av disse som tilhører målgruppen. Deretter vekter kommunene målgruppens utgifter ut fra hvor mye tid som i gjennomsnitt brukes per klient i målgruppen sett i forhold til gjennomsnittet for øvrige klienter. Utvalget har laget en veiledning for vurdering av vektingsfaktoren. BU er kritisk til vekter høyere enn 1,75. Kommunale tjenester som inngår i denne spørreskjemaundersøkelsen er: Barne- og ungdomsvernet NAV/sosialtjenesten innvandrer-/flyktningkontortjenester tolketjenester bolig-/boligadministrasjon ekstratiltak i grunnskolen eksamensrettet grunnskoleopplæring introduksjonsprogrammet sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet barnehager Utgifter til kultur- og ungdomstiltak og felles kostnader er basert på kommunenes utgifter i hovedundersøkelsen. De kartlagte utgiftsområdene blir beskrevet i de følgende avsnittene med forklaring til beregninger og kommentarer til innsamling av data. Kommunenes utgifter til tolketjenester kan være spredd på de ulike kartlagte utgiftsområdene Barne- og ungdomsvernet Klientrettede utgifter til enslige mindreårige med tiltak i barnevernet har de fleste kommunene oversikt over, slik at man får frem eksakte tall for utgiftene på dette området. Ved beregning av barnevernstjenestens utgiftsandel på funksjon 244, administrasjons- og saksbehandlingsutgifter, er usikkerheten på lik linje med sosialtjenesten. Kommunene har blitt bedt om å trekke fra barnevernsrefusjon og andre inntekter, som for eksempel sykelønnsrefusjon Sosial rådgiving og veiledning Beregningsutvalget kartlegger enslige mindreåriges andel av utgiftene til administrasjon og tiltak innenfor sosialtjenesten knyttet til råd, veiledning og vedtak om økonomisk sosialhjelp, samt ikkeklientførte tiltak. Noen kommuner har særskilt organisering av flyktningtjenester, som ved eget flyktningtjenestekontor, flyktningkonsulent m.m. I disse kommunene kan man lettere skille ut kostnadene til flyktninger og deretter enslige mindreårige. Disse tjenestene føres på KOSTRAfunksjon 242. I kommuner der det ikke er særskilt organisering, må man finne fram til de enslige mindreåriges andel av tjenestekapasiteten i de forskjellige områdene. Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

12 Bolig-/boligadministrasjonstjenester Totale utgifter til bolig kartlegges ved telling av antall boliger til de enslige mindreårige og et anslag av markedsverdier. I tillegg kommer boligadministrative oppgaver (de enslige mindreåriges andel av disse). Identifisering av boliger som reelt er disponert til de enslige mindreårigen kan i noen tilfeller være vanskelig å kartlegge. Disse boligutgiftene er utgiftene som ikke blir refundert av Bufetat. Dette kan være fordi barnevernsutgiftene er lavere enn den kommunale egenandelen (dermed også lave boligutgifter), fordi det er boligutgifter for enslige mindreårige som ikke har barnevernsvedtak, eller som bor på egen hybel. I tillegg er det slik at kommuner som får refundert boligutgifter ikke får refundert alle utgiftene, jamfør rundskriv Q-05/2004. Boligutgiftene som blir oppgitt i boligdelen av skjemaet, er ikke ført andre steder i skjemaet. I beregningen av kommunenes nettoutgifter i forbindelse med utleie av kommunalt eide boliger inngår rentetap på investert kapital (kalkulatorisk rente). Den kalkulatoriske renten er satt til 4 prosent 4 av eiendomsmassens antatte markedsverdi ved utgangen av året Ekstratiltak i grunnskolen Når det gjelder ekstra norsk og morsmål skal kommunene rapportere de enslige mindreåriges andel av kostnaden til tiltak utover det som før 2007 ble dekket av det særskilte tilskuddet som nå inngår i rammetilskuddet Eksamensrettet grunnskoleopplæring Mange flyktninger mangler grunnskoleopplæring eller har for svake grunnleggende ferdigheter til å kunne klare seg i utdanningssystemet eller arbeidslivet. Dette er ingen særskilt tjeneste for de enslige mindreårige, derfor må kommunene finne de enslige mindreåriges andel av tjenestekapasiteten Introduksjonsprogram I spørreskjemaet ble det kun spurt om hvor mange enslige mindreårige i kommunen som deltok i introduksjonsprogrammet. I hovedundersøkelsen fant Beregningsutvalget i de ulike kommune hvor mye administrasjonsutgifter det var per deltager i introduksjonsprogrammet og dette ble da brukt som beregning Sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening I tilfeller med særtiltak for de enslige mindreårige er det enkelt å identifisere utgiftene, men der det er generelle tiltak, er det vanskeligere å beregne de enslige mindreåriges andel av utgiftene. På dette området føres det lite fordi kommunenes utgifter til aktivisering i hovedsak blir rapportert gjennom introduksjonsordningen og eksamensrettet grunnskoleopplæring Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet Dette er individbaserte tiltak til de enslige mindreårige minus andel av tilskudd til ressurskrevende brukere. Helseutgifter holdes utenfor Barnehager I skjemaet ble det spurt om det var enslige mindreårige i barnehage. Det var så få barn i barnehage at vi valgte å ta den ut av undersøkelsen da vi fikk svarene tilbake fra kommunene. 4 Kalkulasjonsrenten på 4 prosent samsvarer med vurderingen i DFØs Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, side 82. Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

13 Kultur- og ungdomstiltak Det ble ikke spurt om utgifter til kultur- og ungdomstiltak, men det ble brukt utgiftene per person i de enkelte kommunene fra hovedundersøkelsen Felleskostnader Det ble ikke spurt om utgifter til felleskostnader, men det ble brukt utgifter per person som ble oppgitt i hovedundersøkelsen Tilskuddsordning for enslige mindreårige Beregningsutvalget har kartlagt hvor mye utvalgskommunene har mottatt i enslig mindreårig tilskudd, for de enslige mindreårige som også utløser integreringstilskudd. Dette trekker Beregningsutvalget fra utgiftene. En oversiktstabell blir presentert i kapittel Beregning av en gjennomsnittsutgift per person per år for 2011 For å beregne gjennomsnittsutgift per enslige mindreårig er utgiftene summert for alle utvalgskommunene og dividert på totalt antall enslige mindreårig som er bosatt i de samme kommunene (estimatene er avrundet til nærmeste hundre kroner). Dette innebærer at kommuner med mange enslige mindreårige har større betydning for resultatet enn kommuner med færre. Beregningsutvalget kartlegger netto driftsutgifter. Det betyr at statstilskudd, bortsett fra integreringstilskuddet, refusjoner, salgs- og leieinntekter og andre inntekter blir trukket fra brutto driftsutgifter på de områdene som inngår i undersøkelsen. Innenfor administrasjonsundersøkelsen korrigeres det blant annet for de øremerkede/personrettede tilskuddene. Eksempler på dette er særskilte refusjoner innenfor barnevern, tilskudd til enslige mindreårige, tilskudd for funksjonshemmede osv Vurdering av kvaliteten på datamaterialet Utvalget finner grunn til å peke på følgende momenter som er av betydning for vurderingen av materialet: 1. Utgiftene til bosettings- og integreringsarbeidet for de enslige mindreårige er på de fleste områder ikke utskilt på egne funksjoner og arter i kommuneregnskapet. Tilsvarende er ressursinnsatsen eller bruk av tid på de enslige mindreårige i begrenset grad registret/regnskapsført i kommunene. Noen kommuner har likevel oversikt over faktisk ressursbruk, mens det i andre kommuner på noen områder må brukes skjønn for å avgjøre hvilke utgifter som skal tilskrives arbeidet med integrering og bosetting. Kommunene legger ulike forutsetninger til grunn ved den vurderingen som da må gjøres. Dette vil føre til at enkelte kommuner vil kunne ha undervurdert tidsbruken og utgiftene knyttet til enslige mindreårige, mens det motsatte vil kunne være tilfelle i andre kommuner. 2. I enkelte av kommunene er det noe usikkerhet knyttet til antall personer som er enslige mindreårige. Beregningsutvalgets målgruppe er begrenset til enslige mindreårige bosatt i Norge i opptil fem år, og dermed utløste integreringstilskudd i Dette innebærer at kommunene først må skille mellom flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og øvrige innvandrere, og deretter mellom flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og enslige mindreårige. Det foreligger vanligvis lite informasjon om brukernes oppholdsstatus og bosettingsår ved de ulike kommunale etater. Problemet er erfaringsmessig mindre i de kommunale virksomheter hvor det er vanlig praksis å trekke et slikt skille (f.eks. flyktning /innvandrerkontor), men kan være større i de virksomheter hvor det finnes få gode grunner til å skille personer i målgruppen fra andre brukere. Enslige mindreårige utløser enslig mindreårig tilskudd til og med det året de fyller 20 år. Dette kan, i noen kommuner, gjøre at de enslige mindreårige mellom 18 og 20 år ikke blir regnet med som enslige Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

14 mindreårig selv om de utløser tilskuddet. Dette har Beregningsutvalget prøvd å løse ved å sammenligne kommunenes oppgitte antall enslige mindreårige og mottatt enslig mindreårig tilskudd, med IMDis tall over enslige mindreårige og utbetalt enslig mindreårig tilskudd. 3. Enslige mindreårige kan ha flyttet til eller fra utvalgskommunene i løpet av året. Dette gjør at det for noen kommuner ikke vil være samsvar mellom antall bosatte per og antallet som i løpet av året har vært omfattet av den tjenesteproduksjonen som utgiftskartlegges. I beregningen av gjennomsnittsutgifter per person er antall bosatte enslige mindreårige per korrigert for nettoflyttinger mellom kommunene i løpet av året. Det er forutsatt at gjennomsnittlig botid i utvalgskommunen var seks måneder for de som flyttet. 4. Målgruppetallene som rapporteres til Beregningsutvalget i enslige mindreårige skjemaet blir kontrollert mot tall fra IMDi. IMDis oversikt over målgruppetallet i utvalgskommunene er basert på registreringer i DUF (Datasystemet for utlendings- og flyktningssaker) over personer som utløser integreringstilskudd og tilskudd til enslige mindreårige. I de tilfellene hvor avstand mellom kommunens og IMDis tall har vært stor har IMDi kontaktet kommunen. 5. Det er noe usikkerhet knyttet til avgrensing av de enslige mindreårige og avgrensing av utgifter knyttet til de. Det er rimelig å anta at gjennomsnittlig utgiftsnivå vil være ulikt for de ulike bosettingskullene. Dersom dette er riktig, vil resultatet av denne undersøkelsen være påvirket av fordelingen av antall personer på de enkelte årskull (i motsetning til sosialhjelpsundersøkelsen, jf kapittel 3.2.3). Beregningsutvalget legger til grunn at utgiftene er størst for personer som ble bosatt de siste årene. 6. Beregningsutvalget foretar ikke noen korrigering for eller analyser av de utslagene de enslige mindreårige gjør gjennom kommunenes rammetilskudd eller skatteinntekter. Dette inngår ikke i Beregningsutvalgets oppdrag/mandat. Skjemaet som brukes ved kartleggingen, er både omfattende og relativt komplisert, men etter Beregningsutvalgets mening har det en utforming som åpner for føring av alle relevante driftsutgifter og inntekter som kommunene måtte ha hatt på de ulike tjenesteområdene som blir kartlagt, uavhengig av hvordan tjenestene er organisert og regnskapsført i kommunene Kvalitetssikring Utvalget sikrer kvaliteten på de innrapporterte tallene gjennom en rekke tiltak. Kartleggingen startet med å ha en gjennomgang av skjemaet og problemstillinger ved kommunebesøket i februar og mars. Kvaliteten sikres ytterligere ved en grundig gjennomgang av hver kommune i Beregningsutvalget og oppfølgingsspørsmål til kommunene i etterkant av kommunemøtene. 2.5 Utgifter til kommunale helsetjenester Av metodiske årsaker omfatter undersøkelsen ikke utgifter til den kommunale helsetjenesten. I forbindelse med 1996-kartleggingen av hovedundersøkelsen ble det utarbeidet tre rapporter fra ulike forskningsinstitusjoner hvor man så nærmere på utgifter i helsesektoren til målgruppen. Resultatene fra disse undersøkelsene er noe forskjellige (se forøvrig Beregningsutvalgets rapport fra 1996). Helseutgiftene ble i 1997 stipulert til kroner per flyktning over femårsperioden og er siden blitt justert for etterfølgende utvikling i kommunal deflator. Kommunal deflator var på 3,9 prosent i Teknisk Beregningsutvalgs rapport for kommunal og fylkeskommunal økonomi ( ), jf. Tabell 2.1 (korrigert). Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

15 Helseutgifter per person i målgruppen over femårsperioden var dermed kroner i Beregningsutvalget satte i 2006 ned et underutvalg, helseutvalget, som gjennomførte en begrenset spørreskjemaundersøkelse om kommunenes helseutgifter til målgruppen. Følgende fire kommuner deltok i denne undersøkelsen: Bamble, Stavanger, Trondheim og Rana. Hensikten var å prøve ut om det lot seg gjøre å finne rimelig gode anslag for kommunenes kostnader til helsetjenester for personer i målgruppen, ut fra kartlegging av utgifter til målgruppen på de aktuelle KOSTRA-funksjoner. Det ble samtidig gjort en vurdering av hvor mye tid og arbeid det gikk med fra kommunenes side for å gjennomføre en slik kartlegging av helseutgiftene. Helsekartleggingen viste at de fire deltakende kommunenes helseutgifter lå langt over de stipulerte helseutgiftene. For mer om helsekartleggingen, se Beregningsutvalgets rapport om denne undersøkelsen fra høsten 2006 (Beregningsutvalget 2006). Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

16 3 Gjennomgang av resultatene 3.1 Resultatene fra sosialhjelpsundersøkelsen Landsgjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp til enslige mindreårige i 2011 var på kroner. Siden formålet for Beregningsutvalgets undersøkelse er å kartlegge utgifter på landsnivå, bruker vi landsgjennomsnittet i stedet for gjennomsnittet av utvalgskommunene. I sosialhjelpsundersøkelsen for utbetalt sosialhjelp i hovedundersøkelsen, var det endelige landsgjennomsnittet for utbetalt sosialstønad i 2011 på kroner. En årsak til lavere utbetalt sosialhjelp til enslige mindreårige er at enslige mindreårige som oftest er i barnevernet, og dermed ikke får utbetalt sosialhjelp. 3.2 Resultatene fra introduksjonsstønadsundersøkelsen Landsgjennomsnittlig introduksjonsstønad til enslige mindreårige i 2011 var på kroner. Siden formålet for Beregningsutvalgets undersøkelse er å kartlegge utgifter på landsnivå, bruker vi landsgjennomsnittet i stedet for gjennomsnittet av utvalgskommunene. I introduksjonsstønadsundersøkelsen for utbetalt introduksjonsstønad i hovedundersøkelsen var landsgjennomsnittet på kroner. En årsak til lavere utbetalt introduksjonsstønad til enslige mindreårige er at enslige mindreårige ofte går i andre tiltak, som grunnskole, eller eksamensrettet grunnskoleopplæring, enn introduksjonsprogrammet. 3.3 Resultatene fra enslig mindreårig undersøkelsen Barne- og ungdomsvernet Resultatene fra barne- og ungdomsvernet viste at 76,9 prosent av alle enslige mindreårige i utvalgskommunene hadde tiltak i barnevernet. Av de igjen var det 79,3 prosent som utløste refusjon fra Bufetat. Ettersom kommunene kun kreves for egenandelen (nettooppgjør) fra Bufetat når barn og unge er i statlige institusjoner, har Beregningsutvalget sjekket ut hvor stor andel av disse personene som har vært oppgitt av kommunene som refusjonsberettigende. Det viser seg at de fleste av disse personene har kommunale enkeltytelser som utløser refusjonskrav. Derfor kan vi konkludere med at andel barn som reelt utløser statlige barnevernsutgifter kun er marginalt høyere enn hva kommunene har oppgitt i vår spørreundersøkelse. Totalt kostet barnevernet kommunene 74,2 millioner kroner etter at barnevernsrefusjon er trukket fra, som gir en barnevernsutgift per enslige mindreårig kroner. Medianen av barnevernsutgifter lå på kroner. I kapittel 4 er det gått nærmere inn på kommunenes barnevernsutgifter med hensyn til refusjonsinntektene. Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

17 3.3.2 Sosial råd- og veiledning Utgifter på sosial råd- og veiledning bestod av vergelønn, utgifter til administrasjon og flyktningtjeneste (funksjon 244) og ikke-klientførte utgifter. Til sammen utgjorde dette 18 millioner kroner, som gir en gjennomsnittsutgift per enslig mindreårig på kroner. Medianen på utgifter på dette området var kroner. Tre kommuner oppga ingen utgifter på dette området Bolig-/boligadministrasjonstjenester Det spesielle med enslige mindreårige er at de ofte bor i bokollektiver eller barnevernsinstitusjoner. I skjemaet ble det oppgitt over 20 bofellesskap til sammen i utvalgskommunene. De totale boligutgiftene kom på 8,6 millioner kroner, som gir en utgift på kroner per enslig mindreårig. Medianutgiften var på kroner. Tre kommuner oppga å ha ingen utgifter på dette området. Boligutgiftene består av boligutgifter til enslige mindreårige som ikke har barnevernsvedtak, som for eksempel bor på hybel, boligutgifter for enslige mindreårige hvor utgiftene er lavere enn den kommunale egenandelen, elelr boligutgifter som ikke blir refundert av Bufetat. Noen boligutgifter, spesielt til barnevernsinstitusjoner og bokollektiver ligger under barnevernsutgiftene ettersom det ytes refusjon for boligutgifter. Figur 3.1 viser antall enslige mindreårige oppgitt på de ulike boløsningene. Annet er oppgitt å være leiligheter, hybler, hybler tilknyttet bofellesskap, hybel med tilsyn, hybel med ettervern og folkehøyskole. Figur 3.1 Antall enslige mindreårige oppgitt på de ulike boløsningene. Per Boløsninger Fosterhjem; 27 Barnevernsinstitusjon; 50 Annet; 298 Bofellesskap/ Bokollektiv - med oppfølging jf ledd; 149 Bor hos slekt; Ekstratiltak i grunnskolen Det ble oppgitt at det var 55 enslige mindreårige mellom 6 og 15 år i grunnskoleopplæring, og 38 enslige mindreårige som var i innføringsklasser. Totale utgifter til ekstratiltak i grunnskolen var på 3,9 millioner kroner, som gir en utgift per enslig mindreårig på kroner. Medianutgiften var på 230 kroner. Åtte kommuner oppga ingen utgifter på dette området. Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

18 3.3.5 Eksamensrettet grunnskoleopplæring Det var 303 enslige mindreårige som deltok i eksamensrettet grunnskoleopplæring, med en total utgift på 15,6 millioner kroner. Dette gir en utgift per enslig mindreårig på kroner. Medianutgiften var på kroner. Én kommune oppga å ha ingen utgifter på dette området Introduksjonsprogram 158 enslige mindreårige deltok i introduksjonsprogrammet i utvalgskommunene. I skjemaene ble det oppgitt 143, men ut fra KOSTRA-tallene, som kobler personnummer og introduksjonsstønad, var det 158 enslige mindreårige som mottok introduksjonsstønad. Beregningsutvalget brukte tall fra hovedundersøkelsen for å beregne driftsutgifter til administrasjon av introduksjonsprogrammet per introduksjonsdeltaker i de ulike kommunene, og disse tallene ble brukt på de enslige mindreårige introduksjonsdeltakerne for å fine utgifter på dette området. I tillegg ble det beregnet driftsutgifter per deltager på introduksjonstiltak som ble ført på andre KOSTRA-funksjoner enn 275. De totale utgiftene var på 4,9 millioner kroner, som gir en utgift per enslig mindreårig på kroner. Medianutgiften var på kroner. To kommuner hadde ingen enslige mindreårige deltakere i introduksjonsprogrammet Sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening Det var kun to kommuner som oppga å ha utgifter til øvrige sysselsettingstiltak. Her ble total utgiften på om lag 1 million kroner, som gir en gjennomsnittlig utgift per enslig mindreårig på kroner. 13 kommuner oppga ingen utgifter på dette området, dermed er medianutgiften på 0 kroner Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet Det var ingen kommuner som rapporterte inn utgifter på støttekontakt til enslige mindreårige Barnehager I skjemaet ble det spurt om det var enslige mindreårige i barnehage. Det var så få barn i barnehage at vi valgte å ta den ut av undersøkelsen da vi fikk svarene tilbake fra kommunene Kultur- og ungdomstiltak Det ble ikke spurt om utgifter til kultur- og ungdomstiltak, men det ble brukt utgiftene per person i de enkelte kommunene fra administrasjonsundersøkelsen. Total utgiften på dette området var på kroner, som gir en gjennomsnittsutgift per enslig mindreårige på kroner. Medianutgiften var på 980 kroner. Tre kommuner oppga å ha ingen utgifter på dette området i hovedundersøkelsen Felleskostnader Det ble ikke spurt om utgifter til felleskostnader, men det ble brukt utgifter per person som ble oppgitt i administrasjonsundersøkelsen. De beregnede total utgiftene til felleskostnader var på 1,6 millioner kroner. Dette gir en snittutgift per enslig mindreårig på kroner. Medianutgiften var på kroner. Én kommune oppga å ha ingen utgifter på dette området i hovedundersøkelsen Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige ble trukket fra de totale utgiftene. Totalt enslig mindreårig tilskudd i utvalgskommunene var 59,4 millioner kroner, som gir et snittilskudd per enslig mindreårig på kroner. Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

19 3.4 Sammenligning med hovedundersøkelsen 6 De enslige mindreårige viser seg å ha en annen utgiftsfordeling enn målgruppen i hovedundersøkelsen, heretter kalt hovedmålgruppen 7. Figur 3.2 viser enslig mindreårige utgiftsandelen av utgiftene i hovedundersøkelsen. De enslige mindreårige utgjorde 5,27 prosent av hovedmålgruppen (den blå linjen). De svarte sirklene representerer andelen enslige mindreårige av målgruppen på de ulike områdene i hovedundersøkelsen. På de ulike områdene utgjør de enslige mindreårige 0 prosent til 37 prosent av deltakerne eller brukerne av området. Man kan se det er to områder som skiller seg ut, ett der de enslige mindreårige står for større deler av utgiftene enn den andelen av personer og deltakere de er, barnevernet (netto utgifter), og ett annet der de enslige mindreårige står for mindre deler av utgiftene enn den andelen av deltakere de er, eksamensrettet grunnskoleopplæring. På de resterende områdene ligger utgiftene og andelen deltakere rundt eller under den andelen de enslige mindreårige er av målgruppen, 5,27 prosent. I hovedundersøkelsen ble det registrert barn med barnevernstiltak, mens det i enslig mindreårig undersøkelsen ble registrert 425 enslige mindreårige med barnevernstiltak. Enslige mindreårige i enslig mindreårig undersøkelsen utgjør dermed 37 prosent av barn med barnevernstiltak i hovedundersøkelsen. Den høyeste andelen enslige mindreårige er det i barnevernet. Der står de enslige mindreårige også for en høy andel av netto utgiftene i hovedundersøkelsen, 46,2 prosent. Dette har å gjøre med at de enslige mindreårige ofte bor i bokollektiver og barnevernsinstitusjoner, noe som gir høye utgifter. En annen utgiftspost med høy andel enslige mindreårige er eksamensrettet grunnskoleopplæring. Her utgjør de enslige mindreårige 25,3 prosent, 303 enslige mindreårige av personer i hovedundersøkelsen på eksamensrettet grunnskoleopplæring, og de står for 22,4 prosent av utgiftene i hovedundersøkelsen. Totalt utgjør de enslige mindreårige 5,27 prosent av hovedmålgruppen, men de står for 12,7 prosent av utgiftene i hovedundersøkelsen. For de enslige mindreårige er det barnevernet som står for de høyeste utgiftene, og de utgjør også en stor andel av barnevernet i hovedundersøkelsen. 6 Hovedundersøkelsen er Beregningsutvalgets 2011-kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. 7 Hovedmålgruppen er målgruppen i hovedundersøkelsen. Dette er flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag som utløste integreringstilskudd i 2011, det vil si var førstegangsbosatt i perioden Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

20 Figur 3.2 Andel enslige mindreåriges utgifter av utgifter i hovedundersøkelsen. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sosialrådgiving og veiledning Kultur- og ungdomstiltak Introduksjonsprogram Eksamensrettet grunnskoleopplæring Bolig Sysselsetting Støttekontakt Barnevern - netto Ekstratiltak grunnskole Felleskostnader Totale utgifter EM Hovedundersøkelsen Andel EM av hovedmålgruppen Andel EM av hovedmålgruppen på de ulike områdene Beregningsutvalgets enslig mindreårige sluttrapport

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 21 1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 214 Sluttrapport fra Beregningsutvalget

Detaljer

av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2010

av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2010 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktinger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2010. Sluttrapport fra Beregningsutvalget september 2011. Omslag: Design: Siri Boquist/Foto:

Detaljer

av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2008

av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2008 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktinger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2008. Sluttrapport fra Beregningsutvalget juni 2009 Omslag: Design: Siri Boquist/Foto: Crestock

Detaljer

Kommunenes utgifter til. bosetting og integrering. av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2009

Kommunenes utgifter til. bosetting og integrering. av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2009 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2009 Sluttrapport fra Beregningsutvalget juni 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 201 1

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 201 1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 21 1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold

Detaljer

MODUM KOMMUNE Sentraladministrasjon

MODUM KOMMUNE Sentraladministrasjon MODUM KOMMUNE Sentraladministrasjon SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Thorsrud Arkivsaksnr.: 14/937 Arkiv: F30 REFUSJON AV UTGIFTER TIL ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Alternativ

Detaljer

Kommunenes utgifter i 2006 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere

Kommunenes utgifter i 2006 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere Kommunenes utgifter i 2006 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere Rapport fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

- sosialetat - økonomikontor/kommunekasserer

- sosialetat - økonomikontor/kommunekasserer Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 01/2015 Dato: 1.1.2015 Saksnr: 14-01860 Besøksadresse: Tollbugate

Detaljer

INTEGRERINGSTILSKUDD FOR ÅR-1 OG ÅR 2-5 I 2008. - sosialetat - skoleetat - økonomikontor/kommunekasserer

INTEGRERINGSTILSKUDD FOR ÅR-1 OG ÅR 2-5 I 2008. - sosialetat - skoleetat - økonomikontor/kommunekasserer lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 04/08 Dato: 20.11.2007 Saksnr: 07/2427 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 STATSBUDSJETTET ÅR 2015

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

- sosialetat - skoleetat - økonomikontor/kommunekasserer

- sosialetat - skoleetat - økonomikontor/kommunekasserer lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 01/13 Dato: 01.01.2013 Saksnr: 12-01673-5 Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugate

Detaljer

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 06/08 Dato: 02.01.2008 Saksnr: 07/2429 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud Arkivsaksnr.: 10/1311-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige

Detaljer

Notater. Maria Høstmark. Forundersøkelse om kommunale helseutgifter knyttet til bosetting av flyktninger. 2005/28 Notater 2005

Notater. Maria Høstmark. Forundersøkelse om kommunale helseutgifter knyttet til bosetting av flyktninger. 2005/28 Notater 2005 2005/28 Notater 2005 Maria Høstmark Notater Forundersøkelse om kommunale helseutgifter knyttet til bosetting av flyktninger Seksjon for intervjuundersøkelser Innhold Forord... 2 1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Flyktningarbeidet i Karlsøy

Flyktningarbeidet i Karlsøy Flyktningarbeidet i Karlsøy Ha på plass minimum en boligsosial plan skal kunne brukes i praktisk arbeid i kommunen og i forhold til Husbankens retningslinjer Ha på plass en plan for flyktningarbeidet skal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier

Detaljer

- sosialetat - skoleetat - økonomikontor/kommunekasserer

- sosialetat - skoleetat - økonomikontor/kommunekasserer Rundskriv UTLENDINGSDIREKTORATET Integreringsavdelingen SAKSNR. 05/1055 RUNDSKRIV NR. 04/2005 INA TIL Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn DATO Mars 2005 FEBRUAR Integreringsavdelingen OVERSKRIFT INTEGRERINGSTILSKUDD

Detaljer

BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Sakspapirer Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 14.10.2010 Tilleggssaksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 96/10 10/1511 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Ordfører og rådmannssekretariatet,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Rådmannens innstilling: Lunner kommune oppretter ikke nye barnevernstiltak for å bosette et bestemt antall enslige mindreårige

Rådmannens innstilling: Lunner kommune oppretter ikke nye barnevernstiltak for å bosette et bestemt antall enslige mindreårige Arkivsaksnr.: 14/237-1 Arkivnr.: Saksbehandler: tjenesteleder, Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw FREMTIDIG BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Hjemmel: Rådmannens innstilling: Lunner kommune oppretter ikke nye

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE ARBEIDSGRUPPAS FORSLAG: Modum kommune oppretter et bofellesskap for fem enslige mindreårige

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider.

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider. Saksframlegg Arkivsak: 14/1791-1 Sakstittel: BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER - 2014 K-kode: F30 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.10.2008 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker

Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker IMDi Rundskriv:2/12 v/ Lisbeth Dalin og Kjersti Thorjussen IMDi Indre Øst regionseminar Strand hotell,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00160 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12. 214/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning 29.3.2016 Tilskudd iil vertskommuner for asylmottak Øomsorgssenter - UDIREGELVERK UDI rundskriv ~~ Snarvei til vedlegg Dokument-ID : RS 2011-025 Saksnummer : 15/08669-4 Sist endret : 23.02.2016 Dokumentdato

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Innvandring - Utfordringer i voksenopplæringen. Nina Gran, Spesialrådgiver KS Lillestrøm 20.10.14

Innvandring - Utfordringer i voksenopplæringen. Nina Gran, Spesialrådgiver KS Lillestrøm 20.10.14 Innvandring - Utfordringer i voksenopplæringen Nina Gran, Spesialrådgiver KS Lillestrøm 20.10.14 Verdens flyktningsituasjon 45,2 millioner mennesker på flukt Verste situasjon siden 1990- tallet Hvor flykter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Bærum kommune Komm.nr.: 0219 Regnskapsenheten 1304 SANDVIKA Brevet bes distribuert til: Rådmann Ordfører DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 Anmodning

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/01661-4 Saksbehandler: Nina Gran Dato: 30.01.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 BOSETTING AV FLYKTNINGER Forslag til vedtak

Detaljer

1. Hvordan mener du at norske kommuner kan håndtere det økte antallet asylsøkere og flyktninger?

1. Hvordan mener du at norske kommuner kan håndtere det økte antallet asylsøkere og flyktninger? NRKs ordførerundersøkelse om mottak av flyktninger og asylsøkere januar 2016 1. Hvordan mener du at norske kommuner kan håndtere det økte antallet asylsøkere og flyktninger? I 2015 kom 31.000 flyktninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Bosetting av flyktninger. Saksfremlegg. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret

OPPDAL KOMMUNE. Bosetting av flyktninger. Saksfremlegg. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Synnøve Sletvold Referanse SYSL/2015/1327-23/F30 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret Bosetting av flyktninger Vedlegg 1 Anmodning om bosetting

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksframlegg Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING AV FLYKTNINGER Vedlegg: Brev fra statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Brev

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.12.2015 Referanse: 28281/2015 Arkiv: F31 Vår saksbehandler: Jon Arne Bye Bosetting av flyktninger 2016-2017 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter

Detaljer

Til: NIR superbrukere Dato: 15.08.2012

Til: NIR superbrukere Dato: 15.08.2012 Notat lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: NIR superbrukere Dato: 15.08.2012 Fra: IMDi Øst v/vibeke Bugge Møllhausen Tilbakemelding på spørsmål i forbindelse med NIR opplæringen for superbrukere

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG SAKSPAPIR BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG SAKSPAPIR BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 10/1183 I Arkiv sakid.: 09/2326 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG I I Saksbehandler: Steinar Johansen I Dato: 03.03.2010

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Notater. Nina Kristin Buskoven. Vertskommunekompensasjon - kartlegging av kommunenes utgifter til asylmottak. 2005/20 Notater 2005

Notater. Nina Kristin Buskoven. Vertskommunekompensasjon - kartlegging av kommunenes utgifter til asylmottak. 2005/20 Notater 2005 2005/20 Notater 2005 Nina Kristin Buskoven Notater Vertskommunekompensasjon - kartlegging av kommunenes utgifter til asylmottak Seksjon for Intervjuundersøkelser Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 1.1 VERTSKOMMUNEKOMPENSASJON...

Detaljer

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Finansiering av private barnehager 2016 Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Om forskriften - innhold Bygger i hovedsak på samme premisser som tidligere forskrift to år gamle kommuneregnskap En del

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Herredshuset Møtedato: 25.09.2012 Tid: 16.00 Det innkalles med dette til møte i Sigdal Kommunale råd for

Detaljer

Komrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWW"m " :,+E,. "*7" ' " i'

Komrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWWm  :,+E,. *7 '  i' E [E] Dokid: 15004664 (131244-65) _. ' ANMODNING OM BOSEITING AV FLYKNINGER FOR 2016 OG ' PLANPERIODEN 2017-2019 ` l I l Integrerings- og mangfoldsdirektoratet DØNNA KOMMUNE Komrqunenummer:1827 A Internett

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

03.11.2008 04.11.2008 11.11.2008 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2009 ANMODNING OM Å BOSETTE FLERE ENN TIDLIGERE AVTALT

03.11.2008 04.11.2008 11.11.2008 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2009 ANMODNING OM Å BOSETTE FLERE ENN TIDLIGERE AVTALT SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806079 : E: F30 &73 : Elsa Bakka Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11)

Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11) Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11) Registreringsskjema for sosialhjelp 2014 Det skal fylles ut ett skjema for hver mottaker av økonomisk sosialhjelp i løpet av rapporteringsåret. Med mottaker menes

Detaljer

KOMMUNALE RETNINGSLINJER

KOMMUNALE RETNINGSLINJER Side 1 av 5 KOMMUNALE RETNINGSLINJER BOSETTING AV FLYKTNINGER & DELTAKELSE I INTRODUKSJONS PROGRAM Revidert 28.11.2013 Side 2 av 5 INTRODUKSJON Arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger er omfattet

Detaljer

Formannskapet. Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna SAKSLISTE

Formannskapet. Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna SAKSLISTE Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE Orientering v/ ass. fylkesmann Knut

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Regional ledersamling, Tromsø 11.03.14 1 Utredningsleder IMDi, Lars Erik Lillefloth Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Forvalter introduksjonsloven på direktoratsnivå Individuell

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOSETTING AV FLYKTNINGER BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Flerkulturelt råd Kommunestyret Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2014/131-2 RÅDMANNENS

Detaljer

. Saksnr.: U.oh.. Deres ref Vår ref Dato

. Saksnr.: U.oh.. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT :i Y Kvinnherad kommune 1 5 APR.2015. Saksnr.: U.oh.. 3ak5b1@1_m ;AKopl' Deres ref Vår ref Dato 14/4354-31.3.2015 REFUSJONSORDNINGEN

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 26.03.2014 kl. 10.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer