På begynnelsen av 1990-tallet ble det utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Lund og Slaatto Arkitekter AS.

Transkript

1 Funksjons- og romprogram Rotnes kirke Innledning Det har i mange år vært et sterkt ønske i Nittedal menighet om å bygge kirke på Rotnes. Allerede i 1966 ble det opprettet en komite som hadde som formål å bygge kirke. I 1983 ble det fattet vedtak i kommunestyret om å utskille ni mål av Withs eiendom som egen reguleringssak. Stiftelsen Arbeidskirke på Rotnes ble formelt opprettet ved vedtak på menighetsmøte i Nittedal menighet 18.mars Nittedal Menighetsråd oppnevnte stiftelsens første medlemmer. På begynnelsen av 1990-tallet ble det utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Lund og Slaatto Arkitekter AS. Kommunestyret bevilget i flere år midler til forberedende arbeider og til å betjene lån til første byggetrinn, i tillegg til at menigheten samlet inn betydelige midler. Imidlertid måtte dette prosjektet stoppes, da den aktuelle tomten måtte tilbakeføres til grunneier på grunn av en tidsklausul. Det ble ny optimisme i kirkesaken da det etter valget i 2011 ble inngått en samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Nittedal kommune for perioden I avtalen står det blant annet at «tomt til ny kirke i sentrum settes av i kommunedelplan sentrum, reguleres parallelt med kulturhus med planlagt byggestart i Det er ønskelig å oppnå synergieffekter uten at byggeprosjektene forsinker hverandre, løsningen med tilstøtende bygg som deler noen fellesfunksjoner utredes. Det bør opprettes en referansegruppe bestående av bl.a. representanter fra kulturhusstiftelsen og kirken». I desember 2012 vedtok kommunestyret å avsette midler til forberedende arbeider i 2013, 1.5 mill i 2013 og 30 mill til bygging i Visjon og forventning Nittedal menighets visjon er «Mennesker mangfold muligheter. Den kristne tro som orienteringspunkt og ressurs for livet». Et nytt kirkebygg skal reflektere visjonen og være et hjelpemiddel for å nå visjonen. Selv om det her dreier seg om det konkrete arbeidet med utformingen av de enkelte rom, må forutsetningen alltid være at kirkebygget bare er rammen. Kirken skal skape gode klimafaktorer for den kristne tro som orienteringspunkt og ressurs for livet. Den skal være et sted for mennesker, mangfold og muligheter. Kirken må få en utforming som tydelig viser at det er en kirke. Den må være et signalbygg, men uten fordyrende arkitektløsninger. 1

2 Den må ha en sentral plassering, nær kollektivtilbud og med gode parkeringsmuligheter også nært til kirken. Bygget må ha god kvalitet og tilfredsstille krav til eksempelvis bevegelseshemmede, hørselshemmede, blinde, svaksynte og familier med barnevogner. Det må bygges med materialer som er astma og allergivennlig. Det må legges vekt på lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Det er et klart ønske om en mest mulig åpen kirke, som både har et sakralt kirkerom og et tiltalende og romslig kirketorg. Kirken skal legge til rette for et rikt og variert menighetsliv, og være et samlingssted i ulike livssituasjoner. Et kirketorg der mennesker kan stikke innom og at terskelen inn til kirkerommet kan senkes ved bruk av kirketorget. Slik som de fleste sjømannskirker er bygd, står for oss som noe av et ideal. Den må ha tilstrekkelig med rom til nåværende og framtidige aktiviteter, særlig til et stort og variert arbeid for barn og ungdom. Kirken må planlegges slik at den kan oppfylle lovens krav om et kirkerom med 500 plasser (når man tar i bruk tilstøtende rom). Rom og funksjonsplanen inneholder en kontorfløy for kirkelig ansatte. Denne vil ikke bli bygget nå, men kirken må planlegges slik at denne kontorfløyen eventuelt kan bygges på senere eller bygges som et eget bygg ved kirken. 3. Kirke 3.1 Kirkerommet Kirkerommet er hovedrommet i kirken. Vi ønsker et rom som tydelig oppleves som et kirkerom. Vi vil understreke at når en kommer inn, skal en ikke være i tvil om at det er et kirkerom. Kirkerommet må ha et sakralt preg, ha høy hvelving, tilfredsstille krav om høytidelighet og gode rammer for gudstjenester og kirkelige handlinger som begravelser, bryllup etc. Det er ønskelig med mye dagslysinnfall i kirkerom og alterparti. Kirkerommet skal ha en tydelig akse fra inngangsdør, gjennom midtgang, til alteret mot øst. Det skal gi plass for ulike funksjoner: Dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse Ulike former for gudstjeneste, kveldsmesser, familiegudstjenester, ungdomsgudstjenester, skolegudstjenester, barnehagegudstjeneste, m.m. Ulike samlinger i forbindelse med trosopplæringsreformen. Kirken har fått ansvar for opplæring av alle døpte mellom 0-18 år med en total ramme på 315 timer pr barn. Lovsangkvelder, konserter, kulturarrangementer, korøvelser, konfirmantsamlinger, musikal, teaterforestillinger, m.m. Kirkebygget og kirkerommet skal ønske alle mennesker velkomne til Guds hus. Ingen skal kjenne seg for liten til å komme til kirken, eller oppleve at en ikke har noe å gjøre/passer inn der. Kirken skal kunne være åpen og i bruk alle sju dagene i uken, for alle, uansett alder og funksjonsdyktighet. Utformingen av selve rommet, møbleringen og de liturgiske møblene skal understreke dette. Også kunsten, utsmykningen skal underbygge det som foregår i kirkerommet. Utformingen av rommet må 2

3 ha sitt tydelige språk. Det som skal foregå i rommet må underordne seg at det er et kirkerom. Rommets tydelige tale må ikke tones ned. Vi ønsker et kirkerom som skal være med å skape høytid. Et rom som kan være med og løfte oss opp, og gjennom det gi oss noe av Gudsdimensjonen i den enkeltes liv. Vi ønsker et kirkerom som kan gi en verdig ramme om viktige merkedager i den enkeltes liv og samtidig ikke gir avstand, men inkluderer den enkelte. Det skal også ha en retning og tydelighet for å understreke primærfunksjonene. Det er ønskelig at kirkerommet får en karakter som går mer i retning av langkirke-utforming enn sentralkirke, og som har et tydelig og opphøyet korparti fremme i kirken. En slik kirke vil egne seg godt til mangfold av formidlingsformer som band, drama, kor osv. Den vil være velegnet til handlinger der folk kommer fram i koret, for eksempel dåp, og til prosesjoner i forbindelse med konfirmasjon, vigsel og gravferd. Tydelig retning og høyde gir en klarere karakter. For mange i vår landsdel er det «høyreiste alteret» fremme i kirken en viktig del av det sakrale ved kirkerommet, retningen frem mot- og møtet medden hellige Gud. Samtidig kan dette gjerne kombineres med fleksibilitet, og noe av sentralkirkeutformingens elementer. De fleste nye kirker har stoler. Det kan være med å gi en fleksibel bruk. Men det er viktig at det er en tydelig midtgang fram mot alteret. Det overordnede må være: Å se godt Å høre godt Å sitte godt. Det må tenkes plass til en lysglobe/lystenningssted i kirkerommet, fortrinnsvis ved inngangen. En av de aller største utfordringene i utformingen av et kirkerom er den store variasjonen i frammøte. Et kirkerom skal kunne fungere når det er få, men også når det er mange. Rommet skal gi intimitet samtidig som det skal romme det storslagne. Dette har en som oftest løst ved at det gis utvidelsesmuligheter i tilknytning til kirkerommet. På de store dagene som julaften og konfirmasjon tas alt i bruk. Vårt utgangspunkt er plass til ca 270 i kirkerommet sammen med alterområdet på vanlige dager. På de store dagene som julaften, konfirmasjon, store begravelser, osv. åpnes tilstøtende rom opp slik at det blir et stort kirkerom. Kravet til det store rommet er i følge loven 500 sitteplasser. Det blir da et helt rom for den vanlige gudstjenestemenighet og et utvidet kirkerom på de store dagene. For å få dette til tenker vi at sal for ungdom/ barn og møtesal/ kirketorg må legges slik at størstedelen av disse rommene enkelt kan åpnes opp/innlemmes i kirkerommet. Kirkerommet, må være slik at det store kirkerommet (når tilstøtende saler er innlemmet) i størst mulig grad fungerer 3

4 som et helhetlig kirkerom, ikke en «unntaksløsning», slik man får inntrykk av i en del arbeidskirker. Møblering av sidesalene, når hele rommet er i bruk, bør ha en karakter som er sammenfallende med formen på møbleringen i kirkerommet. Korparti og andre elementer i kirkerommet bør utformes med tanke på at det er det store rommet som er «hele» kirkerommet. Størrelse på kirkerommet ca 300 m2, og det utvidede minst 550 m Alterområdet Vi ønsker oss et alterområde på 50-70m2 avhengig av utformingen av både alterområdet og selve kirken. Høyden på hele alterområdet skal være 65 cm over gulvplan, og alterområdet bør gå helt ut til begge sidene. Det må være trapper opp med gode inntrinn som kan fungere som kortrapper. Det må være plass til kor, solister, orkester, korps, forestillinger og drama. Det må være rampe opp til alterområdet. Vi ønsker et alter med tyngde som markerer midtpunktet i gudstjenesten. Alteret skal være fremtrukket, men må enkelt kunne skyves inn til bakvegg. Døpefonten skal være fast, fortrinnsvis ut mot siden. Det er ønskelig med rennende vann i døpefonten. Det er viktig at døpefontens plassering gjør at dåpshandlingen blir godt synlig for menigheten, også i det utvidede kirkerommet. Prekestolen må være flyttbar. Den skal også ha funksjon som lesepult. Det bør være alterring slik at en kan knele ned. Vi ønsker at den skal stå på alterpodiet. Den må være stabil og enkel å flytte. Det er ønskelig at et lagerrom legges til alterområdet, der alterring og annet utstyr kan stå når det ikke er i bruk Kunst og annet inventar Kunsten må formidle et tydelig budskap om Kristus. Kunsten kan gjerne være slik at den kan brukes pedagogisk i trosopplæring. Alter, alterring med knefall, prekestol/lesepult, døpefont, lysglobe/lystenningssted og prosesjonskors skal utformes i et samarbeid mellom arkitekt og kunstner. Det er også mulig å bruke inngangsdøren til kirkerommet som et kunstobjekt. Det er et klart ønske at prosjektet trekker inn en kunstner så tidlig som mulig. En kan da også vurdere muligheter for integrert kunst. Arkitekt og kunstner må samarbeide med brukerne Orgelet og andre instrumenter Det legges opp til å bruke et moderne digitalt kirkeorgel. De økonomiske rammene for kirkeprosjektet tilsier at det ikke er mulig å prioritere penger til et tradisjonelt kirkeorgel nå. Imidlertid må kirkerommet utformes slik at det er plass til et pipeorgel dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt. Det svært viktig at kirkerommet og orgelet med sin klang tenkes sammen fra første stund. Det er ønskelig at spillepulten for orgelet plasseres framme på høyre side. Orgelplasseringen må sikre 4

5 siktlinjer og kommunikasjon optimalt i forhold til liturg, kor, solister, musikere og øvrige medvirkende med tanke på ensembleledelse. Kantor må kunne dirigere kor til venstre for seg (med basshånden). Et tradisjonelt kirkeorgel må ha god oppstillingsplass på stabilt og solid underlag, med god avstand til vegg og tak, og være beskyttet mot trekk, fuktighet, direkte sollys og kritisk varmepåvirkning. Det vil være en fordel om orgelet plasseres mot en innervegg. Pipeverket bør plasseres høyt og i egnet avstand fra tilhørerne. Det er ønskelig med et godt flygel og at det tenkes igjennom hvor det skal plasseres Lys, lyd og bilde Det er viktig å finne fram til en nyansert og nøktern bruk av dette utstyret. Et av de viktige momentene er plassering av en flyttbar miksepult med nødvendige føringer i gulvet. Ofte plasseres denne bakerst i kirkerommet. Det er ikke uvanlig at når proffe artister skal bruke kirken, har disse sitt eget utstyr. Det må legges til rette for bruk av projektor og visning direkte på fondveggen. Det er viktig at alle i det utvidede kirkerommet også ser godt det som vises. Når det gjelder framføring av kabelutstyr, er det viktig at det er tatt høyde for at det er tilstrekkelig størrelse/rom for ny teknologi som måtte komme. Infrastruktur, kabelgater, opphengpunkter etc. må være på plass da kan det seinere suppleres med ønsket utstyr. Tilstrekkelig strømkapasitet (både amper og antall punkter) må være på plass på riktig sted i bygningen. Lyd- og lysutstyr for gjennomføring av gudstjeneste og lignende skal være et fast anlegg. Tilleggsutstyr for musikaler, konserter etc. bør enkelt kunne settes på plass Akustikk Vi ønsker en etterklangstid på ca 1,8-2,0 sek som utgangspunkt. Vi vil gjerne høre menighetssangen. Den understreker deltakelse og fellesskap. Det må også tas hensyn til hørselshemmede. 3.2 Kirketorg Kirketorget erstatter og forbedrer det klassiske våpenhuset. Et kirketorg er foajeen som danner overgangen fra uterom til innerom. Det er ønskelig at kirketorget kan åpnes mot uterommet på fine og varme dager. Det skal fungere som en utvidelse av kirkerommet og må derfor gis et sakralt preg, som harmonerer med kirkerommet. Det må signalisere at en er på vei inn mot kirkerommet. Kirketorget er det uformelle treffstedet, kirkebakken med tak over. Det er særlig viktig som sted for kirkekaffe, som gir en grunn og mulighet til å stoppe opp etter gudstjenesten. Enda viktigere blir kirketorget om det kan holdes åpent og betjenes en viss tid på hverdager uka igjennom, med salg/servering av kaffe og vafler. Et slikt torg gir mennesker i alle aldre en god grunn til å oppsøke kirken. Det vil kunne fungere som samlingssted i forbindelse med konserter, og samtidig gi lavterskel-tilbud. Samtidig er kirketorget en inngang til kirkerommet. Kirketorget bør være et rom som gir mennesker lyst til å gå videre inn i kirken. 5

6 Det må være en klar passasje mellom inngangsdøren til torget og døren/dørene inn til kirkerommet. En må slippe å brøyte seg mellom bord for å komme dit inn. For å få bedre utnyttelse av kirketorget ser vi for oss at en stor del av kirketorget, ca 2/3 kan ha funksjon som møtesal. Det er viktig å ha en mindre sal i kirken utenom kirkerommet og ungdomsdel, som eksempelvis kan brukes til minnesamvær, fellesskapsbyggende sosiale og diakonale tiltak, ledertrening, kurs, foredrag, utleie m.m. Denne delen av kirketorget som ved behov skal brukes som møtesal må kunne lukkes med en foldedør/vegg eller lignende. Størstedelen av kirketorg/møtesal må kunne innlemmes i kirkerommet. Samlet størrelse ca 150 m2 (kirketorg m2 og møtesal m2). 3.3 Garderobe og toaletter Vi ønsker en garderobe i nærheten av inngangen. Den kan være en del av kirketorget. I samme området ønsker vi tre-fire toaletter. Et av disse må være tilrettelagt for personer med funksjonshemming. Dette toalettet bør også ha en stelleplass for små barn. Et bøttekott med utslagsvask kan med fordel plasseres i samme området. Samlet størrelse ca 15 m Sakristier Prestesakristi Prestesakristiet brukes av prest, organist, kirketjener, klokker og kirkevert i forbindelse med alle gudstjenester og kirkelige handlinger, og som «backstage» for medvirkende ved andre arrangementer i kirkerommet. Det brukes også til samtaler i forberedelse av dåp, vielser og begravelser. En enkel bønneplass (bønneskammel med krusifiks) bør finnes der. Det skal ligge framme i kirken, ha egen adkomst fra utsiden og inngang til koret og ha eget toalett. Til sammen 10 m2. Vegg i vegg med sakristiet bør det ligge et lagerrom med plass til oppbevaring av kirketekstiler, liturgisk utstyr m.m., safe til kollekt, kirkesølv og annet kostbart utstyr. Det bør være inngangsdør fra prestesakristiet og direkte adkomst fra koret. Rengjøring av nattverdskalker kan legges til kjøkkenet. Størrelse minimum 5 m Dåpssakristi / grupperom Dåpssakristi brukes av dåpsfølgene før og under gudstjenester, som stellerom/oppholdsrom under andre arrangementer som inkluderer små barn, og som grupperrom/samtalerom. Rommet bør ha tilgang til vann (vask). Dåpsfølget går som regel inn i prosesjon ved starten av gudstjenesten. Derfor bør det ligge i nærheten av inngangen, gjerne med innsyn til kirkerommet. Stelleplass på HC toalett i umiddelbar nærhet er praktisk. Størrelse ca 20m Rom for ungdom og barn Det er nødvendig med et stort område i kirken tilpasset ungdom og barn. Denne delen bør tåle en røffere behandling. Dette område av kirken bør være delt i to, med en foldevegg, flere doble dører eller tilsvarende. 6

7 Det største rommet tilrettelegges som en sal med scene. Det andre rommet tenkes mer i retning av en «stue», med sofamøblering, gjerne med en peis. Scenen kan gjerne ha en løfteløsning som gjør det enkelt å ta den bort når den ikke er i bruk. Salen må ha projektor, og være tilrettelagt for at man kan ha forsterkere, miksebord og lignende. Salen vil noen ganger fungere som ett rom, andre ganger møbleres den for eksempel som en «møtedel» og en «kafédel». Å dele dette lokalet har to hensikter. For det første vil dette muliggjøre parallelle arrangementer, for eksempel til samtalegrupper. For det andre er vår erfaring at store rom virker avskrekkende på ungdommer som ikke ennå er blitt trygge i fellesskapet. Muligheten for å kunne oppholde seg i et rom som er noe mindre, hvor en så å si kan gjemme seg vekk, kan dermed være avgjørende for om ungdommer tør å delta på større arrangementer. Dette gjelder i særskilt grad ungdommer med spesielle behov. For å utnytte denne effekten fullt ut, er det ønskelig å plassere «stuen» slik at man møter denne før man kommer inn i salen. Selv om det bør være slik at hovedinngangen er den naturlige veien inn i kirken også ved ungdomsarrangementer, bør det også være mulig å gå inn i ungdomsdelen direkte fra utsiden. Enten i «stuen» eller bak i salen bør det tilrettelegges for en kiosk, for eksempel ved å sette opp en serveringsdisk. Dersom det er mulig, bør denne ligge i tilknytning til kjøkkenet. Dersom den ikke gjør det, bør det plasseres et lite tekjøkken i sal eller «stue». I tilknytning til ungdomslokalene bør det være lagerrom til lyd- og lysutstyr (inkludert instrumenter), matvarer, idrettsutstyr, spill og lignende. Størrelse ca 20m2. På dager med mange gudstjenestedeltakere må den største delen av ungdomslokalet kunne innlemmes i kirkerommet. En nær tilknytning til kirkerommet vil også bidra til at ungdommene får identitet til kirkerommet. Vi ser ikke for oss at det skal foregå parallelle arrangement i kirkerom og sal for ungdom/barn eller i kirkerom og møtesal/kirketorg. Selv om det brukes svært dyre løsninger, viser erfaringen at det likevel er vanskelig å få til god lydisolering mellom slike rom når det forutsettes at rommene skal kunne åpnes mot hverandre. Total størrelse (eks lagerrom) ca 220 m2 (stue ca 70 og sal ca 150) 3.6 Aktivitetsrom for barn Det er viktig med et eget rom tilpasset aktiviteter for barn. Rommet må tilfredsstille krav til oppholdsrom og ha stor mulighet for forskjellige typer aktiviteter. Rommet bør plasseres slik at det kan brukes som søndagsskolerom i forbindelse med gudstjenester. På grunn av samtidig bruk må dette rommet ligge i noe avstand fra kirkerommet, eventuelt i en annen etasje. Det er viktig å ta høyde for god skapplass/ skapvegg. Størrelse ca 60 m2. 7

8 3.7 Kjøkken Det bør være et godt og velutstyrt kjøkken som ligger sentralt i bygget. Dette skal betjene både kirketorg/møtesal og sal for ungdom/ barn. Kjøkkenet må ha standard som produksjonskjøkken. Tilberedning av enkel mat er en viktig del av mange kirkelige aktiviteter. Kjøkkenet bør ha en god passasje ut og inn, og romslige og praktiske arbeidsforhold, kjølerom, fryseskap, dampskap, vaskesone. Størrelse ca 30 m Kapell/stillerom Det er behov for et lite rom med sakralt preg som kan brukes til enkeltsamtaler, mindre grupper, forbønn og stillhet, og som også kan ha funksjon som et lite kapell. Ved behov kan det også fungere som grupperom for barn eller voksne. Dette kan eventuelt ligge i tårnfoten eller i en eventuell annen etasje. Størrelse ca 25 m Lager Erfaringer tilsier at det som regel blir for lite lagerplass. Det er ønskelig med flere mindre lagerrom (se 3.1.2, 3.4.1, 3.5) spredt kirken med hyller/skap, men det må være ett større lager som kan brukes til bord, stoler og andre større ting. Dørbredden til dette lageret bør være større en vanlig døråpning slik at en kan kjøre inn bord- og stoltraller. Total lagerkapasitet ca 100m Kontor for kirketjener og frivillige Siden det ikke bygges kontorfløy nå, må det være et kontor for frivillige, kirketjener og andre ansatte. Det bør innehold pc, skriver/kopimaskin og noe oppbevaringsplass. Kan ligge i en eventuell annen etasje. Størrelse ca 10 m Tekniske rom I dag stilles det krav til gode ventilasjonsløsninger. Samtidig har det vært en tendens til at dette er blitt mer og mer komplisert. Vi ønsker enkle løsninger der en tar hensyn til at det er betydelige volumer som ikke har behov for maks. utskifting av luft på samme tid. Om det skal være et eller flere tekniske rom vil være avhengig av utformingen av kirkeprosjektet. En vaskesentral bør sees i sammenheng med det tekniske rom. Det må avsettes plass for montering av vaskemaskin og tørketrommel. Det er ønske om å ha vannbåren varme i hele bygningen. Disse funksjoner må gjerne samordnes med kulturhus og ev. andre bygg i sentrumsområdet og kan ligge i en eventuell annen etasje Tårn Kirken må ha et tårn som viser dens særpreg og ivareta nødvendig funksjon med klokkeringing. Om dette skal stå på taket eller inntil til selve kirkedelen (slik at de utgjør en samlet enhet), er det naturlig å utfordre arkitektene på. Det er viktig å involvere ekspertise på kirkeklokker på et så tidlig stadium som mulig. En bør ta sikte på at det skal være 2 klokker i tårnet. Skal tårnet vise igjen må det ha dimensjoner som gjør at det synes. Se ellers vedlegg fra Olsen Nauen klokkestøperi AS. 8

9 3.13 Uterom Uterommet er en viktig del av kirkeopplevelsen. Kirkebakken er det første en møter. Uterommet er også med å tydeliggjøre ankomsten til kirken. Det bør være en nær forbindelse mellom det eksteriørmessige og interiørmessige. Uterommet bør være vakkert og innbydende. En skal kjenne seg velkommen. Det må romme noe levende: trær, vekster og blomster. Det må være flere benker, sitteplasser og være et godt og fredelig sted å sitte ned litt. Om det terrengmessig kan passe inn vil det være tjenlig med et lite amfi. Vi ønsker at uterommet skal gi mulighet for kontaktskapende arbeid. Samtidig skal kirkebakken lede mot kirken, skape forventning og gi lyst til å stige inn. Uterommet bør lede fram til en vakker og tydelig hovedinngang. Her bør være minst mulig bilkjøring, og ikke parkering helt opp til inngangen. Det er viktig med en skikkelig utvendig belysning av kirken. Det må legges til rette for tilstrekkelig parkeringskapasitet Arealoversikt kirke m2 3.1 Kirkerom Inngang, kirketorg/møtesal inngang Toaletter, garderobe Sakristi (prest og dåpssakristi) Rom for ungdom og barn Aktivitetsrom for barn Kjøkken Kapell/stillerom Lager Kontor kirketjener og frivillige 10 Til sammen Kontordelen 4.1 Innledning På bakgrunn av de foreliggende økonomiske rammene for ny kirke, vil vi ikke bygge egen kontorfløy i kirken nå. 9

10 Likevel er det viktig at tomt og kirke planlegges slik at det er mulig å bygge en kontorfløy/kontorbygg på et senere tidspunkt dersom det skulle bli behov for det. I det følgende beskrives en fullskala kirkekontordel som kan bygges i en senere fase. 4.2 Inngang, gang Det er ønskelig med en åpen løsning i inngangspartiet, slik at besøkende lett kommer i kontakt med de ansatte/frivillige i kontordelen. Samtidig bør avdelingen være skjermet slik at den utgjør en egen enhet som kan låses av i forhold til det øvrige. Størrelse ca 20 m Kontorer Vi trenger minst 14 kontorer. Størrelse ca 120 m Møterom Det vil være behov for et møterom som også brukes som pauserom med en kjøkkenvegg for kaffekoking. Dette må også kunne brukes av menighetsråd og ulike komiteer og utvalg. Mulig fellesbruk med aktivitetsdelen kan vurderes. Størrelse ca 30 m Kopirom, arkiv, lagerrom Det må avsettes tilstrekkelig areal for disse funksjonene. Bør også inneholde safe. Størrelse ca 40 m Toaletter, garderobe, dusjmuligheter med gangareal Størrelse ca 20 m Arealbehov kontordel m2 4.1 Inngang, gang Kontorer Møterom Kopirom, arkiv, lagerrom Toaletter, garderobe 10 Til sammen