Ny Østre Porsgrunn kirke

Transkript

1 Ny Østre Porsgrunn kirke 1 Funksjons - og romprogram Stipulert arealbehov Planutvalg oppnevnt av Porsgrunn kirkelige fellesråd Rapporten levert 24. april 2012 for videre behandling

2 Kristus, konge, du regjerer, all vår styrke er fra deg! Fyll med ånd og kraft din kirke, gjør den atter sterk og ny! (NoS 430) ii

3 Forord 11. april 2011 brant Østre Porsgrunn kirke ned til grunnen. Umiddelbart ble det tatt som en selvfølge at ny kirke skulle bygges opp igjen der den gamle hadde stått. Den over 250 år gamle Jesu kirke var byens stolteste og flotteste signalbygg. Ikke bare hadde menigheten mistet sitt gudshus, men byens innbyggere følte sorg over den tragiske hendelsen. Alle i byen har hatt et forhold til denne kirken, noe også de umiddelbare reaksjonene i media viste. Også i samtaler menneskene imellom: Kirken måtte bygges opp igjen, slik den alltid hadde stått på Kirkehauen. Noen ville ha kirken lik som før, både utvendig og innvendig, flere ville ha ny kirke som var en kopi av den gamle utvendig og utad mot byen, men innvendig kunne den godt være ny og moderne. Andre ønsket seg ny kirke, men ikke nødvendigvis kopi av den gamle. Men den måtte «se ut som en kirke». Atter andre ville ha en ny og moderne kirke. Uansett mening om eksteriør, alle ønsker seg en kirke som igjen hever seg over byen, er godt synlig, favner alle byens innbyggere og ønsker sterkt velkommen til Guds hus, til tjeneste og tilbedelse. Det gamle og nye menighetsrådet var tydelig på at nå hadde man mulighet til å tenke seg om, for å finne ut hva slags kirke menigheten trengte og ønsket. Det er Porsgrunn kirkelige fellesråd som er byggherre. I fellesrådets møte 19. september 2011 ble det oppnevnt et planutvalg med representanter fra menigheten, de fleste fra fellesråd og menighetsråd. Planutvalgets mandat har vært å utarbeide et funksjons- og romprogram for ny kirke på Kirkehauen og også stipulere et arealbehov for dette. Planutvalget legger med dette frem sin innstilling til Porsgrunn kirkelige fellesråd for videre behandling. Dette gjøres i god tid før fristen 1. juni 2012, slik at menighetsrådet kan behandle rapporten og kan levere sine kommentarer som avtalt. Rapporten er ført i pennen av Tor Ellefsen. Porsgrunn, 24. april 2012 Jan Lindahl Ann Lisbeth Leifsen Gjertrud Eide Per Johan Wiig Johannes Sørhaug Einar Svendsen Inger Auen Hanne Birte Hulløen Tor Ellefsen iii

4 Innhold Forord... Innhold..... iii iv Innspill vii Henvisninger... viii 1. INNLEDNING Hensikt Bakgrunn Mandat Utvalgets medlemmer Utfordringer Rapportens omfang Begrensninger 3 2. JESU KIRKE KALDET Kirkens tilblivelse Kirkens historie Kirkens endelikt Kirkens størrelse Tomtens størrelse Byens vekst og menighetens størrelse 6 3. ARBEIDSMETODE FUNKSJONSBESKRIVELSE Kirkens plassering Kirkens orientering Kirkebakken Kirketorv Kirken og kirkerommet Kirkens utsmykning Orgel Sakristier Tårn Underetasje Tekniske rom Universell utforming og Grønn kirke Kapellet ROMPROGRAM Kirkestua Kirkens hovedetasje Kirkerommet Koret Sakristi Dåpsrom 13 iv

5 5.2.5 Leke-/tegnerom Kirketorv Toaletter Garderobe Kjøkkenkrok Trapper og heis Tekniske rom Kirkens orgel Mulige gallerier Kirkens tårn Kirkens underetasje Ungdoms- og aktivitetsrom Møterom Kontorer Verksted Trappehus og heis Foajé Garderobe og toaletter Kjøkkenkrok Tekniske rom Fjern- og nærlagre Andre rom Vigsels- og bønnekapell «Museum» Leserom AREALBEHOV REGULERINGSPLAN AVSLUTNING v

6 Innspill Vedlagt er en oversikt over de kommentarer og forslag vi har fått tilsendt eller innhentet: 1. NOTAT Einar Svendsen: Visjon 2. NOTAT (udatert 2011). Menighetsstaben: Ny kirke: Rombehov og funksjoner 3. TEGNING juni John Beech: Forslag 4. TEGNING (udatert 2011). Liv Aabjørnsrød: Forslag 5. REFERAT Gammelt og nytt MR: Ønsker til kirken 6. NOTAT/TEGNING Ola Horg Jacobsen: Nye Østsiden kirke 7. NOTAT Erling Eikeland: Forslag til rom i ny kirke 8. NOTAT Erling Eikeland: Div. forslag ny kirke 9. NOTAT Astrid Emhjellen: Tanker og ønsker vedrørende nytt kirkebygg 10. NOTAT (udatert 2011) Ungdommen i fam. Emhjellen/Paulsen: Om funksjonsrom i ny kirke 11. MAIL Kersti Ytterbø Knudsen: Kirken 12. REFERAT Styret i Porsgrunn KFUK/M: Ny kirke arealdisponering 13. MAIL Rolf Liane: Østsiden Kirke nybygg 14. NOTAT Wenche Thorsen Wiig: Østre Porsgrunn kapell 15. BREV Agder og Telemark biskop: Vedr. innkomne forslag, nye Østre Porsgrunn kirke 16. TEGNING (udatert 2012). Hilde Qvenild: Ny kirke 17. NOTAT Kristin Pande: Til kirkeprosjektet i Østre Porsgrunn Kirke 18. NOTAT Ørnulf Paulsen: Vedrørende bygging av ny kirke 19. NOTAT Tom Didrik Eriksen (PKUF): Rombehov ny kirke for kor, barne- og ungdomsarbeid og speiderarbeid 20. NOTAT februar Truls E Norby: KIRKEROMMET «stemmesedler» avlevert på kirketrappa for gjenreising av kirken vi

7 Henvisninger I tillegg til de innspill vi har fått lokalt, både gjennom avisinnlegg, skriftlige og muntlige forslag og kommentarer, har vi med stor interesse og nytte lest gjennom og brukt følgende skrifter: 1. Bårdsen, Finn: Når noen opplever kirkebrann. Momenter til hjelp i en vanskelig situasjon. Stavanger Bårdsen, Finn: Vi bygger kirke. Stavanger Den norske kirke: Størst av alt trosopplæringsreformen 4. Den norske kirke: Ny liturgi gudstjenestereformen 5. Den norske kirke: Ny kirkeordning Hønefoss menighet: Visjon og profil. Rom- og funksjonsprogram for nye Hønefoss kirke Narud Stokke Wiig: Hva slags kirke ønsker Våler?. Utredning av to alternativer Norby, Truls E.: Kirken og byen. Porsgrunn Norske arkitekters landsforbund: «Arkitekter og konkurranser» Ringerike kommune: Hønefoss nye kirke. Tomtealternativer. Finsilingsrapport 2, Sandal, Margunn: Kyrkearkitektur. Kva skal eit kyrkebygg vere til. Eller: Kva er ei kyrke? Grenland Kirkeakademi Upublisert foredragsmanus 12. Sæther, Arne E.: Kirken som bygg og bilde. Asker Sæther, Arne E.: På vei til det hellige fjell. Asker Våler kommune: Åpen plan- og designkonkurranse. Ny Våler kirke. Udatert (2011) 15. Aagedal, Olaf: «Når kyrkja brenn». KIFO 2003 vii

8 viii

9 1. INNLEDNING Planutvalget, oppnevnt av fellesrådet 19. september 2011, legger frem sin rapport på veien mot ny Østre Porsgrunn kirke. 1.1 Hensikt Det er besluttet, etter vedtak i fellesrådet, å begynne med å se på hva er det for slags kirke vi trenger. Hva bør kirken omfatte når det gjelder funksjoner, rom og størrelser? Både gammelt og nytt menighetsråd, fellesråd og staber; dvs alle de kirkelige berørte og involverte, har ønsket en slik fremgangsmåte. Planutvalget utreder kirkens romprogram før dens eksteriør blir bestemt. Utvalget skal derfor, slik de første punkter i mandatet sier, se på menighetens behov for funksjoner i ny kirke, koblet sammen med hva vi kan benytte i Kirkestua og kapellet. 1.2 Bakgrunn Sentrale personer i både gammelt og nytt menighetsråd, kirkesjef og ledelse i fellesrådet startet snart etter brannen samtaler og forberedelser med tanke på ny kirke. Fort kom det frem en visshet om at ny kirke skulle bygges; spørsmålet var hvordan og hvorledes. Erfaring med å bygge opp en kirke som er totalskadd i brann er det (heldigvis) ingen som har i våre omgivelser. Ikke desto mindre, både forsikringsselskapet 1 og KA 2 var raskt på banen med hjelp og råd. Det tegnet seg snart ut et arbeidsmønster, hvor man gikk inn for at det måtte begynnes med menighetens behov, før diskusjonen om kirkens form og utseende. 1.3 Mandat Fellesrådet vedtok i sitt møte 19. september 2011 følgende syv punkter i mandatet for utvalget: 1. Planutvalget skal utrede og utarbeide et funksjons- og romprogram for en kirke på Kirkehauen, og som følge av dette stipulere et arealbehov. 2. Planutvalget skal vurdere Kirkestuas plass og funksjon i forhold til ny kirke. 3. Planutvalget skal vurdere Østsidens gravkapells plass og funksjon i forhold til ny kirke. 4. Planutvalget holder løpende og nær kontakt med Porsgrunn kommune med tanke på utarbeidelse av reguleringsplan for området. 5. Planutvalget vurderer fortløpende behov for ekstern hjelp i utredningsfasen. 6. Planutvalget skal snarest utarbeide en fremdriftsplan og fremme forslag til budsjett for sitt arbeid. 7. Planutvalget skal oversende sitt funksjons- og romprogram til Porsgrunn kirkelige fellesråd innen 1. juni Resultatet sendes via Porsgrunn menighetsråd som innen tidsfristen avgir sin uttalelse til forslaget. 1 2 KNIF Trygghet Forsikring as KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon 1

10 1.4 Utvalgets medlemmer Tidligere menighetsrådsformann, Jan Lindahl 3, er bedt om å lede arbeidet, og medlemmene av utvalget er Jan Lindahl (leder) Ann Lisbeth Leifsen (MR) Gjertrud Eide (MR) Per Johan Wiig (sogneprest) Johannes Sørhaug (kirkesjef) Einar Svendsen (ansattes repr.) Inger Auen (verneombud) Hanne Birte Hulløen (Porsgrunn kommune) Tor Ellefsen (sekretær) Ann Lisbeth Leifsen er nyvalgt leder i det nye menighetsrådet. De enkelte medlemmer er i tillegg til å være med i utvalget, tilknyttet fellesråd, menighetsråd og staber som vist i denne figuren: Annen Vår FR stab Planutvalg MR stab Jan Lindahl X Ann Lisbeth Leifsen X Gjertrud Eide X Per Johan Wiig X X X X Johannes Sørhaug Einar Svendsen X X Inger Auen Hanne Birte Hulløen X Tor Ellefsen X 1.5 Utfordringer Det er tre store utfordringer forbundet med dette arbeidet. For det første å få frem et solid underlag som etter hvert skal gi oss en ny Østre Porsgrunn kirke. For det annet må alle bli hørt og alle må få komme frem med sine synspunkter og meninger. Fellesrådet skal ta den endelige avgjørelsen om hvordan den nye kirken skal bli. Alle vil ikke være enige i løsningen, og noen vil bli skuffet. Utfordringen hele veien er å informere på alle mulige måter, slik at alle har bakgrunn til å forstå avgjørelsen. Og vel så viktig: At alle etterhvert vil få glede og nytte av, og kjærlighet til, den nye Østre Porsgrunn kirke slik den vil reise seg i byen og på Kirkehauen. Den tredje utfordringen er tiden. Alle vil raskt ha kirken tilbake, men dette vil måtte ta tid. Det er i planleggingsfasen vi kan komme frem til det beste resultat. Når byggeprosessen starter skal alle rammer være lagt, slik at ingen endringer skal ødelegge fremdrift og budsjett. Ordfører Øystein Beyer sa umiddelbart etter brannen at han håpet på ny kirke i løpet av denne valgperioden. Det betyr ferdigstillelse i Rapportens omfang Hovedvekten i utvalgets arbeid er lagt på funksjons- og romprogram. Andre deler er tatt med der utvalget ønsker spesielt å si noe, og/eller også der utvalget tror at noe vil hjelpe på fremdriften i det videre arbeidet. 3 Jan Lindahl har vært 24 år (6 perioder) i Porsgrunn menighetsråd, 8 år (2 perioder) av disse som menighetsrådsformann. Aktiv i menighetsarbeidet, mangeårig leder for Porsgrunn KFUK/KFUM, leder for Østre kirkestues husstyre og styreformann i stiftelsen KDF (=Porsgrunn menighets kristelige og diakonale fond). 2

11 1.7 Begrensninger Dette er et grunnlag og en ønskeliste og gir ikke svar på alle spørsmål. Forhåpentlig er så mye av rammer og forutsetninger lagt på plass at andre enkelt kan bygge videre på dette. Det er mange detaljer som skal og må utformes i den videre prosess, når det gjelder arkitekts, kunstners og ingeniørers medvirkning, prosjektering og klargjøring. Vi andre kan glede oss til vi ser konturene av ny kirke reise seg! 3

12 2.... JESU KIRKE KALLET Her er en meget smuk Kors-Kirke med et zirligt Taarn opført efter den nyeste Bygnings-Maade, den haver smukke Ornamenter og blev indviet 10de Juli 1760 af Doctor og Biskop Nannestad, Jesu Kirke kallet. Den er den anseerligste Kirke som af Træe er bygget i det hele Amt, og mangler nu intet uden et Seier-Værk 4. Bartholomeus Herman von Løvenskiold; Christiania 1784: Angaaende Østre Porsgrund 2.1 Kirkens tilblivelse 5 Det hadde mot midten av 1700-tallet vært spredte forsøk for å få bygget en kirke i Østre Porsgrunn. Saken skjøt fart da de fire herrer Carl og Wilhelm Deichman, Ulrich Fredrik Schnell og Thomas Lange sendte ut et skrift med innbydelse til å delta i en innsamling til en ny kirke. Det ble sendt et andragende til kongen rundt årsskiftet Allerede 17. februar 1759 kom anbefaling fra biskop og stattholder, og kongen gav sin approbasjon 16. mars samme år og byggingen kunne begynne. 10. juli 1760 etter litt over ett års byggetid ble den nye kirken innviet av biskop Frederik Nannestad. Da hadde den kosten i alt riksdaler. Gavene som ble samlet inn etter de nevnte herrers initiativ og skriv, hadde gitt riksdaler; det gjensto altså 431 riksdaler. Vi vet vi har fått 30 mill i forsikring for å bygge opp en identisk kirke i dag. Antar vi at vi i tillegg får 3 mill for ekstra tekniske krav, rundt 10 mill for inventaret, legger til et par års prisstigning og endelig 25 % mva, er vi fort opp i 58 millioner..kroner. Kammerråd Ulrich Schnell var kirkebyggets kasserer; han hadde selv gitt daler til kirken tidligere, men avslutter byggeregnskapet slik: Balansen bliver, Kirken til mig underskrevne Ulrich Schnell skyldig den Summa 431 Rdl. 2 Mark 7 skl., som jeg herved til Kirken forærer. Porsgrunn den 26de july U. Schnell. Om vi et øyeblikk tenker oss at kostnadene til slik kirke, ferdig bygget og utsmykket, i dag ville ha vært kroner, hadde den godeste Schnell først gitt 10 mill i gave, for så senere å ettergi restgjelden på kroner. Ikke dårlig! 2.2 Kirkens historie 5 Vestre Porsgrunn kirke sto ferdig i 1758, to år senere er Østre Porsgrunn kirke innviet, og byen som den gang ikke var by hadde fått to flotte kirker. Stedet Porsgrunn var delt i tre sogn; Osebakken hørte til Gjerpen kirke, Vestsiden til Solum kirke og Østsiden til Eidanger. Østre Porsgrunn kirke var i begynnelsen en annekskirke til Eidanger, men bare fire år senere, fra 1764 ble Porsgrunn eget prestegjeld og Østre Porsgrunn kirke ble stedets hovedkirke. Fremveksten av stedets befolkning fremmet ønske og behov for ny kirke, samtidig som nye kirker fremmet ytterligere økning av stedets befolkning. I 1807 får Porsgrunn bystatus, men først i 1842 får byen og menigheten også tillagt Osebakken. Gjennom alle år har kirken vært en vesentlig del av byen, og alle Porsgrunns innbyggere har hatt et forhold til kirken: Her er jeg selv både døpt og konfirmert, her har mor og far giftet seg, her ligger bestefar og bestemor begravet! 4 5 Seier-Værk er betegnelsen på et tårn-ur; noe den gamle kirken ikke fikk før i 1868, gitt som gave av skipsreder Chr. Knudsen. Disse to avsnittene er i hovedsak hentet fra Truls E. Norby: Kirken og byen. Porsgrunn

13 Nylig feiret begge kirkene sine 250-års jubileer. I den forbindelse ble det skrevet og utgitt en praktbok om kirkene og byen. Den anbefales for de lange linjer og for de mange detaljer om våre to kirker: Truls E. Norby Kirken og byen. Porsgrunn Kirkens endelikt Mandag 11. april 2011 vil for alle stå som en sorgens dag. Kirken ble om natten påtent og brant helt ned til grunnen. Slike ting er ufattelige og sorgen er stor. Vi har ikke lenger noen kirke, men ønsker en ny kirke tilbake på plass hvor den gamle lå. Etter tid for omtanke, sorgbearbeiding og nytt pågangsmot, er prosessen med ny kirke startet. 2.4 Kirkens størrelse Ut fra tegningene av den gamle kirken, ser vi at 1. etasje inkludert våpenhus og sakristi er ca 460 m 2 i grunnflate og 2. etasje med tårnrom og gallerier har ca 214 m 2 bruksflate. Kirkerommet, eksklusivt koret, er ca 260 m 2 og galleriene oppe er ca 105 m 2, noe som opprinnelig gav ca 365 m 2 til rundt 600 sitteplasser, 200 på galleriene og 400 nede. I den senere tiden var det, hovedsakelig pga brannbestemmelser og rømningsveier, bare ca 400 sitteplasser, 50 på galleriene og 350 nede i kirkerommet. Største lengde 38,55 m Største bredde 24,00 m Grunnflate 460 m 2 5

14 2.5 Tomtens størrelse På figuren sees kartutsnitt over området hvor tomtegrenser, kirke, kapell og kirkestua er vist 6, og hvor kirke(gårds)område bnr også fremgår. Dette kartutsnittet omfatter også området frem til Søsterhjemmet (bnr. 1516), da vi har tilgang til deres parkeringsplasser. Se også avsnitt 4.2 om kirkens plassering og kapitel 7 om reguleringsplaner Byens vekst og menighetens størrelse I følge kommuneplanen ( ) vil Porsgrunn kommune ha en liten vekst (0,5 %) i årene fremover, mens sentrale strøk vil kunne få en stagnasjon og en økning av befolkningens alder. I det primære nedslagsfeltet for Østre Porsgrunn kirke (tidligere Østre Porsgrunn menighet) bor det ca innbyggere, hvorav nesten 75 % er medlem av Den norske kirke. Gjennomsnittsalderen er høyere og barnefamiliene er færre i forhold til øvrige strøk av byen. Flere detaljer om byen og menigheten kan være et tema i en fremtidig reguleringsplan, her er bare tatt med et kart som viser menigheten og de forskjellige valgkretser innen menigheten. Det sies litt om folketall og vekst, samt kirketilhørighet i menigheten. 6 Porsgrunn kommunes kartverk 6

15 Befolkningsstørrelse og vekst 2011 Porsgrunn by Porsgrunn menighet Midtbyen Innbyggere Antatt årlig vekst ,0 % 60,0 % Aldersfordeling i Porsgrunn ,6 % 60,6 % 58,7 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 22,7 % 20,0 % 18,6 % 16,7 % 19,3 % 22,7 % 10,0 % 0,0 % Byen Menigheten Midtbyen 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 85,4 % Medlemskap i Dnk etter alder Porsgrunn menighet 2011 (hele menigheten er 74,2 %) 76,5 % 77,6 % 67,5 % 73,9 % 78,6 %

16 3. ARBEIDSMETODE Arbeidet har foregått i fire hovedfaser i løpet av det siste året. Noen av disse har gått delvis parallelt der det har vært hensiktsmessig. Første fase begynte allerede branndagen og kan sies å ha vart frem til valget høsten 2011 og oppnevnelse av planutvalget. Dette har vært en tenke- og diskusjonstid hvor mange har deltatt. MR og FR hadde ansvar for høstens valg med alle de forberedelser dette har medført. Det har vært en periode til å bearbeide sjokk og sorg og prøve å strukturere og systematisere forarbeidet til planfasen. Annen fase har vært utvalgets arbeid med å konstituere seg og samle inntrykk og innspill. Det har også vært møter med kirkebyggkonsulent og bispedømmekontor, og utvalget har også foretatt reiser og befaringer til andre/nybygde kirker i Stavangerområdet. Tredje fase har vært strukturering av data og skriving av utkast til utvalgets sluttrapport. Fjerde fase har vært å behandle utkast til rapport i flere møter og få skrevet rapporten ferdig for overlevering til menighetsrådet. I følge utvalgets mandat skal menighetsrådet ha kommet med sin uttalelse til fellesrådet innen

17 4. FUNKSJONSBESKRIVELSE Porsgrunn menighets gudstjeneste- og menighetsliv dekkes geografisk på to steder. På Vestsiden er det Vestre kirke og Vestsiden menighetshus og på Østsiden er det menighetens hovedkirke og Kirkestua. Kirkebygget og kirkerommet skal ønske alle mennesker velkomne til Guds hus og først og fremst gi mulighet for et rikt og variert gudstjenesteliv. Vår oppgave er å få igjen en ny kirke for Porsgrunn menighet der den gamle kirken lå. Denne må sees i sammenheng med Kirkestua, og det betyr at vi bygger en kirke som sammen med Kirkestua dekker menighetens behov og virksomhet alle dager i uken. Kirken skal romme gudstjeneste den enkelte søndag, men også de store høytider og livets store merkedager. Kirken skal også romme aktiviteter og virksomheter i ukedager, alt fra undervisning, barnearbeid, ungdomsarbeid, konfirmasjonsundervisning til bibeltimer og eldretreff. Den skal også gi rom for annen virksomhet, hvor egne og eksterne krefter deltar med underholdning, musikaler, konserter og samlinger. De store reformene, både trosopplæring og ny liturgi vil også sette sine preg på kirkens virksomhet. Kirken skal gi rom for alvor, ro, andakt og ettertanke, men også for glede og livsutfoldelse. Vi ønsker at alle skal føle seg velkomne og la de menneskelige møtene åpne for møter mellom mennesker og Gud. 4.1 Kirkens plassering Kirkens plassering er i det store og hele gitt, men det kan være mulighet til å bygge litt nærmere Kirkestua, noe som skulle gi muligheter for andre løsninger enn den som var. I den gamle kirkes lengderetning synes det vanskelig å gå ut over de grensene som finnes i dag, hovedsakelig pga fremkommelighet og veier. Ut fra dette synes det som om byggeområdet for selve kirkebygget vil være rundt 25 m x 40 m, noe figuren nedenfor indikerer. 4.2 Kirkens orientering I tidligere tider bygget man alltid kirkene øst-vest med alteret mot øst, mot Kristi gjenkomst. Dette er også fulgt for vår tidligere kirke, selv om alteret av praktiske og geografiske grunner var vendt mer mot nordøst. Om det er mulig bør denne øst-tradisjonen følges. 4.3 Kirkebakken Man møtes på kirkebakken, både før og etter gudstjeneste. Det er viktig at det blir et hensiktsmessig samlingsområde mellom kirken og Kirkestua. Ikke minst er dette viktig ved bisettelser, hvor avslutning og farvel foregår ute, og hvor plassen og dens utforming legger til rette for en verdig avskjed. 9

18 4.4 Kirketorv Før man kommer ut på kirkebakken, må det også gis rom for en møteplass innendørs. Kirkekaffe og større samlinger umiddelbart etter gudstjenester og kirkelige handlinger, foregår i Kirkestua men alle stopper opp underveis for samtaler og hilsener. Kirkerommet, det innvendige kirketorv, den utvendige kirkebakken og Kirkestua må derfor henge naturlig sammen. Fra kirketorvet kan det også være tilgang til andre rom som toaletter, garderobe, sakristier og trappehus. 4.5 Kirken og kirkerommet Et kirkebygg skal være en kraftig formidler av vår tro. Det sakrale element må understrekes, og det skal aldri være tvil om hvor man er og hva man vil møte. Kirkebygget skal fungere ved små og store anledninger, og huset og rommet skal ønske alle velkommen til Guds hus og fellesskap. Kirkerommet er byggets viktigste og hellige rom. Her skal opp til 500 mennesker kunne samles i følge kirkeloven. Koret må være stort og romslig, slik at det er plass til alle liturgiens og gudstjenestens aktiviteter, samtidig som det er plass til både kor og orkester. 4.6 Kirkens utsmykning Den kunstneriske utsmykningen av kirken og i særdeleshet kirkerommet, må sammen med den arkitektoniske utformingen danne et hele som understreker kirkens egenart og kirkerommets primære funksjon som gudshus. Vi ser det som viktig at utvelgelse av kunstner går hånd i hånd med utvelgelse av arkitekt. 4.7 Orgel Kirkemusikk berører alle mennesker, og kirkens orgel står sentralt i dette. Utforming og plassering av nytt orgel må tidlig inn i planleggings- og byggeprosessen, slik at dette er tilpasset kirkerommets helhet. Kirkerommets utforming må tilfredsstille dagens krav til akustikk, slik at både tale, kor, orkester og orgelmusikk oppleves som vellyd. 4.8 Sakristi og dåpsrom Det må være to rom i kirken, et sakristi for presten og andre medarbeidere i gudstjenesten, og et rom for dåpsfølger. Begge må ha lett tilgang til toalett og garderobe, og dåpsrommet må ha god plass til personer og også inneholde permanente stellebord. Det må også gis plass til lagring og vask av nattverdsutstyr, brannsikkert skap / safe og annet nødvendig utstyr. 4.9 Tårn Kirken må ha et høyt tårn et tårn som er synlig for «hele byen». Avhengig av kirkens utforming, kan tårnets øvrige etasjer gi plass til kontor for kantor, møterom, bønnerom eller museum alt avhengig av valgt løsning. 10

19 4.10 Underetasje Det bør bygges underetasje under hele kirken med lett adkomst via heis og trapper. Underetasjen kan brukes til lagerplass og tekniske rom, men først og fremst aktive bruksrom for menighetens barne- og ungdomsarbeid og tilhørende aktiviteter Tekniske rom Det må settes av tilstrekkelig plass til tekniske rom, som inneholder og gir styringsmuligheter til lys og elektrisk anlegg, varme og ventilasjon og audio-visuelle hjelpemidler. Nødvendig lagerplass for ulike behov må plasseres hensiktsmessig (flere steder) i bygget, ikke minst må det være tilfredsstillende plass til rengjøringsutstyr og -maskiner Universell utforming og grønn kirke Alle lovpålagte og anbefalte retningslinjer ivaretas under utforming og prosjektering av nytt bygg. En grønn menighet vil omsette det globale miljø- og rettferdsengasjementet til konkrete tiltak i vår menighet og i vårt lokalsamfunn. Å være grønn menighet er en prosess som griper inn i alle deler av menighetens virksomhet. Prosessen må forankres i stab, råd og blant de frivillige. Universell planlegging er et begrep innen design, arkitektur og planlegging, som brukes over hele verden Det innebærer en ny måte å tenke på, som inneholder et sterkere likestillingskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Byens sentrum har tilgang på fjernvarme, og Porsgrunn kommune er langt fremme når det gjelder slikt arbeid Kapellet Kirkebygget må utformes som nabo til Kirkestua. Det finnes også et gravkapell på andre siden av veien som er utformet svært lik den gamle kirken. Dette brukes ikke mer til begravelser, hovedsakelig på grunn av den store trafikken i Kirkebakken, som med nåværende regulering er byens trafikale hovedgate. Kapellet forfaller og er i en svært dårlig vedlikeholdsmessig forfatning. Om kapellet senere skal benyttes og ha noen funksjon etter at ny kirke er bygget, bør fremtidig bruk utredes nærmere. 11

20 5. ROMPROGRAM Dette kapitelet er et forsøk på å konkretisere de funksjoner som er beskrevet i det foregående kapitel. Kirkestuas eksisterende rom presenteres først. 5.1 Kirkestua Dette bygget sto ferdig i Det inneholder en stor forsamlingssal i hele byggets høyde, samt mindre rom i to etasjer i resterende del av bygget. Bygget har ca 455 m 2 bruksareal. Første etasje inneholder: Stor møtesal 105 m 2 ) disse tre rommene Liten møtesal 45 ) er avdelt med folde- Kirketorv 60 ) dører som kan åpnes Kjøkken 25 Garderobe 10 Toaletter 25 Tekniske rom 7 30 Annen etasje inneholder: Stort møterom 60 m 2 Lite møterom 20 Kontor 25 Dusj/toalett 10 Tekniske rom Kirkens hovedetasje I følge bestemmelsene (kirkelovens 21) skal kirken inneholde sitteplasser til en tiendedel av menighetens medlemmer, men ikke over 500 plasser. Vår menighet har over medlemmer i kirkens nedslagsfelt, slik at ny kirke må ha plass til ca 500 personer Kirkerommet Dette er kirkens hovedrom. Foruten sitteplasser, skal det settes av god plass til koret, både alterparti og åpen plass til utstyr og aktiviteter. Her må det være god plass til: Det regnes ca 1 meter mellom stol- eller benkerader. På en benk/stoler vil det i bredden trenges 50 cm pr person. På en rad med 7 sitteplasser, vil en benk måle ca 3,50 m. For rom ved siden av benkene for å komme frem, må regnes ca 0,80 m langs vegg og ca 2 m i midtgang, slik at prosesjon og kiste ved begravelse får god plass. På 15 m lengde vil man få plass til 105 personer med én benk i bredden. Med ½ midtgang og sidegang, vil det kreve rundt 5 m bredde. alter knefall døpefont prekestol lesepult klokkerplass lysglobe prosesjonskors flygel 7 Tekniske rom inkluderer også trappe- og gangareal i Kirkestua. 12

21 5.2.2 Koret Koret skal ha permanent plass til alter, prekestol, lesepult og døpefont 8 og likevel ha plass til alle aktiviteter i forbindelse med gudstjenester og kirkelige handlinger. Likeledes trenges plass til oppstilling av orkester, solister og andre medvirkende. Hele eller deler av koret kan heves, men må da ha spesiell tilgjengelighet med rullestolramper o.a Sakristi Sakristiets hensikt er, foruten rom for liturgisk utstyr og skifterom for presten, å være et samlingssted for dem som har tjeneste i gudstjenesten. Rommets kontemplative funksjon bør understrekes. Lagring av kirkesølv og vask av nattverdskalker må gis tilstrekkelig plass Dåpsrom Dette bør plasseres nær sakristiet, slik at det er lett med kontakt før gudstjenesten og hvor kirkelig betjening kan være til hjelp for dåpsforeldre. Dåpsrommet må ha lett tilgang til toalett og mulighet for skifting/stell. Rommet bør kunne gi plass til minst tre dåpsfølger (barn, foreldre og en ledsager), rundt personer og stoler til de fleste av disse Leke-/tegnerom Dette kan være et eget rom eller del av kirkerommet, plassert slik at det alltid er innsikt til kirkerommet. Her kan barn med foreldre/ledsager trekke seg tilbake og lese eller tegne om det er ønskelig Kirketorv Dette er kirkefolkets samlingspunkt før og etter gudstjenesten og erstatter tidligere tiders våpenhus. Sammen med kirkebakken og Kirkestua, må dette være en integrert del av menighetens samlingssted. Kirketorvet bør være romslig og ha inngang(er) til kirkerommet og naturlige forbindelser til øvrige deler av etasjen, til trapper og heis og lett tilgang til garderobe og toaletter Toaletter Det må være toaletter flere steder i kirkens hovedetasje. Et personaltoalett i tilknytning til sakristiet og dåpsrommet - og et i forbindelse med garderobe/kirketorv/underetasje Garderobe I forbindelse med hovedinngang / kirketorv må det være tilgang til en garderobe. De fleste går inn til gudstjeneste / begravelse med yttertøyet på, men det bør likevel være plass til å henge fra seg yttertøy for dem som ønsker det. En slik hovedgarderobe kan plasseres i kirkens underetasje Kjøkkenkrok Kirkekaffe etter hver gudstjeneste, serveres i kirkestua hvor det er god plass til å sitte ned. Det kan likevel vurderes om det er behov for en liten kjøkkenkrok / kaffeautomat el.l. i forbindelse med kirketorvet, eller om dette skal plasseres i hovedgarderoben i kirkens underetasje. 8 Døpefonten kan plasseres på annen plass i kirkerommet, men skal være permanent og vanligvis ikke kunne flyttes. 13

22 Trapper og heis Avhengig av kirkens utforming, størrelsen på eventuelle gallerier o.a., må det være tilstrekkelig med trapper og nødvendige heis(er) Tekniske rom Hovedtyngden av tekniske rom for elektrisitet, varme og ventilasjon bør legges i underetasje. I første etasje må det være plass til det utstyr som trengs for å justere / operere lys og lyd. Videre må det tenkes på muligheter for nødvendig og fremtidsrettet AV-utstyr. Dette bør plasseres i eget rom. Med tekniske rom menes alle former for lagerplass, utstyr til gudstjenester og andre kirkelige handlinger, kor-trabulanter, rengjøringsutstyr osv. osv. Tekniske rom må plasseres hensiktsmessig, slik at det er enkelt å komme til, lett å få tak i innhold og nær der innholdet skal anvendes. 5.3 Kirkens orgel Kirken skal ha et flott orgel. Det trengs stor plass og naturlig plassering kan være bak i kirken, eventuelt hevet opp over kirkerommet. Organistens primære spillepult bør også plasseres der. I forbindelse med orgelplassering, bør kantor / organist ha et kontor i umiddelbar nærhet. Kontoret må ha en hensiktsmessig utformet arbeidsplass og god plass til å systematisere og lagre noter og annet utstyr. 5.4 Mulige gallerier Om man må ha eller ønsker gallerier i kirkerommet, må disse bygges som amfi, med svak skråning / trinn ned mot koret, slik at sikten fremover blir så god som mulig for dem som sitter på galleriene. 5.5 Kirkens tårn Tårnet skal være synlig fra hele byen og fremheve at dette er vår kirke. Avhengig av konstruksjon og plassering vil tårnets forskjellige etasjer kunne brukes til mye. Det har vært nevnt møterom, søndagsskolerom, bønnerom eller museum. Adkomst må da sikres for alle brukere. Det må praktisk avklares hvor høyt en ev. heis skal gå, dvs ut over byggets nedre etasjer og opp i klokkegalleri i tårnets topp. Uansett løsning må det kunne gis rom for heisemaskineri og trappeløsning videre oppover. 5.6 Kirkens underetasje Det tenkes i første omgang på menighetens forskjellige aktiviteter og barne- og ungdomsarbeid. Dernest stor og tilstrekkelig lagerplass i tillegg til toaletter og garderobe. Det vil være krav til dagslys i de fleste bruksrom Ungdoms- og aktivitetsrom Dette bør være minst to eller tre større rom, litt forskjellig utstyrt, slik at flere grupper kan bruke rommene i underetasjen samtidig. Her vil det være plass til trosopplæring, korøvelse, speiderarbeid 14

23 og mye annet. Det bør være tilgang på PC-nett, storskjerm, spill o.l. Et eller to av rommene bør være godt lydisolert for stor musikalsk utfoldelse Møterom Det bør være plass for mindre rom egnet for møter for personer Kontorer Det tenkes først og fremst på foreningskontorer, for speiderne og for andre grupper; et eller to mindre rom utstyrt med bord, stoler, hyller og skap Verksted Kirketjener bør ha et rom som inneholder verktøy og plass med arbeidsbenk for mindre reparasjoner Trappehus og heis Nedgang til underetasje må ivaretas både av trapper og heis Foajé Det bør være et relativt stort åpent rom når man kommer ned, med god tilgang til øvrige fasiliteter Garderobe og toaletter Kirkens hovedgarderobe plasseres her. Forøvrig må det være tilstrekkelig plass til dem som kommer for å bruke rommene nede Kjøkkenkrok Det må vurderes muligheter for kaffeautomat, mikroovn, komfyr og annet nødvendig utstyr Tekniske rom Her må ligge hovedrom for elektriske anlegg, samt varme- og ventilasjonsstyring for hele bygningen. Det må også settes av plass til pumper/utstyr til fullstendig sprinklings- og vanntåkeanlegg Fjern- og nær-lagre Det må være rom for rengjøringsutstyr og nødvendige og tilstrekkelige lagerrom. Musikkinstrumenter trenger egen og stor plass. Om det også skal settes av rom for mer perifere ting (fjernlager), må nøye vurderes mht nytte kontra tendenser til rot! 5.7 Andre rom I diskusjonen i utvalget og som innspill fra andre, har det kommet frem en del ideer som skisseres, men som nødvendigvis ikke prioriteres. 15

24 5.7.1 Vigsels- og bønnekapell Det kan vurderes å bygge et lite kapell med en flott fondvegg, et lite alter, to brudestoler og noen få sitteplasser. Hovedinngang fra kirkerommet eller kirketorvet, men også en liten dør ut av bygget (nødutgang?). Det kan vurderes om dette også ville egne seg som visningsrom i forbindelse med bisettelser / begravelser «Museum» Minner fra den gamle kirken, både ved bilder og ting etter brannen, bør kunne finnes dels på kirketorvet i hovedetasjen, dels i foajeen i underetasjen og kanskje noe (større ting) i et eget rom Leserom Det er kommet ønske om et lite rom, eller deler av et rom, der det kan stå forskjellig litteratur til utlån. 16

25 6. AREALBEHOV Utvalget har, ved god hjelp av kirkebyggkonsulent Ove Morten Berge, prøvd å anslå arealbehov og primært størrelsen på funksjonene i hovedetasjen. Det tas utgangspunkt i lovens krav om 500 sitteplasser, men med mulighet for å plassere 400 plasser fast i kirkerommet og ytterligere 100 i tilknytning til kirkerommet. Det kan være 100 plasser på kirketorvet, hvor det blir mulighet for å ta vekk deler av veggen inn til kirkerommet. 1. Kirkerommet med 400 sitteplasser og plass til gangareal og alle funksjoner i koret 2. Kirketorv med plass til å rigge til ytterligere 100 sitteplasser, samtidig som myldreplass o.a. er ivaretatt 3. Sakristi 15 m 2, Dåpsrom 20 m 2, toaletter og stellerom 10 m 2 4. Bønnekapell/Bårerom/Visning 25 m 2, nødvendig kjølerom 5 m 2 5. To stollagre 2 x 20 m 2, annet lager 15 m 2 6. Kjøkkenkrok/-nisje 450 m m 2 45 m 2 30 m 2 55 m 2 5 m 2 Kirkens hovedetasje 685 m 2 Dette er nettoareal, med en faktor på 1,2 anslåes bruttoareal / grunnflate for kirkebygget til 820 m 2. Byggets underetasje er i utgangspunktet gitt av grunnflaten, men kan både bygges større eller mindre. Hovedsaken er at den bygges slik at det er dagslys til nødvendige rom og at takhøyde i større rom er ca 3 m. Utvalget har anslått størrelsene slik: 1. Foaje og trappehus 140 m 2, garderobe 25 m 2, toaletter 30 m 2, rengjøringssentral 10 m ungdomsrom/musikk/øvelse/spill/lek 3 x 30 m 2, hvorav 2 må være lydisolert 3. 2 lyd-/mikserom 2 x 10 m 2 inntil øvelsesrom 4. 2 møterom m 2 med foldevegg 5. 3 kontor-/foreningsrom 3 x 15 m 2 6. Kjøkken med nødvendig utstyr 7. Tekniske rom, elektriske, luft/ventilasjon, varme 8. Verksted for kirketjener 9. Flere og tilstrekkelige lagre 205 m 2 90 m 2 20 m 2 80 m 2 45 m 2 30 m m 2 15 m m 2 Kirkens underetasje 685 m 2 Orgel, kantors kontor, miksepult/rom for lyd og lys er ikke tatt med og antydes lagt bak i / hevet over kirkerommet. 17

26 7. REGULERINGSPLAN Etter plan- og bygningslovens 12-1 og bystyrets bestemmelser, kreves det at det foreligger en reguleringsplan før det gis endelig tillatelse til større bygg- og anleggstiltak. I kommuneplanens arealdel i Porsgrunn gjentas det generelle kravet om reguleringsplan, men det åpnes for unntak fra reguleringsplikten slik at det kan gis tillatelser for mindre tiltak under 200 m 2 bruksareal. Bygging av ny kirke er et større byggetiltak, og området må dermed reguleres. Reguleringsplaner kan lages som områdereguleringsplaner eller detaljreguleringsplaner. De juridiske virkningene er så å si like for begge reguleringsplantypene, men områdeplaner skal utarbeides av kommunen og brukes helst der det er viktig å avklare arealbruk i et større område. Når det er behov for å regulere et mindre område, og der det konkrete byggetiltaket som reguleringsplanen legger til rette for, skal oppføres innenfor en fem års periode, er detaljreguleringsplanen riktig plantype. Formelt vil Porsgrunn kirkelige fellesråd være tiltakshaver (byggherre) for bygging av ny kirke, og de vil også være ansvarlig for at det blir utarbeidet en reguleringsplan som legger til rette for kirken. Reguleringsplanleggingen vil belyse en rekke forskjellige fagtema og interesseområder og avveier disse mot hverandre, ut fra overordnete samfunnsmessige hensyn. Planen fremstilles gjennom plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse og vedtas av bystyret. Alle reguleringsplanprosesser starter med et oppstartsmøte der kommunen gjennomgår lovkrav og hvilke tema som er viktig å belyse for det konkrete området som skal reguleres. I Grenland blir Sjekkliste for planlegging brukt som underlag for utredningsbehovet. I møtet med kommunen avklares reguleringsplangrensene, da det ofte er nødvendig å regulere et større område enn den helt konkrete byggetomta. Planprosessen er offentlig og innbyr til utstrakt medvirkning både med naboer og byens innbyggere generelt. Mange små og store forhold kan belyses og avklares i planprosessen: Kirkens plassering (byggegrenser, siktlinjer i bybildet, kirkestua og kapellets bruk o.a.) Kirkens utforming (farge- og materialbruk, byggehøyder med mer) Vei- og atkomstforhold (veibredder, støyforhold, avkjørsler, fortausbredder etc.) Parkeringsforhold (antall parkeringsplasser, hvor de kan og ikke kan etableres) Forholdet til en rekke andre lover og forskrifter Hvis det skal utlyses en arkitektkonkurranse om utforming av en ny kirke, må reguleringsplan foreligge ferdig. I tillegg til visjon for kirkebygget vil det være konkret romprogram for kirkens bruk, ønsker for bruk av utearealene på kirketomta o.a. som må være avklart. Konkurranseprogrammet for en arkitektkonkurranse vil belyse flere konkrete sider av oppgaven med å prosjektere en kirke. Både samfunnsmessige føringer og utbyggingstekniske krav skal gi føringer for prosjektering av kirken. Det bør snarlig avklares fremdrift mellom kommunen og fellesrådet, og arbeidet med en reguleringsplan må startes. Alle forhold vil bli avklart underveis, men på dette tidspunkt er det følgende forhold det er naturlig å spille inn: 18

27 1. Planens avgrensning og/eller omfang. Kommunen kan ønske å se på et større område, men under enhver omstendighet må området dekke gnr/bnr 200/1300. Området bør også omfatte strekningen Sommerveien Søsterhjemmet, da menigheten har muligheter å bruke Søsterhjemmets parkeringsplasser 9 i helgene og utenom ordinær arbeidstid. 2. Planen bør omfatte hele kirkens eiendom inkl. kirkegården (200/1200++) og også kanskje frem til Winthers gate 8, hvor det kan være mulighet for ytterligere parkeringsplasser. 3. Kirkens plassering. Byggets mulige tomt mot gammel kirkegård og eksisterende kirkestue, inkludert adkomst, kjøremønster og parkeringsplasser i umiddelbar nærhet. 4. Det må avklares nærhet til eksisterende gravminner og hvordan man forholder seg til disse. For disse fire punkter, se kartet på side 6. Øvrige forhold til andre offentlige instanser (f.eks. fylkeskommunens kulturminneforvaltning) vil også bli avklart i denne prosessen, og det er derfor viktig å komme snarlig i gang med planprosessen. 9 Gnr/bnr 200/1516+deler av 200/

28 8. AVSLUTNING Med dette legges planutvalgets rapport frem slik den er beskrevet i utvalgets mandat. Utvalget mener alle punkter i mandatet er besvart, og rapporten leveres innen budsjettets rammer på tid og kostnader. Utvalget stiller seg til disposisjon for det videre arbeidet, om fellesrådet ønsker slik bistand. 20

29 21

30 22

31 23

32 Trykk: Grenen digitaltrykkeri